Savnet: premium-medlemsskap i EØS

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse, for

desinformerte og uinformerte.

Rundt bordet i dag, Arne Eidshagen, Trond Sørensen

og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Jeg føler at vi må starte med en

liten beklagelse til våre lyttere.

Det er vel den andre beklagelsen i vår

historie, tror jeg.

Ja.

Eller tredje, faktisk.

For en tid siden, ikke så lenge siden,

endte jeg opp i en heftig diskusjon med

Peter Hagen om EU.

Dette her er jo en veldig liberal podkast

med liberale mennesker.

Vi trodde jo at Peter var liberal, men

på vei ut, eller på vei hjem, så

stakk vi innom en kebabsjappe, og da åpenbarte

alt seg.

Han bestilte seg falafelkebab, eller da MDG-mat.

Det vil si at han er egentlig bare

en skitten sosialdemokrat.

For EU og spise falafel.

Ja.

Da skjønte vi jo plutselig hvor argumentene kom

fra.

Grønn på innsiden, ja.

Lilla utenpå den grønne huden.

Ja.

Sorry, Peter.

Vi skammer oss.

Den der kunne du bare ikke fått lov til å

slippe unna.

Men som Peter ville sagt, EU gjør jo

veldig mye bra.

Og så ville jeg sagt nei, det gjør

de ikke.

Ideen til standardiseringen minner mer om gamle Sovjetunionen,

enn frie markedsprinsipper.

Jeg tror dette må tolkes som en invitasjon

tilbake til Peter.

Det er klart.

Eller terging av Peter, så han kommer tilbake.

Ja.

Det er nok content det.

Men EU har jo mye bra for seg,

blant annet å sette opp tollmur mot Norge,

som betaler hvor mange milliarder for å få

lov til å være del av frihandelen gjennom

EØS-avtalen.

Som du spør, så skal du få svar,

Vegard.

For vi har EØS-midler.

Det er 3,8 milliarder per år.

Og så basert på 97 prosent av 2

,8 milliarder euro over syv år.

Og så er det deltaker i EU-programmet

Horisont Europa, Erasmus, etc., som utgjør 8,5

milliarder kroner årlig.

Da er det nettobidrag, så det har blitt

4 milliarder.

Men så kommer det sånn EU-Norway Grants

og sånn, som plutselig også er 2,7

millioner euro hvor Norge betaler.

Ja, men det er 92 prosent.

Pølse i slaktetida, liksom.

Men nå skal dere høre at jeg har nå

støtt på Norway Grants på min sommerferie i

år.

For jeg var nemlig og så på det

arkeologiske museet i Varna.

Der var det satt opp et stort plakat at

denne utstillingen er sponset av Norge, Liechtenstein og

Island gjennom den ordningen Norway Grants.

Ja, og da fikk vi litt tilbake da,

Arne, ved at dine øyne fikk se dette.

Ja, ikke sant?

Det var en veldig fin utstilling.

Jeg har en kollega, han var i Kroatia,

og der snakket drosjene om de norskfinansierte veiene.

Det var veldig mye bra veier der nede.

Og de sier rett ut at dette er

penger vi har fått fra Norge for å

bygge vei.

Men har dere hørt det siste prosjektet?

Det er skikkelig bra.

Vi har jo nå fått en strategi mot

desinformasjon i Norge.

Åh, det er jo vakkert.

Og den ideen er faktisk så god at

den skal vi eksportere til Polen gjennom EU,

og bruke av EØS-midler, så i Polen

skal de også få en strategi mot desinformasjon.

Stakkars jævla polakker.

Fy faen, de vet ikke hva de har

gjort.

Jeg håper de bare tar pengene og løper

og ikke sier takk.

Ja, det håper jeg også.

Nei, men altså, hvis det er fire milliarder

i nettobidrag, dette var vel en litt rask

googling, så vi får ta forbehold om at

det ikke er helt riktig, men det er

jo mindre enn jeg hadde tenkt.

Det var fire milliarder pluss åtte og en

halv milliard.

Nei, ja, men fire milliarder var nettogreia,

ikke sant?

Du betaler åtte milliarder, og så får du

noe tilbake.

Ja, men så kom det masse andre ting

ved siden av.

Ja, ok.

Men fire, fem, seks, syv...

Tåler litt ettersyn.

Sammenlignet med regjeringsbygg eller havvind eller noe sånt,

så blir det jo nesten for små penger

å regne.

Ja, det blir jo helt lommerusk.

Man skjønner ikke hvorfor vi bryr oss.

Men det slår meg jo at det er

mulig vi burde betalt for sånn premium-medlemskap

i EØS, for det billige medlemskapet, det er

ikke noe handelsavtale i hvert fall.

Det er ikke det.

Nei, altså, det skal jeg si noe om.

Der kjenner jeg litt at jeg har brent

meg litt, fordi jeg har sagt at

sånn verden ser ut, nå må vi handle

med våre naboland, og EØS er den største

handelsregionen nærmest oss.

Og så er det bare sånn, ja, men

dette er visst ikke en handelsavtale, ikke sant?

For nå begynner de å snakke straffetoll på

stål.

Og da, hvis de kan gjøre det på

stål, kan de gjøre det på alt annet,

og da er ikke dette lenger en handelsavtale.

Da er det kanskje ikke noe vits i å

bry seg så mye om den lenger.

Da beveger jeg meg ned i retning av

nei til EØS også.

Ja, for det tror jeg vel kanskje vi

tre har hatt felles, når vi har vært

i Liberalistene i hvert fall.

At vi har vært litt sånn, la oss

ikke være for bastante på den EØS-avtalen enda,

ikke sant?

La oss finne alternativer og alt det der.

Altså, jeg har snakket om den, men det

er klart min gamle stamme, vi trenger en

klar reforhandling av dette her, for denne avtalen

her bør kunne bli veldig mye bedre.

Ja, ja.

Hele greia er jo nettopp at det du

vil ha ut av et sånt samarbeid, det

er akkurat det du vil ha på nøyaktig,

det du ikke vil ha.

Og det får du.

Eller risikerer å få.

Jeg må innrømme at vi irriterer oss over

reguleringer og synkronisering av innretning av handelsregler og

alt mulig, og det fører med seg en

masse drit, men jeg skjønner rasjonalet for det.

Jeg skjønner greit at ting følger de samme

standardene i Spania og Norge, for da er

det mye lettere å handle sammen, ikke sant?

Så det kan jeg forstå at er del

av en handelsavtale, selv om jeg ikke liker

det.

Men dette som nå slås opp i avisen,

jeg vet ikke om det er stor tiltro til

journalister heller, fordi at de vet stort sett

ikke hva de snakker om, men hvis det

er sånn som det fremstilles, og som Stoltenberg

fremstiller den dagen, at vi står i fare

for å få en straffetoll fra EU som

del av det indre markedet.

Og det er ikke en straffetoll, dette er

en beskyttelsestoll for å beskytte den europeiske stålindustrien,

fordi at det er så dårlige priser i

markedet.

Ja, men hva enn det er for noe

da, så er det fullstendig kjepper i hjulene

for hvordan jeg tenker på EØS.

Da har jeg ikke skjønt hva det er,

og da er jeg plutselig, det er ingenting

som har fått meg til å flytte meg

så fort i et standpunkt som disse nyhetene.

Og jeg driter i om det lander på

at vi slipper det likevel, eller ikke.

Jo, det gjør det sikkert, ja.

Vi kommer ikke til å få den tollen,

ikke sant?

Men det at det er på bordet i

det hele tatt, hvor vi går og betaler for

en handelsavtale med sånn minimumsabonnement?

Det virker sånn.

Det er i hvert fall ikke premiumabonnementet.

Da kan det faktisk være det samme, i

mitt hode i hvert fall.

Tror du det er noe mulighet for at

vi kan deale litt med Trump og si

at vi blir skvisa litt av EØS, og

vi vil heller bli en frihandelspartner med USA?

Du lukter i hvert fall på en mulighet

for en bedre deal enn EØS, om ikke

annet?

Ja, jeg bare tenker sånn at hvis vi

kunne deale litt med Trump på siden her

nå, og lagde oss en bedre handelsavtale med

USA, så hadde det vært en fin serve

tilbake igjen.

Ja, bortsett fra at det virker som alle

de handelsavtalene med USA ender opp med at

alle må betale 10% minimum til USA,

så vet du hva?

Fuck those guys.

Den vi kan handle med, det er Milei.

Der har vi jo en handelsavtale nå.

Den er, hva heter den?

Mercosur og EFTA, har en god handelsavtale.

Den har ikke trådt i kraft ennå, men

da snakker man om reell frihandel på i

hvert fall veldig mange områder.

Mellom hele Mercosur-området.

Jeg krysser fingrene for at argentinsk biff kommer.

Ja, ikke sant?

Argentinsk biff.

Da slår vi to fluer i en smekk, vi får god

biff, og vi blir kvitt Nortura.

Det er ikke et kjeft som kommer til

å kjøpe noe fra Nortura hvis vi får

argentinsk biff.

Ja, og hvis Argentina er villige til å

eksportere Milei tollfritt, så tar vi imot med åpne armer.

Og jeg tror at hvis, jeg skal til

og med akseptere en eksportavgift fra Argentina på

Milei, hvis vi kan få han hit.

Jeg skal tåle ganske mange milliarder i eksportavgift på

det.

Men jeg har alltid hatt holdningen at det

å inngå en handelsavtale bør være så enkelt

som at hvis du slutter å legge toll

på oss, så slutter vi å legge toll

på deg, ferdig.

Og så er det i hele verden, altså

hele jævla verden er opptatt av å beskytte

sitt eget landbruk mot landbruk i alle andre

land, uten differensiering, så det er liksom Frankrike

gjør det, Storbritannia gjør det, USA gjør det,

Argentina gjør det.

Alle gjør det, så det er jo helt

meningsløst.

Kunne vi bare lukke opp det også?

Fordi hvis alle gjør dette, så kan vi

også gjøre det sånn at alle bare slutter

med det.

Ja, men da får vi jo ikke selvforsyning.

Nei, nå er vi på sånn Vedum-argumentasjon.

Bare korn som gjelder.

Bare korn.

Vi lager liksom fire ganger så mye fisk

som vi hadde klart å spise, men vi

er ikke selvforsynt.

Jeg endte opp i en sånn diskusjon på

Anders Nordstad, som han heter, sin side her.268
Han var så grinete, fordi han hadde vært

i butikken for å kjøpe noen sånne bakevarer

som er ferdigpakka i plast, halvstekt, og så

var det jo ikke noen av dem som

var norsk.

Det var jo helt krise, ikke sant?

Så han hadde gått til bakeren ved siden

av, fordi han skulle støtte norske kornbønder.

Og så er mitt spørsmål, har du hørt

om en norsk kornbonde som brant inne med

lasset sitt, som ikke fikk levert kornet sitt?

Nei, det var ingen som ville ha.

Det skjer jo ikke, de får jo levert

alt sammen.

Men her er greia.

Det er noen verdier i dette kornet som

er for lave i Norge, så det er

sånn 50-60% kan brukes til matkorn,

og resten er sånn, nei, dette får vi

kassere og bruke til dyrefôr, fordi dette er

ikke bra nok til at mennesker kan spise

det som mennesker, for vi kan ikke bake

av det.

Jeg så en episode av Jon blir bonde,

som er sånn der rip-off av han

Top Gear-fyren.

Jeg vedder på at det er veldig mye

bedre utgave enn den som britiske Top Gear

-fyren.

Sikkert, jeg har ikke sett den Clarkson-greia,

men...

Clarkson er en virkelig mye morsommere fyr enn

Jon Almås.

Jeg så en episode, og det var liksom

han skulle på Felleskjøpet og levere sitt første

kornlass.

Og da var det jo det der at

du hadde målinger av fuktighet, og det var

altfor lav kvalitet, så det ble dyrefôr

hele dritten, ikke sant?

Men du får jo solgt alt.

Du får bare en annen pris.

Ja, du får en annen pris.

Det er også et visst marked der, så

avhengig av når du leverer kornet, så får

du forskjellig pris.

Hvis du leverer samtidig med alle andre, ja

vel, da er kornprisen litt lavere enn hvis

du er en av de som sitter på

det frem til jul.

Da får du litt bedre betalt for det.

Jeg har også vært på butikken forleden dag

med datteren min, og jeg

tenkte at jeg skulle lære henne i

prinsippet med å se på kilopriser og

sånt.

Så jeg har sagt at ja, når du

blir stor, så har du kanskje ikke så

god råd å begynne med sånn, men du

må jo forholde deg til det

hele.

Så kom vi til ostedisken, da, ikke

sant?

Og så ser jeg en pris og sier

at, oi, så der er en ost

som koster over 1000 kroner per kilo.

Og så spør hun hvorfor det?

Så måtte jeg bare si, ja, det er

på grunn av en fyr som heter Vedum.

Altså, jeg er helt ærlig.

Jeg synes det er litt søtt og litt

naivt når du sitter her og sier at

når du blir litt eldre, så kommer du

til å få litt dårlig råd og sånt.

Du vet jo at hun er så pappa

-jente, og du faller så fælt for de

dådyrøynene at hun kommer aldri til

å få dårlig råd.

Hun vet nok det.

Men du skal ha for forsøket.

Det er greit å dele litt kunnskap om.

Vi satt og drakk noen pils en dag,

og så var det en tenåringsdatter som kom

innom for å få en hundrelapp eller

to av pappa.

Jeg så nok hva strategien var fra begynnelsen

av.

Det var veldig søtt.

Så skjønner du at det er som at

far kjøper seg tid til å drikke øl

med gutta.

Ja, det er en smart jente.

Hun kommer til å klare seg bra.

Koster det dobbelt så mye for halvliterne?

Helt i orden.

Det er jo et sånt klipp med han

Swanson, hvor det er en liten jente som

skal sitte der og gjøre lekser.

Skal skrive et prosjekt om «What can the

government do for me?» eller noe sånt.

Swanson veileder henne gjennom dette.

Det tar ikke så veldig lang tid før

det er en veldig sint forelder som kommer

tilbake for å klage på resultatet av dette

bladet hun har skrevet.

«Nothing!

Nothing!» Levert oppgave.

Flott klipp.

Dere, Arbeiderpartiet har vært beskyldt for noen logiske

brister i det siste.

Aftenposten peker på en selvmotsigelse i økonomisk retorikk.

Hvis det ikke finnes penger til skattekutt, finnes

det ikke penger til økte offentlige utgifter heller.

Det er poenget.

Ja, men det er utrolig hva Aftenposten kan

komme opp med innimellom.

Men hvis det er lederartikkel i Aftenposten, så

er det vel fort Trine Eilertsen som har

skrevet det.

Det kommer en tid der partier sliter på

meningsmålingene og hvor deres vanlige folk-strategi kritiseres for

å være virkelighetsfjern.

Samtidig profilerer regjeringen seg på trygg økonomisk styring.

Det går jo kjempebra.

Og en politikk der kampen mot ulikhet gjennom

omfordeling er sentral.

Kritikken forsterkes av Subjekt som har produsert en

liste med det de kaller ti eksempler på

desinformasjon fra sjelveste Arbeiderpartiet.

Jeg skal vel innrømme, jeg leste jo den

lista.

Den var ikke så hardtslående som man kanskje

kunne håpe.

Men det er jo noen poenger der.

Som det hadde vært mulig å få den.

Ja, fordi jeg tror vi hadde laget en

slemmere liste enn det Subjekt gjorde.

Ja, jeg tror dette er gjort litt fort

og gæli.

Jeg så at han godeste.

Det var Ilie som han skrev.

Ilie Dan, hvis dere trenger litt mer hardtslående,

så bare ta kontakt.

Vi bistår gratis.

Nå ja.

De tingene de nevnte da, det var en

sånn ting at Arbeiderpartiet tar æren for Ukraina-

støtten for eksempel.

Det var kanskje av partiene så var det

vel Venstre som var ute først?

Først og størst og mest og fortest.

Ja, kanskje litt i meste laget egentlig.

Det var kanskje litt for mye Møllers tran som

det heter.

Men ikke sant?

Venstre var pådriveren.

Arbeiderpartiet var bremseklossen.

Og det som var så frekt av Støre

var jo da å si at Arbeiderpartiet har

sørget for denne flotte pakka til Ukraina da

det liksom var i boks.

Men det var jo no thanks to Støre.

Og Støre har ikke gjort noe annet enn

å somle.

Ja, å gå i tenkeboksen og tenke alvorlig

på hva den er for noe.

Vi kan by på skuddsikre vester, Støre.

Men han var jo i den der sende-plaster-

og bandasje-gjengen.

Ikke offensive våpen, meningsløs distinksjon.

I hvert fall ikke panservogner.

Så det var jo stort skritt å kunne

sende en M72.

Man kan ta ut en personbil, hvis du

er heldig.

Det var helt koko.

Men ja, frekkhetens nådegave da, å begynne å

inkassere æren for det på Arbeiderpartiet og regjeringens

vegne.

Neste punkt som Ilie trekker frem, det er

at Arbeiderpartiet åpner for at det skal finnes

flere enn to kjønn.

Og det er jo kanskje en sånn eh,

jeg vet ikke.

Det er jo litt sånne spørsmål da man

ser det.

Det er en kamp om definisjoner av ord,

og det føler jeg kanskje at vi skal

generelt sett la ligge utenfor politikken.

Ja, og jeg skal innrømme at jeg synes

det var veldig fint med, og det var

vel typisk sånn SV-Rødts tilnærming til det.

Det er ikke veldig typisk for SV-Rødt

faktisk, men jeg tror det var på venstre-

sida at man var opptatt av å fjerne

kjønn fra passet.

Men jeg mener, ja, fjerne det fra folk.

Sånn, who cares?

Bare få det bort.

Det er greit.

Også kan folk definere seg akkurat som de

vil.

Tror ikke passet ditt fungerer i andre

land da.

Det er nok en del land, men jeg

er litt usikker på, men la oss finne

praktiske innretninger på det, og slutte med å stemple

folk der det ikke er nødvendig.

Også er det greit, ikke sant?

Det var litt sånn med den der koronapassene

under pandemien også.

At det var mange som var veldig hyttet

med neven til disse koronapassene.

Men det eneste de skulle brukes til var

bare å få innpass i andre land.

Jeg skjønte egentlig hvor begge sider kom fra

der, for ja, du trenger det dokumentet for

å få lov til å reise.

Da er det en oppgave staten har.

Da er verden som den er, ikke sant?

Mens motstanderne, de var livredd for at dette

her skulle innføres for å brukes som tillatelser

til å få gjøre noe spesielt i Norge.

Forbud mot å gå i baren, forbud mot å gå

på gata, forbud mot å handle mat i butikken.

Fordi det var så opphetet, ikke sant?

De som var mot hadde så lite tillit

til myndighetene som det alle burde hatt.

Det var morsomt å være oss på den

tiden når folk begynte å ha like lite

tillit til staten som vi hadde.

Men de tok ikke konsekvensene.

Nei, la oss fortsette å stemme på Arbeiderpartiet

og Høire.

La oss fortsette å stemme på dem.

Trygg styring.

Uansett om ikke jeg stoler på dem, så

skal de i hvert fall bestemme på meg.

Jeg vil bestemmes over.

Eller som vår britiske sanger og visesangervenn hadde

en låt «Govern me harder, baby».

Det er en fantastisk låt.

Det anbefales på det sterkeste å gå inn

på YouTube og høre gjennom et utvalg av

hans låter.

Nå står det litt til for vanligheten, faktisk.

Og Frisby.

Dominic Frisby har noen fantastiske viser.

Hvis dere som lytter går inn på YouTube

-siden for Liberalistene i Oslo, så kan dere

se Dominic Frisby opptre med denne låten i

Norge.

Latter og applaus.

Latter og applaus, ja.

Neste punkt.

Utlandskablene gir lavere strømpriser i Norge.

Det er jo dumt.

Hvis du handler noe internasjonalt, så får du

en internasjonal markedspris.

Hva kan du si?

Det er hele poenget med en kabel.

Det er det du vil.

Problemet her er helt annet.

Problemet er at dette representerer en veldig stor

gevinst for Norge som nettoeksporterer strøm, men

du har ikke klart å fordele den gevinsten.

Jeg tenker at problemet ligger i andre enden.

Hvordan man har innskrenket på alternativene og så

begynner man å eksportere samtidig.

Så man sitter staten og gjør et slags

monopol hvor de styrer hvor mye du får
til å lage.

Så putter du produksjonen ut i strømmarkedet.

Jeg tenker at hvis vi ikke hadde kommet

med restriksjoner på parafin, ikke hadde begynt å

gnåle og tvinge folk til å bytte vedovnene

sine.

Nå sier jo EU at vi skal forby

de.

Hvis man fjerner alle mulige sånne ting.

– Forby vedovner?

– Ja, ja.

– Nei, det er det ingen som oljefyrer

vel?

– Nei, EU vil også ha forbud på

å fyre med ved.

– Ja, men det er jo sprøtt.

– Ja, det er mulig at det er

sprøtt, men det er EU, så det er

vel ingen sjokk.

– Var det det Peter var for?

– Ja, dette var det Peter var for.

– Peter, du kommer ikke unna til tynn

av dette.

Vi kommer til å bruke det mot deg

til evig tid.

– Jeg tror vi må ha den store

EU-debatten en gang med sånn forberedt, men

dette er bare for å fyre opp Peter

til å komme på den.

– Absolutt.

Ellers så tror jeg vi kommer til ditt

favorittpunkt, her, Vegard.

Og det er på at Støre

er ute og sier at skattene øker ikke

når det er nye skatter.

– Det er jo den uttalelsen der.

– Hvor dum går det an å være.

– Jeg så den uttalelsen.

Det er det, når du sitter der med

sympati for han fyren på andre sida, så

bare tenker du, hva faen er det da

for noe?

– Nei, men det er jo sånt som

gjør en glad over at Lubna Jaffery prøver

å komme dette uvesen til livs.

– Ja, det er klart.

Og noe sånt skal sies.

Jeg sier jo også mye dumt når jeg

ikke tenker meg om.

– Problemet til Støre er at han har

ofte tenkt seg om før han sier disse

tingene.

– Han har tenkt seg om, han har

forberedt seg for å gå i en debatt

når han klarer å uttale dette.

Og så skal det sies at han har

jo skrudd på noen brytere, så skatten har

økt også.

Fordi de har jo økt multiplikasjonsfaktoren på

utbytteskatt.

– Ja, men det er ikke skatt, skjønner

du.

Det er bare multiplikasjonsfaktoren.

– Og beregningsgrunnlaget for formuesskatten.

– Skatten er bare 22%, bare så du

vet det.

Og så ganger vi den med 1,7

etterpå.

– Kan vi bare sånn, for vi har

veldig mye hamring på Støre nå.

Jeg vil bare påpeke at den utbytteskatten, den

var det Høire som innførte.

Ha det i bakhodet, folkens.

Det var Høire som innførte utbytteskatt.

Så sa de de skulle fjerne formuesskatten

og guess what?

Dere fikk begge deler.

Fordi de tapte det valget etterpå, da rakk

de ikke å fjerne.

Men de fikk jo 8 nye år for

å gjøre det.

– Tror det som er greit å bare

nevne med Høire er at Høire fjerner aldri

noe som helst.

Høire justerer det litt i den retningen de

har sagt.

Kanskje hvis de får tid til det og

hvis de gidder, og hvis det virker opportunt.

Men ellers så gjør de ingen verdens ting.

Høire er et skammelig parti.

– Jeg bare følte at vi måtte ha

litt den der Høire-hakkinga nå.

– Helt korrekt.

Helt korrekt intuisjon og impuls.

Så stjerne i boka til Trond.

– Neste punkt, og nå er vi tilbake

på Arbeiderpartiets desinformasjon.

Det er fra regjeringen hevder at man har rekordmange

gründere i Norge.

Det blir sjekket opp mot analytikere hos

Virke som sier at, nei, det er ikke

det.

– Det er rekordfå.

– Og det kan også igjen, så har

vi jo dette fenomenet at Norge dumper nedover

på denne her innovasjonsindeksen.

– Ja, det er jo ferdig med å

stoppe nå, for nå tror jeg vi er

på bunn av lista, ikke det?

– Da går det bra.

– Da er det ikke lenger å falle,

er det det?

– Da er det stabilt.

– Hvem er etter oss?

– Det tror jeg vi skal ta opp,

men vi er bare på bunn i Norden.

– Men jeg trodde vi var på bunn

i OECD-landene.

– Ja, nei, vet du hva?

Dette skal vi komme tilbake til, men det

er faktisk land som gjør det dårligere enn

Norge.

– Men det er veldig kjekt for at

hvis vi først kommer oss til bunnen av

OECD, så blir det veldig stabilt.

– Da er det bare en vei, og

det er opp.

– Vi må ha en stabil styring i

Arbeiderpartiet.

– Stabil styring, ja.

– Ja, det er det Arbeiderpartiet går til

valg på.

Så vi må ha en periode til med

Arbeiderpartiet eller Høire, Støre eller Erna, for å

komme helt til bunnen av lista, da.

– Tydeligvis, tydeligvis.

Ny påstand, formuesskatten hindrer ikke investeringer.

– Selvsagt ikke.

Det har ingen konsekvenser.

– Hver kommentar er overflødig, tror jeg.

Å stenge ned landet reddet oss

fra korona, ja, det var noe så.

– Jeg vet ikke.

Jeg er litt lei av korona, egentlig.

La oss bare gå videre på den.

Og så har vi denne påstanden om at

80 prosent av innvandrerne er selvforsørget, og det

er vel egentlig, det betyr vel egentlig det

at 80 prosent av dem jobber noe.

– Ja, fordi det er definisjonen mellom selvforsørget

og jobber noe, føler jeg.

– Ja, fordi definisjonen, kriteriet for å være

selvforsørget var at du bor i en husstand

der minst en person tjener minst 250...

– 56.

– Ja.

– Tusen.

– Og det er ikke å være selvforsørget,

altså.

Sorry.

– Og det er egentlig uten sosialhjelp,

ja.

Ja, ja, ok.

– Det høres ut som Lubaid må på

jobb og snakke med sjefen sin, for her

driver han med mye fake news.

– Ja, det stemmer nok.

Og så har vi, dette har vi touchet

inn på før, men det er påstanden at

kvinner får mindre lønn enn menn for samme arbeid,

og det gjør de jo ikke.

Og så det som kan få statistikken til

å vise at menn tjener mer enn kvinner,

det er jo det at det er en

del menn som er rikinger, eller flere menn

er rikinger enn kvinner.

– Flere menn er rikinger enn kvinner, flere

menn jobber flere timer, altså og så videre,

og hvis du ikke tar hensyn til disse tingene,

så får du en diskrepans.

Og den kommer de og trekker frem hver

gang det passer seg, og så Støre.

– Menn søker mer risiko, det vil si

at menn velger i større grad å jobbe

på provisjonsbaserte lønnssystemer, som da også betaler seg

deretter hvis du lykkes.

– Ja.

– Og hvis du ikke lykkes, så går

det å gjøre noe annet, så de som

feiler, de faller ganske fort ut av statistikken.

– Ja, og til den der gründer-greiene,

den er å ta en sjanse og prøve

deg på egenhånd, og stor gevinst, men også

stor risiko.

Også overrepresentasjon av menn, i hvert fall der

det er reell risiko, kanskje fordi menn er

mer uansvarlige, men de er også mer risikovillige

da, så kan du ha hva du vil.

To sider av samme slengen, det er også flere

menn i fengsel.

Så på sånn sett er det flere menn

på trygd.

– Det er jo, man må da ikke

glemme at folk i fengsel i Norge jobber.

De får bare ikke lønn for det, så

innsatsen blir deretter.

– Ja, ok.

Fair enough.

– Offentlig ansatt, da.

– Ja, offentlig ansatt og på lavlønn.

– Siste punktet, den 10-punktslista, det er

kanskje en av mine favoritter, og det er

at det var nødvendig å bombe Libya.

Og det var vel egentlig bare noe som

Stoltenberg gjorde for å bli godvenn med Obama,

var det ikke det?

– Ja.

– Kaster du sånn 600 bomber over Libya,

så oppnår du egentlig bare å få hele

samfunnsstrukturen til å brekke sammen.

– Litt sånn god kompisstemning.

– Snillebomber, da.

Snillebomber.

– Bromance med Fogh Rasmussen.

– Nei, men ja, vi har jo snakket

om det før, ikke sant?

Det var en veldig rar tid, fordi Støre

for eksempel, utenriksminister på den tiden, var veldig

klart imot å intervenere i Libya.

Og så er det bare en ettermiddag, hvor

han har fått det for seg at nå

må vi haste det med å sluppe disse

snillebombene, og da snur hele befolkningen på en

femøring.

Fordi man av en eller annen grunn har

tillit til Støre og hans intellektuelle kapasitet, jeg

vet ikke hva, men det var liksom nå

måtte det bombes, og det kunne ikke skje

fort nok.

Og som jeg nevnte tidligere, jeg satt rundt

lunsjbordet dagen før dette, og det var liksom

folk ristet bare på hodet over det der

at vi skal ned til Libya, hva faen

skal vi der gjøre?

Og dagen etter så var det alle så

rart på meg som fortsatt mente det, dagen

etter at Støre hadde ombestemt seg.

Og det var en kjemperar, rar opplevelse.

– Og det endte jo bare kaos hele

situasjonen, ikke sant?

Og så Gaddafi ble sodomert i hjel i

gatene i Tripoli med en pinne, liksom.

Før han ble slått og avlivet.

– Ingenting var ikke velfortjent med det, altså.

– Nei, for all del.

Kanskje man egentlig skulle ta den tradisjonen hjem.

– Ja, med sånn tjære og fjær og

gapestokk på Løvebakken hadde vært noe.

Hvis du hadde stått ansvarlig for den der

budsjettsprekken i Stortingsgarasjen, så må du ha en

sånn åtte timers skift i gapestokk på Løvebakken i

en uke eller to.

Bare sånn for prinsippets skyld.

Og så skal ingen være slemme mot deg,

eller slå, eller sparke, ikke sant?

Men det er bare en sånn...

La oss bare markere at dette fikk du

ikke til.

– Du må stå der, og alle kan

få lov til å si sin hjertens mening

til deg om det.

– Ja.

– Og du får ikke lov til å

svare.

– Nei, du må bare holde kjeften din.

– Ja.

– Take it.

– Take it.

Hvorfor er det med det?

– Ja, nei.

– Ja, vi tøyser med tidligere stortingspresident.

– Ja, ellers så nevnes det her i

artikkelen i Subjekt at de kommer ikke rundt

og snakker om dieselbiler, CO2-lagring, behandlingskøer, gjengkriminalitet,

boligmarked og så videre.

Ja, det er klart, det er mye ting

å gripe fatt i.

– Ja, ja, ja.

Og det var jo også en ting vi

ikke kom til med Olemic Thommessen, som var

formann i Tibetkomiteen på Stortinget, men slapp Dalai

Lama inn bakveien mens han rullet ut

den røde løperen for kinesiske diktatorer.

Så, det er de type.

– Ja.

– Ut av Stortinget nå, da.

– Hvilket parti var det han tilhørte igjen?

– Å, la meg tenke på det.

Hæ?

Høire?

– Jeg bare føler at vi er...

– Et parti fullt av kapasiteter.

– Ja, jeg bare føler at vi må

passe på å sparke...

Høire slipper så billig unna, for de

sitter rolig i båten og holder kjeft.

– Ja, og derfor så må vi...

– Jeg tror vi skal...
Vi skal nok få ut en del ting

før valget, i hvert fall, som ikke blir

en sånn entydig, klar anbefaling av å stemme Høire.

– Det er vel for det.

Selv om vi kanskje kommer til å gjennomgå

partiprogrammet deres kanskje i litt mer detalj enn

Ytre Sentrums partiprogram.

– Ja, og det begynner nok...

Hva er det nå?

Seks uker igjen til valget, eller?

Ja, ikke sant?

For det er...

Hva er det for noe?

9.

eller 8.

september?

– Ja, det pleier å være rundt der.

Jeg er ikke helt sikker på datoen.

– Ja, men sånn.

Seks uker-ish, så da må vi få

rota oss gjennom en del partiprogrammer, og kanskje

en del podcast-opptredener og annet av det nevnte

partiets representanter.

– Jeg gleder meg til vi skal gjennom

programmet til utbrytergruppen fra INP.

Jeg husker ikke hva det heter, det nye.

– DNI.

– DNI er det.

For jeg var og tittet på det programmet

der, og det er mest intensivt med svada-generatoren.

– Mer til alt som er bra?

– Nei, det stod ikke noe med at

vi skal bruke penger på, det er bare

sånn...

Vi har noen gode tanker.

– Vi skal styrke ting?

– Jeg tror ikke en gang de klarer

det.

Det er bare en slags filosofiprogram uten filosofi,

for de mener at filosofi ikke er bra.

– Ok.

Nei, men vi får telle når vi går gjennom

det, da.

– Ja, fordi sånn DNI, altså Det Norske

Industripartiet, som er han Owe Ingemann Waltherzøe, han som startet

INP.

– Ja, og brøt ut fordi han ikke

klarte å samarbeide med folk, hvis jeg forstår

verden rett.

– Altså, han startet et parti, han kommer

fra Arbeiderpartiet, så starter han et parti, så

inviterer han inn alt fra høyre og venstre

og sentrum, og så er det ikke sikkert

at hvis du er gammel Arbeiderparti-mann, at

Eilertsen er mannen du skal ha med deg

på lag, da.

Jeg tror ikke dere kommer til å bli

enige.

– Nei, men, ja, ja.

Vi får telle når vi går gjennom, han har

jo, han Valdersnes, har jo noen podcast-

opptredener hos Ness og sånn, i hvert fall.

Så det går an å høre litt fra

hva han sier og har å komme med,

og hva han fokuserer på og syns er

viktig, og se det opp mot programmet, og

hvor vi har noe tro på det.

Det er vel slik at DNI ikke gjorde

det all verdens bra på meningsmålinger.

Så det ser ut som det er INP

som liksom stikker av med den oppslutningen, da.

INP og Gyda-partiet (Gyda Oddekalv, red.anm.)

– Gyda-partiet, det er morsomt.

De har fått et stort, langt program, de

nå.

Og det er jo artig.

Altså, det gamle programmet var jo kjempemorsomt.

– Ja, det var kornsiloer overalt.

– Ja, ja.

Så uheldigvis så har hun da funnet ut

at de må ha like langt program som

de store partiene på Stortinget, så det blir

litt mye å gape over.

Men vi får kanskje ta en kikk på

det også.

– Ja.

– Ja, vi skal nok finne en bedre

metodikk enn den vi brukte med Ytre Sentrum.

Det var jo litt en prøvestein, og vi

så vel ikke for oss at det helt

var partiet for oss før vi begynte heller.

Så det var jo litt bare for oss

å prøve ut.

– Og så var kanskje det programmet litt

lengre enn vi så for oss når vi

begynte på det.

– Ja, så vi skal sjekke på forhånd

hvor langt det er, og så skal vi

få laget noen sammendrag som liksom ikke er

at episoden er ferdig før programmet.

Ellers, vi er jo på, ja, litt tilbake

til Norge.

Skatt som straff og symbol, altså dette med

at det av og til er viktigere å

kreve en skatt enn at den betyr noe

for statsfinansene.

– Det er det jo av og til

for norske politikere.

Mener du noe eksempelet hvor man innførte en

skatt på solcellepaneler, hvor det viser seg at

det koster mer å kreve en skatt enn

det skatten gir?

– Det er en del av det, fordi

det er egentlig tre ting her sånn.

Høire har foreslått å fjerne formuesskatten, ikke sant?

Merk dette, vi snakket om i stad, Høire

fjerner aldri noen ting.

Høire har foreslått å fjerne formuesskatten på arbeidende

kapital.

Og så er det vanskelig å definere hva

som er arbeidende kapital, for da er det,

hvis det står i banken, så er det

ikke arbeidende, men hvis det er investert i

aksjer, så er det arbeidende eller et eller

annet sånt.

Altså, det er en rar distinksjon.

Og man må jo tenke at har du

penger inne i banken, så er jo det

også arbeidende kapital, for da blir det jo

lånt ut på andre sida med en multiplikatoreffekt

og alt mulig rart.

Så det er liksom, det er en helt

meningsløs distinksjon.

– Du får veldig mye mer for 10

millioner som står i banken enn 10 millioner

som står i kapital på en bedrift.

Har du...

– Ja, du skatt, ja.

– Ja, men altså hvis du sier at

altså, i utført arbeid da, hvis du har,

hvis banken har 10 millioner, så kan de

låne ut 100, mens hvis du har 10

millioner i egenkapital, så får du brukt 10

millioner med mindre du går i banken og

låner.

– Skutt det ned i en bedrift, ja.

Jo da, nei, også kan du jo si

at en bedrift drevet på kreditt vil jo

ha den samme effekten, fordi du har en

eller annen sikkerhet i bedriften, og så får

du så og så mye lån basert på

hvor mye egenkapital og whatever.

Men, det er nå den ene siden av

det, ikke sant?

Høire vil ta bort arbeidende kapital og gå

seg inn i det hjørnet som er å

definere seg frem til hva det er, som

ikke er så lett.

Og da kan man jo til og med

ha en viss sympati for Arbeiderpartiets holdning til

at det var bare å beskatte alt.

En viss sympati, sa jeg.

Du trenger ikke å se på meg så

strengt, Trond.

Jeg følte at det trengtes en sosial korreks

med øynene her.

– Ja da, jeg fikk den og den

var velfortjent, den altså.

Men det er jo i en veldig relativ forstand.

Men, å definere denne arbeidende kapitalen, altså Nicolai

Tangen, som har en svær formue som er

personlig og står i bank- og statspapirer,

er da ikke arbeidende.

Og da blir det en ganske tøff skatteregning

på det.

Men Jonas Gahr Støres sin formue, som ligger

i et investeringsselskap, den fritas.

Og dette er det Høire som foreslår, ikke

sant?

– Og det er jo litt deilig med

Høire på barrikadene for å redde Jonas

fra skatten, det må sies.

– Ja.

Neida, men liksom, er det noe fornuftig i

dette Høire snakker om, eller er det egentlig

bare en sånn du prøver å lappe et

dekk som egentlig bør kasseres?

– Nei, altså, jeg tror, ja, det er

jo selvfølgelig fornuftig å fjerne skatten.

– Jo, jo.

– Men altså sånn, en distinksjon, det er

jo nok så kunstig.

– Ja, ikke sant?

Så dette er Høire som skal lage en

ny jernbanereform, det er bare at det er

på formuesskatten.

La oss lage en tulleløsning som ikke løser

det fundamentale problemet, som er at du innfører

en skatt som ikke har noe positiv effekt.

– Du, jeg tenker det er litt sånn

som det er litt sånn som det begynner

med litt sånn sexkjøpsloven, ikke sant?

Også hvis du sier at det skal være

lov å selge sex, men ikke kjøpe, så

kan man si at det er en sånn

distinksjon, som er en sånn litt sånn kunstig,

ikke sant?

Og det er litt på samme måten mellom

når du tenker på arbeidende kapital og

annet kapital, liksom sånn at det er sånn

altså dette, økonomien er jo et dynamisk dyr,

ikke sant?

Altså, dette tøffer jo og går rundt og

rundt og rundt hele tiden.

– Nei, og det er jo verdt å

også peke på at det er veldig få

andre podcaster hvor du får avstemt formuesskatten med

sexkjøpsloven.

Det er jo ikke sant, det er ikke

sånn som hovedstrømsmediene driver med.

– Nei, det må sies.

Dette måtte være tydelig desinformasjon da.

– Sannsynligvis.

Men enn så lenge, for den har jo

ikke vedtatt enda, så du kan si dette

foreløpig.

Du kan desinformere så mye du vil, Arne.

– Nå så jeg en juridisk gjennomgang av

sexkjøpsloven her, og sånn som jeg så denne

gjennomgangen, så hvis du kjøper et par flasker

vin og en middag til en dame, og jeg

føler jeg tenker at nå skal jeg gi

henne det.

– Nå skal jeg ha meg noe.

– Ja, og så det blir et tydelig bytte,

så er det faktisk forbudt.

Da er det et spørsmål, hvor mange i

Norge som har røket på en liten smell

med denne sexkjøpsloven helt uten å vite det?

– Jeg...

– Skyldig!

Samme opplegg i Sverige, faktisk.

Jeg var ikke klar over at det var sånn

i Sverige.

Der er det faktisk spesifisert at det er

forbudt å bytte gods med sex.

Så Magnus Betnér, han komikeren, han gjorde et

poeng av det fra scenen, og bare pekte

ut på publikum og sa "skyldig!".

Hele veien.

– Jeg diskuterte å gå på date med

en dame på et tidspunkt, som var veldig

opptatt av denne sexkjøpsloven.

Men hun mente også at mannen skulle betale

når man var på date.

– Det ble ikke noe date, altså?

– En ting er at det ikke ble

det, men det er noe med den kognitive

dissonansen at det er litt artig, faktisk.

– Bare fortell det til henne, da.

Det har ikke mannen lenger lov til.

– Jeg skal begynne å si det, at

gitt sexkjøpsloven så kan jeg ikke det.

Har du sett siste juridiske betenkning på dette?

Det blir jo romantisk, vet du.

– Det blir jo veldig, veldig...

– Det var en Facebook-konto som kaller

seg Juss-snakk, som gikk gjennom denne.

– Nei, men når Høire er ute, så

er det jo vanskelig å ligge på latsiden

hvis du er SV, så da må du

finne på noe enda dummere, og det er

jo solcelleskatten du var inne på i stad.

– Ja, den er helt nydelig.

Da har de jobbet beinhardt for å få

innført en ny skatt, hvor du ikke får

fradrag for utgiftene dine også, for sikkerhets

skyld.

Men så viser det seg at det koster

mer å kreve inn pengene enn det de

får inn i skatter, altså det er mer

jobb med det enn det er inntekt.

– Det er jo mange skatter du har

ute som er sånne syndskatter eller ta-de

-rike-skatter, ikke sant?

– Ja, avgift på sjokolade og...

– Ja, så røyk, for eksempel, er jo

et godt eksempel på det, men du har

jo også, hvis vi går tilbake til det

eksemplet med den franske osten, så er det

jo også sånn at du skal lære å

kjøpe norsk, liksom.

– Ja, trenger du noe annet enn brunost.

– Og det er et godt eksempel på

at hvis du ser på statsbudsjettet, så er

det sånn at inntektene fra toll er jo

helt marginalt.

Her snakker vi selvfølgelig om store

tall, altså det er jo klart at det

er mange kroner og øre og mange øl

i og for seg, men det er bare

for å jevle med folk som liker fransk

ost.

– Ja, ikke sant?
Og der er jo en ting svenskene har

skjønt.

De kaller det for tull med en gang.

Ikke sant?

Men det samme gjelder jo formuesskatt også, det

er ikke så mye penger som staten dytter

inn på statsbudsjettet fra formuesskatt.

Det handler jo mye om å signalisere at

de rike har bred rygg og kan løfte

tyngre.

– Altså det er en pryleskatt det med

det er, ikke sant?

– Det som er morsomt, det er jo

hva står igjen når Høire er ferdig med

arbeidende kapital-definisjonen sin?

Det har jo sannsynligvis noen sånne, det viser

seg at det var noe som hadde regnet

på, det var i flertallet klart flertall, det

var liksom gamle enker på minstepensjon med et

stort hus, det var liksom den største andelen

av de som betalte formuesskatt.

– Jaja.

– Ok?

– Jaja, også kan det hende de skattlegger

kontanter eller et eller annet, som ikke står

i en bank.

At du har kontanter i lomma så må

du innrapportere det til myndighetene.

– Ja, det skal du gjøre, det står

i selvangivelsen.

Jeg har alltid gjort det, jeg lover.

– Vet du hva som skjedde her en

gang?

Jeg bare plukker opp noe bitcoin innimellom, og

så brukte jeg BareBitcoin.

Sånn en norsk, du kjøper det, og så

har jeg ikke tenkt å ha bitcoin stående

der, så jeg sender det til min egen

konto.

Og nå fikk jeg faen ikke lov å

sende det uten å oppgi hvem jeg sender

til, om det er privat, eller om det

er til en børs og hva jeg hadde

tenkt å bruke det til.

Så nå ødelegger de mulighetene.

Fordi Firi Bitcoin og disse norske institusjonene, de

må da være godkjent i Norge, og nå

blir det helt håpløst å bruke dem også

for å liksom bare ha noe fritt rom

fra staten der.

– Jeg gjorde det, altså jeg finner om

at det er mange kommuner som sier, jeg

prøvde meg på å kjøpe noe bitcoin her,

og så kom det sånn, ja, nå må

du legitimere deg først før du får lov

til å kjøpe bitcoin.

Nei, det er jeg ikke interessert i.

– Nei, og det er bare utrolig mye.

– Det er utrolig mye rapportering, ikke bare

for skatteformål altså, sånn, men anti-hvitvasking-greier,

da.

Så egentlig, jeg hadde tenkt å gjøre en

sånn story, jeg tenkte jeg skulle lage meg

et selskap og plutselig putte noen investeringer inn

der, for å unngå litt skatt, da, ikke

sant?

Det er jo innenfor loven.

Så plutselig så skulle jeg overføre noe penger

litt, og så det her meglerselskapet som

jeg gjør, de sier, ja, hvor har du

fått penger fra?

Så må jeg si at, ja, nei, jeg

har jo vært i arbeidslivet i mange, mange

år, så jeg har jo tjent litt penger,

litt penger har jeg sikkert arvet, litt

penger har jeg tjent her og der.

Så jeg vet ikke helt det.

Og det blir en sånn lang exchange, så

jeg blir litt sånn, kom på ting, ting,

ting, som jeg har tjent penger opp igjennom,

og så til slutt så måtte jeg bare

si at, ja, det her gidder jeg ikke

mer.

Dere får ikke noe business av meg hvis

det skal være så jævlig vanskelig, så skjønner

jeg jo at det er regulerende myndigheter som

gjør det sånn, men det er så mye

sannheter man skal gi, altså.

Det er jo, altså, du peker på noe

som er interessant her, for det gjør jo

også at du putter penger inn der, så

blir du jo det på en måte som

en slags investor.

Og så sier du at, vet du hva,

jeg gidder ikke å være investor, jeg.

Og er det noe vi har mangel på

i Norge, så er det jo folk som

er interessert i å investere i privat kapital.

Og det er jo, helt slutt på, det

er jo ingen som vil.

Det er jo bare å komme seg ut.

Og liksom det der å få opprettet et

eller annet sånn, det investeringsselskapet ditt, det burde

jo sannsynligvis vært i Sveits eller i Island

eller et eller annet sted med liksom ikke

helt retard-lover.

Og så får du overført ting på en

måte som de ikke kan trace så godt.

Jeg fant en måte å gjøre det på.

Jeg vet ikke hvor godt det funker lenger,

for jeg tror ikke det, men tidligere så

kunne du investere i, altså du kunne kjøpe

sånne såkalte mining-kontrakter for bitcoin.

Det vil si at du kjøper egentlig noe

som er ingenting.

Tilgang til et sett med grafikkort som står

på Island eller hva det er for noe.

Så får du en avkastning på det over

tid.

– Du leier CPU-tid, egentlig.

– Ja, eller GPU-tid i praksis.

– Nå ble ikke dette litt nerd, eller?

– Det blir litt dyrt hvis du kjøper

CPU-tid.

Men det er prinsippet.

Og så er det ikke traceable, for du

får en sånn daglig liten utbetaling og det

akkumulerer seg over tid.

Jeg vet ikke hva mulighetene er for det

lenger, men det er en sånn ting som

vi faktisk kunne være litt flinke til å

informere om.

Det der å skulle være registrert og overvåket

og passet på av skatteetaten og Jonas Gahr

Støre og alle mulige hele jævla tiden.

– Jeg har jo et forslag til Arne

her nå.

Det er mulig at jeg kan komme med

løsningen til det.

Det var en liten tur til USA, og

du må til Delaware.

– Delaware, ja.

Der prøver de å tiltrekke seg investorer.

– Ja.

– Ja, og der er det mer eller

mindre lagt sånn at der trenger du ikke

å legitimere deg når du starter

et selskap.

Ingenting er greiere enn å starte det.

Jeg hørte en podkast om Delaware, faktisk.

Freakonomics-sak hvor de hadde oppdatert litt.

Du har sikkert hørt om den selv.

Så du er valgt inn, men selv om

du er valgt inn, så kan ikke du

drive for å lage lover.

Det er det en gruppe jurister som har

lov til det.

Du har ikke lov til det.

– Så kan vi legge til den historien

med tilleggshistorien som er verdt å ta med.

Dere hørte om den lønnspakka til Elon Musk

som han fikk for 10 år siden.

Den lønnspakka var jo en sånn null i

lønn, men helt absurd utbetaling hvis du når

helt absurde mål som var delt opp i

10 sånne trancher, og det var sånn du

måtte doble aksjekursen og den skulle holde seg

på det doblet over en periode på et

år.

Så det var sånn helt committet til selskapet.

Ingen spekulative elementer i det hele tatt, men

en helt vanvittig utbetaling hvis du nådde det.

Og selv liksom første tranche av dette var

absurd.

Og så var det lagt ni til oppå

det som var sånn du skulle nå resultater

som var helt absurde.

Så han fikk den pakka i 2014 eller

15, og Tesla tjente ikke penger på den

tiden for å si det sånn.

Så var det jo sånn, dette er jo

helt absurd.

Det er en gavepakke til aksjonærene.

Og det liksom som ble sett på som

storsinnet av Elon Musk, oljefondet som var inne

i Tesla stemte imot det den gangen.

Og Tesla er incorporated i Delaware.

Ok, det som skjedde nå da dette kom

til utbetaling, og Musk hadde nådd 10 av

10 på denne.

Så lønnskravet eller utbetalingen på dette var jo

noe sånn 50 milliarder dollar, helt absurd beløp,

ikke sant?

Men det har jo vært regnskapsført og regnet

med, og dette har vært en avtale i

10 år.

Og så var det en dommer i Delaware

som bestemte at dette var ikke greit.

Selv om det var vedtatt med overveldende flertall

av aksjonærene i selskapet.

Og da det ble en dommer mot det,

så ble det jo bedt om kan aksjonærene

i selskapet nå ta stilling til om vi

skal anerkjenne en avtale som vi faktisk har

inngått med CEO over 10 år.

Og overveldende flertall igjen, mot oljefondets stemme, selv-

sagt.

Ja, 70% eller noe sånt av aksjonærene

i Tesla syntes det var rimelig å opprettholde

avtalen, for Elon har faktisk levert på vegne

av selskapet.

Det har blitt et av verdens største selskaper

fra å være en konkurskandidat.

Men Delaware nekter å anerkjenne aksjonærdemokratiet i et

selskap.

Og det er jo fordi det er noen

aktivist-aksjonærer som har saksøkt Tesla, og

så får de en eller annen aktivist-

dommer med seg på laget, og det gikk

i Delaware.

Og det førte jo til at Tesla har

nå flyttet fra Delaware og rekonstituert seg i

Texas, der hovedkvarteret nå ligger, men det har

vært skrevet ganske mye om det, for det

er den der sånn, la oss si, idiot-

fraksjonen der ute, han der Tesla, jeg

skal selge Teslaen min på Søren, og de

folka hater Musk og Tesla og alt, og

bare gjør alt som gjør vondt for Tesla,

det er helt greit, og heier frem, men

det er jo, det finnes jo seriøse skribenter

og tenkere der ute, og de har jo

lagt vekt på hvor mye dette er ødeleggende for

Delaware, ikke sant, for det å gå og

inkorporere inne i Delaware nå, nå vet du

at dette er kjemperisikabelt, ikke sant, for du

får ikke drive selskapet ditt på en fornuftig

måte, du kan ikke inngå avtaler internt, og

det er jo, altså Tesla, verdens liksom tiende

største selskap, eller fjortende største, eller et eller

annet sånt i hvert fall i markedsverdi, bare

pakker sammen og drar fra Delaware, og flytter

til Texas, fordi at du trenger forutsigbarhet i

rammeverket rundt driften av bedriften din, bare som

et apropos til.

Jeg sier ikke at Delaware bare var positivt,

men du kan lage mye, du kan opprette

selskapet for deg, og sette penger i det

uten at noen norske myndigheter finner

ut av det uten videre, og det var det

positive med det.

Jeg leste en gang, den er helt sikkert

ikke gyldig lenger, men jeg leste en gang

oppskriften på hvordan du skulle gjøre dette, for

å liksom kunne lage mørke penger da, så

det du skulle gjøre var å opprette et

sånn type limited selskap på Seychellene, og

så skulle du ha en bankkonto i Sveits,

for det selskapet på Seychellene, for der

har du veldig liberal lovgivning på hva du

trenger å oppgi og sånn, så da kan

du hyre inn et advokatkontor til å sitte

i styret og være daglig leder og masse

greier, så det betyr at du obfuskerer hvordan

inntekten kommer inn, så flytter du pengene til

denne bankkontoen i Sveits, der privacy-lovene er

veldig sterke, eller i hvert fall var, og

derfra så skal du flytte pengene til en

stiftelse i Belize, for i Belize så trenger

du ikke å oppgi formålet med stiftelsen, så

igjen så er du på at du hyrer

inn en advokat som da sitter med nøklene

til kongeriket, ikke sant?

Og så skal du da få utstedt et

kredittkort på Visa eller Mastercard-nettverket, ikke sant?

Fra stiftelsen i Belize, som du da bruker

til å kjøpe varer og tjenester i Norge.

Så da, det var liksom løsningen for 20

år siden.

Jeg tror kanskje det kan være løsningen enda,

og jeg håper noen av våre lyttere kommer

tilbake og prøver.
Men, ikke sant, siden den gang så har

banklovene i Sveits blitt mindre liberale, eller mindre

hemmelighetsfulle, så det er mer over...

mer oversikt og rapportering, og så har sanksjonene,

det er jo ikke sant, du blir

sett på som skatteparadis, og derfor så blir

det liksom dratt ut, utskjelt derfra av den

internasjonale handelsordenen, og disse stiftelsene i Belize vet

jeg ikke om fortsatt fungerer.

Men det finnes helt sikkert sånne løsninger fortsatt,

og det er klart, jeg er ganske sikker

på at Bitcoin er en del av det,

men det er bare at du må åpenbart

finne en annen måte enn å kjøpe fra

norske handelssteder, da.

Rapporteringskravene der også.

Nei, skal vi...

Vi hadde vel en liten ting til å

nevne, fordi det var en liten morsom sak,

da, men det ble satt opp en sånn

liten liv-og-lære-greie, fordi Jan Christian

Vestre, næringsminister og nestleder i Arbeiderpartiet, hadde jo

donert hele 14.000 kroner til sitt eget

parti, for han har jo veldig tro på,

og det er der hjertet er.

Han er generøs, vet du.

Altså...

Det er bare meg som synes 14.000

er en litt sånn rar sum.

10.000 hadde jeg liksom, 15 hadde jeg...

14?

Ja, altså, egentlig så skal man jo ikke

kritisere folk for å gi donasjoner.

Det er fint det, men det føles litt

smått når du er...

Ikke bare mangemillionær, men du er mangfoldig

titalsmillionær, ikke sant?

Jeg vet ikke om det er Vestre eller

Støre som er rikest, men det er liksom

sånn...

Det er nærmere 100-millionersklassen enn 1-millionersklassen,

for å si det sånn, og da høres

14.000 kroner kanskje litt sånn puslete ut,

men fair enough.

Men Mimir Kristjánsson, som ikke er millionær, som

egentlig bare lever på stortingslønnen sin, betaler altså

300.000 kroner i året i partiskatt.

Han lever på stortingslønnen sin pluss alle inntektene

fra bøker.

Jo, jo, men jeg synes jo helt selvsagt

at du skal tjene penger på å skrive

en bok og selge den, liksom.

Ja, ja.

Jeg vet hva du mener om det, Trond,

ikke sant?

At det er litt sånn inkonsekvent at du

slipper unna med boka, men må betale en

vanlig lønn av det, og når du betaler

300.000 kroner til partiet ditt i året,

så vet du hva?

I tip my hat to you.

Trist at du betaler det til Rødt, for

de burde ikke ha så mye penger, men

jeg skjønner at du tror på det du

driver med.

Du skjønner det, at den der borte i

Rødt, de har tro på dette, skatter

og sånt, ja.

Hmm.

Siden de på en måte legger til litt

sånn ekstra til skattefatet.

Jeg trodde jo at disse Rødt-folkene kunne,

siden Marx, og det er jo, altså, Marx

er jo egentlig ikke så glad i den

kjempestore staten, han synes jo egentlig at folk

skal dele pengene seg imellom helt uten statlig innblanding.

Alle skal bo på kooperativer.

Ja.

Utopisk kommunisme.

Det er det klart, den gamle Marx var

jo det.

Ja.

Så det...

Nei, nei, men la oss trekke en liten

linje da, mellom disse sakene, ikke sant, og

det er at disse skattene blir som det er,

en arena for å posere moralsk.

Ikke sant, så det er jo, på ett

vis, så er det det Mimir gjør når

han ler av Vestres puslete bidrag til sitt

parti, og den der solcellesskatten, som koster mer

å innkreve enn den drar inn i penger,

ikke sant?

Det er jo sånn, da, men du må

jo være i SV for å tenke at

det er en god idé.

Men la meg snu på det, fordi i

Rødt så har de jo et sånt system

som sier at du skal betale så og

så mye av din inntekt, ikke sant?

Og hvis du tjener mer enn så og

så mye, så skal du betale så og

så mye til partiet.

Ja, i Rødt så har de det.

I SV så tror jeg ikke det.

Nei, i Rødt har de det.

Men hvis, hva hadde Mimir sagt hvis Vestre

hadde gått og lagt to millioner på bordet

til Arbeiderpartiet?

Jeg lukter...

Jeg tror jeg vi hadde sagt, hvis du

hamrer eller hamres like fullt, så skal det

hamres.

Ja, men jeg tenker jo sånn at

da har du jo kjøpt og betalt partiet.

Han har kjøpt seg innflytelse, da.

Ja, da...

Nestleder også.

Ja, og...

Der kommer Peer Gynt til å ta til det, eller det er vel mor Åses sønn?

det, eller det er vel mor Åses sønn?

Nei, det er Peer Gynt som sier det.

Det er Peer Gynt, det.

Jeg tenker liksom at Vestre har donert 14

000, det er jo greit, men det er

begrenset hvor mye han kan gjøre og betale

også, før han vil få den...

Han kjøper partiet, kjøper seg innflytelse.

En ting er når du har et internt

skattesystem i partiet som sier at du skal

betale så og så mye av din inntekt,

så er det veldig lett å være Mimir.

Men hvis du, Vestre, legger to millioner på

bordet og sier at jeg skal bare bidra

til valgkampen her, så tenker jeg at det

kommer ikke til å se så fint ut.

Nei, det blir spørsmålet om hvilken hatt du har

på deg når du gir de pengene.

Er det på en måte den gamle AP-er'n,

eller er det kapitalisten som putter penger

på laget?

Nå ser jeg i notatene mine her, vi

var inne på det i sted, denne innovasjonsindeksen.

Men der er European Innovation Scoreboard 2023.

Norge klassifiseres som en strong innovator på niendeplass

totalt, men relative svakheter innen eksport av høyteknologiske

produkter, design og varemerkesøknader, og samtidig

melder da Statkraft om dette tapet, som det

tror jeg kanskje vi i Sidelinja har snakket

om, men at de har tapt 6,5

milliarder i andre kvartal på grunn av nedskrivninger

og sånn...

Ja, de har brukt penger litt liberalt da.

Fordi at de skulle bygge imperium.

Og så fremstiller de det som at de går

med overskudd, men de har egentlig bare tatt

penger fra...

Jobben din er å skyte svømmefugl i et

basseng som ikke kan fly, og så har

du ikke klart det heller.

Men jeg tror perspektivet på denne innovasjonsindeksen, det

er sånn at ting har jo egentlig gått

kjempefint rundt i Norge, fordi man har hatt

oljepenger hele tiden.

Det er klart at det stimulerer jo økonomien

der, når det offentlige bruker penger.

Men når det offentlige ikke kan bruke så mye

penger lenger, da trenger du en annen kilde

for stimulans i økonomien og det.

Det er naturlig å tenke at vi trenger

litt flere gründere her til lands.

Ja, og det er jo mildt demotiverende hvis

det du leser i alle aviser og hører

fra ledende politikere er at vi skal faen

meg ta deg hvis du lykkes.

Ja, og det er liksom sangen «Don't come

to Norway».

Helt på kornet.

Det er trist at det er sånn.

Sånn er det imidlertid ikke i Argentina.

Der er det ganske mye optimisme og gründerånd

og vekst og velstand og positiv optimisme for

tiden.

Det er jo vedvarende, høy økonomisk vekst, fallende

inflasjon, fallende fattigdomsrate, du får orden på statsfinansene,

du balanserer budsjettene, så den performancen til Milei

der er jo egentlig nesten utrolig.

Er vi der hvor vi tror at dette

kommer til å gå nå?

Det lurer jeg nesten på, ja.

Dette her ser veldig sånn ut.

Han er ganske konsistent og konsekvent på det

han gjør, og skrittene er i riktig retning.

Det var den lille skandalen med kryptodille.

Der er han jo offisielt frikjent av en

rettsinstans nå.

Så det får være greit, men det var

fortsatt dårlig vurderingsevne.

Jeg skulle ønske han ikke gjorde det.

Norske politikere gjør større flauser på ukentlig basis.

Liten oppsummering.

De hadde 18 departementer i Argentina, nå er

det 8.

Han har fjernet 10 departementer av 18.

Deregulert leiemarkedet, det nevnte vi i en tidligere

episode.

Deregulert leiemarkedet, som da var regulert fordi leieprisene

var så høye, og så deregulerer de det.

Hva var det som skjedde?

Jeg husker ikke hva tallene var, men det

var en veldig sterk økning i tilbudet nå.

Det fører til sitt på prissiden.

Det er klart at prisen går ned når

tilbudet øker.

Så er det mulig å bo i Buenos

Aires.

Du kan også nevne det med at det

er jo en del petroleum, men særlig gassproduksjon

i Argentina.

Den lå jo nede fordi tidligere så har

jo disse sosialistiske kirchneristene, de har jo på

en måte plutselig ekspropriert.

De har nasjonalisert.

Ikke sant?

Men de har jo fikset lovgivningen sånn at

investorrettighetene er blitt beskyttet.

De garanterer på en måte sånn at

utenlandske investorer kan komme inn.

Du kan jo stille deg spørsmålet hvordan hadde

Norge sett ut uten internasjonale investorer?

Og det er jo... Da hadde vi ikke

utvunnet olje i hvert fall.

Nei, det hadde vi ikke gjort.

Det Milei har gjort, og det er jo

litt trist at man må gjøre det, men

det må du gjøre i et land hvor

du har peronister.

Nå har du gitt en grunnlovsfestet garanti i

20 år på at du ikke blir nasjonalisert.

Og det er sånt som du må gjøre

fordi at peronister har sittet ved makten og

kan risikere å få dem tilbake.

Så du får ingenting hvis du ikke har

garantier mot disse noldusene.

De har avregulert markedet for fly.

Vi husker jo at Norwegian drev og skulle

lage noen Argentina-ruter og et litt lokalt

flyselskap i Argentina.

Og det er jo faktisk før Milei, tror

jeg, men jeg tror det strandet.

Nå kan det hende at det hadde lykkes.

Og så har han faktisk budsjettoverskudd.

Altså, det er sånn at staten går i

pluss.

Javier Milei.

Han poster jo sånne ting på X, hvor

de sier at vi er like gode som
en liten kortliste mellom der hvor Norge er

med med budsjettoverskuddet.

Men i Norge så er det bare juks,

for det er jo de store petroinntektene som

detter inn på oljefondet.

Oljekorrigert så går vi med underskudd.

Men det er klart, ja ja, du har

noen av de pengene du har, fair enough.

Absolutt.

Men peronistene har jo da...

Argentina har oljereserver eller gassreserver egentlig, som er

kjempestore.

Det er ikke som Venezuela, men det er

mer enn Norge.

Og peronistene har altså klart å få fossilvirksomheten

i Argentina til å gå med underskudd.

Men det ligner jo litt på Venezuela.

Ja, men det er altså helt hva sosialister

får til.

Det er utrolig.

Har du hørt at folk fra Venezuela er

liksom den største gruppen av folk som søker

politisk asyl i Europa i dag?

Det er for det meste til Spania da,

rimeligvis.

Også på grunn av språk.

Det gir jo mening, det.

Jeg husker, hva var det for noe?

Da det virkelig knakk sammen i Venezuela var

sånn Chávez døde i 2012 eller noe sånt?

Ja, så liksom.

Det er jo relativt ny historie, jeg skal

ikke si i året.

Om det var 2008 eller 2012 eller et

eller annet.

Men det var et eller annet sted ut

i presidentskapet til Maduro, den idioten som etterfulgte

Chávez.

Chávez var ikke så tjukk i hodet som

Maduro.

Nei.

Han gjorde enorm skade.

Men han var litt mer kompetent.

Og når du får Maduro til å styre

dette, så gikk det noen få år, og

så bare kollapset det.

Da kom alt hjem, the chickens came home

to roost.

Men da fikk du jo rett og slett

flyktningestrømmer.

Det var noen som snakket om at det

var en million mennesker som var på vei

over grensen.

For å rømme fra Venezuela.

Og da kom jo dette begrepet med Maduro

-dietten.

Det var noen som hadde sjekket, liksom.

Befolkningen i Venezuela hadde gått ned på det

tidspunktet gjennomsnittlig 12 kilo.

Det er helt dramatisk.

Det er sånne utenriksreportere som var og intervjuet

folk på gata i Venezuela, og spurte om

den der dietten.

Folk var på innerste hakk i beltet.

Fordi de hadde gått ned så jævlig mye

vekt.

Det var et veldig overvektig land, så sånn

sett kan du si at sosialisme funker til

noen ting.

Vi kunne trengt en uke eller to med

sosialisme på podden.

Hadde vi fått Maduro-diett i to måneder,

så hadde vi vært helseidealer.

Det kan hende vi.

Vi er veldig sårbare for den der feite

middelaldrende menn som bare pludrer.

Så vi kunne fått bort feite i hvert

fall.

Hvis bare en av oss dro ned under

25 i BMI, så hadde vi ikke kunnet si

det.

Under tresifra.

Under tresifra?

Det kan jeg klare i løpet av en

uke.

Jeg er sjanseløs.

Jeg skiller bare en kilo på det.

Jeg skal fortelle deg hvor gærent dette er.

Jeg merker jo at jeg fikk på meg

en del klær som ikke hadde passet for

et halvt år siden.

Skjorter, bukser, shorts, så jeg var egentlig ganske

fornøyd her.

Gikk på vekta, den hadde gått opp 5 kilo.

kilo.

Kanskje jeg har flyttet det over på noen

andre steder fordi jeg har vært litt mer

fysisk.

Det kan være.

Men det er veldig merkelig.

Nei, det er vel rett over 100.

101 eller noe.

Men det hadde vært fint å ta av

i hvert fall 20.

Da er jeg ganske fornøyd når jeg har

fått til det, så da kommer jeg til

å si fra.

Nå er vi på 79,9.

Det hadde vært målet.

Når jeg kommer ned på 90, så er

jeg meget fornøyd.

Ja.

Skal vi avslutte med det?

En mild, uforpliktende ambisjon om å prøve Maduro

-dietten.

Ja.

All right.

Ha det bra.

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne nå bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm