Dommedagsprofeter, elevrådet og klimadebattklimaet (med Øystein Sjølie)

TITTEL

Dommedagsprofeter, elevrådet og klimadebattklimaet (med Øystein Sjølie)

KAPITTELINNDELING

00:00:00 Intro
00:00:45 Pressens (nesten parodiske) slagside
00:07:20 Malthus, Ehrlich og Randers
00:16:11 La oss få fattigfolket sterilisert
00:24:45 Fattigdom kaster bort menneskelige ressurser
00:27:35 Stadig nye måter å holde fattige tilbake
00:34:02 Pressen svikter sin rolle
00:35:14 Elevrådet lanserer nye klimamål
00:43:55 Syndere og lyspunkter i debatten
00:45:20 I fremtiden kan vi leve av blogger og podcaster

SAMMENDRAG

Med Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Øystein Sjølie.

Finn Øystein Sjølie her:
X https://x.com/Anduril100
Facebook https://www.facebook.com/profile.php?id=739357386
Substack https://ingendommedagisikte.substack.com
Oljeboka hos Norli https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/debatt-og-samfunn/oljeboka
Anmeldelse i Samfunnsøkonomen https://www.samfunnsokonomen.no/bokanmeldelse/oystein-sjolie-oljeboka-slik-gjor-norsk-olje-og-gass-verden-til-et-bedre-sted-ignis-forlag-2024-400s/

mangelen på kritiske spørsmål i et avisintervju om fornybar energi, særlig vindkraft, og feilaktige påstander om globale energi-investeringer. Den utfordrer dommedagsprofetier om befolkningsvekst og ressursmangel, og kritiserer klimapolitikk som rammer fattige hardest. Norsk energifordeling, journalisters bias og alternative medier som podkaster og Substack løftes frem.

{{ chapters }}

STIKKORD

politikk, kommentar, fakta, vindkraft, olje, fossil energi, fornybar energi, klima, journalisme, kritisk tenkning, energiproduksjon, Dagens Næringsliv, Oslaug Haga, befolkningsvekst, Paul Ehrlich, Jørgen Randers, Malthus, økonomi, velstand, energiomstilling, fattigdom, kjernekraft, biodrivstoff, klimapolitikk, Norge, miljø, debattklima, strukturelle endringer

TRANSKRIPSJON

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og for de som skriver store bøker om olje og klima. Rundt bordet nok en gang Øystein Sjøli, forfatter av Oljeboka, Tron Sørensen og meg selv ved Getnes.
Velkommen tilbake Østein.
Tusen takk. Det er det er hyggelig å ha litt andre økonomer enn her enn Arne
Ja Arne Arne er syk i dag så
praktisk praktisk talt vikar.
Hyggelig å kunne steppe inn
du. Ehm du hadde gleden av å lese et intervju med Oslaug Haga for leden dag. Eh skjønte du hadde litt synspunktet på det eller kanskje til og med dens måte å angripe det på.
Ja. Hun hun ble angrep hun ble intervjuet av Dagens Næringsliv i forbindelse med at hun går av som leder av fornybar Norge. Eh og i den forbindelse så hennes jobb har jo vært å slåss for mer at kraftselskapene skal få lov til å bygge ut mer kraftproduksjon i Norge. Og det er særlig vindkraft på land da som er en måte det er jo det som er det store konfliktområdet. Og jeg hadde en Twitter tråd hvor jeg pekte på mange steder hvor hvor journalisten burde stilt kritiske spørsmål til Hagas fremstilling men ikke gjør det. Men i stedet stiller spørsmål om sånn ja, hvordan føles dette her og at journalisten legger på en måte veldig den røde løperen for henne da så tyder på at journalisten selv skråstrekke avisen selv har et veldig sterkt har veldig sterk sympati og har på en måte en sånn synspunkt som som skiller skinner veldig gjennom.
Er det det eller er det bare at de faktisk ikke vet hvilke spørsmål de skal stille?
M jeg er ganske sikker på at det er at de har veldig sterk sympati for den ene siden, men det henger jo litt sånn sammen at man eh hvis man eh selv ser en sak fra bare hvis man er veldig engasjert i en sak så ser man den gjerne fra fra en side, særlig eller kanskje bare eh og da dukker ikke de spørsmålene opp som som relevant engang.
Eh skal vi være litt konkrete så hva hva er hva er en av elementene du reagerer på?
Nei, hovedelementet er at det er totalt fritt for kritiske spørsmål. Eh og det er eh hun og så og så får hun få lov til å fremsi forskjellige påstander som er til dels irrelevante, til dels gale. Eh og til og med journalisten som legger opp til det det journalisten skriver for eksempel at eh at i verden så blir det investert dobbelt så mye fornybar energi som i som i fossil energi, mens i Norge så investerer vi 30 ganger så mye i fossil energi som fornybar energi. Eh, og den påstanden er for det første feil fordi verden investerer ikke dobbelt så mye i i fornybar som i fossil. Eh, IA lager rapporter som gjør at man kan tro at det er sånn. Og det er en påstand som blir gjentatt ganske ofte i Norge, men det stemmer jo stemmer jo ikke. Og grunnen til at de har kommer til den konklusjonen da, det er at de i fornybar energi så Eh, i den summen der så ligger det elbiler, det ligger isolering av hus og masse ting som ikke har noe med energiproduksjon egentlig å gjøre. Mens i den fossil energi så ligger det bare produksjon av fossil energi.
Ehm, men når det blir oversatt til en altså til en avisartikkel eller sånn kort snapshot så er det fort gjort å sammenligne at det sier at verden serer dobbelt så mye fornybar energi som my fossil energi. Det er også heldigvis for fornybar energi så er ikke det riktig fordi hvis det hadde vært riktig så hadde det betydd at fornybar energi var helt forferdelig dyrt. Fordi den statistikken viser at verden har investert mer i fornybare energiprosjekter enn i fossil energiproduksjon eh i 10 år. Men fremdeles så er det jo sånn at 80% av energiproduksjonen er fossil.
Mm.
Og sol og vind da, det utgjør jo under 10%. Så eh så det at at at 10% av eller at halvparten av investeringene gir oss 80% av energien, det hadde jo vært veldig dårlig for den de siste 20. Så det er ikke så dårlig heldigvis. Men det er i hvert fall sånn den sånn påstand som en får lov til å komme og som egentlig Journalisten i en avis som er dagens næringsliv, de burde skjønne at dette her er ikke helt riktig. Så de burde på en måte stilt et kritisk spørsmål. Men i stedet så lar de på en måte Haga bare si det og påstå det. Eh, og så og den kontrasten mot Norge er jo uansett irrelevant at ja, kanskje det er rasjonelt for verden å investere dobbelt så mye fornybar energi som i fossil kanskje. Men det kan jo allikevel hende at det er rasjonelt for Norge å investere 30 ganger så mye fossil som er fornybar. Fordi vi har jo tross alt disse oljeressursene, så vi investerer jo på en måte vi tar jo på en måte de fossile energi investeringene for hele Nord-Europa da, ikke sant? Vi har jo en ledende energiprodusent i Nord-Europa som leverer mest mye av den energien som Danmark, Sverige, Finland, Tyskland trenger. Og de investerer jo veldig lite i fossil energi, men det gjør de til dels da. De har ikke noe ressurser. Så så
så litt absurd å sammenligne Norge og Sveits.
Ja, veldig absurd. Helt meningsløst. Så det er ikke noe argument for at vi bør tillate mer vann, mer vindmøller i Norge, at vi investerer, at vi har oljeressurser. Det er jo Ja, men det blir brukt som det og journalisten synes at dette er et godt argument da, siden det ikke er noe kritiske spørsmål.
Men så for å sette dette litt i norsk perspektiv da, siden vi er her eh fordi altså man må jo se litt på utgangspunktet her og det er jo altså hva er energifordelingen i Norge kontra i verden? Altså hva slags energifordeling har vi i Norge? Olje, gass, vann, vind, sol?
Ja. Det vi bruker
Ja.
Ja. Nei, det vi bruker så er cirka man skiller gjerne mellom primær energi som er det energien som kommer inn i systemet og den på en måte brukbare energien som er det som energibrukerne får ut. For det er sånn at når man bruker fossilen energi så går cirka to tredeler tapt som varme. Eh, så av primær energi så er cirka halvparten av den energien som vi bruker i Norge fossil. Eh, og halvparten er er fornybar. Og av de fornybare så er 90% vann og 10% vind. Eh, men av det vi får ut så er cirka 70% fornybar. Så der utgjør fossil energi 30% da. Og det er olje som er hoved eh hoveddelen av det, sant. Drivstoff til alle slags maskiner da. Både biler og båter og gravmaskiner og lastebiler og.
Men det det jeg hører det er jo at vi burde bruke fossilenergi primært til varme fordi at da får vi det vi faktisk vil ha utdanen.
Ja, det kan man si at der er varmetapet mye mindre, men det er også det letteste stedet å erstatte med ikke fornybare med ikke fossile kilder da. Det vanskeligste stedet å erstatte med fossile kilder er jo transport. Eh og jo eh, ja tyngre ting som skal flyttes og jo lenger lengre de skal flyttes, jo vanskeligere er det erstatte. Det er jo ikke så veldig vanskelig å erstatte til en moped eller da kan man jo erstatte med en liten elbil kanskje. Mens en et fly er jo ikke mulig å erstatte med med et batteri. Det går ikke an. enda i hvert fall.
Nei.
Eh, det vi er på vei inn i her sånn er jo egentlig en diskusjon om skal man si debattklima og hvilket overton vindu vi diskuterer disse tingene ut fra. Vi var jo inne på det i forrige episode også at den der den fundamentale ideen om at energi er velstand og velferd for mennesker og at det er litt viktigere enn mye av debatten har kan ha gitt inntrykk av da. Eh, og det at når vi er in På dette intervjuet så er det jo bær jo journalistens holdning litt preg av at man ikke helt har med seg inn i tankesettet dette hvor viktig energi er for økonomisk utvikling og velstandsutvikling og ehm kanskje man har med seg en del tankegods fra ja vi har vært inne på sånne folk som Eich og og Randers eh hvor man har ehm en veldig tydelig ID om at det er en kake som skal fordeles istedenfor en kake som skal bakes da hvis man skal bruke sånn politisk språk.
Ja. I den oljeboka så skriver jeg jo en del om Elish og Anders. Paul Elish var en eller er fremdeles en en biolog som skrev en bok som het Population Bomb kom på slutten av 60-tallet og gjorde også masse intervjuer og skrev flere bøker etterpå også som handler om overbefolkning. Og han sier jo rett ut at eller sammenligner mennesker med liksom mus. Jo flere mennesker det er som spiser en liten kakebit, jo mindre kake blir det på hver. Og han stopper jo der. Han ser på mennesker primært som konsumenter og ikke som produsenter. Så det betyr jo egentlig at hver hvert enkelt menneske som kommer til, jo verre jo verre blir det for for resten. Mens realiteten er jo den motsatte. De fleste menneskene er både konsumenter og produsenter, og de fleste er litt mer produsenter enn konsumenter. Så de fleste bidrar mer inn i samfunnet og og egentlig alle miljøer de er med i enn det de henter ut. Så de fleste mennesker bidrar til at verden blir bedre, ikke verre.
Og og hadde det vært annerledes, hadde folk forbrukt mer enn de produserte i snitt, så hadde vi jo da hadde jo vært slutt.
Ja. For det siste 200 årene har jo vært en fantastisk velstandsvekst veldig mye av verden. På begynnelsen eh Europa eller England særlig og og Nord-Amerika og etter hvert resten av Europa ogog de siste 50 årene helt fantastisk i Asia, Kina særlig, men også mye annet Asia og samtidig så har jo befolkningen vokst kraftig og det skulle ikke vært mulig med denne modellen som Randers har inn i hodene sine. For der er jo hvert enkelt menneske en konsument som bruker av en allerede fastsatt kake. Men i eh men De blir ikke konfrontert med det når de snakker med journalistene. Så journalist, veldig mange journalister har en lignende modell i sine hoder da som gjør at de ikke stiller kritiske spørsmål når Jørgen Anders og Paul L kommer med sine dommedagsprofetier.
Det har litt moro av fordi det man kunne tenke seg som ha et sånn som et tankeeksperiment da var at hvis hvis Randers og Elich fikk styre verden for 200 år siden, hadde hadde vi da levd i dag. Jeg jeg bare har noen sitater fra dette er for Eli da, men han skrev jo denne population Bomb i i 68 eller noe sånn.
Mm.
I 1969 så sier Elich, millioner vil ha omkommet innen 1985 for å for å redusere jordens befolkning til et akseptabelt nivå som er 1,5 milliarder mennesker.
Mhm.
1969 igjen. Innen 1980 vil USAs forventede levealder ligge på 42 år på grunn av sprøytemidler og befolkningen vil falle til 22 og en5 million innen 9.
Mhm.
Om 10 år, nå er den i 1970, om 10 år vil alt viktig liv i havet ha dødd ut. Store deler av kysten vil være evakuert på grunn av stanken av rå. fisk.
Ja,
det er jo disse folkene er jo clean gærne.
Ja. I 2023 så hadde 60 Minutes, veldig populært amerikansk sånn dokumentar underholdningsprogram eh sånn reportasjer om ja miljøproblemer. Og der var Rander Nei, der var Paul kjente til som hovedvitne da som ja han var bekymret ja men et ord om alle disse dommedagsprofetiene som han hadde kommet med gjennom 50 år og som har vært feil hele tiden. Ikke et ord. Men han han ble fremstilt som en sånn allvitt en eldre professor som er veldig bekymret for naturen.
Vi vi tåler et par sitater til fra Eli, kjør vi ikke det? I 1970 så sier han en gang i løpet av de nærmeste 15 år vil endetiden komme der planeten ikke lenger har kapasitet til å bære vekten av menneskeheten.
Dette høres jo litt ut som no et oppslag som Rødt har i sine sosiale medier. Jeg ser støtt og stadig noen sånne nå har vi brukt opp alle ressursene for i år greier og det har de jo kjørt i 10 år så
Ja. Nei det er mange som tror på det. Veldig mange. Ikke bare rødt men i veldig mye av både mediene og politikerklassen og andre steder, akademia som og andre steder representerer, så er det mange som tror på dette her, men dette er jo en, dette er virkelig en religion da. Der kan man snakke om tro. Dette er trospørsmål.
Ja.
Men men av en eller annen grunn så behandles disse yppersteprestene som faktuelle intervjuobjekter.
Og det er jo problemet her. Sånn
sant. Ja. Ne, det som gjør det så farlig, fordi de selv tror at dette er vitenskap, men det er egentlig en religion og og mediene behandler dem og tror også dette er vitenskapelig basert, ikke sant? Det er en professor i biologi som sier dette her. Ja. Da er det jo antageligvis riktig, men det er jo ikke det. Det er det er ikke vitenskapelig basert. Det har ikke noe empiri. Det er tvertimot. Alle empiri sier at det er stikk motsatt. Eh og alle fornuftige også sier at det er stikk motsatt. Hvis man ikke ser på mennesker som en bakterie da som er egentlig det han gjør. Ja. Som ikke har noe egen vilje og ikke noe system for å for å vurdere ting. Ja.
Men nå nå har du sitert eh Erlik noen ganger. Eh men du hadde vel det Randers har jo blitt feiret nå fordi han ga ut bok for 60 år siden eller et eller annet sånt noe. 70 Jeg vet ikke helt hvor husker ikke når ga ut denne.
Ja, det var 1972.
72, ja.
Ja. Han ble ferd nå. Han fyller 80.
Han fyller 80. Og det også er jo en, altså han også har hatt litt sånn vikarerende grunnlag for hva han sier, men sånn krisemaksimering, verden går under, alt går galt.
Ja. Han ble jo kjent og har tjent gode penger gjennom hele livet, tror jeg, på en sånn bok som het leiserte sammen med et ektepar, eh Meadows het de i 1972. Eh, og mange kjenner jo den maltusianske modellen at Robert Maltus lagde for 200 år siden eller 230 en sånn modell som viste at befolkningen vil vokse eksponensielt. Altså en sånn fast prosent da. Det vil si at antallet mennesker, veksten i antall mennesker vil vokse stadig raskere. Eh mens matproduksjonen bare vil vokse lineært. Sånn at måte veksten i matproduksjonen vil være målt i antall tonn korn da vil være konstant. Så da vil jo til slutt det blir mindre og mindre mat på hver menneske. Og da vil jo til slutt det bli sult da. Eh og og så og denne boken til Anders egentlig det har bygd en En modell som er litt mer avansert enn det der, men ikke så veldig mye mer. Det er på en måte en modell for verdens matproduksjon og industriproduksjon og gruvedrift for de neste 150 årene som med åte ligninger. Og der skriver de at så kjører de gjennom denne modellen så viser de at på grunn av mangel på råvarer, altså naturressurser, særlig olje, eh så så kom verden til å møte sånn ressurskranke i løpet av eh ja, kanskje så 30 år, men antakeligvis da i løp løpet av 4050 år, kanskje noe senere så og da vil da vil gå tom for olje og da vil det ikke være mulig å drive bateproduksjon noe særlig og så vil veldig mange mennesker dø milliarder ville dø det spåde denne modellen og så kjørte de forskjellige versjoner av den og ta og eh hvis du mente at det var ubrenset med naturressurser så ville ville menneskeheten dø ut fordi det blir for mye forrensning som ville ødelegge for matproduksjonen eller så i siste instang så ville så ville urbaniseringen ødelegge så mye matproduksjonsareal at det ikke vil være nok areal til å produsere den maten vi trenger da så det Uansett så gikk det til h****** og med sånn ekstrem hungersnød. Og hovedproblemet var jo da at det var for mange mennesker. Så han hans anbefaling var premiering til kvinner som får få eller ingen barn. Nå er jo ikke Randers redd for det her lenger. Eh, så men i disse intervjuene som han eh som han snakker om nå er han redd for klimaendringer. Det er jo det som er liksom popp å være redd for nå for tiden. Eh så han i intervjuene så forteller han at han har vært redd for klimaendringer i 50 år. Det er jo ikke sant. Han var snakket jo ikke om det i det hele tatt i denne boken eller bit lite grann snakket om det, men veldig lite. Eh så Det han er redd for da var at det var for lite olje, så han anbefalte fødselsbegrensninger. Nå er han redd for at det er for mye olje. Eh, så han anbefaler fødselsberensninger. Det kan jo hende at det er fødselsberensninger som er målet, ikke miljøet og sånn.
Det høres liksom ut som løsningen er gitt og så får vi finne et problem som passer til.
Ja,
det er jo det er jo veldig morsomt fordi at hver gang du begynner å grave i disse folka og du kan begynne med maltus
sånn hva er det han foreslo av tiltak? Jo, det var å stilisere de fattige.
Ja.
Det var ikke det som skulle gjøres.
Det er rasismen ligger aldri langt unna.
Nei. Nei, og det han poeder skriver jo rett ut inderne formerer seg som kaniner og USA han og en del folk av hans kaliber argumenterte veldig stærkt for at US aid altså eh amerikanske bistandsorganisasjonen burde gi veldig mye penger til sånn fødselskontrollsprogrammer og det fikk de gjennomslag for sånn at det var mange av de fattige landene som fikk bistand fra USA fikk også da krav om at fattige mennesker skulle steriliseres så det var tusenvis av fattige kvinner i India Salvadar som ble sterilisert for at landet skulle få bistand for USA. Og det her var da direkte følge av ideene til Elish. Han ville også blande inn steriliseringsmidler i drikkevannet i USA. Det fikk han ikke gjenfor seg for. Det var lettere å Det var lettere å plage fattige mennesker i fattige land. Det er
jo Men det er jo altså så morbid.
Ja, det er helt forferdelig. Disse folka er
Ja. Og de opphøys da til guder av presten da som er liksom Ja.
Og det ikke sant når du kjenner til det der Simon Erlich veddemålet.
Mhm.
Eh Julian Simon økonom som da går inn og utfordrer Elich på det våset hans og og og gir den et Helt åpent veddemål. Du sier, du vet du hva, jeg utfordret. Du kan du kan velge tidshorisont, du kan velge råmaterialer, men jeg ved imot det beløpet du måtte ønske på at prisen på disse tingene over den tidshorisonten du velger kommer til å gå ned. Og Elich tar jo det. Jeg har notert ned her sånn. Hva var det han valgte?
Det var fem metaller, tror jeg.
Fem metaller, ja. Eh, tungstene og kobber og noe flere, ikke sant?
Ja.
Og så går du gjennom Han valgte seg en periode, det var da fra 1980 til 1990.
Ja.
Når det kom til 1990 så var det jo ikke noe tvil om at Eli hadde tapt det. Ved målet.
Mhm.
Man hadde til og med tapt det hvis du ikke hadde tatt hensyn til inflasjonen gjennom 80-tallet.
Ja.
Rett nok med knappere margin, men men var relativt heftig inflasjon gjennom 80-tallet.
Ja.
Så eh så da kan man jo nesten tro at han hadde holdt kjeft etter det som har blitt bevist så hettertrykkelig feil. Men nei,
det er jo sånn de fleste religiøse overbevisninger de lar seg jo ikke bevise av eh empiri. Man holder jo på troen sin selv om empirien tilsier noe annet. Og det er sånn med og det er sånn med Randers også.
Mhm.
Men men det hadde jo vært morsomt. om journalister hadde brakt opp det veddemålet, hadde brakt opp de spådommene som de faktisk kom med, hadde brakt opp de motsetningene som, ikke sant, og det er jo hvis man hvis man skal inn og analysere hva hva hva det er de gjør feil i analysen sin, eh så vil jeg foreslå at ikke sant du har sånne sånne S-kurver i veldig mye strukturelle endringer.
Mhm.
Sånne ideer om at ta elbiler i Norge da, ikke sant? Det var veldig få elbiler for 20 år siden og så har det blitt veldig mange flere over veldig få år.
Mhm.
Og og hvis du var helt tkk i hodet og du bare satt deg ned og og fremskrev lineært at nå å f*** nå selger vi 35000 elbiler i året. Om 1000 år så kommer hele landet til å være dekket av rustende elbiler, ikke sant. Men men det er jo fordi det er en strukturell endring. Du bytter ut den gamle bilparken med nye biler og så og så kommer det til å flate ut. Men hvis du står midt i den bratteste delen av den es-kurva og begynner å fremskrive derfra. Og det var jo det maltus gjorde.
Ja.
Du hadde en en direkte strukturell endring i at du gikk til et mer industrialisert samfunn og mer urbanisering, ikke sant? Folk flytter inn i byene, du har bedre matproduksjon, du har lavere barnedødelighet er egentlig det viktigste poenget tror jeg.
Ja, jeg hadde ikke sett så mye av dette her da han begynte med arbeidet sitt. Var 1798, men han hadde ikke noe særlig lavere barnedødel til England da. Den var fortsatt eh ja mange titalls prosent barnedødelighet.
Å ja.
Ja. Nei, det var bare en sånn gener tilfeldig tror jeg at han skrev den akkurat da det var industrialiser Ja. rett under den industrielle revolusjon. Første industrielle revisjonen i England.
Ja. Ja.
Mm. Så jeg tror ikke han hadde sett noe tegn til det. Det var bare eller hadde ikke sett noe mer tegn enn før.
Å. Ok.
Mhm.
Tror jeg.
Ja. Ok. Det for teori for da. Ja.
Da da får jeg frikjenne Malthus på den. Men jeg frikjenner ikke Elich.
Nei. Men han skriver jo hva som skjer han. Både Maltus og Ellie skriver jo i bøkene sine, "Ja, hva skjer hvis verdens befolkning vokser med 2% i år i tusen år?"
Ja. Da blir det dekket med et sånn tykt lag med mennesker.
Mhm.
Ja.
Nei, og
veldig interessant.
Ja. Nei, og det det fascinerende og det poenget egentlig er på på vei til er jo denne ideen om og vi har sett det i Norge, vi har sett det i vesten, vi har sett i alle land som har blitt rikere at du du har liksom eh eh syv barn per kvinne eh i begynnelsen og så begynner du å bli rikere og barnedødigheten går ned og så begynner plutselig befolkningsvesten å være ganske ekstrem.
Mhm.
Fordi folk slutter å dø i andre enden
og færre barnedødeligheten går ned, ikke sant. Og plutselig så
høres bra ut, men det er noen som ikke liker det. Mm.
Ja. Ikke sant? Men eh befolkningsveksten eksploderer da. Og hvis du ser på den isolert
så så ser det jo ut som en katastrofe, ikke sant? Og det ser ut som den katastrofen disse folka analyserer seg frem til og så er det de mister er at dette er en strukturell endring og ikke en permanent endring.
Ja.
Fordi som vi ser i Norge, som vi ser i alle land som selv i mindre utvikl altså Ukraina, Russland, sånn
der har det vært lav fødselsal i hvert fall 50 år i mysteuropa, ikke sant. Ja.
Og du du ligger på 1,4 og 1,2 og 0,8 barn og sånn
eh på 1,4 i Norge tror jeg.
Ja, det er noe sånt nok sant.
Og det er ikke så verst i et europeisk perspektiv faktisk. Ja.
Nei. Eh, og og det der å forstå da at dette er en strukturell jeg jeg så noen tall på et tidspunkt som sa at fra slutten av 90-tallet og frem til i dag så har antallet barn under 15 år i verden har vært helt konstant
under 2 milliarder av dem og og sånn har det vært i alle de årene.
Ja.
Ikke sant? Og og og det er jo bare du har en befolkningspyramide som som så ut som en pyramide i gamle dager.
Mhm.
Og så driver det nederste skritt eh eh nivået på den pyramiden og flytter seg oppover.
Ja.
Gjennom en hel menneskealder, ikke sant? Det skal jo ta 80 år før du har laget en søyle istedenfor en pyramid. i det.
Ja.
Og det er jo det som skjer. Og hans Rosling ble jo veldig kjent for de der gaper presentasjonene sine.
Mhm.
Hvor han sier og han døde jo dessverre, men men på den tiden han snakket så var liksom fremskrivningen at vi kommer til å bli 11 milliarder uansett hva vi gjør eller 10 og en halv milliard eller noe sånn på jorda.
Ja.
Men om vi har befolkningstiltak eller ikke eller hva vi gjør så det er det det blir uansett fordi skinngangen er lagt ikke sant? Sånn barna er født. Det det Og så veldig deterministisk ut, men
jo nei men jo, men ikke sant så du kan ikke endre disse store tallene eh altså du kan ha en katastrof veldig langsomt. Demografi demografiske endringer skjer langsomt men men og dermed ganske forutsigbart.
Ja. Og og og så etter at Rosling dør og du får nye fremskrivninger på dette så er nå tallet ikke 10 og en halv milliard, men 9,7 milliarder.
Ja. Ikke sant. Så det blir ikke det blir ikke halv uansett.
Nei. Nei.
Nei. Så det var en feil. Ja.
Ja. Da men men men ideen er fordi det er jo egentlig et tilsvar til denne ideen om at vi er i ferd med å bli alt for mange her på jorda.
Ja.
Og og at vi må gjøre noe med det fordi ellers så nei du må ikke det fordi at det er gjort for lenge siden.
Ja.
Det er liksom det er noen få land i verden som har fire f kan si at det kunne ikke Randers vite i 1972 fordi i 10 årene etter krigen så var det ganske sterk befolkningsvekst. Altså det var høye fødselshall fremdeles i mye av vesten.
Mhm.
Eh mye det var litt sånn der gjeninhenting for det var lave lavefødselshall på 30 årene og inn i de første årene av krigen på grunn av veldig vanskelige økonomiske situasjoner. Så tyder på at mennesker er litt mer avansert bakterier da. Og så ble det mye bedre økonomiske situasjonen etter krigen. Og ja, eh flere grunner da som førte til at at kvinner fikk fikk en del barn. Men grunntanken hans er jo at mennesker er et problem.
Mm.
Ja, det er det som er feilen mener jeg. Og egentlig det er egentlig et verdi et verdisyn som er eh ganske kjipt da som som man som burde angripes. Og så kunne man ikke forutse at fødselsalene i så mye av verden skulle falle så raskt. Han eh befolkningen i dag er mye lav. enn det han trodde den skulle være i 1970. Så han har jo tatt feil på det også. Men det som den grunnleggende feilen hans mener jeg det er et sånt eh verdi verdisyn hvor han ser på mennesker som eh som konsument primært og ikke produsent istedetfor istedet for det motsatte.
Ja.
Så jeg synes hvis om det hadde vært 7 milliarder mennesker på jorden, du hadde helt sikkert gått helt utmerket. Det er jeg helt sikker på. Mennesker er veldig flinke til å finne på løsninger på praktiske problemer.
Vi Det er vel det mennesker er kjent for. Det er å være tilpasningsdyktige.
Veldig tilpasningsdyktig. Ja. Og bedre og bedre jo mer energi vi har. Eh jeg jeg pleier å trekke opp et poeng i sånne diskusjoner som er eh om vi nå er 5 eller 10 milliarder eller hva vi er på jorda. Eh det at en veldig stor del av jordens befolkning lever i fattigdom betyr jo at det er utrolig mange lyse hoder som flyr rundt og sanker ved og går 4 kilometer for å hente vann og sånn.
Mhm.
Som er sånn helt utrolig ressursløseri istedenfor at de får seg en utdannelse og blir ingeniører og finne på, ikke sant? Har du Ja.
Har du 10 milliarder mennesker som kan bidra til å skape velstand for hele verden og egentlig den der overproduktiviteten da, at det er litt overskudd av det du driver med her i verden.
Ja.
Som kommer alle andre til gode, men som kommer deg til gode fordi alle andre, ikke sant? Det der at India blir rikere, at Kina blir rikere, at det er liksom milliarder av mennesker som løftes ut av fattigdom.
Mhm.
Eh, ikke sant? Du kan du kan angripe det med å si at ja, da kommer du til å få bruke mer energi og hvor skal vi ta den fra? Jo, det blir jo olje og køl og da går alt i h******. På den annen side, hvis du får tre nye milliarder med ingeniørgrader som kan bidra til å løse de problemene det skaper
og faktisk skape høyere velstand og og å være å spille ball med på industrielle utvikling og alt det der sånn
Ja
så er det det er liksom det er så absurd.
Ja. Ne viktige en viktig glede ved å ha tilgang på mye energi er at det blir frigjort mye kognitiv kapasitet i menneskene. Sånn at man mennesker slipper å gå rundt og sanke ved eller hakke jorda med en trehakke for å lage nok poteter til familien til neste vinter. Men at man kan faktisk tenke på nye løsninger for å tilpasse seg bedre. Eh kommer jo verden helt sikkert ikke gå til h****** selv om vi bruker mye olje olje kuulle og gass de neste 100 årene heller.
Men men men det er også en del av den der moralen i dette som som du er inne på at sånn eh klimafrykt og konsekvensene av å ha det og implementere tiltak rammer så sjeft i verden fordi vi kommer til å være rike selv med klimatiltak, ikke sant? Sånn relativt sett i hvert fall. Men men hvis du begynner å begrense energitilfanget, altså tilgangen på fossil energiverden, så dømmer du egentlig ganske mange mennesker. i fattige land til videre fattigdom.
Ja.
Fordi det er eneste veien inn i et energirikt samfunn i dag.
Ja.
Og når de samme folka og ta Erlich og og Randers som eksempel så de har f*** meg vært mot kjernekraft hele tiden.
Ja, selvfølgelig.
Og det og og det er jo helt sprøtt.
De liker jo ikke mennesker.
Nei,
det det henger jo veldig på grep. De liker ikke mennesker. Så det vil ikke at mennesker skal ha tilgang på mye energi fordi de vet at det har at da har menneskene det bra. Og det vil de ikke. Det henger jo veldig på greip.
Ja. Hvis man hvis man er så kynisk at man kan trekke den konklusjonen liksom at de Randers sa jo på intervju i 2022 da det var 50 års jubileum for den boken at det er ingenting i verden som blir bedre av at det blir flere mennesker her.
Det blir færre sørlandshytter på hver.
Ja, kanskje det. Det har no aldri vært lettere å få tak i sørlandshytter når det det Noen må jo bygge disse sørlandshytene. Det tenker han ikke på. Nei.
Nei.
Men de de vil ikke at mennesker skal ha det bra. M
det er ganske trist da. Men det tror jeg ikke. Ja. Jeg tror ikke DNalistene eller avisjournalistene generelt er enig i det perspektivet, men det er en l logisk konsekvens av det de mener er at de ikke liker mennesker og at de ikke vil at mennesker skal ha det bra. For som du sier at de er mot kjernekraft. Det er jo hvis man er veldig veldig redd for klimaendringer så må man jo være veldig for kjernekraft fordi det eneste som kan erstatte olje det er jo biodrivstoff egentlig som drivstoff til fly og eh traktorer og lastebiler og sånn. Eh og det betyr jo at man skal ta maten til fattige mennesker og lage bensin av det. Og det man gjør jo det ganske mye allerede. Halvparten av maisen i USA blir jo brukt til å dyrke til å lage biodrivstoff. Og det øker jo matvareprisene. Det øker hogst av natur. Ikke sant? Og det blir flere som blir sultne. Ehm så det så man må være tilhenger av for kjernkraft hvis man skal være veldig red dieselprosjektet til Stoltenberg for 15 20 år siden var også fantastisk. Jeg husker jeg hadde eh kjente til en bonde der jeg kom fra som hadde liksom kjøpt det der konseptet med at nå skulle vi dyrke raps.
Mm.
Så har lagt om produksjonen og investert millioner, ikke sant, for å for å drive rapsproduksjon istedenfor. Og så skjønner man jo etter eh år eller to med dette tullet. Og når man finner ut at diesel også slipper ut en del partikler, så så vil vi ikke ha dieselbil likevel. Men men det går altså mer energi inn i den traktoren som skal
Ja. skal høste dette enn du får ut av avlingen.
Var det så ille?
Ja. Det det var i hvert fall det var sikkert et litt sånn utrel, men men du fant eksempelet på det da og det er så sprøtt
ikke sant sånn at det går an å ta politiske beslutninger på så sviktende grunnlag.
Ja. Ja. Den troen er veldig sterk da. Og så tenker man at den troen er vitenskapelig basert. Klimapanelet skriver jo selv at hvis man har en veldig tøff klimapolitikk de neste 25 årene
Mm.
så vil det være flere som sulter om 25 år enn hvis man har dagens klimapolitikk.
Ja. Klimaskeptikerne i klimapanelet som sier det.
Ja, det må nok være det. Eh, og en grunn til det er at hvis man har en tøff klimapolitikk så vil mer av maten om 25 år blir brent i i motorene da.
Det det høres jo litt ut som man skal redde klimaet ved å ofre fattige mennesker og la de dø altså.
Ja. Ja. Så det er egentlig det er jo det som eh Som er mitt hovedpoeng egentlig at jeg synes at ekstrem fattigdom er et mye større problem for på en måte menneskelig velferd over hele verden enn enn klimaendringer. Jeg leste også, jeg skal ikke sitere hvor jeg leste det, men det var et eller annet med at altså folk når de begynte å komme opp til en viss velstand da, og jeg tror det var noe sånn 5 dollar om dagen å leve for eller et eller annet sånt noe, så begynner de å bry seg om liksom miljøet rundt seg da, hvordan verden de ser ut lever i. Når de har 10 cent, så er det liksom ikke så farlig. Da kan det være hva du vil. Så det er jo noe med at hvis du skal ha disse mest menneskene til faktisk skal engasjere seg i om så klima, så må du faktisk sørge for at de blir rike nok til å faktisk bry seg først.
Ja, jeg synes det viktigste er at folk har velstandsnivå sånn at de kan eh ja ha komfortable, trygge liv og forfølge sine drømmer og lese og så får klimaet blir litt hva det blir da. Om det blir så dette låner seg jo veldig til en løsning på flere problemer her. Sånn kunne få Oslaug Haga til å sette opp vindmøller i India.
Ja, det bygges jo en del vindkraft i India og det
Nei, jeg bare tenker på hvis du hvis du bare finner et fattig område hvor folk driter i miljø rundt seg.
Ja. Ja.
Så så har du jo et svar her.
Mm.
Men neida.
Kan bare kommentere på en ting som du sa som at at vi i Norge er så rike at vi vil være rike uansett klimapolitikk. Men det tror jeg ikke er riktig.
Nei. Egentlig enig at det ikke er riktig.
Men det tiltaket som jeg skriver mye om i den oljeboka, det er jo egentlig som oljeboka egentlig handler om. Det er jo det et godt tiltak å begrense norsk oljeutvinning. Ja. Hvis det skal være et godt klimatiltak, så må jo det bety at det blir mindre olje tilgjengelig for hele verden. Ehm og det kan jo hende at det blir Mm. Men hvem er det som vil Da må jo noen bli presset ut av markedet og hvem er det? Er det norske bilister? Nei, det er det helt sikkert ikke. Nei. Er det norske bønner til? Nei, det er helt sikkert ikke det heller. Er det norske forsvaret jagfly? Nei, det er ikke det. Og det er ikke sånn i Europa heller, sant? Vi har alt for høy betalingsvillighet, så sant. Vi har kjøpt disse jagfly og traktoren og personbilene. Så vi kjøper den det drivstoffet de trenger.
Vi er til og med villige til å putte et biodrivstoff på det.
Ja. De som blir presset ut, det er de fattigste.
Mm.
Mhm. Eh, og det brukes veldig mye olje i verden som blir brukt til å produsere propan og betan. Og det bruker jo vi i Norge. bruker det på noen har gassgriller bruker man det eller at man har hytte uten strøm da bruker man er sånn propanøner der men i mye av verden så er det hovedvarme kilden til matlaging
mm
og hvis man blir dyttet ut av markedet der ja da må man gå tilbake til å sanke ved og det er jo en reell avveining for veldig mange mennesker mange eh milliarder tror jeg flere milliarder mennesker i verden som som har råd til propan innimellom og som ikke innimellom ikke har det og da må de ske ved i stedet sant og vsanking det har jo veldig store negative konsekvenser for deres egen velferd selvfølgelig bruker masse tid på det og så og så blir det masse forrensning, lokalforensning også inni huset deres, ikke sant. Det er jo derfor vi bruker propan og ikke har et bål med v inne hyttene våre. Eh og så er det jo negativt for naturen som de bor i eh at de hugger ved da istedet for å bruke propan. Så eh så dette tiltaket å redusere norsk oljeutvridning, det har store negative konsekvenser for menneskelig velferd. Ikke bare hos oss som selger den, men hos oss også veldig mange av brukerne og også blant annet de aller fattigste menneskene.
Og det det du gjorde nå var jo egentlig å nyansere litt unanserte poenget gjorde at vi kommer til å klare oss fordi med det så mener jeg jo ikke annet enn at vi har kjøpekraften til å kunne omdisponere og faktisk vinne den der
ja vi kan kjøpe konkurransen
Ja og vi vi putter liksom biodrivstoff på F35 altså det er jo det sprøste.
Ja sant. Vi tar fatt maten til fattige mennesker ut av munnen deres, legger det på jagfrynene våre.
Ja
og så tror vi at det gjør livene til de fattige bedre.
Det føles veldig godt da.
Det føles skikkelig godt.
Men men ikke sant sånn hovedpoenget her sånn er jo at sånn der hvis du gjør dumme klimatiltak så rammer det fattige mennesker uproporsjonelt. Det er det de gjør.
Og det det er ikke oss det rammer fordi vi kommer til å kunne kjøpe oss ut av det. Altså vi vi kan kjøpe litt færre flattskjermer og litt mer energi og du kommer til å ha cirka samme leve, ikke sant. Så det er ikke krise for oss, men for de som nå må ut og sanke ved istedenfor å
Ja. Ja. Det er nok ganske krise i Norge og hvert fall å bli et og hvert fall å nå disse nullutslippsmålene som man har satt seg. Det er noe krise. Men men ja jeg jeg skjønner hva du mener og jeg er absolutt enig og det er det en tøff klimapolitikk med mye dyrere energi. Det er jo det det betyr. Mm.
Ja. Det gjør livet verre for særlig de fattigste. Absolutt de fattigste menneskene i de fattigste landene. Og det er et perspektiv som pressen veldig sjelden om noen gang ønsker å løfte da.
Ja. Og de de er jo på en måte del av den litt sånn arrogante skravleklassen som har råd til å ikke tenke på det. Altså sånn sånn man man sitter i en posisjon der man ikke rammer seg dette på samme måte selv eller det man rammer seg selv er så lett å bære.
Ja. Og så tror jeg nok man de tror nok at de gjør det beste.
Ja. Ja. Ja. Ja. Jeg jeg jeg tviler ikke på at du tror det, men Men men det er jo også en sånn det er en luksus å kunne holde seg med holdninger som ikke holder vann.
Ja, det er det absolutt. Ja.
Og og det synes jeg går igjen i den der klimadiskusjonen ofte at man, ikke sant, det der med havvind at du bare bruker utrolig mye ressurser, altså hva enten det er oljeselskapene eller staten eller hvem det er som betaler, så er det fortsatt konkrete ressurser som går inn og er inneffektivt brukt.
Ja. Ja. Ja. Det er jo ressurser som går til det som ikke går til å bygge sykehjem eller barnehager eller veier eller hytter på Sørlandet for den del da. til å la bygge nye fornuftige ting som mennesk hadde nytte av. Mens havinmelder er noe vi ikke har nytte av.
Mm.
Mm.
Og mens vi bruker tid på disse tulliltakene, så har vi jo i det vi kaller for elevrådet eh så har man jo kommet opp med nye klimamål.
Ja. Denne uken så vedtok Stortinget at klimagassutslippene i 2035 skal være minst 70 til 75% lavere enn de var i 1990.
Supert. Det er mye problemer løst tenker jeg.
Ja. Ehm, og da igjen så har man jo ikke sett på hvilke problemer som som skapes. eh politikere som ikke har sett på hvilke problemer de selv skaper. Det er det er vanskelig for meg å tro.
Ja. Nei, men veldig mange lovproposisjoner og stortingsmeldinger har eller nesten alle så står det siste kapittel så står det økonomiske og administrative konsekvenser. Det er et sånn kapittel som man skal ha. Og som ofte så er det listet opp ganske godt hva slags hvor mye dette her vil koste, hva slags ulemper dette har og hva slags fordeler det har. Men på klimamålet så står det ikke noe om det. Så så bare bitte lite grann av det.
Det
og mesteparten blir sett bort fra
så vidt jeg fikk med meg Så var det en eller annen Frper som klok nok stilte det spørsmålet. Han fikk vel ikke svar.
Ja. Marius Nilsen stilte spørsmål om det.
Ja.
Ja.
Nei, men Ban Eriksen svarte ikke. Han bare sa det samme som sto i i stortingsproposisjonen. Og der står det bare at hvis man fortsetter med dagens klimapolitikk og planer om klimapolitikk som blant annet innebærer store innblandingskrav av av biodrivstoff i i mange næringer, så vil vi 1935 ha kuttet med 67% eh altså nesten til dette målet. Eh og da vil det koste 2 til 4 milliarder ekstra. per år og komme seg til 70 står det. Det står ikke. Men nå har vi jo kuttet med 12 og hva som er prisen fra gått fra 12 til 67. Det er ikke nevnt.
Altså jeg i altså jeg har ingen tro på statlig budsjettering i utgangspunktet. Det pleier å sprekke. Så jeg tenker jo at hvis ok det koster to til fire det er budsjettert så snakker vi vel sannsynligvis nærmere 20.
Ja. Det er veldig vanskelig å si, men det har de har i hvert fall satt opp da hvor mye det koster å gå fra 67 til 70. Det er 2 til 4 milliarder.
Ja. Det er ikke så veldig veldig mye. Så det er noe kan gjøre hvis jeg har bidratt til å gjøre mye bedre. Men man bør jo ta med seg hva det koster å gå fra 12 til 67 også. Det synes jeg absolutt man burde skrevet om. Og det står en del om det tidligere i i meldingen, men bare på liksom spredte steder så at ja, bruker 50 milliarder i året på elbilsubsidiering, bruker 10 milliarder i året på Enova, mye på andre ting også og reguleringer av ja byggestandarder. Hvordan skal det bygges, sant? Nå har jo kommunene fått lov til å få by bruk av fossil fossil maskiner når det skal når privat utbygger skal bygge boliger. Og det er sånne ting som koster og det er uklart hvor mye det koster og en sånn stortingsmelding er jo et typisk sted hvor disse kostnadene skal komme på bordet fordi at ja det er fint at vi kutter klimagutskip men vi må jo så det er en fordel og så må vi jo vite hva ulempene er det synes jeg jo som borger i demokrati at vi har litt krav på da
og du holdt på å si snakker om det når de skal begynne da å elektrifisere denne boligbyggingen nå jeg skal ikke si hvilket selskap men jeg snakket med en av de høye herærer som driver med boligutvikling og boligbygging og de hadde jo regnet på dette her og sa at ja dette kommer til å øke kostnadene i bunn med 300 tus per boenhet i snitt.
Ja.
Og så er det sånn, men men dette vil vi ikke si høyt. Det vi kan ikke gå ut med dette offentlig og høyt og begynne fordi det da får vi mye trøbbel og får trøble med kommuner og får trøble med politikere som ser litt i skak på oss. Så vi vi må bare det må vi bare holde kjeft om.
Ja. Det er veldig veldig farlig for et samfunn når man holder på med det der. Det er og det er typisk da at kostnadene holdes skult. Det er det samme der som det er i stortingsmeldingen som er institusjonalisert. Og det er det samme i mediene fordi når det har vært noen diskusjon om det. Fremskrittspartiet og Senterpartiet særlig og Senterpartiet har sagt at dette målet er for ambisiøst, det er for dyrt dette. Vi må ha et svakere mål. Eh, og så har Høyre Arbeiderpartiet synes at målet er passe. Og så har er det noen partier MDG, SV og og Rødt Venstre kanskje også ja vil ha om det ikke skal være sterkere så vil i hvert fall at det skal stå tydeligere at at mye skal tas i Norge og så vil at hvor mye av disse 70 til 75%ene som skal tas i Norge. Så det kan si at de vil ha et strengere mål og så vil Frp og Senterpartiet ha et litt slakkere mål. Og i de aller fleste reportasjene, diskusjonene om som dekker diskusjonen om dette klimaomået. Eh, så har det bare vært diskusjon mellom Høyre og Arbeiderparti på den ene siden og MDG eh og KO på den andre siden. Så Frp og Senterpartiet har i veldig liten grad fått kommet til ordet og sagt hvorfor de vil ha et svakere klimamål. Og det er jo ganske gode grunner til det når man har klart å kutte med 12% tid til og skal gå til 55% om 5 år. Det virker jo ikke veldig veldig sannsynlig. Og grunnen til at man ikke får det til, det er jo at det er så dyrt og vanskelig. Eh, men det det synspunktet får veldig liten plass og det er medienes eh skyld, men jeg og det er veldig skadelig at mediene ikke bringer de veldig valide synspunktene til torgs.
Nei, men det er jo bare å vedta det, mann.
Det handler bare om politisk vilje.
Ja, ikke sant. Vilja det stå på. Hvis bare vil nok så ordner dette.
Jeg kjenner igjen det gamle slagere vi må ha politisk vilje til. Akkurat som ting magisk oppstår med politisk vilje.
Ja. Kan sykle på vannet bare man tror nok. Ja. Ja.
Ja.
Ja.
Mhm. Nei, så medienes systematiske bias på dette feltet mener jeg er veldig veldig skadelig. Det er ikke et norsk særnorsk fenomen. Sånn er det mye av Europa dessverre som gjør at at viktige kostnader blir skjult, hold oss borte fra fra debatten og det blir på en måte umoralsk å stille spørsmål ved med veldig ambisiøse klimamål. Eh, og det fører til at vi som samfunnet risikerer å gjøre ganske store feil altså.
Mhm. Eh, litt sånn for å gjøre det litt morsomt da, det i omtrent i samme mange som jeg fikk dette tallet fra denne utbyggeren som sa at jeg kan si til deg dette på to mann sånn for da har jeg plausible deniability hele veien. Men Det det var liksom sånn de hadde ganske nylig reid på dette og så umiddelbart så gikk det veldig kort tid og så fikk man den der reduksjonen i eget kapitalskrav så alle boligprisene i Oslo de bare spratt 5% fordi du
for flere kunne låne mer penger
og flere kunne komme inn og slåss om det og så gikk liksom alle boligpriser opp med 5%
Ja
og alle boligpriser altså hvis alle nye boler blir 300 000 kroner dyrere så blir jo alle allerede eksisterende boliger også 300 000 kroner dyrere så dette er jo på en måte skal si fint i anførselstegn for
her skaper vi verdier Ja,
men det er jo veldig trist for sant, det burde jo vært en stor verdi at boliger var billige sånn at på en måte folk, unge folk selv da kan komme seg inn i boligmarkedet og bo i sitt eget hjem. Det burde være en stor verdi for et samfunn. Så så dette er veldig en av en av mange kostnader ved klimapolitikken som
fremtiden skal vi leve av å bo i våre egne hjem.
Ja.
Mm.
Det er veldig viktig at vi får investert mest mulig i bygningsmasse for det skaper så mye.
Jo, det er veldig viktig det. Det er kjempeviktig. Ja,
altså jeg tenker liksom at hvis
men det blir jo mindre bygningsmasse når det er dyrere å bygge dem
så blir det mindre boliger tilgjengelig. Så får Folk har mindre tilgang på et viktig konsumgod da som gjør livene deres bedre.
Men vi har jo vi har jo flere ting vi skal skape verdier av og som Støre sa det så skal vi leve av å redde klima i fremtiden.
Ja. Det er
så det er jo det er jo heldigvis de beste blant oss som leder oss.
Og han er da leder for Eleverrådets arbeidsutvalg.
Ja. Nei, det er jo verdifullt å redusere klimagassutslipp også, men det er jo ikke en verdi i seg selv da. Det er som å runde opp etter seg. Så ja. Ja.
Eh,
jeg husker ikke hva han het han ener. av disse Arbeiderpartienneskene som var ute og sa at for noen år siden at nå skulle de inn og skru på de små bryterne i det økonomiske systemet, de som liksom utgjorde det grunnleggende da.
Jeg har aldri blitt så redd i mitt liv
fordi jeg tenkte bare at det det kan gå ordentlig galt hvis du skjø her tror jeg ikke du vet hva du skrur på faktisk.
Ja. Nei det er vi snakket jo litt om Randers i dette avisintervjuet i Dagens Næringsli så påstår han at at han ledet et utvalg for 20 år siden som kom frem til at det ville være veldig veldig billig og kutte nok limbasutslipp med 70% eh eh som da var liksom sett på som et veldig veldig ambisiøst mål, langt langt langt inn i fremtiden. Og det ville bare koste 2000 kroner per innbygger i året. Så det er jo ikke sånn det er jo ikke ingenting, men det er ikke sånn kjempemye heller. Og det sier han i DN eh uten mot uten noen kritiske spørsmål. For eksempel kunne jo journalisten sagt at ja, vi bruker jo allerede 10000 kroner per innbygger på å subsidere elbiler og det kutter jo bare 2% av av utslippene. Så antageligvis så er jo denne prisen din alt alt for lav. Skulle den vært 20 ganger høy eller 100 gangers høy. Det vet ikke. Men det er jo det vi snakker om. Mange titalls Anger segøy.
Men det er vel sånne sånne spørsmål man hadde fått fra en en mer sånn business og næringslivsavis.
Ja. Da hadde man gjort det. Uflaks at det ikke var det han blir intervjuet i.
Ja. Til sted var sånn livssynsavis.
Mm.
Ja.
Mm.
Men er mange av dem i Norge for tiden. Eh, er det ser du håp noe sted? Er det noen er det noen medier som er flinkere enn andre? Er det noen partier, politikere, enkeltpersoner? Hvor er det liksom du ser lyspunktene?
Det store faren, det er i de tre store mediekonsernene som er Eh så vidt jeg kan medemøme da, NRK eh skipsted
Mm.
hele skipstedsystemet som jeg er alle de største avisene er jo der. Eh og dagens Næringsliv som er egentlig en veldig viktig avis for sånn type debatt. Klima og energidatt er veldig viktig for dagens, men i alle disse avisene er det enormt sterk skvethet i dekningen som gjør at vi ikke får et sånn balansert diskusjon da om dette viktigstemmet. Men jeg synes jo klassekampen det er mye mye bedre. Dekker dette her på en mye mer åpen måte. Vårnbladet tilels. Finanssavisen er kanskje den beste av de store avisene eh som tar inn andre perspektiver på en på en mye mer åpen måte enn disse største største konserne.
Og så er det selvfølgelig viktig å følge på sosiale medier
blogger og podcaster og eh og
ja jeg skal innøme at jeg tenker jo liksom at mediene de er jo de har jo vært i fritt fall med dagb dagblass som stuper først og så har man jo de klager jo da fæt på at det er liksom det nye mediene nå det er jo da podkaster hvor folk får lov til å sitte og snakke i to timer uavbrutt
akkurat hva du vil
ja Og så tenker jeg liksom, ja men det må jo være veldig bra det, for da får du det full hele argumentet og så kan vi ta debatten og kritikken i etterkant. Men det virker å være veldig sånn nei, vi må angripe konseptet. Jeg er ikke så veldig interessert i å snakke om innholdet.
Ja. Nei, hadde jo vært eh det er jo veldig veldig bra at det har kommet podcaster og blogger og internett sånn at på en måte nå som jeg synes pressen er i ferd med å miste det på viktige områder da, at de ikke stiller skikkelige spørsmål på en del områder som er veldig sånn moralsk ensrettet på klima og energi, men det er også andre områder som er sånn. Korona var sånn Ukraina til sånn selv om jeg personlig støtter på en måte den eh den oppleste sannheten at vi må støtte Ukraina, men men det er veldig ensretning og det er sånn på flere områder også. Eh men det er veldig fint at vi har fått podcaster og blogger og sånt noe. Så vi har det i hvert fall hvis uten det hadde det jo vært et veldig mye fattigere samfunn og en veldig mye fattigere samfunnsdebatt.
Og det og det er jo interessant å se også nå når nå liksom nå har Rollnes og Snoen og flere andre begynt å skrive på Substack og det har du også.
Ja
og og det er liksom hvis du tar du betalt der sånn
Nei,
jeg legger ut eh innleggene som jeg har i avisene som som er gratis lenger i avis eller som jeg skriver gratis for avisene. De legger jeg ut der.
Ja. For jeg hadde tenkt å anbefale deg på X nå, fordi jeg synes liksom jeg lærer mer av det enn en gjennomsnittlig VG artikkel. Så å følge Øystein Sjøliv på X er liksom toppnch. Men hvis du er på Substack også så
på Substa oljeboka eller bare søke etter navnet mitt på Substack så så komme dit og følge meg helt
Jeg skal jeg skal finne de lenkene jeg og så skal jeg legge det i show nototes. Ehm Men men ikke sant, det der at du kan du kan bygge deg opp en sånn et kompositt mediebilde selv, så du kan du kan følge Øystein Sjølig og Rollnes og Snoen og folk du synes gir mening og og som argumenterer litt dypere og litt mer faktabasert enn du får i pressen. Og du kan på en måte holde deg orientert selv om det ikke er automatisk. Og det er en utrolig en luksus egentlig for dette absolutt. Aller høy det er kjempefint og vi har tilgang til stemmer fra andre land som ofte bringer viktig stemmer inn eh på viktige områder. Ja. Så det er helt fantast. Det er jo helt fantastisk egentlig. Men disse hovedmediene som jo mange av oss også vi bloggere bruker jo masse tid på dem fremdeles.
Mhm.
Eh
dessverre egentlig fordi så jo være mediene som kom til bloggerne for å få oppmerksomhet.
Ja. Nei, det det gjelder ikke bloggere. Det gjelder kun influensere.
Å ja. Ok. Ja. Selagt. Så si Elise som må sette
hvis Ja. Hvis du stiller opp i bikini Vega, da får du plass i Dagblad. Da blir jeg straff forfultt. Ehm. En annen en David Friedman har også en sånn substack og det han skriver om mye sånne sære interessante ting så det er også verdt å plukke opp hvis man først er på substack og og dukker opp. Du eh har vi har vi brent inne med noe vi burde ha sagt?
Jeg tror jeg dekket dekket det meste nå så får vi eventuelt ta det en annen anledning
det er du døra står åpen bare å komme innom når du har noe du har lyst til å si
kommer nok på n tusen takk skal du ha Takk skal du ha
takk for i dag da
takk takk takk Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nombrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.