Rasistiske motorveier, fakta med slagside og annet fra noen mørke medie-år

Velkommen til Sidelinjen, podcasten for politiske hjemløse.

Og for de som har et TV-abonnement

til 1700 kroner de ikke vil ha.

Rundt bord i dag BBC-ser Troms Ørnsen,

NRK-abonnent Andreas Harald Olsen og meg selv

Vegard Nættnes.

Du, Andreas, du er jo opptatt småbarnsfar for

tiden.

Og det er jo godt å vite at

NRK passer på den offentlige samtalen for deg

når du ikke får fulgt med seg godt

selv.

Ja, jeg føler meg jo veldig trygg på

det da.

Å få en opplyst offentlighet er viktig.

Så alle de som er igjen tilbake i

samfunnet utenfor småbarnsbobler kan bli gangsmennesker uten at

du følger med og korrigerer dem?

Ja, NRK løfter oss, og det er bra.

De gjør oss klare for hva som foregår

i Midtøsten og USA og alle steder egentlig.

Ikke minst at de vet hvilke eksperter de

skal ta kontakt med når de trenger en

ekspertuttalelse.

Veldig gode og fine eksperter, og det meningsmangfoldet

blant USA-ekspertene er jo slående.

Det er litt sånn rart de klarer å

ha oversikt, synes jeg.

Det er jo folk av begge kjønn som

er kritiske til Trump.

Ja, det er det faktisk.

Alle kjønn faktisk.

Både Erik Løkke og Hildegristad.

Jeg tror jeg har sett noen i andre

farger og faktisk.

Ja, det kan tenkes.

Det er mange folk.

Det er vakkert, og det hadde du liksom

ikke fått hvis du hadde for eksempel spurt

oss her på sidelinjen.

Her er det bare middelalderen og menn som

pusher 50, som slipper til.

Ja, det er leit at noen hører på

oss, men sånn er det.

Det skal vi nok få gjort noe med

i løpet av episoden, tenker jeg.

Få folk til å slå av i sinnet.

Du, det som har preget siste uken, eller

to faktisk, er jo at denne mediekritikken av

BBC spesifikt, at det liksom har kommet litt

til overflaten i det etablerte.

At man begynner å ane konturene av at

det er noe råttent selvgjerverdige BBC.

Og der spesifikt, så er de anklaget for

det første krøsskleppet Trump.

Alle som har fulgt med og irritert seg

over mediedekningen om Trump, har vel egentlig fått

med seg det for lenge siden.

Ja, det var ikke mye nytt.

Jeg var egentlig overrasket over at det var

en nyhet.

At han hadde, i det eksempelet der, hvor

han hadde sagt «marsjer fredelig og patriotisk».

Og det var byttet ut med det han

sa, var det 45 minutter generelt med «fight

like hell».

Ja, som du sier, alle som har fulgt

med litt var jo for så vidt ganske

klare over det her.

Men nå ble det noe nyhet da.

Men innramming av den nyheten er jo også

interessant.

De kaller jo ikke det krøssklepping i norske

medier.

Da er det redigert opptak.

En uheldig redigering.

Og det kan jo skje den beste.

Også NRK viser det seg.

Ja, og det var jo fordi talene var

så lange.

De kunne jo ikke ta med alt, så

de måtte velge litt.

De måtte velge litt.

Og så var det jo mange som syntes

det var helt greit, fordi Trump var så

feil.

Da kan man jo like gjerne bare portrettere

talen på en sånn måte.

Som han sikkert ville tenkt.

Jeg så en sånn tilsvarende klipp fra Sverige.

Fordi Svensk TV 1 har jo selvfølgelig også

gjort akkurat samme blemmer, ikke sant?

Og klippet til.

Der også kom det sånn påstand i en

TV-setting.

Jeg så et kort videoklipp.

Så sier programlederen at hun kommer med basstampe.

Han har jo sagt det.

Så sitter hun og intervjuer en fyr, og

han svarer.

Nei, jeg har sett hele talen.

Dette var ikke det som ble sagt.

Ja, det får nå være din mening.

Det er ok.

Så blir Svensk TV 1 tatt for.

Da begynner folk å klippe sammen på en

måte som faktisk er ganske mer redelig.

Jeg husker jo også 60 Minutes.

Det var jo intervjuet deres med Kamilla Harris.

Hvor hun begynte med en sånn voldsom ordsalat.

Som de bare fjernet.

Eller det de gjorde var vel at de

først la ut det opprinnelige, og så trakk

de tilbake og la ut en sånn dark

version.

Så satt folk de opptakte mot hverandre.

Så det er ikke så mye nytt i

det her.

Hvis Trump hadde vært på 60 Minutes og

begynte å surre, så er det klart de

hadde gjort han med samme tjenesten.

Ja, de hadde bare speilventet.

De hadde tatt ut de der få sekundene

med klart tale, og så hadde det bare

vært salat.

Jeg føler jo at det er mye ordsalat

og sånn, men han bytter tema med annerledes

setning.

Han er vel ingen ordsmed.

Det er han ikke.

Men mange liker jo måten han snakker på.

Det er underholdende i hvert fall.

Det skal han ha for.

En av de morsomme tingene med BBC, det

har ikke vært så kjempe mye oppe i

Norge, men vi har jo snakket i Norge

mye om den der faktisk.no-redaksjonen der,

og at det kanskje er en redaksjon med

en viss slagside som har satt seg selv

til en form for overdommer for samfunnsdebatten, og

ikke bare hva som er sant og ikke,

men også hva som har vært en faktasjekk

og ikke.

Mangler det på å være et freiheit i

faktisk.no, det du sier?

Det vil nok være min påstanden innimellom.

Jeg la jo merke til at i den

diskusjonen om Charlie Kirk, som kom opp, så

ble det jo en sånn skrambling for veldig

mange for å bli kjent med Charlie Kirk

som de kan til hvem han var, i

løpet av få minutter og timer.

Da kommer disse løsrevende sitatene opp.

For eksempel var han superrasist, for han ville

ikke fly med svarte piloter, blant annet.

Jeg hadde jo tenkt at en faktasjekk-redaksjon,

enten de var trumpister eller ikke, ville hatt

interesse av å klargjøre fakta.

For eksempel å ta disse tingene og si,

du vet hva, det er faktisk et sitat

tatt ut av kontekst.

Dette er hva han sa, dette er hva

han mente, sånn er det.

Og faktisk gjort opp et regnskap med, og

kanskje til og med bygd tillit i bredere

lag av befolkningen, enn de som har adresse

i og like ved Akersgata.

Det skulle man tro.

Men det virker ikke å være helt tilfelle.

Faktisk, .no er jo på en måte problematisk

fra the get-go uansett.

For det er jo en liten redaksjon som

da må sitte og velge ut hva de

skal faktasjekke også.

For det er jo bare lite utvalg.

Det blir jo bare en stikkprøve uansett.

Der så kommer jo de subjektive vurderingene inn,

og så er det jo veldig forutsigbart hvordan

de kommer til å konkludere når de først

faktasjekker saken.

Men det var jo mange år siden, hvor

det hadde vært en dettetai fra hukommelsen.

Men det hadde vel vært en masse voldtekt

i Sverige av en dame, og så hadde

et alternativt medium i Norge, tror jeg det

var, skrevet om hvor mange som deltok i

den voldtekten.

Jeg husker ikke antallet.

Men da var det sånn, la oss si

det var ti da.

Faktisk helt feil, fordi tre av dem stod

og så på, eller noe sånt da.

Folk bare googlet det.

Men det var noe i den gata der,

og det har vel ikke blitt så veldig

mye rett og rettelig etter det heller.

Jeg tenker at en av de store problemene,

faktisk når det kom, det gikk ikke så

veldig lang tid før de fikk den sosiale

mediemakten.

De var på en måte den norske dommeren

som avgjorde hvorvidt noe fikk lov til å

bli synlig eller ikke.

Derfor begynte de å bevege på hva som

var tilgjengelig og ikke tilgjengelig informasjon.

De ble vel blant annet offisielle faktasjekker og

personen for Norske Nyheter for Facebook.

Det var jo egentlig det som skumleste, for

den fikk man jo ikke med seg.

Nei, og de var vel, jeg tror de

faktisk gjorde det både for Facebook og den

gang Twitter og så videre.

Men så falt jo det veldig når Twitter

plutselig fikk nye eier.

Ja, for da tippet faktisk ikke tar inn

så mye penger derfra lenger.

Jeg kan ikke huske siste jeg så faktisk

faktasjekket noe.

Nei, jeg ser heller ikke veldig mye nyheter

fra dem.

Siste jeg så derfra var det faktisk en

venn av meg som jobber i NRK som

hadde skrevet.

Da hadde han bare gjort en sak om

dette er fattigdomsdefinisjonene.

Her er hvilke definisjoner de forskjellige bruker.

Partier og så videre.

Helt ryddig.

Men siste jeg så noen faktasjekker, så linkte

det faktisk.

Det har jeg ikke husket.

Men det er jo en fin måte å

redusere slagesiden på og rett og slett bare

skrive mindre.

Ja, for det var jo sånne ting de

faktasjekka som ikke gav noen mening.

Det var blant annet et sitat av Carli

Hagen hvor han sa at han hadde blitt

oppringt av dette også fra ukommelsen.

Detaljene er kanskje ikke helt riktig.

Men jeg mener at Carli Hagen hadde en

uttalelse om at det var folk som bodde

på eldrehjem som ringte til han og var

bekymret på grunn av ansatte på det eldrehjemmet

med hijab eller et eller annet.

Det var noe fremme kulturelt som gjorde de

eldre bekymret.

Så ringte de han og sa at han

hadde fått masse telefonsamtaler.

Og så faktasjekka de han på hvorvidt det

var mange telefoner han hadde fått.

Så fant vi ut at det var tre

eller noe sånt som var faktisk feil.

Som om det er noe du kan objektivt

faktasjekke, hva mange telefonsamtaler er.

Det er jo veldig gøy.

Man blottlegger sjelen og hva man har romsterende

i sitt hode for hele verden.

For de som gidder å sjekke og se.

Du er ganske hyssig på oppursettsyn da.

Jeg har jo morsomt av å påpeke også

at det er veldig mye, Carli Hagen liker

å si hva var det jeg sa jeg

hadde rett i 50 år.

Jeg sa dette for 30 år siden og

nå er samfunnet endelig kommet etter.

Det er jo fair enough.

Det kan man forstå på en del områder.

På andre som for eksempel, hvis man vil

ha beklaget, at han ville egentlig selge ut

hele oljeformuen til disse oljeselskapene.

Det lukter ikke like mye blomster av det

i dag.

Jeg er usikker.

Jeg begynner å komme tilbake til det.

Jeg tenkte kanskje det hadde vært like greit

og da hørte jeg Beck Holte si noe

av det samme.

At effekten av oljeformuen er nøyaktig null fordi

det bare kommer ut i tatt produktivitet.

Det kan hende at Karl-Jaggen hadde rett.

Det ser jeg jo frem til å få

faktasjekka faktisk.

Jeg er interessert i hva som ligger til

grunn for Beck Holtes analyse og om det

er et fornuftig motsvar på det.

At det er en overdrivelse.

Det ser jeg litt frem til i debatten

fremover nå.

Det er kanskje en forhold til at den

faktasjekken ikke skal stå til enda.

Det kan være greit.

Jeg er usikker på om de har noen

til å faktisk gjøre den jobben.

Jeg aner at det krever en kompetanse som

ikke finnes der hvertfall.

Det jeg var ute etter å nevne er

for å sette det litt i perspektiv hvor

klamt og trangt denne åsiktskorridoren er i Norge.

Karl-Jaggen, alle vi som har levd litt

av han, husker bilder av Karl-Jaggen som

står og holder tale på Jungstorget med politiet,

med opprørsskjold fordi det står en hel folkemengde

som kaster tomater på ham fordi han uttrykker

sine politiske meninger offentlig i Norge.

Det er helt sprøtt.

Tenk deg om Jonas Gahr Støre eller Erna

Solberg hadde stått og det var en folkemengde

som drev og kastet tomater på ham.

Da hadde man frustret seg som om det

var en demokratikrise og hva skjer her.

Dette var bare nyhet for 30 år siden.

Det var en del av pakka.

Hvis han skulle snakke så kopper tomaten over.

Det er utrolig fascinerende.

La oss si at en side av debatten

her er veldig glad i å fremstille seg

selv som empatiske mennesker som er veldig opptatt

av likhet og frihet og at alle skal

ha det bra.

Men det å ta innover seg hvordan Karl

-Jaggen egentlig satte pris på de tomatene fordi

han var en utmerket markedsfører.

Jeg tror faktisk han kjøpte inn noen av

de tomatene og satte ut for det.

Det kan nok hende.

Han hadde tomatkasser som strategisk var plassert på

Blitzhus.

Vi har pratet med en av de som

pleide å stå i rekka foran ham som

var FPU-er.

Dette var jo rett og slett planlagt.

Vi steller oss her så står politiet der

og så står Karl-Jaggen der og så

koster de tomater og så går vi 2

,5% opp på neste bedringsbolig.

Så går alle hjem og er fornøyde.

Det er jo greit.

Det er en symbiose på et vis.

Men det er jo også et uttrykk for

den toleranse i den offentlige meningsutvekslingen i Norge.

Så er det jo noe med at du

vil ikke være litt for langt til høyre

men hvis du er litt for langt til

venstre så er du veldig ivrig.

Da brenner du bare mer.

Du har den gode moralen men den er

litt på steroider.

Det har blitt sånn at de bare mener

så stert.

De overdriver og sånn.

De er bare så utrolig opptatt av rettferdighet

at de er voldelige for å gjennomføre det.

Det er jo bare i tråd med det

der sitatet som går rundt.

They don't kill you because you're a Nazi.

They call you a Nazi so they can

kill you.

Jeg har litt moral påpekket at Sofia Arana

har en sånn fascist lives don't matter som

banner på X.

Nazi lives don't matter.

Nazi lives don't matter, ja.

Og så går det meste av andre dager

med på å få stemplet flere og flere

som nazi.

Ja, det er plutselig blitt fryktelig mange fascister

i samfunnet har jeg registrert.

Underskudd på manglende tilbud.

Mye større ettersvursel.

Ja, du må jo begynne å redefinere begrepene.

Det er jo litt sånn som man har

gjort med rasismebegrepet.

Det handler ikke bare om ras i anførselstegn

men man fikk jo utvidet det begrepet til

å omfatte både kultur og religion.

Plutselig er du da rasistisk mener at et

lands kultur skulle være bedre enn det andre

eller en religion skulle være bedre enn det

andre.

Og da får du plutselig ganske mange rasister.

Ja, man kan være enig eller uenig med

Sam Harry så mye men han påpekker jo

en del ting innimellom og det var vel

gjerne den religionsdebatten hvor noen ville militanta-artistene

var ute og Dawkins, Sam Harrys, Dennett og

Chris Hitchens.

Sam Harrys gjør det på en gang at

hvis du har en kultur der det er

et overgangsrite å stikke ut øya på alle

som skal bli voksne så er det en

lite konstruktiv måte å drive et samfunn på

og da må du kunne si at den

kulturen er dårligere enn en som ikke gjør

det.

Og den var alltid litt vanskelig å argumentere

mot.

Og det er jo noen sånne poenger som

kan gjøres innimellom.

Var det ikke Leo Strauss som sa at

hvis alle kulturer er like gode så er

spørsmålet om kadeballisme bare et spørsmål om god

smak?

Det er alt relativiseres.

Om preferanse spørsmål.

Hvis alt skal være like bra så hva

måler du egentlig ting etter da?

Det har jeg brakt opp det som en

faktasjekk fordi nå har BBC vært gjennom vaskemaskinen

og den ene tingen etter den andre kommer

opp.

Jeg vet ikke om dere noen gang var

inne om BBC verify.

Det var BBCs jeg vet ikke om det

svarer på faktisk.no men det var i

hvert fall et lignende prosjekt.

Det var litt artig fordi den første saken

de gjorde måtte de trekke.

For da hadde de funnet ut at bilforsikringen

var rasistiske.

Akkurat som at airconditioning er sexistisk.

Det er det jo.

Alle vet at kvinner er mer frøsne av

seg enn mennesker.

Det har jo også vært en greie.

Pete Buttigieg eller hvordan det uttales mente jo

at motorveien var rasistisk.

Hva ved dem var rasistisk husker du?

Hva var det for noe?

Menn liker å kjøre bil fortere enn kvinner.

Nei, det var rasistisk.

Det var rasistisk?

Det hadde vel noe med hvordan de var

konstruert eller hvor de lå.

Svart asfalt?

Nei, det var ikke sånn.

Det hadde med infrastruktur å gjøre.

Dette husker jeg ikke.

Ja, men det er jo her kan vi

jo bare bruke vår egen fantasi.

Men det er jo mer stabile hjemmeforhold i

hvite familier så de har oftere bil.

Kanskje de har flere biler.

Ja, men det var spesifikt motorveiene.

Men dette husker jeg ikke helt.

Men jeg husker jeg skrev en sånn tekst

for deres hjemme liberaleren.no om amerikansk politikk

etter at Trump tappte mot Biden.

Og da husker jeg, for da var det

noen som mente at nei, nei, det er

ikke noe frykt.

Det blir ikke noen våk-regering dette her

fordi Biden er ved styr.

Og så bare sjekka jeg, husker jeg bare

satt og sjekka gjennom alle disse våk-utsangene

til en administrasjon som Biden tok med seg.

Der husker de de motorveiene som er rasistene.

Det husker jeg ikke.

Jeg husker ikke egentlig hva det handler om.

Det er jo en artig gjeng disse våkistene.

Ja.

Så har jo NRK fått gjennomgå litt også

for sine vinklinger.

Det virket som de kom med et plass

til på såret fordi de inviterte alternative medier

til debatten her om dagen.

Jeg føler litt på at Solvang nå, som

sier han skal slutte, prøver å bare legge

ned hele debatten ved å gjøre den uakseptabel.

Jeg skal jo gi han for det.

Det gjør meg ingenting.

Men de tok jo inn noen holdt på

å si fornuftige stemmer og noen ufornuftige stemmer

fra de mindre mediene for å diskutere mediedekning.

Ja, jeg skal innrømme at jeg blir litt

stressa av at det er Espen Teigen de

kommer til å rekne med.

Ja, altså jeg vil jo si at de

andre til stedeveiene der hadde mer å bringe

til bors i hvert fall i mitt hodet.

Men det var liksom, altså, det var en

sånn veldig rar debatt da, fordi de står

og diskuterer ja, men denne saken burde dere

skrevet på, denne saken burde dere skrevet sånn,

og denne saken burde dere nevnt dette.

Og alt dette var helt legitim kritikk for

så vidt.

For en RK som for eksempel helt hadde

glemt og gjemt unna hva som var bakgrunnen

for hvem som utførte terroren i London på

temaene dette.

Man klarte på ingen, at det var al

-Qaida og det var muslimske ekstremister.

Det var liksom, det ble borte når de

skulle gjøre en sånn, nå er det 10

år siden, eller 15 år siden, eller hva

det nå er, siden dette.

Og det er jo, jeg må innrømme at

jeg har lagt merke til, for det var

litt sånn, de hadde vel linet opp en

sak til hvert av de mediene som var

representert da, som var NRK, ved Falkenberg Mikkelsen,

og så var det Aftenposten ved redaktør Trine

Eilersen, og så var det VG ved Gard

Steirå.

Medieprofessor, viter, akademikerdame.

Og det var jo greit.

Og så hadde de liksom, en sånn kritikkverdig

sak til hvert av dem.

Og alle sammen var egentlig enige at dette

løste vi ikke på beste vis.

Men det var, og så snur debatten, og

så kom kritikken andre veien, ikke sant?

Og da, nøytrale akademikerdame, hun kom jo med,

hun var i veldig godt humør, men klarte

da å si at, nei, men det er

liksom, det er noe sånn konspiratorisk over hele

denne alternative mediebobla.

Og det kan den jo i og for

seg få rett i på et vis.

Men jeg hadde jo også forventet at, som

akademiker og medieviter, og at du liksom, rollen

din er kanskje å bringe litt overblikk inn

i samtalen.

Så kunne jo en ting å ta opp

være at, dette er den eneste gangen disse

alternative mediene er representert i noen form for

riksdekkende, statsfinansiert TV-debattarena.

Fordi disse synspunktene kommer ikke, slipper ikke til,

blir ikke slepet mot noe som helst.

Det blir bare slepet mot sitt eget ekokammer

i stor grad, ikke sant?

Fordi de som leser alternative medier er ofte

der og ikke.

Så det er den ene siden av det.

Den andre siden av det er at, NRK

har altså, hvor mange milliarder i statsstøtte?

6?

Nei, 7,7.

Ikke sant?

Og så står Lurås der sånn, for enigheter,

og har for første gang fått pressestøtte på

1,4 millioner.

Og så kommer faktisk då Tenno inn på

andre siden, som da vi allerede har etablert,

at ikke skriver en dritt av eken av

produksjonen.

Som de lager jo kaktere artikler.

Så nå nettopp fikk 20 millioner for å

drive denne redaksjonen sin, og de leverer jo

ikke artikler en gang.

Nei.

Eller i hvert fall, jeg har i hvert

fall ikke fått det med meg på en

god stund.

Og det er bare fascinerende, fordi det er

så mange sånne ting i debatten som man,

det blir nok nevnt dette med at det

var en forskjellig statsstøtte, og Lurås ble selvfølgelig

kritisert, for han var jo egentlig mot pressestøtten,

men hadde likevel tatt imot.

Men det er noe fascinerende med hvor fattig

den vinkelen man tar på det er da.

Fordi det er liksom det strukturelle i det.

Vi snakket om det med boka di.

Det å få ingen støtte kontra å få

noe fra fritt ord, eller pressestøtte, eller et

eller annet prosjekt, eller innkjøpsordning, eller hva det

er for noe, gjør en ganske stor forskjell.

Fordi det er jo en kjempestort arbeid å

skrive og redigere og finansiere en bok.

Ikke sant?

Du skal betale noen som skal redigere den

og trykke den, og du skal bruke mye

tid på det selv.

Når du da gir ut med null støtte

kontra, jeg vet ikke hva, Manifest Media, Marstall

og Co, gir ut en del bøker og

programmer og sånn.

Jeg legger merke til at de skulle for

eksempel ha en podcast.

De skulle lage en ny podcast som var

en sånn, hva var det for noe?

Var det en sånn høyere watch, eller høyere

ekstremisme watch, et eller annet.

Men det kunne de ikke begynne med, for

de hadde fått samlet inn hundre tusen kroner.

Det hørtes jo bare ut som om du

hadde podcasten til filternyheter.

Det hørtes veldig filter ut.

Jo, men det er noe med det, ikke

sant?

Vi kan jo avsløre at det er begrenset

med pressestøtte i vår retning.

Ja, og så er det jo, en ting

er liksom hva pressestøtten kan hjelpe deg med,

men det er jo det at andre får,

ikke sant?

Så du kan si til jura, at du

er imot pressstøtten.

Men hvis alle andre dusjer i millioner, så

er det jo, er det vel ikke så

veldig urimelig at du da spør, hvorfor får

ikke vi noe som faktisk representerer en litt

annen vinkel på nyheter enn det du vanligvis

leser, da?

Ja, for det er jo, prinsippene for denne

pressestøtten er jo faktisk at man skal liksom

gi den, altså hvis du har to lokale

aviser i et eller annet område, så skal

den minste av disse avisene få pressestøtte, sånn

at den får bygd opp en motstemmelse av

den store avisen.

Og så er det sånn, men når du

kommer opp på et nasjonalt nivå, så er

det jo store aviser som mottar store penger,

og så er det små aviser som mottar

null eller bare bitt litt.

Det prinsippet virker å snu, fordi at de

har laget seg en eller annen, kall det

økonomisk regel, for hvor mye de kan dele

ut i forhold til driftsutgifter.

Men det tror jeg er noe sånt at

du kan få 40% av driftsutgiftene dine,

og det betyr jo at det er om

vi har laget så store driftsutgifter som overhovedet

mulig, så da får du mye mer støtte.

Og så er det jo legitimeren også.

Altså hvis du er et medie som får

støtte, så er jo det et vittespør om

at du er ikke totalt useriøs.

Men hvis du aldri får det, så kan

du se det som at dagsavisen får x

antall millioner, fordi det er en viktig avis,

mens vi er ikke til inngjøter eller disse

andre, fordi de er så useriøse.

Det er jo et tydelig signal også.

Det var en veldig rar greie når disse

to på debatten diskuterte det, fordi da satt

hun ene på ene siden av bordet, og

tilhørte de som vurderer hvem som skal få

pressestøtte.

Og så gikk hun til frontala angrep og

lurer oss, ikke sant?

Og det var sånn, du har skrevet, men

jeg kan ikke si hva du har skrevet,

for jeg kan ikke si det.

Det skulle ikke være skrevet, og hvis jeg

sier hva det er, så har jeg vært

med på det.

Det var sånn, du har skrevet noe fælt,

jeg vil ikke si hva det er, bare

på en måte hennes argument.

Trine Eilersen, ja.

Og så viser hun at hun sitter i

andre enden og skal dele ut pressestøtten.

Det er veldig rart.

Men til hennes forsvar, så hadde hun lurer

oss fått.

Men samtidig lurer hun oss, nå har vi

fått pressestøtte, og det er jo basert på

at man har sett på hva vi dekker,

og at vi har en viss bredd og

sånn.

Og så, nei, nei, nei.

Vi har bare gjort noen stikkprøvekontroller.

Men hun hadde lest ting som var helt

hårde.

Argumentet hennes var vel at dette kunne ikke

jeg trykket i Aftenposten, og jeg kan ikke

engang si det her på NRK.

Så gærent er det.

Da er jo spørsmålet, skulle du brakt opp

i det helt annet?

Jeg kan jo forstå dilemmaet til Eilersen.

La oss stipulere for et øyeblikk at det

er helt sant og riktig som hun sier.

Så er det klart at ja, det er

jo et dilemma, at det er ting som

trykkes der som vi ikke kan si høyt

på NRK.

Men jeg vet ikke.

Det er noen del ting som har vært

sagt i Aftenposten opp igjennom.

Det er sikkert.

Kanskje ikke det er vi som er stolthetstradisjonen.

Nei, altså.

Jeg synes jo de har ting å svare

for.

Absolutt.

Og de skal nok få det om noen

år for hva de gjør i dag også.

Ja, det blir interessant å se om det

blir gjort noen slags regnskap med tiden for

den mediedekningen vi har i dag.

Men det forutsetter jo at ting blir skjerpet

på et eller annet tidspunkt, at det blir

seriøs journalistikk igjen.

Så hvis Aftenposten, og det er mulig, det

er en sånn historisk tabbekvote, at dere var

både nasiavis, støttet regime i Sør-Afrika, og

nå gikk dere på våkbølgen.

Three strikes, you're out.

Ingen pressestøtte.

Det ingen av disse debattantene klarte å nevne,

det var jo liksom, de snakket om disse

enkeltsakerne, men de snakket aldri noe om hvordan

ting ikke dekkes.

Det er jo litt rart at man ikke

klarer å stå i en sånn debatt og

ikke snakke om hvordan man velger saker utifra

hvilke medier man tilhører.

Det burde de jo ha sagt.

Det var et par av dem, jeg lurer

på om det var Eilertsen og Steiro, som

egentlig tok disse alternative mediene litt i forsvar

også, fordi at det der meningsmangfoldet, de bidrar

til å gi bedre representasjon og stemme til.

Det tross alt er at gode, og det

er jo fint å i hvert fall vedgå

det.

Men jeg må jo si at, hvis man

skal ta et område som irriterer, har irritert

utrolig mange, og som på en måte bærer

strømlitteren av en sånn veldig ensidig mediedekning, så

er det jo klima, bærekraftsmål, klimatiltak, dette evige

hastverket.

Nå brenner det på dass, og vi må

gjøre noe verkart som er farget knallrød, fordi

at det er sommer.

Ja, det blir røde røddinger.

Ja, hver sommer.

Det viser seg at temperaturene går opp omtrent

på denne tiden i året.

Snart er det vel bare peis, som de

viser, tror jeg.

Og hvor stort hadde partiet MDG vært, hvis

ikke det var det foretrukne partiet til norske

journalister?

Nei, det kan du si.

Det hadde ikke vært noen ting, men de

har de riktige vennene.

Vi har jo på vår podd, liksom, men

også de siste ti årene i vårt parti,

så har vi jo stussa på.

For i egen del.

Jeg har ikke vært noen sånn klimaskeptiker, egentlig.

Jeg har tenkt at IPCC-greiene er sikkert

greit nok, og leser du det, så er

det jo relativt nøkkelende.

Du ser at det er litt slagsidig inni

mellom.

Jeg husker det var et kapittel om isbreer,

og så kom det ut i IPCC-rapporten

at de kom til å være, isbreene i

Himalaya eller noe sånt, kom til å være

smelta om 30 år.

Og så var det en eller annen fyr

som skrev inn, som var sånn glasjolog eller

et eller annet, og så sa han, dette

er ikke riktig, det er 130 år.

Og så kom han, lederen for IPCC, han

er jernbaneingeniøren fra India, kom ut og bare

fordømte denne fyren nord og ned, som klimafornekter.

Ja, riktig.

Og så viste det seg at det var

jo bare en trykk feil.

Så du merker jo at det er en

slagside her, og det er greit nok, det

kjenner jeg på en måte.

Etter hva jeg har skjønt, så er de

rapportene, eller noe av kritikken der, som kommer

fra Stiv Kunin og Bjørn Lomborg og de

folka, så er det vel at rapporten i

seg selv, den er vel 4 000 sider

eller noe sånt, den er jo seriøs forskning,

men så har du disse sammendragende.

Summary for policy makers, tror jeg er den

store.

Dette opp, de politiske sammendragene, det er vel

de, og det er jo de mediene forholder

seg til, og det er vel der disse

slagsidene blir veldig tydelige.

Det var, jeg tror det var Øystein Sjøle,

som sa at det som summary for policy

makers var 30 sider eller noe sånt, det

er sånn ingenting.

Nei, det tror jeg stemmer.

Og det er, for det finnes to sammendrag,

det er et teknisk sammendrag, og det er

jo for så vidt sånn nogrunnerydde greier, og

så er det det politiske som er, du

kan ikke videreformidle 4 000 sider på 30

sider for å få noe som ligner på

et riktig bilde.

Nei, og selve rapporten er jo, det er

jo den Luke Wormarna, altså Lomborg og de,

det er jo det de forholder seg til.

De forholder seg til rapporten de gjør.

Ja, og det er det som er litt

sånn sprøtt med diskusjonen om det, for det

var jo egentlig det jeg ville litt frem

til, at det har gått i disse ti

årene som liberalistene har eksistert, og tenkte at

det er jo noe klimafornektere i partiet hos

oss, og det er litt sånn, CO2 er

ikke en klimagass, så det går litt langt.

Og så har jeg tenkt at, ja, det

blir jo litt tullete, men jeg synes det

er ganske tullete på andre siden også, og

det vi har stussa mest på opp igjennom

er jo at den åpenbare løsningen på dette

klimaproblemet er kjernekraft, som det har det vært

hele tiden.

En vær som kan regne kommer frem til

at hvis du skal ha nok energi og

stabil energi, og du skal ha det inne

i systemet og du ikke skal slippe ut

CO2, så må du bygge kjernekraft nå.

Så det er ikke noen annen måte å

løse det på, du kan ikke sette opp

vindmøller for å løse det problemet.

Det var bare så langt utenfor overtonnvinduet å

si noe sånt at du ble jo bare

ledd av.

Også av sånne klimafolk.

Hvis du gikk og snakket med MDG eller

Venstre, så var det, nei, nå er det

helt på jordet liksom.

Og så går det åtte år eller ti

år eller et eller annet, og så er

det plutselig hele dansegulvet er snudd.

Hva var siste oppsummering?

Det var et parti på Stortinget som ikke

var utvedtydig positiv til å utrede kjernekraft i

Norge, og det var SV, som bare ikke

var, men de var heller ikke negative.

Tiden er snur, men det er jo så

jævlig mye policy som er lagt på basis

av den alarmismen som har rådet sammen med

kjernekraftmotstand, sammen med egentlig det vi kaller industrimotstand.

Det er en sånn fattigdomsfetiskisme.

Ja, det er en sånn voldsom antikapitalisme som

er surret inn i det der, som egentlig

går inn for en sånn degrowth.

Det er jo en svær bevegelse, degrowth.

Ikke bare at du vil bremse økonomisk vekst,

men du vil faktisk redusere den, og industrialisere

vestene, sånn som man basically er i gang

med å gjøre nå.

Det var du ville fått hvis du hadde

tatt økonomisk analfabetisme og pakket det inn i

en ideologi.

Det er logisk at hvis du ser på

norsk utvikling de siste årene, så kan de

fleste norske politikere ha basert seg på den

type ideologi.

Vi må bli litt fattigere, kanskje ikke meg

personlig, men som folk.

De som foreslår det, det er jo sannsynlig

de som er ganske godt skjermet fra konsekvensene.

Det er bare rart med det.

Ja, for meg så er det jo også

noe av den, jeg har aldri vært veldig

opptatt av klimatingene, jeg er ikke opptatt av

å si at dette er ikke farlig, eller

dette er ikke et problem, men for meg

så er det bare å handle om at

hvis de tiltakene for å motvirke temperaturstigning involverer

at jeg blir strippet fra alt som er

av personlige friheter, så er det helt uakseptabelt

uansett.

Du kan ikke løse det problemet her på

diktatoriske måter, sånn som enkelte går inn for.

Det er jo bare å se på Jørgen

Randers på BE, som har Kina som en

sånn, han sier jo rett ut at han

vil ha et grønt diktatur, ha et klimadiktatur.

Du har Arne-Johan Wettlesen, som er filosofiprofessor,

som sier at demokrati er ikke egnet til

å løse krigen og krisen.

Det blir jo hengende i luften hva den

politiske tilhørelsen er.

Men det er gjennomgående, at veldig mange akademikere,

de vil ha et diktatur.

Antageligvis midlertidig, for å løse klimakrisen.

Jeg tror ikke det har eksistert noe midlertidig

diktatur som har avgått med sin egen tville.

Håper det ses her, så tror jeg alle

diktaturer har vært markedsført sånn.

Opprinnelig så er jo, diktatur betyr egentlig midlertidig.

Det er en midlertidig tilstand i samfunnet, hvor

det bare har oppstått et interregnum, eller et

kaos.

Men i løpet av 1900-tallet, så ble

disse diktaturene permanente.

Men tanken var en overgangsfase.

Proletariatets diktatur til Karl Marx, var jo for

eksempel også veldig midlertidig.

Men det ble jo veldig langt.

Hvis ikke jeg tar helt feil med Marx,

så hadde han en idé om at man

skulle ikke ha staten, en gang i hvert

år, dette fikk løst seg.

Ja, den visner bort.

Behovet skulle forsvinne.

Ja, for du har proletariatets diktatur.

Det er jo arbeidere som har tatt over

makten, og så bruker de statsmakten til å

undertrykke motstand fra det gamle regimet.

Så fort de har drept alle de folka,

så begynner man å avvikle byråkrati, og så

bare, som Engels sa, så visner staten bort

av seg selv, og så har du en

sånn velfungerende anarki.

Drept, jo.

Stilnet de regressive kreftene i samfunnet, jeg tenker.

Overtalt dem.

Ja, overtalt dem til å forlate den klassen

de var i.

En liten tur på en eller annen sånn

omskoleringsleir ned i civil.

Ja, sendes ut på åkeren.

Ja, det gjorde det.

Eller på Åbotten.

Hvis du hadde briller, så ble du vel

henrettet.

Ja, stemmer det.

Det var jo hans kamp mot intellektuelle.

Det var jo kjennetegnet på en intellektuell.

For han var jo, var det briller, så

må du dø.

Ja.

Nei, det er jo ikke helt urimelig det.

Ingen liker brillerslanger.

Men det er jo...

Det kan tolkes som en pubertal ting som

hanger an oss på all fall.

Det er jo skolegårdsmobbing som aldri slapp tak

i her.

Det er jo helt fantastisk at voksne mennesker

faktisk gjør sånne ting.

Det er jo psykopater.

Det blir jo psykopater.

Markister er jo på veldig mange måter religiøse.

De er jo fanatikere.

Men jeg holder på å si, jeg føler

ikke at den type retorikk og idéer, det

får ikke motstand i pressen.

Det er ikke sånn at når Anders sier

at vi må nesten ta liv av noen

mennesker her, så er det ikke sånn at

du stiller opp en journalist fra NRK og

sier du, dette må vi stille kritiske spørsmål

til.

Nei, nei.

DN hadde jo for litt siden en sånn

kose portrett med han over mange sider, hvor

han liksom snakker om at nei, demokratiet det

trøkner på lenger og trukner på noe kapitalisme

lenger.

Nei, ok.

Bare å holde seg fast til neste uke

hvor vår kose intervju med Lys Klimt kommer.

Ja.

Vi var jo inne på mediekritikken og den

litt sånn klamme åsiktskorridoren som går.

Til dette med voksne mennesker og hva man

gjør og hvordan man regner på ting og

hva som skjer og hvilken sånn ideologi som

får råde innenfor det veldig smale overtonnvinduet.

Så har du altså hatt ti år nå

hvor havvinn har vært eneste løsning på ting.

Og havvinn er altså, det er så fullkomment

jerndøtt.

Og der liksom vi har snakket om det

mange ganger.

Vi skal produsere strøm ute i sjøen for

å drive oljeplattformer eller egentlig for å ta

strøm fra land og så skal vi eksportere

det gassen til Tyskland så de kan brenne

den gassen vi sparer på havvinn for at

vi skal importere strøm igjen.

For nå er vi for lite fordi vi

driver generelt ut på for å varme opp

Nordsjøen.

En sånn veldig interessant trekanthandel.

Du hadde jo det der berømte intervju med

Lan Marie på NRK.

Var det Anders Magnus?

Ja.

Og da sier hun noe ganske interessant fordi

hun sier at akkurat som vi vet at

vi skal leve av olje og gass så

kan vi nå veta at vi skal leve

av havvinn.

Så du vet her altså hva som har

verdi i samfunnet.

Det er jo ganske avslørende for tankesettet da.

Det er jo på en måte et sånn

ekstrem planøkonomisk tanke hvor du har politikere som

bare bestemmer hva som skal ha verdi.

Men det må være lov å si også

at jeg tror ikke Lan Marie ville sagt

det i dag.

Nei, hun er jo også en jeg ser

mindre og mindre til seg.

Vet ikke hva hun...

Hun er vel ut av Stortinget og ut

av posisjonen tror jeg.

Hun skal ut i noe internasjonalt jobb i

en eller annen sånn ideell organisasjon.

Velfattent.

Jeg tenker at det kommer til å være

helt nydelig når hun har vært ute på

noen reiser der og kommer hjem til sin

kjære Eivind.

Jeg tror det er ingenting som har endret

folks syn på ting, i min og hvertfall

ikke i min verden.

Mer enn å ha vært ute og sett

resten av verden over tid i de fattige

delene.

Det kan hjelpe med det.

Life comes at you fast.

Til og med Erik Solheim skiftet et ganske

drastisk standpunkt etter å ha vært noen år

i sånne roller.

Kommer tilbake og snakket meget varmt om kapitalisme

og Nestle og en del sånne ting.

Så jeg tenker at dette er den skilsmisse

som kommer.

Men så har du at marisistiske studenter som

apropos Pol Pot, reisende dit på studiet siden

jeg kom hjem like ofte.

Og de studentene er jo nå helt legitime

offentligvis.

Ikke helt legitime, men greit anerkjente.

Klin, gærne masse moder.

Meningsprodusenter.

Sigur Adarne i akademia.

De har bare snakket ikke så mye om

det lenger da.

Nei, de er jo noen som har svart

det.

Men det jeg vil fremtille med Lan Maria

er at jeg tror jo at hun gjennom

sine år i politikken og på Stortinget har

på en måte fått på plass noen blikker

om hvordan ting henger sammen og at hun

er ikke økonomisk analfabet på samme måte som

hun var da MPD stilte til valg for

gjennombruddet sitt.

Og det tenker jeg jo at det må

jo på en måte være alles rett å

kunne begynne med litt lite kunnskap og komme

inn i det.

Problemet er jo den mangling på motstand de

fikk.

Anders Magnus var jo beundringsverdig at han tok

et kritisk intervju med henne.

Men det har ikke vært kritisert ordentlig i

media.

Det har ikke vært kritisert ordentlig i andre

partier.

Det har vært en sånn no-go-zone

å ta dem ordentlig.

Ja, og tanken var ikke at hun var

unik om å ha den tanken at du

bare kan vete hva en nasjon skal leve

av, akkurat som man kunne vete at vi

skal leve av grus.

Men jeg tror veldig mange dessverre tenker at

så lett er det da.

Så det var litt mer kanskje en avslørende

øyeblikk for de som ikke er i politikken

og som tar noe lærdom, men som bare

på en måte sitter på tribunnen og kritiserer

kapitalismen og sier at hvorfor trenger det være

så urettferdig?

Hvorfor kan vi ikke bare fikse problemer?

Kan vi ikke bare liksom få inn de

riktige politikere?

Kan vi ikke bare få mandatene til å

ordne opp for oss i New York?

Det er en sånn vond vilje da som

gjør at du holder på med kapitalismen.

Det er mye enklere å bare gjøre riktige

ting første gangen, i stedet for å la

vermen marsjere feil vei.

Og så må du korrigere dem liksom.

Ja, og de gangene det har gått gærent

med sosialismen og kommunismen før, så er det

bare fordi revolusjonen har blitt for rått, ikke

sant?

Sier jeg jeg har blandet seg inn.

Sier jeg jeg har blandet seg inn.

Stalin ødela det fine prosjektet til Lenin.

Det er liksom...

Det er jo utgjort.

Det er jo utgjort.

Vi må ikke glemme at Lenins politikk, han

som måtte øde på, var jo veldig human

og grei.

Han gjorde jo ingenting galt.

Kattepuss.

Sympatisk type.

Ja, og kulturrevolusjonen var godt ment.

Ja da.

Det var et godt steg på vei mot

det verdslige himmeldrikt.

Det er jo verdt å nevne, for det

er ikke så mange som...

Man har liksom hørt om den der kulturrevolusjonen,

at det gikk litt sjeis.

Men at det var godt ment, når jeg

sier det, så er det ganske mange ute

i samfunnet som faktisk vil tenke at ja,

det var jo en god tanke.

Eller det var i hvert fall gode intensjoner.

Altså godt ment vil jo på en måte,

kan jo egentlig jeg også argumentere for at

det var ut fra en sånn veldig perverse

logikk da.

Det kan du si, men det er også

verdt å ta med seg at den interne

maktkampen i kommunistpartiet før kulturrevolusjonen begynte å sette

Mao's posisjon i fare.

Så det var ikke tilfeldig at den kom

da den kom.

Og det var ikke tilfeldig at alle studentene

nå skal ut og hakke jorda og ikke

driver å lese bøker.

Og det er noe med den der perverse

maktlogikken da, som ligger i alle sånne maktkonsentrerende

bevegelser.

Det er liksom fordi kommunismen og sosialismen har

en slags ferniss av idealisme rundt seg, så

er det så lett å unnskylde.

Det er helt utrolig for meg, hvor naivt

og blindt det er.

Absolutt, men det er jo det, ikke sant?

Kommunismen er jo, lover jo på en måte

en bedre verden for sier alle, til forskjell

fra for eksempel nazismen, som skal ha en

bedre verden bare for en gitt såkalt menneskeras.

Og da er, selv om kommunismen står for,

jeg vet ikke, 100 millioner dødsfall eller noe

sånt.

Det er nesten Mao alene gjør vel det?

70 eller noe sånt?

Ja, Mao.

Det er litt omdiskutert, men jeg har hørt

om 50 på Mao, men de som skrev

den Black Book of Communism, de regnet vel

100 millioner.

Men da vet jeg ikke helt hvordan du

regner om det.

Det er vel sikkert hungersnødder og den type

ting som er fremkalt av kommunismen.

Men det er det er, ja, det er

naivt, ikke sant?

Det er tanken om at de mente godt.

Og at det er, man ser egentlig ikke

noen grunn til at dette ikke skulle kunne

fungere, da.

Og det er litt sånn skummelt, for det

er jo det som gjør at planøkonomisk tankegang

kommer tilbake med jevne mellomrom og sånt.

Fordi er det ikke bare å fordele drikdom,

da?

Er det ikke bare å...

Jeg har vel sitert dette fra Constantine Keysen

før.

Han sier jo at vi lærer jo ikke

av historien.

Vi lærer av våre foreldre, av våre besteforeldre,

og det som har skjedd før de levde,

det lærer vi ikke nå, for det er

ingen som forteller oss om det.

Ut av kulturen.

Det er sant.

Det er, hukommelsen er kort.

Det var vel også Hegel som sa at

det eneste vi lærer av historien er at

vi ikke lærer av historien.

Det som var litt poenget mitt med å

bringe opp havvinn som eksempel, er at det

har liksom vært en sånn massiv, enhetlig nyhetstekning

av det.

For vi var jo inne på pressekritikk og

sånt.

Og det gjelder jo i stor grad for

sosialisme også.

Bare det der å se NRK's reportasjer fra

Sør-Amerika, hver gang en eller annen sosialistisk

type vinner.

Lula vinner i Brasil.

Bare yes!

Se på alle de glade studentene og kulturutøverne

og det ene, det andre og det tredje.

Milhei vinner.

Eller når Kast kommer til å vinne i

Chile nå, så kommer du til å ha

en sånn mørk overskyet himmel og en veldig

trist reporter som kommer til å rapportere fra

et eller annet studenttreff der.

Nå har fremtiden rammlet sammen for disse menneskene.

– Eller euforien rundt Mamdana i New York

også.

DN kalte det stjerneskudd.

Det var ikke grense for hvor bra det

skulle bli der borte.

– Og så kommer han der Alstaheim og

kan fortelle litt sånn tilbakelent om hvor viktig

det er at disse – Ja, så kommer

det noen fra Sivita og forteller at dette

er en vanlig sosialdemokrat, er vel i Arbeiderpartiet

i Norsk Polstokk.

– Akkurat.

Baker du fra Sivita?

– Nei, jeg har jo utgitt en bok

der.

Men så har jeg holdt noen foredrag for

Akademi i politisk filosofi.

Så det er mange flinke folk i Sivita.

Jeg er bare ikke sånn veldig begeistret for

USA-dekningen deres til å ha to personer

gående rundt på fulltid for å mene om

amerikansk kulturkrig, synes jeg det er en ganske

lavt nivå på akkurat den biten.

– Mener å huske et avisinnlegg i en

eller annen avis hvor du hadde et prangel

med Eirik, det kan vi kanskje si sånn.

– Ja, det var jo faktisk i liberalerne.

De kalte disse valglovene i Georgia for drakoniske.

Og det var vel fordi det krevde legitimasjon

ved stemning og sånne ganske selvsakte ting i

Norge.

– Det er jo så fascinerende.

– Også fikk du vel ikke lov til

å gå rundt og drive valgkamp i køen

inntil stemmelokalet, eller?

– Stemmer, det er lukewarming, men ja.

– Det får du vel ikke lov til

i Norge heller?

– Nei, og dette var jo gjaldt jo

bare for noen meter før.

Også var det noe om at maten hvis

du skal spise, sånn var det at hvis

du hadde med mat i køen innenfor en

sånn 15-meters-radius så måtte du først

gi den fra deg til dem og så

kunne de gi den tilbake.

Jeg husker ikke helt.

Eller du kunne bestille mat, men da måtte

det distribueres på en annen måte.

Det var i hvert fall ganske langt unna

hva jeg vil kalle drakonisk.

– Jeg vil jo si at det er

mye å syne på et veldig dårlig system

når du trenger å ha med deg matpakke

og for å servere det riktig og bestille

maten på turen.

– Det kan man kritisere at det er

alt for stemmebåser og det er mye problem

med den greien der.

– Ja, men det er veldig rart å

ikke peke på det i stedet.

– Ja, men jeg tror liksom i og

med at det er såpass ensidig og man

ikke møter noe særlig motstand, så blir det

liksom til at du kan bare slenge ut

sånne ting.

Det blir som at Jørgen Randers kan si

at han er tillinger av et grønt diktatur,

fordi det er egentlig ikke noe pushback.

Du kan bare si litt vildere ting hele

tiden, og du blir egentlig aldri arrestert.

– Og det er liksom det som har

preget norsk medievirkelighet i stor grad.

USA-dekningen er helt under en vær.

Det gjøres jo ikke noen forsøk på å

forstå.

Det er bare onde ting som skjer og

det er ikke noen bakgrunnsforklaring eller noe sånt.

– Bare karakteristikker.

– Ja, og så er det at havingreiene

har sluppet unna seriøs kritikk i faen meg

ti år nå.

Helt vanvittig for meg, for det er jo

ikke et regnestykke her som går opp.

Men likevel så er det høyere arbeiderpartimentere, så

da er det vel bra da.

– Ja, for det er nok ikke alle

som har med formalisters ideologiske oppvisninger å gjøre,

men det er nok en del som bare

tror at det er ikke kompetanse på det.

Og så bare tar man det for god

fisk hvis det er interessegrupper eller politikere som

skulle mene noe.

– Og så er det det mest åpenbare

i hele konglomeratet av dette, er jo da

når du tar en sånn organisasjon som Fornybar

Norge eller NO eller et eller annet som

i større og større og større grad lever

av dette miljø- industrielle komplekset.

Og det er statlige penger renner jo inn,

ikke sant?

Så det å ikke være kritisk til de

bindningene og de insentiverne det skaper, som man

jo ikke har vært.

– Nå er det liksom bare man tar

Fornybar Norge som en helt troverdig kilde på

klimapolitikk.

Som er bortimot absurd.

Det er som om du skulle liksom invitere

folk fra bransje, oljebransjesymposium for å uttale seg

om...

– Da er det at formålet er så

godt, ikke sant?

Så det er litt sånn renere og da

er det knukk rundt og rote rundt i

disse fobiene.

– At man skal lage trubler, altså.

– Jeg føler at jeg må ta Fornybar

Norge litt i forsvar nå, for det er

folk der som tenker smart, altså.

Og da gjør fornuftige ting.

Sånn som Bård Standald, han slutter å være

ansatt i Fornybar Norge nå.

Det er en veldig fornuftig ting.

– Hva skal han ha for?

Jeg så det.

Du hadde invitert han på podcast, var det

sånn?

– Ja da.

– Spørs om vi får tilslag på den,

men...

– Vi gjør et forsøk.

Han er egentlig en trivelig fyr.

– Ja, helt sikkert vil jeg ikke ta.

– Han er bare veldig god på det

han gjør når han får betalt for å

gjøre det.

– Det er noe med det.

Det er mange som blir det, faktisk.

Det er jo poppet opp vindmøller og batterifabrikker

og mye rart her som ikke hadde skjedd

uten at folk var flinke til å gjøre

ting som det ikke er noen mening i.

– Nei, det kan du si.

Det er mange gode muligheter for å gjøre

noen gode levebroer her, altså.

– Jeg har jo følt at det er

veldig mye altså jeg vet ikke om Fornybar

Norge gjør det, men foreninger som bare sender

ut pressemeldinger som det sitter journalister i andre

endene og bare bytter navn på og legger

rett ut.

Da blir det ikke så lett å gå

tilbake og være kritisk etterpå.

– Nei, det er det faktisk.

Jeg er jo fra PR-bransjen selv.

Jeg har også opplevd å sende ut pressemelding

hvor pressemeldingen kommer orett på trykk.

Den som er endret er liksom byline.

– Det er jo et kompliment, det.

Skrevet godt, da.

– Det må jo være en veldig bra

pressemelding, men – For en PR-adjiver så

er det fint.

For skal man liksom løfte blikket litt, så

er det kanskje litt mer ur å vekne.

Nå var ikke dette en av de store

aviserne, altså.

Men jeg tenker å si hvilken det var

heller.

Men det var litt unnelig å se det

på trykk helt til komma.

– Det kan hende at hvis man er

så latt, så blir ikke pressedekningen, den blir

ikke balansert hvertfall.

– Så det går veldig fort i svinga

i en del av disse redaksjonene.

Så det er nok litt latskap for litt

hastverk.

– Det gjør nok det.

Vi begynte jo med BBC her, og så

forsvant vi ut i alle mulige digrasjoner, men

– Det vi driver med her, det heter

sidlinja, men det er også sidesporet.

Det er som en Aksel Sandemos bok, det

er digrasjoner som er det artige, ikke selve

historien.

– Men det kan hende at det er

en viss sammenheng i både BBC og Havin,

for den har vel britene drevet på med

det i 25-30 år, og hvis de

hadde gjort jobben sine i BBC, så er

det ikke sikkert at de hadde gått ned

det sporet der heller.

– Det er noe med det, for det

har kostet inn i helvete så mye penger.

– Ja.

– Det hadde vært fint om noen rakk

opp hånda og sa ifra metroverdighet at dette

er skikkelig dumt, og hvis noen skulle lure,

så er det britiske strømsystem, men det er

vesentlig mer resulterende enn det norske, hvertfall.

– Ja, men de har i hvertfall litt

kjernekraft, da.

Selv om det blir dyrt.

– De har nok krasjet elektriske anlegg der

nede borte flere ganger nå.

– Vi skulle fått litt flere sløseriombudsmenn.

Han gjør formidable jobb, men han gjør jobben

som man kanskje hadde håpet at høyre politikere

og sånne burde gjort, nemlig peke på sløsing.

– Og pressen.

– Ja, de har gitt opp.

Såkalt konservative på høyresiden burde jo vært i

stand til å si «Dette er pengeslutt».

– Men de har jo kastet seg på

noe ganske greit.

Det er jo flere i FRP og til

og med en i MDG som er på

det der sløseskjøret nå.

– Ja, Mimmi Kristiansen har også begynt å

kritisere sløsing.

– Han har bare litt annet syn på

sløsing, for han syns det at det å

beholde pengene sine til å bruke til seg

selv, det var sløsing.

– Ja, ja, ja.

– Sløs på staten mange milliarder.

– Men da demmer det i hvertfall at

ressurser er knappe.

– Og det er kanskje et start.

– Og det er jo virkelig det rare

med den der sløsdebatten.

Først så prøvde man å få Are til

å være nazi.

Det funket dårlig, litt fordi han ikke er

det.

Og så var det «Nei, dette er sløse

populisme».

– Ja, sløse populisme.

– Ja, nei, greit.

Det kom ut av en eller annen debatt

en gang.

At det var noen politikere som ville bruke

vanvittig mye penger på et eller annet.

Og så var Are inne i samme debatten

og sa noe sånn som at «Nei, men

dette koster ikke samfunnsøkonomisk lønn», eller et eller

annet.

Og fikk da beskyllingen tilbake at dette var

sløse populisme.

– Ja.

– Som i hvert normalt samfunn er det

de som har tenkt å sløse bort penger

som er sløse populister.

Og det er jo helt utrolig.

– Ja, ja, ja.

– Bare i Norge at du kan få

sløse populisme til å være «La oss ikke

dele ut gratis goodness til alle som rekker

opp hånda».

– Det har vært mye populisme opp igjennom.

Populismen består av å være forsiktig og nøysom

og bruke ressursene sine forsiktig fordi man har

en begrensning i det.

Så jeg tenker at det er det mest

ansvarlige populismen som noensinne har eksistert.

– Fiskalkonservet i populisme.

– Ja.

– NRK stekning av Millet er jo da

en ganske konsekvent henvisning til høyere populisme.

– Ja, ja.

Det er ytre høyre, ytre høyre.

– Ja.

Og ikke minst det der populismebegrepet.

Det kan du bare klaske på hvem som

helst.

– Ja, ja.

Er det useriøst.

– Og dette er en fyr som sier

«Nå må vi stramme inn livregnene.

Blir ikke noe mer gratis.

Kommer til å koste i to år.

Hold dere fast, liksom.

Nå må vi ribbe opp».

– Ja, ja, herregud.

– Og det er populisme nå.

– Stiller jo hele politiske karrieren på linja

med det greiene der.

– Nei, det er veldig artig.

– Det er vel det å se på,

det er vel det å bare være opptatt

av omfordeling og ikke skaping som er det

ansvarlige da.

– Ja.

Og hva vet vi?

Altså, våre beste folk er jo i mediene.

– Ja, det er sant.

– Det er jo frekt å utfordre.

– Der, tenker jeg.

Tror ikke vi skal gjøre det.

– Nei, for å holde kjeften vår.

Hvis vi gjør det litt mer, kanskje vi

får pressestøtt.

– Ja.

Om det brukes tid så kan vi snakke

om statsbudsjettspopulisme.

– Ja, eller hvis vi begynner å si

at dette er et ganske velbalansert statsbudsjett, så

vet vi at vi har fått pressestøtte.

Ja.

Så det blir bra.

Det blir gøy.

– Skal vi si oss fornøyde for i

dag?

– Vi skal vel det.

Men det ble en lang og hyggelig prat,

så takk for å oppmøte noen gang.

Du har jo fått en egen sidelinje av

Bøttplugga hos oss nå, så det blir hyggelig

å ta med seg hjem til den unga.

Veldig populær hos unga.

– Ja, den har det, ja.

Nei, men tusen takk for den.

Håper ikke den har kostet for mye.

Nei, vi har mer på lager, og vi

må bestille et nytt opplag på et tidspunkt.

Men da har jeg planer for det, ja.

Det var en kommentator i Dagsavisen som har

fått en sånn av meg.

– Er det det, ja?

– Jeg synes det var fryktelig morsomt.

– Hvilken var det, ja?

– Han Stålesen.

Han ville ha den selv, altså.

Han syntes det var veldig morsomt.

– Ja, han ville det, ja.

Så var det ikke du som bare drev

og sendte rundt Bøttpluggs?

– Nei, nei, nei.

Det er tradisjonellister du ikke liker.

– Det er tross alt en arbeiderparti, Rosi.

– Ja.

– Ja, da.

Tagline på den er at hvis du skal

flytte til Schweiz, men savner gamle landet, så

kan du få med deg en sånn.

For liksom å bli minnet på ting.

All right.

Takk for i dag.

– Ha en fortreffelig dag.

– Ha det godt.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Vi vil gjerne nobrere ut, så hvis du

snakker om oss, deler oss, eller anbefaler oss

i podcast-appen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm