Statsbudsjettet: litt ljuging, men bedre enn fryktet?

Da har vi en liten advarsel før denne

episoden begynner.

Det gikk litt i ball for oss da

vi snakket om statsbudsjett, ser du?

Ja, det gikk litt i ball for meg

faktisk.

Det var ikke du som gjorde feil, Harne.

Men jeg hadde lest et tall på 3000

milliarder, som jeg synes er helt sprøtt for

et statsbudsjett.

Det viser seg at det er feil tall.

Det er ikke 3000 milliarder i statsbudsjett.

Nei, men det er det i total kontantstrøm

til staten.

Så det er bare litt feil sjonglering av

begrepet.

Ja da, men det betyr at vi kranglet

litt med oss selv og staten i begynnelsen

av denne episoden, basert på dette gale tallet.

Og jeg vil jo si at vi reagerer

helt riktig på det gale tallet.

Men vi korrigerer oss selv etter hvert, men

vi vil bare si fra før episoden begynte,

så folk ikke sitter og irriterer seg jævlig

over at vi bruker feil tall.

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk innløsning.

Og for folk som har gledet seg kjekt

ut fra statsbudsjettet og nå har vant kaven

sin.

Og brilleslanger.

Rundt bor i dag en bebrillet Arne Eintagen

og meg selv, Vegard Nøttes.

Åja, ikke bare det med å kveste blyanten

også til noe som statsbudsjettet har kommet.

For det har det nemlig.

Det har det.

Alles favorittregjering, regjeringens større, har lagt frem dette

berømlige dokumentet.

Absolutt.

Hva skrev du av det, Vegard?

Har du dannet deg med bildet?

Nei, altså, jeg må innrømme at det bildet

jeg har dannet meg, og det er sånn

helt på intuisjonen, var at jeg skrev en

artikkel for det som føles som veldig få

år siden, hvor jeg refererte til størrelsen på

statsbudsjettet.

Statsbudsjettet er tross alt hele.

Så skrev jeg 1850 milliarder eller noe sånt,

og så var det 1650, fordi jeg hadde

funnet feil dokument eller noe sånt.

Så jeg husker det beløpet, fordi jeg gjorde

feil på det, og så i løpet av

et par år ble denne artikkelen riktig likevel.

Det gikk fortenkt, kanskje.

Men det føltes som at det tok noen

år før den ble riktig.

Nå jeg nå i år ser at det

er 3000 milliarder, og det føles som to

år etter at denne artikkelen ble riktig.

Det er nok ikke helt sant, men det

er min opplevelse av det, så det er

bare helt sprøtt.

Og så ser jeg jo samtidig at de

voksne i rommet sier at dette er et

strampudsjett, som vi lever ikke på samme planet.

– Nei, jeg er jo en positiv type,

ikke sant?

Så jeg tenker at jeg er egentlig positivt

overrasket av denne gangen.

Og det kommer nok med noen forbehold, men

vi kan ta litt etter hvert.

Det som er greia, er at jeg tinsyns

at Arbeiderpartiregjeringen har skjerpet seg litt.

Hvis du husker tilbake den gangen, det var

Støre og VD-en som styrte skjøppet.

Det var fæle saker, altså.

Da fant de på verden sånn tull.

Nå som VD-en er ute, så tror

jeg på en måte at det hjelper egentlig

en god del.

Og det skal jeg innrømme at jeg også

har inntrykk av, at det kunne vært verre.

Og det er kanskje det som er definisjonen

på et strampudsjett.

Det kunne vært verre.

– Ja, og så er det selvfølgelig andre

som forteller denne historien på nytt og annet

måte.

Det er folk som sier det at, «Nei,

nå har Jens Stoltenberg kommet tilbake, og han

skal ha litt dårlig med sysaken og sånt».

Kanskje det er litt i det, eller kanskje

det er sløsepopulismen som har truffet Arbeiderpartiet, så

de er litt redde for vanvittig pengebruk, og

det vil de være litt forsiktige med.

Og det er klart at det gjelder jo

ikke på total, for der er det vanvittig

pengebruk.

– Ja, og så ser jeg jo i

Skravleklassen, så er et mye-brukt narrativ at

dette er Jens sitt testament.

Det er «Nå driver han voksenopplæring for de

andre som han skal ta over, slik lager

man ansvarlig budsjett, vær så god».

– Ja, ja, ja, ja, ja, ja.

Det kan nok hende.

Og så, jeg husker et av poengene i

den der boken «Landet som ble for rik»,

det var jo det at Jens på en

måte ga opp å drive en egentlig fornuftig

budsjettpolitikk.

At det er Bondevik vant på med hovedsak,

med kontanstøttehøydingen.

Så bare ga han opp, da.

Men det er mulig at han nå tenker

på den historiske arven sin, og sier at

«Jeg har lyst til å gå inn i

historien som en fyr som viste ansvar, og

som skjønner økonomi, og som dro Norge i

riktig retning».

Det er ikke helt umulig, det.

– Altså, jeg har de der 1800-milliardene

kontra 3000.

Jeg skjønner at det er jeg som ikke

har fulgt med, men jeg var faktisk ikke

klar til å basere 2000 milliarder.

– Nei.

– Så derfor er jeg litt sånn «Åh,

i helvete, er det som har skjedd her

?».

