En mørk dag, men gode tider for det gode hatet
Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.
For oss som burde begynne å skjerpe seg,
og for de som hyrer på hva faen
som foregår her i verden.
Rundt bor i dag en opprørt Trondus Ørnsen,
en opprørt Arne Eidhagen, og en opprørt meg
selv, Vegard Nuttes.
Om, om.
Litt sånn dramatisk dag.
Dette drapet på Charlie Kirk.
Ja, ikke sant?
Det har vært noen rare 24 timer.
Ja, det har vært rart altså.
Det har vært ordentlig rart.
Og bare for bakgrunnens del da, Charlie Kirk,
en sånn konservativ høyreside, kallet aktivist eller ...
Aktivist, podcaster, debattant, forfatter, organisasjonsbygger, altså ...
Talentfull fyr, må man kunne si.
Ja, jeg vil si han er multitalent.
Han har vært flink på det han gjør.
Og så er det jo selvfølgelig litt sånn
at hver eneste dag så er det jo
talentfulle folk som blir drept rundt i verden,
men dette var på en måte litt annerledes
da, for det var på en måte ute
av synk.
Dette var ikke Ukraina, det var ikke Gaza,
eller det var ikke et eller annet annet
himla rart sted, ikke sant?
Det er der man nesten skulle vite å
holde fred.
Så var det noen som drepte en annen
politisk motstander, fordi at ...
Sannsynligvis, vi vet jo ikke egentlig hvorfor, men
sannsynligvis bare fordi han ikke likte meningen til
denne personen.
Jeg tenker at du ikke hadde argumenter imot
når du ikke lenger kan argumentere, så ...
Nei, det kan man si.
Men hans modus operandi var jo den der
prove me wrong-konseptet, som har blitt veldig
kjent.
Han har holdt på med dette i ti
år, egentlig, og oppfordret til åpen debatt, der
debattmiljøet kanskje ikke var i hans favor, som
var universitetscampuset rundt om i USA.
Så han møter opp med et konservativt ståsted,
og utfordrer hvem som helst til å snakke
med ham, og han var etter hvert svært
god til å debattere.
Han ble jo veldig spart forbegynnelse på det.
Ja, det er noe med det, ikke sant?
Men kunnskapsrik overblikk, og til en hvert tid
sånn konstruktiv, høflig, ikke skittende debatttriks og sånn.
Så det er et eller annet med at
han modulerte på en måte den stendige adferden.
Så er det jo på et sånt arrangement
av Turning Point USA, hvor han møter på
et universitetscampus og har en svær forsamling med
studenter foran seg, at han blir rett og
slett skutt i halsen av en skarpskytter fra
ganske stor avstand.
Jeg vil si at det er en ren
henrettelse.
Vi har vel sett en nærbildevideo om begge
to.
Det er ganske grusomt.
Den er ikke bedre, altså.
Og så er det, ikke sant, en ting
er at mannen er 31 år gammel, to
småbarn, kone.
Nå er jeg ikke sikker på om han
hadde blitt president, som noen sier, men han
var nok en av de som var inne
...
Jeg har sett han bli spurt om det.
Han hadde egentlig ikke interesse av å gå
inn i politikken, for han følte at det
han gjorde utenfor var så mye mer konstruktivt,
hadde så mye mer påvikning.
Det tror jeg han hadde, for dere kjenner
bakgrunnen for Turning Point USA, hva som var
poengen med den, og hvorfor den heter det
den heter.
Dette var helt nytt for meg før nyheten
kom i dag.
Ideen hans for noen år siden var egentlig
å bare se på polling for studenter.
Så fant han ut at det var blant
unge, 18-24 år, eller et eller annet
demografi, så var det 75 prosent som stemte
demokratisk.
Så hans ide var å skape Turning Point,
der du flytter 10 prosent i løpet av
10 år.
Det var målet hans.
Han har vel flyttet 13 prosent på fire
år, tror jeg.
Han startet jo dette her faktisk allerede i
en alder av 18.
Så foreningen har han jo drevet i 13
år.
Jeg trodde foreningen var nyere, men han hadde
holdt på lenger.
Nei, foreningen var akkurat 13 år.
Men det er klart, i starten hadde han
...
Han hadde ingenting.
Han brukte garasjen til mamma og pappa som
kontor.
Så før du kan begynne å reise rundt
på universiteter, så må du ha noen til
å finansiere det.
Så han måtte jo ut og skaffe seg
noen donorer.
Han har selv lært på alt.
Han har aldri studert.
En av hans saker er jo at universitetsgreiene
er en skam, fordi dere kommer ut, og
så får dere ikke jobb.
Det er langt under halvparten av dere som
får jobb innenfor det dere faktisk studerer, og
dere betaler blodpenger for dette.
Det er jo en ting som han har
stått mye på på universitetet.
Det har jo klart provoserende sikkert for noen
som betaler masse penger for universitet.
En vekker for ganske mange andre, tror jeg.
Fordi han argumenterte svært godt for de ståstedene
han inntok, og han slipte jo den argumentasjonen
over tid, så han ble jo en veldig
overbevisende agitator.
Da dette skjedde, så var det jo umiddelbart,
og det er det faktisk en ganske brukbar
kultur for i USA, sånn som Kamala Harris
er ute med en gang og fordømmer dette
som politisk drap og alt det man må
gjøre.
Det er en anstendighet der som man nesten
må sette litt pris på.
Men det er et vannskille og et veiskille
på et vis også, fordi det har jo
vært mange presidenter som har fått en kule
et eller annet sted på kroppen, inklusive Trump
ganske nylig.
Det er også noen kongressmedlemmer, vel?
Men dette er ikke en politiker.
Dette er en offentlig intellektuell.
Det er på en måte en ny vridning
av skruen.
Du kan argumentere for at, ikke at det
er rimelig, men politikere har i hvert fall
sittet med hendene på ratt på dette voldsmonopolet.
Ja, de har makt, ikke sant?
Politikere har makt, mens denne her hadde bare
makt i stemmen sin.
Han sa bare hva han mente, ikke sant?
Og så blir han egentlig bare henrettet på
åpne gata, som er en litt mørk dag,
må jeg si.
Jeg er bekymret for hvordan det kommer til,
og hvilke resultater det gir i andre enden.
Hvis man får en stor kollektiv fordømmelse av
det, så tenker jeg at det er ok.
Men jeg tror ikke man kommer til å
få det.
Man kommer til å få det i en
del samfunnslag, og i en del institusjoner, mens
andre steder så man jo føler det ikke
var kaldt, hvordan man på en måte begynte,
han var veldig kontroversiell, han var provoserende.
Man begynte med den retorikken før han officielt
var erklært død, men alle som hadde følgt
med litt grann, skjønte at det gikk ikke
bra.
Nei, den der overskriften på TV 2, det
var vel den første som ble brakt opp,
og Dagblad var selvfølgelig helt ute å seile.
Men det var yttre, høyere aktivist, ekstremist, sånne
ting.
Og hvis du skulle gjøre en fornuftig klassifisering
innenfor det amerikanske politiske systemet hvor han sto,
så var han en relativt moderat konservativ.
Argumenterte for konservative ståsteder, som vi nok ikke
er enige i, nei til abort og kast
ut alle meksikanerne-greier.
Og veldig religiøs.
Ja, men jeg mener det er på en
måte gyldige ståsteder innenfor den delen av spektrumet
i USA.
Jeg synes det er rart å stemple sånt
som ekstremisme.
De har jo lett til å gjøre det
i norsk presse.
Ja, men det var jo, amerikansk presse også
var jo veldig, de var på en gang,
det var liksom, om å gjøre formalt dette
her som en fyr som de ikke, men
jeg fikk følelsen av at det var liksom,
dere må ikke ta det så tungt, for
dette var ikke en fyr, det var så
farlig han ble skutt.
Og den refleksjonen, den ser man, det reflekterer
jo tilbake igjen, du ser det jo i
sosiale medier, at ok, det er en del
som synes at det er, det var jo
greit.
Eller gøy og alt, litt avhengig av hvor
man blar den.
Ja, vi er vel på god vei inn
i den Omrid Kaur-saken.
Ja.
Der hun poster en sånn TikTok-video, åpenbart
med den ambisjonen da, å få noen likes
og oppmerksomhet på det.
Hvor hun fniser av et politisk drap på
en ung tobarns far.
Ja.
Og det er liksom, det er så respektløst
og upassende som det nesten går an.
Det ser virkelig ikke bra ut.
Nei, fy faen.
Og så er det liksom i løpet av
noen timer, og her er det kredit til
ledelsen i Rødt også, hvor Martin Nesneve har
vært ute og egentlig bare bett appellet seg
ut.
Det er bare å komme deg ut.
Men det som var kjappest, det var jo
Nesteen her i Røvnum, som liksom bare sa
med en gang at ok, dette går ikke.
Ha det bra.
Takk for meg.
Han fikk rett og slett dårlig tid.
Det var sånn, han skulle ikke bare forlate
ledelsen, han forlot partiet.
Han var rett og slett ferdig med det
partiet.
Og det skal han ha kredit for, for
det er jo faktisk å ta ansvar og
si at dette vil ikke jeg være en
del av.
Det tar jeg avstand fra, og det er
høyt og tydelig.
Og ha det bra.
Credit where credit's due.
Der er det en fyr med en fremtid,
i motsetning til Amrit Kaur, som ikke bør
slippes innpå noe senere enn på veldig lenge.
Det kan jo hende at det er en
vekker som han forlater hele kommunismen.
Jeg tror det er en del som synes
at Amrit Kaur har en morsom karakter.
Så det at du nærmer deg kjeren, at
det er sånn underholdende, litt sånn som Guida
Oddkall.
Han bryter normale grenser for greier og forskjell.
Man kan jo forstå det.
Og så er det, det som er litt
problemet mitt her, fordi Amrit Kaur er 21
år gammel.
Vi skal ikke dvere så himmelen mye med
det, men bare si at det var ikke
noe bra i det.
Dette kom litt uheldig ut.
Og så er det ingen formidling av omstendigheter
i at hun har gått av eller beklaget
det.
I beklagelsen er det en ikke-beklagelse, hvor
hun sier at hun har ingen sympati med
henne likevel.
Men du var jo jammen dumt av meg
at jeg sa det.
Og dessuten var det bare en vits.
Så dere skjønner ikke humor liksom.
Og så går du av som leder, fordi
det er omtrent ingen i hele verden som
vil ha deg som leder lenger.
Der står ikke noen respekt noen sted av
det.
Og så skal det sies at det ble
veldig synlig i den teksten til henne, Sneve
Martiniusen, at det var ikke sånn at dette
var en førstegangsfortedelse.
Dette hadde de snakket om lenge, og tydeligvis
prøvde å få henne på rett spor.
Men sånn sett har kanskje Rødt vært litt
tredje av trekeren, fordi de visste at dette
var et problem, og så har de på
en måte bare prøvd å gjemme det unna
i stedet for å ta det.
Før det faktisk ble et så stort problem
at det eksploderte i Trimperum.
Jeg har egentlig bare fått med meg det
med at Tangen og Stoltenberg, og sånn der,
og sånt, mente at de var terrorister, fordi
de var større.
Hun skulle også veldig gjerne ønske at hun
kunne vært med seg inn i Hamas.
Det uttalte hun jo på en podcast med
gutta for ikke så lenge siden, midt i
valgkampen.
Hun har jobba hardt for å holde det
videoklippet vekk fra siden av.
Ja, det tenkte jeg.
Men jeg var litt inne på at når
hun poster denne TikTok-videoen, og dette er
egentlig ikke for å hakke på kaur, men
liksom hun som er anledningen til å snakke
om det, så er det åpenbart for å
få klikk og likes og merksomhet, ikke sant?
Så du poster dette i en eller annen
helt oppriktig forventning om at dette kommer til
å lande i god jord.
Ja, for han kommer til å le godt
av det.
Hva faen for et miljø er du del
av da når du er sosialisert inn i
å tro at dette var akseptabelt?
Ja, nei, det er ikke noe greit.
Enten så har du et helt spinnvilt miljø,
som PST-miljø, eller så har du ikke
sosiale antenner i det hele tatt.
Dette er jo fullstendig galskap.
Og jeg må si, jeg er faktisk oppriktig
sånn nestemt i dag.
Og en ting er dette bestialske drapet, du
ser en drapsvideo av et ungt menneske som
slutter å leve i det øyeblikket.
Det er grusomt i seg selv.
Men jeg mener, som du var inne på,
så er det hver dag.
Det er ingen av oss som kjenner den
personlig.
Selv om jeg har nok sett ganske mange
videoer av han.
Fordi han er bare flink til å debattere,
og det blir ofte et eller annet sånn
viralklipp.
Så jeg har sett den mange ganger, og
på et vis liker jeg den, fordi han
er flink.
Jeg er ikke alltid enig med den.
I starten syns jeg han var en skikkelig
snølåven fyr.
Ordentlig kokkig, og sånn.
Men det var et eller annet som jeg
vet at du så ferdig diskusjonen hans, og
så tenkte jeg at dette skulle jeg ha
argumentert imot.
Ok, du har et poeng her.
Men det som virkelig gjør meg nestemt er
å se reaksjonene på det.
Se alle de menneskene som nå gotter seg
over et politisk drap på en meningsmotstander.
Det er den der ...
Nå er du på en måte over Kevin
-nivå.
Jeg har skjønt hun er en helt soleklart
del av det, men hun har nå fått
sin påpakning.
Men Gud hjelper så mange der.
Og når jeg snakker om at det er
et miljø, så er det virkelig et miljø.
Klondtveit for eksempel kastet seg opp også.
Det er ikke greit å drepe politiske meningsmotstandere,
men fy faen for en kødd han var.
Han hadde behovet for å modifisere og gjøre
det veldig klart at jeg støttet ikke denne
fyren, men det er ikke greit å drepe
den.
Forskjellen var at han brukte en linje på
å beskrive at det ikke var greit, og
så brukte han skrevet han et lengre avsnitt
om hvorfor dette var en ferd fyr.
Og det er liksom når det liker knapt
av bikken under 35 grader, og du gjør
det der, da er du ...
Det er litt sånn som dagen før han
kødde så mye han ville, og så den
dagen han er drept.
Da må du vise litt respekt.
Det var to stykker jeg så i kommentarfeltet
til Dambitchoy.
Han lagde flere post om dette der, og
den ene dukker Klondveit opp og gjør dette
støntet sitt.
Fortell hvor en forferdelig fyr dette var.
Men da var det en fra høyre siden
og en fra venstre siden, Nils-Egustan Dresen
hjemme i Nerva, som gikk løst på han.
Og så var det Spenko Feng som ...
Han fikk virkelig passe sitt påskrivet som en
sånn ...
Hva for slags menneske er du?
Ja, for det er en sånn forkvaklethet i
det.
Du er veldig opptatt av hvordan du selv
fremstår på en dag som noen andre er
drept.
Det er så patetisk at det er virkelig
...
Du var på vei til Velte her, og
så klarte du seg noen abonnementer, så du
fikk drevet videre.
Nå håper jeg at folk sier opp det
abonnementet, og bare sånn, jeg vet ikke hva,
dette var kanskje ikke det jeg skal abonnere
på.
La den slappe av, og den fyren der
finner seg en annen jobb.
Det er jo litt sånn at folk har
litt dett for å tenke på folk som
bor litt langt der, som litt sånn tegneseriefigurer.
Hvis de får en ombaldt i hodet, så
er det litt gøy.
Men det er jo ikke sånn ...
Det er ikke sjokkerende nok for sånne som
Kaur og andre.
Jeg er inne på dette kulturspørsmålet.
Og så er det et argument jeg ser
gå igjen, er ja, denne gangen var det
sånn, men når skoene er på andre foten,
så er det akkurat like gærent andre veien.
Jeg må innrømme at jeg ikke ser det.
Jeg klarer ikke å se det selv.
Det er masse ubehagelig på høyresiden.
Det er virkelig mye ubehagelig på høyresiden.
Hvis vi bruker den vanlige oppdelingen av høyre
-venstre-siden hvor nazisten er på høyresiden, så
er det soleklart ting å vaske på høyresiden.
Men alle steder jeg har vært på høyresiden,
enten det var i Høyre, i Fridemokraterne, i
Liberalistene, i Liberalerne, for egen toddkast.
Ikke noe sted hvor nazister og rasister ikke
blir kjeppjaget ut.
Så snart du rekker opp hånda og er
på noe som helst i den retningen, eller
har noen voldsfantasier av noe slag, så er
det sånn her er døra.
Kom deg ut.
Du er ikke velkommen her.
Jeg så det på Porkfest i New Hampshire.
Folk ble stengt ute fordi de var på
vei inn i den der gerna.
Kom deg vekk.
Pell deg vekk.
Det filtret finnes ikke på venstre-siden.
Det finnes rett og slett ikke.
Det er grenseløst på en måte som høyresiden
ikke er.
Jeg føler sånn at de er mer opptatt
av hvordan oppfattes ting uttatt enn hvor galt
det er.
Det er sånn, så lenge dette ikke lander
i avisene og på TV 2 og alt
mulig sånt, så sklir det.
Det er et eller annet med at det
er ...
Tilbake igjen til ...
Du krediterte, og så har Sneve Martinsen og
Rødt gjort det rette her.
Samtidig, de har latt kaos skli lenge.
Det var ikke før dette her Traff de
skikkelig trøyende fordi hun gikk helt ape shit
og gjorde det så synlig på en ekstremt
potent sak at hun faktisk måtte gå.
Du kan tenke deg veldig ...
Hvis han hadde slengt på leppa for ...
Jeg vet ikke hvem som hadde vært ...
Da hadde veldig vært ferdig.
Han hadde vært ferdig i norsk offentlighet.
Vi kan jo ta det nærleggende eksempelet som
er 22.
juli i Norge.
Hvis noen antydde at Arbeiderpartiet kanskje brukte det
litt mye ...
Da var du eksponent for ideologien til Anders
Bering.
Det er jo ikke ...
Det er ingen toleranse for å antyde sånne
ting andre veien.
Apropos det, så jeg satt jo på vei
hit.
Så satt jeg og spilte litt Dagsnytt 18
hvor de hadde selvfølgelig dette som hovedoppslag.
Inn kommer det en annen professor og humlesnurre
dame som da visst nok hadde studert evangelske
kristne konservative i USA.
Når hun blir spurt om hvor disse beveget
seg hen, og hvor disse lå i landskapet,
så var det et sted mellom norske evangelikere
og Anders Bering Breivik.
Det var der hun plasserte Kirk.
Det er liksom sånn ...
Da har du bare levert din medlemskorte ditt
til å snakke sånn.
Hvis NRK inviterer dette mennesket igjen, så er
det moralskonkurs.
Men NRK kan finne på sånne ting.
Ja, men det skal sies.
De hadde Vebjørn Selvek der, og han sa
veldig mye av det som vi har sagt
nå.
Så det skal gå på plass.
Han beskrev Charlie Krulko og sier at det
han er kjent for, og som han blir
anerkjent for på begge sider av det politiske
spektra, han vil snakke med begge sider.
Det var ikke bare på universiteter.
Han har jo invitert alle mulige mennesker inne
i podkassen sin som har helt andre stålsteder
og livet enn det han har.
Han har sagt at vi er skikkelig uenige.
La oss sette oss ned og snakke sammen.
Han har også gjestepodkaster som har hørt til
på eneste siden.
Kommer til dere, så snakker vi sammen.
Han hadde en uttalelse, og den har han
gjentatt en del ganger.
Han er jo selvfølgelig veldig opptatt av det
med å gifte til døden, skilere av og
sånn.
Når et ektepar slutter å snakke sammen, da
blir det skilsmisse.
Når et samfunnsnytt slutter å snakke sammen, da
blir det borgerkrig.
Vi må tåle at det er ukomfortabelt, og
så må vi snakke sammen, og vi må
se hverandre i øynene, ikke bare sitte på
nett.
Han er veldig tydelig på det.
– Jeg tenkte en situasjon, det er lenge
siden jeg er en gubbe, men jeg tar
eksempelet i kveld.
Vi skulle ta palmebruskutt, for eksempel, så var
det sånn at det var ingen som syntes
at det var noe gøy på noen som
helst måte.
– Jeg husker den dagen veldig godt.
– Men jeg husker det.
Jeg var ikke veldig politisk engasjert på det.
– Da var jeg drittugge.
– Nei, det var ikke jeg heller.
– Det var egentlig, på natten så gjorde
man sånne ting som man kunne gjøre tilbake
på 80-tallet.
Man kunne lete på radioen på utenlandske stasjoner,
og så fikk jeg en story som så
det at Bjørn Svedersen, Premierminister, og Olof Palme,
Minister for Sjøstenvården, så tenkte jeg «Faen, jeg
er full av tøyser, jeg kan ikke stemme,
jeg har hørt feil».
Jeg husker jeg skrudde på TV-en på
morgenen, og så husker jeg at jeg skrudde
på TV-en, og så vi hadde en
kanal, den het NRK, for det var det
vi hadde å gå på.
Vi hadde ikke engang svenske antenner, så det
var liksom dårlig stilt.
Men jeg vet ikke hvorfor jeg skrudde på
TV-en, jeg tror jeg bare kjedet meg,
og så jeg skjønte ikke hvem Olof Palme
var jeg, men jeg sa jo bare «Mamma,
Olof Palme er drept», og jeg hørte bare
«Hæ?» – Det samme skjedde for min
del, fordi min mormor og morfar passet meg,
så jeg var der og skulle se på
barntv, og så ble barntv utsatt, fordi Olof
Palme sa «Jeg har beklaget meg til mormor
og morfar, og nå er det ikke noe
barntv».
Og denne Olof Palme som jeg skudde, bare
«Hæ?» og så løp alle ut i
levet, og så skulle ikke jeg si noe
mer.
– Men noe av det svarte med det,
var at Olof Palme var en veldig kontroversiell
politiker i levende livet, ikke sant?
Så det er sånn at, men jeg synes
liksom samfunnet reagerte rett, altså når han var
død, og så når noen hadde skuddet han
døde, så var det sånn det kontroversielle var
borte, da ser du liksom at dette var
ikke greit.
– Nei, og det opplever jo, var den
universelle reaksjonen på 22.
juli, og i USA så har du nå
hatt ganske mange politiske drap, men det har
da vært konkrete politikere, og ikke bare offentlige
intellektuelle.
– Med et par unntak, jeg vil jo
si denne helsedirektør, – Ja, men det er
ikke den jeg tenker på.
– Nei, jeg vil bare nevne, altså de
var jo ikke politikere, men det var fremdeles
politiske drap, men de traf ikke på den
måten likevel.
– Nei, og det fremste jo mer som
et rovdrap, ikke sant?
For dette er ikke, ja, ja, samme, men
vi kommer til han Mangione etterhvert også, men
ikke sant, det var den der kongressdame oppe
i Wisconsin, eller hvor det var, en eller
annen delstats kongressdame, og mannen henne som blir
skudd i senga på natta, ikke sant?
– Men det var jo ikke noe, jeg
må jo si at jeg klarte ikke å
legge merke til noen steder i USA hvor
det var noe massiv sånn outpouring av skadefrid,
da det gikk den veien.
Da Trump ble forsøkt skudd to ganger, var
det i begge tilfeller, så var det en
overveldende skadefrid, synd han bomba liksom.
– Ja, altså, jeg vet om folk hører
flere i Norge også, som liksom, ja, synd
han bomba, og har den tilnærmingen til veien,
altså jeg tenker at du har et veldig,
veldig nærsynt bilde av veien da, hvis du
tror at det gjør den bedre.
– Da Gabby Giffords ble skudd, så kan
jeg heller ikke huske at det var noen
sånn skadefrid.
Det var bare, dette er et alvorlig problem,
dette går ikke.
– Men det kan, altså jeg kan plassere
det litt, fordi, altså jeg har, siden jeg
har hørt på amerikanske podcaster, talkshows som er
relativt godt ut på konservative sider, ikke sant,
så ser jeg hva er deres bilder på
veien.
Jeg har aldri opplevd at noe sånt er,
at ikke de bare umiddelbart fordømmer det, nord
og ned.
Dette skal ikke skje, dette er ikke greit.
Det er ingen forbehold, det er ingen beskrivelse
av den som har blitt drept, som noen
mindre mennesker, eller dårligere, eller hva de har
gjort galt, ingenting, det var sånn, dette er
ikke greit.
– Ja, ta noe tilsvarende da, hvis Alexandra
Ocasio-Cortez, eller et eller annet, hadde blitt
skudd på tilsvarende måte, så hadde jeg blitt
overrasket, hvis det var en sånn reaksjon, der
man måtte si at hun var ganske ekstrem,
men selvfølgelig er ikke politisk vold grei.
Selvsagt hadde ikke det vært greia.
– Nei.
– Jeg tror heller ikke Høyresiden i USA,
eller i Norge, eller noen annet sted, hadde
gått av seg over det.
– Men amerikanske medier, begynte med det, før
det ikke var kaldt i går.
– Å ja.
– De grader, det var liksom, de venstre
vridde mediene i går, var der hvor de
liksom, nei, men han er jo en kontroversiell
fyr, og det er jo ikke riktig å
skyte, men altså, når du begynner med den
retrykken på MSNBC, så er det veldig godt
å høre, at du har fått sparken i
dag, det er veldig lykkelig.
– Ja, det var en eller annen kanal,
som var ute og beklaget, at de hadde
ledd så fælt under.
– Ja, det var jo noe støys som
hadde brytt gjennom.
– Ja, vi hevde at det hadde handlet
til noe annet.
– Men da tenker jeg sånn at, hvis
du går ut på jobben, og ler midt
i det der, så kanskje du ikke er
så jævlig god i jobben din, for da
er du litt ufokusert, kanskje?
– Ja, for det.
– Men det er jo som Amrit Kaur
også sa, at hun hadde jo ment dette
bare som en vits, men når folk ikke
har humor, så er det jo veldig vanskelig
å være henne.
– En ting er hva en eller annen
helt vilt fremme nolduss på nett sier.
Jo, du kan begynne å telle antallet, men
vilt fremme noldusser som kommer med en eller
annen dustete uttalelse, det er en ting.
Noe helt annet er når det er på
en eller annen måte, mennesker som er med
i personlighet, et eller annet da, som har
et navn, og som begynner på den stien
der, så tenker jeg at det er en
slags litt stilsynet.
Ok, greit, klappe deg på skuldrene.
Jeg må si at dette ikke var greit,
men helt ærlig, jeg tror ikke på det
når de sier at de synes det ikke
var greit.
– Nei, og den her er unnskyldningen til
Amrit Kaur.
Ren løgn, ikke sant?
Sånn, selvfølgelig mente hun dette, alle skjønner at
hun mente dette, og synes dette var fryktelig
gøy.
Og så må du gjerne tro at voksne
mennesker tror på deg hvis du bare sier
at jeg mente det som en vits, men
selvfølgelig er ikke det tilfellet.
– Og bortforklaringen også, den løkka du opp.
– La meg lese, for det ble jo
et skisme her for en stund siden, da
Elon tok over X.
Så forsvann jo alle de tolerante og snille
til Blue Sky.
Her er en kavalkade over Blue Sky.
Jeg håper de gjør Joe Rogan neste.
Fint, kan vi gjøre Ben Shapiro neste?
Lauger min høyeste fødselsdagskjempest.
Jeg lauger så hardt.
Det er hva du får, skummel.
Dø, skummel.
Det er hva du verdt.
Noen bør ta Ben Shapiro neste.
Oh, that was fun.
Do Ben Shapiro next.
So glad this bitch ass got packed up.
Ben Shapiro next, please.
Can someone shoot Ben Shapiro next?
J.K. Rowling next.
Yes, J.K. Rowling next.
Og Elon.
Og Trump.
– Men så får jeg først stille opp
meg en spørsmål, da.
Hvis man først leter på X, og så
finner man mye rart der og så, er
det ikke det, liksom?
– Ja, men det er et eller annet
måte.
Hvis du må lete etter det, så er
det ikke så mye av det.
Jeg så folk som kom og haglet den
tilbake fra Blåsjøa i går på X, og
så bare sa, ok, det der er bare
å åpne galhuset, for det der er helt
sinnssykt.
For det var liksom, som de beskrev det,
så var det et flertall av folk som
bare feiret nærmest, og sa at det var
bra.
– Dette er så moralskonkurs som det blir,
ikke sant?
Altså, det er helt vanvittig.
Og det er dette jeg lurer på.
Det er liksom en eller annen toleranse og
aksept for dette på venstre siden, og den
har vært der lenge.
Den har irritert meg lenge.
Og jeg fatter og begriper ikke at høyresiden
er så unnvikende i å peke på og
peke ut den umoralen som flyr rundt på
venstre siden.
– Å ta et moralsk oppgjør?
– Ja, de tar seg altså til rett
i alt mulig rart.
Og en ting som jeg har lagt merke
til nå, og som fram til Kirk ble
skutt, så er det jo drapet på henne,
dette knivdrapet på trikken på henne, ukrainske flyktninger
i North Carolina.
Og så ser jeg, og det er helt
sånn organisk, som folk på venstre siden, som
da lattliggjør folk som er opptatt av det
drapet, ikke sant?
Og de som har sett videoen skjønner at…
– Klodveit?
– Ja, men han er en idiot.
Men det er mange av dem også.
Men en forklaring jeg ble forelagt, var jo
at den eneste grunnen til at folk er
opptatt av dette, er fordi de er rasister.
Fordi gjerningsmannen var svart.
Så det er forklaringen.
Vi er ganske langt inn i hodet til
folk på høyre siden, altså.
– Ja, det er ikke sant.
Hvis du på en måte har problemer med
at folk stabber tilfellige mennesker på papirbanen, så
er du rasist, ikke sant?
– Ja.
Og så er det selvfølgelig kontrasten til hvordan
drapet på George Floyd ble behandlet.
Da kunne man jo brenne ned byer og
sånn.
Hvor mange var det som ble drept?
130 stykker eller noe sånt?
– Der, ja.
– Og hele byer som ble brent ned,
og en rettssak etterpå der alle visste at
rettslokalet og byen kom til å bli tent
på hvis ikke Derek Chauvin ble dømt.
Og så er det et samlet norsk medielandskap
som kan fortelle at dette ble en god
og rettferdig dom, og endelig så dette var
et nødvendig og riktig oppgjør.
Så det er altså helt vanvittig hva vi
finner oss i fra venstre siden.
Og når dette skjer, og de oppfører seg
på denne måten, nå må de vaske opp,
altså.
– Ja, men tror du de kommer til
å gjøre det?
– Jeg tror kanskje at det er en
del mennesker på høyre siden, eller kall det
høyre siden da, bare som for en forenkling,
men vi, folk i Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, den
stendige venstre siden, er nødt til å si
fra og påtale og skjeme de folkene som
holder på sånn.
Altså det der antifa-greiene som har holdt
på, disse rasshøla som flyr rundt og skal
demonstrere mot Norgesdemokraterne hele tiden.
– Og Venstre stiller jo gjerne opp med
de.
– Ja, det gjør de.
– Ja, snakk om vurderingsevne, ikke sant?
Så trist at de landet på 3,4
prosent, eller hva de fikk.
– Ja, det er faktisk litt trist.
Det er 3 prosent høyt, da.
– 3,4 kanskje?
Nei, men altså, han der fyren på torget
i Kristiansand, eller hvor det var, en eller
annen Norgesdemokrat som står der sånn.
– Nå dømmer vi for mye.
– Ja, og så kommer det en eller
annen kjempesint dame og smekker til henne og
stjeler materiellet hans, ikke sant?
Så han løper etter.
Og så kommer politiet og bortviser han.
Og han er slått til blods.
Samme i Bergen, når han der, jeg skulle
jo hatt navnet hans, for han fortjener å
få navnet sitt ut.
– Men Vegard, dette er jo ytterhøyre folk.
– Ja, og da er vold lov, ikke
sant?
– Ja, ikke sant?
Det er jo så spøtt.
– Men det gode hatet er altså så
akseptert?
– Ja, ikke sant?
– Og det er liksom ikke noen grenser?
– Nei, men tenk deg, hvis vi øker
tidshorisonten bare bitterlitt, det er ikke så lenge
siden folk på venstre siden syntes at Rådarméfraktionen
eller Røde Brigade var hyggelige folk, eller at
Mao og Hoxha, og hvem vet, det var
bra statsledere, og folk aksepterte jo det på
et settvis.
Riktene også sa kanskje folk at kanskje ikke
det er så smart, men den ungdommen nå
til dags, ja.
Men hvis du kommer derfra, så skal det
ikke være så mye tilfelle for en forbedring.
– Nei, det kan du si.
– Jeg tenker på en forbedring, det er
kanskje vi rett og slett ikke har gitt
venstre siden den typen av skrutini som høyresiden
har hatt.
Hvis du hører til høyresiden, og hvis det
er det minste hint av litt sånn autoritær
eller sånn luktibittlitt vold, da er du Hitler,
altså.
– Jeg kjenner at det er en moralsk
rettesnor som de kan jobbe til her.
Hvis du reagerer som kaur, så er du
på, altså den tilnærmingen, det er pur håndskap,
for du er glad for at mennesker som
ikke har gjort noe annet enn å mene
noe, dør.
– Ja, du skjønner ikke det selv.
– Og du fryder deg over det, det
er ikke sånn det var nødvendig på et
eller annet nivå, det er bare sånn fryd
og glede.
– Det var gøy.
– Jeg vil si at det er sånn
next level, du er ond, ferdig.
Men innenfor det, så begynner du å få
de menneskene som, for eksempel, har en respons
hvor de starter med, «Nei, det er ikke
greit, men han var en dårlig fyr, og
det var en søpla og en drittsekk, han
var dum».
Hvis det er den første reaksjonen du har
når noe sånt dukker opp, da er følgene
til deg.
Da skruer du av PC-en din, logger
deg i internett, setter deg ned, gjør noe
med en kopp kaffe, te, cola eller hva
faen det er, så tenker du jævlig hardt
igjennom hvor du faktisk har dine moralske grenser.
Eller så kan du bare gjøre deg det
enkle tanke-eksperiment.
Hadde jeg likt om dette skjedde med meg,
hadde det vært rimelig?
Kanskje ikke.
Det virker som disse folkene mangler den evnen
til å se.
Det som du lærer som fireåring, tenk nå
på hvordan det føles for dem du mobber.
Hadde dette vært greit?
Så enkelt.
Gjør mot andre som du forventer, eller håper
å bli behandlet selv.
Men det finnes åpenbart ikke.
Det er litt sånn banalt å si det
høyt, fordi det er liksom sånn du tror
at voksne mennesker er der, men nei.
Nei.
Det er ikke det altså.
Jeg føler at det er rett og slett
alt for mange mennesker som ikke klarer å
sette en klagring.
Dette er galt.
Dette er galt.
Full stopppunkt.
Ferdig.
Det er ikke noe mer.
Dette er ikke bra.
Ferdig.
Kan jeg spørre om en ting, eller en
halv teori?
Vi vet at venstre siden har en kollektivistisk
tilnærming til ting.
Ta en fyr som George Floyd, som ble
en symbolsak for en større sak.
Politivold og rasisme mot svarte.
Så kommer det en anledning, som er George
Floyd.
Så virker det som det er litt det
samme.
Om det var sant eller ikke, eller om
han var en bra fyr eller ikke, han
skal helgen forklares uansett, fordi han er et
viktig symbol for den saken.
Så blir han malt på vegger og feiret
og skrevet om, og alt mulig.
Så får du en bevegelse rundt og hele
Black Lives Matter.
Jeg reagerte på det den gangen, bare fordi
man hadde satt seg litt inn i saken.
Det er ikke åpenbart at det var et
drapeengang.
Det var hvertfall ikke åpenbart at det var
noe rasisme i noe verdt.
Men det var det som ble narrativet, historien
og vinklen.
Så kommer vi til nazihilsen til Elon Musk.
For meg er det helt absurd å tenke
at han mente det som en nazihilsen.
Jeg synes det var veldig lite raust å
skulle tolke ham så strengt.
Så jeg satt oppriktig som et spørsmålstegn og
lurte på hvorfor noen oppriktig trodde på dette.
Jeg spurte enkelte mennesker som sa «Fy faen,
han nazien!» «Ja, men tror du han
mente det?» Så sier de «Ja, ja,
ja.
Helt åpenbart han.» Du ser jo hvordan det
mønstre han har vært igjen.
Det er klart han mente dette, som om
det var helt kalkulert.
Så ble jeg sittende som et spørsmålstegn, når
de liksom har spurt mange noen gang «Ja,
men du tror jo ikke faktisk på dette
?» «Nei, selvfølgelig ikke.» «Men det er så
gøy å tenke på, og fortelle historien.» Ja,
fordi det ødelegger hele historien hvis det ikke
er sånn, ikke sant?
Og den der viljen til å ta enkeltmennesker
og bare knuse under den dampveivalsen som er
det der narrative-historiefortellingen og den store masse
-suggererende opplevelsen av at vi har delt av
noe stort og nå endrer vi samfunnet og
hva det nå er for noe.
Jeg begynner å ane hvor det skal være.
Og det er så, så skamlig.
Det er få ting jeg forrakter mer, men
når du da kommer på høyresiden, eller siden
den kulturelle høyresiden, så tar også, jeg kan
snakke for meg selv, men jeg vil gjette
at dere er med meg på dette, så
har du et eller annet sånn fokus på
individuelle rettigheter.
Så jeg synes rettssaken mot Derek Chauvin var
helt horribel, fordi jeg oppfatter at det er
en uskyldig fyr som er dømt til 40
år i fengsel.
Ja, jeg også gjør det.
Jeg vet ikke om jeg skal kalle ham
uskyldig, men han er definitivt ikke skyldig i
det han har tiltalt for.
Nei, åpenbart ikke.
Han gjorde minst jobben sin dårligere enn han
burde, men det er ikke 40 år i
fengsel for ikke å gjøre jobben din 100
% perfekt i en sånn situasjon.
Og hadde det vært ett år før, eller
ett år etter, så hadde han ikke blitt
dømt, ikke sant?
Nei.
Men fordi han ble filmet på et tidspunkt
der alt tennmateriale lå klart, så får du
40 år i fengsel.
Det er den der samfunnet som overkjører enkeltmennesket
og bryter sine egne rammer og normer og
alt mulig rart, og det er ingenting som
gjelder lenger, for nå er det noe større
og viktigere som går.
Og det er det jeg lurer på, ikke
sant?
Den ene siden av dette er denne kollektive
tilhelmingen, gruppetenkningen, og den andre er grenseløsheten.
Det er ingen grenser.
Hvis individet ikke har noe verdi, så er
kanskje ikke den grensa der.
Ja, men det er dette.
Vi kan trekke denne langt og snakke om
Sovjet og disse grusomme statene som overkjører ...
Men jeg tror tankene er litt ...
Det finnes et kollektiv, et kollektiv som har
mer verdier enn individet, så det er på
en måte veldig på gal vei.
Plutselig er det lett å krenke individet på
kollektivets veiene.
Og det bare føles som Jordan Peterson har
gjort dette på enge i ganske mange debatter.
Det er åpenbart for alle hvor og når
og på hvilken måte høyresiden går for langt.
Når den blir autoritær, når den begynner å
snakke om grupper og innvandring og stenger folk
ut og raser bevissthet.
Langt de fleste både på høyre- og
venstresiden vet akkurat hvor grensene går.
Det er helt tydelig.
Som jeg var inne på i sted, du
kan gå inn i hvilken som helst norsk
parti, om det er Fremskrittsparti eller Høyre eller
Venstre eller Liberalistene.
Jeg er helt sikker på at det er
De har en veldig klar grense for hva
som er akseptabelt og hva som ikke er
akseptabelt.
Du kan helt sikkert gå lengre i Norgesdemokratene
enn du kan i Venstre.
Ingen tvil om det.
Men jeg har tilgode å si at de
er et autoritært voldsforherligende parti.
De har veldig tydelige ståsteder på innvandring og
er skeptiske til folk med annen hudfag.
Det er masse der jeg er ukomfortabel med.
Men voldelig har jeg ikke sett at de
er.
Autoritær har jeg ikke sett at de er.
Ut fra normale rammer er de innenfor.
På venstre siden finner du så mye skrot.
Det er aldri en grense for hvor autoritær
er lov til å være.
Det finnes ikke grenser.
Det finnes ikke klart definert.
Det er en veldig løs følelse av at
dette var kanskje for langt, kanskje ikke, hvem
vet.
Men de mener jo godt, så da er
det greit.
Det der er jo en evigvarende debatt om
hva som er godt og hva som er
ondt.
Jeg har hørt en hel del debatter hvor
man diskuterer dette.
Jeg tenker at venstre siden lider litt av
det samme som Hitler, fordi Hitler også trodde
nok han gjorde det godt på et nivå.
Dette er bare nødvendig for det kollektive tyske
folk.
Derfor må jeg gjøre dette, fordi jeg er
bra.
Hvis du tenker at vi bare går i
en annen politisk retning, så kan vi bruke
de samme virkemidlene, da er du for koklet,
da er det ikke noe bedre.
Men jeg mener Stalin og Mao, alle mente
det godt, ikke sant?
Men her tror jeg vi kan ta det
bitte litt teoretisk og si at denne typen
ideologier, de opererer jo med objektive fiender.
Hvis vi tar litt Hitler-eksempel, så var
Hitler ikke noe tilhengere av å være sånn
rabiat, jødehater, han mente bare at det var
også genetisk forurensning, at man objektivt burde bare
kvitte seg med dem.
Han burde ikke ha noen mening om dem,
han bare tar dem ut.
Han var mer opptatt av å ta dem
ut effektivt enn å ta dem ut og
bruke lengst mulig tid og torturere dem.
Ja, han hadde ikke noe sånt, han rakk
det poenget for Hitler å plage jødene, så
da var det sånn at han ville ha
dem i bæk.
Man skulle bare ha livet av dem, så
var det greit.
Litt sånn er det med i Stalin-Sovjet,
eller egentlig ganske bredt på den ytre venstre,
at man har en sånn forestilling om at
det finnes objektive fiender, også hvis du er
i kapitalistklassen, du kan aldri være min venn,
for at klassekonflikten kommer til å stå i
veien.
Når revolusjonen kommer, da vet jeg at jeg
er nødt til å knerte deg.
Men det er jo veldig ordentlig å vite
at de ikke har noe mot deg personlig
før de skyter deg.
Det er koselig.
Apropos det, det er jo ikke den første
ungdomslederen som tråkker skikkelig bare på dette nivået,
eller?
Går vi tilbake til 2010, jeg husker ikke
hva hun som var leder den gangen, men
hun ble jo filmet, så det kom jo
for dagen at hun i en sånn, jeg
lurer på om det var noe, en teoretisk
diskusjon i en arbeidsgruppe på landsmøte eller noe
annet, så hadde de diskutert «Vepnet-revolusjon», og
det første hun skulle gjøre hvis det var
«Vepnet-revolusjon», det var å skyte alle kapitalister.
Selvfølgelig.
Og så hette hun selvfølgelig at det var
en spøk etterpå.
Ja, det var en spøk etterpå.
Folk har ikke humor, altså.
Ja, folk har ikke humor-utgaven.
Det er tydeligvis en undersøkning som går igjen.
Men det forteller noe om at da har
de hatt to sånne ledere i løpet av
15-årene.
Ja.
Og så konkretiserer du jo dette med disse
voldsfantasiene på venstre siden.
Det er litt gøy å spekulere og teoretisere
over hvem man skulle drept først.
Ja.
Og det der kommer ikke fra ingenting.
Det er en kultur der, de er opptatt
av det, de er opptatt av å tenke
på det.
De synes det er moro å tenke på.
Og så blir det begjublet og klappet frem
med litt deren også.
I hvert fall på bakrommet.
Det får meg til å tenke på i
min spede relativ ungdom, da jeg var i
sånn led-demokrati og sånt, nede i Telemark,
da dukket opp en fyrsmitt som var ikke
under navnet Stalin-Thorsen.
Og han hadde, han hadde jo et stor
status derfra.
Han klarte å lese nesten hele kapitalen.
Så bra.
Og det eneste han pleide med å lyre
av seg, er sånn at ja, når arbeidere
får våpen, da ligger du dårlig, Jan.
Ligger du på en liste?
Ja.
Skulle du ikke vite hvor det ble en
sånn fyr?
Ja, men det var jo han dere, han
dere Nissen i Bergen, som bare møtte opp
på Norgesdemokraternes stede og drev å hoia og
skreik og trua.
Ja.
Og avslutta med at nå sto de på
lista hans.
Ja, eksakt.
Dere er på lista.
Ja, og det verste er at dette var
ikke, dette var et fyr som man på
en måte visste hvem var også.
Ja, og alle, det er jo lett å
finne fra.
Han har jo sånn profilbildet sitt, han der
Luigi Mangione, som skjøyte han fyren på Åpengate
i New York for et år siden.
Ja.
Jeg tenker jo umiddelbart at...
Han kaller seg for guillotin kanussør på...
X.
X, ja.
Jeg har bare et spørsmål.
Blir, altså, dette er en video som kommer
ut, og det blir helt, altså, hele hans
opptreden der borte, blir filmet.
Mhm.
Den blir lagt ut.
Jeg har et spørsmål.
Blir han arrestert?
Selvfølgelig ikke.
Men han burde bli arrestert.
Altså, han fremst...
Det er ingen reaksjoner over...
Det er polit...
grensoverstridende atfærd på venstre siden.
Det er en trussel, og den er i
et politisk, altså, på et politisk nivå, altså,
det er, det kommer innenfor det man kaller
terrorisme, teorien, altså, sånn...
Kanskje ikke den folkelige versjonen av terrorisme, men
ja da.
Men altså, men la oss legge til at
dette var en voksen mann.
Mhm.
En stor voksen mann, som er fysisk truende.
Og synes det er greit å...
å true andre folk, bare for å bli
med dem.
Ja, men man mangler fullstendig gangssyn for hvilken
virkning du har, når du...
Fordi, jeg mener, jeg vet da faen, men
han så ut som han var to meter
høy og vegde sikkert 140 kilo, ikke sant?
Ja, eksakt.
Og når du da er fly-forbanna og
står å skrike folk opp i trynet, så
er det klart at da vet du ikke
hva reaksjonene blir, ikke sant?
Du risikerer jo mye rart.
Men så ser man jo etterpå hva som
var foranledningen for dette.
Dette voksne mennesker med svært skjegg og liksom,
jeg vet ikke hva man har, 50 eller
37, men godt voksen mann, ikke sant?
Sitter altså på TikTok og driver og skryter
at nå skal han ned og gjøre opp
med Norgesdemokraterne, og så får han masse klikk.
Så er han liksom som 40's, som liksom
høsteklikk da, fra denne kulturen på venstre siden.
Ja, eksakt.
At det er litt verre å skulle ned
og true og gjøre opp og banke opp
folk, og det er kult, liksom.
Og så går han ned og så gjør
han dette, og så er han litt sånn
helt etterpå.
Og det er litt, jeg blir helt sprø
av at det er så mange mennesker i
det samfunnet vi lever, voksne mennesker, som da
synes dette er akseptabelt, som finner dette litt
sånn underholdende, eller i hvert fall, at det
er sånn, ja, det er kanskje litt drøyt,
men det er også godt ment, ikke sant?
Og de er på riktig side og de
tenker de riktige ting.
Egentligvis så går det jo som regel bare
ut over fysiske ting, da.
Du husker forrige plakatene på T-banen, eller
hva er det for noe, altså, regelsreglene for
fredeteltet, Arnoldstolka var ikke der, de ble herpet
av den der teltet, ikke sant?
Men det er liksom samme greia, ikke sant?
Du tror på en måte at hvis det
er noen du er uenig med, så har
ikke de vanlige rettigheter.
La oss understreke og minne om en annen
ting også.
Så vi har nevnt det tidligere, ingen har
blitt kastet mer tomater på i Norge enn
Carli Hagen.
Nei.
Det er for å si ting som er
helt mainstream nå.
Han kan stå og tale til et jungstorg
fullt av tomater og folk som kaster dem.
Dette har vært et akseptabelt adferd i Norge
for 30 år siden.
Og dette var et Norge som var styrt
av Arbeiderpartiets staten, et totalitært samfunn, ikke sant?
For staten hadde kontroll over arbeidsliv, pressen, kringkastingen,
lønnene, hele pakken.
Og det er faktisk riktig å si totalitært
samfunn, ikke sant?
Sånn, det er det riktige begrepet.
Skruen er ikke skrudd til sånn sovjetnivå.
Nei, det er ikke helt sovjetnivå.
Men det er den samme skruen.
Ja, ikke sant?
Så det er sånn, husker du, de forsøkte
seg å gjestplakke det gamle laget med sosialisme
med et menneskelig ansikt, og det tror jeg
kanskje det sosiale demokrati i Norge er da.
Men ja, ja, ja.
Det er en luksus det der, vet du,
å ikke være for voldsom i uttrykket.
Men spørsmål.
Er det sånn at befolkningen begynner å speile
politikere og andre samfunnselite for å samle det
opp?
Eller er det sånn at politikerne og samfunnselitene
speiler holdninger nedover befolkningen?
Å, ja, godt spørsmål.
Tenker du noe sånn i kontekst, for eksempel,
av alle løgnedebattene?
Altså, jeg vil jo tenke at normalt sett,
så vil jeg alltid si at kultur står
over politikk, og sånn at politikk dannes ut
av kultur.
Men så lurer jeg på om også er
det sånn at politikken, når den blir så
etablert og litistisk som den blir nå, så
begynner folk å lære av politikere som stadig
setter nye bunnevård i hvordan man opptrer.
Jeg tror du har jo bodd i Norge
lenge nok til å vite at de som
i hvert fall har makt som politikere til
å få lede massene, er jo politikere på
høyre siden.
Ja.
Det er nesten hver gang årsaksforklaringen at man
har lurt folket.
Og en sånn løppen eller et eller annet,
det er jo ikke noe som springer frem
organisk.
Det er jo en sånn astroturf.
Der har man manipulert og lurt og løyet
og jokset for å rett og slett få
oppslutning.
Og jeg tror jo svaret, som alltid, det
er litt begge deler, ikke sant?
Jeg tror også at kulturen i hovedstak står
oppstrøms for politikken, men av og til så
er politikken en forsterker eller en demper.
Og i Norge så er det argumentert for
at Fremskrittspartiet har vært en demper på de
største, verste utslagene på høyre siden av innvandringsmotstander
og sånn.
Ja, eksempelvis.
Men Fremskrittspartiet kom jo fra et litt annet
sted da.
Men man har jo, av og til, så
jeg tror en sånn svensker som kommer til
Norge og venter at Fremskrittspartiet er sånn Sverigedemokraterne,
så er det jo ikke det liksom.
Nei.
Det var ikke det.
Nei, nei.
Og det er poenget mitt, og tydeligvis Fremskrittspartiet,
som har stått der og fanget opp de
strømmene, så har det vært en propp som
ikke har latt noe vokse til høyre for
dem.
Eller filter.
Ja, et eller annet, ikke sant?
Jo, jeg spurte dere om det i sted.
Fordi, jeg bare kom over en sånn, jeg
husker ikke, det var noen jeg kjenner, delte
et innlegg og så ser jeg på reaksjonene
på dette innlegget.
Så skjønte jeg ikke helt, så jeg begynte
å lese.
Så det jeg leste, det var greit nok.
Men så skjønte jeg at klikk på reaksjoner,
ikke sant?
Og oppslaget var følgende, det er kona og
barna til Charlie Kirk var til stede og
så at Charlie Kirk blir skutt.
Og så klikker jeg inn og så er
det liksom ti og et halvt tusen reaksjoner,
hvor av, altså, store, store flertallet er selvfølgelig
folk som er sinte, lei seg, og så
videre, og så videre.
Men det var tolvhundre latter, emojier, som bare
var sånn, folk bare går og klikker og
ler av dette.
Det var hysterisk morsomt.
Dette var skikkelig gøy.
Hva enn du mener om Charlie Kirk, så
har du også nå videreført det så til
de grader at du synes at dette er
veldig ordentlig.
Det er en 7-åring, en 5-åring,
som står og ser på at faren deres
blir skutt.
Ja, eller 1 og 3, men allikevel.
Nei, de må være mye eldre.
Nei, jeg tror de er noe sånt nå.
Jeg har sett bilder av dem, de er
jo store.
Ja, ok.
Og kona, og det er liksom sånn.
Så tenker jeg sånn, nå reflekterer sikkert ikke
dette noen oppslutning på noen måte.
Men hvis man sier at av folk som
er veldig aktive i sosiale medier, så begynner
du å få en sånn 10% i
USA som har den, det reaksjonsmønstret da.
Det er jo ikke akkurat et sunnhetstegn for
samfunnet og kulturen og framtiden.
Det er helt sprøtt.
Og igjen til dette med grenser, altså hvis
du kommer til et sånt som drapet på
en barnevernsarbeideren, et eller annet, lagt igjen en
sånn latter-emoji på det.
Ja, liksom.
Du hadde jo, det er jo sånn helt
vanvittig selvsagt at du hadde ikke gjort det.
Ikke at det var noen grunn til å
misslike henne, men man kunne jo tenkt seg
noen rasistiske grunn eller et eller annet.
Men det er liksom, det ville jo ikke
vært tolerert på noen nivå, mens dette her
sånn.
Jeg opplevde det selv i går.
Jeg la det, det var en sånn helt
enkel kommentar.
Jeg gjorde en sånn veldig kort sitat som
jeg gjorde her i stad, hvor han snakket
om det, hvor viktig det var å snakke
med folk.
Og så la jeg det på et eller
annet kommentarfelt.
Jeg husker ikke hvor det var, men jeg
bare la det der, så ser vi liksom
hva reaksjonen blir.
Og så får jeg seks reaksjoner, hvor da
fire er latter, og to av dem er
rødt, listefull.
Det der er ikke pent.
Og så er det noe med at venstre
siden er liksom den empatiske siden.
Jeg er veldig empatisk, føler jeg.
Ja, og du liksom, du får inntrykk av
av og til at det er en sånn
performativ empati, strategisk moralposering, et eller annet sånt,
ikke sant?
At her er det viktig å få markert
seg i riktig lys.
Og da er det Nissen i Bergen som
sitter på TikTok og viser seg frem, mens
han skal ned og true noen på en
valgstern i en demokrati.
Sånn, du begynner, og det begynner å bli
et mønster av den der performative tingen.
Og Amrit Kaurs, det er så intenst unødvendig
å skulle gjøre en narre av noen som
akkurat er skutt i halsen, ikke sant?
Men du gjør det likevel, fordi det er
liksom det er en anledning til å få
noe klikk og noen oppmerksomhet.
Det er altså så skamlig.
Og så er det en kultur for det.
Og det er et helt publikum som følger
det.
Du får sjansen til å være litt råddisk,
ikke sant?
For alle skjønner jo at det der er
overstreken.
Så det at du krabber overstreken, det viser
liksom at da mener du det ordentlig.
Ja, da er du ordentlig modig.
Du er skikkelig tøff, for det du gjør.
Nei.
Men de fleste av folk er ordentlige folk,
for all del.
Det er ikke det.
Men jeg tenker, det er nok, jeg synes
jo det er litt sånn, det er litt
litt sånn stemning i samfunnet som sier at
ja, Sylvie Listaug og FHB, det er jo
sånn, du er litt tvilsom hvis du har
noen stemme på dem, eller har noe med
dem å gjøre, eller er aktiv der, eller
noe sånt.
Det er jo ikke på en måte helt
riktig nævnet.
Og det er vi jo helt enige i.
Ja, det er sant.
Men av litt andre årsaker.
På poeng, vi mener jo av alle.
Men hva med veien videre i USA nå?
Blir dette da enda mer polarisert, tror du?
Eller er dette endeliktet hvor de sier at
ja, nå er det nok nok, nå må
vi få roet oss i midten her.
Så det første som har skjedd, og det
kommer jo dessverre en veldig an på Trump
og hvordan han reagerer på dette, ikke sant?
Altså sånn, med konkrete voldsmonopol virkemidler.
Men reaksjonene fra politikere og offisielle mennesker, viktige
mennesker i USA, er entydig og riktige, ikke
sant?
Det er sånn, uten forbehold, dette er helt
akseptabelt, dette er ikke oss.
Nå må vi stå sammen, våre tanker er
med familien, alt er sånn.
Supert.
De folka må også ta et oppgjør med
kommentarfeltene og disse rasshøla som stemmer på dem
og som flyr rundt og gotter seg nå
og sier at dette er helt uakseptabel adferd.
På samme måte som vi nå gjør det
med Kaur i Norge og andre som sitter
i kommentarfeltene og ruller seg i sin egen
moralske selvgodhet og tror at det ikke finnes
grenser for dem, men det gjelder for alle
andre.
Sånn, bli kvittet er sånn.
Og det betyr jo at folk på høyre
sida, anstendige mennesker liksom, er nødt til å
rette sapp i ryggen og si fra når
venstre sida går for langt, når de ikke
skjønner hvor grensene går.
Og det er en sånn, de trenger et
sånt nazifilter på sin side også.
Og der er for eksempel Amrit Kaur gått
utenfor.
Jeg tror det er litt følsomme, eller utsatt
for dette, fordi at venstre side ideologier er
jo litt kollektiv, ikke sant?
Så det er sånn at det å ta
fiendene av klassen din eller hva det måtte
være, det virker liksom med en gang greit.
–Og så løper du, det var en flotte
din løper.
–Ja.
–Du tok fra meg alt håpet om at
det kunne gå, snu og gå i riktig
retning.
Her tar du satt, liksom anstendige politikere som
du sa, fordi jeg så jo da hvordan
reaksjonen var i kongressen i går.
–Ja, det var nedstemmende.
–Ja.
Og for de som ikke har fått med
seg det da, så ble det avholdt et
minutt stillhet for Charlie Kirk i kongressen i
går.
Og så, det var alle med på.
Men så var det en av representantene hos
demokraterne som ville ha noe mer.
Hun ville gjerne at de skulle, altså dette
er før han er erklært død.
Hun vil at de skal be for ham.
Og dermed så blir det full ballade inni
kongressen med roping og skriking.
Og ordstyret sitter og banker med hammeren og
sier, hei, kom til ro, liksom.
Ta dere sammen.
Men det var ikke sjans.
–Og så kan man argumentere for at det
var litt utaktisk å skulle blande Jesus inn
i det.
–Han ble planer, vet du.
–Men ja, man er vant til det der,
sånn.
Men bare for å nevne det en ting
da, fordi fra et norsk perspektiv så kan
det være litt rart å skulle ha et
minutt stillhet for en eller annen tilfeldig fyr.
Bare fordi han er et politisk symbol eller
et eller annet.
Men det dette er og det som man
ikke skal undervurdere er altså at dette er
et ordinært attentat mot en offentlig intellektuell.
–En politisk drap.
–Ja, du har skapt, det er liksom, du
kan ikke få denne tannkreben inn på tuben
igjen.
Og det at du kanskje ikke så mye
over han som person, men over demokratiet som
institusjon eller hva dette gjør, så dette er
verdt et minuts ettertanke altså.
For nå var han, Constantin Kissing, nevnte at
han satt med samme følelse som han hadde
9-11.
I dag for første gang.
Fordi dette går ikke an å gå tilbake
på igjen.
Det er ingen vei tilbake fra dette.
Så nå er det bare opp i luften
hvor vi lander og hva som skjer videre.
Og der opplever jeg at det er mye
på venstre siden da, som er på en
måte motleieren til sympatien her, som ikke helt
har fått gangsyn enda.
Har vi noe mer vi kan fylle ut
om dette nå?
Nei, vi er kanskje i mål, men skal
vi avslutte med det gode tegnet, bare å
gjenta det, at Marie Sneve Martinussen i Rødt,
det tar noen få timer, så er hun
ute, og det er en helt krystallklar melding.
Dette har vært et problem lenge, vi har
prøvd å si fra, vi har vært for
rettgivende, fordi hun er ung, og vi har
tenkt at dette kanskje ordner seg, men vi
forventer at hun går av som leder.
Dette er ikke akseptabel oppforskel.
Og neste leder som sa takk, men vet
du hva, dette her er ikke jeg med
på.
Og det viser at det er en anstendig
venstre side.
Og jeg mener, jeg har ikke mye pent
å si om Rødt som parti, men når
folk oppfører seg anstendige og skjønner hvor grensene
går og alt det er sånn, så vet
du hva, kudos, respekt.
Så la oss håpe at de har i
flertall, og så ser vi hvordan dette går.
Ja, så er det vel bare å si
takk for oss, og god helg.
Det er det.
God helgi.
God helgi.
Ha det.
Takk for at du hører på Sidelinja podcast.
Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis
du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler
oss i podcasthappen din, så er det høyt
verdsatt.
Government is not the solution to our problem.
Government is the problem.
Hvis du heller vil snakke med oss i
form av rys eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,
eller noe annet, så finner du alle kontaktinfo
på sidelinja.transistor.fm
Episode Video
Skapere og gjester