
Byråkratisk straff, gode bomber og genteknologi
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Vi er for lettkokte.
Og folk som bare tror at man kan løse ting bedre selv enn de jævla politikerne.
Rundt bordet i dag sitter Trond Sørensen, en kokende varm Peter Hagen og meg selv, Vegard Nøtnæs, som også er ganske varm.
Må jeg si, du har fått opp temperaturen her nede nå.
Ja, det er hett i studio.
Så det kan være både litt viftestøy og trafikkstøy her i dag.
Fordi her er alle vinduer og dører åpne og vifter blåser.
Jeg advarer om at vi sitter og puster og peser her. Det hjelper neppe det spor.
Jeg skal, om ikke annet, så får vi trøste oss med følgende.
Dette er i hvert fall ikke politikere som har feilet som gjør at det er varmt på sommeren.
Det har faktisk alltid vært sånn.
Ja, ikke si det. Nå skal vi ikke begynne å trekke inn klima her.
Men hjemme hos meg, for eksempel, så magasinerer jo bygget varme gjennom hele dagen uten å kjøles ned.
Fordi det er bygget etter TEK17-standarden. Det betyr balansert ventilasjon og 30 centimeter tykke vegger.
Ja, men da skal du jo i teorien klare å holde varmen ute gjennom dagen.
Men det begrenser seg.
Nei, altså dette her er jo den drivhuseffekten.
Alle har snakket om. Det er et varmeskap, men det kjøler seg ikke ned.
Nei.
Ja, hva skulle vi gjort uten disse reguleringene, må man tro?
Uff, nei, da hadde jeg bodd i en temperert jordhytte et sted, gudene må vite.
Da er trikset til Trond å bygge tømmerhus.
Ja, altså laftet hus.
Laftet tømmerhus holder seg mye kjøligere.
Ja, men du er inne på noe, for den gamle familiehytta, den har vært i slekta siden forrige århundreskifte.
Og den er dobbelt så gammel som nyhytta, og den er kjølig og fin om sommeren uten noen teknisk byggestandard.
Det er ikke noe TEK1823 der.
Nei, men greia er at TEK-krav ikke gjelder hvis du bygger laftede tømmerboliger.
Er det unntak der?
Ja, det finnes et unntak der.
Du må kompensere, men det du må kompensere med er mer isolasjon i tak og etasjeskille.
Stemmer.
Og det er helt greit, for du ender opp med en bolig som puster.
Og det som er fantastisk med det, er at jeg tenker at her er det en byråkrat eller politiker som sitter og tenker at
laftehus er jo tradisjon, og det er vakkert, og det er urnorsk, og vi kan ikke ødelegge for det.
Men vi kan putte inn et krav om ekstra isolering mellom etasjene, for å stikke kjepper i hjulene, liksom.
Vi må jo gjøre det bittelitt vanskelig, da, ikke sant?
Litt som med tjære. Har du et gammelt hus i dag, så kan du jo få kjøpt tjære.
Men i utgangspunktet har de ikke lyst til at alle skal ha det, ikke sant?
Du har for så vidt lov til å bygge dette huset, men du må stå ute på gårdsplassen med klesklyper på brystvortene hver morgen.
Mer eller mindre.
Det som er morsomt med kravet til isolasjon i gulv, er jo at du får jo tykkere gulv.
Og så blir de stadig strengere på byggehøyde i boligfelt.
Der er det liksom strenge krav til hvor høyt du får bygge, men du skal isolere mer i taket.
Høyden der er jo både utvendig og innvendig.
På den ene siden skal du jo ikke ha for høy mønehøyde, for det kan jo provosere naboene, ikke sant?
Om de mister sånn cirka en kvart grads siktlinje over horisonten.
Og så har du krav til takhøyde inne.
Og de spiller liksom ikke helt på lag.
Nei, det er noen selvmotsigelser der som gjør det vanskelig.
Jeg tenkte, vi skal vel ikke bruke dagen på å snakke om teknisk byggestandard,
men jeg må jo si at selv om det er faen så varmt her, så er det største problemet her i leiligheten,
det største problemet jeg har med leiligheten min er faktisk om vinteren og den balanserte ventilasjonen,
for jeg har en smartmåler, og jeg plotter jo luftfuktighet og temperatur hele året gjennom.
Men på den tørreste vinterdagen slår den ut på rundt 19 prosent,
så de fantastiske, energisparende tiltakene gjør jo at jeg neste vinter faktisk kommer til å kjøpe meg en luftfukter.
Ja, fordi den balanserte ventilasjonen fjerner fuktigheten i boligen, det trenger du ikke å lure på.
Det er det ingen tvil om. Det er derfor det er statisk elektrisitet hver eneste gang jeg reiser meg fra sofaen.
Jeg må jo innrømme at jeg har montert mange sånne anlegg.
Det du kan gjøre, er å bytte ut hele greia med en sånn varmepumpe med kjøling.
Du vet, det er en sånn jævla varmepumpe på utlufta som er med på å varme opp innelufta og tørke ut den.
Ja, da blir det i hvert fall tørt.
Jeg er skuffet, Trond. Jeg visste ikke at du var en del av problemet her.
Joda, du har ikke fått med deg det ennå?
Selv om jeg jobber i det private, så lever jeg selvfølgelig av de samme, dumme tingene som alle andre.
I jobben jeg har nå også, der lever jeg av det grønne skiftet.
Jeg skal ikke kritisere, for det er ikke vi som velger rammene.
Vi er jo bare nødt til å overleve.
Jeg jobber der jeg kan få mest betalt.
Vi er offentlige by proxy.
Min bedrift, gjennom de store konsulentselskapene, ender opp med å ha de store rammeavtalene med det offentlige.
Det er bare jeg som er ærlig rundt bordet her, som jobber direkte for offentlig sektor.
Du skal ha kudos for ikke å legge noe imellom, Vegard, det skal du ha.
Ja, nei, det bærer jeg med stolthet og rak rygg.
Du, en annen ting som kan føre til mindre rak rygg, er sånne såkalte administrative sanksjoner.
Ja, det har jeg hørt mye fint om. For det var jo en sak i Rett24, enten denne eller forrige uke.
Hvor de påpekte at antallet lover som tillater den typen sanksjoner har jo hatt en 16-dobling fra 2003 til 2023.
Som er helt vilt.
Og for å ta et eksempel på en administrativ sanksjon.
Jeg tenker kroneksempelet, kanskje for meg som kommer fra bygda, eller for Trond, for eksempel, som er sjåfør.
Det er jo denne ideen om at politiet kan frata deg føreretten hvis du ikke utviser edruelig atferd.
Selv når du ikke er bak rattet eller på veien.
Dette er jo en klassiker som de har brukt for å modifisere atferden til såkalte kjenninger av politiet i en årrekke.
De gjemmer seg bak loven, men egentlig er det bare et billig verktøy for å kunne slå ned på ting.
Og et gjentagende eksempel her er de som blir tatt for å røyke hasj.
Selv om det bare er et par svisjer på gata det er snakk om, så mister du lappen.
Jeg tenker jo en fin parallell her.
Hallikparagrafen, bare for å kaste ut nettet litt bredt.
Men vi har jo hatt saker her i Oslo hvor politiet har gått etter gårdeiere fordi det har vært prostitusjon i bygningene deres.
Og likhetstrekket her er jo at de egentlig har begrensede midler til å bruke rettsvesenet og faktisk følge loven for å gå etter det de har lyst til å ta.
Så de er kreative, bruker administrative virkemidler og straffer jo folk over en lav sko.
Og det store hovedproblemet her er kanskje rettssikkerhetsfaktoren i det.
Fordi du ikke får en domstolskontroll på ileggelsen av straff, og dette er straff.
Men det er byråkrater, enten de har politilue på seg eller ikke, som ilegger den.
Du kan jo, teoretisk sett, ta disse tingene til retten.
Men da er du allerede dømt, og du sitter igjen med å måtte bevise din uskyld.
Ja, og så har du et problem med å ta ting til retten.
Jeg har sittet ganske lenge som lekdommer i tingretten.
Og vi har hatt noen saker som har begynt med forenklet forelegg, som har havnet der.
Problemet er jo at hvis du tar et forenklet forelegg til retten og taper, så blir det en rettskraftig dom,
og da blir det en bot med en større strafferamme, og det havner på politiattesten, ikke bare den utvidede.
Så utover å løpe en risiko på kanskje 60 000 i saksomkostninger hvis du taper,
så risikerer du faktisk også å bli registrert med en faktisk dom.
Men la oss se nærmere på det, fordi begrunnelsen er effektivitet, ikke sant?
Altså, rettssalene er overfylte av ting som kanskje vi mener ikke burde ha vært der,
men de er nok like fulle av folk som skal dømmes for å ha puttet ting i sin egen kropp,
eller ha lånt ut sin egen kropp mot kompensasjon, eller hva det nå er for noe.
Ja, men også må jeg bare avbryte deg der veldig raskt, for jeg ser hvilken vei du går.
Og vi har et gammelt ordtak som sier at det er bedre at ti skyldige går fri,
enn at én uskyldig settes i fengsel.
Og vi kan da ikke plutselig snu på den og si at det er bedre at vi hasteprosesserer
30 skyldige for å slippe å ha en rettssak på én potensielt uskyldig.
Altså, den holdningen, og jeg attribuerer ikke den til deg,
jeg attribuerer den til rettssystemet og forvaltningen akkurat nå,
men den holdningen er jo rett og slett på trynet.
Altså, jeg fant frem et sitat fra artikkelen her.
Vi ser en strafferettsliggjøring av forvaltningen,
og dømmende ansvar flyttes fra domstolene til forvaltningsorganer,
selv i mer kompliserte og inngripende saker.
Dette gjør at staten i praksis straffer uten straffeprosessens garantier.
Og det oppsummerer jo problemet fryktelig godt,
og dette er jo ikke noe vi som borgere burde tolere eller akseptere.
Det er jo ikke det.
Og jeg har, jeg husker det var en sak for lenge siden,
om den der Louis Pizza, nede på Adamstuen.
Ja, nå er jeg blank, så gi meg litt bakgrunn her.
Jo, ideen var, for det er en sånn Rødt-politiker,
eller noe sånt, som har drevet den der pizzasjappa,
og hun hadde nok i realiteten satt den opp
for å gi jobb til en iransk flyktning.
Og han ble kjøkkensjef, eller kokk, eller daglig leder,
eller noe sånt.
Og jobbet der i flere år, ikke sant?
Dog uten gyldig arbeidstillatelse.
Å nei!
Men, for det må man jo ha.
Skal du jobbe, så må du ha en tillatelse
fra dine bedre her i samfunnet.
Men det er klart, han hadde betalt skatt.
Alt det offentlige behandlet ham jo som en,
han hadde D-nummer i Norge,
og det var liksom det ene og det andre, alt virket som det var på plass.
Det var ingen spesiell grunn til å forstå
at han ikke hadde det, hvis du ikke spurte eksplisitt, da.
Og så blir det rettssak, og så får du en dom,
der dommen sier, vi kan ikke peke på en skyldig her,
men vi kan ilegge en foretaksstraff.
Og så får du en kvart million i bot.
Altså, jeg lurer på, når dette er resultatet
av å prøve å jobbe en normal 8-4-jobb,
prøve å bygge opp en bedrift,
er det da rart at folk velger en kriminell løpebane i stedet
og jobber i skyggene?
Og så er det fantastisk, dette her,
med den ideen om foretaksstraff,
for det bryter også med alle mulige rettsprinsipper, ikke sant?
Ideen om at du har en forbrytelse uten noen skyldige,
for det er det det er, ikke sant?
Og det betyr jo at du ender opp i sånne situasjoner
som at hvis den politiske, juridiske og journalistiske eliten
har fått for seg at KPMG eller BCG eller Statoil eller noen
har gjort noe som de ikke liker,
så kan du ende opp i en situasjon
der de ilegger en foretaksstraff,
og da kan det være en foretaksstraff på milliarder av kroner,
ikke sant? Og det er en sånn, ja.
Og så er det en morsom ting med det der, da,
hvis vi holder oss til de interessante nyhetene på Rett24.
Det at disse kan ilegge foretaksstraff på milliarder av kroner,
er altså parallelt med at det kanskje begynner å gå litt opp
for pressen og det generelle publikum
at dette her er et problem,
så ønsker jo staten å beskytte seg
ved å innføre et tak på 160 ganger G
som erstatningstak i saker hvor noen staten går etter,
og som blir frifunnet.
