Mindre (symbol)politikk, takk. Og hold nå ungdommen ute av valglokalene (og Elevrådet)!

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.

Og folk som er tilbake i byen.

og alle de som har svettet i hjel på

ferie.

Regjeringen er ikke løsningen på våre problemer.

Regjeringen er problemet.

Rundt bordet i dag, Trond Sørensen, Arne Eidshagen

og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Har det vært en varm og god ferie,

gutter?

Varm og god ferie, vet du.

Det har hjulpet å være litt ved

havet.

Arne har kommet inn som en gresk gud

her, så brun som han har blitt.

To greske guder her.

Jeg har begynt å falme litt.

Jeg har begynt å flasse.

Og en nordisk gutt, antar jeg, som er

siste mann.

Ja, det er svært arisk.

Jeg føler bare at sommerferien har globalt oppvarmet

meg.

Det har vært en ekte sommer.

Det har vært sol og godt og varmt.

Jeg regner med at dere har skikkelig dårlig

klimasamvittighet her, med en gang.

Jeg kom i hvert fall på denne historien

som dukket opp.

Jeg lurer på om det var hos en

av kanalene den dukket opp.

Det var en klimaforsker som mente at det

var veldig uheldig at meteorologer omtaler godt vær

som noe positivt.

Når man egentlig burde synes at det er

regn og storm.

Det var det som skulle få klapp på

ryggen.

Det er mye man skal tenke på når

man er i NRK.

Man kan jo rett og slett se det

som en form for desinformasjon.

Det må bli en spesialepisode om NRK.

Det eneste jeg lurer på, er hvor mange

timer det blir.

Det blir noen timer.

Det kan bli kritisk.

Så dere den saken nylig hvor NTB hadde

sendt ut en nyhetsmelding om at Trump har

forbudt transpersoner å delta i OL.

Det høres ut som en typisk NTB-vinkling.

Jeg fikk med meg at det ikke er

Trump som har kommet med det forbudet.

Det er jo den olympiske komité som har

funnet ut at dette ikke er noe særlig

populært, og dette tror jeg vi skal forlate.

Det ble litt støy rundt det.

Det var en del som mente at dette

var en spesiell måte å si at transkvinner

ikke får delta i kvinneklassen.

Transmenn?

Ja, unnskyld.

Transkvinner.

Det er lett å gå i surr her.

My mistake.

Transkvinner, altså de som har vokst opp som

menn, ikke skal få delta i kvinneklassen.

Det er noe annet enn å nekte folk

å være med i OL.

Det er noe litt annet.

Så sier NTB at «vi har endret overskriften

og de får ikke lov å delta i

kvinneklassen» i stedet.

Det er jo ingen aviser som oppdaterer dette,

men det er litt sånn at «hvis vi

har gjort en faktafeil, så sier vi fra

for å få dem til å oppdatere, og hvis

det bare er en redaksjonell formuleringstabbe, så ja,

sånn er det nå denne gangen».

«Vi har vurdert det som om dette ikke

var en faktafeil», og det er i og

for seg sant.

Men jeg legger jo merke til at det

er ikke så mange aviser eller medier som

er så interessert i å oppdatere det, for

den overskriften var mye morsommere enn den som

var rettvisende.

Men vi får spare det til en kavalkade-episode

over NRKs journalistikk og syn på verden.

Kanskje vi skal la være å kalle det

journalistikk fremover.

Vi skal finne et annet ord for den aktiviteten.

Norges største blogg.

Ja.

Det er godt at vi har redaktørstyrte medier,

for da blir vi trygge på at all

den fæle desinformasjonen holdes unna. Og lineær-TV.

Og så kommer du med sommergave til meg.

Det gjorde jeg, det er sant.

Det var jo selveste regjeringens strategi mot desinformasjon.

Hør lyden her.

Vi snakker papirformat.

Trygt papirformat fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

2025-2030.

Jeg ble litt rørt.

Det er til og med et forord her,

signert Lubna Jaffery.

Jeg skjønner at jeg skal kose meg fælt

med denne.

Her føler jeg jo at strategien har nådd riktig

person, Trond.

Og bortsett fra det med nynorsken, er

den jo laget veldig pen, og den skal

være lettlest.

Jeg har delt et bilde av den på

X.

Det gjorde jeg jo umiddelbart.

Men hva skal de gjøre for å

få til det?

De er ganske offensive der hos Kultur-

og likestillingsdepartementet.

Ikke bare skal du ha en strategi

for å få kontroll på hva slags informasjon

folk får.

Men du har også det aspektet som jeg

har vært inne på før, at kultur er

jo faktisk beredskap.

Det er det.

Men nå har de funnet på noe

nytt.

Eller, rett og slett, dette er innenfor FN-

systemet.

Nå skal ikke kultur bare være beredskap,

men det skal også bli et eget bærekraftsmål.

Ikke bare er kultur kultur, men i tillegg

skal den passe på sikkerheten vår, og den

skal passe på at jorda overlever.

Det er ikke måte på hva dette

er noe folk skal få til.

Nå har de voksne i rommet fått leke

alene for lenge.

Jeg lurer på det.

Jeg kjenner kanskje at det er på tide

at vi går dem gjennom.

Kan dere alle FNs bærekraftsmål?

Nei, jeg husker nok ikke alle, selv om

det kommer nok til å klinge gjenkjennelig.

To be fair, Trond, så tror jeg vi

har gått gjennom alle, for vi har vært

gjennom programmet til partiet Sentrum.

Det har vi vært.

Ja, det er for så vidt sant, men jeg

tror ikke vi har listet dem spesifikt.

Du var ikke med, du.

På å gå gjennom Sentrum?

Jo.

Fordi det er det første de gjør i

programmet, er å liste dem spesifikt, alle sammen.

Ja, nå stemmer det.

Jeg tenker at bærekraftsmålene, de må

jo være på en måte en...

Det kan ikke gjentas for ofte, er det

du tenker?

Det må jo være prioriteringer i det, ikke

sant?

Jeg tenker at listen er prioritert, og da

er spørsmålet: Hvor skal dette inn?

Skal det inn før eller etter «utrydde fattigdom»?

Ja, det kan være kulturell fattigdom.

Ja, det kan det jo nettopp.

Fordi «utrydde sult», det står jo i

en egen...

Det er jo nummer to, så folk kan

bli...

Hvis de blir rike, men sultne, så er

ting tydeligvis bedre.

Det var jo ikke å lese det med

veldig stor velvilje, dette, Sentrum.

Nei, det er ikke sikkert.

God helse og livskvalitet...

...

Hvor vil dere putte dette kulturgreiene inn?

God utdanning, likestilling mellom kjønnene, rent vann og

gode sanitærforhold, ren energi til alle.

Det med sanitærforhold, det tror jeg bare fungerer

hvis du kan bruke papiret fra rapporten din

som toalettpapir.

Det er jo kanskje det.

Men det der symbolet som alle går rundt

med, som er den der rundingen med disse

fargene som representerer hvert mål, den impliserer jo

egentlig at målene er likestilte.

Det er sant.

En sirkel representerer likestilling.

Det jeg lurer på er jo, kommer det

over eller under «livet på havet» og «livet

på land»?

Nå er du veldig hierarkisk i tilnærmingen her.

Jeg tror dette er bare absolutte mål, alle

sammen, og vi må oppnå alle.

Så også kulturell rikdom.

Men da må man jo ha en rekkefølge

man oppnår det i.

Man kan jo ikke oppnå alt samtidig.

Eller ja, dette er kanskje politikere.

De tror kanskje det er mulig.

Jeg ser egentlig for meg at de tenker

at alle målene er viktige.

Så kan du si at implementering er noe

annet.

Som politikere flest: Alt er like viktig.

Alt er viktig.

Vi skal ikke sette ting opp mot hverandre.

Ja, ja.

Nei, men hva sier dere?

Skal vi ta en liten tur hjemom?

Så dere disse politikontorene til Vedum som stod

tomme?

Ja, jeg så det.

Flere har jo stått tomme.

Det har vært ett menneske innom på to

måneder på det ene, og han bare kom inn

for å si hei.

For han hadde egentlig ikke noe ærend å

gjøre der.

Men han syntes jo at siden han hadde

kommet inn, så var det jo greit å

hilse på.

Ja, og hun som jobbet der, hun drev

jo og ryddet og vasket litt vinduer og

holdt på, og var der to timer i

uken.

Jeg har jo et spørsmål.

Hvis du stikker innom for å hilse på,

er det da fordi du er en kjenning

av politiet?

Du blir det i hvert fall etter at

du har gjort det.

Er det noe som tomme politikontorer, passer det

inn i bærekraftsmålene, eller?

Jeg vet ikke hvor det passer inn.

Nei, det er neppe bærekraftig.

Det er jo egentlig det som er hele

poenget.

Hvis politikerne finner ut at politiet skal ha

noen politikontorer som politiet egentlig ikke er noe

interessert i å ha, så er det jo

nesten definisjonen på sløsing.

Det er jo veldig typisk for det Vedum

og gjengen oppnådde i samarbeid med Støre & Co.

Ingenting.

Nei, det hadde jo enda vært så vel.

Nei, ikke sant altså.

Ingenting positivt.

Hadde de bare sittet og tvinnet tommeltotter,

så hadde det jo vært bedre.

Ja, ikke sant?

Det burde jo virkelig vært rådet til alle

disse Senterparti-statsrådene.

Kan dere ikke komme litt sent på jobben,

ta litt lang lunsj og gå litt tidlig

hjem?

Bare sånn, ikke finn på så mye.

Bare de hadde jobbet litt som

vi alltid fortalte vitser om de gamle kommunalt

ansatte, så hadde det blitt bra.

ansatte, så hadde det blitt bra.

Som en del av Hurdalsplattformens løfter har regjeringen

med Senterpartiet som pådriver gjenåpnet en rekke

politikontorer i distriktene.

Det er dekket i Aftenposten og VG, og

der dokumenteres det at flere av disse kontorene

altså står tilnærmet ubrukte.

Tilnærmet ubrukte, for det er jo noen på

vakt som må ta den der turen på

tre timer ut for å sitte på det

kontoret i to timer for å ikke snakke

med noen.

Og igjen, et kontor hvor hele loggen for

to måneder er: Én fyr kom inn for

å si hei.

Så er det så rart også, for

mange av disse kontorene er jo ikke,

hvis vi ser for oss et politikammer, så

ser vi egentlig for oss noe som er,

ja, hva skal jeg si, hvor det

er aktivitet hele døgnet, 24/7.

Ja, hvor det er et sånt lite bur inne

bak sheriffen hvor det sitter en eller annen

ubarbert type.

Jeg så for meg en westernfilm, det er veldig lenge siden jeg

hadde den idéen.

Ja, det kan være.

Litt fordi jeg prøvde meg litt som dørvakt

en periode, og litt fordi jeg har jobbet

ute i ingenmannsland.

Og jeg husker jo politikammeret på Rødberg, det

var åpent, jeg tror det var på

onsdager fra, hva var det for noe?

11 til 14.

Det er akkurat de politikamrene

vi snakker om da, det er akkurat

sånn, én dag i uken fra 11 til 14.

Ja, og det var liksom, da var det

bemanning der, og det var den dagen

politiet kjørte en liten runde rundt i bygda.

da.

Hadde de enda lagt det til fredag eller

lørdag, så kunne de jo plukket opp noen

fyllekjørere, men nei.

Et eksempel her er Karlsøy i Troms.

Det var der han fyren hadde vært innom

for å si hei.

Politibetjenter som pendler over en time hver vei

fra Tromsø, bruker verdifull arbeidstid på å bemanne kontorer

med minimal offentlig pågang.

Samtidig har politiledelsen i byene advart om at

dette initiativet trekker kritiske ressurser vekk fra etterforskning

og reell kriminalitetsbekjempelse, som for eksempel ungdomskriminalitet i

Tromsø.

«Stor politisk flause», sier Aftenposten, og det var vel

en lederartikkel her om dagen som sa at

man ikke skal tvinge politiet til å kaste

bort tiden sin.

Og det var jo forbilledlig klar tale fra

Aftenposten.

Den kunne gjerne ha kommet da de innførte

dette, for det er jo ingenting i dette

som ikke var påregnelig.

Nei.

Så dette var akkurat like idiotisk da disse

nullene kom med forslaget.

Ja, det var jo det hele tiden.

Det var helt opplagt at dette bare

er dust.

Jeg får litt samme følelse som at dette

blir litt som å gjenåpne alle de gamle

postkontorene.

Ja.

Men det er jo sånn helt vanvittig.

Jeg tror jo at de aller fleste som

fikk valget i dag mellom post i butikk

med åpent til klokken elleve på kvelden, eller

et gammelt postkontor som er åpent fra ti

til to.

Nei, du tar ikke 10-til-14-løsningen da.

Du gjør jo ikke det, vet du.

Jeg mener du må ha et veldig, veldig spesielt behov for

å gå mye på posten og hate jobben

din.

for å gjøre det.

Men jeg har jo pene ting å si

om Senterpartiet innimellom.

Og den ene pene tingen med dem er

at de ofte er en veldig klar pådriver

for desentralisering av makt.

Men dette er jo en sentraldirigering

under påskudd av å desentralisere,

men det er jo ikke det.

Du har sentralisert innflytelsen over hvordan ressursene skal

brukes lokalt.

Og nå skal de brukes på tull.

Og tørr møkk.

Jeg tenker at hvis de i stedet for

å bemanne det kontoret, hadde kjørt seg en

tur gjennom dalen der, så hadde sikkert det

vært mye bedre.

I det man kommer til byene, så snakker

man om at vi må ha mer synlig

politi.

Så fort man kommer til disse distriktene, så

er det sånn at vi må ha folk

sittende på et kontor.

Ja, for der gjør de jo så mye

nytte.

Jeg har jo hatt med politiet å gjøre

oppe på Rødberg.

Ja, de kom to og en halv time

etter at vi hadde avtalt at vi skulle

møtes.

Og da kom de og var fryktelig sinte

fordi at ingen hadde ventet på dem.

På en måte.

Så man hadde bare agert i stedet.

Og så hadde de ikke noe.

Det viste seg at de ikke kunne si

noe på det.

De hadde ikke noe grunnlag for å nekte

noe.

Men det var sånn at vi skulle egentlig

møtes klokken ti.

De kom klokken halv ett.

Men jeg vet ikke, kanskje de hadde vært

inne for å bemanne kontoret.

Jeg husker ikke om det var en onsdag.

Nei, nei, og jeg mener med Senterpartiet i

regjering så blir det halv to.

Ja.

For å si noe snilt om Støre.

Og det er jo ikke så ofte vi

gjør det, egentlig.

Det er egentlig ingen god grunn til det

heller.

Men jeg vil si at det var en

forbedring å bli kvitt Vedum, altså.

Ja, det var det.

Og så tror jeg det er en forbedring

for Vedum å bli kvitt regjeringen, fordi alle

de tingene som Senterpartiet faktisk har stått på

for.

De har jo ikke fått til noe av

det.

De har jo ikke fått til andre ting enn

dette.

Nærpolitireformen.

De har jo fått gode oppgjør for bønder.

Ja, men det er ikke så mange bønder

igjen i Norge.

Det er tilsvarende dårlige oppgjør for forbrukerne.

Det stemmer, ja.

Vet du hva?

Det er himla rart når du nevner akkurat

det.

Altså, Snowden har en artikkel ute nå på,

hva heter det?

Medium?

Substack.

Substack, ja.

Hvor han tar et lite oppgjør med den her

forestillingen som man har i Norge.

At nordmenn bruker så lite av inntekten sin

på mat, at mat er så kjempebillig.

Men han peker jo på det at i

USA, hvor ting visstnok går veldig dårlig.

Der er det sånn at de bruker jo

halvparten så mye av sitt budsjett på mat, sammenlignet med

nordmenn.

Og ikke nok med det, men de bruker

jo veldig mye samtidig på det å gå

ut og spise, som typisk ikke er så

veldig billig i Norge.

Så du kan si at dette er jo

egentlig noe som river litt i stykker

den myten som Vedum, for

eksempel, har vært med å fyre opp under,

om at amerikanerne er så fattige og har

det så fælt.

Men Vedum er jo bare en vits etter

hvert.

Det er så mye tull.

Litt sånn, jeg kom over en sånn fattigdomsstatistikk

i USA.

Og i en del land, da baserer man seg

på at, du er fattig hvis ikke

du har råd til tak over hodet, mat

på bordet.

Helt grunnleggende ting, ikke sant?

Så gjør man den statistikken, og da er det

11 prosent av amerikanerne som har et problem

med å klare det.

Så er spørsmålet, mitt spørsmål: Hva er

det tallet i Norge?

Det er ikke lavere i Norge, det er jo

hakket høyere.

Jeg tror vi er på 13 eller 14,

og da er det sånn, javel.

Skal vi da begynne å snakke om de

fattige amerikanerne?

Kanskje vi burde begynne å snakke om de

fattige nordmennene?

Jeg tror kanskje at nordmenn lider av et

litt kunstig forhøyet selvbilde av og til.

En kommentator var ute og sa at

vi må slutte å tro på det at

polakker er så himla fattige.

Polakker lever gode liv i dag, og det

er på en måte jævlig imponerende, for det

er ikke så lenge siden muren falt, og

Polen var et fattig land, det var bare

jævlig.

For 20 år siden var det jo

og haglet det med polakker som jobbet «gratis»

i Norge.

Nå reiser de hjem fordi lønnen er for

dårlig.

Det forteller alt, fordi jeg tror polakker har

nå bedre kjøpekraft enn nordmenn i

hverdagen.

For moro skyld, bare tilfeldig at jeg så

det i stad, men valutaenheten i Polen er

jo złoty.

Złoty, ja.

Ja, faktisk złoty.

Å, er det sånn?

For den der L-en med strek over er egentlig en

W-lyd.

Ja, transkriberes til norsk som zloty.

er riktig.

Men samme det.

Vet du hva verdien av en złoty er

i dag?

Nei.

Har ikke sett veldig nøye på polsk valuta.

Har du en intuisjon?

Jeg ville tippet den var, tja, 3,50?

verdien av en norsk krone.

Ja.

En złoty koster 2,70 kroner.

Ah, ok.

Og hvor mange złoty tjener en median-polakk?

Jeg så det tilfeldigvis, fordi det er opprustning

i Polen, ikke sant?

Og så har de, de har ikke

alminnelig verneplikt, men de inviterer – oppslaget, grunnen

til at jeg så dette, var at regjeringen

inviterer ungdommen på «ferie», som de kaller det,

eller «helvetesuke».

Ja.

Og de får betalt 6000 złoty for

dette, og da går de gjennom et militært

grunnopplæringskurs.

Ja.

Og det er fysisk fostring og hele greia,

ikke sant?

Intens rekruttskole.

Om det var noen uker, eller hva det

var for noe.

For dette får de da 6000

złoty, som er 17 000 kroner.

Eller 16 800, eller hva det var for

noe.

Og så bare, dæven.

Og jeg har alltid tenkt på złoty som

småpenger, men det er jo vi som bruker

småpenger.

Ja, klart det.

Jeg gjorde et raskt søk, og 1698 USD

per måned, det er da medianinntekt i Polen.

Så ja, ca.

18 000 kroner da.

Så da er spørsmålet: Hva får du

for de 18 000 kronene?

Jeg mistenker at det ikke er sikkert de

betaler 50 kroner for et brød.

Nei, jeg tror, hvis du bruker kjøpekraftsparitet

for Polen, så tror jeg de kommer ganske

greit ut av det.

Og så, siden jeg nå først slo opp

det og ble overrasket over 2,70 kroner per

złoty, så tenkte jeg, hva i helvete, har

det skjedd noe nylig, eller har det vært

sånn lenge?

Det har vært sånn lenge, altså.

Men den har gått da fra rundt

år 2000, fra rundt 2 kroner, til 2,70

i dag.

Og det er jo et uttrykk for en sånn

systematisk styrking av polsk økonomi, og en systematisk

svekkelse av norsk økonomi, må man kunne si.

Ja, ja.

Du har jo fått med deg hvordan Norge har

droppet på denne innovasjonsratingen.

Det er jo ikke så rart da, ikke

sant?

Norsk økonomi er jo noe som er drevet

av statsfinanser.

Nei, vi lever av tomme politikontorer, Arne.

Ja, ikke sant?

Men det er jo det jeg sier.

Tror du ikke de gjør det i Polen?

Jeg tror ikke de gjør det.

Jeg tror egentlig at Øst-Europa generelt sett er

på vei oppover.

Tilfeldigvis var jeg på ferie nå i

Bulgaria.

Det er jo et land som pleier å

være omtalt som EUs fattigste.

Det er mulig det er i dag også.

Det er vel Moldova med god margin.

Ja, det må det jo være.

Det har du helt rett i.

Men i hvert fall kan du si at

på den siden, og jeg ser jo på

det fra litt avstand, men bulgarsk politikk, det

er bare sånn crazy, ikke sant?

For du har litt sånne folk som er

nasjonalister, og så har du litt sånne som

syns at Putin er en hyggelig type, og

så har du litt sånne som ønsker seg

tilbake til kommunisttiden.

Så alt det der er bare tøys.

Men jeg tror det er det det fører

til.

Det er at teknokratene har fått lov til

å styre for seg selv, og så har

de hørt på rådene fra Verdensbanken og Pengefondet,

og så har de egentlig kjørt litt sånn

lave skatter og fri markedsøkonomi, og så har

de litt sånn, fra et jævlig lavt nivå,

så har egentlig denne økonomien kommet seg bra,

og nå har de fått en BBB+

rating fra S&P, og de kommer til

å joine euroen fra nyttår.

Så litt sånn, dette er stedet hvor ting

går den rette veien, i motsetning til visse

andre steder.

Jeg kan jo tilføye, bare for den der

intuisjonen på zloty, så grunnen til at den

ligger så høyt er at de hadde masse

inflasjon på 90-tallet, og de devaluerte i

95.

Så de tok bort fire nuller.

Det er ikke helt gæren, intuisjonen, at det

er mange nuller per krone, men siden 95

eller noe sånt, så har altså...

Vi hadde jo en gjest innom her, og

jeg husker ikke om han sa noe om

dette, og om ikke, men vi snakket litt

om det, jeg tror det var i etterkant.

For også Det internasjonale pengefondet, IMF, de låner

jo gjerne villig vekk penger, og Argentina kan også få

låne penger, dette var de som lånte Hellas

penger en gang i tiden.

Nå i hvert fall.

Ja, de har lånt penger, lånt bort penger

til Argentina veldig mange ganger.

Ja, men det var ikke med særlig hell.

Nei, ikke med særlig hell, men vet du

hvem de ikke vil låne bort penger til

nå, Arne?

Ja, det vet jeg faktisk.

Det er vel vår store helt, Jens Stoltenberg,

og hans kompis Jonas Gahr Støre, tenker jeg.

Ja, Norge er ikke øverst på listen for å låne

penger, de får rett og slett for dårlige

fremtidsutsikter, og det er ikke folk som setter...

Den listen er ikke høy.

Men det er vel ikke...

Hvis Norge faktisk hadde ønsket å låne penger,

så hadde vi vel fått det.

Ja, men det sier jo, når de kommer

med noe sånt nå, det sier jo egentlig

veldig mye om...

hvordan de ser på organiseringen og hva utviklingen

vil bli over tid.

Og det er ikke på noe med den

større typen i makroperspektiv.

Ja, ikke sant?

Den her rapporten fra Pengefondet, den peker jo

på de tingene som vi har snakket om

18 ganger, at der er det problem, at

staten eser ut, og at du har sånne

ting som at sykefraværet er så stort, og

at det er så mange som er uføre,

så det er liksom ikke en sånn...

Det er noe muffens med norsk økonomi.

Det er et eller annet som må fikses.

Men når skal det gjøres?

Vet dere at for den norske staten, og

for den korporative staten i Norge, eller for

sosialdemokratiet, eller hva vi skal kalle det, så

kommer den her stortingsperioden, det kommer bare til

å være toppen.

Fordi at det fortsatt strømmer inn oljepenger, og

de kan ta ut penger fra oljefondet, og

utgiftene har på en måte ikke helt tatt

igjen, så det er fortsatt i den stortingsperioden

som kommer nå, så er det fortsatt sånn

at politikerne kan finne på å kaste penger

på alle de problemene som dukker opp, og

eksempelet med sånne politikontorer som det ikke er

behov for, sånne ting har jo politikerne i

Norge holdt på med hele tiden.

Så vi synes liksom at ja, da gjør

vi det.

Det var en god idé.

Sounds right, ikke sant?

Innfallsmetoden kalles det.

Ja, ikke sant?

Og så har du jo sånne partier som SV

som sier at ja, nå skal alt bli

gratis.

Nå skal det bli gratis barnehage og gratis

tannhelse, og så skal liksom hele livet ditt

overtas av staten.

Jeg tror SV har skjønt en greie, og

det er at når vi har fått noe

innført, så er det ingen som klarer å

fjerne det igjen.

Og så får man bare ta konsekvensene av

det, og da planen deres er jo bare

at de rike tar konsekvensene, så går det

bra.

Og det er en teori de bare lever

etter.

Men du kan jo se det for deg,

ikke sant?

Hvis man nå sier at det er noen

folk som begynner å betale for SFO for

barna deres igjen, så kommer det til å

bli ramaskrik.

Men det er det som er poenget mitt,

at i årene som kommer, så kommer det

til å bli stadig tøffere å gjøre opp

dette statsbudsjettet.

Og det har jo med de årsakene som

vi kjenner så godt til, det er jo

en eldrebølge, og det kommer til å

være offentlige utgifter forbundet med det.

Og så kommer jo oljeinntektene til å falle,

og så er jo konstruksjonen av oljefondet, handlingsregelen,

den skal jo på en måte ha samme

nå-verdi hele tiden, mens økonomien vokser jo,

så betydningen av oljefondet for finansieringen av staten,

den kommer bare til å falle i årene

som kommer.

Og det her kommer til å treffe de

politikerne rett midt i trynet, og det tror

jeg ikke de skjønner.

Og velgerne som stemmer på det.

Som tror at, å, ja, men han sier,

det minner meg litt, vi snakket om SV,

og Trond sitter her sånn i en velbrukt

piqué-skjorte fra Liberalistene.

Partiet som prioriterer ingenting.

Altså det var ingenting som skulle satses på.

Nei.

Og vi eksisterer ikke lenger.

Eller vi gjør det, men folk har stilt

valg.

Hvordan kunne man tro at det var en

god idé?

Ja, ikke sant?

Ikke love noe nå.

Og her er det jo som det sies,

SV er det nøyaktig motsatte partiet.

Vi prioriterer alt.

Det stemmer det.

Og det er jo litt artig.

Kan noen se hvordan det går?

De stanger i ti prosent, og vi stanger

i null.

Og så tenker jeg at om ti år,

så tror jeg kanskje det er veldig rom

for et liberalistparti, fordi da kan det jo

hende det begynner å gjøre vondt nok.

Men på den andre siden, det tok jo

hundre år i Argentina.

Og da kan det hende Milei er

ledig for freelance-oppdrag også.

Ja, det hadde jo vært hyggelig faktisk.

Han kunne bare kommet og tatt over for

Nilsen.

Det går greit.

Det er sant.

Det minner meg, den samtalen vi har om

disse politikontorene, minner meg om en kort artikkel

som Danby Choi skrev i Subjekt her om

dagen.

At ikke alt trenger å være politikk.

Det er ikke sånn at det skal være,

det er ikke alle problemer som skal ha

en politisk løsning.

Og det var bare en kort poengtering av

at i Norge så er det en eller

annen tendens til at hvert problem skal løses

politisk.

Og for å si det med litt renere

ord, det skal løses ved bruk av tvangsmakt.

Det skal løses ved bruk av skattepenger.

Ja, men det er det vi skal tvinge

gjennom.

Riktig løsning.

Og når du ser det opp mot, for

du snakker om en økonomi som er i

ferd med å ikke fungere for den litt

fattigere fremtiden relativt sett som vi kommer til

å ha.

Så minner det om Hayeks greie, den der

ideen om sentralplanlegging.

At sentralplanleggerne kan aldri sitte på nok informasjon

til å ta riktige beslutninger i smått.

Nei.

Og den der manglende viljen til å overlate

litt til markedet og til folk, og heller

ta styring der du ser at det må

til, i stedet for alle steder hvor noe

kan gjøres.

Ja.

Det kan du si, det minner meg om.

Dere var inne på Stein Lillevolden her før

vi spilte inn, var det ikke det?

Jeg sjekket jo bloggen hans, det er sånn

at han faktisk, han var ikke så veldig

begeistret for Sløseriombudsmannen.

Nei.

Han mente han kom fra de fryktelige nyliberalistene

som var ved en fryktelig feilbetegnelse som heller

burde kalles sosialdarwinistene.

Å, ja.

Og dette tror jeg er sånn forestillingen, eller

mangelen på forestillingen, at du tror på en

måte ikke at problemer blir løst i

et samfunn hvis det ikke er staten som

gjør det.

Og det er, ja, hvis du ikke tror

på spontan orden, så kan du si at,

ja ja, da må du vel ha staten

til å gjøre alle mulige ting, da.

Nå er jo Stein Lillevolden flyktet fra Norge,

for det var jo ikke rødt nok i

Norge, så han bor jo i Frankrike.

Har han dratt til Frankrike, da?

Ja, han har bodd i Frankrike i noen

år.

Ja.

Det kler han jo.

Ja, nei, jeg vet ikke.

Jeg synes jo han av og til har

et poeng eller to.

Han har jo blitt en voksen mann etter

hvert, han og.

Men det kan jo ikke hjelpe for så mye

han roter.

Men altså, tilbake til greia di, med at alt

er politikk, tenk deg hvor mange sammensetninger i

ordet politikk du kan finne på, ikke sant?

Det er minoritetspolitikk, likestillingspolitikk, språkpolitikk og

kulturpolitikk, og den lista kan du få ganske

lang, hvis du først begynner å sette deg

ned og skrive det.

Jeg husker, for det er vel 25 år

siden, men jeg husker jeg så en overskrift

i avisen, hvor det var en eller annen

sånn, jeg husker ikke om det var en

sånn kvinnegruppe a la 'Ottar'-dame, eller en KrF-

dame, jeg tror kanskje det var en KrF-

dame, som sa vi må ha en diskusjon

om hva slags porno vi skal ha.

Fordi det manglet åpenbart en debatt om hvilken

porno som passet best til alle.

Dette her føler jeg hadde vært en uttalelse

som hadde passet bedre, hvis det hadde vært

en av de to 'Kvinner for porno' som

hadde uttalt det.

For de hadde vel egentlig litt samme tankegangen

som KrF-kvinnen der.

Hvilket forklarer hvorfor en av de er medlem

i Høire.

Den andre er i Liberalistene.

Nei, men ikke sant, det illustrerer nesten perfekt

denne ideen om at det er ingenting som

ikke er politikk.

Oppfordringen der er jo at vi skal begynne

å ha en diskusjon om hvordan vi finner

den perfekte middelvei, sånn A4, 'middelsvensk' porno.

Som vi alle kan være enige om at

det er overlegen porno.

I stedet for å bare si «Du vet

hva, dette markedet ordner seg faktisk selv.

Så hvis du bare lar det være, så

kan folk egentlig finne ut hva de liker.

Og så gjør de det.

Og så er det en eller annen

OnlyFans-dame i Moldova forhåpentligvis som får seg en

bedre inntekt på det.

Akkurat når det kommer til porno, der har

jeg en litt sånn typisk hva skjer når

politikerne blander seg-opplegg.

Dette er jo ikke noe pent, men i

Sverige så har det til og med vært lov med

dyreporno i mange år.

Der og i et par andre land.

Hva tror du resultatet er når man

nedlegger et forbud?

Da går det under jorden.

Da går det under jorden, så nå er

det...

Jeg leste noe om det her for det

må ha vært et års tid siden at

det markedet, det har nå blandet seg med

alt av barneporno.

Jeg er litt usikker på om det var

et steg i riktig retning.

Det har i hvert fall blitt harmonisert med

Norge.

For sånn har det jo vært her hele

tiden.

Vi har jo snakket om valgloven før, vi.

Nå vil FrP endre den.

Men la meg gjette.

Det er ikke for å slippe til oss

igjen.

Åpenbart ikke, tror jeg.

Nå må du roe deg ned, Eirik.

Jeg husker jo når man så spesielt Fremskrittspartiets

ungdom begynte å herme etter oss og stjele

poenger og sånn en gang i tiden.

Og til og med FrP enkelte ganger.

Alt lukta...

Ok, de er veldig små, men vi må

passe på at ikke de blir større, så

vi må stjele noe av politikken.

Eller retorikken.

Og de nøyde seg ikke med det.

De la oss ned i tillegg.

Ja, det var like greit.

Fin gjeng.

Men det FrP vil nå er å fjerne

dette arealtillegget, som gjør at det blir mange

relativt sett representanter fra Finnmark og få fra

Oslo.

Der er FrP alene om sitt synspunkt på arealtillegget.

Det virker jo absurd å si at areal

skal ha en demokratisk stemme.

Jeg klarer å se argumentet fra andre siden

her, fordi det ville blitt veldig lett for

Oslo å overkjøre halve landet, ikke sant?

Man trenger bare å samarbeide med resten av Østlandet,

og så har de ingenting de skulle ha

sagt.

Det er et grunnleggende sammensetningsproblem av hvordan vi

styrer.

Hvis vi hadde hatt en representant fra hvert

fylke samlet, som da måtte sitte i et

annet kammer, så hadde man kanskje løst dette

problemet litt.

Det er jo løsningen i USA, for eksempel.

To senatorer fra hver delstat, uavhengig av størrelsen

på den, som også er en av grunnene

til at man er veldig redd for å

legge til nye delstater, sånn som Puerto Rico.

Men ikke Grønland?

Grønland, eller?

Grønland og Canada, men jeg tror ikke Trump

hadde regnet på...

Jeg tror både Grønland og kanadiere hadde ikke

blitt republikanere, for å si det sånn.

Det tror ikke jeg heller.

Eller Puerto Rico, for den saks

skyld.

Skjønt, den der latino-stemmen er ganske konservativ, sosialt

sett.

Latinos i USA nå, de lener seg mer

og mer til høyre.

De gjør det.

Men det er jo også en sånn, det

er en litt rar ting å se statisk

på, fordi dette topartisystemet, dette er jo bare

ville koalisjoner av ting som henger sammen, det

er litt libertarianere og litt sosialkonservative, og litt

kristen-gærninger, som er republikanerne, og så har du

alt fra kommunister til sosialdemokrater på demokratisk side.

Og så møtes man i dette valgforbundet, som

de to partiene er.

Og det som vil skje, hvis du får

en forskyvning av balansen, er jo bare at

demokratene vil si at nå kan vi gå

enda lengre til venstre, og republikanerne vil si

at nå må vi vandre litt mot venstre

for å fange opp vår halvdel av befolkningen,

og så tar det to valgsykler, og så

er du tilbake på balanse.

Sannsynligvis.

Det får meg plutselig til å tenke at det her med

det amerikanske partisystemet, det har liksom ikke helt

adlydt Hotellings lov.

Den sier at hvis du har to

konkurrenter, så vil de ligge så nær hverandre

som mulig, for de skal favne mest

mulig av flest mulig av velgerne.

Så du vil aldri gi opp noen velgere,

men i USA har du til og med

sett en type polarisering i stedet for, som

er noe pussig, tenker jeg i hvert fall.

Ja, og så mistenker jeg jo at det

kanskje er en overgangsfase, fordi du har jo

disse såkalte partisystemene i USA, hvor vi vel

er på det, litt avhengig av hvem du

spør, så er vi på det femte eller

sjette partisystemet i USA.

Og det er vel mange teoretikere som sier

at det er et nytt partisystem, en eller

annen gang etter tusenårsskiftet.

Om det liksom var med Trumps første presidentskap,

eller et eller annet sted i området, eller

sånn.

Og at du egentlig har et nytt balansepunkt,

som man ikke helt har funnet ut av

enda, og nå er det ganske flytende, og

så kommer det til å sette seg over

noen valgsykler, og så har du på en

måte litt sånn redefinert partiene.

Litt på samme måte som demokratene ble redefinert

på 60-tallet.

Det var egentlig den der 'southern strategy'-greia

til Johnson.

Men egentlig, for å gå litt tilbake til

dette med det norske valgsystemet.

Norge er jo ikke et veldig stort land,

da.

Man kunne jo tenkt seg at Norge var

én valgkrets til stortingsvalg.

Man kunne meget vel gjort det.

Men så mente jo kritikerne

av FrPs forslag til ny ordning av valgsystemet.

For de sa det at nei, men det

er jo ikke noe problem med dette systemet

her, fordi at egentlig, med utjevningsmandater og sånn,

så får du egentlig en ganske jevn fordeling,

en riktig fordeling på partiene.

Bortsett fra at du ikke får så mange

partier, for at det er vanskelig å komme

inn fra bunnen, og det kjenner vi jo

selvfølgelig til.

Men holdt på å si, det er jo

fylkesrepresentanter for dette Stortinget, og jeg ble forklart

en gang i tiden hvordan de gjorde en

del sånne fylkesforlik, og det var når man

skulle bygge Gardermobanen.

Da måtte det jo bevilges mye penger for å

lage en dyr tunnel og togskinner opp til

Gardermoen.

Og det var ikke bare å få til.

Så for å få overtalt noen representanter til

det, så måtte man jo ut og love

de noe annet, og det er grunnen til at man

fikk Lærdalstunnelen.

Jeg vil si, ok, den var kanskje fornuftig,

for da fikk man en fungerende vei, eller

halvveis fungerende vei til Bergen, bedre enn det

som var.

Fin tunnel.

Ja, ja, og den var ikke så dyr

den gangen heller.

Litt morsomt er at når de nå renoverer

den, så koster det fem ganger så mye

som det kostet å bygge en ny tunnel.

Nå skal den bare renoveres.

Det er ikke mulig.

Jo, det er fullt mulig.

Det er helt spinnvilt.

Så det var en av tingene, og så

var det en eller annen ny bro oppe

i Tromsø, det måtte til.

Hardangerbrua, som var veldig omdiskutert, fordi at dette

var tullete bruk av penger.

Det er en del av det samme forliket.

Jeg har alltid omtalt den broa over Hardangerfjorden

som dårskapens monument, for den var ekstremt dyr

og klarer aldri å tjene seg inn igjen.

Det er ikke mulig.

Det føles som om den der skipstunnelen på

Stad også var del av dette.

Ja, den burde vært det, men den var

det ikke.

De fikk ikke med seg den, men dette

er liksom sånn.

Forhandlingene gikk på at ja, ok, vi skjønner

at dere trenger 10 milliarder for å bygge

tunnel, men hvis dere skal få 10 milliarder

til det, så skal vi ha noe.

Ikke sant?

Det baserer seg ikke på ok, dette er

nødvendig og dette er nødvendig.

Det baserer seg på 'dette kan jeg bruke

som en brekkstang for at jeg skal få

noe til mine velgere'.

De som bodde i Hardanger og var representert

der, de syntes liksom at 'vi har veldig

lyst på bro over fjorden, fordi det gjør

at det er større, det kjennes som at

ny hovedvei til Bergen blir via Hardangervidda,

og det blir via'.

Ganske banal sånn der barnelek egentlig.

Ja, ja.

Jeg synes jo ideen om ett valgdistrikt hadde

vært god i Norge til stortingsvalg, fordi du

får jo en sånn sementering av den politiske

strukturen.

Det er en sånn statsvitenskapelig teori som snakker

om at hvis du tar antall mandater per

valgdistrikt, så er det en ganske fast sammenheng

til hvor mange ulike partier du får.

Det norske partisystemet ligger vel i retning av fem-

seks partier, og så kan du få fire,

og du kan få åtte liksom, men at

i en sånn matematisk perfekt verden, så

vil du ende opp med seks-syv partier.

Ett valgdistrikt, og hvis ikke, hadde i hvert

fall én stemme per mann vært,

eller per person, får man kanskje si da,

vært en rimeligere vei å gå enn dette

arealtillegget. Så er jeg usikker på hvordan det

hadde slått ut hvis man hadde en sånn

type senator, eller at den første stortingsrepresentanten i

hvert distrikt var gratis, eller et eller annet

sånt, men man kunne jo tenkt seg en

del sånne ordninger som i hvert fall ikke

var basert på areal, for det gir jo

bare Finnmark en sånn helt outsized innflytelse.

Ja, det stemmer.

Finnmark er jo mindre enn, i folketall, mindre

enn mange kommuner i Norge.

Ja, det er riktig.

Jeg tror i hele Nord-Norge bor det en

halv million mennesker.

Og de bor ikke i Finnmark, for å

si det sånn.

Jeg klarte ikke å dy meg, jeg måtte bare sjekke.

og det var ikke så galt som jeg

trodde, men jo, det å bygge tunnelen kostet

med veien og alt ferdig 1,05 milliarder

i 2000-verdi.

En milliard i år 2000?

Ja.

Halvannen milliard i dag, eller noe sånt.

Oppgraderingen er da budsjettert, den er ikke påbegynt

enda, men den er budsjettert til 2,3 milliarder.

Jøss.

Det er etter at tunnelen er ferdig, det

er uhørt, liksom.

Det er et sånt skjønn jeg begriper

ikke.

Sånn teoretisk sett så kunne du bygget en

tilsvarende tunnel ved siden av, altså at du

lagde to løp til, burde du klart å

gjøre det til samme prisen?

Ja, ja.

Nei, men ok.

Når vi snakker om valg, så er det

problematisert i det siste at valgdeltakelsen blant unge,

forstått som 18–29 år, er lav.

Lavest av alle aldersgrupper, faktisk.

Noe som vekker bekymring hos valgforskerne.

Litt fakta.

I 2021 var unge under 30 år 18 %

av velgerne, men de fikk kun 10 %

av representantene på Stortinget.

Forskning indikerer at den lave valgdeltakelsen ikke er

knyttet til apati i seg selv, men til

en livsfase preget av flytting og løsrivelse.

Unge er samtidig svært politisk aktive i andre

kanaler, som frivillige organisasjoner og sosiale medier.

Parallelt med dette har gjennomsnittsalderen på Stortinget sunket

over tid, men de yngste og eldste aldersgruppene

er fortsatt markant underrepresentert.

Et par ting å si om dette.

Bekymringen til valgforskerne, for at gruppen 18–29

er underrepresentert på Stortinget.

Det er ikke mye å bli bekymret for.

Nei, det er for meg ikke rart.

Da har du ikke det.

Du skal ikke ha 18-åringer på Stortinget.

Det er bare sprøtt.

Og så er du midt i utdannelse, og

du skal finne deg et sted i livet,

og du skal vinne erfaring, og du skal

en tur ut i arbeidslivet, og det er

litt sånne greier.

Det er helt greit om du forstår noe

før du begynner å stemme over noe.

Ja, det også.

Jeg vil jo tro det at ungdommer må

være lett bytte for alle mulige slags informasjonsrådgivere,

og folk som vil påvirke politikerne.

Ja, ja, det er noe av det ene.

Og som velgere er de også lett bytte

for demagogiske partier, populistiske partier som Arbeiderpartiet.

Ja, men du vet hvem som er størst

blant ungdommer i den aldersgruppen?

Rødt og Senterpartiet og FrP.

FrP er det største partiet blant unge velgere

nå.

Og unge velgere, så regner jeg med at

det er 18 til 20.

Jeg har faktisk hørt, mener jeg, hørt at

de faktisk også er størst blant studenter, og

det overrasket meg faktisk bitte litt, fordi du

har bilder av sånne radikale studenter som bare

har bilder av Che Guevara på veggen

og går med en beret og roper «ned

med» og «nei til alt».

Ja, ja.

Men det er to aspekter da, ikke sant?

Det ene er at du har lavere valgdeltakelse

blant unge, og så får du lavere representasjon.

Og det vil jeg tro, hvis du går

gjennom listene, valglistene til Stortinget, så tror jeg

også at unge er underrepresentert, fordi det er

rett og slett litt useriøst å plassere en

18-åring på topp, ikke sant?

Er det fordi du mener at de andre representantene

som er litt eldre er veldig seriøse?

Egentlig ikke, men man tager hva man haver.

Og hvis du haver en 50-åring som

har vært i jobb, og en 18-åring

som akkurat er ferdig med russetida, så er

det sånn.

På generell basis foretrekker jeg 50-åringen i

lovgivende forsamling.

Og så trenger du ikke å være 50

eller 60.

Du kan godt være 30, men du skal

ha gjort noe i voksenlivet.

Men jeg har en løsning på denne valgdeltakelsen.

Hvis man bare øker, og da kommer vår

venn Bjørn Balthasar til å bli glad, hvis vi

øker aldersgrensen for å stemme til 24 år,

eller 25, da har man

løst dette her, fordi da blir jo de

første sju årene borte.

Og så mistenker jeg at det er en

stigning fra 18 til 29 også, sånn at

de som er 18 til 20 stemmer veldig

lite, mens de som er 29 stemmer litt

mer.

Og det er jo på en måte helt

useriøst å snakke om 18 til 29 som

én gruppe, fordi du er så ulik fra

du er 18 til du er 29.

Så det er jo akkurat som du sier,

ikke sant?

Altså, meg som 18-åring burde ikke

fått lov til å stemme.

Det er veldig enkelt.

Ingen...

Nå skal ikke jeg si at jeg var

gjennomsnittet, men jeg tenker at det var nok

mange som holdt mitt nivå av å bry

seg om verden.

Altså, jeg tror ikke vi burde hatt stemmerett.

Jeg skal si det, at jeg var ikke noen

god til å gå og stemme heller, så

det var kanskje like greit.

Du kan si at hvis man skulle se

på hvem som fortjener å ha stemmerett, så

kunne det kanskje blitt litt tynt i stemmelokalene,

da.

Ja, fordi det som kommer opp av og

til er jo ideen om at, faen, du

kan jo ikke gå og stemme hvis du

ikke kan noe som helst, ikke sant?

Så det burde jo være en kunnskapstest eller

en interessetest eller et eller annet, ikke sant?

Som selvfølgelig er svært problematisk, fordi det Stortinget

driver med er jo å forvalte tvangsmaktmonopolet i

samfunnet, og hvis du er rammet av det,

hvis det griper inn i ditt liv, så

er det klart at du skal ha et

ord med i laget.

Det er jo poenget med demokrati, ikke sant?

Og at stemmerettsalderen er 18 år, er jeg

i og for seg ikke så veldig...

har jeg ikke så mye problem med.

Egentlig så kunne det godt vært knyttet til

skatteplikt eller et eller annet sånt noe, altså

hvis du må betale prisen for å være

en del av samfunnet, så får du også

være med å bestemme over det, eller et

eller annet sånt prinsipp.

Og jeg mener heller ikke at du skal

ha en øvre aldersgrense, ikke sant?

Sånn, kan du stemme, så burde du også

kunne velges inn.

Men som velger, så må jeg jo si

at hvis noen forelegger meg en liste med

en umoden person på topp, som for eksempel

FrPs liste i Oslo, hvor du har puttet

en som er veldig...

Jeg skal gjøre FrPs liste i Oslo mye

mer spiselig for deg.

Det er ikke så veldig vanskelig faktisk.

Hvorfor det?

Nei, fordi det man gjør da, det er

at man sier at førstekandidaten deres, Høiresiden, vil

vinne valget, så de får regjeringsmakt.

Førstekandidaten i Oslo, det er vara.

Vara går i regjering.

Så han må ha en vara?

Ja ja, men han skal også ha med

seg en rådgiver eller statssekretær eller et eller

annet.

Det blir Velle, for Velle skal inn på

politikerskolen i regjeringen.

Men vet du, jeg vil ikke ha han

i regjering heller.

Hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg sa at jeg skulle gjøre det verre

for deg, sa jeg ikke det?

Jeg syns du sa du skulle gjøre det

bedre for meg.

Nei, jeg skulle gjøre det enda verre.

Fordi det som er greia, da må man

begynne å se på hvem som er tredje- og

fjerdekandidaten til FrP i Oslo.

Aina Stenersen.

Det er nummer tre.

Og en 19-årig ungdom.

Hard no.

Og så husker jeg ikke navnet på hun

19-årige ungdomspolitikeren som står på fjerdeplass.

Akkurat.

Så FrP har gjort det umulig å stemme

på FrP i Oslo.

Og ikke minst, for de har også stemt

for endringen i valgloven, som gjør at du

kan ikke stryke, du har ingen påvirkning på

hva som står på lista.

Så du må ta hele lista som en

pakkeløsning eller forkaste den.

Og da er det bare å forkaste

som gjelder.

Det er bare å forkaste.

Jeg håper.

Og dette her er sånn, vinner Høiresiden valget, og

det er det du håper på når du

går og stemmer på dem i valget, så

håper du at de vinner.

Det vil si at du stemmer for å

få Aina Stenersen og en 19 år gammel

jente som ikke kan noe om verden, til

å representere Oslo FrP.

For å erstatte en fyr som ikke møter

opp på jobb.

Det er en veldig ryddig ordning fra FrP.

For det er jo av og til så

tenker du, hvis jeg må stemme, så er

liksom FrP et alternativ.

Men med den lista i Oslo, så er

det helt utenkelig.

Jeg reddet deg fra det nå.

Skal jeg redde deg fra Venstre samtidig?

Ja, det går bra.

På historisk grunnlag?

Der er jeg ferdig reddet, da.

Jeg kan gjøre det på historisk grunnlag.

Visste dere at det var Venstre som innførte

formuesskatten i 1898?

Ja, det kan du se.

Ja, ja.

Men, Carl I. Hagen har jo gjort et poeng

av at det er, for nå går jo

Carl I. Hagen og Michael Tetzschner og Per-Olaf

Lundteigen forsvinner ut av Stortinget nå.

Den eneste senterpartipolitikeren som vi har noe som

helst til overs for.

Lundteigen?

Nei, ikke Lundteigen, han andre kompisen.

Å, ja, det var Morten Wold.

Morten Wold, ja.

Morten Wold også forsvinner ut av Stortinget nå.

Ja, ja, det gjør han jo.

Av andre grunner, selvfølgelig, men ja.

Men Carl I. Hagens poeng, for det han sier

er at, eller det som nevnes, da, i

sammenhengen er at for neste stortingsperiode så blir

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg av de eldste

på Stortinget.

Og da mangler du nesten en generasjon.

Da er du på sånn midt i 60

-åra type eldste kohort, og så er det

ingen i 70-åra, ingen i 80-åra,

og så kan man jo si at det

kanskje er grenser for hvor langt ut i 80

-åra de fleste bør sitte i en posisjon

som krever litt av deg.

Men jeg kan forstå poenget, at det er

fint å ha en eller annen slenger rundt

som har vært med siden krigen.

Ja, forståelig.

Bare ikke altfor mange.

Nei, ikke sant?

Sånne betraktninger kunne vi jo veldig gjerne gjort oss

hvis vi hadde hatt noen innflytelse på de

listene det faktisk stemmes med.

Hvis vi kunne kumulert så kunne man hatt

et valgsystem hvor det faktisk betød noe.

Samtidig er det klart at en versjon generelt,

kvoteringstanke blir jo litt rar når det kommer.

Hvis alle skal med på en måte.

Ja, og jeg tror jo ingen av oss

mener at det skal kvoteres eller settes opp

på noen måte.

Men prinsippet om at velgerne bestemmer, burde jo

være der.

Den mekanismen er nå så indirekte fordi den

går via partiapparat, via komiteer, via ditt og

datt, og disse partiene er de som bestemmer

innretningen for valget i tillegg.

Så det blir ganske større og større avstand

da.

Det tenker jeg jo på som problematisk.

Men det der med å mase inn 18-

og 19-åringer på Stortinget, det må

jeg si at jeg har problemer med å

forstå poenget med.

Jeg synes det fletter seg inn i en

litt sånn større problemstilling.

At det blir liksom det liberale Norge er

litt sånn under beleiring, føler jeg.

Det er en del utfordringer og så skal

du ikke ha like mye du skal ha

sagt i valget lenger.

Så lenge du stemmer på et stortingsparti, så er

det greit.

Da fungerer systemet.

Ja, da er du ikke apatisk.

Og så er vi inne på denne medie-

eller informasjonsstrategien her.

Så lenge du ser på lineær-TV og

leser redaktørstyrte medier, så er det greit.

Men det er et problem hvis du ikke

gjør det.

Ikke sant?

Det er det verste.

Når vi snakker om ting her, så bruker

vi hovedsakelig redaktørstyrte medier.

Det er jo ikke riktig.

Nei, men Trond.

Det er ikke sant.

Vi bruker mye redaktørstyrt, fordi vi følger med

på nyheter og medier og sånn.

Men Gud hjelpe meg.

Vi har mye podcaster, YouTube-videoer, blogger som

kilde.

Ja, jo, det er for så vidt sant.

Det er rimelig å si at vi hadde

laget en podcast som var omtrent like velinformert

om vi ikke hadde tilgang til redaktørstyrte

medier.

Jeg skal være med på at vi får

en del derfra.

Men hele greia er at når vi en

gang gjør det, så ender vi opp med

å være enda mer kritiske til det de

driver med enn de som stort sett bare

leser en fjerdedel av de nyhetene vi

leser på en uke.

Vi ender veldig ofte opp med å være

kritiske til hva disse redaktørstyrte mediene gjør

og tar seg til, og hvordan de angriper

og vinkler ting.

Vi blir ikke mindre kritiske av å lese

disse redaktørstyrte mediene, verken til mediene eller

til politikken.

Så jeg er usikker på om de har

tatt med seg det perspektivet at du jager

folk mer enn du tiltrekker dem på en

måte.

I hovedsak så driver jo disse

redaktørstyrte mediene, i samspill

med politikere og påvirkere av ymse slag, med å

bare forvalte den felles historien.

Det er jo veldig mye mainstream-historien som

blir presentert.

Noe av det som er artig med ikke-

redaktørstyrte medier er at andre stemmer slipper

til.

Det er godt mulig at mange av disse

stemmene som slipper til er tullinger, men det

jeg vil si er at jeg setter veldig

stor pris på informerte folk som kanskje ikke

hadde sluppet til på NRK, som slipper til

på podcaster for eksempel.

Ta Øystein Sjøli som eksempel da.

Skriver på Substack, ikke sant?

Han slipper jo til i medier også, og

det gjør jo Sjøli også etter hvert, men det

er jo noe som er motvillig.

Ja, jeg føler at de slipper til Sjøli

fordi de må gjøre det innimellom, plikt-

skyldigst, men ikke mer enn de må, eller?

Det er jo ikke sånn at han kunne

hatt dette som en lønnet heltidsjobb, for såpass

mye går han jo gjennom og kritiserer ting.

Jeg tror ikke han hadde vært i disse redaktørstyrte

mediene hvis han ikke hadde fått oppmerksomhet i

utgangspunktet.

Ved å gi ut sin egen bok på

sitt eget forlag, fordi ingen andre forlag ville

ta den.

Han er kanskje sin egen redaktør, og da

er han redaktørstyrt.

Vi er også våre egne redaktører.

Det må vi huske på.

Vi er bedre enn Aftenposten, for vi har

flere redaktører.

Jeg trodde Aftenposten var nedsyltet av redaktører fra

hver eneste avdeling.

Vi alle her er sjefredaktører.

Jeg føler at du må legge det inn

på nettsiden.

Sjefredaktør.

Sjefredaktør Trond, sjefredaktør Arno, sjefredaktør Vegard.

Fordi da oppfyller vi Lund og Jafris krav.

Da er vi bra.

Nettopp.

Kanskje vi skal få gjort det.

Neste episode vil da være redaktørstyrt, så frykt

ikke.

Takk for i dag.

Ha det.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne nå bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm