Manglende testikler, Ferrari og kannibalisme. Om frihet, ansvar og grenser (gjesteopptreden Roar Mikalsen)

TITTEL

Manglende testikler, Ferrari og kannibalisme. Om frihet, ansvar og grenser (gjesteopptreden Roar Mikalsen)

KAPITTELINNDELING

00:00:00 Intro
00:01:41 Forfulgt evenukkmaker
00:09:15 Omskjæring
00:12:02 Dødsengler og assistert selvmord
00:13:10 Skal storsamfunnet få moralisere over individuelle valg (som ikke skader andre)?
00:15:04 Frivillig slaveri, Noah Smith og unnskyldningen til libertarianismen
00:20:40 Hjemmefødsler og (bittelitt) abort
00:24:20 Arne snakker med Roar Mikalsen: sjelemesse for rettsstaten
00:34:30 Mann kjørte ut: etterlyser bedre kjøreopplæring
00:38:30 I India skaper de fordi de må, her lar vi være fordi vi kan
00:45:02 Husk Liberal Aften med Øystein Sjølie!

SAMMENDRAG

Med Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Roar Mikalsen (intervju).

utforsker temaer knyttet til individuell frihet og ansvar fra et liberalistisk perspektiv. Diskusjonen spenner fra frivillighet i kroppsmodifikasjoner, som ekstreme inngrep og kjønnsskifte, til ruspolitikk og legalisering av cannabis. De drøfter samtykkekompetanse, moralisering i samfunnet, og utfordringer med statlig innblanding i personlige valg, som omskjæring og hjemmefødsel. Et intervju med Roar Michalsen belyser kampen for rusreform og rettighetsbasert aktivisme. Episoden kontrasterer også Norges manglende innovasjon med amerikansk gründervirksomhet, og kritiserer overdreven trygghetstenkning som hemmer verdiskaping.

{{ chapters }}

STIKKORD

politikk, kommentar, fakta, frivillighet, liberalisme, kroppsmodifikasjon, samtykke, ruspolitikk, rettsstat, individuell frihet, ansvar, moralisering, kjønnsinkongruens, fetisjisme, omskjæring, hjemmefødsel, abort, grunnlov, cannabislegalisering, privat klinikk, offentlig helsevesen, kontraktsrett, slaveri, innovasjon, økonomi, trygghet, verdiskaping, statens rolle

TRANSKRIPSJON

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.
Det er folk som har vært på demo foran Stortinget.
Rundt bordet. Arne Eidshagen Vegar Nøtnes og Ikke Tron Sørensen.
Han dukker vel opp eh om et par episoder tenker jeg.
Ja. Du eh du har eh du har utstyret ditt i orden du.
Jeg håper da det henger fortsatt på.
Har ikke gitt det fra deg frivillig.
Nei, det stemmer det. Det er Men akkurat det med frivillighet, det er det er for seg det vi har lyst til å ja, hva skal vi si, belyse litt her. For det er klart at liberalister er jo sånn typisk eh er litt sånn ideologisk orientert og ønsker seg et samfunn hvor all menneskelig interaksjon er basert på frivillighet, liksom. sånn og og vi har sånne sånne sånne ja hva skal vi si levereggler eller tomtomfingerregler som sier at du eier din kropp og den kan du gjøre hva du vil med.
Mhm. Som Ron Swonson beskriver frihet så er Amerika er stedet der du hvis du vil kan du spise deg hjel på liksom de mest usunne ting og dø i en pøl av fett.
Sant. Ikke sant? Altså det det er
And it's beautiful.
Ja. Ikke sant.
Jeg tror en annen kar som bruker ordet beautiful eh eller i hvert fall noe fint Det er en kar som har fått litt oppmerksomhet gjennom en podcast i NRK nå. Det er den såkalteukmakeren eh Marius Gustafsson som nå har fått en lang fengselsdam i UK for å ha hva skal vi kalle det eh foretatt e omfattende kroppsmodifikasjon og solgt videoer av det og brennemerket personene for som som en signatur på kunstverket.
Eh som det er hva skal jeg si og det det det er klart at Så i min bok så er det noe som utfordrer dette med frivillighet en god del. Jeg tenker jeg tenker sånn altså for for det han forklarer da for til NRK det er at alle som gjorde disse disse eh modifikasjonene som typisk handlet det om å fjerne testikler og kanskje penis eller eller for så vidt også andre kroppsdeler. Men men i mange tilfeller da så så var det snakk om å kastrere unge menn og alle disse hevder Gustafsson at ønsket dette og han sier utsatte at det var noe som var fint. Og han beskriver seg selv som en snill fyr som bare ville hjelpe andre. Men men det er jo en litt avvikende. Jeg vet ikke, jeg synes det er litt vanskelig å sette seg inn i denne verden hvor du liksom sånn kappada ting at det på en måte er at det er så veldig at veidig.
Ja. Nei, det kan du si. Det det er noen andre. Eh, har du har du vært borti den serien som heter The Crowd?
Komedie. Komedieegreie.
Mm.
Eh, uansett eh sånne IT-karer som sitter nede i kjelleren og er IT-folk og så er de litt sånn socially awkward.
Ja.
Men i hvert fall han ene finner ut at han skal han skal ut og treffe mennesker og og har funnet ut at eh kokkekurs er veien å gå.
Mm.
Og så finner h en annonse i avisen hvor det er du kan lære å lage tysk mat.
Oi. Ja. Så det
ehm og så møter han opp på døra hos denne tyskeren som det viser seg å være en veldig høflig fyr som ikke kan engelsk så godt. Så han har skrevet feil. Det var ikke learn to cook. I want to cook. Oi,
det var verre
og men alt skulle være frivillig og det var ikke noe og n liksom kommer frem å nei dette var bare misforstå å nei så synd
og så var de
Mhm.
eh og så var det jo en sak for en del år siden med en fyr som også ble fengsel sammenlignet lite grann på dette bare mer alvorlig fordi det var ren kannibalisme.
Ja.
Men fortsatt frivillig altså satt inn avisannonse jeg ønsker å spise deg.
Mhm.
Og så er det folk som svarer på annonsen og har gjennomført dette. Og da var det også tatt video av det og og det er jo en sånn fryktelig trist video, i hvert fall sett utenifra dette feterskomplekset.
Ja. Ja.
Eh der de sitter og spiser middag begge to, men de spiser da kroppsdelene til den ene.
Uff
til han dør blørjel, ikke sant? Ikke sant? U
blir fengsel fengsel av det og gitt.
Ja.
Mm.
Nei, altså det det som sagt dette dette er jo noe som utfordrer i forestillingen om selleerskap en en god del i mitt hodet. Eh jeg tenker jo allikevel det at prokulturen kanskje kanskje har over altså overdemoniserer litt allikevel. Også sånn
jeg tenker kanskje mer at løsningen ligger at hvis at folk som ønsker en type radikal kroppsmodifisering at at de kunne kunne oppsøke helsevesenet og så hvis vi snur på det, ikke sant? Og så behandler altså det det man gjerne kaller kjønnsskifte, ikke sant, altså folk som ønsker en sånn modifikasjon av utseende sitt da for å for å hva skal jeg si, for å fremstå som som et annet kjønn. Det er jo på mange måter det samme, men men altså det er jo det er jo en en prosess som som innebærer at du evalueres psykisk, ikke sant? Altså du du snakker snakker med folk, du tar du får tid til å tenke deg om. Og det du kan være temelig sikker på at at det det i høyden er begrenset manipulasjon inni bildet. Det hvis det hvis det er helsevesenet som som står for slike slike inngrep, så er det selvfølgelig mulig at det typisk at man kunne at man kunne at det kunne dukke opp klinikker, ikke sant, som som er drevet av ja, nettopp av type eh pådrivere. ikke sant? Og så aktivister da som sånn sånn transaktivister eller hva vi skal kalle det og at at det ville at man kunne jo tenke seg at det var et press der, men men allikevel så får du kanskje en helt annen type sjekk av hva skal vi si eh samtykkekompetansen til de personene som som vil gjennomgå den typen
eh inngrep.
Eh så jeg jeg ser poenget ditt.
Mm.
Og så hører jeg samtidig i bakhodet hva vi hadde innvendt dersom det offentlige helsevesenet hadde drevet med dette.
Ja. Ja. Ja.
Fordi hva f*** skal vi betale for et helsevesen? som holder på med dette.
Nei,
nei, nei, nei, det skal vi ikke. Men det er en annen diskusjon, ikke sant. Jeg ser jo jeg ser jo liksom i i mitt tankeeksperiment da, så ser jeg jo mer for meg en type privatklinikk som det der folk hva hva kaller det kaller det igjen når man sier at man har sånn kjønnsinkongruens eller noe. Er er det man sier?
Ja, er det ikke det?
Jo, lurer på det. Eh, så så så altså så så du kunne tenke deg private klinikker hvor hvor som som håndterte det. Og det er jo synes jeg jo liksom er i hvert fall bedre. Men altså dette men igjen da altså det dette er et dette er et vanskelig felt altså.
Kan jeg få lov å påpeke det åpenbare her? Har du bladd ned i artikkelen til der det er bilde av en av disse operasjonene?
Det vet du hva det vil helst slippe.
Nei, ta en titt.
Men ja, jeg ser det. Ok. Yes. Jeg ser ser at det her
for dette er ikke dette er ikke medisinsk.
Nei, nei, nei. Vet du
fetisism.
Ja. Ja, det er klart det er det. Jeg altså jeg ser ser på bildet jeg blir dårlig altså. Det er ikke det er ikke det. Og men det er jo et andre poenget etter hvorfor det skulle vært helsevesenet, ikke sant? For at ja, ikke sant, som du sier, så dette er jo fetisister selvfølgelig, altså dette er jo vel, altså det er i hvert fall en veldig avvik sine preferanser.
Ja. Og så må du, ikke sant, sånn poenget med det er jo ikke at du vil ha deg p*****. Poenget er at du vil at noen skal gjøre det mot deg.
Ja,
må jeg tro, ikke sant? Altså, at fetisismen i dette er denne
underkastelsen, tvangssituasjonen,
det å at noe alvorlig skjer og at du har gjort det frivillig, et eller annet sånt noe.
Ja.
Så sånn i all oppriktighet så tror jeg poenget for disse folka er at det skal skje nettopp på denne måten.
Ja. Bare ta bort det bildet altså. Men ja, ikke sant. Eh, det kan jo godt hende ikke sant? Og men igjen, ikke sant, du du vi er tilbake til samme problemstilling, ikke sant? Er det har du råderett over egen kropp eller har du ikke det?
La meg la meg stille deg spørsmålet på en annen måte da.
Ja.
Ehm for fordi jeg skjønner poenget ditt, ikke sant, at ja, du må ha samtykkekompetanse og du må ha, ikke sant, sånn fair enough.
Men men la oss si at du kommer til et punkt ned i en eller annen la oss fin, la oss si at vi finner en måte å eh etablere dette samtykket på på en måte som det er det er helt utvilsomt. Jeg ønsker dette.
Ja.
Ville du da nektet meg å gjøre det som det var bildet av der
altså. Eh, jeg har det er kanskje fare for at jeg vil nekte deg å gjøre det.
Og og i vårt tilfelle så er jeg glad for at du ville gjort det fordi jeg jeg ville vært litt i ubalanse hvis jeg hadde bedt om det der.
Ja, ikke sant. Det er akkurat det, ikke sant? Og så hvis du ber om noe sånn så er det jo egentlig godt tegn på at du kanskje ikke er helt nulljustert, ikke sant. Og kanskje du ikke helt er i stand til å ta egne interesser. Men
det er nok det er nok
så det er mulig vi driver driver den der den argumenter litt langt. Vi kan jo vi kan jo ta noe som er mye mildere i i den sammenhengen, ikke sant. Og det det gjelder jo det gjelder jo omskjæring av barn. Og da snakker vi vå for for å gjøre kontrasten kraftigst altså. Men så så tenker jeg på oppskjæring av guttebarn, ikke sant, som gjøres rituelt i noen religioner og altså si ikke rituelt i noen kulturer i alle fall.
Mhm.
Eh, og å langs de samme prinsippene så kan du si at at det det synes selv om det er mye et mye mildere inngrep Så så så opplever jeg jo det som problematisk fordi at det det er et inngrep som påføres barn sånn uten uten en medisinsk begrunnelse.
Mhm. I irreversibelt uten samtykket.
Ja. Ja, stemmer.
Og det er jo litt problemet med sånn tidlig påbegynt kjønnsskifte hormonbehandling også at det er når du blokkerer puberteten så er det irreversibelt i en forstand som er ja har livslange konsekvenser da for noen som ikke er per definisjon samtykke kompetente.
Nei, det stemmer det. Det altså det er det er van vanskelig å se forsk synes jeg at at svært unge mennesker er i stand til å ta til hva skal jeg si ta ta et et eh en eller til å gjøre et samtykke som er kunnskapsbasert.
Ja. Og så og så er det det man har sett da de siste årene som liksom sånn trans og homofili og hele den der bokstavstekken har blitt mye mer prominent i folks bevissthet, ikke sant? Det er jo folk kan bokstavene og vet sånn cirka ikke det er ikke bare bare homofile og lesbisk. De kan liksom 4 5 se andre sånne kategorier også.
Ja.
Og folk går med regnbueflag og det er liksom ikke sant sånn toleranse og aksept og alt det der sånn som er kjempebra. Det som ikke er like bra er jo den der at du ser at det blir en sånn form for motetrend ut av det å være kjønnsinkongruent da blir en moteting istedenfor en Og du kan tenke deg hva en 13 eller 14-åring. Alle alle som har kjent en 13 eller 14-åring eller vært det selv
vet hvor lett påvirkelig man er og hvor hvor sånn katastrofiserende det er å ikke få vilje av de og det masse greier, ikke sant.
Ja. Ja. Du du vil et eller annet sånn kjempeintenst hele livet, men i 14 dager.
Nettopp. Og så og så er det altså voksne mennesker i samfunnet som mener at det er en god id at man skal få påbegynne sånt i den fasen hvor du er, la meg for å ikke fornærme noen 13-åringer,
si da jeg var 13 år så burde ikke jeg få lov til å bestemme noe som helst.
Nei, det kan du si.
Fordi jeg var en idiot.
Ja. Ja. Ikke sant? Altså du er ikke du er ikke spesielt eh spesielt eh voksen eller eller i i spesielt god stand til å i vareta interesser når du er 13. Altså
det er mange så det er jo mange paralleller her ikke sant. Det er jo ikke så lenge siden vi hadde en debatt om disse såkalte dødsenglene som som hjalp folk med å med å gjøre ende på det og så ta å ta sitt eget liv og det det er og det som var med disse dødsenglene da som som ble omtalt i media det var jo det at det også lot til å være en slags sånn fetisjie i for seg noen som hadde litt sånn fetis med å ta livet av folk jo som som st at de traff på sårbare folk, ikke sant. Og så så igjen så tenker jeg det at det hadde vært altså folk som
vil ha en vei til slutt på livet for eksempel. Det er så det har ville vært bedre å det ville definitivt vært bedre å gjøre i i helsevesenet sånn en sånn Canada type løsning.
Ja,
men det er klart det er motargumentet mot det også. Eh, det mange vil jo si at det ble for lett, ikke sant. Altså sånn fra naturens side så er jo på en måte overlevelsesinstinktet sterkt, ikke sant. Så du så hvis du kan gå til legen og bare få gjort slutt på de så så er det litt sånn
Mhm.
Ja. Det er litt blir litt unaturlig
altså. Fra naturens side så har vi halebein. Så jeg vet ikke om vi skal legge mye vekt på hva naturen mener om ting.
Nei, det kan du si.
Men du, jeg en ting som slår meg mens vi diskuterer dette.
Mhm.
Fordi en sånn ting som er ganske vanlig for oss fra et sånt liberalt ståsted, det er jo å være kritisk til storsamfunnet som moraliserer over individuelle valg.
Ja.
Eh, spesielt når det ikke går utover andre mennesker.
Mhm.
Og ikke sant, vi har hatt lover mot homofili. Vi har hatt lover mot Det ene og det andre og det tredje Fargetvet var forbudt på 70-tallet, ikke sant? Som det er mye sprøtt.
Ja.
Som som som det ligger sånn ren moralisering bak at vi synes ikke. Derfor så får ikke du lov.
Nei.
Og så er spørsmålet mitt til deg for nå etablerte du deg som en kritiker av eh skal vi si anledningen til å være evenukmaker eller dødsengel eller omskjæring eller hva det måtte være.
Mm.
Og med omskjæring så så er vi helt enige, ikke sant, fordi at du samtykkekompetanse er sentralt i frihet
åpenbart.
Så barn ehm no brainer åpne lovedører eh tilukmakeren.
Mhm.
Så ehm jeg får jo et klart inntrykk at du ikke liker det.
Ja.
Men så er spørsmålet skal du Arne som staten
Mhm.
skal du straffe ham etterpå hvis det hvis det liksom er hevet over enhver tvil at dette var fullt ut frivillig. Ingen tvil.
Nei. Altså hva skal vi si at altså ut fra rent sånn liberalistiske prinsipper sånn og så må man si at frivillig De de skal ikke straffes.
Mhm.
Eh og hva skal si verdien av dette som eksempelet på podden vår nå da, det det er jo egentlig for å teste ut grensen da, for å se kanskje mest for å se hvor robust eh den liberalistiske filosofien er, ikke sant? Og så er er det her man sier stopp, ikke sant? Og på et eller annet et eller annet punkt så sier man jo stopp.
Ja. Ja. Fordi fordi den eh eksempelet som av og til kommer opp er det der med sånn gå inn i slaveri, frivillig eller
Mhm. Det var interessant at du nevner det, fordi Eh, Noah Smith han er er en sånn amerikansk økonomiblogger. Han kaller seg NOA Pinion.
Ja.
Faktisk sk litt såvittig
artig. Artig.
Men han han har jo den der han har en egentlig sånn en nylig artikkel hvor han sier at han må si unnskyld til til liberalistene. Men så så nevner han jo liksom hvordan han har vært kritisk liberalister først så og så trekker han frem det liksom at ja noen liberalister sier til og med at man skal kunne selge seg inn i slaveri.
Mm.
For liksom og men men men det er nok en sånn jeg tror nok det er en sånn litt som sånn misforståelse av filosofien og så for det er en det er en sånn utprøving av hvor grensen går, ikke sant. Det selvfølgelig skal du ikke ha et skal du ikke ha et samfunn med slaveri liksom.
Nei. Og gitt at man gitt at vi er på liberalistisk og ikke anarkistisk side så sier du at du har en du har en rettsstat fortsatt.
Mhm.
Og den håndhever kontraktsrett. Ja.
Og så er da spørsmålet hvis i eksempelet slaveri
Mhm.
hvis du skriver en kontrakt med noen og det er det er jo ganske også en del fetis inn i bildet der.
Ja.
Eh, så blir jo spørsmålet om den er eh lovlig håndhevbar.
Ja. Ja, det er klart.
Fordi disse kontraktene finnes jo og så er det en avtale mellom deg og meg eller du og eh dominante eller et eller annet, ikke sant?
Og den er der så lenge man er enig om det.
Ja.
Ehm og så er det jo relativt utenkelig at man kan gå til en offentlig rett og få håndhevet ved tvangsmakt
at denne kontrakten skal gjennomføres.
Ja. Klart det det går jo ikke, ikke sant.
Nei. Nei, og det er det er litt det er det som er problemet mitt her sånn at det er lett å le av libertarianerne som diskuterer dette.
Mhm.
Men det er jo faktisk å bare ta på alvor hva det er å være menneske og hva det er å ha frihet og autonomi. Ja. Ja.
Fordi min mistanke er at selv i et eh et sånt superkontraktsrettsfokusert samfunn så vil du fortsatt støte på akkurat det samme som du gjør i det samfunnet vi har i dag. Selvsagt kan du ha en frivillig slavekontrakt. Det er bare at M du vil ikke få håndhevet den i rettsvesenet.
Nei.
Og det vil være akkurat det samme i et liberalistisk samfunn. Og det vil etter mitt syn være det samme i et anarkistisk samfunn.
Ja.
Og hvis man leser David Friedman og hans machinery of freedom, som er en bok jeg vil anbefale fordi det er en sånn utforskning av ideen om å ikke ha en stat og hvordan man kunne løse det i stedet, så er jo veldig mye av poenget hans når det kommer til rettsvesen er at eh du vet du hva, konkurranse er bra på alle andre. områder i samfunnet. Og lovproduksjon og lovhåndhevelse er også et sted å konkurrere og nettopp for å finne bedre og mer robuste systemer.
Mhm. Ja. Ja.
Og det betyr jo at aktører lener seg sterkt på sitt eget ry. Og hvis du setter ditt ry på spill ved å dømme i fetis retning.
Ja. Ja.
På ikke sant sånn du kommer til å miste troverdighet. Du kommer til å ikke besitte den rollen du ønsker å besitte. Ja. Ja.
Fordi du ikke opptrer seriøst, ikke sant?
Mhm. Så det er jo en sånn du vil ikke kunne avsi dommer i strid med et betyd en betydelig majoritetssyn på hva som er riktig og galt.
Mhm.
Og det det er jo et argument som peker i retning av at ja da vil jo samfunnet alltid være urettferdig hvis flertallet ønsker noe urettferdig. Altså drar du til USA i 1830 så kom du ikke godt ut av noe flertallssyn på hvor svartes rolle i samfunnet var.
Nei. Nei. Det er klart.
Eller om homofile skulle henrettes eller hva det måtte være. Men det er liksom den Kommer du ikke utenom uansett hvilket samfunn du har?
Nei, stemmer det. Det er også eh han har i Marksa at de de rådende lover er de rådes lover.
Mhm.
Og slik vil det jo vil jo gjerne være
og og slik vil det være i enhver samfunnsorden. Mitt mitt argument for at eh en mer anarkistisk tilnærming er bedre er at det snur seg fortere.
Ja. Et dynamisk system, ikke sant? Og når folk folkeviljen forandrer seg så forandrer loven seg i hver fall lovens praksis seg.
Og det og det og det er ofte det motsatte. Det det er en sånn konservativ grunntone i store rettsstater.
Mhm.
Fordi den adopterer folkeviljen sent.
Ja.
Og når folkeviljen endrer seg, så endrer den seg alt for sent, ikke sant?
Mm.
Så ja, diskusjonen om homofilt partnerskap i Norge.
Ja.
Og du ser de progressive kreftene er 20 og 30 og 40 år før lovverket.
Mhm.
Og det eh ja, må man jo kunne anse som et visst overgrep da. Eh fordi du har innrømt ulike borgerlige rettigheter til nominelt like. Ja.
Mhm.
Ja.
Mhm. Nei, men generelt sett også noe av grunnen til at dette at en slik type diskusjon av hva frihet er for noe er jo at den er interessant er jo at vi vi har jo veldig mange eksempler i den pågående samfunnsdebatten i Norge i dag som som nettopp nettopp hviler på dette. Og det er jo veldig tydelig hvis du hører på politikere og så snakke om om trygghet, ikke sant, og så og langt fer så snakker vi om frihet, ikke sant. Og det er jo kanskje kanskje med god grunn for frihet er jo selvfølgelig farlig og det det også en en jeg har lyst til å komme med en et nytt tema jeg hvor hvor skal si hvor hvor denne typen individuell eller altså sånn hvor hvor frihet på en måte har vært debattert i det siste og det det det har det har jo vært tema med hjemmefødslig
Ja
for det er mange nå som som roper etter et et forbud mot dette og for så vidt med god grunn ikke sant altså det er klart det er farligere å ha å ha en hjemmefødsel og så spørsmålet er er kan vordne foreldre ha si ha være tilstrekkelig kompetente til å ta treffe en slik beslutning Eh, og det er og det er jo aktualisert da gjennom disse do sakene. Vet s ikke helt hvordan man uttaler en gang jeg.
Nei, aner ikke.
Men, men for der var det jo et et spedbarn som døde nylig og Dolan ble ble ble vel anmeldt for eller var siktet for å ha etterlatt noen i en hjelpeløs tilstand.
Ja. Og nå har far også blitt siktet for det hvis jeg leser det riktig.
Ja. Så det det må vel være den samme saken som vi nevne. før far far far blir siktet da på her på her på podden, ikke sant, hvor og da i så fall så så eh dreier jo dette seg om om familiens døre og det er jo så det det virker som om det å være ressursdag ikke nødvendigvis hjelper deg å treffe ansvarlige valg, men også sånn men men igjen tilbake til problemstillinger, ikke sant, altså frihet er farlig, ikke sant? Gjør gjør gjør er du fri til å gjøre dårlig valg, så må du også lide av de dårlige valgene.
Det lille og veldig bokstavelig lille eh i dette er jo at disse valgene involverer et individ til
Ja
som hvert fall ikke har samtykke kompetent.
Nei, det stemmer. Det har jo vært fremtet en del i den debatten
og og det gjør det vrient å ha en sånn frihetsdiskusjon
Ja.
om tema ehm altså det å utsette et spedbarn for en fare. Og og det er jo ikke bare det er jo ikke bare dødsfaren her sånn fordi uhell kan skje og det kan skje på ikke sant. sånn en jordmor på etablert sykehus kan gjøre en feil.
Det er klart.
Som gjør at et barn dør, ikke sant? Og jeg tenker jo at du skal ikke du skal ikke tiltales for drap for å ha gjort det. Fordi det, ikke sant, både intensjon og mye greier som ikke Men men men det anerkjennelsen av at det er en operativ risiko i å leve også.
Mhm.
Men samtidig så er det sannsynligvis ikke greit å å kaste spedbarn ute i fallskjerm selv om mor og far synes det er kjempegøy.
Fordi fordi du utsetter for en helt unødvendig risiko. som vedkommende ikke er verken samtykkekompetent eller har noen forutsetning for å ta stilling til.
Mhm. Selvfølgelig grense jo denne problemstillingen opp mot abortproblemstillingen siden vi snakker om i utgangspunktet ufødt liv. Men det tror jeg den tror jeg kanskje vi skal legge la ligge en omgang.
Ja, vi har i for seg hatt den før, men men sånn når det kommer til stykke så er vel omtrent alle i Norge enige om at det ufødte liv har en verdi på et eller annet tidspunkt i svangerskapet.
Mm.
Så for å ta det banale i niende måned så er det veldig få som mener at det er greit å abortere. Ja.
Eh, og i første uke så er det veldig få som ganske få i hvert fall
Mhm.
som mener at det ikke er greit å abortere. Men Ja.
Nei, det er eh så så hva skal vi si? Så så spørsmål om kropp og personlig frihet, det er av og til vrient. Det det er jo veldig fremm i tiden, men vi har et et tema som på på si et undertema på på dette som er mye lettere. Jeg har nemlig vært eh vært av går og snakket med Roar Michalsen.
Der har vi det, vet du. Ja, vi har snakket med Roar Michalsen. Vi vi var både på Jungstorvet og foran foran Stortinget der. Han han har nemlig en en eh aksjon på gang nå som man kaller sjelesse for for rettsstaten. Han mener jo nemlig det at det har vært et par offentlige utvalg som som har sagt det at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å for å idømme straff for bruk av rusmidler.
Mhm.
Så vi gjerne ha prøvet for høyesterett eh dette med dette med straff straffelsing da av brukere. Og så viser det seg at det er det en teknikalitet at du du kan ikke bare saksøke staten. Så han har ofte litt sånn artige aksjoner sånn for å for å provosere frem en en rettslig reaksjon. Og så blant annet så var det jo han som som etablerte cannabisafe norske tilstander eh på på på bistett som jeg må si var det var artig tiltak.
Veldig gøy.
Men vi kan jo egentlig bare snurre intervju så her kommer Roar med Karlsen og meg selv.
Ja da står Der står jeg utenfor Stortinget her sammen med eh Roar Michalsen og du er leder i Arod som er alliansen for Rise Oriented Drug Policies og du er forfatter av flere bøker. Blant annet så har du skrevet bok som heter ruspolitisk spekt og riksadvokatens ansvar. Hva hva tror du hva vil du kalle deg selv? Er du en er du en cannabisaktivist eller er du en legaliseringsaktivist?
Eh jeg tenker vel at jeg er en grunnlovsaktivist for jeg tenker at mitt engasjement går forbi ruspolitikken generelt. Men ruspolitikken er godt sted å by begynne så hvis man eh vil på en måte få vektlagt grunnloven og jeg tenker at den realisert kan bringe utopiske samfunn så prinsipper som likhet, forhåsmessighet, selvbestemmelse, frihetspresjon, i den grad vi vektlegger disse prinsippene så vil utopiske samfunn oppstå da. Sånn hvis vi tar disse prinsippene på alvor, ikke bare hyle med de.
Ja, det er et veldig interessant perspektiv, ikke sant. Vi tenker jo veldig veldig sånn rettighetsorientert selv, ikke sant. Og så i i kontekst da, så tenker vi jo ofte veldig sånn at at du eier deg selv, så ikke sant. Og hv slags rusmidler du ønsker å bruke er din egen sak. Og dersom dersom noen blander seg i det så så er det initiering av aggresjon. Og det det er ikke så så greit. Men jeg vet ikke om hvordan du tenker på det perspektivet.
Jeg tenker jo at det er mye misforståelser. Man ser at dette voldspotensialet som ligger i den illegal økonomien, det er mange som knytter til cannabisbruk og så videre, men det har jo med kriminaliseringen å gjøre. Så jeg tenker at det beste vi kan gjøre er å regulere dette her istedenfor å kriminalisere det. Det ser man at derfor stadig flere land regulerer cannabismarkedene og er for å beskytte folkehelsen. Ser at Forbud har gjort vondt verre.
Mhm. Ja, det må jo være opplagt for mange etter hvert at hva skal vi si, at for folkehilsen så må det være et mye bedre poeng å legalisere. Men et mer sånn nok et prinsipielt spørsmål. Er mulig du var inne på det allerede, men men du vel du velger å jobbe gjennom altså å forsøke å påvirke rettssystemet heller enn politisk. Det det er åpenbart en bevisst beslutting i L.
Ja, vi har jo sett den politiske prosessen svikte i to omganger nå. Først i 2002 når straffelovsutvalget la ut sin rapport og anbefalte avkriminalisering. Og så når i 2019 når rusreformutvalget la ut sin rapport og anbefalte avkriminalisering. Begge disse rapportene viser at straff ikke kan forsvares på rusfeltet og derfra har politikerne et ansvar for å utrede mindre inngripende tiltak. Dette fagansvaret har lovgiver sviktet i 20 år, så derfor vi bruker domstolene for å få hevdet et rettighetsbilde.
Og der er en det er paragraf 98 i grunnloven viktig fra ditt perspektiv, ikke? Så kan du forklare hvordan, hva som er poenget her?
Ja. Paragraf 89 i grunnloven er prøvelsesretten. eh som gir borgerne domstolene rett og plikt til å kontrollere lovgiver.
Så så logikken her er at å si det det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å idømme straff for for rusmiddelbruk. Og selvfølgelig så burde som jeg si så så burde rettsvesenet sagt at at lovene som tillater dette burde være omgjort.
Ja. Det er juristene som har et fagansvar for å bygge integritet for sitt eget fagfelt. Det er Se hvordan ruspolitikken har hva det har kostet jus som fagfelt å forsvare keiser. Foruten klær i nå i 60 år. Det er ødelagt jusen som fagfelt totalt. Så vi vil bygge integritet i just som fagfelt igjen gjennom denne kampanjen her da.
Ja, ikke sant. Kampjen din den kaller du en sjelesse for rettsstaten og der og her jeg ser du står her med en del plakater. Hva hva hva kan du fortelle hva hva som er er poenget med dem?
Ja, vi viser jo hvordan myndighetene i 17 år har sviktet ansvaret sitt for effektiv minoritetsbeskyttelse på rusfeltet.
Mhm. Ja, stemmer. Stemmer. Du hadde vel også støtte fra fra riksadvokaten til dette med avkriminalisering så vidt jeg skjønte i forbindelse med med anlegggen av denne NHUen om om rusreformen. Stemmer ikke det?
Riksadvokaten selv har stilt seg på side med de samme prinsippene som vi står opp for. Dette er som yrksadvokaten selv sier, prinsipper som må være tungt om en liberal rettsstat skal bestå. Så riksadvokaten selv erkjenner at den narkotikafrie samfunnsidealet er urealistisk og at vi må tilrettelegge derfra. Eh, så teoretisk sett så står vi på samme side i denne saken her. Vi har bare til gode at riksadvokaten marker med i praksis. markere avstand fra Justisdepartementet som også på feil side av disse prinsippene som bygger en bygger en liberal rettsstat. Men
hva er det som hindrer en egentlig behandling av altså hvorå hvorfor hvorfor stanger du hodet mot veggen i den prosessen?
Ja, det er vel makt tenker jeg som ikke vil gi slipp som er vant til å det er 60 år med veldig inngrodde prosedyr som nå må vurderes på nytt og det koster jo dette systemet mye å gå i seg selv så jeg tenker at det er veldig viktig når man velger å se bort fra 200 års rettshistorie her sånn for å beskytte forbuddet fra konstitusjonell kontroll så er det veldig stor fallhøyde og ingen jus de kan forsvare posisjonen sin på så det viser egentlig bare hvor denne syndebokmekanismen hvor sterkt den er i samfunnet denne psykologiske kraften bak forbudet
Mhm Så så er det vel også et sånt det ser jo ikke ut som ting ordner seg altså nå nå var det vel slik altså jeg vet ikke om du kjenner detaljene men så vidt jeg har forstått så er det vel slik at det har vært innskiivet for politiet at de skal hva skal vi siere at at forbudt rusmidler er forbudt og dermed at de på en måte mer eller mindre blitt beordet å trakassere brukere på gaten har så altså er det har jeg forstått det riktig
regjeringen vil jo tilbake dit ja
ja ikke sant ikke sant så du har gjort gjort en god del interessante og artige aksjoner og også ikke minst og så så opprettet jo en cannabiskafe på på Bislet som jeg så så vidt n jeg så på den dagen da åpnet og og det var jo ordentlig ordentlig sprekt hvordan var Altså, hvordan var tilbakemeldingene på det?
Det var jo en veldig inspirerende dag. Det var jo hundrevis av mennesker som sto i kø, selv om de visste at politiet ville komme. Så vi så jo at befolkningen var ikke lenger redd for å stå imot dette denne så som urimelige inngrep i sin egen hverdag da.
Mm.
De hadde respekten for politiet har jo forsvunnet mye gjennom å håndver ruspolitikken i 60 år her.
Ja, ikke sant. Jeg synes jo la merke til den dagen at det var en del som ble stoppet på gaten og avkrevd legitimasjon. greier liksom sånn. Det er jo sånn, det er jo sånn du ikke synes er så gøy da. Men hvordan hvordan er hvordan opplevde du kontakt med politiet i den forbindelsen? Var det, var de greie å ha med å gjøre eller var det blir det irritert på det?
Nei, jeg har hatt god kontakt med politiet så jeg når jeg snakker med de så er de hyggelige og og i møtekommende, men problemet er at ikke det tar konsekvensene av det ansvarsspillet de har da.
Mm. Nei, ikke sant. Ikke sant. Eh, det er jo egentlig altså jeg må jo si at jeg er imponert over hva du får til da på disse aksjonene dine. Altså er det kostbart eller er det eller har gode medhjelpere som får ting i gang.
Mm. Det har jo vært kostbare aksjoner. Vi har jo holdt på, vi har vel hatt 8 ni aksjoner fram til nå sånn siden 2021. Så jeg har jo levd fra hånd til munn selv og brukt det jeg har hatt av inntekter på dette her. Sånn.
Ja. Så du har du er liksom en du er virkelig engasjert i i dette feltet, ikke sant? Og du tar det fra en sånn rettighets eh ordentlig rettighetsperspektiv. Så Ja. Ja. Nei, jeg kan bare gratulere for så vid.
Ja. Nei, det er God tid for rettighetsutvikling på rusfeltet. Så vi nærmer oss mål vi nå.
Men altså, hvordan tror hvordan tror den den veien inn i legalisering vil fungere altså? Tror du tror du det blir en sånn sånn spansk tysk løsning med noe sånn hva skal vi si røyke og dyrkeklubber eller hvordan tror du dette her kommer til å skje?
Det kan fort bli noe i den gata der sånn som en slags mellomløsning hvert fall mens man får regulert markedet ordentlig.
Ja.
Så EU går jo mot Tyskland sin regulering av cannabismarkedet fordi de mener at det er imot forpliktelsene til narkotikakonvensjonene. Så dette er spørsmål avgenglig for den europeiske menneskerettighetsdomstolen å vurdere om forbudet oppfyller et legitimt formål, nåe som stadig flere land vil regulere for å beskytte folkehelsen.
Ja, ikke sant. Ikke sant. Eh, n når jeg tenker litt på det så så er jo på en måte en en legalisering, det vil jo ikke bare handle om brukere, men det vil også handle om produksjon og og distribusjon.
Tror du altså mange vil kanskje være bekymret for for hva skal jeg si, at man får for dårlige varer i omløp? Er det tenker du på det, eller tenker du at her har vi en åpenbar mulighet for bønnene? Jeg tenker jo at det er mye dårlige varer i omløp nå og at en hvis man tar bort kriminaliseringen så vil det bli problem der blir mindre.
Ja. Så skal se jeg har planlagt et spørsmål sånn sånn mer eller mindre som avslutning jeg tenkte å spørre om du tenker på deg selv som en sånn Timothy Larry som som hva skal jeg si sånn som som er en sånn rusprofet eller om du er eller eller om motivasjonen er rettigheter. Du har kanskje svart på det, men jeg skal gi deg en sjanse å ta å kommentere en gang til.
Nei, som sagt jeg kjenner disse prinsippenes vekt eh som viktige. for kart og kompass både for individer og samfunn. Så det finner det ikke noe mer meningsfullt å jobbe med andre ting enn dette her. Sånn superdupert. Jeg tror det var alt for min del. Så da sier jeg bare tusen takk for for praten.
Ja, takk.
Tusen takk for det.
Bra.
Ja, jeg synes i hvert fall det var forpriskende innspill her fra fra Roar. Og eh hvis jeg skulle kommentere det så vil jeg kanskje i etterkant så vil jeg kanskje si det at Ro fremsto mer som en sånn rettighetsaktivist da. kanskje kanskje litt sånn altså på eh i samme gate som det vi er selv og så og kanskje sånn sånn heller enn en en type sånn sånn eh
hippi.
Ja. En en heller enn en hippi. Ja. Så nei. Så det var det var artig.
Mm.
Men det har det har skjedd andre artige ting.
Ja. Fordi vi dette er jo litt sånn frihet og ansvarsepisoden og eh var en var en artikkel nylig her sånn med en kar som hadde kjøpt seg ny Ferrari.
Mhm.
Og bildet i artikkelen illustrerer hvordan Det gikk med den Ferrarien eh totalvrak og han på sykehus.
Oi oi oi oi. For meg
og vært litt aggressiv på gasspedalen da.
Ja.
Og i nesten litt sånn parodisk norsk stil så er overskriften hva?
Det var vel Ja, altså det det er to varianter. Den ene varianten er at folk ikke burde ha råd til å kjøpe seg Ferrari.
Eller den andre varianten er at det er statens feil.
Ja. Fordi han ligger jo da på sykehus med sånn der nakkestøtte og blodig og forslått i hele greia og etterlyst. bedre kjøreopplæring og det er liksom det er så det er så parodisk at du vet nesten ikke hvor du skal gjøre det.
Nei.
Jeg tror hvis du kjøper deg en Ferrari så vet du at det er en bil som har litt krefter i seg, ikke sant? Så så du burde burde liksom passe passe litt på da.
Nå etterlyser han og andre bedre kjøreopplæring på kraftige biler også nyere elbiler. Akkurat
for det er jo Ja. Nei. Og det er liksom hva du har et så klientifisert samfunn at folks liksom sånn umiddelbare reaksjon Når du selv har vært idiot
Ja.
Er
det Nei, så ingen Det er ingen for
Kan dette være statens feil? Det er
klart det. Ja, det er klart det. Så ingen forestilling om at du har ansvar for å, hva skal jeg si, opptre ansvarlig og så særlig hvis du setter andre folk i fare som som jeg regner med at at det var en god mulighet i akkurat dette tilfellet her.
Ja. Nei, og det hm det er mulig det er en veldig sånn spurious parallell, men la meg bare lese. Eh, Torbjørn Tangen overlevde en dramatisk ulykke med en Ferrari og etterlyser nå bedre kjøreopplæring for biler. Og så minner det meg om en South Park episode der Randy eh blir alkoholiker og så er det liksom sønnen er det Stan som nå må du skjerpe deg pappa og så ja nei ok han begynner på sånn der 10 punktsprogram anonyme alkoholikere ikke sant
og kommer tilbake derfra og det blir bare verre for der har den lært at dette er en sykdom og han kan ingenting for det selv
Ja ikke sant
og det er det er den der sykdomifisering ikke sant det passive språket dette overlevde en dramatisk Ulyke med en Ferrari som om ulykken skjedde med ham.
Ja, ikke sant. Det er ikke sant.
Istedetfor du kjørte fort i en bil du aldri skulle hatt.
Ja. Han er offer for en ulykke. Han er er ikke en som har vært opptrått uansvarlig og fått sp liksom.
Og det er litt det er litt sprøtt altså fordi det går igjen på så mange områder.
Ja.
Men men ok.
Men det er det er jo litt sånn ikke sant at eh jeg skal i gang i tiden sånn sånn i jobbsammenheng så så hadde vi noe sånn retorikkkurs, ikke sant. Og så så var et sånn tema hvis hvis du liksom hvis du hvis du har dummet deg ut og gjort gjort noe galt da, ikke sant. Hva hva eh Hva skal du gjøre da? Ikke sant? Og det det og det og svaret på det det var for du skal legge deg flat og så skal du på en måte si at det skyldes en sånn en sånn allmenn menmenneskelig svakhet av sånn alle kan kjenne seg igjen i og dette synes jeg minner litt da for at den her allmennmen menneskelig er at det er statens skyld.
Ja. Til til hans forsvar så er den fulle historien er han og sønnen la ut på veien med sønnens nykjøpte sportsbil.
Mhm.
Så akkurat han er jo ikke den som har kjøpt bilen. Og jeg vet ikke om det var han som kjørte en gang.
Nei.
Så det kan jo hende at han faktisk er i sin rett til å si at min sønn gjorde en dårlig vurdering og skulle ønske at kjøreopplæringen var bedre. Så in all fairness så kan det hende det var det som var greia. Men eh
det er lett for å ta seg dårlig ut når du klager.
Ja, dette ser så litt subbet ut altså. Men
men sånn er det.
Ja
du for å bevege oss over i litt mer økonomisk retning.
Ja
ehm når trygghet hemmer drivkraft. Det er en overskrift.
Ja Det er en indisk dame det som hun har hun er doktor sent. Hun heter Anjali Batagnar. Det vet ikke helt hvor god den uttalelsen er, men altså hun er hun har indisk bakgrunn og hun jobber i Norge og hun har lagt merke til noe veldig interessant og det er at eller det hun sier at i India skaper vi fordi vi må, i Norge lar vi være fordi vi kan.
Mm.
Så det virker som om altså sånn det virker som at vi trenger trenger folk til å komme komme fra fra Indit og fortelle oss at nå har vi blitt en dessær generasjon og vi har sluttet sluttet det med med innovasjon og men da kan jo jeg egentlig legge til at at det er det har selvfølgelig vært mulig det der siden siden hva skal jeg si staten har jo fått stadig større oljeinntekter i lang tid men et veldig snart nå så kommer utgiftene på statsbudsjettet til å vokse mye fortere enn enn hva oljeinntektene vokser og og da lurer jeg på om ikke vi kommer til å merke det litt på kroppen at det er lite innovasjon og grundig virksomhet i et land som Norge.
M jeg husker da Da jeg vokste opp liksom.
Ja.
Så var det jo det var både en beundring for Amerika og en sånn forakt for Amerika.
Ja.
Og hvis du var på den foraktlige siden og du skulle lage en stereotypi
Mhm.
så var en amerikaner i verste forstand da var en sånn feit uinformert banal type.
Ja.
Som var rikere enn han hadde vett til.
Mhm.
Jeg lurer på hvordan vi ser ut utenifra.
Ja, det skal du si.
Sånn ikke produktiv eller vi Ja. Ja. Produktiv i en formell forstand. Men men Gud hjelpes. så eh mye mindre verdier vi skaper enn det vi kunne.
Mhm. Men vet du hva? Altså akkurat det med sammenligning med sammenligningen med Amerika er jo egentlig ganske relevant her fordi at altså og når forsen i i norsk økonomi de siste par tiårene har liksom vært det at at staten har fått mye penger og det på en måte har vakkret på seg, ikke sant, de av økonomisk aktivitet som som det har unektelig, ikke sant, når du når du blir rikere så så skjer det ting. Så har du jo så kan du si at i i statene så har det jo ikke hatt det samme, ikke sant. Så så så det som er den store drivkraften i amer økonomi. Det det er jo nettopp denne grundige virksomheten at det er folk som etablerer virksomheter og og og selskaper og at de at de virkelig jobber med å å lage nye produkter for å dekke folks behov. Og det og det det er det vi rett og slett ikke har i Norge da i for ifølge vår indiske doktorant her. Eh
ja, ikke sant? Den amerikanske drømmen er å med dine to hender skape et liv og og velstand og trygghet for familien din og suksess.
Og den norske drømmen er pengene Bare få blitt trygg du.
Ja. Ja. Ja. Ja. I høyden jobben se timer da.
Ja. Fire dager i uka.
Ja. Ikke sant. Men altså jeg tror jo vi kan jo gjenkjenne det, ikke sant? Altså på sånne på hva slags mennesker som søker hva slags utdannelse i Norge, ikke sant? Altså når vi ser på damer på på som tar teknologiutdannelse har typisk østasiatisk bakgrunn da, ikke sant. Og og det er så er det jo en del som sier det at ja, det det er fordi at i de samfunnene så har er så tar utdannelse fordi du skal altså du skal gjøre noe med livet ditt og og du skal komme fra et fra et beskjedent liv til et godt liv. Mens i Norge så tenker vi at vi at vi har et godt liv uansett. Du kan liksom sånn du kan gjøre hva du vil.
Mhm. Og for all del også det er det er ikke noe det er ikke noe galt i å konsumere. Det er bare det at det her kommer til å føre til at hele den norske økonomien blir som størrup og stopper opp.
Ja. Jeg hadde en gledelig samtale med en venninnes datter som er russ i år og som skal gjøre studievalg og så videre og hun er sånn toppstudent eller toppkarakterer hele veien.
Mhm.
Og må innrømme at jeg ble sånn overraskende glad da jeg hørte hva hun hadde søkt på. Hun skulle bli ingeniør.
Ja, ikke sant.
Og det er liksom, ja, skal du bruke toppkarakteren til noen noe så gjør det for all del på induk og ikke på ikke ikke bli journalist liksom.
Nei. Ja. Ja.
Så nei, ikke sant. Og så eh jeg jeg tror jo jeg tror på en måte at eh hvis vi kan relatere det litt der lite grann til til vi snakket jo litt tidligere enn denne podden liksom om at ofte så så kan kan De kan bli opptatt av ideer og teste ut hvor langt du kan hvor hvor hvor langt kan du presse ideene, hvor robust det er filosofien og sånn. Og så kan du si at det er jo det det er jo gjerne det vi kaller en slags sånn der endestasjonspolitikk, ikke sant, som som er sånn det handler litt om en sånn der teoretisk verden da, men si i en sånn mer sånn pragmatisk verden hvor du skal liksom skal velge mellom goder og det ene med det andre, så så ville jeg jo tenkt det at det vil altså jeg ville kanskje valgt å kutte statens utgifter på andre områder da enn enn på teknologiutdannelse for eksempel.
Det er en del som ligger høyere på kuttlista også innenfor den sektoren. Men eh ja, var det omtrent dit vi kom i dag?
Det var dit vi kom. Skal vi se, skal vi dra en konklusjon på det? Vi skal, vi kan jo si liksom sånn hva, hva hva har vi snakket om i dag? Vi har snakket om mye om individuell frihet. Vi har snakket om hvordan den friheten er viktig for å sette sette kreativiteten løs i samfunnet, ikke sant, for for å skape muligheter for alle til å få et bedre liv, ikke sant. Og da da Og det er et bedre liv både fordi det gir muligheten til velstand, men ikke nødvendigvis. Det kan like gjerne være økt frihet eller rett og slett at du at du har, ikke sant, intensiteten i et av livet, i et fritt samfunn er noe annet i en sånn der eh litt num sosialdemokratisk tilværelse hvor du bare lever av fire liv som alle andre gjør. Så
og det og det er kanskje et viktig poeng, ikke sant, at verdi er subjektivt. Så fritid er en verdi for mange. Ogog det vektes ulikt, noen vekter inntekt høyere enn fri fri fr f fr friid.
Ja.
Noen vekter fritid, noen vekter familie, noen vekter at de kan hoppe i fallskjerm eller whatever. Men det fundamentet for all den friheten for å ha råd til den er at det skapes verdier.
Ja.
Og som Stalin sa, han som ikke er arbeider skal heller ikke ete, ikke sant? Vi får, det får vi ta med oss. Takk for i dag.
Takk for i dag. Så skal vi bare minne om avslutningsvis at tirsdag 7 20. mai. Eh, da er det liberalaften på cafe Amsterdam i Oslo. Det der går an å komme fra sånn 5 tiden. Offisielt så begynner det 6 og så er det foredrag med Øystein Sjølig, forfatter av Oljeboka fra klok 7. Når du kommer inn på kafe Amsterdam så er det en sånn liten eh et par trinn opp. Eh og der kan det hende det er trukket for. Det er bare å åpne opp og gå inn. Hjertelig velkommen og bli med. Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.