Haram! I Haram. Støre upopulær. Hvorfor renta forblir høy. Julen avlyst (nesten)

Velkommen til Sidelinja podcast og en nyhetsrunde.

I dag med meg, Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og ikke Trond Sørensen, som har forsovet seg. For andre gang på rad!

Ja, han der Sørensen han eh han er soveglad.

Å ja, han er nok det han.

Jeg synes dette er kjempemorsomt for det er jo jeg som pleier å forsove meg sånn i alle andre sammenhenger. Men

kanskje vi har satt i gang for tidlig med den innspillingen. Det er jo det er jo ikke alle som har samme dy døyrytme.

Har Trond to på rad så three strikes and out. Sånn er det. Sånn er det

du Arne, det er en morsom sak her. Sånn du liker jo indekser og sånn.

Ja, det stemmer det. Sånn jeg liker å sånn sammenligne ting og tall og alle sånne ting. Gjerne hvis du får litt sånn graf på det og sånn. Det blir da blir det blir supert.

Men er det noen som har sammenlignet større med noen

du? Ja, det er det vet du. Altså du vet man vi kjenner kanskje egentlig mest det fra fra amerikansk politikk som at man har såkalte approval ratings. Altså man spør folk da man synes at at statssjefen gjør en god eller dårlig jobb. Og hva skal vi si? Så det det er et enkelt spørsmål. Altså gjør gjør statslederen en god jobb eller en dårlig jobb? Og så kan du si at ja så får hva skal vi si støre han får en 33% positiv approval rating så så en tredjel av Norges befolkning synes at Støre gjør en bra jobb men nå er det jo

det kan virke som vi er de andre to tredjedelene.

Det kan virke som om vi er de andre to tred delene. Det har du rett i. Men men så kan du si at det kan jo godt hende det at hva skal jeg si statssjefer at de generelt sett er upopulære. Så så så det er kanskje vel så naturlig da å sammenligne hvordan hvordan denne approval ratingen er ja sammenlignet med andre og ja ikke for å dra dra masse tall da men vi kan jo altså vi på her på sidelinjaen så har vi jo vært veldig opptatt av en kar som Javier M eh og han er faktisk mye mer eh populær enn det stør er i sitt hjemland Argentina så får han en 61% approval rating så 61% av argentinne synes at Javier M gjør en kongejobb

og jeg tenker jo at det er jo og ikke sant Milei løser problemer, Støre skaper dem.

Ja, men vet du hva? Jeg ble egentlig ganske overrasket jeg altså fordi at Miley har jo en han har jo en veldig tøff jobb som vi har vært inne på, ikke sant. Så sånn han driver jo med en veldig alvorlig innsparingsjobb av for å for å få orden på eh de argentinske statsfinansene. Så jeg hadde kanskje tenkt det at ja, det det det er ikke sånn som gjør folk populære, men men tydeligvis altså så så har mil klarart åå kommunisere det at liksom her her gjøres det en viktig og nødvendig jobb. Og det betyr jo liksom sånn det er jo altså han er jo sånn sett liksom sånn dobbelt så populær da i sitt land som det større er i Norge.

Og det er også noe med å kommunisere ærlig om hva du har tenkt å gjøre for han ble jo han la jo ikke fingrene imellom da han forsøkte å bli valgt heller. Han fortalte at her skal beltet stramme inn. Vi må rette opp det peronisten har gjort over flere generasjoner.

Ja. Jeg husker på på innsettelsesseremonien så sa han rett og slett nå er plata. Og så sa han det ikke noen penger. Og det er jo akkurat det som som er kjernen i politikken at at han skal fikse økonomien.

Han klarte å bli valgt på det og han forblir populær på det fordi han røfflig holder det han lover. Nå har vel vi vært kanskje eneste norske medium som har tatt lei på valg løftebrudd.

Det det må sies. Og så også sånn å å fremføre mil kritikk fra høyresiden. Det er

Ja, men det er liksom ja, skulle man tatt statsledere på valgløftebrudd så tror jeg man ikke hadde gjort annet. Hvis hvis det var en sånn

Nei, det er sant det. Det er sant det. Men vet du hva? Det er faktisk altså det er jo det er jo flere andre statsledere her som som vi kan sammenligne oss med. For eksempel så så ligger jo større noe bak for eksempel Kristersson i i Sverige som har en 39% approval rating. Eh større ligger også bak Biden. Noe som også er litt sånn overraskende for liksom alle alla alle er uenige om at Biden er senil og ikke kan gjøre jobben sin ikke sant. Men men altså folk er mer fornøyd med Biden enn de er med større.

Mhm.

Og hvis vi tar hvis vi tar tar jo lister opp de de fyrene som er som er mindre populære enn enn enn enn større. Så får du Starmer i UK, Truda i Canada, Scholz i Tyskland og Mac i Frankrike ikke liksom så bare duster ikke sant.

Ikke særlig overraskende. Nei, eh skjønt. Ja. Ja. Eh hvor større havnet på listen mellom dem er jeg faktisk

det kunne vært hvor som helst, men det er jo ikke sånn. Ja. Makrå eh makråz er veldig tydelig nederst da disse.

Ja, det Stemmer du det?

Eh ja. Ja.

På den på den positive siden da så så har du altså Mod i India han er jo konge i denne sammenhengen her og det det men det er kanskje litt sånn annerledes da når du kommer utenfor det vestlige for fordi det det er sånn hindu nasjonalisme greie ikke sant så så så jeg tror de innandere sier så må det his guy liksom så det er greit

mens eh og så jo så har så har jo oi oi de har jo fått ny presidentort i Mexico vet du det hun dama hun

hun eh låpes og ador og og hun er veldig populær og så hun er helt helt sånn sånn rygg i rygg med medi eh ellers så er det jo av kjenteenavn og sånn så så leder jo også for eksempel Melon i Italia en god del da på i hvert fall på Støre og ser ut som hun ligger ligger en en ganske mange hakk bak milleg da med approval rating

42% approval men hun var jo hun var jo satans avkom før hun ble valgt og så har hun liksom vist seg som en sånn relativt ansvarlig statsleder litt sånn pragmatisk, men bestemt tror jeg liksom er det inntrykket som jeg sitter igjen med.

Og og det skal jo mediene ha for at jeg synes jo jeg synes jo omtalen av Meloni er ganske sånn nøytral og respektfull etter hvert selv om den ikke var det før hun før hun ble valgt for da var mistanken at dette var dette var

Mussolinis barnebarn omtrent.

Ja men hva skal vi si? Eh så dette her er vel noe som ikke tegner spesielt bra på for utsiktene for den sittende regjeringen i Norge med tanke på at det er valgt til det står. Men det er også noe som gjenspeiles i eh meningsmålingene. Jeg tror sist gang jeg så på Poll og Poll så er de sånn så liver vel Arbeiderpartiet som på en sånn 1617% og så er vel Senterpartiet litt sånn ned mot mot sperregrensa. Så så så det kommer jo til å bli interessante tider her til lands også.

Ja. Den siste meningsmånen jeg så så var vel Fremskrittspartiet på 25 som landets største.

Det stemmer. Det var det var det var et et stort jafs de hadde tatt der og parkert Erna Solberg ganske bastant. Ja, og det er jeg vet ikke, jeg tenker liksom at når man ser på denne listen da, så er det jo veldig tydelig at Støre har nedside fortsatt,

selv om man ikke skulle tro det. Og da er det jo bra han har et år på seg til liksom å

få bannet ut lista her,

krabbe ned det. Men vet du hva, på en måte så er det jo helt utrolig, ikke sant? Altså det her har du en regjering som har 500 milliarder oljekroner på sånn som som de som de fyrer opp budsjettet sånn sånn helt gratis liksom sånn istedet for å ta inn penger fra folk i form av skatt og så klarer de bare å bli så upopulære rett og slett bare for å for å ved å kløende.

Ja. Og det er liksom så det er så hjelpesløst. Det er liksom du gjør så dumme ting. Det er sånn dette er første års økonomistudenter gjør jo ikke sånne feil.

Nei nei nei. Så spørsmålet blir, er det er det er det mulig å få det bedre? Men det tror jeg det får du kanskje du som vil lytte på f bestemme deg for når valget kommer.

Ja. Ja. Ja. Ehm et morsomt ordspill her. Sånn ehm haram.

Haram. Ja. Ja. Nettopp. Du kan si at sløsing med med skatte kroner. Det er haram her på sidelinjaen.

Det burde være haram.

Ja.

Og i Haram så har de funnet ut eh en venstrefyr i Haram, gruppeleder i Haram Venstre, Kristian Holstad Lilleng, som har merket seg at de har fått en del nye årsverk i kommuneadministrasjonen, men de har kuttet fæt i skole og helsebudsjetter på veien.

Pussig det. Men men det har selvfølgelig sin naturlige forklaring og det det er jo knyttet til hva skal vi si at denne regjeringen ville jo gjerne slå sammen igjen en del Eller sorry de ville spytt opp igjen en del sammenslåtte kommuner og så så Haram har nå blitt skilt fra Ålesund og resultatet er jo er jo da egentlig at de har fått hva skal vi si eh mindre bemanning på skole men til gjengen gjelder noe mer bemanning på rådhuset

ja det er mer papir som må flyttes rett og slett

rett og slett

og her er vi jo også inni det der absurde alle kommuner skal på tørre møkk levere akkurat det samme samme hvor små de er

ja

så det betyr at jo mindre du er jo større andel byråkrater må du ha for bare å drifte og forvalte og og passe på at alt blir gjort og sånn.

Selvfølgelig er det sånn, men jeg lurer også på at her her har vi kanskje i hvert fall en vinkling på hvorfor størrelse approval rating er der den er.

Mhm. Ehm til dette eh ja generalist kontra landkommunekonseptet, altså ideen om at kommuner kunne få anledning til å innrette tjenestenivået, tjenestetilbudet sitt selv, men også skattenivå. Det er jo det er jo veldig mange som ikke er klar over at kommunen står faktisk ganske fritt til å sette sette nivået på sin andel av inntektsskatten for eksempel selv.

Det stemmer.

Og det er jo ikke noe vanskelig å se for seg at du kunne vinne deg et konkurransefortrinn. Det kunne du bortsett fra det er jo ikke så lett når kommunen stadig får nye lovpålagte oppgaver som binder opp hele kommuneøkonomien. Det gjør det jo i praksis veldig vanskelig å åå lage den typen skattekonkurranse mellom kommuner.

Nettopp. Og du har et og ikke minst da den der kommunen oppe i nord satt ned formuskatten bitt litt og så er de plutselig sånn poison the well greie for vi har jo alle skrudd det på maks så hvis dere gjør det så blir det jo

vi bø i vesterollen stemmer det ja klart det

er

men vet du hva altså egentlig det dette tror jeg vi kan tenke på litt mer sånn sånn generelt altså jeg har jo har jo lagt merke til det at at ja det er en del som som begynner å stille spørsmålstegn ved ved eh gener generalist kommuneprinsippet og så også egentlig sånn hva skal vi si kalle det i i prokulturen da eller altså i hva skal jeg si blant de blant de skravlende klasser men men det det det jeg lurer på er at om er de riktig tilstrekkelig kreative hvordan de tenker på denne problemstillingen. Fordi fordi når man snakker kommuneøkonomi i Norge så blir det ofte en diskusjon om kommunesammensinnslåing, ikke sant? Skal man gjøre det med tvang eller skal man gjøre det frivillig, hvordan man skal gjøre det. Men egentlig også hadde du bare sluppet det her helt fritt, så kunne du si at da kan jo de som gjerne vil ha en bitteliten kommune, de kan jo gjerne ha det hvis de bare betaler skatten for det. Og de som ikke synes at det er så gøy med skatt, de kan jo hva skal vi si, enten skru ned tilbudet Eller eller de kan slå seg sammen med andre kommuner for å for å spare kostnader

effektivisere gjennom størrelse eller eller eh tilby innbyggerne større ansvar for eget liv, men også lavere skatt. Og det at du du kan ikke tåle at man har den type differensiering er jo litt symptomatisk for det systemet vi har fordi det tåler ikke å bli utfordret fordi det finnes og man vet at det finnes mer effektive løsninger der ute. Ja.

Og derfor kan man ikke

altså logikken i det det bestående systemet er jo det at alle skal ha det samme tilbudet. Altså alt skal være likt.

Mm.

Mens Folk er jo ikke like sånn at sånn at

er ikke like.

Nei, ikke sant. Og så så regel så så er det sånn at det er bedre for deg om du har alternativer, for da kan du da kan du velge det alternativet som passer deg best.

Og det illustreres jo perfekt i den eh den oversikten som Nettavisen prisverdig satt opp med administrative kostnader per innbygger i alle kommuner i Norge.

Å ja.

Og hvor kostnadene går fra liksom 2 til 5000 kroner i større kommuner og bykommuner og sånn som Oslo og Tønsberg. Tønsberg tror jeg var på toppen av lista med et par tusen kroner. Oslo lå på 5 4 5. F

Ja

og så kommer du til småkommunene liksom de minste kommunene i Norge så er du på 40 45000 per innbygger i bare administrative kostnader.

Ja ikke sant så du betaler liksom 400 00 spenn da for for bare for å betale lønnen til byråkraten på Rådhøse ikke sant og det er ja hva skal vi si for all del og så hvis det er din preferanse så så altså knock yourself out ikke sant men men veldig mange ville nok heller hatt et et valg da enten enten å

å ja så aller helst da å betale noe noe noe mindre skatt eh eventuelt da ta ta ned kostnadene ved ja ved en sammenslåing eller ved ved å redusere redusere tjenestetilbud i kommunen.

Og når du først har laget et system der kommunene ikke har noen du har et nominelt handlingsrom, men du har ikke noen reell mulighet til å bruke det, ikke sant? Du kan ikke skru ned skattene for du skal uansett levere alle tjenestene som Stortinget har pålagt der.

Ja, stemmer det.

Eh, så har du jo et system der du har en sånn inntektsutgjevning mellom kommuner er også basert på skatteinntekter og demografisk profil og mye greier som gjør at du eh under panseret så er det ganske lønnsomt å være en liten kommune fordi du du har en del mer penger mellom hendene per innbygger til å

Det stemmer det. Du blir subsidiert av større kommuner som har bedre skatte en gang. Det er jo riktig.

Men fordi du større kommuner eller andre kommuner har ikke mulighet til å innrette selv så blir jo da løsningen på å effektivisere kommunesektoren er jo da at stortingspolitikerne skal sitte og tvangssammenslå eller tvangsoppløse her og der avhengig av

enten du har Senterparti ideologi eller høyere ideologi og så har du et sånn der jallasystem som alle er misfornøyd, ikke sant?

Klart.

Og og ingen av løsningene blir gode jamfør de der regionreform tøys hvor det koster masse penger å sette opp viken og så koster det masse penger å splitre opp igjen og så er det sånn der trekkspill som går frem og tilbake og bare fordi man ikke kan få ut fingeren og få fjernet dette meningsløse fylkesnivået.

Det er klart det. Klart det. Men vet du hva jeg synes det det er flere interessante ting å å nevne om om kommuneøkonomi. Altså en en ting er jo at plutselig så ble så så så dukket opp en en kommuneøkonomikrise, ikke sant. Og det det var jo må jo tydeligvis ha kommet som som julekvelden på kjerringen for for regjeringen, for de la jo det kan jo ikke være stort mer enn en måned siden at de fremlet statsbudsjettet sitt. Og da var det jo ingen ingen krise. Da var jo alltid i sin skjønne skjønneste orden. Men liksom plutselig så har det tilsynelatende skjedd noe og eh og og ja, hva skal vi si? Det er vanskelig å ikke tenke at her er det noen som ikke har fulgt med i timen da. Og så og og sett hvor landet ligger. Men og det er det tror jeg litt det er regjeringen og det er litt kommunene selv også altså fordi kommunene de har jo vært vant til nå at liksom at de har fått kastet en del penger på seg særlig særlig i pandemien så så ja så fikk de liksom sånn ettergitt en god del kostnader og det da er det selvfølgelig veldig lett å legge seg til et et høyere utgiftsnivå men men men det er jo flere ting som har skjedd ikke sant og så for det første så har du jo har du hatt denne runden med inflasjon og så er det sånn at det er jo ikke bare inflasjonen som driver kostnaden for for kommunene men det er jo Det er altså lønnsutgifter og pensjoner blir jo gekket opp eh på nivå med med lønnsveksten. Så du har nok hatt en hva skal vi kalle det, en kostnadsinflasjon da i kommunen Norge som har vært tøff. Og den er faktisk enda tøffere på grunn av det vi sa for litt siden da. Altså for eksempel i statsbudsjettdokumentene så finnes det en graf hvor du hvor du justerer kommuneøkonomien og så ikke bare for inflasjonen eller lønnsveksten, men også for effekten av de økte lovpålagte oppgavene og og der der synes det nok det at at jevnt over så så har kommunen en tøffere jobb og det skulle man jo nesten trodd at at de hadde fått med seg da i i regjeringen men eh

ja Senterpartiet burde jo ha fingeren på pulsen der sånn

det sk det skulle man tro enda rarere

altså ikke ikke ikke nok med at hva skal jeg si at det plutselig kom på kom som julekvelden på kjerringen men men det er jo sånn at at eh eh men plutselig så så ble jo eh Eh, så kom blir det en kortslutning hele budsjettprosessen vi får, ikke sant, så for større av ved det jo sier at ja, de skal jo bla opp penger og så og helt helt utenom den vanlige budsjettprosessene, ikke sant. Så så det viser seg at det å lage statsbudsjett, det er ikke noe sånn at du at du venter med korreksjoner til til revidert liksom. Neida, det altså det det fikser du bare underveis, ikke sant, hvis det er noen som skriker høyt nok.

Ja. Du trenger ikke å respektere prosessen selv om du eier den.

Nei. Ikke sant. Og det er jo veldig lett å det er veldig lett å tenke dette på som et spill, ikke sant. Så hvis så snart noen skjønner at du hvis du bare skriker opp noe, da kommer det til å være Uelig den bøtta med med skattekroden i altså.

Ja. Nei, men jeg går jo Ja. Ja. Det Jeg har vel ikke noe illusjon om at de skal holde seg innenfor noen ansvarlige rammer, men man må jo tro at det valgfleset de nå eller valgfleske eller budsjettfleske da får vi kalle det de nå bruker av ramme og annet er jo noe som går utover SVs holdt på å si kvote når de skal inn og forhandle seg til å støtte budsjettet.

Ja, du kan tenke deg at det det blir jo neste neste hull. eh i tønna, ikke sant. Det blir jo når SV kommer inn og har krav. Og vi fikk jo høre om et krav, altså eh ja, noe som som igjen er er kjemperart og så og så i gammeldelag så pleide jo liksom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, de pleide liksom sånn å spille rollen som som den barmhjertige samaritan, ikke sant. Men nå har du jo har det jo liksom nå står jo ved dem på Stortingets tal og skryter hvor få kvoteflyktninger de faktisk tar inn, ikke sant. Og og han han skjeller og spiller og sier at du må ikke stemme på Frp, for da dukker opp Horder av grusomme flyktninger her som som bruker opp hele statsbudsjettet. Så så at noe har skjedd. Men du kan si SV de tenker ikke sånn.

Nei.

SV vil femdoble antallet antall kvoteflyktninger. Og jeg antar at det er ikke et eneste det er ikke det eneste kravet de de tar med seg inn i forhandlingene med regjeringen. Sånn så at her her kommer det nok til å her kommer det nok til å renne noen noen millioner.

Og ærevære SV for det egentlig. Altså de de kan ikke regne, men de mener det godt. Det skal de ha. De er Det er snille folk der borte i SV altså. Det det er det.

Bortsett fra når de diskuterer med oss, da blir de veldig mannevåne. Men

og ja, så så virker det som om når de har litt sånn lederdiskusjon i SV så så kan det gå litt hardt for seg da også, skjønner jeg.

Ja da. Ja da.

Men men i hvert fall da altså jeg vet ikke om vi i en tidligere episode så så foreslår jo det å sende sende en kalkulator til Ved Vedum for å så han kunne regne ut budsjettimpulsen.

Og og litt av litt av grunnen til det var jo det at at han han ikke bare endret han ting med fra oljefondet og gjennom skatter, men han har jo tømt 11 milliarder fra folketryggfondet også. Så egentlig så jukser så har det jo regjeringen jukset litt med den her budsjettimpulsen. Men men men det som er jo det at den er jo mye mye svakere nå eller altså tallet er høyere men men budsjettdisiplinen er svakere og det kan du jo stille deg spørsmål om. Kanskje kanskje er det fordi det er valg neste år. Hvem vet?

Ikke noe annen måte å bli valgt på enn å enn å eh gi tilbake det beinet du kuttet av. Ja, stemmer det. Men vet du hva, jeg egentlig på en måte så når vi når vi snakker om disse meningsmålingene og og oljepengebruken i i regjeringen og alt det her, det virker jo nesten som om om folk ikke lar seg imponere lenger at av at altså ja, du er så vant til at VDM Stø sier at ja, vår regjering har gitt 400 millioner mer til det og 1,5 milliarder til noe annet, ikke sant. Og det virker ikke som om folk folk lar seg imponere lenger. Og det synes jeg jo egentlig er positivt.

Og der er det jo er erfaring faringer å hente fra Argentina. Eh, jeg mener når peronistene har gjort dette i 100 år

så skjønner folk at ok,

er vi på vei til å bli kunk igjen for en

og det er ikke sant ja det er det altså for det er jo kanskje grunn til å til å gjenta liksom Argentina har gått kun ni ganger og tre ganger bare i løpet av siste 20-års periode.

Mhm.

Så er liksom sånn der må noe gjøres altså. Et eller annet sted så er det han som sier at nå skal vi slutte å trekke kredittkortet som faktisk vinner valget. Men Gud hjelpe så lang tid det tar.

Det tar lang tid. Det er klart du gjør det. Helt utrolig. Du, du nevnte julekvelden på kjerringen. Det er jo her virker det som byråkratiet kan bistå fordi byråkratiet har faktisk forsøkt å avlyse alternativ jul i Oslo.

Ja, det stemmer. Det er jo ikke det er jo ikke så lett å oppfylle alle krav. Altså det er ikke bare kommuner som får nye nye lovplagte krav. Det er jo også, hva skal vi kalle folk som vil ja, hva skal si, eh, hjelpe vanskeligstilte med en med en eh hyggelig julefeiring.

Mhm. Ja. Fordi Fordi fordi de er i utgangspunkt ikke julehatere.

Nei,

de er bare veldig opptatt av at alt skal gå riktig for seg.

Det skal være litt sånn det skal være litt regler og reguleringer og så hva skal vi si sånn at du ikke har ja hva skal vi si det er jo helse miljø og sikkerhet og alle alle mulige krav ikke sant som som mye for seg er ja hva skal vi si vel for all del men som plutselig så så så har du så så blir alltid serup og lenge så var så var den alternative julefeiringen i Oslo truet på på på på grunn av disse disse reguleringene.

Mhm.

Nå

så har det vel blitt en snuoperasjon på det hvis jeg forstår verden rett.

Det har vis det har visst falt på plass, men men jeg synes denne historien faller faller veldig i inn i samme gate som eh for noen episoder siden så fortalte vi om noen noen folk på et eldresenter her i byen som ikke fikk lov til å servere vin da til julemiddagen sin. Og det er jo sånn det er altså det er sånn det er så hei av Norge altså. Så du skal liksom bare gjøre det litt vanskelig og litt kjipt. Ja, og det og så er det et sånt det er jo et filosofisk poeng i dette da, ikke sant, fordi at de HMS-reuleringene vi snakker om her sånn er jo sånn som ja, du må passe på alt mulig rart, ikke sant, for å servere mat til andre mennesker fordi man vil jo andre mennesker vel og da må da er disse standardene fine, ikke sant? Og det er jo sånn som man ville forvente en restaurant eller av alle profesjonelle aktører, men resultatet av å implementere regelen er jo da at det blir bare profesjonelle aktører som kan levere det. Og det er jo det er jo saken med alle sånne regelregimer som blir mer og mer omfattende. Og på et tidspunkt så ender jo ofte industrien selv opp med å foreslå nye regler fordi det stenger rett og slett andre ute fra markedet. Og det reduserer muligheten for vanlige mennesker til å bryte inn og prøve å gjøre ting annerledes. Det demper, det er konkurransedempende, det er innovasjonsdempende og det er alternativdempende. Og i dette tilfellet alternativ jul som er et tiltak som staten ikke har fikset. Dette er private mennesker som har tenkt at disse menneskene fortjener også privat Tiv. Ja. Ja. Ja. Er ting.

Ja. Ikke sant. Og så kommer man bare inn og ødelegger det fordi at man og og det er jo ikke med vilje. Det er fordi man ikke helt skjønner at konsekvensen av å lage denne sirupen er at alle andre må gå inn.

Vet du hva nå er det litt sånn synd at vi ikke har vår kollega Trond med oss i dag for han har jo en en kostelig historie på som liksom går på dette her med å lage regler for å for å hindre konkurranse og liksom lage lage særlig handelshindre.

Vi får spare den til han våkner da kanskje.

Ja, vi får gjøre det men det har det har med øl å gjøre. Vi skal ta vi vi vi tar og vi minner han på den neste gang. La oss gjøre det. Husk på det.

Vi kan heller vi kanskje heller dra en positiv historie fra Sverige.

Mhm.

For der har de fått en der har de fått en fantastisk ny ide. De De har funnet ut at eh avgifter kan faktisk settes ned eller kanskje til og med fjernes fullstendig. Det

er ikke liksom og ofte så tenker man i Norge at det er vel ikke mulig. Så det er bare spørsmålet om hvor sakte vi skal sette dem opp.

Det er sant nok. Sant nok. Men dette gjelder for eksempel avgiften på snus. Så så vi må regne med at når når vi neste gang når vi har en når vi skal snakke om om Nanny State indeksen så kommer Sverige til å ha på må si klatret ja klatret ned lite grann på denne indeksen.

Mhm.

Men også på plastposer. Og jeg må si bare som en sånn personlig kommentar og så den jeg irriterer meg lite grann når over plastposeavgiften. Og det det det har litt å gjøre med at altså så n når jeg konsumerer plastposer så så tror jeg det at det ikke er på en sånn veldig miljøskadelig måte da fordi at liksom jeg tar kjøper en plastpose bærer veiene hjem gjenbruker den plastposen sammen sånn søppelpose og så blir den brent i et søp søppel for breffforbrenningsanlegg og liksom hva hva er det som er så himla galt med akkurat det?

Nei og og jeg mener en plastpose er jo bare bitt litt olje ikke sant

ja det vær og så brenner du de forbrenningsanlegg og du renser til og med avgassene fra det for så det er liksom det er ganske rart og det er ikke det er jo jækla liten mengde energi du bruker på å lage en plastpose også

ja så det er

men så så vidt jeg skjønte da så skal man i Sverige avvikle hele hele plastposeavgiften.

Mhm. Eh og jeg bare tenker på vi snakket om keramikkkopper og pappk har en tidligere episode, ikke sant? Å

ja.

Sånn energibehovet for å produsere de handlenettene tror jeg er ganske mye høyere enn eh plastposene. Du skal kjøpe ganske mange plastposer før det før det rettferdiggjør et handlenett.

Det har jeg også hørt.

Og jeg vet at jeg har, jeg vet ikke, 15 handlett.

Ja. Det var veldig populært å dele ut som, hva skal jeg si, med logoen på en stund. Ja. Da

men vet du hva? Dette tror jeg det har vært flere som har hørt. For jeg har nemlig sett at det er store plakater over hele byen som skal forklare at nei, det er en myte. At at hva skal vi si, at handlenett er så og er så skadelig for miljøet. Så så tydeligvis så har noen noen et eh og så føler noen et behov da for å si det at nei plastposer er verre enn liksom. Men i hvert fall for mint bruk av plastposer. Det tviler jeg veldig sterkt på.

Ja. Og i all oppriktighet eh fordi jeg ser jo nå har jo nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg sitter på studioet vårt så hver gang dere gutta kommer til meg så har jo dere med dere øl. Så dere fyller opp kjøleskapet mitt med øl. Drikker litt mindre enn dere har med. og har en plastpose rundt hver. Så jeg sparer jo masse penger på dette. Så for første gang så går plastposebeholdningen min opp igjen.

Det er rett og slett blitt et en verdienenstand med plaster. Ja. Ja.

Ikke sant. Eh, men det før dere begynte å komme hit på podcast så gikk jeg jo tom for plastposer, men jeg får jo sånne ruller fra kommunen med plastposer.

Mm. Ja, ikke sant.

Så i bortfallet av plastposer så har da kommunen begynt å sende ut egne ruller med plastposer. Og jeg må jo da ha en eller annen løsning for den siste plastposen som er sånn restavfall, ikke sant. Så eh Mitt inntrykk er at mengden plastposer er nesten konstant. For det var jo ikke som om jeg tror ikke det er mange som drev og kastet plastposer som du puttet det i skapet og så ble det litt flere enn du trengte, men du brukte det til søleposer og flyttelasset og hva det måtte være.

Ja. Sånne ting. Og typisk typisk ikke altså typisk så ville de aldri aldri ende ute i naturen, ikke sant, som som og i for seg det er jo helt legitimt å si at det er et problem, men ikke sant, men når du når du tar den fra butikken og sender den videre til til forbrenningsanlegget er lite problem. Jeg må si det altså. Men politiker inni i bildet så da regner jeg med at de har en løsning på å løse problemene som oppsto fra at man forbø å løse problemet på den måten som var naturlig.

Ja, ikke sant.

Ja. En annen ting. Ehm, politikerne i Larvik har bestemt seg for å selge de kommunale barnehagene sine.

Det er sant. Så egentlig så så er jo dette en altså dette er jo en Høyrestyrt kommune, så kanskje vi skal si noe hyggelig om Høyre denne gangen. Så dette er jo da en en kommune som som eh gper ting offensivt, ikke sant. De de forsøker å fikse økonomien sin. Og det måten de gjør det på er at de selger unna eh disse disse kommunale barnehavene. Og det er og Dagsavisen er er veldig kritisk til til akkurat dette da. De sier at det skal selges 13 19 kommunale barnehaver. Og

da da sier jeg bare for ordens skyld Dagsavisen tidligere Arbeiderblad.

Det er klart. Det er klart. Så så overskriften her sier det at de ansatte frykter for pensjonen sin og det Men hva skal vi si? Av og til så så må man eh må man riste litt på på flaska, ikke sant? Og og Vestfoldkommunen, de håper på å få inn 250 mil da på på dette salget. Og det

penger det og.

Det er penger det og. Og så kan det jo hende det at det er at det er her slik som det ofte er at at det er at brukerne ofte er vel så fornøyde med med tjenestetilbudet i de de i de private barnehavene som det de er i i de kommunale.

Ja, jeg har til gode å se en statistikk som sammenligner private og offentlige barnehager. og brukertilfredsheten der private barnehager kommer ut nederst. Det er rett nok ikke stor forskjell, men det er liksom sånn på marginen så virker det som de private barnehagene er bitre enn de offentlige.

Ja.

Men de offentlige koster da mye mer.

Det gjør det. Men i hvert fall så så synes jeg jo at dette er et eksempel til etterfølgelse. Altså du kan du kan kommunen kan fokusere på på sine oppgaver som er som er det å levere eh de nødvendige tjenestene og så kan de overlate eh annen trent tjeneste produksjon til profesjonelle aktører.

Du ehm vi må selvfølgelig kritisere Høyre bitte litt fordi det er bra at Høyre gjør dette. Eh det er kritikkverdig at de ikke har gjort det før.

Det kan du si.

Og så synes jeg at vi må bringe opp ett poeng til fordi disse vi har jo da for alle praktiske formål full barnehagedekning i Norge. Og det kom jo etter dette barnehageforliket for 20 25 år siden.

Ja.

Som var et tverrpolitisk ikke sant fra SV til Frp så var alle enige om at det måtte være et sånt offentlig privat samarbeid.

Ja. Ehm, og siden vi skrøyt av SV forrige periode, forrige episode,

ja,

så tenker jeg at de skal få lite grann tyn denne gangen. Fordi et forlik impliserer det man gjør et politisk forlig for er å få langsiktighet i politikken, ikke sant, at du skal kunne planlegge å ha trygge, fornuftige rammevilkår og forutsigbare rammevilkår.

Ja.

For aktører i bransjen, for politikken. Og det politikerne sier er egentlig at vi lover å ikke utfordre dette egentlig. Selv om vi er litt uenige, så er vi enige at kompromet blir bedre enn om vi ikke får gjort noen ting. Ja,

så gjorde man det i 2000 eller når det var. Og da går altså partiene på venstresiden inn og sier at ja, men vi da får det være et offentlig privat, men full barnehagedekning er viktigere enn at alle barnehagene er offentlige. Og så sier Høyresiden at ja, men ok, men da er det også aksepterer vi offentlige barnehager og og barnehagestøtte og hva det nå måtte være. Og så går det 10, 15, 20 år og så finner venstresiden ut at de liker ikke private barnehager. Og de insentiverte jo ganske mange private aktører til å starte barnehager for 20 år siden.

Mhm.

Jeg har en gam venninne som startet en sånn gårdsbarnehage oppi innlandet et eller annet sted. Og hun er ikke superpolitisk så langt jeg vet, men Gud hjelpe. Hun var sint på Facebook her for noen år siden

da venstresiden begynte å virkelig skulle forby alt som hadde med private barnehager å gjøre.

Ja.

Fordi du har du har fått folk til å gjøre livsvalg, ikke sant? Det er litt som han der bonden vi snakket om som ble insentivert til å begynne å produsere biodiesel fordi politikerne sa at dette er fremtiden og dette er bra og så går det halvannet år og så er det nå nå stopp stopp stopp stopp stopp så du investert og gjort masse for å liksom tilpasse seg det politikerne sier.

Det er klart og den den veldig naturlig parallell til uforutsigbarheten i det norske skatt systemet.

Mhm.

Sånn at si når du har politikere som ikke bare gjør de dårlige valg, men de forandrer hele tiden spillereglene, så så er det klart at det det kødder opp eh livet for folk.

Ja. Og og det er liksom en ting er skattetrykket, men det der at du det ble jo reagert på i forbindelse med forrige valgkamp at man var så hatske overfor de som hadde tjent penger, ikke sant, at Senterpartiet og Arbeiderpartiet dro den ganske langt, at man skulle ha en sånn der milliardærhat, eh, barnehage, baroner og alt mulig. Det var sånn skamelige mennesker liksom.

Mm.

Så det det ble litt sånn der kakelakkrorikk og de skulle liksom eh rekruttere på basis av det da og hate lite grann på de rike. Og så gikk det så langt at de gikk jo tilbake på det til slutt og prøvde å å å få ketchupen tilbake på tuben. Men det er ganske tydelig for en aktør hva enten du driver en barn eller en grundig bedrift eller hva du gjør, at du du er ikke velkommen. Du har ikke eh de styrende makters øre. De bryr seg ikke om dine problemer, ikke sant?

Nei.

Og det at du forstår det intuitivt og praktisk og økonomisk og men mellommenneskelig sånn jeg blir kjeftet på. Jeg ser at rammevilkårene mine er helt håpløse, spesielt når jeg sammenligner meg med konkurrenter i utlandet. Og jeg synes at reguleringene er irrasjonelle og ulogiske. Og jeg og de forandrer seg hele tiden. Og så begynner det å bli sånn at for Støre og Vedum så er det ganske vanskelig nå å bare si at å vi skrur tilbake den skatten fordi vi ser konsekvensen av det. Fordi de har gjort så mye annet også som er en sånn reisepass til alle som skaper ting.

Ja, stemmer det.

Og det er Jeg fatter og begriper ikke at det går an å være så lite taktisk i måten man tilnærmer seg dette på. For jeg jeg oppfatter jo å støre som en smart fyr.

Å ja. Ja, det står ikke på det det altså. Jeg tror jo ikke han har rett bare plass på en måte, men men han er jo definitivt en kar som som jeg har har tro at på atkallen kan definitivt kan være rett mann. på en helt annen plass.

Ja. Ja. Ja. Ja.

Og men hva skal vi si? Altså det som det er jo mange mange ting vi kunne si om om dette her for eksempel. Men hvis vi kobler sammen to temaer da litt sånn tiltro norsk økonomi, men også kanskje i forrige episode så hadde vi jo en liten spesial på på det amerikanske presidentvalget og en av en av konsekvensene av det valget det var jo det at ja hva skal vi si eh risikoaktiva reagerte bra. Altså aksjemarkedet steg litt da Trump ble valgt. Eh eh dollaren styrket seg en god del, men så hadde du ikke noe som noe som svekket seg en god del i sin tur da. Det det det var amerikansk statshjel. Og grunnen til det er jo at man tror at Trump kommer til å å si underskuddfinansiere budsjettene sine og dermed kommer til å låne himmelen og mye penger. Så steg rentene på på amerikansk statshjelm. Men men så er det sånn at at hvis du blander det bildet der så blander det der at altså speilbildet av at en sterkere dollar er jo en svakere krone. Sånn at og hvis du blander det bildet der med med det med kommuneøkonomien da altså som som som også er preget av ikke bare kostnadsinflasjon, men også også av at rentenivået er høyere enn hva det har vært. Si hvert fall i en del foregående år, så kan du nok se ganske langt etter noe sånn rentekutt fra Norges Bank på på en god stund. Og det er det er liksom da det det det sier vi i en situasjon der, hv si svenske Riksbanken har kuttet, ikke sant? EB har kuttet. Innen du hører denne episoden her har sikkert den amerikanske sentralbanken kuttet renten sin. Men ja, nå så så Så hva skal jeg si? Så så rentedifferansen da fra norske kroner til andre valutaer, den den stiger og stiger, men krona svekker seg og svekker seg, ikke sant. Og det er jo en det er jo typisk et tillitsproblem. Så man har ikke tro på at at det er at det er noe orden da på på norsk økonomi.

Men når vi begynner å få den rentedifferansen som det kan se ut som vi får da, om det det må jo nesten være umulig at krona ikke begynner å styrke seg igjen. Du skal ikke si det, Vegar. Nei, jeg spør egentlig fordi at jeg synes det er så rart.

Det burde jo ikke være sånn. Så så du kan si at det er jo det er i hvert fall det er helt rimelig å tolke som en massiv massiv eh mistillit til til eh styringen av statsfinansene i Norge.

Mhm. Selv om du har 20 billioner på bok.

Ja.

Var helt sprøtt.

Det er Ja, det skal vi si. Det er siden du sier store tall her eh det var jo det dukket jo opp et et veldig Stort tall her i pressen.

Ja, stemmer det. I for seg en gammel sak, men det er jo bare så tåpelig at man må nesten være innom det.

Ja. Nei, det var det var det også. Så Russland krever 2500 kvintillioner dollar fra Google. Ja. Eh.

Mm.

Og det er hva skal vi si for for å ha for å ha blokkert russisk propaganda. Så det er si man man kan tenke, men de de klarer å håndtere mange nuller der borte i Russland også.

Ja. Nei, men det det skal de ha for Eh, og det er jo hvis du utsteder sånne bøter, så er det jo litt sånn at du trenger bare å lykkes en gang, så har du lykkes.

Det stemmer jo.

Så det er smart.

Ja. Da så så statsfinanser i Norge har jo veldig en god del utfordringer eh for hvordan liksom ting skal kan komme på stell her også.

Nå er nå er det jo i for seg positive nyheter. Vi ser jo at vår helseminister Vestre han er ute med en fempongsplan for å fikse helsevesenet for eksempel. Og der og der ja, hva skal vi si? Du skal jo møte denne eldre bølgen og du skal liksom så passe på at ikke kostnadene vokser inn i tak og liksom sånn fordi Ja. Ja. Du skal liksom ha de samme det samme tilbud over hele landet og du skal liksom ha ha masse masse folk på på en hver sengepost i i på sykehus og du skal skal ha stadig stadig ha bedre kvalitet. Da

kan jeg få lov å innvende en liten ting der sånn

Ja, gjør det.

Fordi eh at du skal ha masse folk på en sengepost impliserer ikke reduserte kostnader.

Det impliserer ikke kostnader. Men men men man Nei, tvertimot altså dette dette handler jo om at han vil ha disse tingene så så

han vil ha kortere helsekøer, ikke sant, for det er valg snart akkurat det han vil ha

langt lang kø hvis det er rett etter valget og kort kø hvis det er rett før valget.

Stemmer.

Men det var interessant fordi eh siden jeg jobber på sykehus og en liten anekdote i den sammenheng

Mhm. Kør

fordi ehm OU S forsøkte å få til en sånn her kommer det ekstra penger få ned helsekundene.

Og så og så svarer R si at fordi da og da skal det liksom regnskapsføres på et prosjekt og man skal følge opp og se at pengene fører til. Så sier da sykehuset at det kanskje vi kunne tenke oss å rasjonalisere driften i stedet. Så vi vil vi vil generelt forbedre oss istedet for å fokusere spesifikt på de køene, men men det skal resultere i å få ned køene. Og responsen er nei, ikke gjør det. Få ned køene, ikke rasjonal, ikke sant. Og det er jo en sånn og og det er jo helt åpenbart drevet av politiske motivasjoner fordi du ønsker å få resultater som du kan vise fram. Men du er mindre opptatt av

Ja. Og det det er jo det gjennomgående, ikke sant? Politikerne styrer gjennom sånne veldig grove indikatorer og parametre. Jeg har et veldig grovt parameter her, sånn jeg vil ha det forbedret. Her er det noen penger. Alt må gå i retning av parametere, ikke av og det er jo nesten definisjonen på du du får det du styrer etter.

Det tror jeg er en en hva skal vi si, en eh en regel som er verdt å skrive seg bak øre at man man får det man styrer etter. Men Hva skal vi si nå? Nå kan vi jo se på hva Vester presenterer som sin femunktsplan for å bli kvitt helsekøene. Og det at han sier han skal ha økt grunnbemanning, ikke sant. Så så det er jo ikke i for seg noe sånn dere ser jo ikke akkurat akkurat kostnadene, men men ja køen kan jo bli mindre for så vidt. Så sier jeg at han skal ha en bedre ansvarsoppgavefordeling. Og det Ja, det lyder jo riktig kanskje, men men altså sånn på den annen side så hva skal jeg si? Det det det er ikke godt å helt vite hva det betyr da.

Nei. Forrige gang du sk svarsfordel så var det jo sånn å få dyttet veldig syke pasienter ut i kommunene som ikke hadde forutsetninger for å ta dem imot så ble jo en sånn veldig interessant limbosisjon der der folk ble flyttet på før tiden fordi at du skulle få ned liggetiden på på sykehus og så begynner kommunen å klage fordi de får inn pasienter de ikke er utrustet til å håndtere og så har du så det er jo noe med ja du har en bryter og du skrur på den og så får du noen nye negative konsekvenser og så må du skru tilbake og så må du skru opp igjen og så må du skru tilbake og så

og det det leder naturlig an til neste punkt som er eh som er heter teknologiløft. Og da tenkte jo jeg med en gang, er det helseplattformen han snakker om?

Det er det, ikke sant? Det er jo virkelig teknologiløft. Hvordan brenne penger på en mer effektiv måte enn vi gjør på andre områder?

Ja. Og så har han så dere ser han vel egentlig en litt annen problemstilling på nytt da når han sier at han vil rekruttere folk utenfor arbeidslivet. Og det det er og det det har jo sikkert mer å gjøre med det å skaffe nok folk da til til å si den økte grunnbemanningen. Men men typisk er det sånn at Eh det er ikke nødvendigvis de mest produktive som som er utenfor arbeidslivet i utgangspunktet. Så så det er nok noen utfordringer her. Og så har han også noe som høres ut som sånn politikerprat da. Han kan kalle det en sammenhengende helsetjeneste som er som jeg antar betyr en slags sånn strømlinjeforming da, men som igjen er litt sånn det er litt vagt for meg hva det både hva det betyr.

Men men det jeg b merke da det var jo at altså det er han reiser for eksempel ikke spørsmål knyttet til og sånn Sånn når vi snakker om om å nå disse målene om å han reiser ikke noe sånn sånn sånn spørsmål om eller hvordan man skal han fores ikke å redusere attraktiviteten av ufører for eksempel eller han jobber han for seg heller ikke liksom sånn å hva skal jeg si gjør det attraktivt å ha praktiske jobber og eller han har ikke noe andre forslag til å frigjøre arbeidskraft og han har foreslår tydeligvis ikke å slippe til noe privat initiativ og han tenker helt åpenbart ikke på på noe sånn at en del tjenester kunne vært sentralisert for å utnytte ressursene mer effektivt.

Så her er svaret åpenbart at det vi har gjort så langt har ikke fungert. Så da må vi gjøre det enda enda mer og mer større intensitet.

Gjør det stemmer.

Ja, det er fin gjeng altså.

Men altså nå er det jo egentlig litt sånn ja, hva skal vi si? Eh, nå er det jo nå er det jo flere ting som som hva skal vi si som har å gjøre med utfordringene eh her til lands, ikke sant? Og en annen sak er jo både det med med statsfinansene, men også hv skal vi kalle det, naturressursene sånn om det å eh ta vare på på ja mer eller mindre urørt natur da. Og der viser det seg jo det at det finnes en en såkalt eh natavtale. Eh og den den innebærer at altså Norge har internasjonalt forpliktet seg til å eliminere subsidier som skader naturmangfoldet. Og det er og det er det er en stor et stort problem for regjeringen da fordi at de er jo veldig glad i å subsidiere for eksempel skogbruket.

Hvis du subsidierer alt så er det veldig vanskelig å ikke treffe på noe som også ødelegger naturen. Ja.

Ja. Og det er og det som er artig da i denne sammenhengen her, det det er at ja, denne artikkelen den ble publisert i Dagsavisen 30. oktober og der der ble det nevnt at man hadde 60 dager for å komme i land da med med en del innsparinger altså eller en del å bli kvitt subsidieordninger som ødelegger naturmangfold. Og der har man rett og slett ingen ingen plan da fra fra myndighetenes side. Så så du er her er du i en situasjon hvor du hvor du både slø løse med med ja skattebetalernes penger i den forst at det subsidierer næringsvirksomhet og det subsidierer ødeleggelsen av naturverdier. Så så nok nok et å si nok et problem for eh eh ja regjeringen, men til sy og sist egentlig for for det norske folk.

Det er jo eh jeg forstår jo at de er i litt vanskeligheter med å kunne planlegge det fordi dette impliserer jo at de må bruke mindre penger på noe.

Det stemmer. Og du kan

det tror jeg ikke de har noe erfaringsbasert kunnskap om. Nei, vet du hva? Men men det de tenker på, det er jo faktisk ikke akkurat det. Det altså det det ville vært den rimelige tanken å tenke at her her kunne vi her kunne vi liksom sånn slutte å bruke penger på en del ting som som egentlig er skadelig. Så så i stedet så tenker de hvordan kan de subsidiere på en annen måte? Så der har man det. Altså man må bare liksom være innenfor avtalen og så kan man kan man subsidiere naturrødeleggelsen allikevel.

Mm.

Det er en god ide.

Ja. Det er som de der de der CO2 utslippene fra den snart elektrifiserte sokkelen Ja,

så lenge vi får flyttet dem til Tyskland eller et annet sted, så er jo det fint for vårt regnskap.

Det stemmer.

Så la oss suboptimalisere der. Sånn

ikke mye samfunnsøkonomer i regjeringen må kan ikke være mye.

Nei, altså det var jo det var jo noe annet med da Stoltenberg var da. Jeg tror ikke alle liksom hadde vært med på verdens verdens politikk som føres i dag.

Nei. Eh, han skal ha for den biodiesel idioti da.

Det skal han ha. Det er

det føltes noe mer kompetent. Men

jeg har litt lyst til å ta å snakke om noe som er som angår veldig mange som er som er veldig viktig. Det var at det det dukket opp en kommentar i Aftenposten som sa det at en en konsekvens av eh eldrebølgen det er jo at eldre blir jo en politisk maktfaktor, ikke sant? Altså og eh og det er jo selvfølgelig riktig, ikke sant, men eh så er det også litt sånn at eldre de ja, etter hvert så slutter de å være produktive da, ikke sant. De lever jo på en måte på eller de blir de blir for på et eller annet vis og så enten gjennom en sånn sin private sparing eller eller gjennom folketrygden.

Hvis jeg husker statistikken du presenterte rett så var det liksom sånn du har en fase i tidlig i livet hvor du er barn eller lever eller barnehagebarn eller student hvor du koster sånn noen hundre tusen i året kanskje 400 000 på det verste og ogog en eller annen synkende kurve til du liksom blir sånn 25 30 og begynner å være netto bidragsyter og så kommer du over i alderdommen og når du kommer ut 100-åringer så er de plutselig på halvannen million kostnader i året.

Ja. Sånn. Sånn.

Og det vi sier er at den gruppa, kanskje ikke 100-åringene, men i hvert fall sånn 70 til 90,

ja,

kommer til å bli en maktfaktor. Folk som trenger veldig mye penger fra andre mennesker for å

Det stemmer. Og vi kan jo sammenligne det med at folketrygden er jo absolutt den største utgiftsposten på statsbudsjettet, altså sånn by far, altså der det er der der pengene blir blir borte på sett og vis. Og det er og det er når du når du legger disse to tingene sammen da, altså eldre maktfaktor eh store penger ut. Så så er det lett å tenke seg at at eh politikerne, de politiske partiene, de de vil jo gjerne forsøke å tiltrekke seg stemmer. Og en måte å gjøre det på er jo å stadig forbedre eh ja pensjonsordninger og sykelønn og og uføretrygdsordninger og og alt som som går gjennom folketryggden.

Hvis du er et demokratisk land, så skal du være veldig forsiktig med hvem du lar verdens største gruppa.

Det stemmer det. Det er akkurat det, ikke sant? Altså, altså jeg tror vi som sitter her er veldig for mer for det at du skal ikke ha du skal ikke ha direkte demokrati, men du skal ha rettigheter.

Mhm.

Eh men her har vi en himmelig utfordring fordi utformingen for eksempel av pensjonssystemet i Norge, det det er jo sånn at at du hele tiden opparbeider rettigheter, men du opparbeider mer rettigheter enn enn du vektig sparere gjennom gjennom avgiften til til folketutrygden. Som betyr det at ja på på nytt så er det en slik sånn overføring fra fra folk som ikke er så overbemidlet til til middelklassen, ikke sant? Det det er et gjennomgående tema i hvordan ting fungerer i Norge. Så så det det Norge hadde trengt, det er jo rett og slett en en reform av hele folkevtringsordningen som er slik at at staten ga deg et minimum. Så alle alle fikk en slags minstepensjon og så så måtte de spart spart penger til det de har lyst å bruke over det.

Jeg har i vår intro episode så tror jeg vi lovte at vi skulle være utenfor overton vinduet rett som det var. Dette er et stykke utenfor overtvinduet. Eh, vi har jo snakket politikk med folk som ikke er i vår leir.

Ja.

Og den ideen om å frikoble ytelser fra inntekt, for eksempel, ikke sant, sykepenger eller arbeidsledighetstrygd eller pensjon.

Ja.

Hvis man sier at fordi et sånt et argument du kan presentere til noen som er veldig tydelige tilhjengere av en velferdsstat er at ja, men kunne vi ikke hatt en velferdsstat for de som trengte det, ikke sant? For at det er jo gjerne hvem de som faller mellom stolene alltid argumentet for å å ha denne velferdsstaten, men så viser det seg at velferdsstaten er for hele middelklassen som ikke egentlig trenger det, men det er veldig bekvemt.

Ja, det stemmer det.

For mange mentalt.

Ja.

Og og og det å foreslå sånne ting eh virker det som folk intuitivt skjønner at det er en sånn det velter hele samfunnsordenen.

Å ja. Og

og det blir veldig hatsk veldig fort. Og det det er interessant fordi for meg og deg så tror jeg dette er veldig sånn logisk og rasjonelt. Og jeg bare skjønner ikke hvorfor folk ikke ser dette.

Ja. Nei. Så altså alle og jeg tror de aller fleste vil være med på at som sa det at denne typen ordninger altså sånn hva skal jeg si sykelønn, uføretrygd alderspensjon du har disse ordningene for folk som som ja ikke helt klarer seg selv da folk som trenger litt hjelp men så er ikke ordningen egentlig laget på den måten. Altså det de ender med et stort system av en redistribusjon som er helt tilfeldig også fra fra Per til Paul sånn helt uavhengig om Per er rik og Paul har fatt eller rommet.

Ja. Og og og tilfeldig, men ikke helt, ikke sant? fordi at det har en tendens til å systematisk gavne middelklassen, ikke underklassen eller overklassen.

Som selvfølgelig er er hva skal vi si, som er den logiske basisen i denne historien, ikke sant? For fordi når når eldre blir en maktfaktor så så vil de sikre seg at de at de gav at de gavnes da av den politikken som føres og ogog vil ha en større del av kaka.

Mhm.

Altså vi kan jo ta trekke altså nå nå brukte jo vi jo kanskje mest alderspensjon som eksempel, men du kan jo bruke sykehullen som som et tilsvarende eksempel kanskje eller eller uførtrygd. Eh, ufuttrygd er et godt eksempel. Eh, og den er den er jo veldig avhengig av hva slags lønn du har hatt de siste årene før du før du blir ufør. Og eh i min bok så så er det veldig urettferdig. Og så hvis du hvis du blir ufør og har hatt en dårlig lønn før, så får du en svak en dårlig uføret trygd. Har du der med å tatt høy inntekt å bli uføy så kan du få Ja. en egentlig en ganske god lønn.

Ja. Langt over gjennomsnittlig lønn i Norge, ikke sant?

Ja. En god del over gjennomsnittlig kanskje kanskje en 100 000 over gjennomsnittsløn. Ja, ikke sant? For det er en sånn grense på der fra

6G.

Ja. Og en G er hva er det for noe? 120 eller noe sånn.

Ja. Vi kunne gjort med matten hadde ikke vært for at jeg har vanskelig for å gjøre matte og snakke samtidig. Men

ja, men da er du på 700 000 eller noe sånn da.

Jo, det stemmer. Altså så jeg sjekket faktisk det tallet her om dagen og så maks maks maks eh uttak på på eller på på ufyrtrygg det det er 744000 og et eller annet.

Ja. Og det og det er liksom det er langt over hva en del mennesker i samfunnet kan håpe og tjene noen gang.

Ja. Og ja, men du må stille deg spørsmål. Er det rettferdig liksom sånn? Skal noen ha skal noen ha 75 000 i uført trygd mens andre egentlig får eh perler og glansbilder?

Ja. Ja. Du kan jo risikere å liksom være på 322000.

Ja. Og det er noe helt annet.

Første av livet. Ja. Det er ganske stor forskjell.

Ja. Tenk det er minste pensjonister, ikke sant. De er jo altså det de de har ikke det fett her inn altså. Det er helt sikkert. Og og det verste Det er jo liksom sånn n når du har har og når du har en sånn politikk som som som gjør at alt er dyrt. Altså jeg mener da snakker vi om bå både både skenivå, avgiftsnivå 12 og alle mulige mulige all mulig offentlig politikk som som gjør det dyrt å leve. Så er klart at hvis du da har en tynn pensjon så det er ikke det det er ikke kult i det hele tatt.

Nei. Nei. Og og det øker denne avhengigheten av politiske beslutninger, ikke sant, som du blir litt leilending i ditt eget liv.

Jeg som alle alle blir klienter i det sånne systemet til slutt, ikke sant. Og så du fordi Du ja så si ingen blir jo velstående. Ingen kan liksom sånn ingen er herre i sitt eget liv lenger.

Nei. Og og du mister friheten til å bli det også fordi du det er så stor andel av din verdiskapning som beslaglegges for å gjøre disse sosiale ordningene for å finansiere dette gildet.

Ja.

Så det er eh

Så kan du stille deg spørsmålet. Tror du stortingspartiet har lyst til å deale med dette? Eller etterpartiet som jeg liker å kalle det?

Nei, det er ganske usannsynlig altså. De er jo varme tilgjengere av dette opplegget alle sammen. Det er liksom storstatspartier og alle bidrar til å gjøre staten større og mer omfattende og og bidra til denne klientifiseringen hele veien, ikke sant. Du kan du kan du kan si pene ting om Senterpartiet i kontekst av visse ting fordi de er av og til veldig har veldig gode impulser på å desentralisere makt.

Ja.

Ofte ikke ansvar, men men makt i hvert fall. Eh og så har du Frp som kan finne på å å være interessert i å fjerne tulleforbud og en del sånt. Men ikke sant, hver gang det kommer til stykk Så kommer Frp og så skal de løse problemene med et eller annet stortingsvedtak istedenfor å overlate ansvaret til folk selv. Vil de ha finere veier så er det Ja, men da bare bestemmer vi det på Stortinget og så tar vi penger fra alle og deler ut til der vi vil ha prosjektet. Skal vi ha

Jeg tror Tror hvis det er en et parti som er veldig glad i den typen overføring så er det Frp.

Ja. Ikke sant. Sånn øremerket midler. Ja. Ok.

Det er helt topp for Frp for da kan de love noe og så kan de holde det istedet for å si at du vet du hva eh her kommer mer ansvar for eget liv ikke Frp greie. Altså

det er ikke det så Hva skal vi si? Det her det vi trenger i Norge, det er rett og slett å røske opp i i hele denne redistribusjonsordningen og passe på at mottakere av overføring og offentlige midler, det er det folk som virkelig trenger dem.

Det hadde vært fint. Skal vi si at det var dagens eh

dagens tekst.

God dag til alle.

Takk for i dag.