
Prison, Pain and Profit - Telenor i Burma (med Nicolai Prydz)
Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.
Denne gang har vi en liten ekstra prat
med Nikolaj Prydz etter foredraget hans på Liberalaften.
Rundt bordet sitter foruten Nikolaj Prydz, meg, Vegard
Nøttnes, Arneidshagen, Trond Sørensen og sju evenemang.
Da sitter vi her, Arne, Trond og Nikolaj
Prydz.
Vi har akkurat hørt foredrag med Nikolaj om
Telenors Myanmar-eventyr.
Så tenkte vi at det var en god
anledning for å snakke om politisk ansvar og
politisk ikke-ansvar, kanskje.
Det at politikere tar viktige, store beslutninger som
i tilfelle Myanmar hersker over liv og død,
og i dette tilfelle død.
Noen folk har blitt hengt for det er
ikke urimelig å si ting som Telenor har
gjort, og staten har stått i ryggen deres.
Likefullt kommer det politiske ansvaret ikke opp på
bordet.
Vi kan håpe at det gjør det, men
jeg tror vel at rundt bordet er opplevelsen
på generell basis at det er lite politiske
beslutninger som gjøres gjeldende på ansvarssiden.
Noen tanker om det opp mot Myanmar og
kanskje opp mot andre ting, Nikolaj?
Ja, vi må huske på at Telenor er
ikke et hvilket som helst selskap.
Det startet som Telegrafen i sin tid, og
det var 100% statseid.
Så ble det delprivatisert på 90-tallet, og
er fremdeles i dag majoritetseid av det norske
statet.
Så den kontrollerende eier i Telenor er det
norske stat ved næringsdepartementet Eierskapsseksjonen der, som forvalter
det eierskapet.
Så har man en selskapsmelding og en selskapslovgivning
i Norge, og det er det Stortinget som
bestemmer.
Da er det slik at i normal situasjon
skal ikke eierne blande seg inn i
bedriftene.
Så kommer det til ekstremsituasjoner som Myanmar-skandalen,
hvor Telenor ender med å dele data med
en brutal militærjunta.
Hvor man vet at å gjøre noe slik
leder til at demokrati forkjemper å bli sporet,
arrestert, torturert og henrettet.
Da gjelder ikke de verken eierskapsmeldingen eller selskapslovgivningen
skal ut for en normal situasjon.
Men da gjelder egentlig kun en ting, og
det er å stanse angiveriet raskest mulig.
Ta ansvar, vise ryggerad og sette en stopper
for Telenors angiveri.
Og det gjorde ikke Jan Kristian Vestre som
næringsminister, og heller ikke statsminister Støre som begge
var informert om dette.
De visste hva som Telenor holdt på med
i Myanmar, og hvilket dilemma de sto i.
De fremfor å stanse det, så lot de
Telenor Myanmar bli solgt til et militærtilknyttet selskap
med data fra 19 millioner mennesker.
Og sanksjonert overvåkningsutstyr.
Og så trakte de seg helt ut av
landet uten å se seg tilbake.
Så de dro fra landet med alle datane
intakte i klørne på et militærtilknyttet selskap.
Og det verste av alt er at de
aldri har brydd seg om å granske konsekvensene,
kartlegge konsekvensene, sånn at man kan hjelpe offer
og etterlatte.
Og det politiske ansvaret er helt blitt borte.
Mediene har ikke fulgt opp, og det er
jo en skandale i seg selv.
Men når alt dette kommer for en dag,
så må man jo gjøre noe.
Jeg tenker litt sånn at når du lever
i den virkelige verdenen, så er ting litt
sånn blurig.
Det er ikke nødvendigvis så rett å vite
om hva som er oppe eller ned, eller
hva som er rett og galt.
Men jeg har litt en sånn test på
alvorligheten i situasjoner.
Jeg sa at noen døde, og her var
det vel noen som faktisk døde.
Og ikke bare det, men det var jo
folk som døde, ikke bare som en ulykke,
men som rett og slett at regimen tok
liv av dem.
Og jeg tenker at det er en situasjon
som forandrer bildet på en sånn ekstrem måte,
at jeg blir ristret av det.
Men er det riktig sånn?
Jeg forstår det.
Ja, det er helt riktig.
Du forstår da at demokratiforkjemper i Myanmar ble
selvfølgelig jaget av dette grusomme regimet.
At konsekvensene, hvis du ble tatt, var at
du kunne bli død.
At du ble drept, i beste fall.
Arrestert og torturert og puttet ut under jorda
i en eller annen liten celle, og der
er de fremdeles.
80 National League for Democracy-medlemmer, altså partiet
som vant valget i 2020, sitter fremdeles i
fengslet på fjerde året, inkludert etter at Telenors
ofre, Aung San Suu Kyi, som var fredsprisvinner,
bare døde seg selv, er jo en ekstrem
skandale.
Og så har man ikke brydd seg med
å kartlegge konsekvensene, og heller ingen har tatt
ansvar i Norge for dette.
Heller ikke Telenor.
Så det vi står overfor nå er egentlig
en situasjon hvor offer og etterlatte nå begynner
å bli synlige.
De begynner å organisere seg.
Du vil få et søksmål mot norske stat
og Telenor.
De delte datene med demokratiforkjempere når de visste
at det ble begått krigsforbryttelser i landet.
Så de medvirket til å styrke denne junta,
og så ga de tilgang til alle datene
når de solgte.
Så Telenor og Norges støtte-demokrati og hjelpe
med demokratiet, de endte opp med det motsatte.
Å styrke diktaturet, det er jo ganske sykt,
er det ikke det?
Jeg blir sittende og lurer på.
Telenor er et statsavdselskap, selvfølgelig med de kontakter
inni næringsdepartementet og regjeringen som det gir.
Ville dette sklid på noen som helst måte
hvis dette var et helt privat selskap, tror
du?
Et som var uten noen annen statlig tilknytning
enn de vanlige lobbyistselskapene?
Jeg tror det er de fleste som driver
næringsvirksomhet i privat sektor.
Jeg gjør jo det selv, og har jobbet
med data et helt liv.
Det er ikke i nærheten at du vil
gi godt meg på noe sånt.
Prøve å lete etter et privat selskap som
ender med å gjøre det, det er jo
de svartelistede.
Det er kanskje noen private der, det vet
jeg ikke, men private selskaper vil jo...
Vi får jo bøter hvis vi glemmer å
levere inn et eller annet skjema i tid,
så blir vi straffet.
Men å angi demokrati på kjempere så de
blir drept i Mianmar, da er det ingen
konsekvens.
Er ikke det litt rart?
Ja, det er mer enn litt rart.
Jeg må bare få lov til å spørre.
Er det noen forskjell?
Hadde til noen vært et fullstendig privat selskap,
så hadde vi akseptert at de hadde feilet
i aktiviteten deres.
Er det en forskjell når dette er et
statsseier-selskap og de på en måte tråkker
rett uti?
Egentlig så henger mye som står i skarp
kontrast til den politikken som myndighetene gir uttrykk
for at de følger, og som aner at
de ønsker å utvikle demokrati.
Men så i virkeligheten så ender de med
å få folk hengt?
Hvor spøtt er ikke det?
Nei, det er helt tragisk.
Det verste, mener jeg da, er at når
du trekker deg ut, så som de gjemte
meg, i skam, så skifter de styret, og
så skifter de konsernsjef for en ny en.
Den nye heter Benedikte Fassmer.
Når du kommer inn så har du et
ansvar også for det som har skjedd.
Du forvalter selskapets historie, og hvis de har
gjort noe som er ulovlig, som vi nå
vet de har, så må du vaske opp,
og du må rydde opp, og du må
betale milliarder av kroner i oppreisning til de
menneskene, antagelig mer.
Egentlig burde de betalt alt det de har,
og lagt ned hele Telenor.
Så alvorlig er det her.
Dette har ledet til alvorlige konsekvenser for mennesker
jeg kjente.
Men det er litt akkurat det jeg tenker
på også.
En ting er at folk driver næringsvirksomhet fordi
de ønsker å tjene penger, og du kan
skjønne at det kan, ja, føle galt av
sted, på en slik vis.
Men den situasjonen er litt annerledes da, fordi
det er den norske staten som er ute,
og de er ute etter å gjøre bra
ting, og så viser det seg at det
de oppnår er veldig negative og uheldige ting.
Det er ikke sånn at når de skjønner
at dette blir galt av sted, så ordner
de opp.
Det er snarere sånn at de forsøker å
toge sine hender.
De gjemmer det.
Jeg tenker at det er kjemperart, men i
mitt hode viser det seg hvor galt det
gjeldene regime i Norge egentlig er.
Når jeg studerte medisin for en del år
tilbake, så kom statsministeren, nærmest rådgiver i bistandsspørsmål,
på besøk til oss og fortalte om hva
Nora drev med.
Hun listet opp de forskjellige tiltakene de hadde
prøvd seg på.
Jeg husker ikke hva det stedet der het,
men den jeg husker best var at de
hadde delt ut vannpumper da, Nora, til noen
folk som bodde nederst i noen terrassdyrkningsfjell, eller
berg da.
Og for å utligne den sosioekonomiske forskjellen er
de fattigste, de var på bond og kjøpte
vel vann av de som var på toppen.
Men det tiltaket følte til at de på
bond solgte pompene som var på toppen, og
så ble det enda mer å støre sosioekonomisk
forskjell.
Dette var bare ett av flere eksempler.
Så spurte jeg henne om det lyktes dere
noen gang med det dere gjorde, så sa
hun bare nei.
Så spurte jeg henne om dere gjorde det
verre, og så sa hun ja.
Og det var alt hun sa.
Ja, og det er jo ofte sånn det
er med en del av disse statskontrollerte selskapene.
Ofte er det jo tidligere politiketyper som får
jobb der.
Sigve Brekka har jo bakgrunn for eksempel som
generalsekretær i AUF, når Jens Stoltenberg var leder.
Han hadde jo Trond Giske, Anniken Wittfeldt, alle
disse var jo satt i sentralstyret sammen.
Så dette er jo en ungdomsgjeng, og så
skal jo de styre statsselskapene og regjering samtidig.
Og så skal de forandre verden og gjøre
den bedre, det er liksom historien.
Og så drar de rundt i verden med
våre 50 milliarder skattepenger, og så gjør de
ikke verden så veldig mye bedre.
Kanskje på noen områder så går det bra,
sånn som når de hadde Burma kommet i
en og en del sånne organisasjoner.
Men det vi ser er at med en
gang organisasjonene blir kritiske til regjeringen, så strupes
de.
Da blir de straffet, så de tør ikke
å være kritiske til regjeringen.
Og det samme med statsselskapene på en måte,
at hvis du får en aksept fra regjeringen,
altså hvis Brekke får en aksept på at
ja, vi har ikke noe annet valg enn
å gjøre det vi gjør, har vi det?
Og så de andre sier, ikke sant, så
ender det med det verste, ikke sant, som
var jo datadelingen i Myanmar.
Hadde de hatt en veldig sterk leder som
sa at det ikke er faen om vi
skal dele en datalinje om demokratiforkjempere, men brutalt
militære unnta, det er ikke tal om, så
hadde de måttet agere annerledes.
Og det skjedde jo aldri.
Og statskapitalismen, sånn som jeg ser det, på
grunn av feigheten, på grunn av at de
har ryggerader som glassmaneter i møte med brutale
diktaturer og korrupte mennesker, så ender man med
å styrke det og ikke styrke de gode
menneskene som man ønsker å hjelpe opp og
frem.
Dette reiser jo et veldig naturlig spørsmål.
Det er en liten stund siden du har
produsert din bok, Nicolai, og siden den gangen
har jo NRK brakt dette som en slags,
hva skal vi kalle det, i alle fall
en stor sak, om ikke annet.
Og jeg tenker litt sånn at når NRK
presenterer denne historien, så er det litt mer
tannløst enn hvordan du presenterer den.
Kan du kommentere hvordan du opplever NRKs dekning
av historien?
NRK har valgt å fortelle og formidle på
en måte selskapsfakta.
De kaller for det første programmet sitt Telenors
Marit.
Dette er egentlig ikke Telenors Marit, dette er
demokratiforkjemperen i Myanmar.
Marit Telenor var medansvarlig sammen med regjeringen som
største eier i å ange demokratiforkjemper i et
omfang vi neppa sett noen gang i historien
til en brutal militærgrunta.
Og tilbake igjen litt til spørsmålet ditt så
tenker jeg at jeg vet ikke, de har
i hvert fall en egen evne til å
gli unna fordi at du har redaktørstyrte medier
og særlig NRK som ønsker kanskje å beskytte,
ikke skape noe bråk politisk.
Men dette er en opplagt politisk sak og
NRK har jo sviktet der, så de omretter.
Jeg mener jo de burde klages inn til
pressens faglig utvalg og jeg mener at det
grenser til valgmanipulasjon når du unnlater å ta
opp og presentere det politiske ansvaret når du
skal fortelle denne historien så omfattende som det
de forsøker å gjøre uten å putte av
ansvaret der det hører hjemme.
Men nå blir det en granskning i Kontroll
- og konstitusjonskomiteen i Stortinget alle partiene bortsett
fra Arbeiderpartiet som har prøvd å skjule denne
saken ønsker granskning, så det blir en granskning.
Jeg tror det kommer til å bli åpen
høring.
Jeg tror NRK, nei Telenor kommer til å
bli det er som å være i en
vaskmaskin de neste årene som kommer nå de
kommer til å ha rettsaker og det er
regjeringen også de kommer til å ha dette
som sin aller største hodepinne.
En sånn vesentlig ting å peke på her
sånn er jo fordi en ting er eieransvaret
til staten som majoritetseier i Telenor men en
annen er dette samrøret når næringsdepartementet og regjeringen
går inn og ettergir statshjelp og på en
måte går god for de demokratiske verdiene eller
et eller annet som ligger til grunnen i
Telenor og så vinner man en eller annen
form for tillit hos mennesker som nok ikke
skulle ha hatt tillit til Telenor eller til
den norske staten.
Og utgangspunktet for det vi begynte å snakke
om var jo å gjøre politisk ansvar gjeldende
og det jeg lurer på er er det
formelle veier her sånn til ikke sånn sånn
i mitt hode så burde dette være riksrett
nå tror jeg ikke det er på bordet
men det er noe med at du må
kunne komme et eller annet sted ned i
gata i straffansvar for tilstrekkelig uansvarlige politiske beslutninger.
I Stortinget, eller for statsråder så har man
ansvarsloven og der kan du jo straffes for
å unnlate å handle i ekstremsituasjoner og sånn
og riksrett har det ikke vært gjort i
Norge siden 1912 det er kjempe lenge siden
det var noe sånt nå men hvis man
skal ha det så må det være i
denne saken for dette ødelegger Norges omdømme i
utlandet dette har enorme økonomiske konsekvenser og det
har ledet til, som er det aller verste
voldsomme lidelser for fryktelig mange mennesker hvor man
etterpå har forsøkt å skjule sitt eget ansvar
i dette og det er det aller verste.
Jeg har et spørsmål, og det er knyttet
til dekningen jeg er egentlig hos DDRK for
der har man fremstilt denne prøvestingen som at
man har ikke hatt noen valg i forhold
til å gi militærdiktaturen i Myanmar disse dataene
for det kunne gå ut over medarbeidernes sikkerhet
blant annet den som arbeidet i Myanmar og
det argumentet kan jo være rimelig på en
måte men på en annen side så virker
det for meg kanskje litt sånn pysser fordi
man kunne jo styrt denne prosessen kanskje fra
Norge, eller hva tror du?
Jeg vil bare korrigere litte grann fordi at
det er Telenor som forklarer at de ikke
hadde noen valg ikke NRK, de bare formiddelig
hva Telenor sier men merk, det er et
statskontrollert NRK som avslør en statskontrollert bedrift merk
også at jeg vet ikke om dere vet
det men da Democratic Voice of Burma fikk
lov å sende radiosendingene sine fra Norge så
ble det gjort via radiobølger fra NRK instruert
fra utenriksdepartementet så bondene er jo tette over
alt her og jeg vet ikke for å
si det sånn, i mitt hode jeg er
jo bare en enkel grønner på en måte
som havnet opp i dette og ble engasjert
men i mitt hode så er jo dette
Norges største næringspolitiske skandale dette burde opptatt fryktelig
mange mennesker i den geopolitiske tiden vi lever
med Russland og Kina og ny verdensorden og
de støttemilitære rundtene i Myanmar og så ender
Norge med det største digitale teknologiske på en
måte kommunikasjonsselskapet som vi eier og det ender
i drap og tortur og arrestasjoner og hengninger
folk blir hengt, folk blir torturert på de
best tenkelige måtene hvor galt kan det gå?
ja, hvor galt kan det gå?
og dette politiske ansvaret der mener jeg for
at det gravejournalisten NRK har gjort en fabelaktig
jobb de har vært kjempeflinke all ære for
det men de har unngått og dette kan
være redaktøren som har sagt at den tar
vi ikke enda når vi skal ha valg
først det tror jeg har skjedd og jeg
tror det kommer til oss å svine noe
jævlig nå og etter valget i de neste
ukene da kommer det politiske ansvaret og jeg
er sikker på at NRK kommer til å
kjøre det ganske hardt men nå er vi
jo sikret en arbeiderpartirering i fire år uansett
ja, aller først jeg er usikker på om
de er så sikre for jeg ser lett
for meg at Rødt kan slå seg skikkelig
i vrange hvis de blir pushet nok til
å si vet du hva?
men takk, men her må vi faktisk stå
for noen prinsipper for hvor uenige jeg er
med de så klarer de faktisk å stå
og tro riktig i slike saker det er
en av de tingene jeg merket meg det
var slagordet til Telenor som mobilleverandør i januar
the company you can trust og så ser
vi hvordan det går men vil du snakke
om altså det med å ha der har
du et poeng for det at demokratiforkjemperne i
Myanmar de storte jo på Telenor altså de
hadde jo gitt lederen nobels fredspris de hadde
jo hun hadde jo vi hadde jo vi
sto jo for menneskerettigheter vet du hvorfor?
min venn heter Co Jimmy Co Jimmy fordi
at Jimmy Carter altså han kaldte seg Co
Jimmy fordi at han var så fan av
Jimmy Carter for Jimmy Carter syntes han var
så gjorde så mye for menneskerettighetene og jeg
hører nå selv om det ikke har noe
med Norge å gjøre men det sier litt
om hvor de kommer fra han endte jo
i galgen han ble hengt på grunn av
antageligvis at han brukte Telenors SIM-kort la
meg si det sånn NRK har avslørt at
Co Jimmy som var en fantastisk fyr som
ble sporet i en dekkleilighet arrestert i oktober
21 dømt i døden i januar 22 og
har hengt 23.
juli norsk tid 22.
juli faktisk i 2022 snakk har begynt også
til noe om de geopolitiske tingene og så
tenker jeg litt at når man har en
regjering som har ygrad som glassmann heter i
en så enkel sak og tror riktig på
en måte som det det egentlig er det
er veldig lett å gjøre dette her det
krever det burde ikke være vanskelig nei, ikke
det hele tatt og så lever vi i
en geopolitisk verden hvor Russland turer frem hvor
Kina har sine agendaer og de må jo
også sitte i andre enden og tenke at
disse viker disse viker alltid unna og det
er kanskje ikke det sunneste geopolitiske signalet å
sende eller da?
nei, jeg er helt enig og tenk nå
du går ut da av Myanmar og du
vet du har gjort alt dette og så
vet du at kommunikasjonsutstyr det mangler demokrati for
kjemperne du vet de mangler mange ting for
å vinne over den juntaen Telenor vasser i
penger de er superrike hvorfor har ikke de
sørget for Stalin?
hvorfor har ikke de sørget for masse hjelp
til demokrati for kjemperne i Myanmar for å
prøve å lappe litt på all den ugjerningen
de har gjort de har ikke gjort en
dritt og det er jo så skammelig de
viser seg for meg så er det selskapet
og måten dette har vært hotellet på det
er det er så uansvarlig som det går
an å bli og jeg tror også at
det er kriminellt jeg tror det er kriminellt
og derfor blir det så rart å sitte
og diskutere sånn som vi gjør for det
er et statsselskap så vi snakker liksom veldig
ordentlig men som du sier det hadde vært
veldig lett å bestemme seg hvis du har
litt ryggrad ikke tale om vi deler ikke
data det skal aldri skje delete vi tar
ansvar for å slette de dataene så vi
hadde aldri kommet til en sånn situasjon det
er litt surrealistisk når jeg har hørt podcast
hvor du forteller historien og har hørt presentasjon
så føles det litt sånn uvirkelig litt sånn
rart fordi det skal jo så gærlig skal
det på en måte ikke gå men så
gjør det det en ting som ikke føles
så uvirkelig er jo med den statsministeren vi
har som du under foredraget benemte som Juge
Jonas og så er jo det gjør jeg
egentlig ikke men jeg er henviste til Juge
Jonas nettopp men han fremstår men jeg kaller
han for Juge Jonas ja, nettopp så du
trenger ikke ta ansvar for det men grunnen
til at han er aktuell for tiden er
jo 20-årsjubileet for disse karikaturtegningene der han
kastet vebjørn Selbek under bussen den er ikke
pen nei, det er ikke pen til det
helt at ikke sant?
og det er noe om den der moralske
ryggraden som bare fremstår å ikke være til
stede fra dette utenrikspolitiske geniet som men Jonas
Geist Høyre er avkledd etter Myanmar skandalen han
må altså man kommer ikke utenom ansvaret hans
Jonas Geist Høyre er antageligvis for første gang
i sitt liv må stå til ansvar for
noe særdeles alvorlig altså det er sånn det
er bare noen få mennesker som har ansvar
i denne saken ordentlig, sånn politisk han er
en av dem han fikk brev fra utallige
menneskerettighetsorganisasjoner før og om dette han hadde masse
muligheter til å stanse det unnått å stanse
det unnått å instruere næringsdepartementet ta det opp
i regjering og sånne ting han har et
kjempeansvar også når avsløringene nå kommer så vet
vi at han har visst han ble advart
så han kommer seg ikke utenom det heller
han ble advart han stanset det ikke han
visste at det ble derfor mener jeg at
Jonas Geist Høyre er medvirkende til forbrytelser mot
menneskeheten i Myanmar og jeg det er nesten
sånn at man får lyst til å si
én million kroner til de som kommer med
én ting fra journalistene som gjør at ikke
han tilfredsstiller kriteriene for medvirkning til forbrytelser mot
krigs...
det er tre kriterier nummer én en krigsforbrytelse
som har skjedd det har FN fastslått at
skjer i Myanmar nummer to man må ha
medvirket vi vet hele Nord delte data og
vi vet ikke Støre stoppet det og vi
vet at han visste om det og nummer
tre er at du må vite at det
kan lede til menneskerettighetsbrud alt det har skjedd
at de styrket unntan og så overgrepp så
alt det har skjedd og det er jo
sjokkerende egentlig at ikke mediene tar mer i
tak i det Karikasshusriden sto i 2005-2006
eller der omkring og det burde være åpenbart
for en vær på den tiden at dette
er ikke en mann som bør sitte med
rore i en nasjon fordi det å ikke
klare å stå opp for ytringsfriheten i en
sak der et enkelt menneske i Norge blir
utsatt for et voldelig press fra en internasjonal
mørkemanns junta og du ender opp med beklagelse
20 år etter fra blant annet Anne Holt
og ærevære henne for det Jonas Gahr Støre
har ikke unnskyldt noe som helst med ryggraten
sin og han har sannsynligvis ikke skjønt enda
at han tok ferd jeg vet da faen
hva man skal si men jeg synes det
er helt utrolig at folk har gått og
stemt på Jonas Gahr Støre i alle årene
etter Karikasshusriden Valmid, selvfølgelig er det valmid er
du gæren jeg vil egentlig aller helst bare
ta mikrofonen for å si at akkurat i
dag så er det 20-årsjubileum for publiseringen
av Mohammed-karikaturene i Jyllandsposten og det er
jo en anledning til for det første selvfølgelig
å feire ytringsfriheten å si selvfølgelig er det
det men selvfølgelig så er det selvfølgelig også
en anledning til å si et punkt der
Jonas Gahr Støre feilet at han ikke klarte
å forstå hva ytringsfrihet betyr for folk og
når vi nå kommer opp med en annen
historie med dette med Tull Nord om i
januar så er det sånn at det vakler
jo litt på seg ting tar seg dårligere
ut og det er klart at det er
mulighet for folk som bare henger rundt og
hører på målnyhetene at det kanskje ikke er
noe big deal men av og til så
må man ta et prinsippelt standpunkt og si
at dette er for mye dette er for
galt jeg tror kanskje vi er her nå
og ikke minst holde folk til ansvar for
de tingene de gjør de er voksne mennesker,
de vet hva de gjør de burde vite
hva de gjør hvis de ikke vet hva
de gjør så burde de ha satt seg
inn i det og det er ikke akseptabelt
at folk som styrer land, som styrer store
ressurser som styrer politiske parti som har politisk
makt ikke holdes til ansvar for det det
er fullstendig uakseptabelt og det er en sånn
ting som går igjen at ansvaret pulveriseres og
i denne til nord statensaken så er det
liksom nei, men det er litt til nordskynns
skyld sier staten, og det er litt statens
skyld sier til nord og så sitter du
der i en sånn pulverisert mellomposisjon og så
er det faktiske mennesker som er faktisk hengt
i et annet land, fordi det disse folkene
har gjort fuck'em å gjøre sånne ting
for eksempel sånn at Støre solgte aksjene sine
i stendig AS etter en annen sak som
står og går, skjada saken dagen etter at
hun sannsynligvis ble drept i et barnehjem under
stendig AS med kvalt av seg selv med
en kabel for å lade mobiltelefoner og det
er veldig søkt, en sånn dødsorsak en kollega
av meg holder på med den saken her
nå Rodger Vinsrygg, han har gått hele tjenestestigen
opp til en av statsadvokaten og riksadvokaten, fikk
svar på statsadvokaten da, men usammenhengende skrikende svar
på telefonen en dame som skrek at hun
måtte ha drept seg selv dette er sånn
som ligger og koker da, bobler og ulummer
i tillegg til den saken din Kjenner ikke
så godt til disse andre sakene men jeg
tenker jo for å si det sånn da,
jeg trodde ikke på jeg trodde virkelig ikke
på det når denne teleministeren fra Aksilerregjeringen påstod
at Telenor delte data om demokratiforskjell i Myanmar
jeg kunne ikke tro det liksom når vi
nå kjenner hele storien, hva som har skjedd
og alt det jeg har lært her, så
er det ingenting som forundrer meg mer, for
å si det sånn jeg blir ikke forundret,
jeg bare men det er jo helt sjokkerende
og etter at jeg ga ut boken min,
jeg har filmprodusenter filmmakers som vil lage internasjonale,
som kontakter meg for å lage politisk film
om denne historien et politisk trill for det
at de synes det er så spinnvilt de
har fått med seg hva som har skjedd
men det er jo ja ting kommer for
en dag til slutt kanskje i hvert fall
gjør Myanmar-saken det det vet jeg 100
% så er det jo veldig trist med
den storien, jeg har hørt litt om den
men ikke i sånn detalj og hvis det
er noe der knyttet til han vet ikke
helt hva det er men det kan du
fortelle om han solgte aksjene sine dagen etter
at jenta høyst sannsynlig ble drept i stendig
AS som han hadde aksjer i Støre hadde
aksjer i stendig AS den historien, kjenner er
det et børsnotert selskap det har jeg ikke
hørt om privatselskap er det et privatselskap børsnotert
ja alle aksjer kan selges men er det
børsnotert nei fordi hvis det er et privatselskap
så virker det jo veldig rart men hvis
det er børsnotert så kan det jeg vet
ikke det er jo trist hvis det stemmer
det var en ting som slå meg Det
var at...
...
Jeg vet ikke, vi kan jo bare ta
den fullstendig liberalistiske varianten på dette her Også,
et eller annet Alle sånne tøyshistorier som det
vi har fått høre her da Det viser
jo hvor spøtt det er liksom sånn at
at myndighetene skal jobbe med folks skattepenger på
et eller annet rart vis, ikke sant for
å gjøre verden bedre Og så ender de
sånn typisk opp med å lage krødd på
tråden, om ikke annet.
Jo, nå har jeg kommet på hva jeg
skulle si.
Altså, vi har jo noen flere store statslederselskaper.
Hvordan tenker du om Kvinn Nord, kan de
ende opp i samme situasjon?
Har de vært i noen som er i
nærheten av samme situasjon?
Jeg kan garantere deg, fordi at jeg blir
kontaktet av mange etter at jeg ga ut
min bok.
Altså folk som har sittet i styrene i
disse andre selskapene og så videre.
Som sier du vil ikke tro.
Og selvfølgelig, alle disse selskapene.
Når de skjuler med Jan Marh-skandalen, så
skjuler de jo alle andre skandaler også.
Hvis man begynner å lese, og jeg gjorde
jo det.
Jeg gjorde research på andre statsskandaler.
Jeg kunne ikke ha hatt alt i boken,
jeg har noe av det.
Men det går liksom fra vannturbiner i Laos
til, sånn som du sa, vannpumper i Huttema
hei.
Altså det er mange prosjekter skattemiljonene og milliardene
fyker ut.
I all verdens rariteter av prosjekter.
Og nå kom jo Riksrevisjonen, det fikk dere
sikkert med dere når i alt bistand.
Som ga de sterk kritikk, UD, for ikke
å ha kontroll på etterprøvingen med korrupsjon og
med alle sånne ting.
Så hvor pengene havner, hvordan de forvaltes og
alle sånne ting, det er det alt for
dårlig styring på.
Men det er vanskelig å holde styr på
det når du skal dele ut så mye
penger.
Så er det fryktelig vanskelig å forsikre seg
om at hver krone går til rett formål
og sånn.
Men det man kan tross alt styre, det
er jo at man ikke bidrar til direkte
regimer som unnuttrykker mennesker.
Det burde være veldig lett å hindre.
Jeg tenker en annen måte å hindre slike
situasjoner på er at staten ikke sitter og
eier store selskaper.
Nettopp det at staten eier til Nord, at
de eier Equinor, at de eier Brinn, at
de har sånne eierandeler, gjør at de vil
lande i sånne klemte posisjoner.
Og hvorvidt du har en statsminister eller næringsminister
med ryggrad eller ikke, når det skjer, det
er en tilfellighet.
Det er liksom ikke gitt.
En ting er hva vi har større nå,
men vi vet jo ikke hva vi har
om tolv år.
Det kan jo være noe som ikke bare
mangler ryggrad, men alt annet også.
Så det å få staten ut av sånne
selskaper, så de ikke lander i den posisjonen
hvor de på en måte må skjerme sine
egne, det tror jeg er en veldig god
start på hvordan vi slipper sånne problemer i
fremtiden.
Fordi en ting er hvor vi er nå
og hva som har skjedd, men lærdommen om
hvordan vi unngår ting fremover, det er kanskje
enda viktigere.
Du vet, både Jonas Gaistør og Arbeiderpartiet og
også for så vidt ledere, alle liker å
smykke seg.
Det har blitt veldig populært, sånne ESG-begreper.
Alt skal være grønt og fint og medmenneskelighet
og sånn.
Også de tre P-ene, People, Planet, Profit.
Telenor har alltid vært opptatt av det, men
i Myanmar så ble jo det Prison, Pain
and Profit.
Hvis du tenker etter hvordan disse her statseidebedriftene
og politikerne har operert i en rekke land,
så det er en god grunn til selgeransakelsen
av Telenor-Myanmar-skandalen.
Det er en god grunn til selgeransakelsen å
vurdere hvem vi skal eie aksjeri.
Nå er Equinor ganske lukrativt å eie aksjeri,
for å si det sånn.
Telenor er nok døende.
Jeg spår Telenors død.
For det første så tror jeg på forbrukemakten.
Jeg tror at folk, når de vet at
det er et selskap som er villige til
å angi deg til en brutal junta, så
er det uttrykt å bruke Telenor som en
teleoperatør.
Og jeg vil jo advare norske borgere mot
å bruke Telenor.
Det koster jo ingenting å skifte, og du
kan få en mye bedre deal hos andre.
Skift teleoperatør, det er nummer en.
Nummer to, staten som eier 52 prosent, de
bør jo selge seg ut før det blir
umulig å selge seg ut av Telenor.
Nå kommer jo Starlink-telefonen om ikke så
alt for lenge.
Hva skal Telenor leve av til slutt?
Og det er ikke akkurat en innovativ bedrift.
De er jævlig gode til å stjerle idéer
og late som de er innovative, men de
er ikke det.
De blir konkurrert ut over tid.
Jeg har jo min gamle Telenor-bakgrunn.
Jeg jobbet innleid for eiendomsavdelingen til Telenor en
gang i tiden.
Og da løper jeg rundt i korridorene, både
ut hovedkontoret blant annet en hel del.
Og det slo meg jo at god gamle
Tormod Hermansen, han var jo ikke nødvendigvis den
rundeste mannen i gata, og kanskje ikke den
mest høflige og snille.
Men jeg ser jo sånn at han hadde
kanskje vært en fyr som hadde stått litt
bedre i dette, om ikke alt.
Skal jeg fortelle dere en syk historie apropos
Tormod Hermansen?
Fordi at da han var konsernsjef, så var
Tormod Hermansen, han bestilte da også en historiker.
Han ville ha Telenors historie.
Og Telenor het jo telegrafen før.
Og vet dere hva som skjedde under 2.
verdenskrig?
Telenor hadde jo radio som foregikk via telegrafen.
De hadde en krigsinstruks som sa at hvis
det kommer en okkupasjonsmakt, så skal alt kritisk
infrastruktur ødelegges.
Og det må ødelegges da med en gang.
Vet du hvem som holdt verdens første statskupp
på radiosendte statskupp?
Verdens første radiosendte statskupp?
Det var Vidkun Quisling.
9.
april holdt han den.
Alt utstyr og var intakt.
Og dette gjenta seg, gjenta seg.
Fikk det noen konsekvenser for noen?
Nei, aldri.
Lundkommisjonen tar et samrøre mellom politiets etterretningstjeneste,
Arbeiderpartiet og Telenor, eller Televerket da, som det
het etter det.
De avlyttet konkurrenter, altså politiske konkurrenter fra venstre
siden, som ulovlig overvåkning.
Kjempeskandal på 90-tallet.
Skjedde det noen konsekvenser?
Nei.
Så er det nå en Myanmar-skandal.
Jeg må bare si at jeg legger på
røret.
Jeg tror vi legger på røret.
Det er vel fristende å si, fordi jeg
tror NRK fikk kringkastingsmonopol på 30-tallet en
gang.
Så de var allerede i samrøre med staten,
og da var det ikke lenger et selskap
som var tilregnelig.
Du bare slo meg.
Du nevnte de tre pene som Telenor opererte
med i Burma.
Forslag til en fjerde.
Purges.
Hva da?
Purges.
Ja.
Just seems right.
At man systematisk kan jakte ned alle som
har forsøkt å jobbe for fred og frihet
i et land, og med et privat selskapshjelp,
og med den norske staten i ryggen.
Så det er pinlig hele greia.
Pinlig med NRKs journalistikk som da ikke klarer
å sette halen på grisen.
Og veldig hyggelig at vi kunne snakke om
det.
Da lurer jeg på om vi takker for
en fin samtale.
Og så snakkes vi kanskje igjen på en
podcast en gang i fremtiden.
Håper det.
Tusen takk.
Takk.
Takk for at du hører på Sidelinja podcast.
Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis
du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler
oss i podcastappen din, så er det høyt
verdsatt.
Hvis du heller vil snakke med oss i
form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo
på sidelinja.transistor.fm
Skapere og gjester


