How DARE you skrive kronikk som NRK-journalist?

Velkommen til Sidelinje, podcasten for politisk hjemløse.

For folk som enten trenger eller ikke trenger

aldersverifisering på nett.

Og de som kan verifiseres og være alt

for gamle.

Rundt bor i dag en utgammel Trond Sørensen,

en enda mer utgammel Arne Eithagen og en

relativt gammel meg selv, Vegard Nøttes.

Ja, saken er vel at det nå skal

komme aldersgrenser på digitale tjenester, eller ting på

nettet.

Og det har de jo begynt med i

UK.

Der har man fått noe som heter The

Online Safety Act, og The OSA.

Og den krever at du skal, ja, du

er nødt til å vise hvor gammel du

er da, når du skal for å få

tilgang til en del innhold.

Og det er jo et tema som er

veldig aktuelt også i Norge.

Og for all del, man skjønner jo hvor

disse folkene kommer fra.

De syns kanskje at barn skal være skærmet

for upassende innhold, eller det er hva det

nå skal være.

Ja, ikke sant?

Er du 13 år så skal du ikke

inn på Harpornos inne på Reddit.

Selv om du kanskje har veldig lyst.

Ja, jeg kjente meg selv som 13-åring.

Hadde jeg hatt internet da, så hadde det

vært mye.

Det hadde vært gøy.

Nei, altså, det er bare, det slår meg

jo at...

Ja, altså det er jo sånn greier med

at saker har flere sider da.

Det er en sånn defektet forbudstank, tenker jeg

da.

Altså, man må snart skjønne.

Foreldre, de kan sette en sperrer på nettbrett

eller PC eller sånt da.

Og det fungerer.

Foreldrekontroll fungerer.

Men når myndighetene skal begynne å si at

nå skal vi regulere, så regulerer man jo

bare den delen som driver renhårig og ryddig.

Og hva gjør man da?

Jo, da sender man trafikken til de som

ikke er så renhårig og ryddig da.

Og med det, så jeg ser for meg

at de også gjerne kan ha en del

aller verre innhold enn det de typiske vi

pleier å fleie på på disse.

Men det finnes jo andre sider som driver

på en litt annen måte og som ikke

nødvendigvis lar seg regulere.

Det er kanskje ikke dit vi vil ha

13-åringene til å gå hvis de først

ikke har en foreldrekontroll hjemme.

Nei, jeg stemmer med.

Nei, og det som kom ut av dette

var jo da at pornosidene på Reddit ble

sperret, men det ble også veldig mye annet.

Støtteforum for LHBTQ pluss personer, den var lang.

Globaljournalistikkkanaler ble stoppet.

Konfliktrapportering ble stoppet.

Folkehelseforum, sånn stopp smoking ble sperret.

Og vekstlogi, sånn flaggnerver kunne du ikke se

på hvis du var 13 år.

Men det er ikke så godt å vite

hva det ordet betyr, vet du.

Så de tok det sikkert for sikkert skyld.

Ja, Rickroll ble stoppet.

Men jeg tenker det er egentlig to problemer

da med denne saken.

Det ene har å gjøre med at du

må verifisere hvem du er når du går

inn på et eller annet på nettet.

Og det andre problemet er hva slags nedkjøling

det fører til på de stedene som folk

oppsøker for at de skal være sikre på

at de ikke vil bli gjenstande for noen

sånn aldersverifiseringskontroll.

Begge de to tingene er jo klart problematiske

med den typen verifiseringsordning.

Og så er det en sånn super-slippery

slope, ikke sant?

For du begynner å bestemme hva folk får

lov til å se, hva de ikke skal

få se.

Og vi har jo snakket mye om propagandaministeren

og desinformasjonstrategien.

Men det er så mange filtre som disse

politikerene har lyst til å sette på foran

hva vi selv skal få lov til å

se.

Og hvis du er et voksent menneske så

må du nesten gjøre disse vurderingene selv, altså.

Men nå skal du jo vurdere for barna

spesielt, ikke for de voksne.

Du skal bare fortelle hvem du er til

hele verden når du logger inn på en

eller annen litt snuskete side.

Eller i utgangspunktet, hvis du lager en sånn

verifisering, så blir du veldig lett sporbar.

Lett opp.

Og nå ender du jo opp med at

staten eller disse store nettstedene skal til en

mærtid vite hvor du er, hvem du er

og hvilket ord du er der.

Det er en slutt med dette her.

Få kryptert internett, fullt ut.

Også får vi bare akseptere at det er

litt vilde vesten, men det er sånn internett

ble til og det ble jævla nyttig da

man ikke satt og pakket det inn i

silkepapir hele tiden.

Det var en helt utopisk tanke, men så

gjør vi den 70-80 år frem i

tid og så bare går vi denne slipperløpene

og får vi da en sånn liten mikroskip

i nakken som sitter og leser av tanker.

–Slipper deg hvis du trykker feil.

–Ja, ja.

–Eller siden så må du jo få ned,

for det er jo en logisk endepunkt i

dette skrotet.

–Ja, det var det jeg skulle fortelle deg.

Hvis vi til enhver tid går i den

retningen og aldri går den andre veien, så

må vi komme dit.

–Men det er jo ikke bare elektroniske tjenester

som er fi-fi.

Vi har også fått nyheter om såkalt bokbål

i Florida.

Der er det mer konservative pressgrupper som fjerner

titler fra skolebiblioteket av innhold som kan være

skadig for unge lesere.

Og der er det også sånn at det

går mye rart med i dragstuget.

–Ja, Anne Franks dagbok var den som ble

slått opp på forsidene, og det ble selvfølgelig

slått opp som Anne Franks dagbok er nå

forbudt i Florida.

Det var sånn dagbladet overskrift, ikke sant?

–Det er en litt rar greie, for det

er de samme menneskene som vil ha denne

tjenesten og denne verifiseringen av alder i England

er veldig kritiske til bokbål i Florida.

–Ja, det er sant.

–Jeg føler at det er en litt kognitiv

dissonans i de som forsvarer og argumenterer for

og mot dette.

–Absolutt, noen som skurrer.

–Ja, for når du da er i England,

så er du en aktivist, men ikke en

veldig aktiv aktivist, for velkomne har egentlig bare

stått og bedt en stille bønn utenfor en

abortklinikk på vegne av det ufødte liv, og

det ble for mye å tåle for de

som var for abort.

–Ja, det står at en dame som heter

Isabelle Vaughn Spruce har etterforsket for tredje gangen

for at hun bedt en stille bønn utenfor

en abortklinikk, og det er litt rart.

Det er UK, altså ytringsfriheten er litt under

press.

–Ja, men de har ingen ytringsfrihet.

–Nei, nei, nei.

–Altså det England mangler til bunn, det er

en grunnlov som da også gir de ytringsfrihet.

Altså det er jo ikke mediefrihet heller, det

er jo sånn at myndighetene har lov til

å gå inn og si «Dette skal dere

ikke trykke inn, dette får dere ikke lov

til å skrive om».

–Nei, vi fikk jo sjokk her alle mann,

tror jeg, da vi så den her karten

for den ytringsfrihetsindeksen.

Hele Vesteuropa er grønt, og UK er gult.

–Veldig oransje.

–Det er ordentlig misfarget.

–Oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi.

UK har litt av det vel vært å

rydde opp i, tror jeg egentlig på den

fronten der.

–Ja, og så kan vi jo bare illustrere

Slippery Slope-greia med PITA, dyrevernorganisasjonen, som har

startet kampanjen mot Nintendo.

Fordi de har en sånn der Mario Kart

World, med sånn der små resebiler med søte

dyr i.

Og i den ene så er det en

ku, og den har ingen nese.

–Det kan vi ikke ha da.

–Det er dyremisshandling, sier PITA.

Så derfor må man boykotte Mario Kart.

Og hvis de får, nå tror jeg kanskje

ikke de kommer så langt med kampanjen sin,

for dette er så jernløtt.

Men begrunnelsen deres da, normaliserer og bagatelliserer reell

vold mot dyr.

–Okei.

–Ja, men dette er jo helt logisk for

disse menneskene.

Disse er veldig, veldig mot vold mot dyr,

om de er ekte eller tegnet.

Samtidig så er de jo vært veldig gode

til å omgi seg med såkalte økoterrorister, for

de driver for bare vold mot mennesker.

–Ja, sånn er det.

–Nei da, men parallellen er sånn da, alle

sider sensurerer og har sine egne greier som

de har lyst til å få bort, fordi

de ikke liker det.

Og det er veldig få som er mot

all denne sensuren.

Det er oss og noen få til.

Kan dere bare slutte alle sammen?

Vær så snill.

–Men da er du inne på økoterrorister, og

nå skal jeg ikke strekke begrepet for langt,

men Extinction Rebellion har jo vært i Norge

da.

–Ja, altså de har vel en egen avdeling

i Norge nå.

–Ja, de har nok det.

Og vi har til og med fått besøk

av Greta Thunberg.

–Ja, det er stort.

Extinction Rebellion var jo også i Arndalsyrka, og

svømte seg en tur opp bak NRKs båt,

midt i sendingen.

Og jeg tenkte sånn, vet du hva, dette

er med et stort banner da, med et

eller annet stopp nå, og det ble slått

veldig stort opp, så tenkte jeg, for pokkeren,

dette er jo første gang de så aksjonerer

på en helt akseppabel måte.

–Ja, det er noe med at det er

sånn, vet du hva, good job, dette kan

vi…

–Sånn, hvis de gjør det på den måten

her.

Nå prøvde de å ta seg ombord på

denne elekteren som NRK lov på, og da

ble de jo stoppet av politiet.

Men det var liksom sånn, når de endelig

på en måte opptrer fredelig, og ikke er

destruktive, og får andre mennesker seg innom, og

livet, og alt som er, da kan vi

si at, ok, dette var faktisk en grei

måte å gjøre det på.

Nå har det blitt litt mer vokst, det

er tydelig at dere skjønner litt mer hvordan

man oppfører seg.

Men jeg synes det virker som en ganske

naturlig bro, fordi disse aksjonistene, de var jo

innom både Norges Bank og DNB, på grunn

av deres, ja da, formentlig uetiske investeringer, i

ting som, ja, de svenske selskaper, og ting

som har med regnskogen i Amazonas å gjøre.

Og det har jo dukket opp en debatt

der, om de etiske retningslinjene for oljefondet.

For de har jo egentlig vært på plass,

ja, i ganske mange år sikkert, stort sett

hele dette året husen, som er fortsatt riktet

opp ganske ungt.

– Ja, SVs verk av det kom inn,

ikke sant?

– Jo, det har SV nok med, og

jeg tror …

– De pushet hardt på for å få

det, og så fikk de flertall til slutt

da.

– Ja, og jeg snakket med Anniken Wittfeldt

en gang i tiden, da jeg var i

Norges Bank, om disse tingene før det kom

på plass, da.

Så det er et sånn leftig ting.

Det er riktig.

Du vil ikke investere i ting som er

slemme og fæle, ikke sant?

Og problemet er liksom sånn at, ja, da

må du si hva som er slemt og

fælt, da.

Og så kan du si at, ja, hvis

du bryter menneskerettigheter, så er det slemt og

fælt.

Og det er jo lett å være enig,

men det er ikke så lett å pinpointe

de ordentlige slemmingene, da.

– Ja, SV har jo gjort et ærlig

forsøk, for de har sagt at her er

det.

Disse 147 selskapene skal oljefondet ut av, hvis

vi skal inn i regjering.

– Ja, ikke sant?

– Jeg liker jo dette her, for de

har gjort det klart at de ikke skal

være med i regjering.

– Ja.

– Og det er jo en positiv ting.

MDG har også gjort det veldig klart, for

de skulle ha stopp i all oljeletning.

– Ja.

– Og det vil heller ikke Arbeiderpartiet være

med på.

Dermed så kan det hende vi får satt

de på sidelinje.

Også tror jeg Rødt hadde et eller annet

krav som også plasserte de som, langt ute

i dette skjer ikke land.

– Spør du Senterpartiet, så er det sikkert

en del utenlandske landbruksagrarselskaper som er veldig dumt

å være i konkurrerende virksomhet til den norske

bonden.

– Men det kan Arbeiderpartiet bli med på.

– Også har jo Arbeiderpartiet, og da er

det sånn, vi kan ikke investere i noe

som driver med sånn fagforeningsknusing.

Plutselig så er det veldig lite igjen å

putte penger i, da.

– Jeg har en konspiteur her.

Og det er rett og slett at Senterpartiet

og Arbeiderpartiet ble enige om at Senterpartiet skulle

gå ut av regjering frem til valget, slik

at de kunne få bygd seg opp på

oppslutning, slik at de kunne komme inn i

regjeringskontorene sammen igjen, og danne ny regjering ved

til neste valg.

– Det synes jeg var en ganske bra

hypotese.

– Fordi nå man så jo at begge

parter var jo veldig bli og glade når

de gikk ut av hver til sitt.

Det var liksom sånn, skilsmisser er aldri så

lykkelige som den skilsmissen der var.

– Jeg synes jo kanskje VDBen ble litt

snurt ganske fort, da.

Han skjønte at Arbeiderpartiet hadde det sånn, så

de kom med Norgespris og masse sånn populære

ting.

– Det var han som var problemet, ikke

Arbeiderpartiet.

– Når Arbeiderpartiet har muligheten så kjører de

knivene i ryggen på deg.

Det burde han jo forstått.

Men at det var avtalt spill i forkant

og så at Arbeiderpartiet benyttet sjansen når de

først hadde den, ja.

– Men apropos dette at det er litt

vanskelig å gjøre etiske vurderinger og vurderinger om

hva som er viktig og ikke viktig og

sånn, så dere denne kronikken fra livet Nelvik.

Hvor hun egentlig tar Greta Thunberg og Extinction

Rebellion i forsvar og har en veldig bleeding

heart forsvar av dette er vår felles fremtid

og barna våre og vitenskapen og kunnskapen står

på bare en side av dette.

Og så underskriver hun som hva er det

hun underskriver som?

Journalist og programleder.

Hun er jo da journalist og programleder i

NRK.

Så hun påberoper seg på en måte av

autoriteten som nøytral nyhetsformidler og skriver et relativt

lite precist kronikke innlegg i Aftenposten som så

får det glatte lag av Kjetil Rollnes.

– Kan vi kalle det for NRK-vasking?

– Ja, men det er noe med vi

snakket om hans studenten i forrige da vi

snakket om spetalen på gutta.

At det blir litt sånn der NPC-aktig.

Du bare sier litt sånn selvfølgeligheter som er

gode og bra og alle er enige og

det blir litt sånn tomt.

Men jeg føler jo at livet Nelvik har

falt litt ut i det samme her.

Sånn her er det bare en sånn der

du klapper det narrativet som ligger der på

ryggen kjærlig og forteller at det er liksom

alt som kan sies om dette er på

det narrativets side.

Men da den plattformen og posisjonen du får

fra NRK og så får du da ganske

påregnelig og velfortjent kritikk basert på det.

En ting er at jeg ikke skjønner hva

Aftenposten driver med.

For det var på en måte helt uinteressant

det hun skrev.

Altså det var liksom ikke noe nytt der.

Hun kommer ikke noe informasjon som liksom dytter

noen inn i noen retning.

Det var mer enn sånn, nå er det

jeg som sier dette og da er det

en kjendisfaktor eller jeg vet da faen.

Og det er liksom et av poengene var

at fordi Sylvie Listau hadde sagt at Greta

Thunberg bør utvises fordi hun har kriminell intensjon

hver gang hun kommer til Norge.

Og det er jo objektivt sett riktig, ikke

sant?

Hun kommer til Norge for å bryte loven.

Og sånn vi behandler andre utlendinger som vi

kan si med ganske stor sikkerhet kommer for

å bryte loven, er jo å sende dem

ut.

Her er hvertfall Sylvie Listau konsekvent.

Det er ikke så ofte vi får merke

oss når den faktisk klarer å være det.

Og så er poenget til Livud Nelvik da

at Greta Thunberg er jo mer enn helt

enn noen å være redd for.

Og det har du samtidig fordi Greta Thunberg

mener jo ganske mye om ganske mye for

tiden.

Så da har du tatt stilling i Gaza,

du har tatt stilling til klimasaken.

Og jeg må ha sagt da at Greta

Thunberg er ikke den mest misinformerte på den

siden.

Altså for hun har fått et ganske bra

team bak seg til å liksom faktorsjekke ting

og sånn.

Så det er færre sånne konkrete feil og

sånn, men jeg husker jo fra begynnelsen da

hun slo seg på og hadde sånn der

sultestreik for klima på skolen da hun var

16, så husker jeg jo at hun var

overbevist om at Sverige var i feil til

å synke i havet.

Og det er jo liksom bare et eksempel

på den der skremselspropagandaen da, som trenger inn

i en 16-årings hodet.

Og for årens skyld, for de som ikke

måtte vite det, Sverige stiger ut av havet

sammen med Norge fordi istiden og vi er

fortsatt på vei oppover.

Her kjenner jeg at jeg har en kjempeide.

Dette kan vi fasilitere.

Greta Thunberg vs.

Øystein Sjøli på sidlinja.

Jo, ja, men jeg har troen på at

det ville blitt en interessant og kanskje lærerik

samtale.

Ja, nei da, det er bare interessant av

hva som slipper til og ikke, for jeg

synes jo ofte kritikken av Thunberg, eller perspektivet

som Thunberg fører fronter.

Det har blitt litt dempet fordi hun er

16 år og autist, og det er liksom

så mye som gjør at du ikke kan

kritisere henne.

Og så har man funnet seg en talsperson

som da kan stå foran saken og være

sånn skjål mot all kritikk, for det går

ikke an å kritisere noen som...

Men nå er hun ikke 16 lenger.

Nei, nå er det litt over.

Og nå, ja, jeg vet ikke, jeg var

ikke sånn kjempeimponert over denne kronikken til Liv

Nelvik altså.

Nei.

Og jeg vet ikke helt hvorfor man heller

opplever seg å være spesielt meningsberettiget utover andre

fordi man er journalist i NRK.

Fordi at det er liksom...

Alle er litt nærsynlige.

Kan vi gjøre en...

Kan vi snu den flisa her, og så

ser vi at vi bytter ut Greta Thunberg

i artiklen til Liv Nelvik med noen svenske

nynasister på vei til Norge for å demonstrere.

For de har blitt stoppet på grenser, gang

etter gang etter gang.

La meg også minne om...

Det var en konferanse.

Det var her på Torshov for sånn fem

år siden her nå.

Og da kom jo...

Det var sånn der glade rasister fra alle

samfunnslag som møttes for å prate om et

eller annet hadde en sånn konferanse.

Og det kan man være sur på eller

ikke.

Og det var demonstrasjoner, det var alt mulig

rart.

Men politiet kom inn i dette.

Og det var en amerikaner som kom til

denne konferansen.

Politiet utviste han prevangtivt før han fikk snakke.

Han fikk ikke sagt noe gærent.

Og begrunnelsen fra politiet var at han kunne

komme til å påvirke sårbare personer i det

norske samfunnet.

Den er drøy.

Det er tynte.

Ja, det er så tvilsomt.

Og jeg tror Elden hadde saken hans.

Jeg vet faktisk ikke hvordan det landet, men

det ble jo en saksøking for menneskerettsbrudd.

Så skal jeg faktisk sjekke opp en dag

om det faktisk fikk sin konklusjon.

For denne mannen ble jo bare sendt på

døra og tilbake til der den kom fra.

Jeg kjenner litt at jeg føler at det

er akkurat den der, de har byttet sak

og person.

Og så putter det over i noe vi

ikke liker.

Så sjekk om den lakmestesten ser riktig legal

ut da.

Den bør kanskje både vi og veldig mange

andre gjøre.

I gamle dager så var det jødetesten, men

nå funker det ikke lenger for nå hater

alle jødene.

Ja, nå går det veldig fint.

Men bare for å ta og avslutte dette

med oljefondet.

Jeg tror denne saken var at en stund

så fungerte det fint for du laget etikkeråd.

Etikkerådet liksom fant noen sånne fyselskaper og så

lagde de en liste, og så var folk

fornøyd med det.

Men nå har plutselig den her Gaza-situasjonen

oppstått.

Som dere begge sier, nå hater jo alle

jødene, så da ble det på holdt ikke

det at ikke etikkerådet hadde vært på plass.

Så dermed har den aktuelle dagssituasjonen begynt å

bli viktig for folk, og da åpner det

på en måte giftkrukken her på den måten

at fra nå av kommer alle til å

henge seg opp i de selskapene som er

i den porteføljen, og fra nå av tror

jeg det kommer til å bli et helvete

styr.

Men heldigvis så finnes det jo etiske og

gode selskaper.

Det er det norske selvfølgelig.

Det er vel statet også kanskje?

Ja, statsseide.

Norske selskaper sånn som Telenor.

Der er det ingen som sier at vi

må kaste, altså der er det greit, nå

får vi ikke aldri fått noen lov til

å investere der, men de lagner nok neppe

på noen etikkerådsliste over selskaper som gjør tvilsomme

ting.

Og så er det to uker siden vi

nevnte Telenor som hadde hatt en inntredning på

Myanmar.

Ja, vi var innom det.

Nå har jo NRK plutselig kastet seg på,

det viser seg at de har jo jobbet

med det lenge, men vi kan late som

det var vi som brøt av vei her.

Ja, og den som brøt av vei er

vel forfatterne har boka om det, som vel

har brøt av vei for både Sydlinja og

NRK.

Som incidentelt da ikke er omtalt i NRKs

tredjeeltepodkast med navn noe sted.

Nei, altså Telenor forteller denne historien Nei, Telenor

forteller ikke historien.

Journalistene, de forteller denne historien gjennom tre episoder

en halvtime hver, uten at han nevnes på

noen som helst måte.

Her er det en svensk journalist som faktisk

er på en måte storytelleren av han som

på en måte har gått veien og underskjørt.

Men har dere fått sett gjennom denne?

Nei, jeg kjenner ikke detaljene.

Altså, Telenor lander selvfølgelig fordi de blir introdusert

og det er en del sånne ting som

bare hos meg lyser store varselflagg.

Fordi Myanmar skulle bli demokrati, og når de

blir demokrativ, vet du, det var jo norske

stat så ivrig.

Så helt tilfeldig så fikk Telenor lisens til

å drive mobilselskap på Myanmar samtidig.

Samme dag så slettet Norge fikk tre og

en halv milliarder til statshjelp som Myanmar hadde

til Norge.

Sånn kjøpt og betalt.

Og så på et eller annet tidspunkt så

lander de i en skvis hvor de rett

og slett velger å prioritere at vi skal

beskytte våre ansatte på bekostning av demokratiforkjemperne.

Så de kaster alle demokratiforkjemperne under bussen og

utleverer alle mulige data.

Når Telenor blir spurt om dette og snakker

om dette, så sier de at nei, vi

hadde ingen valg.

Fordi det du alltid skulle gjøre var å

spre fred og demokrati med dyre mobilabonnement.

Ja, altså det var ikke abonnement heller, for

nesten alt der nede foregikk i form av

den gode gamle kontantkortløsningen.

Og dette er et stort marked.

Det bor mye mennesker der.

Det var litt sånn at folk gikk og

kjøpte dagsrelasjoner på et mater og sånt.

Så litt annerledes enn det vi er vant

til.

Men det var liksom to selskaper som fikk

lisens der, av flere hundre som søkte og

prøvde å komme inn der.

Hjalp det sikkert litt å forslutte noe statsgjeld.

Skal vi nevne han forfatteren for årene selv?

Nikolai Britt-Prytt.

Han skrev boken Forrott av Norge.

Jeg har ikke kommet så langt siden jeg

har fått lest boka hans enda.

Jeg har hørt han snakke om dette her

og han forteller jo mye av det samme

som det da fortelles i NRK sin podcastversjon.

Men i NRK sin podcastversjon så er det

jo selvfølgelig, da får jo NRK også lov

til å svare.

Nei, til ord lov til å svare, så

de har liksom Sigve Brekke og de har

han, sjefen som var ansvarlig for Myanmar.

De er også inne og liksom svarer på

spørsmål.

Og jeg er litt sånn, de høvder å

ikke ha innført et sånt overvåkningssystem.

De hadde alt utstyr men det hadde aldri

koblet til.

Mens kildene de har i Myanmar sier at

jo, det ble koblet til.

Det ble statt til bruk og dataene ble

utlevert til militæregjentene.

Det er jo ikke, altså hadde dette vært

et vanlig selskap som bare gikk skone av

seg, så hadde jeg liksom vært tenkt at

ja, jeg skjønner at det er mulig å

gjøre.

Også kan man kritisere dem for dårlig valg,

men det er et eller annet med at

når man får den der klamme statlig innblandingen

i dette her, hvor man liksom, man har

statsledere som løper foran og deler ut penger

og klapper militæregjenta på skulderen og sier ja,

dere skal bli demokrati, ja så fint, vi

har et telefonselskap til dere.

Så synes jeg det begynner å lukte vondt.

Det som gjør det litt vanskelig er at

når staten sitter så tungt inne på eiersiden,

så får du en annen autoritet som selskap

da, ikke sant?

Så du blir solgt inn på basis av

at du er den norske seriøse stat i

ryggen og det er et annet dyr enn

et helt privat selskap, og det medfører noen

sånne moralske implikasjoner både for oss som innenbyggere

som da er med her i dette selskapet

og liksom tar del i alle beslutningene det

selskapet tar, eller i hvert fall blir medansvarlig

på et eller annet vis.

Og det illustrerer bare hvorfor det er litt

suboptimalt at staten skal drive og eie alt

mulig rart.

Fordi du gjør oss alle medansvarlige i en

del ting som vi kanskje ikke burde vært

medansvarlige i.

Jeg hørte også noen uttalser fra god gamle

Kjell Magnus Bonnevik.

Han var jo ikke en fyr som satt

i posisjon den gangen, men han hadde jo

mye med Jan Mar og hun Ang-San

Chu-Chi, og hun er jo en av

de som faktisk også blir kastet under bussen,

og det er nok pågrepet som følge av

informasjon hentet fra Telenor.

Så greit.

Telenor solgte seg inn der som selskapet du

kan stole på.

Ja, men det er en sånn form for,

ikke en garantist for fred og demokrati, men

en bidragsyter til det i hvert fall.

Dette er et seriøst selskap fra et demokratisk

land som kommer inn for å hjelpe å

bygge infrastruktur.

Ja, og vi skal ikke, altså, tillit var

en veldig viktig ting der nede, fordi man

har jo en misstro til myndighetene der det

er totalitære og autoritære.

Og derfor var jo også Telenors sales pitch

mot befolkningen.

Nei, men oss kan dere stole på.

Og det gjør jo at disse menneskene er

ekstra forbanna på Telenor.

Og Norge, vil jeg tro.

Ja, Telenor, de er ikke så opptatt av

Norge, men de er veldig opptatt av Telenor.

Det er liksom, dere kastes også under bussen

som selskap.

Det som er greia er at hele veien

det var helt tydelig på Bonnevik at han

leste terrenget og forstod, fordi han møtte denne

Aung San Suu Kyi.

Og hun, altså, det var helt tydelig at

de kunne ikke snakke fritt sammen.

Det var alltid representanter til stede fra militærjuntene.

Militærjuntene hadde altså, de hadde valg, men militærjuntene

hadde vetorett på alt.

Så det var liksom sånn, jo, dere kan

få lov til å bestemme eliteren via vetorett.

Det er jo ikke en demokrati lenger.

Det er jo bare et skinnedemokrati, ikke sant?

Og likevel, når man ender der, så er

det liksom godt nok for Støre og Stoltenberg

og den gjengen der, da.

Nei, altså, det er klart det kaster jo

dietiske retningsstyrninger for oljefondet et annet liv, så

her snakker vi i hvert fall om at

så er ikke dette menneskerettighetsbrudd, liksom.

Altså, man er ikke i tvil.

Telenord hadde også sett på en løsning for

å liksom fjernstyre dette systemet, sånn at de

kunne sitte og låse det ned fra utlandet.

Ok, da kan vi gjøre det fra Norge.

Men heller ikke det gjorde det, ikke sant?

Det kunne jo i teorien sagt at nå

sparker vi alle ansatte, og så sørger vi

for at de ikke har innloggingsmulighet, og vi

flytter sørger for at alt skjer fra Norge

fra nå.

Det kunne jo vært en sånn prudent ting

å gjøre, i forkant i hvert fall, å

gi seg selv muligheten til å kaste.

Vurderte det, men forkastet den.

Nei, fordi fremdeles kunne det gått ut over

de ansatte.

Men hvis de ikke hadde hatt ansatte lenger,

så er jeg ikke sikker på om det

er sånn.

Jeg er litt usikker på om det er

militære etanologi til å gå etter tidligere ansatte

i Telenor som har blitt kastet ut.

Det er åpenbart at de hadde et handlingsrom

her som ikke ble benyttet i hvert fall.

I følge til Telenor sa de at de

hadde ingen andre muligheter.

De hevder beinhardt å ikke ha hatt, men

kom det frem til jo, men dere valgte

å ikke bruke handlingsrommet den veien.

Dere valgte å prioritere det som var deres

ansatte.

Jeg skjønner at man fører et ansvar for

sine ansatte, men jeg tenker at når du

kommer dit, så må du skjønne at du

vet hva.

Pengene dine er tapt.

Her har dere tjent det nå.

Det er det dere har tjent.

Investeringer, alt er nå null.

Dette kommer til å koste penger, men bare

send en melding til hver eneste abonnenter du

har og si at vi blir korrumpert.

Dette er nå ned.

Vi tar med oss alle innlogginger og har

forlatt vannet.

Jeg mener at det må være fint mulig

å gjøre.

Det kan hende vi får han forfatteren i

tale på et tidspunkt, så kan vi sikkert

få han under i historien her, eller vi

kan jo lese boka.

Vi kan lese boka, og så har jeg

vært i kommunikasjonen.

Det blir Liberale Aften, eller podcast, eller et

eller annet, eller kanskje begge deler.

Jeg synes vi skal gå for begge deler.

Til neste sak så vil jeg fortelle en

liten anekdote.

Jeg ble ansatt på Rikshospitalet i 2006.

Hadde et intervju med det som da ble

sjefen min, og så spurte han, har du

noen spesielle krav, du Vegard?

Ja, det har jeg.

Jeg vil gjerne reservere meg mot offentlig tjenestepansjon.

Hæ?

Jeg vil gjerne reservere meg mot Statens Pansjonskasse.

Jeg vil ikke inn i Statens Pansjonskasse.

Kan jeg få utbetalt pansjonsoppsparingen selv, eller få

det privat, eller et eller annet, for jeg

vil ikke være del av det.

Var nordlending.

Du, det der, jeg har ansatt mange, det

der har jeg aldri hørt før.

Ja, det tror jeg på.

Jeg fortalte det til min mor, som var

sånn gammelere pansjonssaksbehandler i KLP, tror jeg.

Hun spurte, er du gæren, Vegard?

SPK, det er jo den beste pansjonsforureningen.

Du kan jo ikke, ikke.

Og så ble det noe SPK for meg.

Jeg har jo masse opptjening i SPK.

Men problemet mitt er at jeg vet, jeg

visste da, at SPK er ikke fondert.

Det går rett på statsbudsjettet, og det er

opp til fremtidige politikere å bestemme hva jeg

får i pensjon.

Og det er ikke en rettighet, det er

et privilegium.

Og meg bekjent, så er det vel også

sånn at det subsidieres ganske kraftig?

Ja, fordi systemet har vært slik at du

sier at du bare har en vagrettighet, og

så er det opp til statsbudsjettet å sette

av penger til deg for at du skal

få pensjon i fremtiden.

Og så har ordningene vært ganske generøse, så

du har fått ganske godt betalt pensjonsmessig.

Tradisjonelt da, i offentlig sektor, og så har

du nå fått denne pensjonsreformen alt for sent.

Men den har nå kommet da, som har

en del sånne normaliseringsregler.

Og siden 2011 eller noe sånt, så tror

jeg SPK også til og med er fondert.

Eller at de har begynt å fondere, eller

et eller annet sånt.

Men jeg har jo sittet og sett dette

for litt nærtål, og jeg ser jo hva

man betaler i pensjonsavsetning.

Og det er jo på en måte det

som ligger under panseret da, på denne pensjonsreformen.

For nå, man kjenner jo til man betaler

for folketrygd og sånt, og det er jo

arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.

I gamle dager så var det 7,8%,

nå er det vel 8,2% tror

jeg på arbeidsdager sånn.

Og så er det 14,2% på

arbeidsgiver sånn.

Så det er jo en del prosentpoeng, par

av 20 prosentpoeng, som ryker rett inn i

en form for pensjons folketrygdforsikring.

Der også går pensjonsavsetning til tjenestepensjon på toppen

av dette.

Og det er jo et helt vanvittig beløp

per arbeidsdager som blir satt av.

For det er jo ikke noe individuell sparing.

Det er en sånn aktuare beregning av løpende

kostnader.

Og jeg ser liksom at det har vært

16, så ble det 17, så ble det

18, og så gikk det over 20 på

tjenestepensjonsbiten på toppen av dette.

Og det begynner å renne ut.

Og det er jo sånn på arbeidsgivers hånd

ikke sant?

Og så har du 2% på arbeidstagershånden

i tillegg.

De kronbeløpene som går inn i å sette

deg til denne pensjonen er helt vanvittig.

Altså, kunne du spare det i aksjefond, så

hadde du vært mange tittallsmillionær når du gikk

av med pensjonen, ikke sant?

Men det handler jo om å gjøre opp

for en underfinansiering av pensjonsordninger i Norge gjennom

mange år, gjennom generasjoner egentlig.

Det stemmer.

Du skyver egentlig den belastingen på fremtidige generasjoner.

Stadig fremover.

Så det er...

Men ellers så er det jo sånn at

man fikk denne individuelle pensjonssparingen, ikke sant?

Du fikk en slik mulighet til litt å

påvirke hvor mye pensjonsstøy du kunne få, slik

at den skulle ligne på hvordan pensjonen blir

beregnet.

Særlig fordi du har liksom ikke...

Du betaler ikke noe skatt på avkastingen før

du tar ut pengene.

Og liksom så den skattutsettelsen, den ligner jo

på den skattutsettelsen du får på at du

opparbeider pensjonskrev.

Jeg har litt lyst til å samle litt

dette med pensjonen i det private.

Fordi der har man en maksgrense på 6%.

Det er liksom det maksimale.

Begynner du å spare pensjonen dessina da, så

må du betale av de midlene du har

skatt.

Det får du ikke lov til å betale

inn før skatt.

Du har sterkt disinsentiv til å gi deg

selv en god pensjonsordning.

Ja, privat.

Og samtidig så har man også innført en

regel for pensjonssparing i bedrifter at alle i

bedriften må ha akkurat samme pensjonssparing.

Det er ikke lov å ha forskjellige satser

og systemer.

Det skal ikke være noen valg her.

Skummelt.

Det man var bekymret for da.

Dette fikk jeg svar på fra Nordea Liv

som er der vi har våre pensjonsavtaler på

jobb.

For jeg ville jo veldig gjerne å øke

min fra 4 til 8.

Du kan ikke ha mer enn 6, men

skal du ha 6%, så må alle andre

i bedriften ha 6%.

Dette er fordi at det man var redd

for var at ledere skulle bevige seg selv

bedre.

Pensjonen var de ansatte.

Det er en sånn insentivmodell til å ...

Ja, men ledere pleier å bevige seg selv

bedre lønn også, faktisk.

Det er ganske typisk at en bedriftsseier prøver

å tjene mer enn sin ansatte, og det

rimer, for de bærer jo et større risiko

også.

Så jeg føler at du sitter og snakker

om pensjonsinnbetaling og sparing, og så begynner det

å nærme seg 20%.

Det begynner å nærme seg 20%.

Ja, det er mer.

Langt over.

Vi har jo de 14% eller hva

det er for noen som går i ...

14,2 på arbeidsgiveravgift, og så har du

trygge avgift på den egen lønnslipp, som er

7,8.

På tjenestepensjonssida har du 2% på den

egen lønnslipp, og 18, 19, 20, 21 på

arbeidsgivershånd.

Og husk på at de 14,2%

i arbeidsgiveravgift, eller de 20% på arbeidsgivershånd,

det er jo prosenter som ligger over 100

% av lønna din, ikke sant?

Så det er liksom ganske store beløp, og

det er ganske stor prosentsats av nominell.

Men det finnes en lovbegrensning som begrenser hva

jeg kan spare som privatperson, som er langt

under hva som puttes inn i det offentlige.

Men til din trøst, da, så er det

jo ikke sånn at jeg betaler dette til

meg selv.

Dette betaler jeg til forrige generasjon, som har

underfinansiert pensjonsfølgning.

Sånn sett så er det jo ikke veldig

gunstig, da.

Og det er vel det regnestykket som låt

i grunn for min vurdering i 2006, da

jeg gjerne ville reservere meg på denne skrotordningen

som politikere skal styre over i fremtiden.

Det er jo alltid veldig hyggelig å sitte

og betale for andre.

Ja, selvfølgelig.

Men grunnen til at vi tar det opp,

er jo fordi vi vil snakke litt om

denne samordningsfellen, såkalt.

Sånn pensjonsramen.

Som er overskriften av isen.

Ja, ja, ja.

Og det er jo den pensjonsreformen som måtte

komme.

Fordi det var ikke bærekraftig.

I 2011 så kom den.

Og der er det også dette med fellene,

det var vel noe som en del tenker

på som en utilsiktet effekt.

Men det fikk i hvert fall som følge

det at offentlige ansatte som var født i

perioden 1944-62, de opplever det at hvis

de jobber utover 67 år, så krymper faktisk

pensjonen deres.

Og det er mange som syns er fryktelig

urettferdig, og det har jeg jo forstået rett

i også.

Det er jo veldig opp-ned-greie.

Hvis du fortsetter med verdiskapningen her nå, så

trekker vi deg i lønn.

Vi blir straffet for det.

Men for å forklare hvordan mekanismen er, så

var det sånn at offentlig tjenestpensjon tidligere, det

som gjelder denne gruppen offentlig ansatte, den var

slik at tjenestpensionen skulle vare i ti år

fra du var 67 og hadde gått av

tjenestpensjon.

Det som oranene ligger i det, at hvis

du ikke går av når du er 67,

så spiser det ned på de ti årene

som du får tjenestpensjon, og det er kiperen.

Motsatt, som kanskje kan være mer viktig for

folk som er ansatte i det offentlige i

dag, som har muligheten til å få offentlig

tjenestpensjon, så er det det at du er

nødt til å holde til du i hvert

fall er 62 for å få den tjenestpensjonen

og den tjenestpensjonen er verdt en del, for

du har betalt en god del innpå den.

Varer den til du er 77 hvis du

tar det til en alder av 62?

Nå er det faktisk evigvarende, livsvarig tjenestpensjon.

Det er det som er endringen.

Nå har du ikke den typen tap ved

å jobbe lenger.

Det er da konkret, hvis du er født

etter 62, så er du på såkalt ny

ordning uansett.

Stemmer det.

Men det er viktig å holde til 62,

for ellers så går du på en smell,

i hvert fall som jeg er enig for

min egen del, så er det noen millioner

innoverdig som den personen er verdt.

Når vi sier at vi begynner å slanke

ned staten, så betyr det også at vi

vil at det skal jobbe veldig mye færre

mennesker i den staten.

Jeg lukter jo at hvis vi får det

som vi vil, på et tidspunkt er det

noen som taper innsatsen sin.

Det er helt klart.

Apropå det, du har regnet på på egen

bogen, er det lov å spørre, hvor langt

unna 62 du er?

Å, det er fem år.

Da er det jo litt nært å begynne

å regne på.

I mitt hoved så er på grunn av

innretningen av disse pensjonssystemene så er det nesten

helt sprøtt å ikke gå av på 62.

Åja, ja.

Jeg tenker jo aldri ikke på noe annet,

for å si det sånn.

Nei, og det er et eller annet med

at du må bare få de penger ut

igjen tidligst mulig, og ja, du får lavere

livslang pensjon, men da bare få det ut,

sette i fond, fortsett å jobbe.

Det er jo den andre litt rare tingen,

for du kan jo også ta ut pensjonen

og fortsette å jobbe.

Det kan du.

Faren min gjorde det, han jobba jo så

myrert da han var et par 70-årige

gamle, men han tok ut pensjon fra han

var 70 og 60, og så hadde han

i tillegg både norsk pensjon og dansk pensjon.

Det har han enda, og den danske pensjonen

den er jo fundet, så den er jo,

der får han jo ut ifra innbetalingene han

har gjort i første 20 årene av sitt

liv.

Men to be fair da, fra 67 så

begynner du å gi mening uansett, for da

har du ordinær alderspensjon, ikke sant?

Fra 62 så er det jo sånn afp,

sånn tidlig pensjon, og der betaler du en

pris i form av størrelsen på pensjonen resten

av livet da, ikke sant?

Absolutt, ja.

Men det er bare det der, penger nå

er mer verdt enn penger i morra, og

du vet ikke, liksom stryker du med når

du er 74, så har du fått ut

veldig mye mer hvis du tok det ut

tidlig enn hvis du ventet da.

Ja, ikke sant, så er jeg litt sånn

kiperen nettopp på grunn av skatteeffekten som du

nevnte da, for det er lett å tenke

at, faen jeg kan plassere de pengene bedre

enn staten som pensjonskasse er.

Men sånn, da må du jo betale skatt

først da.

Jo jo jo, det betyr jo at du

må liksom slå de med 40-50%

i avkastningen.

Ja, du må regne på det i hvert

fall, for hvis du Hvis du fortsetter med

en jobb da med, la oss si du

tjener en million eller noe sånt, så har

du liksom, du har den der trinnskatten, det

vi kalte toppskatt i gamle dager, ikke sant?

Og så får du pensjon på toppen av

det, og så er det plutselig toppskatt på

alt, og da blir ganske mye bort, ikke

sant?

Så det er et regnestykke.

Så man holder opp mot det der at

det er best å få penger når du

kan ha glede av dem også.

Åpenbart.

Jeg må jo si for min egen del

også, jeg tenker at, ja, hvis jeg kunne

ta det ut nå, så hadde jeg gjort

det nå.

Ikke sant?

Bare for å begynne å få det ut

igjen så fort som mulig.

Og det er ikke så mange stortingsvalg til

det ikke er penger igjen å leke med

for politikerne, og da begynner de å kutte

både her og der.

Det er jo litt sånn at jeg har

jo hatt en eller annen story som jeg

har dratt mange ganger her at nå ser

det ut som om det kommer til å

bli dårligere med statsbudsjettet i årene som kommer.

Men så er det jeg har snakket med

noen av dem som er in the know

her, som sier at det har jo Finansdepartementet

sagt i 20 år og så ordner det

seg alltid på en måte.

Men det er jo ikke sikkert at du

har flaks alltid plutselig.

De har jo sagt i 20 år at

nå er det 20 år igjen, og så

er det 14 år igjen, og så er

det 12 år igjen, og nå er det

5 år igjen.

Ja, ja, ja.

Så det er jo historien som sjekker ut

fortsatt.

Ja, ikke sant?

For plutselig har de fått sånne liksomgevinster som

for eksempel svak kroner.

Trømperne skal jo ha svakt dollar.

Så plutselig svekker det fondet verdt like mye

igjen, og så kan det komme en crunch

i finansmarkedet, så kan det være oljeprisene kan

jo falle, og så kan det være litt

svakere utvikling på, eller plutselig kan det bli

flere uføretrygder i Norge.

For å bare presisere poenget, det som er

ditt poeng som vi har tatt mange ganger

på podden, er den der at økningene i

statens inntekter kommer til å stoppe.

Så vi har en periode igjen, men så

er det slutt da, begynner det å bli

belt tightening.

Ja, men her har jeg et spørsmål.

Fordi her nå er det jo sånn at

man putter penger inn fra alle fondene, basert

på avkastningen i alle fondene, så har du

handlingsregler og 3% og sånt.

Så på et eller annet tidspunkt så er

det jo ikke noe 3% å ta.

Tror dere de kutter, eller tror dere de

begynner å spise av selve fondene?

Jeg tror jo selvfølgelig de spiser av fondene.

Det er det jeg ser for meg også.

Jeg tror ikke de klarer å la være.

Jeg tror ikke de klarer å snu det.

Og det er egentlig det som gjør at

jeg tenker at pensjonen min, det er de

penger, det er det jeg har selv når

jeg går av, som er pengene mine.

That's it.

Argumentet mot det, det optimistiske argumentet her sånn

er jo at beløpene på oljefondene er så

vanvittig store, og de kommer til å bli

enda større, at den 3% avkastningsraten som

man kalkulerer seg, er nå 85% av

statsbudsjettet.

Og det er klart at det kommer til

å være 30 og 35 i fremtiden.

Ja.

Tror du ikke det?

Nei.

Implicit da, i mitt hodet, så kommer oljefondene

kommer til å vokse en del mer.

Vi har 20 000 milliarder nå.

En eller annen gang i fremtiden så kommer

det til å være 30 000 og kanskje

40 000.

De oljefondene dette er bare 18 000 milliarder

her.

Jo, men det er sånn kurssvingninger.

Det er derfor det er så viktig å

tenke på det som andel av BNP, for

det er klart at den nominelle verdien kommer

til å stige.

Men hele den ideen at du beholder nå

verdien av fondet, det gjør jo at fondet

blir mindre viktig i norsk økonomi.

Ja, ja, ja.

Vi er enige i denne analysen, men jeg

vil jo spille ut et kort til til

deg.

Hvis vi fortsetter med større i fire år

til, så er det ikke noe fare for

at denne økonomien skal vokse noe raskere enn

fondet.

Nei, det har du gøy grunnrett i.

Men hvis det er den som blir valgt,

så er det heller ikke noe fare for

det.

Nei, så er det heller ikke.

Vi skal gjøre akkurat det samme, bare litt

teitere.

Nei, vi ligger dårlige annens.

Ja, så ikke sant?

Problematiseringen er litt er din.

Det er lett å si det blir spennende

med noe valg, men på en måte er

det kanskje ikke det.

Jeg føler at det er veldig mange politikere

nå på høyresiden som prøver å si at

dette er et skjevne valg.

Ja, det kunne det vært.

Det kunne det vært.

Hva er det vi kommer til å følge

med på på vår valgbake for hjemmesittere?

Ja, nei, det kan du si.

Jeg kommer til å følge med på forkastede

stemmer.

Forkastede stemmer er viktig.

Og så blir det jo spennende å følge

med på disse mikropartiene, og hvem som kommer

over og under den magiske dødsdommengrensen på 5000

stemmer.

Der ønsker jeg jo 4999 stemmer til enkelte.

Ja, det blir jo gøy med ytre sentrum,

for de synes jo den nye valgloven var

kjempelur.

4999.

De hadde fortjent en liten smekk på det

der.

Empatien og nestekjærligheten var ikke så veldig stor

i de uttalsene de kom med.

Det blir ikke en liten smekk, det blir

jo for alle praktiske folk med.

Nå må dere legge det.

Ja, eller fortsette bare i Oslo eller et

eller annet sånt.

Ja, så blir det den store sperregrensen også.

For det som er så sprøtt med den

valgordningen vi har i Norge, det er jo

det at, i hvert fall sånn som ting

ser ut nå, så blir det spørsmålet om

hvilke av de små partiene som kommer over

og under sperregrensen avgir hvilket regjeringsalternativ som blir

valgt.

Ja, og litt sånn Solvang gikk vel gjennom

dette her med en sånn det med taktisk

stemminginning.

Og at det, taktisk stemminginning på MDG kan

i teorien felle en rød-grønn regjering.

Og at de ikke får flertall, for hvis

det blir mange som stemmer taktisk på MDG,

men de ikke kommer over sperregrensa.

Og samme forhold for KRF.

Ja.

Som Snoen gjør.

Og Snoen har jo skrevet om dette mange

ganger, egentlig ved hvert fall.

Drit i å stemme taktisk, for du skyter

deg i foten liksom.

Men valgeteknisk, altså vi har sperregrensen, og så

har vi den lille sperregrensen, og så har

vi den bitterlille sperregrensen.

Store sperregrensen, det handler om utjevningsmandater.

19 av 169 mandater er såkalte utjevningsmandater.

De får du tilgang til hvis du passerer

4% oppslutning nasjonalt.

Det gjør en stor forskjell for stortingsgruppene til

sånn type venstre MDG, Rødt, og forhåpentligvis Høyre

Arbeiderpartiet.

Det er jo gjerne forskjellen på 1 eller

5-6 representanter, ikke sant?

Ja.

Du får liksom en sånn her, kommer du

over 4, så får du 5-6-7

bonusrepresentanter.

Det er den store sperregrensen.

Og så har du den tradisjonelle lille sperregrensen,

det er dette delingstallet vårt i Sankt Laguz

-metode.

Det er at første delingstall er 1,4

i stedet for 1.

Fordi delingstallet er 1,3,5,7 i

Sankt Laguz-metode.

I modifisert Sankt Laguz-metode i Norge er

delingstallet 1,4 3,5,7.

Og det gjør at mandatfordelingen for første mandatet

ditt er tøffere å oppnå for små partier.

Så det er rett og slett en modifisering

av valgsystemet som gjør det mer gunstig for

store partier.

Så der har du en liten sperregrense, og

så har du en bitterlille sperregrense, som er

den vi har snakket mye om.

Som er, hvis du ikke oppnår 5.000

stemmer i stortingsvalg, så er du død.

Jeg kan ikke dyre meg.

Jeg synes det skal både bli gøy og

spennende allikevel.

Det blir litt som Melodi Grand Prix, det

er jo bare tøyspennende, så sjov er jo

litt morsomt allikevel.

Vi er sånne sportsidioter.

Så det blir jo litt spennende om det

blir A eller B regjeringskonstellasjon.

Det er litt spennende hvem som kommer over

de ulike sperregrensene.

Det er jo spennende å se om disse

gjenværende minipartiene gjør det så bra som noen

meningsmålinger tyder på.

Da tenker jeg på Industripartiet, Norgesemokratene, Konservativt, de

forskjellige generasjonspartiet, og ja, Sentrum, og den der

Ojala-dama oppe i Finnmark, som er inne

for den der helselista.

Det er så morsomt å se hvor mange

som faktisk gider å stemme på.

Der ser jeg jo snittoppslutningen ligger på sånn

0,1-0,2, så det er litt

sånn dødstom som lurer i fremtiden der.

Det gjelder for øvrig også Sentrum.

GP ligger litt bedre enn men vi får

se.

Vår erfaring med valg er jo at det

blir ganske mye tristere enn man ser for

seg.

Jeg ser også for meg et annet parti

man blir kvitt.

Det er jo NRK-partiet.

Ja, der er det ikke mye luft igjen

i ballene.

Nei, det er helt klart.

Lederen der, hun sto på steinen i karuanen

i går da.

Prat med mennesker.

Så har jeg spåst mye mennesker hun snakket

med at jeg hadde sagt at nei, denne

skal ikke jeg forstøre akkurat nå.

Hva skal man spørre en om?

Du er mot ensomhet.

Det kan man jo selvfølgelig konfrontere, men du

skal jo ta stilling i alt mulig annet

av saker.

Hvor står du i den?

Hva mener du om alt annet enn dette

da?

Du har jo på en del ting så

har du stemmeplikt da.

Jeg vil gjerne vite hvor du lander når

du må stemme.

Nei, det kan man si.

Kanskje man må ta en ensomhetstake på alle

spørsmål?

Ja.

Ja, ja.

Det blir noe spennende.

Vi skal i episoder fremover, nå har vi

gått gjennom Generasjonspartiet og Yttre Sentrum.

Vi skal gjennom noen flere partier, skal vi

ikke det?

Jo, vi må prøve på det.

Vi må i hvert fall gjennom de vesentlige

av mikropartiene.

Hvis vi føler at vi har tid å

overskudde, så tror jeg vi skal ta noen

av de store også.

Ja, vi kan gjøre det, men det blir

litt spennende.

Vi skal ta alle de store i en

del.

Vi må ta det yre for seg selv

selvfølgelig.

Ja, det er klart.

Det er vel å forvente da i tiden

fremover mot valget her.

Så kommer en valg i brått på?

Det er jo ikke lenge til nå.

Det er jo ikke det.

Vi har vel ambisjoner om at vi skal

prøve å få opp en valgvake.

Ikke helt sikker på hvor og når og

sånn, men de som følger med skal få

vite.

Hvis ikke så har også slusseriombudsmannen en egen

valgvake.

Det er vel mye som tyder på at

vi kommer til å ha sammen med ham.

Jeg tenker at det er like gøy å

bare stikke gjennom hos han som sitter på

to små tur.

Og så har vi offisielt valgvake for hjemmesittere

da.

Er vi fornøyde for dagen da?

Det er vi.

Da får dere ha en fortreffelig dag.

Ha det bra med deg.

Hvis du har noen spørsmål eller noe annet

så finner du avkontaktinfo på sidlinja.transistor.fm