Utilgjengelig propagandaminister, vanskelig samtykke og ungdomskriminalitet med døden til følge

E136 - Utilgjengelig propagandaminister, vanskelig samtykke og ungdomskriminalitet med døden til følge

00:00:45 Propagandaministeriet og desinformasjon
00:32:30 Dårlige nyheter for oss som må be om samtykke
00:52:00 Ungdomskriminalitet og og mordbussbrann
01:04:00 Avslutning

Deltakere: Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen, Bjørn Einar Drag
Spilletid: 66 min

Diskusjon om regjeringens nye desinformasjonsstrategi, som stemples som et forsøk på å etablere et «sannhetsministerium» for å kontrollere ytringer i tråd med EUs Digital Services Act. Samtalen går videre til den nye samtykkeloven, hvor det argumenteres for at den i liten grad løser reelle problemer rundt voldtekt og samtidig svekker rettssikkerheten. Episoden avsluttes med en debatt om ungdomskriminalitet, med utgangspunkt i en fatal bussbrann, og det tas til orde for strengere straffer og lavere kriminell lavalder for alvorlige gjengangerkriminelle.

{{ chapters }}

politikk, kommentar, fakta, desinformasjon, sannhetsministerium, Lubna Jaffery, Digital Services Act, EU, ytringsfrihet, sensur, medier, NRK, Norsk Redaktørforening, Subjekt, Frp, Venstre, sosiale medier, Google, Meta, Twitter, Elon Musk, Donald Trump, FBI, CIA, Joe Biden, Hunter Biden, Threads, Gab, Telegram, propaganda, Putin, pandemi, nedstenging, vaksine, flat earth, islam, kristendom, Asle Toje, biologisk kjønn, Pride, snus, slankesprøyter, Høyre, Arbeiderpartiet, Erna Solberg, Sylvi Listhaug, samtykkelov, voldtekt, rettssikkerhet, Gaute Drevdal, falsk anmeldelse, sexkjøpsloven, ungdomskriminalitet, kriminell lavalder, barnevern, gjengkriminalitet, Oslo

Propagandaministeriet og desinformasjon

Vegard: Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og politiske nettroll og politisk usikre. Rundt bordet i dag meg selv, Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Bjørn Einar Drag. Åh, friskt blod i studio.
Vegard: Funker med Bjørn, eller?
Bjørn Einar: Ja da, vi kan bare kjøre Bjørn. Det er hyggelig, det.
Vegard: Fra Vålerenga.
Bjørn Einar: Fra enga.
Vegard: Du, eh, blir mye utsatt for desinformasjon på en gang.
Bjørn Einar: Eh ja, altså like mye der som ellers i byen, er det ikke det?
Vegard: Ja, det er ikke mye å forstå, eller kan ikke stole på noen, vet du.
Trond: Kan ikke det. Eh, men du setter sikkert pris på den nye desinformasjonsstrategien til Lubna og co.
Bjørn Einar: Å ja, det beste jeg vet er hvis folk kan bestemme hva som er lov å mene og tenke og sånn, da blir jeg, da får jeg en gode, varme følelser i kroppen.
Vegard: Slipper å tenke på det selv, liksom.
Bjørn Einar: Ja.
Trond: Eh, og det her er jo, dette er jo en av tingene som kanskje er litt problemet for Lubna, fordi det er ingen som mener og tenker for henne. Og når folk spør henne direkte hva hun mener og tenker, så er det ikke så mye svar å få.
Bjørn Einar: Nei. Altså, hun har ingen som har bestemt hva hun kan svare og mene om det. Og da må hun selvfølgelig da bare gjemme seg for media. Det er helt naturlig, det.
Vegard: Men betaler vi ikke for massevis av sånne presserådgivere og PR-rådgivere og PR-selskaper og sånn som skal hjelpe henne med hva hun skal mene og forstå? Er ikke det en del av det vi betaler politikerne for?
Trond: Jo, men de har ikke klart å levere nok, tydeligvis, for da de måtte bare la departementet svare.
Vegard: Uff da.
Bjørn Einar: Så departementsrådgiver, det er sikkert en, altså, det er en stilling hvor du får lov til å mene noe på vegne av eller fortelle hva statsråden mener.
Trond: Statssekretær, sikkert.
Bjørn Einar: Ja, det var kanskje sekretær.
Vegard: Ja. Når de ikke gidder å tenke selv, så blir det tenkt for dem, det er jo…
Bjørn Einar: Er det noen her som er overrasket hvis du sier at det er byråkratiet rundt regjeringen som tenker og mener og utfører, og at politikerne bare henger etter i svingene og får se hva de skal tenke om ting? Jeg er ikke overrasket. At vi sitter og snakker om at noen i byråkratiet tenker, det tenker jeg, men...
Trond: Eh jo, altså det er ingen tvil om at det er i hvert fall de, om de tenker vet jeg ikke, men det er i hvert fall de som bestemmer. Han statssekretæren har jo vært ute og svart for Lubna og kan fortelle at alle kritikerne har misforstått fullstendig. Det, ehm, denne strategien er jo rett og slett godt ment.
Bjørn Einar: Ja, altså selvfølgelig ligger det en god mening bak, og da trenger man jo ikke noe flere argumenter enn det. Det må være mer enn nok å kunne ha gode meninger.
Vegard: Det de er gira på da, som de sier selv, er å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Sikre at befolkningen har kunnskap, verktøy og tilgang på pålitelig informasjon. Og eh, jeg har jo en tendens til å se dette i sammenheng med andre ting staten gjør. Så staten deler ut pressestøtte til aviser den liker og holder seg med en egen presse-institusjon, faktisk, i form av NRK, der du kan banne på at NRK-sjefen er relativt følsom for hva som er populært å dekke og ikke.
Vegard: Jo, men det er en annen sjef i pressen som også er litt imot dette, som er uenig i at dette er en god idé, og det er jo Reidun Kjelling Nybø, som er da generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Hun synes ikke dette er en god idé. Så jeg vet ikke hva jeg skal si, det er jo å snakke ned sin egen tale, men...
Bjørn Einar: Det er liksom norske journalister, eh, to ganger i døgnet så går de også riktig.
Vegard: Jeg tenker jo at det er ikke så lenge før hun må finne seg en ny jobb.
Bjørn Einar: Er hun dame? Men ja.
Trond: Ja.
Vegard: Ja. For jeg var jo ikke så overrasket at Rolness var imot, og Danby har vi for så vidt sikkert lest og vært imot. Eh, men det er jo en sånn interessant gjeng som tenker at dette kanskje ikke er en god idé. Altså, en ting er jo liksom Sløseriombudsmannen og Rolness. Men Mimir er også imot dette. Synes ikke dette er en god idé.
Trond: Grunnlaget hans er litt annerledes enn vårt, men eh, det er jo interessant. Og så har du selvfølgelig noe Frp og Venstre som klarte å våkne opp og finne riktig side av et standpunkt for en gangs skyld.
Vegard: Eh, det er, Frp finner riktig standpunkt når det er populært.
Trond: Ja. Eller 50/50, når kronen treffer riktig vei.
Vegard: Ja. Ja. Det er noe sånt. Men det er liksom, ja. Er det noen av dere som så spørsmålene som Subjekt gjerne ville stille Lubna?
Trond: Jeg så en del spørsmål som dukket opp, ja. Eh, det var ikke kontroversielle spørsmål. Altså, jeg har sett Danby klare å være litt mer kontroversiell tidligere enn det han klarte i disse spørsmålene.
Bjørn Einar: Ja. For det er noe med, hvis du sitter og lager lover som alle andre skal følge, så tenker jeg jo at det er rimelig å svare på et spørsmål eller to. Hva var spørsmålene Subjekt stilte?
Trond: Nei, altså, de hadde jo noen sånne enkle spørsmål om hvordan de syntes strategien var blitt mottatt og kritikken om at dette hadde blitt et, dette var et drot mot et sannhetsministerium. Men, eh, det var liksom sånne spørsmål, hvem er desinformantene, transaktivistene kjemper imot for eksempel? Det føler jeg, det synes jeg er et spørsmål jeg har lyst til å høre Lubna svare på.
Vegard: Mhm.
Bjørn Einar: For det hadde jo vært veldig, altså, jeg tenker at det er veldig lett å kaste ut beskyldninger, men når man gjør det, så får man klistre dem på noen. Og hvis man ikke klarer å klistre beskyldningene på noen, men bare kommer med en sånn diffus sak, så så lukter det litt dårlig. Eh, beskyldninger uten mottaker, bare sånn for å smøre det tynt utover.
Vegard: Ja. Fordi, fordi, fordi det er noe med når lovverk, når forordninger, når regler er diffuse, så har de en generelt nedkjølende effekt og en problematisk effekt fordi du ikke helt vet om du er innenfor eller utenfor. Eh, med ytringsfrihet generelt så er det sånn, men nå kommer vi jo sikkert inn på i et senere innslag denne nye samtykkeloven.
Vegard: Men det jeg synes er interessant her da, er, i litt sånn i samme ånd som denne loven diskuteres, da, så har man jo da også i forkant av valget valgt å samle inn de store aktørene, som det heter. Altså da TikTok, Snap, Meta, Google og de andre i forkant av valget, slik at man skulle bli enig om hvilke spilleregler de store plattformene skulle ha i forbindelse med valget. Eh, Google valgte da å ikke møte da den norske regjeringen kalte inn til allmøte. Men, men altså, det er en eller annen form for samspill her, og en eller annen sånn tro på at her skal vi ha kontroll. Så den lever jo i beste velgående. Eh, og, men her er vi inne også da på det som er min store bekymring med den type lovverk da, det er at her samler man inn de store plattformene. Jeg vet heller ikke om Elon møtte opp med X, for han bestemmer seg for selv, men, eh, men bekymringen min her er jo det at de som da ikke, de som da skal sensureres i alle disse plattformene, for det er jo disse plattformene man snakker om, det er jo ikke kommentarfeltet på VG nødvendigvis, det er jo problematisk nok i utgangspunktet.
Bjørn Einar: Mm. Men det er jo dette å prøve å da bestemme hva som er lov til å ytre på de store plattformene som er hovedutfordringen her. Og det som har vist seg gang på gang, er jo at når du forsøker, eller det verste av alt, når du lykkes med dette, så forsvinner jo bare en god del av disse problemstemmene over i nye plattformer som da ikke er dekket eller ender opp under jorden. Vi så jo det da, eh, Truth Social er jo et eksempel på dette. Det startet jo som sånn, hva skal man kalle det, en mørkepøl av ikke-opplyste tanker, eh, fordi man ble jaget vekk fra X.
Trond: Fra Twitter.
Bjørn Einar: Ja. Fra Twitter i en litt sånn overivrig jakt på sensur og å bestemme og et sannhetsministerium der.
Trond: Og la oss være veldig presise på hvorfor Trump og andre ble jaget av Twitter. Fordi FBI og CIA og alle disse agencies hadde jo da direkte tilgang og, eh, kommenterte flittig og ofte på ting som ikke burde få boost, ikke burde kunne postes, ikke burde kunne. Og det var jo litt på innfallsmetoden. Vi vet at Biden-administrasjonen brukte det ganske aktivt til å fremme sine egne saker eller dempe ting som hadde med Hunter å gjøre og så videre.
Bjørn Einar: Ja. Ja. Men så ser du effekten at da sitter det en eller annen stab i Twitter og blir litt overivrige fordi de vet, de kjenner på hva sjefen vil, ikke sant?
Trond: Ja.
Bjørn Einar: Og så begynner de å forhåndssensurere, og så, og så har du dette. Så en ting er at du mister tillit til plattformen og informasjonsstrømmen i seg selv. Så når Lubna og co er bekymret for at folk er for mistroiske til etablerte medier og sånne ting, så er ikke det så jævlig rart.
Vegard: Nei. Nei. Snu på det og si at Bjørn, han er, nå kaller vi deg Elon Musk eller vi kan kalle deg Zuckerberg, og så sitter du med en stor plattform, og så risikerer du å få 6 % av omsetningen din i bot dersom du slipper gjennom gale ting.
Bjørn Einar: Ja.
Vegard: Hvor setter du grensa da for hva du slipper gjennom? Setter du den der du tror du slipper unna med, eller bare setter du den grensen så du er helt sikker på at du aldri blir tatt? Det er åpenbart på den sikre siden. Og det så vi også da Meta lanserte Threads, i utgangspunktet ble ikke lansert i Europa. Eh, fordi han ønsker ikke risikoen som det vil være å ha den plattformen. Og da har det jo liksom blitt galskap totalt da, når du da går glipp av potensiell teknologisk nyvinning fordi man har klart å regulere seg vekk fra et ønske om å åpne og eksistere i det europeiske markedet, fordi risikoen er så stor.
Trond: Nå er det jo dette EU lever av, er jo å regulere seg selv, så det er liksom vondt å ta livsgrunnlaget fra noen og...
Bjørn Einar: Altså, det er tross alt noen mennesker i Brussel som skal ha jobb og lønn, og da må de ha noe å gjøre.
Vegard: Men det er jo et vesentlig poeng da, at denne desinformasjonspakken fra Lubna, selv om det fremstilles som en sånn, vi vil veldig gjerne, eh, skal vi si, få kontroll på dette eller hjelpe befolkningen til å forstå informasjon bedre eller et eller annet, men det er jo en veldig klar respons på EUs DSA, Digital Services Act, som igjen er en vakker regulering som avstedkommer denne 6 % potensielle boten. Ja. Og som også da er definert til å gjelde very large platforms, som også er en sånn litt diffus sak. Hva er egentlig en very large platform? Det vi vet er at det gjelder jo da ovennevnte Meta, Google, eh, det gjelder Amazon. Det er med på salgssiden, for det er en del i DSA som går på dette med salg og varer og tjenester og så videre også. Men altså, det er jo en ekstremt diffus definisjon av hva som skal inn i disse tingene. Og kanskje min store bekymring her er litt som du er inne på, hvor setter man grensen? Det vil naturlig i et selskap settes mer risikosky enn det den bør være. Og resultatet av det er at du får en hel haug av andre plattformer som dukker opp. Du hadde Blue Skies eller hva det heter for noe. Du har Truth Social. Du har hvor man da kan samle seg og rotte seg sammen og…
Trond: Eller du har den plattformen Gab. Vet ikke om du har vært borte i den.
Vegard: Ja, det er mange år siden.
Trond: Ja, men den eksisterer jo enda. Men det er jo altså, hvis du lurer på hvor det verste av det verste på nettet finnes, så er det bare å logge inn der.
Trond: Ja. Eller noen lukkede Discorder. Det, altså, her finnes det et hav av muligheter. 4chan er jo, eh, det var vel nede nå sist jeg sjekket, men det var jo ikke akkurat noe samling av, men hva med Telegram? Telegram kan du bruke som nyhetsfeed.
Bjørn Einar: Ja, absolutt. Jeg følger flere ting på Telegram, og særlig rundt Ukraina-konflikten så følger jeg flere kanaler på Telegram. Og det er klart, det er også et perfekt sted å samle den type ting, selv om de vel forsøkte å bure inne han, hva heter han, husker jeg ikke.
Trond: Durov.
Bjørn Einar: Durov, ja.
Bjørn Einar: Ja. Nå skal det sies at jeg lurer på om han faktisk har gjort seg fortjent til det.
Trond: Jo, men det var vel noe barneporno og noen sånne greier som fløy rundt der. Men det er jo det det alltid gjør, hvis det er noen de vil ta.
Bjørn Einar: Jo, men det er jo nå veldig viktig å definere. Jeg er ikke noe fan av det, men det er gjerne det som brukes som et argument. Hver eneste gang ytringsfriheten skal angripes, så er det barn og overgrep mot barn som brukes.
Vegard: Det som er effekten er jo at man ser i svært, svært liten grad brukes jo, eller lykkes man i å jakte ned disse nettverkene ved hjelp av denne type verktøy. Det er andre, altså det å gå undercover og sånn. Det er jo det som lykkes i disse store opprullingene, å få tatt disse... Ja, nå skal jeg forsøke å bruke hyggelige ord her, men eh, disse menneskene som burde legges under en lastebil og kjøres over.
Trond: Jeg har lastebil.
Bjørn Einar: Ja, du har til og med lappen. Du har lov å gjøre det.
Trond: Førerkort, lastebil og mange hjul.
Bjørn Einar: Nei, jeg vil du øvelseskjøre hvis det ligger parat.
Trond: Men, eh, en interessant ting å gjøre er jo ofte å, eh, anvende denne jødetesten på ting. Så ta det møtet som, der de store aktørene var kalt inn til møte hos, sannsynligvis Kulturdepartementet da, som jeg tror vi bare må begynne å kalle det for Propagandaministeriet.
Bjørn Einar: Ja. Sannhetsministeriet.
Trond: Propagandaministeriet Jaffery. For det er jo det de driver med nå. De holder på med pressestøtte. De holder på med å skulle regulere innholdet på sosiale plattformer. De skal lage regler for hva folk skal lese, tenke, skrive. Sånn. Dette er Propagandaministeriet.
Bjørn Einar: Kunststøtten.
Trond: Ja, ikke sant. Men, eh, hvis det møtet hadde vært innkalt av Putin i stedet, så hadde alle sett på det med skjevere blikk, ikke sant, sånn åpenbart. Og hadde du gått fem år tilbake i tid, eh, så hadde du, hvis du da skulle luke og røyke informasjonslandskapet, så er det vel ganske åpenbart at kritikk av nedstengingene av skoler og sånn under pandemien, det ville vært uvitenskapelig vrøvl.
Vegard: Ja.
Trond: Og å kritisere. Det ville også enhver antydning om lab leak. Altså, det var det jo faktisk uvitenskapelig vrøvl hele tiden. Men da kunne man med loven i hånd og etablerte rutiner faktisk ha, vet ikke, bøtelagt, buret inne, tatt ned poster med myndighetenes hånd, liksom.
Vegard: Men her er det en egentlig litt morsom ting. Fordi, eh, av alle de, på alle de sensurerte plattformene, så er det også en del ting som er beviselig galt som ikke blir fjernet.
Trond: Eh, folk som mener jorden er flat får lov til å leve sitt liv i full frihet. Eh, bare som et eksempel. Altså, det finnes jo en hel haug med ting hvor man... Hvis du sier det på arabisk, så slipper du også unna med mye.
Vegard: Jo, men problemet her er at det er jo ikke egentlig det med fake news som er det de prøver å ta knekken på. De prøver å ta knekken på hvem som tenker annerledes enn oss om de sakene vi er opptatt av, som vi trenger for å få makt.
Trond: Fordi, er det sånn som om jorden er flat eller ikke, så ignorerer du de totalt. Altså, du må jo være utfordret for å ha det standpunktet.
Vegard: Det utfordrer ikke noe verdensbilde, for å si det sånn. Vel.
Trond: Ja, det er jeg litt usikker på hvis du tenker.
Vegard: Nei, nei, men poenget her er at det... Det er på en måte, akkurat det gjør det, men det gjør det på en måte ikke, fordi at det er ingen normale mennesker som tar det på alvor.
Trond: Nettopp. Og, men og når du da har en sånn relativt tilfeldig hva er det som skal sensureres vekk, og hva er det som ikke skal sensureres vekk? For det er jo ikke noe objektiv sannhet eller noe fakta eller vitenskapelig bevis som skal tydeligvis ligge til grunn. Fordi hadde det vært det som var kravet, så hadde jo Flat Earth også blitt angrepet. Eh, man kan ha noen tanker om hva som hadde skjedd med ulike religiøse overbevisninger. Eh, men da er det jo alltid frihet for, eh, frihet for å være og mene det de vil. Så lenge du ikke er scientolog, tror jeg.
Bjørn Einar: Man kunne jo tenke seg påstanden «islam er fred». «Islam er en fredelig religion».
Trond: Ja.
Bjørn Einar: Eh, det kan man jo i prinsippet vurdere objektivt. Det kommer an på kriteriene selvsagt, men da ville det jo vært opp til et sannhetsministerium eller propagandaministerium å vurdere om det er en lovlig, en rimelig, en akseptabel påstand.
Vegard: Ja. Og, og det samme med kristendommen. Altså, man har jo en historikk der med korstog og så videre også. Så jeg kan ikke sitte og forsvare andre ting her, men poenget her er at det de egentlig er ute etter er jo ikke sannhet eller å definere dette i det hele tatt. Det eneste de er ute etter, er å få makt over hva som sies og hva som deles som potensielt er skadelig for dem.
Trond: Mhm.
Bjørn Einar: Altså, jeg tenker liksom, altså det er noen som jeg ser for meg kommer til å ryke i en sånn sak da. Det er for eksempel han Putin-apologeten. Hva heter han igjen? Han…
Vegard: Glendrange.
Bjørn Einar: Glendrange. Han, eh, må jo da nødvendigvis ikke få publisere det han sier på noen sosiale medier, fordi det vil, altså det han sier, det er galt.
Trond: Ja. Og, eh, men og det er en ting her, men hva med Helge Lurås, eller hva med han, og nå står det helt stille for meg, Sløseriombudsmannen.
Vegard: Ja, eller minervaskribenten, holdt jeg på å si, han...
Bjørn Einar: Han som jeg blir litt sliten av innimellom. Aksel Fridstrøm.
Vegard: Ja. Eh, navnet jeg leter etter er selvfølgelig Asle Toje. Asle Toje har også meninger som avviker fra nordmenn på hva som skjer med Ukraina, andre meninger, og baserer seg på andre fakta enn det som er akseptable fakta.
Trond: Ja. Eh, og det er jo lett å trekke tanken tilbake til den prisen som Lubna utdelte. Eh, for det er jo en diskusjon om biologisk kjønn og sosialt kjønn og samfunnsoppfatning av kjønn og hva du føler deg som og hva du er og hva du er født som og biologi og ikke biologi og så videre. Men med en gang du har dette verktøyskrinet i hendene og du mener noe sterkt om dette, så blir det jo plutselig ulovlig å hevde at det er noe vitenskapelig bak å si at det er to kjønn, for eksempel. Ehm, og så er det selvfølgelig plenty av ting som etablissementet har tatt feil om, beviselig, gjennom tidene, ikke sant? Det er ikke så lenge siden jeg leste en sak om snusing, og de kom fram til at det var ikke sunt å slutte å snuse. Hvis du først har begynt, så var det ikke sunt å slutte.
Bjørn Einar: Nei.
Trond: Eh, er det akseptabelt og, eller er det, for det strider veldig med altså det vi sier er greit og ikke greit i Norge? Når jeg kjøper snus, så sier lommeboka mi at dette mener staten ikke er helt bra.
Vegard: Jeg har en enda bedre en, og det var bare å lese på NRK her for et par dager siden, hvor de hadde intervjuet sjefen i Eli Lilly, eh, som er da det amerikanske alternativet til Novo Nordisk, som da lager tjukkassprøyter, begge selskapene. Eh, sjefen for de amerikanske tjukkassprøytene gikk ut og fikk et kjempefint intervju i NRK hvor han kunne fortelle det at nei, det å trene og spise mindre feit mat, det var ikke mulig å gå ned i vekt hvis du gjorde det. Eh, den eneste løsningen var å ta tjukkassprøyter fra, som han solgte selv. Dette sto da i NRK.
Trond: Mhm.
Vegard: Og jeg tenker sånn, det er jo liksom, det er åpenbart ikke riktig. Det er åpenbart at NRK ikke hadde overlevd uten staten i ryggen.
Trond: Altså du, det er grenser for hvor mye sånt du kan publisere over tid før du er konkurs, håper jeg da.
Vegard: Eh, sånn at...
Trond: Det er årsaken til at NRK kan publisere det, for de kan ikke gå dukken.
Vegard: Og Dagbladet derimot, går nedenom og hjem snart.
Trond: Ja. Good riddance. Det som liksom er så påtagelig med alle sånne tiltak, er at de folkene som synes dette er en god idé, er de som ikke er i særlig god stand til å skille mellom god og dårlig informasjon selv.
Vegard: Mhm.
Trond: Og myndighetsapparater i det hele tatt blir bobler, blir bobler. De har trodd ting om pandemien. De har trodd ting om strømpriser og utenlandskabler. De har trodd ting som har fått store samfunnsmessige betydning og som ikke har noen konsekvenser annet enn eventuell redusert oppslutning i valg. Dersom velgere husker, hvilket de ikke gjør. Fordi det er bare å si noe nytt til det valget, så er det greit, liksom. Og så skal disse folka sette seg til overdommere over hva som er riktig informasjon og gal informasjon. Altså, dette er folk som støtter havvind. Ja, ja, ja.
Vegard: Jeg mener det er jo galskap. Jeg forstår bare ikke hvordan man bestemmer seg for at dette er riktig, dette er galt, hvem skal få lov til å styre dette, og særlig når det ikke finnes noen objektive regler for dette i det hele tatt, altså. Og nå har vi ikke engang diskutert grunnlovs- og ytringsfrihetsproblematikken rundt dette. Det hoppet vi kanskje over.
Trond: Alle skal få ytre seg så lenge de gjør det hjemme i sin egen stue og er helt uten gjester.
Bjørn Einar: Ja. Det ingen hører.
Vegard: Eh, og hva er det de tror? Tror de liksom at folk ikke kommer til å ha disse meningene, ikke kommer til å diskutere det? Altså, man ender bare med å gjemme hele diskusjonen bak skjulte rom, og så vil du få en voldsom motreaksjon når den tid kommer, istedenfor at man kan ha den diskusjonen rundt ting, få lov til å diskutere med andre mennesker. Og jeg mener, hvis du ser noe du ikke liker på internett, det finnes ikke en av disse plattformene som ikke har en sånn blokkere- og ignorere-funksjon. Bruk den da. Det er en grunn til at ikke jeg ser Trædal mer på internett, og det livet er jo vesentlig bedre siden jeg fant de knappene der.
Trond: Å, han trykket på den knappen selv her nå og bare slettet X-kontoen sin.
Vegard: Å ja.
Trond: Det var deilig.
Vegard: Er han ute?
Trond: Ja.
Vegard: Hvem, hvem gjorde det?
Trond: Trædal.
Vegard: Ja. Ja. Trædal. Ja.
Trond: Ja. Men jeg blokkerte, jeg blokkerte han for noen år tilbake, og min opplevelse av internett har blitt vesentlig bedre.
Vegard: Mhm. Det sier seg jo selv, men...
Trond: Men han må jo få lov til å si hva han vil.
Vegard: Selvsagt. Eh…
Trond: Hvis du savner han, så sitter han nå og snakker på engelsk på Instagram om Trump.
Vegard: Mm. Ehm, hva var det han fortalte i et intervju en gang, han satt og diskuterte med noen sånne innvandringsskeptikere på den tiden det var ulovlig informasjon. Eh, og det, det ble litt, fikk litt presse fordi han ble så sint, han Trædal. Han fortalte i et intervju etterpå at han hadde blitt så sint at han hadde tisset på seg.
Bjørn Einar: Ja, det skvettet litt i buksa for han ble så sint på disse folka.
Trond: Det var vel Dagsnytt 18-debatt med Hans Rustad og…
Vegard: Hvem? Jo, jeg lurer på om det var Lurås. Samme hvem det var, ikke sant? Men…
Trond: Når de hadde lurt han inn der, da tok det litt av for han.
Bjørn Einar: Jeg orker ikke snakke mer om det. Du er så sikker på at du selv har rett. Og så er det jo interessant da at i, ikke sant, for 10 år siden så kom Sylvi Listhaug med den der «svenske tilstander»-greiene, og det var helt, helt uakseptabelt. Det var ikke noe som het svenske tilstander, og det er ikke sånn som vi skulle snakke om. Spoler du 10 år, og så er det, eller 7 år eller hva faen det er for noe, så er det plutselig sånn, innvandringsdebatten i Norge er en helt annen i dag enn den var i tekstur og innhold.
Vegard: Men, men det er nettopp det som er poenget mitt da. Fordi nå har du vel rundt 60 % av unge menn som stemmer Frp i et håp om at det er det mest innvandringsfiendtlige du kan få i Norge.
Trond: Ja. Men altså, det som er litt sånn, er at de begynner å få veldig høy oppslutning blant innvandrere.
Vegard: Jo, jo.
Trond: Så så veldig fiendtlig kan det umulig være da.
Vegard: Eh, det, altså det er jo ingen av partiene som er ulike uansett, men det er en annen diskusjon. Eh, men poenget mitt her er, hvor tror man den misnøyen og dette har fostret seg opp hen? Hvor har dette boblet? Det har jo ikke boblet i åpne felter. Dette har jo boblet i samtaler seg imellom, det har boblet i lukkede internettsteder. Altså, dette skjer uavhengig av om man mer eller mindre har klart å sensurere den debatten i det offentlige rom. Og det har man jo i all effekt klart. Det er jo ikke mulig å gå ut og si noe kritisk til innvandring. Nå er jeg for fri innvandring, mot velferdsinnvandring, men det er jo ikke lov å si noe som helst om det. Det er jo basically tabubelagte temaer.
Trond: Mm.
Vegard: Eh, og så man har jo egentlig lykkes med å sensurere dette, eh, uten loven i hånd. Og likevel så får man da den diskusjonen, og den dukker opp, og misnøyen resulterer da i at vi om ikke annet blir kvitt Høyre, men, eh, men også får en da supersterk Sylvi Listhaug.
Trond: Det som er sånn, er at jeg har liksom sett en del Høyre-folk, både i podcaster og i sosiale medier, som nå begynner liksom å høres ut som Frp anno 2019, men, men ikke…
Vegard: Vet ikke om du har sett gallupene til Høyre i det siste, men jeg vet hvorfor det skjer.
Trond: Ja, jeg lurer på om jeg har det, den vanvare.
Bjørn Einar: Nå slipper vi løs bikkjene.
Trond: Og så skal vi selvfølgelig gjøre det bort, for det ikke hjelper.
Bjørn Einar: Jo, men det er jo ikke så rart det da. Du har Høyre, som sist de fikk sitte ved makten økte offentlig forbruk med 42 % over en 4-årsperiode. 25 %, eh, hvis det var indeksregulert. Eh, og hadde en, jeg husker ikke om det var 18 eller 16 % økning i offentlig ansatte. Eh, og hele fanesaken de ble valgt på var «vi skal redusere offentlige utgifter». Altså, de har jo ingen troverdighet igjen. Dette er vel egentlig avslutningen hvor vi skal kritisere Høyre, er det ikke det?
Trond: Nei. Men jo. Dette er jo sånn evig fascinerende for meg, fordi at når du snakker med Høyre-folk, Høyre-velgere, så er det jo en sånn der idé om at vi skal begrense staten, vi skal få bort unødvendige lover og reguleringer og den type ting og lavere skatter. Og så ser du på det og så sier du, dere har sittet i regjeringen i 8 år, ikke sant? Ja, jeg vet det. Og så ser de ned.
Bjørn Einar: Og så, men nå, sier de, nå skal det endre seg, vet du. Og det er liksom, hvor tykk i hodet må du være for å gå på det der? Altså, jeg skjønner ikke at det går an, jeg. Du er velger i Norge og tenker at Høyre er et høyreside-parti, du stemmer på dem, og… Det Høyre ikke forsto, det var jo hvor upopulære de egentlig var, fordi at Arbeiderpartiet var enda mer upopulære, helt til de ble kvitt Senterpartiet og fikk inn Jens som finansminister. Da innså Høyre hvor upopulære Høyre var, fordi da, og da tror jeg de skjønte at de skulle byttet ut Erna, og det får de lov til å angre på nå. Jeg er helt enig med deg, men jeg tror ikke det er Høyre som er upopulær. Jeg tror det er Erna som er eksepsjonelt upopulær.
Vegard: Ja. Eh, men jeg tror kanskje man må tilskrive en del ansvar til Høyre som organisasjon også, fordi en ting er at de holder seg med Erna, men jeg mener det politiske verkstedet de er da, som er å videreformidle white papers fra NHO, eh, og legge til litt fordommende elementer her og der, pluss, eh, hva heter det, eh, heie på Pride og havvind og liksom, det er det de holder på med. Det er alt, og jernbanereform.
Trond: Ja. Ja.
Vegard: Og det er liksom, det er jo helt meningsløst. Eh, og du, altså de er for havvind.
Trond: Ja, altså, ikke sant, det er bare, det er IQ-testen på Stortinget.
Bjørn Einar: Kan alle som har under 70 reise seg opp.
Vegard: Forskjellen på Høyre og MDG, det er at MDG sier de vil legge ned olja, mens Høyre sier at vi skal bare skattlegge olja til den legger seg ned selv. Og det, men de jobber for akkurat det samme resultatet. Ehm, bare for å avslutte Lubna og co. Ehm, eh, nå vil jo ikke hun svare på spørsmål, men hun har jo svart på ting tidligere, og hun har blant annet gitt et litt sånn råtips da, til hvordan du kan unngå desinformasjon. Og det hun selv gjør, det er å se på lineær-TV og gå til redaktørstyrte medier. Da, da er du trygg.
Trond: Unnskyld, jeg pustet litt tungt inn i mikrofonen.
Bjørn Einar: Jo, men jeg mener dette er så jævlig bestefar på internett.
Vegard: Ja.
Bjørn Einar: Du aner ikke hva du snakker om. Og så skal du sitte her og dosere til folk om hvordan de skal unngå desinformasjon etter pandemitiden, hvor redaktørstyrte medier ikke har drevet med noe annet enn desinformasjon.
Vegard: Igjen, den Eli Lilly-saken i NRK.
Bjørn Einar: Ja. Hva er det de tenker? Og det er liksom, som det var vel den perfekte ingressen fra Rolness i en eller annen kronikk i Aftenposten. Eh, «Du kan stole på denne artikkelen, for den er redaktørstyrt».
Trond: Men ja, that's the point. Så hvor tykk i hodet må du være? Det du sier er, du kan slå av hjernen hvis du bruker redaktørstyrte medier eller lineær-TV.
Bjørn Einar: Vær så snill å høre på mine propaganda-kanaler. Disse er bra. Jeg tenker at konkludere med at, jeg sier ikke at det er det beste hun har gjort, men det er det minst skadelige hun har gjort. Og det må være å stå og vifte med puppene på en eller annen, hun holdt tale under Pride i fjor eller noe sånt, hvor hun flekket fram puppene og viftet med dem.
Trond: Ja. Nei takk.
Bjørn Einar: Nei, men...
Vegard: Men det er fremdeles min, altså fremdeles det minst håpløse hun har gjort siden hun tiltrådte.
Vegard: Ja. Her må jeg bare gjenta det jeg har sagt tidligere. Jeg synes det var litt freskt, jeg, det. Ikke sant. Ok. Kult og lite selvhøytidelig, flott, det. Alt bra.
Bjørn Einar: Altså, hadde hun hatt litt finere pupper så hadde jeg jo hatt en helt annen mening.
Vegard: Det finnes også tilgjengelig på internett.
Bjørn Einar: Ja. Pupper finnes faktisk tilgjengelig steder.
Vegard: Ja. Ja. Men du må være forsiktig med internett, vet du, for da er det plutselig noe desinformasjon, og på puppefronten så er det faktisk ganske mye misinformasjon. Der er jeg spent. Faller Pornhub inn under denne store medie, altså er det en stor plattform som risikerer å bli ødelagt?
Bjørn Einar: Jeg tror propagandadepartementet må også regulere, eh, ikke, folk må jo få gjøre som de vil, selvsagt, men du kan ikke, du kan ikke avbilde kunstige ting som setter urealistiske krav til unge kvinner. For eksempel at du har fryktelig store pupper eller et eller annet sånt.
Vegard: Jo, men det er jo flere tiltak for å faktisk stoppe dette også. Det er vel Sverige har gått ganske langt i noe, man skal ikke få lov til å betale på internett. Eh, så England…
Trond: Ja, hallikparagrafen, altså hele sexkjøpsloven igjen. Og britene har jo nå begynt å lage lister over ting som ikke er lov å vise i videoformat på internett av noen som helst art. Eh, så de har jo da, men de begynte med choking av en eller annen grunn.
Bjørn Einar: Ja. Nei, men hvorfor ikke, liksom? Jeg så et kart, det ble vel postet i denne chatten vår her for noen dager siden. Eh, et kart over, hva var det? Var det ytringsfrihet eller straffeforfølgelse av ytringer, eller hva det var for noe? Og det er jo det vanlige kartet, ikke sant, at du ser hele verden og så er det noen som er grønne. Og noen som er litt mørkere grønne, og noen som er litt lysere, og noen som blir gule, og noen som blir røde, ikke sant? Og Russland er rødt og Tyrkia er gule og Storbritannia var gule.
Trond: Ja. Er de bare gule?
Bjørn Einar: Mhm. Ja. Men, men, ikke sant, sånn, hvor de beveger seg så raskt i gæren retning, og det, det er helt rart å se på det, altså.
Trond: Og så sitter vi her i Norge da og koker sammen desinformasjonsstrategier fra folk som ser på lineær-TV. Det er liksom…
Bjørn Einar: I Storbritannia så er det ikke lov til å publisere videoer av hva som skjer i gata hvis det er demonstrasjoner og opprør. Det er forbudt. Da kan politiet komme og ta deg. Og så vidt jeg skjønte, så tror jeg det er sånn som 10 000 mennesker som har til nå i år blitt anmeldt og fått politi på døra. 10 000 mennesker.
Trond: Denne boken har jeg lest.
Bjørn Einar: Mhm. Jeg har også lest den.
Trond: Og den ble til og med skrevet i den byen der det skjer.
Trond: Jeg vet, vet du hvor jeg leste den? I Trøgstad Kretsfengsel. Det er ingen sted som er mer passende.
Vegard: Det var noen som påpekte på et tidspunkt at der George Orwell bodde i London…
Bjørn Einar: Ja.
Vegard: …eh, var det noen som hadde tatt bilde av det huset og telt antall kameraer på det huset.
Bjørn Einar: Åh.
Vegard: Og det var kameraer på alle hjørner. Så det var ikke noe sted rundt huset til George Orwell du kunne gå uten å bli overvåket av myndighetene.
Vegard: Ok. Ehm, vi får hoppe til neste sak, tenker jeg.
Dårlige nyheter for oss som må be om samtykke
Trond: Da er det dårlige nyheter for oss. Nå må vi be om samtykke hver gang vi skal ha sex.
Trond: Ja, det er kjempeenkelt. Det lærte jeg på X for ikke så lenge siden. Eh, i en diskusjon med en fyr, og han sa at dette er jo kjempeenkelt. Altså, hvis du har hatt sex med en dame før, så vet du jo hvordan du oppfatter et samtykke. For det, altså, det er jo bare å ta signalene. Og min umiddelbare tanke var, hm, det er nettopp deg vi prøver å beskytte. For hvis du feiltolker signaler, så har du et problem. Og det skjer at folk feiltolker signaler. Ikke bare på sex.
Trond: Og i hvert fall hvis du ser det i kombinasjon med den der, hva er det de snakker om i mange sånne voldtektssaker? At jeg fikk en frysreaksjon, klarte ikke, turte ikke gjøre motstand, ikke sant. Alt er subjektivt. Alt er ord mot ord, alt er flytende. Og så har man nå laget en lov der, ehm, man i stor grad flytter disse vurderingene inn i et rettslokale hvor kantene er ganske mye hardere og konsekvensene er større. Og det er, det er liksom noe med, alt kriminaliseres i en sånn grad og legaliseres, altså, eh, en alternativ betydning av ordet.
Vegard: Men, men vi vil jo bare få, ja, jeg følte meg presset til å signere. Ja, jeg følte meg presset til å si ja på videoen. Eh, jeg følte meg presset til å si ja. Altså, du har ikke løst, du har ikke løst noe.
Trond: Nei.
Vegard: Jeg skjønner ikke at man har løst noe som helst med den loven.
Trond: Og man er to stykker til stede. Og den ene sier, jeg samtykket ikke. Den andre sier, jo, du gjorde det.
Bjørn Einar: Ja. Ja.
Trond: Altså du, hvis du sier at den som sitter i andre enden skjønner, altså skjønner nå at, vet du hva, jeg ligger litt dårlig an, så jeg må jo si at jeg spurte og hun sa ja.
Bjørn Einar: Jo, men altså jeg tenker sånn, for å være helt ærlig, dette er, for min del i alle fall, en enorm nothing burger. Altså, det er jo ingenting her. Eh, det er en kjempeseier for de som mener dette er kjempeviktig, og kudos, ta seieren dere vil ha, liksom. Men dette er jo, voldtekt var jo ulovlig fra før. Eh, ja, jeg forstår at det er noen detaljer og noen glidende overganger her, men en oppstramming av det lovverket der, fint. Men hvorfor kalle det noe annet enn det det egentlig er? Dette er jo allerede dekket av straffeloven. Jeg, det, her faller jeg av. Jeg forstår ikke.
Trond: Nei. Ehm, vi har jo snakket om den Gaute Drevdal-saken tidligere. Eh, han kulturpersonligheten i Oslo som ble dømt for uendelig mange voldtekter, eller var det 13 eller noe sånn.
Bjørn Einar: Ja.
Trond: Og fikk, hva var det han fikk da, 13 og et halvt år i fengsel, anket og ble frikjent for alt bortsett fra én. Fordi det faktagrunnlaget i disse sakene er så tvilsomt. Jeg leste dommen opprinnelig da den kom og leste den høyt for en kompis, og da får du jo saksbeskrivelsen. Og det som gikk igjen i nesten hver sak, ikke sant, det var omtrent samme saksforløp. Og den typiske casen var, eh, Gaute sitter hjemme i leiligheten sin i Oslo på kvelden og tar seg en pils og sitter alene da. Og så er det en eller annen jente han har ligget med før som ringer ham og sier, hei du, jeg er på konsert i byen. Kan jeg få ligge over hos deg? Og så kommer hun til han, og så sitter de og tar et glass vin eller et eller annet, og så kler hun seg splitter naken og går og legger seg i senga hans. Og han har, som den dumme gutten han er, tolket det som en invitasjon. Og så, og det, ikke sant, halvparten av sakene så omtrent sånn ut. Og all mulig grunn til å kritisere Drevdal for å ikke ha vært fintfølende, eller, men at det skal behandles i retten på samme måte som en overfallsvoldtekt i en park i byen. Sånn, det er så rart for meg. Og at du da ender opp med 50 % strengere dom enn en gjennomsnittlig drapssak i Norge. Det, det er helt sprøtt for meg. Og så tror jeg Drevdal endte opp med ett år etter anken.
Bjørn Einar: Han ble dømt etter tidligere regler. Hadde det vært noe annerledes dersom samtykkeloven…
Trond: Han ble, ja, eh, tidligere regler, men oppdaterte regler og oppdaterte strafferammer, som jeg forstår det.
Bjørn Einar: Ja. Ja, absolutt. Men samtykkeloven var jo ikke i effekt da han. Så jeg mener, hadde han fått noen annen reaksjon?
Trond: Spørsmålet er, ville han blitt dømt for de 12 siste sakene da, etter anken? Og hvis det er skillet, så er det jo, må jeg si, da er det jo en vesentlighet i oppdateringen av lovverket, hvis det går fra 1 til 13 dommer.
Trond: Ja. Altså, når jeg har vært på nachspiel med han, hva heter han, holodanseren fra NRK, så har jeg gjort dårlige karakterbedømmelser på natten før, men altså, jeg tenker at han fortjener 21 år, men det er ikke det samme som at Drevdal fortjente 13.
Trond: Nei, nå fikk han ikke 13 heller da. Så om noe, så kan man si at systemet fungerte.
Vegard: Ja.
Trond: Forutsatt at lagmannsretten gjorde rett i sin vurdering.
Vegard: Mhm. Jeg, som jeg leser dommen i hvert fall, så fremstår det som et rimeligere utfall, i hvert fall dersom du har noen som helst sånn «tvilen kommer tiltalte til gode»-premiss. Ehm, det som er skillet da med dette nye lovverket, for det er litt vanskelig å få grep på, men det er vel egentlig at man visker litt ut det som har vært et visst skille tidligere mellom voldtekt på den ene siden og sex uten samtykke på den andre. Eh, jeg har trodd hele tiden at alt var voldtekt, så hvem vet. Men nå har du flyttet, nå har du egentlig flyttet strafferammen på det mildeste av dette da, som tidligere var 6 år, til 10 år. Det er det du rent faktisk har endret på.
Bjørn Einar: Ja. Maksimal strafferamme. Altså, ikke det man effektivt blir dømt til, men maksimal strafferamme.
Vegard: Ja. Strafferammen, da. Helt ærlig. Det generelle straffenivået i Norge er for lavt. Dette er en kroppskrenkelse. Let's go. Jeg klarer ikke å se problemet her i det hele tatt. Det er nothing burger igjen. Altså…
Trond: Altså, jeg forstår alle utfordringene og all kritikken av samtykkeloven. Og det kommer til å bli en utrolig klein samtale hjemme når jeg må ha et eller annet blanco-samtykke fra min samboer, skriftlig, eh, som filmes at hun signerer, der hun innenfor visse rammer gir meg permanent samtykke. Og det blir en dødsklein samtale. Men jeg opplever ikke at det er det som er målet med denne loven, da.
Bjørn Einar: Husk at hun må ha samtykket fra deg og da.
Trond: Oi. Det ble enda verre. Jeg har ikke lyst til å gi noen blankofullmakt. Det kan du se. Hun, hun må spørre hver gang.
Bjørn Einar: Hun får spørre pent.
Trond: Ja. Ehm. Og så er det selvfølgelig, fordi dette er vagt og uklart, så er det da tvil rundt hvor eksplisitt dette samtykket må være. Så noen av kritikerne hevder da at dette er en sånn kriminalisering uten eksplisitt samtykke. Og så kommer det masse folk etterpå og rister på hodet og sier, nei, nei, nei, nei. Det er signaler, og det er et nikk med hodet, og det er kroppsspråk, og det er det ene og det andre og det tredje og fjerde. Og det som slår meg er at alt de som forsvarer denne nye loven forsvarer den med, er akkurat de tingene som gjør at det er vanskelig å få dømt folk for voldtekt fra før av.
Bjørn Einar: Ja. Ja.
Trond: Så de bare viderefører det problemet som man må tro de hadde satt seg fore å løse med denne loven, ved å innføre det på nytt, bare med et annet underliggende begrepsapparat.
Vegard: Jeg føler litt at lovverket lages for at det skal være lett å forstå for ikke-fungerende autister. Det er litt sånn, jeg har ingen sosiale evner og forstår, jeg er helt sosialt blank, forstår ingenting her i verden. Så jeg må ha noen sånne helt skriftlige A4-formalier å forholde meg til for å klare å opptre i en case med en dame. Så er spørsmålet, vet dere om mange ikke-fungerende autister som ender opp på do med damer i en situasjon hvor det kan være grobunn for misforståelser? Eh, ser jo for meg at hvis du har ikke-fungerende, så kalles det, altså da har du betalt. Jeg regner med at en økonomisk transaksjon for sex, så er det i hvert fall hevet over enhver tvil at det er ikke lenger voldtekt.
Trond: Nei, da er det andre lover du bryter.
Vegard: Ja. Ja. Men det er mindre straffbart enn, mindre straffbart da, om ikke annet, bøter.
Vegard: Leste dere den saken i Aftenposten om falsk anklage for voldtekt?
Bjørn Einar: Den har ikke jeg fått med meg. Gi oss en kortversjon.
Vegard: Så, eh, det er vel anonymisert og da en omtale som Peter, 21 år gammel student, ble anmeldt for voldtekt. Han hadde bevis, telefonopptak, på at anklagen var falsk, men politiet henla likevel saken mot ham på bevisets stilling. Og jeg kan presisere at det telefonopptaket var jenta som hadde anmeldt ham for voldtekt som ringte og sa, eh, «beklager, samboeren min lurte på hvor jeg var, og jeg måtte bare si at...»
Vegard: Mm.
Vegard: Så det var, og han har vært åndsnærværende nok, for han hadde bare fått en telefon, anmeldt for voldtekt, og skjønte ingenting. Og så ringer hun etter at han har vært i avhør, og da er han åndsnærværende nok til å ta opp dette på telefon, så hun har anmeldt falskt for å komme seg ut av en vanskelig situasjon.
Bjørn Einar: Og ble jo selvfølgelig da tatt for falsk anmeldelse, vil jeg anta.
Vegard: Hun ble anmeldt av han for det etterpå. Det ble henlagt, selvsagt.
Vegard: Hva?
Vegard: Og du, og hans problem er, henlagt på bevisets stilling, saken mot han. Han har møtt opp med, jeg har bevis på at hun har anmeldt meg falsk, og bevisets stilling er en sånn, der slapp du unna, gitt.
Bjørn Einar: Jo, altså, fordi den korrekte betegnelsen der er jo «intet straffbart forhold», som er det det burde ha vært for de som ikke, de som har sluppet unna. Jeg har heldigvis sluppet unna den siden. Men det er viktig, altså, jeg har sett dette skje en gang tidligere. Det er en del år siden nå, hvor det var det som da var kjæresten til en gammel kjenning som sa hun hadde blitt voldtatt. Og det førte jo til skamfering, selvfølgelig. Og det ble jo, så ble det noen politianmeldelser.
Trond: Ja. Ja.
Bjørn Einar: Og så skjedde det ikke noe mer. Altså, politiet gikk jo ikke noe mer til verks. De var liksom ikke helt uinteressert i å etterforske det. Han syntes jo det var rart. En hel stund etter at forholdet var slutt, så fikk han en link til Pornhub eller noe tilsvarende. Og så var det sånn, da hadde han rett og slett lagt ut filmen, kortversjonen der, for å bevise sin uskyld da, fordi at, altså, han hadde tråkket på feil tær, ikke sant. Og det er jo sånn, hadde politiet der gått riktig til verks, hadde de ikke bare avvist saken og så henlagt på «intet straffbart forhold», de hadde også gått etter henne, og…
Trond: Jo, jo, det, altså, jeg mener at det er litt viktig å gjøre da, fordi falske anmeldelser i sånt noe, altså, om du selv om du går fri, så kan det, det har mye å si for livet ditt, eh, langt frem i tid.
Bjørn Einar: Ja. Så det vil jo henge med deg på en utvidet politiattest, for eksempel. Eh, så er det jo ting her hvor det, hvor det vil stå at du har blitt anmeldt, men henlagt.
Trond: Og det vil henge ved deg sosialt, og belastningen ved en langvarig etterforskning og rettssak.
Vegard: Men så tenker jeg motsatt da, for de som tenker at det er ok å løpe rundt i parken og hoppe på uskyldige på veien hjem fra byen. Eh, i all den tid vi ikke har noen som løper rundt med balltre, så tenker jeg det er bra at de blir straffet. Men der fantes jo allerede lovgivningen, og det er her jeg liksom sliter litt med hele samtykkeloven, for jeg forstår ikke, eh, økte straffer, fint, ja, men jeg forstår ikke problemet vi trenger å løse her, løses ikke av dette. Altså, det problemet her er jo, er jo de som holder på, en ting er vel da overfallsvoldtekter, som er veldig, som regel ganske brutale affærer. Eh, og så har du da alt dette med festvoldtekter og sånne ting, men igjen, dekket av eksisterende lovverk. Eh, og dette løser jo ikke dette på noe som helst vis. Altså, hva er det man løser med dette?
Bjørn Einar: Det hadde vært kult å forstå da.
Trond: Altså, jeg tror at dette stammer litt fra, fordi det var noen universiteter i USA som innførte noen nye regler for dette her, og der ble det nærmest litt angrerett. Det var sånn, hvis du var veldig full og angret på at du hadde sex noen dager senere, så trengte du ingen dom, men den du hadde hatt sex med, røyk da ut av universitetet. Altså, det liksom, og det er litt samme greia da, du deler ut en del konsekvenser her, og da bør man på en måte ha et solid lovverk som dekker det da, uten å gå for langt.
Vegard: Så det vi nå lærer, hvordan vi skal bygge opp samfunnet på, det er High School Musical.
Trond: Ja.
Vegard: Fett. Kult samfunn å leve i.
Trond: Det er helt nydelig. Kan jo legge til at student Peter, ehm, anmeldte da denne uriktige anmeldelsen og fikk ikke noen konsekvenser for henne, men han fikk omgjort sin sak til «intet straffbart forhold».
Bjørn Einar: Godt.
Trond: Som selvfølgelig er bra, men det er jo helt utrolig at du blir, som han sier, eh, han ble ganske stresset av dette. Fikk ødelagt et studieår og mye greier. Det har konsekvenser i livet, ikke sant. Og det er jo et av kritikkpunktene mot denne samtykkeloven da, i den grad det senker beviskrav, bevisbyrde. At terskelen senkes for hvor tydelig samtykket må være, for det må man jo uansett, om det er veldig eksplisitt eller implisitt i lovteksten, så er det et veldig tydelig trykk og retning på det, mot at ting skal være mer eksplisitte enn det var. Du skal være sikrere på at det er et ja, eller at det er et samtykke. Og når du snakker om strafferammer på 6 til 10 år, så er jo dette en direkte svekkelse av rettssikkerheten på den anmeldtes side da. Du kan godt argumentere for at det er en styrking av rettssikkerheten for ofrene for voldtekt.
Vegard: Ja, jeg velger den, jeg.
Trond: Ja. Jo, men du kan godt gjøre det, men, eh, sånn den der «bedre at 10 skyldige går fri enn at en uskyldig dømmes». Hvis det har noe for seg, så holder du beviskravet høyt, også der sakene generelt er vanskelige å bevise. Og, eh, jeg husker jo i forbindelse med den Drevdal-saken at det var noen sånne kraftfeminister ute, eh, Kvinnegruppa Ottar blant annet, som var veldig tydelige på at beviskravene i voldtektssaker måtte senkes. Og ja, hvis man, hvis man går ned den veien, så er det mye greier du kan senke beviskravene på for å få flere låst inne, men da får du altså flere justismord.
Vegard: Som alltid er utfordringen med denne type saker, dessverre. Mm.
Bjørn Einar: Ja, altså det er et spørsmål, altså det er, det er vanskelige saker fordi det blir liksom to som var til stede som har hver sin versjon av det, og den ene kan finne på løgn og den andre kan finne på løgn. Altså, det er ikke sikkert noen av dem forteller ting akkurat som det var, og så er det sånn, tror jeg rett og slett man må tåle at det er et problem da, og det vil det være uansett hva slags tekst du lager i lovverket.
Trond: Det tror jeg også. Ehm, et annet element av dette er jo at sånne absolutte strafferammer, altså når du sier strafferammen er 3 til 6 år eller 6 til 10 år eller et eller annet sånt noe, så begynner du å få et sånn der vippepunktsfenomen også. At hvis du kommer til det punktet at du definerer noe som en voldtekt, så kan du ikke gi under 6 år eller 4 år eller hva nå nedre grense er. Og det vil jo i veldig mange tilfeller, spesielt for meddommere eller juryer, nå er det ikke juryer lenger, men, men det er nå fortsatt sivile medborgere til stede. Eh, og at du liksom, du opparbeider deg en eller annen forståelse av en gitt situasjon. Og det føles ikke som seks år i fengsel, men det føles kanskje som et halvt år. Men så vet du at konsekvensen av å si «voldtekt» er 6 år. Og det, det strider mot rettsfølelsen, ikke sant. Og så ender du da opp med å si «ikke voldtekt» fordi, og så går du fri istedenfor å, istedenfor å ha et mer fleksibelt rammeverk på det. Og jeg opplever jo spesielt på områder som er så vage og flytende og ullne og vanskelige å dokumentere som sånne, eh, områder som dette. Det å ha absolutte strafferammer, altså spesielt med minstestraffer, gir altså rettsinstansen så lite fleksibilitet. Eh, tar bort veldig mye av dommerens og meddommernes diskresjon rundt hvordan du behandler en sak og hvordan du finner et rimelig utkomme. Og jeg opplever jo denne samtykkeloven og sexkjøpsloven, for den del, som resultater av sånn politisk-ideologisk aktivisme som manifesterer seg ut i rettsvesenet og rettssystemet og som får utilsiktede konsekvenser for de som har drevet aktivismen.
Bjørn Einar: For det du har gjort, er egentlig å heve terskelen for å dømme for voldtekt, når du har satt strafferammene så strengt.
Trond: Ja. Men nå er nok de tersklene ganske høye i utgangspunktet. Altså, sexkjøpsloven har jeg helt andre tanker om, men, eh, ja.
Vegard: Altså, jeg tenker at vi kan slå to fluer i en smekk her. Hvis vi tar en veldig streng samtykkelov, og så fjerner vi sexkjøpsloven, da kan folk få samtykket når de kjøper sex. Og så kan vi få en kjempesint Kvinnegruppa Ottar på kjøpet. Det må være en bonus.
Trond: Og hvis du glemmer å be om samtykket, så kan du legge igjen noen hundrelapper.
Vegard: Ja, det er løsningsorientert.
Trond: Det er det. Det er unektelig løsningsorientert.
Vegard: Det er det.
Trond: Eh, Kvinnegruppa kommer ikke til å like løsningen.
Vegard: Nei.
Trond: Nei, det får så være. En løsning som fungerer.
Bjørn Einar: Men jeg tenker sånn, altså til den historien man sitter hjemme, det kommer noen og legger seg i sengen. Eh, ja, jeg forstår vanskelighetene i dette her, men man må jo på et eller annet tidspunkt, jeg har en opplevelse i livet av at, eh, hvis jeg er i tvil, så er jeg ikke i tvil.
Trond: Mhm.
Bjørn Einar: Så hvis jeg lurer på om dette er greit, så velger jeg å dobbeltsjekke.
Trond: Mm.
Bjørn Einar: Og jeg tenker kanskje det vi ikke trengte her, var mer en form for oppdragelse. Lære oss hvordan man oppfører seg overfor andre mennesker. Eh, hvordan man opptrer sivilisert i et samfunn på et generelt grunnlag. Det er jo ikke bare her det gjelder, men kanskje det hadde vært greit å kjøre litt, en eller annen form for holdningskampanje. La oss snakke litt sammen. La oss bli enige om noen litt fine måter å behandle andre mennesker på, på en respektfull måte. Det er jo ikke en syk tanke at det hadde vært greit.
Trond: Jeg begynte å tro at du var på vei inn i skolepolitikken jeg nå, fordi, altså men, eh, ja, altså det liksom kunne fra folk er små av, lære de å oppføre seg ordentlig i andres nærvær og være ryddige, ordentlige mennesker, det hadde jo hjulpet veldig.
Bjørn Einar: Ja. Bortsett fra det at jeg da ikke mener det er en jobb for skolen da. Det er en jobb for…
Trond: Det er en jobb for foreldrene. Men i den grad foreldrene mislykkes, så må vi ha noe som fanger opp på et eller annet vis.
Bjørn Einar: Ja. Det kalles rettsvesenet.
Trond: Det kalles rettsvesenet og barnevernet.
Bjørn Einar: Jo, men det er liksom ikke, dette er ikke så vanskelig. Dette lærte jeg da jeg var ung, og da sa mor til meg at du skal kunne stå rett i ryggen og fortelle om alt du har gjort. Og hvis du er i tvil, så er du ikke i tvil når det gjelder disse tingene her. Og det, jeg har klart meg greit gjennom livet. Jeg har aldri blitt anklaget for noe. Jeg har blitt anklaget for å være litt passiv et par ganger, hvor jeg burde vært litt mer aktiv. Men jeg tar heller den siden av det da, altså.
Trond: Mhm. Jeg nekter å tro at du deler alle dine detaljer med din mor. Jeg håper…
Bjørn Einar: Nei, bare hvis hun spør, var det som var regelen.
Trond: Ja. Ok. Og hun spør klokelig ikke. Håper jeg.
Bjørn Einar: Man stiller ikke spørsmål man ikke ønsker svar på.
Trond: Nei. Det er klokt. Ehm. Apropos samtykke. Et lovområde som kunne ha veldig godt av tydeligere samtykkelovgivning, er skattelovgivningen.
Bjørn Einar: Jeg samtykker ikke.
Trond: Nei, ikke jeg heller.
Vegard: Nei, det er ingen her som samtykker til skatt.
Trond: Nei, jeg prøvde å ikke samtykke et par år, og da ble jeg bare skjønnslignet. Så det var kjempedyrt.
Bjørn Einar: «Ja er ja», er ikke det mottoet? Det betyr…
Ungdomskriminalitet og drapet på bussen
Trond: Et sted som man kanskje kunne hatt litt klarere strafferammer og tydeligere tiltak, det er jo det som man gikk og kalte ungdomskriminelle. Og nå har vi hatt det vi kan kalle en stygg episode på bussen, hvor en eller annen 15-åring satte fyr på bussen han satt på, med den konsekvensen at flere har blitt skadd og en eldre dame som døde som følge av det.
Vegard: Det er ikke en stygg hendelse. Det er et drap.
Trond: Ja, det er et drap. Det var så uheldig å søle en del bensin bak i bussen og så tenne på. Jeg prøver å starte det med litt sånne runde normer her.
Vegard: Jo, men vi har hatt en lignende episode med disse knivstikkingene nede på Aker Brygge.
Trond: Mm.
Vegard: Hvor politikere da gikk ut og sa at det er så synd på gjerningspersonene fordi de har hatt en tung oppvekst. Nei, det er ikke de det er synd på. Det er noen som lider her. Det er noen som blir knivstukket, og i det tilfellet her, blir noen drept.
Trond: Ja.
Vegard: Spørsmålet er, må vi roe ned nytalen lite grann her.
Trond: Nå er han ikke dømt enda. Så jeg skal, for akkurat det. Men så skal det sies at han hadde vel en 50-60 saker på seg siden han var 12-13 år. Så dette er jo ikke en fyr som ikke har gjort seg bemerket hos politiet.
Bjørn Einar: Han hadde hatt en positiv utvikling, sier forsvareren.
Trond: Nei. Positiv utvikling. Utvikling. Det er spenstig, det er advokatmat. Men vi snakket jo om dette med kriminell lavalder og når politiet ble koblet inn og sånn for en del episoder siden. Og da var vi litt skeptiske til å senke det, ikke sant? For vi må behandle barn som barn og alt det der. Sånn.
Trond: Jeg var positiv, og du og Arne var negative.
Trond: Mm.
Vegard: Så det ble…
Trond: Ja. Ja. Og jeg tror vel egentlig du overbeviste oss i samtalen om at dette handler om hvorvidt det er politiet som håndterer eller barnevernet. Og da ga det mening for meg. Så jeg er på en måte med på tanken. Og så kommer denne saken. Og det illustrerer jo akkurat hva som er poenget, ikke sant, at politiet da formodentlig står uten særlige virkemidler gjennom den kriminelle karrieren fra den guttungen er 13 til 15 og drar på seg 40 saker. Og det er kniver og det er herverk og det er hele sulamitten, ikke sant. Og så kommer du til dette punktet hvor noen må dø av det før man får gjort noe preventivt.
Bjørn Einar: Ja. Jeg mener at dette var vel i forbindelse med en sånn voldsbølge, at vi kom til dette temaet.
Trond: Mhm.
Bjørn Einar: Og den gangen så ble, sånn litt senking av kriminell lavalder, så tror jeg vi endte på litt uenighet.
Trond: Eh, nå er jo ikke Arne her, men hva tenker du nå? Er du fremdeles litt uenig, eller har vi…
Bjørn Einar: Vi, vi fortsatte jo den diskusjonen vår litt etter opptak også.
Trond: Mhm.
Bjørn Einar: Eh, og det springende punktet for meg er, hva er konsekvensen av det, ikke sant? Sånn, hva er det som konkret skjer? Fordi, og det tror jeg vi ga uttrykk for da vi snakket om det også, at vi var litt usikre på hva som er implikasjonen av å gjøre det og ikke gjøre det. Eh, og det jeg forstod det som i den påfølgende diskusjonen var jo at vi kom til den ideen om at det er politiet som kobles inn, men du får fortsatt ungdomsfengsel, du får fortsatt lukkede dører. Så også denne guttungen, så retten går for lukkede dører for å beskytte hans identitet. Det synes jeg er helt ok.
Trond: Ja, for så vidt.
Bjørn Einar: Ja, altså at du tar spesielle hensyn når folk er veldig unge, men at du må på et eller annet tidspunkt i dette rullebladet, så skal du faktisk tas ut av samfunnet og puttes et annet sted enn oppvekstmiljøet ditt.
Vegard: Jeg tenker jo at her er, her er jo et godt eksempel. Du var jo inne på det i den forrige saken, dette med å vise litt skjønn da. Eh, jeg tenker, redusere lavalderen for en kid som blir tatt i parken for å ta seg en joint. Neppe behov for. Eh, i en sak hvor du da har et rulleblad som er lenger enn mange tidligere tungkriminelle. Og du er 15 år, og du viser en, selv om du viser en positiv utvikling med noe færre saker…
Trond: Etter fylte 15.
Vegard: Etter fylte 15. Eh, så er det klart liksom…
Trond: Bra saksfrekvens er flott.
Bjørn Einar: Eh, man får ikke frequent flyer points i fengsel, meg bekjent, men altså, dette er jo et godt eksempel hvor man faktisk trenger å vise litt skjønn og forstå det at denne personen har vi nok ikke klart å fange opp med de verktøyene vi har nå, så da må vi faktisk stramme til lite grann. Og kjøre, da får du trial as adult, er ikke det man sier i Amerika, som vi lærer på TV. Eh, og dette er et veldig, veldig godt eksempel på det. Altså, ja, for all del, skjerp deg i retten. Det har ikke noe å si. Det vi trenger å se på er hva som er konsekvensene av å gjøre dette. Og her har du jo også en del andre som, eh, kanskje utfordringen jeg ser da, uavhengig av hvor lavt du setter den kriminelle alderen, så har det vist seg at gjengkriminelle og så videre vil jo bare utfordre den ved å trekke yngre og yngre kriminelle inn for å da unngå denne regelen som man setter på et eller annet visst tall da. Men det er klart, har du holdt på i 4-5 år med 60-70-80 ulike grove ran og den type ting, så legger du jo liksom ikke helt opp til at du kommer til å bli en konstruktiv del av samfunnet om tre år da.
Trond: Eh, jeg holdt på å si, jeg fulgte diskusjonen på veggen til Eivor Evenrud, eh, Arbeiderpartiets mest frittalende menneske. Jeg lurer på hvor lenge hun får lov til å bli der. Eh, men, og så tenker jeg, altså det du, jeg tenker at disse her, når de begynner sånn tidlig, veldig tidlig, så er det fotlenke.
Vegard: Ja.
Trond: En fotlenke funker bra. Og så kan du si at, vet du hva, du har, du får ikke lov til å fly ute og reke på kveldene og være idiot. Du skal få lov til å gå på, du skal få lov til å gå og spille fotball i klubben din eller håndball eller hva enn idrett du driver med. Det skal du få lov til. Men du skal ikke reke rundt med gutta for å begå ran eller knivstikke noen eller sette fyr på bussen. Det, det er ikke et tema. Det er ikke noe vi skal ha deg til å gjøre.
Bjørn Einar: Nei. Og det hadde jo politiet forsøkt her da, eller sin variant av det, som er å si at du får ikke lov til å være rundt Oslo S.
Trond: Nei.
Bjørn Einar: Eh, men det er jo ingen måte å følge det opp på, ikke sant?
Trond: Nei. Altså, så jeg tenker litt, altså, fotlenke kan du sette på dem om de så er 10 år. Ja. Det har en overvåkning og det er en, du får en begrensende effekt, liksom, men du kan leve sånn noenlunde normalt, så lenge du følger reglene som er satt for deg fordi du oppfører deg som en idiot.
Bjørn Einar: La oss også peke på hva forsvareren mener er en positiv utvikling. Etter fylte 15 år er han mistenkt for narkotikasal og vold mot politiet. Siktet for åtte andre straffbare forhold i mai, inklusive tilknytning til et kriminelt nettverk.
Trond: Gratulerer med dagen, var det i slutten av april da, eller?
Bjørn Einar: Mhm. Ja. Ja. Nei, det er liksom hvordan man kan fremstille ting. Eh, så var det en annen ting som kom frem, og det var vel noe med et visst nivå av kulturutfordringer her, sånn fordi, eh, faren til denne gutten hadde tilbudt seg i forbindelse med en tidligere rettssak at dette kunne han ordne opp i på privaten hvis de ville det. Og han kunne garantere at det kom til å fungere. Ja, det hadde de, det hadde retten takket tøffelig nei til.
Vegard: Ja, men jeg synes jo det er litt rart at han ikke har ordnet opp med det uansett. Det burde jo være i hans egen interesse. Men det minner meg jo på noe jeg hørte i en annen samtale her, eh, hvor det var noen som hadde vært og snakket med politiet for en del år siden. Og så kommer det frem at, altså disse, det er en gjeng som du kan kalle ganske tungt kriminelle som har drevet på i mange år, og disse har fått barn. Og disse barna, de begynner nå å bli 14, 15, 16 år gamle. Og ifølge den kilden så er det jo disse barna til disse gamle tungkriminelle som er en del av de man ser som gjengangere nå.
Trond: Hva er det den FpU-setningen er? Eh, «leger og ingeniører», er det det, er det ikke det de har blitt, altså?
Vegard: Nei, dette er visst ikke leger og ingeniører. Bombe, du?
Trond: Nei. Fra den veggen til Eivor, eh, så sies det at det er en sånn klikk med gjengangere. Det er liksom 50-60-70 stykker.
Vegard: Mhm.
Trond: som flyr rundt, og Eivors tiltak er at de skal fotfølges rundt til enhver tid. Eh, det forekommer meg å være ressurskrevende. Eh, men, men fair enough. Eh, minoritetsbakgrunn, ustabil hjemmesituasjon, mødre som er redde for dem, og fedre som ønsker å håndtere ting utenfor systemet.
Vegard: Hva er det hun der, hun bergenske sangerinnen, ehm, «Ring meg», eh, jeg husker ikke hva den heter nå, men i den så er det et av de påfølgende setningene så er det «handling foran ord». Det hadde jo vært litt kjipt om disse foreldrene eller fedrene tok…
Trond: Tok tak i ting.
Vegard: En litt handling foran ord, kanskje. Det hadde min far gjort med meg.
Bjørn Einar: Altså. Ja, men nå er du her ute i frihet og…
Trond: Jeg tør ikke å tenke på hva min far hadde gjort med meg dersom jeg hadde begitt meg ut på en sånn livsstil. Da tror jeg hodet mitt hadde vært plantet gjennom veggen og inn til tanta mi eller et eller annet sånt noe når jeg vokste opp. Så tror jeg moren min hadde stått på andre siden og slått.
Trond: Og da er vi tilbake på dette med liksom, hvis du er i tvil om dette er ok eller ikke, så bør du, så er du egentlig ikke i tvil. Det er et eller annet her som mangler i liksom sånn grunn…
Bjørn Einar: Det skulle vært en sånn samtykkelov for ran også. Ja.
Trond: Det hadde vært bra.
Bjørn Einar: Det er det vi trenger her. Sånn.
Trond: Ja. Nei da. Nå er vi konstruktive her. Men hvor lavt kan vi sette kriminell lavalder, og hvor langt ned kan vi la politiet bli involvert med tiltak?
Vegard: Jeg liker litt den, sagt i annen kontekst her, som Vegard sa her, man må utvise skjønn. Og så er det ikke nødvendigvis slik at man har noen lavere eller øvre grense. Her må man utvise skjønn. Og dersom man er uenig i det skjønnet som er utvist, så får man ta det gjennom rettsapparatet da.
Trond: Ja, jeg er på generell basis glad i den måten å drive et rettsvesen på. Eh, nedsiden med det er selvfølgelig at du ender opp med ganske mye trynefaktor. Du kan ende opp med systematisert, institusjonalisert rasisme hvis du vil. Jeg husker omvendt rasisme. Sånn som man så i en del, i Sverige så ble jo dette et problem, at de ble jo ikke, selv gjengvoldtekt ga deg liksom 60 dager betinget fengsel, og det…
Bjørn Einar: Men la oss bare kalle det noe nøytralt, som for eksempel systematisk forskjellsbehandling, for det kan du anvende som du vil, men, eh, ikke sant, hvis man kan, eh, jeg husker en eller annen sak jeg hørte, det var en svart fyr i Oslo som hadde en dyr sykkel som ble intervjuet av, jeg vet ikke, Aftenposten eller NRK eller et eller annet, og fortalte om hvor mange ganger han ble stoppet av politiet for å høre om han faktisk eide denne sykkelen. Og det var liksom, de hadde fulgt ham en dag, og han ble stoppet gang etter gang etter gang etter gang etter gang etter gang. Var en helt lovlydig fyr med bare feil hudfarge, ikke sant, for norske forhold. Og så er det ikke noe vanskelig å forstå intuisjonen til politiet, fordi at det er flere kriminelle i innvandrermiljøer enn hvite nordmenn fra Norge. Men samtidig så er det dypt urimelig overfor dette enkeltmennesket, og det er jo der den diskusjonen om sånn kvittering på å ha blitt stoppet av politiet kom opp.
Vegard: Mm.
Bjørn Einar: Ja, altså i den type saker, at du, du skal, dette er fjerde gang i dag dere stopper meg, nå må det være nok. Men jeg vet ikke om man kommer unna sånne ting uansett.
Vegard: Den kvitteringen kunne jeg trengt den gangen jeg kjørte Mercedes cabriolet, fordi da hadde jeg politiet, de stoppet meg ukentlig. Og med tanke på at jeg var bortreist på jobb fem dager i uken, så er det…
Trond: Så er det godt gjort å bli stoppet en til to ganger hver uke.
Vegard: Jeg hadde litt for fin bil for nabolaget jeg bodde i, og endte med å bli stanset gjentatte ganger, jeg.
Bjørn Einar: Altså, alle biler er for fine for Vålerenga.
Vegard: Ehm, det er fint på Vålerenga da.
Trond: Det er fint på enga.
Bjørn Einar: Ja. Lokalpuben din.
Trond: Den Blå.
Bjørn Einar: Ja. Nei, men det er jo hyggelig å høre. Du får ta oss med dit en gang.
Trond: Eh, det skal jeg gjøre.
Bjørn Einar: Vålerenga Vertshus, eventuelt Galgen, Den Blå.
Vegard: Yes. Nei, er vi omtrent i mål for i dag.
Trond: Litt sånn lang sommerepisode, dette.
Bjørn Einar: Ja. Med vikar og greier.
Trond: Vikar.
Vegard: Bare snakket om sånne jus-spørsmål i dag.
Trond: Ja. Det ble ikke noe sånn…
Vegard: Ikke noe økonomi-ting som du, ikke noe økonomi og ikke noe hvorfor alt går galt. Og vi var litt inne på at ingen vil betale skatt da. Det var, satte jeg jo pris på. Og så fikk du dine to minutter med å hamre løs på Høyre.
Trond: Åh, det var godt.
Vegard: Det er deilig. Ja, det er skikkelig godt å hamre løs på Høyre, ikke sant.
Trond: Men det er jo ingen av de andre som er noe bedre heller.
Bjørn Einar: Nei, men det er bare noe ekstra godt å hamre på Høyre litt ekstra.
Trond: Fordi Høyre er skummet melk, og dermed så fortjener de det mer enn alle andre.
Vegard: Fortsatt god sommer, alle sammen.
Bjørn Einar: God sommer.
Trond: God sommer. Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå bredere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast-appen din, så er det høyt verdsatt.
Vegard: Hvis du heller vil snakke med oss i form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm