Moralposører. Og tilfeldigvis programgjennomgang for (Ytre) Sentrum

Moralposører. Og tilfeldigvis programgjennomgang for (Ytre) Sentrum

00:00:45 Moralposørene med Tesla
00:06:20 Elon Musk: Fra helt til skurk (og tilbake?)
00:12:05 De Aller Snilleste (tm) - programgjennomgang Ytre Sentrum
01:14:30 Utenrikspolitikk, programgjennomganger og veien videre

Med: Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen
Spilletid: 81 min

Episoden diskuterer politisk posering, med helseminister Jan Vestre og Tesla-eier Tommy Rasmussen som eksempler. Hoveddelen er en detaljert og kritisk gjennomgang av partiprogrammet til Partiet Sentrum. Programmet blir karakterisert som en samling urealistiske, naive og dårlig prioriterte forslag som vil øke offentlige utgifter uten dekning. Vertene kritiserer partiets forslag innen ytringsfrihet, økonomi, velferd og likestilling for å være detaljstyrende, uten bakkekontakt og basert på en altomfattende "snillisme" som ignorerer praktiske og økonomiske realiteter.

{{ chapters }}

politikk, kommentar, fakta, Partiet Sentrum, Sidelinja, Jan Vestre, Elon Musk, Donald Trump, Tommy Rasmussen, posering, moralisering, ytringsfrihet, ytringsansvar, desinformasjon, sannhetsministerium, velferdspolitikk, brutto nasjonal lykke, lønnsgap, likestilling, SSB, LHBT, kjønnsinkongruens, rasisme, religionskritikk, blasfemi, Holocaust-benektelse, funksjonshemming, arbeidsmiljøloven, økonomisk politikk, oljepengebruk, handlingsregelen, skattepolitikk, boligpolitikk, landbrukspolitikk, alkoholpolitikk, Ukraina, partiprogram, valg 2025, Norgesdemokratene, Konservativt, SV, Høyre, KrF, MDG, Rødt, liberalisme

Intro: Politiske posører
Vegard: Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse og folk uten Tesla. Rundt bordet i dag: Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs. Ja, karer, har dere posert noe i det siste?

Arne: Her poseres det på daglig basis. Det spørs bare på hvilken måte. Man prøver jo liksom å vise hvor god man er.

Vegard: Ja, altså vi poserer jo på en måte som samfunnskommentatorer.

Trond: Ja, stemmer.

Kapittel 1: De snille, rike guttene Vestre og Rasmussen
Vegard: Men han er vel helseminister nå, godeste Vestre.

Arne: Han er jo blant regjeringens rikeste statsråder.

Trond: Nettopp. Og han har jo blitt rik av å gjøre verden til et bedre sted.

Arne: Det er sant. Det er det Vestre putter i bunn og last.

Vegard: Det er derfor han ber om så mye tilskudd, er det ikke det?

Trond: Jo, jo, jo.

Vegard: Så, men kanskje det gir mening for ham. Nyheten vår er jo den at Vestre har mottatt 78 millioner i offentlig tilskudd til denne møbelproduksjonen sin. Men han kan fortelle det at han er ikke så opptatt av å tjene penger. Men han er veldig opptatt av at disse, hva skal vi kalle dem? Sånne offentlige hagemøbler eller noe sånt, at de forbedrer bomiljøet på steder.

Arne: Skaper gode offentlige rom.

Vegard: Ja, ikke sant. Sånn at han virkelig skaper verdi for folk med sin virksomhet, og det er ikke målbar verdi på et vis.

Arne: Og derfor så er det jo ikke så rart at man da trenger litt støtte for å lage disse produktene?

Trond: Nei. Jeg husker jo Are, sløseriombudsmannen, gikk gjennom de der møblene i offentlig rom som står nede utenfor Rådhuset. Hvor det var en sånn benk av noe 2x4 som var satt opp, og det var 50 000 kroner for den og så videre. Og så var jo historien den gangen, og da var ikke Vestre så kjent, i hvert fall ikke for meg. Så alt du fikk høre var at dette var det et sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet som solgte, og så var det partifellene i byrådet som kjøpte inn disse møblene til 50 000 kroner for en stol som du kunne snekret deg selv omtrent.

Vegard: Det skal sies at jeg har skjønt hva som er greia, for jeg tror han selger det ferdig montert, og så graver de opp og støper fundamenter og alt som er. For hvis ikke, så kan det hende at folk ikke lar det stå i fred og begynner å kaste rundt på dem. Og så veier en sånn benk 70-80 kg. Jeg vet ikke hvor langt du gidder å kaste den da.

Arne: Og ikke får du kjørt noen lastebil inn i sentrum for å stjele dem heller.

Trond: Men det er jo litt interessant at det er et offentlig marked, dette. At det typisk er offentlige institusjoner som kjøper disse møblene. Noe som minner meg litt om i gamle dager, hvis man gikk inn på hjemmesidene til leketøysbutikker, så var det veldig tydelig forskjell. Leker som var ment for privatmarkedet, de var markant lavere priset enn ting som var ment solgt til barnehager og den slags.

Arne: Er det sånn samme som "pink tax", at det koster mer hvis det er rosa?

Vegard: Jeg lurer på det. Men Vestre er jo kanskje ikke den eneste posøren nå.

Trond: Nei. For det man må kunne si om Vestre, hvis man skal abstrahere litt, er at han peker på hvor lite opptatt han er av profitt, og så kommer det noe statsstøtte. Og så ender du opp med en bunnlinje som er ganske bra likevel. Det er rart med det.

Vegard: Og så er han jo veldig glad i å peke på offentlig-privat samarbeid og planøkonomi.

Arne: Det er topp. Og det skjønner jeg jo at han synes, hvis han mottar 78 millioner. Det er jo veldig vellykket i hans tilfelle. Dette fungerer jo åpenbart.

Trond: Det er klart at man trenger ikke å være så opptatt av å tjene penger hvis man allerede har tjent sykt mye av dem. Det gir jo en mulighet for å... Hvis du har "fuck you money"...

Vegard: Ja, det føles litt som sånne veldig veldreide mennesker som skal gi folk sjekkekurs. Vestre er jo ikke den eneste posøren her i verden.

Arne: Nei, det er en kar som heter Tommy Rasmussen.

Vegard: Ja, han har jo... Ikke sant? Han har jo stått på Debatten hos Flesvig og...

Trond: Hos Fredrik Solvang.

Vegard: Ja, unnskyld, Fredrik Solvang. At han skulle selge Teslaen sin, og gjerne med tap. Det var vel rett etter at Elon hadde gjort denne hilsenen som mange var overbevist om at var en nazihilsen.

Trond: Heil Musk-hilsen.

Vegard: Ja, ikke sant. Så han skulle selge Teslaen sin, og det skulle han gjøre med tap, fordi her var prinsippene viktigere enn økonomien. Men pussig nok, har han ikke solgt Teslaen. Han kjører fortsatt Tesla. Samme Teslaen. Og akkurat nå som det ikke er på moten å hate Tesla lenger.

Arne: Akkurat. Det er jo kipt.

Vegard: Men når du sier at "jeg skal selge den med tap"... Vi må ta moralen i det etterpå. Men hvis alle vet at du skal selge med tap, så får du nok ganske heftige skambud på den bilen.

Trond: Ikke den beste salgsmetodikken, det må være sagt. Men jeg har kommet opp med et begrep, for det føles litt sånn saueflokk-aktig ut, det der. Nå skal alle hate Musk i to uker, og så skal alle hate Trump igjen, og så er det Israel som suger, og hvem vet, kanskje en dag så blir noen sinte på prestestyret i Iran også, selv om det er lite sannsynlig.

Vegard: Han har jo kompensert, da, Tommy. Han har nemlig nå annonsert at han har engasjert seg i humanitært arbeid i Afrika. Bare for å demonstrere fullt ut at han ikke er noen moralposør på noe vis.

Arne: Ikke sant. Det hadde sikkert... Det er jo direkte forbundet med Musk. Humanitært arbeid er det motsatte av det Musk driver med. Han Musk gir jo bare internett til hele verden.

Trond: Dessuten er han fra Sør-Afrika, og det kan... Hvit mann fra Sør-Afrika.

Arne: Ja, så det er klart at da har han sikkert engasjert seg på svart side, eller et eller annet sånt noe.

Kapittel 2: Elon Musk, fra helt til skurk (og tilbake?)
Vegard: Men egentlig, nå må jeg stille et spørsmål. Dette lurer jeg på helt ærlig, men har Musk blitt kosher nå som han er uvenner med Trump, eller?

Trond: Jeg går ut fra det. Han var jo venstresidens favoritt fram til 2018-19. Og så var han deres hatsfavoritt en stund.

Vegard: Men det var så påtagelig, fordi akkurat da begynte Tesla å tjene penger. Da begynte de å gå med overskudd. Og han var liksom en vellykket milliardær istedenfor en altruistisk milliardær som bare var idealistisk. Og du merket det. Jeg har vært fanboy i jeg vet ikke, 15 år. Jeg digger Musk bare på grunn av teknologien, han kan tingene sine, og det er utrolig fascinerende hva han får til. Som industrialist og teknolog er han en fascinerende fyr å følge med på. Jeg følte meg alltid litt utenfor, for i den grad man henger på høyresiden, var man jo ikke noe glad i Musk, for han var en sånn subsidiemottaker og klimafanatiker. Så venstresiden elsket ham, og høyresiden hatet ham. Så kommer du til 2018-19, og for meg var det kjemperart å se på, for du merket at i løpet av noen måneder så bare snudde det.

Trond: Og så fikk du Biden-administrasjonen som da virkelig satt seg på tverke og begynte å ødelegge for businessen hans. California... de fikk ikke skyte opp raketter lenger fra der de hadde avtaler om å gjøre det, til og med til myndighetenes ulempe.

Arne: Må ikke glemme det aller beste: når de fikk bot for å ha sluppet ut vann på bakken, fordi de ikke hadde utslippstillatelse på vann.

Trond: Og du bare vet at det her er tullete. Jeg hørte Musk på et tidspunkt, og dette er nok en ting folk har mistet litt av syne i det hatet som har vært nå. At han endte opp med å støtte Trump, er ikke noe rart i det hele tatt, fordi han fikk jo helt vanvittig behandling fra Kamala og Biden. Han ble saksøkt av staten. Og så snakket han om proporsjonene på det. Du har det der vannutslippet og noe miljø, folk drev og utredet om de rakettene som lander i vannet kunne lande i hodet på en hval. Men det er jo ikke hval der. Nei, men du må utrede det likevel. Og ting etter ting. Så snakket han om at tre fjerdedeler av etterforskerne i hele USA i dette ene byrået jobbet bare med å forfølge Tesla og SpaceX. Han snakket om at de ikke er flere enn at de må prioriterere saker. Og her er saken de har prioritert. Han opplevde det som en ren forfølgelse fra Biden & co fordi vinden hadde snudd, og det var vel viktig å moralposere i den regjeringen også.

Vegard: Og så har han jo snudd litt når det kommer til Trump, da. Det må jeg vel innrømme at jeg er relativt glad for.

Arne: Det er mange som snur rundt Trump. Jeg vet ikke om dere så Bill Maher. Han var på besøk i Det hvite hus hos Trump. Han er fremdeles ikke en fyr som kommer til å stemme Trump. Men han kunne jo fortelle at, "nei, fyren var jo hyggelig, og jeg slang med leppa til ham og dro noen spøker og gjorde noen poenger". Og han tok de veldig pent og hadde selvironi, og det var ikke måte på.

Trond: Men det synes jeg er gjennomgående, at folk som forteller at de har møtt Trump ansikt til ansikt, sier at han er jo en helt annen type privat, at han er en hyggelig fyr som tar en spøk og sånn.

Arne: Bill Maher hadde følgende: Han er ikke en gal fyr. Han er en normal fyr som spiller en gal fyr i offentligheten. Det er ikke nødvendigvis bra, men vi har ikke en sinnsyk fyr i Det hvite hus. Og det var litt betryggende.

Vegard: Hvis dere husker tilbake til valget i 2016, så lette jo NRK og co med lys og lykter for å finne noen som kunne finne på å støtte Trump i norsk offentlighet. Og de fant to stykker. Den ene var Lysglimt. Den andre var "Tutta", da, Suzann Pettersen, hun golfspilleren. Hun var en personlig venn av Trump. Hun sa aldri noe politisk, hun sa bare: "Jeg kjenner fyren, jeg liker ham." Og hun fikk så gjennomgå i offentligheten for det var ikke det du skulle mene på det tidspunktet. Folk var helt... "Jeg kjenner en person, han er en fin fyr," og folk, da, med neven i været. Og hun holdt bare kjeft, for det går jo ikke an å snakke til den der saueflokken.

Kapittel 3: Partiet Ytre Sentrum – En studie i snillisme
Arne: Dette med å være sånn snill og god og sånn... Vi er jo en litt sånn politisk podcast, vi da, så kanskje vi skal prøve å tenke på hva slags parti sånne snille og gode typer kunne finne på å stemme.

Vegard: Ja, ikke sant. Det opplagte er jo SV, er det ikke det?

Trond: Jo, jeg tror vi har noen kandidater. Du har SV på den ene siden, og så har du KrF. De er også veldig snille.

Arne: Ja, men dere har glemt det supersnille partiet. Partiet som... hele politikken er basert på "hva sier FN?". Sentrum.

Vegard: Da er vi helt i ytterkanten av sentrum, er det ikke det?

Trond: Ytre sentrum, altså. Stedet som samler både Lysglimt og Simen Bondevik.

Arne: Og strengt tatt oss, fordi den der høyre-venstre-aksen er jo ganske koko.

Vegard: Så, kanskje vi skulle kikke litt på dem, da.

Arne: Ja, det er en god idé. Altså, Partiet Sentrum har jo gjort det litt lett for seg, for det virker som ideen deres er bare å si at FNs bærekraftsmål, det er oss, liksom. Det er vi som står for dem.

Trond: De og alle andre på Stortinget som går rundt med den der farge-pinsen.

Vegard: Ja, klart det. Sakseierskapet her blir svakt. Jeg er litt spent på hva de mener om en del ting i norsk politikk basert på FNs bærekraftsmål. Jeg har troen på at de går imot dem, fordi der kreves det jo prioriteringer.

Trond: Gjør det egentlig det?

Arne: Ikke hvis det kommer fra Partiet Sentrum, det tror jeg ikke. Hvis du sier at "ok, det er veldig viktig å redde klima, men det er også veldig viktig å fjerne energifattigdom".

Vegard: Er ikke det en motsigelse, da, egentlig?

Arne: Nei, det er det jo ikke, for du kunne jo i prinsippet bygge masse kjernekraft. Men det sier de jo ikke i disse bærekraftsmålene.

Vegard: Skal vi tusle litt igjennom hva Sentrum snakker om? Hvis man går i partiprogrammet deres, som de nå går til valg på, så merker jeg meg helt i begynnelsen er det en sånn prolog om politikkens betydning. Og så sier de, la oss ta et begrep som går igjen her: "handler om hva vi gjør i fellesskap for å gi rom for at det som er godt, sant og vakkert kan vise seg i våre liv." Og så sier de noe annet som jeg tror skiller seg fra hvordan vi ville tilnærmet oss dette: "Da er politikk ikke kun et middel for å oppnå noe annet, men også et mål i seg selv."

Arne: Akkurat. Altså, her er vi på politikk for politikkens skyld.

Vegard: Og det må jeg innrømme, filosofisk er et stykke fra der jeg kommer fra.

Trond: Det er problematisk, rett og slett.

Arne: Men så går det jo ned på... hvis vi senker blikket og fokuserer litt inn, for innledninger i sånne politiske programmer er jo ofte litt generelle. Men vi har fått med oss at de skal tydeligvis skape verdier gjennom å drive politikk, og FNs bærekraftsmål er helt topp.

Kapittel 4: Velferd, verdier og virkelighet
Vegard: Så kom vi til noe som partiet Ytre Sentrum faktisk har markert seg litt på, og det er et tema som heter "Ytringsfrihet og ansvar". Det morsomme er jo at de legger på "og ansvar".

Arne: Det er selvfølgelig for å være snille, men de begynner på sin liste over hva Partiet Sentrum vil med å "vektlegge ytringsansvarets betydning for et anstendig ordskifte". Hva skal du kalle det? Et anstendig ordskifte for hvem?

Trond: Det er jo veldig lett å tenke at ytringsansvaret spiser ytringsfriheten. Det er jo ikke noe vanskelig å se for seg Stalins ytringsansvar.

Arne: Men ellers er det jo veldig på linje med regjeringen og Lubna Jafferys nye rapport om en strategi mot desinformasjon eller noe i den retning.

Vegard: Statens sannhetsministerium. La oss bare kalle det det det burde hete. Her sier de at de skal styrke evnen til kildekritikk og evnen til å skille fakta og informasjon fra propaganda, konspirasjoner og fiksjon gjennom å styrke innsatsen i skolen, for eksempel. Og så skal de lage et eget algoritmetilsyn. Det var morsomt.

Arne: Jeg har ikke helt troen på at det er så veldig lett å oppdrive kompetanse i den norske stat som forstår algoritmer, men... Og så skal du føre tilsyn med algoritmene. Får du noen lovlige algoritmer og noen ulovlige? Det er jo interessant. USA har jo gjort dette i mange år. Krypteringsalgoritmer over en viss styrke er ikke lov å eksportere. Og det er et fascinerende konsept, fordi det er jo bare en oppskrift på hvordan du kan gjøre A, B eller C.

Vegard: Det er ikke bare et algoritmetilsyn de vil ha, men de sier også at de vil ha et nytt nasjonalt senter mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Trond: Jeg trodde kanskje vi hadde det i dette Holocaustsenteret. Og så har vi politivesenet.

Arne: Men det slår meg igjen at alt er så veldig snilt tenkt. Hør på setningen her: at de vil "styrke forebyggende arbeid mot utenforskap gjennom å skape gode møteplasser og aktiviteter for unge i faresonen for å bli radikalisert".

Vegard: Det skulle jeg likt å sett. Geir Lippestad og Simen Bondevik skal drive oppsøkende arbeid for å avradikalisere folk. Jeg tenker umiddelbart at vi kan sende Simen Bondevik dit, for han virker jo å være radikalisert. Vi må se å få ham på en eller annen fritidsaktivitet så han ikke får tid til å skrive ting i avisen eller på X.

Trond: Det er sånn gjennomgående: styrke forskning knyttet til polarisering og radikalisering. Forskning, supert. Men det er så snilt når det bare skal styrke alle ting på en gang.

Arne: Og det er noe med at den forskningen føles kanskje som den kommer til å bli litt politisert. Det er det der gamle sitatet til Brundtland, at "vi er i ferd med å miste kontrollen over informasjonen folk får". Og det er en sånn snillhet de snakker om her. At noen sentralt plasserte samfunnsstøtter vet hva som er riktig å tenke for alle andre i bermen, i saueflokken. Og så skal vi treffe tiltak for å få folk på samme spor og skape harmoni og godhet og snillhet og varme og fellesskap.

Vegard: Det er litt naivt, kanskje.

Trond: De vil jo så mye bra. Jeg skulle jo likt å sett det alternative statsbudsjettet deres.

Arne: Vi har jo skummet programmet her. Det er ikke et kort program, for å si det sånn. Og det slår meg at det er ingen steder her de prioriterer, så langt jeg klarer å lese. De sier ikke at de skal velge bort noe. De skal bare velge til ting. Det er heller ikke noe sted hvor de tenker at staten ikke er riktig løsning. Alle ting hører til i den statlige kontrollsfæren.

Vegard: Alt er politikk. De sier det i begynnelsen av programmet, at politikk er et mål i seg selv.

Arne: Og det er uten magemål, det er uten grenser, det er uten avstemning mot at mennesker lever sine egne liv og har andre mål og interesser enn de selv har. Jeg sliter med å forstå hvordan man kommer til et sånt tankesett.

Vegard: Men den biten som jeg synes var litt artig, det var å introdusere etiske retningslinjer for kommunikasjonsbransjen, og oppmontere et eget organ etter modell fra for eksempel PFU, Pressens Faglige Utvalg.

Trond: Så du skal si at folk som har som jobb å påvirke noen, de skal ha samme krav til objektivitet som de redaktørstyrte mediene.

Arne: Det høres litt ut som om det ikke skal... "Vi må forby deg å ha dine egne interesser og agendaer å jobbe etter. Dersom de bryter med det vi ønsker, så skal vi ha et tilsyn som stopper deg fra å gjøre det."

Kapittel 5: Likestilling og lønnsgap-myten
Vegard: Men vet du hva, jeg har lyst til å spille tilbake på det du sa om at de bare vil legge til, ikke sant, og ikke trekke fra. For eksempel, hvis du går over til kapittelet om velferd, så har du sånne ting som å "utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt".

Trond: Åh, dette minner om noe. Er det Bhutan som har den der lykkeindeksen?

Arne: Så det vi har funnet nå, det er koblingen Sentrum versus Gydas parti. Fordi Gydas parti har jo også dette: La oss måle andre ting.

Vegard: Jeg skjønner jo poenget, at det er ikke bare økonomiske verdier som betyr noe her i verden. Det er bare det at andre ting er vanskelig å sammenligne.

Arne: Jeg forstår jo at det er godt ment. Så godt ment at du nesten ikke kan mene det bedre.

Vegard: "Begrense bruk av anbudsutsetting av sentrale velferdstjenester." Ja, hvorfor det, mon tro? Det er kjemperart.

Arne: Man skulle jo tro at når man er så god som dette, så måtte man jo måle etter hvor gode tjenestene var for folk. Man kan for eksempel trekke inn offentlige og private barnehager. Private barnehager har tendert til å score marginalt bedre. Det var jo en sånn sak i Oslo som irriterte SV grenseløst, at brukerundersøkelsene viste at de private barnehagene var marginalt bedre enn de offentlige.

Trond: Uff da. Så da måtte vi få lagt ned alle de private, for sånn kan vi ikke ha det.

Vegard: Det som var gøy med det, var jo at venstresiden klarte å lage en bølge hvor de snakket om "velferdsprofitørene" som private barnehager. Et flertall i Norge var plutselig mot private barnehager, men det var de helt til de skulle flytte barna sine inn i barnehager. For da var det om å gjøre å få barnet sitt inn i den private barnehagen som de var imot at skulle eksistere i utgangspunktet. Det var et par steder i Oslo hvor det lå en privat og en kommunal barnehage vegg i vegg, og alle søkte for å komme inn i den private.

Arne: Fordi "when rubber meets the road", så vil du selvfølgelig ha det beste til barna dine likevel.

Trond: Selvfølgelig er det sånn. Jeg tror det er en ganske gjennomgående ting at sånne "snillister", de er ikke så snille på hjemmefronten. Det er mest poseringen som er viktig.

Vegard: Det ble en svær sak av at Støre også hadde fastlege på Volvat. Som jeg synes han bare burde få lov til å ha. Han er jo tross alt statsminister, så hvorfor skulle ikke han få hurtig behandling?

Arne: Men kan han ikke bare la alle andre få lov til å ha det også?

Vegard: Nå har jeg gått videre til likestilling mellom kjønnene. Der er det selvfølgelig mye snilt, men noe som er relevant i forhold til hva som har vært fremme i pressen i det siste, er at de sier de skal sette inn politiske tiltak for å redusere lønnsgapet mellom kjønnene. Min arbeidsgiver, SSB, har jo vært ute og kommentert dette med lønnsgapet og sagt at for folk flest så er det jo ikke noe lønnsgap. Det som kanskje lager et tilsynelatende lønnsgap, er at det er noen fyrer, sånn type Røkke og en del folk som oftere er menn, som tjener veldig mye. Hvis du bare tar av den typen på toppen og ser på vanlige folk, så har ikke vanlige folk noe lønnsgap.

Arne: Det er jo interessant. Hvis Kjerstin Braathen på toppen av DNB er en del av lønnsstatistikken, så har du jo fikset mye av problemet. Men jeg ser jo det på der jeg jobber også. Fordi disse godhetstankene har kommet inn i offentlig regelverk, så skal du rapportere på likestilling og lønnsgap. Vi sitter og regner på dette på sykehuset hver gang. Og da ender du hver gang opp med at råtallene ikke ser så bra ut. Det er et tydelig lønnsgap mellom menn og kvinner. Men med en gang du begynner å dykke ned i detaljene, så minsker lønnsgapet, fordi du ser at det er færre arbeidstimer, forskjell i stilling, ansvar, overtidstimer – det ene etter det andre som hele tiden forklarer lønnsgapet.

Trond: Jeg stusset litt, for din kjære arbeidsgiver SSB, når de gjorde dette regnestykket, så gjorde de det basert på gjennomsnittlig lønn istedenfor medianlønn. Det synes jeg var litt rart. Hva tjener median mann og median kvinne? Det må jo si mer om hvor vi ligger enn snittet, hvor du får de ekstreme utslagene.

Arne: Det er en velkjent greie at man har gjort et ustandardisert regnestykke i mange av disse likelønnsvurderingene. Hvor man sier at hvis du jobber mer enn 30 timer i uken, så er det en fulltidsstilling, enten det er 30 eller 50 timer. Og så sier du bare hvor mye folk tjener totalt. Og hvis da flere kvinner jobber 30 timer og flere menn jobber 50 timer, så tar du bare summen av lønn og sier: "Her er menns lønn, her er kvinners lønn." Og det du finner hver gang, er at kvinner jobber færre timer enn menn, i snitt.

Vegard: Tilbake til den statistikken: kvinner tjente 88 %. Så fjernet man alle på toppen som tjente 20-40 millioner, og da var plutselig forskjellen at de tjente 96 %. Man fjerner 8 % med det ene grepet.

Arne: Og så begynner man å telle overtidstillegg, for menn jobber vesentlig mer overtid. Og risikovillighet gjør at menn er mer interessert i jobber med provisjonsbetaling. Jeg husker en eller annen nisse i vårt gamle parti som regnet på dette her og hentet ut rådata. Hva er gjennomsnittlig timelønn? Jeg lurer på om kvinner kom ut med 3 kroner mer i timen, pluss pensjonsgodtgjørelse. Og det er den eneste riktige måten å regne på: hva blir du kompensert for en vanlig klokketime?

Kapittel 6: Identitet, rettigheter og forbud
Vegard: Vi skal jo ikke glemme LHBTQI+ heller.

Arne: Nei, det har i hvert fall ikke Sentrum glemt. Og det er masse snilt der.

Trond: Hva er I-en? Jeg har ikke oppdatert meg, dessverre.

Arne: Lesbisk, homofil, biseksuell, trans, intersex... queer. De har plutselig byttet ut bokstavene i alfabetet sitt nå.

Vegard: Jeg føler at dette er en greie hvor de kaster inn masse bokstaver og satser på å få et godhetsposør-poeng for hver bokstav de klarer å få på plass.

Trond: Men hvis du ikke bruker pluss, så ekskluderer du noen.

Vegard: Men for eksempel: "desentraliserte behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens". Dette er jo et litt omstridt område.

Arne: Jeg synes det er veldig morsomt, fordi man har jo en fagkompetanse som er samlet på dette her, og den fagkompetansen går da imot det og sier at det ikke er en god idé. Når man desentraliserer dette, ender man opp med å sende avgjørelser til steder hvor det ikke er kompetanse. Da gir man dem i oppgave å behandle noe de ikke har grunnlag for å behandle.

Trond: Hvis du skal se på denne posisjonen, så er det også rimelig å si at når all kompetansen og beslutningsmyndigheten er samlet på Rikshospitalet, så kan man se for seg en mekanisme hvor makt og holdninger sementeres. Du får et miljø og en klikk som mener bestemte ting og har makt til å tre det over hodet på alle andre.

Vegard: Jeg tror du peker på noe veldig vesentlig, Trond. Altså, dette er jo egentlig litt skumle saker. Du gjør jo ting med kroppen til mennesker som er nokså radikalt, så hvis du sprer den kompetansen utover, eller hvis du mangler kompetanse, så kan du finne på å ødelegge folk.

Arne: Hvis vi skal våge oss opp og sette det litt på spissen: Vi snakket om evnukkmakeren her for noen episoder siden. Du kan si at på Rikshospitalet så gjør de det bare i en saklig ramme. Den samme tingen, de fjerner kroppsdeler.

Vegard: Hva tenker dere Partiet Sentrum mener om rasisme? For eller imot?

Trond: Jeg er relativt trygg på at de er imot rasisme.

Arne: Jeg er også ganske sikker på at de definerer alle forskjeller som rasisme. For jeg har inntrykk av at de baserer seg på kritisk teori.

Vegard: Jeg merket meg noe interessant: de sier at de skal "øke statsstøtten til organisasjoner og sentre som jobber mot hatkriminalitet".

Trond: Jeg merket meg også den. Kanskje det er sånn vi skal få statsstøtte til Sidelinja. Vi må bare si at vi er mot hatkriminalitet.

Arne: En av de mer kjente i Norge er jo dette Holocaustsenteret og Antirasistisk Senter, som veldig tydelig oppfyller denne formålsparagrafen. Men som vel også har vist seg å ha, la oss si, en litt politisk agenda.

Vegard: Hvis vi ser på hva de mener om religiøse minoriteter, så har de selvfølgelig dette med brenning og skjending av religiøse skrifter og symboler. Det skal kunne vurderes som hatkriminalitet og rammes av straffelovens paragraf 185, som er hatpratparagrafen.

Arne: Er det egentlig noe sjokk når Simen Bondevik, sønnesønn av tidligere statsminister Bondevik, ønsker å innføre en eller annen form for blasfemilov? Det er ikke noe sjokk at han er mot blasfemi og vil beskyttes mot at hans egne religiøse skrifter skjendes.

Trond: På den annen side, så kunne jo vi for eksempel ha definert vårt partiprogram som et hellig skrift.

Arne: Og fått det beskyttet mot skjending av Simen Bondevik selv. Da kan ikke han kritisere det, fordi kritikk er skjending.

Vegard: Hovedproblemet er at du gir bestemte idésystemer en særskilt beskyttelse fordi de er spesielt populære eller tradisjonsbundne. Og det er så problematisk. Spesielt når du har politisk islam, som er en salig sammenblanding av politikk og religion, hvor du kan si at "vi er en religion, kan ikke kritiseres", men du kan også agitere for politiske ståsteder.

Trond: De vil også forby Holocaust-benektelse, som er et historisk faktum som det da ikke skal være lov å diskutere.

Arne: Det er lover mot dette i Tyskland av forståelige grunner, men det er noe med at du begynner å si at visse elementer av historien er det ikke lov til å diskutere.

Kapittel 7: Gode intensjoner, dårlige løsninger
Vegard: Og så sier de også: "bekjempe antisemittisme, holocaustbenektelse og islamofobi."

Trond: Og "fobi" er da en irrasjonell frykt. En irrasjonell frykt for islam skal bekjempes.

Arne: Tydeligvis også fordommer mot semitter. Men det er en språkgruppe som trenger beskyttelse.

Vegard: Hvis vi skal begynne å forby det irrasjonelle, kan vi forby flyskrekk for å løse det?

Trond: La oss si vi skjønner hva de mener. De liker ikke folk som har problemer med andre. De liker urfolk også, selvfølgelig. Og de liker handikappede.

Vegard: Hvem liker ikke handikappede? Men denne "snillismen", den skinner jo gjennom. De snakker om BPA-ordninger, hvor du får en assistent. Og da sier de at du skal ha rett på det uavhengig av hvilket timetall du har behov for. Da går taksameteret, altså.

Arne: Det er kanskje mange som vil si at det er hjerterått å stille spørsmålstegn ved det, men av og til så må man bare... Det kommer ikke til å være kjempebillig. Liten anekdote. Vi har jo vært i Liberalistene, og ett år var det første året jeg skulle stå på gaten på Karl Johan. Jeg tenkte på forhånd at det jeg ikke hadde lyst til å møte, var en multihandikappet som lurte på hva vi mente om en sterk velferdsstat. Og så, etter et par dager, kommer det en fyr kjørende opp i en rullestol som han styrer med tennene. Han svinger inn mot oss. "Å, faen," tenkte jeg, "dette blir ikke hyggelig." Men det var et mildt sjokk for meg, for han var helt med på våre tanker. Han sier: "Jeg får leilighet av kommunen, den er i fjerde etasje, og det er ikke heis." Så han skulle gjerne hatt mer kontroll på hvordan disse midlene ble brukt selv, fordi han ville veldig gjerne ha en leilighet i første etasje. Og han fikk faen ikke jobb, uansett hvor han søkte. Og det er klart, når du møter opp på intervju i en rullestol... den lederen som skal ansette deg, ser at "hvis jeg ansetter denne fyren, pålegger jeg meg selv en plikt til å skape en tilrettelagt arbeidsplass for egen regning." Det tryggeste er å verken kalle inn på intervju eller ansette. Og det argumentet kjøpte han fullt ut: hvis vi får fjernet store deler av beskyttelsen som ligger i arbeidsmiljøloven, så er det mindre risiko å ansette deg. Fordi fra en arbeidsgivers ståsted utløser det alle disse rettighetene. Det er et hinder for å slippe folk til. Og han bare: "Ja, det er akkurat det. Takk." Og så skulle han stemme på oss.

Trond: Det var en annen en som kom kjørende bort, begynte å lese, og så kommer et av disse menneskene som skal gå til krig. Diskusjonen starter: "Ja, men hva med han der da? Hvem skal ta vare på han?" Og hans respons er: "Unnskyld, men er det mulig å melde seg inn i partiet på stand her?" Han var ikke spesielt interessert i å være et gissel.

Kapittel 8: Økonomisk tryllekunst
Vegard: Partiet Ytre Sentrum... det slo meg at en del av disse tingene de snakker om, må jo koste litt penger. Det er ikke billig å være snill. Men når vi går til kapittelet om økonomisk politikk, så sier de at de gjerne vil beholde skatte- og avgiftsnivået på omtrent samme nivå som i dag.

Arne: Det høres jo egentlig litt inkonsistent ut i utgangspunktet.

Trond: Å beholde det på det nivået som det er i dag, det er jo bedre enn Arbeiderpartiet, SV og Rødt. De vil jo ha det enda høyere. Men disse her har jo laget så mye utgifter at det er ingen måte å balansere dette på.

Vegard: Men nå skal dere høre, det er en forklaring. Partiet Ytre Sentrum har nemlig funnet ut at problemet er at oljepengebruk bare er et problem hvis det skaper inflasjon. Så hvis du finner på pengebruk som egentlig ikke er inflasjonsdrivende, ja, da kan du bruke mer oljepenger. Simsalabim. Da kan du betale for alle de nye tiltakene.

Arne: Så de kaster på båten forestillingen om å fordele oljeformuen på flere generasjoner, for de har tenkt å bruke opp pengene nå.

Trond: Vi gode lever nå.

Arne: Men veldig mye av det Sentrum skal være snille med her, er jo økt ressursinnsats på personlig assistanse, opplæring i skolen, kulturliv i Norge, og så videre. Alt dette bidrar til etterspørselspress i økonomien. Jeg klarer ikke å se at det er noen balansering her.

Vegard: Jeg tror ikke det går opp. Du skal lete med lys og lykter for at ikke noe bruker ressurser. Hvis du glemmer alt som har med penger å gjøre og tenker på inflasjon, så er jo den aller mest grunnleggende økonomiske problemstillingen at ressursene i økonomien er begrenset. Hvis du legger beslag på noen ressurser, så kan du ikke bruke dem til noe annet.

Trond: Hender i arbeid. Hvis du har disponert dem til å lage norskproduserte dataspill, som de vil subsidiere... så er det noen hender som går til det, enten det lønner seg eller ikke. Da har du prispress i Norge.

Vegard: Ellers så vil de jo gjerne ha et "grønt innlands investeringsfond".

Arne: Det må de mene er en slags "Nysnø"-greie, da. Det bør hete "Nyerere snø".

Vegard: De satser mer på akseleratorprogrammer for vekstbedrifter. Det er staten som skal sette i gang virksomhet, finne noen, gi dem skattebetalernes penger på et eller annet vis. Det er fornuftig hvis du skal skape verdi med politikk. Det er litt sånn Vestre-tankegang.

Kapittel 9: Detaljstyringens tyranni
Vegard: Jeg har funnet et punkt her som jeg kanskje synes er illustrerende for den økonomiske politikken. Overskriften er "Kommunal boligpolitikk og tredje boligsektor". Tror dere de vil eller ikke vil ha en tredje boligsektor?

Arne: De vil ha.

Trond: Det tror jeg de vil ha.

Vegard: Og tror dere at de skriver noe som helst om hvordan vi skal få bygd flere boliger?

Trond: Det er ikke så godt å si, egentlig.

Vegard: Nei, det gjør de ikke. De skriver derimot at vi skal ha en lov som sikrer folk rett til bolig. Vi skal ha kommuner som står for denne tredje boligsektoren og leier ut med stabile leieforhold, lang leietid, rimelig husleie, mulighet for å påvirke egen leilighet – som implisitt ikke er din egen. Kommuner må bidra med rimelige og varige utleieboliger. Staten må finansiere. Er det noe om å forenkle byggeprosesser, ta ned reguleringer, fjerne noe? Nei, da.

Arne: Husleieloven skal sikre botrygghet og overkommelige leiepriser, for eksempel.

Trond: Betyr det at når jeg skal leie meg bolig, så sender jeg en søknad til staten, og så skal alle få tilskudd?

Vegard: Og så skal Arne betale for deg.

Arne: Det er jo veldig hyggelig hvis jeg gidder å betale husleie for både deg og meg. Det kunne vi bare ordnet privat.

Vegard: Jeg har nemlig gått litt ned til landbrukspolitikk. Det som slår meg der, er at de har meninger om ting på et veldig detaljert nivå. Det jeg merket meg nå, var at de skal "bidra til at kjekjøtt og hønsekjøtt blir gjort tilgjengelig for forbrukerne".

Trond: Det er derfor vi betaler skatt, er det ikke det?

Arne: Har de nevnt revekjøtt? Skal ikke det gjøres tilgjengelig?

Trond: Det kan jo være at det er lite høne å få kjøpt i butikken fordi det er lite interesse for høne.

Vegard: Jeg spiser høne, jeg. Hønsefrikassé er kjempegodt. Jeg vet også at det tar timevis å lage, så det er ikke så ofte man gidder. Det passer ikke på en tirsdag.

Arne: Jeg har en mistanke om at når det kommer til landbrukspolitikken til Ytre Sentrum, så vil de fort møte seg selv i døren. I mange punkter snakker de om klimagassutslipp og miljø, og der tror jeg kanskje det er noen dilemmaer.

Trond: Å drive landbruk nord for polarsirkelen er ikke klimavennlig, er det det du sier?

Arne: De har et eget punkt om alkohol og tobakk. De er jækla gira på Vinmonopolet. De skal ikke ha noen taxfree-ordning på alkohol, snus og tobakk.

Vegard: Det er jeg i prinsippet enig med dem i, for det er ganske latterlig.

Trond: Man kan jo tenke at vi gjerne bare vil utvide taxfree-ordningen til hele samfunnet.

Arne: Det blir ikke noe salg av sprit i dagligvarebutikken med disse folka, Trond.

Trond: Jeg så for meg at de skulle flytte vanlig øl inn på polet, og det må de gjerne gjøre for min del. Jeg kjøper jo alt ølet på polet likevel. Og så lurer jeg på om de skjønner at det det ender opp med da, er at alle kommer til å kjøpe sterkere øl enn de gjør nå.

Vegard: De er gira på å senke promillegrensen på sjøen ned til 0,2. Og så skal de åpenbart ha et statlig røykesluttprogram, for de skal skattelegge tobakksnæringen for å finansiere det.

Arne: Den er jo ikke skattelagt fra før.

Vegard: Og så vil vi få et skjema vi må fylle ut, fordi de skal lage et "bedre rapporteringssystem for alkoholrelaterte skader og dødsfall".

Arne: Dere to har jo vært ute med alkoholskader allerede, så der vil jeg tro at vi ville endt opp med en rapporteringsplikt.

Trond: Det eneste jeg mangler nå, er at de skal ha en nasjonal skjenkestopp sånn cirka klokken 11 på kvelden.

Kapittel 10: Utenrikspolitikk og veien videre
Vegard: Men en ting som jeg kanskje ikke var så kjempeoverraskende, er at de vil gi nødvendig våpen- og ammunisjonsstøtte til Ukraina. Det var ikke så snilt, liksom, på en måte.

Arne: Her er vi jo kanskje fundamentalt ulike i innfallsvinkler. Jeg synes jo det er snilt.

Vegard: Ja, ikke sant. Men jeg tenkte kanskje at den typen snillhet som Partiet Sentrum har... at de kanskje ville foretrekke noe annet.

Trond: Kan jeg komme med en spådom? Innen alle disse politikerne i Norge kommer til et bredt forlik om hva de skal gjøre med penger til Ukraina, så er Russland og Ukraina ferdig med å skyte på hverandre for lenge siden.

Vegard: Men du, Arne, et lite sidespor. Siden vi brakte opp Ukraina, og at vi har litt ulikt utgangspunkt. Av oss tre er jo du liksom venstremannen, kanskje.

Arne: Ja, kanskje det. Litt sånn glad-hippie, snill, grei, sympatisk, tolerant, alt det der.

Vegard: Mens Trond er litt mer "gung-ho", kuler og krutt. Men Venstre er jo de som er aller, aller mest gira på å sende ting til Ukraina. Penger og granater og milliarder av kroner. Hvor er det du og Venstre skiller lag her?

Arne: Nei, altså, send gjerne 1000 milliarder til Ukraina, men gjør det på den måten at du gir 1000 milliarder i skattelette, så kan folk sende det de har lyst til.

Vegard: Der er vi helt enige, hvis systemet hadde fungert sånn. Jeg har på mine gamle dager moderert meg litt. Jeg har sagt at når du først skal ha et forsvar, så er det ikke sikkert at å sende våpen til Ukraina er en dårlig forsvarspolitikk. Og egentlig så sier jeg det litt for å disse det norske forsvaret, for jeg tror ikke de er i stand til å bruke penger så veldig effektivt.

Arne: Hvis man skal være litt kynisk, så er vel det norske forsvaret, og det svenske, og det finske, og det polske, og det rumenske, og i aller høyeste grad det ukrainske, utelukkende for å kverke russere.

Vegard: Karer, nå tenker jeg at vi har holdt på med Partiet Sentrum, og vi har jo på ingen måte kommet gjennom programmet.

Arne: Vi har vel ikke funnet vårt favorittparti, er vel rimelig å si.

Vegard: Men tror vi at vi har funnet et parti til Tommy Rasmussen?

Trond: Jeg tror at hvis valget i år hadde vært på toppen av "woke", så hadde herr Rasmussen hatt sitt parti. Men hvis dette har gått av moten til valget, så tror jeg kanskje han må finne seg noe annet.

Vegard: Jeg har tro på at han ender opp i MDG. Mest bistand og sånn klimasnill fyr.

Arne: Men åpenbart, det skrider mot valg, og det er klart vi skal gå gjennom mange partiprogrammer.

Vegard: Så mange som vi orker. Vi må jo lete med lys og lykter for å finne et hjem.

Trond: Her har jeg dårlige nyheter til deg, Vegard. Vi kommer ikke til å finne noe politisk hjem.

Arne: Ikke foregrip begivenhetene nå, Trond. Nå ødelegger du dramaturgien.

Vegard: Tanken vår er at vi skal gjennom ganske mange partiprogrammer, og vi skal ikke diskriminere de små. Vi skal gjennom Norgesdemokratene og Konservativt og Generasjonspartiet og begge industripartiene.

Trond: Men vi må nok prøve å finne en mer strukturert form enn dette. Som en tilbakemelding til Sentrum: Det partiprogrammet er alt, alt, altfor langt.

Arne: Her føler jeg at Ytre Sentrum skylder oss en unnskyldning, som har laget et så langt program at etter en time og tjue minutter har man ikke kommet halvveis.

Vegard: Men vi kunne gjort en mer strukturert jobb. Kan vi ikke bare si at vi sjekker skatt, rus, ytringsfrihet, og om økonomien går opp?

Arne: Det er en god start. Og så tror jeg kanskje vi skal, vi lever jo i AI-ens tidsalder. Jeg tror vi skal laste opp hvert program vi ser på i en AI, så vi har det foran oss. Og så kan vi stille den AI-en spørsmål.

Vegard: Vi begynte med Ytre Sentrum fordi vi var vel relativt trygge på at dette ikke var vårt parti, men en fin prøve for å kikke på et program.

Trond: Jeg har mistanke om at vi finner flere punkter vi er enige med hos Rødt. Vi finner selvfølgelig punkter vi er mer intenst uenige med, men jeg mistenker egentlig det.

Vegard: Skal vi si at det er på tide å avslutte for dagen?

Arne: Vi er jo en sånn gjennomsiktig og åpen podcast som ikke har hemmeligheter for våre lyttere.

Vegard: Kom gjerne med tilbakemeldinger på hvilke partier dere mener er fornuftige, folkens.

Arne: Og så synes jeg det er morsomt at du, Vegard, helt intuitivt kaller dem for Ytre Sentrum.

Vegard: Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå bredere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast-appen din, så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinjaen.transistor.fm.