Oslo og USA nedgraderes. Inflasjon og prisstigning. "Noe! Nå!"-politikk

TITTEL

Oslo, USA og andre som får kreditten sin nedgradert. Inflasjon, prisstigning og aggregater

KAPITTELINNDELING

00:00:00 Intro
00:00:45 USA nedgraderes
00:02:30 Inflasjon & prisstigning
00:08:45 M0, M1 & andre aggregater
00:12:50 Oslo nedgraderes
00:15:45 Bedre retning i Argentina
00:18:20 Hvorfor er dårlig kredittrating dårlig?
00:20:43 Kredittratingbyråene og finanskrisen
00:26:17 Regjeringskvartalet ble enda dyrere, gitt
00:28:35 Industrien rømmer kraftpriser og reguleringsvanvidd i EU
00:36:53 Elevrådet velges fra første rad i klassen
00:39:45 Når man tar idioter inn får man idioti ut
00:41:17 Norsk kraftkrevende industri er en anakronisme
00:45:46 *NOE! NÅ!*. Pandemi, Libya og annet som haster som f...
00:50:31 Høner, egg og politisk korrupsjon

SAMMENDRAG

Med Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen.

økonomiske utfordringer som nedgradering av USAs og Oslo kommunes kredittvurdering på grunn av økende statsgjeld og rentebelastning. Den tar opp misforståelser rundt inflasjon versus prisstigning, tollsatsers økonomiske effekter, og energisystemets sårbarhet i Europa, spesielt knyttet til fornybar energi og industriens konkurranseevne. Videre kritiseres norsk politikk for subsidiering av kraftkrevende industri og urealistiske klimamål, samt politisk korrupsjon og beslutningsprosesser, eksemplifisert ved Libya-bombingen.

{{ chapters }}

STIKKORD

politikk, kommentar, fakta, inflasjon, prisstigning, statsgjeld, kredittvurdering, Moody's, USA, Oslo, Trump, tollsatser, rentebelastning, økonomi, pengemengde, monetær inflasjon, Norges Bank, Federal Reserve, karbonskatt, energisystem, strømbrudd, kraftkrevende industri, CO2-utslipp, regjeringskvartal, budsjettsprekk, politisk korrupsjon, Libya-bombing, Qatar

TRANSKRIPSJON

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse
og de politisk spedalske
og de politisk søkende.
Rundt bord i dag. Arne Eidsagen, Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.
Ja, da har nå har jo de internasjonale rating byråene, de har vært ute og kjørt igjen. Altså en ting er jo altså det som kanskje har fått størst internasjonal oppmerksomhet, det er at Moodies har nedgradert USAs statshjelp av grunner som egentlig er helt opplagte. Altså det er jo det at statselen vokser kjempemye og dermed rentebelastningen. Eh, så den er tatt ned fra den perfekte trippel A ratingen til W A1 som er som Ja, ville være hva Moodies ville kalt en dobbel pluss, men fortsatt med stabilt outduk da, det skjer jo det altså dette er jo dette er store skuter, ikke sant, sånn sånn at altså endringer skjer jo skjer jo litt langsomme som også
Ja,
men de skjer langsomt. Men gratulerer altså til Trump har hørt en politikk som klarte å vende det ved løpet av 150 dager. Jeg vil altså hva skal si jeg synes jo det tar seg kjempedårlig ut, men men det er mulig at de der magafolkene er rett og slett så tett i nøtt at de ikke bryr seg.
Ja. Og og la oss poengtere det åp bare sånn for en vanlig president eh som ikke har sittet i mer enn noen måneder, så ville det jo vært vanskelig å legge skylda på han for at amerikansk gjeld eksploderer.
Mm.
Eh men for en som har vært president tidligere og ikke gjort en dritt for å redusere den.
Nei.
Og faktisk ganske mye for å øke den, så er det helt vel fordi sånn han er superansvarlig for dette.
Mm.
Men jeg tenker jo at det er jo ikke helt altså usannsynlig at man ser altså gjør en viss vurdering av dette her og sier at vet du hva, det er blitt gjort mye grep i økonomien nå at det faktisk vi ser en mindre betalsevne på rentebelastning, den samme rentebelastningen, at det er en del av pakka da.
Ja. Ja. Jeg tror jeg tror vi skal tenke på at det er godt mulig at Trump her lager ris til egen bak fordi at hvis hvis det er sånn at han stimulerer inflasjon ved disse tollsatsene og hele den der så vil du jo vil du ikke få de rentekuttene fra The Federal Reserve som du hadde tenkt det. Som betyr at gjeldsbelastningen på statselen, den den vil fortsette i h fall så på på maginen da så så vil den fortsette å være eller den vil bli høyere enn hva den ellers skulle ha vært.
For å jeg beklager å å småspikke på dette temaet, men du er på feil podcast til å bruke begrepet inflasjon om prisdigning.
Ja, det først var så det er det jeg kjenner jeg.
En eller annen dag så må vi faktisk forklare de to utgavene av inflasjon basert på de to forskjellige retningene i økonomisk filosofi og teori. Si at den dagen er i dag.
Vi kan gjøre det.
Ja. Fordi inflasjon er altså eh det Norges Bank og norske medier og politikere og alle snakker om om at inflasjonen har gått opp fordi kornprisene fra Ukraina har gått opp. Sånn det er bullshit, ikke sant? Det er prisstigning. Sånn det er knappet på en ressurs.
Mm.
Kan erstatte den med en annen ressurs.
Ja.
Eh det det det er ikke relevant for noe som helst, men fordi du har denne begrepsblandingen
Mhm.
så altså fordi inflasjon forstås i vår skole som gjerne er østeriske eller et eller annet sånn så så snakker man om at inflasjon er monetær inflasjon.
Man har trykket penger. Det har blitt flere penger. Prisene går opp fordi du har for mange penger som jager de samme varene.
Ja.
Når En eller annen reell økonomisk faktor der ute gjør at prisen på noe går opp, så signaliserer det knappet ikke at du har trykt for mye penger. Og hvis du sier at begge deler er inflasjon og Norges Bank har et inflasjonsmål og skal sette opp eller ned renten basert på disse to helt separate tingene, sånn helt ulike ting.
Mm.
På samme måte så er det jo litt ute å seile vil jeg mene.
Sant. Jeg har egentlig litt lyst å dvele ved bare bare ved den metaforen uttrykket inflasjon egentlig er for det. Fordi det betyr jo å blåse opp noe, ikke sant? Og
ja, ikke sant. Og det er som Du blåser opp en ballong bare her blåser du opp pengemengden istedenfor.
Ja. Mer penger som jager mindre gods.
Ja.
Eh, er egentlig en fin måte å se det på. Men dette er jo
Men altså men men saken er jo også egentlig litt vanskelig altså hva hva er det som egentlig som skjer når når han fyrer opp noe noe noen tollsatser? Han har jo tenkt å bruke de pengene da. Så han har jo tenkt å fyre de fyre den der. Så det det kan jo hende at det faktisk er en inflasjon og ikke bare en prisning i en viss forstand vil jeg sagt.
Nå er det mulig jeg ikke skjønner hva du mener. Men jeg jeg rykende uenig med deg.
Nei, altså jeg mener jeg mener at dette dette er jo en dette er jo en dette er jo bare en skat skattegreie, ikke? Sånn som Trump Trump han han setter setter opp noen skatter og drar inn noen penger som har tenkt å som har tenkt å bruke to ganger egentlig da. Altså fordi at han han han har tenkt å ta dem inn og så har han tenkt å åå fyre dem opp over budsjettet.
Men men men på generell basis bare for å avklare premisset her. Sånn
Mm.
La oss si at Jonas Garstøre over natta innfører en ny grunnrenteskatt på laksenæringen.
Ja. Ok. Er det inflatorisk? Svaret i mitt hode
Mm.
vil være nei, ikke i det hele tatt. For det han gjør er å ta noen penger som noen andre hadde før, og så tar han dem til seg selv eller til staten eller whatever. Hvis staten bruker de pengene, så er det akkurat de samme pengene som blir brukt. Det er bare at det er noen andre som bruker dem.
Mhm.
På noe annet.
Ja. Ja. Ikke sant? Du har omprioritert, men det er ikke sånn at du har økt kjøpekraften eller antallet kroner i omløp eller noe sånt. Du har inndratt det fra et sted og bruker det et annet.
Mm.
Eh, fair enough. Jeg oppfatter at tollsatser er akkurat det samme. Sånn
folk i USA må betale høyere priser på ting de kjøper. Trump har mer penger å bruke på enten skatteletter eller å kjøpe jagfly eller et eller annet.
Mhm.
Men penger, det er de samme pengene som blir brukt til et eller annet.
Og hvis de går ut i skatteletter, så er ikke det inflatorisk heller.
Nei. Nei.
Fordi det du sier er at nå reduserer vi Statens kjøpekraft og overfører det til befolkningen.
Sant nok. Eh, men jeg jeg tror dette reiser spørsmålet hvor hvor i pengemengder aggregatene nær vi befinner oss? Eh, fordi at det er klart at er vi helt på bånd her så har jo selvfølgelig helt rett. Det da skjer det jo ikke noe med pengemengden der.
Mhm. Mhm.
Men Jeg jeg tror jo det at at statens bruk av penger
for for ordens skyld. Jeg er alltid på bonny aggregate.
Ok.
Men da er selvfølgelig helt rett
det det jeg tror jeg tror tror vi vi vi lar den ligge der tror jeg. Så sier at og så sier at at her her er det her her er 12.
Her her fikk endte jeg opp i en teori og det er at altså poenget er å ta inn mer penger.
Mhm.
Så man har mer penger å betale renter med og dermed kan låne mer penger eller trykke mer penger for å
Det kan man gjøre. Ja.
Og så har vel eh Men men men la meg bare illustrere en ting fordi vi vi snakket om forskjellen på inflasjon og prisigning.
Ja.
For 20 år siden eller noe sånn så var det et jordskjelv på i Japan eller Taiwan eller et eller annet sted hvor de produserte alle verdens rambrikker.
Ja.
Sånn minnebrikker til PCer, ikke sant. Så prisene på minnebrikker gikk liksom opp med 4 5 f se gangeren overnatta fordi fabrikken hadde ramlet sammen.
Ja.
Og den produserte jeg vet ikke 50% 60% 70% av det som ble produsert i verden, ikke sant?
Mhm.
Hvilket er en prisstigning?
Ja.
Når den prisstigningen rammer det norske i markedet så vil det jo hel være helt absurd om Norges Bank da sitter å f*** nå har prisene på RAM gått opp vi må vi må sette ned eller sette opp rentene.
Mhm. Så
altså det stemmer altså altså vi kunne jo altså for å gjøre dette etter en sånn economics 10 one type greie så kunne vi tenkt oss at de de databrikkene det var de som var penger og ikke penger
ikke sant så alle alle andre gode de ble priset i i
i rambrikker i dette tilfellet
ikke sant og da da ville det være akkurat som du sier da ville det være en da ville det være det at at du du fikk du kunne bytte disse rambrikkene mot flere øl enn før, men som sannsynligvis da som så var det noe som som så er noe som da har blitt billigere, ikke sant? Og så sånn og det er kanskje øllen altså øllen har blitt billigere, rambrikken har blitt dyrere og det går opp på sett vis da. Så så det det er for så vidt riktig. Så er det spørsmål om hva skjer egentlig når staten får penger mellom henden? Og jeg tror jo at når sentralbanker styrer mot et inflasjonsmål
så innebærer jo egentlig det at når staten på å si staten får inn penger, de flører dem ut i økonomien
det øker de høyere pengemengde aggregatene altså altså altså ikke sant altså du putter putter altså først så så putter du penger penger i i på en eller annen overføring og banken tar de pengene og låner dem videre og så og så videre og så videre ikke sant du har en sånn pengemengde multiplikator.
Ja. Så la oss bare forklare for ordens skyld for det ikke det kan jo være at noen ikke henger med på det der aggregats spillet.
Ja,
ikke sant. Sånn i utgangspunktet så har vi et antall norske kroner i sedler og mynter og alt mulig rart, ikke sant? Det er det laveste aggregatet som kontanter i omløp.
Ja. Og så Ja.
Eh,
og sparepenger i banken.
Ja. Vet du hva, jeg tror det er nesten sånn at når man når man når de sitter ned i Norges Bank så så tenker de nesten ikke på eh eh selger det mint som som ten mindre relevant faktor.
De ten de tenker på på eh penger som står på bankkonto, ikke sant. Det er det de tenker på som sånn grunnleggende pengemengdene. Altså det er sånn så de pengene som som egentlig er i den norske sentralbanks systemet. Altså de pengene som sover i Norges bank over natten, det er på en måte det er de aller enkleste pengene som finnes.
Ja. M0
M0 Ja. Monær basis kjærp penger. Ja. Det er penger i Norge.
Ja. Ja. Ja. Ja.
Banklikkviditeten.
Mhm.
Og så er høyere penge aggregater. Det da tar du gjerne med litt sånn der sånn ulike type eh type kreditt på imse vis da. Altså og så eh for eksempel det at hvis du tar ut et husland så får du får du penger på kontoen din og så tar du Men så når den står på kontoen så kan banken låne de pengene litt videre til de andre i mellomtiden for at de har liksom kontroll på på på disse tingene. Da vokser M2 eller kanskje eller er det M1? Er lenge siden jeg holdt på med
en av disse, ikke sant? Men poenget er at et av de høyere aggregatene blir større. Altså det er flere kroner i omløp.
Sånn er det.
Fordi når du låner penger av en bank
så multipliserer du faktisk pengemengden.
Det gjør du,
ikke sant?
Ja. Ja.
Og og det er rett og slett det var det, la oss si at det var en million i omløp i sånn jeg kaller det kontanter, men men penger på sparekonto eller lønn konto eller whatever.
Ja,
var en million der. Sånn. Men det står nå inne i en bank. Det gir banken rett til å låne ut mer enn det de har inne på konto.
Ja.
Og typisk så, ikke sant, sånn veldig ofte så snakker man om et reservekrav på 10%.
Ja.
Så har du en million inne så kan du låne ut 10 millioner.
Mhm. Kan du.
Og det er bare datapenger. Du trykker på en skjerm og så så er det 10 millioner 10 nye millioner i omløp.
Og høyere opp i aggregatene så får du med sånn sånne verdipapirutstedelser da, for eksempel sertifikater og obligasjoner. Vi snakket jo om sånn eurodollar markedet her en en annen gang, ikke sant. Og det er jo sånn natt. Og da kan du være kan banker helt andre land som lager lager penger i systemet ditt da som bare bare ved å si at jeg skylder deg noe altså altså hvis du bare snakker om dollar det kan være andre valutaer altså jeg skylder deg noe dollar og du skal få det med en eller annen gang, ikke sant og da har du på en måte laget et penger da i et sånt sånn høyere aggregatsforstand
ja fordi fordi du har et papir som sier ved jeg Vegar skylder Arne så så mye penger
akkurat sant
og hvis du selger det papiret til Trond så skylder jeg Trond akkurat like mye penger som jeg skyldte deg og du får nå kontanter fra Trond Trond har et krav for meg betaler ekte dollar for dem da.
Ja, ikke sant.
Men sånn er det.
Men men det illustrerer jo bare at det blir virkelig penger ut av det, ikke sant? Så så mengden penger øker og ekspanderer, ikke sant, i disse ulike aggregatslagene.
Ja, ikke sant. Så når du fyrer så så det såom mitt poeng er egentlig når de fyrer inn i penger, altså staten er mye mye mer effektivt til å ekspandere høyere pengemengde aggregater enn det enn det privatsektor er. Er kjernen i mitt argument da, men men jeg innser på en måte at det det blir litt teknisk. Vi vi er ganske godt ute i en teknisk diskusjon om om dette. Trond smiler godt her.
Ja, jeg gjør det det. Og så jeg skjønner at jeg sitter rundt bordet lenger for jeg henger fint med på hele diskusjonen.
Jeg bare nyter å høre på.
Ja, supert. Men hvor var vi egentlig
du? Eh, vi snakket om nedgraderingen av amerikansk gjeld.
Det gjorde vi. Og
og det er jo ikke bare Amerika som har fått nedgradert gjelden sin, er det vel Oslo Arne?
Nøyaktig. Altså Oslo kommune har faktisk også fått nedgradert gjelden sin. Men svært lignende begrunnelse da. Og det det er klart at som er litt sånn fornubbane og litt det ene med den andre sa så har de måttet låne litt mer penger og de har fått litt høyere rentebelastning og på på litt på samme måte så har Oslo kommune måttet opp i sin trippel A rating og gått ned til en dobbel A pluss av dette er S&P som har harraditert Oslo kommune men også her i med en nøytral outlook
så kan jeg spørre om en ting fordi du nevnte for oss en gang at eh SNP nedgraderte USA for evig lenge siden.
Ja.
Og mens Moodie gjør det nå Ja. Ja. Vet du hva? Der er Eller var det FIT
eller Fit? Ja, ikke sant. Men men et av disse byråene nedgraderte USA for 14 15 år siden, ikke sant?
Det stemmer. De var husker de ble fryktelig fornimet her borte i statene hus. Det er faktisk De ble så fornærmet at jeg husker at de ble fornærmet.
Men men men hva forskjellen? Vet du noe om forskjellen i metodikk hos disse? Fordi de beskriver jo nominelt den samme virkeligheten.
Ja, det gjør de. Eh, det er nesten litt overraskende at at det er så forskjellig fordi at fordi at metodikken i disse rating Altså de anerkjente ratingbyråene er så lik. Riktig nok så så er det nok en tendens til at at spillere som forsøker å komme inn i dette markedet og som andre gikk i krytvurderinger at de er litt snillere da i vurderingen sin. Men men men her snakker vi jo egentlig bare om veldig godt etablerte eh mulig at det er mulig at hvis det var Fitch at de liksom ikke har helt samme samme standard standingen som S&P.
Mhm.
Men men liksom sånn men eh jeg tror at de har det er en forskjell i i hva skal si kvalitative vurderinger. Og så
ja, hva
hva hva er det man kaller den her? Eh, er det er er det the Hamilton Premium man kall kaller det liksom sånn det at USA så bare fordi at de aldri har køddet med med betalingen på statselen sin så så får de på en måte lov til å låne kjempemye til en lav rente og så sånn når når andre land kanskje aldri hadde vært der.
Men eh hvis kreditt altså kredittvurderingen går ned, det vil si at man anser det til å ha en noe høyere risiko.
Ja.
Noe høyere risiko krever høyere avkastning, altså høyere rente.
Ja, stemmer det.
Det slår meg jo at det blir ikke avre rentekostnader på det amerikanske statsbudsjettet av dette sånn som Trump hadde en id om.
Nei, ikke for Oslo kommune heller.
Nei, Oslo kommune er vel akkurat det samme problemet. Det blir
nå må jo sies at at det er klart at dette er fra dette er fra en sånn perfekt rating til til noe som er litt bare sånn hakke under da. Så jeg klarte dette dette er nok ikke en sånn ting som som betyr kjempemye i kontrast. Jeg har vi har jo en kar som vi kjenner litt til vår pod. Au
Mia Argentina. har jo ikke den beste kredit ratingen i verden. De har en trippel C, ikke sant? Men men de kommer opp fra dobbel C, ikke sant. Og det det er en bevegelse mot mot eh mot det bedre. Og hvert hakk på på en sånn ratingsskala der nede. Det det det betyr kjempemye sånn altså trippel Ct mye bedre enn W.
Ja.
Mens hvis vi snakker liksom sånn sånn trippel A til til W A1 eller så slash do A plus, det er sånn Ja, det er litt Bob Bob og så det har ikke så kjempemye å si da på på
men samtidig så tenker jeg liksom altså Forskjellen da det er at ja, nå har de i Oslo en holdt på å si nøytral outluk. Argentina har vel en positiv
Ja, det har de.
Så de er de er sannsynligvis til å på vei til en trippel B minus eller et eller annet. Jeg vet ikke hva neste steg er
du. Ja. Ja. Så altså du skal opp du skal opp gjennom hele single B og WB og så og og Xavier M han sier jo det at de skal ha en det de kaller det som kalles en en investment grade rating og den begynner på trippel B så han han skal mange mange notches opp da sånn som man sier på Ikke sant? Og la oss bare si det rett ut, ikke sant? C da er du i båndet bøtta, ikke sant? Det
båndet bøtta. Ja.
C
da er du litt bedre. C er enda bedre.
Er ikke motsatt.
Nei. Motsatt. Men men det er akkurat det som Ja. Du skal fra trippel trippel C til single B.
Ja. Å ja. Ok.
Så så så greia greia greia i i Argentina er at det er en positiv utvikling, men det er skikkelig dårlig altså. Altså problemet i Argentina altså. Altså jeg jeg må bare si jeg jeg var kjempe kjempeimponert over den performancen jeg. sant. Så så eh M han har jo lovet en sånn investment great rating, ikke sant. Og det det blir jo veldig sånt altså det det er nok et stykke unna, men men du kan jo liksom sånn du kan jo begynne å lure da når
altså jeg skal inø meg at jeg tenker hvis langsiktig da
Mhm.
så tenker jeg jo at jeg vil heller investere et sted hvor du har en positiv outløk enn der de har en nøytral eller negativ. Selv om
Stemmer det. De fikk jo fikk jo kjøpt eh Argentina statshell for 20 C på dollaren liksom.
Mm. Og nå gjør du ikke det lenger.
Nei. Nå tror jeg du må ut med 60 eller annet noe, så det er jo stemmer det. Så det er den altså si den den trader copper tunet inn den den er borte.
Ja, ikke sant. Og og det er jo egentlig bare markedets vurdering av det samme som Moodies og Standards and Porsen som og så gir uttrykk for
Ja, ikke sant. Markedet er mye mer aggressivt, ikke sant? Altså sånn sånn at du ikke får kjøpt e får kjøpt en krone for 20 ører, liksom da sånn da sier jeg at dette er dritt. Mener sånn som forskjellen fra betale 20 år og 60 år liksom sånn er ganske stor da.
Men hvis vi hvis jeg måtte selge kronene mine på 60 øre så hadde jeg fortsatt følt at jeg har ikke noe jeg har ikke noe godt ry der ute.
Nei, men hvis jeg hvis eh hvis du kjøpte dem for 20 og jeg nå tilbag 60 da har du fått en trippel.
Da er jeg da er jeg med.
Men altså nå kan du si at norske staten er jo ikke her i det hele tatt, men men det er allikevel kan du si at den den norske staten har en problemstilleng som ligner lite grann fordi at hvis vi hvis vi ser på på projeksjonene for eksempel i statsbudsjettet eller i i perspektivmeldingen fra finans departementet så vil du se det at utgiftene på statsbudsjettet har altså hvis du de har projuksjoner som viser at de skal vokse mer enn inntektene så kan si at at også den norske statens finansielle posisjon kommer til å bli svekket i årene som kommer og det er jo på sett av vis er det samme utfordringen da selv om du kommer så er det som du er er så heldig at du er i en formidsposisjon ikke sant men du må deale med det at budsjettene dine kommer til å være det kommer til å være tøffere da å opp å å balansere budsjettene dine i åren som kommer.
Ehm, det Trond var inne på i sted er jo liksom det store spøkelset her. Sånn fordi som vi er inne på eh dobbel a stable outlook eh vet du hva, det er ikke krise. Det er kanskje noen sånne superstrenge fond som sier at vi kan bare investere i trippel A. Så kanskje det det skaler en halv pros av etterspørselen eller et eller annet, ikke sant? Men det har
typisk japanere.
Ja, ikke sant. Men men men det er det.
Mm.
Men når du begynner å komme under A, så er du begynner å bli f****, ikke sant, for da er det ganske mange pensjonsfond og sånn som ikke kan investere i deg lenger. Ja.
Og og som må begynne å dumpe, ikke sant. De må kvitte seg med holdings av amerikanske statsobligasjoner hvis det hadde skjedd.
Mhm.
Og som implikasjonen er, får du lavere kredittrating, så betyr det at renta de går opp.
Og det har jo vært problemet til Argentina i tidligere tider,
at de de har vært så lite pålitelige
eh defa på Gjellas i år, gang etter gang etter gang. Sammen med Hellas.
Mhm.
Og i for seg med Italia oppigjennom og flere land. Men men det er liksom det du betaler på lang sikt for det er at det er ingen som stoler på deg. Og det betyr at du må betale en kjempehøy rente for å få lov til å bruke andre menneskers penger.
Mhm.
Og det er jo det er jo faren her, ikke sant? Så når du er på WB A stable Outlook så sier de at vet du hva, det kommer ikke til å bli noe verre. Vi tror heller ikke det kommer til å bli noe bedre. Vi kommer til å være her for en god stund fremover.
Så og så kan du tenke det er sånn vippepunkt her også fordi at det er sånn på et tidspunkt så kommer det no til å si at nei, altså hvis du låner mer penger nå skjønner vi at gjeldsplastningen din øker så mye at at det kommer ikke til å gå i det hele tatt. Og så så og da får du ikke lover da.
Mm.
