Generasjonspartiet: folkeavstemming & stekt due

Velkommen til Sidelinje, podkassen for politisk hjemløse.

Folk som tar demokratiet på alvor.

Og folk som ikke kan fordra Skjernebergens dialekt.

Rundt bor i dag judafan Trond, judafan Arne

og judafan meg selv, Vegard Nøttnes.

Ja, vi har jo snakket om generasjonspartiet før,

vi.

Vi har det.

Vi gikk gjennom, vi hadde litt prosjekt om

å gå igjennom en del partiprogrammer.

Det var en ganske underholdende episode, men jeg

skjønner.

Ja, mye latter.

Mye latter og mye kornsilår.

Ja, stemmer det.

Nå har jo generasjonspartiet kommet et nytt program,

da.

Så nå har det jo strukket etter hundre

sider, så det har jo blitt en mer

lydelse.

Et partiprogram med hundre sider, det.

Men det vi har satt oss på i

dag er jo faktisk å gå gjennom de

hundre sidene, og ikke minst en del medieopptrednere

av partileder og eier i judapartiet.

Jeg har et spørsmål om hundre sider med

program.

I hovedet mitt så høres det sinnssykt dyrt

ut.

Ja, det er jo helt riktig.

Og så er jo gjerne dette programmet dyrere

saker, altså.

Og ikke minst, de gjør litt sånne samme

triks som Ytterøy sentrum.

Skal vi snakke litt om partiprogrammet deres?

De gjør litt sånn klipp og lin, og

de tar litt samme sakene flere ganger, for

de synes liksom at...

Ja, så fine saker.

Ja, at det liksom sånn, at det kan

passe.

De samme poengene kan passe mange overskrifter.

Ja.

Nå var jeg en tur og tittet i

Karl Johan, og der var det jo to

partier som ikke var på jobb i går

når det sydet med folk oppå det i

Karl Johan som skulle snakke med politikere.

Og det ene var Senterpartiet, det andre det

var da...

Generasjonspartiet.

Generasjonspartiet.

De hadde ingen som var på jobb der

på kanskje en av de mest, altså, en

av de viktigste dagene å stå der, vil

jeg påstå.

Og det er jo interessant da når man

ser på oppslutningen til Generasjonspartiet, fordi Gud hjelper

så mye oppmerksomhet de får på hundgyda og

utringningen hennes.

Og, hva skal vi si, samtaleformatet hennes.

Eller samtaleskrikeformatet.

Sånn oppslutningsmessig så ser det ut som de

står i fare for å ikke overleve.

Fordi de ikke når femtusen stemmer.

Det var det nå, synes jeg.

Det er litt for lang.

0,5-0,6 et eller annet sted.

Beste målingene der, kanskje til og med 0

,7.

Og så ser du snitt av målinger og

sånn, og så er du på 0,1

-0,2-0,4.

Vi har vært med på dette her før

over flere år, så vi vet i følgende

at det er fullt mulig å få målinger

på 1,2 og en oppslutning på 0

,2.

Ja, og for å si det sånn, siste

gang så hadde vi 0,3 på målingene

før valget og endte opp med 0,18.

Hadde vi fått 0,19 så hadde vi

fremdeles satt et parti.

La meg også poentere en liten ting.

Det vi så i vårt eget parti da

vi holdt på, det var jo denne helt

urealistiske optimisme.

Jeg ser den er mest fremtredende i Norgesdemokraterne

nå.

Jeg ser folk på X snakker om, tror

du at Norgesdemokraterne kommer over eller under sperregrensen?

Ja, det er jo helt på tvunget.

Du er en størrelsesorden unna noe som helst

realistisk.

Hvis Norgesdemokraterne går over 1%, så er jeg

sjokkert.

Har ikke du fått med deg at Norgesdemokraternes

leder er heldige og bevisst om at det

skal foregå valgjuks for at ikke Norgesdemokraterne skal

komme inn?

Oi, han blir en Trump, ja.

Han kjører full Trump.

Han har jo vært all-in Trump også,

så dette passer jo bra.

Han er da redd for at det skal

bli valgfisk og har laget et system hvor

du kan sende en melding til en eller

annen greie, så å si at jeg stemmer

Norgesdemokraterne, for da kan de kontrolltelle med de

tekstmeldingene de har mottatt om dette stemmer overens.

Ja, ok.

Jeg kjenner jo at jeg har så lyst

til å fucke med han.

Kan alle i hele Norge være så snill

og sende en melding til det noen må?

Så bare ser vi hva som skjer når

de får.

Oi, jeg har vårt 70 prosent her.

Vi hører på lift-off der.

Neida, men det som var poenget med å

bringe det opp er at optimismen i småpartier

er ofte større enn realismen.

Det skurer litt i orden min.

Mye av ting var faktisk at Gyda fikk

ditt større oppslutning etter den der famøse opptreden

på Dagsunit 18.

Ja, og merksomhetsøkonomien og alt det der.

Alt det der, ja.

Som vi har nevnt det før var litt

bizarrt, men det er klart noe som gjør

at folk vet hvem Gyda er nå.

Det er så på en annen måte folk

tenner på mye rart.

Jo da, det blir jo spennende å se.

Men i dag skal vi ikke snakke om

Gyda.

Vil du si Gyda, June?

Jeg er usikker.

Jeg tror vi skal si Gyda.

Ja, jeg tror det.

Men partiprogrammet.

Det partiprogrammet er tuftet på tre viktige prinsipper.

Det er direkte demokrati.

Det er hva de kaller en verdibasert politikk.

Og det er hva de kaller mye løsninger.

Og det er jo, ja, hva skal vi

si?

Vi kan jo ta det og ta det

med hver for seg.

Vi skal også ha direkte demokrati.

Det er en tanke som mange har syntes

har vært fascinerende.

Alle kan jo være litt med på at

det er noe feil med demokrati.

Du har ikke følelsen av å være ordentlig

deltaken.

Jeg mener du er valgvinnen for et land.

Ja, representativt.

Demokrati blir litt abstrakt.

Så begynner du å misslike politikerne, og så

føles det veldig …

Og derfor har jo disse folkene i Gjennomsnadspartiet.

Jeg tenkte at, jo, men hva om vi

har en app?

Du kan melde inn saker, og hvis det

er nok folk som støtter å ha en

anstemning, så kan du ha en anstemning, og

den skal være bindende, og den skal være

fundert i grunnloven.

Og det hviler jo selvfølgelig på en sånn

forestilling om at, ja, demokrati er flertallet bestemmer,

og hvis du har en app hvor alle

kan stemme, da kan jo flertallet bestemme hele

tiden.

Og det er jo en sånn …

Jeg blir ofte utsatt for folk som har

en eller annen idé om at mer demokrati

er alltid bedre, fordi demokrati er et plussord,

og ikke-demokrati er et minusord.

Så åpenbart så er demokrati dobbelt pluss bra.

Ja, og så er det liksom …

I denne sittingen så er det …

Demokrati er kun snakk om flertall, mindretall.

Det er liksom det eneste som er i

…

Og så er det det som ofte forsvinner

i kontekst av de som sier det, og

det er jo en veldig overflate uttalelse, og

det er jo da at det som kjennetegner

det du kaller for liberale vestlige demokratier, er

jo blant annet beskyttelse av mindretallet, grunnlovsfestede rettigheter

som ikke endrer med politiske vinner og en

del sånne ting.

Ja.

Det er jo akkurat jeg, fra en mer

sånn liberalistisk ståsted, så er det jo mye

viktigere å legge vekt av den siden av

demokratiet som har å gjøre med individuelle rettigheter.

Og det er lett å tenke at en

slik …

En sånn system med masse folkeavstemming, det vil

delvis føre til at det ender seg sånn

flertallstiktatur.

Altså, man har jo noen form av dette

her i Schweiz, som har vist seg å

fungere relativt bra.

Men jeg tror helt ærlig ikke at …

Jeg tror ikke de bruker en app på

telefonen sin.

Nei, og det som er viktig å si

med Schweiz, er at for de som tenker

at demokrati er dobbelt pluss bra, mer demokrati,

hvilket betyr flere folkeavstemninger, de har ikke helt

skjønt hvilken effekt det har i Schweiz.

Fordi det har en veldig konserverende og konservativ

effekt.

Folk er …

Kvinner fikk stemmerett i …

Hva faen?

1990, liksom?

Altså, Schweiz er veldig annerledes, på mange måter,

enn det du ser for deg at direkte

demokrati kanskje sånn i en overflat-analyse ville

vært.

Og det ene problemet med …

Det teoretiske problemet med direkte demokrati er jo

at det blir veldig lett å stemme for

alt som koster penger og stemme mot alt

som er kutt.

For jeg har klart at hvis en student

kommer med forslaget «Skal vi øke studiestøtten?»,

så vil jo alle som egentlig bryr seg

om det, det vil jo være andre studenter

som sier «Ja, det skal vi», så de

vil jo få til denne avstemningen, og de

vil vinne denne avstemningen.

Ja, og så kunne vi komme, og så

kunne vi foreslå «Vi vil ha enda mer

studiestøtt enn de andre».

– Ja, ikke sant?

– «Vil du ha enda mer eller bare

mer?» – Da blir det en ny

folkeavstemning, selvfølgelig.

– Ja, jo, og det er den der

…

Det er ikke noe bonde i den beta,

da.

– Nei.

– Og det slår meg ofte at det

er litt det samme med progressiv beskattning.

– Ja.

– Jeg har ikke noe inntrykk at det

er noen sted hvor venstre siden har fått

nok.

– Nei, det er aldri nok.

– Nei, ikke sant?

Og den der «Nå må alle pay their

fair share», «Alle må bidra», og så er

det liksom du har det mest progressive skattesystemet

og det drøyeste skattesystemet på to generasjoner.

– Ja.

– Og så er det fortsatt ikke nok.

Og det er liksom «Nå må alle bidra».

Og det blir det samme på utgiftssiden.

Kan bli, da.

Med den type direkte demokrati.

Og så ser du effekten i Schweiz.

Hva var eksempelet nå for ikke så lenge

siden?

Noen som skulle ha sånn …

Det er god jernbanedekning i …

Hva er det for noe?

Nord-Sør-rettningen, men dårlig Øst-Vest.

Og så var det folkeavstemning om man skulle

bygge jernbanene Øst-Vest.

Det var bare «ikke faen».

«Det skal vi ikke bruke penger på.

Stopp!».

Og tenk deg hvordan Nord-Norgebanene og en

del sånne ting hadde blitt behandlet i en

folkeavstemning der folk skjønner at det er mine

penger som skal brukes på en «retard» bane.

– Jeg tror problemet er i Norge.

At alle bare ser oljepenger og sier «Ja,

ja, men da får vi gjøre det, da».

– «Det må vi ta oss råd til

i verdens rikeste land».

– Ja, litt sånn «Ja, vi får få

det, da.

Vi skylder de sikkert det».

Og jeg føler at nordmenn har et så

distansert forhold mellom skatt og statens forbruk.

De ser ikke koblingen.

De ser ikke at «Veit du hva?

Dette skal jeg faktisk betale selv».

I Norge tror man over at alle penger

kommer og vokser på trær.

– Ja, det er ikke sånn.

Det er bare at penger oppstår av seg

selv.

– Det er jo et poeng som Øystein

Sjøli har gjort i det siste.

Som er den der utredningsforskriften.

Eller hva er det det heter?

Utredningsparadigm, eller sånn.

Alle offentlige forslag skal kostnadsberegnes.

Og du skal gjøre rede for hva koster

det, hva får vi, hva er samfunnsøkonomisk nytt,

og så videre.

Og det er jo en sunn greie.

Og Sjøli's poeng er at når det kommer

til klimatiltak, så er det ingen som gidder

å gjøre det.

Ingen som regner på noe som helst.

– Nei, det er klart.

Det er klart ikke jeg.

– Og det er jo rett ut ganske

problematisk.

For du har noen kjæledegge saker, og så

sier du at de trenger vi ikke å

regne på.

Dette kan koste hva det koster vildt.

Men man kunne jo se for seg noe

tilsvarende prinsipp da når det kommer til folkeavstemninger.

Fordi noen må bestemme hva det skal stemmes

over, og spørsmålstillingen er ofte viktig, ikke sant?

Men det der at kostnader for eksempel ble

bokført som kostnad per skattepetaler eller per innbygger

eller et eller annet sånt nå.

Så dette er 2412 kroner i året hvis

vi skal ha denne jernbanen eller havvinn eller

hva det er for noe.

Sånn at du har en viss idé om

hva du betaler for og hva du får.

Og det er et sånt samfunnsøkonomisk nyttregnstykke.

Og det tror jeg veldig mange av de

som ønsker disse ordningene kanskje ikke er så

gira på.

Fordi det de ofte vil er jo at

de sakene de tror er populære og som

er populære i deres egne hjerter.

Da er det jo bare å få det

opp i folkeavstemning og så får vi bare

vete at så er vi ferdig med det.

Så er det selvfølgelig det problemet at du

kan oppnå en helt inkonsistent politikk.

Altså sånn at du strever mot flere mål

samtidig.

Som betyr at statsadministrasjonen ender med å gå

i beina for å spenne bein for hverandre.

Sveits har en annen begrensning altså, uten jeg

vet.

De har en grunnlovsvetet begrensning i statens andeller

å komme inn.

Og det, altså hvis man hadde hatt en

slik begrensning, så er det sånn.

Eller budsjettbalanse eller noe sånt?

Nei, jeg tror faktisk de har en begrensning

i, altså det er en capital her.

De får ikke lov til å bli for

stor stat, uten jeg vet.

Og hvis det ligger i bunn, altså hadde

det ligget i bunn i Norge, så hadde

det kanskje ikke vært så farlig med folkeavstemninger.

Fordi det hadde ikke folk brukt opp på

så mye penger som det vi har.

Det kan du si.

Nei, og når man snakker om at ting

ikke henger helt sammen, så er jo det

ikke en helt UFN-introduksjon til Generasjonspartiet heller.

Det er sant det.

Fordi, ikke sant?

Sånn det er bra ting her, så er

det noen litt rare ting.

Og det er ikke noe tvil om at

vi kommer til dette fra et sånt liberalistisk,

maksimal frihet, mindre stat perspektiv.

Og der er det noen gode biter å

finne.

Så en av tingene er personverd, personverd og

datasikkerhet, og at du skal få leve livet

ditt i fred på visse områder.

Ja, men samtidig som de er opptatt av

personverd og alle mulige sånne ting, så vil

de digitalisere alle valg, og du skal flyre

opp en statlig app på telefonen din som

du på ingen måte lukter personverden av på

noen nivå.

Nei, og en statlig app har du fått

i Russland også.

Den er veldig populær.

En stjerne i app-storen på VK.

Alle vittnamesere må ha den appen på telefon,

og den appen gir staten tilgang til all

informasjon på telefon.

Og så er det en ting jeg ikke

skjønner, for disse generasjonspartiet-folkene, de driver å

utvikle sin egen app.

Og denne her skal man jo kunne stemme

i, og så viser det seg at det

har noen begrensinger, for du kan kun stemme

inn for det som stemmer med verdiprogrammet til

generasjonspartiet, så folk får begrensinger.

Gyda og hennes syv venner i styr bestemmer

hva du får lov til å stemme over

og ikke stemme over.

Er dette noe de har på siden med

sin egen app for sine egne partimedlemmer, eller

skal alle få lov til å bruke den,

eller skal staten lage en ny app ved

siden av generasjonspartiets app?

Det husker jeg var veldig, veldig uklart i

det gamle programmet.

Det er kanskje litt klarere denne gangen.

Det er to ting det snakkes av meg.

Det er en app som alle skal stemme

på, og så skal det være, men de

skal også ha sin egen partiapp, hvor du

liksom kan, nei, vet du hva, det var

faktisk fortsatt bitte litt uklart for meg, hvor

du skal kunne spille i en ...

Fordi min forståelse av det er at du

har en, hva skal du si, en urealistisk

og en realistisk sida.

Hvis GP får inn en stortingsrepresentant, så er

litt poenget at du har en app som

kan på en måte sende ting til denne

stortingsrepresentanten.

Vi vil ta opp sånn og sånn og

sånn og sånn.

Da tror jeg du er litt sånn på

generasjonspartimedlemmer, at de kan stemme over og drive

dette direkte demokratiet med sin egen stortingsrepresentant.

Det gir jo mening.

Så har du et samfunnsperspektiv, da har generasjonspartiet

lykkes en del mer enn bare en stortingsrepresentant,

som er ...

Alle velgere får dette og kan sitte og

stemme over ting hele tiden.

Jeg vet ikke om det er helt avklart,

og det er jo uansett ikke så kjempeviktig

heller, for i den grad de lykkes over

all forventning, så får de en stortingsrepresentant, og

så kan jo dette gå seg til.

Så for min egen del må jeg si

at jeg har ikke så veldig mye kritikk

mot det, fordi at det er så langt

frem til du skal gjøre dette i stor

skala, at det er lov å ha noen

litt løse tanker om hvordan du skal gjøre

det.

Jeg har hørt av han Svennebjørn, han sa

jo sånn, men det synes ikke jeg er

så himla nøye heller, for dette er jo

veldig på tankestadien.

Ja, ja, ja, og det kan du vibekode

opp på en ettermiddag, så er det der.

Men personverdenen biten, og så sier de samtidig

at det er en digitaliseret valg, så du

kan sitte og stemme hjemme.

Jeg er en veldig skeptisk til å ha

en sånn måte å stemme på, som i

et eller annet nivå vil være sporbart.

Vi har vedtatt at det skal være hemmelig

valg, og det er grunnlovsvesta.

Men en annen ting, det er tilliten til

systemet.

Vegard vil garantert kunne telle alle stemmer som

kommer inn digitalt, og han kan ettergå det

systemet, for han kan IT og programmering, og

skjønner det der.

Jeg kan ingenting sånn.

Jeg kan ikke kontrollere det systemet.

Dette så vi jo litt i USA, hvor

man begynte å gnåle om disse stemmemaskinene, og

så videre, og problemet er ikke at det

kan jukses med, men at det er veldig

vanskelig for folk å ha tillit til et

system de ikke selv er i stand til

å kontrollere.

Stemmesedler som leveres i urner, det er et

system som er banalt enkelt, og hvis du

er i stand til å telle til hundre,

så er du sannsynligvis i stand til å

telle stemmesedler.

La oss si, nå var det jo en

sånn, jeg husker ikke hva det heter, men

en evaluering av valgsystem i Norge, og den

siste som kom, var veldig tydelig på at

man ikke anbefalte digitale valg.

Det handler om personverden i forbindelse med valg,

og det handler om sikkerheten i det, og

selvfølgelig at det å telle fra urne er

ganske veletablert, og det er gode rutiner på

det, det er lett å være valgobservatør og

se at ting går riktig for seg, og

så er det jo et sånt prinsipp at

når ting telles opp, så er det representanter

fra alle partier som stiller, og de har

rett til å være til stede i tellelokalet,

sånn.

Du har ganske mange backstops som gjør at

det er vanskelig å jokse systematisk i hvert

fall.

Ja, og det er vanskelig å jokse, og

det er lett å observere, det er lett

å kontrollere.

Ja, og med en gang du tar deg

ut av dette, og du flytter over i

et domene som folk ikke forstår, så er

det vanskeligere å ha tillit til systemet.

Men!

Hva, jeg snakket jo med Gemini om partiprogrammet

til GP, og hvis jeg bare skal lese

opp hva Gemini analyserer seg fram til at

liksom er kjernepoengene i GP.

De presenterer seg selv som Norges første folkedrevende

parti med direkte demokrati som sin absolute kjernevirksomhet.

Jeg begynner jo å lure hvilke partier, hva

er det som definerer et folkedrevet parti, for

jeg var ganske sikker på at det var

folk i alle partier, faktisk.

Ja, men der er det vel litt på

det vi snakket om i sted, at opplevelsen

av å delta i systemet med indirekte demokrati

og representativt avstand opplever seg å bli større

da.

Du har en profesjonell politikerklasse, og det er

lengre fra velger til beslutning.

Og det kan jeg jo på en måte

ha en viss sympati for, at man skal

prøve å motvirke den trenden.

Men uansett.

Partiet posisjonerer seg bevisst utenfor den tradisjonelle høyre

-venstre-aksen, som beskriver seg selv som verdibasert,

og et både-og-parti, der politikken formes

nedenfra.

Jeg lurer litt godt på den der både

-og, ja.

For det lød veldig olibromaktig ut, og det

tror jeg egentlig er litt sånn som det

er her, altså.

Og det skal vi nok komme inn på

etterhvert.

Og så er det jo ikke helt fritt

frem å forme det nedenfra, fordi de har

noen ideer om hva som skal formes nedenfra.

Visjonen er et Norge preget av trygghet, selvforsyning,

økonomisk frihet for den enkelte, og et demokrati

som fungerer hele året, ikke bare på valgdagen.

Og det er vel kanskje en grei oppsummering

av overblikket på partiet.

Ja, på mange måter, ikke sant?

De har jo disse prinsippene, ikke sant?

Vi var inne på et direkte demokrati, og

så har vi tatt med verdibasert politikk, som

er, jeg tror det er på en måte

å si at du ikke har en fast

ideologi.

Og det tror jeg de syns er en

snørke, men jeg tror, altså jeg vet at

i mine øyne så er det egentlig en

svakhet.

Og så de samler i mørket etter hva

som har vært populært når de har snakket

om de ulike sakene.

Og det ligger kanskje i sakens natur, hvis

du skal ha den typen direkte demokrati, ikke

sant?

At du skal jo hele tiden fange opp

strømninger hos våte.

Du og jeg snakket jo om det er

en sånn egen ideologiprat for veldig mange episoder

siden Arne.

Og der var vel litt av poenget vi

kom frem til, altså hva er hensikten med

en ideologi?

Og det er jo å ha litt sånn

røffe kjøreregler og forutsigbarhet i hvordan beslutninger du

har tenkt å ta.

Ha et kompass, ikke sant?

Du vet retningen selv om du ikke ser

den mer en gang.

Ja, og hvis noen da går ut og

erklærer seg som a-ideologiske, u-ideologiske, litt

sånn høyvektet på moss, så når du kommer

til ting som ikke er dekt i programmen,

eller som de ikke har snakket om, så

vet du ikke helt om de slår den

ene eller den andre veien, og da vet

du ikke hva du stemmer på, og da

er det litt vanskelig å ta beslutninger som

velger.

Ja, det stemmer.

Men for å ta noen av de tingene

som vi kanskje burde like, de vil legge

om skattesystemet, betydelig.

Skattefridrag, altså minstefradrag, på opp til 500 000

kroner.

De vil fjerne formueskatt, eiendomsskatt på primærbolig, fjerne

dokumentavgift, og fjerne eksitskatt.

De vil også gi en grunderrabatt med skatteavgiftslettelser

til grunder i etableringsfase.

Det høres litt sånn FRP-isk ut.

Litt sånn, nå skal det bli lettere for

folk, mer penger mellom hender, behold dem selv,

skap verdier, alt det der sånn.

Der er det noen ting å diskutere.

Jeg tror vi litt sånn utenvidere er enige

i å fjerne formueskatt og eksitskatt.

Fordi det er sånn destruktive skatter som enten

stenger folk inne, eller avkrever folk betaling uten

at de tjener penger.

Eller ute.

Du flytter jo heller ikke tilbake, eller du

flytter jo ikke til Norge hvis du ikke

har måttet betale.

Nei, nei.

Masse skatt for å flytte ut herfra.

Men det jeg er mer i tvil om,

er den der, dette minstefradraget, og skatte-

og avhuslettelser til grunner.

Ja, ja.

De har veldig mange spesial-sydde løsninger.

For eksempel at de skal kutte matmomsen på

norskprodusert mat, for eksempel.

Ja.

Bare å lappe på ting.

Jeg tenker jo egentlig mer sånn at, ok,

jeg er jo også for å dempe skattedrykket,

men jeg tror kanskje det her skortet hos

GP, det er jo egentlig at innsparingene deres

er ikke troveidig nok, og ikke minst så

er en del av de tingene de snakker

om her, det kommer til å være dritdyrt.

Og sånn, selv om det er, de bruker

kanskje sånne runde vendinger, sånn egenbolig til alle,

men det er lett å tenke at dette

på et eller annet vis kommer til å

bli dyrt.

Jeg ser jo for meg en sånn der

statstegnet boligblokk fra Russland.

Sovjetblokk.

Ordentlig sovjetblokk.

Dette er standardbolig som du kan få kjøpt,

eller som du skal ha rette på, å

få utlevert av staten, eller et eller annet

sånt.

Vi ser for oss jydablokker.

Ordentlig jydablokker.

Et par andre ting som jeg stussa på

her, en ting som jeg ser for meg,

dette må bli ekstremt kostbart.

De skal ha et innovasjonsfond.

Og dette innovasjonsfondet, det skal matche alle private

investeringer i nye selskaper.

Som andre ord, hvis du starter et selskap,

og jeg betaler, investerer 100 kroner hos deg,

da skal staten få stoppe 100ings også.

Ja, og da blir det veldig fristende for

meg å starte et selskap, og så bare

få med meg veldig mange mennesker opp til

å putte inn 100 lapp, og så får

de tilbake 100 lappen sin etterpå i utbytte.

La oss få inn 10 milliarder her, så

når vi har fått inn 10 til av

starten, så legger vi ned.

Ja, eller sender tilbake pengene som ble investert,

og så bare driver du på statens penger

videre.

Alle sånne ordninger som kødder med priser og

risiko, det leder gjerne galt av steg, det

leder til tilkarring og kompisk kapitalisme, hele veien.

Men la meg spørre økonomen Arne her, så

det der med økte minstefradrag, er jo en

sånn ting som vi kanskje har tenkt ofte

at det er en bra ting, og det

er jo litt sånn der vi møter Rødt

også, at det liksom gjør det gratis å

leve i banen i hvert fall.

Og det er jo fint.

Og så kommer du hit, og så ser

du 500.500.000 i minstefradrag.

Da begynner du å gå inn i et

område der det blir veldig mange såkalt nullskatteytere,

altså som ikke har en steg i samfunnet.

Og da har du på en måte to

effekter.

Det ene er det typiske argumentet i Norge

som er bredt skattegrunnlag, og alle skal bidra,

og alle skal føle at de bidrar.

Og det er jo greit nok.

Jeg synes kanskje ikke det er sånn superduper

viktig, men det er et poeng der.

Men det andre er også denne når du

får en stat som etter hvert kan oppleves

som en sånn utbytterstat.

Altså at du har valgt deg en sånn

prygelknabe gruppe som plutselig skal betale for alle

andre, og så skal alle andre ikke bidra.

Og det kan fort oppleves skjevt og urimelig,

og...

Altså det jeg tenker, med tanke på hvor

mye penger de skal bruke tydeligvis, så vil

jo det si at over 50 000 må

man plutselig få en veldig progressiv beskatting.

Altså...

Hvor du fort går fra 0 til 99

prosent skatt på det neste 500 000, ikke

sant, for å få dette reinstriktet å gå

opp.

Og det blir et dårlig insentiv.

Ja, klart det.

Og det sier de faktisk i programmet at

de skal prøve å ta inn etter hvert

økt progresjon på beskattningen.

Og det er jo akkurat som de sier,

jeg tror at det er ikke insentimentet til

å jobbe mellom dårene når du har tjent

dine 500 000, særlig start-up.

Da blir det ganske progressivt.

Kanskje den første 100 000 opp til 600,

men det er jo ingen som vil hefte

en finger for de neste 100 der igjen,

ikke sant?

Nei, og du må huske på at hvis

du sitter igjen med 500 000 nettokroner på

de første 500 000 brutto du tjener, så

tjener du ganske godt.

Det er nesten som om jeg tjener en

million, ja.

Ja, på en million så har du vel

omtrent 50-40% skatt.

Ja, ja.

Det kommer an på hvordan du regner, da.

Men nominell inntektsskatt så er du vel på

litt under 40 fortsatt, tror jeg.

Ja, det er ikke helt, da.

Vi overlever kanskje litt.

Men et av de gjentagne poeng hos oss

er jo dette av for og med middelklassen.

Og bundfradraget på en halv million det er

jo nesten definisjonen av å lage et skattesystem

og en velferdsstat av for og med middelklassen.

Middelklassen skal få alle fordelene, men skal ikke

betale for dem.

Ja, det er klart.

Du skal ikke betale.

Nei.

Noen annen betaler.

Noen andre betaler, ja, det er riktig.

Ellers så synes jeg det er andre steder

etter programmet hvor de er mer preget av

senterpartiet hvor det skal liksom være nasjonalkontroll.

For eksempel skal vi ha en helt egen

digital infrastruktur i Norge.

Som jeg lurer litt på hva det betyr

for Norge.

Betyr det liksom sånn at vi skal ha

vårt eget internett og vår egen kunstig intelligens

og alt det her?

Eller betyr det bare liksom sånn, ja, der

var vi til.

Eller på samme måte Norge skal bli selvforsynt

med mat, ja.

Og det er jo et litt interessant spørsmål,

for det spør seg litt hva du mener

med det.

Men du mener alt i korn, ja.

Og du mener at all maten vi spiser

i Norge skal være dyrket her?

Det tror jeg er litt vanskelig.

Ananas, apelsiner blir det slutt på.

Ja.

Nei, og dette er jo, ikke sant, du

nevnte senterpartiet, og senterpartiets definisjon på selvforsyning er

ta bort fisk.

Ja, ta bort fisk, ja.

Og da har vi ikke nok.

Nei, ok, flott.

Men nå lager vi noe, fire ganger mer

fisk enn vi klarer å spise.

Så hvis du tar med det, så er

vi plutselig selvforsynt og vel så det, men...

For å hjelpe til, så sier de fjerne

moms på norske råvarer, knekke matmonopole, det er

vel interessant, og styrke bønny.

Det står litt i kontrast med at byene

skal bli selvforsynt med frukt og grønnsaker, det.

Men...

Det er jo ganske retard, da.

Det er liksom...

Har du ikke hørt om horisontaldyrking?

Det er liksom...

Oslo skal være selvforsynt.

Vi skal styrke bønner, men vi skal dyrke

epler og salat på alle tak.

Ja, stemmer.

Men da blir det kanskje mye på den,

så kanskje det gjelder...

Hvor vil dere lagt de norske risåkerne?

Ja, det...

Samme som vi har indør, så vi kan

tilpasse klima og alt.

Men det er flere fradrag, da.

For eksempel skal du få skattefradrag per barn,

og det er hyggelig.

Det er et sånt orbanetiltak.

Ja, det er midt i blinken.

Det er litt sånn...

Det er noen konservative elementer her, som for

eksempel at det er viktig at det skal

gå an å leve av en inntekt, for

eksempel.

Og du skal fjerne stigma for kvinner som

heller vil være husmødre enn å jobbe og

sånne ting.

Og som vi alle vet, stigma er jo

noe politikere innfører eller fjerner.

Det er en helt naturlig del av det

politiske livet.

Her beter man det sannsynligvis på appen.

Ja, ikke sant?

Man har en stigma-liste, og så stemmer

man tommel opp eller tommel ned på ulike

stigmaer, og så er man der, da.

Så skal man kvitte.

Ja, det er flotte greier.

Du, det mest libertarianske punktet i programmet, og

jeg tror jeg vet hvem som har skrevet

det, fordi folkemannen Rune Østgård var jo inn

i dette partiet i halvannen uke.

Ja, og så løp han med.

Ja, og rømte.

Men det han fikk skrevet før han forsvant

derfra, det var jo kapitlet om digitale penger

og bitcoin og gull og sølv og sånn.

Ja.

La meg lese litt fra Gemini-sammentraget her,

da.

Partiets program utviser en dyp skepsis til det

statskontrollerte pengesystemet.

De vil at folk selv skal kunne velge

hvilke betalingsmidler de vil bruke, og nevner eksplisitt

digitale valutaer, gull og sølv.

For å fremme dette vil de fjerne moms

på gull og sølv.

Det trodde jeg faktisk ikke det var moms

på.

Det kommer jeg på.

Dette er litt, skal jeg forklare deg, at

hvis du går og kjøper mynter, så er

de momsfri.

Men hvis du kjøper barer, så er de

momsfri.

Ja, sånn er det.

Innføre skattefri trak pågevinst fra salg av bitcoin

og forby særregulering av bitcoin mining.

Samtidig går de hardt ut mot innføringen av

digitale sentralbankpenger.

De skulle forby forbud?

Var det det de skulle?

Ja, jeg vet det.

Ok.

This is weird.

Jo da.

Jeg skjønner hvor de skal.

Jeg tror hvertfall hvis man kommer fra derfra

som det er vi gjør, så tror jeg

vi skjønner omtrent hvor landet ligger.

Men jeg har et lite problem med dette

likevel.

Og det er også det som jeg har

spørt, hva er penger liksom?

Og det er jo, ser du på sånne

pengemengde aggregater, så kan det jo fort være

noen sertifikater eller noen særenskudd eller noen obligasjoner.

Og hvis du utydrer det litt, så kan

det godt være noen aksjer eller et eller

annet.

Og så skal du på en måte ha

skatt på noen typer avkastning og ikke på

andre typer avkastning.

Det kan man selvfølgelig bestemme seg for, men

er det lurt?

Jeg tror ikke det.

Nei, og der er vi tilbake på neutralitetsprinsippet,

som også er en gjenganger i våre analyser

av ting.

At skal du først lage et system, så

gjør det forutsigbart og enkelt og rettfrem og

lett å forstå og lykt for alle.

Så ikke hold på med det der halvmoms

på ditt og kvartmoms på datt, for da

har du plutselig enda et virkemiddel som politikere

skal rote med.

Så skaper du sånne vridningseffekter, som politikerne selvfølgelig

alltid gjør når de gjør ting og ikke

skjønner at de gjør, og så har de

skapt nye problemer som de må løse neste

valgsyklus.

Så skal du ha moms, og det er

en fiskalavgift, og det er det det er,

ikke sant?

Du skal bare dra inn penger til staten,

og moms er den største inntektsgilden på skattegrunnlaget.

Ja, alt krever ikke mer moms.

Da spiser du en ganske bra andel av

salgsprosjektet.

Og det er bare å si at dette

er bare en måte å få inn penger

på.

Det er 25 prosent på absolutt alt, enten

det er bra eller dårlig, eller du trenger

det eller ikke trenger det.

Dette betaler alle.

Ferdig.

La meg gjemte, all for that, da må

du på en måte ha innsparinger som matcher.

Dette her blir dyrt.

Det som Trond sier, dette programmet er kostbart.

Akkurat det jeg ser på, for eksempel, at

det skal være tilfluktsrom i alle hus, det

tror jeg ikke de har tenkt at huseierne

skal betale.

Ikke direkte, nei.

Ikke direkte, nei.

De har ikke tenkt det, men det er

selvfølgelig det huseierne, alle må betale.

Til slutt.

Men du var enig på mer sånne ting

som vi liker.

De vil jo legalisere cannabis, og andre urter.

Det vil de jo gjøre, det er jo

litt libertariansk.

Aktiv dødshjelp er jo i og for seg

positivt innstilt til regulerte rammer.

Det kan man jo like.

Jeg har ikke noen krav til folk at

de skal gå hele veien som vi gjør,

ikke sant?

Den gamle Futurama-episoden om en dystopisk fremtid,

der det er sånne selvmordskiosker på hvert gategjørne.

Du kan gå inn, og så kommer det

en motorsak ut.

Det er kanskje ikke dit man skal, i

hvert fall ikke dit man skal i første

sving.

Men dette med legalisering av narkotika, her kommer

jo disse spørsmålene om du er ideologisk eller

ikke inn.

Nå er det overtonn-vinduet akkurat der at

du kan flytte deg til marihuana, men du

kan ikke flytte deg til kokain.

Men prinsippet er det samme.

Du må få lov til å putte hva

du vil i din egen kropp, og det

er ikke statens eller politikernes business.

Og det er der vi kanskje skiller litt

lag med tilhelmingen til Guida.

Jeg ser på en annen tatt.

Jeg tror dette er et eksempel på at

de plukker opp sånne strømninger, for de har

jo et hovedpoeng som heter billig og trygg

strøm.

Norsk vannkraft til Norge først, til kostpris.

Det er jo typisk særlig på den måten

at du ikke skjønner prismekanismene.

Hvis du setter kostprisen i dag, og det

er sånn at den billigste kraften blir bygget

ut først, da blir det jo ikke mye

kraft.

Når man sier kostpris i Norge, så mener

man jo gjerne den vannkraften som er nedbetalt.

Og kostprisen er jo så lav, fordi den

er nedbetalt.

I det du gjør en eller annen ok,

nå skal vi bygge ny eller renovere hva

som helst, så er jo kostprisen plutselig skyhøy

i noen år, før dette er betalt ned

igjen.

Det er liksom, der er kostpris i det.

Jeg føler at det er sånn rødt økonomisk

konsept.

Det er jo et gammelt fyndeord, at dersom

staten hadde stått for medisinsk innovasjon, og at

alt var monopolisert til staten på 50-tallet,

så hadde vi i dag hatt verdens beste

jernlunge.

Hvor ideen er at du får en sementering

av der du er akkurat når du innfører

reglene, og så skjer det ikke noe nytt

etterpå.

Det blir litt det samme her, at du

tenker at dette burde vært billigere, for vi

har tilgang til regnskapene i statskraft, og det

koster jo bare x øre å produsere en

kilowatttime, så da er det det vi burde

betale.

Men det tar ikke hensyn til at det

er en business som skal investere og gjøre

en masse greier utenfor den kostprisen, og det

er jo faktisk at vi kommer til å

trenge mer strøm i fremtiden.

Men akkurat dette elementet passer forresten inn i

noe.

De er jo egentlig et parti som ser

for seg nullvekst i økonomien.

Og så de sier at vi skal vokse

i kvalitet og ikke kvantitet, som betyr at

ting skal liksom bli bedre, men vi skal

liksom ikke øke – Det skal ikke kunne

måles økonomisk.

– Nei, dette er et eller annet sånt.

– Det er et håpliv, det.

– Er dette den der lykkeskalaen de skulle

innføre?

Brutto-Nasjonaldykke?

– Brutto-Nasjonaldykke, ja.

Og jeg tror at opp gjennom historien så

har det vært lange perioder uten økonomisk vekst.

Stor del av middelalderen, for eksempel.

Og jeg tror ikke det er noe sånn

som folk synes er så gøy, da.

Når det kommer til stykker.

– Dette illustrerer vel litt når du bare

plukker tilsynelatende fine deler fra den ene politiske

tankeretningen og den andre.

Så er det ikke alltid at de er

så kompatible.

Hvis du både skal ha stor individuell frihet

og økonomisk frihet i bånd, men du skal

ikke ha en sånn nullvekst-samfunn som er

i Greta Thunberg-hippie-kollektiv.

– Det krasjer veldig for det er masse

de skal ha mer av.

De skal for eksempel ha dobbelt antall neuropsykologer,

bare som et eksempel.

Og hvis du skal ha mer av masse

ting, så er det klart at du må

på en måte økonomien må jo vokse for

å kunne levere de gode.

– Ja, og så er det den ideen

om at i det hele tatt er politikere

som skal avgjøre hvor mange neuropsykologer du skal

ha, eller hvor mange sosionomer eller hvor mange

ditt eller datt.

Du har ikke noe sånn veldig klar idé

om at de har en avgrensning på rollen

til staten.

Vi kan bare gripe inn der vi føler

for at ting ikke går sånn som de

burde.

Og når du gjør det helt willy-nilly,

så får du veldig mange rare utslag.

– Siste gang kledde jeg meg litt med

at de skriver ting som er litt sånn

som ikke gir så mye mening i mitt

hod, i hvert fall.

Nå sitter jeg her og ser på et

godt eksempel hvor det står «Generasjonspartiet har sine

røtter i dagens og morgendagens utfordringer».

Sånn.

– Veldig rart å ha røttene sine i

fremtiden.

– Ja, rart det.

– Det lukter jo at det kan gå

fryktelig galt.

Det er ikke sikkert de røttene står der

de burde.

– Ok, ja.

Nei, det kan man så si.

Det er jo også sånn Det er jo

sånn Tilbake til det her at folk skal

fremme alle sakene.

Det er mye rart folk kan finne på

å fremme.

Jeg kommer til å tenke over i Norge

så skulle folk stemme gjennom radioen på OL

-slagord.

Så kommer det opp et eller annet tull.

Det var sånn «They said we couldn't do

it, but we did it».

Helt røde hud.

Ellers så kan det komme opp køtt, for

eksempel.

Da lurte jeg på Reiseradioen om de skulle

velge Norges nasjonalfisk, og da så vi slimålen.

Det kan jo garantert skje i en nett

som det.

– Det er jo den der Storbritannia hadde

en forskningsskip som ble lagt ut til folkavstemning

i avisen.

Det som endte opp med «Sir David Attenborough»,

men det som ble stemt for ham var

«Boaty McBoatface».

– «Boaty McBoatface» – Og folk var ganske

sure da den ikke ble heten «Boaty McBoatface».

– Men det er jo god grunn til

å bli sur hvis du først har en

folkavstemning.

– Ja, de først kastet bortida de på

stemmeparet til Våse.

– Men nå skal jeg gjøre noe.

Generasjonspartiet tar dette på alvor.

Dette med at man skal utrede og få

saklig informasjon.

De vil gjerne, når det skal være en

folkavstemning, pålegge pressen og ha klare krav til

lik dekning av ulike syn.

Det er artig, for da går du inn

på en greie med å bestemme hva pressen

skal skrive.

– Ja, det er ikke noe problematisk.

– Et stat som dikterer pressen, det er

greit.

Har vi opplevd det?

– Nei, det er jo nytt.

Nybrottsarbeid, dette.

Det har aldri vært noen øvelse for politikere

å drive og kontrollere pressen.

– For meg virker det litt gjennomtenkt, men

de har sikkert tenkt gjennom det.

For eksempel skriver jeg at de skal gjennomrette

de lokale markene for vare, tjenester og kapital.

Så hvis du bor på Stord, og skal

kjøpe deg en fiskebåt, så skal finansieringen av

den være fra naboen din, antar jeg.

– Ja, jeg ligner litt på utspørringen av

laden Marie av Anders Magnusson i 2009.

Han spurte om denne grynerløk av valutaen de

vil innføre.

Det er ikke alt av storkapital som skal

inn i bydelen.

– Det er ikke det.

– Men!

De vil jo ikke bare si hva pressen

skal gjøre.

De vil også si hva veldig mange andre

aktører i næringsliv og samfunn skal gjøre.

Og det de i hvert fall er, er

et nanny state parti.

Så en ting de vil eksplusivt forby, er

3 for 2 tilbud på butikken.

Det skal vi ikke ha.

– Ja, det er skumle saker det.

– Ja, og det er jo selvfølgelig opp

til Gydda å avgjøre hvordan type tilbud butikkene

skal gi.

– Ja, og staten må diktere prisene på

matvarer generelt, og det har alltid vært en

veldig god idé.

Det har jo heller aldri gått valg.

– Det samme gjelder kjennes egne merkevarer.

Det skal de ha sterke begrensninger på.

Og de skal også bestemme hvor i butikken

usunne varer som godter i brus skal stå.

– Dette høres veldig arbeidepartiet ut.

– Ja, det er sånn.

– Og så er det forbud mot reklame

for det de definerer som klart usunn ultraprosessert

mat, og så skal sukkeravgiften opp.

– Ja.

– Og dette er jo kanskje ikke sånn

midt i vår libertarianske preferanseramme.

– Nei, så jeg ser forbud mot reklame

for ultraprosessert mat det er jo sånn, jeg

får ikke egentlig enig om hva det er,

jeg prøver det her ultraprosessert, er det ikke

det?

– Altså, ultraprosessert er et så vitt begrep.

Jeg har hørt på Marit Kolby som sitter

og snakker om dette.

Hun også peker på at ultraprosessert er egentlig

bare antall ganger det er prosessert.

– Ja.

– Og ikke så mye hvordan.

Så du har prosessert og ultraprosessert, men du

burde jo egentlig ha hatt 10-12 grader

av ultraprosessert for å få en fornyftig skala

på dette her, ikke sant?

– Det er jo kanskje noe av det

positive jeg har å si om generasjonspartiet, at

det du får i med Høyre og Arbeiderpartiet

er jo ultraprosessert politikk.

– Ja.

– Det får du ikke her.

– Nei.

Her har det ikke vært noen prosessering.

– Så en av tingene du for eksempel,

nå skal det sies at det får du

både i ultraprosessert og naturlig form, men i

sin naturlige form så får du også med

Guida obligatorisk samfunnstjeneste.

– Å, litt godt gammeltags slaveri.

– Ja.

Og det er jo en stolt tradisjon som

har gått gjennom årtusen år.

– Men merk deg, også der det er

militærtjeneste, slasj samfunnstjeneste, slasj landbrukstjeneste.

– Ja.

– Jeg lurer veldig på hvordan landbrukstjenesten skal

være.

– Da skal du ut på kollektivbruket, da,

vet du.

– Har du blitt leiledning igjen?

– På statsbruket.

– Det som er så himla interessant, det

tror jeg matcher veldig godt, var jo at

de henger seg veldig oppe, eller kaster seg

veldig på prendene, altså hva som er populært

akkurat der og da.

Fordi at denne sivilbeskyttelsesloven er nemlig veldig mot

det at folk skal kunne beordres til å

gjøre en jobb.

– Men Hehehe Hehehe Hehe, dette her, de

har utslagt på mitt program at jeg kan

krasse – Så er det masse ting jeg

skal fullstendig sende mot seg igjen.

– Vi er jo mot slaveri, men vi

skal innføre en grav av slaveri, altså, dette

her.

– Vi skal innføre vårt slaveri.

– Deres slaveri er ondskapelig.

– Det gode slaveriet.

– Ja.

Men, de vil jo og løse faktiske problemer

også.

Ikke minst så skal alle ha et sted

å bo, og Gyda og staten skal da

bygge 125 000 nye boliger.

Det er jo både mange boliger og sikkert

nyttig for mange hvis man …

– Skal Gyda og Co bestemme hvor de

skal ligge nå, eller er det …?

– Det kan man jo bare tolke inn

i konteksten her.

– Ettersom dette blir en sånn staten skal

bygge, sånn jeg tolker det, staten skal bygge

boliger, og da tenker jeg liksom at da

må jo staten bestemme hvor de skal bygge.

– Noen må bestemme hvor sovjetblokkene skal ligge.

Jeg nekter om dette her.

Det er ikke bra å kalle det sovjetblokker.

Jeg vil bare bekreve at det kalles Gydablokker.

– Også skal du ha lovpålagt kvoter, og

det var vi jo inne på så vidt,

for lokalmat og merkevaregreier og alt det der.

– Du skal ha krav på at butikken

skal ha minst 5 % lokalprodusert mat.

– Ja.

– Og det kan være tøft.

– Det er jo sånn du får den

der selvforsyningen i Oslo.

– Det er klart.

– Og spørsmålet er jo alltid hvor lokalprodusert?

Er det greit med noen fra Finnmark, eller

må det være fra Hedemark?

– Grillet ure fra Fjellsvorvet.

– Jeg begynner jo å lukte av til

denne argentinske entrekålen, som jeg har veldig lyst

på.

Den begynner å bli veldig vanskelig å få

tak i.

– Å, herregud.

Jeg ble litt brukt i programmet her, så

jeg kom på et punkt her som går

på helsevesenet, som nettopp viser det som er

problemet med dette programmet.

Det kommer til å bli dyrt, og jeg

tror de vet ikke hvor dyrt det blir.

– Jeg går ut fra at de vil

ha bedre helse, og bedre helsevesen.

– Ja, jeg er jo bætje.

Uttrykket er, økt bemanning i helsevesenet, kortere arbeidsdag

til like lønn, og lønnsnivå skal heves.

Og vi vil øke grunnbemanningen i sykehjem, og

så videre.

Ja, det blir ikke billig.

– Nei, og jeg går ut fra at

det er en omfattende vurdering av hvorfor vi

har høyest legetettet og sykepleiertettet i fucking hele

vestlige verden, og fortsatt har bemanningsmangel.

– Det er veldig rart.

– Her må vi en liten tur inn

med FRP, faktisk.

Jeg slo i gang en prat med en

fyr på Stand til FRP i går, og

så sier han at, nei, de skulle, for

det er først og fremst, jeg tok litt

mot problemet med at dere skal øke statsbeskyttet

mer enn noen andre, og det gjør dere

ved å ta ut kapital fra statseideselskaper.

Da øker statens størrelse, budsjettet deres øker, og

år etter har dere brukt opp den kapitalen,

og da er det ikke noe sted å

ta den, da er det mer oljepenger eller

mer skatt som gjelder.

Nei, for da skulle de begynne å spare

inn.

– Ikke nå.

– Nei, men så kommer det veldig logiske,

sånn, han skal selvfølgelig, han skal selge dette

til meg.

Så han svarer og sier at, men de

skal ikke kutte på bemanningen på helsetjenester og

sånt, det skal bare kuttes i byråkratien.

Ja vel, så ja, men det er jo

i helsevesenet er det jo mye å spare.

Ved å endre noen krav, så kan vi

jo redusere antall, kravet til antall sykepleiere på

en intensivavdeling fra 7 til 4 på et

plass, så vil jo det gjøre ting.

Ja, men det skulle de gjøre.

– Å ja, det skulle de.

– Ja, da skulle de gjøre det.

– Ja, ja, klart det.

– Og så var det sånn, ja men,

for det var litt et svensk standard, men

da skulle det plutselig kutte seg likevel.

Og det er forfølgelig sånn at for det

første, hvis det skal kuttes, skal det vel

kuttes samtidig?

Og så sier du at dette skal vi

ikke røre, men jeg sier ja, men det

er jo egentlig en god idé å røre

det.

Ja, men vi skal røre det.

Det er for en veldig, veldig lov.

– Men det er jo dette vi har

forstått på forhånd, for de er for alt

som er bra, og så er de mot

alt som er dårlig.

– Ja, det synes jeg egentlig kunne gå

inn for noen av hver, altså.

Hvorfor har ikke vi tenkt på det?

– For alt som er bra, partiet.

Det kan vi stifte.

– Åh, jeg fant noe alt bra.

Det skal selvfølgelig utvides tilbud også, for vi

skal også få inn naturmedisin og holistiske arbeidsmetoder

i helsehusene.

– Det gleder jeg meg til.

– Og ikke minst, og dette er sånn,

nå tror jeg vi nesten matcher ytre sentrum

i snillhet, for her skriver de alle har

rett til medisinsk behandling uavhengig av kostnad.

– Ja, det er liksom...

– Jeg skjønner jo det politiske ståstedet, for

vi har jo en økonomisk cutoff i Norge

som sier at hvis dette blir mer enn

så dyrt, så da kan vi ikke gjøre

det.

Da er dette en behandling som faktisk vi

må, den må bli billigere først.

Når vi fjerner den cutoffen, så snakker vi

jo, vi snakker en sånn himmelhøy kostnadssøkning, ikke

sant?

Ikke for de vanlige pasientene som er inne

om å få fixa litt på hoftasier eller

et eller annet sånt, men de som virkelig

har de dyre tingene, vil jo drive disse

kostnadene til himmels.

– Det er det.

Støtte på en interessant dilemma i forbindelse med

Medevak fra Ukraina.

Fordi det man gjorde, det var jo å

si at vi tar imot folk som trenger

behandling fra Ukraina, og helsevesenet i Ukraina har

ganske mye å gjøre, ikke sant?

Så du avlaster, ikke sant?

Og da er det ikke bare soldater og

familier med artilleri-granatskader, kreftpasienter, og det er

alt mulig rart av alt som feiler folk,

ikke sant?

Det er nesten en sånn auksjonssystem i Europa.

Hvis Tyskland har kapasitet til noe, så tar

de det, og hvis vi har kapasitet, så

tar vi noe, ikke sant?

Og så er det en sånn vurdering av

hvem du skal ta imot, og det litt

interessante du kommer opp i, er at et

en del pasienter i Ukraina som i utgangspunktet

hadde fått behandling der i et relativt sett

mye fattigere land enn Norge, ville ikke fått

behandling i Norge.

Og når du da sitter og velger pasienter

som du liksom skal si ja eller nei

til, så må du også gjøre en vurdering

på ville vi gitt den behandlingen som de

allerede får i Ukraina til på de egne

innbyggere, og svaret er nei, det vil vi

ikke.

Fordi de er for gamle, eller de er

for et eller annet, ikke sant?

Sånn omfattende kreftbehandling til en 8-80-åring,

er ikke noe du gjør i Norge, men

i Ukraina så gjør man det.

Og det er jo en sånn kulturforskjell, og

tilnærmingsforskjell og annet.

Ja, og det setter jo litt på spissen

da, og så blir jo liksom den pragmatiske

løsningen der at vi sier at vi tilbyr

ikke de plass, fordi de hadde bare ikke

kapasitet eller et eller annet, og så blir

det noen andre som tar det, og så

ordner det seg, så du støter ikke opp

i at pasienten som får, og pasienten som

ikke får behandling ligger i seng ved siden

av hverandre, ikke sant?

Fordi det blir dumt.

Men det virker jo som Yda med 10

års erfaring fra helsevesenet ikke helt har satt

seg inn i dette.

Nei.

Do-leir skal ansettes ved sykehusene.

Hva for noe?

Do-leir?

Do-do...

Do-u-leir.

Do-u-leir, ja.

Det er disse fødselshjelperne her, ikke det?

Ja, jo, jo.

Er det sånn noe som har vært i

stedet når hans støres barnebarn ikke overlevde?

Ja, sånne trenger vi nok flere av på

sykehuset.

Det er nok det.

Siden vi er inne på denne historien, vi

har jo nevnt den før her på podden,

men hva er deres take på det?

Stører ikke nå ut og knyttet seg til

denne historien, selv om pressene egentlig har anonymisert

de involverte?

Ja, så plutselig så gjorde han det som

et valgkamputspill, egentlig.

Ja, det var utrolig rart.

Helt ærlig, så fant jeg bare kvalme det.

Ja, jeg må si at han fikk jo

litt kritikk for det, og jeg skjønner ikke

helt hva støret driver med innimellom han, for

det han ga inntrykk av i denne uttalesen

var at vi har jordmormangel, sant nok, og

det medfører at mange opplever utrygghet i fødselssituasjonen,

og sånn skal det ikke være i Norge,

og så sier han «Dette har jeg selv

opplevd».

Så han knytter seg til historien på den

måten, og så er jo selvfølgelig bakgrunnen for

hans familietragedie er jo et forhold som er

politianmeldt, altså sønnen hans er politianmeldt for hvordan

de håndterte dette, fordi de var utenfor helsevesenet

og hadde «daula, doola, daula, faen», hvordan du

uttaler det.

Og da er det litt det er hvertfall

ikke helt sant å si at man har

vært utsatt for noen form for jordmormangel når

du har aldri stått å ha jordmor.

Og da er det litt tynt og...

Hvorfor tror du at han gjorde det?

Var det for at han var redd for

at dette skulle blåse opp?

Forsøk på sympatistemmel kanskje?

Jeg må innrømme at jeg opplevde det sånn,

og så er liksom den tingen mest døre

som jeg syns begynner å bli et mønster,

er litt sånn patologisk løgnaktighet.

Og forstå meg rett, det er ikke sånn

super-duper juging, men alle husker den der

har dere snakket med Hamas greie?

Nei, det har vi ikke.

Kan vi starte på nytt?

Ja, men jeg vet jo at dere har

snakket med dem.

Å ja, kan vi starte på nytt?

Ja, hva faen er det?

Og det er liksom du har en virkelighet

inni hodet som er den uoffisielle virkeligheten, og

den er liksom det er en ting, og

så er det en annen sfære som er

den som vender utover, og så har du

en sånn nesten profesjonellt løgnbilde av verden, at

dette er den offisielle, og dette er den

uoffisielle, og de skal aldri møtes.

Og når de gjør det, så blir det

veldig rart.

Også i dette tilfellet, så er det liksom

sånn det er rart å bringe det opp

når du, han vet jo godt hva kompleksiteten

er underliggende her, og når du liksom bruker

din egen familietragedie til å understreke behovet for

trygghet på sykehus, så dytter du jo liksom

ansvaret litt i retning av helsevesenet som ikke

har fått anledning til å bli med der

hvor vi er, sånn man kan forstå det.

Jeg forstår at en del jordmødre ble fornærmet

på tanken av dette.

Ja, kanskje det er litt nærtagende, men det

er liksom også forståelig.

Jeg føler at dette var å pisse i

buksa.

Også føltes sikkert det veldig godt og varmt

der og da, men jeg håper jo at

det har en avkjølende effekt på et tidspunkt,

kan du si.

Ja, ja, ja.

Nei, det ble en digresjon.

vi har kanskje vært gjennom en god del

på Gjenerasjonspartiet.

Jeg tror vi har dekket de viktige poengene.

Det vi ikke har nevnt er borgerlønn.

Borgerlønn, ja.

Det vil vi teste ut selvfølgelig med i

den hensikt å innføre det.

Det ser ut som nok et billigpunkt i

dette programmet.

Ja, og der har vi jo, vi har

jo i og for seg diskutert litt sånn

borgerlønn før.

Der har du en sånn ja, ja, kan

du få dempet kostnader og byråkrati og forenklet

systemer og sånt, så er det på en

måte positivt Hvis det blir en sånn der

enda en ordning på toppen og alt annet,

så blir det jo helt kokodyrt.

Og det er ikke godt å si hva

resultatet blir i teorien og i praksis så

kan du nesten garantere at det blir bare

kjempedyrt.

Fordi i Norge så legger du aldri ned

ting, men du kan alltid klatte noe på

toppen.

Ja, ja, ja.

Nei, altså i praktisk politikk i Norge så

tror jeg det er helt dødstemt.

Ja.

Og så er, skal det nevnes, at Gjenerasjonspartiet

er sånn soleklart mot både EU og EØS.

Men de hadde en litt rar formulering med

EØS.

Og det har jeg merket litt, fordi de

sa at de er mot EØS, så lenge

man ikke aktivt bruker V2-retten.

Som egentlig ikke riktet seg godt da, for

de gjorde det litt uklart om de var

for eller mot EØS, men de var tydeligvis

ikke for EØS sånn som det fungerer nå.

Ja, ok.

De er for EØS hvis det er de

som sitter ved maten.

Det er det eneste jeg klarer å lese

ut av det.

Hvis vi får lov til å sitte ved

maten og kunne trykke på stoppknappen, da skal

vi da kan vi være med dem.

Men en formulering de har da, er at

de er grunnleggende mot overnasjonal styring.

Det impliserer jo at i hvert fall sånn

type omfattende avtaler som EØS grenser nok opp

til Tja, men det betyr jo også at

man må ha noen innsigelser mot FN-systemet,

det er jo en del sånne ting.

Skulle man tro, ja.

Men det som jeg har kommet igjennom, har

jeg ikke funnet noe om det.

Jeg har ikke sett så mye om det,

nei.

Så er det jo sånn verdisiden deres, da.

Afforentlige og rimlige lån, de begynner å snakke

om at de skal subsidiere renter og sånn.

De kødder prismekanismen hele veien, da.

Så dette er jo på en måte en

oppskrift på at ting bare skal gå trådt.

Hvis du sier at du skal subsidiere renter,

det betyr jo at du ikke forstår hva

som utløser økte og reduserte renter.

Det er en helt grunnleggende manglende forståelse av

hvordan denne sentralbankstyringen fungerer.

Det er jo, altså...

Apropå det, de var også veldig sterke motstandere

av at det skulle kreditvurderes til banken.

Her skal banken tvinges til å låne bort

penger til alle, uansett.

Dette er en god plan for...

Dette hørtes litt ut som en amerikansk housing

-krasj tilbake i 2008-2009, egentlig.

Hvor man deler ut lån til alt og

alle, og så til slutt er det utgjør

en så stor del av den pakka at

det krasjer.

Vi må vel nærme oss en form for

landing her.

Et sånt hovedpoeng, hvis man skal oppsummere, litt

sånn inkonsistent tillit til individet.

Du skal ha stor økonomisk frihet og styre

økonomien din selv på en del ting, men

du skal ikke bestemme hva du kan spise

selv.

Det skal Gydda bestemme.

Du kan få rus deg på cannabis, men

du skal ikke spise...

Men du får ikke ultraprosessert mat.

Og ikke godteri.

Veldig, veldig...

Det eneste som jeg klarer å gi deg

noe pluss for, det er til en viss

grad denne ruspolitikken.

Og utover det, så synes jeg det bare

er et sånt terningkast blank terning.

Jeg skulle jo holdt på å si et

terningkast to, egentlig, for det er et par

ting her som var greit, da.

Men alt er sånn...

Hvis du skriver hundre sider i et program,

så må det statistisk sett umulig å ikke

få rekk på et par punkter.

Og det mangler ganske mye presisjon til å

være så detaljert skrevet.

Ikke sant?

Og det er litt slående at når du

har brukt så mye tekst og tid på

å formidle hva du står for, så er

det så mange spørsmål som står igjen på

hvordan du skal avgrense og prioritere mellom ulike

hensyn som er mot striden.

Og det er litt rart.

Og så er det selvfølgelig det der at

det de...

Du kan jo si at ulike partier har

et hovedfokus eller en kjernesak.

For generasjonspartiet er det åpenbart denne folkeavstemnings-

gimmikken.

Og det er liksom ikke en så jævla

bra sak, da, i mitt hodet.

Hadde du gått til Norgesdemokraterne og skulle analysere

fokuset deres, hva er de mest opptatt av,

så er det innvandring.

De er mest opptatt av det, og for

å stoppe det, og de hadde en re

-emigrasjonskonferanse, det er ganske lett å se at

der er det veldig mye fokus på fremmed

kulturell innvandring, og de vil snu den trenden,

ikke sant?

Og så har de et program som snakker

om mye annet.

De er veldig opptatt av det.

Generasjonspartiet er veldig opptatt av disse avstemningene, og

at du skal ha direkte demokrati.

Det er liksom ikke en så veldig bra

sak, synes jeg.

Det er en tøysesak.

Sånn.

Og så kommer du selvfølgelig til dette poenget

til slutt, at når du kommer til stykket,

og det er noen bra ting på personlig

og individuell frihet, og sånn, men så kommer

du til beredskapsspørsmål, og så er det plutselig

sånn at beredskap og arbeidsplikt tromfer den der

i friheten likevel, da.

Og hvis du ser ikke den sammenhengene?

Nei.

Det føles som en sånn plukk og mix

fra alle mulige ulike ideologier.

Du tar de godteri-bitene som ser best

ut av alle steder fra, og så …

Akkurat den plukka …

For det er jo litt det som jeg

har smaket, da.

At du har ikke noen sånn …

Du har ikke noen ledestjerne her, ikke sant?

Og …

Jeg har bare lyst til å gi eksempelet.

Underpunktet på et kapittel er som heter «Kapitalismens

reformasjon».

Og der sier de at det er et

problem at kapitalismen har blitt globalisert, ikke sant?

Og det er …

Og den har vært utenfor nasjonale politiske rammebetingelser,

og enorme formurer er samlet til de globaliserte

selskapene.

Så jeg synes det er veldig problematisk.

Men det er jo bare å kjøpe aksjer

i Meta, liksom, hvis det plager deg.

Ja, så er det ikke noe …

Altså …

Hva skulle alternativet vært, da?

Hva er det du foreslår å gjøre?

For det er sånn en analyse som hadde

hengt sammen med hva de skriver andre steder,

sånn …

Vi er på det her Bitcoin-kapitlet, og

desentralisert valuta og sånne ting.

Og kritikken av penger og banksystemet.

Sånn …

Nå vet jo vi at det kommer fra

Rune Østgaard, ikke sant?

Så vi vet sånn røffelig hvor han kommer

fra, hva han skriver og hva han skriver

døker om, og sånn.

Men da er jo analysen i stor grad

at problemet er pengetrykking, ikke sant?

Og at du må komme det monsteret til

livs.

Men når du nå snakker om kapitalisme, så

er det utenfor kontekst av at kanskje det

er noe gærent med pengesystemet.

Og det er jo litt sånn misforståelse av

…

Da henger i hvert fall ikke ting sammen

som burde henge sammen, da.

Og det der at du trykker opp vanvittig

mye penger som blir tilgjengelig som kredit, og

at du har kreditisme i stedet for kapitalisme.

Men det behandles, så langt jeg kan se,

ikke.

Det ville jeg jo tenkt at var en

var en vinkel som hadde gitt mer mening,

da.

Enn at man har en sånn der litt

sånn leftig, vi liker ikke kapitalisme, sånn som

den ser ut nå, greie.

Ja, så er det en sånn leftig greie

du sier, at det er ikke så opptatt

av hvor stor del av økonomien som er

offentlig eller privat.

Det viktige er å forankre økonomien lokalt.

Ok, er vi gjennom det vi skulle på

generasjonspartiet, tror dere?

Ja, jeg tror vi bare kommer til å

gjente oss.

Så er spørsmålet, da.

Tommel opp eller tommel ned, Trond?

Altså, som jeg sa, jeg kaster en terning

som er blanket på alle sider.

Det er så inkonsekvent at det er kanskje,

dette er domere enn sentrum.

Det er det faktisk.

Ja, og det ytre sentrum her klarte faktisk

en bil...

Og så er problemet med ytre sentrum ikke

at det er så dumt for meg at

det er så sukkersøtt at jeg kvalmer det.

Ja, ikke sant?

Men ytre sentrum skal jo litt mot vår

intuisjon få kredit for å skreve ut et

kortere program.

Og det kommer som en overraskelse på oss,

fra 45 til 100 sider.

Dette er galskap.

Jesus.

Nei, jeg kaster som sagt en tor og

det skal de få for et par liberale

punkter.

Men ellers så han kan jo ikke gi

dette sammen.

Jeg har nok også en tommel ned her.

Jeg tror jeg slutter med til terningkast to,

jeg.

Det kunne vært verre.

Jeg tror det var verre.

Da tror man faktisk må gjøre en trygg

innsats for å få det til.

Det er imponerende.

Ok.

Da får folk bare ha godt valg.

Lykke til.

Velg deres herskere med omhud.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Government is the problem.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av rys eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm