Kobra-effekt og dobbeltmoral

Velkommen til Sidelinjen, podkasten for politisk hjemløse.

Og for podjunker.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Rundt bor i dag en matlei, Tronders Ørnsen,

som er lei av Cobra-effekten i offentlige

sektorer og meg selv, Vegard Nøttes.

Cobra-effekten, ja.

Jeg synes du skal få gleden av å

forklare dem.

Ja, Cobra-effekten er når du har en

løsning til et problem, og så gjør du

egentlig bare problemet verre.

Fordi det er uønskede konsekvenser av løsningen som

egentlig bare forverrer problemet, eller insentiver, som egentlig

bare motvirker og motarbeider det.

Jeg måtte ta en liten pause her, for

å bare summe meg i huet.

Fordi jeg vet, jeg kjenner denne historien.

Men navnet kommer av, da britene hadde kolonisert

India, så var Cobra-slanger et problem.

Så man begynte da å legge opp skuddpremier

på Cobra-slanger, eller at du fikk en

skilling eller et eller annet for å komme

med en død Cobra-slange.

Hvilket gjorde at du fikk en hel industri

som oppdrettet Cobra-slanger for å selge dem

til britene.

Så du fikk jævlig mange flere Cobra-slanger,

fordi at løsningen på problemet gjorde problemet verre.

Fordi insentivene var feil.

Insentivet her sånn var, jo flere Cobra-slanger

du klarer å komme med til den britiske

guvernøren, så får du flere skilling.

Ja, men du vet hva?

Det er ikke nok Cobra-slanger til å

tjene så mye penger som jeg vil, så

derfor begynte vi å oppdrette Cobra-slanger.

Dette hører seg veldig norsk politikk ut, egentlig.

Så det er på en måte kanskje litt

tema i dag da, fordi vi har en

god del saker som eker i den retningen,

og det blir ikke helt utenkelig at du

kommer inn på jernbanen for eksempel.

Nei, du blir alltid glad når vi snakker

om jernbanen.

Det er noe med det.

Skal vi begynne med å regne på billettpriser

og subsidier?

Ja, vi skal vel det, men vi må

nesten ta den der norske skog-greia først.

Ja, vi får ta norske skog først.

Norske skog har vært flinkest i klassen.

De har kuttet utslipp, vet du.

Ja, det er ikke bare litt.

De har kuttet alt de har.

La meg lese litt av prep-arbeidet her.

Norske skog, som har kuttet nesten alle sine

utslipp, risikerer nå å tape 600 millioner kroner,

fordi de har blitt for grønne for EUs

byråkratiske klimasystem.

Det handler jo om at når de ikke

slipper ut CO2 lenger, så får de ikke

lenger CO2-kompensasjon gjennom denne kompensasjonsordningen, og dermed

har insentivene dyttet dem i en retning, og

så får de smekk på fingeren fordi de

har vært for flinke, fordi nå faller de

ut av ordningen som de ellers hadde.

Og det er jo litt typisk da.

Også kjent som en kobre-effekt, kanskje litt

mildere enn akkurat den opprinnelige for historien.

Men du lager tiltak, du har et mål,

og du sikter mot det, og så ender

du opp med å få en fullstendig snudd

motivasjon i andre enn.

Vi snakker av og til om det i

offentlig sektor, så er det liksom hvorfor kan

ikke offentlig sektor bare være like god som

privat sektor?

Fordi hvis de bare gjør det samme som

privat sektor, så blir de like gode, ikke

sant?

Fordi om du er sykepleier på en offentlig

operasjonsstue, eller sykepleier på en privat operasjonsstue, så

kan jo bare en offentlig sykepleier gjøre de

samme tingene som man gjør på en privat,

og så er det like godt.

Men det skjer ikke av seg selv, og

det er ingen insentiver som peker i den

retningen, og problemet er at du har ingen

konkursmekanisme, du har ingen kreative destruksjon på offentlig

side.

Faktisk har du en cobra-effekt i stedet,

så det er akkurat motsatt.

Det du har, er at hvis du gjør

det dårlig i offentlig sektor, så får du

mer penger, fordi du skal løse problemet, i

stedet for i privat sektor, hvor du går

kunk.

Og det er nesten definisjonen på dette, ikke

sant?

Du betaler ekstra for å få dårligere tjenester.

Så hvis det er en operasjonsstue, eller en

avdeling på et sykehus som ikke funker, og

det liksom går med underskudd, du bruker for

mye penger, og du leverer ikke nok til

pasienten, så er det eneste svaret man har,

er at da må vi finansiere det bedre.

Det er jo et eller annet rart med

norske skog.

Jeg husker helt tilbake fra barndommen, jeg hørte

om norske skog.

Det var stadig krise i norske skog, så

de tappte penger, og gikk med underskudd, og

måtte si opp folk, og i det hele

tatt.

Og nå er de da der hvor de,

de er avhengige av å få CO2-kompensasjon

for å tjene penger.

Har egentlig norske skog livets rett i utgangspunktet

da?

Nei, det kan du si.

For de har fått mye til rettelegging av

myndighetene opp igjennom, altså.

De har fått veldig mye.

Det som, bare for å ta faktaen i

saken, for jeg skal jo innrømme at jeg

ikke har veldig stor innsikt i norske skogs

regnskaper, og hvorvidt de er en levedyktig business

uten subsidier.

Og så er det selvfølgelig også urimelig å

si at hvis du er en business i

et system som subsidierer, så har du på

en måte rigget deg for å operere i

det systemet.

Så det er ikke helt urimelig at du

gjør deg avhengig av subsidier også.

Så hvem vet?

Men de har da kuttet nesten alle fossile

utslipp ved sine norske fabrikker.

Miljødirektøret har derfor besluttet å ekskludere dem fra

EUs kvotehandelssystem.

Konsekvensen er at de mister retten til CO2

-kompensasjon.

En ordning som skal motvirke karbonlekkasje ved å

kompensere industrien for de økte strømprisene som kvotesystemet

skaper.

Ta på anslås til ca.

120 millioner kroner i året, eller totalt 600

millioner over fem år.

Og det er jo interessant, for det er

nok en cobra-effekt.

Når man påfører kostnader for lite klimavennlig strømproduksjon

som du dytter på strømsystemet, så er det

klart at strømmen blir dyrere.

Fordi utslipper betaler, ikke sant?

Og så åpner du strømmarkedet, utenlandskabler og alt

dette, og du begynner å utveksle strøm mellom

ulike regioner for å for eksempel få norsk

vannkraft inn for å regulere europeisk strømmenett og

så videre.

Og så får du den absurde effekten at

her i Norge, hvor vi produserer, og si

at norske innbyggere da er på en måte

ansvarlig for den strømmen som produseres i Norge

og utslippene som kommer derfra, og vi er

100% fornybare, ikke sant?

90% er vannkraft og 10% er

vind, eller noe sånt.

Og så lukker du opp dette, og så

må vi plutselig begynne å betale omtrent bøter

da, i form av høyere strømpriser, fordi at

man produserer ikke miljøvennlig i Tyskland og Polen.

Og det er jo helt retard, fordi nå

demper du straffen for de som skulle hatt

insentivet til å ta bort kullkraftverket sitt, og

så øker du kostnaden for de som bruker

bare ren strøm.

Det er liksom, ja, du kan jo spekulere

på hvor du ender opp nedi gata da,

men det du i hvert fall har fått

er at det som er nasjonaløkonomisk og samfunnsøkonomisk

super nyttig, som er å selge et verdifullt

produkt fra Norge til utlandet, og at de

nesten ikke kan få nok av det, altså

norsk vannkraft, norsk regulerbar vannkraft, som er ren

og effektiv og tilstrekkelig i kvanta til å

faktisk kunne regulere mye, er nå for den

jevne forbrukeren ulempe, fordi du blir nå eksponert

for strømpriser som er fire ganger, noen ti

ganger, noen femti ganger av hva du hadde

for noen få år siden.

Men samfunnsøkonomisk så er det kjempelønnsomt, men den

enkelte merker det ikke i det hele tatt.

Og det handler jo om at du har

laget et system der politikerne som har besluttet

dette, og statskraft og staten etter disse som

har med det å gjøre, har laget et

system der gevinsten av dette tilfallet bare er

staten.

Staten og noen heldige ansatte i disse selskapene.

Ja, det er også ikke sant.

De driver jo veldig, det er jo empirbygging

hele veien.

Ja, og hva var historiene da disse statkraft

-treiderne hadde tjent bonuser på et tittals millioner

for å treide strøm i dette tøysemarkedet de

har laget?

Jeg henger jo ikke helt på greip.

Men apropos det der, noen har jo, altså

Norske Skog har nok ikke samme vinklingen, men

jeg har snakket med en for en tid

siden som drev å skrive offentlig anbud.

Og når han i hans firma skrev offentlig

anbud, så var det sånn, det er en

poenggreie, ikke sant?

Hvor grønn er du?

Ok.

Men det er også hvor mye har du

kuttet?

Og det som var veldig viktig, det var

at du ikke kutta for mye.

Fordi da ble det mye vanskeligere å kutte

neste år.

Og når du ikke hadde kuttet neste år,

og hadde noe å kutte på år etter,

så ga det en negativ effekt på anbudet

ditt.

Så da fikk du, fordi du ikke hadde

planlagt å kutte frem i tid, eller ikke

hadde kuttet nok i den siste tiden, fordi

du kutta veldig mye året før det.

Hvis du tok alt med en gang, da

mister du poeng, og da må du lengere

ned i pris for å kompensere for det.

Det minner jo om en annen ting da,

som er «good hearts love».

Hvis du måler noe for at du skal

oppnå noe fint, som for eksempel at klima

og gassutslippene dine må reduseres med 15%

hvert år, for det er et fint mål.

For da, etter 10 år, så har vi

redusert med x%.

Og når målestokken blir målet, så begynner du

å tilpasse deg det, i stedet for å

faktisk gjøre det som de som satte reglene

ønsket.

Og «good hearts love» sier jo da at

«when the measure becomes the target».

Det var jo enda Trump som kom til

makten første gang, hvor han trakk USA ut

av denne Parisavtalen.

Det var det mye ball om.

Men USA hadde etter det større kutt i

sine utslipp enn det som var planlagt, og

enn hele Europa.

De kom ut av avtalen, men da gikk

det plutselig som eget bedre.

Ja, og en av greiene i USA er

vel at de har begynt å bruke ganske

mye gass.

Det er nettopp positivt, fordi en del av

energikonsumet blir substituert av gass og brennegass, og

gass er mye mer miljøvennlig enn olje og

kull.

Det er ikke mye kull de brenner lenger

i USA, men det er en del sånne

omstendigheter som gjør at USA kommer ganske bra

ut av det nå, altså som en miljøbesting.

Og det er jo litt artig.

En annen ting som gjør at du kommer

godt ut er hvis du lå veldig dårlig

anden i utgangspunktet.

Hvis du kan finne deg et utgangspunkt som

er skikkelig dårlig, så er det klart at

da ser du mest bra ut.

Skien er ikke dritbra, ansått.

Ja, de gjør det, men hva regnes det

ikke av?

Jeg så en sånn greie en gang.

Det er et svært kullkraftverk nedi Polen et

eller annet sted, som har blitt henvist til

en del ganger.

Jeg husker ikke akkurat hva som var sammenligningen,

men jeg tror poenget er noe sånt som

at det ene kullkraftverket i Polen slipper ut

mer CO2 enn sånn all privat aktivitet i

Norge.

Liksom bilisme og strømproduksjon og alt som er.

Og parallelt med det, sånn fullstørrelse kullkraftverk, om

det var i 2023 eller hva det var

for noe, så var det noen som hadde

funnet ut hvor mange sånne som hadde blitt

godkjent for nyutbygging i Kina.

Og gjennom hele året så var i snitt

to sånne kraftverk hver uke var godkjent.

Altså kullkraftverk.

Og de bygger ut vind og sol og

kjernekraft i tillegg.

Og vann.

Men bare kullsiden av det er altså to

i uka.

Og da kan du begynne å stille deg

spørsmål.

Å ja, men her i Norge, vi er

ikke ett sånt kraftverk engang.

Vi skal bruke milliarder på å elektrifisere sokkelen

for at de skal brenne den samme gassen

i Tyskland i stedet for her.

Det er for at vi skal kjøpe strømmen

tilbake.

Det er altså så retard.

Det mangler alle perspektiver, ikke sant?

Og det er ikke engang å være klimaskeptiker,

for man kan godt mene at dette er

et problem.

Men det er jo ingenting vi gjør her

i Norge som er i nærheten av å

løse noe.

Men altså, her er vi på linje med

MDG.

Fordi MDG sier at dette er tull.

MDG har skjønt at det å legge kavler

ut for å elektrifisere sokkel, det er nei,

slutt, tull.

Så selv de har forstått det.

Men jeg synes jo det er verdt å

minne om, og jeg er enig med deg

i at MDG er faktisk et mer rasjonelt

Miljøparti enn en del andre.

Men jeg har jo vært inne om Boden

til MDG innimellom og snakket med en sånn

menig MDG-ere.

Og spesielt de første årene vi sto på

Karl Johan, så var jo den store spørsmålstegningen

jeg hadde var, hvordan er det mulig å

være et Miljøparti og ikke gå 180 prosent

inn på kjernekraft?

For det er jo den eneste svaret på

å løse de klimaproblemet man fikk inn.

Så det er ikke noe annet å gjøre,

for det er det eneste som skalerer til

den skalen du trenger for å…

Og vind løser ingenting, og sol løser ingenting,

og det er faktisk viktig å si ingenting,

for det er nesten ingenting da.

Fordi det er variable kilder, og du kan

ikke lage nok batterier til å jevne ut.

– Når vi begynner å se på nå,

når vi begynner å…

AI ruller ut i større og større omfang,

så blir jo energibehovet, det blir jo vokseleksponensielt

stort, det blir helt vilt store…

– Og det som hver gang jeg var

inne om å undercover på en sånn MDG

-stand, jeg bare hadde noen plausible spørsmål til

de som sto der sånn.

Så det ene året så fikk jeg, og

det var i og for seg et oppløftende

svar på et vis.

Jeg gikk bort til den fyren som sto

der sånn, og så spurte han, hvis dere

mener alvorløse klimagreiene, hvorfor er ikke dere for

kjernekraft?

Og så ser han på meg litt spørrende,

og så sier han, er ikke vi for

kjernekraft?

Nei, det er helt like.

Åh, nei, men ok.

Det er jo dumt hvis vi ikke er

det.

Og det var de ikke.

Jeg tror ikke de var eksplosivt imot kjernekraft

heller, men det manglet noe fokus på det

da.

– Oppav var vel det, for det tyske

MDG, de var jo…

– De er jo gærne.

Norske MDG skal ikke beskylles for det.

– De var hardcore mot kjernekraft, og det

var de som pushet hardest for å legge

det der i Tyskland.

– Problemet mitt er at hvis du kaller

deg et miljøparti, og du ikke egentlig aktivt

jobber for å få kjernekraft, både i Norge

og i Europa og resten av verden, så

driver du med feil ting.

Fordi du må substituere det energiforbruket som i

dag går på kull og andre ting, og

det må bli billig nok til at du

faktisk kan starte det uten tvangstiltak, for tvangstiltak

lekker alltid, og det blir aldri skala på

det.

Men det betyr masse produksjon av kjernekraftverk.

Det må masse produseres for å få kostnaden

og prisen ned.

Det må inn i stabile forvaltnings- og

administrasjonsrammer, sånn at det ikke blir kokodyrt å

bygge.

Og kostnaden på et kjernekraftverk, kjernekraftverk er jo

bare termisk kraftverk som et kullkraftverk, eller et

gasskraftverk, eller hva det er for det, ikke

sant?

Du koker vann, og så spinner du en

turbin, og that's it.

Spørsmålet er hva er det du lager varme

med?

Så det betyr at det å bygge et

kjernekraftverk er jo i veldig stor grad det

samme som å bygge et kullkraftverk, eller et

gasskraftverk, eller hva som helst.

Det er et termisk kraftverk.

Men fordi man er så livredd for disse

usynlige, strålende, og det er skummelt, og Tchernobyl,

og Fukushima, alt det der sånn, så er

det altså så lange prosesser som går, og

med kjernekraft, som med andre store, massive kraftverk,

så er hele investeringskosten er up front.

Hvis du skal ta investeringskost på én milliard

på dag én, og så skal det ta

ti år før du begynner å produsere noe

som helst, så har du renteeffekt på den

milliarden hele perioden, ikke sant?

Så hvis du betaler alle kronene som skal

til for å bygge et eller annet, og

én milliard er kanskje lite for et, men

ikke sant, Hinkley points i Storbritannia, som er

helt absurd, fordi det er dyrt i utgangspunktet,

og så har det regulatoriske gjort at det

tar vanvittig lang tid, mens utlegget har ligget

der hele tiden, og bare kostet penger, og

så har man til og med fra brittiske

myndigheters side klart å garantere et avkastningskrav på

10% til de som investerer, så det

er jo bare, det er som om du

kunne ikke gjort flere dumme valg, og så

regnes du ikke da, når du kommer til

dette, Hinkley points i, absolutt dyreste kjernekraftverk ever,

ikke sant?

Hvis Tyskland hadde brukt de pengene de investerte

i vind gjennom disse siste 10-15 årene,

og bare bygget katastrofeprosjekter som Hinkley points i,

så hadde de nå vært fullforsynt med egen

kraft, og den hadde vært stabil, og det

hadde kostet mindre.

Ja, og likevel, og dette er renvasker, ikke

brittisk energipolitikk, for den er ganske så tragisk.

Nå har de subsidiert vindkraft i 30 år,

og dette skulle jo bare subsidieres for å

komme i gang, ikke sant?

Og nå er det neste perspektivet, vi må

subsidiere i 20 år til.

Og dette her, hvis du må til med

subsidier, hvis du må betale dette bakveien for

å få dette til å ikke se så

stygt ut, så er det egentlig bare enda

styggere.

Nei, vi er ikke vanskelig å dra i

gang på klimatiltak vås.

Vi snakket egentlig om norsk skog, og så

var vi jo rett inn i absurde klimapolitikken,

men det er jo mer moro å være

ute av kobre-effekter i større og mindre

grad.

Det er kanskje ikke helt kobre-effekten, men

det ligner jo litt reddbarna.

Ja, det er jo en ideell organisasjon.

De er så snille å greie.

Ja, og som enkelt andre aktører i Norge,

så har de møtt opp i en dør

nylig, der de møtte et kjent ansikt på

vei andre veien.

Det var seg selv.

Det var det.

Så de har stått og kjørt sånne underskriftskampanjer

mot det forferdelige onde oljefondet, som investerer i

for eksempel booking.com og Airbnb, som reddbarna

mener bidrar til Israels okkupasjon i Gaza.

Så er det jo for en journalist i

dette tilfellet fra Panorama Nyheter, som bare går

gjennom hva det reddbarna investerer i da, må

man tro.

Panorama, det er faktisk, det er Panorama Nyheter

noe jeg setter pris på faktisk, fordi det

er jo sånne bistandsnytt-greier, og så har

det en tendens til å, de slakter bistand

der bistand fortjener å slaktes.

Du skulle jo tro at dette var en

av vi som hadde en veldig positiv vinkling,

se hvor bra.

Men nei, de...

Vet du hva?

Hvis man er vant til det norske medielandskapet,

så er det det du må forvente, ikke

sant?

Hvis du er en kulturblekke, så har du

for alle kultursubsider.

Hvis du er en miljøblekke, så har du

for alle miljøtiltak.

Hvis du er en bistandsblekke, så må du

være for all bistand.

Men det du egentlig burde tenkt, er at

hvis du er en seriøs kulturjournalistisk blekke, så

må du tenke at hvis vi misbruker alt

det vi får på en måte gratis fra

samfunnet i subsidier og stønhader og stipender og

ordninger og sånn, og vi bruker det på

tull, så må vi forvente at det blir

skruen strammet i fremtiden.

Så jeg mener det er jo de magasinene

som burde være mest kritiske til at man

sløser brukere opp, kaster bort, er useriøse med

de midlene man får.

Tilsvarende med bistand, tilsvarende med landbrukspolitikken,

distriktspolitikken, du må gjøre ordentlige ting for å

bevare troværdigheten over tid, men det skjer jo

i liten grad.

Men denne gjennomgangen fra panorama-nyheter viser at

Reddbarna har investert i 15 av de samme

selskapene, inkludert Booking.com, Airbnb, Volvo, Siemens og

Coca-Cola, gjennom pensjons- og fondsplanseringer.

Og generalinsekretæren i Reddbarna synes jo at dette

kanskje ikke var bra nok.

Det er så mye lettere å gå ut

med den der pekefingeren, den sitter veldig løst

i beltet, og så peker de på noen,

og så sier de fy, fy, fy.

Jeg slutter aldri å forhindre meg av disse

menneskene som ikke tenker at hvis vi skal

gjøre dette, så må vi sjekke vår egen

ræva.

Først og fremst sjekke at buksa sitter på,

for hvis ikke så ser det så dårlig

ut.

Det er ikke så lett å tenke på

det når du vet at du selv er

snill, vet du.

Nei, det er fort gjort da, å gå

på en smell.

Og det er jo pinlig, LO og Rødt

og SV og alle holder jo på med

dette her, og vi har jo pekt på

det der med midlertidige ansettelser også tidligere.

LO og Arbeiderpartiet og Rødt og SV synes

jo det er kjempeviktig med fast hele stillinger

som hovedreger, bortsett fra når de selv driver

valgkamp, eller de selv skal gjøre et eller

annet i departementet, som de føler er veldig

midlertidige, og det blir tullet å ansette fast

for det, så er det jo noe unntakt

av.

Det er like artig hver gang.

Så dobbeltmoralen lever, og det er klart, det

er jo litt tilfredsstillende også, når moralisten er

liksom...

Vi koser oss litt med det.

Vi kan vel ikke være bedre mennesker enn

det.

Og så må jeg jo innrømme at når

jeg ser den lista som Redd Barna nå

har satt seg i en posisjon til å

bli kritisert over å ha investert i, altså

Booking.com, Airbnb, Volvo, Siemens og Coca-Cola.

Siemens kan jeg forstå, Volvo kan jeg kanskje

forstå.

Så Volvo er kinesisk?

Coca-Cola.

Er det liksom fordi IDF-soldater drikker cola?

Ja, det kan det være.

Eller har Coca-Cola investering, eller har de

en fabrikk i Israel, eller hva faen er

det for noe?

Ja, mest sannsynlig for at Coca-Cola produseres

jo gjerne i hvert enkelt land, hvis en

lister på så tapper de.

Men jeg bare lurer på hva som er

operasjonsteorien til Redd Barna, eller til SV eller

Rødt, eller LO eller hvem, hva det er

de skal boykotte da.

Så omtrent alt som kan dokumenteres og har

blitt konsumert av en israeler er det noe

problematisk, fordi Caterpillar, som har laget noen bulldozere,

som så det israelske forsvaret ender opp med

å bruke til å jevne ut noen bygninger

i Gaza.

Jeg mener sånn, ja, jeg ser poenget på

et vis, men da er det ikke å

dra det litt langt.

Jeg kan liksom forstå, hvis du lager splintgranater

som du skal kaste på palestinske barnefamilier, ja,

greit, det kan jeg forstå.

Her er det en ganske nær sammenheng mellom

produksjon og bruk.

En bulldozer?

Jeg vil jo tro at i Israel så

bruker de ganske mye bulldozere for å bryte

noen og gjøre ting.

Ja, men eksempelet fra forrige gang, ja, men

skal vi boykotte vossvann, liksom, hvis israelske soldater

har drukket det?

Jeg skjønte jo at, jeg fikk jo litt

lyst, jeg hadde litt lurt meg, jeg skulle

liksom bare sende ned en 4-5 kasser

med vossvann til de side soldatene, få dem

til å ta bildet, bare for å se

hva som skjer, mens her skjønner jeg at

det er ikke helt felt gjort over for

de som selger vossvann.

Nei, for øvrig er kommunalt vann fra voss.

Ja, men det er ikke fra Vossengang, faktisk.

Jeg har jo nemlig vært hos vossvann, og

det ligger nede i Agder.

Åja, men det var, altså, jeg var på

en sånn tur i Vossengang, en blåtur med

noen kompiser, og så fikk vi, hadde vi

arrangert for en sånn der maxi-taxi fra

toget og ned.

Det må jo ha vært i 2005 eller

noe sånt, altså for en god stund siden,

før liksom vossvann var sånn superkjent.

Og han drosjesjåføren, han var jævla gira på

å prate.

Og det han pratet om hele turen var

vossvann.

Og han var liksom, det er jo dumme

amerikanere å slå seg på låret når de

kjøper liksom vann fra Krana i Voss.

Ja.

Så det er mulig de begynte der, da.

De begynte der, og så flyttet til fabrikken

sin, så den ligger en halvtimme, tre kvarter

innover landet fra Kristiansand.

Akkurat.

Jeg har vært og levert vann der, og

da fikk jeg jo også, altså, da fikk

jeg flere kasser med vann sent med meg,

sånn, vær så god, ta med deg noen

vann, du.

Så der også hadde vi en ting, men

det var faktisk, altså, en reelt produkt.

Isbred, de selger isbredvann.

Altså, de tapper vann fra isbred.

Og da blir det på en måte, ok,

her er det en greie, men vossvann, det

er bare vanlig kommunalt vann fra Indre Vestagner,

et eller annet sånt noe.

Ok, ja, det er jo artig.

Det er jo artig.

Ok, jeg bare skjønner ikke kriteriene, for det

virker som det blir så alt oppslukende.

Alle som har solgt noe som helst til

Israel skal nå boykottes.

Jeg skjønner ikke kriteriene, men dette skal jeg

innrømme å ikke være opplest.

Du, Trond, du har jo faktisk regnet på

sånne jernbane-subsidier, du.

Ja, det var ikke jeg som begynte med

det, men når man først begynte, så måtte

man jo, noen begynte å si, lov til

å inspirere.

Fordi det er da subsidier, og det er

en egen linje på statsbudsjettet, jernbane-subsidier med

støtte til jernbane.

Den summen, bare så vi starter med den,

det er 52 milliarder kroner for 2025 som

går til å subsidiere jernbane.

Det er topp.

Og da er jo spørsmålet, hvor mange passasjerer

frakter man for den summen?

Vi hadde litt moro med at vi burde

bare ha et nettsted som bare heter et

tall delt på et annet, og bare ta,

her er tallet fra statsbudsjettet, så mange har

reist med jernbane, her er subsidieraten per reise,

eller per kjørtekilometer, eller per ditt, eller per

dat.

Men hva er det vi får når vi

deler det ene tallet på det andre?

Vi får en, nå er vi kanskje ikke

helt fair, så skal vi ta tallet først.

Hver togreise subsidieres med 642 kroner.

634, jeg tror jeg.

634 er det.

Og hver reise er i snitt 47 kilometer.

Det husker jeg nemlig, for jeg søkte opp

det også, og det også fantes det.

Det vil si at vi subsidierer hver reise

med drøyt 13 kroner per kilometer per passasjer.

Vet du hvor mye det koster for å

få tak i en ekspressbudbil som skal kjøre

på milpris?

Ingen hans.

Jeg tror du får det nå til ca.

130 kroner per mil, eller 13 kroner per

kilometer, med lønn til førstafferen.

Derfor er dette veldig gøy.

Noen av de som har kjørt budrudder med

varebiler, kjører for 100 kroner per mil, og

de tjener penger på det, eller tjente det

for 4-5 år siden.

Og så var vi inne på, det er

jo ikke et helt rimelig tall, for det

er jo en del godstrafikk, og det er

en prosentandel av det som skjer i Norge.

Godstransporten utgjør mellom 15-20 prosent av kjørte

kilometer på norsk jernbane.

Så tror jeg ikke vi på Stånefot er

sikre på kostnadsfaktoren der kontra kostnadsfaktoren på...

Nei, altså det blir litt sånn grovt regnet

dette her, fordi sånn som norske skog, de

subsidieres jo også med jernbaneskinner der det ikke

skal gå andre tog enn tømretog en gang

i uka eller to, for vi har jo

noen sånne linjer rundt i Norge.

Som kun brukes til den ene tingen, nemlig

å frakte tømmer, eventuelt flis, til og fra

sagbruk.

Så det skal jo tas med regnsikt da,

men hvis vi sånn grovt sett sier at

ok, disse trekker av 20 prosent da, så

blir det fremdeles ganske stife pris for å...

Altså en taxi burde klare å...

Altså en taxi burde klare å, hvis den

får med seg to passasjerer per tur, leve

på å kjøre disse passasjerene for den prisen,

godt og vel.

Ja, men la oss bare få tilnærmingsdelen, da

sier jeg sånn 634 kroner, det er bare

subsidier delt på antall reiser.

Trekker du fra 20 prosent på det, da

er det bare som en tilnærming, så er

du på 500 kroner per jernbanereise.

Plus bilettprisen.

Og så skal folk betale bilettprisen i tillegg.

Og det er jo liksom, altså kostnaden for,

og jeg sier det ofte, at sånn jernbane

er det dummeste du kan holde på med,

ikke sant?

Fordi det er så vanvittig dyrt.

Og grunnen til den kostnaden er fordi at

du skal opprettholde en helt egen trasé, med

alt det medfører av logistikk, og arbeid og

kostnader, for å ha en bestemt transportform.

I stedet for å si sats alle penger

på vei, da.

Diskuterte jeg med en kompis av meg her,

han trodde det var sånn som Bergensbanen, det

trodde han trodde.

Det var liksom alltid fullt på det toget.

Jeg forstod det ikke sånn, for det er

ingen som ville betalt prisen hvis du måtte

betale den.

Så fortalte han at de togreisene du gjør

på Bergensbanen er subsidiert med 13 kroner per

kilometer du reiser med det toget.

Han er en fyr som skjønner å regne.

Så han innså, jeg hørte bare at han

begynte å telle på meg, sånn at han

ble helt sinnssykt.

Hvordan faen er det sinnssykt, ikke sant?

Kjøregodtgjørelse for bil i Norge i dag, å

kompensere deg for å bruke din egen bil

i jobb, den er på 4 kroner og

95 øre per kilometer.

Da kan du kanskje ha litt tap, og

de har regnet på hva det koster å

kjøpe en ny elbil.

Å ha den i fem år med verditap

på hele pakka, da er det 8 kroner

per kilometer.

Hva kjører du bil?

Den togeturen jeg tar oftest, og den tok

jeg senest i går, er fra der jeg

vokste opp på Roa til Oslo.

Der med sånn ruterabatt at jeg har kort

til Oslo og sånn, så koster den meg

101 kroner.

Bare ta de ruterabben og en vei, og

så er det kanskje 60 kilometer.

Så 130 ganger 6 da.

Du har over 1000 kroner?

Nei.

Eller nei, rett under?

Du er på 780 pluss bilettpris, så 881

kroner.

Så med hva jeg har betalt, og hva

samfunnet betaler, så er det nesten 900 kroner

for å ta toget til Roa.

Er det dette skattepengene mine går til?

Sender deg opp til Roa med en?

Åpenbart.

Jeg må jo føle meg som en rik

mann som har benyttet meg av dette generøse

tilbudet så mye.

Og så tror jeg kanskje vi skal finregne

på dette litt, sånn at vi finner riktige

tall og riktige subsidier, når vi setter opp

nettsiden et tall delt på et annet, eller

hva vi skal kalle den.

Men det tror jeg kanskje vi må gjøre,

bare for å få opp litt sånn.

Fordi det er så sprøtt å diskutere jernbane

med folk, fordi man har ikke noe forhold

til de absurde kostnadene som går inn i

det.

Så man kan diskutere løserevet, hva man syns

det er mest behagelig å reise med, og

så er det det som skal være beslutningsgrunnlaget.

Du og jeg har en, eller vi som

er her, vi har en sånn greie på

at hvis noen sier 2,5 milliarder, så

begynner vi å gjøre dette et relaterbart tall.

Hvis for eksempel regner det per reisende, eller

per kilometer, eller per …

Altså, et eller annet relaterbar greie for 2

,5 milliarder, det er et tall vi ikke

lærer forholde oss til.

Men for alle de som ikke gjør det,

så høres det sikkert helt greit ut.

Vi har et statsbudsjett på 2 000 milliarder,

hvorfor skal vi ikke bruke 2,5 på

tog da?

Det er en av innsiktene jeg fikk, muligvis

nevnt tidligere, men vi har jo stått på

Karl Johan i mange år nå, og når

det er lokalvalgkamp i Oslo, så snakker du

om ting som skjer i Oslo, ikke sant?

En av tingene som skjedde i forrige valgkamp

var at man bygde dette tøynbadet.

Så hadde vi satt oss ned, vi har

regnet på hva kostet det, nå er jeg

ikke sikker på om jeg husker tallene eksakt,

men for hver innbygger i Oslo, så var

tøynbadet subsidiert med 8 000 kroner eller noe

sånt.

Jeg tror det er noe rundt der.

Noe sånt.

Den størrelsesorden i hvert fall.

Om det var 11 000 eller 7 200,

husker jeg ikke, men størrelsesorden 10 lapper da.

Og det som var diskusjonen, og jeg bare

husker hvor absurd det var, for de åpnet

dette med klippesnore og ordfører, når det var

en eller annen menneske fra SV som sto

der og var nesten rørt over hvor flott

dette ble.

Men det var vel litt synd at billettene

ble så dyre?

Ja, SV-representanten var veldig opptatt av at

for bare driften av dette, som sannsynligvis også

blir subsidiert, så billettprisen var så stiv at

det var vanskelig for barn og familier å

kunne bruke det, og det var trist.

Det er etter at du har tatt 8

000 skattekroner fra disse barnefamiliene, ikke 8 000

fra familien, for det er for hver eneste

jævel som bor i Oslo, så er det

for en barnefamilie 25 000 kroner.

Så etter at du har investert det, så

blir det fortsatt så dyrt at det er

vanskelig for de med dårlig råd, som har

fått dårlig råd fordi du har tatt skattepengene

deres, å kunne bruke det.

Og det er når du står på gata

og snakker med velgere som kommer forbi, tilfeldige

mennesker som er opptatt av Oslo-politikk og

ikke vet hva de skal stemme på.

Så er det ganske mange som responderer på

«Jøss, det hadde jeg ikke tenkt på.

Er det så dyrt?

Jøsses!» Og det er jo reaksjonen du

forventer, fordi folk er jo ikke gærne, tror

du, men helt uforskammet andel av befolkningen som

kommer.

Og jeg kan garantere deg at de hadde

ingen idé om kostnaden da de kom bort

til bonden vår for å snakke om det.

Hadde ingen, intet begrep om hva det kostet.

Og når du da sier 4 milliarder, eller

7 milliarder, eller et eller annet, så sier

de «Ja, men det syns jeg det er

verdt».

«Å nei, syns du det, du?» Og

så drar du inn i dette regnestykket per

skattebetaler eller per innbyggere.

«Vet du hvor mye det er per innbyggere

i Oslo?» «Nei, det vet jeg jo

ikke.

8 000 kroner, eller 4 000, eller 7

000, eller hva det ble for noe.»

Og så trykker de på skuldrene og sier

«Det er verdt.

Jeg liker Svømmehallet».

«Ja.

Ja, ja.

Nei, men skulle vi brukt 70 000 kroner

per skattebetaler på å lage en kjempe stor

statu av et eller annet i sentrum, liksom

?» «Ja, nei, det kommer bare an på

om du liker statuer eller ikke det da,

kanskje.

Eller et eller annet.

Det er litt absurd.

Hvis man skal gjøre noe meningsfullt med den

offentlige samtalen i Norge, og her tenker jeg

jo at det er verdt å trekke frem

Are Søber.

Drive det der sluseriombudsmannsgreiene over tid, vinne sten

for sten, vinne nye tilgjengelige som blir vekket

av å se hvor mye det sløses.

Det er en kjempejobb, og det har endret

den offentlige samtalen i Norge.

Nå er det sturent å si at du

kan ikke sløse med offentlige midler.

Det er sturent i store nok lag av

befolkningen til at du kan si det og

faktisk få en del.

Og det der å få satt halen på

grisen på hvor dyrt det er, altså dette

å relatere det ned til hvor mange skattebetalere

har vi, hvor mange mennesker har vi, hvor

mange barn, hvor mange eldre, hvor mange arbeids

- yrkesaktive.

Ha noen sånne basistall, så kan du ta

linjer på statsbudsjettet og si, du vet hva?

Subsider til jernbane.

Det er så mye per innbygger, det er

så mye per kjørt jernbanekilometer, det er så

mye per billett.

Du vet at dette er det vi skulle

sitte og snakke om før vi skulle gå

ut og lage valgkampanje i Oslo.

Fordi da hadde vi satt opp dette regnestikket,

ikke sant?

Dette koster svemmehallen deg, dette koster trikken deg,

dette koster...

Men som to be fair så hadde vi

faktisk gjort det.

Og jeg mener, vi gjorde det på gjelsgrad

i kommunene, vi gjorde det på tøyenbad, vi

har gjort det på flere ting i Oslo.

Og det som har vært sjokkerende er hvor

lite inntrykk det gjør på folk som ikke

visste noen ting om tallstørrelsene i det de

kom bort.

Og så forteller du noe som er ny

informasjon for dem, som burde forandre hvordan du

ser på verden.

Nei.

Couldn't care less.

Jeg liker trikken, jeg.

Ja, jeg synes trikken er topp.

Jeg synes svemmehallen er super dupert.

Ja, mener du at vi ikke skal ha

svemmehallen?

Nei, jeg mener bare at du må jo

ha det til en fornuftig pris.

Vet du hva det koster å sette opp

badelandet på Bø liksom?

Som er et litt eksempel.

Ja.

Og jeg mener, det er ikke subsidiert, og

det er en billettpris som er lavere enn

du får på tøyenbadet.

Og da får du et helt badeland, og

du kan ta med deg hele familien.

Ja, og de klarer å få dette til

å gå rundt ved å drive det to

måneder i året, men da har de bare

åpnet den helgene den første, eller på slutten.

Det er jo altså, det er et nivåforskjell,

og jeg vil jo påstå at det er

badelandet, det er egentlig ikke så mye store

bassenger på Bø sommerland.

Ja, men du, hjelpes alle de vanskelighetene de

har, og alle de attraksjonene de har, de

er jo ikke nødvendigvis billige hverken å bygge

eller ha i drift, da.

Nei, og det er liksom, jeg tror jo,

hvis man skulle tenke på samme måte som

det man ser at sløseriombudsmannen var og ble

over tid, så er det jo egentlig å

få etablert noe som er en robust kilde.

Så et nettsted da, som sier, du vet

hva, her er en del nøkkeltall for norsk

økonomi, og for hva vi bruker penger på,

hvordan vi disponerer det, og hva det koster.

Og hva det koster per skattebetaler, per innbygger,

per kjørtekilometer, per ditt, per datt.

Bare sånn at man har en enkelt tilgjengelig,

troverdig, pålitelig kilde, som du kan gå og

hente den type tall fra, og si at

dette er hva vi betaler for dette.

Er det virkelig verdt det?

Fordi du, før du har satt ord på

og kvantifisert og konkretisert, er det vanskelig å

forholde seg til.

Nei, det er liksom, jeg tenker liksom, jeg

hører jo amerikanerne snakke, de snakker mer og

mer om statsjelen sin nå.

As they should.

Ja, og det er bra ting at de

gjør det.

Problemet er at det er ingen amerikanere som

klarer å forholde seg til de summene i

det totale.

Men hvis du forteller deg at dette betaler

du ni dollar om dagen i renter for.

Hver eneste amerikaner, voksen, barn, pensjonert, i arbeid,

utenfor arbeid, 340 millioner amerikanere, betaler ni dollar,

hver eneste jævel, hver dag, kun mandag, tirsdag,

onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag, i renter, til

evig tid.

Hvis de ikke begynner å betale det ned,

og det blir bare verre.

Neste år er det ti dollar, og så

blir det tolv.

Og du kan bare regne på selv når

dette bare kollapser.

Det er helt sprøtt at det er sånn,

at det har blitt sånn, at man lar

det gå.

Det er helt utrolig.

Men vi gjorde samme argument med norske kommuner.

Forrige kommunevalgkamp var gjennomsnittlig rentebærende gjelds.

Og det er ikke mer pensjoner og sånne

ting, det er forbruksgjeld i kommunen liksom.

Det var altså over 100 000 kroner per

innbygger.

I snitt i Norge.

Noen steder mye verre, noen steder litt bedre.

Men veldig typisk rundt 100 000 kroner.

Og det betyr jo at hvis du bor

i den kommunen og betaler skatt, så skal

skatten din dekke opp rentekosten på det.

Og med en sånn normal rente på 4

-5 prosent, så er det da 4-5

tusen kroner i året per hver eneste jævel

i kommunen.

Er du en familie på fire, så skal

du dekke opp for 20 000 kroner i

bare rentekostnader på forbruksgjelden til kommunen.

Og når noen da begynner å snakke om

at vi skal også bruke penger på nytt

kulturhus, eller rådhus, eller noen bru der det

står to bruresjåfør, så er det klart at

reaksjonen din bør jo være å bli forbanna.

Jeg har en sånn dårlig hobby med min

gamle hjemkommune i Lønnskog, der jeg er født

og oppvokst.

For det ble bygd nytt kjøpesenter med hotell

og kulturhus i Lønnskog.

Da var jeg 12 år gammel da det

stod ferdig på triaden.

Og så får vi være 7-8 år

siden det nye kulturhuset stod ferdig.

Det ligger da på metro.

Så der har de flyttet og bygd ut.

Og så klager folk, at det er så

dårlig strød, det er dårlig brøyta, og det

er sånn gjennom hele vinteren.

Så jeg sier, det er prisen dere betaler

for at dette er kulturhuset.

Og alle disse andre fjåset investeringene, for det

er kommunen som skal flotte seg og få

det til å se skikkelig kult ut i

Lønnskog.

Dette er det dere betaler for det.

Ikke klag på at det er dårlig brøyting.

Ikke klag på at det ikke er strød.

Ikke klag på noe som helst.

Hvis du samtidig sier at, ja, men vi

må jo ha nye, nytt og større kulturhus

med kulere kino og større bibliotek og alle

mulige sånne ting.

Fordi det koster.

Det er renter på det som skal betales.

Og alle de rentene, det går ut over

den andre driften.

Det er helt absolutt.

Men det eneste man kan gjøre er jo,

fordi vi lever i et demokrati, og folk

må faktisk overbevises frivillig om at dette er

et problem.

Jeg vet ikke om jeg ser noen annen

måte enn å lage podcaster, sette opp et

nettsted som gir informasjon, fakta, saklig, rett frem.

Bare statene, de slipper overbevisningen, de bare gjør

det.

Det er noe med det.

Men jeg kjenner at det brenner litt i

magen på å sette opp noe sånt, så

det tror jeg kanskje vi skal gjøre.

Vi har jo Forlib sine sider, jeg tenker

at det Ja, men vi må ha litt

sånn tilknyttet til det.

Ja, et eller annet sånt.

Det finner vi ut av.

Vi finner en måte å gjøre det på.

Hvis vi blir litt flinke på det, så

kan vi få publisert mye tall der hver

uke.

Ja, men jeg mener, hvis konseptet er et

tall delt på et annet, så er det

ikke vanskelig.

Det er bare å finne robuste tall, og

robuste kilder, og oppsattere dem jævnlig nok.

Og så er det jernbanesubsidier, statsbudsjettet 2025.

Så er det tall som er der til

evig tid.

Hva brukte vi på det da?

Hva hadde vi av innbyggere og kjørte kilometer

og vannet måtte være?

Det verste er jo denne jernbanen.

Den blir jo subsidiert.

Godstransporten blir jo subsidiert.

Vi har hatt to eller tre konkurser de

siste 15 årene innenfor godstransport på banene.

For det er jo private selskapere som driver

med det.

De blir utkonkurrert av biler som har en

chauffør hver per 30 tonn.

Det er helt sprønt.

Det forteller noe om hvor kostbart det er.

Vi utkonkurrerer jo jernbanene på nesten alle strekninger.

Det er også den ideen disse menneskene går

rundt og har.

Hvis vi bare setter opp lyntog til Bergen.

Hele Nord-Norgebanen skal være lyntog?

La oss ta Trædal på alvor, så sier

han at det er lyntog til Bergen.

For da kan det konkurrere med fly.

Nei, det kan ikke det.

Ja, det kan hende at du kan få

det toget til å kjøre over til Bergen

på to og en halv time.

Annerledes, men det skal godt gjøres.

Da har du ikke så mange stopp på

veien.

Det vet vi jo.

Vi bare tar det som et utgangspunkt.

Hvis du er i Oslo sentrum, så er

du i Bergen sentrum på to og en

halv time.

Med fly.

Tog opp, innsjekk.

Du har tatt flytog opp, du har gått

gjennom sikkerhetskontrollen.

Sist jeg reiste til Haugesund brukte jeg akkurat

tre timer hjemme.

Vi gikk ut døra hjemme til jeg var

i Haugesund sentrum.

Si at du klarer det med tog.

Hvor mange ganger om dagen går det i

toget?

Hvor mange ganger om dagen og til hvilken

kostnad?

Seintog på enkelt spor må substieres med 600

kroner per bilett.

Det er 13 kroner kilometer, eller hva det

er for noe.

Hvis du lager lyntog av det, så skal

jeg garantere deg at kostnaden per kilometer går

fra om den tre-dobles eller ti-dobles,

men kostnaden for å bygge ut en jernbanelinje

som skal vedlikeholdes og tåle høyhastighetstog er altså

så vanvittig mye dyrere enn å ha vanlige

sakte spor.

Det krever en presisjon som er på et

helt annet nivå.

Til sammenligning, jeg tror det er 32-30

flyavgangen til over Trebergen med en vanlig ukedag.

Det vil si at det går mellom klokken

6 om morgenen og klokken 11 om kvelden

så går det et fly i timen.

Mer eller mindre.

Eller det går to fly i timen.

Etter hvert selskap.

Både SAS og Norwegian.

Det var et sted som vi hadde enda

et flyselskap.

Da var det tre som ble over det.

– Ja, og videre, og det er mye

greier.

– Ja, ja.

Hvis du begynner å skal regne på folks

tid og konkurrere på tid, så er det

litt vesentlig at de kommer forreist når de

skal.

Det hjelper ikke å si at det gikk

kjempefort over med tågen, men hvis du venter

tre timer på den tågenavgangen, så er det

liksom...

– Nei, og det er det absurde her,

fordi at sånn intuitivt så kunne man jo

tenke seg at det virker, føles billigere med

tåg.

La oss si at du bare la ned

flytrafikken til Bergen.

Det er jo ikke lov å fly til

Bergen.

Hvis du skal til Bergen, så må du

ta tåget.

Du får ikke lov å ta buss heller.

Du må ta tåget.

Sånn at du liksom skaper det der kundegrunnlaget

for at folk må ta tåget når de

skal den veien.

Og da vil jo tågene gått hele tiden.

Men det er klart, det er enkel spore

over, og hvis ett tåg får trøbbel, så

stopper alle tågene.

Og hvis noe sporer av eller et eller

annet går til helvete et eller annet sted,

så kan det jo fort ta en uke,

ikke sant, for å få tåg over igjen.

Så det er helt vanvittig samfunnssikkerhetsmessig, samfunnsøkonomisk på

alle måter.

Og det vil jo fortsatt være vanvittig mye

dyrere enn fly-alternativet.

– Jeg kjørte jo for en del år

siden.

Det begynte å bli mange år siden også.

Kjørte jeg for Coop, og da lastet jeg

en trolle som skulle sendes på tåg.

Det var en såkalt tågtrolle, som lagde for

å løftes opp og settes på tåget, og

så gå til dronningen.

Så jeg gjorde det, så lastet jeg på

groret, kjørte den ned, leverte den på tåget,

og så satte de den på tåget, og

så kjørte jeg opp på groret, og så

lastet jeg opp.

Så kjørte jeg opp til Koppang.

Der ble jeg gjerne stående i 2-3,

gjerne 4-5 timer også, og ventet på

en bil som kom i møte, ikke sant.

Han kom fra Trøndelaget, og han hadde gjerne

fisk.

Det var derfor jeg ble stående og ventet

så lenge.

Fordi det går aldri som det skal.

Og så møter jeg den, og så bytter

vi henger, så kjører han opp til dronningen,

og så leverer han den og losser de

varene som jeg har kjørt opp.

Når han er ferdig med å losse det,

så tar dagskiftet over.

Da reiser de ned, og forhåpentligvis så har

den hengeren kommet inn med tåget til klokken

8 om morgenen.

Det bruker altså så lang tid.

Altså, en sånn skrangletåg, som det der, det

koster skjorta å ta lang tid.

Hvis du skal oppgradere dette her sånn at

det begynner å kunne konkurrere, altså klare å

bevege seg, hvor skal tronningen ...

–Konkurrere med noe som helst.

–På seks og en halv time, ikke sant?

Du har jo femdoblet den kostnaden før du

har klart å blunke.

–Nei, da er det bare enda bedre i

det.

Det er da Østfoldbanen, som lager dobbeltspor og

bruker 100 milliarder på ingenting, ikke sant?

Altså, hver av pengerne kan få en ny

Nissan Leaf i året for rentekostnaden, omtrent.

–Bare for den der jævla tunnelen i Follow,

og så skal du gjøre hele jernbanene over

i tillegg.

–Nei, jeg tror vi mangler et sånt nettsted

som rett og slett bare oppsummerer hvor absurd

kostnadene er på ulike ting, altså.

–Jeg er helt sikker på at ingen i

Østfold er interessert til å betale den bilettprisen

selv, hvertfall.

–Nei, det skal jeg love deg.

Det eneste grunnet til at tåg eksisterer er

at man gjør det gjennom staten.

–Men, jeg tror kanskje vi er i mål

for i dag, er vi ikke det?

–Jeg lurer på det.

Ha en fortreffelig dag, folkens.

God dag.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du

snakker om oss, deler oss, eller anbefaler oss

i podcastappen din, så er det høyt verdsatt.