Så, sitat fra artikkelen igjen, da.
At staten skal holdes ansvarlig,
jeg dropper det der bygdemålet,
at staten skal holdes ansvarlig på objektivt grunnlag
for inntektstap som ligger langt over det som trengs
for en svært høy levestandard,
kan også oppfattes som støtende.
Så her kan staten bruke ubegrensede midler,
ubegrensede ressurser,
på å gå etter noen på et feilaktig grunnlag,
tappe dem for millioner av kroner over flere år,
men vi lar oss begrense erstatningsansvaret til 160 G.
Og la oss på generell basis
også sørge for at byråkrater aldri holdes ansvarlige
for beslutningene de tar,
for det er jo også en gjennomgående ting her.
Det er jo nøkkelordet her.
I Norge så gjør vi litt som den katolske kirken,
en byråkrat som driter seg ut,
en prest som tukler,
flyttes til en annen kommune eller etat,
flyttes til en annen kirke,
og så later man som om ingenting har skjedd.
Det minner meg litt om en sak jeg så fra India her,
hvor noen ingeniører hadde bygd en bro,
og den ble ansett som ekstremt dyr,
for den kostet 25 millioner kroner,
og så fungerte den ikke,
for de hadde laget sånne 90-graderssvinger i hver ende,
helt 100 prosent 90 grader.
Bare for å avklare, dette var ikke en gangbro?
Nei, det var en bilbro,
og det førte jo bare til kaos,
men det førte også til at syv ingeniører fikk sparken.
og Dagbladet slo da opp dette her som en sånn,
fordi det var en gigantsprekk,
og de hadde feilet, så fikk noen sparken.
Det er jo aldri noen som har blitt sendt hjem fra jobb,
i det offentlige, fordi de har gjort en dårlig jobb.
På stående fot kommer jeg ikke på et eneste eksempel.
Hvor mye sa du den broen kostet?
25 millioner.
Er det designbudsjettet på nye søppelbøtter,
hvis vi bygger en bro i Norge?
Ja, det hørtes billig ut.
Ja, det er eksepsjonelt billig.
Faktisk, det bare slo meg at der nede
så hadde ting mer konsekvenser enn
hva det har i Norge.
Jeg sendte faktisk den saken over til
vår gode venn, Sløseriombudsmannen,
som publiserte den for et par dager siden,
og han bet seg merke i Dagbladets vinkling her,
hvordan den var veldig annerledes
når det var i India,
kontra når det var i Norge.
Jeg har jo satt meg fore at vi må
bli litt flinkere til å koble de sakene vi snakker om
opp mot litt sånn universelle prinsipper
og lover og sånn,
og i denne sammenhengen så er det
Goodharts lov som jeg har lyst til å bringe opp.
Ja, for nå snakker du ikke om
journalisten David Goodhart,
om Somewheres/Anywheres-forklaringsmodellen på...
Nei, Goodharts lov er
ideen om at
når du begynner å måle et måltall,
så blir måltallet meningsløst,
fordi da begynner alle å tilpasse seg
måltallet og det de blir målt på.
Og hvis du begynner med administrative sanksjoner
for å få effektivitet i rettsprosessene,
så begynner plutselig hele systemet
å tilpasse seg at nå kan vi bare ordne ting,
og så går rettssikkerheten i vasken,
og så går troverdigheten til byråkratiet i vasken,
og så går tilliten til rettsstaten i vasken,
og så blir måltallet nå innrettet mot
dette effektivitetsmålet.
Så Goodharts lov, det er.
Altså, hvis du vil ha en litt overordnet vinkling
på dette her med byråkratisk straff,
det er veldig mange milepæler i norsk historie
som vi burde feire i stedet for
tøysete helligdager som himmelfart og pinse.
Sistnevnte vet ikke engang folk hva er.
Vi markerer jo ikke at vi fikk allmenn stemmerett,
vi markerer ikke overgangen fra
embetsmannsveldet til parlamentarisme,
men den ene tingen vi markerer er jo
17. mai, som er grunnlovsdagen.
Og det som gjør en grunnlov viktig,
det er ikke nasjonal identitet og alt det fjaset der,
det er jo at vi faktisk fikk et veldig sterkt dokument
som gjorde at kongen ikke lenger kunne finne på ting,
altså rett og slett at staten ikke lenger kunne finne på ting
uten en rettsprosess, uten noe grunnlag.
Så det grunnloven gjorde var jo rett og slett
å beskytte borgerne mot staten,
og laget faste spilleregler,
og det å da gå tilbake til byråkratisk straff,
hvor den forbanna staten kan gjøre
hva den vil igjen, utenfor rettssystemet,
er jo fader meg et steg tilbake til tiden før 1814.
Her må jeg bare si meg uenig med deg, Peter.
Innføringen av parlamentarismen var sist gang
Høire hadde et poeng som de faktisk mente.
Før vi forsvinner ned i det kaninhullet der
og i ren lyst utforsker det videre,
kan du si deg enig i parallellen mellom
grunnlov og byråkratisk straff, da?
Det er greit.
Så skal vi ikke begynne å diskutere dette her,
men parlamentarismen, da.
Hvis vi ser på en utvikling i en demokratisk stat
som at man fragmenterer makt
fra ens makt over alle
til alles makt over seg selv.
Før 1884 utnevnte kongen statsråd.
Kongen hadde makten til å velge
og valgte sin egen regjering.
Utøvende makt sto utelukkende ansvarlig
for monarken.
Nå kan man mene
hva man vil om parlamentarismen i 2025,
men det er uendelig mye bedre
at den utgår fra et demokratisk valgt storting
enn at en monark som ikke har gjort noe annet
enn å bli født av riktige foreldre
velger hvem som er finansminister,
utenriksminister, forsvarsminister.
Peter, nyanseringen din passer ikke inn
på denne podkasten.
Jeg føler at det han driver med nå
det er en sånn Trump vs. Kamala.
Velg ditt lodd, liksom.
Det hadde for eksempel vært en mulighet
for å ha et system hvor man hadde valg
på både storting og regjering.
Som jeg absolutt er for,
og jeg er også veldig for at vi skal velge
høyesterettsdommere, i stedet for at de
oppnevnes av et bitte lite kollegium
utpekt av Stortinget som så presenterer
det for kongen i statsråd.
Jeg føler at her trengs det et slikt
checks and balances-system.
Jeg vet ikke om jeg vil kjøre den amerikanske
løsningen på ting her.
Vi er nok generelt enige rundt bordet her,
men jeg tror det underliggende poenget,
bare for å ha gjort det veldig klart.
Hva er det Trond nå er redd for?
All makt i denne salen
impliserer ikke maktfordeling.
Det forslår vi ikke,
men det var et steg på veien.
Det var det, men det er bare synd vi ikke
har tatt det neste steget som er
å splitte opp og la parlamentet være lovgiver.
Det er vel hverken første eller siste gang
at Stortinget først har tiltatt seg makt
og så har vi latt det skje.
Ja, men dette var polemisk.
Skal vi ha litt mer Trond?
Vi kan gjøre øvelsen på nytt.
Vi er tross alt elevrådet med stor E.
Målet her er åpenbart
å bli kvitt regjeringen i sin helhet.
En godt drevet stat
hadde ikke trengt en utøvende makt
i det hele tatt.
Belgia, eksempelvis.
De klarte seg utmerket godt uten
i hvor lenge var det?
Det var lenge.
Jeg synes det var et veldig godt eksempel
på det i Spania tilbake
rundt 2010.
Da var det regjeringskrise
i Spania.
Jeg tror det var i 11 måneder.
Fordi de klarte ikke å danne
en regjering og de klarte ikke
å lage nye statsbudsjetter,
så de måtte bare fortsette
med de forrige budsjettene.
Det er den beste økonomiske perioden
Spania har hatt siden krigen.
Da gikk det veldig bra,
for da ble det veldig stabilt.
Det gir endelig
næringslivet et pusterom
til å hente seg inn etter
foregående regjerings
dårlige planer og vanstyre.
Det er én ting, men en annen ting er at
så lenge det ikke sitter en ny regjering der,
så vet de at her skjer det ingen endringer.
Dette kan vi jobbe med.
For å oppsummere litt,
hele dette administrative sanksjonskomplekset
handler faktisk om
at det er en systematisk svekkelse
av rettssikkerhet
og påregnelighet
fra myndighetsutøvelsen.
Ja, absolutt.
Det bryter nettopp med maktfordelingsprinsippet.
Det at statsapparatet,
det at forvaltningen kan ilegge deg straff
og dømme deg.
Dette blir en sånn meningsløs semantikk
som staten driver med.
Det er ikke tyveri, det er skatt.
Det er ikke drap, det er henrettelse.
Det er ikke straff,
det er en byråkratisk sanksjon.
Jeg tenker jo veldig ofte
at den som blir skutt,
det er en veldig distinkt forskjell
på om det er en straff
eller om det bare er en omstendighet
eller en tilfeldighet.
All right.
OK, folkens.
Hvis man spør et sett med eksperter om råd,
og man ikke får det rådet man ønsker seg,
så gjør man jo bare det man ønsket seg
i utgangspunktet, ikke sant?
Når det kommer til genteknologi,
så har man
satt sammen et såkalt
bredt utvalg
av eksperter innen biologi
og bioteknologi
og etikk
og hva det nå er for noe.
Dette utvalget kommer tilbake med
en anbefaling som innebærer
en tydelig oppmykning
av lovene rundt genteknologi.
Altså, gi oss mer genteknologi.
Så sier byråkratiet og politikerne:
«Nei, glem at vi spurte dere.
Det blir slik som vi vil likevel.»
Fordi alltid
er alle utvalg i Norge
en sånn rubber stamp-greie
som du ber om for å ha
ryggdekning for å kunne gjøre
det du ville hele tiden.
Så også i dette tilfellet er det bare
at du ikke fikk ryggdekningen din,
så da ser du bort fra hva de sier.
Og det handler jo om
egentlig én politisk strømning,
men la oss kalle det to.
Det er en sånn konservativ strømning
i det, som er
moralkonservatisme.
Utelukkende moralkonservatisme.
Skaperverk-greie.
Bringer tankene til KrF
og sånn, som alltid er mot alt
som kan gjøre verden til et bedre sted
der færre folk dør.
Den andre er kanskje en sånn,
det er dypt beslektet,
men det er kanskje en populistisk greie.
Fordi det er populært
å være konservativ
eller å være tilbakeholden
på nye, ukjente, usikre ting.
Altså, det her med
at man skal være livredd
for alle mulige tekniske fremskritt.
Da kan man tenke litt på den der
grusomme, sånn Gro/Arbeiderparti-tilnærmingen
om å være føre-var på alt og ingenting.
Og jeg tenker at
hvis vi hadde levd på 1850-tallet
og skulle hatt den samme idiotiske holdningen som i dag,
så hadde vi garantert hatt politikere
som sa at Mendel
skulle slutte å leke Gud
da han drev og paret erteblomster
og la grunnlaget
for den moderne forståelsen
av biologi, altså.
Ja, for det er en god tilnærming til det, ikke sant?
Det er i praksis en omskrivning av jøde-testen.
Ikke sant?
Hvis du sier noe kødd om en eller annen folkegruppe,
så kan du prøve å erstatte
den folkegruppen med jøder
og se om det høres greit ut fortsatt.
Og ofte så gjør det ikke det.
Og i GMO-debatten, putt inn Mendel.
Ja, eller bare putt inn
hvis du hadde hatt disse holdningene
for 300 år siden, hvor hadde vi vært i dag?
Ja, det er jo uvisst
da man har begynt å vaske hendene sine
og fjerne smitte og alt det der.
Nettopp.
Semmelweis hadde jo aldri slått igjennom,
og skulle vi hatt den samme holdningen til mat,
så hadde gulrøtter,
noe så enkelt som gulrøtter,
vært kjempesmå, tynne røtter,
en halv til en centimeter tykke,
bleke, næringsløse drit.
Og bananer.
Det ville vi ikke hatt i det hele tatt.
Ikke for en femmer.
Nei, men de hadde hatt riktig krumning
fordi vi er EØS-medlemmer.
Men det viktige her er jo
at alt koker ned til en form for konservatisme
som av grunner jeg ikke forstår
deles av faktisk både
ateister og troende.
Ja, og det er vel rimelig å si
at når man kommer til etiske spørsmål,
så blir selv de største ateister
sånne moralister på et eller annet vis.
Nei, vet du hva?
Det verste er at de blir ikke marxister engang
hvis vi tenker oss landbrukspolitikk
under Sovjet.
Etter revolusjonen
så hadde jo landbruksminister
Trofim Lysenko.
Fin, fin fyr.
Komplett idiot, altså ikke misforstå.
Han trodde jo for eksempel,
han var jo egentlig lamarckist.
Han trodde at det du utsatte...
Nå skal vi ikke si noe stygt om anarkister her,
men det er sant.
Ikke anarkist, men lamarckist,
fra Lamarck, mannen
som trodde at sjiraffene
strakk på halsen
for å kunne ete blader høyt oppe på trærne,
ga dem lang hals,
i stedet for at de som tilfeldigvis
ble født med en lang hals
hadde en bedre forutsetning for å ete.
Trofim Lysenko
hadde jo den idiot-ideen
om at for eksempel
skulle trekke paralleller
mellom kampen til det sovjetiske folket
med landbruket.
Så hvis vi bare puttet kornet ut tidlig
om høsten,
så kornet ble herdet,
så fikk du bedre sovjetkorn.
Dette var jo en av mange medvirkende årsaker
til hungersnød.
Det er jo morsomt at vi har
kommunistiske partier fortsatt.
Morsomt og trist.
Tragikomisk
tror jeg er fagtermen på det her.
Hvis du skal trekke frem,
han er ikke helt usunget,
men en av de usungne heltene
fra vitenskapshistorien,
så er det Norman Borlaug.
Nobelprisvinner,
og velfortjent,
men det han gjorde her i verden
var egentlig
å bidra med økte avlinger
i India og Mexico.
Stemmer.
En fyr som bare hadde satt seg fore
at verden har for lite mat,
vi må lage mer mat,
la oss lage mer mat,
sånn gjør du det.
Forskeren ordnet og styret
og fiklet og reiste ut i felten
og forklarte folk
hvordan de kunne få større avlinger,
og tallene for India er helt absurde,
for India var ikke selvforsynt
for 50 år siden.
Men du vet hva han gjorde
som skiller ham fra
selskapene som jobber med matavl i dag?
Han rørte ikke arvematerialet.
Jeg føler du har en historie
du har lyst til å fortelle først
før jeg går inn på Monsanto.
Hva var motsetningen
mellom ulike tilnærminger til politikk
på ulike tidspunkt?
For nå snakket vi akkurat om
hva hvis vi hadde ment disse tingene
for 300 år siden?
Eller enda verre, for 100 år siden,
som sagt, under Lysenko.
Og legg merke til hva som fantes
på 60- og 70-tallet.
På den ene siden
så hadde du sånne
dommedagsprofeter
som snakket om overbefolkning
og hungersnød
og moraliserte overfor fattige folk.
For Guds skyld,
vær så snill og si at du ikke snakker
om Malthus og de tingene der.
Ikke Malthus,
hans ideologiske etterkommere.
Paul Ehrlich
og han danske professoren.
Min feil, du er jo på 1900-tallet.
Det står helt stille for meg akkurat nå.
Men de som synes
dette er et interessant tema,
så har vi en kjempebra episode.
Nøkkelordet her
er rett og slett...
La oss peke på nøkkelepisoden,
som er episoden, den andre
med Øistein Svanes Stene,
hvor vi snakker om moralen
i det å strupe energitilførselen
til folk.
Hør på den
og hør på hva det er
han har å si om disse folka.
Dette er mennesker som har brukt
livene sine på å prøve
å ødelegge tilværelsen
for folk i hele verden.
Jeg tror ikke de har trodd selv
at de har ødelagt tilværelsen til noen,
men det er det de faktisk har gjort.
Motsetningen til disse folka
er Norman Borlaug,
den grønne revolusjonen,
som har reddet millioner av mennesker
fra hungersnød og fattigdom
og gjort India til en nettoeksportør
av hvete.
Gud hjelpe for en mye bedre verden vi har
fordi Norman Borlaug
fikk lov til å gjøre ting
og Paul Ehrlich
ikke fikk innflytelse.
Nå kommer vi til GMO,
som jeg tror veldig mange bommer på.
Bare for å gjenta meg selv,
men så mye motstand mot
genmodifisert mat
er rett og slett dogmatisme,
fordi disse metodene du nevner
som gjorde underverker for mattilgangen,
i verden i dag
så er verdens største produsent
av fertile såkorn
Monsanto,
og de har blitt møtt med så mange
kontroverser som er helt på trynet.
Litt som med norske settepoteter,
hvor alle kjøper det fra
godkjente, sikre leverandører
fordi de har ingen sykdom
og du vet hva du får.
Så er det mange, 90 % av amerikanske bønder
har gjort det samme med såkorn,
og hvem kjøper de kornet fra?
Monsanto.
Men så ble det en greie
rundt årtusenskiftet:
Hva skal du gjøre med dette såkornet
hvis det sprer seg?
Hva gjør Monsanto?
De modifiserer kornet til å bli sterilt,
så du ikke skal få problemer
med at det genmodifiserte,
effektive kornet,
som også har en resistens mot glyfosat,
altså Roundup,
sprer seg.
Og verden friker ut.
Fordi det de la inn
som gjorde såkornet sterilt,
ble kjent som Terminator-genet.
Og da friket alle ut.
Og parallelt med dette her
så jobbet jo Monsanto
og agrarindustrien,
ifølge venstresiden,
jobbet med å utvikle en ny type ris
som hadde de høyeste nivåene
av vitamin A.
Og vitamin A-mangel er et stort problem
i den tredje verden.
Kjent som Golden Rice.
Og de slapp
rett og slett, kall det, patentet
og rettighetene til genomet,
de frigjorde det.
Samme som Volvo gjorde med trepunktsbeltet,
samme som...
nettopp som jeg sa...
bak...
da fikk jeg helt jernteppe...
sukkersyke...
insulin, takk.
Mannen bak patentet som gjorde at vi
kunne lage insulin, gjorde det.
Men hva sier verden?
«Å nei, dette er grusomt,
dette er GMO,
dette er et stort selskap.»
Så verdenssamfunnet tvang Monsanto
til å trekke tilbake Golden Rice.
Og dette er jo en kamp som har pågått
frem til våre dager, ikke sant?
Det var vel en dom i '14 eller noe.
Dette må vi slå opp.
Nå er jeg helt i baksiden av roteskuffen.
Men uavhengig av detaljene rundt dette her,
for det har blitt...
det har vært forkjempere,
folk som har motarbeidet det,
primært stater som har motarbeidet det
frem til i dag.
Poenget er jo at Monsanto,
et av de mest fryktede selskapene
som finnes i verden,
hvis du spør utvalgte,
har vært i nærheten av å levere
noe av det beste for den tredje verden
noensinne, og det er Golden Rice.
Litt sånn,
det er veldig lett å tenke
«ja, men dette såkornet,
korn overlever jo, epler overlever jo,
dette her har jo overlevd i millioner av år,
og da kan det leve litt til».
Det er ikke noen grunn til at...
Men det handler jo om
å få volum, ikke sant?
Volum, både i næringsinnhold
og i totalproduksjon.
Bare sånn litt tilbake,
jeg nevnte banan.
Bananer er ikke...
det er våre sterile bær.
Neida, men bananer i dag
er ikke det bananer var i 1940.
Fordi i 1940
så spiste vi Gros Michel-bananer,
og de var større og søtere,
og så hadde de tykkere skall.
Og så plutselig
kom det en soppinfeksjon,
og som følge av den soppinfeksjonen,
Panama-syken,
så eksisterte det plutselig ikke mer.
Da var det ikke mer Gros Michel-bananer.
Heldigvis fantes det noen andre typer
som vi kunne kultivere.
Men det er liksom,
planter, om det er ris
eller frukt eller grønt,
det kan rammes av sopp og sykdom,
forskjellige ting som gjør at det faktisk
utryddes og blir borte.
Og dette er et av de største problemene
vi står overfor
som mennesker,
er faktisk at basisvarer
utryddes. Dette er
Irish Potato Famine, ikke sant?
Holdt på å ta livet av et land.
Det at noen ting
ikke er motstandsdyktig mot noe annet,
at vi ikke har den muligheten
til å gjøre det motstandsdyktig,
jeg vil faktisk gå så langt som å si
at det er umoralsk,
alvorlig umoralsk
å hindre oss i å gjøre det.
Det er umoralsk å hindre oss
i å gi en sikker mattilgang.
Dette minner på mange måter
om denne diskusjonen
rundt aktiv dødshjelp,
fordi det er en eller annen moralisme
på den ene siden
som man sitter og onanerer på,
og så er det reelle ofre
eller fjernet eller avsluttet,
som man av sine egne
moralske avveininger
sier at «du må lide,
fordi at jeg kan ikke tåle
at vi som samfunn
skal akseptere at du kan få hjelp
til å ta livet av deg».
Og det er litt det samme
hvis du er skikkelig sulten
i et fattig land,
og så sitter det sånne
vestlige 'liberals'
som synes at genteknologi
er ordentlig skit.
for å komme igjennom dagen.
Dette er jo enkelt og greit
så dumt.
Og dere som sitter rundt bordet her
kan jo se på meg nå
og se at jeg har et par med briller
av den enkle grunn at jeg er nærsynt.
Men tenk et univers
hvor samfunnet sa
at det å gi meg,
det at jeg får lov til å kjøpe meg
et par med briller,
er å ødelegge Guds plan.
Tukler med skaperverket,
ikke sant?
Jeg husker jeg hørte
en bitte liten anekdote
fra...
det var en lege eller et eller annet
som hadde vært nede i Afrika
på sånne der hvit mann
redder verden-
greier,
og så kom han tilbake
med bare én historie
som var det som gjorde
utslaget for ham,
at han opplevde at det var meningsfullt.
Og det var da en eldre mann
nede i Afrika, et eller annet sted,
som gikk rundt og åpenbart hadde
dårlig syn.
Og denne legen hadde
et par med briller,
og det er sånn,
det er vel ikke enkle briller
med pluss to,
men et eller annet sett
med standardiserte
langsyntbriller,
ikke sant?
Han hadde fått på seg de
og forklarte
hvor mye livet hans hadde forandret seg
fra han ikke kunne se,
til han nå
plutselig kunne se igjen
som om han var en ung mann.
Og det er så banale ting
som skal til.
Det er nok kalorier,
det er synskorrigering
av helt sånn banale
minus to-briller,
det er rett og slett så enkelt.
Jeg er utdannet...
jeg jobber ikke som,
men jeg er utdannet arkeolog,
og jeg brukte mye av
ungdomsårene på
å drømme meg bort
i fortidige sivilisasjoner,
ikke sant?
Men hver gang
jeg tenker meg om,
så koker det ned til at
det er et par ting
jeg liker, bortsett fra
nevnte briller,
og det er
rett og slett penicillin
og vann og avløp.
Og det er ikke,
det er ikke dumme ting
å like.
Nei, men det er ikke naturlig.
Hadde du blitt arkeolog
om hundre år,
så kunne du gravd opp
bostedene
til disse folka
som er mot
genteknologiloven
og aktiv dødshjelp.
Så jeg tenker at
kanskje jeg finner
et godt, subsidiert
liv
som tenker at
GMO er søppel,
men jeg er helt sikker på
at jeg vil finne
uendelig mange flere lik
som er et resultat
av førstnevnte.
Men du begynte
å snakke om
vestlige 'liberals',
og jeg følte at
that's my cue.
Yeah, that's my cue.
Fordi da kan jeg skylde på Hollywood.
Og det er det ikke.
Fordi jeg har ikke tall
på antall TV-serier
jeg har sett
hvor det har vært
en eller annen episode,
så har det vært
en eller annen sånn
GMO-greie
med mais eller korn
eller et eller annet sånt,
hvor selskapet
som står bak
er...
de er mafia, ikke sant.
Og de har trikset med avlingene,
og de gjør dette her
for å utrydde naboens korn,
og de saksøker
og det...
det er mye
sånne ting, da.
Og greia er at
hvis du
på en måte gjentar
det budskapet
via kultur,
om det så er
bare en dårlig TV-serie,
mange ganger,
så er det ikke noe
at folk sitter og tenker at
«det inntrykket har jeg
fordi jeg har sett
17 politiserier».
De sitter bare igjen
med det inntrykket
uten å egentlig ha
noe sånn
veldig bestemt idé
om hvor de har dette fra.
Nei, og du har jo
helt rett, for
jeg har
lett litt gjennom
historien
eller hukommelsen
og prøvd å finne
en eneste referanse
hvor noen snakker pent
om GMO på TV.
Jeg kom på at det var
en episode av
The Simpsons
hvor Lisa får seg
en internship da
på en GMO...
et eller annet,
og begynte som skeptiker
og ble overbevist
og innså at
dette her
er faktisk
den eneste muligheten
vi har til å
fø en stadig
større befolkning,
bare for å oppdage at
hovedforskeren
var Sideshow Bob
som prøvde å ta
livet av broren hennes.
Altså,
det er den ene
referansen
jeg har sett på
amerikansk TV
som er positiv til GMO.
Ja, altså,
Simpsons
skal ikke
kastes under en bro,
fordi de har
alltid hatt
mye gode poenger.
Nei, ikke Simpsons.
Det er det gamle ordtaket
som sier at
har du ikke vært på
The Simpsons,
så er du ikke kjent.
Nei.
Jeg må få sagt at
jeg rangerer
South Park
mange meter
over Simpsons,
men...
men...
men de to
seriene
og kanskje
Rick and Morty,
som også er...
Rick and Morty
er mer morsomt
enn...
men...
med tanke på at
de har tapt
seg så godt nå.
Uendelig mye bedre,
men
jeg kaster ikke
Simpsons under bussen.
Nei.
En ting som
jeg hater
mer enn reklame,
det er
infomercials.
Og
vet dere
hvem som har
infomercials
i Norge?
Det er jo...
det er mange,
veldig ofte
offentlige myndigheter,
i hvert fall.
Det er jo et lite
lite element
av norsk formynderholdning,
tenker jeg her.
Jeg tenker
jeg må spille et klipp
fra Næringsetaten
i Oslo for dere.
Vær så snill
å spare oss.
Er det lov
å ha happy hour?
Ja.
Gjør det.
Kan man skrive at
det er happy hour
på sosiale medier?
Nei.
Kan man skrive det
på et skilt inne?
Nei.
Kan man skrive det
på et skilt ute?
Nei.
Kan man skrive det
på en meny da?
Nei.
Kan man skrive det
på vindusskiltet?
Nei.
Kan man skrive at
man har happy hour
på nettsiden sin?
Nei.
Hva om man ikke skriver
«happy hour»,
men bare at
det er billigere priser?
Smart, men nei.
Ja.
Hva synes dere, gutter?
Det må være lett å
drive skjenking i Oslo.
Her er det jo
flott.
Jeg har,
jeg har stusset på dette,
fordi
det er en
Irish pub
på Majorstua.
Så har jeg
sånn av og til,
bare fordi
den var nærmest
på et eller annet tidspunkt,
så ramler man innom der, og sånn,
og så
kjøper du øl i baren,
og så sier de
«53 kroner».
Og så sier du
«Hæ?
Jeg bestilte en øl,
ikke alkoholfritt, liksom».
«Nei, det er happy hour».
Åh.
Det er ikke noe skilt utenfor,
det er ingen som vet det.
«Har dere det ofte?»
«Ja, vi har det hver dag,
vi er mellom
sånn og sånn».
Og så...
hun fikk lov
til å si det til deg,
hun som stod i baren.
Hun fikk lov til å si det
over bardisken.
Eller jeg vet ikke om hun fikk lov til det.
Det kan hende at jeg nå
avslører et lovbrudd.
Vel,
det var den andre puben,
ikke den dere tenker på.
Fordi
parallellen her
får meg til å tenke litt på
det der sannhetsministeriet,
ikke sant.
Du får lov
til å ha meninger,
men
Gud forby
om du ytrer dem.
Hold dem for deg selv.
Hold dem for deg selv.
Hold tilbudene for deg selv.
De sviker.
Nei, altså,
jeg,
jeg tenker at
det er for så vidt
greit at de lager
den
infogreia der
for å informere om
at sånn er lovverket.
Og så er det egentlig et spørsmål,
altså,
for de
utestedene,
de,
de er jo prisgitt
å ha skjenkebevilling.
Og for å ha skjenkebevilling,
så må du ikke få prikker.
Og hvis du får
så mange prikker,
så mister du skjenkebevillingen din
i så lang tid.
La oss være presise
på at de også er
avhengige av
at alle som jobber der
som har arbeidstillatelse.
Ja.
De er avhengig av det.
De må ha
folks vandel,
rulleblad
og alt mulig
for å,
som kan være ansvarlig
for skjenkebevillingen.
Skjenkebevillingen.
Er det enkelt
for å ha skjenkebevilling?
Ja.
Det er klart.
Rulleblad,
hvis ikke så er det
en stor fare
for at du er et individ
som ikke kan stoles på.
Alt må være
above board
på det her.
Ja.
Også.
Også,
og det kan jo bare gjøres
et administrativt vedtak
som fjerner skjenkebevillingen.
Og en annen ting,
det er at
skjenkebevillingen din
varer ikke evig.
Den varer en periode,
så må du søke på nytt igjen.
Jeg er altså så lei
av Norge.
Jeg er så lei
av Norge.
Så vi,
vi er,
det er jo nisseland,
ikke sant?
Hvor det har vært saker
om at noen har brukt
gamle vinflasker
som lysestaker,
og de får prikker
fordi det regnes som alkoholreklame.
Min gamle hjemkommune,
Lørenskog,
der hadde vi,
vi hadde en
skikkelig brun pub.
Og da mener jeg
ordentlig brun.
Men
de hadde bare,
altså de hadde ikke
sterk alkohol.
De hadde ikke
spritbevilling.
Og det var egentlig
ikke så mange steder
som hadde det.
Egon-restauranten
hadde det.
De hadde spritbevilling,
for det var en restaurant.
Helt til kommunen
og de fant ut at
nei, men dette er jo
en familierestaurant,
så dere får ikke fornyet
spritbevillingen deres.
Dermed så mistet de det.
Så da var det,
da faktisk
en stund, så var det
det eneste stedet
med spritbevilling
i Lørenskog,
det var Losby Gods.
Sånn langt inni skogen der.
For de har jo
hotell og restaurant.
Ja, men det
det er jo golfbane
og der,
der er det jo liksom
de viktige samfunnsstøttene
som spiller.
Ja, det er for så vidt,
det må vi ikke
rokke ved, vet du.
Det er for så vidt sant.
Problemet, vet du,
parallellen her
er jo til Svalbard,
hvor det er kvote,
den dag i dag
er det kvote på salg av øl,
men ikke på vin.
For du vet,
disse fæle arbeiderne,
de drakk øl,
mens funksjonærene
nippet til vin,
og det var noe helt annet.
Litt som Losby Gods,
golfgjengen.
Ja, ja.
Losby Gods,
du skal altså,
Losby er et kjempefint sted.
Veldig trivelig.
Jeg har vært der flere ganger.
Ja, bevares,
vært innom selv.
Må være forsiktig
med heisene der,
fordi jeg har vært
med å sette dem opp.
Det var,
altså, det skal,
det skal sies.
Losby
til side.
Lørenskog kommune
hadde jo også
noen andre
nykker, da.
Så når man plutselig
begynte å få butikker
som leverte
maten hjem til deg,
så var jo,
det også krever jo,
altså, for å selge
alkohol og tobakk
ut av butikk,
så må du også
ha et løyve.
Og du kan
miste retten til
å selge alkohol og tobakk
dersom du har
brutt reglene
ved å selge
til fulle folk
eller barn
eller,
ja, hva enn.
Så det er en del
sånne ting.
Ordet løyve,
det er
kanskje det ordet
i det norske språket,
nest etter konsesjon,
som gjør meg mest vondt.
Altså,
du må ha tillatelse
fra det offentlige
for å gjøre noe
så enkelt som å selge noe.
Ja, men her kommer,
her kommer det morsomme, da.
Og dette her
dukket jo opp i
debatten på,
eller nei,
på Dagsnytt 18,
fordi det var jo
en MDG-fyr
som kom og
forsvarte dette.
Fordi,
nei,
de butikkene som leverte
hjemmelevering,
de skulle ikke få lov til
å levere alkohol
i Lørenskog, altså.
Du vet jo at MDG
må forsvare dette her,
fordi
hva er boblene i øl,
om ikke kullsyre,
som er CO2?
Det er jo
MDGs verste fiende.
Ja.
Det som var,
det som var
hele greia her,
det var jo da at,
nei,
de måtte jo ha
en kommunal alkoholpolitikk her.
Og de følte at
det ble litt sånn,
ja, men da ble det
en ny kanal med alkohol
og sånn.
Og
kan ikke bare
la voksne folk være?
Altså,
jeg er jo en gammel kar,
vel, om jeg nærmer meg
slutten av 30-årene,
men jeg husker
ølmonopolet
da jeg bodde oppe
i Trøndelag
i barneårene.
Ja.
Altså,
det var liksom sånn.
Det som var moro da,
det er at
hvem er det derimot
som har lov
til å levere alkohol
hjem til deg
i Lørenskog?
Ingen anelse.
Vinmonopolet.
Ååå!
Staten.
Ja.
Så du kan få,
du kan få 60 %
sprit.
Det går greit.
Men hvis du bestiller
øl
fra
noen som ikke har vist
seg tilliten verdig,
altså
vanlige
matvarebutikker
og forhandlere
som leverer,
da,
da derimot er det,
det er ikke,
det er ikke bare-bare.
Ja, liksom,
logikken her er jo
så enkel som at
hvis det private
gir sprit,
så,
så er det rovdrift
på individer,
og
det er umoralsk,
umoralsk samfunnsulykke.
Men hvis det er staten,
så er det jo
en veldig god ting.
Det er jo velferd.
Ja.
Nei, det var jo,
jeg tenkte ikke
jeg skulle, men
jeg fant et gammelt
videoklipp av det
fra Dagsnytt 18,
men med
Lørenskogs tidligere
varaordfører
som forsvarte dette.
Og jeg,
jeg tenker jo han
klokelig slettet
seg selv fra internett,
men
jeg tror du fant ut
hva han het,
gjorde du ikke?
Jo.
Kan ikke du lese
navnet hans, Vegard?
Ernst-
Modest
Herdieckerhoff.
Ja, det er
noe mot
Herdieckerhoff.
Ja.
Nei, et land av...
Østtysk.
Det klinger
østtysk.
Altså,
det er i hvert fall
tungekrøll.
Men,
per dags dato
så kan du ikke få levert
alkohol
hjem
i Lørenskog,
annet enn
fra Polet.
Og det er da
den eneste kommunen
i Norge.
Og det er som
med norske bomber,
at våre bomber er gode
og de andres bomber er vonde.
Og sånn er det med alkohol også,
at hvis det er statens alkohol,
så er det godhetsalkohol.
Det står jo
rett og slett
i stil
med at han der
Herdieckerhoff,
eller hva han heter.
Altså,
østtysk navn,
østtysk mentalitet.
Ja, jeg lurer litt på
om du fant
problemer her.
Noen lar seg inspirere
av feil ting.
Ja.
Det rimer godt
med
regjeringen
Støre
og regjeringen Erna,
hvis vi får det
i stedet.
Du mener
DJ Erna.
Nei.
Hun er jo
helt på tråden
med
med dagens ungdom,
på lag.
Her har jeg prøvd
å få innført
et tydelig
DJ-navn
på henne,
og det er
DJ Skummet melk.
Og det synes jeg
vi skal forholde oss til.
Ja, ja, ja.
DJ Skim.
Det fungerer.
Ja.
Det.
Men.
Jeg synes jo
en referanse til
Øst-Tyskland
er en fin avslutning
på en prat
om retningen
Norge går i.
Så skal vi si
at det var det for i dag?
Ja, om vi ikke skal begynne
å dra vitser om håndjern,
så tenker jeg vi er ferdige.
Takk for at du
hører på
Sidelinja podcast.
Vi vil gjerne
nå bredere ut,
så hvis du snakker
om oss,
deler oss
eller anbefaler oss
i podkast-appen din,
så er det høyt verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss
i form av ris eller ros,
kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo
på
sidelinja.transistor.fm
Skapere og gjester
