Likhet for loven, og statsbesøk fra en sandbank i Donau

Velkommen til Sideline, podkasten for politisk hjemløs.

Det var folk som feilet en bursdag med

kaffe.

Og folk som feilet alt mulig rart i

går.

Rundt bord i dag, Trond Sørensen, litt bakfølg,

Arne Eidshagen, Bli som en sol, og meg

selv, Vegard Nøttes.

Ja, Trond, Arne, gratulerer med dagen.

Takk i like måte.

Vi har laget podcast i et helt år.

Det er faktisk ganske nøyaktig på datum.

Det er det.

Jeg tror 24, altså vi spiller inn på

den datum vi publiserte den første episoden i

fjor.

Ja.

Så det var 24.

august.

Det har blitt noen episoder, da.

Hva har vi pratet om, da?

Nei, det er stort sett vås.

Det var Arndals uka rett igjen, mener du?

Arndals uka var den første ordentlige episoden.

Og der gjorde vi vårt åndelige etårsjubileum for

en uke siden, kanskje.

Men ja, det har blitt 156-157 episoder.

Jeg synes jo det er anstendig.

Det er det.

Snitt spilletid, 54 minutter.

Vi har laget litt over 140 timer med

innhold før i dag.

Og da mener du selvfølgelig, før dagen, der

går vi ikke tidligere på dagen.

Det er på kjøler.

Men vi har jo endret litt på formen,

og litt på hvordan, det har blitt litt

sånn prøving og feiling og endringer.

Ja, det hender jo at jeg går tilbake

av ulike grunner for jeg skal finne et

segment eller et eller annet, som vi gjorde

for et halvår siden.

Og en ting jeg hører er at det

er nesten sånne erer av den der ulike

jinglen.

Vi begynte jo her.

Nå er vi der.

Ja.

Burde du ha hatt en egen bursdagsjingel?

Har ikke jingleprodusenten ...

Har ikke fått tilsendt det.

Det synes jeg er dårlig gjort av produsenten.

Disse reviderte jinglene, de kommer jo helt uten

at de blir bestilt.

Men da har vi tre.

Men konseptet har vel egentlig stått seg sånn

grovt sett, har det ikke det?

Vi har ikke gått fra å snakke om

politikk og samfunn til damer i bikini, hvertfall.

Nei.

Ikke der enda.

Nei.

Vi begynte med kanskje litt rigide nyhetsrunder.

At det skulle være sånne nyheter fra uka

som hadde skjedd, som skulle være så aktuelt

som mulig.

Og ble kanskje litt sånn ...

Jeg vet ikke om det ble stivt, men

det ble veldig formulaisk, kanskje.

Det er jo definitivt sånn at vi har

blitt løser i snippet av univers, tror jeg.

Sånn at vi kan gå inn her og

ikke ha ferdig program, men bare skravel igjennom

de tingene som vi kan komme på.

Ja, og at det blir litt lengre sidespor

og kanskje litt mer ideologiske linjer eller filosofiske

linjer.

Jeg måtte si litt rart på det, vi

har jo hele tiden tenkt at vi skulle

være ...

Nei, nå må vi bli flinkere til å

forberede oss og ha en storyline klar, sånn

at det blir bra for litt av det.

Men det blir mer spontanitet, og lytterne har

jo egentlig vakket på seg, sånn sagt, men

sikkert.

Vi er jo ikke Norges ledende enda, det

er rimelig å si.

Men det vokser, sagt, men sikkert.

I starten prøvde vi å drikke oss gjennom

alle nyhetene, før vi prøvde å slukke sorgene.

Det gikk jo ikke så bra.

Nei, det gjorde det ikke.

Ikke for dere gutta, i hvert fall, som

har sånn svake levre.

Nei, det funker ikke det helt, at det

...

To mann ute med podagra.

Ja, det får den.

Da snakker vi yrkeskada, altså.

Ja, det er det.

Blir litt mer kaffe etter hvert, da.

Blir mer kaffe og mindre øl.

Vi trengte bare å drikke mye et halvt

års tid, og så hadde vi fått selvtillit

nok til å snakke, jeg tror.

Men ja, har vi lært noe?

Jeg synes jo, det i seg selv å

skrive en artikkel, eller for den del å

snakke om det du ville skrevet i en

artikkel, er jo en sånn struktureringsprosess av hodet.

Og det er jo en ...

Jeg vet ikke, jeg opplever at vi har

betydelig mer rutine nå på å snakke igjen

om en sak, fordi vi har noen sånne

knagger å henge ting på.

Så vi har etablert oss noen begreper, sånn

som elevråde eller avforum i middelklassen.

Ytre sentrum.

Ytre sentrum, som oppsummerer et eller annet poeng

som kanskje vi gjør, og ikke så mange

andre gjør.

Og det er jo bra.

Jeg så på Twitter her om dagen, eller

X, så var det en fyr som snakket

om henleggelsesetaten i kontekst av politi.

Kanskje det er et nytt begrep å ta

med seg inn?

Ja, jeg vet ikke hvor henleggelsesetaten er på

her nå, men det er veldig lenge siden

jeg hørte politiet tok en sykkeltur.

Veldig ofte hører jeg om noen som har

fått fra seg sykkelen sin.

Ja, ikke sant?

Og anledningen for det var jo dette herverket

på T-banen, med disse som tok ned

valgtakatene til for disse MDG-aktivistene.

La meg ette, saken ble innlagt.

No shit.

Ikke sant?

Og du kommer opp i et sånt, det

er litt vanskelig å forholde seg til en

maktutøvelsesetat som er selektiv i maktutøvelsen sin.

Ja, og her var det jo liksom ikke

noen tvil om hvem som hadde gjort hva

og sånn, ikke sant?

Nei, det var helt åpenbart.

Det finnes relativt sterke videobevis på at han

har stått og innrømmet dette på TV.

Ja, Riksteknet TV.

Tilståelse på Riksteknet TV.

Offer er kjent, alle vet hva som har

skjedd.

Og så kommer det å henlegge likevel, og

da må du liksom ha en eller annen

begrunnelse for å gjøre det, som ikke er

bare vi liker ikke de som ble utsatt

for kriminalitet denne gangen, så derfor så gjør

vi ikke noe med det.

Og dermed så er jo en henleggelsesetat, en

henleggelsesbyråkrat.

Ja.

Nei, hva skal du si?

Akkurat det faller jo veldig fint inn i

temaet som ofte går gjennom her på podden,

og det at politiet burde fokusere på virkelig

kriminalitet og ikke alle verdens ting som det

gjelder følger opp.

Og det samme gjelder selvfølgelig lovverk og politikken

generelt.

Ja, og det er liksom, jeg vet ikke

hva løsningen på det er.

Det virker jo ikke som man, nå har

man hatt henleggelsesetat i veldig mange år uten

at det har blitt så mye bedre.

Det virker jo som det man driver med

ikke fungerer i hvert fall.

Nei, altså jeg synes egentlig også at det

liksom faller inn i en sånn bilde hvor

liksom sånn hele dette, offentlig noe, det vakker

på seg på en måte sånn at det

liksom at det blir ineffektivt.

De klarer ikke å gjøre de oppgavene de

skal.

Sånn at det har stått en parallell da.

Altså, folk blir ikke noe sykere, men det

er stadig flere folk som blir uføretrygget, ikke

sant?

Så de apparatene som skulle hjelpe folk som

var uføret, det gjør masse ting, men kanskje

i stor grad ikke det det skal.

Ja, og det var jo en podcast opptrødende

Harald Eia her for noen uker siden.

Å, kvinnehelse.

Det er topp.

Eia på Wolfgang V.

Og Eia er fredig nok til å si

at det er noe sånn form for holdningsproblem

blant kvinner.

Fordi kvinner har dobbelt så høyt syk-fravers

som menn.

Og Eia foreslår at kanskje de koser seg

litt for mye med sykdommen sin da.

At det er litt sånn, man blir litt

spilt opp til å gjøre noe for dem.

Det er livløsningene der borte.

Det er trim livløsningene der borte.

Og jeg vet ikke om, jeg har ikke

engang sett innslaget med Eia, jeg har bare

sett debatten rundt det.

Men det er jo interessant da, at i

et land som har helt åpenbare problemer med

dette tema, vi har dobbelt så høyt syk

-fravers som Sverige.

Vi er ikke verken genetisk, eller sosialt, eller

samfunnsmessig så veldig ulike i Sverige.

Så er det et eller annet vi gjør

som Sverige ikke gjør.

Og den onde tunge kunne jo foreslå at

det var karensdag eller noe sånt.

Men det blir jo avvist som latterlig.

For det er ikke noe forskningsunderlag som sier

at det er noen sammenheng overhodet.

Og når folk ymter frem på med en

eller annen teori, så er det uansett hva

du sier, så er det feil.

Jeg vet ikke om dere fikk med det,

Harald, jeg sa en annen ting rundt dette.

Og det var storien om alle som fikk

vipplerseskader i Norge.

Påkjørsel bakfra.

Og dette var, altså det var evne mennesker

som forløp til legen og var vipplerse, og

de ble sykemeldte, og de ble uforetrygda, og

det hele tatt.

Og så plutselig så kom det frem at

det var et eller annet land nedi Østeuropa.

Så hadde ingen som hadde denne vedvarende skaden.

For der nede hadde de ikke, vipplerse var

ikke et ...

Hadde de ikke satt ord på det?

Nei, det var ikke at de ikke satt

ord på det, men når ingen hadde på

en måte funnet på at det kunne være

en skade, så var det heller ingen som

hadde skaden.

På et eller annet tidspunkt så sluttet alle

leger i Norge og bare, vi setter ikke

nakkekrage på deg, vipplerse er ikke en ting.

Og med det så sluttet folk bare å

bli uforetrygdet fordi de hadde blitt påkjørt bakfra

og fått vipplerse.

Da var det ikke det et problem lenger.

Den diagnosen forsvant.

Men det var jo veldig mange mennesker som

gikk rundt og hadde vondt i nakken og

ble påkjørt bakfra og hadde vipplerskade.

Det er jo mange som har påpekt det,

at det å få en diagnose, det er

på en måte nøkkelen til å få ressurser,

for eksempel tryggdøgninger eller kanskje noen helt andre

ressurser lenger tid på eksamen, på skolen eller

noe sånt.

Det her med at det er så ...

at det er fordelagt å ha en diagnose,

det er det som sjuklyder folk.

Og så ofte så spiller det med en

puss sånn at de kommer dårligere ut i

livet enn det de kunne ha gjort.

Ja, og det har vi jo faktisk vært

inne på i et par innslag opp igjennom

det første året vårt.

Blant annet dette her med at fordi, som

du sier, diagnosen er utløsende for et tryggt

og annet, så får du veldig mye rare

diagnoser, fordi hele velferdssystemet, hele sikkerhetsnettet, er basert

på diagnoser.

Og så er det jo ikke ...

du skal ikke gjøre et stort samfunnsregnestykke før

du ser at det er en ganske stor

del av befolkningen som ikke passer inn i

arbeidslivet.

Bare fordi arbeidslivet stiller større og større krav

til omstillingsevne og sjonglere flere baller på likt

og lære nye ting og sånn, ikke sant?

Og da er det noe spørsmål om mental

kapasitet og annet evne til abstraksjon, andre ting

som gjør at du enten passer inn eller

ikke passer inn, ikke sant?

Og da er det jo en del som

blir gående utenfor og banker på dører, men

blir avvist alle steder.

Og så må det liksom være en sånn

der ørkenvandring i 15 år i Norge, fordi

så lenge du ikke har en diagnose, så

får du ikke noe hjelp av sikkerhetsnettet.

Og så får du til slutt en svær

utbrent eller et eller annet litt sånn vagt

...

Litt tilbake til denne poenget med kvinnehelse eller

nærmere bestemte kjønnsindelt ting.

Vi spøkte jo litt på for et par

episoder med at hvis det var restplasser på

UiO, så skulle vi passe på å ta

det her kjønnsstudieprogrammet som beviste det at desinformasjon

bare fantes på høyre siden.

Jeg må si at dessverre så fant jeg

ikke restplass der, men jeg fant et skikkelig

bra alternativ.

Det er noe på Blindhjernen som heter kurset

KFL 2030, og det heter Aktuelle temaer i

kjønnsforskning, likestilling, rasisme og inkludering.

Det kunne vi tatt med.

Det er kanskje ikke helt nok akkurat det.

– Du har ikke meldt det opp enda?

– Jeg har ikke det.

– Vi får se da.

Hvis det blir sånn rest-restplass og de

virkelig ikke får fylt opp, så kan vi

rekke opp på dem.

– Kanskje det.

– Jeg skal ikke, jeg skal ikke utmeget

på å si at det er ressursløsning når

man tar opp slike passer, men så tenker

jeg at det er ressursløsning å holde dette

kurset i utgangspunktet.

– Ja, det kan du si.

– Ja, jeg vet ikke hvor mye motstand

de får jeg av studentene, de som driver

dette greiene.

Men jeg gjetter jo at det er en

viss, det er ikke et tilfeldig utvalg som

begynner på disse studiene.

– Det slår meg jo at dette er

en sånn supersimpel måte å bare delta på

et eller annet for å få noen studiepoeng

hvis du mangler det, ikke sant?

– Mener du at folk studerer av andre

årsaker enn genuin kunnskapsstørst?

– Ja.

– Kyreskuddom.

– Jeg mener at ganske mange tar et

eller annet tullestudie i et eller annet bare

for å få litt flere studiepoeng, så de

kvalifiserer seg til helt andre ting.

Jeg vet jo at universitetet i Oslo, de

har blant annet et matlagingskurs i Spanien eller

et eller annet, sånn du kan ta.

Da får du studiepoeng.

– Så lenge du får studiepoeng, vet du,

så er det høyere utdannelse ferdig med det.

– Så da blir du godt kvalifisert til

å ha middagsselskap hjemme.

– Hva var det du hadde tatt?

Hadde du tatt automatikk eller noe sånt?

– Ja, versjonsmekanisk.

– Ok.

Fordi kontrollspørsmålet er jo, er det sånn der

at man tar bare fag for å få

godskrevet noen timer eller poeng, eller hva det

er for noe?

– Du må huske at dette er et

yrkesfag for folk som blir møkket opp av

hendene.

– Så de er litt yrkesrettet?

– Dette er videregående skole, vet du.

– Ja, for det hadde vært morsomt hvis

du var elektriker, men du tok litt sånn

mediefag.

Og det er jo ganske parallelt, for det

er jo ganske rart å ta.

– Det der har jeg en morsom anekdote,

og det var, jeg liker godt å ta

sånne tullefag bare for at det er artig.

Så en gang meldte jeg meg på et

kurs som bare heter Antikkens kultur.

Det var en intro-kurs på det og

det.

Da merkte jeg at det var en hel

skokk som kom ned fra tannleggerskolen, fordi hun

tenkte at det var ganske billige studiepoeng.

– Ja, ja.

– Jo, men er det noe du vil

ha i tannlegen din, så er det jo

klassisk danse.

– Klassisk danse, ja.

– Ja, ja.

– Vi startet med å si at vi

har blitt et år gamle.

Blir videre i kanskje to år også.

– Ja, det er jo i veldig stor

grad opp til oss.

– Litt igjen til dytteren også.

– Litt igjen også, men det er klart

de er det så få.

– Men i prosentvis vekst har det vært

veldig bra.

– Det har ikke vært så gærent.

Nå skal vi ikke slå på noe stortrommel

som er større enn det vi tåler.

Så vi har ikke mange, mange, mange litre,

men vi har flere enn vi hadde.

– Jeg var og gikk tur opp og

ned Karl-Jan noen ganger i går.

Alle de menneskene der, de bruker de tallene

som passer de best.

Så hvis det passer best å si prosent,

så gjør de det, og hvis det passer

best å si i kronrøret, så gjør de

det.

Så det er liksom sånn, vi vil øke

med en milliard, men vi har prosentvis, eller

disse menneskene, man er veldig glad i å

snakke om en prosent, for eksempel, i enkelte

boder.

– Ja, nei, og jeg tror vel det

er rimelig å si, det er jo ikke

så godt å holde styr på statistikken vår

der, for nå har vi lagt ut noe

på YouTube også, og det er jo litt

sånn påminnelse til Littra, at vi finnes også

der, og vi setter veldig pris på om

folk ramler innom og klikker like på ting,

så det liksom ser popis ut.

Men der er det jo, der får du

en sånn view counter, og den er jo

ikke så veldig politlig, for den teller om

du bare klikker inn og klikker ut igjen.

Men vi får nå i hvert fall statistikk

på watch time, da.

Og da er det veldig klar økning, vi

har jo ikke markedsført den YouTube-kanalen, og

det er jo småtrir, ikke sant, det er

10, og 20, og 40, og kanskje 200

views på en eller annen video, litt avhengig

av om den treffer en overskrift eller ikke.

Men du ser at watch time, det er

sånn, vokser eksponensielt, da.

Fortsatt ikke mye, men det kommer liksom på

toppen av det vi har på vanlig podcast,

og uten å kanibalisere så langt jeg kan

se, så ser det ut som vi bare

nårbrer ut ved å være flere steder.

Så kanskje en sånn ting vi kunne vært

flinkere til var å lage sånne reels, eller

litt sånn promo-materiale som skapte interesse.

Men jeg mistenker at skal man lage reels,

så burde man hatt litt video.

Nei, fordi sånn en ting vi kunne gjort,

og det er jo faktisk et spørsmål til

de som hører på da, siden vi nå

har YouTube-kanal, så kunne man jo tenke

seg, spesielt på en temaepisode eller noe sånt,

at man hadde en sånn form for presentasjon

som var skjermbildet, og så er pratinga om

trenden samme, men at det er noe å

liksom hvile øya på.

Det kunne jo være en måte å gjøre

det på.

Jeg er litt bekymret for å ta video

av selve innspillingen, fordi vi redigerer bort ganske

mye pauser og sånt for å få det

litt teitere.

Og så skal det sies at vi er

jo mennesker som er skapt for radio.

Vi gjør det minst like bra på radio

som vi ville på X on the Beach.

Så det, men vi får se.

Vi tror vel, jeg tror vel i hvert

fall at det blir et år til.

Det tror jeg også.

Har du noen sviktende motivasjon hos noen?

Nei, altså denne prosentlig sterke økningen i nyttjertallet

gjør jo at jeg blir ivrig.

Og så har vi, siden vi begynte jo

vi tre, nå er vi egentlig seks.

Fordi vi har fått nå oss Bjørn Einar

Dragg, og Peter Hagen og Nicolai Bussatu som

litt sånn semi-fast inventar da.

De er med hele tiden på baksiden som

researcher nyheter og tipser om saker og sånne

ting sånn at vi har noe å prate

om.

Og så stepper de inn og blir med

når det passer seg.

Så da er vi jo en litt større

gjeng enn vi var.

Vi har jo hatt litt gjester og til

og med tilbakevennende.

Det er alltid positivt når de kommer tilbake

igjen.

Da tenker jeg at det var mye av

hans måtte ha vært hyggelig å være innom.

Lars-Petter Solås har vært innom ved et

par anledninger.

Og Jodd K.

Balsersen har vært innom ved et par anledninger.

Og Bent-Johan Mossfjell ved et par.

Og så tror vi vel at Øystein Sjøli

kommer tilbake.

Han har egentlig bare stående i invitasjonen når

han skulle ønske det, tenker jeg da.

Og så kan det godt hende jeg tror

ikke forsvar blir et tema som forsvinner, så

det kan hende vi skal prate med sjak

igjen en gang.

Det kan fortsette.

Og så skal vi sikkert finne noe nye.

Og så skal vi fortsette tror jeg med

å prøve å ta opptak av disse Liberalaften

-arrangementene.

Der har vi jo noen gjester på gang,

og vi har jo en Liberalaften nå tirsdag,

hva blir det?

26.

Ja, det stemmer.

Tirsdag 26.

Som vanlig på Amsterdam.

Det jeg sier er at tiden er fra

18.00 med foredrag, det er hva vi

skal kalle det, fra 19.00. Denne gangen

så lurer jeg på om foredraget har annonsert

18.

Det er nok muligens en feil, men det

kan hende at vi må begynne 18, så

vi lurer til å være litt tidligere ut

enn vanlig denne gangen.

Men det er rett og slett Liberland.

Og Liberland er kanskje ikke alle som vet

hva det er.

Nei, der har vi fått et smalt tema.

Det er altså en niten mikronasjon som holder

til i Donau, var det ikke det?

En sandbank i Donau.

Ja, ja.

Mellom Serbia og Kroatia.

Stemmer.

Hva var det som egentlig var årsaken til

at det ble etablert der?

Det var et eller annet landkonflikt mellom de

to landene, var det det?

Ja, det er et terra nullius.

Det oppstod kanskje den sandbanken fordi elvene avsatte

sedimenter eller noe sånt.

Et eller annet, ikke sant?

Ingen av sidene har gjort krav på det.

Så det er en udefinert nasjonalitet, og da

får du libertarianer i plenen.

Så du blir ikke kvitt med igjen.

Nei, ikke sant?

Det er litt sånn som begge dyrene hjemme

hos meg.

Ja.

Dette føyer seg jo inn i en stolt

tradisjon.

Du har hatt Sealand utenfor Storbritannia.

En gammel andre verdenskrig observasjonsplattform som ble forlatt

etter krigen, og så var det en original

som flyttet ut der.

Ja, for det er vel teknikaliteten at det

er utenfor Storbritanniens territorialgrense, ikke sant?

Mer enn fire kilometer ut på sjøen.

Så han flyttet ut dit, så det er

klart en selvstendighet.

Det er jo faktisk en litt artig historie,

for at han brittiske myndigheter var jo ikke

noen veldig anerkjent over dette.

Men han var så aggressiv han fyren.

Så det var jo en periode hvor marinefartøy

som kom for nær ble skutt på.

De fikk varselskudd da.

Så tenkte jeg at dette er ikke noe

å masse med, han får noe bare å

sitte der på plattformen sin.

Så han ble liksom latt i fred.

Og så var historien, fordi slik man blir

anerkjent som nasjon, det er jo at andre

nasjoner anerkjenner deg.

Og en av måtene de kan gjøre det

på er jo ved å sende ut diplomater.

Og det som skjedde på et tidspunkt var

at det var to tyskere som satt seg

bort med våpen og greier og reiste ut

til Silheim for å erobre det.

Og gjerningen er sånn, han var jo forberedt.

Så han tok dem som krigsfanger.

Og forlangte at Tyskland sendte diplomater for å

få dem tilbake, hvilket de gjorde.

Så han anser seg som anerkjent av Tyskland.

Hvordan fungerer forsyninger når du bor og lever

på en slik plattform egentlig?

Problemet var, han fyr som begynte å dø

for lenge siden, familien han som har tatt

over, det de har levd av er jo

å gi ut frimerker og pass og sånne

memorabilier.

Sånn suvenyrer liksom.

Så det er sånne her turist greier på

et vis da.

Og så tror jeg de har tatt imot

noen serverer.

De er jo midt ut i havet, så

det er greit med kjøling og sånne ting.

Jeg tror Pirate Bay en stund var hostet

på den der plattformen.

Akkurat etter, ja.

Ikke sant?

Og så tror jeg ikke det er noe.

Det er ikke så mye prosjekt lenger.

Jeg tror det er i ferd med å

ramle sammen, men det har jo vært litt

morsomt, og det er en artig Wikipedia-artikkel

på det, og det er morsomt å sette

seg inn i.

Men det er jo ikke det eneste, ikke

sant?

Det er jo flere sånne småtinger rundt omkring.

I Danmark så var det en sånn virtuel

nasjon.

Altså det var en sånn cyberspace-nasjon, som

du kunne bestille statsborgerskap i.

Og selvfølgelig noen problemer med sånne internasjonale anerkjennelser

og sånt der også, men jeg husker ikke

hva den heter, ja.

– Får man sendt diplomater inn i cyberspace?

– Nei, det kan du si.

Og så har du jo på et vis

en innovation sånn når du kommer til...

Selv etablerte nasjoner finner nye måter å gjøre

dette på.

Du kan jo få sånn der e-citizenship

i Estland for eksempel, som gjør det enklere

å drive business.

Og det er det mulig å få uten

å møte opp på et kontor i Tallinn,

det som.

Og det er jo en viss innovasjon på

området.

Og så har du sånne ting som Free

State Project, som vi har snakket om.

Det er jo ikke en selvstendig stat på

noen vis, men det er jo visse ambisjoner

om å løserive New Hampshire fra USA og

sånn.

Litt tongue-in cheek for mor og skyld,

men sånne bevegelser er det jo en del

av i USA.

Nordkalifornien vil løserive seg og det er en

sånn der verdighet.

– Det som er greia, hvis du begynner

å lese på sånne målinger rundt USA, så

er det veldig...

Det er stor om det er befolkningen som

ønsker å få sin stat ut av USA.

Texas er ganske gira på det, eller mange

i Texas er det.

– Men også Kalifornien.

Kalifornien har nesten like høy andel.

Jeg tror det er borte nesten 40%

som sier at de vil ha løserive seg.

– Det er en velstående stat, så det

gir jo ganske mye mening.

– Ja, og det er klart så mange

som flytter derfra nå, så må de jo

få satt opp noen gjæler før det er

tomt.

– Jeg bare ringer Støre, han har en

løsning hver, den kalles exit-skatt.

– Det er andre sider, for eksempel fristaden

Kristiania, der var jo politiet ikke inn der

en stund.

Da er staten oppe i voldsmonopol, da er

det jo slutt der.

– Det kan man jo si at det

ligner litt på blitz i Oslo.

– Ja, det kan vi si.

Større områder selvfølgelig.

– Men det er en lovløs tilstand som

blir en normal tilstand.

– Det sier seg at Kristiania og politiet

går inn der nå.

– De gjør det nå, ja.

Ellers er det noen som har fått litt

oppmerksomhet, Prospere, som ligger på Norge utenfor Honduras,

som er egentlig mer en free trade zone,

men som er i høy grad selvstyrt.

Det er jo typisk sånn at du har

trekkmillionærer som flytter dit og sånt.

En helt mikronasjonær, vel kanskje ikke egentlig.

Jeg har ikke et flagget, men det er

jo mange som har.

– De har samen nå.

– Jo, så har du jo masse sånn.

Du har ting som Hongkong og Makao og

Singapur for den del, som er litt sånn

i en eller annen særstilling, historisk eller omstendighetsmessig,

og så har det blitt sin egen lille

greie.

Det er ikke helt det samme som Liberland

ut i Donau, men det som er interessant

med det er at disse mikronasjonene, og fortsett

på det, Luxemburg, Andorra, Monaco, de får til

en del ting som er verdt å få

til.

Det er økonomisk vekst, de gjør ting litt

annerledes enn større nasjoner.

Det er bra vi har dem.

Det hadde vært fint å ha flere av

dem.

– Og så har man jo en litt

sånn et sært norsk forsøk nede i Agder,

hvor man prøvde på en måte å etablere

et slags liberstad.

– Ja, det hadde jeg glede av.

Vi kjenner jo flere som er med i

det prosjektet.

Jeg driver jo seilt ned med en kollega

til Kristiansand, og har blitt pratende litt med

familien hans, og da kom det opp, helt

uten videre, at det der liberstad-greia er

noe rare greier.

Jeg kjenner ikke folk her.

– Ja.

– Vet du hvordan det går med det

prosjektet?

– Nei, trått.

Det er en måte å si det.

Jeg tror ikke det er en planke som

har blitt brukt til å bygge noe som

dette enda, hvertfall.

– Nei.

Men uansett, det kommer altså to karer som

representerer Liberland til Café Amsterdam, og det er

en kar som heter Manuel Leins, kanskje, og

en som heter Frodo Borge, og de er

jo da Liberlands representanter, så det må vi

kanskje kalle oss Liberlands diplomater, da.

– Nå er vi anerkjent som nasjon.

Vi har fått diplomater fra...

– Altså, vi skal nå være mottakere for

et statsbesøk.

– Vi skal forsøke det.

– Ja, det var noe...

Nei, ok, vi skal ikke nevne det.

Unnskyld.

– Men uansett, hvis du synes det er

litt spennende, så kom til Amsterdam tirsdag 26.

august 18.00, og så er det liberal

aften hver fiste tirsdag i måneden.

– Og det er kald øl.

– Og det er kald øl.

De har veldig mye forskjellig øl.

Jeg tror de har en 2-300-type

der, så det er godt med å velge

mellom.

Så kommer det litt frimsel med fredag.

De har ganske gode fredagsholder utover høsten.

– Ja, tør vi å komme med noen

navn?

– Vi har en ikke helt ukjente just

-professor som har ikke lov til å komme

en tur innom.

– Moldtubak Høgberg.

– Moldtumyr Høgberg.

Hun har sagt hun skulle komme innom, og

så kommer det en noe...

Jeg finner den ikke kontroversiell, men mange har

på en måte et hatforhold til henne.

Internasjonal gyss og diplomatig greie.

– Folkerett.

– Folkeretten.

Hun kommer da fra Folkerettsinstituttet.

Ja, Cecilie Hellestveit.

Hun kommer nok en tur.

Nå husker ikke jeg hvem vi har noen

navn til på blokka.

Ja, men sånn.

Det er interessante foredrag, interessante samtaler.

Nå er det vel slik at begge de

vi nevnte nå kommer vel med bøker også

omtrent når de kommer, så det blir vel

anledning til å plukke opp en bok eller

to.

– Vi vet jo at det er flere

som kommer med bøker utover høsten, så vi

har et par flere ideer av den sorten.

Og så har vi jo vært bitteritt i

samtaler med han Karlssom som startet Cannabis Café

på Bislett så vi får se om han

dukker opp og holder en liten...

Du kan snakke litt om det.

– Roar Mikkalsen.

– Ja, stemmer det.

– Den Cannabis Caféen den er stengt igjen,

den er ikke sånn.

– Det gikk ganske fort igjen.

– Ja, så når vi snakker om selektiv

håndhevelse av loven, så not here.

– Jeg tror faktisk det tok tre timer

eller noe sånt før politiet valgte.

– Og det er klart, han melder jo

fra til politiet selv «Jeg kommer til å

opprette Cannabis Café er på dette tidspunktet velkommen».

– Da åpner dørene.

– Men det er jo interessant at politiet

velger at det er noe vi må slå

ned på når det er forbrytelse uten offer,

mens når det er forbrytelse med offer og

vi ikke liker offere, så kan vi ha

det så godt.

– Hva er det de kaller det?

Det er opp til politiets diskresjon å velge

hva de skal opprette.

– Også kjent som selektiv maktutøvelse, som er

det nøyaktige motsatte av en rettsstat.

Så det skylder politien forklaring på.

– Ja, ja, ja.

Apropos selektivt, hvis vi er klare til å

hoppe litt på tema.

– La oss gjøre det.

– Nå er det jo noen som skal

betale mindre skatt enn andre, bare fordi de

tror de har loddtrekning.

– Ja, det er det.

– Og det har vi jo snakket om

før.

Faglig sett er det interessant for de som

er faglig interessert.

– Ja, det er klart.

La oss ta saken først, så vi har

satt skapet der det skal stå.

Finansdepartementet med Jens, de vil jo gjøre et

eksperiment.

De vil plukke ut en del folk, og

så vil de gi dem lavere skatt for

å se om det gjør at de jobber

mer.

Det er jo et interessant spørsmål.

– Det er jo flere interessante spørsmål.

En er om de jobber mer, en annen

ting er jo hvordan vil deres økonomi utvikle

seg over tiden når de faktisk får denne

fordelen kontra alle andre.

– Ja, absolutt.

Kjempeinteressant spørsmål.

Men det som er rart da, det er

jo at det skjer en loddtrekning så folk

som ellers er på alle mulige måter like,

de får forskjellig skatt.

Så du får en sånn forskjellsbehandling av folk.

Og det er veldig rart, mye fordi at

statsstyret innebærer at alle skal ha de samme

rettighetene.

– Ja, likhet for loven.

Det er et basispremiss for de fleste.

Og det å vanne ut for det du

gjør er å vanne ut tilliten til institusjonen,

ikke sant?

Hvis dette tolkes på feil måte da.

Vi kunne jo si at hvis alle var

økonometrisk interessert nok og synes «ja, men dette

er jo et spennende prosjekt og dette får

vi noen faglige ut av».

Og at alle var game for det.

Så ja, fair enough.

Men den der når du ved tvangsmakt skal

behandles forskjellig og Per og Paul som er

ellers helt like, plutselig får ulike skatterater for

samme jobb og samme situasjon og samme omstendigheter.

Så er det noe med at da føler

du ikke at du blir, da er det

fort en av dem som føler at «det

er ikke helt sikkert at jeg synes det

var greit».

– Nei, du kan jo tenke deg hvis

det var sånn på jobben din at det

var en sånn lotterielement i lønningsposen så kan

du si at det var ikke særlig for

deg den dagen da du traff loddet med

nullene liksom.

– Nei, men jeg mener det kunne faktisk

vært mer akseptabelt fordi da kunne du sett

for deg – Du kunne akseptere lotteriet, selvfølgelig.

– Jo, men du kunne sett for deg

at det var et systematisk lotteri over tid.

Sånn at du liksom, du vet at ditt

lodd kommer i fremtiden eller et eller annet

sånt at det bare er en praktisk innretning

på at i år var det min tur

og neste år er det din tur liksom.

Men dette er jo ikke det.

Dette er en engangsgreie som bare gir en

sånn ubetinget fordel til noen og ikke fordel

til andre.

– Men la oss ta motivasjonen da, for

motivasjonen er jo helt streit nok.

Hvis man driver økonomi som fag så er

det litt sånn, for du kan jo egentlig

bare observere verden sånn som den er og

så er det i ganske få tilfeller at

du kan sette opp et eksperiment inne på

et laboratorium og ha helt kontrollerte forhold, altså

hvor du ser sammenhengen mellom årsak og virkning.

Det er sånn som du kanskje kan i

fysikk og den slags.

Det er klart at for økonomer så er

fysikk og det er sånn storebror vitenskap skulle

vært sånn for oss også.

– Det heter bare fysikk, det heter ikke

vitenskap til slutt.

Vi har litt høyere status.

– Jeg skjønner jo godt det at Jens

synes at dette er kjempegøy og dette må

vi gjøre.

Men så er det jo litt sånn, men

det er litt det med at det er

uredferdig.

Det er et poeng, men jeg har også

en litt mistanke om at det er noe

annet som er litt muffens med dette prosjektet.

Det har litt å gjøre med hvordan transmisjonsmekanismen

er.

Nå snakker jeg økonomsproblemer.

Men det er jo sånn at jeg tror

det at hvis du her er jo tanken

at du skrur på en liten bryter og

så ser du hva skjer i andre enden.

Men jeg tror på at sånn som folks

vilje til å jobbe, det henger mye mer

sammen.

Det er mye mer en sånn kultursak.

Det henger sammen veldig mye.

Hvis du skaper en kultur hvor det er

det å jobbe er høyt verdsatt og det

å jobbe blir verdsatt også.

Både med at du trener på jobb og

det at folk synes at du jobber, det

er jo skikkelig bra.

Så jeg tror kanskje at det Jens kommer

til å oppdage at det kan se ut

som en ganske svak sammenheng mellom skatteinsentiver og

folks arbeidstilbud.

Mens egentlig så tror jeg at har du

skapt en bra kultur for jobbing, så vil

den sammenhengen være ganske sterk.

Interessant eksempel, jeg husker ikke om det var

bankkrisen eller før den tid som er noen

år siden.

Men det var ganske mange som mistet jobben

på et tidspunkt.

Det var folk med litt sånne posisjoner som

banksjefer og da var det jo et ganske

kjent fenomen at folk fortsatte å gå på

jobb etter at de hadde fått sparken.

Og man la til rette for det på

jobben også.

Det var et sånt der rubber room som

du kunne sitte i og lese avisen.

Så kunne du gå med stresskofferten din og

møte opp på jobb som du gjorde dagen

før og uka før, men du fikk ikke

lønn og du hadde ingenting å gjøre.

Men det var bare sånn for å opprettholde

ansikt og status og det er jo en

sånn kulturell ting på et vis.

Uten jobb så er du ingenting.

–Nei, du har jo sett filmen Falling Down,

eller hva?

Så uten jobb er du ingenting.

–Eller mye mer.

Falling Down er jo en helt fantastisk film.

Den er legendarisk på så mange nivåer.

–Så morsom.

Det vet du hva, apropos det.

Min eldste har ikke flyttet inn i egen

leilighet og i første etasjen der så er

det en sånn army shop som heter Pentagon,

tror jeg den heter.

Og inne der så har du stilt opp

en sånn utstyringsstykke med sånn naseuniform og sånn

hakekors armbind og sånn tyskerhelm og sånn.

Så jeg kom jo alltid på den der

scenen fra Falling Down hvor han innehaver en

sånn army shop, liksom han skal da gi

bort en boks med sånn cyklon B på

til rollekarakteren til Michael Douglas.

Men det var en avsporing.

Jeg hadde egentlig tenkt å trekke denne historien

med skatteeksperimentet over til noe annet.

Og så vet du, når det kommer til

valget og sånn snart så springer det mye

sånn politisk potente saker i avisene.

I dagens næringsliv så dukket det opp en

sak om at i Sverige har de jo

toppet den der formiddsskatten og så har vi

som du sikkert vet så har vi formiddsskatte

i Norge og de har fjernet sin formiddsskatte

i Sverige.

Og poenget i denne historien i dagens næringsliv

var at det var noen akademiske økonomer som

hadde sett på det og mente at effekten

av å ta bort formiddsskatten den var svak

altså med andre ord gevinstene for eksempel i

form av nye jobber de var svake i

forhold til at staten ga opp skatteinntekten.

Det tror jeg er litt sånn samme greie

at det blir for sneve sammenheng mellom årsak

og virkning.

Det er det som svenske politikere sier at

vi egentlig hadde en ganske massiv oppblomstring i

kreativ virksomhet sånn at igjen så tror jeg

det er det å bygge en kultur for

innovasjon og nydeskapning.

Der tror jeg det er et stort potensial

hvis du bare ser på sånne veldig små

konkrete sammenhenger som ned med skatten, hvor mange

jobber det blir så kan det se størselig

ut men i virkeligheten så tror jeg sammenhengen

er ganske sterk.

Det er en litt større helhet i det,

for eksempelet er jo den der valgkampanjen til

venstre siden fra forrige stortingsvalg hvor det ble

en sånn veldig utilslørt, nå skal vi faen

meg ta det rike innovatører og næringsliv nå

er det deres tur, nå skal dere få

smekk og det skal de ha for at

det har de gjort og folk rømmer og

du må nå ha exit skatt på 40

% for å prøve å holde folk inne

og få en menneskeretts sak mot deg og

det er liksom, når du snakker om kultur

og det der å heie litt på flere

enn Bjørn Lærde og Håland når du er

seriegrunner og har bygd opp arbeidsplasser og bedrifter

og alt du får er kjeft og mistenkeliggjøring

og en sånn, du er ikke et ordentlig

menneske og du er ikke opptatt av fellesskap

og fy faen ta deg ass, fra folk

som ikke har skapt en dritt Det er

en hemmelig rar tankegang typisk SV-tankegang at

hvis du skaper noen verdier så er det

ikke dine verdier, det er fellesskapets verdier som

skal fordeles kaket bare er der You didn't

make that Nei, ikke sant?

Sånn snakker en mann fra sosialistisk statistikkbyrå, sentralbyrå

Jeg hørte et podcast, jeg husker ikke hva

han heter han var redan en sånn typ

grunderfyr han fortalte at han startet opp dette

selskapet så lå det et annet selskap som

bare lå mer eller mindre rett på gata

og dette var noen sånn tech-greier Kan

ha vært i hvert fall så fortalte han

hvis denne ideen stemmer om at han har

ikke skapt dette selskapet, det er liksom bare

de ansatte så betyr jo det at alle

de ansatte i det selskapet som lå etter

hverandre ved veien og drev med akkurat det

samme de var jo helt ubrukelige, fordi de

var store, og så startet han, og så

er det selskapet hans mye, mye, mye større

enn de, altså det er sånn magnitude-selsesforskjell

på disse to selskapene, og da er spørsmålet

hvis det bare er de ansatte som skaper

verdien hvorfor er ikke da disse selskapene like?

Jeg synes jo det er morsomt også når

de siste årene så har jo Elon-hatet

gått ut over alle støvleskafter, ikke sant?

Og du kan kritisere Elon for mye for

han er ute og seile på litt politiske

ting og har litt rare ting for seg

og han der dykkeren som skulle redde folk

nede i Thailand og ble sånn pido-gai,

sånn.

Elon gjør mye rart men det han faktisk

får til det er jo å innovere og

få selskapet til å funke og få skala

på det det er han faktisk flink til

og det blir ikke noe av uten Elon,

ikke sant?

Sånn, ja visst, faen er det mange flinke

ansatte i Tesla og i SpaceX, ikke sant?

Sånn, ja, åpenbart, men de kommer jo og

de samles fordi Elon klarer å sette opp

disse miljøene og få folk til å ha

lyst til å jobbe der, ikke sant?

Tesla og SpaceX er liksom top 2 valg

for ingeniørstudenter fra MIT sånn, det er dit

de vil, fordi de har lyst til å

jobbe med Elon, de har lyst til å

være med på det cutting edge av teknologi

og innovasjon.

Det er der det skjer, ikke sant?

Ja, også kan du liksom, du kan komme

og slå beina under det og si at

Elon er bare en sånn rik bemidlet arving

fra Sør-Afrika som kommet inn og fått

alt servert på et selvfølgelig og det er

ikke litt sant engang, ikke sant?

Du kunne satt nesten hvem som helst andre

i samme posisjon som Elon og det hadde

blitt ingenting av det.

Som Tesla, som grunnlagt av et par andre

karer, og Elon kom inn tidlig, men det

var ikke før Elon kom at det ble

noe av, ikke sant?

Fordi de satt jo bare og knåta og

drant penger, og så er det denne industrialisten

som skjønner hvordan du liksom skal sette legoklossene

etter hverandre for å få dette til å

funke, og få det til å funke på

sikt, og få det til å få skala

og alt det der, og det å undervurdere

den rollen så til de grader som vi

gjør i Norge.

Det som er så sprøtt i Norge, vet

du, det er jo det at det har

på en måte gått bra likevel, for det

har liksom falt inn oljepenger hele tiden, så

på en måte har staten satt i gang

masse virksomhet som selvfølgelig da har ingen virkninger

på privatsektor og ender oppi, folk slomler da

på enten på den eller andre måten.

Men liksom, ja, nå blir du litt eldre

på en eller annen måte, du blir tomt

for oljepenger og litt sånn, eller du blir

i hvert fall tomt for olje i A

- og A-bøen, da.

Og da blir du veldig tøffere, du tror

du kommer til å savne de grunneren i

dag, sånn.

– Ja, men det har skjedd noe veldig

positivt i verden, fordi da Trump innførte sånn

12-krig, så var jo plutselig alle lefter

i hele Europa, var jo plutselig helt klare

på at 12 er det dummeste du gjør.

– Du, det har du helt rett i,

Vegard, så plutselig så gikk det et lys

opp for alle lefter.

– Ja, og det er jo veldig greit

å være oss, vi trenger ikke gjøre noen

ting for å si det vi alltid har

sagt, og nå er plutselig alle enige med

oss.

Ok, hva har Trump gjort siste uka?

– Nei, det har han ikke gjort.

– Han har, han har, den amerikanske staten

har kjøpt seg opp i Intel.

– Det har han gjort.

Det, han har jo blitt helse- enteparti,

eller kanskje han har blitt …

– Eller arbeiderparti, eller høyre for den der.

– Ja, ja, ja.

Det er jo nesten sånn, det er nesten,

hva heter han helseministeren?

– Vestre.

– Vestre, ja, det er nesten sånn, det

er Vestre vårt næringsminister her.

Her skal vi kjøpe oss opp i Intel

for å sikre sånn strategic chip supply, sånn

faen, altså.

– Og jeg må jo bare tolke samfunnsstrømmene

slik de er.

Nå gir det en uke, så er hele

venstresiden, det er jo helt idiotisk at staten

skal sitte og eie ting.

Sånn kan vi ikke holde på.

Det blir dårlig allokering av ressurser.

– Hadde det enda vært så vel.

Du, nå kommer jeg på noe jævlig, noe

rimelig rart, det var ikke egentlig meningen å

gjøre onn bak mikrofonen, men du liker jo

å ha ila, vet du.

– Ja.

– Så jeg tenkte, de her tror jeg

du setter mer pris på enn meg.

Dette er noen sånne, manskettknapper.

– Manskettknapper med Tesla-logo.

– Tesla-logo.

Ja, det blir Elon-premie til deg i

dag, Vegard.

– Takk.

– Det var godt tajma.

– Ikke sant?

– Det var ikke planlagt.

– Nei, nei.

Et litet poeng til, sånn med disse økonomieksperimentene.

Jeg tror kanskje, mitt argument her, nå er

litt til fordel for den østerrikske skolen, for

den har jo gjerne vært litt sett litt

ned på, for den er ikke sånn matematisk

og alt det her.

Den tar mer hensyn til hvordan en aktør

vil agere rasjonelt.

Og jeg tror på en måte at hadde

den typen tankene ligget mer til grunn, for

vurderingene av dette skatteeksperimentet, eller det her med

formidelsskatten i Sverige, så tror jeg man ville

tenkt på det annerledes.

Man ville tenkt på det bedre enn det

man gjør når man har den typen bappel

man har fra Oslo skolen, eller hva du

kaller det.

– Stoltenberg er jo toppstudent fra Oslo skolen.

Han har gått på universitetet i Oslo, tidenes

beste eksamen i sosialøkonomi eller et eller annet

sånt, og han er åpenbart flink i faget

sitt, men han har en bestemt retning på

det.

Og når du sier den østerrikske skolen, så

er vel den store forskjellen for meg som

lekmann i hvert fall, er at den Oslo

skolen og en del av disse gjeldende økonomiske

skolene er veldig mekanistiske.

– Og derfor får du det eksperimentet, for

du gjennomfører den typen mekanistisk tenkning når du

gjør faget ditt.

– Ja, økonomien er en samling tannhjul i

en stor girkasse, og så fikser du litt

på ett tannhjul, og så påvirker det helt

forutsigbart alle de andre tannhjulene.

– Og her skal du kunne fokusere litt

på akkurat det tannhjulet.

– Og så er det bare å få

optimalisert hvert tannhjul, og så er økonomien perfekt.

Går du til den østerrikske skolen, så er

det en sånn du har med deg mye

tidsforsyntelse og holdninger og staggering av produksjonsprosess, ikke

sant?

Fordi ting tar tid å skape, og vilkårene

underveis gjelder, så det er mye greier som...

– Ikke minst så har du respekt for

det der at verden er grunnleggende sett uoversiktig.

Du kommer ikke unna akkurat det.

– Nei, og tanken er at det er

en maskin som overgår modellene i kompleksitet, så

da må du nesten respektere denne samfunnsmaskinen, økonomimaskinen

for å være så kompleks at det å

ha desentraliserte beslutninger og rasjonelle beslutninger i bånd

er det beste deduktive utgangspunkt for å forstå

hvordan økonomien fungerer.

Nå spør jeg mer enn jeg sier, altså.

– Det er jo ikke sånn det er,

ikke sant?

Det er jo på sett og vis en

mer intuitiv måte å forstå økonomien på.

Du tar utgangspunkt i hvordan én aktør jobber,

så regner du med at mange kommer til

å ha en lik vannferd, ikke sant?

Så jobber du ut fra det.

– Mens disse andre, ja...

Keynesianerne og...

– Skal vi snakke om noen regressioner?

– Ja, og da begynner du med store

likninger på samfunnsnivå og går ned, ikke sant?

Det er litt sånn ovenfra nedtenkning.

En svær samfunnsmodell, og så bryter du den

opp i sine komponenter, og så får du

denne litt mekanistiske tankegangen etter hvert.

– Ja, hele poenget, ikke sant?

Bare bak i denne hele årsleskolen er jo

det at du skal sette på en modell

som representerer økonomien, og så kan du styre

den.

Det er vel derfor du har disse pysse

citatene fra Hovelmo om når Sovjetunionens bruttne nasjonale

direkte overstiger USA og så videre.

Ja, ja.

Noe om det, tror jeg vi sier.

– Utrolig hvilke økonomiskoler som vinner frem, må

man si.

– Ja, det er rart det, det.

– Ok.

Vi minner igjen om Liberalaften på tirsdag, altså

i morgen, når vi publiserer dette, tror jeg.

– For den som er genet, lengst inne

i lokalet, oppe på et lite podium, pleier

vi å være.

– Ja.

Døren er ofte, de er som skyvedørene, det

er bare å dra ut til siden og

komme inn.

Vi har kun de ene for lyden sin

der, ikke for å stenge folk ut.

– Og hvis du lurer på hvem vi

er, og hvem andre er, så bare se

etter den gruppen som bare har menn.

– Ok.

– I hvert fall veldig tett på.

– Ok, takk for i dag.

– Takk for i dag, ha det bra.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcastappen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss, i

form av ris eller ros, kritikk, spørsmål eller

noe annet, så finner du av kontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm