New York har falt til kommunistene! Normalrente, avkastning og Piketty.

New York har falt til kommunistene

00:00:00 Intro
00:00:45 Commie Mamdanis seier i New York
00:17:00 Arne reagerer på commie-økonom Richard Wolff
00:26:30 Arne for sentralbanksjef!
00:30:15 En lastebilsjåførs renteleksjon. Normalrente
00:46:45 Kapital, avkastning og Thomas Piketty
00:52:00 IMFs Norges-rapport og avslutning
00:56:15 Outro

Med: Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen
Spilletid: 57 min

Diskusjon om Zoran Mamdanis seier i Demokratenes primærvalg i New York, som sammenlignes med et marerittscenario der Rødt eller For Folk Flest styrer Oslo. Vertene analyserer Mamdanis politikk som kommunistisk og diskuterer de potensielle katastrofale konsekvensene for byen. Samtalen går videre til en bredere diskusjon om økonomisk teori, der et klipp av økonomen Richard Wolff analyseres. Dette leder til debatter om sentralbankens rolle, rentepolitikkens feller, kapitalismens natur og en kritisk gjennomgang av Thomas Pikettys teorier, alt med en tydelig liberalistisk og markedsorientert innfallsvinkel.

John Willoch om Pikettys historiske avkastning: https://www.liberaleren.no/2022/10/06/piketty-om-historisk-avkastning-bloff-eller-fakta/

{{ chapters }}

politikk, kommentar, fakta, Zoran Mamdani, New York, borgermestervalg, primærvalg, kommunisme, sosialisme, Andrew Cuomo, Demokratene, Republikanerne, Rødt, For Folk Flest, økonomi, Richard Wolff, The Fed, sentralbank, renter, gjeld, finanskrise, kapitalisme, liberalisme, markedsmekanisme, Thaddeus Russell, Thomas Piketty, Jon Willoch, IMF, Norge, valgkamp, TikTok

Intro
Vegard: Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse. Tilhengere av store bomber under bakken og demokratisk ålagte folk. Rundt bordet: Antikommunist Sørensen.

Trond: Bomber og granater.

Vegard: Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Zoran Mamdanis seier i New York
Vegard: Ja, Sørensen, du er vel lykkelig over utfallet i primærvalget i New York.

Trond: Altså, jeg føler jo at i USA så setter man den ene idioten opp mot den andre til man finner den største idioten, og så velger de han.

Vegard: Det er vel en måte å gjøre det på. Ja, men her er vi jo på et internt primærvalg i Det Demokratiske partiet hvor Andrew Cuomo, den tidligere, ja, tidligere guvernør i New York State, for det er det han var, ikke sant? Og han fikk jo en del pryl for håndteringen av covid og andre ting.

Trond: Pluss at han er en korrupt jævel.

Vegard: Mhm. Eh, og han var den beste kandidaten i dette. Ok. Men nå har det jo dukket opp en kar som heter Zoran Mamdani.

Trond: Mhm.

Vegard: Og som har vunnet dette.

Trond: Ja. Fordi de fant ikke kandidaten i Cuomo. Og det er da Mamdani.

Vegard: Ja. Eh, Mamdani er, eh, hva skal jeg si for noe? Det er litt som om Rødt skulle få styre Oslo.

Arne: Jeg tenker også Rødt er litt lett å tenke på her.

Vegard: Han har liksom ideer om at nå skal vi opprette statlige matbutikker og altså gjøre veldig, veldig mye rart.

Trond: Ja. Dette er stat-mat. Man skal ha et tredje boligmarked og, men, men… Altså det han har, en blåkopi av programmet til Rødt, sånn utover at han er veldig glad i, eh, veldig glad i terror.

Vegard: Ja.

Arne: Så han er faktisk, altså han er kanskje mer på For-linjen når jeg tenker meg om.

Vegard: Ja, men, altså kanskje vi bare skal ta litt sånn static data og så...

Trond: Så saklig.

Vegard: 33-åring, eh, indisk herkomst, selv om han vel er født i Uganda, tror jeg.

Trond: Mm.

Vegard: Eh, og kaller seg selv demokratisk sosialist.

Trond: Som man jo kaller seg i USA hvis man er kommunist.

Vegard: Ja, sånn er det.

Trond: Og altså selv Støre synes dette var litt guffent, og at han identifiserer seg med Støre. Det er jeg helt sikker på.

Vegard: Mhm.

Trond: Ja, det tror jeg da. Nei.

Arne: Så han er jo en kar som har mange interessante forslag som vi kanskje delvis kjenner litt igjen da fra norsk politikk, fra Rødts partiprogram.

Trond: Ja. Og litt på samme måte som Rødt syntes det var helt supert da Hugo Chávez vant valget i Venezuela for 25 år siden eller 20 år siden.

Vegard: Ja. Mhm. Eh, ja. Og så er det topp. Og så er det jo topp, som du sier, med at det skal være offentlige matvarebutikker. Topp med gratis, også gratis barnehage. Hvordan kan det gå gærent? Tenker jeg. Gratis.

Trond: Hvordan kan det gå gærent? Ja. Fryse husleiekostnader. Og så vil han innføre en skatt som du aldri kan reise fra. Fordi at hvis du først har begynt å skatte i New York på bedriften din, så skal det ikke hjelpe å flytte bedriften din til en annen delstat. Du skal fremdeles skatte til New York.

Vegard: Smart. Mhm. Da kommer nok veldig mange nye bedrifter til å bli startet opp i New York, tenker jeg.

Trond: Ja. Jeg tenker at du bare legger ned de gamle og starter en ny i Florida, jeg.

Vegard: For altså... Men også et friskt pust, da, om ikke annet.

Trond: Ja, det får man si.

Vegard: Mhm. Kanskje litt, litt guffent også, på den... Han er jo også en fyr som internasjonalt tar til orde for intifada, da.

Trond: Ja. Ja. Det er... han holdt taler om hvor han snakker varmt om det.

Vegard: Ja. Han brukte vel 7. oktober til å gratulere Hamas med en veldig gjennomført aksjon, istedenfor... Ja, så et ordentlig sjarmtroll som har kommet til, som har vunnet den.

Politisk håndverk og valgsjanser
Trond: Det er nesten så du kan lure på om en republikaner har mulighet til å vinne valget i New York nå.

Vegard: Dessverre så sitter nok det langt inne, for folkene som faktisk kunne tenke seg å stemme det...

Trond: De har jo flyttet til alle andre delstater nå. De flyttet jo.

Vegard: Ja. Og det er jo det som er helt sprøtt her, at når han har vunnet hos demokratene, så kommer han sannsynligvis til å vinne i elektoratet etterpå. Det betyr at du får en fullblodskommunist som borgermester i New York.

Trond: Det er sånn, da er du... Ja, men det blir spennende. Akseleratorisk, tror jeg er rimelig å si. Eh, New York var i forfall. Eh, just you wait. Bra for Trump har jeg sett mange har kommentert.

Vegard: Ja, det tror jeg det er.

Trond: Mhm.

Vegard: Ja. Og det ingenting er bedre enn å ha tydelige fiendebilder å kunne male.

Trond: Nei. Så... Og den fyren låner seg flott til det. Ehm, men artig skrue, det er han. Jeg kikket på en av valgkampvideoene hans hvor han var ute på Coney Island og badet i havet iført dress. Det var jo spennende.

Vegard: Ja. Og han er jo en flink fyr.

Trond: Ja. Altså han er, han er åpenbart intelligent. Han er medietekke. Ja. Han har jo kjørt en sånn der Simen Velle-kampanje på TikTok.

Vegard: Mm. Så det er jo, ikke sant, sånn som dette er... Dette er kompetent politisk håndverk.

Trond: Ja. Spørsmål. Kalte du akkurat Simen Velle kompetent nå?

Vegard: På sosiale medier, ja.

Trond: Ja. For sånn... Jo. Nei, sånn... Jeg vil ikke ha han inn på Stortinget, helt åpenbart. Altså, en fyr som ikke møter opp på jobb kan drite i å be om å få plass på Stortinget. Så at Frp har nominert han på andreplass i Oslo er jo bare en sånn... dere er et useriøst parti. Men, men den der... vi lever nå i TikTok-eraen.

Vegard: Mhm. Og når folk er flinke på TikTok og får med seg folk på den måten, og det er kort og snappy og poengtert og, og sånn kompetent markedsføring...

Trond: Ja.

Vegard: ...så lykkes du, og da vinner du altså over en sånn slugger som Andrew Cuomo med svært god margin, kan man tilføye. Og da er du i nærheten av å vinne valget i New York, altså.

Trond: Altså det var jo sånn... Cuomo trakk seg jo, for han skjønte at han kom bare til å tape dette så stort at han bare pakket sammen og sa at, og snakket til og med litt pent om denne fyren, altså, istedenfor å bare vise tydelig avstand.

Vegard: Ja, han var god til å... Ja, ja, ja. Men jeg synes ikke du skal være en god taper når man plukker ut sånne mennesker. Hvis du er en relativt moderat fyr, så skal du si at dette her, det, altså, jeg skjønner at jeg taper, men det er synd for dere, folkens. Eh, jeg forlater New York selv. Det ville vært en helt ålreit tale å holde da.

Arne: Men hvis vi skal sammenligne da, er dette... for jeg må innrømme at dette føles mer som For Folk Flest enn som Rødt.

Trond: Det, ja.

Arne: Og dette er borgermesteren i New York som blir en For-politiker liksom.

Trond: Mhm. Rett ut. Det er jo, det er jo, hva skal vi si? Det er jo en befolkning på størrelse med Sverige eller noe sånn, er det ikke?

Vegard: Ja, 10, ja. I New York City, liksom. Ja. Altså, jeg holdt på å si vi må finne akkurat det, det må vi vite faktisk. Det er ikke lov å ikke vite det når vi spiller inn. Nei. New York har jo, City har 8,48 millioner innbyggere sånn cirka, og som er 550 000 mindre enn det var for fire år siden, skal sies da.

Trond: Mm. Fordi folk rømmer derfra igjen. Ja. Så det, sånn sett, så vil han... hvis du bare gir han fyren der fire eller åtte år, så blir jo, blir han borgermester i en sånn liten bygdestat.

Vegard: Men, men jeg mener sånn, han, la oss si at det er sammenlignbart med å bli statsminister i Sverige, da, som du var inne på. Sverige er litt større, men det er ikke mye, samme størrelsesorden.

En kommunist som borgermester?
Arne: New York State er mye, mye større, men borgermestergjerningen går jeg ut fra strekker seg over bykjernen.

Vegard: Ja, den gjør det.

Arne: Fire-fem boroughs, tenker jeg, og da er du altså på at 8,8 millioner mennesker blir underlagt en fullblodskommunist? Så er spørsmålet om… Mange tror man lærer noe av det.

Vegard: Møte virkeligheten, mener du?

Trond: Ja. Altså, det er jo helt psyko.

Vegard: Ja, er veldig rart. Han har også sagt at han skal arrestere Netanyahu hvis han kommer til New York.

Trond: Ja. Det lukter jo at Netanyahu neppe har så veldig mye spennende å gjøre i New York. Men... Og det var FN da, men han dukker jo ikke opp i...

Vegard: Ja. Nei. Og så er det jo en grunn til at FN ligger i New York, fordi det ligger en traktat i grunn om at du kan besøke New York uten risiko for å arresteres. Fordi poenget er at alle skal kunne møtes i FN-bygningen. Så hans myndighet til å gjøre det er svært begrenset, for å si det mildt.

Trond: Og det vil ødelegge all internasjonal... Men det betyr ikke at han ikke vil prøve.

Vegard: Nei. Altså, han kommunisten. Spennende, det tror jeg er veldig spennende hvis Netanyahu faktisk beveger seg dit og de faktisk prøver å arrestere han. NYPD mot US Marines. Unnskyld, skal ikke... Også hvis det, hvis Barth Eide dukker opp, skal han arrestere han?

Trond: Ja. Hvis han kommer til Norge, så tror jeg han skulle det. De ville vel egentlig ikke svare helt sånn ordentlig på det, og så ble de presset litt, og så, ja, jo, kanskje. Tipper, tipper, tipper Barth Eide ikke får innreise til Israel heller, sånn på privaten.

Vegard: Nei, det kan nok... Jeg tror ikke han er velkommen i offentlig sammenheng heller, jeg. Nei, nei, nei, men ja, han var jo fryktelig fornærmet her en gang for han ikke fikk papirene i orden. Eh, men ok, det var en omvei. Ehm, ja, ehm, hvordan... har vi noen idé om... altså i mitt hode så er dette valget i Venezuela da Chávez ble valgt. Sånn, det, det er noen, i dette tilfellet 8,8 millioner mennesker, som gjør et helt absurd dårlig valg og kommer til å måtte betale konsekvensen av det i 10 eller 20 år fremover.

Trond: Mhm. De kommer til å ødelegge boligmarkedet sitt. De kommer til å ødelegge næringsstrukturen sin. De kommer til å ødelegge befolkningsgrunnlaget sitt. Og så kommer de til å si at dette var ikke ordentlig sosialisme.

Vegard: Nei, det er klart. Og så kommer du til å velge en ny en om 30 år for å prøve igjen.

Arne: Nei, vi får... Men altså, tatt i betraktning New York, jeg tenker bare sånn, altså det er jo krefter der, da, ikke sant. Og så tenker du universitetene, Columbia, New York University, du har Wall Street, du har jo, som sagt, FN, ikke sant. Altså det er jo, det er jo et sted med kultur, ikke sant. Så det må jo, jeg tror det er veldig vanskelig, og selv om det blir valgt en idiot, så tror jeg det er veldig vanskelig for en idiot å ødelegge den byen, da.

Vegard: Du kjenner til Roma?

Trond: Jeg gjorde det. Hørt om Roma.

Vegard: Jeg bare sånn, Roma i 1142 var et litt sånn goldt sted. Selv om du hadde Colosseum og...

Trond: Men jeg synes jo det er verdt å merke seg da, for at det er primærvalg.

Vegard: Mhm.

Trond: Hvor mange er det som deltar og stemmer i primærvalgene?

Vegard: Rundt en million i New York, tenker jeg.

Arne: Ja, det er helt riktig. Eh, 995 000 totalt. Og Zoran Mamdani vant med 432 030 stemmer.

Vegard: Mhm. Og det betyr jo egentlig at det er de som gidder å møte opp og stemme, da.

Trond: Ja. Ja. Mhm. Som primærvalg for dem...

Vegard: Primærvalg hvor du sier at ok, si det er 3 millioner stemmeberettigede, da, så deltagelsen er 33 %.

Trond: Mhm. Det er ikke en urimelig antagelse.

Vegard: Nei. Og primærvalget er innenfor det ene partiet, så de velger sin kandidat. Republikanerne har på generell basis ikke sjans i New York. Eh, altså, nå har de sjans fordi, "wild-eyed commie"... Det er faktisk mulig, for de har jo klart det før.

Trond: Ja. Skal de sette inn ressurser på å vinne New York, så er det nå. Giuliani må jo ha vært republikaner.

Vegard: Han var republikaner, og han var jo en meget populær borgermester i New York. Han, altså, han ryddet opp og fikk orden på den byen på veldig mange måter, og det... Ja, altså, det er ikke umulig, eh, rent bortsett fra at jeg tror det er umulig for Giuliani å bli gjenvalgt til noe som helst. Når du, når du sier... og nå har jeg lyst til å dra et Thaddeus Russell-sitat igjen, jeg.

Trond: Du er glad i han.

Vegard: Ja. Ja. Vet du, av og til så...

Trond: Han er jo klin gæren.

Vegard: Jeg vet, det er gærent. Det er litt av det som... Ja. Fordi jeg, jeg bare føler jeg må si, hvis noen lyttere nå tenker at Thaddeus Russell er sannsynligvis en fyr jeg må høre på... Sånn, nei, nei, nei, nei, nei, det er det ikke en fyr du må høre på. Altså, han uttalte ved den anledningen, da, at han sa det at sosialisme er på sitt beste bare vanvidd, og på sitt aller verste et morderisk system. Og det er ofte på sitt aller verste. Og mente at Giuliani, han er sannsynligvis den amerikanske politikeren som har hatt størst positiv innflytelse på hans liv. Og så synes jeg at det var kjempeartig da, med at de hadde valgt denne kommunisten.

Økonomen Richard Wolff
Trond: Jeg klarte ikke å dy meg. Jeg gjorde et søk her. Er det en formildende omstendighet for status? Det skal han ha. Hvor mange tror dere deltok i primærvalget til republikanerne i New York?

Vegard: 244 000.

Trond: Eh, du bommer med 104 000.

Vegard: Mm.

Trond: 148 000 som stemte totalt.

Vegard: Oi.

Trond: Mm. Altså, det kan jo hende at hvis republikanerne hadde gjort et forsøk på å engasjere seg litt her og skape litt engasjement, så hadde de kanskje hatt med seg det inn i valget også.

Vegard: Ja da. Og jeg mener Trump selv er jo newyorker på mange vis.

Trond: Foreslår du at Trump skal stille til valg i New York?

Vegard: Nei. Spar Trumps eget kandidatur. Men, men det er klart, eh, en sånn Trump bak en kandidat, som kanskje... det til og med er bedre om Trump ikke blander seg inn og du bare har en sånn "milquetoast" Mitt Romney...

Trond: Mhm. Ja. Som som stiller og sier, "Du vet du hva, jeg har bare tenkt å få brannhydrantene til å fungere, liksom."

Vegard: Mm. "No communism."

Trond: Det er liksom ferdig, altså. Bare still på den plattformen. "No communism." Og og jeg mener sånn, jeg tror vi alle tre, det er en kald dag i helvete den dagen du stemmer på demokrater eller republikanere. Hvis alternativet er denne fyren, mhm, så er jeg republikaner i en uke.

Vegard: Ja.

Trond: Ja. Men altså, da går jeg og stemmer på Mitt Romney eller et eller annet, altså, for dette er helt koko.

Vegard: Ja. Ja. Ja. Ja. Eh, det er... men det sier vel egentlig noe om systemfeilen i USA nå, når sånne, når sånne kommer til makten.

Trond: Ja. Altså, de, det er et eller annet rart med amerikansk politikk, altså. Og så er det en annen ting. Det er jo at alle disse menneskene som jeg har fått beskjed om av alle andre at er bare sånne snille sosialdemokrater til høyre for oss i Norge. Altså, da snakker vi liksom AOC, og vi snakker han andre, den gamle, gamle far borti der som var med. Hva heter han igjen?

Vegard: Å ja, eh... Bernie Sanders. Bernie, vet du.

Trond: Altså, greia er at jeg har jo fått beskjed av alle andre om at disse var liksom sosialdemokrater litt til høyre for Arbeiderpartiet, bare at det var ikke fremstilt sånn i USA. Nå applauderer begge disse for at denne Mamdani da faktisk ligger an til å bli ordfører. Da jubler de.

Vegard: La oss også påpeke at Bernie Sanders ikke bare er en fucking commie, han er også en sellout.

Trond: Ja. Ja. Fordi å høre han snakke nå etter at han liksom har etablert seg i Det Demokratiske partiet er altså bare pinlig.

Vegard: Mm. Og de folkene som, altså Tulsi Gabbard da, som som var en "Bernie Bro", to be fair.

Trond: Ja. Ja. Hun er i administrasjonen til Trump nå. Du kan jo ikke assosieres med Bernie og gjengen og...

Vegard: Det er litt sånn... var veldig gøy hvordan Bernie Sanders var veldig opptatt av at han skulle ta millionærene og milliardærene, helt til han selv satt med verdier for flere millioner. Da var det bare milliardærene som skulle tas. Da var det ikke så farlig med disse millionærene lenger.

Vegard: En eksponent for denne venstresiden i USA er økonomiprofessor Richard Wolff. Sånn fyr du kan se reels på Facebook med. Så tenkte jeg at kanskje en gimmick for denne podden er å ha et eller annet utsagn som vi kan diskutere litt. Og nå har vi jo hatt vikarierende økonom her i Øystein Sjøli. Nå har vi vår egen Arne tilbake.

Trond: Husøkonomen, ja.

Vegard: Husøkonom Arne. Kontroll på vaskemidler og de greiene der. Alt som er... så jeg tenkte jeg skulle spille et klipp med Richard Wolff. Det er et par minutter, men jeg tenkte bare vi kunne høre på det og se om vi hadde noe å si om det. Og så kan vi se om det blir innhold av det eller om det blir bare tull.

(Klipp av Richard Wolff spilles)

Vegard: Ja, han sa jo mye artig her.

Arne: Ja, og det er vel faktisk en og annen ting der vi kan finne på å være enige i.

Trond: Å, jeg er helt enig. Jeg synes han sa helt fine ting.

Vegard: Så, eh, jeg føler jo kanskje det at vi har problemer med både det han kaller høyresiden og venstresiden.

Sint på staten, sint på The Fed
Arne: Og så la oss begynne der han begynte, da. Han sa at hvis du er til høyre, så er du sint på "the government", altså på myndighetene eller styresmaktene.

Vegard: Det kan vi jo bare være sannhetsvitner til at vi er sinte på myndighetene. Men egentlig så er det ikke så mye sånn... det er jo egentlig ikke det. Det er bare det at myndighetene har liksom vokst seg utover alt og griper inn overalt, liksom.

Trond: Tatt til seg å ha innflytelse over alle områder i livene våre, og det eneste å være i opposisjon til blir til slutt staten.

Arne: Ja. Men... altså perspektivet er... han klager fordi, altså han ser at disse folkene, de blir sinte på staten når de får "foreclosure", altså hvor lånet sies opp på boligen deres. Men det sier egentlig bare noe om at folk er relativt rasjonelle. Fordi de skjønner at, vet du hva, jeg har faktisk ikke betalt lånet mitt, så jeg skylder mer penger enn det jeg skulle. Jeg betaler ikke mine avdrag, og dermed så mister jeg lånet. Og det er sånn, det visste de når de gikk inn i avtalen. Og det er helt tydelig at folk vet det. Derfor så aksepterer de på en måte det. Og så ser de da tydeligvis på den litt større konteksten at, vet du hva, grunnen til at dette blir sånn, det er dårlig politikk som gjør at jeg ikke klarer å henge med økonomisk.

Trond: Hyller bare for at mennesker er rasjonelle, da.

Vegard: Tror det er greit å nevne også at gjeldssystemet i USA er ganske annerledes enn i Norge, fordi banken bærer en mye større risiko for lånet ditt. Du kan gå personlig konkurs i statene på en helt annen måte, altså mye lettere enn du kan i Norge. Sånn at... og den der ideen med "mortgage" i statene er at... ta finanskrisen som eksempel, da. Primærgrunnen til at bankene veltet var at forpliktelsen ble skjøvet over på bankene istedenfor privatpersonene som hadde tatt opp lån til å kjøpe ting de ikke hadde råd til og som falt i verdi.

Trond: Mhm.

Vegard: Fordi du som låntaker kan når som helst bare gå fra lånet ditt og overlate sikkerheten til banken. Og når sikkerheten har vært halvparten av lånet, så er banken i trøbbel.

Trond: Men når vi nå, for ikke å gå ut på viddene, er dette et problem med bankene eller er det et problem med staten?

Vegard: Nei, det er jo helt åpenbart et problem med staten, for det er de som har regulert slik.

Arne: Ja, selvfølgelig. Så... så det er ikke noe rart at vi er sinte på staten?

Vegard: Nei. Det som er litt morsomt når du reiser til USA, det er at altså du kan slå deg personlig konkurs og bli kvitt gjelda på boligen din, restgjelda på bilen, alle mulige sånne ting. Derimot så er det ikke mulig å slå seg personlig konkurs for å komme unna en krone du skylder staten.

Trond: Nei, det er klart. Sånn er det ikke i Norge heller, så dette er bare "good policy".

Vegard: Studielån og skattegjeld og alt mulig sånt noe.

Arne: Mhm. Men nå var det en ting som Wolff sa her som var... han sa på en måte som liksom... jeg var litt usikker på om jeg var enig eller uenig med han, men jeg tror kanskje at jeg var enig med han på gale grunner. Og det er dette med, altså han sier at dette systemet de har der borte, at det er perfekt for "big business". Og det tror jeg han har rett i. Jeg tror nettopp at den "crony"-kapitalismen som ligger til grunn for systemet, altså der og her for så vidt, at hvor både privat og offentlig maktkonsentrasjon liksom gjør at man klør hverandre på ryggen og sikrer og, skal vi si, hindrer den typen gevinster, for eksempel fra fri konkurranse, som man ellers kunne fått. Den er en ting som jobber mot folk.

Trond: Det er en kontinuerlig, landsomfattende Arendalsuke.

Arne: Ja, om du vil. Det er akkurat det der.

Vegard: Eh, jeg merket meg også at han sa, eh, at på venstresiden så er man sint på The Fed.

Trond: Ja, det overrasket meg, altså. Ok. Jeg har vært sint på The Fed i 25 år. Og jeg har ikke hørt mye fra sosialister om at de er sinte på The Fed, altså.

Arne: Nei. Nei. Altså, det synes jeg er veldig rart. Altså, hele det systemet er jo basert på marxistisk teori. Altså, sentralbankteorien kommer fra Marx.

Vegard: Det jeg har hørt fra venstresiden er Occupy Wall Street, eller eventuelt i norsk versjon, Attac.

Arne: Ja, men altså, men ta hvis vi tar det norske perspektivet, for dette har dere hørt. Altså, venstresidepersoner, sist så var det vel en eller annen LO-pamp som var ute og sa det at, nei, Norges Bank setter ikke ned renten fordi de vil ha en borgerlig regjering, ikke sant? Så du kan si at det er en sånn sentralbankskepsis da, på venstresiden i Norge, selv om den er veldig moderat, og det er mer sånn at de bare... det er bare sentralbanken gjør ikke det de vil, liksom.

Vegard: I rettferdighetens navn, han ble så hudflettet for det at han trakk den uttalelsen, og bare, si fortjent. Eh, ja, jeg har en kompis som har vært, gått opp i Arbeiderparti-systemet, eh, og sånn smart og hyggelig fyr og en mann jeg setter pris på. Men satt i en diskusjon på et tidspunkt, og det er nok et valg eller tre siden, men satt liksom litt godt utpå kvelden da vi var langt nede i flaska og alt, og ristet litt oppgitt på hodet over at Arbeiderpartiet kom til å tape valget hvis de ikke tok tilbake politisk kontroll over renta.

Trond: Mm.

Vegard: Eh, hvorpå det ble en viss etterfølgende diskusjon, kan jeg forsikre, men det illustrerte for meg at tanken på den siden er at alt er et politisk spørsmål.

Trond: Altså, det er et politisk spørsmål, og det er et bekvemmelighetsspørsmål politisk, faktisk.

Vegard: Ja, ikke sant? At det hadde passet oss godt valgmessig nå å justere den renta, så økonomien fikk sånn litt rakett i ræva fram til valget, sånn at det er gode tider, så vi blir gjenvalgt. Mhm. Eh, og det, det er liksom... skal du først ha en sentralbank, så er all forskning de siste 25 årene som tilsier at sentralbanken skal være så uavhengig og bundet til masta som du klarer å gjøre den. Få det ut av politikernes grep, og enda bedre, legg ned sentralbanken.

Arne for sentralbanksjef!
Trond: Altså, her har jeg bare en løsning. Og det er at vi putter Arne inn som sentralbanksjef for å legge ned faenskapet.

Vegard: Nei, altså, om ikke da, om han Arne nå bare skal drive sentralbanken.

Arne: Men det ble en kort karriere.

Vegard: Altså, jeg tenker som sånn at ingen kommer til å beskylde deg for å justere renta for å tekkes verken Høyre eller Arbeiderpartiet. Altså, tilliten til institusjonen vil vokse ved å ha en fyr der som ønsker å legge ned sentralbanken. Så det er jo det vår podcast er. Vi skal over tid bare illustrere hvor upartisk Arne er, sett opp mot de etablerte styringspartiene, slik at Arne kan bli sentralbanksjef.

Arne: Er ikke det litt sånn fin "retirement job", egentlig?

Trond: Jo, det høres skikkelig bra ut.

Vegard: Det er sånn, når tiden er inne for, hva skal jeg si, for disse ville liberalistene til å ta makten i Norge. Jeg føler at vi skal hjelpe deg å fylle ut en jobbsøknad når de begynner å lete etter det.

Trond: Jeg tror kanskje ikke Arne trenger... Jeg tror kanskje bare at hvis Arne sitter stille og ikke gjør noen ting, så tror jeg vi har sendt inn jobbsøknad for Arne ved neste korsvei.

Vegard: Yes. Og da var vi på... for han blir informert om det når han ser navnet sitt på offentlig søkerliste, ikke sant?

Trond: Det synes jeg er en plan.

Vegard: Det er bra. Har vi din godkjennelse til...

Arne: Nei, det kan dere jo ikke ha. Dere må jo bare gjøre det.

Vegard: Det følte jeg var en ikke-godkjent godkjennelse. Men altså... det er jo noe av det artige med å være liberalist, at jeg tror vi kjenner, fordi det er offentlig søkerliste hver gang det er utlyst... og jeg tror vi kjenner tre stykker som har stått på offentlig søkerliste som sentralbanksjef.

Trond: Og Arne er ikke blant dem.

Vegard: Nei. Men han er åpenbart kandidat ved neste korsvei, og den beste kandidaten vi har kjent er jo definitivt Arne, så vi kjører Arne for sentralbank-presidentskap.

Trond: Arne for president! Skål!

Arne: Nei, men hva skulle jeg til å si? Eh, det, altså hvis vi går tilbake til vår venn Wolff, eller uvenn Wolff. Ja. Så er jo egentlig poenget hans at du må forandre systemet.

Vegard: Mhm.

Trond: Og det er vi jo enige i.

Vegard: Ja, egentlig, vi er helt enige. Men det er kanskje ikke helt samme forandring som det Wolff tenker på.

Arne: Utifra... han snakker om at vi bør over på en sånn ren Bitcoin-økonomi der staten er ute av det økonomiske liv. Jeg går ut fra det er det han snakker om.

Vegard: Jeg regner med det. Eh, eller kanskje ikke.

Arne: Neida. Altså, det er klart, altså hvis du har en fyr som er marxist, ikke sant, og sier for at du skal forandre systemet, så er det jo liksom det at da skal du jo ha sosialisme, ikke sant. Han skal definere systemet. Ja. Ja, ikke sant. Da skal du ha offentlig eierskap til produksjonsmidlene. Eh, eller, altså, kanskje han er, altså, eller kanskje han faktisk er så utopisk at han ser for seg at man kan ha dem i kollektiv eie. Men det er litt mer sympatisk, da, på mange måter.

Vegard: Jeg tenker jo at det var, ikke sant, sånn, han er jo ikke helt på jorda. Har noen poenger. Vi er uenige med ham i enkelte ting, enig med ham i andre. Tror kanskje at vi skal høre fra han igjen i senere episoder.

Trond: Ja, artig.

Arne: Men jeg kan egentlig komme med en veldig sånn konsentrert variant av hvordan vi vil forandre systemet. Fordi at hvis du ser for deg det Wolff ser for seg her, så er det jo egentlig et sentralisert system, ikke sant. Det er altså, noen må jo faktisk administrere disse produksjonsmidlene og sette dem til fornuftig bruk. Mens for vår del, så, ikke sant, så liker vi jo hverken "big government" eller "big business" i den forstand, og det vi ser for oss er jo en type markedsmekanisme. Og så, typisk, hvis du studerer, når du begynner å studere økonomi og har mikroøkonomi 101, som det sikkert ikke heter i Norge, men likevel, så lærer du at typisk en optimal markedsøkonomi, den vil ha den egenskapen at du utnytter ressursene så effektivt som mulig, og du lager de produktene som folk vil ha, og folk får de produktene som de har lyst til å konsumere.

Trond: For et dystopisk horrorsamfunn du beskriver.

Arne: Ikke sant. Så du har sånn ulike typer effektivitet da, i en sånn, en optimal, et optimalt marked. Men en annen måte, hvis du kan si kanskje på et enda høyere abstraksjonsnivå, så er det at markedsløsningen, den spiser makt, den eliminerer makt, ikke sant? Den bare, det er ingen som bestemmer, men den bare fikser det problemet fordi at alle gjør akkurat det de vil.

Trond: Helt frivillig.

En lastebilsjåførs renteleksjon
Vegard: Vet du hva, nå har jeg lyst til å tegne en historie, og så skal jeg basere meg litt på noen uttalelser fra Vegard [her menes Arne], og så skal jeg spørre deg om jeg er på sporet. Mm. For du har snakket om, altså, det du oppfatter som et mer normalt rentenivå.

Arne: Ja.

Vegard: Og jeg vil tippe det er sånn fire og en halv prosent et eller annet sted.

Arne: Femmers, ja.

Vegard: Omtrent der. Sånn, jeg tenker liksom historien lite grann, det er at vi, altså det var jo en normal rente tilbake i midten av 2000-tallet. Og så kommer det en finanskrise, og så kaster man alle verktøyene i boksen, så renta blir omtrent minus.

Arne: Ja, det er nesten rimelig å si at det er sånn 90-talls greie, fordi bobla, og så finanskrisa. Det var liksom lav rente, og så måtte den enda lavere rente etter finanskrisa, og så har det liksom...

Vegard: Og så må man, og så ender man opp med det samme. Altså, man klarer på en måte ikke å lokke... jeg sitter her med... man klarer aldri å lokke igjen verktøyskassa. Sånn at det blir vedvarende sånn lav rente. Markedet tilpasser seg den lave renta. Og så ender man opp med en så høy gjeldsgrad. Og så covid-tiltak og covid-ting gjorde at man fikk enda mer press på å senke renta, ikke sant. Så kom man til slutt på et nivå der man har en så høy lånegrad på ting da, at det som i dag er en normal rente som folk kan leve med, det er 3 % under den 5 %-en som du anser som normal. Og er jeg helt på bærtur nå, Arne, når jeg sier at alle disse politiske grepene gjennom 20-30 år har ført oss dit vi er nå, hvor 5 % rente er altfor mye?

Arne: Ja, det er jo riktig, for så vidt, ikke sant. Altså, du, det er utrolig kontraktivt å sette renta på 5 % nå, selv om i gamle dager så var det liksom helt greit.

Vegard: Men, men, altså, årsaken til at det er sånn, er det fordi man har hatt så mye lav rente at det har blitt så mye gjeld at...

Arne: Det stemmer, det stemmer, stemmer. Altså, folk har jo tatt opp lån og tilpasset seg det de oppfatter som et greit nivå da. Altså, det er på et vis selvforsterkende, da, ikke sant. Fordi at fordi renta er lav, så tar folk opp gjeld, og fordi folk har mye gjeld, så kan du ikke sette opp renten uten at du får veldig store konsekvenser, og du får mer kontraktive konsekvenser enn du ellers ville fått.

Vegard: Ja. Det er en pengepolitisk felle, ikke sant.

Trond: Mhm. Og jeg tenker at der de stedene hvor dette gjør seg mest gjeldende, det er boligmarkedet, og så er det når man låner penger i næringslivet.

Arne: Ja. Alle steder du bruker kreditt, egentlig. Men det stedet folk bruker kreditt som en gjennomsnittsborger i Norge, er når du kjøper hus, ikke sant?

Trond: Ja. Ja. Men hvis du sier, hvis jeg kjøper en bil til 500 000, da, og kan jeg betale den på 5 år, så vil en rentebelastning, økt rentebelastning, den vil bli borte sånn relativt fort, for jeg betaler fort ned, ikke sant?

Arne: Det stemmer. Mhm.

Trond: Mens på en bolig så låner du noen millioner, og det låner du over 25 år. Så da blir det vedvarende renteproblemer, de vedvarer, de slutter jo ikke. Lånet går så sakte ned, ikke sant. Men jeg tenker liksom at du får et annet problem med det, og det er at når du har... altså når du skal starte opp en eller annen bedrift, ikke sant, ok, du må ha høy avkastning for du har høy risiko og da også høy rente. Hvis renta blir veldig lav, så stiller du mindre krav til avkastningen, og så får man på en måte... gjør man dårligere økonomiske vurderinger, fordi man plasserer penger i ting som har lav avkastning istedenfor å plassere de der de gir høy avkastning. Fordi rentene gjør at... altså balansen mellom renter og risiko senkes, da.

Vegard: Alle har sett de bildene fra Spania under finanskrisen, ikke sant, hvor det var sånn byggeboom, så kommer finanskrisen og så bare stopper alt som på et signal en gitt dag.

Arne: Skog av heisekraner, ikke sant?

Vegard: Ja. Og det, det er bare så tydelig du kan illustrere feilallokering av ressurser fordi penger er for billig.

Trond: Grunnen til at jeg spurte om det, det er at jeg har jo... Det er sånn jeg har oppfattet historien, og jeg diskuterte dette med en gammel venn av meg for fire år siden. Og han har jo liksom studert på BI og er revisor og ikke måte på. Og så kommer det en eller annen lastebilsjåfør som skal fortelle han hvordan økonomien henger sammen. Helvete. Det frustrerte han mest, at jeg var lastebilsjåfør, fordi dette var på en måte en historie og en måte å se ting på som han bare... sånn, ja men jeg skjønner jo at du har rett i dette. Men...

Vegard: Altså, Trond, jeg blir også irritert over at du av og til har rett til tross for at du er lastebilsjåfør.

Trond: Ja. Ja, men du er jo en ubehøvlet, utdannet fyr selv. Det er Arne som er fyren som skal bli irritert her nå.

Vegard: Men jeg identifiserer meg som en smart fyr.

Trond: Ja, å ja. Så, nei, det gjør ikke jeg. Nei, ikke sant. Jeg identifiserer meg bare som en helt gjennomsnittlig fyr, men akkurat...

Vegard: Jeg identifiserer meg som eliten.

Trond: 100 i IQ er snittet, men med særinteresser som gjør at jeg leser. Men...

Vegard: Hvilken IQ identifiserer du deg som? Må jeg spørre?

Trond: 100, fordi jeg er...

Vegard: Å ja, ok, ja. Jeg identifiserer meg som 180.

Arne: Ja, men du er ikke helt der.

Vegard: Nei, men det er... helt sikkert at jeg ikke er... Jeg har ikke tatt en IQ-test siden forsvaret, så det...

Trond: Kanskje, kanskje vi skulle gjort det en gang. Gimmick på podden.

Vegard: Kanskje vi skulle det også. Kan sette oss ned og lese "The Bell Curve". Du vet, for folk er jo så veldig... de tar jo seg veldig alvorlig, da. Ikke sant?

Trond: Ja, for hvis vi kommer ut og du har 97 i IQ, Arne, så er jo denne podcasten ødelagt.

Vegard: Det går ikke. Du må ha 130, eller så er det ikke noe vits. Da er det bare å konsentrere seg. Vi kommer ikke unna IQ-test her nå. Og så må vi lese "The Bell Curve" før vi gjør den IQ-testen. Og så er greia, ikke sant, Trond, at du slipper unna. Du kan ha 95. Som lastebilsjåfør, ikke sant? Sånn, det er din rolle på podcasten, det. Ifølge deg selv.

Trond: Ja, altså, jeg mener jo ikke det. Jeg har vært veldig uenig med deg i tilnærmingen til denne. Jeg fikk... Ja, men vet du hva, jeg fikk kjeft for å være lastebilsjåfør av en av våre venner på landsmøtet. Å ja. Fordi det var noe lønnsdiskusjoner og lønnsprat. Og så kastet jeg bare litt sånn, "Tjener ikke du mer enn dette? Altså, jeg trodde du som har jobbet så hardt med karriere, du må da være langt over en million." "Du tjener jo knapt mer enn meg som lastebilsjåfør." Og ingen reaksjon der. Og da så kommer han tilbake, og da viser det seg at han har sjekket hva de betalte sine lastebilsjåfører i det selskapet han jobber i, og bare... og så fikk jeg kjeft. "Du må gjøre noe annet."

Vegard: Må gjøre noe som betaler dårligere.

Trond: Nei, det var med det at hvis du klarer å tjene så mye der, så må du gjøre noe annet et sted hvor du kan tjene enda mer, tror jeg var poenget.

Kapital, renter og subjektiv tidspreferanse
Vegard: Ja, ikke sant. Men så er det jo verdt å si også da, at et marked er tilbud og etterspørsel. Det er for få lastebilsjåfører. Det er for få busssjåfører. Det er for få håndverkere. Det er for få av alt som ikke har status.

Trond: Ja. Ja. Og når folk gjør det, så skal de da for faen ha godt betalt for det. Jeg er ganske sikker på at vi har folk som jobber på anlegg hos oss som kommer til å pushe over millionen.

Vegard: Ja. Mhm. Ja. Altså, ja, ikke sant. Men det er jo et spørsmål om status også. Jeg tror veldig mange sånne jobber for folk som har studert på universitetet, det er ikke nødvendigvis sånn kjempestatusjobber lenger.

Arne: Nei. Fordi folk vet at det er ganske latterlig når, hvis du er jurist og jobber i NAV, så er det sånn...

Vegard: Ja. Hvis du er høyt på strå, kanskje det er status, men sånn "run of the mill"... Jeg tenker at det er litt sånn avhengig av hva du gjør, da. Du er hjernekirurg.

Trond: Mhm. Sannsynligvis en ganske smart fyr som er litt flink med hendene.

Vegard: Eh, men hvis du er en håndverker, så å si...

Trond: Ja. Ja. Ja. En håndverker som driver med å pirke i hodet på folk, og hvis du klarer å gjøre det med suksess, så er du skarp, liksom.

Vegard: Møbelsnekker pluss.

Trond: Ja, det er møbelsnekker pluss. Men det er jo mye rart på universiteter som du... du trenger ikke å være smart for å ende opp der. Og greia er at når du pusher veldig mange mennesker gjennom et universitet, så betyr jo ikke det at de har blitt smartere. De har bare fått en annen kunnskapsbase. De har fått mer selvtillit.

Arne: Ja, men du blir jo ikke smartere sånn, altså intelligensmessig, av å gå på et universitet. Det er bare et spørsmål om manifesteringen, hvor du tar det ut.

Vegard: Og det er jo litt problemet, fordi det er jo det du skulle ønske at universitetet gjorde, at det liksom tok noen med et greit utgangspunkt og gjorde dem til sånne strålende samfunnsborgere med samfunnsbidrag og nyttige, og skapte nytt for andre mennesker, alt det der.

Trond: Eller spilte luftgitar og tok doktorgrad i det.

Vegard: Ja. Eller det. Det er liksom noe der... Kom på Emil-sitatet, liksom, sånn når jeg sier at hvis pengetrykking kunne løse fattigdomsproblemet, så ville det å trykke diplomer løse dumhetsproblemet.

Arne: Nettopp. Ja.

Vegard: Men det er jo akkurat greia, ikke sant. Kan jeg få følge opp en ting? Fordi Trond startet dette diskusjonssidesporet på sidelinja. Eh, jeg har et annet, fordi vi snakket om normalrente. Og jeg ville gjerne begrunne hvorfor jeg har en tanke om at normalrente er meningsfullt, men det kan hende jeg tar helt feil. Så, spørsmålet: det å låne bort penger er å låne bort opparbeidet kapital. Så la oss si at jeg har jobbet i mitt ansikts sved, og det har størknet til 50-lapper med Åsmund Olavsson Vinje på, som var opphavsmannen til sitatet. Og når jeg har mange nok av de 50-lappene, så låner jeg de bort til Trond fordi Trond har en forretningsidé. La oss si jeg har mange nok 50-lapper til at det blir en million kroner. Trond har en forretningsidé, jeg har kapital. Låner det til Trond. Og i mitt hode så er det kapitalisme. Jeg har kapital, Trond har en idé, og det er en eller annen pris å betale for å få tilgang på kapital. Og så tenker jeg at kanskje 5 % er ikke en helt urimelig rente for at jeg oppgir kjøpekraften på den kapitalen og tar risikoen med å låne det bort til Trond. Så det hadde vært i dette tilfellet 50 000 i året for at Trond skal disponere den millionen i den tiden han trenger, og så betale tilbake når han får et overskudd. Så i mitt hode så er en real- eller normalrente, det er sånn, hva er den laveste avkastningen du trenger på faktisk opparbeidet kapital for at det skal gi mening å låne det bort, inklusive risiko og whatever? Og jeg har liksom vanskelig for å se at du kan holde på på noe særlig lavere nivå enn 5 %.

Arne: Altså, vet du hva, nå siden vi nå ser bort fra sentralbanker og det hele, så er det klart at den veien vi nå havner i, er det Milton Friedman har beskrevet når han snakker om den subjektive tidspreferanseraten, ikke sant, hvordan du, altså hvilken pris setter du på liksom å konsumere i dag versus i morgen?

Vegard: Var ikke noe vanskelig å få deg på det sporet, tenkte jeg.

Arne: Nei, det var ikke det. Og liksom det... teorien kommer jo ikke til å fortelle deg hva det er, for det er jo individuelt, ikke sant? Og markedet vil jo klarere sånn at nivået vil være forskjellig fra tid til annen, men, men det er et ekstremt interessant poeng, fordi at på sett og vis, hvis du aksepterer den teorien, så kan du ikke akseptere marxistisk teori.

Vegard: Jeg vet ikke om det kommer som noen overraskelse at jeg er på den ene siden av dette og ikke den andre.

Thomas Piketty og IMFs Norges-rapport
Arne: Ja. Fordi, altså, et sentralt poeng for Marx, det er at profittens avkastningsrate vil falle mot null når kapitalister konkurrerer mot hverandre. Mens i denne Milton Friedman-verdenen, da, så er det sånn at nei, avkastningsraten faller mot den subjektive tidspreferanseraten. Som betyr det at markedet bare blir effektivt, ikke sant? De gjør akkurat det vi snakket om for litt siden. De leverer produkter til deg så billig som det lar seg gjøre, og de leverer de produktene du vil ha.

Trond: Det som er litt gøy, at jeg satt og hørte Johnny Hestad snakke om dette her i en podcast for lenge siden med liksom avkastningskrav kontra rente. Og da er det liksom, du skjønner at han sitter og sier at han bruker 5 % rente da som et sånt krav. Ja, ja. Si at vi blir... det er liksom han tar det bare som et utgangspunkt. Men jeg føler at når han sier det, ok, så må avkastningskravet være noe tilsvarende, da. Og det er liksom, altså, ok, rente 5 %, avkastningskrav 6 %, og så har vi noe egenkapital som vi har puttet inn i dette, som gjør at vi på en måte har... altså vi må tjene litt på de pengene som vi betaler lån, og så må vi tjene resten på det vi har investert. Og det er liksom en balanse der, da.

Arne: Men altså, hvis du tar det fra et sånn praktisk, kontekstmessig ståsted, altså typisk, sånn finansanalytikere, hvis de skal vurdere hva slags avkastningskrav de skal ha på et prosjekt, for eksempel, så vil de si at du begynner på en måte med en sånn statsrente, en sånn risikofri rente på et eller annet vis. Og så sier du, ja, men så kommer jo dette prosjektet til å binde opp pengene en stund, så da ser jeg kanskje på litt lengre statsobligasjoner. Og så sier du at, ja, men dette er jo ikke fremmedkapital, dette er egenkapital, så du må ha en egenkapitalpremie, la oss si at den er 3-4 % over det igjen. Og da vil du ha et avkastningskrav, ikke sant. Og så, eksempel, da, hva er en risikofri rente i Norge i dag? 3 %?

Vegard: Ja, altså, det er vel rent faktisk 4,25, er det ikke det?

Arne: Jo, det er det. Og så tror jeg den... men vet du hva, la oss bruke det tallet. Det er greit. Jeg er ikke helt... for den kurven er nedgående.

Vegard: Fair enough. Men, men, det er en detalj. Det er en detalj. Vi bruker fire, for det er lett å regne. Ja.

Arne: Så sier du, og så skal du se, så ser du liksom, ja, hvor mye påslag tror du da det er på lengre statsobligasjoner? Og jeg gjetter på at det kanskje er, kanskje bare 1 prosentpoeng, det. Så da er vi på 5 %, ikke sant. Og så sier du at du skal i hvert fall ha 3 % i aksjerisikopremie, så blir det 6, 7, 8... da skal du ha 8 % da, på et standardprosjekt. Men det avhenger jo litt av risikoen i prosjektet, altså hvis det er høy risiko så trenger du en høyere avkastningsrate.

Vegard: Nettopp, men... regnestykket ditt forutsetter, eller, det er basert på det systemet vi har, der sentralbanken, og la oss fra mitt ståsted si, staten setter renten. Og de har kjørt en lav rente i mange år og har i praksis trykket opp mye penger, ikke sant. De har satt mye penger i omløp som nå skaper den effekten vi snakket om i sted. Kredittraten har ekspandert. Problemene ved å sette opp renten er nå mye større enn de var hvis du ikke hadde en høy kredittrate. Så det betyr at du har et insentiv i systemet til ikke å heve renten og nærme seg en eller annen sånn, hva skal man si, en markedsrente eller en realrente som er plausibel. Effektivt sett altså, så begrenser det sentralbankens handlingsrom, ikke sant?

Arne: Og hvis du, altså, hvis det hadde vært, hvis du hadde hatt et inflasjonsproblem, så ville du kanskje trenge å sette opp renten ganske mye.

Vegard: Ja. Og du har jo et inflasjonsproblem ifølge sentralbanken selv, fordi du har høyere inflasjon enn deres inflasjonsmål. Men de setter fortsatt ikke renten ned.

Trond: Jeg satt jo med den samme fyren som da, satt og liksom gått på BI og satt og diskuterte økonomi med, og han er liksom litt sånn, ja, men altså systemet i dag er så bunnsolid at det kan ikke krasje, fordi vi har så god kontroll. Og så er det sånn, og det var egentlig der vi landet inn på diskusjonen, hvor jeg sa, "Nja, jeg ser et problem her," og så fortalte jeg den historien som jeg på en måte tegnet i stad, da. Og så er det liksom sånn, nei, du, sentralbanken mister kanskje mer og mer verktøy, for de kan ikke, fordi at konsekvensen av en renteheving på 0,25, som er på en måte den minste hevingen de kan ha, den blir for stor.

Vegard: Ja, så er spørsmålet, trenger de nå... må vi si at de får lov til å justere med 0,05 og 0,1 % og sånn, 0,01 eller?

Arne: Ja. Hvis du er den japanske sentralbanken, så gjorde du nok det. For å si det sånn.

Vegard: Det som er morsomt er at han kompisen din har en klubb med folk siden jesustid som man kan melde seg inn i av folk som har tatt feil om økonomisk fremtid. Hva enten det var i 1929 eller tulipankrisen i Nederland eller dagens økonomiske liv. Jeg hadde lyst til å bringe opp en annen ting. Vår venn Jon Willoch skrev i Liberaleren for noen år siden om Thomas Pikettys bok "Kapitalen i det 21. århundre".

Trond: Altså, kan vi starte med Thomas Piketty her nå? Fordi Thomas Piketty har skrevet en bok der han har veldig mange ideer for å løse problemer han ikke definerer.

Vegard: Mhm. Og det det Jon gjør er å peke på et av dem, og et av de vesentlige. Fordi det Piketty gjør er å stipulere at kapital gir høyere avkastning enn arbeid. Og han sier relativt eksplisitt, og vi kan sitere litt her. La meg lese opp et utdrag fra boka: "Er det dypere årsaker til hvorfor avkastningsraten på kapital systematisk bør være høyere enn vekstraten? For å være tydelig, jeg tar dette som et historisk faktum, ikke en logisk nødvendighet." Og han sier: "Dermed er det et uunngåelig faktum at avkastningen på kapital alltid er minst 10 til 20 ganger høyere enn veksten i produksjon og veksten i inntekt." ... Jons poeng er følgende: Dersom Melkior ga Jesusbarnet 31 gram gull, altså en unse med gull, ville hans etterkommere ifølge Piketty, med en avkastningsrate på 4,5 %, i år 2000 ha en gullmengde som tilsvarer 870 milliarder jordkloder av rent gull, hvilket er å si at Pikettys beregninger er bullshit. Det er bare tull. Og han er en bejublet økonom. Hva i helvete er dette?

Trond: Er han det lenger? Fordi...

Vegard: Nei, jeg vet ikke, men venstresiden syntes han var helt konge. Og så gikk det et halvt år, og så var det bare sånn, ingen snakker om Piketty lenger. Han ble bare... fordi han er jo helt på jordet.

Trond: Ja. Ja. Og så... Men altså, problemet han har, altså, han konstruerer løsninger uten å definere et problem, fordi han sier egentlig ikke hva han vil oppnå heller. Han er liksom ikke... han sier ikke at dette er et problem.

Vegard: Han sier ganske mye om hva han vil gjøre, for eksempel 100 % arveskatt, liksom, la oss bare flå de rike.

Trond: Han har masse verktøy som han vil bruke uten å fortelle hva som er problemet og hva som er målet i andre enden. Og det tenker jeg, altså, hvis du ikke klarer å definere de to tingene, så hjelper det ikke hva slags verktøy du har i kassa. Men det er jo litt sånn som norsk politikk fungerer også. De klarer ikke å definere problemet. De klarer egentlig ikke å si hva de er ute for å løse og hvordan det skal se ut igjen. De har bare en masse verktøy i verktøykassa, og det skal de bruke.

Vegard: Jeg skal fylle på Arne med en pils til jeg, mens han svarer på hvorvidt Piketty er en idiot eller ikke. Vi burde egentlig for øvrig kanskje høre med Jon om han er i Norge igjen snart.

Trond: Enig med deg. Jeg føler at det må være en litt interessant gjest som kan sitte og snakke om kapital fra et sted som ikke er inni denne snevre boksen kalt Norge.

Vegard: Ja. Og det tror jeg ville vært interessant. La oss umiddelbart undersøke det etter opptak.

Arne: Nei. Og så, altså, hva skal vi si? Altså, hele greia med Piketty er jo at han sier det at forskjeller er dumt.

Vegard: Ikke sant? Og det er det, det er jo...

Trond: Er dumt og æsj.

Arne: Ja, ikke sant. Og det er jo grunner til å... altså, det er klart det er, alt annet like, så er det jo kanskje sånn at, ja, det ville vært for jævlig om de fattige menneskene bare har en Porsche og en svær villa hver.

Vegard: Ja. Fordi hvis forskjellen betyr at de rike, de har 100 Porscher og 100 Ferrarier og 100 Lamborghinier og 70 sånne svære landstedseiendommer...

Trond: Ja. Du vet du hva... Så greia er at det Piketty snakker om er jo en løsning på problemet i en forstand, fordi det er jo ingen som er fattige som kommer til å bli rike, men de kommer ikke til, det kommer heller ikke til å være noen rike som har Porscher. Så alle kommer til å være fattige. Og det løser jo mange av disse fordelingsproblemene.

Arne: Det er klart det. Ja. Så dette er jo sånn "dele kaka" eller "lage kaka"-problemstillinger, ikke sant? Så enkelt av oss er jo kanskje mer opptatt av hvordan vi kan få kaka til å vokse, da, enn hvordan vi deler den. Piketty er ikke blant dem, som jeg leser om i hvert fall.

Vegard: Nei, det stemmer nok det. Men apropos Jon som skrev denne utmerkede artikkelen. Og la oss, vi kan putte den i show notes, fordi det er en kort, fin artikkel som bare poengterer akkurat dette, som er et fint poeng å ha med seg i alle diskusjoner der en eller annen venstreside-fyr kommer trekkende med Piketty. Ja. Så kan de på en måte forklare dette før de får gå videre på å bruke han som kilde. Eh, Jon Willoch har jo telefon.

Trond: Ja, det er... Så hvis han ikke er i Oslo, så kan vi alltid ringe, vet du.

Vegard: Mm. Burde være mulig.

Arne: Har dere fått med dere at IMF har overlevert en landrapport for Norge?

Vegard: Nei.

Trond: Jo.

Arne: Den er ikke så spesielt, var ikke så kjempespennende.

Trond: En rapport er en rapport.

Arne: Ja. Den sa for eksempel noe som Trond var inne på her, at det er et problem i Norge at husholdningene har litt høy gjeldsgrad, ikke sant. For det skaper litt sånn ustabilitet i finanssystemet. Så det var de ikke så helt happy med. Og så, men generelt sett så var de ganske happy, og det kan si at, ja, for de som tenker "happy Støre" og sånn, liksom, faen hjelpe meg, oljepenger.

Trond: Det er akkurat det som er greia, ikke sant? Hvis du kan ta ut en halv billion oljekroner for liksom å finansiere gildet, så er det klart at det blir liksom ikke så gærent.

Vegard: Men jeg tenker jo det i min egen privatøkonomi også, at hvis jeg hadde en halv million å bruke hvert år, eh, på litt sånn forbrukskontoen, så hadde det blitt bedre mikrofoner på podden, for å si det sånn.

Arne: Det er fare for det. Men det var en ting da som de slo fast, som typisk nok ikke var så populært i regjeringen, gjetter jeg på. Og det er jo dette med at relativt generøse ordninger for folk som ikke jobber, at de holder folk ute av arbeidsmarkedet. Og det sitter nok langt inne, tenker jeg, for denne regjeringen og regjeringen Støre.

Vegard: Ja. Mhm. Og "Regjeringen Større". Ja, det var morsomt. Jeg skal ikke ta kreditt for den.

Trond: Den er egen, du. Ja, det er jo en egen Twitter-konto som du har tatt feil av.

Vegard: Ja, stemmer det.

Arne: Jeg begynte å lure, er jo ikke min idé i det hele tatt. Det er bare Arne er litt uerfaren på sosiale medier. Han hadde sett en tweet fra "Regjeringen Større" og tenkt, hæ? Sier de virkelig dette?

Vegard: Arne er vår bestefar på internett. Sjarmerende, og det, det er, it's very... Det var veldig morsomt. Oi, oi. Men altså, jeg skjønner jo hvorfor du... sier de virkelig... men du avskrev det ikke umiddelbart. Og det sier jo egentlig mer om regjeringen. Jeg trodde de hadde glemt å se over teksten sin, jeg, for det var åpenbart helt gærent.

Trond: Ja, men på den annen side, sett regjeringsmedlemmene, så kan man ikke avskrive noe som helst, selv ikke ting publisert 1. april.

Vegard: Så er det slutt på aprilspøker nesten. Altså det, ja, det er jo helt håpløst for autister på 1. april.

Outro
Vegard: Vet du hva, det er en øvelse vi skal gjøre en dag. Da skal jeg finne tre avisoverskrifter fra 1. april, og så skal jeg finne tre bare fra Dagbladet på en vanlig dag. Og så skal jeg spørre dere, hvem av disse stemmer og hvem av disse er bare tull?

Trond: Ja, men det er fint.

Vegard: Og så skal jeg få lagt inn, vi har jo sånne, vi har et sånt miksebord her sånn med åtte fine knapper. Skal jeg få lagt inn et sånt Richard Wolff-sitatklipp på hver av dem, og når vi går tom for ting å snakke om, så kan Arne få trykke på en tilfeldig en og få svaret på en påstand fra vår kommunistvenn Wolff. Det skal vi fikse. Da har vi litt mer å spille på her i podden. Når Wolff en eller annen dag finner ut at han begynner å bli lei av kritikken vår, så får han heller komme og svare for seg.

Trond: Han vil være hjertelig invitert.

Vegard: Ja. Skal vi si at det var omtrent det for i dag?

Trond: Synes det. Da synes jeg dere skal ha en fortreffelig dag og nyte sommeren og nyte en kald sommerpils.

Vegard: Og jeg tror det er rimelig å si god sommer til de som ikke kommer til å høre på oss gjennom sommeren, fordi det blir lite trafikk og kanskje lite produksjon også gjennom sommeren.

Trond: Ok. Ha det.

Arne: Have a good one.

Vegard: Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå bredere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast-appen din, så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.