Men det man har lagt merke til de

siste dagene, er at de har jo da

noen områder de har kuttet på, og det

er jo blant annet noen av VD-områdene.

– Ja.

– Og det må jeg jo si at

jeg synes er veldig artig, fordi det er

da subsidier på ferget, og så er det

sånn kutt av studielån hvis du bor i

distriktskommuner.

– Det er veldig rart, egentlig, for det

er sånn en mekanisk regel, for SSB rangerer

kommuner etter hvor langt de er unna et

sentrum, det er en teknisk definisjon, og hvis

du er i riktig kategori, da får du

kuttet studielån litt.

– Ja, og det var sånn Indre Troms

og Finnmark hadde sin egen kategori, og andre

arbeidsgiveravgift og sånne ting, og hvis du er

i Yttre Troms, da blir det høyere arbeidsgiveravgift.

– Det er mye sånt.

– Bare i Oslo får du straffavgift.

– Ja, ikke sant.

– Men det morsomme med de kuttene der

sånn, er jo da at Støre og Vestre

har jo da sittet gjennom valgkampen, og hardnaket

påstått at hvis de der ondskapsfulle menneskene i

Høyre og FRP kommer til, da blir de

kuttet i nettopp disse ordningene.

– De usosiale typerne, de har tenkt å

kutte i gratis ferge, og kutt og lettelser

i studielånene for folk som bor i distriktskommuner.

– Og det hadde vært for gærlig.

– Det hadde vært ille.

– Ja, og så kommer jo politikkens realiteter

da, og hvis man leser dette overfladisk, så

kan man jo tenke at, ja, ja, du

sto i valgkampen, og så sa du noe

i kampens hete, og så kom du på

budsjettkonferansen, og så traf realiteten deg, og så

var det dette du måtte kutte likevel.

– Ja.

– Og det kan man jo hvertfall tolke

ut av Vestres reaksjon på at dette ble

påtalt første gang, for da sa han at

det syntes han ikke han hadde løyet om,

og så …

– Det stemmer, så Vestre har egentlig forandret

historien ditt, altså først så hadde han egentlig

ikke sagt noe, alt av kanskje det bare

ble valgkjøft, men så etterpå, så etterhvert så

hadde han liksom sånn …

Jeg tror ikke det var noen som hadde

fortalt ham at dette her, her må du

jo krype etter korset ordentlig.

– For oss er jo det litt ubeleilige

som kommer frem, er at budsjettkonferansen til regjeringen

var lenge før valgkampen, så disse nissene har

jo sittet og visst hva de skulle gjøre.

– Så da har vi faktisk hatt Juge

-Jan!

– Ja!

– Så så hadde Juge-Jonas sånn selskap,

det hadde vært rart.

– Men skjønner du, det er jo ikke

noe rart at man kaller den for Juge

-Jonas.

– Nei, så det er det ikke.

– Fordi det er jo liksom sånn, det

er blanke, ubesuddlede løgner.

– Men da er vi inne på Vestre.

Jeg tror han blir, han føler seg nok

litt snurt, ikke bare på grunn av denne,

jeg skulle si, egentlig kanskje mest i sånn

artige historien om at det her gikk ikke

tydeligvis i ball for Jan Kristianen.

Men han har jo …

Så det er en del påpekker med dette

budsjettet, som er grunnen til at det egentlig

er, hva jeg kaller positivt overrasket.

Og det er jo det at de reverserer

en god del av det som kalles aktiv

næringspolitikk, som betyr at …

Ja, hva skulle vi si, at staten skal

bestemme hva vi skal holde på med her

i landet, og de blarer opp Pers penger

for å betale Pols nye batterifabrikk, for eksempel.

– Ja.

– Og det skal det bli mindre av.

Og det er, vil jeg si, det er

…

Det var et anstendig valg.

– Det er jo lovlig sent å komme

på at dette er en god idé.

– Ja.

– Det må jeg si.

– Det er det.

Men det er derfor jeg sier, det er

mulig at denne historien har ikke så mye

med gjensynssyre, som at sløsepopulisme har nådd Arbeiderpartiet,

også de har skjønt det der at folk

reagerer på avsindig pengebruk.

Og de gjør nok mest på sånne enkeltsaker,

da.

For det er sånn …

Ja, Morrow, for eksempel, en sånn batterifabrikk-ting.

Sånne ting, det trygger folk.

Men jeg synes at totalen av pengebrukken her

er der den er.

Det tror jeg folk ikke …

Altså, folk flest reagerer ikke egentlig på det.

In fact, det slår meg egentlig …

Når jeg overhører folk snakke i lunsjen på

jobben, så er jeg av og til litt

sånn forundret.

For folk flest er egentlig helt fornøyde med

en sånn …

En sånn sosialdemokratisk høydning med at Per og

Paul bytte penger, ikke sant?

Og så …

Per får penger av Paul for å ha

barn i barnehaven, og Paul får penger av

Per for å betale til pensjonen sin, ikke

sant?

Så det er masse sånne greier som gjør

at folk egentlig bare bytte penger.

Og det er egentlig folk som egentlig ikke

trenger noen slik støtte fra det offentlige, ikke

sant?

Så det er jo det vi har sagt

en million ganger her, at velferdsstaten er laget

for middelklassen.

Ja, og det er klart …

Skarpe sin vil jo ha konstatert ut fra

valgresultatet at 95 prosent er sosialdemokrater.

