Industri- og Næringspartiet: blå hjelm, rødt hjerte, ikke så mye nøytralitet

Velkommen til Sidelinje, podkassen for politisk hjemløse.

Og folk som ønsker seg et hjem.

Og for de som nyter godt av den

industrielle revolusjonen.

Rundt bor i dag Arne Eidshagen, Trond Sørensen

og meg selv Vegard Nøttnes.

Og i dag, mine venner, så er det

Industri- og Næringspartiet og deres partiprogram som

skal til Pers.

De har en flott logo med kart over

Norge og INP.

Litt turkis og oransje.

Jeg tror det var en veldig moderne fargekombinasjon

da dette partiet ble etablert.

Ja, for det var sånn 2014-15.

Ja, noe sånt, ikke sant?

Jeg tror de skal gi assosiasjoner til reser,

bil, løp på slutten av 60-tallet eller

noe sånt.

Så mitt inntrykk av Industri- og Næringspartiet,

og det tror jeg de har sagt selv

på et tidspunkt, at de er Arbeiderpartiet som

Arbeiderpartiet var i gamle dager.

Ja, ja, men det er altså mitt subjektive

inntrykk, og ikke bare det.

Men det første som lyser mot deg hvis

du åpner nettsiden til partiet, det er en

liten sånn meme som sier INP er blå

nærings- og skattepolitikk og rød velferdspolitikk.

Og så fortsetter de med blå hjelm, rødt

hjerte.

Du kan jo tenke deg hvordan det skal

gå, da.

Det hørtes jævlig dyrt ut.

Det var ikke at jeg tenkte det, fy

faen, det hørtes dyrt ut.

Så det som kanskje må sies å være

positivt, det er i hvert fall hvis man

har litt sånn mainstreamholdning til å stemme, så

hvis vi skulle gått ut og stemme, og

det du kunne velge mellom var Høyre og

Arbeiderpartiet, så tror jeg til tross for vårt

høyrehals måtte vi ha valgt Høyre.

Jeg er vel far for det.

Ja, ikke sant?

Fordi det er noe med retning i retorikken

eller et eller annet sånt.

Og hvis man er på det sporet, så

tenker jeg at Industri- og Næringspartiet har

mye for seg, fordi er det noen retning

du må få rettet opp i Norge, så

er det det der å få litt fokus

på verdiskapning og …

Jeg skjønner, jeg skjønner.

Så det du sier nå er at dette

er svaret på hva lilla velgerne etterspør?

Ja, et eller annet sånt.

Eller burde etterspørre, eller jeg vet ikke.

Det er i hvert fall det at denne

lilla velgeren etterspør.

Jeg tror du har en litt annen klatering

på det lilla enn …

Det er mulig.

…

mens du mener med lilla velger.

Det sto meg også at jeg brukte den

ikke i sidelinje av normal betydning.

Det er ikke sidelinje av lilla vi snakker

om.

Nei.

Men i hvert fall så er poenget at

disse folkene, de mener at det skal drives

næringsvirksomhet i Norge, og samtidig så skal du

dyrke velferdsstaten og passe på folk som ikke

har det så bra.

Det er tydelig at det er hovedgreia med

partiet.

Jeg var vel kanskje litt slem når jeg

sa at dette hørtes fryktelig dyrt ut.

Men det er et spørsmål om skal man

drive næringslivssubsidiering, eller skal man drive, så blir

det dyrt.

Men hvis de tenker at vi skal være

litt mer teknologineutrale og bare fjerne de største

belastningene for at det skal bli en utvikling,

da henger det jo mer på greit.

Men kanskje enda mer enn dyrt, så er

det vel det at det lyder veldig ubalansert.

Hvis du skal ha blå skattepolitikk, hvis du

tror på at det betyr skattelettet, det er

kanskje en illusion hvis du ser på disse

blå partiene i Norge.

Men hvis du tror på det, og blander

det med en rød velferdspolitikk, som betyr å

bla opp en masse penger, da får du

et alvorlig finansieringsskap.

Det lyder skummelt for meg.

Det ville være rart å ha som slagord

at vi ville ha lave inntekter og høye

utgifter.

Jeg håper jo de ikke stiller til valg

i skjæringspunktet mellom Arbeiderpartiet og Høyre, for der

er det veldig dårlig plass.

Hvis vi skal gå inn på selve programmet,

så er det et punkt som jeg tror

vi må applaudere.

Nøytral næringspolitikk.

Ja, det er akkurat det jeg står videre

og ser for.

Det er en veldig bra tenk.

Men så spørs det om disse karene egentlig

mener det, eller om de i hvert fall

mener det på samme måte som det vi

gjør?

Ja, det er jo spørsmålet.

Jeg biter i hvert fall merke i at

denne nøytrale politikken skal stimulere til privatinitiativ.

Det er bra.

Norsk eierskap?

Ja.

Men da bryter det jo litt med nøytralitet

igjen.

Og lokal verdiskapning.

Du skal få mening om at nasjonaliteten til

dem som driver verdiskapningen og hvor i landet

de bor.

Og kommunetilhørigheten.

Da begynner det å lygge bytt litt.

Men tar du den på ordet og sier

at dette skal gå uten statlige subsider og

ideologiske føringer, så kan du si at det

er fullstendig tomlopp.

Så er det vel bare verdt å si

at et par av de jordene har lygget

litt.

Ja.

Skal vi ta noen konkrete punkter, så ser

vi om kart- og terrenge her stemmer.

Veldig fokus på små og mellomstore bedrifter, som

en ryggrad i økonomien.

Og de vil ha mer grønnerskap.

Så dermed vil de ha etableringspermisjon for grønnere.

Og fjerning av forskuddsskatt.

Dette med permisjon er litt interessert.

Hva skal det bety?

Betyr det at hvis du har jobb i

Doffertid, at du får permisjon med eller uten

lønn?

Ja, jeg vil jo tro det er greia.

Ja, for de kan jo nettopp pålegge det

private og det egne stedet og gi folk

permisjon for å starte en konkurrerende business.

Nei, man får tro det er, men man

kan jo se for seg at man hadde

en sånn ...

Nei, jeg vet ikke.

Men nøytralt er det i hvert fall ikke.

Nei, det hadde det enda vært.

For det var egentlig poenget mitt.

Dette er rett ut unøytralt.

Og at det at du skal starte opp

nå gjør at du får skattefordeler, at du

får ditt og datt.

Kutt i arbeidsgiveravgift.

Det er noe med at da skaper du

et ujevnt spillebrett til fordel for nyoppstartede eller

gründerskap.

Og det er en sånn ...

Jeg skjønner tanken, jeg skjønner ideen, jeg skjønner

at man mener det godt.

Men insentivet mitt er å starte et nytt

selskap hele tiden.

Ja, og det du gjør er å bidra

til å missallokere ressurser, for da får du

flere oppstartselskaper enn det det er belegg for.

Og det er jeg ikke sikker på om

er optimalt.

Og det er i hvert fall ikke politikeres

oppgave å sette spillebrettet sånn.

Hvis jeg våger meg litt på foregripet begivenhetens

gang bitterligt, så tror jeg det som plager

meg litt etter å ha sett litt av

dette programmet, så er det det at de

sier en del ting som lyder veldig fornuftig,

men så virker det ikke som de egentlig

mener innholdet i de ordene.

Og neutralitet er nettopp et sånt ord.

De sier neutralitet, og av og til også

teknologineutralitet, men så mener de det egentlig ikke.

Vi er veldig for teknologineutralitet på kjernekraft.

Det er for ikke sant ...

Nå vet jeg ikke om jeg hopper litt

på denne, men det samme går igjen.

Når det kommer til energipolitikken, så skal det

være teknologineutralitet, men så skal de ha en

makspris på strøm.

Og så sier de at de skal satse

på kjernekraft og gasskraftverk, og det kan jo

være fornuftig, men det er jo ikke sikkert.

Vi har jo fremsnakket kjernekraft mange ganger, men

det har jo å gjøre med den motstanden

som har eksistert i det politiske miljøet.

Det er jo ikke sånn at vi vet

at kjernekraft vil være den rette løsningene for

Norge.

Vi vil ha bort hindringene.

Vi vil jo ikke subsidiere det.

Nei, ikke sant.

Så igjen da, så skorter det bitte litt

på hva de legger i neutralitet generelt, eller

teknologineutralitet spesielt.

Hvis vi ser på sånne ting ...

Jeg har bare foran meg hovedpunktene fra partiets

nettsider.

Et annet område hvor vi ser litt brudd

på neutraliteten er hvis vi ser på fiskeri

og havbruk.

Det er en viktig næring i Norge, selvfølgelig.

Så sier de at målsetningen for INP er

å sikre arbeidsplasser og lokal verdiskapning og nasjonal

kontroll over felles ressurser.

Det betyr også at verdiene skal bli igjen

der fisken tas opp.

Jeg har en spesiell take på akkurat det

der.

I Norge har du en slags konflikt i

fiskeriene, for du har en havgående fiskeflåte.

Sånn er det fiskeredere fra Ålesund-type folk,

og de har store båter, gjør en veldig

effektiv jobb, og så er det kystfiskeflåten som

spreer seg oppover hele kysten, som fordeles ut

med litt koter og sånt.

Ja, det er den der nordlendingen med sneit

i skjarken som står og drar opp en

torsk.

Det er mer distriktspolitikk.

Det er tydelig at disse INP-typene er

litt på distriktspolitikk-siden, for å sikre bosetting

i hele landet, ikke sant?

Så skal du gi fiskerettigheter til i handhuden

med sneipen.

Men så er det også sånn at fisken

i garnet har en lavere verdi enn fisken

i butikken, og den verdiskapningen skjer et eller

annet sted på veien, gravvis.

Mens det føles som at de sitter med

en ide om at all verdiskapningen skjer i

det du setter for den fisken i garnet,

får den opp og inn til land og

på slakteriet der, der skjer all verdiskapning.

Så er det ingen verdiskapning derifra til Italia.

Det er jo helt rett i, og det

gjelder ikke bare fiske, men det gjelder også

landbruket, at du har en forestilling at det

er akkurat å lage de fysiske, konkrete produktene.

Det er verdiskapningen.

Mens å bearbeide den, eller transportere den, eller

markedsføre den, eller å distribuere den ut til

kundene.

Eller stå i sluttenden og selge den.

Det har en verdi, ikke sant?

Det har det, selvfølgelig.

Det er en ting som gjennomgående mangler i

en fremstilling av disse primærnæringsverdighetene.

En sånn ting, og nå understreker jeg egentlig

bare poenget ditt, Arne, men bare for å

klargjøre det.

Den der ideen om, det høres litt fint

ut når man sier verdiene skal bli en

lokalt, men det du gjør er å sette

en sånn tvangstrøye på næringsutviklingen, ikke sant?

For kapitalen trenger ikke å befinne seg lokalt

for å utnytte ressurser lokalt.

Det er klart, hvis du mangler kapital lokalt,

så ønsker du jo at en eller annen

dude med penger fra Asker skal investere i

utsida.

Da blir jo ikke verdiene igjen på utsida

nødvendigvis, men du får verdiskapning og aktivitet.

Implikasjonen er at hvis du vil faktisk gjøre

noe med det for å sørge for at

verdiene blir igjen lokalt, så skal du disinsentive

til å flytte kapital.

Det er jo ideen om at de forlater

det neutralitetsprinsippet som de hevder seg å ha,

og så forsvinner de inn i noe som

høres litt fint ut, men som har betydelige

konsekvenser.

Det er en temperaturdemper på økonomien.

Det begynner med å tegne seg som et

gjennomgående punkt.

Den der neutraliteten er ikke helt, i hvert

fall ikke det vi tenker på som neutralitet,

da.

Nei, hvis vi kan hoppe litt på næringen.

Jeg har lyst til å lese noe som

står her på partiets hjemmeside.

Det er det under overskriften «Finansnæringen».

Her står det «Norske husholdninger står i en

økonomisk skvis, og INP vil ta grep.

Med rekordhøy privatgjeld og økende renter er mange

familier sårbare for selv små endringer i økonomien.

INP mener at staten må bruke sin eiermaktige

banksektor til å bremse utenlandsvekst og sikkerhet med

ansvarlig finansmarked.

Og vi vil styrke kontrollen og så videre,

blablabla.

De vil også si at folk får ikke

låne penger i banken.

Du kan jo tenke deg selv, hvis du

skal kjøpe deg en kokk, og så sier

banken at vår nye finansminister fra INP har

sagt at vi får ikke låne flere penger.

Jeg tenker at dette er en økende egenkapitalkrav

og litt sånne ting.

Å stille mer egenkapitalkrav i bedrifter og en

del sånne ting.

Vi har en kreditøkonomi, og så sier de

at de vil øke verdiskapningen, men samtidig vil

de legge en brems på investeringene.

Men hvis jeg skulle lese dette punktet med

størst mulig velvilje, så kan jeg tolke det

som en kritikk av at vi har denne

kreditøkonomien.

Og det må jeg jo si at jeg

har en viss sympati for, i den forstand

at gitt at man tar en del andre

grep samtidig, så er det fint å komme

bort fra den risikoen for mye kredit innebærer.

Og det at vi har en så gjeldstyngd

befolkning i Norge, altså at det er veldig

høy gjeld i forhold til inntekt, det er

jo en generell systemrisiko etter hvert, som kan

få store konsekvenser hvis drikkene på brettet står

feil.

Jeg opplever at her tenker du litt forskjellig,

Vegard.

Jeg er veldig på kontraktsfrihet, at to parter

må kunne avtale et lån seg mellom.

Ja, men dette er mulig.

Det har vi diskutert eller klargjort tidligere, men

bare for å nevne det, problemet mitt med

det er at kredittsystemet i seg selv er

ikke nøytralt, fordi at hvis jeg går i

banken og tar opp et lån, så tar

jeg en risiko på dine vegne, uten at

du har skrevet noen kontrakt på det.

Ja, sosialisering av kreditt, det er det jeg

tenker.

Og det er problemet mitt med kredittsystemet, så

i den grad kritikken til næringspartiet går noe

i den retning, så har jeg litt sympati

for tanken om det.

Og så er jeg selvfølgelig enig med deg

i at gitt at vi har det systemet

vi har, så er det ikke noe vits

å drive og skrue igjen skruer unødvendig.

Men tilbake til JNP, jeg må si at

jeg opplevde denne teksten mer som en paternalisme.

Du passer på at folk ikke gjør dumme

ting.

Ja, og da faller jo mitt poeng, skjult

og helt.

Ja, hva skal vi si for noe mer?

Næring er selvfølgelig veldig viktig for disse typene,

men de har jo en del andre punkter

også.

Jeg ser jo at de vil sette Norge

i føreskjetet på innvandringspolitikken, for eksempel.

Og det er jo ikke så godt å

si helt hva de mener med det, bortsett

fra at man skal sette grenser for hvor

mange mennesker som får innvandret til Norge.

Man må kanskje tolke det inn i noe

sånn at det ikke er kvotefordykningene FN peker

på som skal komme til Norge, eller et

eller annet sånt.

Nei, muligvis.

Men er ikke de kvotene nasjonalt vedtatt?

Nei.

Er det?

Poenget med kvote, ja, altså, hvordan er det?

Det er en eller annen sånn FN-organisasjon

som definerer kvotesystemet, og så er ideen at

snille nasjoner rundt om i verden da går

inn og plukker fra det kvotesystemet, fordi poenget

er at du skal ikke ta de som

rekker hånda høyest i verden, men de som

har størst behov, ikke sant?

Ja, ja.

Så du har denne FN-organisasjonen, eller hva

det nå er for noe, en eller annen

sånn som går rundt i flyktingleir og setter

en merkelapp på folk at du er kvotefordykning,

vær så god.

Så kommer Norge og plukker fra den lista

for å være relativt nøytral og rettferdige, hvis

jeg forstår systemet rett.

Det kan jo være det de sikter til,

at det er en avgivelse av norsk kontroll

over hvem man tar inn.

Så jeg ser liksom at, nå har jeg

fått noen sånne valgbrosjyrer, jeg har snakket med

noen på valgboden, som hadde en hyggelig prat

med en doblaul.

Toppkandidat i Oslo, ikke sant?

Ja, ikke sant?

Vi har enet masse, det var ikke noe

et og annet punkt hvor...

Når jeg kjekker på dette med flykting, innvandring

og asylpolitikk i materielle deres, så er det

litt sånn...

Jeg vet ikke, det er ting jeg liker

og ting jeg misliker, ikke sant?

De sier det er avvisning av økonomisk migrasjon

som grunnlag for opphold.

Ja...

Det kommer jo litt an på.

Men de sikter kanskje til asylsøkere som ikke

har asyl bak dem, som ikke har krav

på beskyttelse, og det kan for noe sånt

være repatriering som hovedmål i situasjonen i hjemlandet

til at det er så tungt og nødvendig.

Det er også litt sånn jeg sier at

det er...

Å tvinge ut folk som har tilpasset seg

til det norske samfunnet godt etter mange år,

det er ikke meg for å si det

sånn.

Men så har de noen som jeg synes

er mye mer med på, som de her

tror jeg tar med som en streng innvandringspunkt,

som jeg er helt enig i, selv om

jeg ikke forstår det på samme måte.

Ingen rett til integrering på statens regning.

Individet har ansvar for å tilpasse seg, og

det er jeg for seg enig i.

Det er mye mer naturlig å...

Hvis du trenger hjelp til integrering, så er

det mye mer naturlig å sette opp en

mentorordning, hvor noen tar...

Det kan kanskje være folk som er sammen

eller noen landbanker som tar ansvar for å

hjelpe folk med integrering.

Og til dette poenget med innvandring, det som

jeg synes er kjemperart, og der er nok

vi helt enige i årene, det er at

hvis du har kommet hit, og du funker

i samfunnet, og du jobber og skaper verdier

og bidrar positivt, fremstår det for meg helt

absurd å skulle sende deg ut igjen.

Det er en veldig rar greie vi triffer

i Norge.

Hva er det vi holder på med?

Vi holder på med arbeidstillatelsemølet.

Kommer en eller annen amerikaner som har gifta

seg med nordmenn og tar fire år å

kunne flytte til Norge fordi vi er så

jævla vanskelig på å gi arbeidstillatelse?

Fordi han har inntekt på 333 000, og

da har du ikke forsørgermulighet til å arbeide

med deg.

Gjerne ved siden av noen studier eller et

eller annet.

Så studien er ferdig, så er lønnsoppet sannsynligvis

200 et eller annet prosent, ikke sant?

Ja, og det er så typisk norsk å

skulle allmenn gjøre alle ting.

Alt skal være generelle regler som gjelder alle.

Enten de trenger å gjelde deg eller ikke.

Kunne du bare la folk som klarer seg

selv klare seg selv?

Så er vi ferdige med dem, og så

sitter vi igjen med et lite mindre tal

som det er en eller annen utfordring med.

Både på innvandrersiden og på norsk siden, ikke

sant?

Men la oss lage ordninger som hjelper de

som trenger det, eller som sorterer der det

er nødvendig.

Men det der å skulle sende en eller

annen fyr som har jobb og har kjøpt

hus og sånt ut, hva er det vi

holder på med?

Nei, det er kling, kling, kling, spøtt.

Det er ikke så lenge siden jeg hørte

det var en eller annen han som har

vært i Norge i 11 år.

Han hadde jo full jobb og det hele

tatt, men han hadde vært arbeidsleder et par

måneder før, så da tar han for langt

ned på inntekt, og da var det sånn,

nei, du får reise ut.

Han hadde jo etablert seg med kjerring og

hus og bolig og vært her i 11

år og vært livt i sju, ikke sant?

Og så er det sånn, nei, det var

noe feil med noen søknader eller et eller

annet.

Det var en eller annen feilføring for sykemaskinen.

Ja, ikke sant?

Nå må du reise.

Men det man kunne ønske seg da, fra

denne typen partier, ikke sant?

Det var jo at man fikk en sånn

der rasjonel tillærming i bond, som handlet om

at noen av de systemiske problemene i Norge

er blant annet den der almengjøringen.

Si den der diskusjonen om tannlege, sånn tenn

er del av kroppen og nå må vi

betale for det, liksom.

Nei, slutt med det.

Hadde du snakket om at de som ikke

har råd til tannlege må få hjelp til

tannlege, så hadde jeg skjønt hva du snakket

om.

Men når du sier sånn, nei, tannlege skal

være gratis for alle, så er du jo

bare ute og seile, for da blir det

kjempedyrt.

Og det er liksom, kunne partier som dette

vært litt tydelige på at vi skal ha

ordningen for de som trenger det, men ikke

for de som ikke trenger det.

Ikke sant?

Vi skal ikke sy puter under armene på

middelklassen.

Vi skal hjelpe de som har falt utenfor.

Vi skal ha et faktisk sikkerhetsnett for de

som trenger nettet.

Ja.

Og det er liksom, det ser jeg ikke

så mye av her.

Stemmer det.

Og så er det en annen ting også,

som er, ikke sant, det er mye markedsvennlig,

på et vis, i programmet.

Ikke sant?

Det bare preger å være borgerlig, sånn.

Det vil være det, vil være det, ikke

sant?

Ja, sånn, sånn de trekker i litt sånn

borgerlig retning.

Det er ikke helt sånn Arbeiderpartiet i gamle

dager heller.

Det er på et vis i retorikken bedre

enn det.

Men de er veldig instrumentelle i alt.

Ikke sant?

Det er ikke noe sånn prinsipielt forsvar for

markeder, eller for private egnomstretter, eller den type

ting.

Det er mye sånn, ja, vi tror det

fungerer bedre, fordi sånn og sånn.

Men det stemmer jo, hvis man ser på

han, Vitsø, som stiftet dette partiet.

Ja.

Han var jo veldig tydelig på at vi

er et ikke-ideologisk parti.

Og han mente jo, han står jo beinare

på at det å ikke ha en ideologi

er veldig bra, fordi at da er man

ikke bunnet.

Problemet er at da har man, også når

man ikke har en ideologi, så er det

litt sånn tilfeldighetene der og da som avgjør

hva du mener.

Det er veldig uforutsigbart, og veldig vanskelig å

på en måte spå noe inn i fremtiden.

Ja, hvis kapteinen på flyet ditt sier, jeg

har ikke noen destinasjon, men vi er ute

og flyr, vi ligger på 30.000 fot.

Men han klarte å bli uenig, og det

gikk jo vel, i en pese, så nå

har jo Vitsø sett alt her.

Hva heter det?

Det er Norske Industripartiet.

DNI.

Det er liksom, han kom jo fra Arbeiderpartiet.

Ja, jeg ser det.

Han var vel leder i AUF i Telemark,

tror jeg, i sin ungdom.

Ja, og jeg har jo inntrykk av at

de referansene tilbake til Arbeiderpartiet kom litt fra

Vitsø, mens en sånn Kjell Erik Eilersen-type

er jo ikke veldig mye Arbeiderparti i gamle

dager-type.

Jeg føler at han er et sånt sted

mellom FRP og Norges Demokrat.

Ja, kanskje.

Et eller annet sånt.

Men etter at Vitsø forsvant ut av Industri

- og Næringspartiet, så føler jeg at det

har blitt et veldig sånn tydelig borgerlig parti,

da.

Hvis man sier det litt generelt.

Og det må jeg jo si at det

er egentlig positivt i min bok.

Ja, jeg vil jo ikke si at det

gikk i ikke riktig retning på en eller

annen måte.

Og så er det jo et spørsmål om

hva det borgerlige innebærer.

I Norge så har det sin tendens til

å innebære mer sosialdemokrati uansett.

Jo, jo, jo.

Nei, det er sant.

Men man kan jo også oppsummere for Industri

- og Næringspartiet og det norske Industripartiet, så

ser det ut som DNI, altså Vitsøs nye

prosjekt, kommer til å døde etter valget.

Jeg ser på meningsmålinger og sånt, så er

det liksom 0,1 på snitt av målinger.

Og da får du ikke stille til valget

igjen med ny valggrad.

Mens det vi snakker om nå, Industri-

og Næringspartiet, ligger jo på 0,5, 0

,6, 0,7.

Så vet jeg ikke, er det noen regionale

forskere på det?

Er de sånn veldig gjennomfordelt i hele landet?

Fordi du kommer ikke inn hos det på

0,5, 0,6?

Nei.

Men hvis du har 0,1 i fire

fylker og halvannen i ett, så er det

jo kanskje nærmere.

Jeg tror Industripartiet er jevnere enn for eksempel

Norgesdemokraterne.

Ja, Norgesdemokraterne er vel sånn veldig jagde, så

går det veldig bra.

Industripartiet tror jeg har en sånn der, litt

sånn som vi var.

Vi fikk 0,2 alle steder vi stillte,

uansett.

Lokalvalg, sant?

Ja, ja.

Jo da, vi fikk 1 prosent noen steder,

fordi at du hadde en lokal profil eller

noe, men det var liksom, hvis du stilte

i en kommune, der du hadde null folk

som stod på steinen eller hva som helst,

så fikk vi 0,2 punkter.

Ja.

Og det var liksom, helt jevnt over.

Stilte vi i en ny kommune, så kom

0,2.

Og det var jo en sånn, vi har

veldig sprett, men veldig jevn oppslutning, ikke sant?

Jeg tror kanskje Industripartiet er litt samme greie.

At de har en litt sånn generell appell,

og ikke noen sånn kjempebase, men det er

mulig de har et tyngdepunkt på Vestlandet.

Ja, altså, vi ser det.

Ja, jo, det er kanskje noe i det.

Ok.

Jeg har et morsom punkt her, som igjen

går på denne manglende neutraliteten, til tross for

partiets egen stadig understrekelse av neutralitet.

Det er at de har i dette materiellet

som deles ut i Oslo, så har de

et punkt her med, eller rett og slett

en hel side, med overskriften Bygg pent!

Klassisk arkitektur som nytt ideal for Oslo.

Det var neutralt og fint.

Betyr det mere sovjetblokker?

Nei, nei, det gjør jo ikke det.

Det står ikke pent.

Jeg forstår ikke hva de sa.

Du må ikke lov å bygge sovjetblokker.

Sånne sovjetblokker som vi har i Oslo og

Fragner, hvor det er sånne utsbygninger på et

sted.

Du må ikke lov å bygge billig, du

må bygge dyrt.

Ja, ok.

Hvis man sier klassisk arkitektur, da må man

jo tenke universitetsbygningen på Karlsson.

Ja, men altså, jeg tenker også høyler og

stukatur.

Da begynner jeg liksom å se for meg

disse boligene som ligger nedover gata inngang til

Fragnerparken.

Der ligger det jo en del ganske forslaggjorte

bygårder.

Men jeg vet jo også noen refleva prisen

på disse her.

Jeg har vært med å pusse opp en

av dem, det var ikke noe tilbud.

Jeg tror det gikk ti håndverkudder et år.

La oss fortsette på neutralitetsideen.

INP har en politikk på råvareforedling.

Ja, det stemmer.

Den er at norske råvarer skal foredles i

Norge, som jo er helt neutralt.

Hvis det er billigere å foredle i Sverige,

så skal vi fortsatt gjøre det i Norge.

Jeg lurer på om dette skal gå uten

subsidier.

Kanskje de kjører toll, da?

Ja, og de har jo planer om det

også via systemet sitt.

For det skal hele tiden støtte opp om

norske interesser og norsk næringsliv.

Så det er jo en viss grad av

proteksjonisme her.

Dynamisk tolværelse, det er det man snakker om

i forhold til landbruket.

Ja, det var jo nøytralt og fint.

Ja, veldig nøytralt.

Importverden reguleres raskt for å beskytte norsk...

Oi, herregud.

Føtterakker.

Dette var ille, altså.

Men, men, men.

Og ja, tolv og importavgifter begynner til å

svare verden om norske broder.

Det er jo Donald Trump, da.

Ja, er det det, eller er det Senterpartiet?

Ja, du kan så si.

Det går vel ut på det samme.

Ja, det er kanskje det.

Jeg tror ikke Trump har kjørt så mye

tolv på matvarer, for det har de en

tendens til å produsere ganske billig i USA.

Ja, jeg tror ikke de reagerer på det.

Jeg tror ikke norsk landbruk lærer å konkurrere

med amerikansk landbruk, bare å si det sånn.

Jeg så et sånt kart over...

Det var bare rart det var noen som

postet.

Det var et sånt jordfertilitetskart over hele Europa,

hvor det var grønt der, det var godt

jordsmån og rødt der, det var dårlig, og

så var det fargestateringer mellom 0-20 og

20-40, ikke 40-60 prosent eller et

eller annet.

Og hele Norge er bare en rød flekke,

med to jord i Østfold som har litt

lysegrønn farge.

Ja, jæren er jo en sikkert grei farge.

Ja, men ikke sant?

Norge er rødt, og så er det noen

områder i Tyskland og Ukraina og sånn, som

er store, mørke, grønne, fine områder.

Og så er overskriften på dette kartet, er

sentpartiet vil bruke masse penger på forhold til

å dyrke ting oppe i det røde området

der.

Det er litt sånn med Industri- og

Næringspartiet her, at både på næringsliv og på

landbruk, så er de fryktelig gira på å

gjøre økonomiske målboting.

Og det peker litt i retning av retningsløsheten.

At man har en idé om, vi har

ikke noen ideologi eller noe sånt, men vi

er veldig opptatt av at vi skal produsere

norske ting i Norge, og vi skal ha

en norsk næringsjede og være råvarens av Norge,

og så skal den foredles i Norge, osv.

Og så får du den feilallokeringen av ressurser,

fordi politikere klarer jo ikke å holde fingrene

unna ting de kan putte fingrene i.

Det er en ting jeg har lurt litt

på, jeg vet jo at norsk fisk sendes

til Sverige for å foredles og bli fiskegrateng

og sånne forskjellige ting, og så kommer den

tilbake til Norge.

Er det da import, eller er det selvforsyning?

Statistisk sett, hva er det da?

Det krysser jo grensen.

Det krysser grensen, og vi tar ikke mer

fisk i regnskapet vårt når vi regner på

dette her i utgangspunktet.

Så da tenker jeg jo at Findus og

alle disse andre produsentene ender opp med...

Det er norsk vare som blir foredlet i

Sverige, fordi de klarer å gjøre det bedre

og billigere i Sverige.

Det er jo ikke kjempelang tid i Sverige.

Du skulle ta til Lysekil og Kongsham, så

har du store fiskeforedlingsbedrifter som lager alle mulige

sånne produkter og forsover et masse annet også.

Kongsham var vår hovedstad for tusen år siden,

eller 800 år siden eller noe.

Veldig fin plass på det det, Lysekil.

Det er en veldig spesiell kombinasjon av industrihavner

og veldig flotte hytteområder.

Makspris på strøm har vi nevnt allerede, og

det kan jo hinte mot at INP er

et sånt vi kan godt gripe rett inn

i økonomien og regulere priser, og litt sånn

som vi syns de bør være i stedet

for sånn som markedet setter dem.

Det stemmer.

Da jeg snakket med Dobleg, så var han

veldig snart på å forklare at de skulle

ha veldig bestemte regler for hvordan vannkraftressursene skulle

fordeles.

For eksempel så sa han at man skulle

overvåke fyllningsgraden i magasinen, og hvis den nådde

50 prosent, så skulle de innføre eksportforbud.

Det kan gå til at det er en

luftig regel for disse kraftproduksentene, men skal politikere

lage den typen regler?

Det er jo en slags siste instanssikresmekanisme det

er tenkt å være, men spørsmålet er om

det er Kjell Erik Eilertsson som skal lage

den, eller skal man ha en fornuftig gjennomgang

av det og si at her er køttoffen,

for det er den rationelle delen, der har

vi nok reserver igjen til å sikre at

det ikke blir mørkt i Norge fordi det

er lys i Europa eller noe sånt.

Det kan jeg være helt med på som

fornuftig, men at den er 50 prosent, ikke

40 eller 60.

Jeg tenker at det ikke er et politisk

spørsmål, nivået er ikke et politisk spørsmål, om

du tenker at det skal være en type...

Samtidig er det sånn, du kan enten gjøre

det et politisk tak, eller så kan politikerne

peke ut et utvalg som skal stå for

dette her.

Fordi hvis du lar dette være opp til

de vante parter, så er det statskraft som

kommer til å være de som dikterer den

nedre grensa, og da tror jeg den er

1 prosent også.

Men litt generelt, og vi har vært inne

på alt sammen, men den ideen om å

bremse utlånsvekst, ha flere aktører inn i dagligvarerbransjen,

er en veldig aktivistisk, du skal inn og

sette fingeren på vektskåla, både her og der

i økonomien.

Og så har du ikke noe sånn, det

virker ikke som det er noe sånn liten

djevel som sitter på skulderen og sier, burde

jeg egentlig blande meg opp i dette?

Men er ikke dette egentlig veldig Arbeiderpartiet?

Jo.

Det føler jeg er sånn skikkelig Arbeiderpartiet, uansett

om det er 2015 eller 2025, at de

skal hele tiden drive og dytte litt på

vekta der, og flytte litt på blikkene hele

tiden.

Staten er denne hammeren som, når du ser

et problem, så skal den bankes med hammeren.

Ikke sant?

Det virker som det ikke er noe, jeg

ser i hvert fall ikke noe tydelig grense

hos det, for hva de vil og ikke

vil bruke staten til, og det ser ut

som man heller ikke stiller seg i spørsmålet,

kan det hende denne høye helsegraden har noe

med noe systemisk å gjøre?

Er det sånn at vi burde ta inn

på andre virkemidler enn å aktivt begrense utlånsveksten?

Bør vi på en måte, en ting kunne

jo være, burde vi føre en mer ansvarlig

finanspolitikk for å påvirke renten på den måten?

Ikke for det, det vil jo bidra til

at utlånsveksten får rentene ned, men jeg vet

ikke.

Jeg ser ikke noe sånn.

Jeg tenker jo at i utgangspunktet, så er

det liksom sånn, hvis du ikke har store

skattefradrag for lån, så måtte du ikke belønnes

for kredit på en måte, men derimot belønnes

for din kapital.

I det du skyter kapital inn etter, hvis

du snur den belønningen, nå skyter du inn

20 000 kroner inn i et selskap, så

får du et lite skattefradrag for den kapitalen

du putter inn.

I stedet for å få et stort rentefradrag

for rentene du betaler, så vil du på

en måte snu insentivet til mer egenkapital, mindre

lån.

Hadde et eller annet parti gått inn og

sagt at vi vil fjerne rentefradrag, så hadde

de fått en stor pluss i bokhalsen meg.

Fordi det hadde vært en sånn insentivtenkning som

hadde vært fornuftig.

Det er jo noe med, bare for å

forklare det, at du skal ha skattefradrag for

at du har høy kreditkortel, er altså så

absurd.

Det er det rareste.

Det verste er at jeg mener å ha

hørt Eilertsen snakke om dette, at du burde

nærmest belønnes for å bygge kapital framfor å

bygge kredit.

Selv om jeg antagelig ikke er helt enig

i virkemidlene hans, så er jeg enig i

hans grunnleggende tanke at det er bedre å

belønne kapitalbygging enn kreditbygging.

Det kunne man jo kanskje ha sagt, men

likevel er det sånn at om du jobber

med egenkapital eller fremmekapital, det er jo på

noen måter det samme.

Spanne mot riket.

Nå er vi på en i sentralbankdiskusjon, du

skjønner det.

Jeg tror ikke vi får med oss Industri

- og næringspartiet på avvikling av sentralbank.

Men vil du forklare det på engelsk litt?

Jeg tror ikke alle er kjent med begrepene.

Nei, ikke sant?

La oss si at du skal lage en

butikk.

La oss si at du lager pølserbord, det

som du prøver å kopiere i syverden for

eksempel.

Så må du jo kjøpe litt sånn.

Du må kjøpe litt ...

Kanskje du må kjøpe et sted hvor du

kan sette piosken din, og du må kjøpe

noen pølser.

Du må kanskje kjøpe noen ...

Pølseklipper.

Ja, pølseklipper.

Litt sånn, ikke sant?

Og så har du kanskje ikke nok penger

til det.

Og så er du ...

Da har du et eller to valg, ikke

sant?

Så kan du si ...

Kan du få en medinvestor?

For eksempel, du kan jo spørre til Trond

om han har lyst til å være medeire

i den pjøsken.

Men det betyr jo også sånn at man

utvaner den gevinsten man kan ha på pølsevirksomheten.

Så det kan hende at du føler deg

bedre til at man går til banken og

sier det.

Jeg vil heller ha noe fremmedkapital.

Det er jo i form av lån, ikke

sant?

Så gjør vi en deal, ikke sant?

Så du sier til banken, jeg lover deg,

jeg skal betale tilbake det lånet.

Og siden banken tror på deg, så har

banken et lavere kapitalavkastningsgrad på det lånet enn

det Trond formodlig ville hatt på avkastningen på

egenkapitalen.

På den måten så kan du samfunnsøkonomisk det

du oppnår, det er jo egentlig det at

hvis det er vanskelig å drive den pølseboden

med overskudd bare på egenkapital, så kan det

lavere avkastningskravet på fremmedkapitalen allikevel gjøre at det

betaler lønnet på et egnehavverd.

Og sånn, ja.

Men var det relatert til rentefradraget?

Nei, det var relatert til spørsmålet om hva

begrepene er ennekapital og fremmedkapital.

Det var derfor jeg stussa, forstår du, for

jeg tolket at det hang sammen med det.

Nei, vet du hva, jeg er helt enig

at det er riktig å ikke ha noe

fradrag på renter.

Ja, ok.

Nå har vi brukt 40 minutter, så vi

må rase videre for å komme oss gjennom

her.

INP syns verneplikt, obligatorisk til og med, for

alle mellom 18 og 25 år, er superdupert.

Ja, i motsetning til oss.

Ja.

De har ikke noe sånn her greie med

sånn samfunnstjeneste-type greie, er det det står

under?

Nei, jeg tror...

Obligatorisk verneplikt.

Ja, det er greit.

De er ikke alene om dette.

Men det er fortsatt ternekast 0.

Ja, det er riktig.

Og så er det velferdsstatsreformer.

Det høres jo alltid billig ut når velferdsstaten

skal reformeres.

Ja.

De vil reformere NAV.

Systemet skal bli mer humant, spesialisert og effektivt.

Det høres jo veldig bra ut.

Jeg liker spesielt den tanken på at det

blir mer effektivt.

Prøver de å si at velferdsstaten nå ikke

skal være av for og med øvre middel

også?

Det tror jeg ikke de spesifikt sier, for

å si det sånn.

Men ønsket om effektivisering er jo på en

måte fint.

Og jeg liker den humane biten også, jeg.

For det er en viss uverdighet i systemet.

For all del.

Og det er en sånn, du har betalt

for en arbeidsforsikringsordning hele livet, og så må

du stå med lua i hånden og spørre

pent til en eller annen byråkrat for å

få ting du da egentlig trodde du hadde

krav på.

Fylle ut masse skjemaer.

Her nå slipper du egentlig å snakke med

de på en stund, for det tar tre

måneder før de gidder å snakke med deg.

Nå er det sånn at du fyller ut

etterpå nett, og så kan vi snakke med

deg om tre til seks måneder.

Men du må være aktiv arbeidssøkende, det vil

si at du fyller ut et skjema hver

14.

dag og sender inn og sier at jeg

har ikke jobbet, eller jeg har jobbet litt,

eller et eller annet sånt.

Det er da definisjonen av aktivt arbeidssøkende.

Ja, og jeg skal jo innrømme at siden

jeg jobber med HR på et sykehus, så

ser jeg jo ganske mange utlyste stillinger for

ganske mange søkere som ikke nødvendigvis er midt

i målgruppa for den stillingen.

Så det å være aktivt arbeidssøkende har ofte

den konsekvensen at hvis du har arbeidserfaring som

butikkmedarbeider, så søker du på direktørstillinger i offentlig

sektor.

Mange.

Det er altså en sånn papirmølle, og det

er jo en sånn, jeg vet ikke, utrolig

mye merarbeid rundt om i hele offentlig sektor

for å bare ta og behandle tullesøknader fra

folk som bare har et pålegg om at

du må søke 18 jobber i uka.

Det får du ikke pålegg om før etter

en 3, 4, 5, 6 måneder.

Ok.

Nei, det er mulig.

Det er bare å se det i andre

enden, og der er det helt meningsløst, men

ok.

Gjennom økte verneplikt i forsvaret generelt mener JNP

at det vil være mulig å bebanne opp

flere MTB-er og U-båtre.

Det er sjøv, heimeverne.

Oi, oi, oi, det er mye rart.

Heimevernsdelen har jo blitt kastet under bussen av

alle over flere år nå.

Vi har et slags heimevern, og det er

vel egentlig en sånn ganske frivillig greie å

være i.

Men når du først har sagt at du

vil være i heimevernet, så blir du der

til du er relativt gammel.

Men av alle mulige forsvarsgrener så synes jeg

at heimevernet egentlig har en plass.

De kan kalles opp til å brukes til

mye også når det er en lang krise.

Da mener jeg ikke liksom krise, men ok,

nå har vi en flom, vi trenger masse

mennesker til å gjøre masse rart for å

sikre noe.

Da er det greit nok å ha et

heimevern til det.

Det er en fornuftig del av en total

forsvarsløsning.

Og selvfølgelig også, i hvert fall min tid

ut, så var det jo en sånn passende

straff for slappe folk.

Jeg ble overført i heimevernet etter at jeg

var ferdig i luftforsvaret, og det var jeg

jo sånn mellomfornøyd med.

For da får du helvete så mye øvelser

hvor du skal klære opp og klære ned

og klære opp og klære ned.

Men sånn sett var det lurt å flytte

til Oslo, for da ble det mindre.

Her er det litt for mange om barnet.

Men hvis vi skal nærme oss noen form

for konklusjonen på Industri- og Næringspartiet.

Ja, ja.

Jeg tror, jeg har lyst til å ta

et par ting til.

De bør også gjerne ha flere folkeavstemninger.

Og de er gira på det, ja.

Det er en sånn gjennomgående greie i veldig

mye av disse småpartiene.

Norgesdemokraterne også.

Mer folkeavstemning.

Jeg vet ikke om det bare er noe

som letter inn og høres godt ut, og

det kan vi ta med, og det er

jo ikke noe...

Jeg tror det, også hvis du tenker, hvordan

kan vi fikse demokrati?

Folkeavstemning.

Veldig litt konklusjon, for å si det sånn.

Men her er det nok litt sånn, de

vinkler litt andre, så det behøver å snakke

hvert tiden om Gjenerasjonspartiet og appen deres, for

eksempel.

Men her er det litt mer sånn at

når Stortinget står i kontrast til folkeviljen, så

de nevner seg særlig for en folkeavstemning om

Acer, for eksempel.

Som i mitt hodet ikke er spesielt tegnet

for folkeavstemning.

Nei, og det er jo interessant, fordi du

støter på det helt åpenbare problemet med folkeavstemninger.

Det er en del komplekse problemer der ute,

og Acer er ikke helt for nybegynner i

hvert fall.

Det er ikke akkurat det, altså.

Og så skal man legge ut det til

folkeavstemning, og så får du sånn der, ja,

VG's take på Acer mot dokumenten NO's take

på Acer, og så har du en helt

uopplyst offentlig debatt.

Og så en annen sak som er mitt

merke her, og det er at vi har

vært inne om det før du og jeg

snakket om de andre politiske partiene, at det

hender at man er enig om, i konklusjonen

med disse partiene på noen måter, men hvor

tankegangen egentlig har vært veldig annerledes.

Og jeg har lyst til å peke på

noen som står i programmen deres, så her

står det.

Gjennom EØS presses det gjennom konkurranseutsetting og privatisering

av offentlige tjenester, og det er liksom sånn,

derfor skal det ikke ha EØS-avtale.

Ja, ja.

Nei, sånn kan det gå.

Nei, men jeg avbrøt din lille avrunning her,

jeg vet ikke om jeg kan bare ta

ballen igjen.

Ja, for det er vel rimelig å si

at vi ser etter et libertariansk alternativ, ikke

sant?

Vårt parti stiller ikke tilbake, så vi måler

liksom mot den målestokken.

Og INP er helt klart ikke et liberalistisk

parti.

Nei.

Ikke sant?

De er, hvis noe, så er de sånn

nasjonalistiske, proteksjonistiske og sånn aktive næringspolitikkvennlige.

Ja.

Til tross for at de skriver neutralitet etter

bankene kjører, åpenbart uten å forstå hva det

betyr.

Altså, det er bare rart.

Det er rart.

Ja, som du skriver, vi er opptatt av

neutralitet i politikken, og så er all politikken

her ikke neutral.

Dette minner meg litt om det gamle skatteregime

i USA, fordi du på en måte i

utgangspunktet liksom kunne få 90 prosent skatt, og

den loven som sa det, den sa at

dette er et absolutt, og det er ingen

unntak.

Og så tror jeg de hadde noe sånn

som nesten 100 sider med unntak etter det.

Det høres ut som amerikansk giss, ja.

Ja.

En annen ting man kan ta fra USA

er den tommelfingerregelen, at hvis du lurer på

hva en lov gjør, så les overskriften og

tenk nøyaktig det motsatte.

Ja.

Så Green New Deal er hverken ny eller

grønn, eller en deal.

Det er mer enn...

Den er grå, gammel politikk, og det er

ikke en deal som gamle deg.

Det er ikke en deal, det er en

ren kommunisme.

Jo, nei, men når Industri- og Næringspartiet

sier neutral politikk, så mener de nøyaktig det

motsatte.

Det er jo...

Det var litt skuffende egentlig, synes jeg, å

lese på dette programmet.

Jeg skulle til å si at jeg var

litt giret på at dette skulle være ordentlig.

Jeg skulle ønske at dette var et bra

program, og så er det egentlig mye papp,

altså.

Her hadde jeg høyere forhåpninger enn for de

andre partiene vi har gått gjennom.

Så jeg trodde at...

Dette håper jeg faktisk at blir bra.

Og så er det sånn...

Å, faen.

De har plukket kokosbiten fra alle de andre

partiene, og puttet det i samme pose.

Da føler jeg at det er du som

starter med å drille terning i deg.

Vet du hva?

Her kan det hende at jeg er litt

farget, at jeg er litt mer negativ enn

jeg burde være.

Men her er jeg på toeren.

Når de er så giret på å få

fart på næringslivet, og hovedbudskapet er så tydelig

at nå må vi forsvinne på Norge igjen,

vi har gjort alle de gjerne tingene.

Jeg er litt der også, selv om...

Jeg føler jo at dette er kulturelt sett

nærmere meg enn Norgesdemokraterne.

Så jeg synes jo ikke at programmet er

noe bedre.

Nei, jeg synes til og med det er

dårligere fordi de ikke henger sammen.

Og det er liksom ikke...

Der Norgesdemokraterne i hvert fall har noen friske

fraspark, og er litt sånn rett på, vi

mener dette, som de er uenige, men de

sier det nå rett ut, så driver næringspartiet

og maser om den der neutraliteten hele tiden,

og så gjør de det motsatte hele veien.

Indrykket min blir jo tatt ned litt av

det, når de først sier at vi skal

gjøre noe forluftig, og så gjør de det

motsatte.

Man må jo tenke at de som skriver

dette programmet, må jo ha et eller annet

form for gjennomtenkt forhold til politikken, og så

skriver de de tingene de gjør, og så

får du en følelse av at dette er

jo ikke gjennomtenkt i det hele tatt.

Det er litt rart for meg å lande

på denne konklusjonen, men jeg opplever Norgesdemokraterne som

mye mer gjennomtenkt enn Industripartiet, når programmet er

sett i isolasjon.

Det var litt overraskende som gitt den praten

vi hadde da vi snakket om Norgesdemokraterne, at

programmet var bedre enn partiet på en måte.

Her er det motsatt.

Det er litt sånn at vi skal trille

terningkast på partiet som helhet og programmet hver

for seg, så føler jeg at de feilere

på terning for programmet, men retorisk og måten

de fremstår utholdt, er vesentlig bedre.

Ja, og alle de der medieopptredene til han

Eilertsen, synes jeg bidrar positivt.

Litt sånn tydelig, rett på sak, saklig, både

klartenkt og klarsnakket.

Så kommer du til programmet, og så er

det litt rart.

Det stemmer ikke overens at han fronter dette

programmet.

Nei, jeg synes også det er rart.

Det føles inkongruent.

Ja, men jeg hadde ikke så store forventninger

som deg.

Jeg har tenkt hele veien at dette er

Arbeiderpartiet i 2015.

Jeg likte ikke Arbeiderpartiet i 2015.

Jeg har ikke noe tro på at jeg

skal like INP i 2025.

Hva skal jeg si for noe?

Jeg tror det er derfor jeg er sånn,

ja, det er Arbeiderpartiet terningkast igjen, og så

skal jeg si at partiet som hele, på

en måte de fremstår retorisk og sånn, og

så synes ikke de er fullt, de har

ikke det samme menneskesyn, og det skal jeg

liksom, for det synes jeg kanskje ender så

begynner å bli litt sånn på kanten menneskesyn.

Det slipper man da med INP, men politikken

er faktisk, den er hakket dårligere.

Ja, det er ikke noe løft om å

kutte 600 milliarder her eller null inntektsskatt i

hvert fall.

Jeg føler at dette er en idé om

at bare vi får sitte opp og dra

i spakene, så blir det litt bedre, og

så er det sånn, det vi trenger er

at ingen drar i spakene, i det særlige

grad.

Bare du drar i den spaken som heter

regleringer og skatter, og får den litt ned,

og utgiftssiden litt ned på den spaken, og

så bør resten være nøytralt.

Hvor lander du, Arne?

Da får vi nesten si det at, ja,

det er så vridt siden vi har gitt

poeng til de andre, men jeg tror kanskje

jeg skal, jeg skal ikke være så slem,

jeg skal gi programmen to år, og fremstå.

Jeg synes jo de fremstår veldig bra, hvordan

de fremstår, kanskje jeg faktisk er en fyr?

Ja, ikke sant?

For det er litt greia, som retoriske måten

de agerer ut av, så er det liksom

en ternkast dyre.

Problemet er når du begynner å lukke opp

programmet og se hva dette står for.

Jeg tror dette må være første gang vi

har samme ternkast, alle mann.

Det eneste jeg lurer litt på, det er

liksom sånn, begynner dere å angre på at

dere har gitt GIDA, er ternkast 1 nå.

I stedet for 0.

Ja.

Men vi er jo to, vi kan ikke

la de der synke.

Det er en sterk deflatorisk tendens på denne

podden.

Her går ternkastene ned.

Vi begynte med minus på terningen.

Den går fra pluss 3 til minus 3

faktisk.

Nei, vi får komme oss videre der.

Ja.

Nei, men, ok.

2 for program og 4 for inntrykk.

Jeg var på 1 for program og 4

for inntrykk.

Å, du var på 1?

Så strengt du trodde.

Ja, jeg er kjip.

Men det er bedre enn 0.

Men jeg hadde ikke de forventningene som dere

sa.

Nei, jeg skjønner.

Det er bra.

All right.

Vår treff til 18.

Ha det.

Takk for at du hører på Sidelinje podcast.

Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcasthappen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm