Din nye, nyttige, stupide, partiske og geniale assistent. Og terapeut. Og venn.
Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.
Kanskje folk som frykter kunstig intelligens?
Rundt bordet i dag, en sommervarm Nicolai Buzatu
og meg selv, Vegard Nøtnæs.
Research før vi spiller inn episoder.
Og du vet, av og til deles artikler slik at det er et JPEG-bilde av en artikkel som deles på X eller Facebook eller et eller annet.
Og her om dagen så hadde Stein Lillevollen skrevet en artikkel om hvor rasistiske, fascistiske, nazistiske Norgesdemokratene var,
fordi de hadde en kontroversiell konferanse.
Og de hadde invitert en representant fra AfD i Tyskland.
Og det er den re-migrasjonsgreia.
Men uansett, jeg ser artikkelen bli delt.
Jeg får et JPEG-bilde av det.
Og så tenker jeg at, fuck it, la meg dytte det bildet inn i en KI-modell.
Og i dette tilfellet så brukte jeg Gemini fra Google.
Og så sier jeg til KI-modellen: «Kan du være grei og bare lese ut teksten fra dette bildet,»
«slik at vi får laget en lesbar artikkel som er litt lettere å lese enn dette JPEG-bildet med lav oppløsning?»
«Ja, men selvsagt, selvsagt kan jeg gjøre det,» sier Gemini.
Og så kommer hele artikkelen ut, og den er godt formatert, med overskrift av Stein Lillevollen.
«Her er all teksten», og det er perfekt gjengitt.
Og det er supert. Det er jo kjempenyttig, ikke sant?
Og så hadde jeg tilfeldigvis liggende et tilsvarende bilde av en artikkel av Thomas Sowell om klimahysterikere.
Og det var også et bilde med litt dårlig oppløsning, så jeg tenkte at det hadde vært kjekt,
når jeg først var i gang med dette, å få det bildet også transkribert.
Så jeg sier til Gemini: «Du, jeg har et bilde til, kan du ta denne også?»
Og svaret jeg får fra Gemini er: «Jeg er en stor språkmodell som ikke er laget for å gjøre dette.»
Fordi det var feil tema, feil person, feil ting, feil retning, feil vinkel, så nektet språkmodellen å etterkomme det jeg spurte om.
Og så er jeg jo opptatt av KI, så for tiden har jeg abonnement på Gemini og Grok, altså Musk sin.
Og Musk har jo annonsert Grok med at dette er en KI som ikke sensurerer deg.
Og det kan godt hende at det føles litt tynt, eller hult, eller tåpelig.
Spesielt når du vet at Grok fremstår som programmert til å være veldig opptatt av hva Elon mener om ulike ting.
Men jeg sender det samme bildet fra Sowell opp i Grok, og får selvfølgelig en perfekt transkripsjon ut.
Men jeg hadde altså ikke fått det fra Google.
Og jeg må innrømme at disse KI-ene er jo i større og større grad det du må anse som utilities, som plattformleverandører, ikke sant?
Og det føles litt som om strømselskapet mitt skulle mene ting om hvorvidt jeg brukte strøm på oppvarming, eller på å mine bitcoin,
eller på å skrive noe kontroversielt på PC-en min.
Altså, det er litt absurd at man kommer i en situasjon der plattformleverandører skal mene noe om hva du bruker produktene deres til.
Nei, men har du kjøpt skrivemaskinen? Ja, da kan du bare skrive sosialdemokratiske tekster.
Ja, altså, tror du at det var på grunn av at det var Thomas Sowells artikkel om klimahysteri, eller sånne ting?
Eller er det stadfestet at det var sensur med stor S?
Det er helt åpenbart sensur. Og dette gidder jeg ikke å pakke inn i silkepapir engang.
Nei, ikke sant?
Det er helt åpenbart sensur. Den ene artikkelen er en norsk artikkel der Stein Lillevollen anklager et norsk parti for å være nazistisk.
Det er helt greit. Og så er det en artikkel som er skeptisk til klimanarrativet.
Det er ikke greit. Det kan du ikke få hjelp til.
Nei, jeg vet ikke hva jeg skal si til akkurat det.
Nei, men la meg være litt presis da. Jeg tror ikke at det noe sted er skrevet ned i instruksjonene til Gemini at de ikke skal snakke om Thomas Sowell,
eller at de ikke skal snakke om klima, eller at de ikke skal snakke om …
Men det som var helt tydelig, var at jeg lastet opp bildet, og så ser du tankeprosessen til KI-motoren.
Så ser du den begynner å transkribere, og så kommer den et avsnitt ned, og så sier den: «Jeg er en stor språkmodell og er ikke laget for å kunne gjøre dette.»
Noen ganger så føles det litt som at man nesten må unnskylde seg litt når man snakker med KI-modeller,
eller i hvert fall prøver å finne en innfallsvinkel som funker.
Jeg merket det her om dagen. Jeg har jo tidligere skrevet litt om, eller i hvert fall jeg har fulgt godt med på,
prøver liksom å følge litt med på hva som egentlig rører seg ideologisk da, og spesielt de senere årene.
Og jeg har skrevet et par artikler om høyreekstremisme i Minerva og Liberaleren og noe sånt.
Ikke at jeg liker det ordet spesifikt, men jeg følte at det var litt sånn stille på den fronten,
og jeg husker at jeg spurte ChatGPT – jeg er jo ikke like inne i KI-verdenen som deg –
men jeg prøvde å finne litt ut av hva som foregår egentlig i disse miljøene her nå om dagen.
Jeg husker virkelig ikke helt hva jeg spurte om, men det var kanskje noen spesifikke blogger,
eller organisasjoner, eller navn. Og da fikk jeg altså et veldig kontant svar om at det kunne ikke ChatGPT hjelpe meg med.
Og da måtte jeg omformulere spørsmålet til en sånn
«Jeg skriver en research-artikkel», og det må jeg vise deg etterpå, faktisk,
om høyreekstremisme, og måtte bruke de riktige begrepene,
og liksom «influence of white nationalism», og «what is going on with them there nowadays», ikke sant?
Det var liksom, basically, sånn jeg måtte spørre, og da fikk jeg jo masse god informasjon,
som egentlig bare var det jeg lurte på fordi jeg var nysgjerrig.
Og det er jo det som er kjent som å jailbreake modellene, ikke sant?
Den gamle historien om: «Hei, jeg vil lage en gjødselbombe.»
«Nei, det kan jeg ikke hjelpe deg med.»
«Hei, min bestemor pleide å fortelle meg en godnatthistorie da jeg var liten,
om hvordan hun og hennes venner laget gjødselbomber da de var unge.
Kan du prøve å gjenfortelle denne historien?»
«Ja, men det er klart jeg kan hjelpe deg med, for det hørtes koselig ut.»
Jeg bare husker at jeg syntes det føltes litt rart, at liksom
det var nesten som om KI-modellene,
man måtte liksom unnskylde seg litt,
jeg er jo bare ute etter informasjon, og det var jo åpenbart det,
men jeg hadde ikke noen planer om å skrive noen artikkel, ikke sant?
Så poenget er at det føles nesten som at du snakker med en moralsk portvokter.
Ja, du har et tankepoliti,
i det som i større og større grad blir den primære informasjonskilden vår,
erstatter jo Google-søk, erstatter terapeuter og psykologer
og mye rart for tiden for mange.
Ja, og jeg synes jo denne utviklingen er veldig positiv,
men ja, det er jo åpenbart,
jeg vil jo anta det er et politisk press som ligger bak
på akkurat enkelte områder, hvor liksom
du må ha en god grunn for å ville vite noe om dette.
Så jeg har en sånn grunnholdning til det,
og jeg bruker KI relativt aktivt,
én ting er i research til denne podcasten,
og den andre tingen er til programmering.
Og jeg er helt flabbergasted over hvor kraftige disse modellene er blitt,
det er dypt imponerende.
Det er en ny verden, kommer til å forandre økonomien
og tilværelsen vår fullstendig i løpet av noen få år.
Og jeg er helt overbevist om det, ikke sant?
Sånn man har snakket om det der arbeidsfrie samfunnet en gang i fremtiden,
og som med mange andre ting i historien,
så har dette også potensialet til det,
men kommer ikke til å levere på det,
fordi det kommer alltid til å være noe nytt som trenger den menneskelige inputen.
Så jeg er nok redd for at vi må jobbe til vi blir pensjonister alle mann,
men Gud hjelpe meg, så mye mer produktive vi kommer til å bli.
Det kommer til å bli lettere å komme til korrekt informasjon
fort og effektivt,
og vi kommer til å bruke mindre tid på meningsløst tullarbeid,
som å for eksempel google ting for å finne kilder
for å belyse en bestemt sak eller vinkel fornuftig.
Jeg har noen nylige eksempler der jeg bare har lekt med Gemini.
For et par år siden, på Arendalsuka faktisk,
så husker jeg Jon Hustad gjorde et intervju med forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Og så ga Hustad, som gammel vernepliktig soldat og whatever,
ga uttrykk for den holdningen som nok de fleste nordmenn har sittet med så lenge jeg har levd,
at hvis russerne kommer, så skal vi holde i 48 timer til amerikanerne svarer.
Og han gir uttrykk for den holdningen til forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen.
Så ser du Eirik Kristoffersen snur seg mot Hustad
med litt sånn genuin overraskelse i blikket og sier:
«Nei, nei, nei. Russerne har ikke sjans hvis de angriper oss.»
Og så er det Hustad som ser spørrende ut og sier:
«Hæ? Russerne har ikke sjans? Ja, du mener hvis amerikanerne kommer?»
«Nei, nei, nei. Hvis russerne angriper oss, så taper de.»
«Ja, men tenker du liksom at NATO kommer?»
«Nei, hvis Skandinavia står alene mot Russland, så taper Russland.
Sett bort fra atomvåpen og sånn, men i en konvensjonell krig så har de ikke sjans.»
Og det var overraskende for Hustad, det var overraskende for meg.
Så jeg spør Gemini, og du har en sånn deep research-funksjon der, ikke sant?
Så jeg spør Gemini: «Du, i et teoretisk tilfelle der Russland angriper Norge, Sverige og Finland
for å erobre landene, og vi ikke kan forvente NATO-hjelp.
Bare war game dette for meg.»
Og jeg får 10-12 sider med en redegjørelse for det finske, det svenske, det norske og det russiske forsvaret,
tatt hensyn til krigen i Ukraina og tap og alt mulig rart.
Og en konklusjonsdel som støtter Kristoffersen, for å si det sånn.
Og det er ikke som om jeg er noen ekspert på dette temaet, men jeg har lest nok om det,
og jeg har fulgt med nok på krigen i Ukraina, jeg har vært interessert i det i mange nok år,
og jeg er også gammel offiser, for den saks skyld, liksom.
Du har jo nesten vært primærkilden min på Russland-Ukraina-krigen.
Du er jo, det er jo ingen som er inne i mer tall, ok, hvor mange soldater er det på den siden og den siden,
det er jo helt vilt.
Men det som er greia er at jeg leser gjennom dette, og jeg finner ikke én ting som er uplausibelt
i analysen som Gemini gjør på dette.
Og det er én prompt jeg gir den på et avsnitt som sier: «Kan du lage en rapport for meg på dette?»
Jeg får et essay tilbake på 12 sider med en detaljert gjennomgang av styrkeforholdet,
geografiske, strategiske, praktiske, logistiske, ups and downs på begge sider,
og konklusjonen: ekstremt lite sannsynlig at Russland vil lykkes i å erobre Norge, Sverige og Finland,
hvis de hadde satt seg fore å gjøre det.
Som stemmer perfekt med general Kristoffersen,
og mindre perfekt med Hustad og min holdning til hva vi var kapable til før det.
Og så kan jeg jo nevne, bare for ordens skyld, så det liksom ikke er et enigma for den som hører på nå
og tenker, og satt med den gamle holdningen.
Årsaken til det er at fordi det teknologiske nivået er så mye bedre på skandinavisk side,
langtrekkende missiler, avanserte jagerfly, alt sånt,
så vil du ta ut trusler ganske lenge før de er i posisjon til å gjøre betydelig skade.
Så fordi du har og kan forvente å ha luftherredømme,
så vil du ende opp i en situasjon der Russland har veldig vanskelig for å bevege seg på bakken og den slags.
Og det stemmer veldig godt med det Kristoffersen kom med i dette intervjuet.
Men bare for å si noe om kapabiliteten til disse modellene.
Jeg har et annet eksempel. Vi var veldig opptatt av valgloven for et års tid siden, da den kom.
Og for et år siden så var modellene på et annet sted enn de er i dag.
Så jeg stilte, jeg husker ikke hvilken modell det var, men det kan nok ha vært Claude eller ChatGPT.
Men jeg var interessert i hvordan den norske valgloven sammenlignet med valglover i andre europeiske land.
Og du kan tenke deg research-jobben som ligger bak hvis du skulle gjøre dette for å skrive en artikkel eller et eller annet,
og du ikke hadde KI tilgjengelig.
Du skal finne ut av Nederland, Belgia, Italia, Tyskland, Danmark og alt mulig rart.
Og hvert sted, det er jo ikke systematisert informasjon.
Og jeg prøvde det manuelt. Prøvde å finne frem i nederlandske offentlige dokumenter på nederlandsk.
Du gjør et søk, og så skjønner du hva du må søke på på nederlandsk, og så får du søkeresultatet tilbake,
og så får du det oversatt av Google Translate.
Det er to timer per land, ikke sant? For å komme frem til noe.
Og så spør jeg GPT for et år siden: «Kan du researche hvor strenge de ulike valglovene er i ulike europeiske land,»
«basert på sjansene for små partier til å stille til valg og få stille lister og så videre?»
Og de resultatene jeg fikk tilbake var bullshit.
Det var bare tull. Og fordi jeg kjente det norske lovverket, så var det en sånn salig blanding av gammel og ny valglov,
og den klarte ikke å skille på det ene og det andre. Men det er et år siden.
Jeg har ikke forsøkt å gjenta eksperimentet i dag, men jeg er ganske sikker på at jeg ville fått et presist og riktig resultat i dag.
Og jeg kan basere det på en kompis som nevnte noe om små partiers sjanse til å få mandater i Norge i dag.
Og så hadde han gjort en sånn liten feil i måten han satte det opp.
En veldig intuitiv feil, men det er en betydelig feil for små partiers sjanse til å komme inn.
Så det han hadde gjort var å si at, la oss si Hedmark da, hvis de har syv representanter til Stortinget,
så er sjansen for å komme inn 100% delt på syv, som blir 14% eller et eller annet sånt noe.
Så du må liksom ha 14% for å få et mandat, fordi at du deler det jevnt ut.
Problemet med det er selvfølgelig at det er ikke sånn vi fordeler mandater.
Vi fordeler det etter noe som heter Sainte-Laguës metode, den modifiserte Sainte-Laguës metode.
Så ikke 1, 3, 5, 7 som delingstall, men 1,4 som første delingstall.
Hvilket i praksis gjør at det siste mandatet i hvert valgdistrikt har mye lavere krav til antall stemmer og oppslutning
enn om du bare delte alle mandatene på 100%, ikke sant?
Så det betyr at fra 14% så ender det opp på 6% eller 7% i stedet.
Så sjansen er mye bedre enn det lineære delingsstykket skulle tilsi.
Men fordi jeg hadde valglov-researchen i bakhodet, så gikk jeg til Gemini og ba den lage en rapport om valgsystemet i Norge.
«Småpartiers sjanse per valgdistrikt: Gi meg prosentuelt hva man må regne med å oppnå for å vinne siste mandatet i hvert distrikt.»
Og en del av den rike konteksten i dette er at småpartier i praksis bare har sjanse på det siste mandatet.
Så det er det vi er interessert i.
Og du forteller det til modellen, og den forstår hva du snakker om.
Så får jeg tilbake en rapport som ...
Jeg har ikke finsjekket alle detaljer og at alt er riktig,
men jeg har kunnskap nok om området til å si at alle tingene jeg kan faktasjekke på det, er riktig.
Sånn at hver ting jeg finner er sånn,
og til og med ting jeg egentlig vet, men som jeg ikke husket på å si til modellen,
har den overrasket meg med å fortelle meg ting som jeg hadde glemt å si til den.
Og det er ...
Hvis du er journalist eller forsker eller en eller annen skribent i dag,
tenk hva du får ut av disse greiene hvis du bruker dem.
Du sendte meg jo en sak om en journalist, og så ble det korrigert og litt sånne ting,
så det var vel litt i denne konteksten, var det ikke det du fortalte meg om?
Men du sa liksom at det her ...
Jeg har jo ...
Altså, virkelig, jeg er også ganske ...
og jeg ser jo flere og flere bruksområder i min egen bedrift og sånne ting,
men jeg lurer litt på ...
Da Krugman skrev artikkelen om internett,
når var det han gjorde det?
1998 eller noe sånt?
Ja, jeg tror det.
Så skrev han liksom at
Ja, ikke sant?
det vil ha like stor impact på økonomien som en faksmaskin.
Og det er jo bare sånn hele tiden ...
Det har vært mye publisert i sosiale medier,
i hvert fall i de krokene jeg henger i,
hvor Krugman sier bare gale ting.
Og han gjør jo egentlig det,
men akkurat her så ...
Jeg prøver ikke å være kontrær eller noe,
men her synes jeg at han hadde et ganske godt poeng.
Og det er jo at hvis du tar Greenspan på den andre siden,
som mente at produktiviteten ville øke så betraktelig
som følge av internett,
som til dels ville gjøre at
BNP-vekst og sånne ting skulle være ...
Ja, ikke sånne ting spesifikt.
BNP-veksten skulle bli så innmari høy,
som igjen ville føre til så enormt høy
reallønnsoppgang, og så videre.
Så begynner jo egentlig Krugmans argumentasjon ...
Nå snakker han, nå forstår vi det,
om mer sånn kortsiktig bilde.
Det hadde vært en kontekst rundt det han sa da,
så det var ikke så hjernedødt.
Men det begynner jo også å se ut som om,
ok, ja, vi gikk fra en tid før internett,
som er nesten umulig å forestille seg,
til en tid med internett.
Og hvor stor har egentlig effekten på økonomien vært?
Og det er jeg litt nysgjerrig på.
Hva tenker du, når det kommer til KI,
altså hva vil de ...
Ja, for selvfølgelig vil det endre
måten vi arbeider på.
Men hvor mye vil det komme folk til gode?
Altså i den forstand at det bare øker
det generelle velferdsnivået,
eller velstandsnivået, eller hva jeg skal si.
La oss ta internett først.
Fordi vi kan alle se BNP-tallene år for år,
ikke sant?
Hvis du bare setter det ut på en lang linje
over 200 år, og du ser på BNP-vekst
år for år, så er det ikke kjempesynlig
hvor internett kommer inn.
Det er jo ikke det.
Ikke sant? Så that's fair.
Der er tanken min at BNP er feil målestokk.
Det er klart, det er klart.
Fordi BNP måler snøbrøyting i Norge,
og sier at vi er rikere fordi vi brøyter snø.
Men siden du får masse gratis Wikipedia-artikler
om all mulig informasjon,
så har det null effekt, visstnok,
på velstandsnivå.
Nettopp. Så Wikipedia synes ikke,
snøbrøyting synes.
Så BNP er en tullete målestokk
for reell velstandsutvikling.
La meg bare eksemplifisere det
på følgende vis.
Hvis du vokser opp i en jordhytte
i Ghana.
Jeg bodde i en jordhytte i Ghana på ferie
for to år siden, faktisk.
Det er et veldig morsomt eksempel.
Hvis du gjorde det i 1980,
så er sjansen din i livet null.
Ikke sant?
Den jordhytta er tilværelsen din
for resten av livet.
Så du har ingen mulighet til å skape verdier,
du har ingen mulighet til å lære ting,
du har ingen mulighet til å...
Hvis du gjør det nå,
og du får tilgang på...
om du bare får låne en mobiltelefon
en time om dagen...
Veldig godt poeng.
...så kan du nå bli
MIT-ingeniør, ikke sant?
Jeg hadde jo aldri endt opp
i den jordhytta i Ghana,
med min kjæreste.
Han fant den på Airbnb og sa
her skal vi bo.
Ok, greit.
De hadde gjort business ut av det.
Som er veldig fascinerende
sånn sett i den konteksten.
Som også er mulig på grunn av internett.
Ikke sant?
Det var ikke sånn at jeg bare ramlet over det.
Der er det tilfeldigvis en av de tingene
som vil synes i BNP.
Men det at en smart niåring
i India eller Ghana eller Bangladesh
kan få seg en verdensklasseutdannelse
på egen hånd
ved å bare ta kurs på Coursera
og Wikipedia
og bruke ressursene på internett
måles ikke i BNP noe sted.
Det måles ikke på BNP,
og det er klart at litt av den utviklingen
som har vært veldig mange steder
er jo i den grad
BNP er mer en konsekvens av ting
enn det er en driver i utviklingen.
For mye av de tingene du nevner
har jo hatt en slags positiv effekt.
Ikke sant?
Men jeg er bare fortsatt litt sånn,
jeg klarer ikke helt å riste av meg
det faktum at
nå er det jo kortsiktig.
Det er ikke lenge siden vi fikk internett.
Det er det vi kaller kortsiktig
i økonomisk forstand.
Hvis vi zoomer litt ut og sånne ting.
Det er fortsatt en tidlig fase og alt det der.
Men faen meg skuffende, altså.
Greit, vi kan ha denne podcasten
og snakke om alt det der.
Men til sjuende og sist.
Som er mulig.
På grunn av internett.
Det er mye som er utrolig fascinerende.
Denne podcasten synes ikke på BNP.
Nei, det er klart.
Og jeg er litt alvorlig.
Det er mulig enkelte lyttere vil føle
at dette kanskje ikke er all verdens verdi.
Nei, nei.
Men det ville ikke vært mulig i 1980.
Sånn, det ville ikke vært mulig.
Det er sant.
Jeg ser poenget ditt.
Men likevel så er det noe med at
hvorfor er egentlig ikke velstandsnivået høyere enda?
Hva er det som foregår?
Hva er det som skal til, virkelig?
Hvis du ser vekk fra internettet,
så har vi jo ikke hatt reelle innovasjoner
på 50 år.
Ting har faen meg stagnert helt.
Og da snakker jeg om reelle innovasjoner.
Ikke smarttelefonen, på en måte.
Men hvordan man bare lappet sammen USA
med tog eller fly
eller alt mulig rart som kom.
Og så er det sånn, ja,
AI er en reell innovasjon.
Men hva vil egentlig den reelle effekten bli?
Fordi husk på at når flyet kom,
så tok det liksom,
det tok folk fra et eller annet sånn
utrolig primitivt samfunn.
Og det var veldig sånn målbar effekt
på business.
Men jeg klarer liksom ikke å skjønne
hvorfor vi ikke blir rikere.
La meg forsøke fra en annen vinkel.
Jeg hørte en påstand et sted
om at det som de siste hundre årene
har økt produktiviteten mest,
eller de siste hundre,
ja, si de siste hundre årene da.
Fordi elektrisitet var åpenbart
en svær greie.
Ja, det er noe annet, ikke sant?
Det er innovasjon.
Ja, men det er innovasjon.
Det som har økt produktiviteten mest
siden elektrisiteten ble innført,
som ble tilgjengelig for folk,
var mobiltelefonen.
Fordi det at folk var tilgjengelige
og kunne dele informasjon.
Én ting er, ja, da du hadde faste linjer
hele veien.
Men det at du kunne reise,
du kunne være på kontor,
du kunne være hvor som helst
og du var tilgjengelig til enhver tid
og det var individualisert,
hadde en større økonomisk effekt
enn nesten alt annet.
Og at veldig mye av den effekten
som internett kunne, skulle og ville hatt
var tatt ut av mobiltelefonen allerede.
Det er mer tungvint enn internett,
ikke sant?
For det å kunne skrive en artikkel eller whatever
og den er tilgjengelig for hele verden på Substack
fem sekunder etter at du har skrevet den
er jo helt fantastisk.
Men i prinsippet så kan du overføre den informasjonen
via en mobiltelefon også.
Og det klinger sant for meg.
Men for å forsøke å overbevise deg
fra en annen vinkel på at dette er
økonomisk signifikant
og at egentlig lærebøkene i sosialøkonomi
skal se annerledes ut om
ti år enn de gjør i dag.
Jeg lever av å programmere.
Og jeg har programmert i 25 år.
Jeg er ikke Linus Torvalds, liksom.
Men jeg er relativt god på det jeg gjør
innenfor det domenet jeg holder på med.
Jeg satt med Gemini.
Jeg er sånn autistisk opptatt av
å være effektiv for min egen del
og skrive store biblioteker
som jeg kan gjenbruke.
Hvilket betyr at jeg har akkumulert
ganske mye kode over årene
som jeg har liggende
og bruker når jeg trenger det.
For hver nye ting jeg gjør, så prøver jeg
å få et eller annet nytt inn i dette
standardbiblioteket mitt.
Så jeg kan bruke det neste gang også.
Og selvfølgelig så blir dette uoversiktlig etter hvert
fordi du har vært i en million
ulike tankeprosesser over de siste 25 årene.
Og ting du skrev for 25 år siden
er ikke særlig brukbart i dag.
Det er masse greier med det.
Uansett, jeg sitter nå med et dokument
med tusenvis av kodelinjer
som jeg har skrevet over årene
som jeg har en idé om at jeg skal gjenbruke.
Jeg laster det opp i Gemini
og så sier jeg:
«Kan du gå gjennom dette,
prøve å se formålet med dokumentet
og forslag til forbedringer?»
Du får en ganske lang smørbrødliste med ting
den kunne tenke seg å forbedre
eller gjøre bedre
eller fikse.
«Det var veldig nyttig. Kan du fikse det?»
«Just give me a sec.»
Og så har den oppdatert hele jævla biblioteket mitt.
Og så tenker jeg, å, i helvete,
dette er...
og alle funksjonene fungerer.
Det er litt sånn frem og tilbake, selvsagt,
og det er noen ting som ikke fungerer
og sånn. Men det er liksom,
for meg som programmerer med
25 års erfaring, så har jeg
reell nytte. Og det er ikke
sånn at den øker produktiviteten min med
12 prosent eller 25 prosent,
den øker den med 5 eller 10 ganger,
ikke sant? Og så sitter jeg
tilfeldigvis med et prosjekt på jobben som er
litt komplisert,
fordi det er sånn...
det høres kanskje litt
pompøst ut, men
det er nesten
så jeg lager et litt sånn lettvekt
programmeringsspråk som noen andre skal bruke,
ok, og det fører til en del kompleksitet
på baksiden. Og så har
jeg selvfølgelig laget et bibliotek rundt dette,
og jeg laster det opp i
Gemini. Og så ser du hva er
styrkene, hva er svakhetene, hva kan vi fikse,
hvordan kan vi gjøre det annerledes,
og det tar mange
timer, bare så det er sagt. Det er ikke sånn
du trykker på en knapp og så er alt i orden.
Men den har liksom
en haug med
fornuftige forslag
til hvordan du kan forbedre dette,
hvordan du kan gjøre det på andre måter, hvordan du kan
forbedre grensesnittet, hvordan du kan forbedre
funksjonaliteten. Og det det også
gjør, er å gjøre tilgjengelig for deg
de tingene som når du skriver kode manuelt,
ikke gidder å gjøre. Fordi
du skal løse et konkret problem nå,
så jeg gidder ikke å generalisere det til at du
tar høyde for alle mulige rare tilfeller i fremtiden,
det får jeg løse i fremtiden
når jeg kommer til det problemet, ikke sant?
Og Gemini bare sier ifra at
«Vet du hva, dette kommer til å bli et problem hvis du får en sånn
grenseverdi her ute.» «Ja, men det kommer aldri til
å skje.» «Nei, men vi kan skrive
funksjonen sånn at den liksom tar høyde for det,
og så er det i orden.» «Ja, bare
gjør det da.» Og så gjør den det.
Og så ender du opp med et bibliotek
igjen med tusenvis
av kodelinjer og ulike funksjoner
og hva det er for noe. Og så finner du ut at
faen, jeg var litt dum da jeg
startet dette. Og så lagde du funksjonssignaturene
sånn at det ikke er helt
konsistent hvordan du har navngitt det
og hvordan argumentene kommer inn
med datatyper og whatever.
Og så sier du til
Gemini at, du,
det hadde vært jævla kjekt hvis alle funksjonene
fungerte på samme måte. Sånn at det var
konsistent navngivning ut fra denne
standarden. Argumentene
var kompatible hele veien igjennom,
sånn at den kan ta en
string, eller den kan ta en array, eller den kan ta
ditt eller datt. Og at hver
funksjon tar høyde for dette. Sånn at du som
sluttbruker, når du bruker dette biblioteket,
kan på en måte sende det du har
og få det prosessert.
Hadde du sittet manuelt og skulle
fikse den feilen eller
gjøre den forbedringen,
så hadde det vært sånn at du må sette av to dager
til å fikle og feilteste og
ordne og styre. Og så gjør du det med Gemini,
og så er det fem minutter.
Det er fem minutter å fikse hele
fucking biblioteket.
Den økonomiske
effekten av det er helt syk.
Det er også tenkt på hvor mye tid
i alle bransjer
så bruker man sykt mye tid på
bare sånn. Jeg har
en nettside med produkter.
Folk liker et produkt og så sender
de en mail.
Eller sånn, det kommer i innboksen da.
Men de sender ikke sånn, «Hei,
jeg har så stor vegg i stua
og jeg trenger det og det møbelet.»
De sender bare en standard sånn, «Hei,
jeg er interessert i dette produktet.»
Hver gang så må jeg skrive
en e-mail, «Hei,
hyggelig å høre fra deg. Bare ring
meg.»
Prisen starter fra det og det
på den, men husk at vi kan lage alt på mål.
En eller annen generisk greie.
Det vi gjør er jo dritfett
i praksis, men det er jo sånn,
hvorfor skal jeg bruke
så mye tid på
hver gang? Jeg har ikke lagret
det i et Word-dokument engang.
Jeg tenker sånn, jeg ser
jo at, ok, hvis jeg ikke
iverksetter AI nå,
så kommer noen andre til å gjøre det
og de kommer til å spise opp hele dritten
min, for det er sånn,
det er på tide. Men så er det sånn, jeg vet ikke hvordan
jeg skal komme i gang med det helt.
Og det tror jeg veldig mange sånne
småbedrifter, virkelig småbedrifter,
under 10 millioner i omsetning, typ,
i Norge. Det må jo være et vanvittig potensial
i å bare liksom
AI-ifisere dette her, men
altså. Men jeg tror
jo det er forretningsmodellen for masse
startups nå. Ja, det er jo det.
Å hjelpe småbedrifter med å bruke AI
effektivt, skjønne mulighetene.
Hvorfor kan jeg ikke bare ha en chatfunksjon,
liksom, som faktisk fungerer.
Jeg bare tenker sånn, husker du de der bankfunksjonene,
hvis du liksom måtte lure på noe
som var et eller annet
i banken da.
Eller flyselskapet for den saks skyld.
De første chatbottene, liksom. Oh my god!
Herregud, så dårlig!
Så på et eller annet vis så må jeg
håpe på at det bidrar
til det generelle velstandsnivået.
Som liberalist så er jeg liksom opptatt av
det, at folk skal ha det
bra materielt, som en sånn grunnleggende
sett. Åpenbart skal man yte
og alt det der, men
det er liksom bare
altfor mange "hiccups". Samfunnet
er så utrolig ineffektivt, og
jeg er ineffektiv, som må bruke min tid
på masse greier som jeg burde
hatt automatisert. Men hvordan gjør man det
i praksis?
Så bare for å si en ting
først, de der chatbottene for 20
år siden var jo forhåndsprogrammerte.
Det var bare sånn,
hvis noen spør om det.
Det var jævlig rått,
men nå er det bedre,
kanskje.
En chatbot nå vil bare
føles menneskelig, hvis du kjenner
til den der «Chinese Room»-
testen. Det er lenge siden jeg har blitt kastet
ut av, eller ikke fått lov til å fly
eller noe sånt type ting, så det er sånn
begrenset hvor mye jeg har hatt nytte av det.
Men jeg tror jo, fordi vi er nå i en sånn
overgangsfase med friksjon,
hvor kunnskapen
er ujevnt fordelt,
så da er det åpenbart en business-
modell akkurat nå, med å
sette i gang
med AI og hjelpe
småbedrifter som din da, for eksempel,
med å, hva kan vi gjøre her,
få et blikk som vet hva som er mulig,
og som får et innblikk i din business
og kan si, «Vet du hva, du kunne hatt en
chatbot, du kunne hatt en...»
kanskje vi kunne fikset nettsida di.
Han har en YouTube-kanal jeg følger
som heter Dreams of Code,
som er en sånn seniorutvikler
som snakker litt sånn abstrakt
om programmering. Og han er
litt sånn
AI-skeptiker. Og det er jo noe med
at du er en håndverker, ikke sant?
Og det er ikke noe morsomt hvis det kommer en
maskin og gjør jobben din,
og i hans tilfelle, han
skriver kode, liker å skrive kode
for hånd fortsatt. Og han satte seg for
et følgende prosjekt. Jeg skal
bare, det som kalles for å
«vibe»-kode, i en måned fremover.
Altså, all kode
skal genereres av AI,
mens du bruker tiden på
å prompte
og sette kontekst,
og det heter vel egentlig
«context engineering», for tiden.
Dette utvikler seg jo hele tiden, begrepsapparatet.
Og han laget en
liten rapport på det, ikke sant? Og han driver
en YouTube-side, hvor han
snakker om
programmering,
og så tror jeg han tilbyr kurs
og noen produkter.
Hvilket betyr at han har en nettside.
Så satte han seg for at det han skulle gjøre
den måneden han skulle «vibe»-kode,
var at han skulle, fordi han kjente
sin egen nettside godt, fordi han har håndkodet
den opp, så ville han i løpet av denne
måneden da forsøke å
kode opp hele nettsiden på nytt med
den samme funksjonaliteten og den samme kravspesifikasjonen,
med bare «vibe»-koding.
Altså at AI genererer all kode.
Og selvfølgelig støtte han på masse problemer på veien
og så videre, og det var frustrerende,
og det er uvant, og det er liksom
ikke helt sånn som du er vant til å jobbe,
og masse greier som ikke stemmer.
Og så beskriver han at han kom
litt ut i uke to av dette,
og kjente på en sånn
indre motstand, og det var ikke noe
gøy, fordi at du
kan ikke bruke de
verktøyene som er kjente og kjære,
og sånn. Så kom han litt ut i uke to, og så begynner han
å, faen, hvis jeg bare bruker dette
riktig, hvis jeg bare omfavner
den ideen om at jeg ikke skal skrive koden
selv, men skal være presis
på hva jeg bestiller, så kommer
det jo faen meg bra kode ut, liksom.
Og så snakket han om at etter
et par uker så hadde han en nettside
som var ekvivalent med den han hadde fra før.
Og så sier han at
i tillegg så hadde han forbedret en del ting
som han hadde klønet med og ikke helt
kommet i mål med og ikke prioritert,
men det var også i ferd med å begynne å bli i orden,
og du hadde nå kommet et langt skritt videre
fra der han var i utgangspunktet.
Han snakket om hvor mye tid han hadde brukt
på dette, selv da han håndkodet
dette, og hvis han bare
hadde startet med en sånn AI-tilnærming,
så hadde han jo både vært i mål
og hatt en bedre nettside, rett nok
med den forutsetningen at du har kunnskap
nok til å kunne korrigere
AI-en underveis, fordi at
det er kontekstvinduer der,
og det skal vi kanskje snakke litt om, tenker jeg.
Så nå har vi liksom
vært inne på «vibe-coding»
og sånn, det blir kanskje litt spesialisert,
men det tenker jeg vi bør
gå gjennom,
liksom hva finnes der ute, hva kan du
bruke nå, hva bør du
betale for, hva bør du ikke betale for?
La oss først bare
si hva er det som
finnes der ute av tilgjengelige modeller som du
liksom kan plukke opp. Så alle har hørt
om ChatGPT, et utmerket
valg hvis du skal ha en sånn allsidig
modell som kan gjøre alt mulig rart
og du bare vil
oppleve AI. Bruk 20 dollar
på det her basisabonnementet
der,
og bruk det
aktivt over en periode for å bli kjent
med det. En
konkurrent er Anthropic,
som har noe som heter Claude,
og der
er nok styrken, ikke
allsidigheten, men at den er
steikegod på
programmering, og den skriver vakker
prosa. Hvis du er i GPT, så får
du litt sånn AI-språk,
det er ikke
dårlig språk, men det er litt sånn
amerikanisert, det er litt billig, det er litt
det du, hvis du
leser en, hvis du
ber GPT om å skrive et essay
om norsk forsvarspolitikk,
så får du et dokument ut i andre enden
som
langt de fleste vil være
oppmerksom på at er skrevet av en
chatbot. Hvis du går til
Claude, så får du bedre prosa ut.
Så hvis du er opptatt av prosa,
eller programmering, så er
det Claude du trenger å være på.
Og igjen så er det sånn type
20 dollar i måneden for å få det der
basisabonnementet. Og så har
du det jeg har snakket om, som er
Google og Gemini,
som jeg tror er den
modellen der du får mest for pengene,
for de 20
dollarene i måneden. Der får du
mer bruk, du får en kraftig
modell, og du får noe som heter
NotebookLM på toppen, som er
en sånn samle en haug med dokumenter
i en AI-mappe,
og ha en AI-chat
med de dokumentene
uten at du får hallusinasjoner
fra utsiden.
Fantastisk verktøy. Vi bruker det jo litt
når vi lager podcast. Vi samler kildene våre
i en sånn notebook, sånn at vi kan
spørre om
fakta og informasjon og sammendrag
og sånne ting underveis.
Og så har du
Elons Grok,
som gjerne typisk betyr at du
betaler for sånn der blue checkmark
på Twitter, og så får du Grok på kjøpet.
Det koster litt mer enn 20, det er vel
mer enn 30 dollar i måneden.
Og nå kom jo Grok 4
for noen dager siden, og
i hvert fall i tester, så er det den
kraftigste modellen som er der ute nå.
Den har sine veldig klare svakheter,
blant annet at den er
fryktelig opptatt av hva Elon mener om ting.
Og det er
virkelig negativt.
Men er den faktisk det, på en måte?
I hvilken sammenheng? For har den
egentlig så veldig klare meninger,
eller er det... Ikke at det er så relevant
for den samtalen vi snakker om nå, men
i hvilken, kan du gi meg noen eksempler?
For jeg føler han der er jo bare helt all over the place.
Så det er ganske
konkrete eksempler på det.
Du stiller et eller annet litt sånn
åpent spørsmål til
chatbotten, og de som
sjekker det litt mer kvantitativt
enn vi gjør når vi bare
leker med det, sier at
Grok har 10 ganger
høyere sjanse for å konsultere
hva Elon mener om en eller annen
ting, eller sjekker innom
X-feeden til Elon
for å liksom bare få noen sånne
føringer på hvordan du skal snakke om et tema
enn GPT eller
Claude eller Gemini vil gjøre.
Og det er jo sånn utrolig
negativt. Men på den andre siden,
så er det eksempelet jeg kom med
i begynnelsen, at jeg snakker med
Gemini om en
helt velskrevet
tekst av Thomas Sowell,
og jeg får altså ikke Gemini til
å behandle teksten, mens
Grok vil gjøre det, ikke sant? Så
jeg er nok der at jeg ville tenkt
at hvis man skulle ha
et sånn fornuftig
utvalg av chatbotter
som en sånn basistilgang,
så bør du abonnere på
to, fordi du ønsker å bruke den ene
og konsultere den andre
om den ene jukser eller ikke.
Så du bør ha to modeller fra
ulike leverandører, og jeg vil
mene at den ene av dem bør være Grok.
Ikke fordi Grok er best på noe,
men fordi at den er veldig sånn eksplisitt
på at her er det ytringsfrihet, og vi kan
snakke om hva som helst. Hvilket betyr at
når du ikke får svar fra Gemini, eller
GPT, eller Claude på denne artikkelen
av Sowell, så kan du faktisk gå til
X og få de svarene
eller den hjelpen du trenger.
Og så er det en annen ting som er verdt å nevne,
og det er jo at, ikke sant?
De der 20 dollar i måneden-abonnementene,
altså, det er som
Netflix eller et eller annet, som du må
nesten ha det. Så jeg vil
mene at for å være en samfunnsborger
i dag, så må du ha tilgang til
et sånt verktøy, og kunne bruke det relativt
fritt, og til sånn vanlig dagligdagsbruk
så holder de der 20 dollar-
abonnementene. Men så kommer jo disse
200 dollar i måneden-abonnementene,
altså et par tusen kroner i måneden,
og det er jo typisk for programmerere,
ikke sant? Folk som sitter med den
chatbot-en hele dagen, forbruker
enormt med energi på
å få generert det de jobber
med, og hvis du
jobber med programmering, så er det
liksom, det er helt
no-brainer at du må ha de greiene der
sånn. Du må ha de 200 dollar
i måneden-abonnementene, og du må
fortrinnsvis ha kanskje to
av dem, ikke sant? For det er
nyttig.
Alle kjenner til dette med
hallusinasjoner i
chatbot-er, ikke sant? Ideen om at
hvis den er litt usikker på noe, så kan den bare finne
på noe som ser veldig plausibelt ut,
men som er faktuelt
feil. Men en sånn
basisteknikk du kan bruke,
er å gå til en chatbot og be om en
rapport, og så tar du den rapporten og putter den
i en annen chatbot og sier, kan du
faktasjekke denne? Og så har du plutselig,
da må du ha sammenfallende
hallusinasjoner på tvers av de to chatbot-ene,
for at det skal bli feil, og da har du plutselig,
da har du økt
konfidensen i den
rapporten din med
liksom, 98 %.
Og gjør du det, så begynner du å få
seriøst gode resultater, ass.
Og vi snakket om produktivitet
i sted, den der, hvis du
skal skrive en artikkel om noe,
hva som helst, så får du altså så
avanserte og kompliserte
og detaljerte svar fra disse chatbot-ene
nå, i hvert fall hvis du er utover
gratisnivået på dem. Hvis du kan bruke
en sånn deep research-funksjon eller et eller annet,
det er, det, det, det, det, det,
ikke sant? Jeg skjønner at
mora mi ikke skal betale for
en chatbot, for hun kommer ikke til å bruke den.
Men, men, hvis du er under 50
i dag, og du er aktiv i arbeidslivet,
eller, det er
nesten litt rart å ikke
betale for en chatbot, vil jeg mene.
Ja. Hva er det du bruker? Jeg bruker
ChatGPT, 20 dollar i måneden, svir litt,
men jeg har jo ikke noe Netflix
eller noe Playstation eller noe TV
eller noe sånt type ting, så jeg holder det på en måte,
jeg holder det business, da, jeg prøver å
få litt utbytte av den. Jeg bruker den i,
jeg synes den er vanvittig god på,
vanvittig god med et sterkt
forbehold, og det er at de svarer veldig kjapt,
og det er på sånn finansiell research,
når jeg, hvis jeg skal investere,
ikke sant, og sånn tidligere så
måtte jeg gjennom aksjemeglere,
sånn apropos folk som bare
jobber for å snakke rart,
altså, virkelig ting som bare er sånn,
ja, jeg har hørt at den er bra, så bare, ja, men du, kan du gi meg
noen, noen basis? Nei, det vet jeg ikke.
Ikke sant, så de vet egentlig ikke hva de snakker om.
Men, hvis jeg for eksempel
vurderer et eller annet marked, da,
og, ja, det er ikke noe poeng å gå inn på det nå,
men apropos hva jeg
bruker, da, så bruker jeg det til
finansiell research, sånn, altså, hva er det
som foregår med bilfraktmarkedet,
ikke sant? Er det mange
skip som kommer på banen?
Er det liksom, hva er nybyggstatus
2028? Hva er liksom, er det liksom
alle mulige rare ting, altså,
som handler om bilfraktmarkedet, for eksempel?
Så er det sånn, jeg får så
bra, altså, jeg bare tenkte på det,
altså, fy flate, ass, en kar som
Rockefeller kunne liksom tjent
10-gangeren av Musk, da,
i reelle penger, og han kunne
ha betalt de beste rådgiverne i verden,
og hadde ikke klart å komme opp
med den informasjonen
som jeg har tilgjengelig bare på telefonen min,
så snart må det
begynne å gå min vei.
På den absurde maskinen du har i lomma,
som er all verdens kunnskap.
Jeg føler at jeg får en viss, fordi
jeg kaster ikke penger i XRP
for at Vegard sa det hadde vært en jævlig bra
coin, eller noe, jeg prøver å finne ut
av det selv, da, ok, er det her
bra, er det ikke bra, ok,
hva er status, på en måte, og der
hjelper det meg veldig, men til en del,
i motsetning til, for eksempel, Google,
hvor du har masse nettsider som gir meg masse forskjellig data,
og det er veldig langtekkelig
i markedet, altså, å finne ut av ting på Google,
det er sånn, det er liksom, da må du
sette deg ned et par timer, og liksom virkelig
gjøre research, og finne noen
gode artikler, og så må du faktasjekke
de, men så hva skal du faktasjekke det mot,
ikke sant, så det er veldig lett å kunne liksom
bruke en AI til de tingene der,
få veldig god input,
men de svarer så kjapt, at ofte så må
jeg arrestere dem, og bare, hei, stemmer
det her, og så er det ofte at det egentlig
ikke stemmer, altså sånn, har du noen
finansielle data, jeg har snakket med AI,
og hvorfor er det så vanskelig, liksom, å få
riktige finansielle data, og så er det sånn, jo, men det er fordi
det er så mange forskjellige kilder, ja, men det er det samme
problemet jeg har hvis jeg prøver å finne ut av det
selv, uten deg, så la oss
heller, liksom, da prøver jeg liksom
forklare den at jeg vil heller at du skal bruke
La oss bestemme oss for noen kilder, ja, la oss heller bruke
litt mer tid, la oss heller bare se på Reuters og
Bloomberg og disse her, i stedet for, liksom, jeg driter
i hva Simply Wall Street har å
si om det her, og da er det liksom, da, ok, så
lagrer den det i minnet, og så blir den
litt bedre, men, ja, jeg er kanskje
litt kritiker, da, men det funker bra,
men samtidig så er
den litt kjapp, og litt
det er ikke alltid så
riktig det den svarer. Har du noe
aktivt forhold til hvilken modell du bruker
når du søker? Nei, jeg har jo ikke det, jeg bruker
bare ChatGPT, det er liksom,
jeg har jo forstått at det er
flere leverandører, jeg vet det. Ja, men ikke
bare leverandører, men
ChatGPT har flere modeller
tilgjengelige for deg når du betaler. Ja.
Så er det den der, om du går på Deep, eller
jeg vet ikke faen hva det heter hos ChatGPT.
Du kan vel stille den litt inn, og sånne type ting
for å få, ja. Så greia er
når du får disse kjappe svarene, så har du
brukt den der 4
O-modellen. Ja.
Og det er ikke en resonnerende
modell, det er en av distinksjonene
her, ikke sant? Så du har
de der, i gamle
dager, som var noen uker siden,
så var det jo Prompt Engineering som var
greia, ikke sant? Du må skrive den
perfekte prompten, altså
instruksjonen til AI-en for å få det perfekte
svaret tilbake. Og da har du
nesten en sånn
klassisk fysikkmaskin,
ikke sant? Du sender et eller annet inn,
og så får du et forutsigbart svar ut.
Det er ikke helt forutsigbart, for det er en del
stokastikk i
responsen også,
men det er de
AI-modellene vi hadde
for et år siden, var alle sånn.
Du skriver en prompt, den
kjører det gjennom kverna si, og så
kommer en respons tilbake. Og så fikk du
for et år siden, eller et halvår siden
eller et eller annet, så begynte disse resonnerende
modellene å komme. Og da er jo ideen
at det er lagt inn en sånn
liten innebygd instruksjon
til modellen, om at den
skal gjøre en sånn first survey
av informasjonen, og så skal den
bruke seg selv på å se på resultatet
av det den gjorde først, og så skal den si
hva er lovende her, hva kan
vi forkaste? Og så itererer den over
sitt eget svar i en eller annen
tankerekke. Jeg kaller det en tankerekke,
det er jo en iterasjonsrekke.
Og det er jo det
de der deep research, hva enn
de kaller det, ulike steder. Og hvis du
bruker det, så får du helt andre resultater
enn du gjør på de der
mini-modellene og
annet. Så hvis
det du er ute etter er
viktig å få riktig, så bruk
for all del de modellene som bruker
fem, seks, syv minutter på å svare deg,
i stedet for de som bruker 25 sekunder.
Ja, det er et godt poeng.
Og det vil være en sånn vesentlig
forskjell i kvaliteten på det du får ut, ikke sant?
Hvis du bruker det til å erstatte et Google-søk,
så bruker du de små modellene
som spytter ut et svar
ganske fort. Ja, det tar tre sekunder
og så er det, sant, hallo,
det går så fort her at det er liksom bare slapp av
litt, liksom. Ja, ja, ja.
Men det kan vi
gjøre etter innspillingen her, så
skal jeg bare vise deg noen av de
Gemini og sånne deep research-
opplegg. Ja. Bare se hva
du får ut av det, ikke sant? Bare for å
eksemplifisere. Men
hvis du
i tillegg til å være oppmerksom
på hva de ulike
modellene hos samme leverandør
kan gjøre, hvis du i tillegg
har to leverandører. Ja, men jeg er
jo et limited resources
kind of guy, vet du.
Jeg må jo, 20 dollar, det er mye
det for meg.
Så min
anbefaling vil være å bruke 40 dollar.
Ja, ok. Og ha to
modeller. Da må jeg
begynne å tjene litt penger på investeringer også, da.
Et eller annet i hvert fall. Ja, ja.
Jeg må få noe tilbake for disse pengene.
Hvis du switcher til deep research
på markedsundersøkelsene,
så tror jeg du skal få tilbake
bedre informasjon i hvert fall. Et par hundre kroner.
Og så
tror jeg at en sånn ting som
går mange litt hus forbi,
er ideen om at du kan
snakke med modellen om hva du bør
snakke med den om. Og det er fort gjort å glemme,
ikke sant? Fordi du sitter med et,
du i businessen din, så sitter du med
et konkret problem at du kanskje, jeg
trenger en mer effektiv måte å svare kunder på,
eller jeg trenger en bedre nettside, eller jeg trenger
ditt, eller jeg trenger datt. Hvis du gidder
å investere tid i og beskrive
businessen din på en
presis måte, som da er det vi driver med,
hva er det vi gjør, hva har vi ...
Jeg legger litt mer tid i det da, for jeg snakker litt overfladisk,
tre-fire ord,
ok, og så forventer jeg meg veldig mye,
men jeg skjønner det.
Jeg ser det. Hvis du gidder å skrive
to A4-sider som beskriver i detalj
hva du driver med i businessen,
og så putter du den i et Google Doc,
eller et dokument på PC-en din,
eller et eller annet, sånn at du kan ta det med deg videre
og kan gjenbruke det, og så setter du deg ned med
en sånn deep research-modell, en ordentlig
modell, laster opp det dokumentet og sier
dette er konteksten min,
dette er situasjonen min. Jeg bruker
for mye tid på å snakke med kunder.
Hva kunne for eksempel AI
eller andre automatiseringsverktøy
hjulpet meg med? Det tror jeg er en ...
Det er en sånn ... Det har vært det for meg
i hvert fall, at jeg begynte
med en sånn veldig sånn
konkret tilnærming til det.
Jeg skulle programmere
et eller annet, og jeg hadde en idé om at jeg trengte
en algoritme som gjorde akkurat dette.
Så går jeg til chatbot-en, og så sier jeg
jeg trenger en algoritme som gjør akkurat dette.
Så får jeg tilbake en algoritme som gjør
akkurat dette, og så har jeg løst problemet mitt.
Men det jeg kunne ha spurt den om,
og ganske mye tidligere enn jeg
begynte å spørre den om det, var
jeg har dette biblioteket,
konteksten for prosjektet mitt er alt dette,
jeg har dette konkrete problemet nå.
Da ville jeg fått tilbake et bedre bibliotek,
en bedre strategi,
og en riktig algoritme.
Men da hadde jeg fort investert
tre kvarter i å skrive den beskrivelsen
av hva det er jeg holder på med.
Så det der å gi bot-en,
gi AI-modellen
tilstrekkelig kontekst,
for det kvalitative
i det du får ut igjen, er helt vesentlig.
Ja, men litt av det ...
Tilbake til det jeg har snakket om ...
Jeg ser virkelig all argumentasjon
og sånne ting,
men jeg lever i en personlig,
en veldig praktisk virkelighet,
hvor jeg bedriver mye fysiske ting.
Det er veldig fysisk.
Jeg har en mutter i lomma,
eller jeg har noe annet som foregår.
Ikke at jeg er så veldig praktisk
anlagt selv,
men det er en tanke om at
du har alt det vi har snakket om nå,
men det er noe med at du har,
litt tilbake til Krugman-eksempelet,
du har de menneskene bak skjermen,
og det er det relevante.
Jeg er jo den du møter hvis du kommer
i Bygdøy allé 69 og skal ha
noen sovesofaer og sånne ting,
og du legger deg i dem,
og du prøver deg, blablabla, ikke sant?
Og jeg føler at man går veldig inn ...
Det er liksom en ...
Litt av grunnen til at det kan fort gå
litt begge veier økonomisk, er hvis det går
for mye i en retning om at
man skal digitalisere alt,
og man ender i sofaen
med skjermen, og
jeg kan drive businessen min
på den måten. Jeg tror det er viktig at
man klarer at det er et verktøy,
det er det det er, og så må man
klare å manøvrere det
på en konstruktiv måte, ikke sant?
Er det alltid lønnsomt å bruke 45 minutter på det her,
eller er det bedre å ta
en telefonprat med kunden?
Jeg vet ikke, men det er litt sånn
jeg ser på det, da.
Jeg tror du har helt riktig tilnærming
i det å forstå disse
modellene som rene verktøy.
Men
jeg tror det å oppskalere det til
ikke sant, sånn når du har
et kassaapparat i butikken, eller en kalkulator
eller et eller annet, så blir det
ikke sant, hvis den gir deg robuste resultater
så kommer du til å bruke den hele tiden, fordi det sparer deg
for tid i stedet for å sitte og hoderegne på ting.
Og dette er litt det samme.
Hvis du skjønner hva du kan bruke den til,
hvordan du kan bruke den, og hvordan du
kan sette opp
konteksten rundt den, til å være
nyttigere enn
bare at alt er frittstående
prompter ut fra
liksom helt
uventede retninger for den
modellen, så eksempelet mitt
med å skrive, ta seg bryet
med å skrive et dokument som beskriver
businessen din, konkret
hva som er utfordringer, hva som fungerer,
hva som ikke fungerer, liksom
et par sider med sånn
detaljert, presis, instruktiv
beskrivelse av hva det er
hvordan businessen fungerer.
Hvis det ligger som kontekst, når du
så stiller det enkle spørsmålet,
vil gi deg et helt annet resultat
enn å stille det enkle spørsmålet uten kontekst.
Og det vil jeg tro er
den der
om fem år så kommer alle til å tenke
i den retningen, vil jeg tro.
Fordi det er litt som du tenker på et
Google-søk eller andre verktøy
som vi har lagt oss til å bruke, mobiltelefon
ikke sant? Sånn, jeg husker jeg var på
jeg var i New York
i 2013
kanskje, og skulle finne frem til hotellet mitt
og hadde fortsatt ikke
internalisert at jeg hadde kart på telefonen.
Så jeg gikk rundt og spurte
folk på gata om
hvilken gate jeg var i og hvor
den neste gaten var og sånne ting, fordi jeg hadde liksom
jeg hadde slått opp et gammeldags kart
og visste at jeg skulle fra den gaten til
den gaten til den gaten, og der var hotellet.
Og så er det ikke før et eller annet menneske
på gata der sånn, ja men du har jo telefon,
hva er det du holder på med liksom?
Ja, det har du jammen meg rett i.
Det er kjemperart.
Men det er jo bare at det er ikke internalisert, ikke sant?
Jeg har ikke integrert i min
egen tankeprosess at jeg hadde
et interaktivt kart på telefonen.
Og i 2014 så var det i orden,
men i 2013 så var det ikke det.
Og det er sånn fascinerende, og jeg tror
AI er litt på samme måte, at hvis man
hvis man forholder seg til det
som et Google-søk, så blir det
et Google-søk pluss. Hvis du forholder
deg til det som en
kapabel, men sånn litt
retardert assistent, som ikke
helt skjønner ting på egenhånd, sånn at
du gir veldig detaljerte instruksjoner, men
du er helt trygg på at når jeg
først har gitt de instruksjonene, så
er det på en måte i orden.
Det er en litt sånn tjukk i huet,
men svært kunnskapsrik
og veldig samvittighetsfull assistent.
Og hvis det er greia,
så er det så mye nytte
å ekstrahere ut av disse
bot-ene, at det er liksom
jo før du begynner med det, jo bedre.
Og
jeg tror jo også at det som bygger seg
rundt dette, er at
for hver enkelt av oss,
snakket om i begynnelsen av episoden her,
at enkelte bruker
det som psykolog og samtalepartner
og life coach og
alt mulig rart, ikke sant?
Hva er det som hadde vært nyttig på alle disse
områdene for å få bedre resultater?
Jo, det er at du har skrevet en selvbiografi,
som er detaljert og ærlig
og rett fram. Det er at du har skrevet
et ambisjonsdokument om
hvor du vil i livet. Hva er det du skal
oppnå? Hva er det du drømmer om?
Hva er det, ikke sant?
Og alt dette putter du i ulike dokumenter.
Og jeg ville kanskje anbefale å ikke
putte det på Google Disk, for da blir det
brukt i trening til
chatbot-er. Så hvis du er opptatt av
privacy, så plukk opp Proton
eller et eller annet. Men det er ikke noe vanskelig
å ha en sånn type tekst.
Og det er klart, med en gang du putter det inn i en chatbot,
så er det ikke privat lenger heller.
Men det er en avveining
da, av nytte versus hva du
oppgir til offentligheten.
Men et sånt
«Dette er meg-dokument», «Dette er hva jeg
vil-dokument», «Dette er hva jeg driver med på
jobben-dokument», «Dette er
hobby-dokumentet mitt», ikke sant?
«Jeg har lyst til å lære meg å spille gitar eller
fly paraglider»,
hva det nå enn er. Og at du,
når du skal snakke med en chatbot om
et eller annet som betyr noe for deg, så har
du et av disse dokumentene som du jobber på over tid,
tar med deg inn, putter inn i toppen
av samtalen, og så har du en helt
annen samtale med denne chatbot-en etterpå,
spesielt hvis du bruker en av de litt tøffere
modellene. Og det tror jeg faktisk
er en sånn. Det kommer til å være mange
selvbiografier
lignende på Google Docs
i årene fremover, ettersom folk
liksom plukker opp hvor
essensielt det er å ha riktig kontekst.
Men dette ble en lang
prat om tekniske
nerdeting. – Jeg likte det,
det var ikke så mye jeg kunne bidra med
på det rent tekniske, men jeg
synes det var veldig fascinerende.
– Men kanskje vi skal si at det var
det for i dag, og så får
alle bare ha en fortsatt god sommer, alle sammen.
– Folk må subscribe,
like og dele, og det er
på tide det, altså. Hvis du hører på,
send det til en kompis, på en måte.
Fordi den podcasten her er helt
killer. Du får ikke
en bedre podcast. – Do that!
– Og det er ikke på grunn av meg,
det er på grunn av deg, Vegard.
Så det er på tide å
virkelig steppe opp gamet,
drive med litt markedsføring. – Yes!
Takk for at du
hørte på Sidelinja Podcast.
Vi vil gjerne nå bredere ut,
så hvis du snakker om oss, deler oss
eller anbefaler oss i
podcast-appen din, så er det høyt
verdsatt.
Government is not the solution to our problem.
Government is the problem.
Government is the problem.
Hvis du heller vil snakke med oss
i form av ris eller ros, kritikk,
forslag, spørsmål eller noe annet,
så finner du all kontaktinfo på
sidelinja.transistor.fm
