Det er glatt på demokratiets dansegulv

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløs.

Folk som gjerne vil ha stemmestøtte fra staten,

og folk som helst skulle være stemmestøtten for

uten.

Rundt bor i dag Herre T, Herre A,

Herre V og Jodd K.

Palsersen.

Nå begynner det å bli dreven, Vegard.

Jeg har ikke tenkt å si gjør den

eneste gang, jeg.

Bortsett fra nå.

Velkommen tilbake, Palsersen.

Takk.

Du har vært onkelreisende mekk for oss, og

besøkte...

Demokratiens dansegulv.

Ringen i Arndal, ja.

Sommerleiren i Arndal, eller...

Det politiske Norges årlige speiderleir.

Ja, elevrådets speiderleir.

Eller da runkering for folk i bleser.

Ja.

Og årets tilkarringsfestival.

Ja.

Kjært barn, mange navn og alt det der.

Hvilket navn synes du passer best der nede?

Den politiske sommerleiren i Arndal.

Jeg synes det høres så fint og koselig

ut.

Jeg får meg en ungdomsleir med litt skog

og mark, hvor de bor på hytter.

Det regner ut, ja.

Bortsett fra at jeg ikke liker ideologien der,

så høres det spennende.

Det høres så koselig ut.

Har du vært der hele uka, eller?

Ja, jeg kom mandag formiddag, tok Sørlandsbanen ned,

og reiste opp med tog et fredag kveld,

og var vel hjemme i halv to-tiden

natt til lørdag.

Nettopp.

Du har virkelig gjort en innsats for å

fange hele uka.

Ja, og apropos utdeling av statlige midler, det

var blant annet en stand med statens vegvesen,

eller vegvesen, eller veggvesen, som jeg liker å

si sarkastisk, hvor de hadde et komlokk vaffeljern,

og de fortalte at de stekte vaffler med

120 liter vaffelrøre hver dag, så hvis du

ganger det med fem, så får du 600

liter.

Hvor mange vaffeljerter var det på et sånt

komlokks vaffelflak?

Det vet jeg ikke, men de stekte jo

en sånn svær komlokk vaffel, og så delte

de opp med en pizza i jul.

Ah, jeg forstår.

Værste er at jeg tenkte at jeg ville

brukt et eller annet sånt på.

Jeg føler at jeg var i minst like

forutsendelse som statens vegvesen på hvordan man skulle

gjøre dette.

Men, og utdeling av vaffel fra en statsetat,

og at to ansatte i vegvesenet skal stå

der en hel uke, det koster jo litt

i lønnskostnader, men det er jo ikke mye

utifra det store statsbudsjettet.

Men det er jo en liten dråpe, og

det er jo da noe som viser oss

at staten deler ut ting som den strengt

at ikke nødvendig...

Den kunne brukt pengene bedre.

Staten deler ut ting som den ikke trengte

å dele ut.

Men jeg er mer nysgjerrig på, hva er

deres budskap når de finner ut at de

skal stå der en uke med to stykker?

Ja, hvem er det vegvesenet markedsfører seg til?

Hvem er det vegvesenet prøver å påvirke?

Er det, se hvor flinke vi er, så

dere bør bevilge oss mer penger, og vi

bør få flere direktører, eller, hva er deres

vinkling for å i det hele tatt være

der?

Det synes jeg er interessant, når det er

en sånn offentlig etat som skal være der,

så synes jeg at da må dere fortelle

hvorfor.

Jeg spurte ikke om det, men man vil

jo tro at hvis du går forbi der

og får vaffel hver dag, så vil du

kanskje ikke være så veldig kritisk til den

etaten.

Den har jo tross alt gitt oss vaffler.

Jeg har, jeg skal innrømme at jeg har

nok gommet innom Sveivesen og spist vaffler flere

ganger om dagen, helt uten å gi de

fem ørene Gudvild.

Statens Sveivesen, bare som en sånn distinsjon, er

jo den eneste som driver med, altså de

legger kabler til veibelysning og skilting et cetera

rundt omkring, og de nekter da å bli

med i disse kartsystemene for kabelpåvisning.

Så når man bestiller det på et anlegg,

så er det sånn at ja, det funker,

helt til du møter kablene til Statens Sveivesen,

og da risikerer du å rive dem, fordi

de står ikke i kartsystemet, og de skal

ikke stå i kartsystemet, det synes jeg ikke

Statens Sveivesen er nødvendig.

Er det en begrunnelse for det?

Nei, det er bare ikke en del av

deres budsjett å få disse tegnetinnene av disse

helskapene som tilbyr denne tjenesten.

Akkurat.

Ja, ja.

Men det er en del av deres budsjett

å dele ut vaffler på Arndalskukken.

Ja, det har de budsjett til.

Dette passer liksom inn i bildet, hvor det

har vært kritisert en del at veldig mange

offentlige institusjoner har ansatt et stort antall informasjonskonsulenter,

og det finnes en rekke podcaster, for jeg

har offentlige institusjoner som kanskje ikke er så

opplagt at de trenger den typen kommunikasjon, og

så har du da selvfølgelig Arndalskukken, hvor jeg

regner med at en del får lov til

å dra ned og vise seg som en

slags klaps på ryggen, egentlig.

Statens Sveivesen har sin egen podcast.

De har blitt dedikert omtrent en hel episode

til klipping av gress langs veien.

Det var en kjempespennende episode vi har trådt,

som må nok ha gått viralt.

Nå hadde de betalt for å få ...

Fordi vi stusset jo på det da vi

hørte de hadde hyret inn en eller annen

influencer eller kjendis eller et eller annet til

å drive den der podcast-serien.

Det kostet noen hundre tusen, liksom.

Det er jo litt av noen produksjonskostnader.

Det overgår våre i hvert fall.

Kanskje vi skal se prosjekt og selge oss

inn til ...

Vi må finne en eller annen offentlige institusjon

som ikke har en podcast, og så må

vi selge oss inn.

Kanskje vi skal sende brev til alle offentlige

...

Håper at de ikke hører på noen av

episodene i forkant.

Det håper jeg, men det tror jeg ikke

de gidder.

Vi må ha det i bakholdet.

Klaus Jakobsen har Liberaler om podcast, også har

han SMB podcast.

Sånn tegn.

Ja, kunne vi fått kulturdepartementet eller noe sånt

vi da?

Jeg er usikker på om det hadde blitt

mye positivt om kulturen.

Nei, men de forteller jo, vi leverer det

de vil ha.

Det er glimt i øyet.

Jeg var på en podcastinnspilling for noen måneder

siden.

Det var et privat selskap som skulle lage

en podcastserie for valgdirektorat.

De hadde da funnet min artikkel fra 2014,

hvor jeg forklarte hvorfor jeg hadde stemt blank.

Da ville de lage en podcastserie hvor de

hadde en hovedperson som var en som ikke

skulle stemme.

Og så skulle de da ha ulike valgeeksperter,

slik som Johannes Berg fra Institutt for samfunnsforskning,

og meg i tillegg da, som skulle redsvare

på noen spørsmål knyttet til det å stemme.

Du var ekspert på ikke å stemme.

Det er godt jobba.

Ja, men fra mitt ståstem, og vi har

jo snakket om dette med om man skal

stemme eller ikke stemme, og om man skal

stemme blant, eller sitte hjemme.

Jeg har vært litt i retning av å

sitte hjemme, for det signalet du sender, er

at du ikke bidrar til valgdeltagelse.

Og du, som har reist ned til sløsefestivalen

i Arndal, og på en måte omfamlet sløsingen,

tenker jeg.

Det er kritisk journalistikk som bedrives.

Hva er det du holder på med, Balsersen?

Det kan man jo si.

Det er jo veldig mange forskjellige arrangementer der,

og det er jo klart at slik som

statens veivesen, som deler ut vafler, og du

har andre offentlige aktører, det er jo sikkert

noen av dem som ikke ville vært der,

hvis det ikke var for å lobbe for

mer til oss.

Og jeg var blant annet på et arrangement

som handlet om det å kutte i offentlig

sektor, men det var vekt på innovasjon da

vi skulle gjøre andre ting annerledes.

Og det virket som, selv om de ikke

sa det rett ut, så virket det som

på meg som de ikke hadde lyst til

å kutte ut og gjøre ting.

Vi skulle bare gjøre ting bedre.

Og derfor skulle det koste mindre penger.

Men det at offentlig sektor skulle la være

å gjøre ting, rett og slett fordi det

er ikke det staten skal drive med, det

virket ikke som var så veldig for de

som var interessert i det møtet.

Det er sjokkerende at det ikke er høyt

på agendaen på selve Statsstøttefestivalen.

Men du har nå vært her nede en

uke, vært innom sikkert ganske mange arrangementer, vil

jeg tro.

Kjenner jeg deg rett.

Så hva har du vært innom?

Hva var interessant?

Hva bet du deg merke i?

Hva gjorde inntrykk?

Hva gjorde ikke inntrykk?

Jeg var blant annet på et arrangement i

regi av Odin Forvaltning tirsdag formiddag.

Der var det blant annet Alexander Miller som

er investeringsdirektør i Odin Forvaltning og Martin Beckholte.

Det arrangementet var fullpakket og det var problemer

å få plass ganske god tid før selvarrangementet

begynte.

De sa interessante ting og Martin Beckholte kunne

fortelle at han kommer med en ny bok.

Den har jeg hørt om tidligere og jeg

har hørt rykter om at den skal ha

titelen Alternativt stat fortsatt.

Men som Arie Søberg var innom i sin

oppsummering i Nettavisen, så er det jo interesse

for å kutte.

Interesse for sløsing.

Men når man skal bli konkret, så er

det litt verre.

Det er jo slik at folk er interessert

i å kutte men det skal bare ikke

kuttes hos meg.

Det er klart at å kutte hos andre

virker jo mye mer attraktivt selvfølgelig enn at

det kuttes hos meg.

Det er number one, ikke sant?

Det gir mening.

Men hva var temaet?

Hva var det de forsøkte å diskutere på

dette Odin-arrangementet?

Hva var hjernen?

Og hva var det de kom frem til?

Det kom jo ikke noen konkret plan for

hvordan man skulle kutte.

Det får jeg håpet kommer i denne nyboken

til Holte.

Ja, for jeg ville jo tenkt at han

Bekk-Holte har noe i hvert fall lagt

huet på blokka for å si at vi

må gjøre ting annerledes.

Så jeg ville jo tenkt at han hadde

i hvert fall noen idé om retning eller

ting som, og til endre går jeg ut

fra, eller ingenting.

Men det er litt rart, for han Bekk

-Holte han har jo en slags sånn han

har en sånn forestilling at hvis bare styringspartiene

høyre eller arbeiderpartiet skjerper seg litt, så skal

det bli ordning her til hans.

Og det er akkurat det der synes jeg

virker helt utrolig naivt.

Så jeg er jo litt spent på hvordan

den der nye boken hans, hvordan den faktisk

blir.

Men også merker jeg at den ikke kom

før valget.

Det synes jeg på en eller annen satte

var litt sånn kanskje litt feigt, egentlig.

Det hadde vel sikkert blitt et helvetes raballer

hvis den kom før valget.

Ja.

Nei, jeg vet ikke hva jeg skal si.

Jeg har en sånn, eller vi har snakket

om flere ganger, denne basisteorien om at de

stemmene som kommer litt fra skogen, de får

slippe til hvis de er ufarlige.

Og ta Jyda som eksempel, ikke sant, for

masse oppmerksomhet det er litt morsomt, det er

litt gøy og freskt, og morsomme forslag, og

det er liksom, det er ikke helt mainstream,

men det er nesten ikke sant, og det

er litt sånn ufarlig for hun skriker og

skråler og lager litt bråk, men det er

ikke noe sånn fundamental systemendring, og det er

litt det som er greia til Becholdt også.

Så han er ikke farlig for systemet, for

det etablerte, for opplegget vi har.

Tvert imot, ikke sant, og så hele storien

her så er vi som bare snakker om

å finne tilbake det til seg selv.

Vi må gjøre styringspartiene enda bedre.

Ja.

Ja.

Lykke til med det.

Men du nevnte jo artiklet, eller oppsummeringen til

Søber, så jeg tenkte jeg skulle bare ta

en sånn floskeltest, uttalser du har hørt.

Vi må tilrettelegge bedre.

Var det det gjennomgående noe du har hørt

mange ganger der nede?

Jeg kan ikke huske noen konkrete tilfeller, men

det er ikke et begrepp for meg som

er ukjent nå.

Vi trenger reformer.

Eller skape grunnlagene for vekst.

Jeg aner jo at dette er ord og

søtninger som har blitt gjentatt ganske mange ganger

der nede.

Nå har jeg en god idé.

Du kan ta den listen derfra, så kan

du så neste gang, så neste år så

sender vi deg ned hit, og så kan

du lira deg en skikkelig sånn remse, så

skal vi se om det er noen som

egentlig skjønner satire i det.

Ja.

Bingo!

Bingo går til.

Jeg leste jo denne artiklen til Are, hvor

han oppsummerer, og det er helt innholdsløst.

Det kommer sånne type...

Ja.

Det høres i størrelse som formuleringene i partiprogrammet

til Ytre sentrum.

Vi trenger risikovilje, og Are Søberts er ja,

prikk, prikk, prikk.

Det er helt tydelig, det kommer ikke noe

mer.

Vi må løfte ambisjonsnivå.

Ja vel, hva innebærer det da, konkret?

Ingenting, ikke sant?

Fokusere på synergier.

Vi må legge til rette for konkurransedyktige selskaper.

Vi må gjøre ting bedre, ikke dårligere.

Det bra er bedre enn dårlig.

Det er helt umulig å være uenig.

Det er jo konkretiseringen hvor uenigheten oppstår.

Nei, det er artig.

Men vi er jo dårlige på...

Det ble jo sagt at det var for

mye vekt på formutskatten, at vi må jobbe

bedre, altså jobbe mer.

Målrettet, kanskje?

Jeg husker ikke helt hva som er sagt,

men...

Eller som ordstyreren etter at alle disse flossene

hadde dukket opp hadde svart, ordstyrer takket konsulenten

for at han hadde servert mange konkrete muligheter

og lavt en frukter å ta tak i.

Folk klappet og gikk.

Jeg skal ikke tenke over at når jeg

begynte å gjøre mer og høyere enn det

jeg gjør nå, fordi det oppsummerer føler jeg

hele Arndalsuka som en sånn floskel...

Altså, her skapes nye floskler, og de gamle

gjenbrukes.

Det understreker vel ronkering-aspektet?

Ja.

Men jeg var i en kort dialog med

Elisabeth Holvik, som var møteleder for dette møte

med Holte og Miller.

Og der husker jeg faktisk mer konkret fra.

Jeg sa jo at vi får inntrykk her

av at nå er disse styringspartiene, eller i

hvert fall de på høyresiden, eller den såkalt

høyresiden, de ser ut i ord i hvert

fall å se at nå er det alvor.

Og så sier jeg til henne, men disse

her satt jo i regjeringen i åtte år

og est det offentlige budsjetter.

Så hva er grunnen til at de da

skal gjøre ting annerledes?

Og Holvik var helt med på det.

Hun skjønte at det ikke...

at man ikke kunne ha tillit til det.

Og så sa jeg da at ja, da

rømmer jo investor til utlandet.

Man investerer pengene sine i utenlandske fond, aksjer,

og så videre.

Og tronekursen går videre nedover, og man må

skatte av en gevinst, fordi at kronen svekker

seg.

Så må man skatte av, i anførselstegn, gevinst.

Fordi at man tjener jo nominelt i kroner

på disse investeringene sine.

Fordi at man...

Det er jo ikke det at man tjener

penger, man...

Du taler mindre enn hvis du sitter i

norske.

Ja, men du måles i kroneverdi.

Og da tjener du såkalt fordi kronen svekkes.

Og det må du skatte av.

Og da svarte hun ja, systemet er rigget.

Ja, nei, det er jo et underkommunisert poeng,

så det tror jeg kanskje det skal kanskje

vi også huske på litt oftere.

At den inflatoriske tendensen er ikke bare en

skjult skatte i seg selv, men den styrker

også alle andre skatteformer.

Så jeg tenker liksom at skal du investere,

så sier du du er dollarmiljardær og skal

investere i norske selskaper så må du leite

til selskaper som har så stor avkastning at

det spiser opp kronesvekkelsen i like stor eller

i tillegg da.

Til den forventede avkastningen.

For eksempel hvis du ser at man skulle

ønske at man hadde større konkurranse og flere

aktører innenfor å selge mat så er det

sånn ja, det kunne vi fått det kunne

kommet noen utenlandske selskaper inn men med to

til fire prosent margin da.

Så hvis de putter det inn i form

av investeringer i form av dollar, så vil

du jo i prinsippet få null tilbake for

det er jo omtrent det at norske kroner

svekker seg i løpet av et år, ikke

sant?

Ja, nå går det jo ut på bakken

med dollar nå da, det skal sies.

Men det er vel litt med vilje.

Ja, men det kunne vært en som satt

med euro og da ha...

Ja, så hvis du er en euro milliardær

og du ønsker å bli euromillionær, så move

to Norway.

Der er løsningen.

Du har vært på flere treff i Arndal,

du?

Jeg var blant annet på en båttur.

Neimen, det høres så koselig ut.

Hvem sin båt?

Det var motorskipet Øya som var da en

båttur i Ra i nasjonalpark.

Og Ra i nasjonalpark er jo da en

nasjonalpark som ble etablert i 2016.

Og dette er da en nasjonalpark som ligger

utenfor Tvedestrand, Arndal og Grimstad.

Og dette er jo ikke privat organisasjon.

Og tre ganger i løpet av dagen, så

tre ganger fem, femten, så var det en

gratis, i anførselstegn, båttur i denne nasjonalparken.

Hvor mye det kostet skattebetalerne, det vet ikke

jeg.

Men du har fått igjen litt for skattepengene,

da.

Ja.

Men du, du har vært på den småpartidiskusjonen.

Ja.

Det snakker vi vel om så vidt en

annen episode her sånn.

Vi var jo ikke så veldig imponert over

at det var LCK's furuset som kom og

skulle representere småpartiene.

Og forstod vi det rett, så ble det

ikke mye av de anliggene vi andre småpartier

er opptatt av, som ble tatt opp?

Nei, og man kan se det opp, se

den sesjonen ved å gå inn på arndalsuka

.no og se på opptaket.

Vi får kanskje legge de opptakene i show

notes, så vi så det er en...

For et par år tilbake, altså da det

var lokalvalg, da hadde man vel på Arndalsuken

en partilederdebatt blant småpartier.

Det er det vi slutter på nå.

Det er...

Det er ikke så mange småpartier igjen, det

kan være.

Nei, det var ikke det denne gangen.

Det er jo like mange igjen.

Det er flere som stiller valg nå enn

sist.

Men jeg mistenker jo at det er ikke

så farlig med de småpartiene nå som vi

har laget en ny valglov som vil sørge

for at vi blir kommet utenfor.

Så vil de bli eliminert på et tidspunkt

og da slipper vi å bry oss om

det.

Og for å presisere, for det kan være

noen som hører på som ikke kjenner innretningen

av den valgloven.

Det den gjør er jo å sørge for

at det er relativt greit å stifte et

nytt parti, men det er helt umulig å

drive det mer enn et valg.

Hvis du da ikke lykkes på første forsøk.

Da må du eventuelt nedlegge det og...

Ja, nedlegge og starte på nytt.

Det er en kjempefin måte å bygge organisasjonen

og stabilitet og troverdighet på.

For en veldig gjennomført politikk av det hvis

du lager et program på nytt hver gang.

By all means.

Jeg vet ikke, vi har jo av og

til snakket litt om Guida og Guida-partiet

siden Guida er så flink til å skaffe

seg oppmerksomhet og fordi hun får så mye

oppmerksomhet.

TV2 som er i nettstedet deres hadde en

morsom vri på dette med partistøtte, for det

mener jeg at det hadde en sånn vinkling

som sa det at ja, nå som Guida

har vært så gæren så får hun jo

større oppslutning, og det kan jo bety at

hun får kjempemyk partistøtte, sånn jeg tror det

rent ut var sånn 117 kroner per stemme

eller noe sånt.

Ja, i året kanskje.

Men i hvert fall så synes jeg det

var en litt sånn artig vri da, for

det at det er klart at ja, Arbeiderpartiet

får sånn 96 mil, da.

Jeg tenker at hvis du skal først snakke

om partistøtte så er det litt der.

Hvis du først skal være kritisk så er

det andre steder.

Men det er også litt sånn morsomt, jeg

vet ikke om dere har fått med dere,

men det foregår en sånn diskusjon som handler

om hvem som skal få lov til å

gi penger til de politiske partiene, sånn donasjoner.

Hvor mye?

Ja, ikke sant, og det hadde blant annet

satt i gang nå, fordi at ny statistikk

kom ut på som viste at nå er

det faktisk partiene på høyre siden som mottar

mest støtte.

Altså, man er jo høyre, og FRP har

liksom motsatt en del støtte denne gangen.

Så folk som representerer mer representerer i venstre

siden, de har kanskje sagt det at jo

jo, kanskje vi kan droppe de her LO

-pengene da, hvis det bare blir forbudt med

private donasjoner til.

Har ikke du fått med deg VDUms løsning

på dette?

VDUms løsning er, hvis vi sier at det

blir et tak på hvor mye man kan

donere til et parti, men et unntak for

fagforeninger, da blir det bra.

Ja, ja, ja.

Men det er artig med dette.

Det er jo det at jeg synes at

hele diskusjonen er fullstendig på trynet, fordi at

folk må jo få lov til å gi

bort pengene sine til hvem de vil, men

å gi bort andre folk skattepenger, det har

et mye større problem med.

Så hvis det er noe man skulle forbudt,

så er det å gi statsstøtte til politiske

partier som innebærer at ja, du tar Vegards

penger og gir dem til Rødt, liksom.

Ja, flott.

Jeg setter jo pris på det.

Det liker jo mange folk og alt det

der.

Ja, flott og grei.

Apropos Gidda Oddekalv, jeg har faktisk selv vært

på scenen under Arendalshukken.

Hvem var det du gjerde nok til å

slippe til deg?

Det var et arrangement som het Speaker's Corner,

i regi av Bor og Retriever, og der

var det slik at man kunne melde seg

på forhånd for å få inntil fire minutters

innlegg.

Så sendte jeg en g-post til de

g-postadressene som var oppsatt på arrangementets informasjonsside,

og så fikk jeg svar cirka en uke

senere om at, med takk for at jeg

meldte meg, men det var fullt allerede.

Og så litt senere så fikk jeg da

se på siden hvem som var satt opp

da, og Gidda Oddekalv var en av dem.

Men jeg hadde jo skrevet en manus til

det jeg skulle si da, og det hadde

jeg med meg.

Så helt mot slutten så fikk vi da

beskjed, vi som var i lokalet der, om

at vi ventet på Gidda Oddekalv, og så

har vi besluttet her at mens vi venter,

så vil vi gjerne spørre om det er

noen som ikke er satt opp på forhånd

som vil ha ordet.

Og da meldte jeg meg til å holde

innlegg, og da holdt jeg en kort tale

om demokrati, vår første folkeavstemning, den som var

den 13.

august 1905, for den uken som sommerleieren i

Arendal fann sted, så var jo det 120

år siden.

Og dette arrangementet fann sted på kvelden før

det var 120 år siden på dagen.

Og så var jeg også innom 80 år

siden bombingen av Japan.

De har tilhensikt å ha dette arrangementet igjen

til neste år, og da har jeg tenkt

til å være tidligere ute.

For du tror at det faktisk ikke var

plass, du?

At du ikke satt og plukket, sa han

Balsersen.

Det glemmer jeg.

Vi gjør litt selektiv lottrekning her.

Men jeg fikk beskjed om at det var

16 andre som heller ikke fikk plass, da.

Det var nok helt sikkert helt riktig.

Jeg har jo en misstanke om at Gidda

Oddekalv lå hjemme og gråte sine bittre tårer

og fikk jo fått henne til å bli

med gråtegrøtta grav hjemme.

Men hun møtte ikke til slutt heller, da?

Nei.

Ja, nei, men det virker som en seriøs

dame.

Ok, andre ting du var på som var

spennende.

Statsbanksjefens pressekonferanse.

Torta, formiddag.

Det var første gangen jeg var i Arndal.

Jeg har vært på Arndalsuken før, men det

var første gangen med en slik pressekonferanse.

Og jeg møtte jo der forberedt med spørsmål.

Jeg spurte om sammenhengen, hvorfor de ikke snakker

så veldig mye om sammenhengen mellom pengemengdevekst og

generell prisvekst.

Og så nevnte jeg at de aller fleste

økonomer, man kan si at man har en

konsensus om det, er enige om at prisregulering

er ikke en så veldig god idé.

Så mitt spørsmål var hvorfor det er så

veldig god idé for renten.

Jeg regnet ikke med å få noen gode

svar, men poenget var heller ikke svarene fra

statsmannsjefen, men at spørsmålene finnes på videoopptak.

Ja, ja, ja.

Ble du invitert på noen fine fester på

kvelden?

Fikk du for eksempel lov til å besøke

TV2-festen?

Nei.

Da gikk du glipp av alle kjendislarvet derifra?

Ja, det er sikkert noe å glippe av.

Fulle politikere?

Det er jo også noe med etter MeToo

-perioden, så er jo festet farlig, vet du

Trond.

Ja, altså, TV2 skrev, det var et par

år siden, TV2 gjorde en sak om at

det var ikke bra å servere sprit på

sånne Arndalsfester, for det ble veldig mye, veldig

fulle folk, et sted.

Kluen, ja, det som var gjennomgående, var at

TV2-festen var liksom den gjennomgående fyllefesten du

fant i Arndal, av alle andre steder, så

var det noen lunne, altså da kunne folk

stå på beina, mens fra TV2-festen så,

jeg møtte en frp-politiker blant annet på

en båt, han kom så krabbene opp fra

ene kabinen, etter at han ligger der og

sover i tre, sover i altså fylla i

tre timer, og da var han i stand

til å, så noen lunne stå og presse

på beina i hvert fall.

Men, fra Demokrati-festival, Demokratiets dansegulv i Arndal,

til noe som er skikkelig problematisk, og det

er jo at norske gutter er mer skeptisk

til likestilling nå enn før.

Og NRK gjør en sak på dette, og

den er så sånn, egentlig en sånn tullesak,

og så synes jeg ble den plutselig interessant,

fordi man begynner å spørre, liksom å snakke

med noen voksne mennesker på universiteter som sier

at ja, men dette er et alvorlig problem,

og de har ikke demokratisk forståelse, og de

er der, ikke sant?

Og så finner man noen apekvinner som, bare

for å finne den uttalesen, synes det er

dårlig gjort at jeg kaller dem apekvinner, altså.

Jeg lager hvertfall ikke apelyder.

Vi har delt ut bananer her om dagen,

som en del av valgkampen, så fair enough,

da må det jo være greit.

Jo, og vi har sånn som for eksempel

Trude Storheim, hun er statssekretær i Kultur-

og likestillingsdepartementet.

Det er propaganda-departementet, er det ikke det?

Ja, og hun sier at skepsisen til likestilling

blant unge gutter er ikke bra.

Man skulle jo så klart ønske at denne

utviklingen gikk i motsatt vei.

Studien viser jo også at det er en

økende motstand mot likestilling, også internasjonalt.

Dette er urovekkende tall.

Og så har jo, avisen har jo, eller

NRK, har jo funnet ut at kanskje vi

skal intervjue tre 15 år gamle gutter om

dette, da.

De går inn i 9.

klasse, ok, og hva er det de tenker?

Jeg bare leser det veldig pent.

Jeg er for likestilling, men ikke for feminisme.

Jeg føler det har blitt slik at mange

jenter skal være overleggende.

De har for eksempel mye jenter har lov

til å si som menn og gutter ikke

har, sier Georg Søvende.

De to andre er enige, og de sier

mye av det de reagerer på foregår i

sosiale medier.

Og så, altså, mitt take-out av det

i utgangspunktet er at man har laget en

sånn feminisme er lik likestilling, likestilling er lik

feminisme, og jeg føler at det er akkurat

det man gjør fra sannhetsminister og kulturoppgave mange.

Det er det samme.

Mens disse guttene, de virker å ha en

mye bredere forståelse enn statssekretærer.

Og folk på universitetet som studerer tema.

Fordi de klarer å separere dette her.

Det er jo ikke mot like rettigheter, men

de er mot alle de tingene som ikke

er like rettigheter.

Og det som ikke er feminisme, og hvis

man sier at feminisme er ideologien om å

fremme det feminine, så er jo det på

bekostningen.

I hodet mitt er det en helt logisk

slutting at da er man kanskje ikke tilgjengelig

for å være feminist.

Og det er den klassiske Motten Bailey-greia.

Disse gutter ser igjennom det, fordi de ser

at det ene ordet betyr noe annet enn

det andre ordet, så det er ikke det

samme.

Mens de som har den ...

feministpromoterende holdningen, har dette likhetstegnet i hodet om

at feminisme er jo bare likestilling.

Så er du mot feminisme, så er du

gammeldags 50-talls mansgris.

Men så er det ikke sånn, for du

inkluderer så jævlig mye i det du nå

presenterer som likestilling, men som er en selektiv

promotering av det er kjønnskvoter og det ene

og det andre og det tredje og det

fjerde.

Det er sosiale tiltak som fremmer ...

Og vi skal kun snakke om det ting

der skjer, men det går i en retning,

ikke i den andre.

Det som jeg syntes ble så interessant, det

var fordi ...

Jeg pluktet den saken her via Facebook-siden

til Eivor Evundru.

Hun er jo Arbeiderpartiets tenkende understilling, for å

kalle seg tenkende mennesker.

Innledningen hennes, veldig interessant sak om tenåringskutter, basert

på en stor norsk undersøkelse.

At flere tidligere er uenige i ulike påståndene

om likestilling, betyr neppe at de er radikalisert

og antidemokratiske eller at de misliker jenter og

kvinner.

Er det egentlig så sikkert at resultatet i

undersøkelset handler om likelønn, rettigheter og politiske velve?

Og jeg føler jo at der var i

hvert fall Eivor Evundru på vei til å

bli hivet ut av Arbeiderpartiets kvinner.

Takk!

Det får ikke mange av oss det til,

i hvert fall.

Men kan du tenke deg, fordi nå hører

man, og selv NRK klarer å komme frem

til at det er litt mer nyansert enn

man fremstiller det som på overflaten, hvor man

ikke har kontroll på forskjellen på begrepene og

det der.

Men det at noen som forsker på dette

ikke klarer å stille spørsmål på en måte

som lager en distinsjon mellom disse tingene, det

er jo så dårlig kvalitet at det er

jo helt utrolig.

Jeg tror jo at NRK gjorde det ved

et uheld.

De trodde at de skulle finne noen gutter

som skulle svare på dette her, og så

svarte de feil.

Ja, men det er helt sant, ikke sant?

Men tenk deg hvis det du, altså, jeg

blir minnet på at hvis du studerer noe

som har vitenskap til slutt i navnet, så

kan du være sikker på at det ikke

er en vitenskap.

Ikke sant?

Sånn samfunnsvitenskap.

Åja, det er bullshit.

Og hvis det du driver med er forskning

på et nivå som ikke klarer å skille

på det, og ikke klarer å avsløre eller

avdekke at det er en distinsjon i hodene

til de som svarer, og du ender opp

med en så grunnkonklusjon som at, åh, det

er holdningsendringer blant unge gutter, og det er

mot likestilling.

Også har de disse som, disse forskerne med

denne høye kvaliteten, har da arrangementer i Arendal

hvor de klager over at den akademiske frihet

er truet.

Ja, ikke sant?

Ja, men altså...

Hun stiller et spørsmål til som jeg føler

at dette er enda en utfordring til Arbeiderpartiets

kvinnenettverk.

Kan det rett og slett være slik at

de ikke ønsker at det skal være så

mye fokus på kjønn, men at den bestkvalifiserte

får jobben?

At det ikke spiller så stor rolle for

dem hvilke kjønn statsministeren har?

Altså, dette er jo tross alt mennesker som

har vokst opp med kvinnelige statsministere ved flere

anledninger.

Hvordan skal de engasjere seg som en 70

-talls feminist, liksom?

Det henger jo ikke på greip.

Det er to forskjellige verdener de har vokst

opp i, og jeg føler at de gamle

menneskene fra universitetene og Sandhedsministeriet her, de sitter

her med en klubbe for å klage på

at ikke de har den samme bakgrunnerfaring som

de selv har, og ikke sitter fast i

den samme hjerma og tankesetter.

Jeg tror nesten at dette er litt som

motsatt.

Hvis jeg skal ta, bare som en fyr

som følger litt med på dette og hit,

hvis jeg skulle ta tempen på samfunnet, så

ville jeg sagt at det er jo egentlig

de gutta her som er opptatt av likestilling.

For det er jo ikke alt som de

sier.

De kommer ikke til å bry seg om

kjønnene på statsministeren, eller de syns ikke det

er noe rart å ha en kvinnelig sjef,

eller de syns ikke det er noe rart

at folk har lønn uavhengig av kjønnen, ikke

sant?

Men de syns denne holdningen av at jenter

og kvinner alltid skal løftes frem, at det

er rart, og at det faktisk ikke er

likestilling.

Det er tvertimot det motsatte av likestilling, men

jeg tror det er det de fyrene reagerer

på.

Og det er det du faktisk ikke klarer

å få gjennom huet hvis du har doktorgrad

i samfunnsvidenskap, og forsker på tema.

Og særlig ikke i progressiv kjønnsteori, eller noe

sånt rart, da skjønner du det i hvert

fall ikke.

Jeg føler jo litt at dette her er

admonisjon for frøliks tulleutdannelser.

Ja, jo.

Men det er liksom hva man sier.

Hvis du skal holde deg med en ideologi

som ikke reflekterer virkeligheten, så må du være

relativt smart.

Fordi du skal holde styr på hva som

er sant, og hva som ikke er sant,

og hva du kan si, og hva du

ikke kan si.

Du kan ikke ha 78 IQ og holde

deg med et sosialistisk verdenssyn, for det er

så mange ting som ikke peker.

Men det er liksom er du sånn 106

'er, så går det.

Du må ha en viss intelligens for å

klare å lyve for deg selv på hele

tiden.

Ja, men ikke sant?

Det krever faktisk litt abstraksjonsevne og kapasitet.

Det der doktorandene i kjennsforskning er nok et

eksempel på at ja da, dette kan man

få til.

All right, en annen ting som skjedde i

Arnolds uka, det var jo Jesus holdt finansstallen.

Den tror jeg jeg er den eneste som

har hørt.

Jeg tror ikke jeg hadde kommet igjennom uten

å sovne.

Nei, men Stoltenberg vet jo røffelig hva han

snakker om.

Jeg er ikke enig med hva han sier

politisk.

Men det er klart, finansstallen hans er jo

en tale som ser på de store linjene

og er relativt apolitisk.

Og han peker jo på det Arne peker

på.

At nå er spillerommet i ferd med å

gå tomt, og vi må gjøre noe med

det.

Og så er selvfølgelig hans fokus at vi

må gjøre noe med det samtidig som vi

bevarer det egalitære samfunnet vårt.

Og det er greit nok, jeg forstår at

han må pushe opp det.

Men han holder sin tale, og det er

da et panel med statsvitere og andre som

diskuterer det som blir sagt.

Her under Calle Moene, og den DNB-sjefen,

og hun Gjørl som er, hva er det

for noe, Sintef-direktør.

Og det kommer jo inn på dette med

grønnderskap og verdiskapning og skattesystem og formudskatt og

hva det måtte være.

Og det var også en grønnder der som

pekte på en del av de problemene som

vi selvfølgelig kjenner til.

En veldig sturen grønnder som de var helt

sikre på at de ikke kom til å

tisse i stua.

Og det gjorde han ikke heller.

Men det har merket meg, og jeg kommer

til å snakke litt om finansdebatten og litt

om en annen debatt jeg så som var

Vestre og Nikolai Astrup, som diskuterte formudskatt og

skatt og grønnderskap og sånne ting.

Og det som gikk igjen i det panelet

etter Finansstalen, og det egentlig alle var enige

om, var at kapitaltillgangen for grønnding var for

liten i Norge, ikke sant?

Altså det var i visse faser så fikk

man litt penger, og det var gjerne fra

noe sånn nysnøye eller offentlig fond eller et

eller annet, men det var ofte gjerne tajma

i forhold til prosessen du var i.

Og så står det altså et helt panel

der med relativt intelligente mennesker og etterlyser hva,

tror dere?

Hva er det som mangler her sånn?

Mer innovasjon Norge.

Ja, det er akkurat det, ikke sant?

Vi må få inn flere statlige investeringsfond for

å velge vinner og tapere og bidra til

denne grønnderånden.

Og det er jo så du nesten ikke

tror dine egne ører, ikke sant?

Du har laget et system som har støvsugd

det private markedet for kapital.

Det er ingenting av det.

Det er jo et kjempegodt eksempel på hvorfor

dette her kalles tilkarringsolympiaden, ikke sant?

For det er jo det det handler om.

Jeg hørte så vidt på et annet arrangement,

et annet sted, som var ombord på en

båt.

Og der var det noen som snakket om,

en innleder som snakket om formuskatten.

Og så kom jo denne statssekretæren fra Arbeiderpartiet.

Og hun tok også opp dette her med,

ja, men Arbeiderpartiet har jo sørget for at

Innovasjon Norge får midler og FRP som vil

fjerne formuskatten, de vil jo legge ned Innovasjon

Norge, og det er jo fullstendig krise, og

det er jo disse midlene fra Innovasjon Norge

som skal sørge for at grunntervirksomhet blomster i

Norge.

Det er det enda som forteller, en anekdote.

Det var nemlig NRK, selvfølgelig, som skulle fortelle

det at grunntervirksomhet blomstrer i Norge, og beviset

på dette var at det var et rekord

i antall grunnere som hadde søkt statsstøtte.

Kan du si?

Nei, altså, det er liksom, det bringes ikke

opp i debatten, og det de gjør hele

tiden er jo oss, ikke sant, han grunnderen

som stod der sånn, han peker på at,

ok, går vi til London, så er det,

ikke sant, det er global tenkning, kapitalen er

tilgjengelig, du får gjort ting.

Går du til Sverige, Stockholm, som har et

veldig sammenlignbart system med det norske, men de

har privatkapital, de har midler, de har alt,

ikke sant, og vi sier, ja, vi må

bli mer som Sverige, vi må bli mer

som London.

Alt de har fantasiet i å snakke om

er at vi trenger større, flere og bedre

statlige investeringsfond, og det er liksom, hva er

det, hvilket vann er det dere svømmer i?

Jeg hørte en podcast med Eirik Furuseth, og

det er jo en mann som, altså han

er vant til å snakke med og jobbe

med grønnere, det er jo, altså, det han

driver med i Finansko, og så begynner han

å referere en undersøkelse, liksom, hva er det

disse grønnerne faktisk ber om, og da tror

jeg det var noe sånt som to av

ti grønnere ønsket seg mer penger til denne

innovasjonen i Norge, altså det var liksom den

veien, mens åtte av ti var liksom fåvekt

enn formue-skatten, og det var liksom tilgang

til kapital gjennomgående, så ønsker de seg ikke

det fra innovasjonen i Norge, de ønsker seg

det fra det private markedet, og så for

meg så blir det veldig rart å begynne

å si, altså, hvis du ikke har lest

den undersøkelsen, og så begynner du å komme

og uttale deg om hva som trengs, stikk

i strid med hva alle de som faktisk

søker etter kapital for å utrette noe, sier.

Også er det noe med systemet også, fordi

at innovasjonen i Norge og ny snø og

invest i nord og alt mulig rart ligger

der og er der.

Det er klart at du kommer til å

få en liten andel av folk som sier

at jeg kunne godt tenkt meg at det

var mer penger tilgjengelig fra disse institusjonene, for

det er de som faktisk finnes.

Men ikke sant?

Det er altså, du har rigget brettet så

klart i retning av dette, at det er

ikke så rart at du får en eller

annen grunner som...

Har du hørt den siste saken om Argentum?

Argentum er jo liksom sånn offentlig sektor private

equity greie.

Jeg tror litt før jeg går til saken,

jeg tror det folk med innsikt sier, at

dette ble etablert en gang da det var...

Da det ikke var så mange slike fond

som var aktive i Norge, men nå er

det det.

Så Argentum er kanskje en etterlevning fra fortiden

på noen måter vis.

Men Argentum har jo levert litt penger til

statskassa sånn opp igjennom, sånn 7 milliarder kroner.

Så det er jo litt penger inn da

til fellesskapet som man liker å si her

til land.

Ja, men dette er en offentlig investeringsfond som

faktisk har tjent penger.

Stemmer.

Men så er det sånn at...

Jo, eller en liten detalj til, dere husker

kanskje at Vestresjon er på bonusbruken i Argentum

og flere andre steder.

Og med god grunn til, så skal han

faktisk få en liten klaps på ryggen fra

meg.

Jeg bestrekker min favorittpolitiker kanskje snarere tvertimot, men

akkurat det var bra.

Men så viser det seg at det er

jo ikke sånn at Argentum gjør investeringene direkte.

I hvert fall ikke alltid.

Ofte så bruker de andre fond som eget

gjør investeringene.

Så viser det seg at ja, ok, det

er 7 milliarder til statskassa, men 6 milliarder

da til disse fondene.

Så de har betalt 6 milliarder i forvaltningsonorale

og bonuser til forvalterne som de har outsourcet

sin virksomhet til.

Og det som er med det at det

kan, som på privaten, kunne gjort godt gjort

en sånn deal med et investeringsselskap hvor du

sa halvparten til meg, halvparten til deg.

Men å gjøre det på skattebetalingsveiene, det er

helt sykt.

Ja, og så har du en overbygning som

koster penger i tillegg, full av bonuser, som

sitter der og gjør ingenting annet enn å

sende penger videre.

Det er jo helt utrolig.

Og så er det jo også relevant fordi

7 milliarder tilbake til statskassa høres jo bra

ut, så lenge du ikke hadde 1000 milliarder

i investeringskapital.

Fordi hvis du hadde det og du fikk

de 7 milliardene over veldig mange år, så

er det klart at da skylder du penger.

Har du noe forhold til størrelses skalaen her?

Nei, det skal jeg ikke ta på sparket,

men vi kan godt se på lønnsomheten av

Argentina.

Men jeg tror Argentina i og for seg

har levert avkastninger som er meningsfyldt og sånn,

så det er ikke det.

Men det har mer å gjøre med hva

pokker jeg statens oppgave?

Jeg var ombord i en båt som da

var enten eid eller leid av en forening

for norsk eierskap.

De har nettsteddet norskeid.no og der var

det naturlig nok mye vekt på formusskatten, og

da spesielt på næringskapital.

Jeg kom i prat med en av dem

som var i ledelsen der, og jeg sa

jo at jeg ville ha hele formusskatten bort.

Jeg fikk da til svar at det er

jo greit å mene, men hvis du har

veldig mye luksuskapital, store båter og luksuseiendommer, så

er det ikke urimelig at du skal betale

skatt fordi du har det.

Å ha betalt skatt av alt du har

kjøpt og med, ja, selvsagt.

Men hvis du absolutt vil bevare formusskatten, så

kan jeg gå med på en kompromissløsning hvor

du har avskaffet formusskatt på næringskapital og du

har hevet bundfradraget til for eksempel 300G altså

300 ganger folketryggens grunnbelopp, som nå er 39

millioner i Syrika, og hvis du får det

folketrygg grunnbeløp regulert, så vil det da automatisk

økes hvert år.

Så hvis man da får en ordning hvor

man for eksempel setter bundfradraget dit, så kan

det jo være at andre skatter er det

man skal prioritere når man har avskaffet den

på næringskapital og hevet bundfradraget skikkelig, ikke bare

noe småtteri som noen har foreslått og som

også sittende regjering har foretatt som knapt er

tilsvarende KPI-inflasjon Jeg klarte ikke å dyme

meg så jeg gjorde et proffsøk mens Arne

pratet Argentum Invest altså de har jo en

veldig bra likviditet og veldig bra soliditet det

har man jo når man har statlige midler

det er en lønnsomhet i 2024 på 2

,1% de har et driftsresultat vi tar

på minus 162 000 og resultat før skatt

på minus 2,1 millioner så jeg vet

ikke jeg vet ikke om det er riktig

å tolke det som at 2,1%

er avkastningen på investert neida, de går med

underskudd ja ja vi får sjekke jeg er

ikke sikker om jeg skjønner tallene vi kan

komme tilbake til det det blir et par

sparker ok noen som har noe på hjertet

som ikke ble sagt eller så må dere

for alltid tie det er litt morsomt å

kunne tenke på at vi har vært inne

på salgingsministeriet nå, også kjent som kulturdepartementet og

jeg har blitt merket at de etablerer en

ny arkitekturpris så nå skal ikke bare skal

de ha kontroll på informasjonstremen her i landet,

men det skal være smaksdommer på arkitektur og

hvem er bedre til å være det?

midt opp Lubna ikke sant, midt i blikken

på torsdag så endte jeg opp på en

quiz i Oslo eller jeg ble der jeg

var ikke med på quizen, men jeg satt

meg og pratte med folk i etterkant, og

der ble jeg sitte og snakke med noen

som delte med eiendomsutvikling og jeg lurer på

hva de tenker om den prisen, for disse

hadde sterke meninger om arkitektur og så nevnte

jeg Peters konkurranse hvor han sa Østeuropa eller

Norsk Østblokk, og de skjønte så umiddelbart hva

Peter mente, og skjønte veldig godt for det

var 50 prosent rett på det spørsmålet, og

det gjemte over Det var en historie jeg

fikk høre i Arndal, det var en næringsdrivende

som kunne fortelle at han jeg tror det

var rundt 1,2 millioner han tok ut

i lønn og dette måtte han selvfølgelig betale

inntektsskatt av, og så hadde han da et

overskudd i selskapet på rundt 2 millioner, men

så hadde han såpass mye i formueskatt at

han måtte jo ta ut hele overskuddet i

utbytte, og da sammen hele overskuddet på 2

millioner og den lønnen på 1,2 millioner

var da 3,2 millioner som han tok

totalt ut av bedriften ut av bedriften, og

da satte han igjen etter at staten hadde

forsynt seg med både inntektsskatt, utbytteskatt og formueskatt

med 372 000 kroner Det er helt utrolig

og det er litt referanse til de debattene

jeg snakket om Finanstalen og debatten etter, og

den der debatten mellom Vestre og Astrup å

liksom bare få Arbeiderparti-menneskene med på at

det er alvorlige problemer, og det er helt

urimelig utslag av de skatteinretningene som de står

for, og de er liksom litt på gli,

fordi de skjønner at de har dritt seg

ut på dette, men liksom de må henge

på den der masta likevel, og det er

når du er satt til å styre et

helt samfunn og du er så lite villig

til å se virkeligheten i øynene, og de

faktiske konsekvensene og de faktiske tingene som rammer

enkeltmennesker i samfunnet, og som er den urimelige,

det er altså så provocerende.

Jeg bare minner om uttalsen til jeg lurer

på om det var Støre som uttalte her,

at hvis man drev en bedrift som ikke

gikk med overskudd, så burde man kanskje heller

legge ned eksempelet her er jo et bedrift

som går med overskudd, og som sannsynligvis burde

legges ned for at skatteville ikke gjør det

for luftig å drive videre.

Nå vet jeg ikke hvor stor andel av

denne spesifikke, og det er jo helt høyvektet

på Moss om formuen er stor eller liten

eller whatever, så det har jo litt med

inntekten å gjøre, men det er jo en

veldig stor del av skattebyrden på det han

tar ut som bare er det øvrige skattesystemet

det er ikke formueskatten engang, ikke sant?

For det du tar ut i lønn, så

lander du jo fort på, jeg vet ikke,

40% eller et eller annet forsvinner der,

og du skal jo, det er jo arbeidsgiveravgift

og greier også, ikke sant?

– Ja, så han tok vel ikke ut

2 millioner av bedriften fordi at du har

jo først selskapsskatten på de 2 millionene så

var det det som var igjen av de

2 millionene som du betalte ut.

– Så du betaler den først, og så

betaler du utbytte som du skatter av.

– Det er 38,5% cirka.

– Ja, fordi der har du 22%

pluss multiplicasjonsfaktoren som jo ikke er en skatt.

– Nei, det er ikke en skatt.

Altså, Støre satt med helt straight face her

og sa i en TV-debatt at vi

hadde ikke økt skattene.

– Vi har bare økt multiplicasjonsfaktoren på det

du faktisk må betale.

– Ja, altså, da hadde de innført nye

skatter, men de hadde ikke økt noen skatter.

– Hvis du er statsminister i Norge da

skulle du ikke slippe unna med sånt.

– Nei, altså, det er helt vanvittig og

da renner jo noe.

Jeg vet ikke om jeg underdriver hvis jeg

sier at halvparten av det 3,2 millioner

han tar ut av betriften at halvparten av

det forsvinner i skatter før formue-skatten tror

jeg er omtrent riktig.

– Ja, det er noen og 50%.

Du har for det bedre stedet skatt, den

gamle skattforlikelsen som kalles skatteneutraltrett.

– Ja, ja.

– Det tilsier at du skal enda opp

med det samme på en million uansett om

du skatter – Om det er lønn eller

utbytte.

– Og når du legger sammen, først betaler

22% og så betaler 38,5%

etter det, så ender det opp med å

bli noe sånn som 3,54%.

Og det får han også da på lønnet,

så halvparten går der ganske nøyaktig.

– Og så skal du betale formue-skatten

av det du har igjen.

– Jeg spurte denne foreningen Norsk Tide Nå

hva som ville skje hvis Støre fikk fortsette.

Hva skjer da med formue-skatten?

Og han mente da at da må de

gjøre noe.

Men om de faktisk skjønner at det er

såpass alvorlig at de må gjøre noe med

det, det er en annen sak.

– De kan jo ikke exit-skatten.

– Nei, men de må jo gjøre noe.

Det har jo å gjøre med at opp

til nå har jo staten kunne vært motoren

i norsk økonomi.

Det at du hele tiden deiser ned penger

som mann har fra himmelen.

Det er klart at det har jo satt

mye privatverksamhet.

Men i fremtiden er du nødt til å

ha en annen motor som driver økonomien.

Hvem skal det være hvis det ikke er

grunder?

– Jeg husker ikke hvem det var som

fortalte.

Dette sier litt om kriseforståelse og krisefølelse.

Norge vs Sverige.

Når man plutselig, økonomien begynte å riste.

I Norge var det sånn at centralbankene har

et møte om 14 dager.

Mens i Sverige var det sånn at de

prøvde å få til et møte klokken 11

dagen etter.

Og det var ingen som kunne.

Nei, det var klokken 10, klokken 9, klokken

8.

Og enden på å vise av var at

da tar vi det møtet klokken 4 i

morgen tidlig.

Og da møter alle opp klokken 4 for

å ha det rentemøtet i centralbanken.

For der har de kriseforståelse.

Vi må løse dette umiddelbart.

Mens i Norge så er det sånn at

vi fikser det om 14 dager.

Så jeg prøver da liksom.

– Det er den gode gamle holdingen med

verdens rikeste land, ikke sant?

Det er ikke bedre enn dette.

– En annen ting som de veldig lett

slipper unna med det er jo dette her

med hvem er de rike?

For i retorikken så snakker de om det

er de rike.

Det er rikeskatt dette.

– Skattas.

– Rikingskatten.

Men det er jo da 6-700.000

som betaler formusskatt i dette landet av en

befolkning på 5-6 millioner.

– Og veldig mange av de er gamle,

ikke på minstepensjon.

– Men det er veldig problematisk.

Det er retorikken som sier det at ulikeheten

er et så stort problem.

Alle partier tror jeg hvis de sier at

vi skatter dette til folk som har lav

inntekt.

Og det er nice.

Det gjør jeg også.

– Kan dere tenke dere hvor mye lettere

det hadde vært for FRP og for Høyre

å argumentere med Montauta hvis de bare sa

ja, men dette er den mest omfordelende skatten.

Ja, vi trenger mindre omfordeling.

Vi trenger å bremse den omfordelingen, for den

er ikke bra.

Hvis de hadde bare tørt å si det

rett ut og sagt snakket imot.

– Da hadde jeg begynt å stemme igjen.

– Hvis de bare hadde tørt å si

det, vi trenger litt mindre omfordeling faktisk.

– Ja.

– Hvis du ser noe troverdig på det

området, da gjør du det.

– Det man skulle ha sagt, ulikehet er

bra, ulikehet gir deg et insentiment til å

fikse livet ditt.

– Ja, det hadde vært så tøft.

Det hadde vært så enkelt, for da kan

de begynne å diskutere det grunnleggende premisset for

hvorfor man har det, i stedet for å

bare snakke om forskjellige mål.

Den høyre siden snakker litt om at vi

trenger dette for å utvikle.

Mens venstre siden, veldig ærlig fra Rødt, sier

at vårt insentiv er ikke utviklingen.

Vår insentiv, det vi vil ha, er omfordeling.

Hva det koster vil.

– Du vil ta pengerne dine hvis du

har for mye av dem.

– De var like kakestykker, ikke store kaker.

– Det sier de rett ut.

– Forresten, apropos kake, var det noe dere

fikk med dere i arrangementet i Jørndal som

heter «De er mer kake igjen å fordele».

– Kristiansson har jo sagt rett ut at

han vil ikke ha noe i firebevegelsen.

Hvis noen skal ha mer fritid, så skal

alle få det.

Da skal vi innføre sekstimersdagen.

Da skal alle få det.

Men hvis noen vil bruke ressurser og bruke

tid på å bygge opp egenkapital for å

kunne ta seg litt mer fri, så skal

vi ikke ha noe av det.

Dermed er det jo greit for ham å

få rett ut at bundfradraget er såpass lav

som det er.

– Jeg skulle fremtale poenget med «De er

mer kake igjen å fordele» arrangementet.

Dette er så ironisk som det kan få

blitt.

Det arrangementet ble avlyst.

– Hartig, hartig.

Det du sier her, Bjørn, det minner meg

om et intervju med en kanskje som jeg

leste i Vostro Journal tror jeg det var

en gang.

Det var en fyr som ville «fire».

Han ville legge seg opp penger, så ville

han pensjonere seg tidlig.

Han syntes ikke det var så jævla gøy

å jobbe.

Så var han, jeg tror han jobbet som

vekter.

Så var det ikke egentlig tjent så kjempe

mye på.

Han sparte penger.

Han hadde en jet som mye bestod av

ris, for eksempel.

Det var ganske rimelig.

Men tenk hvis du skulle forsøke å gjøre

det i Norge.

Plutselig så har du formø og plutselig så

blir du bare loppet av staten.

Å «retire early» er jo liksom sånn når

du er 60 siden for 62.

– Det er jo begrensninger i hva du

får til å spare til pensjon i Norge

også.

Hvis du sparer for mye, så blir du

jo skattelagt av den sparingen også.

– Ja, det er akkurat det.

– Nei.

– Plutselig så er jo den formueskatten en

veldig stor del av inntekten.

– Så er det.

– Og når du har den vektere inntekten

som du sier i tagen ikke er så

veldig høy, så blir jo da formueskatten en

uforholdsmessig stor andel av skattebyrden.

Og den skattebyrden blir jo da veldig stor

i forhold til inntekten.

– Det mener du at det finnes et

lite politisk parti i Norge som ikke styrer

til valg denne gangen, som har gått inn

for å fjerne alle begrensninger på hvor mye

du kan ha i individuell pensjonssparing.

– Er det et parti vi har hørt

om, eller?

– Jeg lurer på det.

– Er du neste leder der?

– Jeg kan vende.

– Ja, ja.

– Ok, on those words.

– Ha en fortreffelig dag, folkens.

– Ha det.

– Ha det.

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcastappen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm