Ulike barn trenger ulike skoler (med Bent Johan Mosfjell)

Velkommen til Sidelinja podcast. Denne gang en temaepisode om skole og skoleverket. I dag med fantastisk spesialgjest: Bent Johan Mosfjell.

Hei Ja, velkommen Bent Johan. Hyggelig å ha deg med her.
Takk for det.
Du har jo vært lærer i mange år, både i offentlig skole og privat.
Det har jeg. Jeg har jobbet som lærer siden 2008 og trives veldig godt med det.
Og akkurat tatt litt videreutdanning også.
Jeg tar videreutdanning hvert år på statens regning. Eh, som mange andre lærer gjør. Jeg vet ikke om det er så nyttig, men det er i hvert fall fint for meg.
Ja, men da kan du mye
nå. Man har vært lærer i mange år og interessert i politikk og samfunn og sånn og så tenker man jo mye på hvordan skolen skal være. Jeg har skrevet en del om det på Liberaleren, der er redaktør og tenkt masse på det som lærer.
Ja. For det var litt dårlig introduksjon å ikke nevne at du var redaktør for Liberaleren.
Det går bra.
Og du har vært der, du har skrevet her i 25 år og vel så det.
Det stemmer.
Og du har vel vært litt sånn eddekopp i hva skal jeg si liberalistbevegelsen i Norge i like mange år og kanskje enda litt flere.
Jeg er vel en typisk ildsjel og idealist som har vært aktiv mye siden begynnelsen av 1990-tallet.
Ja.
Og brenner for frihet og rettferdighet.
Mhm.
Så også for elevene.
Ja. Spesielt for for unge mennesker. Eh det hender man kan bli sur på gamle grinebitere som man ikke har så mye sympati for, men unge mennesker med liv foran seg for tjener det beste. Eh og da er det litt tragisk hvordan skoleverket er innrettet.
Ja. Jeg har eh jeg forsøkte å forberede meg litt til denne episoden og kikket inn på utdanningsdirektoratets nettsider. Og så sto det der litt til min overraskelse at eh det første tallet jeg la merke til var at antallet nye skoler av alle nye skoler som er satt opp de siste 10 årene som var litt over halvparten var private faktisk. Altså da snakker vi om grunnskolen. Like fulgte nedgang i antall skoler. Har sunket mye de samme 10 årene. Altså skolene blir større og færre og lengre imellom. Men det er da mange skoler som legges ned. 90% av de som legges ned er offentlige. Og så settes det opp en del nye skoler, men ikke på langt n like mange. Men av de nye som settes opp så er har altså over halvparten vært private. Men dette har endret seg de siste par årene. Og i fjor 2023 så var tre av 16 nye skoler private.
Ja. Og det er regjeringsskiften med eh Venstreorientert regjering som har ført til det. Og jeg har ikke noe særlig til overs høyresiden for å si det sånn. Men de pleier å være litt bedre enn Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV når det gjelder oss. skoler. Det vil si når det gjelder tilgangen til at private også skal få lov til å drive litt private skoler.
Ja. Så sånn som jeg leste tallene så har da andelen av private skoler i antall skoler har jo da gått fra 7% til 10% på disse 10 årene og andelen elever eh fra 3% til 5% på private skoler. Eh og det impliserer jo naturligvis at private skoler er sånn røflig halvparten så store som de offentlige
det er ikke overraskende. Eh skole handler jo mye om oppbevaring av barn og det er billigere å oppbevare folk i store eh rom enn i små rom eh i store institusjoner enn små institusjoner og få å spare penger så plasserer offentlig skoler der barna er billigst mulig.
Så for å stille deg et flerarmet spørsmål eh hvorfor velger noen foreldre å opp å oppbevare barna sine på private skoler? Eh hvorfor gjør ikke flere det?
Jeg tror det er mange grunner. Ene er at det er langt på ikke sosialt akseptert å velge seg vekk fra det dårlige alternativet. Mange har en sånn god følelse for enhetsskolen. Eh, dessuten så er det rett og slett slik at man kan ikke velge helt fritt, rett og slett. Det er ikke plass på privatkole. Du vet ikke helt hva du får. Det er mange forskjellige typer. Eh, og det er jo ikke sånn at en skole passer for alle. Så mange tror vel at standard offentlig skolen er bedre enn den private. For private skoler må enten være på et religiøst grunnlag Det er ikke alle som vil ha en humanistisk eller en kristen skole eller mer være på spesialpedagogikk og eh Montessor er kanskje bra, men steinen og pedagogikken er jo det er jo litt rare ting der for å si det sånn eh for å si det litt forsiktig at man skal liksom drive å ja skal ikke si noe om det men eh så så man velger ofte den standard veien og den er slipper å betale noe det er det det naboen gjør og så videre så derfor er det jo de som trives minst i offentlig skole som rømmer vekk langt på vei og og de som er ressursdr ikke nok til å velge noe annet for For eksempel er det mange som ansatte i skolen, ansatte i utdanningsstidaten ut der eh barna, politikere og så videre, de velger seg vekk fra offentlig skole for de vet jo hvor dårlig skolen er i motsetning til den jevne mannen og kvinnen.
Eh litt sånn som Støre velger seg private helsetjenester når han trenger det.
Altså man kan ha prinsipper så mye man vil, men man liker sine egne barn best. Eh og og da gjør man det. Man finner alltid en eller annen unnskyldning for at man gjør som man gjør. Eh men mens De fleste havner der som er enklest. Der går vennene til barna dine. Det de legger med i barnehagen. Det er de de går sammen med. Og det er en kostnad ved å velge seg bort fra det og over til den skole som ligger lengre unna. Spesielt når man er eh hva skal si i barneskole eller ungdomsskolealder. Så så så det skal litt til for å gjøre det. Så enten at man virkelig ønsker seg en annen plass eller man virkelig ønsker seg vekk.
Men nå sitter jo vi og har en prat om skole skoleverk også. Hvis hvis du og jeg fikk det for oss at nå nå vil vi starte en ordentlig skole fordi de andre skolene ikke holder mål. Hvor lett er det for oss å komme i gang med det? Hva hva må til? Hva er reglene?
Nei, altså du vil sannsynligvis bli alkoholiker på grunn av regelverket og jeg vil sannsynligvis vurdere å drepe meg selv på grunn av hvordan det er. Det er helt forferdelig komplisert å gjøre dette her. Eh ehm altså den skolen jeg jobbet på, vi brukte fem år på å bli godkjent. De måtte pansette huset sitt de som eier den. Eh og hadde ingen garantier for det. Så det er svært vanskelig å gjøre det. Og det er enormt mye byråkrati. Du er liksom avhengig av å forholde deg til, hva skal si, offentlige godkjenninger på alt mulig rart. For eksempel så hvis du vil ha læreplaner som er annerledes, så må du søke departementet om det eller nei eller UD eller jeg husker ikke om det udel departementet om det og så har de et års behandlingstid og det betyr ikke at saksbaner nødvendigvis er kompetente. For eksempel vet at vår skole fikk nei på formuleringer eh med på begrunnels at jeg ikke kunne fungere, men det var jo Akkurat de formuleringen var jo direkte avskrift av det som sto i offentlige læreplaner. Så så det er masse vanskeligheter på det. For eksempel hvis man mener at man driver et valgfag eller et eller annet sånn og tenker nå har vi jobbet med det lenge og nå tror vi kan forbedre det sånn så må man sende det inn til en eller annen byråkrat som ikke kan noe om det og ikke vet forståskunnskap og får det godkjent. Så det er masse sånt. I tillegg så er det masse regelverk for hvordan man skal rapportere inn 1. oktober. Eh vi spiller inn dette her dagen før 1. oktober. Er liksom sånn deadline for rapportering av diverse så som min sjef såde denne uka og i dag så plottet inn ting i et eller annet byråkrati for privatskoler vi har ikke lov til å gi en time samfunnsvag for lite i løpet av tre år på ungdomsskole vi har ikke lov til å gi en time for mye så regnskapene må liksom gå opp og og jeg vet jeg er ganske kompetent som lærer. Jeg vet at jeg aldri kunne drive en privatkole på grunn av at jeg takler ikke det byråkratihelvete som kreves for det. Så dette holder ikke å få inn penger fra elever. Det holder ikke å å gi god undervisning. Det må vi gjøre masse i tillegg.
Men det er jo en Jeg skjønner jo og kjenner jo på kroppen det ubehaget du beskriver. Jeg skjønner at jeg ikke skal drive skole, men jeg går jo utifra at de som har satt opp denne skolen og rektor og eier og direktør og hva n dere har eh må jo være ganske rike nå som de har fått drive privatskole og liksom skumme fløten i årsvis.
De har ikke rike i det hele tatt. De kjenner omtrent som rektor og daglig leder i en vanlig offlig skole. Eh, og det skyldes jo det at man har ikke lov til å ta ut profitt. Så vår skole, for å ta den som eksempel, nå prater vi ganske fritt, så altid sier, da har vi ikke med denne skolen å gjøre, men vi tar for eksempel inn elever kun hver tre år. Det er sånn et triks vi gjør. Har kun et årstrinn av gangen eh som er er lov, men det betyr at to av tre årganger ikke får inn noen eh elever. Eh er du født i feil år så kommer dere ikke inn. Så vi får stadig spørsmål om kan d ikke opprette en skole eller to til, men siden man ikke får lov å tjene mer penger på det, så har man ingen insentivet til å gjøre det. Eneste er risiko ved å måtte pansette enda mer hus av huset sitt og risiko å jobbe mer uten å kunne ta ut mer penger på grunn av det. Så man har ingen insentiver til å starte nye skoler. Det er noen av sånne bedrifter som som gjør det ved å trikse og mikse litt med hvordan man gjør det. Men hvis du skal drive på en ryddig grei måte så er det ikke mulig å ha å si stordriftsfordeler. Så man kan ikke bare utvide hvis man lager noe som er bra for 60 elever, så kan man ikke gjøre det 10 ganger for det er ingen grunn til det.
Nei. Og dere har, hvis jeg har forstått det rett, ikke lov til å legge dere opp kapital heller. Så det er ikke sånn at du liksom kan starte en skole og og uten noe sånn profittmotiv, men bare en id om at vi har en bra skole. Så det hadde vært fint om flere fikk tilgang til det. Så vi bygger opp litt kapital og så er det stk kapital for den neste skolen og så fortsetter man sånn.
Jeg må innrømme at jeg hater sånn byråkratisystem, så jeg kan ikke så mye om dette her. Eh, jeg foretrekker å være lærer og sånt og så Jeg kan ikke alt om det. Det jeg vet er at jeg har endret regelverket siden vår skole startet 2015, slik at man nå kan porsjonere ting fra et regnskap vårt til et annet et.
Akkurat.
Eh, da vi begynte så kunne vi liksom ikke hva si hvis vi skulle på en skoletur i mars så kunne vi ikke spare opp til den i september, oktober, november, desember og så had det over nyttår. Men man har gjort noen endringer sånn og det gjorde den forrige regjeringen som gjorde at det ble litt altså altså et skoleår går jo fra et helt år og mens en gang da så gikk det regnskapsord fra fram til desember.
Ja. For jeg synes jeg husker jeg hørte noe om at de som eide skolen da eh måtte på en måte legge ut for driften av skolen for skoleåret fordi eh statsstøttebiten kom i etterkant.
Det måtte i hver fall gjøre det da vi startet eh for da fikk vi ikke penger før vi var i gang. Og alle som starter nå vet jo det at eh det er jo en del utgifter før man får kunden og inntektene og det kunne man ikke forskutere for eksempel. Så så men jeg husker ikke dette her eh 10 år siden nå. Så jeg husker ikke detaljene på dette her og i den grad vi prater om det. Så
Nei,
men men altså selve poenget er at eh det å lage en god skole kompliseres ved at man må forholde seg til et offentlig byråkrukkrati og offentlig regelverk som sider med pengebingen og sider med pisken når det gjelder regelverk. Så du kan ikke gjøre slik som du måtte ønske når det gjelder eh innhold i skolen eller når det gjelder hvordan man legger det opp.
Men det er jo Et poeng der som det er en offentlig finansiering av skolen selv om skolen er privat. Hva er mekanismene der? Hvordan fungerer det?
Altså alle tror jo at eh eh privatskoler eh har mer penger enn offentlig skole. Det er jo sånn typisk hver gang man diskuterer med med lærere på på nett så så kommer det opp at ja, men dere er så rike og så videre. Eh eh nå er det to typer privatskoler. Eh det som før het friskol, vet ikke hva det heter nå. Det det var det som eh jeg jobber i eh og så er det de helt private. Helt private som er sånn, ja, her kan kongen gå. Eh, og hans barn og alle de rikingene, de de kan stort sett kjøre som de vil. Så man har jo et system som gjør at at de virkelig rike kan liksom komme seg unna. Eh, de friskolene derimot må forholde seg til det er offentlige læreplaner, offentlig regelverk og mottar 85% av offentlig støtte. Eh, og så kan man fylle opp de resterende 15% med skolepenger. Det vil si cirka 3 00 i året eller noe sånn. Jeg husker ikke nøyaktig beløp av det. Det betyr at man utgangte har mindre penger enn offentlig skole. Eh og og likevel så klarer man seg greit. Mm. Og hvordan gjør man det? Nei, altså alle sier jo at vi har dårligere råd eh eller at privat skoler tjener mer penger enn offentlig og at det er derfor man gjør det bra. Eh jeg husker en tråd på Facebook der en klagte over det. Eh og så neste setning så har så klagte han over hvor dårlig naturfagsrom hans skole hadde i motsetning til rike privatskolen. Vår skole har ikke naturfagsrom. Vi har ikke kunst og håndverksal, sløydsal. Man har gjort noe valg når man laver en friskole. Eh Og da velger man vekt noe og så prioriterer man andre ting. Eh eh så så privatskolle har 85% og så kan vi fylle opp med de resterende 15%ene.
Ja. Og du kan fylle opp med inntil de siste 15%ene.
Inn inntil de siste. Da vi begynte skolen så hadde vi null der for at man tørte ikke å man trenger avhengig av kunder for si det sånn.
Mhm. Og hvis jeg forstår det rett så er dere ikke opp på 15% enda.
Jeg tror vår skole ligger litt under og så har vi noe sånn tvillingtillegg og litt sånn forskjellig. Og så har vi et opplegg som gjør at eh vi trekker fra hvis de har rutekort sånn at vi kan reise rundt på på turer og sånn. Så så man gjør en del sånne tilpasninger. Så så det man gjør at man trenger noen penger og og så altså målet er jo å lage en best mulig skole for elevene eh ikke drive en profittmaksimerende bedrift.
Så eh vi nevnte dette med offentlig finansieringsgrad eh 85% og det gjør at du da er bundet opp til det offentlige regelverket. Er det slik at de helt private betale selskolene kan gjøre som de vil? Eller er de bundt opp på samme måte på noe vis?
Å, nå spør du godt. Eh, her kan det være jeg sier noe feil. Eh, men jeg tror det er noe sånn at altså i Norge har du ikke skoleplikt, så du har ikke noe plikt til å gå på skolen. Eh, men men du har en opplæringsbrikt på en eller annen måte som mulig de må produsere noe resultater eh på noe eksamener eller et eller annet sånt. Men men i utgangspaket så kan du gjøre som du vil, for du kan slippe unna og gå på skole. Eh, og det betyr at en privatskole kan da være et alternativ til skole.
Ja.
Så man kan sannsynligvis komme unna der. Eh, Men så så må man jo dokumentere at man gjør noe. Mulig IB-skolene er sånn eksempel på at her eller den tyske skolen eller franske skolen som kan fungere på en sånn måte for eksempel. Eh, men det er ikke så mange rike så det er ikke så det er ikke så mye av dette.
Nei, jeg har jo plukket opp eh jeg følger sånne seilmiljøer. Eh, og da er det jo en del som drar på jordomseiling med ungene, ikke sant,
som en sånn kanskje en del av allmennelse eller en livslang drøm for foreldrene eller hva det er for noe. Og da er det jo fremstår det jo relativt uproblematisk at man eh oppfyller denne opplæringsplikten. Og da er mitt inntrykk at det du får er en sånn holdt på å si en en utsending fra departementet som skal følge opp barnet da, at de de får en forsvarlig grunnskole fra foreldrene?
Ja, altså det finnes jo folk som tar frihet og vi har hatt hatt elever som har gjort det et par ganger både i privat og offentlig skole, tatt et friår og reist litt jorda rundt. Eh, og det har vært veldig fint det for å si det sånn. Du lærer ganske mye ved å reise rundt jorda som du kanskje har like med nytte som å si Og så må se i veggen og ikke føle det helt hjemme.
Ja. Fordi det du sier nå er at man er ikke nødvendigvis eh tapt bak en vogn for resten av livet og man ikke lærer akkurat det samme som alle de andre elevene i grunnskolen.
Man lærer ikke så mye i grunnskolen alle talt.
Du har jo sett det TV-programmet kanskje er du smartere enn femteklassing. Eh og og det viser seg at selv kunnskapsmist og sånn gjør det ikke klar spørsmålet for femte klasse. Så det man gjør i skolen er at man gjennomgår ting. Har en detaljprøve ofte på dette og så glemmer man det igjen. Så så hvis man tok en test når man var 20 år med utvalgte spørsmål fra alt man har lært i alle fag fra førsteklasse i grunnskolen eh med kunnskaper om det du pugget om norsk kongehistorie i vikingtiden og middelalderen og alt mulig rart så tror jeg vi ville fått et helt eh interessant resultat for å si det sånn. Man lærer veldig lite men skolen er jo ikke til for å lære. Det er jo det man tror. Man tror at skolen er et sted for å lære men det er jo Ikke det som er poenget. Det er det som man gir inntrykk av. Nå høres kanskje litt konspiratorisk ut da, men men man merker det under korona hvor viktig det var som en oppbevaring. Det er jo en en sentral del av at skolen at den passer på barna slik at foreldrene kan jobbe en form for arbeidsdeling der man skal være til stede. Og da er det andre ting enn enn læring som viktig. For eksempel at man har det trivelig at ingen er utenfor. At man lærer det riktig verene og så videre. Eh og da kan man ikke maksimere kunnskapen. Det kunne kanskje vært en fordel med privatskolen. der du kan hatt to typer privatskoler eller du hadde sikkert hatt tusen forskjellige privatskoler. Markedet er jo sånn men men en skole som er oppbevaringsskoler og det andre som er lærerskoler så kan man ha de som virkelig vil lære mye og så kan man ha de som vil lære bare litt sånn som i den offentlige skolen i dag. Eh man må tenke annerledes altså hvorfor tror at alt er sånn? Skolen er ikke for å lære. Det er ikke primæroppgaven.
Min min erfaring fra skoleverket er jo bare som som elev og og høyst ufrivillig elev også. etter hvert, må jeg innrømme, men jeg det er jo noen sånne ideologiske forutsetninger for skoleverket også. Eh og nå drar jeg det over på Enhetsskolen som er en sånn kjepphest for spesielt Arbeiderpartiet og venstresiden, men som har vært litt sånn mainstay i norsk skolebesen. En liten anekdote på det. Da jeg begynte på skolen, altså sånn første klasse, så kunne jeg lese og skrive og sånn fra før, men siste mann i klassen kunne ikke. Og han kunne ikke det i første klasse. Han kunne ikke det i andre klasse. Alle ventet på han og alle gikk i samme klasse. Og jeg husker da vi kom til eh ut av sjette klasse og inn i syvende klasse og skulle begynne på ungdomsskole som var i syvende klasse den gangen. Så eh var det tre parallelle klasser og det slo meg at det hadde jo sikkert vært lurt om man kunne nivådele disse klassene. Selvfølgelig noe problem med at du får en taperklasse og en vinnerklasse og alt det der sånn men det hadde jo i hvert fall gitt et bedre rom for tilpasset undervisning men nei det er ikke lov eller var i hvert fall ikke lov så det alle var i samme kl. klasserom. Og gjennom alle disse årene så var det ingen i de klasserommene jeg satt i som ikke var klar over hvem som var dårligst i klassen og hvem som var best i klassen. Så det var helt åpenbart, inklud som jeg snakker om. Og så var jeg og denne klassekameraten i det hellige kullet som fikk det ideologiske prosjektet til Gunmund Hærnes i fanget da vi skulle på videregående reform 94. Og denne klassekompisen min hadde eh tenkt å bli snekker. Og så kom Arbeiderpartiet og innførte matte og engelsk på på tø også og da kom han rett og slett ikke inn. Og det er en sånn eh det er nesten den politiske saken som kanskje fordi den traff meg tidlig, men det var så blodig urettferdig å gjøre noe sånt mot et enkelt menneske. Og det var liksom det er ikke bare ikke bare forstår du at staten ikke er der for å hjelpe de som trenger hjelp, men de sitter jo og river teppet bort under beina på folk. Eh og min forakt for den reformen er altså helt enorm. Ehm og så vet jeg tilfeldigvis at det har gått veldig bra med denne klassekompisen i ettertid eh kjører lastebil og stiftet familie og og alt er bra. Men alt det på tross av skolesystemet, på tross av Gudven Hernes, på tross av Arbeiderpartiet. Denne ideologiske ehm tråden som går gjennom skoleverket og når du snakker om finansieringsgraden som da binder en på hender og føtter eh det drar med et pensumin hvis du skal kvalifisere til disse offentlige pengene som jo det er banalt å minne om det, men det er jo faktisk våre egne penger bare at du går via staten og da får du pluts pl masse vilkår sammen med dem. Det det det er noe det er noe veldig ideologisk over det og fra mitt ståsted noe veldig uetisk fordi du ender opp i disse læreplanene som er eh en læreplan for alle. Alle skal gjennom den samme mølla, men mennesker er faktisk ulike.
Her er det mye å ta tak i. Eh først så nivåeling fungerer faktisk ganske dårlig. Det det er ikke så alle tror at det bare var nivåeling som fungerer det. Men det er jo ikke det. Eh men men Jeg synes det er litt sånn trist fordi at skolen skaper tapere. Eh, læreplanene eh, la oss si litt rundt rundt disse da. Ehm, de er ikke lavt av rørleggere, de er ikke lavt av snekkere, de er lavt av spesielt interesserte. Så hvis du er veldig interessert i musikk, så laver du læreplaner i musikk, som er ikke å høre forskjellen på country og jaz og rock, men å komponere avansert musikk. Hvis du hvis du eh er eh lavere lærer i samfunnsfag eller naturfag, så er du liksom interessert i ting som foregår på universitetsnivå så du får ekstremt avanserte ting. Så læreplanene er ofte urealistisk avanserte eh sånn at man tilpasser seg ned på det. Eh så kommer du har du elever som tar dette her og de skal ha karakterer. Du kan si mye pent om karakterer, men karakterer skaper tapere eller det synliggjører rett og slett tapere. Det synliggjør at hvis du har gått gjennom hele skolen og vært dårligst hele tiden, så er du en taper i det systemet. Og og det er liksom trist å gjø mot unge mennesker. Eh, du bør ikke ha et skolesystem der man havner i taperkategorien fordi man er kategori er det på grunn av det man faktisk måler det på. Folk har utrolig mye altså kvaliteter. Hvis du sitter rundt et et eh stuebord med 5 6 7 8 10 personer og prater en normal samtale, så vil du sannsynligvis ikke gjette hvem av disse som er god på skolen og hv som ikke er det normal samtale. Selv folk som er enormt dårlig på skolen fungerer utrolig bra i mange andre sammenheng. Men men de tilbringer 10 eller 13 år i et system der de lærer seg at ikke de holder mål fordi de takler det ikke. Og og det er grusomt å gjøre mot mennesker. Og jeg tror at bortsett fra at det er offentlig så tror jeg en av kimene til at det er så forferdelig er felles læreplaner. Felles læreplaner er noe alle støtter. Eh og det betyr at dette her, hva er felles lærbaner? Jo, det betyr at man bestemmer hva man skal lære og hvilke fag man skal lære og hvor mange timer man skal lære om det og og masse sånn godde saker rundt det. Altså det politiske tanker om hvor viktig det er med livsvisdom og demokrati og alt sånt, men men tanken om at alle skal lære det sammen. Ok. Vi fikk oppatt nye læreplaner. Før så lærte alle en ting og så bestemte man alle at man skulle lære en ny ting. Så da får man ikke lenger lov til å lære de gamle. Så alle flyttes fra en ting til den andre tingen. Og hvorfor kan ikke folk lære forskjellige ting? Altså eh kan du ikke ha en skole uten regning eller uten tysk eller uten sløyd eller uten et eller annet? Eh Eh, hvorfor skal alle lære matematikk? Jeg er matematikklærer. Jeg elsker å undervise matematikk, men men hvis ikke du får til, hvorfor kan du ikke heller bruke tiden på noe som du får til? Eh, det er jo sånn helt grunnleggende. Eh, og jeg mener at tanken om at alle skal ikke lære det sammen, men for å undervise det sammen, for de lærer jo ikke det samme, er egentlig helt mobil. Det er akkurat som å si at voksne mennesker skal lese de samme bøkene, skal se de samme filmene, de skal gå på akkurat de samme stedene og så videre. Det er en helt pervers tankegang. Unnskyld, er det mye man kan ha nyanser om når skoler. Jeg er ikke sikker på alt, men tanken om at alle skal lære det samme, det er skikkelig bad.
Men det fungerte jo veldig bra da vi alle hadde samme TV-kanal. Da var vi jo veldig enige om ting og et harmonisk samfunn.
Nå vet jeg at du er ikke så interessert i fotball, men men jeg så alt av fotball og sport og sånt på TV hele 1980-tallet og jeg så flere Liverpool. Jeg så flere Liverpoolkamper i 2013 enn jeg så på hele 1980-tallet. For man fikk jo bare innglippe litt. lite grann av det samme. Eh, folk har alltid tanke om at fortiden var så bra. Det var ikke nødvendigvis som B før. Det var bedre i prosentrening. Det vet vi ganske mye om. Men men det er ikke sikkert man lært så mye da heller på alle måter. Et
sånt legendarisk klipp fra Stortinget på 70-tallet en eller annen gang da Fargetv hadde kommet ogog man hadde stortingsdebatt for hvorvdt man skulle tillate Fargetv i Norge og og det var flere flere partier vi kjenner i dag som tok de ord for at det var aldeles unødvendig,
ikke sant. Nå diskuterer man jo om mobiler i skolen. diskuter digitale skolen og det offentlig gjør er at man tar et system et system for alle man innfører det på alle uten å tenke det over det man fjerner det for alle uten å tenke på det men hvorfor kan vi ikke få lov metodefrihet
det er en sånn et sånt A4 premiss som ligger til grunn for veldig mye av det sosialdemokratiske. Vi skulle ha en TV-kanal, det skal være en enhetsskole for alle og ideen er jo sannsynligvis å heve alle båter, men det mangler en eller annen forståelse av at mennesker fundamentalt sett er ganske ulike.
Mennesker er veldig ulike og Jeg har en kamerat som ikke kan så mye, men han er utrolig god på engelske fotballresultater og tidligere. Han kan alt. Og jeg er jo sånn jeg har hatt damer som har prøvd å lære meg om makeup, og det forsvinner inn det ene øret og ut det andre øret uansett. Altså uansett hvor interessert deg i hva som helst altså. Eh så så man lærer ting ulikt ut fra hva man er interessert i. Mennesker har ulike interesser i tillegg til ulike kvalifikasjoner og liksom tanken om at alle skal bruke tid på ting de er ikke interessert i. Altså herregud vi vi ser jo hvordan hva som skjer hvis du sender lærer eller Politikere på et kjedelig kurs. De holder i to minutter før de tar fram mobilen og holder på å dø av kjedesommelighet etter en halv dag. Men de har ikke noe mot å sende elever på dette her fem d i uka i 10 år. Det er helt sykt altså.
Det er egentlig skamlig fordi det er du du kødder med livene til folk og du gir dem veldig lite reelt valg utenfor. Selv om du i prinsippet kan velge annerledes så lenge du betaler selv. Men det har du ikke råd til fordi jeg har dratt inn alle pengene dine i skatter og avgifter.
10 år lang. del av livet vårt og noe av det viktigste vi gjør det jeg sa at mye oppvarming og en av viktige delene min jobs som lærer er sørg for at eleven har det bra der de må gå der og jeg egentlig til at jeg skal lære masse av i mine timer altså for å være litt personlig men det er viktig at jeg har det bra
Mhm
For hvis ikke du har det bra så lærer du ikke lærer du ikke noe uansett rett og slett
så en en litt alternativ tilnærming hvis jeg har forstått det tyske systemet rett så begynner du med en mye tidligere spesialisering at du du kan gå i en sånn håndverksretning eller akademisk retning Ja. Eh, tidligere enn videregående da, er det noe potensiell? Hadde det vært en potensiell vei å gå?
Nei.
Nei.
Eller sikkert for noen, men men det er sånn. Ok, la oss gi folk tre typer iskrem istedenfor en og håpe at de blir eh fornøyde med trikolor. Eh, jeg ønsker ikke det. Jeg ønsker Jeg ønsker mye større tilpasninger i betydning at folk kan velge ulike skoler. Eh, og at skolen kan være som det de vil rett og slett. Ehm, mennesker er så og helt grunnleggende forskjellig at at jeg tror ikke at du kan flikke litt på systemet. Jeg tror du må kanskje gjøre noe mer radikalt med det og innse at ok, kanskje ikke alle vil lære mye i skolen. Kanskje du kan ha en nå bannet litt i kirke, ha en lærre litkole, så kan du ha en eliteskole og så kan du ha en sjakksskole. Så kan du ha en eh kunst og håndverkskole, du kan ha matematikkskole, du kan ha en seileskole, eh du kan ha en ADHD-skole, du kan ha en autistskole, du kan ha en gjennomsnittsskole, du kan ha hva som helst. Altså du altså markedet i markedet i det private det deilige private markedet så kan jo folk bare starte opp noe og så se de om det kommer noe da så nå må jeg jo ta motposisjonen her sånn da og og spørre ja men hva hvis noen starter opp en useriøs skole og så og så har du satt i gang noe der et klassetrinne eller noe sånn med elever får liksom ødelagt par tre f år av skolegangen sin
det skjer jo i dag og altså så folk ble for ødelagt ting i dag hele tiden det er en del av livet eh Og og altså hva kommer ikke folk ut av norsk skole med av merkelige oppfatninger? Hvor mange som tror på horoskoper eller vaksinemotstander eller ikke skjønner evolusjonsstorien i dagens skole? Altså dette her klarer du ikke å garantere deg mot og og så lenge folk har psyko oppfatninger så vil det på en eller annen måte og ja ok jeg slipper h fall å betale for det og jeg kan tilby et bedre alternativ
så hvis jeg skal hvis jeg skal spille av det du sa nettopp man kan tenke seg veldig mange ulike skoletyper herunder gjennomsnittsskole og lærer liteskole. Og dagens skolesystem er vel kanskje en kombinasjon av de to. Eh, dagens skole er en kombinasjon av veldig mye rart. Dette her er et stort kompromiss eh så så hvis man tenker at vi vil ha det og så det og det og det og da gjør man kompromis og så putter man inn alt mulig rart. Det er stadig folk som vil ha nye ting inn i skolen. Det er ingen av de som vil ha ut noe. Så derfor har du fått alt for mye inn i skolen. Man har fått alt for mye abstrakte ambisjoner på på at sånn og sånn skal det være. Eh, av og til skal man bare senke skuldrene litt og så si dette er er det vi kan få til, men dette kan vi få til og dette kan vi få til. Dette kan vi få til. Mye forskjellige forskjellige måter og og det som er litt trist er at når vi kan bare sitte her og ehm spekulere, men man vet ikke hva som er mulig i fremtiden. Altså vi er gamle nok til å huske verden før eh eh smartphone eh før eh alt mulig rart av teknologi, kanskje til før e-post og og internett og sånt. Og hvis vi skulle sådde i 1985 og planlagt hvordan kan samfunnet bli i dag, så hadde vi jo ikke vi hadde bommet fullstendig.
Ja. Jeg sendte min første e-post lenge etter videregående.
Ja. Jeg sendte min i 1990.
Ja. Da var du litt tidligere ute enn
begynte på universitetet da. Eh, men men og jeg vet fortsatt hvem jeg sendte den til. Eh, en liberalistnerd. Eh, men men man vet ikke hva som er mulig og det mens i klassrommet så har man hadde ikke vært for smart tavlene eh så hadde man jo fortsatt hatt grønt eh tavle sånn som man hadde for 50 eller 100 år siden
med kritt. Ja.
Med kritt. Jeg begynte som lærer med kritt og og vi går glipp av de mulighetene til innovasjon som som man ikke tenker på. Ehm kanskje bør man ha billeskole, kanskje bør må ha eh eh forskjellig skole. Det som er ulempen er at at i dagens system så kan man jo ikke velge altså man kan ikke si noe på elever. Så man kan ikke styre noe hvilke elever som kommer inn til en en privat friskole. Man må liksom bare ta en loddtrekning blant de som søker. Og det betyr at du kan ha en opprette du kan opprette eh VG nøttene sin seilerskole, men men du kan jo risikere å få inn halvparten av elev som er redd for vann. Og du kan ikke hindre deg å komme inn til fordel for de som faktisk har lyst til å seile, ikke sant. Eh eh så så så du har et system som er veldig rigid selv med privatskoler på dette her. Så så man får ikke lov til å lage noe alternativt og og man får ikke lov å spesialisere seg. Og hvis man prøver å spesialisere seg litt, så kan man risikere å få få elever som ikke passer inn i den spesialiseringen. Og for en av tingene som er veldig, jeg tror ikke det finnes en skole som passer for alle. Det finnes ikke den perfekte skolen og man bør ikke lete etter den perfekte skolen. Det er akkurat som å lete til den perfekte iskremen. Vi har forskjellig smak.
Og det som er mekanismen her, bare for å gjenta det, fordi jeg tror det er litt uvant for mange utenfor våre miljøer, i hvert fall å tenke på denne måten. Men det som binder pensum og setter disse rammene rundt da er faktisk de offentlige pengene.
Ja. Ja.
Skal du ha offentlige penger så må du følge disse reglene. Og det blir flere og flere og flere regler og det blir mindre og mindre variasjon. Mens de rike kan da sette opp sin egen skole og gjøre som de vil mindre. Kanskje noen normerte prøver eller et eller annet, men få mye større rom til å til å gjøre som du vil. Men du Bent, det er mange som vil innvende at skole er liksom for viktig til å overlate til tilfeldigheten. Altså vi må ha kontroll på at alle får en ordentlig skolegang og at folk får en ålit start på liv. rett og slett for viktig.
Det argumentet er veldig vanlig og og dette er sånn type som alle FO Høyre folk treffer sier at eh de sier at privat er bedre enn offentlig, konkurranse er bedre enn monopol. Så derfor bør vi ha offentlig på de viktigste tingene og og jeg tenker helt motsatt eh utdannelsen av barn er så viktig at vi må bruke det beste systemet på det. Og det er det er det private. Det gir en helt annen kvalitet, helt annet mangfold. Og jeg pleier å spille av David Friedmans innledning til en av free to choice episodene til hans far Milton Friedman om utdanning. Og der han sier det noe sånn som at hvis jeg vil privatisere både postvesenet og skolen, men hvis jeg måtte velge så ville jeg heller privatisere skolen enn postvesenet. For hvis eh postvesenet er offentlig så betyr det bare at vi mister et brev av og til. Hvis skolen er offentlig, så betyr det at barna våre ikke lærer å lese.
Det er veldig fascinerende der sånn fordi at ehm kjøper man retorikken om at monopol ikke er bra, så er det veldig rart å ha det på de viktigste tingene.
Ja, jeg tenker helt motsatt. Eh, det er viktig å bruke det på de essensielle tingene som skole og helsevesen og det skole jeg kan noe om. Eh, og det har vært så tragisk at man ikke man har brukt det her at vi sitter med en sånn dårlig skole der man lærer veldig lite på samme måte som det er i alt offentlig sektor, ganske dårlige resultater sammenlign hva som kunne vært.
Og det som det som mangler hele veien er jo dette økonomiske begrepet eh kreativ destruksjon og det som ikke fungerer dør.
Ja, jeg prater jo mye her om mange innspill på hva som kan fungere og ikke fungere, men men mye av det jeg foreslår er sannsynligvis helt håpløst. Eh, men det å teste det ut i det små eh det er mye viktigere. Det er noe av det viktigste. Eh, tror vi Heik som sa det at private gjør like mye feil som offentlig, men men det er flinkere til å rette opp feilene. Ting som ikke fungerer vil forsvinne, mens i offentlig så innfører man store prosjekter for alle. Enten det er data eller mobil eller hva. som helst da av nye paragraf og lovverk og og så utsetter man alle barna for det isteden for sånn småtesting som man gjør i private der man prøver ut ting, endrer det fort, noe blir ødelagt eh eller kreativ ødelegse betyr det at at hvis noe skal nytt komme, så må det gamle forsvinne. Altså da hun fikk biler så forsvant hesteden. Da vi fikk mobiltelefoner, så forsvant personsøkerene. Og man fikk smartphone. Så fant det forsvant de andre mobiltelefonene og fasttelefonene, ikke sant. Altså store må vekk og og i det private så forsvinner de dårligste tingene. Det tingene som folk ikke vil ha forsvinner. Men i offentlig ja, har du en offentlig skole som gjør det dårlig så får du ekstra bebildninger.
Og hvis noen skulle lytte til dette og være dypt uenig med Bent Johan, tenk da på følgende. Er det ikke mye bedre at Bent Johan da er lærer på en enkelt skole og får lov til å prøve ut ideene sine enn at han blir byråkrat i Utdanningsdirektoratet og får lov til å prøve ut ideene på hele skoleverket på likt? Og du sitter der sånn og er uenig med vent, men det finnes ingen å sammenligne med. Så resultatene er det de er og de er per definisjon bra for det er de resultatene vi har.
Og jeg prøver ut mye som ikke fungerer helt perfekt og noe som fungerer dårlig, men jeg gjentar det ikke. Man får muligheten til å teste ting og prøve ting og forbedre ting og sånn. Eh, og det kan du også i offentlig skole innenfor ditt private klasserom, men men ikke systemet som sådan.
Så hva hadde vært en eh, hva skal vi si, en mer realistisk løsning på å få flere og mer var skoler i Norge. Eh, flere privatskoler har mer muligheter for flere mennesker. Du har jo dette gamle forslaget til Milton Friedman med sånne school vouchers. Altså du får du får penger i ryggsekken istedenfor en læreplan.
Ja, altså det er jo en forbedring fra altså i dag altså i dagens samfunn så får jo skolene per elev sånn cirka, men men det å kunne ta pengene dine å gå på en helt annen måte. Helt sånn fritt har du vært enda bedre. Men så jeg er jo jeg er jo tilhenger av egenbetaling. Jeg mener at man bør betale for det man får rett og slett. Så så jeg og jeg har tenkt mye på dette her fordi at i skolen har man noe som heter gratisprinsippet og det betyr at man man kan ikke ta seg betalt en hundrel lapp for å dra på tur. Man kan egentlig ikke ta seg betalt for for noe som helst. Eh skolen skal dekke alle behov og så går elevene og så kjøper en iPhone 16 til over 100000 kroner. De kan kjøpe en kjole til 8000 for å dra på et ball. Men man får ikke lov til å eh bruke 8000 på å dra på en hvitebusser eller aktiv fredsred til Polen og Kraker. Men bruke samme penger på på skolen, nei, på kjole, det kan man få lov til. Ehm og jeg mener jo at at et samfunn der man ikke får lov til å bruke pengene på sine barns utdannelser, eh, det er litt merkelig egentlig. Eh, og og jeg ønsker jo et samfunn der foreldre faktisk kan bruke pengene på dette her. Eh, så så hvor får de disse pengene fra? For det det koster jo det koster i 2021 kostet det 100 og ja, 133000 eller noe sånn. Og 00 for en skoleplass i grunnskolen. Det er ganske mye penger. Eh, nå er ikke nødvendigvis at det er det er kanskje et resultat av den litt dårlig drevet eh og sånt. Offentlig er jo ikke særlig billig. Eh, men gjennomsnitt eller medianlønnen i Norge eh for et par tre år siden var og litt i overkant av 500 000 i måneden. Og det betyr at median inntektsektepar har 100 000 i lønn i måneden. Eh, og hvis du regner en skatteprosent på litt over 50 50% Eh, så betaler de 50000 i måneden i skatt. Det er et lavt anslag.
Her må bare for rimelighet innskyte hvis noen skulle høre på dette og ikke skjønne hva vi snakker om med 50% skatt på en middelsinntekt, så er det jo altså slik at du betaler moms på alt du kjøper. Arbeidsgiveren din betaler en arbeidsgiveravgift på toppen av den skatten du betaler på egenhånd. Og det er særavgifter på alt mulig rart. Så når du begynner å legge sammen disse tingene, så er det ja faktisk for de fleste godt over 50% som ryker rett tilbake til staten. Eh vi hadde sånn undervisningsopplegg fra fra Kemnkontoret og Oslo kommune for noen år siden med sånn jobb og sånn. Eh og jeg la et regnestykke for no år siden der jeg bare brukte de direkte og indirekte av skattene som de hadde med der og da kom jeg til 47% og da har ikke med alkoholavgift, bensinavgift, sukkaavgift og alle disse her små tingene i tillegg. Så så det er ganske lett å komme over 50% med en median inntekt på på dette her. Ehm
eh og jeg misliker forresten at liberalister snakker om 70% For det det blir useriøst, men 50% skatt, det betaler nok de fleste. Eh og og da kan man bruke noe av dette her på sine barn. Eh og det gjør man allerede, men man kan da også bruke det på utdanninger til barna sine. Og det er egentlig ganske fint for at hvis du betaler for noe så verdsetter du det. Det er veldig mange som kommer ut av offentlig skole og ikke kan lese, ikke kan regne, kan veldig lite. Det hadde du ikke akseptert hvis du hadde betalt for det. Du betaler ikke en million for at barna skal lære å lese. Og så aksepter at ikke lærer å lese ordentlig. Så så det der er det ganske fint å ha til ansvar for barna sine. Det er en god egenskap å si jeg prioriterer barna mine
for og fordi igjen så er vi inne på en sånn eh et tankesett som er litt fremmed for en gjennomsnittlig norsk sosialdemokrat, men i hvert fall den ene siden av dette det går an å utfordre er jo denne ideen om at alle på Døde og Liv skal være del av den litt sånn klamme offentlige hånda. Eh hvis du har anledning til å betale for ting selv så hadde jo det vært en bra ting at du kunne. Og så kan jeg kanskje ha en viss sympati for argument at de som faller mellom stolene eller faller utenfor og spesielt når det er snakk om barn at man har et eller annet samfunnsmessig ansvar til å holde de oppe via offentlige budsjetter eller et eller annet men det at en gjennomsnittlig familie med ålit inntekt og overskudd og sånn at de skal skattlegge så tungt for så å få barna sendt på en skole som ikke er særlig bra.
Det det er par ting man kan tenke på her. Det ene det at at eh det er de eh som har foreldre med dårlige forutsetninger som er største taperne i skolen. De som er gjennomsnittlig eller eller rike, de klarer seg stort sett ganske bra ut av skolen. Det er ikke de mest vellykket som har barn som sliter i skolen. Så så man begrunner ofte hensyn til offentlig skoler og hensyn til de som faktisk gjør det dårligst i offentlig skole. Det er det ene. Det andre er det at det at noen ikke har råd til noe eh bør ikke være et argument for å forby de som faktisk har råd til det og få gjort det beste for barna sine. Og de aller aller fleste har råd til å betale, la oss anta vi bare får halvert skattene da som en overgang. Altså hvis du har 50000 ekstra i måneden, så kan du jo bruke betale litt til barna dins skolegang. Dessuten så vil det også komme da ordninger som gjør det at du porsjonerer det utover antall år. Eh på samme måte som man eh kjøper bolig eh og så posjonerer man betalingen utover mer enn det ene året du har kjøperboligen gjennom lån, så vil du gjøre det samme med barns utdanning. Dessuten så er det jo et rettferdighetsaspekt her. Eh, bør de som ikke har barn subsidiere de som har barn? Det synes jeg er urimelig.
Eh, der er jo jeg enig med deg, men vi skulle ikke hatt mange flere rundt dette bordet før vi var i mindre tall.
Nei, altså, altså staten f bestikker folk med deres egne penger ved å ta inn pengene i en skatt, 50% av det du gjør og så dele det ut igjen og så får du inntrykk at dette her er helt nødvendig og alle som får penger her og nå tror at de faktisk tjener på det.
Så
og det morsomme er jo at argumentet veldig ofte er at når det offentlig har drevet noe i en del år, så blir det jo fryktelig dyrt. Og da er det jo helt umulig å se for seg at man kunne gjort dette privat. For nå er det jo kjempedyrt. Barnehage eller skole eller hva det nå er for noe. Forsvar.
Ja. Altså altså man man altså alle som jobber i system ser jo at det er behov altså mengden penger man trenger noe blir jo aldri tilfredsstilt. Jeg kunne alltid klare å bruke opp pengene mine selv om jeg tjente 10 eller 20 eller 30 eller 50000 mer i året. Eh og det kan en offentlig byråkrat for man ser et eller annet behov og så ber man om mer penger. Lærer organisasjoner vil ha mer penger til til sine. Eh, alle vil ha mer lønn. Så så man man har en tendens til å å hva skal si hvis du driver en privatbedrift og avhengig av kunder som kjøper og velger dine produkter i konkurransen med andre så har du insentiver til å senke kostnadene, prioritere ressursene, men innenfor det offentlige så har du ikke samme prinsippet for du trenger ikke du trenger ikke fornøyde kunder for de kan ikke gå en annen plass.
Du, apropos lærerorganisasjonene ehm de er jo som alle andre organisasjoner selvfølgelig ut etter å å sikre sin egen posisjon og sine egne vilkår og alt det, men de har vel også en del synspunkter på hvordan skoleverket organiseres og kanskje et forhold til om det er bra eller dårlig med privatskoler. Hva hvordan, hvilken rolle spiller lærerorganisasjonene?
Lærerorganisasjonene er jo normale fagforeninger. De er opptatt av sine medlemmers beste og ikke produkt som kom ut i andre enden. Så de er opptatt av lærerne, ikke av elevene. Det betyr ikke at ikke lærere er opptatt av at elevene skal det bra. Så Men formålet til fagforeningene er det. Så et av de mest populære tiltakene der, så er det jo selvfølgelig mer lønn til lærere. Eh, det er jo interessant. Eh, og jeg som lærer synes jo selvfølgelig det er en god id. Det er jo også sånn at lærerne er spesielt opptatt av at de skal ha færrest mulige elever i klasserommet. Og det det skjønner jeg godt fordi at det er jo mer behagelig med fære. Eh, man får gitt de mer oppfølging og så videre. Men men forskningen viser jo at det har ikke noe særlig effekt på resultatene. Eh, eh fordi at man gjør stort sett på ting på Samme måte enten det er 15 eller 30 elever i klasserommet og er det 15 istedenfor 30 så må du ha dobbelt så mange lærere og det er ikke sikkert de siste halvparten av lærerne er så gode.
Det blir ikke dobbelt så bra med dobbelt så mange lærere.
Det gjør ikke det. Viktigste er kvaliteten på på lærerne. Eh det er viktigere enn antallet i klassen. Eh men det er jo klart at hvis i teorien hvis man kan så si ha færre elever så kan man i teorien gjøre det bedre. Hvis man har en elev som jeg kan være privatlærer til i mine fag i 10 år så vil vedkommende lære ekstremt mye. Eh, men de som vil ha færre leverklassene, en del av er jo sånn som bare snu og bunker, og de vil jo ikke gjøre noe annerledes med færre eller mindre. Eh, så så det går ikke utover noe særlig. Eh, det som ofte er et problem også med fagbevegelsen er at det er jo, altså mennesker er jo ideologisk interessert og de er opptatt av det beste. Og for eksempel en del fagforeninger i Skoleverket er jo opptatt av enhetsskolen som er et gode, at vi skal ha en best mulig offentlig skole og dermed det er ofte mot private skoler og privat industri fordi vil gjøre en offentlig skole. ber og da er det sånn tanke at hvis vi bare får ny regjering så får vi det bedre og det sa han i den for regjeringen og regjeringen før det så kan du gå tilbake i 2030 år og alle har sagt at det skal bli bedre bare de nye eh kom tilbaken jeg tror ikke det er noe tilfeldighet at offentlig sektor ikke fungerer særlig godt. Det er ikke en tilfeldighet og det kan ikke bli bedre bare ved at man gjør det. Og fagforeningene har ofte ikke skjønt dette her. De er opptatt av sin egen interessekamp, sin egen hva skal si profesjon. Og de ønsker ikke konkurranse. De ønsker monopol på sitt der. Og det ser du for eksempel at at du må ha en viss pedagogisk utdannelse godkjent for å få lov til å jobbe som lærer. Og det støtter jo disse fagforeningene veldig opptatt av.
Men jeg går jo ut fra at du som lærer har vel en viss erfaring med at lærere med riktig pedagogisk utdannelse er de beste lærerne.
Eh, jeg tror ikke, for å si det sånn, jeg er ikke imponert over lærerutdanningen. Eh, jeg tok PPU i sin tid. Og grunnen til jeg gjorde det var at rektoren min der jeg jobbet før sa at Bent Johan, du er en god lærer. Jeg har har ikke lov til å ansette deg siden du ikke har praktisk pedagogisk utdanning. Så du må ta dette her så jeg kan gi deg fast stilling. Og så tror jeg det og og det var Hvordan skal vi si det? Ok. Hvis en lærer to praktisk pedagogisk utdanning der to de 2011 på Universitetet i Oslo og kom og sa at studiet var bra så ville jeg bruke det som en sikker unnskyldning på at ikke du bør ansettes noen plasser i skoleverket. For eksempel hadde vi en pedagogikkforelesning som hva skal jeg si det var over 80 tettskrevne powerpoint sider. eh med liten skrift monoton stemme. Og på en av PowerPointene så sto det årstallet på forsiden 2003 så det var da for 8 år siden ikke han gidde å bytte årstallet. Så mye utdanning av av lærere og pedagogikk er noe tulle.
Det høres jo ut som toppen av ironi at du på et pedagogikkstudium ikke helt besitter den formidlingsevnen du burde.
Det er dessverre så enkelt er det ofte for at hvis du har fast stilling eh i altså høy utdanning så kan du ikke sparkes. Så hvis du bare får kr så så sitter du der. Eh, nå har ikke alt like håpløst hele tiden, men jeg tror at eh den som kjenner en lærer, for eksempel rektor og skoleledelse, kan vurdere om vedkommende fungerer eh og og få lov å ansette fritt og få lov å si sparke fritt. Eh, det er alle vet at det finnes lærere som ikke burde jobbe i skoleverket og de burde man kvitse seg med. De ødelegger mange år av måns utdanning. Når det er sagt, så er det selvfølgelig ekstremt mange dedikert og flinke lærere. Og
det er jo en sånn det er i hvert fall min erfaring fra min egen skoletid at det var en god del helt elendige lærere ehm som ikke gjorde så skade på oss som var ressurssterke, men jeg er ganske sikker på at ikke hjalp de ressurssvake.
Det er veldig det er veldig vanskelig å si hva som er en god lærer. For en god lærer kan være en god lærer på ekstremt mange forskjellige måter. Og det kan være en god veldig genial for noen elever og ikke for andre. Så det er veldig vanskelig å si hva som en god lærer. Og du kan ikke måle de på resultater på grunn av at du har så få elever gjennom om et lærerløp at at du får ikke statistisk nok grunnlag til at du kan vurdere de på eksamensresultater eller noe som helst.
Jeg hadde en opplevelse på ungdomsskolen. Jeg synes ikke matte var spesielt gøy for jeg synes var kjedelig. Ehm og så fikk jeg en matematikklærer på ungdomsskolen som var eh veldig godt kjent på min skole som den strengeste læreren. Eh insidentlig tvillingssøsteren til en av lærerne på barneskolen min. Eh og det jeg oppdaget med henne var at hun underviste i matematikk. Og hun stilte krav til oss. Og så synes hun det var morsomt hvis elevene var interessert. Så da ble det faktisk gøy å jobbe med matematikk i noen år, fordi hun ga oss tøffere utfordringer og responderte på at man fikk til ting og så videre. Og det var det var alt som skulle til for min del. Hun klarte å skape en viss interesse for et fag jeg egentlig ikke var interessert i.
Ja, det og kanskje andre synes ikke denne læreren var så genial, men det som er lett å se i hver fall er ofte at det er noen som er skikkelig dårlige. Eh, Det er vanskelig å gjøre noe med altså hvis de har fast ansettelse i offentlig skole. I gamle var det enda verre. Da var du jo ansatt på livssted, holdt jeg på å si eh som lærer. Eh men men jeg opplevde ikke på nåskolen, men men ved en annen anledning jeg sa til rektor at vedkommende bør sparkes. Og da sa rektor følgende ord. Eh jeg har hatt flere rektorer så du kan ikke spore det på på den gamle skolen. Eh av og til må vi plassere folk der de gjør minst mulig skade. Eh og det er av og til sånn. Eh og og du kan ikke ha lærere som ikke fungerer i det hele tatt. Den viktige observasjonen fra den lille anekdoten fra min egen skoletid er jo kanskje at elevene var ganske ulike. Så den læreren jeg likte best var det veldig få andre som likte best.
Ja, sånn er det. Det er derfor det er fordel med forskjellige forskjellige lærere. Hva heter det? Det er derfor det er fordel med forskjellige skoler.
Nettopp.
Du kan ha vi er streng i matematikkskole. Vi kan ha friluftsmatematikkskolen. Vi kan ha vi regner kun på økonomisk regning matematikkskolen. Ikke sant? Du du har så du har så mange muligheter
som som man bare kan tenke opp når man kommer der. Og så er det sånn at kanskje ikke noen av de fungerer. Kanskje ingen vil være på eh vi har friløftslivs matematikkskolen. Ok da forsvinner den skolen. Det legger jo ned skoler som du nevnte tidligere. Eh stadigveekk hvis ingen ønsker å gå der så forsvinner de. Men det er nå prøve
nå. Og nå legges jo skoler ned fordi de representerer en form for feileslå distriktspolitikk. Eh i vår ideal verden så hadde kanskje skoler blitt lagt ned fordi de ikke var pedagogisk god. gode nok. De hadde ikke kunder.
Det vil jo være sånn at at i i bygda der det nesten ikke med folk så er det en butikk og det er sannsynligvis bare en middelskole uansett. Men i store byer som Oslo eller Bergen eller sånn så vil du sannsynligvis få et mangfold av skoler. Eh så sånn er det jo i store byer. Det er derfor folk liker å bo i byer stort sett for at det er mer tilbud på det kultur og på alt mulig rart. Sånn vil det være skolen. Og
du er det noe er det noe sånn målbar forskjell på akademiske prestasjoner mellom privatskoler og offentlig skoler i Norge? Eller er det sånn som er vanskelig å måle?
Jeg må innrømme at jeg har ikke helt peiling på det for at det er så små resultater på det eh at det er umulig å gjøre. Jeg kan ta et eksempel da for at jeg går på en skole med cirka 60 elever eh eller jobber på det og for første elevkull i 2018 så kom 20 av elevene opp i matematikk. Eh og da og man gjør sånn på skoler, ikke på den skolen nå, men der andre skoler så ser man liksom hva skjer. Ok, nå har eksamen Og så resultat gått opp 0,1 eller 0,3 nå et skikkelig bra nå gått ned 0,2 og så så katastrofe med å gjøre noe. Så jeg fikk elevene til å jeg to og fordelte alle karakterene på 60 elever eh i matte. Seksere fikk en knapp med en farge, femer en annen knapp med en farge og så videre. Så delte jeg med 60 knapper som jeg la opp i en boks. Og så hadde jeg eh 10 av de boksene som er fordelt mot elevene. Og så trakk eleven ut 20 knapper. Og så regn jeg ut gjennomsnitten på de 20 knappene. Og da tror jeg jeg fikk 60 eller 60 trekninger eller noe sånn. Og forskjellen i karakter på de trekningene var over en i karakterforskjell. Så så bare på tilfeldig trekning så varierer det med man inn en på en sånn liten skole. Og da om vi har da 0,2 eller 0,5 mindre eller mer det har lite å si.
Ja.
Så det er den ene. Det ene delen er at man regner ofte på for små ting. Hvis du har veldig mange elever så kan du du kan kanskje sammenligne fylker og sånn, men men så så vet du ikke om man strenger eller ikke med karakterene. Man kan jo ta en sjanse på det. Under korona så hoppet karakterene opp for som kontrollerte gjennom eksamen og så vet du ikke hva slags elever som kommer der. På den ene siden så har privatskoler selektert med at eh kanskje noen flinke ønsker seg utoffentlig skole. På en annen side så kan det være sånn at folk som ikke fungerer i offentligen rømmer fra det. Så så ut fra variasjon i elevmassen så så vil det variere så mye.
Mhm. Og preselekteringen kan jo gjøre hele resultatet skeivt hva enten det er dårligere eller bedre. Så det er egentlig umulig å si.
Altså man kunne jo forske på dette her. Eh eh, men men man er så dårlig på skoleforskning. Man vet jo ikke hva som funger. Altså i nesten i alle land i hele verden har du offentlig skole med har du vært i 50 eller 100 år og man forsker på ting man kunne forske. Et eksempel la meg ta et eksempel fra Osloskolen for no år siden. De hadde eksamenskurs for tiende klassinger på på for elevene i tiende klasse. De kunne gå 10 uker en lørdag 10 lørdag på rad og studerte eksamen. Ok. Eh og så kunne man måle man hadde julekarakteren på alle elevene. Cirka halvparten to to dette her kurset. Halvparten trod det ikke. man sett julekarakteren og kunne ha standpåkarakteren og og eksamenskarakteren og så kunne man liksom målt opp var det en forbedring på disse 10 lørdagene eller ikke? Det gjorde man jo ikke selvfølgelig så vidt jeg vet i h fall om. Eh eh man kunne da funnet et godt statistisk grunnlag for å se fungerte disse lørdagsgreene som de satte seg på. Eh men kanskje var det viktigere at man følte at man gjorde noe enn at den ser på resultatene. Kanskje det ikke var noe resultater. Jeg vet ikke. Men man fant ut etter 3 f år at man skulle evaluere det. Og det man gjorde var at jeg fikk et skjema som lærer der jeg skulle selge evaluere fikk mine elever utbytte? Og jeg svarte selvfølgelig ja, mine elever fikk utbytte for hva han skulle si at jeg ikke fungerte så vi tipp at resultatet på den dårlige undersøkelsen viste at at det var stort utbytt av det. Så så forskningen på dette her er vanskelig og det er mye dårlig forskning på skole, ikke sant? Altså et typisk eksempel er den her mastersyken at alle skal ha master og jeg er med på en gruppe på Facebook som heter Statuslærer. Der er det masse folk. Eh og der kommer det stadig henvendelser fra masterstudenter som trenger å intervj intervjuobjekter,
selvselekterte intervjuobjekter på en status læregruppe som består av stort sett aktive korelanter med snålige meninger som mest. Det er dårlig forskning. Så så enhver masteroppgave som er
det oppsummerer vel psykologistudier også. Det er liksom det er ingen som har forsket mer på tilfeldige studenter på Ye.
Ja, ikke sant. Det er jo gjennomsnitt eller studere økonomistudenter som studerer økonomistudenter.
Mm.
Forsker på det. Men altså altså det er gjennomgående da jeg begynte i Osloskolen hadde vi noe som het lusing av elev. Eh, og det betyr ikke at man gav det i håret deres, men man hadde sånn lussystem med læring eh lesing, der man målte de på om de fikk en 12 og en 13, 14, 15, 16, 17, 18, 20. Det brukte man, det var kom inn en foreleser fra Sverige som pratet med oss om det. Jeg vet ikke hvor mange titalls medioner man brukte på dette her. Så jeg foreslo liksom, kunne man da ta altså var det sånn at hvis en elev fikk 14 på det lusskjemaet, ville ulike lærere i samme elev samme score eh for at brukte jo det til resultatet på 14, ville andre gir 14 eller 15 eller 16 eller 13 eller altså var det noe sånn konsekvens det spurte vedkommende om og det hadde ikke tenkt på da så de hadde ikke tenkt på hel sånn grunnleggende sjekking om det faktisk var et system på at du fikk gode resultater dette eller samsvarende med med det ene ord nei du fikk bare alle lærerne til å gjøre det så fikk du et tall og du vet ikke om det tallet var riktig eller ikke og man vet ikke om metoden fungerte eller noe som helst så det mye sånn elendig forskning på skolen altså det finnes mange måter å lære å lese på og det finnes mange måter jeg blir ikke så interessert i lese opplæring jeg er opptatt av matte det finnes mange måter å gange sammen tall på og og plutselig had det finnes mange med hodebab her og hver gang jeg er på kurs så spør jeg foreleserne hvilken er best det burde man jo vite og svaret alltid fra er det vet vi ikke man man vet ikke man gjetter og det tror jeg litt skyldes at man har dårlig forskning eh litt fordi at man har dårlig offentlig greier altså private firmaer stal vekk på jakt etter måter å senke kostnadene på å få bedre resultater fordi det er en konkurransesituasjon men har ikke den konkurransesituasjonen og så tror jeg det er vanskelig på grunn av at mennesker er forskjellig. Eh, og det er vanskelig å forske på individuelle ting. Og det er et argument for at du bør ha et mangfoldig privat alternativ der du får mye forskjellige muligheter. Og ikke bare på private eller offentlig, men ulike fag, ulike timer, ulike priser, alt mulig rart.
Du, hva hva er på en måte fremtidsutsiktene for private skoler i Norge? Nå var vi jo inne på i begynnelsen at det har vært en veldig klar vekst de siste 10 årene, men da en avtagende vekstrate de siste årene på grunn av sittende regjering. Eh, så man forstår jo at det er en variasjon knyttet til eh om man får støre eller erna på på topp. Men hva er din magefølelse på på fremtiden for for private skoler og kanskje mer varierte skoler?
Jeg tror at hvis man får smakt på forbuden frykt så liker man det. Eh, jeg tror at hvis du hvis du får noe som er bedre så så vil man teste ut og prøve det. Så jeg tror at hvis du bare får rundt med offentlig med private alternativer så vil folk som går inn i det like det bedre. Så jeg tror at du har en tendens der til at at mennesker velger bedre ting hvis de får muligheten til det. Og i vårt moderne samfunn så er det lettere å spre informasjon eh om det. Ehm jeg er jo generelt veldig lite imponert over partipolitikere og eh i skoledebatten så er det jo sånn stort sett at du skylder på de andre og vi skal fikse alt. Og det bytter de på anne hver gang etter hvem som er regjering og å si. Så Alt det er ideologiske briller stort sett fra fra enten det Høyre eller Arbeiderpartiet og så videre. Eh, så jeg har liksom ikke noe særlig å tro på det. Eh, og jeg liker jo ikke ditt innleggsparti Høyre eh og sånt noe særlig. Eh, men men er det en forskjell som er relevant med Høyre og Krf og Venstre Frp på den ene siden og Senterpartiet, SV og Arbeiderparti på den andre siden, så er det at det ene alternativet er mer positiv til private alternativer i skolen enn det andre. Når det gjelder innhold i skolen så er de like håpløse hele tiden, men de åpner i større grad opp for det på og det er på grunn av Kristelig Folkeparti for de er håpløse på alt, men de har sine særinteresser på sine kristne friskoler eh og derfor støtter de det selv om de normalt sett ikke vil likte det. Så beklager måte si noe pent om Høyre.
Ja, vi får leve med det. Vi skal klare å veie opp for det i de vanlige episodene våre. Ehm det når du går ut av ungdomsskolen og skal inn i studiespesialisering så skal du jo forberede deg på høyere utdannelse. Og det er jo den boka som vi kanskje må snakke om når vi snakker om utdannelsessystem. Selv om Den eh som jeg forstår den er myntet mer på høyere utdannelse enn enn grunnskole er Brian Kaplin The Case Against Education som er en utmerket bok som en tankevekker i hvert fall for de som de som har en tendens til å være veldig sosialdemokratiske i tankesettet sitt. Eh hans hovedpoeng er vel at Høyere utdannelse handler mer om signaleffekt for arbeidslivet enn det gjør at du skal bygge noe sånn human kapitalbase. At du skal bli flinkere og bedre og raskere. og mer avrundet. Er det noe lignende vi kan se på grunnskolenivå?
Ja, altså jeg tror det er litt det samme for at jeg har sagt et par ganger nå tror jeg at at det handler mye om å oppbevaring og det tror jeg er riktig og det det er ikke negativt id for at barn må ta å svare på på en eller annen måte og det at hver mor skal være hjemme og passe på sine to barn det er liksom avleggs så du må ha et eller annen institusjon for det men men men du får du blander liksom sammen det og tanken om utdanning og og kaplens argument er jo det at at du lærer ekstremt lite skolen og det har en rett i ut fra antall timer lagt ned sant. E så vidt jeg husker når i h fall i gamleplan så har du 880 klokketimer med med matematikk i barneskolen. Mulig du fortsatt har det. Jeg har ikke regn sett på nye. Eh og i løpet av 880 klokketimer med matte så har mange ikke lært å plusse sammen toall eller gange sammen to tall. Eh altså de vet ofte ikke forskjell på millimeter og kilometer. Eh så så man lærer ekstremt lite og og det er en del av det. Så det Det tror jeg gjelder gjennom hele skoleverket at man lærer lite. Eh, og jeg tror det er enda større grad i barne og ungdomsskolen siden man da ikke velg å ut fra interesse. Eh, skolen har et par greier. Altså en ting er at du må passe inn eh og og det tror jeg er en viktig del ved skolen at tvs at man lærer seg å passe inn. Altså litt people skills eh trenger man kanskje Jeg tror jeg ville hatt en privatskolle v hatt eh eh en et fag som het How to win friends and influence people. Inspirert av boken. Annen utmerket bok.
Ja. Og det å lære litt om hvordan man faktisk ungbås mennesker og en del sånne ting er er bedre skills i dag enn hv skal si gamle fag fra 1800-tallet. Eh men en del passer ikke inn i det A4. Og eh, Brian Kap sier jo at at det er jo en klar sammenheng mellom mellom utdannelsesnivå og hvor mye du tjener og hvor god jobb du får. Og det han sier, du siler på tre. For å ha utdanning da siler du på tre mekanismer. For å klare en høyere utdanning så må det være til til strekkelig intelligent. Hvis ikke du har høy nok intelligens så klarer du det ikke. Andre må du være tilstrekkelig arbeidsom. For vi kjenner alle noen som er alt for late til å gidde å gjøre det. Og det tre er at du må være tilstrekkelig konform. Altså du må være i stand til å faktisk tilpasse det systemet og å oppføre deg blant andre mennesker og lese det som andre leser selv om du har lyst til å lese noe annet som er mer interessant i NU. Og sånn er det et samfunn. Jeg elsker lærjobben min er ikke alle deler av lærerjobben som jeg synes er like moro. Det er ikke alt du liker med den podcast som liker moro. Eh Det finnes kanskje det å sitte og times og klippe sammen og sånt som ikke er like morsomt, ikke sant. Så alle elementer i livet består av av elementer som er morsomme og elementer som ikke morsomme. Og det å tilpas seg litt sånn det å kjede seg litt, det er jo en del av av det man må bør lære seg. Eh så så skolen har en misjon sånn sett, men men det er ikke primært på å gi kunnskap eh i dagens samfunn. Det hadde vært interessant hvis du hadde at skoler der det faktisk var for dypning i fag. Du kunne jo hatt en eh samfunnsfagsskole der du faktisk lærer litt om valgprosedyrer, lærer litt eh dypere public choice teori, markedsfristeorier. Altså du lærer åndelige ting.
Altså jeg må jo si at jeg har et jeg har sikkert et et sjeft erfaringsgrunnlag, men da jeg begynte på barneskolen, altså førsteklasse, så gledet jeg meg til å begynne på skolen fordi jeg skulle lære ting sånn virkelig. Jeg så frem til det. Og så er det litt i tråd med den anekdoten jeg var på i stad at det ble lett veldig kjedelig veldig fort. Eh, og jeg var kretsmester i besøk på rektorskontor fordi jeg ble sittende og bråk i timen istedenfor å for å for å følge med. Jeg har aldri gjort lekser. Har aldri gjort lekser hjemme fordi du kunne alltid alltid bare game det eh på sparket eller gjøre det fort i begynnelsen av timen eller et eller annet sånt noe. Og jeg opplevde først da jeg hadde hatt en hjernerystelse og vært borte fra skolen en uke og de hadde gått gjennom noe jeg aldri hadde vært borti før som var ligninger for For første gang så var det noe jeg ikke mestret ut av boksen i sjette klasse eller noe sånn. Og det var en det var en vekker. Men det var jo selvfølgelig ganske lett å ta det igjen. Og så eh må jeg si en pen ting om karakterer fordi eh den andre effekten av å vokse opp på 80-tallet var at du hadde NRK og ikke veldig mye engelskpråklig. Så jeg kunne ikke engelsk før jeg begynte på skolen. Men vi hadde engelsk fra fjerde klasse av.
Og da lærer du disse reglene. Eh og jeg kunne jo selvfølgelig alle reglene og jeg svarte riktig på prøven og alt det der sånn. Og jeg kunne en regel som var I am, he, she, and it is, you are. Men det var ikke det var ikke før jeg kom i syvende klasse at jeg skjønte hva den betydde. For da fikk jeg noen på en engelsk prøve og tenkte i helsikke var dette for noe. Og så måtte jeg sette meg ned og lære meg det jeg skulle ha lært de siste f tre årene og så ordner jo det seg også. Men der er jo en sånn ikke for å banke eget bryst, men ressursterket kommer seg gjennom uansett samme om skolen er dårlig eller bra eller om du får tilbakemelding eller ikke eller hva det er for noe. Sånn du lander på beina, det går fint. Men sliter du så er det jammen ingen reell hjelp å få oss. Og det er så det er så utgjort. Og det er en sånn vi har snakket om i mange andre episoder vi har hatt her på denne podden at hele velferdsstaten er en sånn der til syvende og sist en omfordelingsmekanisme som tar fra de fattige og de rike og gir til middelklassen. For det er den store velgebasen. Høyere utdannelse er en omfordeling til middelklassen. De som skal tjene bedre gjennom hele livet og få bedre pensjon og leve lenger og så videre. Og det betales av de som ikke benytter seg av det tilbudet. Og det er litt det samme på i skoleverket at ja, kanskje du ikke helt får den skolen du betaler for, men du klarer deg likevel. Og kravene i høyere utdannelse synker og du kan liksom subbe deg gjennom og du får en åleit jobb når du kommer ut i andre en hvis du kom deg inn som du var inne på handler om at du var smart nok og arbeidsom nok og konform nok og så ender du opp med et samfunn som på den ene siden så er det veldig mange mennesker som av disse årsakene og i dette systemet ikke får på en måte realisert det potensialet de hadde. Og på den andre så ender vi jo da opp som samfunn med å skape mye mindre verdier og komme på færre gode nye ideer og skape mer velferd som vi etterpå kan diskutere om vi skal fordele eller ikke. Men jeg mener, hadde jeg fått et skoleverk som utfordret meg fra første dag, så hadde jeg vært et helt annet menneske i dag enn jeg er.
Jeg også. Eh eh en en av de store mysteriene er hvorfor alltid folk kjøper at du må offentlig sektor og hensk de som er svakest eller eh fattigst de som lider mest under under det rådsystemet har i skolen og så videre. Eh, når du snakker om liksom skoleerfaringer så kunne jeg ikke lese og skrive da jeg begynte på skolen. Grunnen til det var at mamma, jeg kom fra Lit bygd, hadde pratet med hun lærin jeg fikk og hun hadde rådet rådet deg til å ikke altså det var liksom venner av litt halvveis venner av familien sånn små bygge da og ikke lære meg å lese og skrive på grunn av at da ville jeg kjede meg da jeg begynte på skolen. Eh, jeg var jo en av de første som lærte og leste gikk jo veldig fort. egentlig,
men det kan jeg jo bekrefte at
og jeg husker jeg husker første gang det var noe ikke jeg skjønte umiddelbart og det tror jeg var i femte klasse og da var det subjekt objekt verbal som ble innført på en måte som gjorde at jeg ikke skjønte det før det var gått 10 15 minutter i timen. Eh
det er stressende.
Ja. Eh og det var første gang jeg opplevde det at ikke jeg skjønte umiddelbart hva jeg pratet om. Eh og jeg husker første gangen som jeg ikke fikk til ting i matten. For jeg var akkurat som de gjorde ikke lekser eller jeg gjorde lekser. Jeg var ganske plikt fylende. Jeg skrev bare ned svarene i matte helt var langt ut på videregående for da hadde jeg gjort liksom eh bare to alt i hodet og da på videregående så kom det noe jeg ikke skjønte med en gang jeg mattet. Så da gikk det skikkelig Hva gjør jeg da hvis ikke man har strategier på det? Og i diktanalyse norsk fant jeg ut man kunne jo bare bble noe. Så sa læreren, det er jo fint. Så skrev jeg stilene på bussen på vei til skolen og og i klasse i frimøte førte rett inn. Og det kom man igjennom med, sant. Men man ble ikke utfordret og og man har ikke et system som stimulerer til utfordring. Eh og Og det er liksom litt trist for at barn, unge mennesker er egentlig veldig nysgjerrige. Og det å kunne få utforske og lære og bli utfordret litt, hva hva kan du? Og jeg møter av og til elever som en når de kommer i åtende klasse og jeg jobber på ungdomskole som matematikk oppgaver er enten helt umulig eller altfor lett. Enten så ser man svaret med en gang bare i hodet eller så har man ingen strategier for å gjøre det. Det skjer innimellom i hvert fall skjer noe med noen på fverkul. Og det det skyldes at man har aldri blitt utfordret på sitt nivå. Eh, og det er litt trist egentlig og med vår dataalder, eh, da burde jo kunne gjøres. Man burde lavt en læringsstid på data som gjorde at man føgte et opplegg med digitale forelesninger. Hvorfor skal lærerne stå i timen og undervise når det samme, ikke sant? Hver mandag morgen så står 100 lærere og babler det samme i mattetimene.
Det veldig vakre konseptet det der Kan Academy.
Ja,
han Kan da som satt opp en YouTube-kanal bare for å hjelpe nevøen sin med noe. Det var vel sikkert noe matte lekser og så gjorde h det på YouTube og så ble de videoene populære for det var andre som plukket dem opp og så ble det til det som i dag er Academy med den formålsparagraf at grunnleggende utdannelse skal være tilgjengelig for alle gratis og eh godt gjennomført. Og det forekommer meg jo å være en en utmerket modell for tenk så fantastisk det er at du kan du kan vokse opp i en leirhytte på i Afrika liksom. Og så lenge du har en smarttelefon, så kan du egentlig utdanne deg selv fra barneskolenivå og ut Harvard fordi alt ligger på YouTube.
Mhm.
Det det det er helt vanvittig. Tenk om de mulighetene var der sånn for 30 og 40 år siden. Og tenk om vi da ikke hadde et system som låste oss ned til at vi skal ha den modellen du nå snakker om.
Det er jo så mange. Det er så mange muligheter man ikke har oppfylt. Eh men men altså jeg husker jeg pratet med noen eh som sa liksom at vi små privatskolen ville slite under koronaen for vi måtte jo vi har jo bare få elever men Oslo kommune tenkte jeg det vil jo Oslo kommune sette sammen de liksom 20 30 beste lærer og så lave målrett videoer på hvert tema som de kunne få ut til elevene. Eh og for siden det er så mange store ressurser så de har millioner på millioner på millioner ikke sant av penger i uka eh men det gjorde ikke det de satt hver lærer satt og knotet med sitt dårlig og vår lille privatskole som vi trodde skulle tape viste å være bedre enn offentlig skole også da på grunn av at vi var fleksibiliteten så så of sektor får det ikke til. Eh, og og jeg tror litt av grunnen er at at ikke man har Hvorfor har man ikke fått disse utdannelsessystemene? Brian Keplin sier jo litt om dette her, tror jeg. Eh, for at du går ikke på Harvard for å lære. Eh, formålet med Harvard er å få papiret fra Harvard som viser at du har det. Så så all kunnskapen ligger der, men man er ikke interessert i kunnskapen. Man er interessert i papirene. Og det ser du på lærer og man snakker om altså jo høyere utdanning enn lærer har inntil et visst nivå, så mer får de lønn. Og man snakker om at man ha høyt utdannet lærer og så videre. Det er jo ikke det man vil. Man vil ha lærere med papirene i orden. Man kunne jo lett gjort dette her. Man kunne sagt her er matematikkamen på tiende trinn. Alle barneskolelærere må ta den. Får du seer får du 100 000 mer i lønn. Får du en femer så beholder du jobben. Får du fire så kan du prøve igjen. Og får det dårlig og så får du sparken, ikke sant. Men men man er ikke interessert i å teste om man faktisk har opptatt av et kunnskap. Hansling har gjort masse har skrevet faktum det så har masse av disse kule videoene sine og og en av eksemplene husker jeg ikke nøyaktig i boka men men det var et av spørsmålene i boka som som handler om demograf eh befolkningslærer og sånn og da var det tre av svaralternativer og en apokat som etter ville fått 33% riktig norske samfunnsfagslærere jeg tror det var samfunslærer nå husker jeg ikke helt presist hadde 8% riktig 8% av av der så man har uttatt kunnskap man har feil kunnskap og man man man man ikke interessert i kunnskapen. Man er interessert i papirene om hva du hadde da du gikk ut av studiene i 1992, ikke hva du kan nå. Og det tror jeg gjelder hele greia for at kunnskap er det tar tid å skaffe kunnskap. Det er lett å se en YouTube video på to minutter, men å følge en forelesningsettke om amerikanske revolusjonen på 20 forelesninger av 60 møter, det krever dedikasjon. Hvis du da ikke får et papir på at du kan det eller eksamen på det, så har du ikke insentivet dette. Så så jeg tror ikke folk er så interessert i ganske som jeg tror da.
Det er nesten som man skulle tro også at hvis det er viktig at elevene skal være nysgjerrige, så er det vel en fordel at læreren eller det hjelper i hvert fall veldig at læreren er interessert i sitt eget fag og nysgjerrig og interessert i hvordan han kan lære det bort og hva som liksom er mekanikken som får det til å klikke for elevene og og får dem opp på et høyere nivå og får dem til å synes at det er morsomt.
Entusiasme smittet og veldig.
Ja, det er akkurat det, ikke sant? Og så har vi da fokusert på jeg mener, for å for å jobbe på en barne eller ungdomsskole så skal du ha mer og mer høyere utdannelse. Det er jo det er jo på et vis den interessen for pedagogikken, for elevene, for å formidle for å få til disse ting. Du må selvfølgelig være faglig sterk nok, men det er jo ja, som vi er inne på her sånn, det er jo ikke alltid det høyere utdannelse bidrar til at du blir faglig sterkere.
Nei. Altså, altså man måler faglig sterk til antall år.
Mm.
Og vi skjønner at hvis du er tiltrekker smart og b gå 5 se år, så er det jo bedre løsutgifter med å studere økonomi eller eller jus enn å bli lærer. Eh, men det er jo veldig lett hvis du Du skal ha ha faglig sterkere lærere. Du kan jo bare gjøre eksamen mye vanskeligere. En kamerat av meg viste meg ehm
matematikkeksamen fra Tyskland i i matte på lærestudiene. Eh og jeg er villig til å vidde 100000 kroner på at det ikke at det var minst 99% stryk blant norske lærere. Og jeg ville til å redde livet mitt på at det var 95% stryk. Eh det finnes jo kanskje noen ner som som kan få det, men altså nivået var ekstremt annerledes enn norsk lærutdanning som stod få repetisjon fra barn og ungdomsskolen for å ta lærutdaningen.
Men du Bent vi begynner vel å begynner vel å ha snakket en god time og vel så det ehm brenner du inne med noe?
La oss kaste ut en sånn litt sånn hard ball på slutten da. Eh for man har et sånn veldig konservativ syn på det og og alle er jo vel enige om at man bør lese og eh skrive og kunne regne i skolen. Eh og at man derfor må ha matte og norsk i hver fall. Men kanskje man bør droppe norsk. faget helt fra noen private skoler og kanskje ha engelskoler eh i steden eller begge deler. Eh og må droppe den her fasitten om hva man skal lære. Kanskje vil vi fremtidens verdensborgere ha nytte av å starte undervisningen i engelsk og kanskje ha norsk som et valgfag.
Det det høres bra ut. Jeg var i hvert fall alltid helt på det laget som ikke ville ha nynorsk, så dette høres attraktivt ut. Skal vi kalle det punktum for i dag?
Det høres veldig bra ut. Vegard.
Takk for en hyggelig time, Bent.
Takk for at jeg fikk komme.