Nanny State Index, det store subsidiesluket og noen mørke klimablindveier

Du hører på Sidelinja podcast og en nyhetsrunde.

De som skal gjøre sitt beste for å gjøre deg svett i ørene i dag er Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Valget i USA rykker stadig nærmere. Vi skal ikke snakke mye om det i dag, men verdt å nevne at den RCP betting average som vi har henvist til mange ganger, det er ja eh fordelen har vært to tredjedeler i favør av Trump eh har nå snudd og peker bratt nedover for Trumps del. Eh faktisk så bratt at ser ut som det kan bli spennende likevel. Og det betting averageet inneholder jo da ikke eh bettingstedet predicted, som er det eneste stedet amerikanere formelt har lov til å vedde på utfallet. Og der er det også helt jevnt, så det blir spennende.

Du Arne, Nanny State Index, hva er det for noe?
Du, vet du hva, det var noe som jeg kom over. Eh, og det er og jeg liker jo veldig godt sånne indekser og den slags, ikke sant. Det er jo egentlig sånn sånne ting som jeg jobber med. Eh, statistikers drøm.
Ja, ikke sant. Akkurat sånn. Og det som gjør det interessant og det jeg begynner rett og slett med det før vi forklarer nøyaktig hva det er. Men det er jo det at altså sånn anekdotisk så vet vi jo det at ja skal vi si at i Norge så passer staten på oss liksom vi vi skal ikke drikke for mye alkohol og vi skal ikke få i oss for mye sukker eller for mye fett og liksom sånn og det er men men som er det er det sånn er det mye av sånt i Norge eller er det lite av sånne ting og det kan nok hende det at veldig mange av oss har et sånt litt sånn subjektivt inntrykk av at det er ganske mye av sånt i Norge. Men men men det du får ved en indeks sånn som dette her, det er et en sammenligning med andre land. Og da kan vi si helt sikkert at at eh det er veldig mye barnehavepolitikk i Norge. I Norge passer vi på at folk ikke røyker. De veiper ikke, de spiser, de drikker ikke sukkerol de drikker selv om det var ikke det verste egentlig. Og de spiser ikke så mye feit mat. Og dette her er oppsummert i det som kalles The Nanny State Index. Og
dette er ikke noe sånn helt nytt heller. De har holdt på snart 10 år.
Ja. De følger med. De følger med på utviklingen i ulike land og sammenligner sammenligner politikken på på disse tingene i i forskjellige land. Men det hadde skjedd noe fryktelig denne gangen. Det var nemlig slik at Norges førsteplass altså altså den aller verste barnehavestaten, den var blitt tatt av Tyrkia. Så Norge har presset ned på plass nummer to.
Det er alltid surt å ikke være best når man er norsk. Men men her må vi klarere litt her fordi Fordi jeg så jo denne statistikken og det så ut som Tyrkia var nye på lista at ikke hadde vært med før.
Det er sant altså. Så det er klart det er klart det er det var det var ja det var det var slik det skjedde. Og du kan tenke deg Tyrkia er jo et muslimsk land så så alkoholomsetning som som er en viktig greie her det er jo mest an som går til turister sånn at der det det skatteligger det jo strengt. Og så er et land hvor alle røyker sånn at sånn at det er kanskje en rimelig grunn da til at de har satt i gang kampanjer altså eller eller at de skattlegger røyking. Men ikke desto mindre eh det denne indeksen måler, det det er sånne, hva skal vi kalle det, ting som er lovlig, men som kanskje ikke er bra for deg. Og det, ikke sant, og bare for å for å gjenta det, egsigaretter, tobakk, alkohol og ulike også ulike former for usinn mat og drikke. Det er det som som måles på det på på den indeksen
og ja, Norge gjør en hederlig innsats.
Ja, det det her lander vi lander vi høyt. Altså en en eh laud, dybel andreplass. Ehm, jeg ser at underkategoriene så har vi en tredjeplass når det kommer til alkohol, en 11 plass når det kommer til tobak, 17. plass på mat og drikke og andreplass på e-sigaretter. Og andreplass impliserer jo da at vi er strengere enn andre.
Det stemmerigaretter. Så altså det det må jo tilsi at vi gir et insentiv av folk heller skal røyke rullings enn å bruke e-sigaretter.
Relativt til andre land så er det insentivet her.
Ja,
det kan du si. Men nå har jeg også lest rapporten som følger med indeksen for det for For det er jo en det er jo basert på en gjennomgang av politikken i ulike land. Og der der påstå det at at man skal at riktig nok så så skal man bare tillate eigaretter med tobakksmak i Norge. Men eh det skal derimot være ja det skal være tillatt og derfor så så spår disse karene som står bak denne indeksen at Norge kommer til å falle på rankingen da for for den den verste barnehavepolitikken i årene som kommer.
En sånn liten saksopplysning bare for ordens skyld da. Det er bare 30 land som rrangereres her. Sånn. Så jeg gjasset inn andre land enn de vesteuropeiske, så tror jeg du ville fått noen rare utslag som hadde senket plasseringen til Norge.
Ja. Det finnes nok rarere land for så vidt.
Ja. For jeg tenker jo for eksempel sånn hvis du hvis du får stokkeslag for ikke å gå med burka så så tenker jeg at det skulle dratt deg opp på Nanny State indeks.
Det ville vært en ny kategori, men men tanke tankegangen er riktig. Det får si.
Spørsmålet er måler de i alle land i hele verden eller Nei nei nei og det er vesteuropeiske land typisk. Ja dette er jo et sånn samarbeid med en del sånn tenketanker da og de heter sånne ting som Mises institutt og den slags, ikke sant. Så du du skjønner omtrent hvor landet ligger på på hvor de står ideologisk.
Vet vet dere forresten hvordan markedet har løst dette med nikotin i sånne e-sigaret eller vape som det gjerne går under da?
Nei. Shit.
Jo. Eh fordi det er ikke lov. Altså du har lov til å selge sånn nikotin blandet nøytraliske som med nikotinsmak. Det kan du selge, men du kan ikke selge smakstilsatt.
Ne. Stem. Men du kan selge den smaksløsningen uten nikotin og så kan du selge nikotin ved siden av og så h blander du dette.
Ja.
Og det gjør de gjerne for deg i butikken.
Genialt. Mm.
Men du må be om det selv du. De har ikke lov til å si det. Så de kan ikke si skal du ha nikotin? Du må huske selv å si du jeg vil gjerne ha 2 4 6 8 10 mg nikotin i denne her og så teller de dropper.
Det var en sånn Nå er jeg litt løs i hukommelsen her sånn men jeg synes jeg husker en sånn mekanisme i barer i gamle dager. Det var noe med at det ikke hadde lov til å blande ting for deg, men du kunne få blande vann og sprit og så kunne du blande selv og det var noe greier.
Altså det det er sånn delvis gjelder enda altså med unntak av cocktailer over 35 cl hvis du du har ikke lov til å sprite opp noe, men du kan blande ned.
Å
ja og så er det da Men det er også heller ikke lov å ha mer enn 4 CL med sprit i en drink. Så men du kan kjøpe en ved siden av. Det er lov
nettopp.
Så du kan du kan i teorien så kan du bestille alt du trenger for å lage deg en original Long N og den blir det 17 CL med alkohol. Men du kan ikke få av barteneren en ferdig drink med 17 CL alkoholi.
Men det er ikke et sånt offentlig smaksutvalg som sier dette egner seg ikke som shot. Så derfor så får du ikke lov å selge det som shot. Du får faktisk lov til å kjøpe ting som egner seg å blande ut en Long Island.
Ja. På et eller annet vis så har de glemt å innføre regelverk der.
Politiker ass. Glemmer så mye.
Jeg tror tror altså mer enn noe annet så synes Dette understreker verdien av privat initiativ så man man finner løsninger
så lenge det offentlig ikke er involvert.
Det er sjokkerende
det det det markedet og individer finner alltid en vei rundt dumme reguleringer.
Så hva hva er markedsløsningen på det ble jo slått opp nå da vi byttet til vintertid at det et av de viktige poengene var at ingen skulle drikke i den ekstra timen de fikk.
Det stemmer ikke sant. Og så altså det dette nå snakker vi om det at vi gikk over til vintertid ikke sant og da skrur du klokken til tilbake, ikke sant? Og dette skjer jo om natten, men klok 3 så blir klokka 2 og det passer jo en del utelivsaktører ganske greit,
ikke sant. Ja.
Hvis du ikke hadde hatt en nanny date.
Jepp. For nanny staten den sier at nei, du får ikke da lov til å å servere alkohol fra 2 til tre som du normalt hadde fått lov fordi at det er en ekstra time.
Men når klokka går andre veien, dette vet jeg, da er det ikke sånn at ok, da later vi som ingenting og så lar vi deg drive på til klok. 4. Nei, når klokka er 2, da er klokka 3: og da er det stengt.
Ja, men altså tilbake til denne stateindeksen. Det er den kommer jo ikke helt uten altså det delvis så kommer den jo på med kommentarer på de enkel enkelte landene, men den kommer også med lite grann analyse, altså veldig veldig skinn analyse, men men de de stiller spørsmål da. Er det slik at folk som bor i nanny state land har de høyere forventet levealder? Og det viser seg at det har de Ja, derimot så viser det seg at, hva skal vi kalle det, altså hvor hvor altså hvor rikt land er, det har en veldig stor betydning for forventet levealder. Så så egentlig så burde burde alle alle disse landene som forfølger en state politikk og så lest Norge burde heller fokusere på å ja, skal si at folk folk fikk bedre velstand.
Så du så du sier rett og slett at lengre liv og høyere levestandard er mer verdt enn sånn frittst moralisme som ikke har noen praktisk effekt.
Sånn er det.
Ja,
sånn er det.
Veldig originalt ståsted.
Ja, men vet du hva? Jeg jeg gjorde faktisk en litt sånn sånn ja, hva skal kalle det? Eh, en liten kobling mental kobling får vi kalle det. For jeg drev å leste The Economist og som viste en nok et politikkområde der Norge scorer fryktelig dårlig og det er det har å gjøre med ruspolitikk og det har å gjøre med frekvensen av overdoseedsfall. Hvor Norge riktig nok ikke helt kommer på nummer to, men på nummer tre plassen i hvert fall og det er Estland og fra Irland da som har en høyere frekvens av overdosedødsfall enn eh sammenlignet med med andre land.
Får man jo bare være glad for alle indekser Norge topper. Ja, ikke sant.
Det er jo en glede, ikke sant? Overdose dødsfall er selvfølgelig men det pussige da, det det pussig i denne sammenhengen var at liksom sånn Norge, Irland og Estland var akkurat de samme landene som som lå høyt på nal state indeksen. Så det kan virke som det er en sammenheng da at at hvis hvis du lever i et land hvor liksom pressjonen av at staten skal passe på deg, passe på at du gjør bra ting, så kan det hende det går for dårlig med det,
ikke sant? Sånn der veldig mange i befolkningen ikke kan leve med at noen lever på en måte du selv ikke omfavner.
Sånn.
Ah. Det er det der skulle vi gjerne fått eh fått endret litt på. Altså
jeg har litt lyst til å trekke fram, jeg så det er noen år siden nå, men jeg måtte jo også lese boka til Johan Hari og så så jeg noen foredrag av han. Og før han skulle til holde dette foredraget i Norge hvor han skulle snakke om boka si og ha debattpanel, så hadde han jo undersøkt norsk grus politikk og han altså han er brite og liksom tenkte å ja men snille Norge de tar jo alltid vare på sine svak og de er jo så snille og greie og så kom fikk han helt sjokk fordi han innså at vi altså når det kom til ruspolitikk så sto vi sammen med to andre land i verden og det var Russland og USA der vi holdt oss med sam liksom på samme nivå og holdt oss sammen med deres såkalte drugsars. Det var liksom det utgangspunktet vi hadde for ja cirka 10 år siden. Så vet jeg ikke om vi har vi har kanskje endret lite grann på det sånn i praksis per nå, men det er ikke det er ikke mye.
Det er jo helt åpenbart at det går i riktig retning i Norge. Men problemet er den regjeringen vi har nå med ja det er vel egentlig Senterpartiet som har vært tunga på vektskålen der sånn fordi de når de virkelig er i riktig hjørne så er de Kristelig Folkeparti.
Her synes jeg du renvasker Arbeiderpartiet mer enn de fortjener.
Nei nei og jeg mener faktisk ikke å gjøre det. Men men hadde ikke Senterpartiet vært i miksen så hadde du hadde ikke Arbeiderpartiet vært så villig til å gå den veien tror jeg.
Og du hører jo nå eh av UF-lederen er jo ganske tydelig på at dette er et av de store svikene til Jonas.
Det er klart det. Men altså og og dermed så bringer det jo på banen det at vi har jo fått nå fått fremlagt en en såkalt rusreform fra regjeringen. Og den eh det mest bemerkelsesverdige med ved den er jo det det at den ikke innebærer noen
reform.
Nei, rett og slett
det. Og
det er en rus ikke reform.
Ja.
Ja.
Det er på en måte en ikke sak og så det man kan altså det det handler om at regjeringen sier at ja rus er ikke bra. Det må man ligge unna. Og det det som er leit da, det er at også selv om vi nå liker å liker å eh hva skal jeg si pisse litt på høyre i denne podcasten, så var det jo slik at Solbergrejeringens forslag til rusreform som ble nedstemt, den hadde jo faktisk noe fornuftig for seg.
Ja. Her skal Høyre ha mer kreditt enn deres konservative legning egentlig fortjener.
Ja. Så både SV og Høyre får vi får jo klaps på ryggen.
Her må vi dele ut mer kreditt enn jeg liker. For her må vi faktisk også dele ut kreditt til B. Standal, mannen i fornybar Norge av alle ting, fordi det er han som har pushet høyre internt over i det sporet.
Ja, for han har du et komplisert forhold til, Trond.
Eh, ja, altså Bard Stavall er en veldig trivelig fyr og hv jeg pleier å si at når Bard Sandvall ikke har betalt for å menn så er han meget oppgående. Dessverre så får han lønn fra fornybar Norge og derav ting som jeg er mindre imponert over,
men jeg tror tror dagens kaktus kan deles ut. til eh Senterpartiet tidligere NS.
Ja.
Ja.
Ja. Ikke sant? Det er Jeg vet ikke om vi har jo vært innom boken Partiet her i her på den podden før og der der er det en litt sånn hva skal vi kalle det en litt hva jeg antar en litt fordekt kommentar da siden vi snakket om Arbeiderpartiet og Jonas og holdningen til ruspolitikk. Og der der gjør man et poeng at at Jonas har uttrykt det at han han kanskje mener forskjellige ting som partileder og og som far og at eh Det er som partileder han er motstander av en rusreform. Og på sett og vis så synes jeg jo den typen dobbelthet er altså det det er egentlig litt mest litt trist synes jeg. Jeg har ikke lyst til å pisse på på Jonas i den i den forstand, men men det er klart at jeg tror han egentlig vet bedre.
Ja. Og det det er jo noe av det som gjør politikken skitten er at mennesker ikke står for de tingene de faktisk mener og og så forventer de å bli tatt på alvor når de sier ting likevel.
Stemmer det?
Og det er jo en sånn hvis du hvis du skal si noe om hvis jeg hvis jeg bare skulle kåre den flinkeste politikeren i norsk offentlighet i dag så er det Mimir Kristians ikke sant fordi han er rett på sak han ler ikke eller sånn ikke med vilje. Han han ler ideologisk sett fordi at vi ikke er enig med
litt pynter han på ting. Han pyntet ut litt på Ja da men
men han er en fyr du kan gå i diskusjon med om ting som ikke passer hans ideologi og han er faktisk villig til å snakke om det. Han er relativt konstruktiv. Han er sånn sympatisk og omgjengelig og tenker på beina og har en del sånne han er ikke en del av liksom tidpparatet i rødt. Han er en fritenker og en la oss si det på en annen måte. Libro.
Vi vi inviterer veldig gjerne han til å sette seg ned på en stol her og gir han en fjerner mikrofon for det tror jeg blir det hadde vært en gøyal og interessant samtale.
Mm.
Det hadde vært gøy. Og jeg mistenker jo kanskje at Mimer har svært litt å tjene på sitte med oss med det publikumet vi har foreløpig, men gudene vet i fremtiden så hit man må komme. For
det kan hende han har mye å tjene på det som menneske og person da.
Kan hende han har sportsen vet du.
Ja.
Vet du det? tror jeg faktisk.
Mm.
Så det er liksom jeg er ikke enig med mannen politisk, men sympatisk type, smart, eh interessant å høre på han og og og det er interessant å høre perspektiver fra helt motsatt side sånn jeg er dypt uenig med politikken han står for, men det er interessant at han evner å forklare det på en måte som gjør at jeg forstår mer av hvor de kommer fra.
Ja,
det synes jeg er åleit. Skulle ønske det var flere sånne politikere. Jonas Garstør er ikke en av dem. Nei, det er altså det er in for dere av de. Det er vel egentlig svaret på det.
Nå har jo media fått med fått med seg et tema som vi har gitt ganske mye dekning her på Sidelinja podcast og det er næringspolitikk og særlig myndighetenes næringspolitikk og hvordan den representerer en en sløing. Eh og det det vi har sett i det siste er jo deligvis at NRK debatten faktisk har tatt opp det temaet stilt spørsmålet er er det meningsfullt å drive å subsidiere en masse batterifabrikker Eh, men det kommer jo samtidig også med at Ola Borten Mo og Siv Jensen, de er ute med en en kronikk hos hos NRK der de sier det at i Norge og Europa så leggger vi veldig tydelig etter USA og Asia og at her her må noe gjøres og så er så koker det jo ned til det store spørsmålet. Er svaret aktiv næringspolitikk eller er det rett og slett å å gjøre en nøytral næringspolitikk hvor du hvor du hvor du bare kutter skatter og reguleringer? Har du sett fått fått med deg nå av dette Vegar.
Ja, det hadde gledet av å se den debattensendingen altså fordi det det er jo gøy når mainstream faktisk begynner å snakke om eh eh holdt på å si det som er i ferd med å velte hele hele dette landet. Og de tar det jo så grundig også at de de faktisk eh faktisk diskuterer språk og språkbruk i det. Eh sånn Helene Uri innledet jo denne debatten med med en sånn utlegning om alle omskrivningene av subsidier. Og hvis vi skulle ta det ett hakk lenger enn NRK Ja, så var jo de, ikke sant, det er sånn bedriftsstøtt og omstillings og risikoavlastning og det var mye rart de kalte det. Og så kunne jo vi vært frekke og sagt at subsidier er egentlig bare en omskrivning av løsning når det kommer til stykket, hvis du skal være helt ærlig.
Det det er riktig. Vi hadde jo faktisk en ganske ganske humoristisk innledning der fra på hos NRK og og de gjorde litt narrere av det det der tilkaringsstammespråket at man liksom har fått en kjempelang liste med med begreper som egen bare betyr subsidier. Og hvis du hvis du ser på vår venn Are sløseriombudsmannen som som har en artikkel i etterkant i i nettavisen så så påpeker han jo det at eh disse begrepene de kommer til å bli så belastet etter hvert at de rett og slett bare kommer til å forsvinne. Og da snakker vi sånne da snakker vi også sånn eh risikoavlastning for eksempel er er et sånt sånt sånt begrep og så har de har de sneket inn alle disse disse tingene som har med grønt og bærekraft. kraftig og pipelines og og alt som er. Eh, men men vi kan jo faktisk eh kanskje vi skal det er der vi skal begynne, kanskje vi skal snakke litt om om hva risikoavlasting er også bare fordi det høres jo kanskje i utgangspunktet ikke ut som om om det er subsidiering, men
Nei, de de de var jo faktisk litt uenige om det, ikke sant? Han der Morosjefen, han insisterte på at dette var dette var mer næringspolitikk enn det var liksom subsidier. Ja. Moron som jeg pleier å kalle det.
Ja, ikke sant.
Men eh men jo, men skal du høre så så det som er da er at det er ikke alle subsidier som er sånn at du skriver en søknad til til departementet og så får du noen noen millioner på på konto fem måneder etterpå. Eh, ofte så blir jo ting pakket inn og det på andre måter og at at de gjør det på en måte ikke så så rart for at du du må jo på en måte lage en eller annen eh forsøke å lage en eller annen insentivering da, sånn at du at du eh skal eh hva skal vi si for å unngå den sløsingen som alle slike ordninger er. Men jeg tenkte vi kan jo akkurat bare ta det der med med risikoavlastningen og så bare forklare det. Og så veldig ofte så betyr det enten at at staten på et eller annet vis kommer inn med egenkapital så det de kjøper aksjer i selskapet eller så så kommer de inn fremmdkapital og som andre de låner penger til selskapet. Og det som er er jo det at eller det store spørsmålet i den sammenhengen det er jo Altså hvorfor i h****** må staten inn for å gjøre det? Og så her er det jo faktisk sånn at det er en del investorer i utgangspunktet som som som tar en del risiko og så er og så er det sånn at de men de tør ikke å ta nok risiko så derfor så trenger trenger du på en måte staten inn og og da blir jo spørsmålet liksom sånn ja men hvorfor hvorfor tør du ikke å ta den risikon da? Og det betyr jo det at i mange tilfeller at det at det er å si det er en stor sannsynlighet for å tape penger, ikke sant? Og når du ser disse ordningene med med offentlige lådegarantier og den slags. Så så budsjetterer jo staten med at store deler av de midlene som settes av da til til lån eller som vi kaller det her risikoavlastning at at det at de pengene vil gå tapt. Eh så til syvende og sist så er det sånn at at det er en del folk som som har mye oppside på å få penger av av til sy og sist fra naboen for for å drive butikken sin. Går det kjempebra? Blir kjemperike går i skis Så ja, så er det naboen som tar dele deler regningen.
Ja. Og det det er jo en sånn litt utbredt ehm la oss kalle det en sosialdemokratisk misforståelse da, at ja, hvis staten bare sender deg penger så er det subsidier, men hvis de bare låner deg penger så er jo det det ligner tilforlatelig på en markedsmekanisme, ikke sant? For du kunne jo lånt penger av noen andre også. Det er bare at hos oss så gjør vi det med staten. Men problemet er jo som du sier, det er staten kommer inn der andre ikke kommer inn, ikke sant? Og det betyr at det de egentlig gjør er å gi risikokapital til lavere rente enn andre ville gjort. Og dermed så er det en subsidie fordi du du påfører egentlig fellesskapet en risiko som fellesskapet som markedsaktør eh kommersiell markedsaktør ikke ville tatt.
Ja, ikke sant. Og du kan tenke på det på på motsatt en også, ikke sant. Du tar inn du tar inn penger fra fra veansen eh i form av skatter og så tar du tar du en type risiko eh på på de pengene som som Veimansen ikke hadde gjort selv, for det hadde ikke vært på noe behov for staten eh i inn i dette bildet her. Eh en fakt jeg tror kanskje si Vi vi har jo vært på i på podden før så har vi jo vært inne og snakket om Argentina og argentinsk gjeld.
Mhm.
Og det har jo vært altså det er jo veldig klart at det er altså hvis man skal eie argentinsk statshjel så så er det mye risiko forbundet med det fordi at ja landet har rett og slett store problemer.
Selv sosialdemokrater må jo innse at at risikoen består i at peronistene kommer tilbake.
Ikke
liberalisten mister makta.
Ja. Ikke sant. Og sammenlignende her ligningen her her da altså eller for å forstå subsidieelementet så er det så det er som om staten hadde kjøpt argentinske statsobligasjoner og betalt full pris for dem og ikke 15 cent på dollaren hvor hvor de handlet på det laveste.
Nettopp.
Så så det er det er jo litt greia da. Men og så er det så er det jo ja det var jo mange ting som b ble tatt opp her da. Altså for det første så så ble jeg ble jeg minnet på hvor mange av disse batteriselskapene som som det har vært snakk om i det siste som vi har snakket om ikke sant. Du har disse Northw som ja skal si har fått hvert fall en del vanskeligheter der oppe i i eh Nordsverige. Og så har du Morrow som nå gjerne sier at de trenger de trenger 1 og en halv milliard i subsiderte lån fra staten egentlig for å drive butikk. Og så har vi den morsomme rimer historien som som gikk ordentlig bøst. Og så har du har du også Frey da som som det har vært mye snakk om som skulle bygge bygge en stor fabrikk der oppe i Moirana, men som egentlig valgte og satse i statene på grunn av subsidieordninger der, ikke sant. Og så hadde du dette det hadde du an direktør Jensen da, altså han broren til broren til SIV som som hadde lønn på 7 mil og 100% bonusrammet og dette var et selskap som fikk et par hundre et par hundre mil da i støtte fra staten, ikke sant, for å for å for å lage eh læring der oppe i MO.
Ja. Og for å illustrere hvor ille det er, de fikk et par hundre mil i støtte for å lage ingenting. Fordi de ender jo opp med å lage ing av diskmålene blir oppfylt, ikke sant. Det var bare en luft luftspeiling.
Ja. Jeg synes også den debatten eh illustrerer noe noe som som hva skal vi si politikerne eller i hvert fall byråkratene deres har blitt vært blitt oppmerksom på eller jeg tror byråkratene forsøker å gjøre politikerne oppmerksom på at at det blir et salig søl hvis du driver å blander mål da. Hvis du sier at hvis du kaller noe for eksempel grønt når det egentlig er næringspolitikk. eh sånn at sånn at jeg synes jo denne debatten også viste det at at her er her er en salig blanding altså som som som gjør det at du det er ikke det er ikke sikkert at du verken får god næring eller eller god grønn politikk ut av ut av den virkemiddelbruken som som staten har hostet opp her. Det var jo
eh det var jo altså eh det var artig. Det ble jo nevnt at tidligere tidligere næringsminister Vestre han hadde han hadde listet opp at at det finnes 18 nasjonal som forfalter over 200 ordninger og programmer, ikke sant. Altså en ting en ting er at det er det er jo ingen det ser ikke ut som det er noen plan. Og så det ser ut som om du liksom sånn dette er dette er sånn byråkrati ekspansjon, ikke sant? Dette er folk som Ja, du vet jo byråkratiteori, ikke sant. Det sitter små det sitter småkonger rundt omkring og det de det de gjerne vil gjøre det er jo er jo å å vokse og bygge et lite kongedømme. Og det det virker jo som som noen har fått gjort. Og så er det selvfølgelig det åpenbare spørsmålet er er det fornuftig og og drive med den typen støtte til til næringsvirksomhet og så både i lyset av at altså at at åpenbare alternativ er at du du kunne jo gjort det lettere å drive butikk og så både på reguleringer og på på skatt og liksom bare latt de den virksomheten som faktisk viste seg levedyktig overleve men også litt i perspektivet da de her politikerne de driver hele tiden og snakker om ja det er liksom sånn det vi sikrer arbeidsplasser hjørnesteinsbedrifter i distrikt det det gjør de samtidig som at de skriver i perspektivmeldingen sine at det problemet vi står ovenfor her her i landet, det er jo mangel på arbeidskraft. Så så så det virker jo som de har de er midt oppi en en rekke målkonflikter og som delvis den målkonflikten som er mellom mellom klimapolitikken og og næringspolitikken. Men men i tillegg da så så er er det målkonflikten med å kunne møte eldre bølgen og og og ja, h skal si de utfordringene det er med å få folk til strekke med folk inn i inn i helse og omsorg i årene som kommer.
Mhm. Så ehm en sånn en sånn forunder ting da man da man hørte på debatten, det var jo eh å høre Ola Borten Mo snakke, fordi han hvis han ikke snakker for lenge så høres alt fornuftig ut. Men når han får tid til å snakke så begynner han å komme inn på at det poenget du var inne på tidligere at det var bedre subsidieordninger i USA. Så hans påstand er, hvis man skal tolke ham lite grann er at eh aktiv næringspolitikk er bra, men vår og generelt europeisk næringspolitikk er ikke konkurransedyktig med amerikansk næringspolitikk. Og det er en sånn redningsblanke for sosialdemokratene, ikke sant, at Ja, vi har ikke feil konsept, vi har bare implementert litt feil.
Ja. Ja. Ja. Vet du hva, jeg jeg synes egentlig Borten Mo hadde et himmelig godt poeng, ikke sant. Og det det sier jeg i en i en sånn i en sånn type hvis altså hvis sammenligner det det gode med det beste type betraktning og og det han sier da, det det er det at amerikanerne når når de faktisk når når de driver næringspolitikken sin så så gjør de det på en mye mer fornuftig måte enn enn vi gjør her i land. fordi at her i landet så handler det mye om at til syvende og sist så så er det enkeltselskaper som får som får eh støtte. Mens i i USA så så er det mer at at man gir type skatteinsentiver til til hele næringer. Og så sa han sa noe som som jeg faktisk ikke var klar over og som som jeg har skrevet meg bak øre at jeg skal sjekke opp med. Han sa at at det var mulig å få at det var om om omsettelige skatteletteretter og og det det det lød jo litt interessant men altså sånn dette er jo altså Det at de er bedre på å drive næringspolitikk, det det behøver jo ikke bety at de gjør har den beste politikken der borte i statene. Altså det betyr jo sannsynligvis det at eh jeg bare siterer Gary Beker igjen jeg også den Nobelprisvinnende økonomien og så den den beste næringspolitikken, det er ingen næringspolitikk i det hele tatt.
Ja. Ikke sant. Så alt USA oppnår er at vår jobb som podcastere blir litt mer retorisk utfordrende der enn den er her hjemme.
Ja. Ja, det kan du si. Det sånn vil jeg også sagt det. Så er det klart at at det som er altså men men også Det jeg tror vi kan ha lære mye av å se på på USA liksom sånn på altså fordi fordi effekt den effekten da som som Morten må liksom tolker som en som en næringspolitikkeffekt, det tror jeg rett og slett bare er en altså det det er jo egentlig bare effekten av at du bruker skattekutt som virkemiddel og det det behøver jo ikke å være være næring, ikke sant? Selv om selv om altså det det grunnen til at du kaller det næringspolitikk i så fall det det er jo fordi at du kutter et sted før du kutter et annet sted. Og på sett vis sånn at altså jeg som er har en mer sånn liberalistisk tilnærming og tenker at nøytralitet er på en måte måten åå åå tenke på det da liksom sånn at den ene næringen er like god som den andre. Jeg tenker bare sånn at at ja, men da er det jo bare å kutte for neste næring neste gang da så har vi så så er vi i gang.
Mhm.
Men så er mulig er mulig at borten vår han hva skal vi si han han lurer seg selv da til å tro at næringspolitikk er en skikkelig god id. Men mens i virkeligheten så så er det han observer det det er det at å senke skattetrykket er faktisk det som er den gode ideen.
Ja. Og så er det jo ikke sant det der med med nøyt Nøytralitet i spilleregler fra staten handler jo om det man av og til snakker om i sånn ordinær aktiv næringspolitikk der du bare sender noen millioner til noen du liker, ikke sant? For det du gjør når du eh når du bruker differensierte virkemidler til ulike næringer er jo egentlig igjen å velge vinnere og tapere som du har ikke egentlig forutsetninger for å
for å sette det på plass. Og ja, det er bra, men du vet egentlig ikke hvilken eh bransje for eksempel som når du ser i bakspeilet om 10 år mest hadde trengt den skatteletten, ikke sant?
Ja. Ja. Ja. Ja. Men vet du, vet du hva? Nå, nå kom jeg på en liten ting til, og det jeg kom på en ny målkonflikt i disse i disse virkemid midlene. Og det er faktisk mellom ja, hva skal vi si, mellom næringspolitikk, eh klimapolitikk og faktisk distriktspolitikk. For det har jo vært blitt en veldig populær greie for politikerne å opprette sånne spesialiserte investeringsfond eh som de plasserer rundt omkring i landet da, sånn for å ja, hva skal vi si, altså for å ja, dele dele ut litt goddies til til eh ulike regioner. Der har du sånne ting som som ja, Invest i Nord og så har du har du nysne og så har du Argjentum og og disse tingene. Og det er det som er med de med de eh selskapene det er at at de ofte får veldig sånne sånne snevre mandater, ikke sant. Du skal finne et eller annet lokalt selskap som som er et såkornselskap og så skal det helst da ikke i nysnø tilfelle så skal det skal teknologien bidra til lavere klimagassutslipp. Altså skal du være i Norge og så og så blir det sånn at at det vinduet blir himla snevert og dermed så ender det ofte med at altså ikke tjener de penger og og hvor om om de egentlig gjør noe med distriktene eller klima eller hva det skal være. Det er jo ytterst tvilsomt, ikke sant? Altså det ble nevnt i debatten her at for eksempel vest i nord har hatt 0% avkastning over en 13 års periode. Eh og så er det et mysterium da. Altså disse disse politikerne de sier at nei det er altså kapitalmarkedene de er de det er på en måte de er ikke velfungerende fordi at det er ikke nok penger til til oppstartsbedrifter. Men men det er jo kanskje fordi at faktisk, ikke sant, det er ikke så altså det kan være vanskelig å finne en oppstartsbedrift som faktisk har livets rett, ikke sant. Så så eh så det å insentivere investorer til å til å gjøre rasjonelle investeringsvalg, det tror jeg faktisk er er bra for det er rett og slett bra for økonomien. Og og at det er derfor om det om det dermed er litt knapt med kapital, ja, så er det bare naturlig.
Og så er det jo ikke så rart at det mangler risiko og investeringskapital i Norge siden staten har en tendens til å se på alle ledige penger som sine egne.
Nei, stemmer det, ikke sant? Altså, det er jo det er det er jo spredt på så mange plan, ikke sant. Og så for det første så så blir det jo litt sånn at at en en enhver ID er en god id hvis du på en måte bare får penger. Eh, og og dern så er det litt det at når du har alle disse formålene, gode formålene hvor du skal øke pengebruken hvert eneste år, så så så er det vanskelig å ha en effektiv pengebruk. Men eh det en kar som var inne på på debatten, det var spitalen dukket opp.
Mhm.
Og han han dro artig historie for eksempel at altså han har jo også gjort grønn investeringer ikke sant og han har tapt fryktelig mye penger på Nell for eksempel men så sier han at men men men det er jo private penger ikke sant og det er ikke det altså det det er investorer som har sagt at ja jeg vil gjøre denne investeringen viste seg kan og så så kan det vise at det at det ble en dårlig investering men men det er ikke sånn at du liksom sånn du napper ikke naboens skattepenger og gjør dårlige investeringer uten å spørre naboen først liksom og det og det er det som er forskjellen på eh privat og offentlig investeringsvirksomhet så så gjør han jo det poenget da liksom at han sier jo det var det litt retorisk selvfølgelig er gæren altså han han går jo og sier altså vinnere de går ikke til staten og sutrer og ber om penger altså det det er taperne som gjør og ja litt retorisk men men men det er noe med det der altså ikke ikke minst fordi at du du etablerer en sånn en sånn eh tilkæringsøkonomi, ikke sant? Hvor hvor det er eh kompisskapitalister som som blir eksperter på på på det å riste noen penger ut. av ut av storebrat og så eh og så er det så så bidrar det jo egentlig og det det nå det siterer jeg jo egentlig spitalen på liksom sånn dette bidrar jo egentlig til til ikke bare til høyere skatter men også også høyere inflasjon og høyere renter ikke sant sånn så at så folk flest de betaler for disse tingene og og så er det og så er gevinstpotensialet den den ligger hos noe den ligger hos kompisskapitalisten
og så er det jo et morsomt poeng da det som vi innledet med og som som debatten gjorde at vi sitter morsom Og med hovedpoeng dette kjært barn har mange navn. Altså de har så mange navn for subsidier at hvis du skal liste dem opp alle som de forsøkte å gjøre og du skal legge det ut på TikTok med 90 sekunders begrensning så ble de nødt til å kjøre klipp i dobbelt hastighet. Så Fredrik Solgang fikk jo sånn pipestemme fordi at de måtte spille det altså så fort for å få med alle. Og det er jo kanskje et sykdomstegn når når selv NRK ser sykdomstegnet så så tenker jeg at da er det mulig det er en bølge å surfe på her. Altså
det blir det blir liksom en sånn et eget eh et eget segment, ikke sant. Og det er ikke det er ikke bare, hva skal jeg si, på mottakersiden, blant disse kompisskapitalistene, at at det blir at du at du får en del sløsing da. Men men du oppretter jo også dette byråkratiet, ikke sant, som som skal administrere disse 200 ulike ordningene sånn for for å gi støtte til selskaper, ikke sant. Og og i selskapene så sitter det jo garantert folk og prøver å balansere disse skjemaene for å få ut noen penger da, liksom å bruke veldig mye på det når de når de i virkeligheten burde burde brukt ressursene på på å skape de ideene som som disse pengene er ment å finansiere.
Ja, det er jo en hel liten sånn cottage industry av folk som hjelper andre å skrive søknader til alle de lukrative søknadsordningene i Norge. Så det er jo det er jo en pervertert statskapitalisme dette her.
Ja, det det var Ragnar Torvik eh professor NTNU eh også leder av finanspolitikkutvalget. Eh han var også en kar som brukte tilkaringsøkonomi eh begrepet. Og han pekte på på på en del ting da som de hadde som de har snakket om der i finanspolitikkutvalget og for eksempel eh ja eh skal staten liksom gi penger å velge hvilke bransjer som er som er vekstbransjer, ikke sant? Så peker jeg på liksom at liksom nå skal de bla opp 35 milliarder for å for å betale for 160 del av Havin prosjektene som skal komme eller som som er statens andel da av av Havinprosjektene. Hva sier du så Så dette er jo de 35 milliardene, det er bare begynnelsen, ikke sant. Dette her kan jo vokse over enhver et hvert støvleskaft og, ikke sant. Og hvis de og hvis Havin ikke får de kostnadskuttene som som politikerne forutser, så så kommer jo denne så kommer det jo til å være hull i skattekista i i prinsippet til evig tid. U
det er så trist, ikke sant.
Ja. Og så peker han på Ja, ikke sant. Så peker han jo også på den der CO2 kompensasjonsordningen da som som er litt sånn sprøtt og eh og der bruker man sånn 48 milliarder eh noe i år, ikke sant. Og det er eller det skal brukes over flere år til. Jeg tror jeg håndterte meg i år, men men jeg tror faktisk at det er at det ikke er riktig. Men altså der der bruker man liksom eh penger da for å for å eh få hva skal jeg si for å for å ikke sant for fordi at strømprisen er høy. Fordi fordi hva skal jeg si det er det er eh CO2 skatt på nede på kontinentet så skal liksom sånn norske brukere de ja ikke bare kan få de lov til å åå slippe ut CO2 fordi fordi de det finnes en del sånne gratis eh eh andeler, men du du får du får penger for å for å bruke opp strømmen og liksom og jo mer strøm du klarer å bruke opp, jo mer penger får fra staten. Og da sier jeg at altså det er jo ikke bare sløsing direkte, men det faktisk altså dette virkemidlet som egentlig skulle underbygge det grønne skiftet, den den ender jo med å gjøre det motsatte, ikke sant? For du får ikke den innovasjonen som som eh incitamenter til å spare strøm innebærer. Eh og du får liksom sånn n når du bare får mer støtte jo mer strøm du bruker, så er at at da da vil har du ikke noe incitament å skifte teknologi.
Mhm.
Altså til noe som er mer mer strømmesparende og effektivt. Men vi kan jo vi kan jo nevne at det var jo det var jo da særlig Borten Mo som står side ved side med Sylvie Listhaug denne gangen og så hadde altså hadde han næringsministeren og og Nikolai Astrup fra Høyre på på motsatt side da som som nettopp var representantene for de partiene som som ja kanskje står for den veldig tradisjonelle eh aktive næringspolitikken og men eh en ting skal han Nikolai Astrid faktisk ha og det er han sier det at eh det er en ting som faktisk er viktig og det er at vi ikke vi Norge kommer aldri til til å kunne vinne noen subsidiekrig. Eh og det har jo rett og slett å gjøre med at til det er ikke Norge et stort nok land. Og siden Norge ikke er et så stort land så så så eh vil Norge taper mer enn de fleste land på handelshindre. Men eh nå er det liksom sånn og det det var vel egentlig Ar Søberg som som påpekte sin artikkel da at han at han sier at han er mot subsidier av drift som sannsynligvis da betyr at han da rimeligvis er for denne typen risikoavlastningsordninger og så videre. Men han han er jo liksom samtidig en av de sterkeste forkjemperne for for å satse på på havvindturbiner som suger som bare suger opp det skattepengene sånn at at Ja, hva skal vi si? Eh, bitte litt fornuft, men mest ufornuft der fra høyre denne gangen.
Ja. Eh, man kan man kan altså ikke stemme på politikere som går innenfor havvin, fordi det er egentlig å rekke opp hånda og si, "Jeg vil tømme lommeboka din for no reason."
Nei, det er ikke sant. Eh, ja. Men en siste skal vi si et eh et siste poeng, men jeg legger jo merke til at politikerne nå later til er enige om at klimamålene som som regjeringen har har satt opp, de de kommer ikke til å bli nådd. Eh og da synes jeg jo egentlig at tiden er inne for å si hva som er realistisk. Det rare var at jeg var til stede på da klimaministeren fikk overrakt denne klimarapporten som er mål for frem til 2050. Og så jeg tror selv da så så lov i kortene at dette dette var lite grann ønsketenkning. Og det blir jo sånn, ikke sant, når du når du setter opp mål med typisk sånn med med til 95% kutt i klimagassutslippene. Så så ja, så sier de seg selv at det der kommer ikke til å bli så lett.
Nei. Nei. Altså det er det er litt provoserende med den der, hva skal man si, ehm politikerne liker jo liksom å fremstå sånn de voksne og ansvarlige i rommet hele tiden og så er de egentlig barna og så er alle enige om at barna er de voksne og så blir det jo som forventet da.
Og det med barn med en skikkelig stor lekegrin og og hva skal si og mye mye godsaker å kose seg med.
Og mors mastercard. Ja.
Å ja.
Ja. Ja. Ja.
Det er det er litt trist med Høyre fordi at de Astrup poengterte jo tidlig i debatten også at det var debatten som hadde platt altså Solvang og Ko som hadde plassert han på den siden av debatten. For han impliserte vel at han følte seg mer hjemme sammen med Borten Mo og Listhau. Og nesten alt han sa i debatten sånn på overflaten pekte han jo over til den siden av bordet. Men det er altså det du peker på når du da kommer tilbake og skal skal ha investerings, altså risikoavlastning eller alle disse nyeordene for sløsing og så skal du bygge havvind og så er du truende til å elektrifisere sokkelen eller melkøya eller hva det er for noe. Så du er villig til å bare pøse bort de store pengene på disse investering for det er jo på investeringssiden at de store pengene går fordi de prosjektene er så vanvittig megalomane
og da da blir Høyre sånn som de pleier å være. Dette er Og dette er jo ikke småpenger. Og så bare altså nå skal jeg sitere Torviken, ikke sant. Og så bare den den denne Havin subsidien og CO2 kompensasjonsordningen, det er jo liksom verdt vært eh 40 milliarder da. Så du kunne gitt folk 8% skattelettet, ikke sant, og så bare bare ved å ligge unna sånn sånne tulleprosjekter.
Mhm.
Så det så det er jo ting som som faktisk betyr noe. Eh så men jeg synes liksom hvis vi ser på hele hele greia da så tenker jeg litt sånn at Så hva er det aktiv næringspolitikk egentlig er for noe? Og det og jeg tenker sånn at det er det er grunnleggende urettferdig å ta penger fra Per for å gi den til Pul. Da tenker jeg igjen på folk som tar men Jensen i Freire da som har sånn kjempelønn ikke sant ogog søsteren heter Siv Jensen ikke sant så det lukter jo tilkarring da fra fra en type type politisk kaste her som som klarer å å ja hva skal vi si som klarer å bli rike da med med statens hjelp eh vil si det er for seg hyggelig nok at folk blir rike med statens hjelpe, men men også sånn men det er jo på bekostning av folk flest da som som kanskje ikke har den muligheten til å til å å til å dra ut en del millioner i lønn, ikke sant? Og det og det er jo eh rett og slett ikke rettferdig.
Nei. Og da er liksom man må jo være nordmann for å vite bedre fordi vi vet jo at det ikke er korrupsjon i Norge, men hadde dette vært i et tredje verdenland så hadde det sett litt tvilsomt ut.
Ja. Det hadde da hadde alarmen gått også. Nei. Så så ikke sant så det det det Det ender med da med ATT næringspolitikk, det er jo egentlig det at at også siden vi er et land som har en redistribusjon som betaler for gild, ikke sant, så så er det så ender det med at det er kompisskapitalister og de binder opp folks økonomi på en måte som gjør folk eh mer ufrie enn hva de ellers kunne ha vært.
Nettopp. Skal vi bare konkludere med at vi burde ha mindre erna og mer
akkurat sånn
ehm ytringsfrihet og klimafornekkelse har jeg en overskrift på her. Sånn Det stemmer. Det det det har kommet et tema som av og til diskuteres i i norsk offentlighet som sier det at har skal man ha lov til å ytre klimafornektelse? Og det er jo et interessant spørsmål om man liksom skal liksom sånn skal man få lov til å lure folk eller eller hva det skal være.
Ja. Men altså generelt si ting som ikke er sant da kan jo være
altså her vil jeg først først altså for klimafornektelse. Er det da fornektelse av at man har et klima, eller er det en fornektelse av at klimaet endrer seg eller er det en fornektelse? Er
tillater jeg meg å tolke som et retorisk spørsmål Trond?
Ja. Ja. Nei, jeg har prøvd å få et svar på det av i debatter fordi jeg sier at altså jeg tror tror jo ingen egentlig fullt ut av forstått klima og hvis du spør en forsker så er han helt enig med meg akkurat det. Nei, vet du hva det her er det så mye vi ikke kan.
Men du det er jo en interessant ting å faktisk gå gjennom fordi det implikasjonen av klimafornektelse hvis du bare sier det i en samtale og ber de som hører på forteller, "Hva tolker du ut av klimafornelse." Så vil jeg tro de fleste vil svare noe sånt som at du ikke tror på eh vitenskapsfolka som sier at eh det er en katastrofal oppvarming av jorda som er menneskeskapt. Og så er det mange faktorer i det. Sånn er det en klimaeffekt? Er CO2 en del av det? Er det andre gasser som har større effekt? Er det solinnstråling? Og så er det en annen side av det er er det menneskeskapt eller er det naturlige variasjoner? Og så er det en tredje faktor som er kan vi gjøre noe med det? Ja.
Og og etter hvert så har jo den der goalposten flyttet seg ganske bra, ikke sant. Så nå kan du bli risikerer å bli kalt for klimafornekter. Dersom du tror at tiltakene som klimaentusiastene eh kommer til torgs med ikke fungerer og du sier dette kommer jeg til å stemme imot eller dette er jeg mot eller dette funker ikke
Mhm.
så kan du risikere å bli kalt for klimafornekter på det nivå og du kan risikere å bli det hvis du sier at det finnes ingen drivhuseffekt. CO2 er ikke en klimagass
altså hvis du spør Einvind tredal så er det sånn I det du sier mennesker kommer til å leve mer enn sv så så har man klimapanikter
vet du jeg vet ikke om dette kommer overraskende på deg men det er veldig sjelden jeg spør Ein tredal om ting.
Å ja prøvd mange år men han han har klokelig sluttet å svare.
Ja jeg er faktisk ikke interessert i hva han mener om ting fordi han er useriø men jeg tror la oss la oss allikevel hva skal jeg si lage en hva skal vi si en skisse av standpunktet da enkelte hevder at klimasaken den den er så viktig at den at du at den egentlig trumfer ytringsfrihet som som sånn som så de mener at det skal ikke være lov å si at jeg tror ikke på menneskeskapte klima klimaendringer.
Du bør komme i et straffansvar hvis du sier feil ting.
Ja. Rett og slett det blir bør blir brakt til taushet.
Så altså hvis vi hvis vi får en slik lov så tror jeg vi må døpe om podden her til fengselspodden fordi da kommer jeg til å si alt som er ulovlig å si og så må dere komme og besøke meg på Ullersmo.
Jeg tror kanskje at vi kommer til å sitte i nabo cella.
Men men det er altså dette er jo interessant på flere vis da fordi at for det krever jo en viss sånn innsikt i i skal si hva vitenskap er og hva klimaforskning er. og som og og hva ting er og det jeg var jo nylig på en en debatt med på i Politeknisk forening med Dy Choy og og hun som sitter i denne ytrings frihetskommisjonen dette dette den offentlige og hun hadde et interessant standpunkt da eller hun sa det at men at nordmenn de de stoler alt for lite på klimaforskning altså de de tror ikke klimaforsking er er nøyaktig og så sier hun men klimaforskning den er jo 97 til 100% nøyaktig og hun er jo jurist da ikke sant og så kanskje ikke vant og vant til hva skal jeg si forskning på på et på tall liksom. Men men men det er jo altså det jeg tror det der den misforståelsen bunner ut i det er jo det at n når man når man jobber vitenskapelig så har man ofte et konfidensintervall og den sier ofte det at du du sier du aksepterer du aksepterer at en 5% sjans for at for at hv på å si konklusjonen min er feil da rett og slett på grunn av tilfeldigheter i data
og men men saken er at dette er jo mye mer komplisert enn som så. Altså fordi altså særlig særlig hvis du skal spå om fremtiden og alle er jo kjent med det at det er vanskelig å spå særlig en fremtiden.
Mm.
Men men eh og og en teknisk grunn til det er jo det at du så selv selv om du har bestemt deg for å teste hypotesen din mot et bestemt kompetensintervall så tester du i virkeligheten kjempemange altså så flere hypotes hypoteser samtidig. Og det betyr jo liksom at du tror at for eksempel at at de sammenhengene som har vært til stede før at de kommer til å gjelde i fremtiden. Eh, de tror at målingene dine er riktige og og de tingene er jo helt feil. Inn så så som en sånn sånn fun fact. Eh, min dagjobb er jo i ESSB og i ESB så ble det i fjor publisert en en rapport som fokuserte på andre årsaker enn enn de menneskeskapte for klimavariasjon. Og hvis man antar at den også er sånn 97 til 100% sikker og det er det er også de katastrofescenariene, så er klart at da skjønner jo at her er noe gærent og dette er jo liksom sånn dette er jo ikke tull dette er jo fold dette er jo på å si skattebetalerfinansiert forskning som som man egentlig bare kan si tusen takk for finansieringen til dere som lytter der ute
og så tror jeg jo det er rimelig å si det der 97% tallet er jo ganske fort gjort å kjenne igjen for det det det har jo vært snakket om i veldig mange år at så påstanden er at 97% av klimaforskere er enige om at mennesker bidrar til eh eh klimaeffekten på jord Ja, gjennom utslipp.
Å ja,
men men dette er jo en sånn der eh mot and ba ting.
Ja.
Du har en veldig ukontroversiell påstand som langt de fleste vil si seg enig i. Du har også gjort noe med nevneren for det er ikke bare klimaforskere som utgjør de 97%ene, men men de sier bare sånn mer eller mindre CO2 er en klimagass, vi slipper ut CO2. Det er vi enige om. 97% er enige om det.
Ja.
Og så tar du med deg det inn i debatten og så sier du 97% av klimaforskere er enige om at mesteparten av effekten av vesentlige delen av effekten av eh temperaturøkningen som vi måler er menneskeskapt og det skyldes utslipp fra biler og båter og slutt å kjøre, slutt å leve, slutt å bruke energi.
Ja.
Og og det er jo allerede der sånn så har du et problem, ikke sant? Men kunne det vært interessant å bare gå gjennom sånn hva våre holdninger generelt er til klimavitenskapen? Jeg kan begynne selv. Så jeg er helt overbevist om at CO2 er en klimagass overbevist om at mennesker slipper ut CO2 og har bidratt til å øke klim drivhuseffekten på jorda. Og det vet vi fordi ulike isotoper i eh karbonet som ligger i lufta er målbare til, ikke sant? Det som er fossilt har andre isotoper enn det som det som ligger i lufta naturlig. Så vi bidrar til det kresleløpet. Vi vet at tettheten har økt fra 280 ppm til 400 og litt over. Åpenbart har det en effekt. Åpenbart er det veldig dyrt å gjøre noe med. Og i den grad du skal gjøre noe med det, så er det sannsynligvis å slutte å slippe ut mer hvis du kan det og gå for alternativ. som er kostnadseffektive og som produserer energi på andre måter. Og jeg har jo da mitt problem er jeg tror på klimaforskerne. Jeg tror på eh sånn grunntesen i klimasaken, men jeg har aldri noen gang forstått hvordan det er mulig å stå på eh, la oss si Eivind Tredals side. Nå tror jeg faktisk han er mer fleksibel på dette enn mange andre, men la meg bare bruke han som sånn voododokke et lite øyeblikk. Og både si at klima er et klimautslipp og Klima er et eksistensielt problem og samtidig så skal vi ikke ha kjernekraft. Sånn det det er så ulogisk for meg at jeg sånn jeg klarer ikke å ta bevegelsen på alvor. Så det det fremstår helt idiotisk for meg. Og så bruker de halve statsbudsjett på Nord-Norgebaner og elektrifisering av sokkel og havvind og alt mulig tull som som bare ikke er regningsvarende samtidig som de legger seg på magen og blånekte hvis noen bare nevner kjernekraft. Kjemperart.
Mhm. Ja. Hvis jeg skal snakke for meg selv så så jeg helt har et helt kom syn på på klimaforskning. Eh, jeg er ikke noe, jeg har ingen tvil om at menneskelig aktivitet påvirker klima. Jeg har Jeg tror at politikken i dette gjør at man liksom lager en man man hauser seg opp på en måte som som man skal liksom lage et inntrykk av at eh hvis hvis hvis vi ikke gjør en del grep nå så så er vi utryddet i om i løpet av 100 år. Eh, det tror jeg ikke på. Og jeg tror tvertimot at, hva skal jeg si, at at rasjonelle og rimelige eh klimagrep kan fungere. Og jeg tror ikke på regjeringen når de sier at de skal redusere klimautsppene med 50% innen 2030. Og jeg tror jeg tror ikke at de kommer til å klare å redusere utslippene av klimagasser med med 90 og 95% innen 2050. In fact så tror jeg altså jeg har vi har jo hatt en spesial episode om perspektivmeldingen her og hva hva disse her skriver om om om hva slags type hensyn du skal ta om. fordeling og geografi og alt mulig. Det sier egentlig i klarteekst det at regjeringen har ikke har ikke tenkt å nå de klimamålene som de har forpliktet seg til.
Nettopp. Her er det fristende å bare kommentere at jeg tror menneskere vet at de ikke kommer til å nå klimamålene. Og så tror jeg partileder Søre insisterer på at jod da, joda, de
Nei, det stemmer det. Det stemmer det. Og for de av dere som så partilederdebatten på Arendalsuka i fjor, så så så var det jo litt morsomt at å si det på på spørsmål om hvorvidt man kom til å nå klimamålet, så var det liksom bare støe som rak opp på den med en gang.
Og da er det min tur. Og da skal jeg prøve å plassere meg selv uten å høres ut som jeg tror på flat jord og forklare hvorfor jeg ikke er medlem i Cliamaralistene, men fremdeles kanskje ikke kjøper scenario om at klonen går til h****** og at dette er en krise. Og det det er jo sikkert et komplisert ståsted for jeg tenker at jo, vi påvirker noe klima, men jeg Tror ikke forskerne har så god kontroll på hvordan dette fungerer som det man liker å gi inntrykk av. Og jeg tror egentlig ikke forskerne selv heller gir det inntrykket, men med altså når det kommer ut så blir det veldig standhaftige påstander. Og det ser man litt hvis man leser og begynner å bla i sånn IPCC rapporter og sånn så er det liksom det det er noe mer moderate uttalelser. Og så er det en annen side av det er at jeg tenker at det er nok nødvendigvis bare negativt at vi blir det blir litt varme. Det kan hende at Det har noen positive sider for det altså om ikke annet så kan jeg gå ut i t-skjorte mye oftere og det hadde jeg satt pris på.
Mm.
Short og t-skjortevær er jo tross alt mye bedre enn termod. Så min st også litt sånn jo jeg tror nok vi påvirker Men ja jeg tror kanskje at det inntrykket man gir at forskerne har veldig kontroll på dette feltet er noe overdreven da.
Mhm. Jeg vet ikke. Altså nå har jo han økonomen han Sjølli han har jo kommet med sin bok Oljebok og der gjennomgår han eh ja si sentrale klimarapporter og så sier han det at hvis man bare ikke alltid fokusere på de ekstreme scenariene så kan det jo faktisk se ut som om at med en fornuftig politikk så så så kommer jo dette til å gå greit og så dette er et altså klimautfordringene er mulig å løse og ja vi kan i hvert fall krysse fingrene for at at det stemmer
det jeg legger merke til og det er jo ikke akkurat et nytt poeng men det er verdt å gjenta i sammenhengen her sånn fordi mitt inntrykk eh for å for å svare litt på Trond innspill her sånn er at eh jeg opplever vitenskapsfolkene når de er vitenskapsfolk som relativt troverdige. Og igjen leser du IPCC rapporten så er de vitenskapelige kapitlene er stort sett ganske moderate og sakved og rett fram og greit å følge og alt det der sånn. Og så kommer du til det der summary for policy makers der du har noen politikere som har blandet seg inn i tillegg og så skal du blåse opp det ene og dempe det andre og og du får en del sånne effekter av husker det var en sak i IPCC for noen år siden fordi det er jo hundrevis av vitenskapsfolk som møtes ikke sant og så så var det noen som hadde bare tastet feil så var et spørsmål om hvor raskt smelter alle isbene i verden og så og så var det liksom 30 år om 30 år så er alle isbreene borte kom i rapporten eller kladden til rapporten og så var det noen som rakk opp hånden og sa eh nei det stemmer ikke. Det manglet jo en null ikke sant det var 300 år som var greia
ja
og og den der policy back Len de folka som rakk opp hånden fikk indikerer jo noe om klima for å bruke et ordspill i det der samrøret mellom politikk og vitenskap og alt som det var ikke lov å si at rapporten ikke var riktig det var vitenskapsfornekkelse og alt an nei nei nei det var null som manglet og og da man fikk avklart det så var det avklart og det det det gikk i orden, ikke sant. Så det er ikke det er ikke korrupt men utgangspunktet er så j***** biased i en retning.
Ja
dette er katastrofe. Vi har 12 år på oss. Og hvis vi ikke gjør noe nå så går alt ad Undas
og så er det altså så vidt meg bekjent så er det ikke et mandat å forske på positive sider ved klima varmere klima jeg egentlig mest opphengt i det i det at jeg tror egentlig ikke problemet så mye er på science biten altså jeg tror tror problemet er på politikkbiten at og jeg skal skal illustrere det ved et interessant eksempel i i Norge så skal vi jo eh elektrifisere sokkelen.
Kjempeid
Ja, ikke sant? Og altså logikken i det er jo det at at liksom sånn eh ja kanskje 2% av CO2 utslippet eh stammer fra utvindingsprosessen
som er det elektrifiserings elektrifiseringen skal håndtere
nettopp og det er jo faktisk disse faklene som står på plattformen som brenner ikke sant der at det er en sånn flamme som som står ut og det er fordi at du driver et du har avgasser og du driver et lite gasskraftverk på plattformen
men og så så så så er greia den at det er norsk produksjon og det er der liksom sånn norges klimakrav kommer inn. Så du bryr deg ikke om de 98%ene som så utslipp som som oljen genererer, men du bryr deg om de 2%ene som det koster deg å å utvinne den. Og liksom den typen tankegang den den finnes bare i det politiske systemet altså. Og det er en altså det er en oppskrift på ikke å komme i mål.
Altså jeg har sagt noe feil og Tronden er holder på å sprekke her sånn
Å ja. Fordi den fakkelen du ser i Norge så har du en liten fakkel.
Å ja.
Eh det er en sånn sikkerhetsventil mens eh veldig mange andre steder i verden så har man drep med fakler hvor man på en måte brenner gass som et sikkerhets det er en sånn sikkerhetsanstaltning for at du kan få utblassinger og da vil du ikke at den gassen skal synke ned på plattformen og si pang rundt plattformen du vil at den skal brenne opp opp oppi fakkeren ikke sant det er en mye bedre sak men så i Norge så fant man ut at denne gassen er jo har jo en verdi og så det skal sies at en av de mer fornuftige politikene vi har hatt i Norge. Altså de sa at bruk denne gassen til noe. Og det er jo ikke nødvendigvis et dumt insentiv fordi at det er tross alt masse energi dette her som har høy verdi.
Du forteller meg at det er politikere som har besluttet at vi skulle bruke den gassen vi ellers bare brant til å lage energi.
Eh, ja det er faktisk et politisk insentiv i dette her. Ja.
Du hvis dere husker Ja. Ja. Det det det direkte sjokkerende. Det er
nå må jeg nå må jeg revurdere hele mitt sånn filosofiske politiske sted for hadde jeg ikke trodd.
Men det som er greia da når man snakker om elektrisering av sokken, så er det en elektrisering av 60% av sokkeren, ikke 100.
Ja. Ja. Det er klart.
Fordi det her er greia. Eh det er den mekaniske delen av sokkelen som mekaniser som blir mekanisk. Og den brukes når man da lager en mekanisk, altså skal ha elmotorer som skal drive store pumper og alt mulig sånt noe. Det får strøm. Men når man beholder behandler olje og gass så er det veldig mye varmebehandling. Og det er man ikke elektrifisert fordi at
det ville altså kreve så mye mer ressurser og det ville vært ekstremt ineffektivt.
Ja.
Men altså jeg vet ikke om dere husker hvor hvor mye pepper Equekinor fikk på grunn av de liksom har vært ute og fortalt hvor flinke de var til ikke å fakle og og det Det gjelder jo på deres virksomhet her uten Nordsjønn, men sånn ellers i verden da fakler jo som bare fy.
Ja, det er faktisk en veldig endring på det og det det er etter faktisk hvor verden har tatt litt etter Norge. Eh fordi man så at Norge oi de klarer å utnytte all den gassen som vi bare andre har brent med 50 meter høye flammer på toppen.
Det klarer de nå å utnytte Norge. Dette var ikke en dårlig ide. Så nå begynner man å gjøre dette i resten av verden og jeg vil l kisten.
To be fair hvis de fortsetter å ta etter Norge så er vi f***** alle mann. Fordi nå skal vi altså legge kjempedyp strømkabler ut i Nordsjøen for å sende gassen til Tyskland i stedet så de kan produsere strøm av den som vi må importere fordi vi har for lite strøm. Importere for at vi skal sende strøm ut til plattformen som skal drive plattformen
den nye trekanthandelen.
Det er en vidunderlig ny verden.
f*** for noe idioter disse politikerne her altså.
Dette er bare og det norske altså norske utslippene i forhold til produksjon er så lave i forhold til resten av verden at det er helt lattlig. Det er sånn for 10 år siden så var vi sånn 6 7% av utslippet i forhold til prø mengden produsert kontra resten av verden. De var helt overleggende. Det skal sies at det er ikke fordi politikere har vedtatt det, men for at noen som hadde teknologisk forståelse privat faktisk lagde gode systemer over det.
Mhm.
Lyst nevne en ting til, for vi var inne på dette poenget med at du du har et politisk nivå av klimaforskningen og så har du et vitenskapelig nivå av klimaforskningen. Jeg kjenner til Bjørn Lomborg dansken.
Det er jo en meget fornuftig mann.
Ja. Ja. Men han er økonom, ikke klimaforsker. Han var, hvis jeg husker rett, så var han ansatt som professor på Universitetet i København, professor i økonomi. Han startet det som ble kalt for The Copenhagen Consensus, som egentlig bare er et sånt lite prosjekt som samler ulike grupper av mennesker for å vurdere globale problemer. Og formålet er å lage disse gruppene. Og så sier du at her er de største, la oss si de største 20 globale problemene i verden. Sånn klima er og malaria er et annet og sult er et tredje og og så blir det sammenstilt med eh hva er kostnaden for å kunne gjøre noe markant med dette problemet. Og så tar du en gruppe med studenter, en gruppe med Nobelprisvinnere og en gruppe med, jeg husker ikke hva den siste gruppa er, bare tilfeldige folk kanskje et eller annet. Du tar tre grupper og så ber du disse ulike gruppene rangere problemene, men de må også ta hensyn til kostnadssiden av ting. Og før du tar hensyn til kostnader så er klima alltid på topp. Og med en gang du begynner å ta med kostnadene og sikkerheten i om tilt tiltakene virker, så forandrer rangeringen seg. Den gjør det hos studenter, den gjør det hos vanlige folk, den gjør det hos Nobelprisvinnere. Og resultatet hver gang er at klima kommer på bånd. Ikke fordi klimaet ikke er viktig, men fordi at effekten av tiltakene er så usikker. Så han har jo han har jo tatt med sitt økonomiske perspektiv inn i klimadebatten. Og det skal du ikke gjøre. I hvert fall ikke ustraffet. Så han mistet jobben som professor. Og han er jo en sånn fyr som hvis du sier det til feil menneske du kjenner, så er sånn har du har du blitt nazist liksom.
Mitt mitt min opplevelse av det er at når man sier eh Bjørn Lomborg så blir det litt sånn ja men nå vet jeg ikke hva jeg skal si lenger. Jeg opplever at det blir litt sånn
klam sånn stille steder vet ikke helt hva de vet ikke. Ja, men jeg kan jo ikke argumentere mot han
Jo, men men men alle anstendige mennesker vet at vi ikke vi lytter ikke til Bjørn Lomborg. Alle vet det.
Ja, men han er en av
og du skal vite det før du bringer opp i en samtale, ikke sant? Men det er jo ikke riktig sånn det er helt åpenbart riktig å ta med denne vurderingen inn i helheten av ting. Og så er selvfølgelig ikke det eneste vurdering Og det er ikke det eneste som skal telle, men det er jo det som har manglet i den der policybittenen av klimapanel, policybiten av, la oss si litt slurvete da, eh, MDG. MDG så er klima den viktigste prioriteringen uansett, ikke sant? Og så skal du ikke egentlig ta hensyn til økonomien i det. Ok. Nei, men det er å ikke prioritere. Sånn det er faktisk å si at jeg prioriterer ikke dette. Jeg bryr meg ikke om konsekvensene.
Mhm.
Og det er jo det du må gjøre. Du må velge mellom ulike goder og onder. Og et av de valgene er for eksempel å akseptere at kjernekraft er en del av løsningen her. Sånn. Og det tror jeg fra norske partier så tror jeg MDG er nærmere det enn noen av de andre på venstresiden. Men det er klart Frp og Venstre og sånne partier er jo veldig mye tydeligere i hva skal vi si i kjømda til å akseptere kjernekraft. Det er veldig tydelig at om fem år så kommer til å være flertall i Norge politisk også for kjernekraft. Det er det allerede i befolkningen.
Jeg tror vi kommer til å se se det allerede når partiene legger frem valgprogrammene sine nå.
Mhm.
Ja, jeg tror også det.
Ja. Da er det plutselig og så blir Arbeiderpartiet stående som de eneste rene motstanderne.
Men men det har vært en eiendommelig opplevelse for oss fordi vi har vært politisk aktive og vi har stått på gata i 10 år og snakket om kjernekraft og og for 10 år siden så var det å snakke med en velger om det var
var utopiske greier. idiot.
Ja. Ja. Det var helt sånn er dere helt på jord liksom som alle vet at kjernekraft ikke er tingen
til Og så og så og så omtrent når våre ståsteder på så sløsing har blitt en populær sak.
Mhm.
Med sløseriommannen og særn bompenger, hva det har vært av disse sakene. Vi har hatt relativt fornuftige ståsteder på dette hele veien, men det har liksom ikke vært, vi har enten ikke vært på riktig tid eller hatt noen andre som har vært mindre eh nyanserte på det enn oss. Men
men altså, men det det det er en hva skal jeg si, et tegn i tiden vet du. Tror typiske liberalistiske standpunkter er populære om dagen altså sånn at man ikke man man liker ikke overvåkning, man liker ikke høye skatter, man vil gjerne ha eh aktiv dødshjelp, man vil legalisere marihuana, ikke sant? Eh og og disse tingene er trender som selvfølgelig først gjør seg utslag i hos unge mennesker, men men men disse tingene kommer jo
og og det du det du det nå egentlig sier er det at det er ikke rart de lagde en ny valglov fordi Den fikk de på plass akkurat i tide.
Ja.
Nei, men jeg har muligens fortalt anekdoten før, men vi ble vi ble stående på KL Johann i sånn valgbod for noen år siden, og så ble vi stående ved siden av SV. Og SV har eh har en sånn greie med at en dag i uka så er det Sosialistisk ungdom som driver boden deres. Og så var tilfeldigvis eh den sjappa vi kjøpte kaffe på var liksom å gå forbi bodden deres og på nervesen opp i enden av gata der sånn og og tusle tilbake. Og det var ganske fascinerende fordi Den dagen var det ungdomspartiet som hadde ansvar for boden. Jeg tuslet forbi, hadde kjøpt kaffe til alle som sto på boden og kommer tilbake med fire kaffekopper og blir omringet av en gjeng med suer suere som synes at en fyr i lilla t-skjorte som er på fiendelaget hadde vært veldig morsomt å snakke med. Og det var hyggelig. Og de var hyggelig, høflige, konstruktive, alt var bra med disse ungdommene. Så jeg har ingenting stygt å si om dem. Men de hadde masse spørsmål, ikke sant? Sånn spørsmål om det ene og det andre og det tredje og det fjerde og så er det en av jentene som står er sånn som sier, "Ja, men hva med hva med hva med klima da?" Og og der kom jo jeg greit ut av det, fordi jeg har ikke noe jeg har ikke noe jeg har ikke noe klimaskeptiker på noe vis. Jeg tror på vitenskapen i det. Jeg tror at klimagasser er det er ikke noe problem. Men ehm da kan jeg med hånda på hjertet svare henne at du vet du hva, jeg synes at liberalistene har en bedre klimapolitikk enn SV og MDG og alle de andre partiene. Fordi vi støtter kjernekraft og dere gjør det ikke. Og hvis man tror at man skal løse klimaproblemer uten å erstatte energibortfallet med noe som ikke forurenser og som er stabilt, så vet man rett og slett ikke hva man snakker om. Og så forventet jeg jo faktisk en debatt, men det var ingen debatt der. Sånn fordi Ungdomspartiet visste dette.
Av og til så er det bare sånn det er.
Ja. Ja. Det er rett og slett og ungdomspartiet visste dette. Så det var ikke noe å diskutere det. Det var de faktisk enig i. Selv om jeg var litt provokative ved å si at tulle parti liberalistene har bedre klimapolitikk enn SV liksom. Fordi vi er for kjernkraft og dere er mot.
Det finnes jo Det finnes jo folk som har innrømmet det utenifra også.
Å ja.
Og hvilket parti kom han fra igjen?
Mød.
Mg. Vi hadde en hyggelig kveld hvor vi drakk noen øl etter tur på Stein, hvor vi faktisk var en MDG-piker til stede han. Og så kommer vi frem til at liberalistenes energipolitikk er bedre klimapolitikk enn MDGs klimapolitikk.
Og så og så så skal vi også tilføre at han er en særdeles fornuftig fyr til tross for at han er medlem av MDG. Og
vi har alle våre feil.
Han han er en mann som vi kan risikere å få dukkende opp på podcasten her på et tidspunkt.
I rettferdighetens navn så har vel kanskje også MDG åpnet for kjernekraft. De har begynt å snu sakte. De har begynt å gjøre det alle politikere gjør når de gjenstårer at det har tatt feil. Det er å snu snu seg så sakte og finne mellomposisjoner på veien rundt sånn at ingen ingen husker neste valg at de har byttet.
Ja. Ja. Og og to be fair to MDG så har de aldri vært de dummeste på dette.
Nei.
Ehm jeg da jeg da vi da det var noe poeng at vi sto på gata og hadde bodør og og og snakket politikk. Så så hadde jeg av og til noen sånne helt private eksperimenter med at jeg gikk rundt i andre boder som sivilist og bare spurte om ulike ting. Ehm og da jeg liksom kom til MDGs bod på Grunnløkka og spurte, "Hvorfor er dere mot kjernekraft?" så så han på meg spørende og så sa han, "Er vi mot kjernekraft?" Ja. Eller dere er i hvert fall ikke for det. Ja. Nei. Ok. Men det tror jeg kommer til å endre seg ganske fort. Altså det det var liksom ikke ehm
Ja. Ja.
I Arbeiderpartiet og SV så tror jeg du ville fått veldig mye tydeligere motstand på det. Vil vi ikke ikke ha. Ehm og det er jo en interessant historie bak eh denne motstanden mot kjernekraft også fordi du hadde en bevegelse på 70-tallet egentlig som som gjorde en veldig tydelig kobling mellom atomvåpen og kjernekraft kjernevåpen og kjernekraft fordi åpenbart så kan du eh har du en kjernekraftindustri for kraftsformål så er det jo ganske nærme å kunne bygge et kjernevåpen eksempelvis nå har det kommet opp i det siste at Ukraina nå begynner å tro med at de mener kanskje at De kommer til å konstruere sine egne kjernevåpen hvis ikke NATO er villig til å garantere for sikkerheten deres. Og det gir jo mening. De har en kjernkraftsindustri og og det er sannsynligvis bare noen måneder som skal til før de har kjernevåpen som kan eh gjøre Moskva om til glass. Og det gjelder ganske mange andre land i Europa også. Og Sverige og Finland fremst av dem. Eh hvis de trenger en kjernevåpen så har de det i løpet av seks uker.
Jeg hørte en eh en eller annen sånn slags professor husker ikke helt hva han var professor i men som var meget engasjert i dette temaet hadde vært og lur på om han var historiker og hans argument ja men altså vi kan ikke drive med kjernraft i Norge fordi da kan det risikere at det plutselig så begynner Norge å utvikle kjernefysiske våpen og jeg skal innrømme at i etterkant når denne debatten som jeg var og så på var ferdig så kom jeg jo forbi fyren og så liksom hørte jeg han stod og pratet med noen og så ble jeg stående litt å høre på så sier jeg og så gjentar han argumentet så sier jeg ja og hva er problemet med det da helt utrolig fordi det det er en sånn
og så Jeg og han han visste jo han visste ikke hva han skulle svare. Så sier jeg altså vår eneste trussel militært er Russland som har mer av disse enn noen andre. Da må det eneste fornuftig være at Norge har kjernefysiske våpen eller muligheten til å utvikle de på rekordtid. Det må jo være bra fordi at da er det liten sjanse for at Russland har lyst til å bruke sine og
åpenbart.
Men det som var morsomt det var at det det da fikk jeg bare beskjed om at jeg var gæren og så ville jeg var liksom det var ingen argumenter. Det var bare sånn. Nei, men altså sånne standpunkter ikke an å diskutere med.
Eh, det er jo artig. Ehm, fordi fordi den der motstanden mot kjernekraft og kjernnevåpen eh er jo på en måte rotfestet i SV på et vis. Altså det er faktisk liksom hovedpartiet som deres grunnleggelse er motstand mot EU og NATO og og og som det er virkelig sånn rason D3 og Det at de eh kommer til et punkt senere i historien, ikke sant, nå støtter de og Rødt i og for seg eh våpenleveranse til Ukraina som er en veldig positiv og heldig utvikling fordi de nå har kastet kull på den forsvarspolitikken de har stått for i 50 år. Men det morsomme mekanismen i dette er jo da at Norges avhengighet av amerikansk utenrikspolitikk, fordi USA i praksis er vårt atomvåpenskjold, og det er ikke noe annet det er. Det er vårt atomvåpenskjold. Det er det det er. Ehm, hvis du ikke har atomvåpen selv, så har du ikke noe annet alternativ enn å være bundet ved hofta til en av stormaktene, enten det er Frankrike, Storbritannia eller USA. Og sannsynligvis så er det USA fordi Frankrike og Storbritannia har nok til å eh få det til å gjøre vondt. Men men de de de kan ikke de kan ikke utslette jordkloden slik USA kan eller Russland kan. Eh, fascinerende eh det der avstanden mellom hva du ønsker deg og hvilke tiltak du går inn på. for å komme et eller annet sted som ikke er dit du ønsker deg. Det er SV, et nøtteskall. Men SV synes Nord-Norgebane er kjempeflott og elektrifisering av sokkelen er kjempeflott og havvinen er kjempeflott og hvis det koster penger og er dyrt og ikke fungerer så er vi for det.
Husker dere festen hvordan Erna Solberg torpederte må si kjernekraftspositivismen i Høyre?
Nei.
Nei, det var det var altså hun sto jo på talestolen på Høyre statsmøte. Det var kanskje for forrige gang hun sa det at men eh hvem skal ta seg gosse ikke sant? Og det det Det er for selvfølgelig en en praktisk problemstilling, men men altså hun ødela hele Høyres vinkling der som kunne vært positiv da til til kjernekraft og Ja. Ja. Ja. Jeg foregriper begivenhetens gang og sier at
du pisser på høyre allerede
jeg gjør det og sier at det er kanskje en god grunn til ikke å stemme Høyre.
Altså ideen om at altså det er sånn teori. Ja men dette må graves ned og så må det lagres i 100 000 år og så i det hele tatt og det men altså dette dette har jo det er ikke sånn at det har en jevn kurve nedover altså til 5 100 år så kan du stå ved siden av den dødden med kj med det avfallet helt ufarlig. Og 500 års lagring det er jo ikke spesielt komplisert.
Nei. Og hvis du på død og liv skal være kjempetrygg så kan du gjøre som Finland og bare lage en j**** dyp tunnel med noe rare skilt på toppen som skal funke enten du har språk eller ikke. Og bare sånn ikke grav her.
Mm. Jeg tror greia er liksom sånn å å forsøke å grave det ned på på et sted hvor det er litt sånn jordskjelv og sånn. Det skal man kanskje ligge unna, men men stabilt fjell dypt
in inn i et en eller annen norsk et eller annet norsk fjell i bunnen der der tror jeg ikke det blir noe jordskjelv som gjør noe ugang altså
ne fordelen er liksom akkurat der den nord-amerikanske og den europeiske aurasiatiske platen skiller seg på Island så har de jo nok energi fra jordvarm stemmer en dårlig spot men men men det er for så vidt riktig det du sier fordi at altså det er jo fantastisk på Island ikke sant vi har jo jordværme energi som er islands svar på vår fossekraft
mhm
vi har mengder store mengder
ja Nei, det er det er Gud.
Bare vent, snart så kommer de til å koble den varmen på til til Europa og så kommer islenderne til å bli sinte fordi de får får høy strøregning de. Og
vet du hva, jeg tolker at Arna har allerede pisset på høyre, så betyr at episoden er ferdig.
Den har det. Det gjør vel egentlig det.
Takk for i dag.
Takk. Takk.