Sannhetsministeriet: «Are WE the baddies?»

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som liker å si upopulære

ting.

Rundt bor i dag ytringsfrihetsentusiast Trond Sørensen og

meg selv Vegard Nøttnes, som bare må finne

meg i alt Trond sier.

Jeg tror du er litt glad for å

si akkurat det du mener du også faktisk.

Ja da.

Selv om du har en veldig diplomatisk måte

å si ting på.

Jeg kan ikke komme på et menneske som

er mer egnet til å be folk dra

til helvete på en hyggelig måte enn deg.

Dersom frihet betyr noe som helst, betyr det

retten til å fortelle folk det de ikke

vil høre.

Det er virkelig en fin oppsummering.

Svar av George Orwell.

Du, vår brave regjering har jo Kongens unisonans.

Det også.

Men også en storslått flott strategi på en

ytringsfrihetskonferanse der nevnte ytringsfrihet skal sikres.

Tre-fire uker etter at de hadde en

konferanse og fremlagde en plan for å passe

på at folk ikke hørte feil ting.

Nettopp.

Og det er jo viktig at man ytrer

de riktige tingene, så man ikke kaster bort

tida til folk liksom.

Ja, og det beste er jo at dette

går under samme departement.

Dette er kulturdepartementet.

Så sannhetsminister Lubna Jafri er nå ute for

å fremme ytringsfriheten.

Nettopp.

Men under selve lanseringsarrangementet for da denne ytringsfrihetsstrategien

så kom det jo frem litt hva de

mente med ytringsfrihet.

En av paneldeltakerne kom jo inn på denne

karikaturstriden og skulle vise fremdeles en illustrasjon.

Ja, Erlemarie Sørheide.

Nettopp.

Og da tror jeg Gudepartementet til og sensurerte

det for de som så på dette på

nettsendingen.

For det kunne jo noen blitt støtket.

Ja, det kan vi godt ha nå.

Og her vil jeg bare si, altså det

er flere lag med selvmordsryggelse fordi Erlemarie Sørheide

hadde jo uttalt seg jo til avisen også

og hennes uttalelse, nå skal jeg parafrasere ennå,

men den var at hun skjønte at dette

kunne være et umtålig felt.

Så hun hadde spørt om det var greit

å ta opp dette og bruke dette før

hun gjorde det.

Så hun hadde spørt om hun fikk lov

til å si noe på en kalde konferanse

om ytringsfrihet.

Så hun hadde spørt om hun fikk lov

til å si det hun ville si.

Og det verste er at dette, det går

ikke an.

Noen alarmklokker råder ned til de folk i

kulturoppartementet når folk liksom lurer på, er dette

greit å si?

Er dette greit å si?

Er dette greit å si?

Dette er liksom…

Jeg tror nok at Erlemarie Sørheim, jeg tror

hun har holdt et helt glimrende innlegg om

dette.

Sikkert.

Men det er noe med at hun går

først og spør om det er greit da.

Og det man var redd for, det kunne

jo hende at dette var upopulert, at det

kunne være noen som tok skjermdomper, at det

tok ut av kontekst og detete det på

nett og sånt.

Da kan det jo hende at det er

noen folk i noen arabeland som blir skikkelig

sinte på oss.

Ja, og dette er jo det man ofte

problematiserer med sånne ting, spesielt når man blir

pålagt eller forventet å være forsiktig, er at

det er en form for veto fra de

som i en eller annen sammenheng føler seg

krenket.

Og det har jo i høyeste grad gjeldt

den der kjøns- og transdebatten.

Hvis noen er fredige nok til å tenke

at sånn som vi har gjort i 5000

år, at det er to kjønn, og du

sier det er høyt, så er det litt

sånn de krenkede har da et eller annet

veto på deg.

Så du blir frosset ut, eller utstøtt, eller

avkledd som useriøs, eller et eller annet sånt,

av veldig seriøse mennesker som mener at det

er 96 kjønn.

Uten at hvis du spør dem om hvordan

dette er definert og hva som ligger til

grunn, så har de jo veldig sjeldent et

godt svar.

Men de er fortsatt i seriøse.

Minner om at et av de mest populære

spørsmålene på amerikanske campus når vi har hatt

sånne diskusjoner, det har jo vært hva er

en kvinne?

Og så har jo alle videoene og kødsene

de skulle ha for å lage kule videoer.

De kommer jo da.

Nei, det er litt forsmedelig hele greia med

at disse middelmådighetene av noen politikere vi har

ikke helt klarer å se dette.

De klarer ikke å heve blikket nok.

De ligger litt for langt med i grøten

i enkeltsaker og ser ikke linja gjennom det.

Og jeg vet ikke helt hva man skal

gjøre for å få endret på det.

For det er sånn som du er inne

på, den der kognitive dissembansen mellom du skal

ha sånn misinformasjons- eller propaganda-ministerium fordi

du skal sitte og definere hva som er

feil informasjon og misinformasjon og villighetene og ikke

og hva som er sant og hva som

er sant på stort sett.

Og straffe plattformene som lar folk formidle det

som de ikke finner sant.

Og som vi var inne på, Lubna, samtidig

som hun legger frem denne propaganda-ministerium-strategien

sin om feil og misinformasjon så begynner hun

å dele ut pris til noen aktivister som

er veldig sikre på at det er mer

enn to kjønner.

Og forteller dem når hun deler ut diplomet

at det er så viktig denne rekampen dere

gjør for å hindre misinformasjon.

Og det kan man tolke mye rart inn

i, men det er hvertfall veldig mange plausible

standpunkter som ligger utenfor det Lubna ansås i

den konteksten som er riktig informasjon.

Hun avslurte veldig tydelig hva hun tenkte.

Dette kom så kort tid etter eller før

dette sannhetsministeriet-prosjektet hennes at det er helt

tydelig at hun ikke forstår konseptet her med

samfunn som har uenigheter og debatterer og utfordrer

hverandre.

Det er veldig vanskelig å tenke seg at

man som et voksent menneske går glipp av

linja mellom disse to sammenhengene, mellom disse to

tingene.

Også kommer det samme departementet nå og sensurerer

Muhammed Karkaturer i en samtale om ytringsfrihet.

Og jeg vet ikke om du kan gjøre

det mer eksplositt at du ikke har skjønt

hva det dreier seg om.

Og så ber man heller om unnskyldning etterpå.

Ja, det burde vi ikke gjort.

Ja, det synes jeg var feil altså.

Jeg ser at det var litt tåplig.

Det er veldig lett å si at det

var litt tåplig etterpå, men man har unngått...

Jeg føler at det er et forsøk på

å vinne på to fronter.

For da kan du vinne på den ene

fronten ved at du har ikke provosert mennesker

som satt og sålt på nett eller som

så et klipp fra dette på arabisk TV

eller hva det nå enn er.

Men samtidig så har du gått...

De kommer jo aldri til å høre at

hun beklager det.

Så det er på en måte å spille...

å liksom prøve å gjøre gode minner og

slette spill om for de som kritiserer det,

ikke sant?

Det har ingen pris å legge seg av

flat her.

Eller den prisen er for lav.

Også er gevinsten ved å sensurere, den er

for høy.

Også er det en annen ting også, fordi

at i denne klikkøkonomien vi har, og den

har vi hatt i mange år, og da

denne karikaturstriden gikk, så var det jo en

av de tingene som kom frem.

Vi husker de scenene, ikke sant?

Kjempesinte folk i kjortel og sandaler som hoppet

og brant norsk og dansk flagg.

Og angrep ambassader og drepte folk.

Erik Selbeck måtte gå i dekning og ha

full...

Vebjørn Selbeck.

Han måtte ha politivakt 24-7.

Men han hadde jo heldigvis døren i ryggen.

Ja, knidene hans hvertfall.

Men det som er litt verdt å nevne

i sammenheng med denne karikaturstriden, er at langt

de fleste av de som fløy rundt i

gatene nedi den pan-arabiske verden, hadde jo

ikke sett karikaturene, de hadde sett helt andre

bilder.

Fordi det som sirkulerte, og det var jo

for fyralt folk, jeg lurer på om det

ene bildet som ble sendt rundt var av

Mohammed som purte en gris.

Ja, det er det.

Men det ble associert med denne karikaturstriden i

Danmark og i Norge.

Det skal sies at der var Mohammed tegnet

med en turban med bombe i.

Ja, men det var mye mer...

Det hadde ikke skapt de samme reaksjonene.

Nei.

Så det som er litt viktig å si,

er at veldig mye av de reaksjonene man

så, var ikke basert på de faktiske karikaturene.

Det var basert på folk som hadde pisket

opp stemningen med drøyere bilder da.

Og det er ikke dermed å si at

de drøyere bildene ikke også var greie, som

det er helt ok.

Men det er bare manipuleringen av dette mediebildet

rundt det da, var ganske betydelig i alle

retninger.

Og når vår utenriksminister på den tiden, Støre,

flyr rundt på sånn der unnskyldningsturné i den

arabiske verden etterpå, det sier at vi er

veldig lei for at vi har ytringsfrihet i

Norge.

Det er ordentlig pinlig.

Og han har faen ikke gått tilbake med

noe som helst i de 20 årene som

har gått siden da.

Men når han nå har en regjering med

Lubna som kulturminister, som også driver liksom å

skal fortelle hva som er lovlig og ikke

lovlig ytring, så henger det på greip.

Det rimer.

Det er ikke det at han ikke har

gått tilbake på da.

Han står fast ved det.

Det er ikke det at han prøver å

bare la det som ingenting.

Han mener det.

Han bare vil ikke uttale seg om det

en gang til, for da kommer han til

å ...

Det er double down, garantert.

Og så skal det jo sies at nå

gir Vebjørn Selvek ut bok, og da er

det nesten litt synd at den boken ikke

kom før valget.

Det er det.

Men det er klart det har gått mange

valg siden Støre tråkket ut i dette greiene.

Og jeg kan si for min egen del

at måten han håndterte det på har gjort

at jeg har ikke hatt tillit til ham

siden i noen sammenheng.

Det vil jeg si har vært en god

intuisjon, for jeg synes han roter med veldig

mye.

Fin fyr på mange måter, men moralsk ryggrad

er ikke det som fremstår og prinsipielle holdninger

til ting og sånt.

I sport mot henting i regjeringskvartalet var det

vel det jeg skrev om det på Twitter.

Ryggrad, ja.

Det går fra sak til sak til sak.

Den der anerkjennelsen av Palestina, og nå føler

jo Barten og Støre og sånt at de

er litt validert, fordi Frankrike og Storbritannia og

alle mulige kaster seg på dette.

Nå skal vi anerkjenne Palestina.

Den som ikke gjør det er Giorgio Meloni

for eksempel, eller Trump for den delen, men

Giorgio Meloni med en relativt fornuftig begrunnelse, nemlig

at det er ingen tilregnelighet, det er ingen

ansvarlige, det er ingen etablerte avtalte grenser som

man er enig om.

Alle de kriteriene man bruker når man anerkjenner

land er at man sier, du kan i

det minste definere hva landet er, det kan

du ikke i tilfelle på Palestina, og at

det er fullstendig inkonsekvent når det kommer til

anerkjennelse av andre grupper.

Ta Transnistria som eksempel.

Ingen har sympati for Transnistria, men de er

jo et mye bedre definert land enn Palestina.

Nå er det jo interessant, nå er det

jo valg i Moldova, og Transnistria er en

utbryter republikk fra Moldova.

Transnistria-navnet betyr jo egentlig bare overelva, nister.

Så det er jo bare en sånn lang

tarm som ligger mellom Ukraina og Moldova.

Drevet av selskapet Sheriff, en av de oligark

som kontrollerer hele greia der, så har det

liksom vært den mest industrialiserte delen av Moldova,

så de hadde på en måte den økonomiske

ryggraden, så de har klart seg relativt greit,

men også med stor russisk støtt, og det

står en russisk brigade der blant annet, som

egentlig har litt vanskelig for å forstå at

Ukraina finner seg i å stå der, men

det er sikkert gode grunner de har for

ikke å sparke dem ut.

Transnistria, Taiwan, Kurdistan, og ganske mange andre områder

og folkeslag og grupper rundt om i verden

som ikke foranerkjent landene sine sammen hvor godt

begrunnet det er.

Men fordi det er litt i tiden, og

det bare føles litt godt å gjøre det,

så anerkjenner vi Palestina.

Ja, presidensen det setter er helt absurd, og

til og med norsk politikk, forutfor den anerkjennelsen,

altså i alle år har vært vi anerkjenner

ikke idealistisk, vi anerkjenner ut fra realiteter på

bakken.

Og det var det helt frem til...

Og så bare snur man det 180 grader

rundt og sier vi anerkjenner når vi føler

for det.

Ok, kjempebra policy.

Og det føles litt det samme i denne

ytringsfrihetsgreia at du har ikke tenkt, eller jeg

skal ikke beskylle Støre for ikke å ha

tenkt gjennom ting, men han har i hvert

fall tenkt feil på det sett fra vårt

ståsted da.

Men de langsiktige konsekvensene av å innrømme terrorister,

et sånt veto over hva du har lov

å si i høyt i Norge og ikke,

er altså helt under en bærekritikk.

Jeg har jo konfident at Jonas, Gareth og

Støre er tre forskjellige personligheter som har tre

forskjellige meninger om ting.

Og der altså kommer det ut.

Det er for og mot fast pris på

strøm, det er for og mot ytringsfrihet, det

er for og mot anerkjennelse av Palestina.

Han har alle meninger.

Ja, og det er liksom ikke...

Han var jo liksom så feiret som utenriksminister,

som den der grandiose diplomaten.

Men det skulle jo implisere at du hadde

noe form for prinsipielle tenkning og lange linjer

i det du gjorde.

Og den der ytringsfrihetsgreia, klarer jeg ikke å

se i et sånt perspektiv.

Det er en lang linje.

Det er en lang linje i feil retning.

Ja, eventuelt, ikke sant?

Men det er jo verdt å trekke frem

en det går an å skryte av i

sammenhengen.

Det er ikke så ofte det går an

å skryte av en, så jeg synes vi

skal gjøre det når det er grunn.

Der er vi uenige, Trond.

Jeg har det litt sånn, jeg synes hun

kommer med mye rart.

Ja, Anne Holt vi snakker om.

Hun var enig med Støre, da det sto

på, og var på en måte med å

kaste selvbækk under bussen.

Da må vi presisere hvor alvorlig det var

for selvbækk og familien hans.

De måtte få politibeskyttelse, de måtte på hemmelig

adresse.

Drapstrusler, voldstrusler, fordi du hadde trykket en karikatur

i det han var redaktør for den gangen,

som heter Magasinet.

En såkalt faksimile.

Du ytter noe offentlig i Norge og ender

opp med drapstrusler.

Og så har du en utenriksminister, som da

sier at det var svært uklokt å trykke

dette.

Det går ikke an.

Det går ikke an.

Da kunne vi si i Danmark har vi

ytringsfrihet punktum.

Som var riktig respons på dette, ikke sant?

Har du et problem med det, så vær

så god.

Så skal det synes at de danskene nå

skal sikre seg at de slipper å si

det en gang til?

For nå skal de ha et ombud som

kan sette en stopp for utgjørelsen av det.

Det er Meget som har gått feil vei

også hos våre danske venner.

Men anholdt helt uten annen prompting enn sannsynligvis

boka til Selbek, eller at det er kommet

opp igjen, så sier hun og skriver en

sånn offentlig beklagelse.

Jeg tok feil.

Angre på deg.

Selbek hadde rett.

Sorry.

Dårlig vurdert av meg.

Og det er faktisk innrømmet det får du

få for?

Det får du bare plusspoeng for.

Litt minuspoeng for holdningen i utgangspunktet.

Men du kunne jo bare la prøvd å

gjøre som veldig mange andre.

Sitte rolig i båten og la.

Satse på at ingen husker at jeg var

en av de.

Hun velger å minne folk på at jeg

var en av de som stod på feilsida.

Det bygger troverdighet.

Det jeg ofte synes med anholdt er at

hun er i hvert fall, den ene egenskapen

hun har er at hun er av de,

la oss si, jeg vet ikke hvor rimelig

det er å si at hun er på

venstre eller høyre siden, men hun har i

hvert fall vært statsråd for Arbeiderpartiet.

God venninne av Kristin Klemmet, så jeg vil

jo tro de er ganske sammensnakka på en

del også.

Hvem vet hvor hun står?

Hva er det da at Anne Holt og

Kristin Klemmet har snakket om dette både en

og to flasker røvin over flere kvelder?

Jeg, ikke sant, og Kristin Klemmet og hennes

mann Mikael Tetschner er jeg ganske sikker på

at landet ganske riktig i den karakteren.

De er prinsipielle mennesker.

Men som Anne Holt sier, hun har endret

syn på dette ganske kort tid etter karikaturstriden,

altså noen få år, ikke 20 år, men

hun har ikke sagt offentlig ennå eller beklaget

det, og det er jo greit.

Men den gode egenskapen Anne Holt har, etter

mitt syn, er at selv om jeg ikke

alltid er enig med henne, så er hun

oftest villig til å diskutere det.

Og hennes Facebook-vegg er jo relativt hyppig

interessant, ikke sant?

For hun kan finne på å si noe

jeg er dypt uenig i, men hun diskuterer

det med folk som er venne med henne

igjen.

Og det er egentlig alt jeg ber om

i en offentlig diskurs, ikke sant?

At man snakker åpent, legger frem fornuftige argumenter,

og helst at fornuftige mennesker er med og

deltar i diskusjonen litt uavhengig av ståsteden.

Så det er det ene.

Det andre er at jeg synes jo av

og til at hun har ganske velbegrunnet ståsteder.

Jeg har ikke fullt hennes Facebook-vegg, det

er kanskje noe jeg burde begynne å gjøre.

Det vil jeg faktisk anbefale.

Ikke sant?

Man skal ha noen kilder, men hun er

et anstendig menneske, reflektert, har gode argumenter, også

for de tingene jeg er uenig i.

Så det er bare sånn for å orientere

seg i hvordan man kan tenke på en

sak.

Det er verdt å følge.

Men jeg har også betydelig respekt for Kristin

Klemmøtt, som jeg ser har en fallende stjerne

på, la oss tangenskikk kalle det yttre høyre.

At hele den her civita-konglomerata er litt

sånn PK.

Og det er jeg ikke uenig i.

De er ordentlig tamme.

Jeg føler at de er mest opptatt av

å prøve å fremme skommamelk.

Jeg er ikke så veldig glad i de

som fremmer skommamelk.

Nei, med all mulig god grunn.

Men jeg synes jo ofte at Kristin Klemmøtt

er den som tar på seg voksenjakka og

sier de litt åpenbare tingene som ingen tør

å si, men som må sies.

Hun tør å si upopulære ting.

Og det skal jeg gi henne for.

Og jeg har lært en del ting av

Kristin Klemmøtt opp igjen nå.

Hun kan bruke kalkulator.

Det bare slår meg at dette gjøres veldig

komplisert.

Så burde det egentlig være kjempeenkelt.

Staten har ikke noe med hva folk ytrer

å gjøre ferdig.

Vi trenger ikke en politikk for det.

Ja, det kan du si.

Men nå kommer DSA rammelende over grensa.

Og da blir det politikk.

Og det er jo direkte fra den flotte

EØS-avtalen vår, som da viser seg å

ikke være en handelsavtale.

For vi får jo også tolmur fra EU

nå.

Jeg begynner vel å lure veldig på hva

denne EØS-avtalen er ment til å skulle...

Altså, vi kan flytte folk for å komme

tilbake over grensene.

Men vi kan ikke flytte varer og vi

kan ikke flytte kapital.

For exit-skatt er jo egentlig noe med

å flytte kapital.

Og tjenester?

Nei...

De kan også...

Kan varetol belegges?

Så kan tjenestetol belegges.

Nei, jeg savner at noen stiller støre og

ærne av disse spørsmålene.

Fordi de syns jo EØS er så jævlig

viktig.

Fordi vi må handle med Europa.

Det er så viktig for oss.

Men...

Hvis vi da risikerer straffetol, selv om vi

betaler milliarder for å være EØS-medlemmer, så...

Hvis ingen i løpet av alle de årene

vi har hatt denne EØS-avtalen har sagt

at vi skal ha en klausul som sier

at dette er frihandel, ferdig, ikke noe unntak,

ikke noen muligheter for å innføre straffetoller, ferdig,

så har man...

Det er slett kontraktsarbeid.

Du leste Donald da du var liten?

Å ja, Donald var topp.

Og hvis du husker, Onkel Skrua hadde tre

innganger.

I hvert fall i noen av tegnesteringsdrippene.

Den ene var for de som skylten penger.

Det var en veldig fin storslått inngang.

Du var velkommen.

Så var det en for folk som skulle

ha penger an.

De fikk en litt kjipere inngang.

Og så var det en egen for Donald

som var full av glasskår og pigg tråd.

Føles som EØS-avtalen er sånn Donald-

inngang.

Du tar deg bry med å holde deg

med en avtale som bare står og pisser

på deg.

Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner.

Vi har jo begge vært litt sånn i

hvert fall i tvil da.

Det kan heller ikke ha lurt å sette

en strek over EØS-avtalen i morra.

Selv om du helt sikkert kunne forandre den.

Eller det finnes helt sikkert bedre versjoner av

sånne avtaler.

Men når vi da må betale for privilegiet

av å være en del av denne avtalen,

og så er det ikke en handelsavtale likevel,

og så får vi det der skrotregelverket til

EU om sensur og ytringsfrihedsbegrensinger og hva det

måtte være.

Dette er det her jeg begynner å slite.

Hvordan kan dette ikke være i strid med

en norsk grunnlov som er veldig eksplosivt.

Ytringsfrihet skal finnes sted.

Nei, nei, nei.

Det sier den ikke.

Bør finnes sted.

Ja, sier den.

Bør finnes sted.

Ja, så det finnes et handlingsrom her.

Dessverre så gjør det det.

Da må vi se om vi kan endre

den grunnloven til skal.

Ja.

Frisinnede ytringer om statsstyrelsen bør finnes sted, eller

noe sånt.

Ja.

Og så tolkes det som i veldig stor

grad som skal, altså.

Men det er jo en sånn rettspraksis.

Det er i hvert fall ikke svart på

hvitt.

Og det er ikke som den amerikanske First

Amendment som bare sier at du kan si

det du vil så lenge du ikke truer

noen.

Og selv det blir jo brukt som et

smuttull.

For hvis du sier at det er bare

to kjønn, så truer du folk som opplever

at de er aller tredje kjønn.

Ja, da har vi jo noe annet enn

å utslutte dem.

Da.

You don't acknowledge their existence.

Nei, forlåt.

Men, nå skriver vi jo elegant og sakte

over på det amerikanske kontinent og en annen

administrasjon som ikke har de beste intuisjoner for

ytringsfrihet og dens rammer og grenser og vilkår.

Vi har vært veldig tydelige på at USA

har vært foregangsland for ytringsfrihet.

Og nå synes jeg det begynner å dykke

opp en del ting som lukter litt dritt.

La oss skille på to ting.

Fordi den amerikanske grunnloven er en garanti for

ytringsfriheten som ikke finnes noen annen sted.

Den finnes ikke i Storbritannia, den finnes ikke

i EU, den finnes ikke i Norge.

Ikke i samme grad og ikke like eksplosivt.

Så på det nivået, og på det rent

juridiske nivået, så vil jeg si at USA

er et foregangsland fortsatt.

Men sittende administrasjon og forrige administrasjon, Biden-administrasjonen,

og den fra der igjen, Obama, de leter

etter skulpturer, de har vannet ut og ødelagt

ganske mye over tid.

Og for å være eksplosivt på det, det

som skjer nå, og vi har jo aldri

hørt av han der Carl, han er FCA

administrasjonssjefen.

Som går ut og skal ha sparka Jimmy

Kimmel, ikke sant?

Fordi at ja, vi har makt som offentlig,

og vi kan ta fra ABC-lisensen hvis

ikke de cancel Jimmy Kimmel.

Og så gjør de ingenting informelt, men de

har lagt tunga på begge skåla og så

responderer ABC på et eller annet, enten det

er nedstrømsel, oppstrømsel, hva det er for noe,

men du har laget et helt håpløst klima

for det, ikke sant?

Så skal det sies at nå er Jimmy

Kimmel tilbake igjen.

Også er alt reversert, men Trump-administrasjonen har

ikke skjønt.

Nei.

Men det er veldig mange av deres støttespillere

som har skjønt fra Ted Cruz og andre

til hele Venstresiden da, som syns dette er

ille.

Og det har de helt rett i for

en gang skyld.

Men jeg hadde jo også hatt pris på

at Venstresiden hadde vært like opptatt av ytringsfrihetsbegrensningene

som ble ilagt under Biden.

For eksempel at New York Post ble tatt

av alle sosiale medier da de skrev som

helt sant var at man hadde den der

laptopen til Hunter Biden.

De ble faktisk sparket av.

De var den eneste avisen som surte å

dekke det.

Og belønningen var at dere sparket av Twitter,

sparket Facebook, sparket av YouTube, sparket av alle

steder som ga spredning på sosiale medier.

Og de ble sparket av, altså det var

jo ikke sånn at disse gjorde selvstendige vurderinger.

De ble sparket av fordi miljøsorganer kom til

de og sa at dette her må dere

ta vekk.

Og hvis man skulle være i tvil om

det fortsatt, så var det altså sånn, og

det som er like lekket, men Musk har

jo friet det som kalles for Twitterfiles, og

det er jo helt åpenbart at FBI og

CIA og alle har hatt direkte løype inn

til å flagge ting og si fra hva

som bør tas ned, og hva som er

greit og hva som ikke er greit.

Og det er så over alle støvleskaft.

Og en ting til som jeg har sett

spikeren skikkelig kiste av, det er at forrige

statsadvokat i USA under Biden, brukte denne laptopen

som bevis i en rettssak.

Da kan vi vel si at det er

jo da har de anerkjent at den er

the real thing.

La oss ta ned en annen ting da,

og dette er ikke egentlig for å forsvare

Trump, men det er for å si hvor

gærne de er på andre siden også.

Hele den der Russiagate-greia, som har gått

og rullet og rullet og rullet og rullet

fra 2015 til faen meg langt ut i

Biden-administrasjonen.

Og langt de fleste tror jo at dette

er sant fortsatt.

At det er noen som har noe dritt

på Trump, og han er på et eller

annet vis samarbeider han med Putin, eller hva

det er for noe.

Og for alt jeg vet, så kan det

godt hende det stemmer, for den der oppførselen

rundt Ukraina-greien er jo helt merkelig.

Men det er ikke fremlagt et eneste bevis.

Det er ikke fremlagt noe som helst.

Det er bare løse rykter, det der stildossier,

og at CIA og FBI har et eller

annet rapport som sier at sånn er det,

men det er ikke begrunnet.

Det er bare sagt at vi går god

for at.

Men de er jo da under direkte kontroll

av Biden, eller Trump, eller hvem enn som

er president, ikke sant?

Og det er deres folk som er utpekte

og sitter og...

Og man vet hvem som stod bak stildossiere

nå.

Utover stil.

Ja.

Det var liksom Hillary sin valgkamp som stod

for den, og det er liksom feil under

en vei til.

Det er bevist og ferdig.

Det er oppreservert tatt.

Det er...

Jeg har vel ikke sagt mye pent om

Hillary Clinton opp igjennom, tror jeg, så det

er ikke mye jeg trenger å gå tilbake

på.

Nei.

Men det er bare å si at denne

sånn der convenience-bekymring for ytringsfriheten er ikke

så veldig imponerende, kjære venstreside.

Så vær konsekvent på det, eller høst den

troverdigheten dere fortjener for å være bekymret over

det nå.

Det er sagt.

Denne administrasjonen har jo nå funnet ut at

for å få lov til å dekke pressekonferansene

til det hvite hus, så må du signere

på en tauteserklæring.

Ja.

Og det...

Det er jo...

Ikke sant?

Du snakker om dårlige instinkter.

Ekssepsjonelt dårlige instinkter.

Altså det de går ut med nå, og

det, ikke sant, så Forsvarsdepartementet har en sånn

pressepool, ikke sant, og da må du på

en måte ha et credential, et kort for

å komme inn der, sånn.

Og forventningen nå er at for å få

være del av dette pressepoolet, så må du

skrive under på at du ikke skal publisere

informasjon som ikke er forhåndsgodkjent av Pentagon, eller

Forsvarsdepartementet i praksis.

Ikke avhengig av om det er gradert eller

ikke, ugradert informasjon må du også ha godkjent

av Forsvarsdepartementet for å skrive i.

Og det er liksom...

Jeg vet ikke om du kunne gjort noe

mer retardert, sånn autoritært styre opplegg.

Det er jo som Norge for 30 år

siden vi snakket om den der TV2-saken.

Hvor det kommer noen fra departementet som forventer

at de bare kan fortelle til TV2, denne

nye ikke-NRK-kanalen, om hva de kan

ta på lyfta og ikke.

Det er samme greia.

Vi har hatt den i Norge, og så

har vi blitt kvitten.

Og så har de nå adoptert dette i

USA.

Ja, blitt kvitten-ish.

La oss minne om at vi fortsatt har

en stats-TV.

Ja, det har vi.

Men hvordan skriver vi ting utenom stats-TV

i hvert fall nå?

Ja, men gud, det hjelper så mange som

hører på stats-TV i Norge, og hvor

mange som blir påvirket av den sluddersjonalistikken de

driver med innimellom.

Så, ja.

Vært å ta med seg den...

Altså, det har jo vært baktøp.

Det har vært en konflikt mellom denne pressinstitusjonen

som dekker det hvite hus, og det hvite

hus fra før av.

Og grunnen til det var jo at Trump

-administrasjonen ettersett sa, vi blander oss i hvilke

presse dere slipper inn her.

Så de kastet ut noen av disse som

hadde dekket dette i mange år, og sa

at nå slipper vi til noen andre medier.

Hvilket jeg faktisk ikke er helt urimelig at

man sier at det var.

Jeg skulle til å si at det er

faktisk ikke det dummeste, fordi denne entrenched mainstream

-media-folka som har, to be fair, også

lavere markedspenetrasjon enn mange av disse sosiale medier

-folka.

En av de som nyhetsredaksjonen som kom inn

her, det var jo Daily Wire, de fikk

plutselig sin representant inn der.

Det synes jeg på en måte, altså ja,

ideelt sett så burde de kanskje sørget for

at det ble mer plass til presse.

Men det er ikke sikkert det er verdens

enkleste ting å lage et større presseromm i

det hvite huset.

Jeg er ikke lokalsenter, jeg har ikke vært

der og sjekket for råd.

– Nei, han driver og bygger ny ballsal

nå i hvert fall, så noen muligheter må

det være.

– Du hørte jeg rykte om at det

faktisk kan gjøre det på de gamle initiativer

av Biden.

– Å ja, hvis jeg forstår det rett,

så tror jeg dette har vært i planverk

i hundre år.

Det er bare ingen som har fått gjennomført

det.

Jeg tror Biden, Obama og Clinton og alle

har egentlig hatt dette på blokka.

– Nå er det Trumps skyld at det

bygges flere hanser.

– Ja, nå er det gærent, fordi det

er Trump som gjør det.

– Vi har manglet plass da, og greit

nok det.

– Men la oss si at det er

to sider av den der pressepool-greia i

det hvite hus.

Den ene er at presidenten selv og hans

organisasjon blander seg inn i hvem som skal

få dekke dem.

Det er lite gledelig, og det er igjen

til disse dårlige instinktene.

Men den andre siden av det, og det

er jo greit å si også, at alle

sånne, la oss kalle det institusjoner i institusjonen

da, som denne presseklubben i det hvite hus,

blir jo sin egen sånn sementerte gjeng av

de som var store for 30 år siden,

ikke sant?

De sitter fortsatt og tilgodeser seg selv da,

med disse pressepassene og plassen i rommet.

Og etter at sosiale medier, ikke sant, sånn

en jevn YouTube skaper, nå breder ut en

CNN.

Så det er jo, en jevn, ikke sant,

de store YouTube kommentarkanalene har jo mer gjennomslag

enn CNN.

CNN er jo bare en sånn tullekanal etterhvert.

– Og så alle seerne sitter jo og

venter på et fly.

– Ja, og det er liksom – Ja

– Ja, det er liksom det der at

man på egen kjøl, fordi du har fått

litt makt på et tidspunkt, og så tviholder

du på den, og så går årene og

så begynner det å bli så absurd at

det begynner å bli litt som FN, ikke

sant?

At Frankrike har vetoret i FN.

Ja, man skjønner de historiske årsakene til det,

men det er jammen ikke sånn FN hadde

sett ut hvis det hadde laget det i

dag.

Og det hadde jammen ikke presseklubben i det

hvite hus heller.

Så det er jo noe med at av

og til, selv om du bryter noen prinsipper,

så kan det jo hende at å rive

opp ting med rota ikke er så dumt.

– Nei, altså, det å bytte ut noen

av de, dette er jo egentlig noe som

pressen selv burde klart å gjøre, men det

er klart det er veldig vanskelig å gi

fra seg.

Kall det julstolen, da.

Det er litt vanskelig å gi fra seg

den til noen andre.

Og så er det et spørsmål om pressen

burde vært seg selv litt nærmere og skjønt

at over tid så vil dette føre til

en konflikt, og da vil det bli brukt

makt for å bytte oss ut, fordi at

vi sitter og tviholder på de setene vi

egentlig ikke har noen grunn til å ha.

Men tilbake til, derifra til det å gå

og si, nå skal dere signere tauseslausurer, det

er helt noldus, og det eneste jeg vil

si som er positivt, er at jeg ser

folk på høyre siden, kommentatorer, politikere, etc., som

sier, nei, nei, dette er ikke greit.

Og det, jeg vil anerkjenne det, fordi at

jeg ser aldri dette på venstre siden.

Nei, jeg må innrømme at jeg har noe

av samme inntrykk, og det kan nok handle

om, man er jo alle i sin egen

boble, ikke sant, og det er sikkert lettere

for oss å se hva som beveger seg

på høyre siden enn på venstre siden.

Men jeg synes venstre siden virker som en

mye mer sånn, et mye mer kompakt meningsfellesskap,

da.

Det er større spredning og pluralitet på det

man kaller for høyre siden.

Og det er jo på en måte vi

er et eksempel på i den forstanden at

vi er liberalistisk og ikke konservative.

Men vi har mye å snakke med konservative

om, men vi hadde jamen hatt mye å

snakke med sosialister om også.

Kanskje ikke akkurat nå, når hele woke-bølgen

er på, har vært så sterk så lenge,

men historisk sett, altså den historiske linja i

det, det der med homofilesrettigheter, innvandring, sosialfrihet, så

har vi jo egentlig mer tilfelles med venstresiden

og mindre med konservativsiden, da.

Som gjerne har en tendens til å, i

hvert fall når det går gærent, gå nasjonalistisk

og det går det ordentlig gærent, så begynner

du å få noen raseteori og sånn skrot

også.

Og det er, ja, men det er liksom

vi, la oss si det sånn da, at

vi hører ikke hjemme på noen av sidene,

men det er bare den ene siden vi

kan operere på Ja, og noe innenfor.

Og jeg vil si at det er den

ene siden som det føles mulig å snakke

med, men den andre siden gjerne ikke vil

snakke.

Nei, akkurat det der sånn er ganske påtagelig.

Har du sett disse i kjølvannet av drapet

på Charlie Kirk, og dette har jo vært

noen år egentlig, men det har liksom tiltatt

etter det drapet, at du har sånn et

videosamtaleformat som egentlig bare går under hashtaggen leaving

the left.

Altså hvor stadig nye mennesker som har vært

aktive på venstre siden, våkner litt opp til

hvor gæren det er der.

Og vi har sett flere av de i

det siste som kommer opp i kjølvannet av

dette drapet.

Attentatet, politisk attentatet på Charlie Kirk, hvor folk

sitter og ser sin egen side begynne å

le og fryde seg over et politisk drap.

Det blir ikke noe samfunn av å holde

på sånn, at man litt brått får en

sånn «Are we the baddies?» Det er

en interessant løselse å se folk gjøre.

Ja, og det er liksom ikke flokdyra som

gjør dette.

Det er fritenkerne på venstre siden, ikke sant?

Tradisjonelt så har det jo vært mange av

dem på venstre siden, men de selgesorterer ut

derfra nå, fordi som vi var inne på,

det er enklere å være fritenker på høyre

siden enn på venstre siden.

Det er mer rom.

Du får motstand, du får korrigeringer, men det

er ingen som prøver å stoppe deg på

en måte.

Selvfølgelig, bare for å ha sagt det, så

er jo vi like sleivete med å bruke

venstre og høyre side som begreper nå, fordi

det burde man egentlig komme bort fra.

Men det er noe sånt vi snakker om

ting da.

Det er den realiteten vi lever i, og

da må vi forholde oss til den.

Men vi kan jo ha sagt det, at

vi er oppmerksom på at det er sleivete

og sløve og dumme begreper som ikke burde

vært der sånn, men ok.

Det er nå hva det er.

Hvis du, for eksempel, som J.K. Rowling,

er fullblåst feminist og alt det der sånn,

men du synes ikke at uttildes fransk kvinner

er kvinner.

Det ble...

Da er du på høyre sida.

Gratulerer.

J.K. Rowling er velkommen på høyre sida

i Store Gåsteren.

Det blir ikke helt fair enough det.

Men i USA så føler jeg at det

blir mer og mer sånn at det er

demokraterne blir lunileft-partiet, og så blir ikke

den konservative siden, men den publikanske siden, det

blir det store, store teltet som rommer alt

som ikke er lunileft.

Og på et eller annet siden så blir

lunileft veldig små.

Men jeg vet ikke om det er mulig

å få dem små nok.

De folka er altså...

Og det er den intolerante selvforherligende moralsk autoritet

-gjengen, som tror at de har en moralsk

autoritet, som, to be fair, bare er rasshøl.

Det er det de er.

Det er sånn bøller.

Jeg hadde en historie fra en gang vi...

Da vi hadde tida vår på Karl Johan,

ikke sant?

Så ble det jo sånn ordentlig skiftordning og

sånt for å holde den der boden åpen

for å snakke med velgere om liberalisme i

valgkamp-sesong.

Så ble det en sånn greie etter hver

gang vi var ute, at de som har

stått på boden tar noen pils etterpå, ikke

sant?

Klokka blir 8, du skal stenge ned boden,

og så stikker du ut og tar fire

pils og plødrer gjennom.

Og så var det en av dagene som

en av gutta sa at du, sorry, jeg

får ikke blitt med for pils i dag,

for jeg må ut med jobben.

Men, kanskje dere har lyst til å bli

med, ta det heller og bli med meg,

og så setter vi oss med folk fra

jobben min, hyggelige folk og alt er fint.

Jaja, det er klart vi kan gjøre det.

Også en liten avvarsel.

En liten avvarsel var at det er en

kvinnelig kollega av meg som er der, og

hun skal vi ikke snakke politikk med.

Så avtalen er vi setter oss ned, har

det hyggelig å drikke pils og plødrer, men

ikke om politikk.

Og så setter vi oss ned rundt bordet

der, og plødrer og plødrer og det går

fint.

Men det er da, en av de som

er med oss er en litt sånn ung

gutt, veldig smart fyr og en veldig hyggelig

fyr.

Men han har også en sånn sykdom som

gjør at han skjeler litt og han er

litt skjeiv i kroppen og sånn.

Jeg tror ikke han blir sint hvis jeg

sier at han ser litt handikappet ut.

Men vi kan legge til at han også

er mensavmedlem og sånt.

Og han som er et sånt åpent, vennlig,

intellektuelt menneske blir da sittende ved siden av

damene vi snakker om her og snakker politikk.

Og han er det ikke mulig å fornærme,

så hun sier ting og han sier ting,

men hun kan liksom ikke bli ordentlig sint

på han tror jeg, er min teori i

hvert fall.

Men så sitter de og snakker frem og

tilbake, og han stiller åpne sokratiske spørsmål og

hun hogger tilbake, og så er de frem

og tilbake, og det går bra.

Det går overraskende bra.

Helt til hun, de kommer inn på toleranse

og sånn, og så sier hun henvendt til

hele bordet, helt uprompta.

Ja, men jeg er jo tolerant, fordi jeg

sitter jo her og snakker med dere, men

ingen av mine venner ville snakket med dere.

Og så tenker du, å faen.

Nå vekseler du noen raske blikk med alle

mine kolleger fra valgboden, og så tenker jeg,

ok, vi lar dem gå, og holde kjeft,

og så hun slipper unna med det.

Så går det fem minutter, og så sier

hun det faen meg enda en gang, og

igjen så lar vi det gå, og den

tredje gangen hun er på den løypa der

sånn, så du, hør nå her.

Så hun møter litt motstand på det, og

jeg tror ordene jeg brukte mer eller mindre

precis var, hvis du tror at vi opplever

det som et privilegium å få lov å

snakke med deg, så har du bommet.

Og den der arrogansen som ligger i det

du sa nå, også på tvers av den

avtalen vi hadde om at vi ikke skulle

snakke politikk, at du tror du kan sitte

her og fornærme oss, i hvert fall, jeg

vet ikke hvor mye jeg har for sagt,

før hun begynner å hylgrine og forsvinner ut.

Og så er det vår vår mann, som

var hennes kollega, piler etter, og godsnakker og

klapper på skuldrene.

Og så tenker jeg, ja, ok, kanskje jeg

var litt for tøff i klippet der sånn,

men hun fortjente det.

Så kommer hun tilbake, og så tenker jeg,

du vet hva, nå er en god og

minner til slettspill som gjelder her, så jeg

reiser meg opp, møter henne i døra, sier

du, vet du hva, sorry, var ikke meningen

å begynne, men la oss droppe politikken og

sånn, kjempetøft at du kom tilbake, glad for

det, la oss fortsette å ha det hyggelig.

Så setter hun seg ned, og så setter

hun faen meg i gang på samme kjøret

enda en gang.

Og da får hun ikke tre forsøk igjen,

da får hun det ene forsøket, og får

se på hvordan dette henger sammen, og så

tar det omtrent like mange sekunder eller minutter

eller hva det tok, og så begynner hun

å hylgrinne og løper ut.

Og nå er det ingen som gidder å

løpe etter, da.

Så hun kommer ikke tilbake.

Og så kommer vår mann på jobb dagen

etter, og får en ganske ydmyk kvinnelig kollega

på døra, som banker på forsiktig og sier,

du, jeg vil bare si unnskyld for i

går.

For da har hun fått tenkt seg om

å si unnskyld til kompisen din også, for

jeg hører i ettertid hvor gærnt dette ble.

Og svaret hun fikk var at det er

for sent.

Skal ikke ha noe mer med deg å

gjøre.

Ha det.

Og så slutta hun i bedriften.

– Ja, altså det kan være noe at

det var lurt å forsøke på å bli

en unnskyldning bare for å få holde jobb.

Eller føle at du hørte hjemme der, jeg

vet ikke.

Men altså det er noe med at …

– Ja, ja, på han skal ikke si

navnet, for han ønsker å være anonym, men

jeg oppfattet det som en helt ektefølt beklagelse.

Men poenget mitt med å dra historien er

at det er så illustrerende for det der

moralske hegmoniet man opplever at man har på

venstresiden, at man er moralens hvite ridder, liksom.

Det er ingen som har rett til å

angripe oss, fordi vi har moralsk rett.

Og så blir du møtt på det, og

det har du liksom ikke blitt møtt på

før.

Så skjønner du at andre mennesker har følelser

også.

– Jeg er jo veldig sånn …

– Venstretrydd.

– Følelser i politikk er ikke en bra

ting.

Følelser er alt for lett å manipulere.

– Jo, jo, det er greit.

Men det der å fly rundt og aktivt

fornærme folk, og ikke skjønne at du gjør

det, at de skal egentlig bare akseptere at

hun ser ned på oss, for eksempel.

Det er bare «go fuck yourself».

Det finner meg ikke i det.

– Ikke interessert.

– Og det har jeg jo lært meg

etterhvert, fordi det er også en ting.

Jeg har hatt en sånn greie oppi …

Vi har alle vært sånn krangeløte liberalister, ikke

sant?

På alle fester så er du i mindretall,

og alle kjefter på deg, og du tar

sporten i deg.

Og så blir du litt vant til å

bli litt tjukkhudet, ikke sant?

Fordi at du er vant til å være

i mindretall, vant til at alle er uenige,

så du møter opp med noen ekstra lag

med forståelse rundt, at «Å ja, motargumenter».

Fordi du har alltid hørt alle motargumentene før,

ikke sant?

Fordi det er du som er liberalisten, de

andre har ikke møtt den type tilnærming før.

Så du har en tålmodighet som går litt

utenpå hva en del andre gjør.

Jeg har hatt sånne situasjoner hvor jeg har

opplevd at vi har en sportsdiskusjon, men at

folk rundt meg reagerer på hvor drøye folk

er med meg.

– Jeg har ikke noe problem med å

forstå det, fordi du er …

Altså, du har en egen evne, Vegard, til

å si veldig mye som er sant, og

som uansett hvem andre jeg kjenner som sier

det, vil fremstå et ekstremt provocerende, men du

sier det på en sånn veldig behagelig måte

når du gjør det.

Velformulert, og med en hyggelig tone, og hvis

man setter seg ned …

Hadde du skrevet det, så skulle jeg ikke

byttet ut mange ord før jeg hadde blitt

for orige i Håselund-Rødehavn-Sjafres Yttingsredskommisjon.

– Sandhetsministerium.

Propagandaministerium, ja.

Jo, nei, men …

Jeg merker meg da at en uvane man

får fra det, er å finne seg i

fornærmelser som ikke er akseptable.

– Ja.

– Ikke sant?

At man har så grov buffer på dette,

at folk tror de kan slippe unna med

ting som egentlig ikke er akseptabelt.

Og det må jeg nok innrømme, at jeg

har prøvd å flytte grensene litt på for

min egen del.

At jeg har en eller annen standard for

hva jeg finner meg i en samtale.

At jeg nok nå sier ifra betydelig tidligere

enn jeg ville gjort for 10 år siden

eller 20 år siden.

Fordi det forventer en anstendig tone.

Også i dette tilfellet, at det er liksom

…

Du vet hva?

Det er ikke bra for noen at du

slipper unna med dette.

Så her må du faktisk få høre det.

Men det som slår meg, så den ene

konkrete situasjonen, er jo at det tar denne

dama et døgn å liksom få tenkt igjennom

hva det var hun sa som var feil

og hvorfor dette ble gærent.

Og det er jo i og for seg

greit, og beundringsverdig nok av henne at hun

kommer og beklager dagen etter og alt det

der sånn.

Men jeg ser jo nå denne …

at folk gotter seg over drapet på Kirk

og lever i et miljø hvor det aksepteres.

At de ikke helt skjønner hvilken virkning det

har på folk som ikke er gærne som

dem selv.

Det er …

Altså jeg ser så mye som er så

rart, men samtidig så føler jeg at det

blir en sånn ytterliggående boble.

Og gjerne på universitetsnivå.

Men de skaler av veldig mye av sentrum,

og det er store skal.

De gjør store mennesker som vanligvis ville snutte

seg rundt og hadde en viss tillit til

deg å komme fra institusjonen og vite hva

du snakker om, ikke sant?

Men nå går de altså så langt i

måten de snakker om at folk er så

uttrent etter hvert.

Jeg synes det er veldig rart å bruke

opp enhver opparbeidet tillit du har for å

forsvare eller bortforklare et drap i politisk ståsted.

Det er veldig rart.

Nå har vi selvfølgelig mange ulike ting i

grøten her, så bare vi ikke …

Vi opplever ikke at universiteter som institusjoner forsvarer

drapet, men det er mange av studentene som

går der som lever i et sånt meningsfellesskap

som gjør at dette er litt morro.

Også sånne folk med doktorgradstipendiater og sånt som

står og forteller at det var en stadion

med 120 000 mennesker som sto og strakk

opp og holdt meg i Hitlerhilsen, ikke sant?

Det er så retard at det er helt

utenfor.

Når du går ut og sier dette her,

nå snakker vi et kulturelt fenomen, ikke sant?

I det Kirk ble skutt, så veldig, veldig

mange visste hvem han var fra før.

De fleste nordmenn under 45 visste godt hvem

han var, vesentlig bedre enn norsk presse, hvem

Kirk var.

Og så prøver man nå å male disse

folkene på nytt, og nå er det flere

som har blitt interessert og følgt med litt

og sett litt for at dette var en

hot tema, ikke sant?

Nå er det enda flere som ser at

det kommer litt mye rart ut ifra dette

akademiet nå.

Ikke sant?

Ja, vi snakket om de der leaving the

left videoene, ikke sant?

Jeg bare så en tilfeldig svart fyr i

stattene.

Han hadde litt sånn sosial media following, så

derfor han poppet opp, da.

Jeg visste ikke hvem Charlie Kirk var, men

jeg begynte å se videoene hans for jeg

hadde lyst til å finne de sitatene der

han sier de drøyeste tingene, ikke sant?

Så han var motivert av å ta Kirk.

Så begynte han å se disse videoene og

så ser han at det var jo ingenting

av det der.

Det var ikke.

Han sa jo ikke de tingene mine folk

sier at han har sagt.

Så går han ut med en video som

bare, sånn du kan ikke juge om hva

folk sier og tro at du ikke blir

avslørt.

Altså, det kan du fordi at sauveflokken avslør

ingenting.

Men det er noen folk som ikke er

i sauveflokken, da.

Også på venstre sida, ikke sant?

Og så er det de folka du mister

nå.

Det er de som rømmer fordi du ikke

kan henge med den der idiotgjengen.

Altså, jeg vil si at det er liksom

den intellektuelle kapasiteten som forsvinner.

Ja, sånn.

Den brede høyre sida, jeg er ikke sikker

på om jeg har så mye sympati for

i den forstand at, sånn, jeg er ikke

sikker på om det er rimelig at dette

gavner den brede høyre sida, ikke sant?

Men det er noe av det de gjør,

for det er det som er de idiotiske

frontene vi har satt opp.

Det jeg håper er jo at folk lander

i midten hvor de er kritiske i to

retninger.

Det hadde vært fint, det.

Det hadde vært fint.

Men vi kan være ganske sikre på at

det ikke blir resultatet.

Jeg tenkte, jeg fikk litt lyst til å

spille en liten snutt av en tale som

ble holdt på en stadion.

Det er mulig folk kjenner den stemmen, men

det var kanskje ikke helt de ordene som

kom.

Det var en fin og veien greie.

Det var litt morsomt, den der.

Tolerangehitler.

Likesint, men nå på toleranside.

Jeg føler at det var litt det som

man leser inn i denne begravelsen til Kirk,

eller minnestunden.

Ja, den forferdelige Erica Kirk som tilgir drapsmannen.

Herregud, for et drøyt strategisk...

Jeg tenker sånn at hvis du tilgir drapsmannen

noen dager senere, da er du sannsynlig...

Hvis det er definisjonen av å være et

godt menneske, så er du vesentlig bedre enn

meg.

Jeg hadde vært mer den utgangen som sier

at jeg vil gjerne stå for henretelsen selv.

Ja, og jeg syns ikke all verden om

den der tilgivelseskulturen.

Jeg vet ikke om det er så bra.

En av kritikkene jeg har mot kristendommen som

helhet er at jeg ikke er sikker på

om du skal tilgive folk som ikke fortjener

å tilgives.

Men, so be it.

Uverdigheten fra leftiene som syns dette var helt

forferdelig.

Helt så nasig å holde på sånn.

Så er det godt illustrert av den humoristiske

AI-videoen som du spilte av der.

Jeg syns den var veldig passende.

Dette var jo det denne norske doktorgradstipendiatet hevde.

Dette var jo bare kjempenasig møte.

Der sto folk og ropte heil hitter.

Folk sto og rakk armene i været.

Å rekke armene i været, det er nå

en hitlerhilsning.

Så man lagde en sånn kobling.

Dette blir det der mime som forteller deg

hvilke grader du kan ha.

Hvis det er over 37 grader så er

det nasihilsen.

Du kan ha den opp til jeg tror

det er 70 grader.

Over 70 grader går bra.

For det er for høyt.

For det er for høyt så bare vinker

du til folk og da er det greit.

Nettopp.

Da er det bare fasen i mellom som

du må passe på.

Det er et eller annet veldig...

En ting om disse universitetsmiljøene.

Vi har reagert på en som sammenlignet Charlie

Kirk med Anders Bering-Bleivik altså drapsoffere, ikke

drapsmannen.

Du skal være bra, kjukk i hodet for

å ikke se at du bommer litt.

Når det er drapsoffere du kaller for Bering

-Bleivik og det du nå nevner.

Hva er det som er så provocerende med

det?

Hvorfor kan ikke en universitetsprofessor eller amanuensis eller

stipendiat eller hva som helst bare få mene

de tingene?

Det er ikke nødvendigvis noe verre enn hva

en jevn lefti mener, ikke sant?

Ut på sosiale medier.

Problemet med det er at de kommer inn

som eksperter, som representanter for akademia, som representanter

for universitetssektoren.

Det rye som universitetssektoren har, er det altså

ikke de som har bygget opp.

De forvalter noe som er bygget opp over

generasjoner, og de benytter det som en plattform

de kan utnytte til å fremme sitt eget

politiske vrangsyn.

Det er noe sånn usmaklig, smålig patetisk over

det, fordi du viser deg som et menneske

som av dine credentials og din utdannelse og

din posisjon så impliserer det at du er

et menneske av et visst format, og så

er du veldig liten i størrelsen for å

si det sånn.

Det er det misbruket av opparbeidet tillit over

generasjoner som du ikke har gjort en dritt

for å bidra til, men du river det

ned, og det går så mye fort å

rive det ned enn å bygge det opp

igjen.

Det er helt åpenbart at det måtte bygges

opp igjen, særlig ikke disse folkene som hadde

fått det til.

– Men det minner meg om noe, og

det er den der greia om å bytte

plass på offer og den som utøver noe.

Vi har sett det i Norge, og vi

hadde en episode om dette for lenge, lenge,

lenge siden.

Jeg hadde en liten utblåsning mot sosialbyråder et

eller annet sånt nå i Oslo.

Det var disse guttungene som det var så

synd på, fordi de var ...

– Ja, altså, det var en våldsepisode, hvor

hun utdroppte at det var ikke tre, men

det var seks offre i denne episodeen.

– Det var en venstrebyrådende.

– Ja.

Det er liksom sånn når du ikke klarer

å skille mellom offer og gjerningsmann, og begynner

å sette de i samme bås, og begynner

å dele ut offerrollet til gjerningsmann, og det

er jo egentlig litt sånn det samme med

motsatt fortegn som man driver med både i

Norge og USA akkurat nå.

Det blir litt av den samme mentaliteten, den

samme rasjonaliteten, eller manglende, så da.

Man tenker at nei, nå fant vi ut

at de tre guttene som begår ran, de

er offre, og så er nå offre, den

som blir skutt, han er nå gjerningsmann, ikke

sant?

– Så det er noe med dette at

alle sånne pendler svinger for langt, ikke sant?

Så du er for øye for øye, tann

for tann i en fase av rettshistorien, og

så går du over i en sånn der

offerforklaring av absolutt alle involverte på den andre

siden.

Jeg har mye sympati for norsk fengselsvesen, for

eksempel.

Det at vi har fengseler som ikke er

laget som eksplisitte torturkamere, og at du faktisk

prøver å rehabilitere og få folk på rett

kjøl, og at du har flinke fengselsbetjenter som

følger opp og snakker med og prøver å

gjøre det beste ut av den tiden som

er der.

Det er sympatisk, men problemet er at når

du går for langt i den der godhetsretorikken,

at du skal være så tolerant og forståelsesfull

overfor også de du egentlig bør vite at

du ikke skal forstå, i hvert fall ikke

handlingene til, så må du være litt forsiktig

med hva du sier i offentligheten.

Hvis du kunne ha en stram ramme rundt

det å bli pågrepet, arrestert, fengselhet dømt, altså

at du slipper ikke unna, du blir tatt,

og det er ingen nåde i den første

fasen av prosessen, men at vi kunne beholdt

den litt sympatiske, la oss prøve å få

rettet opp ting på baksiden, men at den

offentlige retorikken er litt tydeligere på.

Så er problemet da at når du er

for wishy-washy med den der, sånn som

byråden var, så ender du opp med at

du får en motreaksjon, og den kommer til

å bli for bred og vi og dyp,

så du kommer til å begynne å gjøre

fengselene dårligere, som rehabiliteringsinstitusjoner også, for nå får

du et større fokus på straff og mindre

på rehabilitering, og det er ikke sikkert det

er riktig vei heller, men det er det

der at overreachen i retorikken fører til en

overreach andre veien typisk etterpå, og det er

akkurat som Biden og Trump, du får Biden

som går alt for langt den ene veien,

og så får du Trump som motreaksjon som

går alt for langt den andre veien, og

herregud, kan vi bare slutte?

Kan vi lande i midten?

Ja, det hadde vært fint.

Var det sånn der fornuftsbasert, at konsensus var

mer fornuftsbasert og mindre sånn ideologisk vrøvle?

Det hadde vært veldig deilig.

Og dette kommer fra to stykker som sikkert

er mer ideologiske enn de fleste.

Ja, resentlig.

Men likevel så er det liksom sånn, jeg

føler ikke at vi sitter her og spytter

så mye ideologi, vi er relativt litt ideologisk

i det vi sier, fordi helt ærlig, jeg

finner ikke, altså ideologi, og den har jeg

for meg selv, det er på en måte

mitt syn på verden, men hvor lenge jeg

har lyst til å sitte og snakke ideologisk,

det er jeg usikker på.

Det er ikke så spennende.

Og i hvert fall ikke i mange episoder.

Vi får se hvor denne podkasten bærer videre,

men dagens episode er vel omtrent ved vei

senere.

Ja.

Ha en fortreffelig dag, folkens.

Ha det.

Takk for at du hører på Sidelinje Podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcastappen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss, i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinje.transistor.fm