Hvor ble det av penga?

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og folk som lurer på hvor det ble

av pengene.

Og folk som kunne trengt de pengene.

Rundt bordet i dag Trond Sørensen, Arne Eidshagen

og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, hvor ble det av de pengene, økonom Arne?

Ja, de fikk vi i hvert fall begynt

å gå på, men vi får kanskje fortelle

konteksten.

Nå har vi vel alle her fått med

oss en ny dokumentar som er publisert på

YouTube og flere andre plattformer.

Ja, altså, jeg har "Skin in the Game"

her, for jeg sponset den med en fem hundre

-lapp eller noe sånt.

Jeg husker ikke hvor mye det var.

Nei, jeg ga også noen penger til den.

Det er jo faktisk litt kult at du

kan få den typen crowdfunding for kulturprosjekter som

dokumentarfilmer.

Nei, det er ikke noe nytt i det

hele tatt, Arne.

Vi betaler alle for NRK.

Nei, det har du rett i.

Sant nok.

Men altså, temaet er hvor ble det av pengene.

Det er det.

Og det er vel tittelen på denne dokumentarfilmen.

Det er det.

Den er jo, jeg synes den er bra.

Den er nok ikke en film for politiske

nerder som det som sitter rundt bordet

her, for det er jo ingen ting der som

overrasker oss, og vi kunne sikkert utbrodert idioterne

på hvert enkelt felt i mye større grad.

Hva heter det?

Sindre Wiig Nordby.

Ikke han andre Sindre, men Sindre Wiig Nordby.

Der har vi det.

Jo, nei, det går ikke så kjempe i

dybden.

Det er et overblikk, og det er et

narrativ, som man gjerne sier.

Han forteller en historie, og den er morsomt

fortalt, og den er laget for et bredt

publikum.

Og den kommer ut fire uker før valget.

Han har et uttalt mål.

Han skal ha dette til å bli topprioritet

i valgkampen.

Ja, han vil forandre politikken.

Han er fortsatt der.

Han er ikke sånn som oss, som vil

ha alle stortingspartiene til null prosent oppslutning.

Nei, han er veldig optimistisk ennå.

Mitt umiddelbare inntrykk var at det var en

artig liten filmsnipp.

Det syntes jo at det var et lavbudsjett,

og det synes jeg er greit.

Jeg synes kvaliteten på det de gjør blir

bra.

Ja, de har ikke brukt sykt mye penger

på effekter, og på masse dillydall.

Men de har klart å sette sammen en

film som likevel virker profesjonelt sammensatt.

Ja, og de drar inn folk som Jonas

Kristiansen Nøland, om kjernekraft og valgene som det

står i, og de forteller en veldig tydelig

historie, kanskje spesielt på det med utenlandskabler og

strømpriser og sånn, hvor egentlig historiefortellingen er helt

direkte.

Dette har de gjort for å gjøre vindmøller

lønnsomme.

Og det er kanskje et hakk videre enn

den offentlige debatten for øvrig.

Ja, det er sant.

Jeg tenker litt sånn at, akkurat på dette

med strømprisene, så synes jeg kanskje han var

litt hengt opp i fortiden.

For jeg tenker liksom sånn, nå ligger jo

strømprisene i Norgesprisen.

Så jeg tenkte kanskje at jeg ville vinklet

det litt annerledes, hvis det var jeg som

hadde laget filmen.

Nå er jo ikke det, så det spiller

jo på en måte ikke noen rolle.

Og så er det noe med at historien

går veldig fort, så hvis du skal spille

inn en dokumentar og bruke et år på det,

og være oppdatert på siste nytt, så tror

jeg at du skal få et problem.

Det stemmer.

Men så grunnleggende sett da, og selv om

jeg synes temaene var uhyre viktige, han kunne

vært mer slagkraftig altså.

Ja, det synes jeg også.

Jeg synes kanskje noe av det som blir

mest slagkraftig sånn synlig, det er faktisk vår

gode venn, Sløseriombudsmannen Are Søberg.

Ja, han gjør en veldig god figur.

Han gjør en veldig god figur, ikke bare

som kopien fra Matrix, men også når han

legger disse gullmyntene på bordet, og demonstrerer hvor

mye penger det forsvinner ut på, hvor mye

forskjellig det er, og som er tydelig dårlig

prioritering.

Og dette er jo, Minerva har, jeg vet

ikke om det er i samarbeid med Norge,

eller om det er på eget initiativ, men

de har jo faktisk faktasjekket hele greia, og

de gir stor karakter på alle punkter.

Og det er jo fint å kvele den

innsigelsen med en gang, for ellers hadde det

kommet ramlene inn med, nå må man på

en måte motsige en relativt grundig Minerva-artikkel

for å gå i rette med denne filmen.

Og det gjorde de jo før premieren også.

De skrev at vi har faktasjekket denne filmen,

og det hadde de gjort så lenge før,

at det står jo i innledningen på filmen,

når den starter.

Dette har blitt faktasjekket av Minerva.

Ja, for den er rykende fersk, ikke sant,

når den ble lagt ut denne helga, så

vidt jeg vet.

Den ble lagt ut i går.

Ja, kan man si.

Hvis jeg skal fortsette å mase litt på

Øvland, det jeg opplever som litt manglende slagkraft,

så kan du si det at han er

jo litt sånn, han lar jo på en

måte stortingsparti-politikerne slippe til å si ting

som i og for seg høres veldig fornuftig

og greit ut der.

Hvor han kanskje med fordel kunne konfrontert dem

litt hardere.

Da må jeg i retthet si at han

snakker jo en del med sånn ungdomspolitikere, fra

Unge Venstre, Unge Høire og FpU.

Han har også snakket med Valle, for eksempel.

Så lar han dem holde på.

De har jo lært narrativet.

De sier jo ting som lyder fornuftig, men

også en del av oss har jo levd

en stund og vet at det er mulig

at disse ungdomspolitikerne, at de på en måte

fortsatt er unge og entusiastiske, men de kommer

jo til å bli en del av systemet.

Vi vet jo at det som skal til

er jo hva du stemmer på et av

de partiene.

Det som skal til er jo en skikkelig

motorslide og gir meg en veldig mye liese.

Så en skikkelig opprydning er jo det som

skal til og det er det jeg mener

med å mangle slagkraften.

Men det er en ting som du tar

til gode for opprydningen, det er jo antall

lover og forskrifter.

Det blir det gjort et poeng av ganske

grundig, at det er altfor mye av

det, og det hindrer bare folk å

gjøre ting.

Det er morsomt at du får dratt med

deg Mímir Kristjánsson på at dette er et

kjempeproblem.

Hva skal du med FpU og Høire?

Når du hører Mímirs uttalelser fra kontoret der,

så er han oppriktig bekymret.

Dette er litt sånn Mimir og Velle i

hvert sitt ytterpunkt i norsk politikk.

Jeg er enig om problemet her, og så

har jeg ingen tro på at noen kommer

til å rydde opp i det.

Jeg har mindre tro på Velle enn på

Mimir.

Ja, det er personlig preferanse for hva man

tenker om Velle.

Jeg er helt enig, det som er rødt,

en ting er at de er dustete kommunister.

Når det kommer til masse praktiske ting, så

tenker de av og til fornuftig på det

også.

Ja, og så vil jeg si at vesensforskjellen

mellom Mimir og Velle er at Mimir er

en fyr som tør å gå imot sitt

eget parti.

Velle er en fyr som er bare absorbert

av systemet i sitt eget parti.

Det viser jo at nå blir han voksenpolitiker

og har plutselig snudd 180 grader i ruspolitikken,

og er en fyr som ikke møter opp

på jobb når han blir valgt til noe.

Fuck that shit.

Det som er greia med Velle er at

han har snudd opp og endt opp i

voksenpolitikken, men han har på ingen måte blitt

voksen.

Ja, noe sånt, ikke sant?

Men den respekten det står av Mimir, og

igjen, vi snakket om det før sendingen, ville

Mimir vært misfornøyd med dekningen vi har gitt

ham på denne podcasten.

Jeg tror det er ingen vi har skrytt

ut mer av enn Mimir, til tross for

å være dypt uenige med mannen politisk.

Vi er mer uenige med ham enn med

alle andre likevel, så kommer han bedre unna

her.

Fordi han i en veldig stor grad er

et ærlig menneske, som tør å snakke om

ting, selv om det går mot eget parti,

eller mot narrativet, eller mot PK.

Han bruker hodet i stedet for å liste

opp sånne ting som de har øvd inn.

Det er en ting som slår meg, jeg

vet ikke om dere har den følelsen, men

ofte når det kommer nye unge politikere inn

i politikken, så har de ofte en litt

negativ følelse mot dem.

Ofte er de veldig flinke, de har lært

seg alle talepunktene, så de kommer på skjermen

og lister opp noen talepunkter.

Det gjør at de føles litt uærlige.

De står bare og lister opp noe de

har blitt fortalt.

Men Mimir er jo ikke sånn.

Han er jo en fyr som virker som

om han har tenkt igjennom ting.

Han har kanskje ikke tenkt på samme måte

som vi har gjort alltid, men tenkt igjennom,

og det er en bra ting.

Ja, det er det.

Det er ikke like forutsigbart som alle andre.

Simen Velle, kan du...

Du kunne programmert en chatbot til å være

Simen Velle, ikke sant?

Hvis du bare hadde lastet alt med FrPs

program, og fokusområder, og siste ukers nyhetssaker.

Men det Velle er god på, det er

å fremstå veldig emosjonell når han snakker om

politikk.

Han appellerer.

Jeg føler at han er veldig artikulert på

måten han snakker på, og så videre.

Det appellerer ikke veldig.

Det er en følelsesappell, da.

Mer enn noe annet.

Og så er det hengt på et eller

annet.

Men jeg tror kanskje det er det som

har gjort suksessen hans, på en måte.

Appellformen patos, som alle elever på skolen lærer

om i våre dager.

Ja.

Det er vel det vi irriterer oss over

også med politikken, at den er overfladisk og

uærlig, og at det er det som

skårer godt.

Men det er kanskje også parallelt til hva

vi savner med den dokumentaren, da.

Den er jo helt klart en appell til

middelvelgeren.

Og det er sannsynligvis det du må gjøre

for å nå ut.

Så den er ganske overfladisk på disse ulike

tingene den tar opp.

Den går ikke i dybden på noe

ordentlig.

Men den forteller vel den historien som må

fortelles for å få dette fokuset i valgkamp.

Og så er det som bekymrer meg, at

hvis dette lykkes, så betyr det at Høire

og Arbeiderpartiet begynner å kappes om å

skulle kutte offentlige utgifter eller lov og reguleringer eller et

eller annet sånt nå.

Og det hadde jo vært bra, det.

Men det er virkelig ikke de folka jeg

vil ha in charge.

Det tror jeg har vært en del av

Høire-retorikken siden i hvert fall siden 80-

tallet, sikkert før det, men så lenge jeg

har fulgt med i politikk.

At man skal kutte loveregler og reguleringer

og sånne ting, så skjer det jo ikke,

det.

Det har jo vært mange stortingsvalg, det har

bare aldri skjedd.

Jeg tenker, uten å skulle gi Trump noe

credit i særlig grad, men han gjorde én

ting ganske bra i sin forrige periode.

Det var å si at for hver ny

regulering som er innført, så må du fjerne

to.

Du må ha en eller annen mekanisme

som tvinger det frem.

Nytten er sånn, kan noen lete etter

noe og se om noen klarer å finne

noe?

Og så gir du den beskjeden til noen

som er egentlig litt uinteressert i å gjøre

akkurat det, fordi det er ikke ditt

interessefelt.

Det virker ikke.

Du må lage, du må gjøre det på

en måte som tvinger det frem.

Det er nytten av sånn.

Det er litt snodig hvordan politikere i veldig

stor grad er glad i å bruke tvang

mot sin befolkning, men når byråkratene skal prøve

å ledes til å gjøre noe, så er

det bare sånn, men kan du ikke være

så snill da?

Kan ikke dere begynne å

slippe farten ned på skjermen?

Har dere kunnet ha lyst til å gjøre

en liten innsats med dette?

Ikke dette, men ok.

Men det du sikter på her sånn, det

er jo Hans-Jørgen Blomseth, forenklingsgeneralen, som jo

forteller denne historien i stor grad.

Har forsøkt å få til ting, møter så

mye motstand i systemet at du bare gir

opp til slutt.

Ja, men det er jo akkurat det som

er greia.

Så her trenger du en motorslag som kutter

bort det daukjøttet som alle de lovende reglene

representerer.

Jeg hørte jo på moderniseringsministeren i Argentina legge

ut om hvordan de hadde gjort ting da

Milei overtok presidentskapet der nede, og det var

jo sånn at allerede et par år i forveien

hadde de begynt å ta inputs fra folk

og fra næringsliv og sagt ja, hvilke lover

vil du ha bort?

Hvilke lover vil du ha endret?

Siden dette var så mye, så krev det

at du må enten si bort, eller du

må skrive et forslag til en ny lovtekst.

Så kom det med en sånn svær bunke

med endringsforslag.

Du må i rett og slett dra litt

til, for det raser jo over deg med

sånne nye, nye forskrifter og regler.

Ikke bare fra norske byråkratier, det kommer sikkert

i enda større grad fra EU i

våre dager.

Så å stå opp imot noe sånt, eller å

rydde opp i det er jo kjempevanskelig, men

selvfølgelig desto mer nødvendig.

Jeg tok en litt sånn morsom ting og

begynte å snakke om dette sykehuset oppe på

Innlandet som skal bygges til cirka 19 milliarder.

Det er jo før alle budsjettene sprekker, selvfølgelig.

Så for en ukes tid, halvannen siden, så

kom jeg over det, og så tok jeg

en sånn kjapt, hva kostet det nye Ahus

da de begynte å bygge dette her?

De begynte å bygge i 2004, ikke sant?

De brukte vel 20-25 milliarder, og

ok, hvor mange mennesker er det de dekker

da?

Og så er det sånn, for det er

liksom 19 milliarder for et sykehus, det sier

egentlig veldig lite for folk.

Ja, ok, det kan jo hende det er

en rimelig pris, eller det kan hende det

er hundre tusen ganger for dyrt, liksom.

Det har ikke noe forhold til tallet.

Det er helt umulig å forholde seg til.

Ahus har en dekning på 627.000 mennesker

og så tar de i tillegg en del

oppgaver for Innlandet.

Det kommer jo folk fra Kongsvinger og Elverum

og Hamar og sånn som også kommer til

Ahus, fordi de tilbyr en del ting der.

Så jeg sammenlignet da, så var det sånn,

ok, til sammenligning så er det 370.000

innbyggere som da skal sogna til Innlandet sykehus,

for det er jo ikke et sted det

bor sykt tett med mennesker.

Og så begynte jeg å liksom se, når

jeg hadde sett denne dokumentaren i går, så vekslet

jeg noen ord med Sjur om dødsmannen Are,

og han var jo bare sånn: Ja, jeg

matet dette inn i en AI og så

fikk vi ut, og bare sånn for å

få litt perspektiv på det, det kostet i

2025-kroner mellom 8,1 og 8,4

milliarder.

Det er 300 millioner man ikke er helt

sikker på der.

Ja, men AUs dobbelt så stort, koster under

halvparten.

Ja, altså AUs har 1160 sengeplasser totalt, mens

Mjøssykehuset har 568.

Så ja, omtrent det dobbelte det.

Men hvis du ser på antall ansatte, så

skal det liksom, det er i Foretaksregisteret 12

.240 ansatte på AUs.

Til sammenligning så antar man at det skal

bli ca.

2.900 årsverk på det nye Mjøssykehuset.

Og så er det liksom årsverk, og så

blir det splittet opp mye, 50% og

sånt.

Helt klart, fagområdet, jeg vet at tallene ikke

er sammenlignbare, men ja, mye større.

Altså, hvis du begynner å regne på prisen

per så er det liksom to, jeg lurer

på om prisen blir sånn som seks ganger

per potensielle pasient i nærområdet.

Ikke 20-25 kroner.

Hvorfor sitter ikke Vesterås og ser på disse

tallene og sammenligner med: Ok, vi har bygget

sykehuset ikke så lenge siden sist.

Hvorfor blir det sånn?

Hvorfor kommer det?

Det stilles ingen spørsmål.

Men Vesterås' prisanker er jo at han kan

få 50.000 for en trebenk.

Ting koster penger, det er ikke noe rart

for han.

Det er mulig at han har kjøpt mye

trebenker til dette nye sykehuset som har kontrakt

med Vesterås.

Det kan det jo være.

Det kan være at han har utvidet til

noen plastbenker og steinbenker, og da snakker vi

sikkert en million stykket.

Det er mye greier.

Men en ting som jeg syntes var artig,

en ting er 19 milliarder for et sykehus,

og med ditt regnestykke så er jo sykehuset

sykt kostbart til å være sykehus.

Men det de gjør i dokumentaren er jo

å sammenligne et sykehus med MRI-maskiner og

dyrt medisinsk utstyr med kontorbygget Regjeringsbygget i Oslo

sentrum som er 55 milliarder.

Og det er fortsatt counting, der tror jeg taksameateret går

fortsatt.

Så dyrt at du kunne kjøpt en villa

til hver av de som skal jobbe der,

og brukt det til kontorplass.

Eller det nye World Trade Center som de

er inne på i dokumentaren.

Altså, Regjeringsbygget i Oslo er dyrere enn World

Trade Center.

Jeg tror det går mer enn 5000 mennesker

inn i det nye World Trade Center.

Det tror jeg også.

Det er så sprøtt, ikke sant?

Det er jo flott at de lager den

type litt slående sammenligninger.

Sånn World Trade Center er et vanvittig symbol

på rikdom og fremgang og teknologi.

Det ble jo gjort en sånn sammenligning med

et eller annet bygning i Saudi-Arabia eller

et eller annet sånt.

Nå er det verdens høyeste bygning nå.

Det kostet jo en tredjedel av å bygge regjeringskvartalet.

Dette er jo før de siste 10 milliardene

i sprekk.

Det er noe galt i Norge om dagen.

Penger teller ikke lenger.

Vi er jo så himla rike.

Det er jo bare å gjøre et ekstra

uttak.

Sånn har vi gjort det.

En annen ting jeg synes var bra med

vinklingen til Are nå, det var at han

tok, veldig ofte så er det sånn at

han tar de småsakene og peker på dem

og så er de morsomme, ikke sant?

De gjør ikke noen ville utslag i noen

budsjetter.

Det er bare sånn du blir sittende og

rister på hodet for dette var for dumt.

Nå tar han på en måte i denne

dokumentaren de store tallene og de store feilprioriteringene

og sier at den jernbanen her er verdens

dyreste jernbane med 30-40 milliarder.

Siste nytt nå det er jo at dette

sklir nå opp mye fortere enn det vi

trodde var mulig.

Dere som bor i disse blokkene, kan dere

komme dere ut litt fort eller?

Nå tror jeg de får 100 000 hver

for å flytte raskere fordi de begynte å

svette litt.

Fordi dette beveger seg raskere enn først antatt

og mye raskere enn de trodde var mulig.

Det ligger jo an til katastrofe der, ikke

sant?

Hvis det er veldig feilberegning, så kan hele

greia rase ut.

Det er ikke det at jeg har så

jævla mye til å oversvømme oss, så må

jeg gjerne sende hele dritten ut til Oslofjorden,

men jeg er ikke så interessert, jeg bruker

ikke så mye penger på det.

Nei, nei, nei.

Nei, og der er altså regnestykket 30 milliarder

for 10 kilometer med jernbane som hverken går

fort eller rett.

Det er grønt.

Det er litt sånn som havvind.

Altså, det er så sprøtt.

At det har vært noen som har signert

off på dette i prosessen, det skulle

jo være straffbart.

Det må vel vise seg at hverken politikere

eller byråkrater forstår hva store utfall det gjelder.

Det verste jeg så var en bro de

hadde bygd der som hadde blitt en fadese.

Den kostet 25 millioner for 300-400 meter

med bro over noen jernbane som skulle binde

byen sammen på begge sider og sånn.

Når den feilet, så var det 25 sånne

ingeniører som fikk sparken.

Fordi hvis du gjør sånne fadeser, da mister

du jobben.

Og så tenkte jeg, 25 millioner, det er

jo ikke kommet av tegnebrettet i Norge hvis

du skal lage 400 meter bro før du

har brukt 25 millioner.

Det var litt artig de eksemplene fra sløseriet

og misbruk fra nordfra.

For eksempel den der sykkelbroen i Tromsø som

ble utvidet på en halv meter.

Det som ikke er billig.

Eller den der flyplassen i Bodø som liksom

er flyplassen som skal flyttes 100 meter.

Ja, ja.

Det er syv planer.

Det er ikke noe etterspørsel etter på da.

Nei.

Det er bare det offentlige som kan finne

på å gjøre sånn uten å gjøre markedsundersøkelsen

for behov først.

Det er så sprøtt.

Og det var fint gjennom hele dokumentaren at

de trekker ikke opp bare som en sånn,

dette er en sløsesak, men ikke bare er

det en sløsesak, men denne kommunen driver og

sier opp leger og sykepleiere og sånn.

Fordi at de har så dårlig råd.

Det er nesten en rødliste, men vi skal

faen meg flytte den flyplassen allikevel.

Og vi skal ha det kulturhuset og vi

skal ha svømmehall.

Det er jo bare for å sette den der

vanvittige sløsementaliteten i et litt sånn skjær.

Ja, ja.

Folk har jo, også sånn, folks forhold til

offentlige penger er jo litt rart.

Hvis vi kan våge å gå litt utenfor

utenfor dokumentaren, dere fikk jo med dere her

om dagen at det var debatt om at

hver femte nordmann, også i arbeidsførr alder, står utenfor

arbeidslivet.

Og det er klart at de skal jo

på en måte betales for av resten, med

mindre de er millionærer og klarer seg selv.

Bare sånn, stå utenfor betyr at du jobber

mindre enn, er det tre timer?

Et eller annet sånt per måned.

Det er helt latterlig.

Hvis du hører med folk, så sier de

jo at så vil det være forferdelig å

være forsiktige med å uføre trygde unge mennesker

for eksempel, som har vært debattert.

Da er du ytterhøyre.

Ja, takk.

Eller for eksempel hvis noen skulle finne på

å røre sykelønnsordningen, og selv den uhyre bitte

lille endringen som Venstre har foreslått, har jo

skapt ramaskrik.

Det er jo bare den endelige indikasjonen på

at fascistene nå marsjerer åpent i gatene.

Ja, det er jo helt klart.

Jeg holdt på å si, jeg gjorde litt

flere søk i går for å sette disse

kommunale lånegalskap ene i perspektiv.

Fra 2008 og frem til i dag, så

har den rentebærende kommunale gjelden vokst med 7

,5% per år.

Sånn er det jo noe med at den

renta går opp da.

Det gjorde den jo.

Det begynte med 2008 å være et fint

tall for det i finanskrisen og renta i

bunnen.

Så kan du spørre deg, hvor mye har

rentekostnadene økt med da?

Tre ganger?

Fire ganger?

Ja, den har i hvert fall økt mye

mer enn selve lånebeløpet.

Ja.

Det er litt sånn, det er det perspektivet

de ikke har med dokumentaren, men som er

sånn jeg føler er neste skritt.

Hvor mye penger låner norske kommuner da?

Hvor mye øker de lånerammene sine?

Hvor mye mer rentekostnader får de?

Jeg tror dette poenget faktisk er veldig godt

og viktig og det har mye å gjøre

med at pengeinntektene til kommunene har jo egentlig

bare økt.

Ikke bare fra lokale skatter og avgifter, men

også fra statlige overføringer.

I utgangspunktet burde norske kommuner egentlig kunne klart

seg bra, men så svires det litt mer

enn vi hadde tenkt.

Da låner de litt penger og så plutselig

er renta litt høyere og så blir det

litt tøffere allikevel.

Ja, så kommer de på en liste.

Ja, det stemmer det.

Men fra den tiden vi fortsatt fikk lov

å stille til valg av de partiene som

sløser bort alle disse pengene, så var det

siste kommunevalgkamp, så var det en ting som

var veldig virkningsfullt å bare nevne for folk.

Vet du hva snittgjelden per innbygger er i

norske kommuner?

100 000 kroner.

Du og ungene dine bærer 100 000 kroner

hver i gjeld som er rentebærende.

Rentene av det er mer enn den formueskatten

man i gjennomsnitt diskuterer i ulike kommuner.

Det er to år siden.

Det vil si at det er 115-16

000 nå.

Men da er det verre.

Du må konkretisere det i sånne termer.

Når du gjør det og folk får høre

det, er det riktig?

Nei, det kan ikke stemme.

Er det riktig?

Gjør kommunen min det?

Vent litt, skal jeg slå opp kommunen din

her?

Ja, kommunen din gjør det.

Og da er det liksom, å faen.

Jeg tenker at en av de virkelig store

belastningene kommunene bærer nå, det er jo dere

sikkert klar over, det er rentene som de må

betale på mer gjeld de har dratt på seg,

i stedet for å prøve å redusere gjeldsgraden

sin og bare få dette ned på et

levelig nivå.

Jeg har en pen ting å si om

Arbeiderpartiet, og jeg bare sier det for det

er så sjelden jeg har noe pent å

si om det.

Da dette kom opp, så var jo en

del av de partiene som er enda mer

populistiske enn Arbeiderpartiet var jo på en sånn

der, la oss bare ett til ett kjøre

oljefondet inn, så nullstiller vi kommuneøkonomien.

Alt det skal få, ja.

Og så er Arbeiderpartiet der og sier at,

det kjæreste i stedet enn egentlig.

At du vet hva, det er en helt

horribel insentivmodell, hvis de som har tatt opp

lån skal få det ett til ett, og

de som ikke har gjort det skal få

ingenting da, eller og det er jo bra

at man har det gangsynet fortsatt, men det

hadde du jo på strømpris, eller på makspris

på strøm også, to år før de selv

innfører det.

Så jeg har jo ingen tillit til at

vi fortsetter på det sporet, hvis det blir

upopulært, men ja.

Jeg ser fint for meg at noen kan

komme på en modell hvor de sier at

for å sette kommunene i stand til så

bla bla bla bla, så sier man at

ok, vi la oss gi kommunene 30 000

eller 40 000 eller et eller annet noe

per innbygger, fordi da får jo alle, så

da er det jo greit.

Og det ville jo vært da arbeiderpartimodell.

Så urettelig det, vet du Trond, for da

er det rike kommuner som får også, og

da kan ikke Arbeiderpartiet gjøre det.

Velstående kommuner som får mer penger skal vi

i hvert fall ikke ha nå.

Selv om det kanskje er nettopp de kommunene

som burde få penger, for de har vist

at de klarer å ta vare på de.

Men jeg har faktisk et sånt, nok et

eksempel på den norske, alle skal få-holdningen,

og det har å gjøre med at det

sier seg at studenter har dårligere råd nå

enn for 20 år siden.

Og kanskje det stemmer, det er jo dyrere

å bo, og så koster det.

Det har vært prisøkning, og det har vært

sånn boligprisøkning, har det i hvert fall vært,

og boligleie og sånne ting.

Så det er for aldri.

Det kan godt hende at studenter har det

litt trangere.

Men så er vi uten sånn avstemming i

dagens Aftenposten, hvor man spør om man har

alternativer hvor man sier om studenter skal få

økt studiestøtten sin.

Og det er sånn at 68 prosent de

sier at ja, det må de.

Og så er det litt mer forsiktige 28

prosent som sier at ja, de må det,

men de må kanskje jobbe litt ved siden av.

Og så er det bare 4 prosent som

sier at nei, de får nok støtte.

Det er jo forskjell på hvordan man velger

å gjøre dette.

Og nå skal jeg røme min svoger.

Han er jo en godt voksen mann også.

Det er sikkert ikke sammenlignbart med dagens

system, men jeg vet at når han var

ferdig med studiene, hadde han kjørt så mye

buss i Oslo ved siden av, at han

hadde en betydelig sparekonto når han var ferdig

med å studere.

Og det var liksom en betydelig sparekonto

eller du kan styre, og ingen studier gjeld

selvfølgelig.

Så det er klart at da han bodde

i Oslo og tenkte ikke å flytte hjem

derfra, så kan han gjøre ferdig studiene derfra,

og i hvert fall helt frem til han

flyttet seg som voksen.

Men det er jo et snakk om at

det er mulig å gjøre noen valg her.

Med tanke på at han har hatt relativt

stor suksess med eget firma og alt som

er i etterkant, så kan man vel ikke si

at det gikk utover studiene, eller?

Nei.

Det er jo litt sånn som jeg har

vært inne på, det kan jo hende at

studiet skal tenkes på litt mer som

en investering.

Altså sånn at du skal liksom investere

og tjene litt i den andre enden, og

så kan det hende at du kanskje skal

ligge unna sånn "Desinformasjon i et feministisk perspektiv"

type studie.

Ja, hvis du ikke har en veldig

klar forretningsplan for å selge desinformasjonstjenester.

Jeg synes jeg hørte riktig at

dere hadde tenkt å melde dere på det.

Ja, det bør vi passe på og

sjekke.

Jeg er nok ikke kvalifisert til å

komme inn på de studiene, så dere bør

bare komme hit og gjenta det dere lærte.

Ja, ja.

Vi får se hvordan det går.

Vi må jo prøve å nærme oss

de store mediene og forbildene som Dagbladet og

VG.

Ja.

Vi trenger jo alltid terningkast på filmer.

Det gjør de.

Skal vi ta en terningkast rundt dette

her i god Dagbladet-ånd?

Det gjør vi, ja.

For min del kan jeg si at jeg

synes den er severdig, og som sagt ikke

så slagkraftig som den kunne vært.

Det har noen skjønnhetsfeil, fordi den har laget

litt sånn - men det tror jeg bare

er sånn label-stress her, så det tror jeg

ikke vi skal trekke noe ned.

Men jeg tror det blir nok ikke mer

enn fire for min del.

Jeg synes den er så godt tima

inn i valgkamp og sånn, så jeg synes

det trekker opp, så jeg tror jeg lander

på en femmer.

Men jeg er enig i innsigelsene til Arne,

at den kunne slått litt hardere.

Ja, den kunne slått hardere, samtidig så

har jeg veldig sans for at den må være

sånn at den når ut til de menneskene

som vanligvis driter i politikk.

Altså, den skal treffe Sindre Wiig Nordby før han

fikk strømregning på 4.000 kroner i posten.

Og jeg tenker at jo, du kan få

den til å slå hardere, men samtidig så

krever det at du går mer i dybden,

blir tyngre stoff, og kanskje ikke så lett

å se.

Også har de gjort en del humoristiske scener

innimellom, som gjør at, nei, den får en

klar femmer av meg også.

Ja.

Femmerstøtt, da.

Godt jobba.

Skal vi si at det var dagens?

Det var det.

Men se filmen, det er en artig

affære.

Vi skal legge ved show notes sammen

med noen andre referanser.

Denne må dere se, folkens.

Jep.

Ha det bra.

Have a good one.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne vokse ut, så hvis du

snakker om oss, deler oss, eller anbefaler oss

i podcast-appen din, så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss, i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm