Lørenskog (og barnevernet) i våre hjerter!

Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse.

Og for lokalpolitikere som trenger å bli tatt

i de kommuniske ørene.

Rundt bor i dag Løvørnsko gutt Trond Sørensen

og meg selv Vegard Nøttnes, som ikke er

fra Løvørnsko.

Nei, du er fra bygda, du.

Det er helt riktig.

Men på bygda er det sånn sunne, tradisjonelle

husmannsverdier der man sparer penger og snur på

skillingen og spiser poteter til middag.

Ja, og det gjør de ikke i Løvørnsko.

Vi kan starte med en gratulasjon.

Løvørnsko kommune er nå den kommune i Norge

som har mest gjeld per innbygger og mest

gjeld per arbeidslager.

Heldigvis 200 000 og 260 000.

Det er jo en prestasjon det, for konkurransene

er knallhard i teten der.

Ja, men Løvørnsko prøver ikke en gang å

ikke vinne denne konkurransen.

De er ikke fornøyde med å vinne det.

Vi må være præcis her på at de

leder over for eksempel Bodø som skal flytte

flyplassen sin 100 meter.

Ja, ja.

Bodø er ikke nær at man klarer Løvørnsko.

Det er sjansløst.

Godt jobba, det må jeg si.

Jeg nyter godt av å være medlem av

Løvørnsko oppslagstavle, som er en vektøygruppe for folk

i Løvørnsko.

Så bor ikke jeg der lenger.

Jeg har jo forlatt det stedet.

Du har genetikk fra Løvørnsko.

Ja, og så inntil å si litt annerledes.

Løvørnsko, når jeg flyttet derifra, hadde noe sånn

som 27 000 innbyggere.

Jeg har nå 48 000, og det har

gått typ 15-20 år.

Det betyr at de har mye høyere skatteintekter.

Det har vært en vekstra til Løvørnsko kommune,

som har vært helt spinnvill.

Det er ingen kommuner i Norge som har

hatt så stor vekst.

Ingen kommer i nærheten, som prosentvis er 7

-30 prosent i løpet av noen få år.

Dels medfører det at man får noen kostnader,

for man må bygge flere skoler.

Man må ha flere eldreopsorg.

Ikke minst flere kulturhus.

Ja, for det måtte de også bygge.

Du får egentlig ikke nok kulturhus, har jeg

lært.

Løvørnsko kommune hadde et kulturhus.

Det lå på Trianen, sammen med Trianen kjøpsenter

og to hoteller på Trianen.

Det sto ferdig når jeg var 12 år

gammel, så det begynner å dra noen på

året.

Der var det svær kinosal, det var svær

konsertsal, stort bibliotek, en slags svær ballsal.

Det har blitt renovert på et tidspunkt, så

det har holdt en ganske bra standard.

Men så ble det fristen å bygge noe

enda større, enda finere.

De bygde ikke kulturhus, de bygde bare løvørnskoghus.

Det tror jeg.

Det er et prosjekt som har estimert å

koste 250 milliarder.

Nei, millioner.

Takk.

Nei altså, de vil ikke overraske oss om

det var 3 002 her.

For de endte opp med en budsjettsbrekk, så

de landet på 960 milliarder.

Millionener.

Nesten en milliard.

Ja, nesten en milliard.

Det sto ferdig for 7-8, kanskje 10

år siden.

Men jeg tenker også at hvis du har

vært flink og spart opp pengene dine i

kommunen, så kan du jo alltid bruke det

på noe gøy.

Jeg tror ikke jeg har spart opp så

mye.

Og så har de bygd seg en ny

paradegate.

Eller den gode gamle Skåresletta, som er en

vei som er akkurat en kilometer lang.

Skal jeg huske det feil?

Så kilometermålet i hodet mitt har alltid vært

Skåresletta.

Fordi den forbinder nye strømsveien med gamle strømsveien,

eller Solheimsveien som den er tvert.

Men i hvert fall, der også ble det

en budsjettsbrekk.

Så de har klart å bruke nesten en

milliard på å bygge en miljøgate på en

kilometer.

Det går ikke an.

Jo, det går an.

Nei.

Jo, det går an.

En milliard for en kilometer med vei?

Nei, nei, nei.

Miljøgate.

Nei, men i helvete.

Jeg trodde det faktisk ikke gikk an.

Estimert kostnad 250 millioner og budsjettsbrekk, ikke sant?

Du blander ikke sånn.

Det er ikke en mil eller noe?

Nei, Skåresletta er ikke en mil lang.

Det er ikke en mil med vei samlet

i lørskogen.

Lørskogen er lite, vet du.

Det er ikke en milliard, det er 789

millioner.

Ja, men da er det ikke så galt.

Da er det ikke så galt.

Men jeg mener å huske at prosjektert så

skulle det koste 250 millioner, hvilket jeg mener

er minst like sinnsvagt.

Ja, det er en tredjedel så sinnsvagt, men

det er fortsatt sinnsvagt.

Altså, jeg har noen ting å sammenlignere med

for å ha jobben og anbud på en

jobb som er over 450 meter, hvor det

gjøres mye mer jobb under bakken.

Og likevel så er prisnivået helt annet.

Hva er prisnivået hvis du har det i

hodet?

Jeg skal ikke utlevere anbud, tror jeg.

Privilegiert informasjon.

Ikke 789 millioner, altså.

For å si det sånn, jeg kan fint

si at jeg deler de 789 millionene på

ti, uten at jeg har avslutt noen forretningsemuligheter.

Men da legger vi om vannrør, avløp og

legger ned et avfallssugerør som skal sveises og

legges gjennom hele veien og under veikryss og

gjennom kabler og alt som er for å

få dette hele veien fra der dette avfallssugsbygget

skal stå og suge til seg avfall fra

nye bygge i Sandvika sentrum.

Det er fancy greier.

Ja, det høres fancy ut.

Det høres jo ikke så stilig ut når

du bruker så lite penger på det.

Det kan jo være en B-sortering vei

i dette.

Jeg er litt usikker.

I tillegg har de bygd nye skoler.

Jeg har sett hvordan disse skolebyggene ser ut.

Du skjønner at det har kostet penger.

Det har blitt mye penger på å gjøre

ting dritfancy.

Så har de måttet bygge barnehager.

De måtte jo ikke bygge barnehager.

De kunne jo bare latt private stå for

å utvikle barnehagetilbudet.

Det er en teoretisk mulighet hvis du er

ond.

Eller hvis du ikke er økonomisk fornuftig.

Ja, nå er jo barnehageinsentivene i Norge slik

innrettet at det er økonomisk fornuftig.

Så skal det sies da.

Det er ikke alltid det vi tror.

Du har noen utbyggere som har puttet inn

litt penger her.

Akershus fylkeskommun som har gitt et bidrag til

omklassifisering og grunnleierne har puttet inn 106 millioner.

Det fremdeles.

Kommunen har brukt 10 ganger på det.

Altså, om ikke 10 ganger, så i hvert

fall 5 ganger av det det burde brukt

på å bygge en sånn stekning.

Jo, i min verden.

Men kommunen har bare måka på.

Nå sitter jo folk i lønnskolekommunene og er

fryktelig fornærmede.

Fordi kommunen må jo kutte.

Det må kuttes utgifter.

Så trist da.

Ja, og hvor begynner man å kutte?

Jo, man må selvfølgelig begynne å kutte.

Lønnskolehus har en ungdomskafe bemannet med folk fra

kommunen og sikkert noen subsidiert priser i kaféen.

Denne må nå legges ned.

Og det er krise.

SFO, det er jo på en måte det

barnepasset som folk baserer seg på å få

unger av sine når de er ferdige med

barnehagen og skolen klutter tidlig og begynner sent.

Det må det kuttes i.

Det er ikke snakk om å bare kutte

i åpningstiden komme en halvtime før og åpne

en halvtime senere.

Nei, nå snakker man på å kutte dager.

Så kanskje man må ta en eller to

dager ut av uka og si at det

er ikke SFO mer enn tre dager i

uka fordi dette blir for dyrt.

Det koster rett og slett for mye.

Og så vet jeg ikke hva jeg har

tenkt å gjøre med, men det skal sikkert

kuttes i noe helse og omsorg for de

eldre.

Det er jeg ganske sikker på.

For det er en kommunal oppgave.

Det jeg ikke har sett noen sted er

at de sier kanskje vi skal selge de

tre eneboliene vi bygde til 30 millioner stykker.

Fine enebolier da.

Ja, og så ligger de i et forskjellende

arbeidsstrøk da.

Eller en av de 500 kommunale boliene i

Lønnskog som kommunen eier.

Det er ingen vilje til å si at

nå har vi dritt på draget, så la

oss nå selge unna eiendom så vi kan

betale ned kommunal gjeld.

Det finnes ikke i reporteret.

Nei, den kommunale gjelden, det er ikke det

som er problemet, får jeg etter svaret når

jeg påpekker den.

Jeg fikk det påpekket fra en høyre politiker

som da høydde til nei, det er ikke

9,5 milliarder gjeld i Lønnskog, det er

bare 7,5.

Så har jeg brukt litt tid på å

se på disse tallene, så er det sånn,

ja, 7,5, det er de offisielle tallene

for 2023.

Men man har ikke sluttet å ta opp

gjeld engang.

Så det har blitt to milliarder til, men

som ikke er ordentlig bokført inn for 2024

og 2025.

Og 2025-regnskapet har ikke på noen måte

lukket inn enda.

Og man er fremdeles på vei til å

ta opp mer gjeld.

Altså, det er ingen grense for hva denne

kommunen klarer å dra på seg.

Og i tanken, og så var det noen

som sier, ja, men hva gjennomfører eiendomsskatt da?

Og selv eiendomsskatt vil ikke løse problemet.

Fordi gjelden er altså så stor at det

går ikke.

Uansett hva makser man eiendomsskatt, så er det

fremdeles ikke nok til å dekke driftsunderskuddet.

Nei, og det regnes ikke.

Det er jo i og for seg enkelt,

hva var det gjeldskram var?

200 000 per ue?

Ja.

Og 260 per arbeidsdager?

Mhm.

Ja, så hver som er i jobb skal

dekke opp for rentene av 260 000, og

det er ikke boliglånsrente på det?

Nei, jeg sjekker et kommunalt gjeld, det ligger

på 4,85 eller 4,9.

Så si 5 da?

Ja.

5 000 kroner i året per 100 000

per arbeidsdager?

Mhm.

Da er det på 13 000 kroner eller

noe sånt da?

Ja, og den gjennomsnittlige skattingagen du kunne fått

på eiendomsskatt, det er 7 000.

Fordi det ligger mellom 3 og 7 på

70 prosent av boligene også.

Ja, og da er det jo på boliger,

ikke sant?

Det er jo ikke på arbeidsdager, for det

kan jo fort være to arbeidsdager i en

bolig.

Ja.

Så det er jo ikke samme skala en

gang.

Så nei, godt jobba, virkelig.

Og da de 13 000 kronene, det kan

du bare anta uten videre, det er nettoskatt.

Så du skal bare betale det i ekstra

skatt, så lenge de sitter på den gjelden

der så.

Kommunen har forbruksgjeld, det skal finansieres i forteløp,

hele tiden.

Det kommer ikke noe penger fra et sortull,

eller fra noen statsbudsjett, eller fra nabo-kommunen.

Skattebetalere i Lønnskog skal sitte og betale dette

hvert år.

13 000 kroner, hver eneste jævel.

Men skattebetalere i Lønnskog, de har jo en

teori da, og den går igjen.

Ja, det er jo ordentlig gjort, at de

har en sånn rik stat, og så har

vi fattigkommuner.

Og det er sånn, vi hadde ikke fattigkommuner

for 5-6 år siden, men kommunene opplever

akkurat det samme Merkelig med det det der.

Nei, men det er jo liksom evnen til

å lese tall, og realiteter, og regnestykker, og

skalene på ting, og konsekvensene på lang sikt,

det er liksom helt fraværende i saueflokken, helt

fraværende i elevrådet, og jeg vet ikke hva

kommunestyret bør hete, det er vel kanskje barnehagen

det da?

Ja, det tror jeg må være det sånn.

Vil de operere på det nivå?

475 millioner kroner i renter i året.

Stigende.

Det er et pengernivå.

Ja, for en kommune med 48.000 innbyggere.

Altså, Lønnskog, jeg føler at det ligner litt

av et kompleks.

De har bygd seg et nytt sentrum, det

er selvfølgelig bygd sykkelhotell, og bussterminal.

Det er godt å vite at man i

hvert fall har det da.

Ja, ja.

Og de har jo bygd alle sånne ting

også selvfølgelig.

Men det virker som om de skal prøve

å være Oslo utenfor Oslo.

Og samtidig så, altså Oslo har den for…

Altså, vi i Oslo kunne jo lånt dem

av de MDG'erne våre i bystyret.

Jeg tror de har sine egene.

De hadde et eget politisk parti som hadde

det klingende navnet Lønnskog i våre hjerter.

Det har jeg hørt om faktisk.

Ja, jeg tror ikke det eksisterer lenger.

Jeg tror det gikk i opplysning på et

tidspunkt.

Men jeg tror jo det er også de

samme menneskene som har innført dette.

Ja.

Altså, Lønnskog har aldri vært mye rart.

Hun har jo disse to kjøpesenterene på hver

sin side.

Og på et tidspunkt så ønsket kommunen å

stenge veien som gikk mellom Metro og Triaden.

Og både på oversiden og nedsiden.

Og også enda lengre på oversiden, altså mot

Oslo.

Fordi de fant ut at da kunne Triaden,

som er et kjøpesenter med 80-85 butikker,

det kunne bli et nærsenter.

For de som bor på området rundt Løvens

og Finnestad.

Sikkert det som lå i forretningsplanen til alle

som drev det.

Ja, det var Ton Planvann, han bygde dette

her.

Hotel og kulturhus og kjøpesenter i en smell.

Jeg kan mildt sagt si at det er

veldig spesielt.

Det Løvens og Finnestad skjønte var at Oslo

kommune har jo denne bolignormen sin, som gjør

at det er veldig begrenset av hva slags

type boliger du kan bygge.

Løvens og Finnestad har bygd veldig mye etromsleiligheter.

Og noen er jo sinte på det, for

de som bor i de etromsleilighetene, de eier

de ikke, de leier de.

Så noen investerte jo penger der, ikke sant?

Men, gratulerer til Løvens og Finnestad kommune med

å, ikke bare pallplassen, men øverste pallplass, den

soleklare vinneren av konkurransen.

Hvem klarer å dra på seg mest hjelp

her?

