Deregulering er den nye oljen!

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.

For folk som ikke skal i kjøkken i

dag.

Og for folk som fikk, eller de som

ikke fikk en svær, tung, gul bok vidt

i lange på hårene i dag.

Rundt bor i dag en frustrert Tronders Ørnsen,

en bokelsker Arne Eidshagen og meg selv Vegard

Nødnes.

Hvis noen skulle lure, så var Arne så

hyggelig at han kom og klasket stortingsproposasjon nummer

én i fanger på hver av oss i

dag.

Altså, forslag til statsbudsjett.

Da hadde vi bomberert den til neste gang,

ikke sant?

Det er tanken.

Vi skjønte at det skulle bli litt, det

blir økonomifokus i dag, ja.

Jajamen.

Men vet du hva, jeg tenkte vi kunne

begynne med, jeg begynte å spørre deg om

kirken, men da jeg ikke var på vei

til kirken i dag, men derimot på vei

til padden, så satt jeg opp på bussen

her på vei til Torshav Trofabrikk.

Og så dumpet jeg en aktivistdame nede ved

siden av meg.

Det var en tydelig gammel raddis, ikke sant?

Jeg var en godt voksen dame, palestinersk serf,

og han hadde kvene-merker på seg.

Han tappet alt!

Og så delte du til et løpested, hvor

det stod stoppsalg av gamle munk.

Og så dere vet, munk-museet, det gode

gamle, det er jo noe brukt der nå,

men ikke så mye, så kommunen har jo

tenkt å selge den bygningen.

Og jeg må jo si at jeg synes

jo egentlig at det er en himmelig god

idé.

Det her byrådet som har virket som et

supperråd ganske lenge, de har gjort et par

bra ting det her i det siste, for

eksempel.

Gå inn for å selge unna ditt eiendom,

altså kirkeristen, den her polerblokken på Tøyen som

er sånn tom i 12 år, for eksempel.

Hagegata, ja.

Men også gamle munk.

Og så begynte jeg å snakke med en

dame der, så hun sa at ja, nei,

vi har jo ikke imot å selge gamle

munk, fordi at ja, det holdt jo til

med ungdomssøkerinsersjoner der, og hvor skulle de gjøre

seg?

Og så begynte jeg jo litt å snakke

med henne.

Hun gikk en episode på sidelinja på bussen,

rett og slett.

Ok, det er organisasjoner der, betaler ikke de

leie?

Nei, det tror jeg for ingenting å regne.

Ok.

Men i hvert fall da, så var det

sånn at vi falt plutselig en sånn common

ground, eller hva vi skal kalle det.

Så begynte jeg å si at ja, jeg

har jo lært litt der nede i Kristiania,

vet du.

Så nå tenkte vi at vi kunne ta

og lage en folkeaksje, og så kunne vi

kjøpe det en bygning i, og så kunne

folket drive seg.

Og så måtte jeg bare si at ja,

men du vet hva, det synes jeg faktisk

var en himmelig god idé.

Så nå mistenker jeg ikke noe, hvis vi

hadde gått ned i detaljene på denne fasasjonen.

La oss ikke gjøre det.

La oss bevare harmonien og roen og enighet

og sympatien.

Men vi var skjønt enige at det med

folkeaksjen, det var en god idé.

Ja, men sannsynligvis så tenker hun at det

folk skal ikke betale for den folkeaksjen selv,

det kan noen andre gjøre.

Nei, jeg regner med at det er noen

detaljer her som vi nok hadde lugget litt,

ja.

Ok, bare sånn, noen som vet hva utroppsprisen

på et gammelt munkmusei er da?

Du, nei, det har jeg ikke fått, nei.

Over 100 kroner.

Ja, altså du vet jo aldri helt hva

det offentlige selger ting for, det har jo

ikke jeg.

Nei, det er sant.

De har jo solgt eiendommer for den kronen

og sånt.

Nei, jeg vet ikke, altså.

Men det er jo alltid farlig, Arne, når

du har tenkt å snakke om statsbudsjett, men

du begynner med en anekdote, og så fanger

det.

Ja, ja, ja.

Så nå kjenner jeg jo at det ble

litt relevant å snakke om aktivisme.

Ja, ikke sant?

Fordi, altså, vi har jo alle sett Greta

Thunbergs transformasjon fra klimaaktivist til gasa seiler.

Ja.

Og det virker som det er mer mennesketypen

enn saken, om jeg tør være litt freide

å gå inn i andre menneskers psykologi her.

Fordi hvis du, alle har jo, eller alle,

det er kanskje å ta i, men han

koppreitet han, som alltid stod på Karl O

'Hanus, alltid de der neite atomvåpen-greiene.

Ja, det husker jeg.

Det var et godt utvalg av ting du

kunne være aktivist på, basert på hans.

Det var virkelig mye rart, ja.

Jeg tror han hadde en vogn full, og

ingen av de bettelsene var like.

Ja, og det er liksom, du snakker om

da, som jo åpenbart hadde fornuftige ting for

seg med folkeaktser og sånn.

Jeg kan jo tenke meg at hun hadde

stått og holdt henne rundt Ullevold sykehus på

et eller annet tidspunkt også.

Det er ikke helt umulig.

Jeg tror denne tanken om at det handler

mer om fellesskap og personlighetstype, det tror jeg

har, jeg tror ikke det er så kjempekontroversielt

engang.

Neimen.

Nei, og jeg vet ikke, jeg har jo

videreformidlet at jeg har vært på en demonstrasjon

i min tid, og det var den siste.

Ja, det var ikke noe som ble sånn,

går noe ønskende om i antakelse.

Nei, det er noe sånn der kollektivistisk gruppe

-aktig, ubehagelig over det.

Jeg må bare til litt tilbake til dette,

for jeg begynner jo å søke selvfølgelig, kan

en eller annen AI hjelpe meg her.

Det er ingen, det er ikke noen pris,

Oslo kommun har ikke liksom fastsatt hva dette

koster, men byggekostnaden, når det stod nytt, ferdig

i 1960, var 6,5 millioner.

Ja, ja, så hvis du, det blir jo

litt av en semi-bådag da.

Ja.

Har du noen sånne røff-tommelfingregel på inflasjonen

over tid?

Det er så vanskelig med sånne kontinuerlige vekststrater,

sånn at det, der tror jeg vi måtte

ha tatt en pause.

Men, ja, la oss ta en pause.

Jepp, så hvis vi justerer for inflasjonen da,

da gjør vi ikke noe med ekonomisk vekst

eller noe sånt, så må vi omtrent gange

med 15, litt under 15, og det tallet

som har dukket opp hos meg, det er

at det er verdt, jeg har mitt tallet

siden 93 mil, men la oss si at

det er verdt, 16,5 mil 1960 er

det samme som 100 mil i dag.

Ja, men jeg fikk 80 ut fra grokket.

Ja, og så gjorde jeg et litt annet

spørsmål, også i grokk, og det var å

basere deg på prisvekst-eiendom.

Og da fikk jeg 1,12 milliarder, hvilket

jeg tenker er noe Oslo-budsjettet trenger, svårt.

Og da foreslår jeg heller at aktivisten går

ut og samler inn, jeg vet ikke, hvor

mye trenger du i egen kapital da, 100

millioner, og så har du leieintekter.

Ja.

Og du velger selv hvor mye av de

overskuddet du har lyst til å bruke på

det du til gratis husleier for ungdoms-

og ungdomsasjoner og så videre.

Så jeg vet ikke hvor realistisk det var

med denne folkeauksjonen, men at du overlater til

civilsamfunnet og leverer kulturtjenester, kjempegreit.

Ja, eller bare drifter bygget og gjør hva

de vil med det.

Men, nei, hva skal man si, du var

inne på så vitt, Arne, at byggekostnader ikke

var så høye før.

Nei, det stemmer.

Og ikke sant, sånn 6 millioner høres veldig

litt ut, men 80-90 millioner høres også

ganske litt ut for noe annet enn et

bolighus i dag.

Ja, altså, det er jo ulike grunner til

at det er sånn, ikke sant?

Og det har jo litt å gjøre med…

Staten og reguleringer.

Ja, det er det lette svaret, at det

har å gjøre med at det er mye

reguleringer.

Så er det jo klart det at du

har hatt…

Nei, vet du hva, la oss la en

vanskelig historie, for det har jo skjedd noe,

ikke sant?

Hele økonomien har jo opplevd en produktivitetsvekst.

Men så er det mulig at byggnæringen har

ikke hatt så stor produktivitetsvekst som alt annet,

som betyr at lønnskostnadene har økt relativt sett

der.

Det har blitt mye dyrere per hus å

ansette noen for å bygge det.

Men samtidig, når vi hadde stor produktivitetsvekst, så

ble jo lønnskostnadene holdt i en lang periode,

fordi det haglet jo inn.

Med Stavre Pere som skulle jobbe som håndverker

i Norge til halvpris, og så synes jo

ikke det offentlige, det har det særlig gøy

til å gjøre lenger.

Det offentlige ble ikke plaget av det, men

fagforbund ble veldig plaget av det, så de

fikk allmenn gjort noen tarifer og sånt, men

lønnsnivået fram til for få år siden, innen

bygg og handlegg, var ganske lave.

Du hadde fagbrev som tømrer der, og så

tjente du det samme som en ufaglært som

satt seg i kassa på Kiwi som var

25 år gammel.

Så det var ikke noe …

Der har lønnsveksten blitt holdt igjen fram til

…

Nå tror jeg den er vesentlig større.

Ja, helt sikkert.

Og det har jo mye å gjøre med

reguleringer i arbeidsmarkedet.

Du har jo dette med forbuddet mot deltid,

og så har jo polakene flyttet hjem der

med.

Ja, de syns at norsk økonomi ble så

kjipt når norsk krona etter hvert datt mer

og mer og mer, og polsk økonomi vokste

mer og mer.

Så de har sånn, nei, vet du hva,

jeg lever bedre med en fulltidsjobb hjemme enn

det jeg gjør her, for her er jo

alt så dyrt i tillegg.

Så de beiler det ut.

Det kan jeg jo skjønne, og det er

ikke bare polakene som gjør det, det er

jo litt dauere og så videre også.

Det har vært veldig mange av de også.

Jeg spurte Grokk om noe annet på sparket

her, sånn som vi var inne på det.

Hva var snittlønnen i Norge i 1960?

Har du noen intusjon på det?

Per år?

Ja.

Nei, 5-6 000?

3-4 000 kroner.

7 200 kroner.

Det er bedre.

Jeg føler ikke at jeg var så langt

unna en gang da.

Nei, nei.

Så var det 120x, så prisveksten er 15x,

og lønnsutviklingen er 120x.

Ja.

Det støtter jo din historiefortelling her.

Vi skal snakke litt mer om produktivitet litt

senere.

Da må jo produktivitetsveksten ha vært veldig høy

hvis lønnsveksten kan gå så mye opp, og

fremdeles er det bare 15x.

Ja, altså reallønningene har gått opp vanvittig, og

det stemmer jo med våre egne livsløp for

den del.

Jeg husker jo på 80-tallet da jeg

var barn at det var mye trangere.

Og det var mye trangere i en helt

vanlig middelklassefamilie som min var.

Altså det å ta en drosje eller gå

på restaurant var mulig, men jeg føltes helt

unna det.

Jeg tror ikke folk får med seg den

velstandsveksten og klarer å huske den, rett og

slett.

Du skal ikke være så veldig mye yngre

enn oss før du ikke har noe forhold

til den velstandsveksten som faktisk har foregått rundt

deg.

Nei, stemmer det.

For oss, ja.

Jeg husker jo at vi ikke var akkurat

det rike, selv om vi bodde i den

dyreste støkken i nabolaget.

Men det var en far som drev som

myrir og en mor som stort sett tok

på seg å jobbe som vaskehjelp.

Men likevel så blir jo, velstandsnivået har jo

allikevel gått drastisk opp.

Ja, det er mulig det bare er at

man er påvirket av sitt eget liv og

hvordan ting så ut fra det perspektivet, men

det føles liksom som fra 90-tallet, 2000,

et eller annet sted der, så har vi

på en måte bare vært rike.

Jeg har en mistanke om hvorfor de som

er vesentlig yngre ikke helt klarer å plassere

det.

Det vil litt ta på å være Konstantin

Keysin igjen.

Han sier noe om det å lære av

historien og få med seg ting, og det

er et element han ikke tar med, som

jeg tror er vesentlig.

For han snakker om at vi lærer ikke

av historien, vi lærer av våre foreldre og

av våre besteforeldre.

Men det som har skjedd før der igjen,

det har vi veldig lite grunner for å

forholde oss til.

Folk på min alder nå, vi kjenner mye

til 2.

verdenskrig, men bytter å snakke om 1.

så er det liksom, det er for spesielt

interessert, ikke sant?

Vi lærer ikke av historien fra 1.

og 2.

verdenskrig, men vi kan fremdeles ha noe lærdom

med fra andre.

Og så er de som er yngre nå,

de har liksom ikke noen sånn voldsom forhold

til 2.

verdenskrig, for de har ikke vokst opp med

noen i hus som kunne fortelle dem om

det, ikke sant?

Men jeg tror også at hvis du tar

unge i dag, så snakker ikke de så

mye med besteforeldrenes innringer, så de får enda

mindre, eller enda kortere perspektiv, historisk, enn det

vi gjorde 25 år siden, eller 30 år

siden.

Ja, og inputten deres er så kort også,

altså de leser veldig lite, og det de

ser på TikTok, eller hvordan de ser ting,

det er veldig sånn snap, snap, snap, snap.

Ungdommen nå til dags, altså.

Det er noe med det.

Men jeg tar poenget ditt så mye.

Men vet du hva?

Nå skal jeg gi dere et anekdotisk eksempel

fra i dag, dette og dette også, på

ungdommen nå til dags, så at de ikke

skjønner at det er med verdien av tingene.

Og sånn, som dere sikkert kan tenke dere,

jeg er jo ikke en fyr som er

veldig hard på å si nei, da.

Vi har sett deg i interaksjonen med din

datter, og det kan vi bekrefte.

Hun får det som hun vil.

Men i dag måtte jeg sette foten ned,

og det var sånn at hun kom og

sa, kan jeg få 400 kroner til å

bestille fra Lost Tacos?

Og så sier jeg, nei, bestiller ikke mat

og frokost fra Lost Tacos.

Det er sånn, det går ikke.

Det er sånn limit.

Det skjer kun hvis far er skikkelig fyllersjuk.

Han og far får lov til å spille

inn mer podcast og drikke mer når han

gjør det.

Ja, det er sant.

Det er litt bestikkelse ute og går av

og til.

Det må innrømmes.

Men dette her minner meg, forresten, hvis vi

snakker om denne typen, og så litt i

samme problemkomplekse her.

Jeg var akkurat på Universitetet i Oslo's økonomikonferanse

i forbindelse med statsbudsjetten.

Og der var det en sånn kars, en

sånn førsta mann i Venstres, fra Universitetet i

Oslo, en kars som heter Martin Holm, og

han tok for seg å spørre litt sånn,

hvorfor har vi så stor offentlig sektor i

Norge?

Og så mente han at han skulle kunne

lage en bra forklaring på akkurat det der.

Og det han tok i utgangspunktet, som en

sånn forklaring, det var noe som han kalte

for Baumol-effekten.

Er det noen som har hørt om den

før?

Nei, den må du forklare.

Yes.

Det har litt å gjøre med at i

en del produksjoner i økonomien, det er ikke

så lett å ha produktivitetsvekst der.

Altså, i Norge kjenner vi jo mye den

der varmehender-type diskusjonen, men vår venn her,

Holm, han brukte et annet eksempel, som jeg

tror er ganske vanlig i økonomisk litteratur å

bruke.

Han sier at, la oss tenk deg et

sånt barokka-ensemble, spiller barokke musikk, og så

sier han at, for å holde en sånn

konsert, så trenger du liksom den samme type

arbeidsinnsats som for 200 år siden.

Men sånn at du har ikke hatt noen

produktivitetsvekst.

Men lønnene har jo gått opp 40 ganger,

eller whatever.

Og det er bare Baumol-effekten.

Så å si at konsekvensene er her, det

er det at, hvis du skal ha en

offentlig og privat sektor, så burde du passe

på at det som skjer i offentlig sektor,

det er de tingene som ikke har potensial

for produktivitetsvekst.

Og så er det de tingene som, som

du kanskje vil ha underproduksjon av, enda mer

i privat sektor.

Og så sier han, ja, vi kan forresten

diskutere den Baumol-effekten litt.

Du kan jo også reise spørsmål, liksom sånn

at, ok, vel, vel, vel, så må du

jo ha det samme orkestret, og spille den

samme type instrumenter og sånne ting.

Men det er jo ikke nødvendigvis slik da

likevel.

Jeg har litt lyst til å bare sparke

han ned akkurat nå.

Fordi jeg har vært innom en eller annen

konsertring, og for det første, jeg mistenker at

konserter i dag er ganske mye større enn

konserter i 1950.

Ja.

Altså, For eksempel på grunn av lydanlegg, ikke

sant?

Ja, ja.

Men samtidig så bruker man jo ganske mye

teknisk utsikt, som gjør det veldig mye lettere

å rigge opp, ikke sant?

Ja.

Du kan plutselig bygge en konsertscene over et

kjempeanlegg, og du bygger dette klart på tre

dager, og kan spille for hundre tusen mennesker.

Det kunne du ikke i 1950.

Og du kan spille musikken enten på...

Ja, fordi det er det åpenbare poenget.

At for 200 år siden så skulle du

oppleve musikk, så måtte det spilles live.

Ja, eller du kan kringkaste den, ikke sant?

Ja, du kan kringkaste, du kan ta det

opp, du kan spille det på nytt.

Så produktivitetsbiten av det er jo like stor

som for alle andre ting.

Det er bare at det er litt på

samme måte som at noen fortsatt rir.

Ikke fordi de må, men fordi de vil.

Så greia er litt sånn, ja, det er

jo litt sånn, fordi de faktisk syns det

er gøy å spille på rockmusikk, det er

klart.

Man må ikke glemme det at de som

spiller konserter, altså store band, de gjør det,

for det er det de lever av.

Det er jo merch, et cetera.

Fordi du tjener jo ikke penger på å

spille inn plater lenger.

Det er null inntekt.

Jeg tror, var det 50 Centa som var

ute og sa, nei, han hadde fått noen

tre måneders utbetaling fra Spotify og fått 150

dollar, eller noe sånt.

Dette går ikke.

Dette går ikke an å drive.

Det jeg lever av er konserter og å

selge merch, og å selge alt som er

rundt, da.

Jeg vet ikke, jeg er sikker på meg,

jeg syns det er så uryggmulig heller, ja.

Men det er en spørsmål og en spak.

Ja, altså, greia er at Spotify, de har

jo ikke tjent penger så de kunne betale

ut noe mer, ikke sant?

Og så er spørsmålet å begynne, når Spotify

begynner å tjene mer penger nå, så mistenker

jeg at artistene igjen kommer til å begynne

å kreve mer betalt for å få sin

musikk spilt av på Spotify.

Men, nå skal dere høre, så det her

eksempelet, som forklarer Baumol-effekten, det kan du

hule ut litt, men du må innrømme at

det er noe der, da.

Det er noe at det er lettere å

ha en annen produksjon, for eksempel, å lage

datamaskiner, for eksempel.

Det kan du lettere se for deg til

teknologisk utvikling gjøre.

Ja, eller dataprogrammer.

Jeg mener med AI nå, så er det

jo nesten så de lager seg selv.

Men, apropos det, du snakket om varme hender,

ikke sant?

Ja.

Man snakker om at vi kommer til å

trenge så mye mer sykepleiere, og bla, bla,

bla.

Men, hvor mange år tror dere at det

er før det kjøres sånne små ...

Altså, jeg har alltid kalt det roboter.

Jeg har sett for meg en litt avansert

utgave av R2D2, men Musk lager jo noen

som er vesentlig mer avanserte, som er rundt

å gjøre enkle og greie oppgaver som man

ikke trenger mennesker til på et sykehus.

Deler ut medisiner, og så videre.

Og så kan de som jobber der faktisk

ta seg tid til å stelle pasientene med

andre ting.

Ja, det kommer helt sikkert til å skje.

Det er vel stellebiten der som er de

...

Ja, altså, jeg tror ...

...

videreførte varmehendene, kanskje?

Ja, altså, jeg ser for meg, mye stell

kan gjøres av en sånn robot, og sikkert

være mer komfortabelt enn ...

Altså, jeg er ikke så glad for å

bli tørka her, av Olga på 67 jeg,

liksom.

Nei, det kunne heller vært gjort av en

robot, det er helt enkelt.

Jeg synes også, jeg vil gjerne bytte ut

Olga og kåre med en robot, for det

er akkurat sånne ting.

Men ikke bare det, som vi har hørt

inne på på poddene før, så er det

kutt hvis potensial bare i reguleringer av det

arbeidet, og for å effektivisere den typen varmehendeproduksjoner.

I fremtiden skal vi leve av å deregulere.

Ja, det tror jeg faktisk er.

Det er det mulig å leve av, faktisk.

Det er den nye oljen, ja.

Ja, i den generasjonen eller noe sånt, så

tror jeg vi kan komme langt på det.

Ja, altså, det var podden slagård, jeg synes

deregulering er den nye oljen.

Og Lothbar har lyst til å se for

seg hva sykepleierforbundet sier den dagen man plutselig

tillater sånne roboter og taver det 30 prosent

av jobben deres.

Hvor de da i 50 år har klaget

på at denne jobben er så tung og

hard, og folk slutter, og dette går ikke,

for jobben er helt forferdelig.

Og så plutselig trenger vi ikke 30 prosent

av det, da mistenker jeg at det kommer

til å komme noen protester.

Men det bringer jo opp anledningen til å

minne om noe.

Fordi vi skal jo bidra til Nanny State

Index.

Det er sant, det skal vi.

Og vi har jo lyttere, som kanskje ser

et eller annet ut i verden der, som

fortjener å nevnes, eller hederlig omtale, i Nanny

State Index.

Så hvis du har noe som burde tas

med i vurderingen, fordi Norge falt jo ut

av rankingen etter å ha ledet i åresvis.

Det er sant.

Norge var på topp i Nanny State Indexen

i mange, mange år, som det mest forminderske

landet i Europa.

Men så ble det tatt igjen av Tyrkia,

før Norge falt ut av indexen.

Jeg er litt usikker på hvem det var

som leverte input data der.

Nettopp.

Men nå, til neste index, så er det

rett og slett vi som skal levere input

data der.

Det er det.

Og da trenger vi Birgdalen.

Da synes jeg du er så god på

at du deler ut mailadresser, Vegard.

Du husker alltid hva de er.

Hvor sender man det da?

Du finner all kontaktinformasjonen på sidelinja.transistor.fm

Men e-postadressen er vel sidelinja.pm.me

Ja.

Men sjekk på siden, så finner du riktig

adress uansett.

Men send oss en e-post om tid,

eller andre ting.

Her kan dere komme på noen sånne Nanny

State greier.

Bare send oss det, så skal vi få

satt det sammen og få puttet det over.

Vi skal ta tilbake den førsteplassen, skal vi

ikke det?

I Norge har vi en tradisjon for å

være best på sånne konkurranser.

Alle best.

Typisk norsk å være best.

Men tilbake til vår venn Hånd fra Universitetet

i Oslo.

Han skal jo forklare hvorfor vi har så

stor offentlig sektor.

Og da sier han at ja, dette skyldes

denne men, så sier han, hvorfor er det

sånn?

Hva kunne vi gjort for å gjøre det

annerledes?

Så sier han, ja vi kunne jo privatisert

offentlig sektor.

Og Arne bryter ut i sånn spontanapplaus.

Hurra!

Ja!

Så, ja, men så sier han, det går

jo ikke, for offentlig sektor den består jo

da av ting med lav produktivitetsvekst som man

ikke kan betale for høye lønninger eller ting

som man ikke ville fått produsert i privat

sektor.

Så det går jo ikke.

Så, jeg mener vår mann da.

Jeg tror, jeg skal gi det kontekst med

en gang.

Også økonomimiljøet på Universitetet i Oslo er nok

kjent som å være litt sosialdemokratisk.

No shit!

Jeg har et annet spørsmål til, Amal.

It's the obvious one.

Hvorfor er andelen av BNP i Norge så

mye, mye høyere enn i Danmark og Sverige

for eksempel?

Hvis dette her bare er naturlige effekter, hvorfor

rammes ikke de andre landene av det?

Vet du hva, vi skal faktisk komme til

konklusjonen.

Men så sier jeg noe annet, og dette

synes jeg at det treffer denne podden litt.

Ja, men du kunne jo kuttet offentlig forbruk,

da.

For eksempel så kunne det jo, som vi

har tatt ordet for her, du kunne hatt

en handlingsregel som begrenser hvor mye penger du

bruker av bestandsbudsjettet.

Men det går jo ikke, for da får

du jo mindre av de så offentlige godene

som du vil ha.

Så det er bare absurd.

Man skjønner litt hvordan pølser blir som de

blir.

Men det jeg spør deg da, ok, men

de får jo like mye i Sverige og

Danmark.

Det er ikke så at de får andelsmessig,

det er ikke i forhold til gjennomsnittslønnen i

Norge eller mye det andre.

Så er det ikke sånn at sosialhjelp i

Sverige og Danmark er halvparten av det som

er i Norge.

De får like mange sykehussenger da, ikke sant?

Men så kommer jeg med et par plusstinger.

Ting som du faktisk kan gjøre.

Selv om jeg har en liten advarsel her,

disse poengene er jo ikke så sterke.

Det eneste man ser er at du kan

ha produktivitetsvekst i offentlig sektor.

Hvis man vet hva det er, som man

sier.

Det er ikke noen måte å måle det

på.

Nei, det er det.

Men det er også sånn at du i

utgangspunktet har puttet ting der som ikke har

noe potensial for produktivitetsvekst.

Så blir de sånn, ja, kjør, kjør, men

det er ikke noe særlig å hente det.

Og så sier han at du kan ha

økt satsning på utdanning.

Og det var et litt rart poeng da,

men jeg skal forklare hva han mente.

– Ja, det var rart i kontekstet det

han sier i hvert fall.

– Ja, han sa som så at det

er sånn at veldig mye av produksjonen i

offentlig sektor den er sånn utdannelsesintensivt.

Så hvis du bare utdanner nok folk så

kommer lønnsveksten til å være lavere for akademikere.

– Jeg vet det.

– Ja, altså, lønnsveksten blir lavere for akademikere,

men den blir høyere i snitt for befolkningen

da.

– Det er sånn.

– På den andre siden så er jeg

litt usikker.

Fordi jeg lurer på om på et eller

annet tidspunkt så kommer vi til å få

en ny kryssing hvor praktiske yrker går forbi

sånn gjennomsnittlig akademikerlønn i lønn.

– Ja, det burde gjøre det.

Det er jo den riktige markedsmekanismen.

– Jeg tenker som så, du får så

mye AI som kommer til å ta over

og gjøre så mye akademikerjobb, ikke sant, og

du trenger ikke mer enn en fjerde del

av de akademikerne over tid.

Men det er veldig lenge til anleggskartneren og

flysleggeren og alt dette her faktisk, at det

kommer inn en robot og gjør det, det

tror jeg tar litt lengre tid.

– Og fristen å være litt frekk med

vår venn Holm her også, å si at

det er ikke alle akademikerne som er like

imponerende og avrundet i...

– Det er sant.

Jeg føler at han bare, jeg tenkte ikke

over at han var akademiker, jeg tenkte bare

at dette er en fyr som kommer med

påstander som jeg som en enkel fyr som

kjører lastebil.

– Å nei.

Du har utfordret den første av manuens system.

– Det er et eller annet prinsippet, det

er ikke mulig å effektivisere disse sektorerne, ikke

sant?

Selve det grunnprinsippet, kan du forklare hvorfor det

ikke er mulig?

Eller er det fordi at du ikke klarer

selv å se innovasjonen, fordi du ikke er

en innovatør selv?

– Ja, det er jo et betymelig spørsmål.

Og nå skal jeg bare gjengje konklusjonen fra

vår venn Holm.

Han sier at grunnen til at vi har

så høy offentlig sektor i Norge, det er

for det første at vi er så rike,

og dernest at vi er så produktive i

privatsektor, og derfor så må vi ha en

enda større offentlig sektor.

– Da har vi råd til den.

– Vi har råd til den, ja.

– Det føles ikke så veldig logisk at

man i privatsektor da har høyere lønn enn

i offentlig sektor.

Det er mye tydelig på at det mangler

en markedsmekanisme for å regulere lønnsvekst i offentlig

sektor.

– Det er vel et gjennomgående problem med

offentlig sektor.

Vi mangler en markedsmekanisme.

– Ja, og der kan man jo spille

inn faktisk at en del av den der

organiseringen av offentlig sektor inn i rare offentlige

AS'er og helseforetak, hvor du liksom pulveriserer

litt sånn ansvarsbyten av ting, og det var

jo en sak nå nylig på helseforetakene, at

noen som, en eller annen vis, begynte å

telle folk med millionlønnen, ikke sant?

Og det blir jo ganske mange litt jamført

diskusjoner om millionlønnen fra før, at det er

liksom ikke så million som det pleide å

være, men det er klart det at helseforetakene

får drive, i hvert fall sånn driftsmessig som

et AS da, gjør jo at du presser

opp en del lønninger, og du får en

friere lønnstand enn du får i offentlig sektor

for øvrig.

Det er ikke noe sånn statsregulativ som sier

at det skal være slik, eller sånn.

Men du vet jo, de her ordningene hvor

man liksom forsøker å lage markedsmekanisme i det

offentlige, det er mye sånn der fiksere med

gaffateip, ikke sant?

Kanskje engler det litt sammen, men av og

til gjør det ikke heller.

Ja, stort sett hele tiden.

En av de tingene som jeg tenker er

litt sånn avslørende for offentlig sektor, det er

jo vi har jo en del sånne private

helseforetak, helt private, og lønnsnivåene der er jo

for sykepleiere og så videre, det er lavere

enn det offentlige.

Men de har mye bedre arbeidsforhold, så de

synes det er mye triveligere å jobbe der

likevel.

Ja, og så tror jeg ikke det er

et helt entydig bilde, altså.

Jeg har mange anekdoter på folk som går

fra omsorg i kommunen, til sånn vikarbyrå og

dobler lønnene si.

Jeg tenkte jeg er helseforetak mot helseforetak.

Ja, det tror jeg er forskjellige situasjoner.

Ja, og hvis du jobber i aller hele,

selv om du jobber i ja, jeg husker

ikke hemmene på alle disse som lager plastikkpupper,

som Mimir her så sinner på.

Antipuppe Mimir.

Men vet du hva?

Også siden vi var inne på dette med

å lage mekanismer, eller kanskje ikke lage mekanismer,

det var en annen dame som var på

dette statsbudsjettsseminaret fra økonomiinstituttet fra Universitetet i Oslo.

Det var en postdok som heter Kathenka Holtzmark.

Hun var...

Hun har jeg hørt om.

Jeg har ikke det, eller jeg kobler i

hvert fall ikke det.

Men hun diskuterte litt sånn hva er feil

med Norgesprisordningen?

Ja, for å gi seg selv en enkel

oppgave.

Det var en litt enkel oppgave, så det

er egentlig ganske fort gjort å gjenfortelle.

Skal vi bare poengtere hva som har kommet

for dagen?

Fordi nå har jo ESA sett på dette

og sånt.

Jeg tror ikke sikkert at Norgespris er lovlig.

Det stemmer.

Det var veldig flaks for Arbeiderpartiet at de

kom til å lansere dette her så tett

på valget at ESA ikke fikk sett på

det før etter valget.

Det er jo veldig flaks for Arbeiderpartiet i

sin del.

Det er utrolig, altså.

Hvordan det kunne skje.

Gullhår i ræva.

Ja, det er kjempeflaks.

Så jeg er ikke i måte på hvor

flaks de har.

Bare for å ta argumentene, for det er

jo sånn som man ikke nødvendigvis tenker på

samlet.

Men det er jo den biten at det

er en overføring fra folk som har mest

fra før, og så typisk mot gode, gamle

Arbeiderpartierslagere.

Den nøyaktige argumentet Støre brukte mot ordninger med

fast pris.

Ikke sant?

Med god grunn.

Selv Støre har et innimellom.

Ja, og så har du den ordningen med

at det var ikke noe incitament til å

spare på strømmen.

Hun har jo selv hatt en strømmelader til

bilen, og den pleide å fungere sånn at

den prøvde å lade når svømbristen var lav.

Men det er ikke det incitamentet det er

nå, liksom.

Nei, nei, nå er det ...

Jeg håper litt at det plutselig skal bli

tung utkobling på det nettet, for vi går

tungt for effekter til vinteren.

Fordi ...

Greia er at de har laget en sånn

unntaksregel for dette, som sier at, nei, hvis

det blir behov, så bortfaller Norgesprisen.

Det vil si at i det ...

Vi mangler markedet.

Så skruer vi på markedet, for ellers kommer

dette til å gå galt.

Så det blir sånn, enten så får folk

i Varslegen som sier, Norgesprisen den gjelder ikke

nå de neste dagene, for etterspørsene er så

høye at hvis vi ikke gjør dette, så

kommer strømnet til å falle ut, eller så

må de dra i bryterne og skrue av

noen her og der på rundgang rundt de

presset områdene, og begge deler kommer uansett til

å en, reflektere hva denne Norgesprisløsningen er, og

to, det kommer til å bli veldig stor

misnøye.

Og vi kommer til å si, sitte her

og si, told you so.

Du må innrømme at jeg ser for meg

et bilde av en sånn gjengs arbeiderparti, velger

som litt sånn betuttet ser opp, men jeg

har jo valglefter på dette.

Jeg har jo valglefter på det.

Og arbeiderpartiet holder det over, ikke sant?

Ja, det står jeg på en plakat her

om dagen.

Ja, de er veldig oppå den hver en

stund.

Skal vi bare pointere det åpenbare, for det

kan jo hende at det er noen som

ikke er fastlittere som kommer inn her, sånn,

de som styrer samfunnet vårt er barn.

Altså, det er liksom, det er så tåplig

og dumt og arbitrært og tilfeldig og bekvemt.

Terningkast.

Ja, det er terningkast 0, ikke sant?

Nei, de kaster terning for å se hva

de lander på.

Ja, og illustrert ved den der Norgespris-greia,

som stører liksom, for to år siden var

det en helt horribelt dårlig idé, og da

hadde han rett.

Og så innfører han det, fordi valget holdt

på godt i helvete.

Og så, la oss påpeke den andre siden

av det.

Og det er at, altså, det er lett

og verdt å bruke for å løse et

problem når prisen stiger.

La markedet bygge ut så det blir mer

strøm tilgjengelig, ikke sant?

Eller mer effekt, det er jo det vi

trenger.

Og har vi fått noe mer av det

på noen måten nivå?

Nei, ikke det helt opp.

Vi har faktisk fått mindre, fordi de har

begynt å dytte på det der småkraft.

Ja, altså, alle disse små, dem skulle de

jo innføre med tilbakevirkende kraft, for sikkerhetsskyld.

Der kom jo forslaget ut, og smakk, der

skruddet alle småkraftverkene av produksjonen sin på timen.

Det var sånn, ok, vi skrur av, og

vi stopper alle prosjekter, vi har planlagt remover,

og så videre.

Og så nå er jo det også reversert

da, fordi at de har fått stortingsflertallet mot

seg, og godt av det, liksom, for det

er noe med, ikke at den reglingen de

innførte var dum objektivt sett.

Fordi, skal du først ha grunnrenteskatt, så har

du noe fra første krona.

Men, men, fordi man endrer spillreglene underveis, så

ødelegger man planleggingshorisonten til de som drifter.

Og det kom jo ut umiddelbart, da dette

kom ut på høring, så var det jo

sånne selskapere som bare la ned porteføljene sine.

Fordi vi kan ikke operere med så stor

usikkerhet, så her, nå ble det for mye.

Det er klart, når dere driver butikk her,

og spiller game med tommelball, så er det

klart at det blir jo lite fart i

det.

– Jeg tenker at den naturlige tingen, det

er ikke den du sa, grunnrenteskatt fra null,

men å ha et bunnfradrag som absolutt alle

får.

Sånn at du kan på en måte etablere

inn de små, ikke sant?

– Det er en direkte parallell til det

hun sa, hun holdt smekt, at det åpenbare

alternativet til Norgespis, det er jo, skal du

få til å gi folk penger, så gi

folk cash, da.

Det samme beløpet.

Og det er jo mye bedre politikk.

– En viss podcast har nevnt at det

hadde vært en god idé.

– Jeg hadde den diskusjonen på EX rett

før helgen, var det vel?

Eller om det var i helgen, jeg er

litt usikker, ting har gått litt i ett.

Og da er det sånn at, jeg tipper

at du ikke hadde vært så sint på

den strømregningen din, og dette markedet, hvis du

hadde fått en 15-20 000 kroner utbetalt,

så visste det at ok, jeg kan justere

litt på strømforbruket for å holde det ned,

men samtidig vil jeg få 15-20 000

kroner utbetalt på konto til neste år, for

da blir det god smøring.

Og så var det sånn, ja, men er

du helt idiot?

Det er jo ikke mulig å få gjennom

det.

Har du sett de politikere vi har?

Er det som jeg får til svar, da?

– Det er jo sant.

Og så kan du jo nevne for velkommen

at det var faktisk et valgprogram som det

sto i, og vi gikk til valg på

det forrige gangen vi gikk.

Og ble belønnet med å bli sparket ut

av valgsystemet.

– Og så er det spørsmålet, nå er

det så mye av vår politikk som plutselig

dukker opp hos de andre, så jeg tenker

at i 2028 så er dette temaet.

– Ja, om ikke allerede innført.

– Vi skal snakke om det fremtidig, da,

i hvert fall.

– Ja, men altså dette gir meg i

hvert fall litt lyst å ta en tredjemann,

da, som var på denne konferansen.

– Åh, det er en kar som heter

Gaute Torsvik.

Han er faktisk professor.

Og faktisk er UiO.

Han stilte spørsmålet, er skatten på arbeid for

høy?

– Ja.

– Er det et retorisk spørsmål, Mullegens?

– Det var det.

– Det var et retorisk spørsmål.

Hans konklusjon er nemlig det at for høye

inntekt i Norge så er det på feil

side av laffekurven.

– For den helt useriøse laffekurven må vi

tilføye, ifølge alle på venstre sida.

– Ja, ja, ja, jeg klarte.

Jeg forklarte kone konseptet med laffekurven i dag

morges, da, for jeg sa jeg skulle spille

på det.

– Du testet den ut, og så var

hun enig med deg når du hadde forklart

den?

– Da jeg hadde forklart den, ja, absolutt,

for jeg begynte å spørre hvor stor er

skattingangen i et land hvor du har null

i skattesats?

Så sa hun, ja, det er null.

Det var hun med på.

Så sa jeg, men hva er skattingangen i

et land som har 100% skatte?

Så sa hun, ja, det blir 100%

av inntekten der.

Så sa jeg, nei, det blir det ikke.

– Men inntekten blir null?

– Ja, for du kan ikke leve og

jobbe, så det blir null inni skattingangen.

Og det er det som er poengen med

laffekurven, ikke sant, og som sikkert er kjent

for mange av våre lyttere.

Og saken er jo den at det professor

Torsvik her hevder, da, at marginalskatten for folk

med høy inntekt i Norge, den er sånn

at folk velger å jobbe mindre på grunn

av marginalskatten, og dermed så kunne det faktisk

øke skattingangen til staten ved å senke skattesatsen.

Og det mener jeg å ha modeller på,

og som andre ord, jeg har estimert modeller

som viser at det er sånn, det er

ikke bare konseptuelt, men vi har advertsstudier som

tyder på at det stemmer.

– Skal jeg høre på skatteinsentiver og sånn.

Jeg vet ikke om dere kjenner til hvordan

egnomskatt og inntekt på egnomskatt er, eller på

egnom du eier og leier ut.

Det er et av de dummeste tingene jeg

vet om.

Hvis du oppretter et egnomselskap, og så kjøper

du fem leiligheter, så leier du ut de,

og så ender du opp med noen år

50 prosent skatt på det, før du har

penger i lomma.

Hvis du bare eier det som privatperson, og

putter penger i lomma, da er det 22

prosent.

– Ja, det kan du se.

– Og alle de samme fradragene, alle kostnadene

dine kan du trekke av likevel.

– Ja, og det er jo et av

de store problemene, og det tror jeg er

anerkjent av alle, inklusive Stoltenberg, at det er

et problem med boligbeskattning i Norge.

Det er blitt så skattegunstig å eie eiendom,

at det er veldig mye kapital å finne

veien inn der, for å beskyttes mot skatt.

– Dette tror jeg faktisk til og med

Stoltenberg forstår.

Jeg tror ikke Støre gjør det, men jeg

tror Stoltenberg forstår det, at hvis du gikker

opp den skatten til 55 prosent, og gjør

det en liksom for eiendomsselskapet, da kommer det

til å skje saker og ting med leiemarkedet

i Oslo, for da er det så mange

som skal ut av det, og så er

det så tregg bygging, at ja, du får

folk til å kjøpe de som skal bo

i det, men du kommer til å få

kjempeproblemer med å få nok leieboliger til leiemarkedet,

og så vil prisene gå i taket.

Så det som egentlig trengs, det er å

justere ned skatten for de som driver selskaper.

– Det er jo det som er situasjonen

i Oslo, at skattenivå har gjort det ugunstig

å leie ut boliger, og det brynger oss

dykk i dag.

– Nå er det jo ikke ugunstig, for

nå selger jo disse eiendomsselskapene, de selger jo

boligene rundt i nederlandet, de vil ikke sitte

på det lenger, for da kan de begynne

å ta på penger.

Og jeg har pratet med mye enkle personer,

som har hatt en sekundærbolig som de sitter

og leier, og de bare sier, nei, vet

du hva, jeg må drive og sponse denne

nærligheten med 2-3000 kroner i måneden.

Det er jeg ikke interessert i.

Jeg har en vanlig lønn, og så eier

jeg en sekundærbolig som jeg leier ut.

Hvis jeg må begynne å putte penger inn

i den, så er jeg ikke interessert lenger.

– Men det som samtidig er skummelt, for

jeg ser det som noe mange dritt, at

man må gjøre det likere å være privateier

og bedriftseier, for å si det sånn.

Men problemet er jo selvfølgelig at hvis man

går inn på bedriftssiden av eiendomsmarkedet, og begynner

å gjøre skatteregime der mer gunstig, så blir

jo det da urimelig gunstig i forhold til

andre næringer.

– Og så begynner du å få kapitalflukt

eller en sånn distorsjon av markedet der.

– Nå tenkte jeg at vi reduserer altså

skatt-skatt sånn at det ikke blir en

forskjell der.

Og så må man utjevne formueskatten i forhold

til at det kan ikke være gunstig på

eiendom kontra næring.

– Nå høres det ut som en høyremann

som bare skal utjevne den.

La oss fjerne det.

– Et lite øyeblikk her nå.

Fjerne skatten, det vil selvfølgelig være den sorglart

beste løsningen.

Jeg lurer ikke på det.

Men dere vet hvem som har skapt dette

problemet?

Stortingspartiet.

Det er ikke noe å lure på.

Det er Høyre som skapte dette problemet når

de innførte utbytteskatten.

Fordi før det så var vel dette sånn

litt jevnere.

Så denne utbytteskatten med multiplikasjonsfaktor er jo det

som utgjør problemet her.

Hadde du hatt den 22 prosent skatten eller

28 prosent skatten som det var før uten

dette, så hadde det ikke vært et problem.

Så alle næringsdrivende, dere får smile, takke Høyre

for at de har klart å lage dette

systemet så dumt som det nå er.

Velbekomme.

Takk dem for all del.

Ikke ved å stemme på dem.

Det er uansvarlig.

Nå vet jeg nesten ikke hvilken jeg skal

gripe fatt i alt det jeg morsomt har

snakket om nå.

Men vet du hva, jeg tror jeg skal

fortelle om en annen sak.

Jeg har nødvendigvis vært og besøkt en såkalt

konjunkturinstitutt i Stockholm.

Det høres livlig ut.

Det er ordentlig sånn sosialdemokratisk det også.

Det er vel egentlig Sveriges svar på forskningsavdelingen

i SSB, tenker jeg.

Det kunne jo vært å tenke på om

vi har noe å lære av svenskene.

Det som er artig eller som jeg bet

merke i der borte, det var for det

første at svenskene har jo dobbelt så høy

produktivitetsvekst som det vi har i Norge.

Vel er det gøy å ha et oljefond,

men det er klart at produktivitetsvekst, den vil

jo vakke på seg over tid, sånn at

det er egentlig morsommere å ha produktivitetsvekst enn

oljefond.

Ja, altså, jeg husker sånn løst at Carli

Hagen foreslo å bare selge all oljerettighetene i

Norge for bare en milliard eller ti milliarder

eller noe sånt.

Han har jo beklaget for det og sagt

at det var et dumt forslag.

Jeg tenker at jo mer tiden går, jo

mer tenker jeg at det kanskje var et

bedre forslag enn det jeg kommer å klare

over når det kommer til sånn.

Fordi spørsmålet er hvor verdiene ender opp, ikke

sant?

En ting er å selge det ut, men

da var det heller ikke investert, ikke sant?

Men, sånn som vi har snakket om, oljefondet,

at det var på private hender, altså at

du kunne lage så mye sperret konto, du

kunne gjort alt mulig rart, for liksom å

sikre ting, men i stedet for at alt

går inn i dette ubetenksomme offentlige forebruket, at

du faktisk kommer til et punkt der reell

privatvelstand øker.

Altså, hva er det vi har fått ut

av det, hva?

Jo, vi har et pensjonsfond, det har vi.

Så man begynner vel å få halvveis å

få sikret pensjonene som ikke var føndet.

Men utover det så har vi egentlig, alt

vi har fått ut av det det er

bare en kjempe vekst i offentlig sektor, for

det er liksom, tar du vekk alle oljepengene,

så er vi på nivå per innbygger i

offentlig forebruk med nabelandene våre.

Og da tenker jeg at da har vi

egentlig ikke fått så veldig mye ut av

det.

Det er mulig vi har fått subsidiert noen

elbiler da, som det kan være.

Mye finere teslaer, det er bra.

En annen sak som jeg har blitt merket

det er det at de hadde jo egentlig

et sånt grei vekst der, og så hadde

de greit skatteingang, for eksempel fordi de hadde

lagt merke til det at i en del

innvandrergrupper så var det veldig, så de bidror

veldig, veldig mye til veksten i svensk økonomi.

Og da tenkte jeg sånn, og det de

særlig pekte på, det var indre som jobber

i tech-bransjen.

Og det var sånn, når det kommer noen

sånne ingeniørkulehuer fra Indien opp for å jobbe

i tech, så er det klart de for

det første som gjør, så bidrar jo mot

produktivt, og lønningen deres er ganske høy, så

de betaler jo en god del skatt.

Jeg føler jo at innvandrere i Sverige bidrar

på to ender.

Du har den siden der, og så har

du den kriminalitetssiden som da, nå kom det

et tall, det var noen sånn som 68

.500 mennesker inkludert, som var inne i sånne

klaner, som da var kriminelle.

Det begynner jo å bli en annerledes.

– Det minner jo mistenkelig om en annen

gruppe i samfunnet.

Menn.

– Ja.

Sandbok.

Men det interessante her er for det første

at Sverige har en tech-sektor, og for

det andre så får de gevinst av innvandring

ved å få ekspertise utenfra, og det er

jo et eksempel til etterfølgelse.

Men, en ting, off, vi er jo inne

på så mange økonomiting, vet du, nå skal

jeg begynne med en anekdote.

Jeg har kjøpt Dagbladet.

– Ja, det er artig.

– Det synes jeg er å kaste bort

pengene sine, men det er dine penger.

– Ja, jeg visste det.

– Det er gøy at de selger det

fortsatt.

– Jeg vet ikke hva med deg som

har kjøpt Dagbladet før dette årtusen.

– Jeg har hvertfall ikke kjøpt det i

ramme alvor.

Men jeg ble så overrasket, for det står

statens nye regler for pensjonssparing, dobbelt pensjonen min.

Så tenkte jeg, dette følger jeg noenlunde med

på, men jeg skjønner ikke hva det er

for noe.

Er det noe jeg ikke har fått med

meg nå?

Og selvfølgelig så er det jo sånn sensasjons

som er i stikk.

– Så i Dagbladet, jeg husker utrolig.

– Jeg husker utrolig.

Vanligvis pleier Dagbladet å ha bare sånn seksskandal

og pøppesjokk som kulturavisen Dagbladet.

– Jeg lurer på om det er noen

som sjekker en gang.

Jeg hadde skrevet 8 artikler og sånt nå

om sex på spa-hoteller.

– Og alle artiklene handler om det samme

spa-hoteller og sånt i løpet av 2

-3 år.

Det var ikke hoteller nok.

– Men dette er faktisk en god nyhet.

– Ok.

– Selv om den ikke er like stor

skala som man får inntrykk av i Dagbladets

sensasjonsjournalistikk.

Men det som er tilfellet, og det hadde

jeg ikke fått med meg faktisk, det er

at hvis man gjør privat pensjonsbegjeng som IPS,

for eksempel, eller konkret IPS, så har det

jo vært sånn at du kan sette 15

000 kroner hvert år, og så får du

på en måte det samme deal som en

arbeidsgiver din hadde spart for deg.

Du betaler ikke skatt på pengene nå, du

betaler dem når du får dem ut.

Så du får en skatterabatt der, og så

er det ikke noe formiddelsskatt underveis.

Så det er en fordel.

Hvis du bare kan vente på pensjonen din,

så er det fint å kunne spare på

den måten.

– Men det skal regjeringen øke til 25

000 kroner!

Det er klart at til sammenligningen, før større

regjeringen kom på, så var det 35 000

kroner du kunne spare på denne måten.

Men man skal ikke la det beste være

...

Man skal ikke la det gode være det

bestes fiende.

Så vi får si at dette var en

positiv utvikling.

Vi kan også nevne at Lib gikk jo

inn for å fjerne den grensen fullstendig.

– Fordi det er det eneste logiske.

Hvorfor faen skal du sitte og detaljregulere hvordan

folk sparer?

– Åpenbart er det jo hele året at

det finnes så mange rare ordninger.

Det er jo på grunn av skattesystemet.

– Jeg har jo prøvd å flytte min

gamle spareordning fra min forrige arbeidsgiver.

Men jeg kan ikke flytte den til min

nye spareordning.

– Er du gæren?

– Nå har jeg en i DNB og

en i Nordea.

Ikke bare at det skal være sikkert vanskelig,

men DNB skal jo selvfølgelig sitte og ta

gebirer på årlig basis av dette her og

trekke ut.

I tillegg til at DNB er ganske dårlig

til å investere på sånn funksjonsmessig, så gi

de fem år til så er det ikke

en kron i enda som er i hvert

fall.

– Hvem skulle trodde at en statsbank var

så drøy på gebirene?

– Drøy på gebirene og fryktelig dårlig til

å investere.

Det var en periode hvor de konsekvent, for

jeg satte det til høyrrisk, og da gikk

de konsekvent inn og kjøpte nynoterte selskaper som

fikk et fall og så solte de på

bunn.

– Ja.

– Da er det ikke gebir i begge

ender.

– Vi begynner å kjøpe det.

– Da solte de, og så brukte de

de pengene som de solgte for til å

kjøpe et nytt nynotert selskap, og så solte

de på bunn igjen.

Det var helt konsekvent, så det er jo

veldig vanlig at nynoteringer gjør et fall og

så flatter det seg ut og så vokser

det igjen over tid.

Men de skulle konsekvent selge på bunn, det

var ikke snakk om å selge på topp

eller noe som helst.

Høy risiko betyr at vi skal tape pengene.

Men vi kom heldigvis ikke dit hvor vi

begynte å lukke opp den tjukke gule boka.

– Nei, det blir for mye å prate

om i dag.

– Ja, så da kan vi utsette den

helt til neste søndag, så kan vi late

som vi har lest i den, alle tre.

Er det en del?

Da går vi for den, og så sier

vi takk for i dag.

– Ha det.

– Ha det bra.

Takk for at du hører på Sidelinjen podcast.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikkforslag, spørsmål eller

noe annet, så finner du all kontaktinfo på

sidlinja.transistor.fm