Ja, det er jo klart.

Av de som …

Vi stemmer i hvert fall.

Ja.

Og resten er kommunister.

Ja, hvem vet?

Vi som ikke møter opp i stemmelokalet eller

stemmer blankt eller ugydelig.

Ja, ja, ja.

Det er jo ikke godt å si hvor

det står.

Nei, det er sant.

Men det er liksom …

Hva er det det endte opp på?

Det var noen prosent partiene utenfor Stortinget.

Ja, det er jo riktig.

Hvorav i hvert fall ett vil kutte betydelig

i statens totale utgifter, og faktisk bare ett.

Ja.

Jeg tror bare Norgesdemokraterne, for vi gikk jo

gjennom programmene.

Bare Norgesdemokraterne som vil aktivt kutte størrelsen på

staten.

Industripartiet og konservativt og sånn.

Ja, jeg vet det.

Men også der vi gikk gjennom Norgesdemokraternes program,

så var det en del inkonsistenser også.

De har riktig sagt disse kuttepunktene, men så

plutselig skal det liksom brukes penger.

De skal liksom bygge velferdsstaten.

Jeg tror de ville møtt seg selv i

døren hvis de plutselig en dag fikk makt

her i landet.

Ja, og det var jo klart den litt

utbredte tronen i det partiet, på at sperregrensen

var innenfor, ikke vidt enn en dør man

møtte ganske brutalt på valgnatten.

Det er lett å spille hverandre litt opp,

tror jeg, i sånne valgkampssammenhenger, og si at

dette går veien.

Jeg kjenner så mange som skal stemme på

oss, at det var det, og det gjør

sikkert alle andre også.

Så er det stort sett bare i ditt

eget miljø at de stemmene kommer.

Vi kjente mange som skulle stemme på oss

også.

Det ble det 0,2 vi pleide å

få, denne gangen.

Vi bare kjente stadig flere av de 0

,2 prosentene.

Men seriøst, som en slags fortsettelse av det

jeg akkurat sa, at folk liker det å

få penger av staten.

Hvorfor skulle noen stemme på liberalisterne?

Folk som gjør at du skal betale for

ting selv.

Det er jo helt vanvittig, mye bedre med

gratis.

Klart det er det.

Så det er, sånn må det være.

Sånn må det være.

Og jeg skjønner jo også at disse leftiene

synes vi er ganske sprø.

Jeg sier jo.

Hvorfor vil du ikke ha det gratis, liksom?

Nei, ikke sant?

Det er bare kjemperart.

Hvor dumt er ikke det?

Hvis jeg skulle tenkt ut noe dumt, så

måtte det være sånn.

Ja, ikke gratis.

Det er dumt det.

Det er dumt det, herregud.

Men, ja, ja.

Vi kan jo se litt på noen av

de endringene som gjøres.

Bare for å være litt sånn konkret, ikke

sant?

Det blir «Innovasjon Norge formindrer penger og låner

til risikokapital til ulike prosjekter».

Ja, det kan vi vel heise flagget for.

Det burde vel nesten legges ned i metoden,

men...

Ja, ja, det er klart det.

Altså, jeg mener jo at aktiv næringspolitikk er

et sånt intellektuelt feilskjær.

Altså, det er sånn, du må gjøre en

nøytrale stimulik.

Du må ha en politikk som er næringsvennlig.

Det er den, hvis du har lite reguleringer

og lave skatter og avgifter, og liksom ikke

har noe tål, og så rett og slett

holde hendene unna.

Så dette er på en måte feil måte

å stimulere til økonomisk aktivitet, da.

Og i en fakt, så er jeg jo

kanskje litt der at jeg synes jo...

Altså, veldig mange tenker jo det at økonomisk

aktivitet, det er veldig bra i seg selv.

For det betyr jo forhånd til at folk

får mer, ikke sant?

Det er mer rikdom i samfunnet.

Men jeg er jo ikke sikkert at det

er det beste.

Jeg kan godt tenke meg at det at

folk har fritid er bedre enn at de

har konsum, ikke sant?

Så jeg tenker, så greier jeg ikke.

Så jeg synes det er feil at politikken

skal handle om å forme samfunnet.

Det er mye viktigere å legge til rette

over at folk kan forme sin egen hverdag.

Ja, og det er vi jo prinsipielt enige

i.

Men det er jo viktig å si i

den sammenheng, da, at grunnlaget for å ha

råd til fritid er at du produserer verdier.

Det er klart.

Du må fortsatt bygge deg.

Så det er klart at økonomisk vekst i

banen, og at du har lagt mest mulighet

til rette for det, gjør at folk får

rom til å kunne velge bort høyt konsum,

og veksle det inn i lengre ferier, eller

mer fritid, eller lengre turer på fjellet, liksom.

Ja, ja, ja.

Du, vet du hva?

La oss bare ta et par ordninger til,

sånn at det blir mindre penger til, som

er en øremerket for miljøteknologi.

Og så har vi noe som heter grønt

investeringstilskudd, som skal avvikles.

Kan vi spare 100 millioner på det?

Og det er en annen ordning enn ordningen

grønn industrifinansiering.

Ja, sånn.

Nei, vet du hva?

Og så er det en lang rekke sånne

ting, og det er også noe som heter

risikolåneordning for lav- og nullutslipp.

Så masse av disse greiene, de blir borte,

da, ikke sant?

Og så er det litt som går på

distriktpolitikk, og så er det litt som går

gjennom Enova, med klima- og ordninger.

Også klima- og energifondredusering.

Og, ja.

Jeg vil nesten alltid applaudere etter dette.

Dette hadde ikke gått an for fem år

siden, ikke sant?

Nei, fordi da hadde 3000 milliarder hørtes veldig,

veldig mye ut.

Ja, det er sant.

Fordi, ikke sant?

Sånn, jeg hører alt du sier nå, og

jeg er enig med deg i at det

er jo sånn, det kunne vært verre, men

når de liksom, vi kan liste opp noen

faktiske kuttkutter, de dumme ting, gud, og så

bruker de fortsatt 3000 milliarder.

Hva er det de, er det liksom bare

faste kostnader, som bare indexjusterer, så det bare

blir så dyrt?

Fordi trygder og...

Ja, det er så veldig, veldig viktig å

forstå i forbindelse med statsbudsjettet, så det er

klart at det er sånne automatiske ting som

skjer, og så sånn at lønninger går opp,

og pensjonskravene øker og sånne ting, så det

er jo en veldig sånn iboende vekst i

offentlige utgifter, ikke sant, hvis man ikke tar

kontroll over dem.

Så derfor så er det jo sånn at,

jeg tror nok at politikerne føler seg maktesløse

i forhold til å begrense pengebruken.

For da måtte de liksom sånn, skulle de

gjort det så måtte de ta et grep

da, og så måtte de, og så de

innsparingene her, som jeg synes er positive, de

er jo, jeg synes de er veldig positive,

men det er klart det er jo en

uhyre liten del av dette budsjettet, og så

det er negligerebart.

Og så er det selvfølgelig sånn at dette

er et budsjettforslag, og vi kjenner jo til

den parlamentariske situasjonen på Stortinget, og så det

man kaller tutt i frutt i, eller eventyrblandingen.

Så det er mange som skal si hva

de mener om disse sakerne her da, og

det virker jo for eksempel som om VD

var på krigstiden, jeg tror han føler seg

snitt.

Ja, og jeg ser jo, i hvert fall

på X da, så er det mange som

har litt sånn våte fantasier om at Senterpartiet

skal bytte side og komme over til høyre

side, og så kommer det enda bli høyre

regjeringer likevel.

Og da må jeg jo si at når

Senterpartiet klarer å gjøre Arbeiderpartiregjeringen verre, jeg er

ikke sikker på om de vil ha dem

på høyre sida.

Du kan være sikker på at VD klarer

å gjøre Erna Solberg enda verre?

Ja, og jeg er jo der at jeg

er usikker på om Erna Solberg er bedre

enn Støre.

Og da tenker jeg på, ikke som person,

det hadde blitt akkurat like stort statsbudsjett med

Erna Solberg, for hun har akkurat like spendthrift

som Støre.

Det er jo bare å legge merke til

den politiske retorikken fra høyre, det handler om

hvem har foreslått å bruke mest penger, og

hvem er det som har vært slemme å

foreslått å spare noen penger her og der?

Du har sett den gamle vitsetegningen med en

politiker som står oppe i vinduet sitt med

rådgiveren sin, og så går det en sånn

demonstrasjonstog forbi.

Nei, det vet jeg ikke.

Ja, og så snur politikeren seg mot rådgiveren

sin, og så sier han «Fort, finn ut

hvor de skal, så jeg kan lede dem».

Ja, det er en god idé.

Og det føles litt sånn, fordi en leder

nå hadde sagt «Vet du hva, dette er

for mye penger».

Ja.

Ikke sant?

Jeg skjønner at det er upopulært, men vet

du hva, vi må kutte ti prosent eller

noe sånt i statsbudsjettet, ikke sant?

Ja.

Og ti prosent, da hadde vi vært på

2700 milliarder.

Ja, ja, ikke sant?

Og det er liksom at man ikke kan,

ja, det er å sikte mot en sånn

røffelig samme andels av BNP som, eller av

økonomien som Sverige og Finland og Danmark og

andre land som har omtrent samme statsmodell som

oss, i stedet for liksom ligge en tredjedel

og en halvpart over, som er helt vanvittig.

Men det illustrerer jo også da hva Erna

Solberg er, næren populist.

Ja.

Ja da.

Bare trist.

Ja, det er sånn, jeg vet det, det

er mange som har litt tro på at

det er elementer i Høyre da, som er

litt sånn, som kan være sånn forsiktig med

pengebruk, også det var det sånn i gamle

dager så kunne Høyre-politikere snakke om tæring

etter næring og den slags.

Jeg skulle tatt ut om det jo nå.

Ja, ikke sant?

Men jeg tror rett og slett at det

har blitt et forbredt folkeparti, ikke sant?

De kan ikke foreslå å spare den eneste

kronen uten å fornærme noen av støttespilleren sine,

og dermed så gjør de jo heller ikke

det.

Neida, det er klart de ble heldigvis kvitt

av den der fæle Simen Sandlin da.

Det var noe.

Ja, som liksom hadde en litt mer konservativ

linje på ting, men ok.

Du Erna, vi hopper jo rett ned i

grøten her sånn, vi har liksom ikke tatt

de store tallene.

Skal vi sette litt på det?

Oljepengebruken er da røffelig 580 milliarder.

Ja, la oss bare runda det til 600

milliarder.

Det er jo kjempe mye penger da, ikke

sant?

Jeg synes det er naturlig å stille et

sånn ordentlig liberalistspørsmål ved det, ikke sant?

Du tror ikke kanskje at den pengebruken kunne

gitt folk mer frihet i den forståndet at

du for eksempel lettet på skatteutdrykk, eller la

litt rette for næringsvirksomhet, så folk kunne skape

sitt eget hvis de bare var ute etter

det?

Ja, det kunne man jo håpe på, men

den oljepengebruken er da 2,8%, så det

er jo godt innenfor handlingsregling.

Det er jo innenfor handlingsregling.

Det illustrerer vel hvor utdatert den handlingsreglene er?

Ja, vi kan jo kanskje på sin plass

si det og repetere vårt forslag.

Vi har jo hatt et forslag til en

alternativ handlingsregel, og bare for å gi bakgrunnen

så er det jo litt sånn at jeg

tror at de laget denne handlingsregelen bare på

å bruke 3% av fondet som inntekt

på salgsbudsjettet i sin tid.

Så forestilt er jo ikke det at fondet

skulle være så stort som det er.

Skutt for å ha det, så er det

vel over 20 biljoner kroner, er det ikke

det?

Jeg tror det var oppe i 20-tallet,

og så tror jeg kronekursen, og det har

justert seg litt, så det er jo for

kjempeutslag i norske kroner.

Så kan du selvfølgelig si at dette er

jo et luksusproblem, at det regner penger som

mann fra himmelen, men det fører jo til

det at hele norsk økonomi blir overtatt av

det offentlige, enten direkte, sånn at alle jobber

der, eller indirekte, at de som ikke jobber

der, de selger varer og tjenester til det

offentlige, sånn at alle på en måte er

avhengige av offentlig sektor, og det er jo,

og det dumme med det er jo det

at selv om du da opprettholder en kjempe

stor offentlig sektor, så har du fortsatt et

høyt skattenivå, så er det sånn at du

er, så alle er på en måte blitt

klienter av den samme staten, og er du

kanskje A4 i Norge, kanskje det er helt

fint, altså sånn, hvis du ville hatt et

annet liv, er det ikke så greit liksom.

Ja, fordi det sosialdemokratiske frihetsbegrepet, og vi er

også opptatt av frihet, men det er da,

vi ville kanskje sagt frihet fra ansvar, altså

staten tar vare på deg, alle skal med,

enten du vil eller ikke.

Alle skal med, det er sant, men bare

for å ta, for å ikke, nå kjøbet

vi litt, eller mistet vi litt tråden, så

bare for å gjenta vårt forslag til alternativ

handlingsregel, så har vi sagt det som så,

at statens andel, eller statens pengebruk, den skal

begrenses.

Det er topp, staten må vokse saktere enn

økonomien, per definisjon, det burde vært reglingen.

Og det vil jo selvfølgelig føre til, ikke

noe dramatisk endring, men det vil jo føre

til at, også gitt at du har økonomisk

vekst, at staten vil stadig bli en mindre

del av den norske økonomien, og det betyr

jo det at, i motsetning til sånn som

sosialdemokrater tenker, så betyr det jo på en

måte at mer av ditt blir ditt på

ordentlig.

Og så kunne man jo tenke seg to

varianter av den regelen også, det har vi

egentlig ikke snakket om før, men vår tolkning

er nok at hvis økonomien skromper, så må

staten skrompe mer.

Man kunne jo tenkt seg en sånn dynamisk

alternativ handlingsregel, der positiv vekst så må du

ligge litt etter, og negativ vekst så kan

du ligge litt foran.

Det vil jo gi en sånn innebygd Keynesiansk

modell.

Ja, og så jeg fikk nok forestilt meg

at du liksom sånn tar, at du ville

sett på trendvekstene, ikke sant, sånn at du

aksepterte det at det kan være oppsving og

nedtur i økonomien, det er greit liksom.

Men grunnleggende sett så er jo poenget selvfølgelig

å ikke la staten vokse som en kreftesvulst,

men la økonomien egentlig vokse fra staten.

Ja, det minner meg om jeg har akkurat

lest Erlend Lohs bok Helvete.

Den er morsom, den har et slags sånn

sosialdemokratisk helvete, som der alt har universell utforming,

og der de har annamet Arbeiderpartiets gamle slagord

at alle skal med.

Det var egentlig helt grei satire.

Så det er bokklubben din, eller?

Det er bokklubben min, ja.

Jeg ser jo at budsjettimpulsen anslås til mellom

0,1 og 0,4.

Ja, det betyr jo det at du bruker

litt mer penger enn det som er å

seile rett frem og stirre inn i horisonten.

Så det er et budsjett som er litt

stimulerende.

Men det er nå selvfølgelig.

Før SV og Rødt får leke med vektskåla.

Det er det som er så spløtt med

grunnlaget for denne regjeringen, det er jo det

at den såkalte eventyrblandingen, de er så forskjellige,

de folkene.

De som er grønne, som MDG og Senterpartiet,

de kunne noenstendent ikke vært mer forskjellige.

Og så har du selvfølgelig SV som vil

bruke penger på alt som er snilt.

Rødt er egentlig litt spent på hvordan de

kommer til å agere i den sammenhengen.

Jeg har sett en kommentator som sier at

de er ikke så redde for at Rødt

skal finne på så mye grann i forhold

til budsjettet.

Nei, og det er som vi har sagt

tidligere, at de partiene som på en måte

profilmessig ligner mest på hverandre, tross alt Rødt

og Arbeiderpartiet.

Så innretning og fokus, trygge arbeidsplasser, industri, ikke

helt idiotiske tiltak.

Og så vil selvfølgelig Rødt bruke mer penger

enn Arbeiderpartiet, men det er kompatibelt på et

og samme mal.

Mens SV er ikke det, og Senterpartiet er

ikke det, og MDG i hvert fall ikke

det.

Så det er nesten sånn man må lure

på, fordi fra vårt ståsted så er det

jo egentlig ganske lett å se at det

er samme mønster på Arbeiderpartiet og Rødt, men

det er bare at det er større åpninger

i Rødt, men du ser at dette kommer

fra samme retning på et vis.

Men Støre har jo tidligere vært sånn helt

avvisende til noen samarbeid med Rødt.

Ja, stemmer det.

Han sier han ikke vil samarbeide med kommunister.

Ja, nesten.

Samarbeidet med SV har liksom vært greit.

De har sikkert vært i regjering, og det

opplever jeg nesten som mer inkompatibelt.

Ja, for meg virker det som Rødt er

litt forskjellige partier, for du har den gamle

museumsvåktergenerasjonen som er sånne crazies, men så har

du det som er mer sånne venstrepopulister.

Jeg tenker på Mime Iroko, og så virker

det som om det er et slags grunnfelt

som syns det at vi skal være arbeiderpartier

sånn som det var i gamle dager.

I gamle dager var det styr på tingene,

sånn skal vi ha det igjen.

Tror jeg at man tenker det blant folk

som typisk stemmer Rødt.

Det er jo lett å hisse seg litt

oppover denne kommunistbakgrunnen, men jeg tror ikke de

fleste i Rødt har tenkt på å sende

noen til Gulagen.

Nei, og jeg håper mange av de folka

har jo bare hoppet over til Ford, eller

blitt ekskludert fra partiet ledelig.

Det er godt det er en sånn absorberende

organisasjon.

Men det er også et interessant fenomen.

Rødt gjorde et godt valg, de hadde et

sterkt valgresultat, og så kan man jo tenke

seg, for man ser internt i Rødt av

og til når det er noen diskusjoner internt

i Rødt, også blir det en offentlig diskusjon

om det interne i Rødt.

Da kommer det jo trekkende med noen folk

som sitter i sentralstyret, som har klim gjerning.

Det har vært noen ganger på debatten, at

de har fått noen ut fra kottet, og

så ser det veldig, veldig, veldig rart ut.

Det du helt umiddelbart skjønner, altså inkongruensen i

det, er at de folka som har stemt

på Rødt, de har jo skjult disse folka.

De har ikke stemt på gjerningene.

Det er ikke museumsgjengen som er blitt stemt

på.

Men det er klart, de sitter jo i

sentrale posisjoner og utgjør en mye større andel

internt i partiet, enn i velgemassen.

De går jo sikkert og føler at faen,

nå har vi fått regnemasket vår galskap.

Nå skal vi vinne frem.

Men det er jo ikke de som har

fått, de er 0,2% hvis de

hadde stilt alene.

Det er Mimir og Moxnes og Sneve Martinhusen

som har dratt inn stemmer, og det er

de som er stemt på.

Så er problemet i Rødt, er at de

har ikke ryddet opp i disse gamle skrothauene.

Det skal bli interessant å se hvor mye

som krasjer internt i Rødt, når man faktisk

skal være med og styre og ta beslutninger

på.

Det minner meg på noe, det var nesten

en spontan observasjon jeg gjorde meg nå, vi

snakket jo om at det er mye sprittelse

på den lille høyre siden, at det er

en del små partier, som Norgesdemokraterne og Konservativt,

og flere litt som det er naturlig å

tenke på som høyresidepartier.

Men det er mange rare organisasjoner på venstresiden

også.

En ting er at du har kanskje, ja

du hører dette partiet for selvfølgelig, men det

er sånn, jeg legger merke til at det

er en del plakater rundt i byen som

er sånn «se på Maoisme.no» eller «bli

kommunist.no». Plakater med spørsmål som «er du

kommunist?» Ja, nei, jeg vet ikke.

– Med iPhone-en din.

– Det er veldig rart.

Men sånn ekstremt, man skulle jo tro at

den typen tankegodts var ganske døtt og begravet.

Litt sånn som de andre 30-tallsautoritære ideologiene.

Men det er ikke helt det, altså.

Det finnes skjerninger der ute.

Det er, hva skal man si, sånn ironien

i det er jo at det er en

QR-kode, du må ha kapitalistiske redskaper for

å skjønne hva som står på plakaten i

det hele tatt.

Også er en vanlig rekrutteringsstrategi å servere kapitalistisk

produsert pizza.

– Ja, det er klart.

– Og så videre.

Så man lever jo med å gi en

sånn kontinuerlig ironi over at det en sosialist

aldri får til er mat til folk.

– Nei, ikke sant.

– Maduro-dieten som fremste samtidige eksempel på

det.

– Nei, det var rart.

Det er en sånn ting som er verdt

å tenke på.

Hvordan kunne Sovjetunionen putte en Sputnik i verdensrommet,

men ikke gi folk mat på middagsporet?

Det har jo litt å gjøre med hva

som er egnet for byråkratisk produksjon og hva

som er egnet for markedsproduksjon.

– Og selvfølgelig når du har et sånt

forsvars- og propaganda-budsjett på 30 prosent

i stedet for tre, så er det klart

at det blir ikke så mye til overs

for spising.

– Men apropos, det er vel noen trent

30 prosent, det er vel noen trent oljepengebiten

av norske budsjetter, ikke sant?

Ja, ja, kunne du brukt det på?

– Ja, men jeg har liksom også tenkt

det, eller i hvert fall det er en

fjerde del nå, men hvis vi er på

3000 milliarder totalt og vi er på 600

-ish oljepengebruk, så er det jo bare en

femte del.

– Ja, det er 20 prosent, det er.

– Da har jeg ordentlig tatt oss en

pause, fordi det var noe i regnestykket her

som rett og slett ikke gikk opp, og

det viser seg jo at undertegnet har vært

ut og hentet feil tall igjen.

Det er ikke 3000 milliarder, og godt er

det, for det hadde vært helt sprøtt.

– Men det er da tallet for, hva

ble det, Arne?

– Totalkontanstrømmet, så det er inntekter fra petrolysevirksomheten

og skatter og avgifter, ja, alt mulig egentlig,

men det er skatter og avgifter i tillegg

til petrointekter.

– Og denne anekdoten min, som jo da

teknisk sett er helt riktig, jeg ble helt

sjokkert over å se 3000 milliarder, sånn er

helt vanvittig, men det er jo ikke 3000

milliarder, det er 2165 eller noe sånt.

– Ja, men for å være precis, den

cirka 2,2 biljoner, det er statsbudsjettets utgiftsside,

og forskjellen, det blir da lastet inn på

oljefondet, så det spares til fremtidige generasjoner.

Men dermed så stemmer det jo da at

en oljepengebruk på cirka 600 milliarder kroner er

en tredjedel av statsbudsjettet.

Så en tredjedel av statsbudsjettet?

– Ja, nesten, det er nærmere en fjerdedel,

er det ikke det?

– Ja, ok, ja, ja, det er, ok,

jeg tenkte virkelig ofte, jeg tenkte sånn …

– 2,2 biljoner?

– Jeg tok og avrundet oljepengebruken til 600

milliarder, og så rundet jeg statsbudsjettet til 2000

milliarder.

– Åja, ja, nettopp, jeg ser hvordan den

…

– Ja, ja, så litt avrundet …

– Nå er det en tredjedel, en fjerdedel,

ja.

Jeg rundet andre veien.

– Ja, ikke sant?

Men det er jo litt sånn, og jeg

synes jo det er litt vittig da, for

hvis du er i hvert fall litt fantasifull,

så kan du si at hadde du klart

det med en stat som er en tredjedel

så stor, så hadde du ikke behøvde å

ha noen skatter å ha i efter.

– Ja, ja, det kan man si.

Men jeg er ikke sikker på at man

skal gjøre det fra en dag til den

neste, men det nærmer seg.

– Men da må jeg faktisk korrigere meg

selv, fra begynnelsen av vår praten, fordi jeg

har omtalt dette som et vanvittig budsjett, og

det er basert på disse 3000 milliardene, og

det er jo faktisk helt feil.

Så da er jeg jo tilbake til å

forstå hvorfor man kaller det for et moderat

budsjett, eller et eller annet sånt.

– Ja, og så jeg synes jo at

budsjettforslaget, synes jeg egentlig er en positiv overraskelse,

men det kommer litt an på hvordan dette

blir sett ut til slutt da.

– Jo da, men hva er det de

sier, liksom, når vi hører på den der

Andreasen, han makro, så er det liksom sånn,

ja, så får SV og MDG 10 milliarder,

ikke sant, og så er de fornøyde.

– Og det er jo små trir.

– Ja, det er jo, altså...

– I denne sammenhengen, hvertfall.

– Ja, altså, det er et...

La oss tenke på det, for det er

ikke nødvendigvis helt feil.

Jeg tror jo det at hvor mye man

klarer å flytte et statsbudsjett et enkelt år,

det er ikke nødvendigvis så kjempe mye, men

jeg vet ikke, når det skjer hvert år,

så er det noe med at det akkumulerer

seg over tid da.

– Ja, hva er det du sier?

10 milliarder her, og 10 milliarder der.

Det blir fort penger og sånt.

Her har du greier.

– Nei, men, jo, det er kanskje flere

ting å si om dette budsjettet.

Altså, det virker jo som om Jens Stoltenberg,

og her tror jeg liksom at det virkelig

er Jens som synes det.

Det virker som om han legger grunnen for

et skatteforlik, fordi han flytter innslagspunktet for formilskatten

opp, og som andre hører, du skal være

litt rikere før du får formilskatt.

Det tror jeg er en greie hvor han

legger opp til et skatteforlik på Stortinget denne

gangen.

Jeg tror vi var inne på det, at

Jens tenker på sitt politiske testament, eller hva

vi skal kalle det.

Han vil nok gjerne gå inn i historiebøkene

som den som fikk til et skatteforlik som

skulle holde et par tider da, om ikke

annet.

Det er også i og for seg et

lite, men positivt trekk ved dette budsjettet.

Ellers så tror jeg kanskje han har hørt

på sidelinjen.

Jeg har ikke sett noen steder i dette

budsjettet at det kommer noen statsstøtte til sidelinjen.

Det har han ikke, men han har.

Jeg bet bare merke i at jeg lurer

på noen nettaviser som vi har intervjuet Jens

og som sa det at han er ute

nå og advarer mot at oljepengene kommer til

å bli en mindre del av økonomien i

fremtiden.

Det er jo et narrativ som vi har

dratt her på sidelinjen, sikkert til det kjennsommelige.

Det kommer vi til å fortsette med.

Vi gjør nok det.

Vi kan forresten bare fort forklare det, så

det ikke bare er en sånn kommentar som

flyr forbi.

Den greia med denne handlingsregelen er at det

er mekanisme slik at for det første er

det en måte å omforme petroleumsformue til en

finansiell formue.

Så bruker du den formuen på en måte

som gjør at nåverdien skal være omtrent like

over tid.

Det er fint.

Det betyr at den vokser litt med prisstegningen.

Men den vokser ikke med veksten i økonomien.

Folk vil jo gjerne ha realinnsøkninger.

Vi har råd til flere øl neste år

enn vi hadde råd til i år.

Dermed kommer det til å bli sånn at

inntektene fra oljefondet på statsbudsjettet kommer til å

bli en stadig mindre andel av statsbudsjettet i

en voksen økonomi.

Det er all mulig grunn til å advare

mot, fordi dette har nok ikke SV tenkt

så veldig hardt på, forestiller meg.

Det går jo inn i denne praten vi

har hatt her om disse såkalte millionlønningene.

Det er et litt meningsløst begrep etterhvert, fordi

hadde du millionlønn i 1985, da var det

ganske good, ikke sant?

Ja, klart det.

Hvis du fikk en deal i 1985 om

at du fikk konstant millionlønn resten av livet,

så føles ikke det så fett nå.

Jeg husker faktisk, på 80-tallet var det

sånn at folk snakket om at flyvre, piloter,

de kunne liksom ha millionlønn.

Det var nesten utenklig, men jeg forestiller meg

at det ikke er like fett å være

pilot nå, relativt sett, som det var i

gamle dager.

Nei, det tror jeg vel ikke.

Det kommer lampet litt hvor du er og

sånn.

Det gjør nok det.

Det var en sånn kjent sak i statene,

det var blant annet en tragisk flyulykke i

New York for en del år siden, hvor

flyet styrte av rett og slett fordi pilotene

sovna eller var så slitene at de gjorde

noen feilvurderinger og gikk rett ned.

Da kom det opp en sånn diskusjon om

lønn, og da er det for mange piloter

om beinet, så lønnen blir butt ned.

Utrolig mange som kommer ut av disse flyskolene

og skal ha flytime, ikke sant?

Kjempemarked for de små airlinene, og dermed så

får du dritbetalt i de små, og så

får du kjempegodt betalt i de store, sånn

var det i statene.

I Norge så har det vel vært mye

jevnere, men samme av det.

Med den korrigeringen av feilbrukavtal, har vi noe

mer vi burde si om statsbudsjett og innretning

og konsekvenser og langsikt og kortsikt?

Nei, altså jeg vil bare, hvis jeg skulle

konkludere min vurdering, så er det sånn at,

ja, det var bedre enn jeg hadde forventet.

Samtidig så er det selvfølgelig et budsjett i

det sosialdemokratiske Norge, ikke sant?

Så det er noe som favner hele økonomien,

og det virker som om det ikke er

en tanke blant norske politikere at folk kanskje

burde ha forvaltet økonomien sin selv.

Det tenker man, så er jo det noe

man tenker på da, med den sosialdemokratiske måten

å tenke på dette på.

Det er jo det at de sier at

mye av dette budsjettet, det er jo overføringer

til husholdningene.

Du får enten penger, det kan du få

hvis du får arbeidsstedighetstrygd eller pensjon, eller så

kan det være sykepenger som kanskje går til

arbeidsgiveren din, men som du får ut, eller

så kan det være tjenester, helsetjenester, eller subsidiering

av barnehaven, og skoleprutensorgning.

De som skal overvåke meldingstjenestene på mobilen din

må jo også ha betalt, og det betaler

seg ikke selv.

Jeg tror tankegangen til ...

La oss kalle det den sosialdemokratiske tankegangen.

Den er det at når du får vare

og tjenester, eller kanskje til og med penger

på denne måten, så er du egentlig her

i eget hus.

Men du er ikke det, vet du.

Nei, det er ...

Jeg vil gjerne bestemme innretningen selv, takk.

Very much.

Med det kan vi jo la det ligge

for denne gangen.

Det kommer jo til å være mer som

skjer i budsjettprosessen, og det kommer til å

ta inn over oss flere kommentarer selvfølgelig, så

vi kommer sikkert tilbake til tema.

Yes, we do.

Men det får være nok om budsjettet i

denne runden.

Ja, satse på det.

Have a good one.

Ha det.

Takk for at du hører på Sidelinja Podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcastappen din, så er det høyt

verdsatt.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm