Parolespesial - vi stiller som konduktører i 1. mai-toget
TITTEL
Parolespesial - vi stiller som konduktører i 1. mai-toget
KAPITTELINNDELING
00:00:00 Intro
00:02:15 Styrk demokratiet - knus fascismen!
00:07:53 Arbeidsliv for alle – transrettigheter er menneskerettigheter!
00:09:05 Forsvar arbeidsfolks rettigheter – stem rød-grønt!
00:12:45 Bevar søndagen som felles fridag!
00:12:55 Løft hele laget – sentrale tillegg i staten!
00:16:36 Stopp folkemordet mot palestinerne – boikott Israel – Oljefondet ut!
00:24:52 Nei til atomvåpen, stopp rustningsvanviddet!
00:29:08 Russland ut av Ukraina – stopp krigen!
00:37:25 Forsvar sykelønnsordningen!
00:40:21 Arbeidslivet trenger friske kvinner, kvinnehelse i fokus!
00:45:02 La ledige hender i byggebransjen bygge boliger!
00:48:40 Offer for to pensjonsran – få tilbake rettferdig pensjon!
00:54:40 Samle jernbanen – NSB på skinner igjen!
01:00:25 Norge ut av oljebobla – vern LoVeSe!
01:04:31 Sats på barn og unge – ikke legg ned Oslos skoler!
01:11:28 Vexillologisk hjørne, og syndikalister vs kapitalister
01:14:10 Syndikalistisk postvesenargument
01:18:55 Syndikalistisk styringssystem med utfordringer
01:21:03 Post-hoc syndikalismedefinisjon
01:23:25 AnCap Milei vs syndikalister: 1-0
SAMMENDRAG
Med Vegard Nøtnæs og Arne Eidshagen.
Sammendrag (Grok): ulike paroler fra 1. mai-toget og diskuterer dem fra et libertariansk perspektiv. De tar for seg temaer som demokrati, arbeidsrettigheter, transrettigheter, utenrikspolitikk og økonomiske spørsmål, inkludert Norges oljefond, atomvåpen og politiske forhold i Norge og internasjonalt. Samtalen inkluderer også en utforskning av anarkistiske ideologier som anarkokapitalisme og anarkosyndikalisme, samt refleksjoner over den politiske situasjonen i Argentina under president Javier Milei.
{{ chapters }}
STIKKORD
politikk, kommentar, fakta, første mai paroler, Liberalistene, parole, fascisme, demokrati, transrettigheter, arbeidsliv, rødgrønt, Oljefondet, Israel, Palestina, folkemord, boikott, atomvåpen, Ukraina, Russland, sykelønn, Venstre, boligbygging, pensjon, jernbane, NSB, olje, Lofoten Vesterålen og Senja, skole, anarkokapitalisme, anarkosyndikalisme, Javier Milei
TRANSKRIPSJON
Velkommen til Sidelinja, podcasten for arbeidere som ikke får gå i tog.
Mhm. De som eh går jo også for alldel.
Rundt bordet i dag. Ikke Trond Skulkes Sørensen, men Arne Eidshagen og og meg selv vegar Nøtnes.
Jepp. Du antydde kanskje at det ikke ble noe 1. VG?
Ja, det ble ikke det.
Det ble ikke det. Ehm vi har jo vi har jo tidligere søkt om å få gå i 1. maitog. Eh og vel sjelden man får et tydeligere avslag.
Å ikke sant.
Det var litt artig. Det var ikke det. Det var sånn med med parole som var sitat av internasjonalen. Den der biten med
Ja. Internasjonalen. Ja.
Ja. Da skatter vi tynges ned eller noe i den retning.
Imot oss statens lover bøyes. Av skatter blir vi tynget ned.
Ja, det
tredje vers eller noe sånn i internasjonalen som de aldri synger.
Nei.
Og ehm det var jo det var jo Peter Hagens prosjekt som leder av Liberalistene Oslo. Eh men ideen var jo da at det kanskje kanskje det hadde vært litt gledelig med en parole som ikke bare var skrotsosialisme.
Ja. Ja. Peter Ragen pleier også å gjennomføre sin 1. Bingo.
Ja.
Hvor målet er å identifisere alle parolene.
Ja.
Sitter på kafeesør ved siden av der de marsjerer forbi sosialistene og så har man bingokort.
Ja, ikke sant.
Og det er gøy. Øl og øl og bingo.
Det må sies det ble ikke bingo for meg denne gangen for for kona sa at det var en bra dag å gå tur på og så da da gjelder det å holde da gjelder det å ikke si sånn nei jeg skal ut å drikke øl. Men eh jeg har jo, jeg fikk vel ikke vært med i år. Men e eh jeg må vel rett og slett si at med landsmøte og podcasting og liberal aften Det er rett og slett for for mye sosialt på en uke. Så
så det bare jeg hadde ikke mer sosialt i meg.
Nei.
Eh men eh 1. maitoget er jo fullt av paroler.
Ja.
Vi kan jo gjøre en slags liten bingo her også. Se på se på de parolene som som var
så liten kavalkade av det som det som fikk lov til å marsjere.
Jeg har vi kan se vi kan kommentere noe noen av dem og jeg har en har se på listen her liksom sånn så jeg skyter først jeg og sier hør
på
første parole lyder styrk demokratiet. Knus fascismen. Det er jo det er jo i og for seg greit og ukontroversielt.
Ja, som sådan er det åpenbart ukontroversielt. Altså jeg tenker jo sånn at du vil jo ha et altså som som liberalist vil jeg tenkt sånn styrk demokrati som som betyr jeg vil ha dette å bety at det styrker kvaliteten på demokratiet.
Mhm.
Altså man kunne jo selvfølgelig problematisert og sagt at at et dårlig demokrati ville jo åpne mer for det man kaller flertalls diktatur, ikke sant, at å si at flertallet tok fra mindretale rettigheter. Og i så fall så så er ikke det en bra ting, men så så lenge vi sit tolker det som et et bedre demokrati så så er det jo for så vidt fint.
Ja. Og jeg hadde jo tenkt at parolen ville vært styrket av å droppe knusfascismen fordi den den er litt selektiv.
Ja. Ja.
Det er en del andre ting som også kunne knuses sammen med fascismen. For eksempel alle autoritære styresett.
Ja. Jeg tror jeg tror kanskje at det er en slags sånn eh vet ikke det det det er vel ikke akkurat det man mener med en stråmann, men men og som altså Men med at den er på en måte ikke helt hører hjemme her da. Altså med andre ord altså det er ikke så mange jeg kjenner ikke noe fascister liksom. Vet ikke hvordan det er med deg.
Nei altså jeg mener ikke dette som en fornærmelse faktisk. Men nå nå jeg har jo hatt litt å gjøre med Lysglimt.
Å lyskglimt. Ja
og han er jo hvert fall hva er det han sier? Eh fascisme med et smil.
Ja nettopp. Ja, ikke sant.
Og så sånn sett så finnes de vel
Men men det sier vel egentlig Eh, Vermin Supreme også. Friendly fascist.
Friendly neighborhood fascist. Ja. Ja. Mhm. Så og jeg tror vel kanskje begge to mener det med eller uten glimt i øyet, så i hvert fall ikke helt 100% seriøst.
Nei. Nei. Altså det det vet du hva, den der den der det er satire, ikke sant, i hvert fall. Altså nå skal jeg ikke snakke, altså den Vermin supreme saken, der er definitivt satire.
Vermin er det.
Ja. Og men så kan du si at hvis du skal rette et kritisk blikk da, for hvis du skal ta det veldig seriøst, så er det jo kanskje litt sånn at eh hvis det er et hvis det er et sted hvor korporativismen står sterkt, så er det nettopp på Jungstorvet da. Så så kanskje dette er å skyte seg litt til leggen.
Ja. Er dette rimelig å si det? Det de har liksom en fast styreplass i Arbeiderpartiets sentralstyre.
Ja. Jeg kan si er det så mye å mase om
så kjempemye å mas om er ikke men de har jo sånn treparts samarbeid og så du du den her integrasjonen av staten og parten i arbeidsliv alt sånn det er sånn jeg tror ikke Vin hadde synes at det var så klikkling liksom.
Nei, ikke ikke vår venn Adolf heller.
Han han gjorde jo faktisk dette. Ja. Ja.
Ehm og bygde opp det som til dags dato er verdens største fagforening i forhold til befolkning.
Ja. Jeg gjettet på at det var obligatorisk der, for å si det sånn.
Nei, det var det faktisk ikke.
Eller eller var det bare
Men det var nok det var nok det var nok klokt å være medlem der. U
det er sånn det er samme som skumle regimet, vet du. Det en del ting er klokt.
Men eh det er liksom ja, det rynkes litt på nesa over det der sånn, ikke sant, fordi at Ja, det var fagforening, men det var ikke ordentlig fagforening, for det er ikke fri fagforening og da la det om du er kommunist eller fascist, så er det alle de frie fagforeninger, ikke sant. Så det er ikke sånn det funker.
Men den den fagforeningen eh denne nasjonalsosialistiske fagforeningen i Tyskland hadde jo faktisk reell makt.
Sånn de stoppet produksjon, de omfordelte, de det var liksom de hadde betydelig makt i samfunnet og ble en separat maktfaktor fra nazpartiet faktisk.
Mm. Men så tror vi også skal forstå liksom poenget med begrepet Hitling, ikke sant, at at selv om Selv om det var en vesentlig del ved disse systemene så så er det jo ikke det som henger igjen i historien, ikke sant? Altså det blir litt så må du sier at Ja. Ja. i Tyskland, Nas Tyskland så var de skikkelig gode på bå både organisk landbruk og bygge motorveier ikke sant. Men men å koble de tingene til nazism i dag ville bare vært sånn spøtt, ikke sant.
Første første miljøvernlover.
Ja.
Dyrebeskyttelseslover.
Alt Hitler. Ja. Ja. Men
og ikke minst så ble 1. i offentlig fridag i Norge innført av selveste Kisling
jo Ja.
Så så det er det ja stolt
hva skal vi si så så vi skal som i som konklusjon da så vil jeg kanskje si det at
Ja ja ja eh det var ikke det var ikke noe det var ikke noe stort problem med dette dette slagordet men men men men men men men det var litt skift også da.
La oss la oss skal vi skal vi ha det som format på dette at vi leser parolene problematiserer eventuelt innhold i dem og så og så formulerer vi den slik den eh kunne vært nøytral og fin. Vi liker jo nøytralitet i alt.
Det gjør vi absolutt.
Så her ville jeg foreslått styrk demokratiet punktum.
Ja, det ville vært helt fint. Og så kunne vi si at så kunne de kunne godt hatt en egen parole med med sånn sånn eh bort med det autoritære, ikke sant. Men men plutselig så vil vi jo ha dem til å bli liberalister som så det er kanskje for mye å be om.
Ja. Ja. Ja. Ok. Neste parole. Arbeidsliv for alle. Transrettigheter er menneskerettigheter.
Ja. Men det Det lyder jo for seg ikke så godt det.
Nei, der er jeg enig i begge begge deler egentlig.
Ja.
Ehm, igjen kanskje bitt litt bitt litt selektivt, men jeg kan også forstå hvorfor.
Mhm. Ja. Ja, selvfølgelig. Selvfølgelig. Altså altså det er klart, altså du kan jo hvis du skal problematisere så kan du si at ja, hva mener du at arbeidslivet er for alle? Altså det er jo på en måte så er det opplagt ikke det.
Nei,
men eh at liksom sånn eh det er vel det er veldig bra for at at den som vi deltar arbeidslev får delta selvfølgelig.
Mhm. Og og på den på den andre biten så er det klart at at eh ja også transer har rettigheter sammen med alle andre de.
Mhm.
Og det har jo ikke noe å si på. Så du kan si at det men jeg er jo litt mer redd for at de kanskje sier at altså at dette innebærer en type spesialbehandling da som som ville være annerledes.
Merkelig med det. For det er ikke det de skriver her. Sånn de skriver menneskerettigheter og transrettigheter er det samme. Det er
så det må jo bety at det ikke er særrettigheter for transer.
Nei topp. Det er jo det er jo helt for. Ja men det var det var bra da. Nå kan vi det ikke vi stilte oss bak den perioden her.
Ja. Jeg ville jo foreslått å splitte sakene.
Ja, det er klart. Det er klart.
Men men jeg skjønner jo hvorfor de kobler det.
Ja. Ja, det er for så vidt riktig. Nei, la oss gå videre.
Gjør det.
Å forsvar arbeidsfolks rettigheter. Stem rødgrønt.
Her er det her er det ting å diskutere.
Ja.
Så den ene siden av det er er det lurt med rødgrønt hvis du er arbeidsfolk. Eh, jeg ville sagt veldig klart nei på det. Eh, nå har du hatt rødgrønt i tre og et halvt år. Mm.
De har eh brukt for mye penger på offentlige hender. De har lagd ustabile rammevilkår for næringslivet, så de har senket skatteinngang og og og næringsgrunnlag i fremtiden. Og ehm hva skal jeg si, eh den generelle tendensen til å gjøre arbeidslivet mindre fleksibelt, skape færre muligheter for for arbeidsfolk fordi det er arbeidsfolk som jobber i vikarbyrået. Det er arbeidsfolk som ønsker andre rammer enn de
mm
arbeidsmiljøloven setter.
Ja. Ikke minst så vil det jo eksempelvis eh begrensninger på muligheten for midlertidig ansettelse begrenset adgangen til arbeidsmarkedet for for en del mennesker.
Jeg hadde da jeg var eller skulle vært student
Mm.
så skulle jeg ut og ha meg en strøjobb i Bergen og så og det var jeg vet ikke et år eller to etter at de innførte dette forbudet mot midlertidig ansettelse. Så det var jo f*** meg klein umulig å få seg en strøjobb, ikke sant. Du kunne ikke banke på døra noe sted og si jeg kunne tenke meg å å jobbe her og jeg har ikke noe jeg har ikke noe ønske om at dere skal forplikte dere til meg eller noe sånn. Så jeg kan prøve meg en uke og hvis det ikke funker så sparker dere meg ut igjen, ikke sant? Sånn så det hadde vært helt supert for for en for en student som bare skulle ut og prøve seg litt.
Ja, klart det.
Nei, helt umulig. Og da var jo konsekvensen av det at den eneste måten du fikk deg strøjobb på da jeg studerte var å gått til Adecco eller manpower.
Ja.
Og si og da da fikk du en sånn der fiktiv sånn 0% ansettelseskontrakt.
Mhm.
Fordi du har måtte være fastansatt.
Ja.
Og så var du fast ansatt med 0% stilling i dette vikarbyrået. Og så tok du oppdrag på den basis. Og så kan du si, "Ja, ja, er det så j**** farlig da?" Ja, det er j**** farlig fordi da går liksom 40 50% av av omsetningen din går til vikarbyro og ikke til deg.
Ja.
Så det det er jo en sånn snakk om å ødelegge for arbeidsfolk da.
Mhm. Ikke sant?
Herregud.
Og og dette var fagforeningene som hadde sørget for
Ja. Ja. Det er ikke sant. Og så altså det er jo ikke så mange år siden. Etter hvert så begynner det kanskje bli en tilbake da. Men i gameldager så kunne du liksom møte opp på dagsen så kunne du jobbe som få deg en jobb som dagarbeider, ikke sant. Så veldig veldig fleksibel ordning.
Men men det jeg tenkte på og nå nå er jeg litt redd for at minn svikte meg da, men men jeg fulgte jo dagsvens de av mfeiringen og jeg lurer på kanskje var kulturministeren som som uttalte seg, men men der kan jeg huske feil. Men men de snakket jo om dette med arbeidsvalgsrettigheter og så og så så de tingene de kommer opp med at liksom det er noen som har stilt spørsmålstegn størrelsen på fagforeningsfradraget på på skattemeldingen, ikke sant, som er sånn oi altså hvis du ikke hvis hvis du ikke har større anslag mot arbeidsvalgsrettigheter enn det så synes jeg liksom at da da kan du kanskje da kan du kanskje la det ligge. Men ok,
men dette må vel være eh være den første parolen som det ville ikke Det er ikke noen måte vi kan skrive om denne på og bevare meningsinnholdet som vi kunne stilt oss bak, tror jeg.
Nei, altså vi er jo for rettigheter selvfølgelig. Det det vi er sånn liberalister big on rights, ikke sant. Men men stemmer rødgrønt det vi kanskje
Ja. Og og kanskje ikke de samme rettighetene som disse faktisk implisitt mener med det fordi at her mener de vel arbeidsmiljølov og pålagt feriesparing og
og vi ville ville vel kanskje opp opp oppleve hele hele stortingspartiet som rødgranti for seg.
Ja. Eh ja. Så slik vi leser den teksten så sier de stem på et av stortingspartiene.
Ja.
Ja. Ja. Bevar søndagen som felles fridag.
Nei, det er ikke noe for.
Nei, bare tull.
Ja. Jeg vet ikke om vi skal si det mer.
Nei, det så fall skal staten holder på med sånt for
Oi. Oi. Løft hele lagets sentrale tillegg i staten. Ja. Oi. Det var morsomt. Ja. Så altså jeg har alltid sympatisert med folk som sier at altså jeg vil ha mer. En helt helt naturlig ting å si for seg. Men men jeg lurer på om ikke ikke staten egentlig kanskje hadde hatt litt bedre og litt slanking for min del da, men ja, hvem vet.
Ja. Og og jeg mener sentrale tillegg i staten, altså det som ligger i det handler jo om forskjellen på sentrale og lokale tillegg.
Ja.
Altså eh faste lik størrelse på tilleggene til alle eller om man tilpasser til den enkelte arbeidsplass.
Mhm.
Og til og med drar det av gårde til individuell fordeling. Altså at du hvis du ser det fra LO ståsted for trynnefaktor eller du ser det fra eh et markedsståed for en sånn eh eh meritokratisk eh element i lønnsveen.
Mhm. Mm.
Eh og LO har alltid vært store på eh sentrale tillegg og minst lønnstillegg. Altså eh du bruker de store pengene på å spre tynt utover alle. Og da ta en gruppe som sykepleiere eh så får du da en mindre differensiering mellom flinke og ikke flinke.
Mhm.
Så du du ødelegger markedssignaler, du gir dårligere belønning til de som som er spesielt gode og så videre.
Mhm.
Så ehm ingen måte jeg kan si meg enig med LO her. Sånn kanskje ikke spesielt overraskende heller.
Nei. Vi vi kan kanskje dele litt lenger med det. Og vi har jo tidligere snakket om om Bekolt og hans bok og og han eh liker å vise en figur som viser eh produktivitetsvekst da i ulike næringer, ikke sant. Typisk sånn norsk konkurranseutsatt privat eller ikke altså skjerm norsk privat og offentlig. Og offentlig sektor har jo typisk hatt en en negativ produktivitetsutvikling, ikke sant? Og det produktivitet er er veldig viktig da, fordi det er egentlig det som driver
det er det vi lever av.
Ja. Er det sk det er det som gjør livene våre bedre over tid.
Så så det er klart at at det de sier er at vi har en mekanisme som nettopp ikke legger til rette for produktivitet, ikke sant. Fordi at altså i et i et privat marked så så ville det vært sånn at at en bedrift som som var mer produktiv og som skapte større verdier, den ville kunne betale folk bedre og kunne i form av lønn, ikke sant, og og og dermed tiltrekke seg de beste arbeidsfolkene. Mens dette er et argument for det motsatte, ikke sant, at alle alle skal med da, ikke sant, og så uansett hvor produktiv eller lite produktiv du er, så skal du ha eh samme tillegg.
Ja. Nei, det dårlig løsning eh i min bok. Eh jo mer individuelle lønnsavtaler og eh lønnstillegg man kan dele ut, jo bedre tilpasning får du til en det som ellers ville vært en markedssituasjon.
Mhm.
Eh eller burde vært. Og i et strengt regulert arbeids liv, så bør man i hvert fall omfavne de mulighetene det er for å differensiere
Mhm.
og belønne belønne innsats og initiativ og og produktivitet.
Men jeg tror det verste da så hvis du hvis du tar fagforeningsperspektivet på akkurat dette her så så så legger du egentlig forholdet til rette for at mindre produksjon skal skje i det offentlige altså også fordi at altså hvis fordi du legger opp til at staten blir inneffektiv og dermed så så innebærer det at offentlig produksjon blir overtatt av altså vi si innkjøpte private tjenester Mhm.
Og det er ikke sikkert at det er det disse folkene har sett for seg. Eh, vil si det er vel egentlig ganske sikkert at det ikke er det de har sett for seg i det hele tatt.
Hva er det de sier? At hvis leftiin hadde forstått økonomi så hadde det ikke vært leftier.
Jeg med det.
Ok. Eh, stopp folkemordet mot palestinerne. Boikott Israel. Oljefondet ut.
Oi, det var tre forskjellige ting det. Eh, altså altså offentlig voldsbruk er selvfølgelig ikke noe hyggelig.
Nei, det er det ikke. Folkemord er jo det det tar jeg i the negative Callum.
Ja. Ja. Eh, men også sånn Selvfølgelig så ønsker jo alle fred på fred på NASA og alt her, så så liksom sånn sånn jeg har ikke noe sånn sett på den måten har ikke noe problem med utsagnet. Det er eh noen ville nok ha sagt at skal man bruke et ord som folkemord så skulle man ha vanskelig juridisk dekning for det.
Det ville jeg tenkt.
Eh og det er jo verre, men også sånn sånn altså sånn i ånden da så så føler jeg at dette er ikke så dette er ikke så galt altså som e bombefolk er ikke noe hyggelig. Eh det er med på Det er ikke det. Ehm, boikott Israel og oljefondet ut.
Ja, det er ehm Ja, det det der der har jeg større problemer sånn hva skal jeg si, prinsipielt da. Eh, for det første så er ikke noe, altså er ikke nødvendigvis prinsipiell motstander av boikott, men men jeg tror jo,
la oss la oss gjøre en fortolkning da. Hva er det de mener her sånn? Mener de privat eller offentlig boikott?
Ja, det er sant det. En stor forskjell.
Og eh jeg oppfatter jo at veldig mye av Palestina røsla eh ja, de mener nok begge deler, men jeg tror det de forstår at de kan oppnå er en sånn privat holdning til sånn ikke kjøp Jaffa appelsine liksom. Mm.
Og og slik har det jo vært i så lenge jeg kan huske i hvert fall at det har vært et eller annet problem med å kjøpe israelske sånn Jaffa appelsinfy.
Eh men
så du du kommer ikke til å kjøpe noe USI submchine gun nå liksom.
Nei mulig det har med andre ting å gjøre enn nødvendigvis Palestinakomiteens boikottpreferanser. Men men eh jeg må jo si en ting er folkemord ikke sant. Det er en folk folkelig definisjon og en juridisk definisjon.
Det stemmer jo det.
Eh, og det er vel rimelig å si at aksjonene, de israelske aksjonene på Gaza oppfyller den folkelige definisjonen, men ikke den juridiske. Og det er noe greit nok.
Det er faktisk oppe. Altså det er vel også så vidt jeg vet så er vel eh Israel sakset i folkeretsdomstolen. Og det er eh ikke avgjort om dette skal kalles et folkemord, men men eh å si personer med kjennskap til dette
tviler på at at man vil komme til En slik konklusjon.
Ja. La la oss peke på Sicilie Hellestveit da
som er folkerettsekspert
sånn det er det hun har drevet med i 25 år. Grei
og og hun sier at dette er oppfyller ikke den juridiske definisjonen av folkemord, men det er forståelig at man føler at det er det.
Ja.
Ikke sant. Og og det er jo en grei grei holdning. Og så kan vi kanskje også hinte om at det ser ut som at vi får Cecilie Hellestveit på Liberal aften en gang til høsten.
Ja. Det det er veldig hyggelig.
Det er det stas.
Men hvem andre er det vi får? Eh f får får vi vi får får ikke også hun Mumber
Ja, ikke sant.
Eh, professoren som har gjort eh satt beredskaps sivilberedskapsloven på agendaen.
Men før det, siden vi er inne på akkurat dette temaet, så så får vi sjølig og så mann med oljeboka.
Yes. Det blir hyggelig. Og det blir nå i mai.
Så siste tirsdag i mai så blir det foredrag med Øystein Sjølli på Liberale aften i Oslo på cafe Amsterdam.
Det skal vi nok snakke mer om
og kanskje vi til og med får lurt sjølig med på podcast.
Ja, vi kryser fingrene for det.
Ja. Ok. Men eh folkemord. Greit nok, la oss tolke det greit at det det er den folkelige definisjonen av det da. Var det i for seg litt sånn folkemorderisj det som skjedde 7. oktober også i min bok.
Ja, selvfølgelig altså eller ok det det det det var jo så veldig begrenset i omfanget, men men altså det var men det var jo en uhylighet så veldig åpenbart
men Ja. Ikke sant? Fordi den juridiske definisjonen av folkemord
Ja
så kan du være skyldig i folkemord uten å drept et eneste menneske.
Ja.
Ikke sant? Fordi det det handler om å utslette kultur. Det handler om å eh ødelegge, ikke sant?
Så Det det altså det er litt mer tilbedelig til å være enig med deg. Jeg tror det Hamas angrep det det handlet om om det handlet jo om et det var et angrep og ja jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Eh jeg i hvert fall staten Israel. Var var det et angrep på det israelske folk? Var det et angrep på jøder eller sånn? Det er liksomn det det er noe der som gjør at dette lukter ganske vondt da.
Ja. Og når de løper og synger From the River to the Sea
eh med med internasjonale allierte også så er det ganske åpenbart at Sånn man har man man har et mål her som ikke er begrenset i bare militære mål,
men ok.
Jo jo jo, men altså men altså den den biten er på en måte ikke synes ikke jeg er så skummel og så eller altså eller så tvilsom altså for jeg tenker jo hvis jeg skulle på en måte oppsummere hele den der Israel Palestina konflikten så er sånn som vi har sagt sånn så at ja disse flyktingene de har lyst til å reise hjem og få tilbake husene sine. Og så kan du si at det er problem da fordi at fordi at israelerne vil gjerne ha en jødisk stat og hvis alle flyktingene kom hjem så ville de være i mid i mindretall. Så da kunne d ikke hatt noe juradisk stat. Så da da er det på en måte støkket da, ikke sant.
Ja. Og det de er problemet med noe enstats løsning. Ja. Så det er ikke noe løsning der.
Nei.
Og så er problemet med en tostatsløsning at det er tilstrekkelig med krefter på begge sider som motarbeider det nok til at det aldri eller i hvert fall ikke kommer til å skje på veldig lenge. Nei.
Ehm. Men boikott Israel. Er vi enige i det?
Eh nei, jeg er ikke jeg er ikke så glad i den typen eh virkemidler. I hvert fall ikke her.
Samme her. Eh jeg har et boikott land. Jeg er for for tiden. Og det er Russland.
Ja, det er enig.
Og grunnen til det er, jeg tror generelt at boikott ikke er særlig effektivt så fremt man ikke tillegger det strategisk verdi over veldig lang tid.
Mhm.
Så hvis det som skjer nå og la oss si at det ikke kommer noen sånn løsning i Russland og Ukraina eh og at det bare blir en sånn frossen konflikt og at dette varer en generasjon.
Ja.
Sånn boikott over en det å være utelukket fra eh fra det internasjonale handelsselskap.
Mhm. i en generasjon gjør deg veldig veldig mye fattere
enn du ellers hadde vært.
Å ja. Ja.
Og reduserer evnen din til å gjøre de tingene som brakte deg inn i situasjonen at du ble boikott i utgangspunktet.
Altså alle all økonomi handler om ting som skjer på marginen, ikke sant? Og hvis du hvis du sveker noe på magien så så er det ikke sikkert at liksom du merker det med en gang, men altså sånn går i litt tid så merker du det absolutt.
Ja. Og det der Israel greiene oppfatter jeg bare som en sånn emosjonell boikott at de skal ikke få være med på MGP og de skal ikke få spille fotball i Europa og det og så er problemet med boikott er at det rammer alltid befolkningen og ikke styresmaktene.
Ja, selvfølgelig.
Ikke sant. Og så så det er en sånn kollektivistisk måte å gjøre ting på. I Russland så mener jeg det er forsvarbart fordi eh staten er så autoritær og integrert i økonomien at det er vanskelig å skille mellom Jeg synes det er mye lettere å ta side i Russland og Ukraina konflikten, ikke sant. Altså eh det er mye lettere for meg på en måte skjønne at at det altså i Israel på si den konflikten at det er to sider og at det er på en måte du får det er bare veldig vanskelig fikse.
Ja. Eh, og ja, ikke sant? Det det det er det er rart å ta veldig bastant stilling i en konflikt som er så kompleks.
Det tror det.
Ehm, oljefondet ut.
Ja, det er veldig mot.
Ja. Eh, og eh jeg ser jo vi kommer til en annen parole som også kanskje kobler til oljefondet. Eh, men men problemet med å bruke oljefondet som politisk verktøy.
Ja.
Vi snakker mye om nøytralitet.
Mm.
Eh, og intet mer relevant punkt enn enn oljefondet. Ta no for f*** i ikke å blande sammen nasjonale økonomiske interesser og og et eller annet krav om en fornuftig avkastning med sånn politisk aktivisme.
Nei,
det det det er altså så dumt for da er det det er ikke noe bånd i den bøtta. Da skal du plutselig
Nei, det også du åpner Pandoras eske, ikke sant? Og så da det hadde vært lett å si liksom sånn, ja ok, denne gangen kan vi kanskje gjøre et unntak da. Men liksom har du først har du først åpnet den der boksen så så er det som det da er h****** løst, ikke sant. Da kommer alle til å mene noe om alt.
Jeg nevnte at det kommer en parole. Nå tar jeg det ikke Helt i rekkefølge her. Sånn jeg vil bare hoppe til den fordi det er så relevant til det vi snakker om. Eh, nei til atomvåpen. Stopp rustningsvannvidde.
Det er selvfølgelig hyggelig et hyggelig standpunkt.
Ja. Ehm, jeg ville sagt et naivt standpunkt.
Ja, selvfølgelig. Mhm.
Men ehm jeg husker jo tilbake en av de mest kjente avistegningene i verden siden vi snakket om karikaturer her forrige episode. Ehm, var det Reagan og Garbov eller det var et eller annen russisk sovjetisk leder og en amerikansk leder som sitter i et badekar med bensin og krangler om hvem som mest fyrstykker.
Mhm.
Og det er jo liksom det er omtrent så talende som du får gjort en karikaturtegning.
Ja. Ja.
Ikke sant. Og det og det er poenget. Men i en verden der eh vi er helt avhengig av atomvåpen. Sånn det er ikke du kan ikke velge det bort.
Nei.
Du må ha en atomvåpen paraply.
Mhm.
For oss så er den amerikansk, men den er også britisk og fransk.
Ja. Ja. Men altså altså angrepet på Ukraina er jo nettopp beviset på at liksom som sånn du du kan ikke stole på despoter, ikke sant. Altså de de kan finne på å siveksett aggreisjon mot naboen sin sånn ja når de føler for det.
Kan jeg få lov å poengtere at ikke bare despoter, du kan heller ikke stole på atommakter i sin helt generelle forstand fordi eh eh den garantien Ukraina har for sin territorielle integritet kommer fra Budapest i 1994.
Ja.
Da Ukraina ble overbevist av USA om å gi fra seg hele atomvåpennasjonalet sitt, verdens tredje største etter Russland og USA. Mm.
til Russland.
Ja.
I bytte mot en garanti fra USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland.
Jeg så mye som jeg hater å si det, så må du k så må jeg bare si at det var en tabbe.
Jo, men det er liksom sånn er det noen som ikke skjønner at du må ha tilgang på dine egne atomvåpen?
Vet du hva dette altså verden er sprøere nå enn enn for for 20 år siden altså?
Ja. Eller før 40.
Ja. Altså jeg tenker jeg tenker altså verden var skikkelig sprø sånn før murensval og så men på på en ordnet måte kanskje allikevel da.
Ja, det det var en eller annen forutsigbarhet i det.
Og så så så skjedde det er jo derfor de har dette begrepet sånn 89 generasjonen, ikke sant, som jeg føler at vi er en del av.
Mhm.
Eh som somsom eh hadde voksen vårt tidlig voksenliv i en en verden som var liksom som var preget optimisme at her skulle liksom ting, her skulle ting gå greit liksom.
Optimisme og fremgang og rasjonalitet og fremskritt og toppen av det var liksom hva hva var Fukuyama den der The End of History Ikke sant? Og så så viser det at nei, det er jo ånd tullinger i verden.
Ja. Og og det er liksom bare gi dem litt rom, så dukker de popper de opp som padnehatter som Det er ikke sånn at du kan få litt fri sånn var du hadde den vaakumle sammenligningen da.
Det er sånn dukker dukker opp noen tullinger og så enten er det ISIS eller så er det Putin eller så er det han duden i Syria eller whatever ikke sant. Ikke ikke for at han var så stor trusler folk utenfor.
Neid og det skal vel også sies at Asad ikke bare dukket opp sitte der en stund og blitt akseptert. Det
er sant det. Så det og ikke minst akseptert av Russland.
Ja.
Eh, og det jeg mener sånn eh, hans sterkeste støttspiller har jo vært Russland.
Absolutt.
Og det er, det er liksom ja,
det det er noe man kunne gjort da, hvis man skal hvis man ser det retrospektivt og og ogog spiller av historien på nytt. Ja.
Sånn skal man på noe nivå akseptere regimer som Assads eller for den del Putins?
Mm.
Og mitt svar på det er helt konsekvent nei. Sånn hvis du kunne spilt av historien igjen, så skulle du skulle du frosset disse folka ut.
Ja.
Og sagt at veien inn er sånn type demokratiske reformer, spillregler, institusjoner.
Ja.
F Men et FN som har eh Libya under Gaddafi som eh for med formannskap i menneskerettighetsutvalget, det er liksom det er så dumt og perodisk at du vet ikke helt hva du skal gjøre av det.
Nei, men FN, ikke sant, det skjer mye rart i FN-systemet, ikke sant, for du har du har en del sånne litt rarere stater som liksom plutselig skal ha gjennom et eller annet et eller annet tø, så av og til så får de det også.
Mhm. Ja, de gjør det nå vi Når vi først er på paroler som er internasjonale eller utenrikspolitiske, så er den neste Russland ute av Ukraina. Stopp krigen.
Ja, den altså begge de to tingene er jo positive ting. Altså Rus til Ukraina da, tomme opp for det, ikke sant, og stoppe krigen. Absolutt, ikke sant. Men spørsmålet er om ikke det er en viss konflikt da mellom de to tingene hvis man skal kalle en spadens spade, altså hvis man skal se liksom realiteten i øynene, kanskje uttrykk.
Og det er eh du får jo ikke ordentlig fred før du har lempet Russland ut. Eh så sånn som Kan du si at det er lettere å være enig med Russland ut av Ukraina enn enn fredsbudskap i denne sammenhengen?
Mhm. Ja. Problemet er at du må ha en rettferdig fred for at den skal vare. Eh og og du må også ha en troverdig avtalepartner for å inngå noen form for avtale.
Det er tøft er det.
Og og hvis du setter ned frossne frontlinjer og sier Putin, du holder deg bak der og Selenski bak der, så er det en side av den avtalen du kan stole på og en side du ikke kan stole på. Og så snart Russland er i posisjon
Ja
til å marsjere videre. så gjør de det.
Mhm.
Så det er det er liksom det er en eller annen sånn naivitet i tanken om en fredsavtale som ja, jeg synes er kjemperar. Og det
for for å være helt ærlig, jeg mistenkte den perioden for å være litt sånn sne potunistisk altså altså sånn at man liksom eh ja vil vi altså man fremmet fred da som som egentlig sementerer statisk og så
ja jeg jeg ville sterkt foretrukket at per Olen sa bare Russland ut av Ukraina punktum. Ja. ikke sant?
Mhm. Det
Men eh ja, det kan jo se ut som dette er en komité som har forhandlet litt om hva teksten skal være.
Ja. Ja. Ikke sant? Altså jeg tror jeg tror også definitivt det at det har vært vært veldig klare altså Ja. ikke sant. Her her skal alle alle være med på en måte i i i den forstanden at at ja alle relevante syn for LO i den sammenhengen skal liksom de skal de skal være hørt.
Mhm. Ja.
Ja. Ok. Men la oss eh M
Men men Ja, men vi hadde et lite poeng som vi som vi måtte ta med.
Ja. Nei til at atomvåpen stopp rustningsvannvidde.
Ja.
Vi var inne på oljefondet i Israel.
Mm.
Og oljefondet la jo være å investere i ganske mye.
Mhm.
Fordi atomvåpen, fordi klassevåpen, fordi ditt eller datt,
ja,
eh enten det er tobak eller alkohol eller porno eller hva det nå er for noe. Vi er veldig moralistiske i vår tilnærming til dette. Og det er jo interessant å være moralistisk overfor for eksempel atomvåpen.
Mhm.
Når vi som nasjon er fullstendig avhengig av
Ja, det stemmer.
At vi har en atomvåpen bare Fordi altså det er liksom det er nesten høyden av dobbeltmoral.
Ja. Ja.
At vi skal vaske våre hender med oljefondet fordi vi er så rene og ranke.
Mhm.
Og sånn enhver analyse tilsier at hvis vi mistet USAs støtte så måtte vi umiddelbart koble oss på Storbritannia og Frankrike.
Ja.
For å ha kjernevåpen over taket.
Ja.
Og det her må jeg vel si at jeg er ganske eksplisitt på at jeg mener Olfondet bør investere i atomvåpen.
Ja.
Altså selskaper som produserer bidrar til.
Også ikke ikke fordi at i for seg også Og nå må ikke ikke selge dette som en type aktiv næringspolitikk, men
ak men men men i i en indekstilnærming
og nekte seg selv å å være del av alle komponenter av indeksen.
Ja. Altså så som min tilnærming er jo egentlig det at vi bør bør slutte med med de etiske retningslinjene for oljefondet. Og det har rett og slett å gjøre med at
eller det er to ting. For for det første så er det ikke så lett da som du nettopp har påpekt, ikke sant at på et tidspunkt virker det kanskje fornuftig å si at atomvåpen er er umorialsk. Men så så forandre verden seg litt og så så ser det annerledes ut. Og det andre er jo at det er jo ikke en effektiv måte å regulere eh etisk og uetisk aktivitet på.
Nei. sett i et visst perspektiv så er det du gjør med en sånn regel er å si at eh de som er mot atomvåpen skal systematisk tjene mindre penger enn de som er for.
Ja.
Som det er det du sier.
For så vidt. For så vidt, ikke sant? Det er det er sant det. Det er sant det. Det er Jeg tror jo det at altså disse disse effektene de renner litt ut da i havet på en måte og blir borte. Men men men for så vidt jeg er helt enig i det Ja, og jeg ikke sant jeg anerkjenner at det er et veldig prinsipielt poeng, men men men det er noe med at det kan være lurt å vurdere den type innstillinger prinsipielt fordi det igjen så er det en sånn slippery slope. Ja.
Hvis du tillater dette så tillater du ikke sant så plutselig så er det at du har kan investere i 40% av investeringsuniverset fordi du er et norsk investeringsfond og er nødt til å gjøre det dårligere enn
Mhm.
the competition. Og eh Jeg må si at det er ikke det er ikke spesielt umoralsk å å forholde seg til verden realistisk, ikke sant. Sånn det er ikke det det er faktisk umoralsk å ikke forholde seg til verden realistisk.
Ja.
Fordi eh å fly rundt og være paifist i en verden der folk skyter på deg er sånn
det er tåpelig.
Ja.
Det å si at jeg betakker meg for effektive våpen fordi de er så grusomme, men du vet at den dagen det smeller så er du nødt til å bruke dem. Ukraina som eksempel eh ble da fra visse leiere kritisert for å bruke klassevåpen.
Mhm.
Og det er liksom og det er kritisert for å bruke klassevåpen ut og landminner for den del ut fra en id om at dette er forbudt våpen. Ja.
Men jeg mener de får de tryne det er sånn på den ene siden så er det selvsagt at de må kunne bruke samme virkemidler eh motsatt vei for ikke å gi seg selv denne ulempen, denne akillesæren som Olfondet får fordi SV vil ha etiske retningslinjer.
Mhm.
På den andre siden så er problemet med klassevåpen. Eksplisitt.
Ja.
Er ja, det er et veldig effektivt våpen, men men årsaken til at det er forbudt internasjonalt, og det samme gjelder landmner, er at det du ender opp med blindgjengere etter krigen.
Mhm.
Og for en imperialistisk makt, eh, Russland eller USA eller et eller annet som er i et fremmed land og legger en landminer eller klassevåpen, så er insentivet til å rydde opp etterpå er ganske lite. Og dermed så har du en fattig sivilbefolkning som sitter igjen med et problem med landmere eller blindgjengere fra klasevåpen angrep. Ukraina bruker klasevåpen på sitt eget territorium. Så jeg mener alle argumenter mot klasvåpen, sett ut fra en sånn kollektivistisk tanke om at en nasjon er en nasjon, er sånn helt irrelevante i kontekst av Ukraina.
Ja.
Fordi de de bruker klasvåpen til å forsvare seg mot en angreper som står på deres eget territorium.
Mhm.
Så det er liksom og det samme gjelder landminnene nå har de i og for seg lagt lite grann igjen i kork også, men det sjelden mer fortjente landminner enn Ja.
Men ok, det er flere par ord.
Ja. Ja. Ikke sant? Jeg hadde egentlig bare litt lyst til å trekke parallellen til norsk basepolitikk, ikke sant. Det er klart du finner den samme dobbeltmoralen er at du sier at når du har sagt liksom ingen atomvåpen på norsk jord og så og så har du litt sånn så ser du litt igjen mellom fingrene da med når det kommer noen hangarskipper eller noe sånn eh sånn som du må anta har tom våpen og bord så gjør ikke noe gjør ikke noe issy og det da.
Nei
men ja ja sånn er sånn motstanden denne motstanden mot mot eh amerikanske baser på norske jord og så videre og det er noe jurisdiksjonsproblemer og det er noe ditt og det er noe datt. Men eh
i en verden der vi har bestemt oss for å være avhengig av USA og allierte med USA og venner av USA
Mhm.
kanskje i mindre grad i en fire årsperiode nå, men men like fullt.
Ja. Altså
er det jo helt absurd å være så hellig på
Ja. Nei, altså men det er jo selvfølgelig en annen problemstilling at kanskje kanskje den avhengigheten av USA kanskje må man må finne andre løsninger på akkurat det. Eh
det kan det kan være man må og det vil jo Man får jo se eh og til dette med atomvåpen så er det jo verdt å minne om at Sverige har vært to uker unna atomvåpen i 50 år nå.
Ja.
Så det har godt forhold til Sverige kan også være en god id.
Ja. Svenskene har orden på tingene sine.
Ja, de har det altså.
De kan ting.
Det er lurt å være nabo med Sverige og Finland.
Mhm. Absolutt.
Mm.
Ok. Hva skal vi gå til? Forsvar sykelønsordningen.
Ja.
Det er jo den er jo ikke spesielt utfordret da egentlig. Altså hvis hvis du ser på det politiske Norge.
Nei. Ja. Hvis du går til ytterste høyre i Norge så sier de at Ja. Så så så erklærer jo Erna at den er fredet. Eh som gjør det meningsløst å hevde at du er del av noen form for høyr side eller noe rasjonell opposisjon eller noe som helst. Det det er bare tull. Mm. Men
jeg tror tror hv hva dette refererer til er jo Venstres forslag om å om å redusere sykelønnen etter et halvt år eller noe sånn
eh som er sånn og som for å lage et v sånn incitament da til å til å finne tilbake til jobben. Og jeg må si at ja dette dette er sånn nyttig gritt i politikk ikke sant altså. Og det er det er et eller annet rart med hvor syke nordmenn er sammenlignet med svenske for eksempel som at jeg synes ikke det er så rart at noen prøver å tenke på akkurat disse tingene.
Nei, jeg synes også det er ikke bare betelig, det er det er påkrevet og det det er nesten så du bør avskiltes hvis du ikke diskuterer eh plausible måter å få ned sykefravær i Norge på.
Mhm.
Og så kan man godt være uenig om Karensdag eller ditt eller datt, men hvis du ikke har noen forslag som plausibelt fører til lavere sykefravær, så så må du faktisk bare gå hjem og tenke på nytt altså.
Ja. Så vi stiller oss ikke bak denne parolen denne gangen.
Nei. Og eh la oss det det er litt sånn det er litt sånn venstrevennlig periode nå
som de har vært flinke med eller de var flinkest i klassen i hvert fall.
På valgloven. De er definitivt flinkest i klassen på sivilberedskapsloven. Ja.
De har en prinsipiell holdning til fagforeningsfradrag og sykelønnsordning og disse tingene. Mhm. Mye bra med Venstre altså
som er grunnen til at LO forakter Venstre.
Ja.
Eh og igjen e jeg det er hvis jeg skulle stemme, hvis jeg måtte stemme hvis det var som i Australia og vi hadde stemmeplikt
Mhm.
og du ikke kunne ødelegge stemmesedelen.
Ja.
Så du måtte stemme på et gyldig parti så tror jeg kanskje jeg måtte valgt Venstre altså.
Mhm. Ja. Ja. Ja. Nei, jeg vet også at da min eldste stemte forrige gang også så sa hun at hun eller eh at hen for enesten si min elste er transmann eh Så så så sa henne at at det ble venstre denne gangen så sa jeg liksom at ja det var bra det var godt tegn det var sånn er med på den ikke sant så jeg skjønner jeg skjønner jo godt at hen ikke er like gæen som sin far og sånn men det synes det var helt ok det nei det det jeg jeg skal ikke fordømme venstrevelgere hvis du prøver å stemme på noe annet
ligger det dårlig an
Ja nei men la oss bare gå videre for jeg tror det var ganske altså for jeg tror jeg tror saken er veldig begrenset jeg tror det er det venstreforslaget i de de har hisset seg oppover her altså.
Ja.
Vel, la oss gå videre. Eh, arbeidsgiver trenger friske kvinner. Kvinnehelse i fokus. Ja. Ja. Ja. Nei, for all del. Eh, det hv kan være uenig i det for så vidt?
Nei, det er jo igjen bare det at man er litt selektiv på eh så sykefraværet for kvinner er dobbelt så høyt som for menn.
Ja.
Eh, så sånn sett så kan det jo hende at man eh kanskje det er noe systematisk som gjør at kvinner er mer syke enn enn menn.
Mhm.
Eh, puttet. Altså at noe systematisk er jo det er jo helt sikkert.
Ja, det det må det jo være. Men men at det er noe sånn policymessig at man ikke eh ikke har nok fokus på kvinnehelse eller at arbeidsplasser ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for kvinner.
Ja. Nei, la oss tenke på det altså. Ok. Eh det det kan jo ha å gjøre med med graviditet og sikke ting. Det kan du jo absolutt ha.
Mhm.
Eh og så kan du jo, men det kan også ha å gjøre med en sånn kulturelle ting da, som at hvis det er noe som er eh som deales med i familien, så er det liksom dama som er eh sånn som sniker seg til å være hjemme.
Jeg kan jo for ordens skyld bare spille inn. Eh fordi det det jeg jobber med her i livet er jo statistikk på dette.
Ja. Supert. Ja.
Så jeg gjør det på en veldig stor arbeidsplass, ikke sant. Det er 30 00 ansatte på OS og og der ser jeg jo statistikken og og frasårsaker og alt dette og liksom ikke det er ikke det er ikke svangerskap som driver det altså.
Nei.
I det og det er helt klart svangerskapselementer i dette, ikke sant. Det er syk fra å være knyttet spesifikt til svangerskap og sånn.
Ja.
Men forholdstallet er det samme om du er 50 eller 28.
Ja. Ik sant. Så så det er ikke det er ikke svangerskap som gjør at det er dobbelt så høyt sykfravær hos kvinner, men den kulturelle faktoren du snakker om eh kvinner tar mer ansvar hjemme eller et eller annet sånt noe. Det kan jo godt være
Mm.
Og så er det selvfølgelig litt sånn eh det kan hende også at hva skal jeg si at at mannfolk hi har en mer sånn kulturell greie på på at nei jeg er ikke syk jeg går ikke til leg fra jobben liksom. Men
det er jeg ganske sikker på at finnes.
Ja ja ja men nei men men ok altså
men jeg vil også påpeke at jeg tror menn er mer mer borte fra jobb enn rimelig er.
Jo. Jo. Mm.
Ehm jeg husker da eh jeg hadde min første runde i noe sånn form for ordentlig arbeidsliv. Jeg var økonomioffiser på flystasjonen i Bardefoss.
Mhm.
Og da jeg kom til jul det første året, og da er du da er du 19 år og ssant og har det er liksom du vet ingenting om noen ting.
Nei.
Eh og da har du ganske mange jevnaldrende kolleger som også er ute i sin første jobb for første gang og bla bla bla. Og så sitter jeg da i en sånn administrativ rolle.
Mhm.
Når du nærmer seg jul så begynner det å komme telefoner fra mine kolleger.
Ja.
Eh der spørsmålet var og det var det var ikke en eller to, det var liksom 15. Eh du eh, hvor mange hvor mange egenmeldingsdager har jeg igjen? For jeg vil gjerne ta det ut før jul,
ikke sant? Vil du det?
Og det det og min reaksjon var sånn helt oppriktig vantro og sjokk at det er ikke sånn det funker. Det er
Hva mener du liksom?
Ja. Nei, men men ikke sant og så og så hører jeg nå jobber jeg i helsevesenet eh på et sykehus og vi har da en sånn eh da sykehuspartner som som driver en del administrative tjenester for sykehuset. Og i deres statistikk så er det mest stilte spørsmålet til kundeservice på HR er hvor mange egenmeldingsdager har jeg igjen?
Oi oi.
Så det er ikke det er ikke Ja, det er noe kulturgreier som ikke bare er sånn patriarkalsk gammeldags at kvinner må være hjemme med børn sånn.
Nei, for det er klart på et eller annet tidspunkt så er det seg sånn litt mer påkrevet da å håndtere den typen problemstilling.
Ja. Og jeg tenker jo at et karensminutt hadde løst mye.
Ja. Hjelper den,
ikke sant? Bare bare sånn det det koster deg 12 kroner.
Ja.
Men det blir trukket på lønnslippen din. Du kommer til å se det og du kommer aldri til å få tilbake de 12 kronene.
Ja. Ja. Altså jeg tror tror det var bare i forrige episode at at jeg sa det at økonomi skjer på marginen, ikke sant. Altså minutt betyr det.
Ja. Og eh den der vanvittige motstanden mot en karenisdag er helt uforståelig for meg. Sånn la oss nå få f*** prøve det.
Mhm.
Hvis det ikke har noen effekt. Så flott det. Da kan vi godt rulle det tilbake. Eller kan være en karens time. I don't care. Og det ikke sant så og det er helt åpenbart at det er det er dyrere for arbeidsgiver for å innføre det enn ikke sant sånn du kommer til å administrere deg hjelp og skulle trekke den lønnen og det det ikke sant sånn det passer ikke inn i systemet og sånn så kommer ikke til å lønne seg i seg selv. Men men men det interessante måtte være å se om du fikk ned noe sykefravær på basis av det. Men ok der tror jeg ikke vi får med oss LO i hvert fall.
Eh ser ikke sånn ut. Skal vi se hvor går vi da?
La ledige hender i byggebransjen. Bygge boliger.
Ja, den må jo være enig.
Ja, den er vanskelig å være uenig. Ja. Ja. Ja.
Det er nesten så jeg nå leser jeg den og så tenker jeg jø det forventet jeg ikke.
Nei. Nei, samme her. Jeg tror nesten vi må se hva det står eh bak den.
Jeg lurer på det.
Ja. Ja. Dyrente. Ja. Ja. Ja. Å nettopp det. Altså de de Det er fordi at aktivitetene i bransjen er så lav. Det er jo så
Ja. Og så mangler vi boliger samtidig og da synes de at det skal bygges nye boliger.
Jeg tror her tror jeg kanskje man må tenke på eh kontrollerbare grunner til at det ikke bygges nok.
Det kunne være lurt.
Ja. Og da da da ser jeg for meg at at det er mye reguleringer sånn både både i forhold til forhold til hvor og hvordan man kan bygge og og hvem man kan ansette på hvilke vilkår og den slags og
hvor stort man kan bygge og hvor smått man kan bygge og hvor høyt og hvor tett og
ja fort vekk så så tror jeg kanskje vi er på kollalisjonskurs med LO på for et slagord som gjør forskjellig lød veldig riktig.
Ja, det er det som er med slagord at det er abstraksjoner av virkeligheten og det er forenklinger. virkeligheten. Og eh dette er bortimot hjernedøtt hvis du tar inn at det er så mange andre hindringer som du må løse først. Så så den der det altså jeg kan
det kunne like godt stått eh gjør boliger billigere.
Ja, ikke sant.
Men men da må du altså slutte å regulere. I en episode for veldig lenge siden så snakket jeg om Ullevold tårn som var et da jeg bodde på Nedre Ullevoll og så ble det bygd et sånn flott prestisjeprosjekt ved siden av der jeg bodde. Så gikk jeg og subbet rundt der sånn. Det var sånn flott sånn litt høy bygning i tre med store vindusflater og veldig stas.
Mhm.
Og så eh og så blir nå dette prosjektet ferdig og det er liksom sånn sånn det er jo rett bak Ullevål sykehus og det er sånn overleggeboliger eller et eller annet da i praksis, ikke sant? Det er markedssegmentet de sikter sikter deg inn mot. Og så blir jo disse leilighetene solgt bortsett fra at det blir stående sånne plakater utenfor som sier eh fireoms toppleilighet ledig fireoms toppleilighet ledig ikke sant? Alle de flotteste leilighetene i i dette bygget.
Mhm.
Stol evig. Og så går jeg jo og tenker i min enfoldighet at dette er jo en ganske sløv utbygger som ikke har gjort bedre markedsundersøkelse enn at du har bygd feil antall av dyre og billige leiligheter i denne. Og så og så tar det meg flaut lang tid, men det er noen dager og så og så slår det meg selvfølgelig at dette er jo for tid. Bystyret i Oslo har bestemt at 40% av boligmassen skal være fire romsleiligheter.
Ja.
Som folk ikke etterspør.
Mm.
Mens de etterspørte treeroms som de har råd til. Og i sann politisk ånd så er begrunnelsen for å kreve firureromsleiligheter i sentrum og sentrumsnære områder er at man ønsker seg barnefamil barnefamilier i etableringsfasen inn i sentrum. Og de trenger jo firuromsleiligheter. Det er bare det at folk i etableringsfasen har ikke råd til firomsleilighet i Oslo.
Nei.
Så
og mange av dem vil sikkert bo utenfor byen også.
Ja. Men men det er altså det er liksom politikkens hjernedødhet. Eh bare eksemplifisert helt eminent. Det det er så dumt at du vet ikke hva du skal gjøre det. Ne. Ja. Ja.
Så da bygger du for mange firuroms eh leiligheter og så er det de som har råd til å kjøpe det som fort kan være eh enslige overlegger på 55 år som liker god plass.
Ja.
Eh og det Ja, det er flott altså. Byråd, good job. Men det var et sidespor. Ehm enig i at ledige hender skal få bygge boliger, men la oss også gjøre vilkårene for boliger
Mhm.
bedre. Offer for to pensjonsran. Få tilbake rettferdig pensjon.
Ja. Hvis du skal ha en rettferdig pensjon, så må du nesten privatisere eh folket trygde.
Det hadde vært et godt tiltak og SPK og OPK og alle disse pensjonskassene som ligger i offentlig sektor.
Ja, ikke sant. Altså jeg tror hvis vi kan peke på hva som egentlig er problemet her, så er det jo det at politikerne har lovt bort masse pensjoner. Eh, og så har de egentlig ikke pengene til å gjøre opp forpliktelsene sine. Så så de de svekker de svekker på det kravet som nåtidige og fremtidige pensjonister har på staten eller andre offentlige Og så det er klart at det kan du jo finne på å ikke være så fornøyd med god grunn i for
det er jo derfor man har kalt oljefondet for Statens pensjonsfond utenland fordi det dekker en fjerdedel av fremtidige forpliktelser
Ja ikke sant
fremtidige udekkende forpliktelser
Ja
og det er en situasjon som er så mye bedre enn alle andre land i verden at vi vi ser jo golden ut selv om Ja
vi også har forvaltet det som idioter.
Ja ikke sant. Altså du du så jo hva Trump bed merke da no hadde besøk av Jonas og Jens ikke sant og sa at ja dere har jo så mye på bok at kan jo betale 12 eller hva? Ja. Nei,
den mannen der altså.
Jeg tror de tipper men ok. Nei, altså så problemet her er jo det at altså politikere er glad i å love og så viser det seg denne gangen at de ikke helt klarer å holde det. Eh og og det kan du gripe fatt i på to måter da. Du kan si liksom at at enten kan du si at det har vært teit. Nå må du se nå holder det det du lovte. Eller så kan du kanskje si det at hvis du er litt skarpere så kan du si det at ja, men da må du kutte ned på noe annet da. Interessant. Eh, min personlige holdning er jo det at det her må bare ut av politikerne sender rett og slett for at det her er sånn det det dette klarer ikke å håndtere.
Ja. Og la meg ta parolen på ordet her sånn offer for to pensjonsr og det LO argumenterer for er at vi skal gjøre det til tre.
Ja.
Fordi vi innførte folketrygden i Norge i 1967 som et sånt eh pay as you go system.
Mm.
Så det var ikke fondert. Det var ikke sant. Du bare sa at fra og med i dag så har man rettigheter på en viss alder og så betaler man innen denne folkrygdeavgiften og da
Jeg ble født i 1978
Mhm.
Og vi snakket i en foregående episode om demografitrenere og sånn i Norge. Og p-pillen kom i 1969.
Mhm.
Og fødselsratene gikk ned med et helt barn. Et
på fem år.
Et godt argument for at du ble ønsket vegar.
Ja. I og for seg. I og for seg. Men da i 1975 så var vi på 175 istedenfor 275 barn per kvinne, ikke sant? Ja.
Og når jeg blir født i 78 så er det helt åpenbart at pensjonsregnestykket som blå til grunn for folketrygden ikke kom til å gå opp.
Ja.
Ikke en kjeft som gjorde noe med det før du kom til pensjonsforlike på 2000-tallet. Og da er det til og med et kompromiss som ikke egentlig løser problemet.
Mhm.
Og eh jeg vet ikke om det er overraskende for noen om man sier at fagforeningen har stått på den ene siden av den diskusjonen hele veien og ikke den andre.
Det stemmer nok det altså. Men det er jo
men disse folka skal mase om pensjonsrad
er altså så skammelig.
Ja. Men det er mange ting å si om dette her, ikke sant? Og det det er at på den ene siden så så ble det jo i sin tid laget et f folketryggd fond og i et forsøk på å fundere pensjonspliktelsene. Og det var jo på en måte, ja, hva skal vi si, det var en god tanke da.
Mhm.
Men men det som har skjedd i det siste nå er jo det at Folketryggfondet har jo sluppet opp for investeringsmuligheter sånn at altså altså da VD var laget budsjett sist da, altså han var jo fortsatt finansminister da, så så tappet han Folkeutrifondet rett og slett bare for å få pengebruken i offentlig sektor å gå opp, ikke sant. Så sånn så de du tar ut av pensjonsvånet og så bruker du det som sånn sånn generell greie og eh jeg husker jo her på
Statens forbruksfond Innland.
Ja. Mm.
Jeg husker jo at vi vi køddet litt med akkurat det her på podden og sa det at vi nå skal vi sende en kalkulator til VD og for oss så han kan regne på på budsjettimpulsen en gang til
og men og og det synes jeg var litt wittig da vi sa det men så så men etter det så husker jeg leste Frps alternative statsbudsjett det er bare tre ganger verre da vi hadde tape penger derfra
fordi vi har ikke råd til å sende kalkulatorer til alle som trenger det
Nei det er akkurat det så jeg tror lik sånn da Og det er nesten så har jeg lyst til å si at Frp på med det verste partiet på Stortinget, ikke sant, for at for at de altså de de lover ting som virker fornuftig, ikke sant, for eksempel skatterette, men de har ikke egentlig tenkt å spare noe sted da. Så så liksom sånn i en type sånn rekardiansk ekvivalens og så så er liksom de prøver bare å gjøre deg fattigere hele veien.
Ja. Og og legg merke til Sylvi Listhaus tale på landsmøtet som var nå nettopp og vi skal sikkert gjennom en sånn Frp-test snart i trå med de andre partiene, men men altså hvor det vil vi listu fokusere på er en vi var inne på surugati og nei til det sånn konservativ eh imamholdning
Mhm.
Og så og så er det altså eh vern om velferdsstaten, ikke sant. Sånn fokuset fra det mest nominelt liberalistiske partiet innenfor mainstream i Norge er vi skal styrke velferdsstaten. Så det er jo ikke noe sånn hva er poenget med å stemme?
Ja, men det er akkurat som som sammen med amerikanske lover. Så ting er det motsatte av det det gir seg ut for å være
Ja. Sånn
herre Herregud. Eh, du vet du hva? Vi hadde jo tenkt at dette skulle være en sånn kort episode om parolene. Nå er vi ikke gjennom parolene og vi er på en time.
Vi hadde vel egentlig bare tenkt å snakke om snakke om det som en liten lite innslagens. Jeg tror kanskje vi hør, vi la oss gå gjennom parolene og så så setter vi setter vi hele punktum etter det og så tar vi tar vi nest plukker vi opp temaene etterpå. Jeg kan muligens ønske å krysse eh bekoldte med med dette pensjonsprstillingen, men men det kan vi ta
det kan vi ta en annen episode og så blir det en lenge greie. Stemmer det. Ja. Ok. Da da tar vi da da går vi videre på paroler da. Eh samle jernbanen eh NSB på skinner igjen. Eh akkurat sånt sånn sånne praktiske ting har ikke jeg noe spesiell. Eh har ikke altså jeg er
Nei. Og og her er det jo vanskelig å være uenig med LO i at Høyres jernbaneidiotreform eh ikke er kjempelur.
Nei.
Men LOs løsning på det er heller ikke kjempelur.
Nei.
Så for det de mener er at vi skal få tilbake NSB.
Ja.
Eh og de skriver nåsb her sånn med vilje tenker jeg. Fordi at nå har jo blitt renamet til Vy.
Ja, stemmer det.
Så det er ikke noe NSB lenger, men jeg tror de hinter til at vi skal ha et Norges statsbaner nok en gang.
Ja. De revers, de ønsker å reversere det de uttrykker, men slik på rolig
skinner tog og ansatte og alt inn i en paraply på offentlige hender. Eh, slik at vi får en eh elendig jernbane igjen slik vi fortsatt har. Men nå har vi en elendig jernbane på andre premisser enn vi hadde. Eh, det eneste svaret på jernbane er å legge det ned faktisk.
Ja. Ikke lønnsomt noe sted.
Ja. Så vi får jo ikke til det altså. Altså jeg husker at jeg annen tidligere episode sa liksom sånn det var et sånn bekolte poeng da at liksom sånn i gammeldager så tok man et magadrag og lagde lagde bergensbanen liksom så så stod den der og det fungerte. Men men sånn er det jo ikke lenger og så ting fungerer jo ikke.
Nei. Og bare for å ta logikken i det ikke sant fordi mange man kunne jo tenke at jernbane burde være egentlig ganske kostnadseffektivt.
Ja.
Fordi det er jo grensekosten for å kjøre tog på et sett med skinner er ingen ting, ikke sant? Så det er noe det er noe strøm og to eller seks ansatte som skal fly rundt og sjekke billetter og servere litt.
Ja.
Og så og så og så og så er det null friksjonsmots, ikke sant. Det sånn det er koster ingen energi å sende masse mennesker fra eh eksempelvis Kristiansand til Oslo da, ikke sant? Ja.
Og det at det finnes tog som kan levere gods og folk og alt som er og gå på tid og alt sånn. Mm.
Virker kjempelurt, ikke sant?
Lyder bra.
Problemet med jernbane er at du må opprettholde en egen trasé for den. Og det er det som koster penger.
Ja.
Og det koster så mye penger. at da jeg var student i Bergen så er jernbanen altså gjennomsubsidiert og flyindustrien er sterkt avgiftsbelagt.
Mhm.
Like fullt så var det ofte billigere å fly hjem fra Bergen enn å ta toget.
Ja.
Og det er etter subsidier.
Ja.
Ikke sant? Sånn og hvis hvis noen som hører på dette ikke forstår hva som er galt med jernbane ut fra det resonementet så så må du eh lese economic sin vanen av Henry Hasslit. Og hvis du ikke har lest den, så bør du egentlig uansett lese den. For Det det er en sånn grei broken window fallacy og masse sånn basics som bare eh lær å
bare gjør det
skjønn økonomi liksom. Jeg har reist frem og tilbake litt mer enn vanlig til Kristiansand de siste årene. Eh og da har da er valget stort sett hvis man ikke skal kjøre selv er å ta toget eller ta bussen. Man skulle jo intuitivt tro at det er mye mindre effektivt med en buss fordi da skal du ha en sjåfør som kan med seg mange færre passasjerer. Og det er liksom det ja det er mer mer staff og mer eh maskin per passas. Og så viser det seg at nei, det er alltid billigere rå bussen.
Mm.
Ikke sant? Og bussen får ikke subsidier. Og det det er konkurrerende bussselskap som på eget initiativ har satt, ikke sånn vy har sin rute og den der med konkurransen i
lavprisekspressen har sin og det det er ja og og det er liksom kommer du sent og skal booke billett så er det dobbelt så dyrt på det koster de en tusenlapp en vei på toget og så koster det 512 kroner på bussen eller et eller annet sånn.
Mhm.
Og Og bussen går faktisk fortere.
Ja, det er spøt.
Eh, så så det er liksom og jeg og jeg vet ikke om du for dette er Sørlandsbanen, ikke sant. Så det er det er Kristiansand, men det er også Stavanger og det er det skulle være masse kundegrunnlag og det sånn og toget er stort sett alltid fullt.
Mhm.
Eller i hvert fall det det er god dekning på toget. Så det burde jo være regningsvarende å drifte det toget. Men dette er altså Høyres reform er la oss skille ut så skinne eiies av noen og togsettene av noen andre og så er det et anbud på en eller annen helt sånn noldus kontrakt på drifte i toget du ikke eier selv på toppen av en bane som du ikke betaler for på tider som politikerne har bestemt.
Ja.
Så du du har ingen markedstilpasning. Dette er dette er høyre markedsreform er å det det er ikke noe marked igjen når det kommer til stykket. Det er bare andre politikere som har
typisk høyre akkurat eh den løsningenk
så ikke ikke stem høyre av dere.
Nei en dropp det hele tatt. Nei men altså altså det det er litt sånn typisk, ikke sant. Altså du du skal liksom ha noe som ligner på marked, men så så får du det ikke til da, ikke sant. Det er et eller annet eh
Mm.
Ja.
Ja. Det det er nesten det er nesten uforståelig. Eh
og og LO er i en eller annen sånn kontinuerlig tankefeil om at statsbaner er tingen. Eh men det fjerner jo ikke noe kostnader eller noe noe annet. Det bare skjuler problemet. Så det Høyre skal ha kreditt for er at de har jo gjort problemet synlig i hvert fall.
Mhm.
Fordi Ja.
Det er åpenbart at det ikke lønner seg. Men men men ok.
Mm. Nei. Og så jeg tror liksom den diskusjonen at nå den den er jo litt sånn at den viser hvorfor du skal la merke råd fordi at det det virker jo som om som sånn intuitivt så virker som det har vært helt fornuftig å ha jernbane overalt i Norge, ikke sant. Men sånn hvis ingen får det til da så er det jo sånn ja da er det kanskje ikke det allikevel da.
Det kan kan se ut som at vi kommer til å bli sittende med bingokuponger istedenfor paroler i fremtidig før mg også
det ser nesten sånn ut.
Det er to paroler igjen.
Ja.
Norge ut av oljebobla Vern L VC.
Ja Ja, det dette var en sånn eh i mitt sånn uventet kobling fordi eh hvis noen sier Norge ut av oljebobla så så vil jeg jo egentlig si tolker jeg jo egentlig det liksom positivt altså droppet og sånn.
Å
men
fordi du tenker feil.
Jeg tenker feil. Ja. Og så men så henger det tydeligvis da sammen med at de har ikke lyst til å ta ut alle all oljen da.
Nei. Der skal jo der skal jo Sylvi faktisk ha et poeng. Eh hun gjorde et retorisk poeng i sin landsmøtetale om at eh målet er å komme til nullproduksjon i Norge.
Ja.
Etter at vi har utvunnet hver j**** dråpe som finnes der.
Ja.
Eh ok. Good on you.
Men dette vænet av Lofoten, Vesterolden og Senja
Mhm.
som dette handler om og ut av oljebobla og implikasjonen her sånn er at vi skal ikke vi skal ikke leve av oljen lenger er en helt absurd eh tilnærming til næring, økonomi, eh alle ting som går an å bringe opp. Eh for Fordi hvis man tror at energimiksen i verden kan komme seg av fossile energikilder innenfor nærmeste generasjon, så har man ikke regnet på noe som helst. Så det er bare tull. Så det eneste du sier er som man sier med oljefondets etiske retningslinjer, at vi avstår fra dette overskuddet eller denne profitten. Eh det overlater vi til andre å og å og å levere eller få eller ta imot eller utnytte. Så væn av Lofoten Vesteråen og Senja, det kan man jo alltid diskutere, ikke sant? Fordi det er en avveining mellom verdien av uberørt natur eller disse områdene er jo ikke uberørt akkurat, men i hvert fall så utsetter du de ikke for den risikoen det ville være da å ha oljeinstallasjoner.
Jeg lurer jeg lurer litt på hva som er argumentasjonen tross alt fordi eh jeg har litt mistanke om at at man kan liksom at det kan være noen sånne lokale fiskeriesser som som ligger bak akkurat eh
det er det også.
Ja. Og og det er sånn eh det er jo en sånn tradeoff også sånn du kunne du tenk deg at oljeindustrien betalte de fiskerne for å bli hjemme, ikke sant? Og Ja. Ja.
Og og og det vil du utvilsomt være økonomi for og det er jo en god det er jo en god tilnærming til den type problemstillinger.
Ja.
Ikke sant? Og det kunne man tenkt seg med vindkraft også.
Ja. Selvfølgelig.
Fordi fordi problemet er at vi gjør kollektive beslutninger i Norge. Men du kunne gjort det på en annen måte og sagt at det det er fritt frem å sette opp alle vindmøller du vil. Du får ikke en krone fra staten.
Mhm.
Men hvis du gjør det, så må du finne en eller annen ordning som gjør at de som rammes av det, enten fordi de får ødelagt utsikten sin eller det er støt, problemer eller det er ditt eller datt.
Ja.
Må kompenseres på en ordentlig måte. Og det og jeg tror ikke det er noe vanskelig å få et lokalsamfunn til å ønske vindmøller velkommen midt i tettstedet sitt.
Nei.
Hvis de alle fikk betalt en en liten bit av overskudd av det.
Mhm.
Men da må det være tilstrekkelig overskudd til at det lønner seg for alle.
Og så kan det selvfølgelig være ulikt, ikke sant, at noen lokalsamfunn ville sagt det var greit og ikke, ikke sant. Og det er helt fritt frem.
Og samme greie i LO VC.
Ja.
Eh, ja vel. Hvis det er et problem for fiskeriet så får man jo bare eh kompensere ut da og se hvordan regnestykket lander til slutt og så blir det det ene eller det andre eller begge deler.
Mhm.
Men hovedproblemet her sånn fordi den der verningen av Lofoten Vesterå og Senja, den kan man jo være sakelig enig eller uenig i.
Ja.
Men ut av oljebobla, det er en sånn degrowth idiot ståsted.
Det er sant det. Du du har hørt den der morsomme vitsen da at Trumps tollpolitikk, det er egentlig en fordekt de growth strategi.
Jo. Men det er jo akkurat det det er
ikke sant
og disse noldusene i attakk
Ja.
Så som liksom sånn som overrasket oss at finnes fortsatt fordi det er så irrelevante at det går ikke an.
Det stemmer. Det er den logikken, ikke sant?
Ja. Sånn. De har fått akkurat
de har fått hva de vil.
Herregud altså.
Men
ja
ja ja.
En på rolig igjen. Arne.
Ja.
Klarer vi den?
Vi skal vel alltid klare det. Eh
sats på barn og unge. Ikke legg ned Oslos skoler.
Ja. Nei, jeg vet ikke. Jeg antar jo det at det har å gjøre med hvor det er hvor barna bord.
Jeg gjetter jo gjetter jo det eh det man jo har gjort i norsk skolepolitikk og der kan jeg jo også anbefale en episode for ganske lenge siden med Bent Johan der vi snakker om skoler og ogog skolepolitikk eh er jo at man har i stadig mindre grad mulighet til å velge skoledistrikt, ikke sant? Altså du blir tildelt det som henger sammen med der du bor.
Mhm.
Og uansett hvor du bor så får ikke skolen eller du eller foreldrene eller noen lov til å velge hva skolen skal inneholde. Helt uavhengig hva som er behovet lokalt eller hva som ikke sant man kunne jo tenke seg at eh nå er det jo nå er det jo en svær sak nede i eh eh på Sørlandet med dette fenfeltet. Sjeldne jordarter.
Ja. Telemark.
Telemark. Ja.
Ja.
Eh jeg selvfølgelig ikke lov til å si at Telemark er Sørlandet. Jeg beklager. Eh men eh ser ut til å være et sånt et gruveeventyr, ikke sant? Men masse tekniske utfordringer. Du skal grave under et tett sted som eh ulefoss som eh ikke skal ramle ned i dette hølet, men du skal heller ikke ødelegge tett stedet liksom. Så det er interessant, det er verdifullt, det er viktig strategisk og på alle mulige måter for både Europa og USA og og liksom sånn sånn alt med dette er bra og til og med lokalbefolkningen er kjempegira på dette fordi det er et gammelt gruveområde og det er litt sånn lokalkultur at man driver gruva og sånn men man har ikke gjort det på en generasjon og nå er det litt artig at ser ut som det kommer tilbake igjen, ikke sant?
Mhm. Ulefos jernverk og alt der selvfølgelig. Ja.
Ja. Og så og Så ser du en sånn reportasje fra området der sånn og så er det ser du dette selskapet som har planer om å utvinne der sånn da prøver å knytte seg til den lokale skolen og ikke sant fordi de ser at det er disse folkene som skal jobbe for oss i fremtiden. Og det hva hva hva hadde ikke vært mer logisk, mer rasjonelt, mer bra enn at den skolen da kan liksom lene seg fremover og si at du vet du hva, kanskje vi skal fokusere mer på geofysikk og minerall og naturfag og ogog sånne ting som er relevant for det vi ser at kommer til å være viktig for læringsstrukturen i vårt område i fremtiden. Men du får et j**** pensum fra eh utdanningsdirektoratet
Mhm.
som forteller at nei, alle skal gjøre dette og så skal det rapporteres på disse måtene og lærerne skal si dette i klasserommet og det er det er jo helt hjernedødt. Det er sånn du må jo tilpasse ting til den verden du lever i.
Mhm.
Eller til de elevene du har eller til de lærerne du har eller til de.
Det er litt selvfølgelig langt å foretrekke å ha lokal tilpasning. Eh det vig vanskelig da for eksempel i det konkrete tilfellet å liksom vite om jeg blir blir noe gruv drift sjeldne jord arter eller det er samme feltet som inneholder mytitorium så vidt jeg vet.
Ja.
Ja.
Mm.
Men eh men kanskje kanskje ikke og så men å vite om det er jo verdifullt åpenbart det gir deg lokal kunnskap på en måte som
Ja. Og og jeg mener hvis det nå aldri skulle bli noe gruvedrift der sånn
Mhm.
som er lite sannsynlig når du kommer til stykket. Men eh det som har skjedd da er at du har lært mer naturfag enn du ellers ville.
Ja.
Kanskje heller ikke det verste.
Nei.
Men satsingen på barn og unge
Mhm. Mm.
Burde kanskje ikke fokuseres for å ta parolen. Burde kanskje ikke fokuseres på hvor mange og hvor lokale skoler du har som lærer bort akkurat det samme, men hvordan skolesystemet er strukturert. Og det hadde vært interessant om LO hadde hatt mer fokus på det.
Ja. Ja. Ikke sant. En eh Ja. Nå har vi jo nevnt bek holdte. Han har jo et interessant poeng da hvor han sier det at at et et noe av problemet med med norsk skole er det at du du øker bemanningen i det han kaller backoffice. Altså med andre ord Det er ikke læreressurser som kommer på, men men det kommer og i den grad de gjør det så så kommer de på i form av sånn sånn type sånn sånn klimapedagog typer da som skal skremme barna, ikke sant.
Jeg tror han hadde funnet noe tall her sånn en episode for en stund siden og det var ganske absurde tall.
Ja. Ja. Ja. Men men bare for å snakke ferdig bekolte da egentlig.
Han har en j**** morsom figur da som i Norge så tror vi jo det at at oljefondet er et pensjonsfond og det er ikke så rart fordi at myndighetene har jo kalt et pensjonsfond
men men det er jo ikke sånn det fungerer. Og så det fungerer jo bare som en si en pengestrem inn statsbudsjett, ikke sant sånn at sånn de det er ikke noe øremerking som selvfølgelig egentlig ikke hadde vært noe god ideen first place, men men sånn det er bare sånn generell pengebruk så bekotter liker jo å kalle oljefanet for for statens konsumfond innan og som som selvfølgelig er akkurat det det er og så det det ville vært en ærlig måte å si det på men kanskje ikke en en måte å si det på som
stemmer godt med tommelfingerregelen. Ting er ikke akkurat hva de
Nei, ikke sant.
Men så så er det noe morsomt da kan man si at Ja. Ja. På den annen side så er det litt sånn at at vi har jo spart mye i Norge da, ikke sant, sånn som selvfølgelig er fornuftig siden befolkningen eldres og disse pensjonskravene er ja de vokser og liksom ja for så vidt det virker jo det virker jo veldig bra. Eh og og for all del, ikke sant? Altså altså det er jo en velsignelse, ikke sant. Det er bare at politikerne klarer ikke å nødvendigvis å å gjøre det til den velsignelsen det kunne ha vært, ikke sant. Så det er mer sånn at dette er en bra ting, men det kunne vært en så mye bedre ting.
Men så og man beg alltid gjør en en illustrasjon da på på dette her. Han sier at han lager en en graf hvor han hvor han sier sånn eh hvor han viser Norge og Sverige som to serier. Eh på x-aksen så har han sparing i privat sektor. På Y-aksen har han sparing i offentlig sektor. Og så og du kan si at Norge er veldig god på sparing i offentlig sektor. Men det som er interessant da at Sverige er ganske gode på på spar i privat sektor også.
Mhm.
Og det er og det er en en veldig viktig forskjell på de to tingene, ikke sant? Fordi fordi eh vi har best oss og naturlig nok for seg at oljefondet skal investeres i utlandet. Det har å gjøre med hva slags type impuls den det der er. Men men det fungerer annerledes hvis du sparer penger, ikke sant? For da sier du at da konsumerer jeg ikke de pengene, jeg sparer dem til personen min eller hvorfor de nå sparer i Sverige. Eh sånn at men så det de oppnår da for for i Sverige har de også en betydelig eh privat finansier sparing, ikke helt på samme nivå som per innbygger som i Norge, men med men en betydelig privat finansiell sparing. Og det de opp med det det er jo det at det er privat kapital tilgjengelig for investeringsprosjekter.
Så han han nevner jo også det og som som selvfølgelig er en sånn greier kombinasjon med med reguleringer at private equity fond ofte ofte lokaliserer seg i Sverige og det det ersom litt tillit til svenske myndigheter og det er litt tilgang på kapital og liksom det er sånn det er sånn det er selvfølgelig en pakke hele hele greia og så gjør morsom poeng da det det er selvfølgelig en provokasjon og sier liksom at at i en sånn sånn i en sånn verden da hvor du hvor du liksom enten sparer du i privat sektor eller så sparer du i offentlig sektor. Kan si at hvis det er sånn at du bare sparer i privat sektor si at det det kan vi kalle anarki. Er sånn det har ikke det offentlig noe med sparingen å gjøre. Hvis du bare sparer i offentlig sektor så er det kommunisme for for det har ikke de privat noe med det å gjøre.
Mhm.
Og så og så sier jeg at Sverige er anarkiet, Norge er kommunismen. Og liksom spørsmålet hva var høyst kulest ut for deg? Vil du leve i under anarkiet eller vil du leve under kommunismen?
Er vi her har vi noen priors som gjør oss litt eh litt Ja, det svømmer nok det. Jeg tror veldig mange nordmen vil leve under kommunismene.
Mhm. Men eh ja, vi har jo to nordmenn i hvert fall som eh som
vi lever i anarkiet.
Ja. Det er ikke noe galt med svarte flagg eller gule.
Det er sånn veksologisk eh innspill.
Mhm. Ja. Ja. Ja.
Men disse fargene har jo betydning så ikke sant. Du man har sikkert sett sånn svart og rødt flagg. Rødt er kommunismen, svart er anarkismen.
Så anarkokommunister har sånn svart trekant og rød trekant.
Stemmer det.
Anarkokapitalister. For kapitalismen er representert for gult.
Ja.
Svart. og gul trekant.
Ja. Og key og kapitalismen. Stemmer det. Og så jeg vet ikke om du kjenner til til den.
Ikke Trond da.
Nei. Ikke Trond da. Nei. Så det
Trond har sånn rød rødtone i sitt sånn storype.
Ja. Ja. Men han har ikke han har ikke Nei, vet du hva? Han har Jeg tror han er grei på den gule biten. Det er det er den sorte biten han som har litt sånn lite annet tone.
Ja, fair enough.
Men det er sånn kjenner Kjenner du til tegneserien Volun Rest?
Ja, den har jeg hørt om.
Det er sånn Det er interessant fordi at det er så egentlig så det er litt sånn litt sånn anarki anarkist eh befengt begrep da som som egentlig deles litt av høyre og venstre anarkister da hvis man liker denne høyre og venstre inndelingen da. Men men det morsomme da det er at han det finnes en det er jo egentlig snakk om en eh anarkokapitalist superhelt som redder verden mot statlige inngrep som er artig. Men men i likhet med med Spider-Man som har har en sånn der sånne sånn negativ kopi av seg selv da som i form av Venom så har vår anarkapitalistiske helt han har en han har en helt lik eh lik eh eh anarkosyndikalistisk type. Så det sånt er drakten er henholdsvis sort og gul og sort og rød. Og så så vår mann han han roper liksom at eh property is life og så så svarer han han mot motsatsen han sier at the property is test.
Ja
så sånn er det
lik sånn sånn egentlig i teorien så har jeg ingenting imot anarkosyndikalistene.
Nei.
Men eh men viser seg jo i praksis når du begynner å snakke med dem at det er ganske mye jeg har imot. Ja, altså problemet deres er sånn er sånn egentlig mer sånn praktisk karakter tenker jeg da liksom at at altså det var det er ikke en så bra måte å gjøre det på. Og jeg skal gi deg to eksempler på det. Altså hvis du hvis du hvis du ber dem om å komme opp et eksempel på hvordan verden skulle fungere under anarkosyndikalismen så så vil de si det sånn som at ja kan du ikke se på den internasjonale postsystemet. Det er jo ingen som er sjef postsystemet ikke sant. Altså og post kan du levere over hele verden og det går jo kjempegreit så er det sånn at jo jo, men det er fint det men liksom hvis du sammenligner med markedet da så er sånn milliarder av mennesker som egentlig samarbeider om om å nå mål sånn selv om de ikke kjenner hverandre og om de kjenner hverandre så kan godt h de ikke liker hverandre
men alle drar i samme retning ikke sant og det er det som er litt greia
ja og det der postsystemet og det det har jo mye til felles med eh det som anføres som et argument mot ta eh ta USA som eksempel så hadde man en sånn Great Society reformer fra Lyn Johnson på 60-tallet ikke sant
hvor hvor hvor ideen var å gå i retning av velferdsstat og heve de fattigste og alt det der. Sånn.
Mhm.
Konsekvensen var av det var å var å flytte ansvar fra privat til offentlig.
Ja.
Og eller det var impulsen man man søkte å gi, ikke sant. Så husker jeg Ron Paul snakket om så han er jo lege OB GY sånn fødselslege. Og han han snakket om at helsesystemet i USA, la oss si før 1965, var sånn helt uten sammenligning best i verden.
Mm.
Etter eh 1965 da man innfører dette Great Society og man sosialiserer veldig mye av tjenestene
Mm.
så er det fortsatt best i verden
i mange, mange, mang mange mange år.
Mhm.
Og årsaken til det er at du har en forsinkelse. For de folkene som ble brakt opp som leger i det gamle systemet er der fortsatt når det nye systemet tar over. Det tar en generasjon å ødelegge.
Ja. Ja. Mhm.
Nå er det f*****.
Ja. Ikke sant?
Men det det er noe av det samme med postvesenet.
Mhm.
At i en tid der eh postvar var en på den ene siden så var det et strategisk anliggende. Det er ikke tilfeldig at alle postvesen i verden er offentlige og at man har kjempet med nebb og klør for å eh for å sørge for at ingen konkurrerer med offentlig postvesen. Og her er jo Lander Spooner, den den store helten, en som drev illegal postvirksomhet i USA eh sånn ehm før borgerkrigen sånn 1840 og 50-tallet, så kjørte han sånne heste vogner med illegal post og ble jaktet av føderale myndigheter over hele USA, ikke sant?
Og insidentlig så mente han også at både svarte og kvinner burde ha stemmerett.
Ja.
Ehm og og og han er som mann
prototype anarkokapitalist.
Mm.
Eh og men men eh poenget mitt med postgiene er at det sånn endringen i markedsstrukturen for post, ikke sant, sånn Ja.
Det var viktig kommunikasjon for 100 år siden.
Mhm.
Og så kommer radio og så kommer TV og så kommer e-post og så kommer, ikke sant, så post er helt irrelevant etter hvert. Nå er det, nå er det distribusjon av varer fra kommersielle, ikke sant. Sånn vi, vi vi har noen vi har noen plastikkbugger her sånn med Arbeiderparti rose eh levert av posten.
Ja.
Fordi eh nettopp som anarkosyndikalistene påpeker
Mhm.
eh hvis du er Alixpress eller temu i Kina, så kan du lene deg på et system som var rigget. for noe helt annet.
Mhm.
Og få lav forsendelseskostnad, mye lavere enn egentlig markedspris, fordi du har et system som er der fortsatt, men som ikke fyller den rollen det pleide å fylle. Så det er jo ikke det er jo ikke i nærheten av sant
det de det de påstår. Eh, årsaken er offentlige monopoler i absolutt alle land fordi det har vært viktig å kontrollere informasjonsstrømmen og at det er en sånn treghet i systemet som gjør at de fordelene du hadde av at du hadde en offentlig finansiering av disse tingene alle steder gjorde at man bare sa at du vet du hva hvis du har kjøpt et frimerke i Sovjetunionen så driter vi om de har en samarbeidsavtale med oss. Vi leverer posten uansett alle steder. Fair enough. Men den tiden er så til de grader over og det argumentet er steindøtt.
Jeg har en annen historisk anekdote eh på hvorfor allerkosudikalisme kanskje ikke er like effektiv da sammen som hva skal vi kalle det en amerikokapitalisme. Og det er det er knyttet til eh den spanske borgerkrigen. Det der der er det mange har jo sikkert hørt om George Orvell som som som var i Barcelona som var som var preget av anarkistisk kontroll. Men men jeg lurer på om Orvel kanskje var en litt mer trotskistorientert milits da stekt og så og så var det sånn at at de hadde fått tak i noe sånn britiske folk som hadde vært offiserer under første verdenskrig som som skulle liksom skulle lære å marsjere og så så ropte de høyre om og så så ropte og så svarte han folk liksom nei nei venstre om Eh, men det var det egentlig så var ikke det historie jeg tenkte jeg skulle fortelle, men men derimot at at eh den spanske marinen under altså under altså da da borgerkrigen brøtt ut så så var den spanske marinen gjenstand for et myteri som ble effektivt overtatt av narkosyndikalister. Og så så er det en sånn så er det gjengitt da i historiebøken sånn rapport fra sånne sovjetiske militærrådgivere som etter hvert dukket opp der som sa at som sa det at alle går rundt og sier seirer eller dø. Men det er sånn de seirer eller verken seirer eller dør fordi at de skal allmøte for å bestemme bestemme alle ting som betyr at de aldri blir enige om noe.
Så er j***** artig. Det var også altså kanskje mer alvorlig så var det jo sånn at siden disse narkosyndikalistene var veldig veldig opptatt av å overta marinen da så så klarte Franco å snike sånn sånn eh her inn i Marakkoveraltar så så liksom sånn så de kan godt hende at det ikke ville blitt en maktovertagelse hvis de bare hadde hatt litt kontroll på den der marinen sin.
Ja. Ja.
Ja. Nei, men eh disse anarkosyndikalistene er jo hjertelig velkommen i den anarkokapitalistiske eh bosum. Skulle vi Skulle vi Vi snakker jo som om dette er allmennkunnskap.
Mhm. Det gjør vi jo.
Men anarkosyndikalisme handler om en eller annen reell anarkisme, men men det er veldig sånn fagforening eller foreningsbasert i det er at man man vinner innflytelse og makt gjennom et sånt kollektiv av folk med felles interesser og typisk gjennom arbeidsplass eller virke eller fag.
Ja, det er nok ikke så veldig moderne for det forstand at jeg tror altså det er jo riktig som du sier at at liksom man tenker seg at arbeidsplassen din det er på en måte den den grunnleggende politiske enigheten i samfunnet og så sier du at at ja der der må du på en måte bli enig på alle møter men og så så er det nok litt sånn at du aksepterer det at folk som har erfaring og som har der lenge de de de har kanskje du har akseptert at de har mer innflytelse enn andre da for så vidt med den sånn grunnlende set var Du bestemmer ting på på allmøte. Det er liksom på blitshuset eller whatever.
Og det har sine fordeler og sine ulemper. Eh og eh ja hva skal jeg si, den spanske borgerkrigen eksempelet og viste kanskje mest den ulempe?
Ja. For de som ikke måtte kjenne utfallet av den spanske borgerkrigen så satt Franco til 1976 tror jeg.
Ja. Ja. Jeg tror 70 Jeg vil sagt 74, men Ok. 74. Ja. Noe sånt. Så det og Salasar i Portugal. ved siden av Ja.
var vel greit beskyttet av Franco til omtrent samme tid.
Ja. Ja, stemmer jo. Det stemmer.
Så tror jeg begge ble EU-medlemmer i 86.
Ja.
Noe sånt.
Nå er vi ikke lenger afrikanere, stod det på forsiden av spanske aviser.
Ja.
Så det var de følte at de ble shoppet inn et gode selskap.
Ja. Men det er faktisk fascinerende. Sånn det er vanskelig å tenke på Spania og Portugal som uland nå.
Det stemmer det.
Men det er altså bare en generasjon.
Ja.
Fra diktatur til
Ja. Ja, stemmer det.
Eh, etablerte og velutviklede demokratier med institusjoner og det hele.
Ja. Eh, og jeg var vi hva var det man kalte den økonomiske politikken i Italia? Det var eh og ja, skal vi si både i Spania og Portugal så var de også store på korporativismen. Så jeg tenker de hadde jo litt litt til felles med kene på jungstår de også da.
Ja.
Ja.
Så
det er jo en flott modell så
Ja, klart det. Nei, altså det det er fristende. Det er fristende. Det er Det minner meg om en sånn sånn meme som som er på internett om dagen, ikke sant, hvor du har du som ligner med solide som sier sånn alt i staten altså intet utenfor staten og ja eller hvordan går den der remsa ikke sant og så sammenligner det med mil så sier jeg tørker meg ræa med staten
mm og det ja du har fått en cap som statsleder noe sted og det går swimmingly tror ja det det det det er faktisk det er faktisk litt overraskende skal jeg være helt ærlig
så ja men men men la oss være litt presise på hvorfor vi synes det er overraskende fordi
ja
eh hvis du spør NRK så er det overraskende. at dette fungerte i det hele tatt fordi det er koko og høyre ekstremt og alt er gærent.
Ja.
Hvis du spør oss så er det overraskende fordi han har et svakt politisk flertall.
Ja. Motkreften er så sterk.
Ja. Ikke sant? Så så at han skulle lande disse tingene sånn jeg tror aldri vi har vært i tvil om at det var riktig tiltak.
Nei. Nei.
Men at han skulle få anledning til å gjennomføre dem uten å bli eh assassinated eller avsatt.
Ja.
Eller ha massive demonstrasjoner i gatene som lammet hele nasjonen.
Nei, jeg kan jo ikke forestille meg noe annet enn at at det da vært en del hestehandel da i parlamentet i Argentina for å få på få plass det som har kommet opp på plass.
Det har nok vært det. Men jeg tror eh det som var bekymringen på min hånd overfor Milei var at han var en relativt uerfaren politiker.
Ja.
Men en relativt kapabel økonom. Og at de to tingene at det kanskje behovet for hestehandler og og og politisk kløkt eh skulle overstigge hans evner på det området. Det har den landet fint. Kid.
Ja.
Så kudos kudos med lei.
Mhm.
Eh, og egentlig ingen kudos til anarkosyndikalistene som ikke har oppnå noe som helst.
Nei, nei, nei. Jeg lurer faktisk litt på om om ikke eh Miskentials ofte ofte overvurderes da av hans tilleggere. Altså jeg tror jeg tror det har litt å gjøre med at at på spansk så betyr jo professor bare lærer. Eh, så jeg tror den jobben han hadde på som som gjør at han blir omtalt som professor, det det var liksom mer sånn at han han lærte bort litt økonomi på et eller annet sånn kryptoakademi type.
Å ja. Men men så ikke
men han har jo skrevet noe sånn et eller annet sted mellom 5 og 10 fagbøker i hvert fall.
Han har skrevet ja det er sånn kanskje populærvitenskapelige greier men sånn han er ikke en ujennomtenkt fyr i hvert fall.
Det er helt sikkert.
Og ehm på 100 år i Argentina så er det ingen som har resultatene å vise til som han har.
Nei. Så
så så man trenger på en måte ikke noe annet enn vet du hva? Dette virker faktisk.
Så blir det spennende å se NRKs med av kulpa om et par år. Altså neste presidentvalg i Argentina så så ser jeg faktisk frem til NRKs dekning. Ja. Ja. Absolut.
Når de når de må gjøre rede for hvorfor det er rimelig at man skal kaste mye lei.
Det blir tenker litt på sånn Apples gamle slagord. It just works.
Mhm.
Det her kan man si.
Merkelig med det. Det er et lett liv som anarkokapitalist Arne
vi har gjort det lett for oss selv.
Akk. Det stemmer det. Og så ikke ikke minst for at vi har bare en dude som vi synes og som vi som anerkjen som vår egen.
Ja. Ja. Det er That's the way to do it. Jeg tror vi får ønske alle en god aften. Det ble en lang parolig gjennomgang. Men men sånn er livet.
Jepp. Ha det.
Ha det.
Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i for Maris eller Ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet. Så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.
