Når Vi Døde Vågner - tulleavisen Aftenposten på ballen etter et halvt år
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Det var et svært hopp, mennesker, da.
Rundt bordet i dag en sommervarm Nikolai Buzatu og meg selv, Vegard Nøtnæs.
Ja, nå høster vi virkelig fruktene av å ikke ta global oppvarming på alvor,
i hvert fall ifølge mediene.
Jeg vet ikke, hvis dette er fremtiden, så er jeg med Greta Thunberg nå.
Orwell sa en gang at det er umulig å få riktig dekning av en sak i mediene.
Og med denne koblingen til global oppvarming, så merker jeg jo at,
holdt på å si, skal vi si, temperaturrekorder og sånn rødfarge på kartet på forsiden av Dagbladet.
Det er bare når det er varmerekorder man snakker om det, ikke når det er kulderekorder
eller ikke når det er unormalt, eller normalt, faktisk.
Og det går jo litt igjen.
Men til dette med pressen og dens dekning av ting.
Jeg leste en artikkel i Aftenposten her i går eller i dag, eller når det var,
hvor de begynner å uttrykke en viss bekymring over ytringsfrihetstilstanden i England,
eller i Storbritannia.
Og til det er det jo å si velkommen etter.
Men også, jeg lurer på hva Aftenposten mente om ting,
da J.D. Vance holdt en tale for et halvt år siden, som pekte på et par av disse utfordringene.
Jeg leste Kristina Plettens kommentar fra februar om J.D. Vance sin tale.
Og hun var ikke særlig bekymret for ytringsfriheten i Europa.
Det var rett og slett ganske tåpelig og hyklersk og dobbeltmoralsk,
at noen i USA skulle si noe om ytringsfrihet i Europa, sånn som de holdt på.
Og det er jo med god grunn.
Jeg tror ikke ytringsfrihetsrekorden til Trump-administrasjonen imponerer noen.
Men det er også den der, når mediene er en sånn sandpåblåser
til alle mulige emosjonelle holdninger til alt som skjer hele tiden,
så fyller de liksom ikke sitt samfunnsoppdrag, synes jeg.
Nei, jeg tror akkurat når det kommer til Aftenposten, så handler det om hvem som sier hva,
og så må de posisjonere seg deretter.
Og nå har det jo begynt å faktisk bli ganske mainstream
å se på for eksempel situasjonen i Storbritannia,
og si at her er det mange seriøse organisasjoner som lenge har kritisert,
spesielt hatlovgivningen for å være veldig vag,
Høyesterett også har jo kritisert både politi og politikere
for å ha et sterkt fokus på saker som i utgangspunktet ikke har noe i rettsvesenet å gjøre.
Det var jo en sak med en politimann som hadde likt en transkritisk tweet,
for eksempel, for en stund tilbake,
og den saken havnet jo helt opp til Høyesterett,
for han ble avhørt i politiet og tiltalt,
og så fikk jo politiet veldig sterk kritikk av Høyesterett i England der,
som var en seier for ytringsfriheten,
men vi som har fulgt litt med på det, uten at jeg er noe ekspert på emnet,
var jo litt kritiske til den situasjonen der lenge før J.D. Vance sin tale.
Ja, eller jeg tror det er rimelig å si at man var svært kritisk,
for det er helt absurd.
La oss bare ta eksempelet på hvor gærent det har vært,
og dette er mange år siden nå.
Er det den der nazibikkja?
Ja, det stemmer det.
Det var jo han der Count Dankula, eller hva han kaller seg.
Count Dankula, ja. Komiker.
Markus Meechan, han er hundre prosent en komiker,
han ble jo faktisk dømt for en like absurd sak som den vi snakket om i stad,
hvor han la ut en video der han sa noe slikt som at denne mopsen,
altså hunden til kjæresten hans, det er den søteste hun vet om,
men jeg skal gjøre den så ufordragelig som bare mulig.
Og så fikk han den til å gi en nazi-salutt,
mens han sa ting som "gas the jews" og sånne type ting.
Og det var jo helt etablert, også i rettsvesenet,
at dette her var ment humoristisk.
Men likevel så ble han altså dømt ganske kraftig, vil jeg ha sagt.
Han fikk en bot på, jeg tror det var rundt 800 pund.
For å ha laget en vits?
Ja, ikke sant?
Ja, og han slapp fengsel,
for han hadde åpenbart ikke gjort noe kriminelt tidligere.
Men hvis han gjør dette igjen, så blir det fengsel.
Ja, og det er jo også noe med bare hele prosessen,
altså det å bli tiltalt, eller bare avhørt,
å ha en rettsprosess hengende over deg,
for det som er etablert som en spøk,
det er jo åpenbart kritikkverdig.
Og det er jo fint at også Aftenposten kom på banen og ser på det.
Ja, det er bare at de kommer så intenst sent til bordet,
og de mener ikke noe selv.
Altså, de mener ikke noe meningsfullt selv.
Jeg holder meg til Orwell litt, ja.
Ingen hendelse blir noensinne korrekt rapportert i en avis.
Det var den ene.
Og journalistikk er å trykke noe noen ikke vil ha trykket.
Og hvis det er definisjonen,
så er det vanskelig å kalle det Aftenposten driver med for journalistikk,
for alt de holder på med er jo bare å være sånn der
confirmation bias for den offentlige samtalen.
Altså, de ligger så langt etter den offentlige samtalen
og fakta på bakken.
At når de er i februar, og alle er sinte på Vance,
så er selv det poenget som er gyldig hos Vance,
som er at ytringsfriheten er under press i Europa,
fordi man er nesten for snille,
og for mangfoldige,
og for opptatt av å beskytte minoriteter,
til at man egentlig kan tillate ytringsfrihet til sjuende og sist.
Og når det er stemningen, så er Aftenposten på hvor
intenst dumme Trump og Vance og Musk og alle er.
Så går det et halvt år, og så skjønner de også
omsider, at faen, det er faktisk litt trøbbel i England.
De har ikke helt forstått enda at den der grooming-skandalen
faktisk er en skandale.
Nazneen Khan-Østrem i Aftenposten kunne fortelle at
dette var storm i et vannglass,
fordi hun vet jo alt om dette, nemlig.
Og så om et år eller to, så kan vel Aftenposten smykke seg med å
fastslå at endelig har denne problemstillingen blitt tatt på alvor.
No thanks to Aftenposten.
Ikke at de påvirker veldig mye i Storbritannia,
men Gud hjelpe meg så lite informative de er.
Det er jo faen meg The Guardian på norsk.
Ja, det handler jo egentlig om hva man skriver om.
Hvis det hadde vært en eller annen nynazistisk gjeng
som gikk rundt og systematisk voldtok mindreårige,
så hadde vi jo hørt mye mer om det enn i dag, ikke sant?
Det hadde vært på alle forsider hele tiden.
Jeg husker valgkampen veldig godt i USA og nå i Tyskland,
hvordan de finner frem alle eksempler på en eller annen
fyr i Alabama som hadde et hakekors.
Det er jo ikke måte på hvor man leter med lys og lykte,
mens større saker, ikke sant?
Det var jo, jeg tror det var,
uten at man skal gå alt for mye inn på det,
men det er også denne skandalen i Köln,
hvor jeg tror det var tolv hundre asylsøkere
som ble arrestert på nyttårsaften den gangen,
for å ha begått overgrep.
Ikke kun voldtekt, men ganske systematisk og planlagt
for noen år tilbake.
Det er sånne type ting man hører svært lite om i norske medier.
Det er jo ikke noe populært å rapportere på ting
når forbryterne ikke har riktig hudfarge, må vite.
Og til presseutvalget, pressefriheten, presse-whatever,
vi har noen såkalte alternative medier i Norge,
som du og jeg har skrevet en del i, Liberaleren.
Den er ute på siden, men den har sin veldig
liberalistiske og tydelige holdning til ting.
Og så finnes Dokument.no,
og i gamle dager var det Resett,
nå er det iNyheter i stedet.
Men det som slår meg er at Resett og Dokument,
som har et, og i hvert fall Dokument,
opplever jeg at har et veldig skjevt fokus.
De er veldig opptatt av motsatt side av mainstreamen.
De er opptatt av problemene med multikulturalisme,
de er dypt konservative,
nesten reaksjonære på en del ting,
men de er altså relevante,
fordi rett som det er så skriver de noe som er sant,
som Aftenposten, VG, Dagbladet, Klassekampen,
ikke er villige til å skrive,
ikke er villige til å snakke åpent og ærlig om.
Og så har vi snakket mye om denne
desinformasjonsstrategien til propagandaminister Jaffery,
der man har en eller annen idé om at
så lenge man bare ser på lineær-TV
og leser redaktørstyrte medier,
så er ting i orden.
Det er vaksinen, det, mot desinformasjon.
Og så er det jo ikke sånn.
Det er rett og slett ikke sånn.
Så én ting er hvor dumt det er
å si noe sånt i offentligheten,
fordi sant er sant,
det er helt uavhengig av redaktørstyrt eller ei.
Og som Kjetil Rolness gjorde en overskrift på,
"Du kan stole på denne artikkelen,
den er nemlig redaktørstyrt",
for å bare pisse på det konseptet.
Og dette slår meg hvor lite forpliktet til,
kall det objektiv sannhet,
disse etablerte medieinstitusjonene er,
og hvorfor det da blir nødvendig
at det finnes sånne ting som Dokument,
eller iNyheter, eller Liberaleren,
eller andre ting,
som er villige til å ta litt andre vinkler
enn det litt klamme kollektivet
som opererer i Akersgata.
Ja, altså, kulturministeren i Norge
er jo bokstavelig talt en joke.
Sånn sett vil jeg heller ha mer konservativ islam,
og bare få folk som flasher fitta si
bort fra mainstream.
Men det hadde jo for så vidt vært et bra grep
i dette tilfellet her.
Hun har jo ikke noen forståelse for tradisjonen,
for den ytringsfrihetstradisjonen
som vi har hatt her,
men hun har et vanvittig, progressivt,
moderne blikk på det,
som bare er helt historieløst.
Hun gikk og angrep Meta
for at de skulle redusere moderering
på sånne sensitive temaer,
kjønn og litt sånne type ting,
som de iverksatte under Biden,
og som de nå fant ut at private bedrifter
snur seg fort i vinden
og prøver å følge litt politiske styringer
og de signalene de får derfra.
Hun har jo vært super for all den EU-lovgivningen
som ønsker å holde sosiale medieselskaper
ansvarlige for hva folk sier på nettet.
Det er jo like absurd som å holde
staten i Norge ansvarlig for hva folk skriker
fra fortauskanten.
Det er jo kun et eller annet maktspill
hvor man kanskje ønsker at informasjon
skal begrenses mest mulig,
at man mister litt kontroll over
hva som blir sagt og ikke.
Det som slår meg i diskusjonen om dette,
og det er her
jeg føler at propagandaministeren
og regjeringen for øvrig er så perspektivløse,
er at hele poenget med ytringsfrihet
er at du skal si ting som er kontroversielle,
fordi du skal utfordre det narrativet
som har makt.
Den vinklingen og den fortellingen vi har,
den skal utvikles gjennom å bli kritisert,
gjennom å bli gjort mer robust av åpen debatt.
Vi har noe som heter kildeutvalget i Norge,
og et poeng de gjør er
å problematisere balansen i mediemakten.
Mediene har utrolig stor makt
i å sette agenda og dagsorden,
og så skal du ikke være
den skarpeste kniven i skuffen
for å forstå at
dersom alle de etablerte mediene
mener omtrent det samme,
og det er et litt ytterliggående
snillistisk sentrumsperspektiv,
og det er alt som kommer frem,
så får du en saueflokk av en befolkning
som mener akkurat de tingene, ikke sant?
Og det at vi har iNyheter,
at vi har Dokument,
at vi har Liberaleren,
at vi har Subjekt, Minerva,
ting som er litt på siden av det etablerte,
eller i hvert fall har en eller annen
ideologisk eller praktisk
eller annen vinkel på ting,
for å utfordre litt innimellom,
er altså bra,
og det virker som
propagandaminister Jaffery
synes det ikke er bra,
fordi da av og til kommer desinformasjonen
i disse kanalene,
på samme måte som det kommer desinformasjon
i de redaktørstyrte kanalene,
og det er alt som skal til,
er å vise til COVID-pandemitiden,
ikke sant?
Avisene var fulle av desinformasjon,
misinformasjon og feilinformasjon.
Det jeg synes var mest tydelig
var det der munnbindpåbudet
da det kom,
fordi det var to uker før det kom,
så snakket man i mediene om at
det fantes ikke noe vitenskapelig belegg
for å pålegge befolkningen
å gå med munnbind,
fordi det var så mange praktiske problemer med det.
Folk brukte det feil,
og de gjenbrukte munnbind,
og du gikk bare med en smittefille
i trynet hele dagen.
Så du fikk mer smitte
ifølge forskningen på det tidspunktet,
eller det var i hvert fall veldig uklart
om det hadde en netto positiv effekt.
Så er det den politiske impulsen
at man må gjøre noe,
og dette er noe,
og så gjør man det.
Helt uten belegg, egentlig.
Og det at pressen er logrende hunder
for dette tullet,
er altså så flaut.
Så ble lab leak avskrevet som konspirasjonsteori,
og om du ikke mistet jobben i Norge,
så mistet du i hvert fall jobben
mange andre steder i verden
hvis du snakket om noen lab leak,
selv om det nå er helt etablert
som en plausibel teori,
og det er til og med sannsynlighetsovervekt,
slik jeg forstår det, mener de fleste som forstår seg på det nå.
Men hvis du sa det på feil tidspunkt,
så fikk du Aftenposten og VG
og alle mulige i mainstream
på nakken umiddelbart
som en useriøs debattant.
Og da er mitt spørsmål,
hvem er det som er useriøse debattanter her?
Det er jo faen meg disse mainstream-folkene
som ikke tenker selv, ikke sant?
Jeg tror også at det er en fascinerende boble
vi lever i,
i hvert fall i Norge,
hvor vi har på den ene siden
så mye fokus på desinformasjon.
Det er en sånn politisk fanesak,
i hvert fall for eksempel for kulturministeren
eller propagandaministeren,
som du så fint kaller henne,
og andre i regjeringen
og egentlig et samlet storting, ikke sant?
Og så har såkalte liberale partier
som Venstre gått ut og ment at
redaktørstyrte medier har aldri vært viktigere
og kampen mot desinformasjon
må ta større plass i...
Det er liksom front and center, da.
Jeg kan jo kjenne litt bekymringen for det,
fordi mange folk får jo mye rare ideer i hodet sitt
når informasjonen er spredt,
men jeg tror egentlig ikke det handler så mye
om internett og sosiale medier og sånne typer ting.
Folk har alltid hatt mye rare ideer, på en måte,
og det er ikke nødvendigvis så livsfarlig,
og det er ikke alltid at det er så veldig
legitimt for staten
å skulle blande seg så mye opp i det,
ikke sant?
Selv i tiden før, på en måte,
det var ikke sånn at folk sine merkelige
konspiratoriske holdninger plutselig dukket opp
med sosiale medier,
selv om selvfølgelig ting kan bli spredt litt
rundt omkring,
så tror jeg i det store og det hele at
mye av den alternative podcast-greia
og...
Zero Hedge
og masse av de mer kritiske mediene
egentlig har bidratt til at folk også er mer opplyst,
ikke sant?
Jeg tror at man skyter litt etter feil target,
da, når man ser på dette her som plutselig
noe som man må ta tak i
som en sånn moderne problemstilling.
Og så er det kanskje hovedproblemet,
fordi man kan fremstille det på den måten
vi nå gjorde, ikke sant?
Å si at vi skjønner at det er godt ment,
men det er et feilsteg,
eller det er en teknisk feil
i tilnærmingen til kontrolleringen av desinformasjon,
ikke sant? For det er mer effektivt,
det er bedre, det er riktigere
å gjøre det via ytringsfrihet
og fri opinionsdannelse
og ingen frykt for konsekvenser,
ikke sant?
Men det mer kyniske synet på det,
og det må jeg nok innrømme at det er det synet
jeg holder her,
er jo at de ender opp med
å politisere det politisk korrekte,
ikke sant?
Sånn at de lager en sånn PK-boble,
og så blir informasjonen i den bobla
politisert steg for steg for steg for steg,
og makthaverne,
hva enten det er Høire eller Arbeiderpartiet,
så mener de akkurat det samme om for eksempel havvind,
og alt som mener noe annet enn de
er per definisjon useriøse,
ikke sant?
Sånn som det er konspiratorisk,
det er Motvind Norge
som hater vindmøller,
ikke sant?
Sånn, de er ikke å ta på alvor,
og så får du et politisk etablissement
som mener det,
og så får du et sånt medieetablissement
av klakkører
som bare kaster ved inn i den ovnen som
Arbeiderpartiet og Høire har satt opp
og laget fyr i.
Og da ender du opp med en fordummet
offentlig samtale,
du ender opp med gale beslutninger,
du ender opp med å bruke enorme ressurser
på feil ting,
og jeg mener havvind er feil ting,
det er liksom ikke noen måte å
argumentere for havvind på.
Ja, det er et veldig godt poeng,
for når Hans Rosling viste
hvilket feilsyn mange mennesker har
på verdensutviklingen,
eller for eksempel hvor overdrevent
mange unge mennesker i dag
ser på klimatrusselen,
så er jo ikke det et problem for staten,
at veldig mange er feilinformert
på de rette områdene.
For da er det bare sånn,
ja, de er så idealistiske og sånne typer ting,
altså i praksis bidrar det bare til
å øke statens og på en måte
embetsverkets makt og kontroll
i samfunnet,
og da er det på en måte egentlig bare,
ja, ja, det er litt ivrige ungdommer
eller et eller annet sånt.
Så hver gang folk har gale ideer
om ting som ikke anses som en trussel,
så er det jo ikke desinformasjon
et veldig stort problem,
det er jo bare at man anser informasjonen,
altså ideologien bak,
og visjonen for samfunnet
som et problem,
og det er derfor man tar tak i det
og anser det som en trussel.
Og det er veldig selektivt
hva man mener at er et problem,
at folk har gale ideer om,
for om jeg tror at verden går under
om 40 år.
Altså, det er jo flust,
det er klimaforskere som har gått ut og sagt
at liksom, allerede på 90-tallet,
ikke sant, at vi gjorde,
vi har 30 år igjen.
Vi må sette i gang, vi har 30 år igjen.
Det er jo på en måte.
I SV så har det vært 12 år igjen.
Det er det hele tiden, ikke sant.
Og så er det sånn,
det er jo ganske varmt ute nå,
men ting ruller og går på en måte.
Så jeg føler at det handler litt om at,
mens hvis du anser demografisk utvikling
som en eksistensiell trussel,
vel, man kan i hvert fall argumentere for at
det er et reelt, på en måte,
at det er en reell ting som foregår,
altså at befolkningen i Europa
ikke nødvendigvis skiftes ut,
men i hvert fall at det er store endringer der,
og hvis du da anser det som et problem,
så kan man jo i hvert fall si at du har
en del grunnleggende fakta på plass,
ikke sant.
Og så kan man jo tenke at det er helt greit
eller ikke helt greit.
Jeg personlig er ikke,
jeg tenker at det er i utgangspunktet
bare en del av en større utvikling.
Men poenget er at da er det plutselig,
selv om du har en del grunnleggende fakta på plass,
så er det plutselig et veldig stort problem
at noen mener det,
så det er ikke nødvendigvis at det er desinformasjon.
Da bare tenkte jeg litt grann på det der med USA
og den demografidebatten som gikk der,
og liksom med en gang vi begynte å snakke om det,
så var det rasistisk, ikke sant.
Oi, prøver Demokratene å skifte ut lokalbefolkningen,
det er rasistisk, eller den europeiske befolkningen.
Men så er det jo sånn,
du kan ha en del grunnleggende ting på plass,
som klima også,
og så kan du ha helt fanatisk feile konklusjoner.
Men det er jo ikke en trussel som sådan,
som må bekjempes,
og som må være front and center.
Og det som, hvis man liksom ikke er helt sånn
mainstream midwit,
så er jo det man ser veldig tydelig
når et samlet pressekorps og politikerkorps
og alle hyller og dytter Greta Thunberg frem,
en fullstendig misinformert tenåring.
Det er veldig få som snakker om,
oi, her må vi gjøre noe,
her må vi regulere mer,
her må vi komme inn og iverksette noen lovverk.
Kan dette spres på Meta?
Er Meta ansvarlig for all den feilinformasjonen Greta Thunberg sprer?
Det er ingen som snakker om det, ikke sant?
Selvsagt ikke, fordi hun har de riktige holdningene,
og da er det bare å applaudere.
Og så tenker du at,
ja, men dette er sikkert overbevisende, ikke sant?
Ingen kan angripe et barn for å være
brennende opptatt av en idealistisk sak.
Og jeg husker det var en situasjon på et tidspunkt,
hvor det var noen gruvearbeidere,
fordi Greta var på besøk i Amerika,
og hun hadde seilt over på en katamaran,
og det var så miljøvennlig og alt.
Og så var det noen sånne kullgruvearbeidere i West Virginia,
som var redde for å miste jobben.
Så kommer det en autistisk 16-åring fra Sverige,
som forteller dem at de tar feil.
Og så er det liksom, ja, du er en voksen mann
med kull i ansiktet og alt sånt,
og så sier du, vet du hva?
Det er liksom, hele staten vår driver på basis av denne industrien,
og du kan ikke bare legge den ned uten videre.
Og så kan hun bare selvsikkert fortelle at,
beklager, du tar feil, altså.
Og så kommer da et samlet pressekorps etterpå
og er sinte på disse kullgruvearbeiderne,
fordi de har vært så slemme med en autistisk 16-åring.
Og det er noe med det som er så utspekulert og sleskt.
Jeg husker, Greta Thunberg var 16 eller 17,
eller et eller annet sånt,
og ingen forventer at en 16- eller 17-åring
skal ha oversikt over noe som helst.
Men Greta Thunberg var helt sikker på at Sverige
kom til å synke i havet.
Hun sto og fortalte offentlig at
Sverige kommer til å synke i havet,
og jeg prøver å stoppe det.
Og som sikkert alle i Norge vet,
så stiger Sverige og Norge,
fordi det er fortsatt bare 10 000 år siden siste istid,
og vi stiger ut av havet.
Vi synker ikke ned i det.
Så det er så objektivt feil det kan være.
Katastrofeforståelsen til Greta Thunberg
er basert på eventyr,
myter, og
en fanatisk mor som har pumpet henne full
av alle de riktige holdningene.
Men når da et samlet pressekorps
og en sånn der klam elite
syns at Greta Thunberg er helt superduper,
så er det liksom ikke egnet til å
en gang være nøytralt.
Altså, jeg kjenner at jeg blir flyttet i motsatt retning,
for jeg vil ikke være på lag med disse folka,
fordi dette er så dumt.
Og det er dette jeg ikke forstår at de ikke forstår.
Sånn at jeg synes det er kjemperart
at de velger seg så dårlige talspersoner.
Det er så hult, og klamt, og kollektivt,
og det er liksom ingenting med det som er overbevisende
for noen som ikke er overbevist i utgangspunktet,
og for de som er overbevist i utgangspunktet,
så vil jeg tro det er en del også som synes
dette er ukomfortabelt,
men som bare goes along to get along.
Og så er det en haug med posører
som skjønner hvor vinden blåser,
så de bare går dit,
de grifter med det som er verdt å grifte på.
Og når du da ender opp
med en desinformasjonsstrategi
fra propagandaminister Jaffery,
som tar utgangspunkt i lineær-TV
og redaktørstyrte medier,
og hennes egne holdninger helt tilfeldigvis,
så er det klart dette er hverken en oppskrift
til å lande særlig fornuftig på informasjonstrømmen,
eller å skape tillit til noe som helst
av etablerte holdninger.
Nei, og det er jo på en måte litt interessant,
vi som er ganske virkelighetsnære,
vi prøver så godt vi kan å sjekke fakta,
og finne ut av virkeligheten hvordan den virkelig er.
Og så ender man kanskje opp med en del holdninger
som strider mot denne klassiske progressive
historiefortellingen vi har hørt hele livet,
og uten at det er fra et sånt konservativt hold,
så er det likevel slik at man blir jo,
jeg liker den introduksjonen med at man er politisk hjemløs,
for man faller virkelig veldig ut av det systemet
som det foreligger.
Så jeg kan i hvert fall forstå i litt større grad
hvorfor folk får en særskilt kritisk sans,
fordi man ikke nødvendigvis klarer å forstå alt som er galt,
eller hvorfor det er galt,
men man klarer å få en fornemmelse om at det er et eller annet
som ikke stemmer,
og da blir man skjøvet ut i en eller annen
veldig kritisk retning,
til tross for at ved siden av det er det jo
mye positivt som skjer,
og så likevel så får du en veldig kritisk-sint befolkning,
og en del portvoktere på andre siden
som kritiserer befolkningen for hvorfor de er sinte,
for det har de jo ikke noen grunn til å være.
Men det er et eller annet med det der
som vi snakker om nå,
at vi er jo ikke de eneste som plukker opp på det,
og ser at det er et eller annet fundamentalt feil,
men så har man kanskje i litt større grad evne til
å klare å manøvrere,
og ikke hoppe helt i den andre
litt mer sånn dogmatiske anti-mainstream-greia
hvor man skal gå til høyre eller venstre
fordi at motsatsen går andre vei.
Ikke gå helt i midwit mainstream-fella, ja.
Jeg har jo begynt,
og jeg er jo veldig enig i alt det du har sagt nå, Vegard,
men jeg synes også at det er fascinerende
mange mennesker jeg møter,
og jeg jobber jo mye med håndverkere
og litt sånne type ting.
Og jeg må jo si at det er mye,
jeg liker ikke å bruke ordet konspiratorisk,
men det er mye interessante holdninger rundt omkring,
og jeg liker at folk tenker utenfor mainstream,
men samtidig så føler jeg ofte at
man lander litt feil sted, altså.
Så det er jo,
så jeg vet ikke hva løsningen på det kunne vært,
men det er mange som går virkelig i en sånn,
hvis endestasjonen er at jorda er flat,
så er det i hvert fall ikke,
men det er mange som havner ikke så langt unna det,
og opplever på en måte at det er en eller annen konspirasjon
som jobber litt i det skjulte,
og som av ulike grunner
ønsker på en måte å skjule informasjon
eller skade befolkningen og sånne type ting,
og det er også holdninger som
jeg er litt sånn,
jeg er litt bekymret for det,
og jeg så også det i valget i Romania og sånne type ting,
hvor mye absurd som ble sagt,
og likevel bare spist av offentligheten,
eller hvor mye absurd Trump sier,
eller, altså så,
jeg vet ikke,
jeg synes det er litt sånn vanskelig å manøvrere,
fordi jeg synes det er så
crazy landskap fra mange kanter her,
og det er liksom,
på et eller annet vis er det jo virkeligheten
som kan lide av det,
eller i hvert fall vår oppfatning av virkeligheten,
som er liksom første steg for å bygge et bra,
sementert samfunn som trives,
og det er jo ikke sant,
velkjent at man kan jo selvfølgelig ignorere virkeligheten,
men konsekvensene av virkeligheten, de er der jo.
Det er en, jeg brukte begrepet midwit i sted,
og det er vel fornorsket av,
jeg husker i hvert fall Asle Toje og Jon Hustad,
avdøde helten,
brukte begrepet hundre-og-seksere,
som betyr akkurat smart nok til å få karret deg gjennom
en universitetsutdannelse,
men ikke smart nok til å bruke den til noe fornuftig.
Og så er det en observasjon jeg plukket opp en gang,
som var,
de som virkelig lar seg forlede her i verden,
er de folkene som er akkurat smarte nok,
men ikke smarte nok til å tenke selv.
Så hvis du liksom er litt sånn,
hvis du er litt sånn under snittet,
så har du en tendens til å forholde deg til virkeligheten.
Og hvis du er smart nok til liksom å prosessere
både det ene og det andre,
og lese litt bredt og sånn,
så har du også en tendens til å vaksinere deg
mot den misinformasjonen som Lubna Jaffery er så bekymret for.
Misinformasjonen i en mer generell forstand enn hun mener.
Men hvis du liksom tar den der midwit-gjengen,
og du forer dem med nok sånn,
og denne uken skal vi hate Tesla,
og så er det alle rasistene som skal tas,
og så er det klima,
og så er det dit,
og så er det dat,
havvind er bra,
og så går de og stemmer Høire og Arbeiderpartiet,
og så får du nesten en sånn institusjonalisert idioti.
Du har en del vrangforestillinger
som bare blir politisert og institusjonalisert,
og du ender opp med et samfunn som styrer seg selv
i sånne kjemperare retninger.
Det går stort sett bra til slutt og sånn,
men det er utrolig lite effektivt.
Og det, jeg vet ikke.
Det er jo bare fascinerende.
Vi bor jo i en boble,
og vi bor i en boble hvor
litt av det verste av begge verdener
når det kommer til det materielle
som vi omgir oss med,
som i stor grad kommer fra olje
og egentlig alt som venstresiden hater da.
Alt som er klimafiendtlig.
Olje og litt gruvedrift,
og litt laks,
og litt mye import av konsumvarer.
Ikke minst høy energibruk.
Ja, ikke sant?
Som har vært billig lenge og sånne ting,
og som har i hvert fall gitt oss et lite konkurransefortrinn.
Relativt sett, ja.
Men så på den andre siden,
så har vi jo en helt vanvittig
fordeling av alle disse ressursene
vi har her i Norge.
Og en helt sånn absurd konsekvens
er jo nettopp dette her med arbeid.
Og det er bare hvor mange mennesker
vi har her i Norge,
hvis arbeid bare er å snakke.
Jeg elsker å snakke med deg på en podcast
etter en arbeidsdag,
og jeg definitivt verdsetter kunnskap,
teoretisk arbeid, alt dette her.
Men bare det der hvor mange mennesker
som bare er ansatt for å snakke piss, liksom.
Altså sånn, unnskyld uttrykket,
men som bare liksom er ansatt for å mene
gjerne bare banaliteter,
ikke sant?
Og som på en måte føler at,
ja, men jeg er en høyt utdannet person,
så jeg fortjener dette her.
Jeg er liksom,
jeg har jo jobbet hardt med disse karakterene mine,
så det skulle bare mangle at jeg får
en eller annen meningsstilling.
Altså det er jo liksom,
jeg vet ikke,
jeg skulle ønske jeg hadde et bra tall på liksom
hvor mange mennesker som er ansatt i liksom bare
interesseorganisasjoner
for å representere en eller annen gruppe,
og alle disse foreningene,
og alle liksom,
hele det der utspringet fra sånn,
liksom sånn,
helt sånn, virkelig bare sånn
banaliteter, på en måte.
Og så er du bare ansatt for å bare snakke.
Og så er det sånn,
føler disse menneskene selv at det er ærlig arbeid
de driver med, på en måte.
Snakke, mene, kommunisere,
påvirke,
tilrane seg midler fra fellesskapet.
Eller bare diskutere seg imellom.
Nå skal din forening
argumentere med min forening,
på vegne av disse menneskene her,
og så skal vi statfeste et eller annet
lønnsnivå, eller et eller annet
opplegg, altså.
Det er jo ikke,
det er jo, for så vidt,
det er jo,
jeg skal jo bare trekke litt tilbake,
det er jo mye som er positivt
med at vi har institusjoner
og en del av disse tingene her
ville jo virkelig eksistere
i et fritt marked også.
Og en del ineffektiviteter, åpenbart.
Så jeg er liksom ikke den som tenker at
alle bare vil, på en måte,
tilby helsetjenester,
og solid utdanning,
og gode, liksom,
tjenester til hverandre som bare gjør
at hele verden blir rikere,
så lenge vi har et fritt marked.
Selvfølgelig vil det eksistere masse
overbygg og institusjoner,
og alt mulig,
byråkrati innenfor store selskaper,
og alt dette her.
Det vil det jo,
og sløsing av ressurser.
Og jeg er jo ikke nødvendigvis sånn at jeg tenker at
samfunnet må innrettes, liksom,
mest mulig effektivt.
Men graden av ineffektivitet,
liksom,
altså bare det å gå på jobb,
og bare sitte på et kontor,
og liksom, bare liksom,
indirekte få pengene dine av staten,
for å liksom bare,
ja, jeg bare tenkte litt i dag,
og jeg mente litt om det,
og jeg liksom,
det er jo helt sjukt.
Det bringer tankene til
den første episoden vi laget,
som hadde tittelen
NM i statsstøtte
arrangert i Arendal.
Fordi det er jo symptomatisk
for det du sier,
at det er så lønnsomt,
det er så fornuftig,
å bruke ressurser på å mene,
og utrede, og påvirke,
og rane til seg fellesskapsressurser.
At det er faktisk meningsfullt
for mange organisasjoner og bedrifter
å ha folk ansatt for å
ha den type bullshit jobs.
Fordi det helt
sentrale overlevelseskriteriet
i Norge er at du har
innflytelse overfor den politiske
klassen, og det at vi har bygd et system
som i stadig
større grad legger opp
til at det er den politiske klassen som
skal definere temperaturen
i samfunnsdebatten, det skal definere
hva vi driver med og ikke driver med
i næringslivet, det skal definere hvilke teknologier
vi velger, det skal definere
hvilke grupper
som skal tilgodesees, og ikke
den fullstendige
mangelen på nøytralitet
i det politiske livet i Norge
er et så mye større
problem enn folk er oppmerksomme på,
og vi er på vei ned
en veldig gal vei, ikke sant?
Fordi det er mer og mer
og mer og mer som er avhengig
av politisk clout,
i stedet for at du har en god idé, eller en riktig idé,
eller har faktaene på din side.
Eller bare å gå på jobb og holde hjulene i gang,
liksom, bare sånn der, fikse hullet
i veien, og på en måte
bare dra hjem
og bedrive noe
omsorg, eller liksom,
vi har jo selvfølgelig mye av det også som en forlengelse av staten,
men det er bare et eller annet med
hele dette overbygget, som
det har jo ingen, det er ingen ende, liksom.
Det er et sånt, det er så liksom
hver eneste, minste
lille nisje man ser
i samfunnet, liksom, har en eller annen sånn der
forening som representerer det
med masse folk som sitter på et eller annet kontor,
hva er det de gjør hele dagen, på en måte?
Hva er det som foregår, liksom?
Hvordan fungerer det her i praksis?
Altså, vi har jo veldig moro av på denne
podden å omtale
partiet Sentrum som ytre sentrum.
Fordi
mainstreamen
syns det er fryktelig gøy å kalle ting for
ytre høyre eller ytre venstre,
og stemple det som useriøst,
fordi det er ytre foran. Og da blir det
ganske naturlig å si ytre sentrum,
ytre mainstream, ytre
normalitet,
ikke sant? Fordi de
har gått så mange
iterasjoner ut i galskapen,
på den der
normalitets-onanien sin.
Og
partiet Sentrum er virkelig den
fremste eksponenten for det, ikke sant?
Vi hadde en gjennomgang av partiprogrammet deres
som vi kom bare halvveis gjennom på halvannen
time, fordi at de har skrevet
Altså, det de har skrevet er
alle tingene de vil statsstøtte.
Ja, nettopp.
Det er jo ikke noen ende på hele visa.
Og så er det så interessant da, fordi at det her,
det som er litt morsomt da, er jo at disse jobbene
i statens
overbygg, det krever jo en
viss intelligens. Altså, du må i hvert fall kunne
formulere en setning og alt mulig
rart. Og så beslaglegger disse tingene
så mye ressurser, at det er jo
ikke noe arbeidsmarked igjen
for bare sånne der vanlige,
lavtlønnede arbeid.
Du er nødt til å
betale for maten til
familien din, så du må være selvforsørgende
og du må bare gå og gjøre et eller annet.
Som kanskje er å
skape litt mer ekstra service
i en bedrift, eller liksom
hva det måtte være da.
De jobbene der er det jo manko på.
Og det er jo derfor du har så mange
mennesker utenfor arbeidsmarkedet
som bare, på en måte, de passer jo ikke inn
og det er ikke noen ressurser til dem.
Bedrifter har ikke
råd til å betale for
en del av disse
tjenestene som ville eksistert.
Så de menneskene bare betaler man for
rett og slett for å bare holde seg hjemme.
Da er det jo liksom bare, ok, da tar vi
35% av arbeidsstokken
og så gjør vi de til trygdede.
Kanskje de ikke er smarte nok, kanskje
de har litt problemer.
Det har jo de fleste av dem, ikke sant?
Og mange har jo selvfølgelig reelle
problemer, men vi har jo ikke noe arbeidsmarked
som, på en måte, passer helt inn
i virkelig den der ikke-
A4-boblen, ikke sant?
Og så har du
så mange mennesker som bare er
ansatt for å bare stjele
ressursene til resten
av befolkningen,
og så blir det veldig få mennesker igjen
som bedriver ærlige tjenester
og står litt på, og
hvert fall når du har en situasjon hvor
kapitalsterke også
forlater landet, så det begynner å bli en perfekt
storm, det her.
Og så er det liksom sånn, det er
virkelig en boble, og hvis man hever
blikket litt lenger,
så er vi også
i en global verden, og det er ganske
knallhard konkurranse. Hvis Kina
har lyst til å sette opp et feltsykehus, så tar det
dem tre dager. Det er ikke sånn der,
regjeringskvartalet skulle koste 3 milliarder, men nå
koster det 55 milliarder, og hele
veien midt i sentrum er stengt
fordi at, sånn er det, fordi vi må
sikre den, og så står vi der
år ut, år inn
med lua i hånda, og bare venter
på at noe skal skje. Vi går på
jobb for å bare vente på at en eller annen lønning skal
falle ned på hodene våre,
eller at noen skal ta en beslutning
som angår oss, ikke sant?
Det er jo det som er litt
fascinerende. Jeg har klippet meg her
om dagen, og så snakket jeg med
frisøren min fra
Polen, og så snakket
vi litt om ukrainere, og
at, ja,
anyways, da, jeg skal ikke gå inn på hele historien, men han
kom med et veldig viktig poeng, og det er liksom bare, husk på at
det er, vi er fra et
sosialistisk system, og i et sosialistisk
system, så handler det om å vente. Det handler ikke
om å skape, det handler om å få,
det handler om at du sitter med lua
i hånda, og venter
på at en eller annen greie skal
dette ned over hodet ditt, innenfor
et eller annet visst system, og så tenker jeg
bare, det er jo den beste beskrivelsen
på hvordan Norge er nå,
men vi har jo på en måte en slags kapitalistisk
industri i bunn, som er
ganske effektiv, og som finansierer
hele sulamitten, men også
basert på, ikke noen av
de mest langsiktige industrier
heller, ikke sant, så det er liksom
ok, spennende.
Men ta eksempelet da, ikke sant,
John Fredriksen, Norges rikeste mann
i mange, mange, mange, mange år,
hadde aldri et godt forhold til myndighetene, ikke sant, og han ble
satt i fengsel et år på 80-tallet, og jeg tror han
var sint på Norge, men
det var vanskelig for ham å samarbeide
med myndighetene og drive næring på samme tid,
så han forlot Norge for
30 år siden. Og så har alle andre
milliardærer, de har på en måte
spilt spillet, ikke sant, enten du driver
med laks, eller strøm, eller
vindmøller, eller industri,
eller hva det er du holder på med, så
det er liksom Røkke-kronen-eksempelet, da.
Ikke sant, du kommer trekkende med
Sylvia Brustad i styret sitt i Aker,
og han var jo sånn der
wonderboy for Arbeiderpartiet, for han sa
en eller annen gang at han hadde stemt på Arbeiderpartiet,
så han var liksom den gode
kapitalisten, han hadde så mye bra for seg.
Stordalen hans er jo liksom
han er liksom
sosialdemokrat, da,
hvordan skal det da bli?
Og det er liksom
det mest kvalmende
og mest usmakelige av milliardærstanden
i Norge, ikke sant, er Stordalen
og Røkke, fordi det er en sånn
evig sammenblanding mellom privat
og offentlig, og noen fordeler her og der,
og samarbeid med
regjeringen, og hva det er for noe,
jeg mener sånn som Vestre er jo enda verre, ikke sant,
for du selger jo overprisede
møbler til politikervennene dine,
og prøver
å påberope deg en sånn moralistisk
jeg-prøver-å-gjøre-verden-til-et-bedre-sted-greie
og er ikke opptatt av bunnlinjen.
Her er alle fagorganisert,
og
så får du liksom 60 millioner
av staten, så er det sånn ok, greit, og det går
rett i din private formue, ikke sant,
du får så mye statstilskudd,
og det er litt det jeg mener da,
altså hva skal være en
forresten, altså jeg driver jo
en liten butikk med min far,
det er
et eller annet med at
det er litt
provoserende å sitte og se på en norsk næringsminister
som er en ung jypling,
ok, du har titler til
å drive en eller annen bedrift,
med moren din eller et eller annet sånn merkelig greie,
og du har på en måte titler til å være næringsminister,
og det er helt,
det er jo i utgangspunktet noe som burde vært litt
fascinerende, ikke sant, og så er det sånn,
men kan du ikke bare klare deg
på ærlig vis, som jeg alltid har klart meg
på ærlig vis, ved å jobbe
og tilby tjenester til folk,
har jeg noen gang tenkt at, ok, hvor kan
jeg få penger fra staten, er det noen EU-midler,
er det noen Innovasjon Norge,
er det noen greier, og jeg føler at
veldig mange i Norge tenker på den måten
når de snakker business, det er liksom bare sånn,
ja, det her er kjempesmart, da, fordi det her kan vi få
Innovasjon Norge-støtte, og da er det sånn,
jeg skjønner jo hvor det kommer fra,
men det er jo også sånn, det er så fjernt fra min virkelighet,
og jeg synes det er litt provoserende, faktisk.
Altså, jeg har, og jeg skal ikke
avsløre navn eller
bransje, men jeg har
en venninne
som startet business på et eller annet tidspunkt,
mange, mange, mange år siden.
Hun og to kolleger i et etablert
selskap tok businessmodellen
til det selskapet de jobbet for
og startet for seg selv, og tenkte at
de kunne gjøre det bedre med å digitalisere
og whatever. Og så startet de opp
for seg selv i denne bransjen,
gikk til Innovasjon Norge,
og det var min
venninne her sånn, kvinne,
og to gutter,
som startet dette. Og så snakket jeg med henne om det,
og hun
fortalte at hun måtte
jo være daglig leder i dette selskapet,
fordi det var mye lettere å søke hos Innovasjon Norge hvis det var
kvinnelig daglig leder, ikke sant?
Og det vet alle, ikke sant?
Hadde hun vært same i tillegg,
så hadde det jo vært enda bedre.
Og så
får de
støtte fra, og jeg mener dette er,
nå mener jeg ikke å pisse på
henne og dem, men
fra mitt ståsted, et litt sånn tulleselskap,
ikke sant? Fordi at de
kommer ikke med noe nytt annet enn
en litt annen nettside for å levere samme
tjeneste. Så går de til Innovasjon Norge,
får en million kroner derfra,
og så er det
kapital til å overleve i et par år, og så er det
konk. Selvsagt, fordi
det er ikke noe business det.
Det går ikke, sant?
Men legg merke til hva som skjedde, fordi
de jobbet i selskap A, startet
selskap B, som er en direkte konkurrent
med selskap A. Så kommer Innovasjon Norge,
som via omveier tar skattepenger
fra selskap A, og gir til
selskap B for at de skal konkurrere med selskap A.
Ikke sant? Sånn, det er jo helt
sprøtt. Hva er
samfunnskontrakten her? Men også bare
sånn rent business-
messig, da. Jeg bare husker
da hele denne diskusjonen om borgerlønn
var der, ikke sant? Og så gikk liksom
det der, virkelig de som
var bokstavelig talt ansatt for å bare
mene ting i Dagbladet, ikke sant? Han der Aksel
Braanen Sterri og det der, ikke sant?
Gikk ut og liksom var sånn...
Tankesmie på lang sikt.
Bare lage en ny tankesmie, og få et eller annet
universitetsstilling, og ditt og datt,
men poenget er i hvert fall,
det går an å si at borgerlønn er en veldig god idé, fordi
det vil bidra til at flere er gründere.
Det er en god idé for at flere
er gründere, for det er det samfunnet
trenger. Det er gründere, liksom.
Det er folk som bare sitter og
hva faen er det for noe, liksom. Ja, det er
veldig bra å være gründer og ta det
tunge løftet det innebærer, men ikke fordi
du har borgerlønn, og du kan sitte
og leke deg med det.
Det er først når du betaler av
egen lomme, og du opplever å gå tre
år, og du må betale for å jobbe.
Betale for å jobbe seks dager i uka,
ti timer hver dag. Det er da du er gründer.
Du er ikke gründer fordi du får borgerlønn,
og kan starte en bedrift, eller fordi
du får Innovasjon Norge-støtte,
og kan holde på i to år til du ikke er
lenger, med en grei lønn.
Hva slags erfaring
er det? Hva slags erfaring
er det vi gir til samfunnet
da, liksom? Det er bare sånn, ja.
Jeg kan være gründer fordi
jeg har borgerlønn.
Det er helt sjukt.
Så kunne man tenke seg
at
det senker terskelen for å få gjennomført
en god idé, men problemet med det
er jo akkurat det du peker på.
Som er at det er
du får en feil
allokering av ressurser, fordi det ikke er
noen stakes inne i bildet.
Og det er jo problemet med billige penger, på generell
basis. Og vi har tidligere nevnt
eksempelet med finanskrisen og Spania,
hvor folk bygger nye boliger
som om det
går av moten, ikke sant?
Så det bare, det er,
det popper opp overalt, ikke sant?
Fordi det var bare, skattesystemet og alt mulig
har bare sendt overskuddspenger inn
i boligmarkedet, og så får du finanskrise
og fra en dag til en annen
så er Spania full av
uvirksomme heisekraner, ikke sant?
Det er en jungel av
heisekraner som står stille.
Og så går det bust, ikke sant? Og da går det virkelig
bust. Og så plutselig, fem år etterpå,
da går det fra helt motsatt situasjon
og da er det plutselig boligmangel
mange steder, ikke sant? Fordi at man klarer ikke
å se på de langsiktige effektene
og det er gjerne sånn hvis du faktisk tenker sånn
ok, nå bygges det for lite boliger, nå må vi
stimulere, ikke sant?
Det er på en måte
økonomisk riktig i en
veldig kortsiktig boble,
men når det går bust
så ender du egentlig
opp med å få verre problemer
på sikt, og så de prisene som
på en måte bare eksploderer
etter at alle disse selskapene her og likviditeten
har strammet seg inn og
ja.
Du forsterker bare syklusene, ikke sant?
Du forsterker det virkelig, og Spania er et veldig godt eksempel på det
faktisk, bare sånn med den
boligmangelen som er nå versus alle de tomme
boligene som stod tomme
for fem år siden, det er sånn
Ja, og vi sitter jo her og spiller inn i Oslo
og vi vet alle hva
kombinasjonen av
TEK-regelverk og
bystyret i Oslo
gjør med boligbygging i Oslo,
ikke sant? Sånn
40% av det du setter opp i
Oslo sentrum skal være fireromsleiligheter
som jo, og
med en eksplisitt
begrunnelse, at de ønsker flere barnefamilier
i sentrum, som er nettopp de som
har råd til fireroms
i sentrum av Oslo.
Sånn, det er så hjernedødt,
og så skal du ha innvendig bod
og snuplass for rullestol på do
og du skal ha balkong og du skal ha
ventilasjon
og det ene og det andre og det fjerde
og så bare raser
kostnadene på alt du setter opp
så mye opp at du
skyver folk ut av boligmarkedet som har bodd
i Oslo hele livet sitt, ikke sant?
Men det er bare prisene har løpt fra dem
og hvis de skal bytte bolig eller et eller annet
så er det, hvis du ikke var veldig heldig med den
boligen du hadde, så er det plutselig så du har
ikke råd til å bo i, og du har kanskje
ikke råd til ikke å selge, ikke sant?
Fordi det er så stor profitt i å flytte ut av byen.
Fordi det er så mye billigere å bo på
Snåsa enn det er å bo i Oslo.
Det er fordi politikerne har gjort det sånn.
De har nok ikke villet det sånn, men de er jo
tjukke i hodet, ikke sant?
Det bidrar i hvert fall til å forsterke problemet
og det som også irriterer meg litt, da, tilbake til dette her
er jo også sånn, ok, men
det er jo også den reelle, liksom
det er litt tilbake til
det der med at
problemer er jo til stede hele tiden
men er det egentlig problemer
som vi, det store vi,
altså politikerne, må løse?
Det er det som egentlig er det relevante spørsmålet
og veldig ofte så er svaret på det
nei, ikke sant?
Og for eksempel,
og det er også litt, det irriterer meg litt
enn sånne frimarkedsøkonomer som bare tror
at alt løser seg hvis du bare liksom fjerner
alle reguleringer og sånne type ting, det gjør jo
faktisk ikke det, og det er greit,
for da har du i hvert fall en
en litt mer logisk
allokering av ressurser, ok, da er det
faktisk litt veldig dyrt å bygge, da blir det
litt mindre til prisene går opp
før det da lønner seg igjen, og så videre og så videre,
ikke sant? Du unngår liksom de der
verste
markedsboblene
som oppstår når du skal
begynne å styre, og når du skal begynne å løse
problemer, for hvor ofte er det
egentlig at dette her bidrar
så veldig positivt?
Det som kanskje er verdt å si til markedets
forsvar her sånn, er at det markedet
gjør er ikke perfekt, men det er
desentralisert, så du begrenser
omfanget av krisene, og
du har et desentralisert
beslutningsapparat, som gjør at
tusen små
beslutninger ute i samfunnet,
hvis 950 av dem er noenlunde
riktige, så tåler vi de 50
som går til helvete. Når du
har
Kaos-Støre på toppen,
som da klarer å innføre skatter
med tilbakevirkende kraft over natta
på budsjettkonferanse, fordi nå skal det plutselig være
grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen, som
har investert i 25 år
basert på et system som
de ikke har fått noe varsel om at kommer til å endre seg
nå, og så endrer det seg
over natta. Og så kan du si
ja, nei, det er jo ågerprofitt
i den næringen, så det er kanskje ikke noe problem, men det som er
problemet er at det Støre gjør
er å uthule tilliten til systemet,
ikke sant? Så nå faller jo tilliten til
norske myndigheter som en stein.
Hvis noen lurer på om
Støre selv er i noen
grad ansvarlig for at
den norske krona er svak, så handler
det om at tilliten til
å investere i Norge,
til at det er stabilt
rammeverk og alt sånt, har falt.
Fordi Støre er en elendig
statsminister. Ja, jeg tipper at
utviklingen fort hadde vært
den samme uansett.
Men det er veldig interessant
hvordan politikerne
er herrer
over økonomien, og da i realiteten
alles liv.
Vi står jo der med
lua i hånda
overfor en politisk overklasse,
men med en gang det er
ting som på en måte utvikler seg,
som kanskje befolkningen
begynner å reagere litt på.
Jeg pleide å være rik da jeg var i USA.
Jeg bodde i USA, og jeg var ikke rik.
Men jeg kunne ha det ganske
bra som nordmann der. Nå er det sånn
ja,
nå er det en krise.
Nå er det sånn
du svetter ut de siste centene
du har i lomma di for å
betale for noen måltid.
Og så er det sånn
også sier politikerne
det er bare noe helt utenom
oss. Vi bare styrer økonomien her,
men kronekursen,
det har vi ingenting med.
Det er markedskreftene.
Det er jo vitterlig markedskreftene.
Det bare er sånn.
Det spiller ikke noen rolle om at Norges Bank
de må jo bare selge masse
norske kroner for å
og så er det jo litt interessant at det
går den veien, når det er veldig gunstig for staten
at det går den veien. Når Oljefondet får
høyere verdi. Når energiinntektene
øker. Ja, det er mange
fordeler for staten. Sikkert helt tilfeldig.
Men det er jo
reelt sett noe som gjør nordmenn
fattigere. Du ser jo det, altså
hvis du skal studere i utlandet nå, så plutselig så er det sånn
folk er ferdige, og så har de
tatt en bachelor i England eller noe sånt, og så har de
på en måte en million i gjeld. Det er
naturkrefter. Det er markedet.
Vi kan ikke gå inn og styre
det. Det er veldig liksom
intervensjonistisk å skulle styre.
Det er jo ingen som har sagt det. Det er bare
hold dere litt lenger borte fra
økonomiske
beslutninger, så
løser det der seg helt fint.
For nordmenn blir ikke rikere
i internasjonal forstand.
Vi blir mindre rike
på grunn av politikerne.
Det er det som er ironisk. Så må jeg jo
selvfølgelig understreke med det samme at
det at Støre er dårlig er jo
ikke noe kvalifikasjon for
Erna.
Fordi de der
retard-beslutningene de tar
i Høire-regjering, utover
bare å utvide staten, som de gjorde
på åtte år. Men det er
liksom de er like for havvind som alle andre,
de. Og det er helt
hjernedødt. Og det vi har
å velge mellom her i landet, og jeg
er oppmerksom på at vi ikke har et topartisystem,
men vi har jo i praksis det, i hvert fall
et blokksystem. Og når du må velge
mellom havvind med Støre
eller havvind med Erna, så ok.
Da får man jo bare la være å
delta. Skal vi si at
det var det for i dag? Det kan vi gjerne gjøre, ja.
Veldig koselig.
Hepp, hepp. God sommer
alle mann.
Takk for at du hører på
Sidelinja-podcast. Vi vil gjerne
nå bredere ut, så hvis du snakker om oss,
deler oss, eller anbefaler oss
i podcast-appen din, så
er det høyt verdsatt.
Hvis du
heller vil snakke med oss
i form av ris eller ros, kritikk, forslag,
spørsmål eller noe annet, så finner du
all kontaktinfo på
sidelinja.transistor.fm