Ikke sant. Og
altså jeg jeg tenker jo også at hvis hvis du jobber jobber med en sånn kredit rating. Tør du å si negativ Outlook på den amerikanske økonomien? Altså for det har det har konsekvenser liksom. Det har store konsekvenser å si negativ outluk.
Så signalet er og vi reduserer ikke ratingen de, men vi sier stabil
og så kan vi heller justere lite grann til senere.
Tradeoffen her sånn er jo at disse disse ratingbyråene Mm.
de har de de har et dilemma, ikke sant, fordi de skal bevare sin egen troverdighet for å bli trodd påm i fremtiden, for det er det de lever av.
Mm.
Samtidig som de ikke skal miste sine største kunder. Det var jo problemet under finanskrisen.
Ja.
At disse byråene hadde trippel A ratet ting som var kjemperisikable.
Mhm.
Når regnestykket viste seg å være det, det var
Mhm. Jeg kan vet du, vi kan godt ta detaljene på det altså hvorfor de så er jo helt sikker på at du har helt rett i det du sier at de at de de gjorde feil fordi at det var fristende for dem å gjøre det for de tjente penger på på å feilrepresentere risken i en del investeringer. Men men tanken si feilen for dette handlet mye om hvordan du eh strukturerer boliglånsinvesteringer og som mortgages da i statene, ikke sant. Og så i Jeg vet ikke om dere kjenner til til hvordan det å få boliglån i statene fungerer, men sånn den typiske amerikaner tar ut et 30 år i fasttrentelån. Og når man ikke typisk kan gjøre det i Norge, så er det det at det er jo en at den dealen de har i statene, den innebærer at hvis renta faller, så selv om du har 30 år l så kan du allikevel gå i banken og si, "Jeg vil refinansiere." Og så sier i banken at det er ok, det har du rett. Eh, men det etter de gir altså den risken da som som ligger som bank som banken da tar på seg, den har ikke egentlig banken balanse til å ta. Sånn at de de pakker disse lånene i verdipapirer og selger dem til typisk pensjonsfond som kan ta en del sånn risk. Og så sier de og så er det klart at det er litt sånn at eh hvis du ser på ulike typer sånne sånne lån da, så er det sånn noen folk er gode betalere, de altså de er kritverdige, mens andre folk er liksom har litt mer sånn ja subprime da, som man sier. Så tanken på til disse ratingbyråene da hvis hvis du pakket nok forskjellige typer lån, altså sånn gode og dårlige øst og vest i statene nord og sør eller ulike typer boliger og sånn så vil du få en type diversifisering som som gjorde at dette dette kom til å gå bra og så liksom altså en pakke da som inneholdt en del skit den kunne fortsatt være perfekt sånn trippel A
Mhm.
Og når du da får en sånn systematisk hendelse som finanskrisen så finner du ut at nei det sånn var det ikke.
Nei. Og en av årsakene til det hvis jeg har forstått dette rett og korrigerer meg gjerne hvis jeg ikke har var det. Men eh forventningen da i en sånn pakke er at det som ryker først er subprime. Det er de dårligste, de råtneste lånene ryker først og så er det de nest råtneste og så er det de tredje råtneste, ikke sant? Stemmer det. Ja.
Og så var det som faktisk skjedde var det som begynte å ryke var
de gode.
Ja. Det var de gode som begynte å rye.
Da er du f*****
og da er du da er det ingenting igjen, ikke sant?
Nei, stemmer det. Det var vel jeg det var ble laget en film om akkurat den hendelsen der hvor man følger Det er en fyr som driver om The Big The Big Short. Ja.
The Big Short. Ja.
Og Han det det er en film basert på en virkelig fyr og en virkelig hendelse. Men vet dere hva han har investert i per nå etter i ettergå
nå? Nei, det vet jeg ikke.
Han har investert i en eneste ting.
Hva?
Rent drikkevann.
Så man
hvis hvis hvis du hadde vært sånn der sko spå i kaffegruten om fremtiden og du tok han som sannhetskilde så så hadde du tenkt at dette kommer ikke til å gå bra.
Forsiktig typa det tror jeg. Men ok.
Nei altså han han gjorde tidenes killing på dem. Eh og Big Short er faktisk en film F se den artig.
Ja. God film.
Mm. Eh,
ja. Så nei, så jo et poeng til at jeg har lyst til å dra om denne den nedsettelsen. Det er klart at både USA og Oslo kommune eh er i en posisjon som gjør at de rent naturlig vil ha en høy høy kredit rating. Og så i USAs tilfelle så er jo all amerikansk statshel er utstett i dollar. Det betyr at du på en måte alltid kan gjøre opp for deg. For du kan alltid trykke nye dollarseller og bare gjøre opp.
Oslo kommune kan ikke gjøre det.
Nei, men det Sant. Men Oslo kommune har derimot en garanti fra staten,
så de kan de kan også strengt at det gjøre seg,
men så du kan si at den eneste grunnen til at de faller fra perfekt rating, det er fordi at det alltid være noe sånn noe noe noe kødd og noe krødler i sånne prosesser. Men
jeg tenker jo at altså denne form banen, altså hvis det at de må låne så mye penger at de mister credit rating på den
og så har vi ikke begynt å snakke ordentlig budsjettsprekkende enda. Du vi vet de kommer.
Ja. Ja. Ja. For det kommer på forresten noe som dette er mest en vits, men men det er strengt at helt sant. Og det er at dere vet jo at Det er akkurat sånn nå at USA alltid kan gjøre opp for seg. Det er på sett vis stengt at ikke helt riktig fordi fordi sentralbanken er jo uavhengig, så de kan jo si nei i prinsippet.
Eh og og derfor så men men så er det sånn at eh the federal myt, altså de som lager mynter da, de kan de kan finansdepartementet der bestemme over. Så det kan hende at at Finansdepartementet i USA de må gjøre opp i quarters det.
Ja. Og og jeg har hørt om en sånn mekanisme at de De vil så kan de beordre myntet til å produsere en mynt som bare er 100 milliarder dollar.
Ja, det stemmer. Stemmer det.
Og så og så og så er du i boks.
Ja, det er riktig.
Det finur systemet. Jeg vet ikke om det er så smart.
Nei, nei, nei. Men jeg vet ikke når vi nå var inne på det med pengebruk og alle sånne ting. Eh, ikke kom kanskje ikke som noe sånn kjempeoverraskelse, men det har jo kommet et nytt anslag på prisen på regjeringskvartalet.
Oi.
Og den ja, den er vel på da nå 54 milliarder.
Et røvekjøp vil jeg si. Ja.
Og og de har jo bare så vidt begynt å jobbe i Vatalandsmodellen enda. Og det var jo et 4 milliarders prosjekt. Jeg regner med at det vi går tid før det er ferdig.
Klart.
Jernbane i Moss og Garasje under Stortinget og Fornebane og det der stable Outlook på Oslo kommune. Nå skjønner jeg at det ikke er de som lager regjeringsbygget. Men men det jeg spår på en måte en i vår levetid så blir dette nedgradert videre.
Ja. Ja.
Nei, det altså det bare bare slo meg at altså Norges befolkning er jo vel ok det er litt høyere enn 5,4 millioner men sånn det er en tusing per da alle har vel råd til det.
Er det blir litt mange tusenlapper som flyr etter hvert når disse politikerne får holde på alene i elevrådet.
Det er noe med det. Og så så er det jo ikke godt å vite hva den endelige regningen blir på. Det
nettopp.
Nei, jeg lukter jo altså jeg tror jo at vi skal ha et regjeringskvartal som ender opp på over 70, men vi
Mm.
en takeler litt på et bett her.
Nei, det jeg altså det mange av disse prosjektene som man tenker at dette er så dumt at det kommer aldri til å bli bygd. Altså Nord-Norgebanen eller Havvind eller hva, ikke sant?
Du glemte den beste av alle.
Hva da?
Eh Østvestbanen den er den er vet ikke hva er en gang.
Jo, vi vi snakket om den så vidt der er den nye jernbaneprosjektet hvor man tenker hurtigt tog
å Stavanger og Bergen.
Ja. På to timer med 34 jernmannstasjoner på veien.
Ja ja ja. Ikke sant?
Altså vi snakker vi snakker tog i overlydshastigheter.
Ja men jeg jeg får ikke opp pulsen en gang på det for det er så urealistisk at sånn det kommer aldri til å skje. Selv MDG kommer til å skjønne at det ikke er greia liksom.
Men men det der regjeringsbygget kommer faktisk til å bli bygd. Så det kan man diskutere. Hvordan tar du den mål på denne spøsbanen?
Eh Jeg en øl på at de begynner å kr
Ja de kommer aldri til å begynne å begynne så med på den jeg med på den men altså det det morsomme er at de har jo faktisk nedskalert regjeringskvartal også da så for spare litt penger men også så regningen stiger lik det er for det er regjeringskvartalet har for lite kontorplasser akkurat nå ifølge de som jobber med dette her
jeg mener jo at den fremdeles har alt for mange, men det er fordi det er for mange ansatt selvfølgelig det er klart
ja
jepp
jeg har funnet noe ordentlig arnemat her men jeg tenker at det er vår mat også.
Mhm.
En artikkel i Financial Times eh som tar for seg at petrokjemibedriftene, de store BP og Skjell og et CE, etc. de begynner å tenke at Europa det er ikke helt tingen. Det er på tide å komme seg ut. M det mye tyder på at europeisk økonomi den har vært svak lenge med dårlig vekst. Men hvis man begynner å miste olje og kjemiprosess og da ryker det vel også mye annen la oss kalle det kraftkrevende industri, ikke sant? For det der sånn kjemisk industri krever mye strøm.
Ja, men altså det ja, det krever mye energiinputt og det krever kanskje en del petroinput også sånn rent sånn råvar.
Ja. Men men energi i form av gass eller strøm eller et eller annet, ikke sant? Og det har vært veldig mye basert på gass, spesielt i Tyskland.
Og der har jo problemet vært at eh med de økende gassprisene som kom ut av at man slutter å kjøpe eller nominelt slutter å kjøpe russisk gass. Man kjøper fortsatt
masse russisk gass.
Ja. Man kjøper gass fra Russland for mer penger enn man setter til Ukraina i Europa. Så så det er jo et relativt spørsmål dette, men det går opp så mye at det blir umulig å drive denne typen industri i Europa hvis man ikke får orden på energisystemet sitt. Og så hjelper det jo ikke at man har dritet seg ut med å drive sånn grønt skifte i 20 år. Så nå har du ikke noe å falle tilbake på heller fordi merkelig er gæren.
Mhm.
Og illustrert best nylig ved strømbruddet i Spania og Portugal. De har så j**** mye vind og sol og så klarer de ikke å stabilisere sy systemet sitt så får du strømbrudd i 8 timer.
Altså bare for bare for å ta en runde innom akkurat det med Spania fordi greit at Spania har også vannkraft, de har kjernkraft,
de har en del stabile ting, men de lot dette nettet gå på tror det var 70 eller 75% eh såkalt renewables, altså sol og vind. Og når det da plutselig krasjet i to sånne solparker, så krasjet det skikkelig. Det var ingenting som klarte å stabilisere det. Det var helt umulig å bare prøve å få noe inn som ga dette kontroll.
Og la oss bare at mediedekningen av dette er strømbrudd i Spania og Portugal. Ingen vet hva det handler om. Det er umulig å si hva som har forårsaket dette for et veldig stort og komplekst system. Men men alle som vet noe om dette vet at det er fordi du har altfor høyt innslag av renewables og ikke nok roterende masse som stabiliserer dette.
Ja, men jeg leste på jeg leste en fyr som jobber med dette her. Han sa at ja, men vi har jo teknologi, vi har jo elektronikk som kan rette dette. Og så er det sånn vi har teknologi som kan gjøre små justeringer.
Mhm.
Men Vi har ingen teknologi som klarer å håndtere store variasjoner på kort tid,
men det det det det er full systemisk inkompetanse. Det er det som er problemet her, ikke sant? Sånn du har gjort helt eksepsjonelt dårlige valg i hvordan du setter opp et energisystem og og la oss være presise på at energisystem er liv og død, ikke sant? Sånn folk dør hvis du ikke håndterer dette riktig. Strømbrudd i Texas i 2022 eller noe 2021 eller når det var eh liksom 170 mennesker som omkom fordi du hadde strømbrudd i noen dager
og bare
på feil tidspunkt.
Ja. Og det strømbruddet kom altså det kom at man fikk en eh altså det skal si tilbake til Spania først ta litt detaljer for de har jo også leveranse og kabler til franske kjernkraft for eksempel men eh sikkerhetssystemene gjorde jo at alle de kablene som gikk og som kunne gi dem stabilisering de gjorde skjøttene for å ikke skade systemet i Frankrike.
Så når det når dette da ble så ille som det var så var det sånn ok dette kan ikke reddes. Og da skjærer man av det råtne beinet, ikke sant? Og råtne beinet det var Spania og Portugal.
M.
Mm.
Dette var sånn sånn det fungerte.
Grunnleggende set den et dårligere sted enn enn hvordan den var forår tilbake på dette feltet.
Ja, virkelig
virkelig. Eh, Texas bare sånn for å ta det for moro skyld eh det de fikk vi fikk et frekvensfall og det er altså roterende masse er jo det som er greia for vanligvis, ikke sant? Og den gir 50 Hz. Det vil si at alt roterer så fort at det gir 50 Hz. Eh, fallet var vel til 49,5 tror jeg det var.
Mhm.
Og det var nok til å knele det nettet. Og ikke bare knele nettet, men altså ødel så mye utstyr at de fremdeles ikke er ferdig med å reparere det, ikke sant. tror du det?
Ja, det offentlig hadde noe sånn som 22 milliarder dollar i utgifter til bare til utstyr som er ødelagt.
Mhm.
Men og 170 mennesker dør, ikke sant. Så det er en sånn dyp uansvarlighet som ligger bak. Og Texas er mange i Norge som kanskje tenker at Texas er sånn der hillbilig cowboyhatt republikansk greie. Så Texas er den staten i USA som har mest renewables.
Mhm.
Sånn mest vind, mest sol.
Mhm.
Og de har i tillegg et eh isolert strømnett, så de utveksler ikke med andre delst. Så de har bare sitt eget.
Mm.
Og så driter du deg ut og så og så begynner folk å dø. Og det er det man har gjort i, ikke sant? Men du mister nå industrien i tillegg.
Mm. Og
og ikke bare på grunn av mangelen på energi eller kostnaden på energi, men også fordi eh regulatorisk miljøm
det er for mye redtape og opplegg og summen av disse tingene blir for mye for
og så kan jo hende at det er en dynamikk her inn i bild også. Det kan jo godt hende at hadde ikke Putin sett Europa som energi sårbart så hadde ikke det er ikke sikkert at den krigen i Ukraina hadde skjedd i utgangspunktet.
Nei, altså jeg tenker jo at det er på en måte brekksstangen hans som gjør at han kan tillate seg å gjøre mye mer enn han men før vi går dit da og så kan du si at altså delvis så så er det problemet nå for ja altså nå snakker vi om kjemisk industri de deler jo bredere selvfølgelig men men det det er jo at energiprisene i Europa har blitt høyere og det gir jo selvfølgelig en åpenbar dårligere konkurranseposisjon enn hva du far
altså vi vi kan jo ta dette til Norge for vi har jo en del kraftgrevende industri
vi har Norsk Hydro og vi har noe sinkverk og vi har noe store verf og vi har en del sånne ting.
Jeg tenker det vi snakker om her da ser jeg for meg Jara som som lager.
Ja, jeg var på vei dit. Jara Porsgrunn som bruker enorme mengde energi på å lage gjørsel blant annet. De har jo produksjon i andre deler av verden også. Men
men så har vi dette med det regulatoriske da, ikke sant. Og det det er klart at Europa har jo vært veldig ivrig på på et grønt skifte få få ned CO2 utslippene. Og det gjør deg jo sårbar da, ikke sant, hvis du hvis du legger en type karbonskatt på ulike type produksjon og konkurrentlandene mine ikke gjør det.
Mhm.
Så ja, så er det også en dårligere konkurransesituasjon. Og så er klart at de i EU så driver og snakker om sånn sånne karbonter og sånn sånn da, men altså det er lett å forestille seg at at det at at det der er vanskelig å få til på på en måte som funker.
Ja. Altså jeg flyg litt for jeg hørte noen argumentere om dette sånne veldig EUennlige mennesker med grønnt skifte på hjernen. Altså det viruset det sitter hardt.
Ja.
Og nei men dette var ikke et problem fordi nå kom det et nytt hvor man da skulle liksom nå måtte skulle man legge kostnaden uansett hvor det var produsert og skulle legge en karbontakst på dette her så det ble en tollsats.
Ja.
Ja. Og så ok det du sier er at du skal gjøre alt dyrere i Europa enn det det allerede er. Og så tenker du at dette vil løse noe
og dyrere enn andre steder, ikke sant?
Ja. Ja. For det betyr bare at det blir enda dyrere, ikke sant? Alt det du driver med.
Mm. Men
men jeg jeg har et lite lysglimt, kan vi kanskje kalle det. Det altså det det er jo det er jo sånn også i Norge så har vi jo tenkt at vi skal skal kutte ned på CO2 utslipp. Ja, faktisk så er vel målet å kutte 95% av klimagassutslippene. Og så er det jo sånn at politikerne sånn etter hvert begynner å skjønne at det ikke er så lett da, ikke sant. Og så hvis vi sammenligner Norge med Tyskland, ikke sant, Tyskland kan jo stenge ned et kullkraftverk og så har de kuttet litt CO2, ikke sant. Mens i Norge som du hvor du har eh hydroelektrisk strøm, ikke sant, så så så er ikke det så lett da, ikke sant. Så når du har elektrifisert bilparken, ikke sant, så er det sånn neste steg, det begynner å bli litt sånn er litt mer marg. Altså nå driver man da og elektrifiserer tungtransporten, ikke sant. Altså kostnadene med det kommer jo til å bli abnorme,
ikke sant.
Og jeg tror ikke jeg tror ikke det har noe pent klimaavtrykk heller. Så i det de kommer med denne tollen sin hvor de skal liksom legge sånn CO2.
Men men men men den gode nyheten da at norske politikere tror jeg de begynner å skjønne at det her kommer de ikke til å få til. Så om ikke annet så kommer de til å kjøpe de her utslippsrettighetene og forhåpentligvis eh presse ned prisen.
Det slår meg at norske politikere at Så det der, det der elevrådsbildet vårt på Stortinget fungerer egentlig bedre enn jeg hadde tenkt også fordi sånn de som de som blir valgt i elevrådet, det er jo gjerne de som sitter på første benk i klassen og rekker opp hånda hele tiden og skal være flinkest i klassen.
Og norske politikere er j**** gira på det. Det er ikke noe sånn, vi skal ikke løse noe globalt problem. Vi skal være flinkest i klassen. Vi skal få flest poeng på prøven. Vi skal få, ikke sant, og det er å kutte dine egne utslipp og alle landene i verden skal gjøre det. Men men det er klart når Tyskland kan slå av et kullkraftverk som de ikke burde drevet i utgangspunktet, men Mens mens men mens er helt renewable.
Ja.
Og så tenker du, ja, men vi slipper ut lite grann på disse oljeplattformene som produserer det som alle de andre bruker til å slippe ut masse. Så så la oss bruke inn i helvetes mye penger på å finne den dummeste energigeneratoren, havvin. Ja. Ja.
For å elektrifisere det som likevel produserer, altså vi bruker jo gasskraftverk på disse plattformene.
Stemmer. Det
la oss selge den til Tyskland i stedet. Den gassen vi ellers hadde brukt til å drive plattformen. Og så legger vi en j**** sånn helt ut. Utrolig dyr kabel ut dit.
Og så ødelegger vi det norske kraftsystemet i prosessen. For det er 10% av norsk energiproduksjon som da forsvinner ut i havet, ikke sant.
Ja. Og så så er det uhyre lite av utslippene forbundet med med oljen da som sånn som er knyttet til produksjon av den, ikke sant. Sånn det er det er jo for brenningen av oljen i siste som har utslipp, ikke sant.
Ja. Ja. Eh.
Ja. Nei, men men det er liksom hvis du hvis du tar en sånn flink pikeperson
Mhm.
så sier du her er rammevilkårene, her er reglene fra internasjonal klimaavtaler.
Ja. mest reduksjon innenfor dine grenser.
Mhm.
Og de bare lø løp da da de ser seg ikke tilbake. De bare løper.
Ja. Ja, klart det. Klart.
Vi skal f*** meg vinne denne. Det er sånn vi skal kutte f*** meg overalt fordi vi er gærne.
Denne er vår. Ja.
Og og så så ender du opp med dette retard greiene som de har kommet opp med. De skal elektrifisere sokkelen, de skal bygge havvin, de skal på Melkøya, de skal lage jernbane i øst og vest og nord som er det er sånn fullstendig koko
det. Ja. Ja. Men altså jeg tenker at store problem Men det er jo de som signerte den avtalen i utgangspunktet, som tenkte at Norge med sin 6535 energimiks skulle liksom gjøre samme mengde kutt som det man gjorde nede i Europa hvor de har den stikk motsatte 3070 utgaven, altså hvor de har 70% fossil og 30% fra noe annet, ikke sant? Dette er altså utgangspunktet Norge hadde når man inngikk denne avtalen er så annerledes enn alle andre land. Unntak av Island på en måte.
Mm.
Og så klarer man ikke å ta det innover seg. når man setter seg ned og skal gjøre dette regnsykket og følte på en eller annen sånn gulltrip av seg selv og rett og slett altså
nei fordi ja men vi hadde jo oljeindustrien som tenker det er jo vi gjør dårlig sånn vitttighet for det er hvit mann med olje altså dette er
men vet du det altså det det er et eller annet med altså n når du får de der sprø konklusjonene sånn med med at du skal elektrifisere sokkel og sånn det det har litt å gjøre med liksom som hvordan du gjør opp karbonregnskapet og og nå er det en sånn jeg støtter på en sånn et interessant regneeksempel en gang da i en hva skal jeg si en en annen med en annen halt på hodet i mitt liv.
Jeg jeg mener ikke avbrytes og fortsette om et øyeblikk. Ja.
Men det har også noe med hvordan du gjørre opp valgresultatet.
Det er klart.
Fordi fordi hvis du hvis du velger idioter inn på Stortinget så
så får du idiotpolitikk. Selvfølgelig gjør du det. Men eh hva skal vi si? Eh internasjonal sjøfart er ikke med. Og så riktig nok så er det finnes det regler for for skipsfart i skal si i nære havområder. Men eh i en annen rolle i livet så har jeg vært sånn kritinvestor da altså sånn og så jeg hørte på at redderiet da. Og de var sånn sa han hadde sånn de de var innom det her nære havområder greia da så ut i Nordsjøen og sa de at jo nå hadde de fått to skuter som hadde fått hybrid fremdrift og det synes de var dritbra. Det var sånn de sa at faktisk de to skrutene sparer like mye klimagasser som hele Norges Teslaflåte og så og alle synes at det er jo dritbra. Men så så så slår jeg meg lik såom to to skruter som hele Norges Teslaflåte fa er noe gærent altså.
Enten så er Teslaene veldig dårlig på å spare klima eller så er båtene er veldig gode. Ja,
det er et eller annet med at du du liksom du ender opp med med å suboptimalisere da. Du du gjør ting for å for å for å nå sånne formelle mål som som egentlig ikke har så kjempestor effekt på de for store mål.
Jeg gjorde et lite søk og så er det sånn hvor mange mennesker i Norge jobber innenfor kraftkrevende industri og det siste tallet man har på det er fra 2005 så det er vel sånn relativt dårlig men da var det cirka 3 00 mennesker jeg tipper at det har vært en vekst der også jeg har sett på det jeg altså sett på det det er veldig få mennesker som jobber så så så detallet høres frik ut.
Ja.
Ja. Og det har sikkert sunket sid da ville jeg tenkt.
Ja. Kanskje. Altså spørsmålet er om mye man har klart å utv ut utvide produksjonen sin selv om man automatiserer effektiviserer. Hvis man øker produksjonen så må man fremdeles ha noen flere til å kompensere det da.
Ja. Men du har effektiviseringsgevinster og mye rart.
Men uansett da, jeg sånn jeg tenker dette er sånn typisk erkenorsk sosialdemokratisk kulturgreie
Mhm.
Det er at når man virkelig setter foten ned for dette her tullet her,
det er i det man begynner å Norsk kraftkrevende industri sier. sier at vet du hva her kan vi ikke være lenger vi nå flytter vi da tror jeg liksom BGE er fullt for Ola Nordmann og det jobber 10000 mennesker i den bransjen da så er det 9900 for mange. Det er det vi kommer til å spare på.
Ja og og la oss presisere at norsk kraftskrevende industri er der sånn fordi eh evnen til å produsere strøm var større enn muligheten til å få avsetning på den.
Å ja.
Hvilket betydde at i i disse disse industri hjørnesteins fjordarmene hvor du hadde et j**** svært vannkraftverk, men det var ikke noe sted å sende strømmen. Men det vi kunne gjøre var å konvertere den til aluminium eller et eller annet.
Det jeg har lyst til å dvele med det for det for det du sier er er veldig riktig og det det er veldig viktig. Altså altså i i gammeldager så var det sånn at da hadde du jo ikke utenlandskabler så du kunne ikke selge strømmen. Men men på en måte så kunne du det allikevel da, ikke sant. Du kunne selge strømmen i form av at du at du hadde fått innitt og satt strøm på den og fått ut aluminium med andre og da solgte du strømmen på den måten. Og det var men det det er jo selvfølgelig en inneffektiv måte å gjøre på sånn at den effektive måten altså hvis hvis som som jeg tror da at Norges komparative fortrin det ligger i å produsere eh billig grønn strøm. Så seg på en måte måten å måten å profitere på det på er jo å selge strømmen direkte, ikke sant? Ikke gjennom en sånn sånn
Ja. Altså både altså hvis du effektivt kan lage et godt produkt som du
får en mer verdi av så er jo ikke det må jo det tas med sikker. Men
la oss la oss presisere det du må gjøre for å få til det er å ha andre politikere enn de norske. Fordi de norske politikerne er j**** gira på la oss gi spesielle skattefordeler og billigere strøm.
Mhm.
Og så så får du feil produksjon på feil sted.
Ja. Sp eksplisert på det. Og så på så saken er at norske eh kraftkrevende industri er faktisk veldig subsidiert på den ene siden og så bruker de jo strømmene våre på den andre siden da. Men men det er mer sånn det er mer sånn fordeling av ressurser type betraktning.
Men og måten jeg subsidert på detom den såkalte CO2 konferansasjonsordningen som som sier det at siden politikken er i Europa som vi akkurat var innom har ført til at strøm har blitt dyrere så skal du så skal du på en måte få få tilbake penger fra staten fordi at du bruker grønnstrøm. Eh, og det innebærer egentlig at staten blarer opp ganske mange milliarder kroner til eierne i disse selskapene som som ikke nødvendigvis er sånn det lokale smelteverket, men det er sånn det er så duder i USA og det kinesiske kommunistpartiet og den type ty,
men snu det på hodet. Disse bruker da grønn strøm og så betaler de en CO2 avgiftist for at de har så stort CO2 utslipp.
Ja. Altså nei nei skjønner ikke den kombinasjonen.
Nei, ikke akkurat. Det er ikke altså det det som skjer da er at siden de har CO2 avgift ned på kontinentet så så så bidrar det til å drive strømprisen opp. Så så er det sånn at at våre folk da som som ikke egentlig lager CO2 når de bruker for for å få strømmen sin. De krever en kompensasjon da fordi at det er en sånn fordi at de har betalt på en måte en pris som ville vært lavere hadde det ikke vært for CO2 avgiften på nede på kontinentet. Ehm
det det høres ut som veldig mange systemfeil oppå hverandre her.
Det er en sånn ny feil følger på daglig basis.
Jo, men det er jo akkurat det det er, ikke sant? Og og hvis du tar fordi fordi fordi basisproblemet er det var tekniske begrensninger i gamle dager, så derfor så fikk vi kraftgrøvende industri. fordi det var en måte å å åå selge strømmen på som du sier, ikke sant.
Og så kommer du til en ny tid der de liksom de aller dummeste blant oss
tenker at dette denne fabrikken har jo vært her i 50 år. Det er klart vi må fortsette med den og så begynner du å subsidiere den.
Ja.
Istedetfor å si dette lønner seg ikke lenger.
Mhm.
Og så og så og så er det der vi sitter.
Nei, men vet du altså det er faktisk sånn at at kraftkrevende industri i Norge er like subsidiert som jordbruker.
Mhm.
Og så det er sånn omtrent million per hodet da.
Det det det er helt vanvittig Men nå dette slår det slår nå fikk jeg en et plutselig innfall. Altså dere husker Erasmus Montanius eh og hans eh forklaringer for Mornille om at Mornille kan ikke flyve og en sten kan ikke flyve.
Ja. Ja.
Erg er monille morille en sten, ikke sant. Jeg har faktisk hørt om en en altså dette kalles jo en en sylogisme. Så det er sånn det er sånn det er litt sånn jukse altså eller det er en type sånn logisk konstruksjon da. Men altså men i i Erasmus spontanus da så så er den selvfølgelig kødd.
Mhm.
Jeg har hørt en en sånn Jeg hørte om en sånn politisk syogisme som også være køddet litt opp det. Og den det går selvfølgelig også politikeren sier eh vi må gjøre noe. Og så støter politikeren på på et eller annet så sier han dette er noe vi må gjøre noe med dette.
Mm. Og og det er så gjenkjennelig det pandemitiden
perfekt eksempel på det, ikke sant? Noe skjer. Vi må gjøre noe. Eh munnbinpåbud er noe. Let's go.
Ja. Kjør på. Og så
steng alle mulige bedrifter.
Mm. Den er noe
den som har uttalt dette mest tydelig noen gang, det er Jens Stoltenberg når han oppsummerte noen år etter den lille han sende F16 for de ned for å slippe litt bomber nede i Midtøsten.
Ja.
Altså vi visste ikke Ja. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, men vi men vi vi måtte jo gjøre noe, så da valgte vi å gjøre det. Vi valgte å bombe Libya
og spett er også gjens spist av 600 bomber over Libya liksom. Og det var det var ikke sånn at de hadde noen plan. Det var sånn at de de typene som var der nede, de måtte bare finne et eller annet til å bombe. Ja. Ja. De to norske F16 fly fløy så hårete bombeoppdrag at de andre nasjonene som var der nede ikke ville ta i de. Det det er
la oss nevne en annen ting også som kan grense til Konsby. Ja. Ja.
Men men jeg synes det er verdt å nevne fordi det snakkes for lite om.
Mhm.
Så jeg husker dette veldig godt fordi det det var en en krig jeg var veldig skeptisk til at vi skulle inn i. Og jeg husker lunsjrommet på jobb var også veldig skeptisk til at vi skulle inn i den krigen på mandag og tirsdag og om dette var noen jeg husker ikke dagen, men det var den ettermiddagen der Ø hadde gått i klokskapet sitt.
Mhm.
Og funnet ut at vi må Libya. Og det gjør veldig vondt. Så kommer vi på jobben dagen etter og så er den samme samtalen rundt lunsjbordet der vi alle var skjønt enige om at selvsagt skal ikke vi bombe Libya.
Mhm.
Og så og så og så bare gjentar jeg det vi snakket om i går og folk ser på meg med sånn vantro og und er du gæren.
Støre har sagt at vi skal bombe Libya. Vi må bombe Libya nå.
Stoltenberg.
Nei nei. Støre var utenrikssminister.
Ja. Støre var utem. Så
så det var han som liksom det var han som hadde snudd og ikke var skeptisk lenger. Men men men ja da stoltenber også. Men men Konsbibitten av dette er at Stoltenberg senere blesekretær i NATO.
Ja.
Og at de to landene som bommet mest var Danmark og Norge. Ja. Ja.
Og at den som var generalsekretær i NATO da var Anders F. Rasmussen som har vært statsminister i Danmark. Stemmer.
Og det er mulig kan man tenke.
Mhm.
Eller i hvert fall i en sånn konspiratorisk vinkling, så kunne man tenke at oi oi oi, kanskje Anders får. Grasmussen ble generalsekretær i NATO, men at da skylder du oss en tjeneste,
ikke sant.
Og kanskje amerikanerne tenkte at det hadde vært veldig kjekt. om noen andre bommet mer enn oss.
Mhm.
Du Jens, det det er ganske fet stilling å være generalsekretær i NATO.
Oi oi oi.
Hvis du klarer å bombe livskiten ut av disse disse klutuene nede i Libya.
Jeg tror jeg tror n Norges andel av bombingen var et sånn 10% eller noe da. Ja. Men
er mye, ikke sant.
Ja. Ikke sant. Norge og Danmark var de som bombet mest per innbygger og per bombe og per fly og per alt, ikke sant. Det var bare vi var hadde hadde hadde blodtåke.
Ja.
Men det altså jeg tenker at det er ikke det er ikke nødvendigvis det. at man trenger å love bort noe. Men det er et eller annet med at når man har vist seg villig til å gjøre den jobben da
Ja.
så er man jo kanskje godt kvalifisert for den neste jobben
for å være sjefsbomber. Ja. Ja. For å være sjefsbomber på en måte.
Og for ordens skyld, jeg vet jo ikke så og jeg mener egentlig ikke en gang å antydde at dette er sant. Jeg bare sier at det er så påtagelig.
Mhm.
Og og det er litt rart at man ikke har litt mer offentlig debatt om hvordan sånne internasjonale verv deles ut. Ja.
Fordi det er litt sånn det er gr grunnen til å stille spørsmål ved det
og så tror jeg egentlig ikke at det var en sånn backroom deal med Jens og Anders Fogg og og
Nei, det var aldri sikkert en eksplisitt deal, men det er klart at man blir jo buddies på den måten.
Det er et eller annet her. Sånn som er her før jeg betimelig spørsmål som jeg har lært fra en av våre venner, han som du var og spiste frokostos i går.
Ja.
Hvor mange bomber trengs det egentlig for å bombe noen til fred?
Og hva hvilke målenhet bruker man da? Bruker man megaton eller bruker man gigaton?
Men det er klart hvis du drar til skikkelig så blir det jo fred. Ja. Ja. Altså det blir fred hvis du bomper det helt flatt. Det er faktisk en kjenestjerning.
Men men men men la oss ta et eksempel fordi fordi eh sånn politisk korrupsjon da som er det vi antyder at sånn det kan i hvert fall se ut som at det kanskje er sånn.
Hvis du ser på amerikanske politikere så er det jo det er jo noe det er jo noe sånn sunshine foundation og hvem får penger fra hvem og hvorfor gjør de det og når gjorde de det og når ble de valgt inn og ikke sant og du du kan trekke ganske mye sammenhenger mellom stemmegivning i kongress og senat
Ja
og hvem de får penger fra.
Ja. Og så er det jo eh vesentlig eh er det slik som Simen Velle at jeg mente et eller annet i går. I dag mener jeg noe helt annet for jeg er ute etter en bestemt posisjon. Eh det er sånn polit du har solgt deg ut ikke sant for næringsinteresser eller et eller annet.
Ja
men du har en annen variant av det som egentlig er like ille
men som er mye mer sånn troverdig og plausibel som er den at det er en del mennesker der ute i samfunnet som som for eksempel mener at man skal bombe alle mulige land.
Ja
sånn det er helt topp og og de har ment det fra de var liksom s år gamle og de har gått oppover og de har sagt det hele tiden. Jeg skal bombe alt jeg kommer over, spesielt hvis det er brune mennesker der.
Mhm.
Og så får de penger fra våpenindustrien eller fra Gud vet hvem, ikke sant.
Ja.
Og så blir de politikere, de blir dyttet frem, de får posisjoner fordi de har ment det som sammenfaller med de som har mye penger, ikke sant? Men for systemet, for samfunnet
Mhm.
så er det helt likeegyldig om politikere har latt seg kjøpe
Ja.
eller om systemet selektivt plukker de som mener riktige ting for de som har penger, ikke sant? Altså hvis jeg får parafrasere de så vil si at det behøver ikke være sånn eksplisitt korrupsjon, men altså det kan være et dysfunksjonelt system.
Nettopp. Og og effekten er nøyaktig den samme. Og
og det er jo egentlig et argument for eh hvis dere husker den der Corporations are People, my friend Romni da han måten han tapte valget på.
Ja. Ja. Ja.
Hvor hvor hvor greia ble at det ble lov å å for selskaper og å sende ubegrenset mye penger inn i valg, amerikanske valgkamper,
ikke sant? Og og du fikk det der super pack opplegget. hvor så lenge du ikke sier at du støtter en bestemt kandidat, så kan du bruke så mye penger du vil, men du har ikke lov å kommunisere.
Så
ja, ikke sant. Og så og så er jo det litt mot våre impulser, ikke sant? For har du penger så må du kunne bruke dem som du vil og alt det der sånn. Men men i et eller annet, og nå er jeg i ferd med å bli litt sånn konservativ her at vi må se på verden som den er og alt det der sånn. Men men sånn når politikken har så mye makt over hvem som skal tjene pengene i samfunnet, hvem som tar og du har en feedbackmekanisme som gjør at hvis du har tjent mye penger så kan du sende mye penger inn for å få dine kandidater opp hva enten de er korrupte eller du bare fant de som har ment det som passet deg hele tiden.
Mhm.
Og nå nå, ikke sant, nå er jeg helt mainstream her, sånn sånn det er faktisk problematisk med penger i politikken.
Jeg skal eh jeg skal gjøre problemet større for deg.
Mm.
Eh dere har kanskje merket til det at bare sånn by the way, Trump har vært en runde nede i Qatar.
Ja.
Og Qatar er jo en nær alliert av Iran.
Mhm.
Og hvis dere har merket til det, ja, de er de er altså ikke nøytrale i hvert fall. av de av de som Iran fortsatt kan snakke med.
Ja, men Qatar de sponser jo amerikanske politikere universiteter med store summer. Altså vi snakker liksom milliarder av dollar til universiteter og direkte til politikere. Blant annet Linds Graham har vel mottatt en halv milliard eller nei en halv million eller et eller annet sånt noe derifra. Eh, og det var flere andre politikere også. Og det er sånn de deler nok ikke ut disse pengene fordi at de er så snille.
Hvis du tenker på de enorme summene som kom til de fra Midtøsten.
Ja,
men men la oss også presisere at Lindsay Graham er et et forvokst barn på på jakt etter en ny støttekontakt. For da John McCain døde så var det ingen han kunne spørre om hva han skulle mene om ting.
Nei. Og det det er tungt
og og Ja. Ja. Men Lindsay Graham er virkelig en sånn komplett ide Han skulle aldri hatt makt over noe som helst, ikke sant? Sånn han var bestekompis med John McCain, men men John McCain var åpenbart den med buksene på i det forholdet. Ja.
Og og og Lindsy Gren var bare hele glad for at han ville snakke med H og har stemt sammen med John McCain helt til han døde. Og så var det og så ble det Trump. Og nå er jo Lindsy Graham den mest psykofantiske Trump supporteren.
Ja.
Men men det er jo helt sånn utrolig pinlig. Eneste gangen han har sagt noe fornuftig var da han kommenterte på vår utenriksministers uttalelse som vi har spilt her en gang
ganske tidlig i vår podcastkarriere.
Ja. Eh og
selv selv han som ikke kan tenke selv skjønner at
dette er gansskap.
Ja. Det er det dummeste jeg har hørt noen gang.
Det var sånn det var. Det er litt til å kaste les GR under bussen. Men greia er jo at disse Qatarmenneskene har jo kastet penger på begge sider av hjeret i amerikansk politikk til de grader
obviously
og til universiteter og så videre og så videre og det er jo Mm.
Ja,
men det er penger i norsk politikk og da.
Ja. Nå nå har vi glemt å nevne flyet
og flyet må vi ta med
Ja. Fly fly til 400 millioner. Det beste alt det snakk om Ja, men dette skulle jo brukes av staten fram til Trump skulle få det litt senere da.
Mm.
Men
til sitt presidential library for da er det greit.
Ja. Men det man altså det det man ikke tar med og sier høyt, det er jo at det krever så mye ombygning og gjennomgang av dette flyet at Trump vil ikke være president lenger når dette flyet settes tjeneste fordi det må gås gjennom et sp kinesisk spionvare og det må bygges om og det må gjøres masse ting med det. Så det er problemet er problemet er jo at de mangler et fly, men det flyet er jo ikke klart før han har gått av for å si det sånn.
Det er det ene. Og det andre som norske medier ikke nevner er at den prosessen med Qatar for å få det spesifikke flyet ble start Joe Biden.
Så Joe Biden har allerede sagt vi har lyst til å kjøpe det flyet som en mellomløsning før vi får disse Reiner fra Boeing som vi f*** meg aldri får. Så så så det er liksom
kanskje problemet er politikere som er litt for mye i senga med Boeing og burde begynt å vurdere andre leverandører.
Det kan man si, men det ville tatt seg dårlig ut om de kjøpte en Airbus eller Embrer også.
Nei, det synes jeg ikke. Jeg synes helt på sin plass faktisk. Du hadde scoret dårlig i norsk i amerikansk innrikspolitikk.
Ja. Altså der er de veldig opptatt av handelsbalanser for så vidt. Jeg foreslår å lage en sånn handelsbalansekart over mellom delstater i USA og så se hvordan det går.
Mhm. God ide.
Dette var ment som et segment. om eh strømpriser og reguleringer i EU og vi har brukt en halvtime på forsvinne av gårre på siden. Så skal vi si at det var det segmentet.
Jeg lurer på om vi skal si oss for noe fra i dag. Ha det bra.
Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nombrere ut så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.