Innbygger og skattebetaler og arbeidstaker.

Det spiller ingen rolle hvordan du måler det.

De vinner, og de er på vei til

å feie de andre av banen, så ingen

kommer i nærheten.

Dette er skarpt.

Ja, ja.

Knivskarp konkurranse med Bodø og andre tullekommuner.

Hva eier skravene i Bodø kommune nå forresten?

Skal det sies at Bodø har ikke begynt

på sitt store flyplassflytteprosjekt enda?

Så derfor er det jo ikke mer enn

109 000 hjelp her innbygger.

Det er jo ingenting.

Neida, men da har i hvert fall bygd

et jævla skarpt kulturhus, kino, opplegg på et

eller annet tidspunkt.

Men jeg tror også det er noe triksing

med disse tallene, for det hender du lager

noen sånne der utviklingsfirma, ikke sant?

Og så offloader du Gjeldsbyrde og hele dritten

til dette firmaet, og så er det garantert

av kommunen, men ikke bokført i kommunen.

Det er jo genialt, liksom.

Så jeg er ikke helt sikker på hvordan

de har organisert seg oppe i Bodø.

Men ok, man kan jo bare gjette seg

frem til hvordan de organiserer seg når de

har planer om å flytte flyplassen sin 100

meter til en helt sånn absurd kostnad.

Fordi de trodde nemlig en stund at noen

andre kom til å betale, og da var

det greit.

Men det skal sies, Bodø kommune har jo

skjønt tegningen selv.

De hentet jo faktisk sløserieombudsmannen Ares Søberg opp

for å ta en prat med dem, og

de har en ordfører nå som har tatt

tak i økonomistyringen i Bodø.

Fordi at, ok …

– Vi vil ikke bli som lønnskog.

– Vi vil ikke bli som lønnskog, det

er veldig eklig målet.

Jeg venter jo bare på at Lønnskog kommune

skal innføre at, vet du hva, nå skal

vi bygge en ny hovedflyplass i Låsby.

– Ja, men det blir jo nærmere enn

Gardermoen da.

– Ja, og Låsbyskogen.

Det er mye skog, fint skog.

Skal jo sies at jeg tror det er

sånn som 70 prosent av lønnskog er bare

skog.

Det er mark, værnet, sånn sett.

Det er vel kanskje derfor vi ikke får

hovedflyplass i lønnskog.

Fordi heldigvis finnes det værning som gjør at

de ikke får brukt de pengene.

– Skog international.

– Ja, nei …

Men jeg skjønner at det er ikke mye

sympati å finne på oppslagstavla til lønnskog da

når du kravler med folk der.

– Nei, noen skjønner jo tegninga.

De skjønner jo at den kommunen bruker penger

på sinnssykt mye dritt.

Noen skjønner den tegninga, og så er det

litt sånn, jeg klarer ikke å dyre meg

for å si, jeg tenker at kanskje folk

i lønnskog får det de fortjener da.

De har valgt å stemme på politikere uten

å bruke tiden på å ettergå hva de

sier og hva det koster.

De har bare tatt imot når de sa

«Åh du, vi deler ut gratis det, og

du, gratis og billigere, og jeg skal få

alt dette?

Ok, takk jeg om det, det ser bra

ut, ikke sant?

Og nå kommer regninga på alt det dere

har bedt om å få gratis.

Nå kommer regninga på det.

Jeg har sett mange klage på dårlig snømoking

og brøyting og strøyng i lønnskog de siste

årene.

Ja, nå vet dere hvorfor.

Det er kulturhus, det er skåreslette, det er

alt.

Dårlig busk, terminaler og sykkelhoteller og alt mulig

sånt der.

Det er det dere har valgt å få

i stedet for at noen brøyter veien og

strøer den.

Det er så enkelt.

Merkelig med det.

Ting har konsekvenser, viser det seg.

Det er veldig utgjort.

Og det beste av alt, det er jo

en dyr kommune, så de skattebetalerne har jo

gjerne høye inntekter også, ikke sant?

Det hjelper bare ikke.

Og vi har jo vært inne på tidligere

at, ikke kjent for alle, men inntektsskatten settes

jo av staten og kommunen.

Så kommunen har faktisk en komponent av inntektsskatten

den kan justere.

Men det er da null kommuner i Norge

som har den under maktsatsen.

Så de tar inn alt de kan og

har rammer til å ta inn, og så

legger de på eiendomsskatt.

Flere og flere kommuner gjør det, fordi de

har rammer til å gjøre det også.

Så du har det ekspansive, det er sånn

vi tar inn absolutt alle penger vi kan,

og så sløser vi dem bort.

Og så setter vi oss ihjel på toppen,

og så kommer vi på robek-liste, og

så blir vi satt under administrasjon, og så

begynner vi på nytt gjennom en generasjon.

Det er noe så intenst dysfunksjonelt over hvordan

dette funker, fordi sånn hadde vi drevet kommunene,

Trond, Trond og Vegard-kommunen.

Trond og Vegard hadde blitt en dritbra kommune.

Det verste er at det hadde blitt det,

vet du, for vi hadde drevet økonomisk ansvarlig.

Vi hadde ikke bygd en jævla dritt hvis

vi ikke hadde penger til det, og vi

hadde ikke bedt om penger til ting som

du ikke trengte.

Så du hadde jo levert på det du

måtte, sånn helse og omsorg og sånne ting

som du er lovpålagt å trygge med.

Selvfølgelig.

Ja, du kan ikke skimpe på det du

må gjøre, for forutsetningen i hele samfunnet er

at du gjør det som kommune.

Så kan man mene at det burde ikke

vært kommunalt, eller burde ikke vært statlig, eller

burde ikke vært ditt eller datt, enten du

snakker om tannhelse, eller legekontor, eller fysioterapeut, eller

hva det er for noe.

Men det der å gjøre noe annet enn

å fokusere på kjerneaktiviteten, altså hvis du ikke

har råd til å ta vare på dine

eldre som du er lovpålagt å ta vare

på, og du bygger kulturhus, så er det,

det er på en måte ikke noe, det

er en egen hylle til deg i helvete.

Det burde være det.

Ja.

Og hadde vi drevet sånn som vi snakker

om å drive en kommune, så kunne vi

jo drevet interkommunal konkurranse, ikke sant?

Så kunne du sagt at du vet hva,

vi har faktisk lavere inntektsskatt her i Vegard

og Trondkommunen, fordi vi har drevet økonomisk ansvarlig

over tid, vi er næringsvennlige, her kan du

sette opp, du får fleksible rammevilkår.

Du får ikke noe gratis, men vi skal

ikke legge red tape i veien for deg

hvis du trenger å bygge noe, eller hva

det måtte være.

Og så er det faktisk lavere skattereater her,

så kom hit og bo.

Det Lønnskog har gjort, det er jo å

rive alle næringsbyggene for å bygge boliger, hvilket

også gjør et utslag.

Det koster penger, men Lønnskog har liksom tenkt

at vi kan være bokommunen for alle som

pedler til Lønnskog.

Ja.

Eller til Oslo.

Oslo-Lønnskog er liksom, det er en rask

pedletur, ikke sant?

Men det er jo også noe absurd med

insentivene her, fordi at du skatter til den

kommunen du bor i, men ikke til den

du jobber i.

Jeg er ikke helt sikker på, det er

mye greier i dette som ikke er helt

hundre.

Altså sånn misaligned, ja ja, sånn kostnaden ved

deg som innbygger er vel hovedsakelig der du

bor, så det er ikke det, men ja,

du benytter av kollektivtrafikk og alt mulig rart

i Oslo.

Som Oslos skattebetalere må stå for, og det

er jo dypt subsidiert.

Og det er jo en av mange grunner

til at du ikke bør subsidiere ting, men

du bør prise det slik at det lønner

seg på forbrukspunktet, altså kommersielt.

Og det hadde jo skapt en riktig insentivmodell

rundt omkring da.

Men det hadde jo også ført til at

vi for eksempel ikke hadde hatt trykk.

Fordi da gjør man ikke hjernedøde ting hvis

du må ta betalt for det.

Men man drømmer jo om å legge en

ny T-banesleife i Lønnskog.

Oi!

Ja, det er en gammel drøm som er

at banen som Nord-Norgebanene, Banendelingsrud, skal gjøre

en sleife under Asta bort til Solheim og

derifra via Lønnskogstasjon og til Vestli.

Det er sånn at det blir en T

-banering.

Ja, men sånn, to be fair, av disse

kollektivtransportgreiene som er dyre, så er T-banen

ofte lønnsomt.

Altså det er jo ikke lønnsomt overalt.

Jeg vet ikke hva regnstykket blir for Lønnskog.

Jeg filer på at det blir veldig lønnsomt

for Lønnskog fordi det vil ta alt for

lang tid å komme til Oslo.

Ja, hva snakker vi om da?

Bussen fra Lønnskogssentrum kan du ta med et

par 20 minutter til Oslo.

Det er ganske håndterbart.

Da gidder du ikke å ta T-banen

fra Lønnskog via Vestli eller Ellingsrud som kommer

til å ta over en halvtime.

Å, sånn ja.

Nei, da kan du gå på Hellsfyr, eller

du kan gå sentrum, ikke sant?

Ja, så du måtte ha en direkte linje

inn til sentrum for at det skulle funke.

Ja, via Ellingsrud vil ikke være en kjempe

omvei, men du kan ikke bygge en ny

T-banelinje hele veien ned til Hellsfyr.

Det ville blitt ekssepsjonelt kostbart.

Men den gamle teorien var jo også, dette

er fra før jeg var født, at de

tenkte at hvis Vestlibanen og Ellingsrudbanen ser sånn

ut som de gjør, fordi jeg er tiltenkt

å gå videre under bakken og ta med

seg en sløyfe i Lønnskogen.

Dette er jo gamle, gamle planer, ikke sant?

Og så drømmer man om å få en

eller annen sånn skinnegående greie av et eller

annet sted, enten bort til Lønnskogs stasjon eller

et eller annet sånt, som også sannsynligvis vil

koste flere milliarder kroner å bygge, ikke sant?

Og som aldri vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Bare kostnadssluk.

Ja, men den eneste måten du får sånt

på er jo at det er politikere som

bestemmer og ikke markedet.

Så det er fortsatt håp da.

Og at Lønnskogs stasjon ligger for øvrig i

Oslo.

Ja, det er ikke helt stødig på kommunegrenser

og sånne, men Jo, Lønnskogs kommune ligger plassert

i Oslo, men helt inntil kommunegrenser, hvilket betyr

at togreiset fra Lønnskogs stasjon er billigere enn

kollektivt fra alle andre steder.

Det er bare at det er ingen som

bor ved Lønnskogs stasjon.

Så alle må kjøre billigt.

Det er gøy.

Så derfor trengs det en sånn sinegående bane

fra sentrum og bort, så folk kan sette

seg på tog som bruker 22 minutter til

sentrum, i stedet for å bare ta bussen

som går direkte til Oslo som bruker 20

minutter til Oslo sentrum.

Ja, men det er fint.

Men det Lønnskog ikke har da, som Oslo

kan tilby.

Det er jo 13-åringer med håndgranater.

Ah, så dere har ikke det da?

Nei, ikke enda.

Vi har hatt en del skyteepisoder og noen

hendighetelser på gaten.

Ja, men det er litt dølt, er det

ikke det?

Håndgranater er litt mer svung over.

Det er jo mye mer trøkk i det.

Bokstavlig talt.

Det er nesten litt stygt å sitte og

parcellere med dette.

Det er jo et seriøst tema, men det

er virkelighetskjert.

13-åringer som løper rundt i Oslo sentrum

og kaster håndgranater på vegne av Foxtrot-nettverket

i Sverige, som er et kriminellt nettverk.

Dette er svenske tilstander.

I Oslo er det bare en tilstand.

Jeg har hørt at det ikke er noe

svensk.

Nei, for nå har vi på en måte

blitt nordisk tilstand.

Selv om jeg ikke tror danskene aksepterer sånn

piss i gatene sine.

Nei, det er ikke så mye av det

i Finland heller.

Nei, det er ikke sånn i Finland, for

jeg vet hva som skjer med deg i

Finland hvis du begynner å finne opp og

sånt.

Det er ikke sånn at du blir arrestert,

men du blir frappet med et pakket hjørne

av politiet og får en ordentlig runde skamgjording.

Kaster den ut da.

Finnere aksepterer ikke så veldig mye tull.

Verken fra Putin eller fra egne kriminelle.

Det sklir ikke med kriminalitet i Finland.

Derfor er det et eget nordisk tilstander.

Men det er veldig lett å være 13

-åring, for du kan bare si at jeg

skal ikke snakke med politiet, det har du

jo rett til.

Så kjøres du tilbake til den barnevernsinstitusjonen som

du kommer fra, og der mister du internetttilgangen

din i to uker.

Åh, det er vondt.

Jeg vet ikke om mange foreldre vi har

som sitter og lytter på dette, som har

barn og unge, men de fleste som har

barn har, når barna har slått seg skikkelig

i drange, så mister du nettet ditt en

periode.

Om det er tre dager, eller en uke,

eller to uker, eller en måned.

For en håndgranat ville jeg tenkt det blir

nok en måned og litt, ja.

Men, nei.

Det finnes regler for sånt nå i det

offentlige.

Så det er ikke lov til å ta

fra barna den internetttilgangen der de sitter og

kommuniserer på krypterte setter med kriminelle nettverk i

Sverige, og tar oppdrag.

Nei.

Det er jo fascinerende.

Det er altså...

Det er ikke mange årene du skal tilbake

før den der Sylvie-stønte bort i Brinkeby,

eller hva faen det var for noe.

Liksom skulle se på de svenske tilstandene.

Det ble lattelgjort.

Så vil vi ikke ha det i Norge.

Det var greit å lattelgjøre.

Greit å se bortfra.

Greit å ikke ta på alvor.

Og så går årene, og så får du

dette.

Nå er det alvor.

Ja, det er liksom...

Jeg vet ikke hvor blind du må være

for ikke å se at det er noe

som endrer seg i teksturen på kriminaliteten og

på måten ting skjer på, på alderen på

de som gjør det og sånn.

Men det er jo sånn Jan Bøler som

vi snakket om rett før sendingen.

Jeg har veldig lyst til å sette meg

ned her med Jan Bøler.

Vi er liksom det ytterpunkte av hva han

kan tenke seg av politikk.

Han kommer fra Arbeiderpartiet slasj Senterpartiet.

Og Redd Ullevold, ikke å få glemme.

Ja, mens vi er da ytterliggående på liberalistisk

side og så videre.

Jeg er fremdeles sikker på at her kan

vi bli enige om noe.

Han snakker jo mye om at det er

en gangsterkultur, og den kommer inn fra de

sovitta bikka ti år så er det den

gangsterkulturen.

Barn og unge som skal bli gangster og

de opplever i alt for liten grad konsekvenser.

Det er liksom straff har blitt en ting

du ikke skal, det er ikke lov å

straffe barn ordentlig.

Nei, vi har gått fra ikke bare SV

-skolen, det er et SV-samfunn etter hvert.

Ja, altså.

Det skal være mykt i kantene.

Og ondskap eksisterer ikke.

Når du har venstre folk som sier at

gjerningsmenn er ofre, så henger dette på greia.

Da er liksom spektra av folk som snakker

ærlig og sant og sier hva som er

nødvendig, det mangler da.

Og det skal Jan Bøhler ha for.

Vi har nok mange ting som vi ikke

har felles politisk, men det å være noen

som tør å stå med rak rygg og

si det som er sant, i hvert fall

som du ser verden, og da på områder

hvor det ikke er populært å si det

du tror er sant, men du sier det

likevel, vet du hva, det står det respekta

jevnt over.

Han har vist engasjement og stått i det

der i ti år.

Den behandlingen han fikk av Arbeiderpartiet da han

hoppet av det skipet, står til stryk som

organisasjon og som kult.

Det var helt sprøtt.

Folk var så sinte og såret og skarpe

i språket at, ja, nok et sånt tilfelle

av hvor forraktelig det blir på kalde venstre

siden.

Man er så heldig omvist om sin egen

moralske fortreffelighet at det kan ikke bety noe

annet når du forlater oss enn at du

er moralsk korrumpert.

Skal det sies at, hadde det vært i

dag han gjorde det, så tror jeg han

hadde fått noe til å skli.

Fordi jeg ser jo hvordan Eivor Evendrø, hun

er på noe av den samme ballen og

henne er det plass til i Oslo Arbeiderparti

nå.

Det er ikke et problem.

Men la oss være precise på at hennes

vei til Arbeiderpartiet var jo fra at hun

med tid og stunder inn så at Rødt

-folkene var gærne her.

Og så melder hun overgang til Arbeiderpartiet, som

er helt logisk.

Du tenker på spektret på venstre sida.

Rødt er ytterst og så er det SV

og så er det Arbeiderpartiet.

Hvis man har en overfladisk analyse av det,

så virker det litt rart at noen går

fra Rødt til Arbeiderpartiet og hopper over SV.

Men det er ikke samme dyl.

SV er sin egen greie.

Hvis du setter deg ned med en kalkulator,

så skjønner du at SV ikke er noen

seriøse greier.

Nei, nei, nei.

Rødt og Arbeiderpartiet kan traktere en kalkulator til

nød.

SV kan ikke det.

Det er bare poeng det skal jeg opplegge.

Jeg har følelsen at Rødt er nok mer

tilbehørig til å si at hvis du oppfører

deg som en dust og er kriminell, så

skulle du fengsel.

Enn det SV er.

SV er mer virkelighetsfjerne enn Rødt i snitt

i hvert fall.

I hvert fall i offisielle politikk.

Vi har hatt mye snakk om Amrit Kaur

og voldsfantastene på venstre siden.

Det er en irrasjonell og usivilisatorisk side med

ytterste venstre.

Men politisk sett, klimapolitikk, miljøtiltak, industri, politikk og

arbeidsplasser.

Rødt og Arbeiderpartiet har mer tilfelles enn SV

har med noen av dem.

Rødt stemte nei til dette klimaforlike fordi de

mente at det var ikke ekspansivt nok.

Så de stelte seg på linje med NDG

der.

Rødt?

Ja.

Ja, greit.

Vi gir dem litt kredit nå for ikke

å være i posisjon, men ok.

Det er ikke helt sånn.

Mer av alt som er bra.

Det stemmer ikke med hva de kommuniserer hvor

de snakker varmt om oljearbeiderne og sånt.

Mimir gjør det.

Mimir gjør det.

Jeg har sett Rødt gjøre sånne julevalgkamp hvor

de var ute og snakket med gutter på

gulvet, og da var de blant annet ute

og snakket med oljearbeiderne, ikke sant?

For hvor tøff arbeidsdag de hadde.

Og så var det jo et eller annet

det ble pointert at ni av ti som

stod på en eller annen stande på Sørlandet

sted var trygge da.

Ja.

Så det er klart de har sin egen

demografi da.

Ja, ja.

Men før de liksom er statsbehærende partiene kan

man jo gi dem litt rom i svingene

til å få skryt for det de er

skryt for.

De har i hvert fall hakket bedre enn

SV på en del ting.

Ja, alt blir bedre enn SV.

Fordi det er bare ingenting som er gjennomtenkt

der.

Rødt sier at ja, vi skjønner at dette

er konsekvensen, og vi bryr oss ikke om

den konsekvensen, den aksepterer vi.

Rødt sier bare, nei, ingenting er konsekvenser.

Det tenker jeg kanskje skiller disse partiene.

Ja, motsatt.

Så hadde vi at SV skjønte konsekvenser.

Nei, SV skjønner ikke konsekvenser.

Jeg tror jeg har ingen forståelse av konsekvenser.

Nei, nei, nei.

For det ekter alle.

Ja, vi vil ha det sånn da vi

vet av det.

Ja.

Men tilbake til Oslo og håndgranater, og her

vil jeg anbefale å faktisk høre Jan Bøler

og Nes, fordi han er altså, Nes er

en fyr, jeg er ikke sikker på om

han er verdens beste for podcaster, men han

har de beste folkkatter å skaffe folk til

å komme og snakke med seg.

Jeg tror for så vidt han gjør den

jobben selv, hvilket sier han er en veldig

god booking-agent.

Ikke sikkert må det ikke bli hvis hun

kaller han det, men Nei, nei, men jeg

mener sånn det føres relevante samtaler da, sånn,

med relevante mennesker og det er jo det

som skal til for å være også kan

man diskutere.

Men det jeg lurer på da, det er

hvis vi setter oss ned, og min tilnærming

er ok, vet du hva, vi klasker på

ungdom selv om de er under strafferettstillader.

Nå ser jeg at vi kan godt senke

den et år.

Men jeg har også litt sånn, de som

er yngre enn deg, vi kan sette på

de fotlenke, si at du skal være hjemme

mellom da og da, du skal være der

og spille fotball, håndball, hoppe i høyde, hva

en fritidsaktivitet, du er, du skal, og så

er du hjemme.

Du skal ikke ut og møte gutta.

Hvis du er ute og møter gutta, så

blir du plukket opp.

Jeg mener at det er ikke urimelig.

Nei, slett ikke.

Nei, og det er ikke noe umenneskelig å

gjøre det, altså det er ikke noe umenneskelig

å ta disse vekk fra, møte mennesker fra

disse miljøene.

Men det skal sies, veldig ofte så møtes

de på barnehjemsinstitusjoner.

Men i den grad de ikke gjør det,

så er det sånn, hvis ikke du skjønner

tegningen av at du ikke skal gå av

andre steder, da tar vi deg med til

en annen side av landet.

Da flytter vi deg til en annen side

av landet, og vi kutter internetttilgangen din.

Du skal få lov til å snakke med

familien din på telefon, men du skal ikke

sitte og snakke med kriminelle nettverk i Sverige

på nett.

Den tilgangen, den får du ikke.

Så enkelt.

Du får ikke en smarttelefon, du får en

dum telefon.

Nå må du lære deg, nå må du

komme ut av den møya du er i,

og det er ikke en måned, det er

ikke to uker, det er et halvt år,

det er et år.

Det som er litt vanskelig å forstå er

det du, fordi barnevernet, offentlige institusjoner skal jo

da i sånn barnevernstilfeller skal jo på en

måte erstatte den rollen familien har, og familier

kommer i alle valører, så du har dårlig

og god og alt det der, men i

en god familie så ville du fått den

type konsekvenser som du beskriver.

Du får ikke lov, du får ikke mat

hjemme hvis du ikke oppfører det du gjør

som vi sier.

Du er 13 år, og da har du

å gjøre som det blir fortalt ferdig.

Da er jo spørsmålet, skal barneverns institusjonen emulere

en god familie eller en dårlig familie, og

det er jo veldig stor grad den dårlige

familien de emulerer da, med manglende grensesetting for

romslig, og det er litt vanskelig å forstå

faktisk, fordi man tenker liksom at det barnevernet

er der for er å plukke opp slekken

der familien ikke holder, ikke sant?

Altså du kommer fra et dårlig hjem der

det er rusmisbruk eller misbruk av andre slag,

hva det nå er for noe, og så

tenker du liksom ikke at staten skal være

som en dårlig familie, men det er jo

faen meg det de er.

Det er vel det de gjennom.

En annen ting er at det er veldig

rett å si at det blir et kjempeproblem

med ungdomskriminaliteten i Norge nå, men det er

jo ikke sånn at det er tusenvis av

ungdommer, det er jo en begrenset antall altså

å si 50 stykker da, som er helt

spinnvillene ut av kontroll, ikke sant?

Hva var det der tallet, jeg husker ikke

bydelen, jeg må gjennom bydelen, som hadde brukt

50 mil på fire guttomier?

Ja, men altså jeg tenker også, og jeg

skal ta et eksempel først, en venninne av

meg, der kom barnevernet og sa at dette

barnet ditt, det kan ikke bo hos deg,

og da liksom, ok, jeg er ikke ensom

om det å være en spesiell god, jeg

har vært på besøk der mange ganger, jeg

vil si hun er en relativt god mor,

men det ble noe sånn, og så flytter

du deg til et annet sted, ikke så

langt unna da, men et par timer unna.

Så går det en periode, det har gått

noen måneder, så synes jeg at hun klarer

seg så bra, og der hun kommer fra,

så har hun landet i et dårlig miljø

da.

Hva gjør kommunen da?

Flytter hun deg tilbake og sier at nå

kan du få lov til å bo for

deg selv midt i den byen du har

vært i det dårlige miljøet.

Her skal du bo for deg selv.

Du er 16 år gammel, ikke sant?

Og du kan få lov til å reise

hjem og besøke mammaen din så så mange

ganger måneden.

Det henger jo ikke på grepet helt tatt.

Altså, den logiske slutningen er at enten så

er forholdene med enten så er mor en

god mor og så kunne man si at

veit du hva, nå må du ta med

deg barn og flytte et annet sted i

landet.

Hvilket hadde vært rimelig.

Også i en sånn sosialdemokratisk hverdag så er

det kanskje at man må bebistå familien med

å flytte.

Fordi at det er ikke bare å bryte

opp og flytte og du skal ut og

jobbe inn i ny og en del sånne

ting, mye kostnader.

Men sammenlignet med å gjøre sånn som nå

da.

Hvor du skjønner at du skaper, altså kjansene

for at ikke det der blir en klient

i en annen form i all fremtid blir

jo veldig.

Den her tilliten til barnevernet det er liksom,

jeg skjønner at du må ha en institusjon

som er sikkerhetsnett for disse tingene.

Så du kommer liksom ikke ut nå med

å ha et barnevern.

Samtidig så hører man sånne grelle historier inni

mellom hvor dysfunksjonelt det er.

Jeg har hørt det, jeg har en kompis

som er var sånn meddommer og hadde kommet

ut for en barnevernssak.

Og situasjonen var en sånn ung liteusk tror

jeg, eller latvisk de der.

Alenemor, bodde med ungene sine i Norge og

jobba i Norge og hva det var for

noe.

Og så kommer barnevernet rammelende inn og beslaglenger

ungene.

Og blir sendt rundt og litt sånn kasteball

i systemet og hun morra er jo kjempefortvile

og ankeinstansen i sånne barnevernssaker, for da får

du et sånt hastevedtak først, ikke sant?

At ungen ut av det miljøet, nu!

Og hva går det til noen fosterforeldre og

rundt omkring, ikke sant?

Og hun fortviler mor som da går til

den ankeinstansen du har, som er rettsvesenet og

du ender opp i en rettsak.

Min kompis er meddommer i denne rettsaken.

Og så forventer du jo et saksfremlegg fra

barnevernet som begrynner hvorfor de har gjort dette,

ikke sant?

Og det de legger frem som han, kompisen

min, forteller det da men han forteller det

som om han var helt sjokkert over hva

de la frem.

Fordi det de hadde gjort var blant annet

så hadde de lagt frem i retten som

bevis på at hun var en dårlig mor,

var at de hadde vært på Vestlandet en

tur og så hadde de tatt noen ferie.

Barnevernet hadde hatt en eller annen spion som

hang med og liksom fulgte med på hva

de drev med.

Og så hadde de tatt sånne bilder av

dem mens de hadde sittet der sånn, og

da hadde de kjøpt, hun mora hadde kjøpt

svelet til ungen, og det var ikke noe

sunt.

Dette legges frem alvorlig i en norsk rettsak.

Ja.

I en norsk rettsak.

Og så var det andre problemet, var at

de bodde jo liksom i slummen i Latvia,

eller hvor faen det var da, hvor de

hadde en leilighet da, hjemme.

Og så hadde de jo faen meg dratt

dit også og tatt, eller dratt dit, eller

tatt bilder, funnet noen bilder av stedet.

Så lagte hun dette i retten, og sa

her er slummeområdet i denne byen, og her

bor de også.

Så sitter jo dama i retten, og så

sier hun, ja det er riktig område da,

men du har tatt bilder av feil hus,

og det er helt riktig at dette er

slummen, men det er ikke der jeg bor.

Å nei.

Og så, som han beskriver det da, det

er ingenting igjen av saken.

Og så kommer det til pådømmelse i dette,

og konklusjonen, rettsutfallet, er da i disfavoram ord.

Og begrunnelsen, vet du hva den er?

Jeg vet ikke om jeg vil høre den,

men jeg tror ikke det er en dårlig

begrunnelse.

Nei, det er en god begrunnelse.

Fordi på det tidspunktet du kommer til dom

her sånn, så har det gått så mange

år, at det vil være et overgrep mot

barna å flytte ut av miljøet det nå

er i, tilbake til mor.

Jeg kjenner en sånn historie til.

Men der fikk vi greier på bakteppet etter

at mor vant i langmastretten.

Fordi det er jo en sånn fagdommer i

Norge, som har en tendens til å stille

de rette spørsmålene, og han har blant annet

vært med på noen tv-dokumentarer og sånn,

og er ganske skarp fyr.

Og det betyr også at ansatte i barnevernet

blir litt sånn, skitt faen er det han.

Og hennes saksbehandler, som vi sa, dette var

hennes første case i barnevernet, i sin helhet,

i Oslo.

Hun hadde ikke tatt i noen saker før

dette.

Og dette var jo på et spebarn, og

så var det, det utdager seg for at

hun synes ungen legger på seg for mye

i forhold til hva han skulle, og sånn,

ikke sant?

Og så var ikke mor sånn kjempeinteressert, fordi

på kontroll hver dag, så hun prøver liksom

å finne noen andre løsninger enn å krysse

byen på andre hver dag med nyfødt barn,

og ikke så veldig fristende, ikke sant?

Og så på et eller annet tidspunkt så

baller det etterpå, da kommer de og henter

barna.

Og så går hun etter sine rettsrunder, ikke

sant?

Og så ender det opp, og da vil

ikke saksbehandler stille opp som vittne.

Nei, nei, hun var 50 prosent sykemeldt, så

hun var sykemeldt.

Dette er ikke noe lagmannsretten aksepterer.

Fagdommeren sier bare at hvis du er 50

prosent sykemeldt, så er du i stand til

å møte her.

Det er ikke noe bare, men i stedet

for å møte, så løper hun til legen

sin og får 100 prosent sykemelding.

Og den fagdommeren aksepterer ikke det.

Han sier at jeg skal ha en attest

som sier at du ikke engang er i

stand til å vittne per telefon.

Det vil ikke den legen skrive, så hun

måtte jo vittne.

Og så taper de den saken, ikke sant?

For de har bygget den på absolutt ingenting.

Men hun har jo hatt samverd med dette

barnet i all den tid dette har pågått,

som er sånn 2-3 år, ikke sant?

Mor her.

Ja.

Og på et tidspunkt der, så etter at

denne dommen har falt, og ok, barnet skal

tilbakeføres til mor, og det skjer, så får

hun telefon fra en av, hun hadde da

bodd på en sånn småbarnsinstitusjon i et gård.

Og denne gården, de hadde jo hatt denne

ganske lenge.

Så de var jo sånn, eller påstående gård,

og vi har julegave, og har dere lyst

til å komme ned på besøk?

Hvilket hun ble litt sånn, shit, er dette

noe lurig, ikke sant?

De lurer meg felle her nå, eller et

eller annet.

De merker det, så vi må gjerne ta

med deg noen, liksom.

Sånn, vi vil bare se hvordan det går,

og hun har bodd med oss i flere

år, så vi har bare blitt glad i

den ungen, jeg.

Så vi har lyst til å høre hvordan

det går, og se hvordan, og bare, liksom,

ses igjen.

Og da var det en felles venn av

hans, han pleier meg ned dit.

Og de kommer dit, og det er ikke

så lenge siden den ungen har bodd der,

og det er liksom sånn, da kommer det

to jenter på 13-14 år, bare sånn,

nei, er du her, ikke sant?

Kjempeglad, skal du være med å ri, eller?

Så de tar med ungene på ridetur, og

det var god stemning, og så kommer det

frem, da, at nei, barnevernet hadde jo kommet

to uker før rettsaken, og hentet dette barnet

for omplassering, og hvorpå de hadde reagert og

sagt, det er vel ikke helt greit, det

er 14 år til den rettsaken, det er

jo ingen grunn til å ha omplassering.

Barnevernet svarer rett ut, jo, det må vi

gjøre, for vi trenger en omplassering for å

kunne argumentere ustabilitet i retten, i bostadssituasjonen for

barna, så vi må bygge en sak.

Så de lager altså et argument via omplassering.

– Jeg håper at sånne ting ikke er

sant, ikke sant?

Men de vet jo at det skjer.

– Og det hadde blitt skikkelig bråk, og

de hadde fått på seg, hvis dere stiller

opp som vittne, så får ikke dere lov

til å være beredskapshjemme lenger, da vil ikke

vi bruke dere mer.

Fordi dette må dere akseptere.

Og så viste det seg at det var

flere andre som hadde vært observatører, som heller

ikke var enige med dette barnevernet, så derfor

så taper de jo, da.

Ganske solid, ikke sant?

– Men det er jo tjenesteforsømmelse på et

sånt nivå, at du burde komme i straffansvar.

Og dette er et problem med denne ansiktsløse

byråkratstaten.

Jeg skjønner poenget med byråkrati, at det er

ansiktsløst, og at når du begynner å legge

prestige i saker, og du begynner å ha

din egen agenda, så må du komme i

en eller annen form for risiko selv, altså.

Du kan ikke ture frem.

– Det kan ikke være en ...

– Det er en makt uten ansvar, ikke

sant?

– Bøler forteller forresten om en situasjon i

podcasten til Nes, der en barnevernsansatt hadde kjørt

to gutter ut, som hadde med seg øks,

ut for å gjøre et oppgjør, og så

kjørte de tilbake til institusjonen.

Men det gikk ikke straffansvar, da!

Burde det ikke dømmes for fordelaktighet?

Da mener jeg det er godt grunnlag for

å sette ut ...

– Du må jo sannsynligvis være den eneste

som dømmes, fordi jeg er sannsynligvis mindre årig

enn disse unge, men barnevernsansatte må jo da

få fullt ...

– Men hva slags kultur har man i

denne institusjonen, hvis det sklir og liksom ...

Ja, jeg kjørte de gutta inn så de

skulle få gjort opp med noen folk med

øks, ja.

– Det høres jo så sprøtt ut at

du kan ikke helt tro at det er

sant, men ...

Det som ofte er vanskelig i sånne barnevernssaker,

da, og det er faktisk en reell problemstilling,

er at det er ofte mer til historien

enn det som kommer ut, ikke sant?

Altså for småbarn og forældre som har mistet

av ungene forteller sin versjon.

– Det er vanskelig.

Du kan ikke tro helt på det, eller,

ikke sant?

– Nei, og barnevernet har tausesplikt, så de

kan ikke svare med samme mynt, og vi

husker det i den der Bamsegutt-saken, hvor

han, den der 0.000 Tore Strømøy, flyr

rundt med sånn der mikrofon som han stikker

opp i trynnet på barnevernsansatte, som da ikke

har lov til å svare på de spørsmålene

han stiller, ikke sant?

Da må jo, som journalist, skjønne det.

Altså, det er dypt problematisk, og det er

jo journalistisk helt uten integritet.

Og det er jo ofte saken, ikke sant?

For man har jo også sett dårlige forældre

og dårlige hjem og dårlige oppvekstvilkår på nært

hold, hvor ikke det blir noen inngrepende, ikke

sant?

Og av og til så har barnevernet rett,

da.

Så det er noe med at det er

den journalistiske behandlingen av det, og jeg kjenner

jo at jeg er litt ukomfortabel med at

vi går inn på for mange anekdoter, fordi

de ofte bare preger den imbalansen, da.

Men samtidig så er det liksom, da har

jo jeg andre håndskunnskap fra den rettsaken, som

en jeg kjenner veldig godt har først håndskunnskap

fra.

Så det stoler jeg på, og må kunne

referere til, og en sånn rettsak er jo

også et offentlig anleggende.

Og det er mange nok anekdoter fra ulike

steder, og ulike saker, og ulike mennesker, og

ulike barneverns kontorer, til at man ser at

det er noen mønster her som ikke er

helt sunne, og norsk barnevern har jo også

blitt gjenstand for ganske mye kritikk fra utlandet.

Det er noe med det.

Jeg tenker at det er et veldig enkelt

kriterium som man må legge til grunn, uansett

dersom man skal gå til det skrittet og

ta barnet ut av hjem.

Og det er, spørsmålet er kjempenkelt, vil dette

barnets liv og fremtidsutsikter bli bedre eller dårligere

av at vi gjør dette?

Og grunnen til at man skal stille det

spørsmålet, det er at det vil skape en

viss, altså en høyere krav til institusjonene.

Og hvis man klarer å heve kvaliteten på

institusjonene, så tror jeg det løser mange problemer

på bakkenivå.

For hvis institusjonene ikke, hvis det ikke er

noe som holder de institusjonene til en standbar,

så vil det få fall.

Og de institusjonene som vi hadde for å

håndtere om Bastøy og sånt, det er jo

vekk.

Og det var jo fordi at man innså

at Bastøy er ikke en, det finnes romantiske

filmer om Bastøy, men realiteten er jo at

det blir en institusjon for at småkriminelle og

ungdom lærer hverandre å være kriminelle.

Og så ender det opp med å bli

storkriminell når du kommer i land.

Og så er det det som ofte er

interessant når man er en politisk kommentarpodkast, det

er å spørre seg hva er det som

kunne forbedret dette systemet.

Og du har jo sånne barneverns, eller barnevernsnemnder,

er det det heter?

Peter Hagen, vår podcastkollega her, som sitter jo

i en sånn.

Barnevernsnemnda er første instans som barnevernet går til

for å få for å få en sign

-off på for eksempel et sånt tvangsvetake, ikke

sant?

Og da handler det om at ting må

skje litt fort, du trenger noen som kan

ta en beslutning og gi en godkjenning på

kort varsel.

Der problemet oppstår er at ankeinstansen typisk er

rettsvesenet, og rettsvesenet tar typisk lang tid, og

barnevernsaker trenger typisk å få avklaring ganske fort.

Så et veldig enkelt tiltak er å si

at barnevernsaker går foran i rettssystemet.

Og det tenker jeg på som ikke helt

urimelig, fordi tidssensitiviteten er såpass mye høyere i

sånne saker enn i mange andre saker.

Da gjør man en prioritering på det, og

så sier man at ting blir opp-

og avgjort raskt, så du ikke får tidsperspektivet

som et separat, selvstendig argument, sånn som du

gjorde i denne rettssaken jeg refererte.

Men det er veldig, veldig ofte et argument

i disse sakerne.

Og det handler jo bare om en prioritet,

ikke sant?

At barnevernsaker går over sykkelturier eller sykkelturier, det

kom vel aldri i retten eller ikke i

hvert fall dette.

La oss si vinningskriminalitet eller hva det er

for noe.

At du har noen kategorier som får forhang,

og at du dytter gjennom systemet for dette.

Sånn, det er liksom den ene tingen man

kunne gjort, som hadde vært ganske enkelt.

Og det er jo egentlig bare å bestemme

seg for at sånn er det, og så

blir det sånn.

Og det hadde nok også strammet opp barnevern

litt.

Fordi på de områdene de trenger oppstramming da.

Fordi hvis konklusjon og rettsbehandling og sånn kommer

ganske raskt, så må du være bedre forberedt,

for du har ikke tiden på din side

lenger.

Det er et vesentlig fordel.

Og så er det en annen ting som,

vi snakket om de der, ja, at man

har sånne formal, du får sånne byråkratiske regler

rundt det, og internetttid avkutt, og har ikke

lov til å gjøre ditt, og kan ikke

gjøre datt, og kan ikke heve stemmen, og

kan ikke være streng, og kan ikke ditt.

Den andre tingen som man kunne gjort, for

man har jo disse beredskapshjemmene for eksempel, og

det er velmennende mennesker som tenker at vi

har plass og rom og tid, og kan

tilby.

Kjenner til flere sånne, som gjør en kjempejobb.

Og det jeg lurer på, fordi det som

av og til blir litt tørbløttet med sånne

profesjonaliserte tjenester, er at de mister litt utenfra

perspektivet på det de jobber med.

Så de får et innfra perspektiv, og kanskje

en lojalitet til institusjonen de jobber i, enten

det er barnevernet eller kommunen, eller hva det

er for noe.

Og så lurer jeg på om når du

er 13 år, og du kommer i en

sånn situasjon, at det er en konflikt mellom

foreldrene dine og barnevernet, så hadde det vært

interessant, jeg vet ikke om det er en

god idé, men sånne ombudsmannsroller, ikke sant, sånne

sivilombudsmanner.

Et eller annet sånt, og kanskje du til

og med kunne dra til så langt som

at sånne voksne, stabile mennesker med, hva skal

vi si, uten samme type problemer selv, stabile

voksne mennesker, at de kan utpekes til en

sånn ombudsrolle for et gitt barn.

Jeg vil ikke si det er en urimelig

løsning.

Ja, for da har du noen som ikke

er foreldrene, som er i en partsituasjon, det

er sånn, du har noen som bare blir

utpekt av retten, eller av noen, et eller

annet, men de er uavhengige, de er ikke

i barnevernet heller.

Eller i kommunen.

Du må lage en veldig separat linje her,

mellom de som utøver.

Og det er rett og slett bare et

voksent menneske som kan snakke barnets sak, uavhengig

av foreldre, uavhengig av barnevern.

Jeg vet ikke hvor gjennomførbart det er, men

det bare høres som en sånn sikkerhetsventil.

Jeg klarer ikke å si at ikke det

skal være en mulighet, men jeg er litt

der at jeg tror ikke du skal begynne

å peke ut sosionomer, eller folk som er

utdannet barnevernspedagog, som har hatt jobb i barnevernet

før, eller tenker at de skal få det

siden.

Du må peke ut mennesker som har bare

en genuin interesse av å bistå og gjøre

den jobben, men som også har et helt

annet liv, så de ikke er koblet til

dette her da.

Ja, et enkelt formalkrav kunne jo være at

du skal ikke bo i samme kommune, for

du skal ikke kjenne foreldrene, du skal ikke

kjenne barnevernet, du skal være uavhengig.

Du må bo så langt unna at du

ikke er en del av det interne kommunale

kretsene.

Og så kan man diskutere tvangsaspekt og sånt

i dette, men man har jo, eller har

i hvert fall hatt sånn jury duty i

Norge.

Nå har du ikke det lenger, men nå

har du sånn meddommertjeneste da, så du kan

nå utpekes til sånne type ting, og en

av sikkerhetsventilen der sånn kunne jo være at

det er litt sånn loddtrekninggreie i det.

Som et voksent menneske så kan du bli

utpekt til å være ombudsmann for et barn

i en sårbar fase av livet, som en

uavhengig ombudsmann.

Jeg vet ikke om jeg har noe praktisk

idé om gjennomføringen her sånn, men det bare

høres ut som en sikkerhetsventil som mangler.

Jeg tror det her er en av flere.

Det var noe ren spekulasjon.

Jeg lurer på om vi ikke kommer så

mye lenger på den, men da har vi

brukt en episode på å pisse på lørenskog

og barnevernet.

Ja, det må være en bra episode.

Det får holde for i dag.

Ha en fortreffelig dag, folkens.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, finner du avkontaktinfo på sidlinja

.transistor.fm