Utrolig irriterende med pekefingre som treffer eget øye

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og

ikke minst folk som møter opp på liberal

aften.

Government is not the solution to our problem.

Government forever!

Så meg selv, Vegard Nøttnes, Trond Sørensen, Arne

Eidshagen og Bent Johan Mossfjell satt oss ned

rundt bordet da vi møttes på liberal aften

for vi hadde en nyhetssak eller to å

diskutere.

Så det blir litt annerledes lydkvalitet, men ruffelig

samme diskusjon som vanlig.

Ok, vi er samlet rundt bordet på liberal

aften og det var rett og slett en

nyhet som var for morsom til at vi

ikke kunne ta en liten prat om det.

Og de siste ukene så har jo partier

som SV og Rødt og LO, Arbeiderpartiet og

folk har vært veldig sinte på disse etiske

retningslinjene for oljefondet.

Det du sier er at de har vært

med ute posert veldig høyt og moralsk.

Ja, og ikke sant, hva er definisjonen på

posering?

Det er jo hvis du ikke egentlig mener

det, men du snakker veldig høyt om det.

Og så er overskriften i dagens næringsliv i

går er SV, Rødt og LO, sparepensjon for

ansatte i selskapet.

De vil svarteliste fra oljefondet.

Så det de hadde glemt i denne sammenhengen

var å sjekke hva de selv drev med

før de kritiserte andre for å gjøre det.

Jeg tror noen har vært borte i dette

før.

Jeg husker det større han solgte unna all

aksjeinvesteringen og gikk alltid i bankens grunn.

Og det er jo for det at det

er så himmelen vanskelig å styre unna alt

som er kritikkverdig.

Og det gir jo mening, ikke sant.

Og så hvordan ser en modern økonomi ut,

ikke sant.

Og så verdensøkonomi.

Det er syv milliarder mennesker som samarbeider om

å gjøre det bedre for alle andre.

Så betyr det at det er syv milliarder

mennesker som for eksempel hjelper i seg eller

bomber gaser, ikke sant.

Som er et problem for disse folkene.

Jeg tenker på vår Animal Farm.

Vi er alle like, men noen liker en

andre.

Dette her har de jo god erfaring med.

Det er jo også veldig tilgjengelig at det

er kun faste heltidsstillinger.

Og så inviterer de stadigvæk til deltidsstillinger i

valgkampen, midlertidige ansettelser.

Så deres egen egoisme er så viktig at

det gjelder ikke moralen, men for samfunnet og

alle andre så gjelder det.

Det er liksom skikkelig svinrig.

Nå må jeg korrigere deg.

Dette heter en prosjektstilling, og det er jo

noe helt annet.

Det er jo veldig gøy fordi den der

dobbeltmoralen går igjen, ikke sant.

Vi har jo snakket om før de der

filmstjerner som står i døra på privatjetten sin

og snakker om at folk må jammenskjerpe seg

og bruke mindre karbon.

Dette føles litt som det samme.

Her har man subet rundt og moralposert over

umoralen i å investere passive midler i noe

Israel-relatert over hodet.

Det jeg finner veldig avsløret er at når

journalistene i denne avisen finner ut at dette

skal vi spørre noen LO-ledere og SV

-ledere om, så var det helt utgjengelig for

media.

Det hadde passet nok ikke helt å ta

den samtalen.

Jeg tror det er et eksempel på at

politikken er overtatt av informasjonskonsulentene, og de folkene

forteller disse SV-politikkerne at nå skal du

ikke svare.

Nå skal du ikke ta telefonen.

Og det er noe skit, altså.

Men nå må vi være litt stille med

de politikerne, for hvis ikke det er sykemeldt

hvis vi er for slemme med det og

stiller for mange spørsmål.

Men det er ikke bare i store partiene.

Du har jo Odd Kvalbul Greia, som var

i butikken i en kjole til 13 000

kroner og klagte på at avokadoen var blitt

så dyr.

Hvis du har brukt 13 000 kroner på

en kjole, er det klart at du må

sjekke om du har råd til avokadoen, da.

Jeg har aldri brukt 13 000 kroner på

en kjole, da.

Jeg skal ikke si noe.

Jeg tror jeg har brukt 6 000 kroner

på en kjole på lørdagen, men jeg spiser

ikke avokado så ofte.

Du sparer din der, du.

Vi kan jo ta det som en seriøst

take på dette med etiske investeringer.

Hvis du ser på selskaper som oljefond er

ekskludert, så er det mye forsvarsindustri som i

dag bidrar til krigsinnsatsen i Ukraina.

Var det så jævla smart å kutte alle

selskapene som på et eller annet vis er

kuttet til masseutvekkelsespåpen?

Jeg sier nei.

Jeg tror vi skal se dette i en

litt annen linje, egentlig.

Det har vært en del av det politiske

landskapet som har vært veldig ivrig etter å

få politisk kontroll over det fondet direkte.

Ikke bare at det skal være et etisk

råd som sier noe om hvordan det skal

investeres.

Det har vært veldig sånn, kan vi bruke

dette til det, kan vi bruke det til

nettopp den brekkstangen her, hvor vi kanskje kan

få dem til å komme inn og begynne

å detaljstyre.

Fordi de også skjønner at det slipper å

slå opp, kan kanskje få oss dit vi

vil.

Og det tror jeg er litt av greia

nå.

Det er akkurat det som er greia nå.

Denne gase situasjonen har gjort at du har

åpnet Pandora's egg.

Nå er jeg helt fritt vilt.

Hva du enn synes er galt, så kan

du si at dette er galt.

Dette skal vi ikke holde på med.

Og så har du denne prosessen bare gående

som en perpetr mobil.

Jeg synes det er et poeng å bringe

opp her.

Fordi grunnen til at vi satt oss ned

nå, litt utenfor vanlig schedule, og snakket om

dette, var at dette var så mye skadefrid

og moro på en gang.

At det var vanskelig å ikke spille noen

sex-menn på det.

Fordi vi ønsker ikke SV, Rødt og LO

så mye godt.

Ingenting godt.

Og for å være fair, så er det

akkurat det SV, Rødt og LO har holdt

på med.

Alle skjønner at du ikke klarer å holde

oversikt over alt.

Det er noen byråkratiske feil her og der.

Men SV, Rødt og LO er de som

klarer å heve dette til et moralistisk nivå,

som det er livstruende moralisme.

Nå får de det tilbake i trynet, og

det synes de ikke er noe moro.

Så da er det ingen kommentar, eller at

man redirekter kritikken tilbake til oljefondet.

Fordi det er noe annet enn det vi

holder på med.

Men det er litt avslørende når de hele

tiden skal hakke på alle andre, og så

har de ikke sjekket sitt eget skap først.

Og det kunne kanskje vært et innspill til

å utvise litt mer storsinn overfor ting man

var uenig i.

For det kan hende noen andre har et

poeng også.

Og det er ikke en paradegren for disse

nemte organisasjonene.

Jeg ser for meg at det kan bli

ganske kostbart å begynne å boykotte disse selskapene

også.

Fordi for eksempel Gjellemene, som man nødvendigvis må

ha når man flyr F-35-fly, de

kommer fra Israel og er produsert av en

selskap på denne lista.

Så vi kan bytte ut hele jagerflyflåten vår

for å tekke SV.

Det hadde jo vært stille.

Jeg liker etikk.

Jeg har min egen etikk og moral på

hva som er riktig.

Men jeg ønsker ikke ellers moral påtringen meg.

Jeg ønsker ikke påtringen min etiske vurdering over

på andre.

Men det betyr ikke at jeg mener at

alle investeringene er greie for meg.

Men jeg gjør hva jeg vil med mine

penger, så kan andre gjøre hva de vil

med sine penger.

Jeg er helt enig.

Jeg tenker at dårlig moral er dårlig for

business.

Hvis du får greie på at et eller

annet selskap holder på med å dritsekke virksomhet,

de kjøper jo ikke produktene deres.

Derfor er markedet i seg selv en etisk

opprydningsmekanisme.

Hvor er det de går feil, disse organisasjonene?

De har vært ute litt høyt på banen

for å moralisere hverandre, og så har de

ikke sjekket sine egne lommer.

Det er en ting som går igjen for

pekefinger moralister overalt.

De er mer opptatt av hva andre gjør

enn hva de selv gjør.

På et vis burde dette bli en lærdom

for disse organisasjonene.

Jeg tror vi legger døme det samme, for

det er det åpenbart ikke.

Det andre er, hvordan skal vi andre reagere

på det?

Nå harselerer vi med dem.

Vi rallierer med dobbeltmoralen deres.

I en ideell situasjon kunne man hatt utvist

forståelse for at de har et byråkrati, og

de vet ikke alt hva de driver med,

og det er mange fingre og hender i

mange røttinger.

Så blir det gjernt inni mellom, og det

er ikke en moralsk dom over noe som

helst.

Men fordi de dømmer så hardt selv, så

er det lett å hakke på dem nå.

Jeg har lyst til å hakke på dem

for noe annet.

Vi har et system hvor man har vedtatt

et rammeverk, og så er det etikkerålets oppgave

å jobbe innenfor det rammeverket og vurdere de

investeringene som gjøres.

Og nå vil de plutselig ikke akseptere det

rammeverket de selv har vært med å vete

av.

De går sånn, nei, vet du hva, nå

er det vår sak, så nå skal vi

ta snarveien, vi skal ta styringen, vi skal

ha vår hånd direkte på rattet, i stedet

for å la ting jobbe innenfor det systemet

som er ment å fungere.

Og som på en måte også har fungert

relativt bra vi har påstått.

Jeg tror også at et parti eller en

organisasjon er ikke bare en enhet.

De setter ikke i sted bergstøtt og styrer

pengene til pensjoner og sånt i SV.

Det har du økonomer som kan det som

gjør, og de har fått oppdrag om å

gjøre det best mulig.

Så det er den ene gruppen, det er

de som styrer pengene, og så har du

to andre grupper.

Fanatikere med gerne meninger, og som mener ting

veldig sterkt, og som presser på for ting.

Og så har du en partiledelse som er

opptatt av å maksimere stemmer, og håper på

en verdt hoveri, bare de tror de kan

gi stemmer.

Og to av disse peker riktig retning her.

Boykott.

Og den andre tenker, nei her tjener vi

penger på å forvalte pengene godt.

Og oljefondets oppgave er jo å forvalte pengene

godt.

Altså, jeg synes egentlig at dette var de

mest prege å gjorde det i.

Det har litt å gjøre med at, er

det en effektiv måte å ikke kjøpe aksje

i et selskap?

Nei, det er ikke det.

En vanlig måte å tenke på tilbud og

etterspørsel av verdipapirer for økonomer, er at tilbud

og etterspørselskriven er horisontal.

Fordi at noen regner ut hva det er

verdt, og det er prisen.

Og hvis det er noen som ikke har

lyst til å ta den prisen, så er

det synd for dem.

Og dermed kan man si at det å

drive med denne typen etiske risker, det ligger

jo veldig langt tilbake.

For eksempel ikke å kjøpe produktene, eller om

det også er å lovregulere uetisk virksomhet.

Og derfor så blir det tull.

Jeg har skrevet nye, nydelige artikler både i

Liberalen, som vi har med Liberalens redaktør, og

vi har tatt ordet for å avvikle Oljefondets

etiske retningsverk og etikkrådet.

La det ikke være populært om dagen, men

jeg mener at det er den riktige tingen

å gjøre.

Etikken i dette, og politikken i det, er

bare feil.

Skille business og etikk?

Skille det.

Det er det som er så veldig inkonsekvent

med LO og SV.

De skal ikke avvikle dette etikkrådet.

De skal bare overstyre det.

Dette høres ut som klassisk Milton Friedman, som

sier at bedrifter ikke skal drive med andre

tilslag enn business.

Så kan man ta utbytter, så kan man

gjøre med det som man vil etterpå.

Vi snakker om den der byråkratiske greia.

At det er litt sånn, ja ja, du

har et eller annet selskap som heter XYZ

Semiconductors, og så visste du ikke at det

var i Israel.

La meg bare peke på et av selskapene

som LO har investert i.

Israel Incorporated.

Så de har ikke fulgt med så kjempegodt?

Altså, for å si det sånn, jeg tror

ikke LO har sitt eget etikkråd, det er

kanskje det.

Nei, og det er merkelig med det, så

mye som de, og det er jo SV

som har pushet på for å få etikkråd

i oljefondet.

Og da skulle man jo tro at de

hadde en eller annen sånn type leveregel for

sine egne liv.

At de hadde en tanke om at kanskje

vi skal leve som vi lærer?

Nei, nei, nei, fuck that shit.

Det blir kostbart.

Det er jo mye mer avkastning for å

investere fritt.

Men det er jo ikke det eneste etiske

nyheten som har kommet siden sist vi spilte

inn podd, eller hva?

Nei, det er det heller ikke.

Jeg tror det var din sak, hva?

Jeg så plutselig Nikolai Pritz, forfatteren av en

bok om Myanmar og Norge.

Han har vært politianmeldt både Vestre og Større.

Større og Stoltenberg?

Nei, ikke Stoltenberg, men Anniken Wittfeldt.

Jeg er veldig spennt på å se hvordan

dette her utarter seg, for det er en

relativt alvorlig anmeldelse.

Jeg tenker det mest prinsipielt interessante med dette

er jo at hvis du har statsselskaper, så

er det et veldig stort problem for deg

å distansere deg fra dem hvis du gjør

det uetisk.

Og her kan det i hvert fall, hvis

man følger nyhetsplanen, se ut som om Telenor

har gjort noe relativt uetisk.

Jeg vil si at de har bommet litt

på veien sin her.

Jeg skjønner at det har vært en vanskelig

sak.

De har gått inn et sted de burde

holdt seg unna, men de ble jo lei

din døra av norske statsråder i følge med

3,5 milliarder i etgivelse av statssel, og

det lot seg friste.

Men la oss anta at oljefondet nå begynner

å investere i Russland og Kina og Nordkorea

og Iran, og så kan du legge på

en del land til, så er jo det

ut fra vårt syn litt moralsk tvilt, som

hvis de investerer masse spons av Putin.

Så løsningen her er jo egentlig å avskille

oljefondets penger vekk fra oljefondene og gi det

tilbake til innbyggerne på en eller annen måte.

Så du har alltid dilemmaen når staten driver

med ting.

Men det er ikke gærne nok til å

støtte Putin.

Men det er jo prinsippet det samme, så

gi hans penger tilbake selv.

Jeg er helt enig, og han skal jo

være veldig klar over det at case for

å si at norske staten støtter Putin, for

eksempel gjennom oljefondet, det er et helt klart

og godt case.

Det er jo, jeg vet ikke, man har

jo en sånn, hvor skal man sette grensen

da?

Fordi det vi ofte ender opp med når

vi diskuterer ting, det er jo at sånn

handelsblokkader har en tendens til å ramme folk

og ikke ledelsen, ikke sant?

Og så kommer du til et punkt som

Russland er et godt eksempel på, at det

er så mye i Russland som til syvende

og siste er kontrollert av staten, og dermed

Putin, at det blir ikke så enkelt og

clean køtt som vi gjerne skulle hatt det

da, ikke sant?

Og Nordkorea er jo sånn, der er det

ingen som investerer likevel, for det er ikke

mulig, men jeg mener, det ville vært absurd

å investere der, for det ville være å

gjøre Kim Jong-un rikere.

Og det å investere i Russland er i

stor grad å gjøre Putin og hans kumpaner

rikere.

Og det argumentet kan du sannsynligvis anføre for

presteskapet i Iran, og egentlig, når det kommer

til stykket, Kommunistpartiet i Kina.

Og så er jo selvfølgelig det vanskelige her,

sånn er Kommunistpartiet i Kina, fordi det er

en så stor kommersiell hub, mens de andre

landene er helt uvesentlig økonomisk sett.

Men det forandrer jo ikke etikken og moralen

i det.

Så hvis jeg stiller dere spørsmål rundt bordet,

er det investeringer i Kina, handler fra Kina,

kjøper kinesisk bil, kjøper kinesisk elektronikk, greit, ikke

greit, tommel opp, tommel ned, hva tenker dere?

Det er nesten kline mulig å unngå å

kjøpe noe fra Kina, men i den grad

jeg kan kjøpe ting fra andre steder, så

gjør jeg det.

Samtidig så ser jeg at det er jo

veldig rart om oljefondet ikke investerer i Kina,

når halvparten av alle bussene som kjører rute

i Norge nå kommer fra Kina.

De brever om seg, og det ser jo

ikke ut som om det er en offentlig

begrensning på å kjøpe kinesiske varer, og la

de bygges opp og bistå de med det.

Så jeg forventer egentlig at oljefondet er investert

der.

Jeg som individuell forbruker kan jo ikke påvirke

et enkelt selskap, så jeg kjøper det som

er mest hensiktig for meg, rett og slett.

Kvalitet, pris og så videre.

Bortsett fra når jeg blir promosert av konkrete

handlinger, eller konkrete ting som skjer, da boykotter

jeg.

Jeg boykotter for eksempel Freia et års tid

etter Russias invasjon i Kina.

Jeg boykotter Diplomis i ti år, da de

hadde den her nasjonalistiske kampanjen mot svensk kris.

Så jeg gjør sånne ting, men generelt så

tenker jeg at mitt liv er viktigst for

meg, og for et godt, fint produkt, så

er det greit.

Da synes jeg at du skal snakke litt

mer med noen om akkurat det og Kina.

Jeg har sagt at jeg hørte nylig et

foreløp av Jørgen Stoltenberg, og han har blitt

veldig, veldig på sikkerhet.

Han hadde kastet Freia ordentlig på båten til

fordel for å stenge ut i Kina, og

jeg er ikke helt inne på det.

Jeg tror dette er en sånn skjer som

av og til dukker opp.

Jeg kjøper ikke det med nasjonal sikkerhet, for

det er alltid den siste.

Hvis du ikke har hørt om det klassiske

sko-eksempelet, hvorfor staten skal produsere sko, og

alle motargumentene som kommer hvis sko skal bli

private.

Så det siste argumentet, når alle andre argumentet

kommer, er hensyn til nasjonal beredskap.

Hvis vi blir i krig, så trenger vi

nasjonale sko produsert av staten.

Så det dukker alltid opp på sånne siste

greier, og jeg kjøper ofte ikke den.

Det å stenge grensene bidrar ikke til fred,

så det øker sannsynligheten for krig mer enn

det.

Ikke bi på denne nasjonal sikkerhets-bløffen som

stadigvæk dukker opp.

Men jeg kjøper det argumentet på overflaten, ikke

sant?

Jevnt over så er handel bra, og frihandel

er enda bedre, og så videre.

Det som er litt vanskelig, det er sånn

som Putins Russland nå, hvor du har en

aktiv pågående krig, den finansieres med en krigsøkonomi.

Mesteparten av næringslivet i Russland er kontrollert av

staten, eller oligarker som er kontrollert av staten.

Og da er på en måte direkte resultatet

av å skape økonomisk vekst gjennom transaksjoner med

Russland økt krigføring i Ukraina.

Men du har ofte ikke så stor direkte

handel med slike regimer, så det er ikke

en viktig del av det.

Det Norge bør gjøre, det er at alle

pengene vi har tjent på oljen etter her,

burde vi gi til Ukraina, i hvert fall

en stor andel, slik at vi bruker det

på forsvar mot Russland.

Det tror jeg er mer virkningsfull enn litt

sånn moralpostering og de små tingene vi selger

til Russland.

For sånne krigsregimer med planstyring og diktatur er

ofte ikke noen økonomiske motorer.

Kina er et mer interessant eksempel, og det

kan jeg ikke nok om, men det gir

ikke noe trussel for oss direkte nå, så

det er ikke så direkte.

Det er ikke så direkte, men de står

jo og lukter på Taiwan, og alt tyder

jo på at de har veldig lyst til

en tur over dit.

Skal vi da vente til de går inn?

Fordi det neste spørsmålet er jo, hvis Kina

går inn i Taiwan, på samme måte som

USA er involvert i Ukraina i dag, vil

det være naturlig at Norge er involvert i

konflikten på Taiwan når den kommer?

Som et åpent spørsmål, er vi der at

vi kjemper oss loss på demokratiets og frihetens

vegne, uansett hvor i verden det måtte være?

Eller er vi opptatt av nærområder, og Ukraina

er akkurat nært nok til at vi kan

være involvert, men vi har forståelse for at

USA føler at dette ikke er helt deres

kake?

Altså, det er en sånn slippery slope her,

et eller annet sted, hvor du sier at...

Selvfølgelig er det.

Altså, det er fint å sette på i

den leiren som sier at jeg kan fra

et dramatisk ståstill forstå hvordan støttet til Ukraina

er en type norsk forskjellspolitikk, og så handler

det om vår sikkerhet.

Taiwan er ikke så opplagt det.

Så jeg vil ha vært mye mer skeptisk

til å ta del i den typen konflikten.

Og det er sånne saker som er vanskelig,

for her er det ikke noe sånn enkelt

svar på.

Hvis Kina angriper Taiwan, så tror ikke jeg

jeg vil kjøpe kinesiske varer personlig i den

nærmeste måneden eller året, og så videre.

Og da er det en annen situasjon enn

på forhånd.

Det er forskjell.

For det er forskjell på den pøbelen som

man mistenker kan gjøre noe galt, og den

som faktisk gjør det.

Og den skillelinjen er kraftig.

Putin har angrepet.

Kina har ikke gjort det foreløpig.

Og da oppstår en ny situasjon hvis de

gjør det.

Og dette er vanskelige ting, for du skal

jo ikke ødelegge deg selv i en prosess

der du faktisk skal gjøre noe.

Men dette ble jo et moralstilemma, fordi på

den ene siden så er det sånn at

de har ikke gjort noe galt enda, er

det godt, så handler vi oss til.

Og med det så styrker vi dem til

de gjør noe galt.

Det er en ting som er viktig, og

det er at vi ikke skal krype for

dem og så unnskylde oss for at vi

tilhater menneskeligheter.

Sånn som norske handelsdelegasjoner som prøver å få

gode avtaler mot at vi lover dem at

vi egentlig ikke er så opptatt av ytingsfrihet

og så videre.

Det tror jeg er viktig at man ikke

kryper på i den måten.

Men et ganske klart spørsmål i denne sammenhengen

da, er at Taiwan ville bety noe for

oss, fordi Taiwan står for 85-90%

av mikroprosessorproduksjonen i verden, og det er et

seriøst slag for det moderne samfunnet i hele

verden.

Men når det kommer til moralske, etiske spørsmål,

så har jo Kina pisset på alt som

går an i 35 år, ikke sant?

Altså fra den himmelske fredsplass, til undertrykkelsen av

ugurer, til Tibet, til grensekonflikten med India, til

undertrykkelsen av egen befolkning, til undertrykkelsen av befolkningen

i Hong Kong som gikk over til kinesisk

herredømme i 96-99 når det var.

Ja, somwhere.

Eller 2005, eller det var det samme når

det var, men poenget var brittisk i 100

år, og så fikk Kina det tilbake.

Men sånn, alle disse tingene er ikke så

veldig virkningsfulle for oss, men det er fortsatt

galt.

Skulle man reagert på det og sagt vi

handler ikke med dere, vi kan ikke støtte

et regime som opptrer så umoralsk, som er

så autoritært, som er så autokratisk, da må

vi liksom vente til at de går inn

i Taiwan med å fordømme dem.

Det må jeg si jeg ikke helt skjønner

at er nødvendig.

Men man kan jo fordømme ting, ikke sant?

Jeg fordømmer norske politikere.

Og skatt, og så videre.

Men jeg trekker meg ikke tilbake og la

være oss å bruke ting.

Ikke sant?

Av den grunn.

Så det er en balansegang her.

Forresten, når det gjaldt Hong Kong, så, jeg

vet ikke hvor dere var da, men jeg

var utenfor Kinas ambassade i Oslo, og bretta

papirfly, og sendte inn som aktivt krigshandlinger mot

kinesisk territorium.

Så jeg gjorde min skjerm en lille skjerm

da, og det var ganske moro.

Vi skal ikke nevne noen navn på noen

som var til stede, men da politiet kom

til oss, så var det noen som måtte

gjemme visse ulovlige ting.

Det var ikke meg.

Så det var morsomme episoder fra liberal fortid.

Snakker vi ulovlige papirfly?

Nei, jeg trodde kanskje det var noe som

ledsaget pilotgjerningen.

Ja, ja.

Men, ja, vi begynte med LO, SV og

Rødt, og deres dobbelt moral.

Vi har gravd oss inn i vår egen

dobbelt moral, der vi er litt usikre på

hva man skal gjøre med alle mulige ting.

Virkelig verden er kompleks, ikke sant?

Det er vanskelig å ha en prinsippiell holdning

til alt hele tiden.

Du er lov å prøve.

Kan jeg avslutte med å moralposere da?

Ja, gjør det.

For jeg kan det.

Ja, selvfølgelig.

Vi hadde litt forhandlinger om en firmabil til

meg på jobb, og jeg sa at nei,

takk, jeg tar ikke elektrisk bil fra Kina.

Da kan det være.

Da fikk du moralposert deg til høyere status

på jobb.

Jeg vet ikke om jeg fikk det, men

det var mitt eget prinsipp som ble stående

der, ferdig.

Før vi legger på, så har jeg bare

lyst til å ta med en mye til.

Har du fått med deg at det er

nye kostnadsoverskiftelser på skipsen eller på stått?

Nei, for snakkelsenk!

Er det etter at det var så mye

overskridelse at dette må behandles på en nyttig

storting likevel?

Ja, men i hvert fall.

Såkalt ordentlige partier som FAP, for eksempel, de

står jo fortsatt til å være tilgjengere av

denne tunnelen her, enn så lenge.

Jeg tror den galskapen må ta slutt.

Så mye forhører Sylvi Lissauks propaganda mot sløsing,

altså.

Jeg syns du er så søt, Arne, og

naiv når du syns at overskridelser er nyhet.

Ja, det kan vi si.

All right.

Till next time, gutter.

Ha det.

God aften.

Takk for at du hører på Sidelinje Podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm.