Mullaher vs hangarskipgruppe. "De lave forventningers folkerett" på ... mullahenes side

Velkommen til Sidelinje, podkasten for politisk hjemløse.

For folk som gjerne vil bytte ut sine

persiske tepper med flyvende tepper.

Og de som tenker at nå er det

blåmanda.

Rundt bor i dag Mull-Annes Ørnsen og

Eidshagen, og meg selv Vegard Annes.

Mull, ja.

Jeg er nybarbert i dag.

Og jo, det kan jo være en from

ting å gjøre det.

Du traff meg i går, og da så

jeg vel Mulla ut.

Ja, du er kanskje minst Mulla rundt bordet

her i dag.

Men jeg server til bacon, så da.

Men Trond, før vi snakker oss bort, så

skal du minne om en ting, du.

Liberalaften.

Det er akkurat det du skal minne om.

Ja, det er Liberalaften på tirsdag.

Og det er en ikke-ukjente FRP-stortingspolitiker

som kommer innom.

Fra Finanskomiteen, men da snakker vi jo om

energi.

Det er det vi snakker med.

Vi henter seg av Finanskomiteen for å få

energipraten.

Og det er da, nå står du helt

stille for meg, han heter Aron Nilsen.

Og så står du helt stille for meg,

hva for navn han har.

Marius.

Marius er det.

Fryktelig dårlig forberedt her.

Men selv om jeg er dårlig forberedt på

det, så kan dere forberede dere på å

komme på Café Amsterdam.

Det kan dere gjøre.

Klokken?

Vi er der fra cirka seks.

Og så er det foredrag fra syv.

Og så satser vi på å få stilt

noen spørsmål og litt sånt utover.

Og så er det litt god stemning og

lov å bli etter at foredraget er over.

Jo flere som blir, jo bedre stemning.

Jo bedre er det.

Litt til grann er dagen derpå på en

tirsdag 12.

Det er viktig å huske på.

Det er åpent for alle.

Og det pleier å være god stemning.

Og gratis inngang.

Det er det.

Og lov å drikke pils både før, under

og etter.

Eller noe annet hvis man vil ha et

godt utvalg i barn.

De har det med mat.

Da er det minnet om.

For å være precis, han skal snakke om

energipolitikk da.

Ja.

Da har vi minnet om det vi minner

om skulle.

Da skal vi minne om noe annet som

det ikke har vært så mye oppmerksomhet på

de siste dagene.

Noen dager i geopolitikken for tiden.

Da er det langt i bakspeil, gitt.

Ja, for nå har ting gått fra å

være tragedie til å bare være statistikk.

Ja, og det har liksom vært litt roligere.

Iranen vi snakker om.

Og det var bråk i gatene og kommet

internetsignaler ut og mye triste rapporter.

Og så har det bare fortsatt i det

stille, egentlig.

Jeg vet ikke, det har vært fokus på

Grønland og det har vært møte i Davos

og det har vært ditt og datt.

Men, det var da en hangarskippgruppe som lå

utenfor Venezuela og kødda med regimen der.

Den gruppen har kanskje gjort jobben sin så

den har fått nytt oppdrag.

Den er på vei et annet sted, ja.

Ja, så Trump har jo annonsert at han

sender denne hangarskippgruppen i retning av Iran.

Og bakgrunnen er jo, ja, det er jo

uroen som har oppstått i landet og generelt

sett alle dødsfallene.

Dette her er helt, ting begynner å bli

logisk for meg nå.

Dere vet hvordan politikere aldri klarer å fordele

ressurser og planlegge bruken av de.

Dette har vært Trumps problem fordi han fikk

ta problemene i Iran og i Venezuela samtidig

og så skulle han tøffe seg litt på

Grønland.

Og til slutt så har han ikke dette

ressursproblemet og han møter virkeligheten og det er

alltid hardt for politikere å møte virkeligheten.

Da skjønner man plutselig at ressurser er et

knappens gode, også når det kommer til militær

slagkraft.

Så nå har vi kødda så mye med

Venezuela at nå kan vi ta oss noen

uker fri derifra og reise mot Iran.

Jeg skal innrømme at jeg stusser litt på

dere kjenner til å være sånn USA har

11 hangarskip.

Nei, det stemmer.

Vet du hvorfor de har 11?

Nei.

Fordi det står i grunnloven at de skal

ha 11.

Å, ok.

Nettopp.

Ja, nei, det er ikke køddelig sånn.

Det er et forbudt å ha under 11

hangarskip.

Men har de lov å ha over?

Ja, de skal ha 11.

Ok.

Det er mer skeptisk til hvis det først

virkelig, virkelig smelter så er det en sekund

enn at de burde ha hatt 15 eller

20.

Hvor mange har kineserne for eksempel?

Et, kanskje to.

Og hvor mange har kineserne om ti år?

Et, kanskje to, fordi de to de har

funkerer ikke.

Ok, det kunne du endelig prøvde å lage

noe som funkerer da.

Nei, altså USA har halvparten av hangarskipene i

verden.

Og halvparten av den andre halvparten er det

Europa som har.

To i Storbritannia, to i Italia, ett eller

to i Spania, ett i Frankrike.

Britten har vi.

Britten har to.

Russland har ett som ikke funker.

Kina har to eller ett som ikke funker.

Nei, Gud vet.

India har ett, tror jeg.

Men samme av det.

Greia med 11 hangarskip er at det er

noe sånn vanvittig velikehold på disse skipene.

Så de har en sånn greie med at

du du må ha de skal ha tre

operative hangarskipgrupper.

Og for å ha det så må du

ha tre i reserve som kan gå inn

når de skal inn til velikehold.

Og så har du til enhver tid en

eller annen sånn der cadence, midlife upgrade og

dekommissionering og bygging av nytt.

Så har du bare ett verft som kan

gjøre dette.

Så hvis du har 11 så går dette

regnestykket akkurat opp hvis du gjør ting i

tide og alt sånt.

Og så prøvde de å spare inn på

dette for noen år siden ved å liksom

skyve litt på noe og da lager du

rot i hele systemet så de jobber fælt

på å komme seg tilbake på den der

rotasjonen sin da.

Men det betyr jo at egentlig så skulle

de jo hatt tre hangarskipgrupper operative.

Og jeg skjønner ikke hvorfor du må bruke

den ene til alle de skarpe oppdragene.

Men mulig det er greia er at de

skal ha to av dem til å passe

på Kina hele tiden.

Eller Taiwan som det heter.

Ja, jeg har ikke satt jeg opp på

Kina om dagen.

Ja, for de har sendt noen som ligger

og vaker rundt Taiwan.

Ja, jeg tror de lurer på om det

er greia.

Så da blir det mye på den hangarskipgruppa

som har ansvar for mye kyst.

Ikke Asia.

Det kan jo være greit å ha noen

i nærheten av sin egen kyst også inne,

men om ikke bare være ute og krige

på alle andre verdensteller.

En som kan passe på hjemme, det er

jo en fordel.

Nei, det kan du si, for du velger

da om du skal ha den på øst

- eller vestkysten.

Nei, så vi bøker oss veldig langt tilbake

for å komme på det.

Det var jo litt sånn utveksling av mye

stil mellom amerikanerne og iranerne for ikke så

lenge siden.

Da var det å tomme opp en programme

som stod i fokus.

Også var det jo med amerikaner som i

og for seg, spektakulær operasjon tok ut disse

laboratoriene i Iran.

Også responderte jo iranerne for synskyld at de

hadde skytt noen missiler mot den amerikanske base.

Var de høflige?

Ja, de sa det fra forhånd.

Har du sagt, vi kommer til å skytte

litt ram på akkurat den basen som vi

tror er tom?

Er det greit for dere?

Det er greit.

Vi gjør det etter klokka fire.

Jeg husker Trump var jo til og med

ute og sa takk til iranerne for at

de hadde holdt seg i skynd.

Geopolitikk er altså så rart.

Har du fått med deg av disse forfolkene

som står beinhardt på at amerikanerne og israelerne

fikk så juling av Iran at de tappte

den krigen der?

Det er teorien.

Derfor gikk Trump ikke inn når det var

demonstrasjoner og bombet de sammen.

Det var fordi han tørte ikke.

For da visste han at da kom Iran

til å ta ham.

Å ta USA.

Hva tror dere Trump egentlig prøver å oppnå

her?

Er det en kaos-politikk-greie?

Det ble jo ikke noen regimeskift i Venezuela

for å si det sånn.

Nei, det der er altså ingen gode ønsker

for Maduro eller hans etterfølger.

Det at de gidder å gjøre noe så

komplisert og kostbart og spektakulært bare for å

få kidnappa én fyr og så beholde regime

på plass.

Her har de demonstrert for alle verdensledere at

vi kan nå hvem som helst av dere

hvor som helst når som helst.

Signaleffekt som er nyttig.

Signaleffekten der, den er vesentlig.

For du har jo ikke lyst til å

kødde med...

Det er jo ikke bare at de gjorde

dette her, men de gjorde det fra den

minst praktiske basen å gjøre det fra som

når de først gjorde det.

Det var ikke sånn at de tok nærmeste

base i USA og gikk over eller.

De hadde fly som kom helt fra andre

siden.

Det var ikke en av sånne desinformasjonsgreier der

hvor de ga uttrykk for at de hadde

noen fly lettet herfra og derfra og så

kom de egentlig fra et helt annet sted

som en overraskelsesgreie.

Vi snakker om Iran nå.

Da snakker vi om Iran, ja.

Jo, det er vel sikkert riktig, men det

var den der diagoga i siden med den

der øya som de leier av Storbritannia, som

Storbritannia låner av Mauritius eller et eller annet.

Kompliserte saker akkurat.

Ja, veldig opplegg.

Men igjen tilbake til Trump, det er klart

at Iran er et annet Mekka-regime.

Samtidig så er det klart at Iran er

et kulturland på en litt annen måte enn

mange andre rare steder.

Hvis det er et eller annet sted hvor

et bedre regime kunne laget et bedre land,

så måtte det være i Iran, vil jeg

si.

Iran og Venezuela?

Venezuela også, absolutt.

Det er så mye potensiale her, som du

liksom bare ikke tar ut.

Men det er en heldig Q da, og

det er at vi skal ikke drive med

regimeskifter.

Vi skal gjøre ting, men regimeskifter skal alltid

komme innifra.

Så et folk som er ubevepnet skal overmanne

bevepnet politi og bevepnede soldater til de har

felt det totalitære regimet.

Det virker å være teorien å operere etter.

Ja, dette internasjonale regelsettet som folk tar som

en moralsk kode er altså så merkelig.

Jeg synes det er veldig rart at ok,

greit, det skal være sånn da.

Så jeg får sendt noen flyder opp med

våpen og får sluppet det ned til civilbefolkningen,

så hvis jeg tenker at da har de

i hvert fall en sjanse til å gjøre

det jeg opprør å vinne den fighten.

En sånn second amendment aksjon i Iran.

Bare slippe ned med 80 millioner våpen og

så satse på at det er de sivile

som får det i noen sak.

Jeg tror egentlig du ganske trygt bare kan

teppe bombelandet med våpen, og så er det

flest sivile som får tak i det.

Flest som er sinte på regimet.

Du lurer ikke på, du trenger ikke å

gi dem de største bombene du kommer langt

med en outbound våpen her altså.

Neida, men vi var inne på intensjonene til

Trump.

Da de ankret opp utenfor Venezuela og begynte

å legge ordentlig press på dem, så var

jo i hvert fall i mitt hod å

håpe at hvis de først skal gjøre noe,

man er jo usikker på om det er

lurt å gjøre noe, for det er jo

tross alt en ganske stor stående her og

sånn.

Men jeg mener, hvis de først gjør det,

så får vi håpe at de lykkes og

at de får til regimeendringene og at de

får en ryddig overgang og alt det der.

Og så gjør de denne spektakulære aksjonen.

Det er jo sånn sjokken og Gud hjelper

for en kapasitet og hva de får til

og sånn.

Og så bare stikker de igjen.

Og så sitter det plutselig en sånn vicepresident

med blod på hendene som plutselig er rett

nok veldig lydig og har ikke tenkt å

tråkke feil noenstans.

Min har vært for stakket, men han møter

med CIA for å bli enig om hva

hun skal gjøre.

Var det ikke snakk om at hun altså

den liksom blodren forbryter Delsey Rodriguez, eller hva

hun heter skulle til USA for å møte

administrasjonen?

Jo, sikkert.

Jeg synes jeg så det et eller annet

sted, og det er liksom helt sprøtt.

Akkurat vært i krig og så reiser for

å besøke.

Men ok, det indikerer kanskje, hvis man skal

tro noe, at den der madman strategien, hvis

det er det det er, faktisk har litt

sånn effekt.

Og hvis det kan føre til lempinger på

vilkårene for politiske fanger og en del sånn,

så kan det jo komme noe godt ut

av det.

Og hvis det fører til regimeendring over en

eller annen kort tidsperiode, altså ikke generasjoner, men

noen få år.

Det er klart, da vi satt her 4.

januar, da dette var en sak som var

i utvikling.

Da tenkte vi nok sikkert at her skal

det sette på plass den regjeringen, eller som

faktisk er valgt av folket.

Det virket som en rimelig ting å gjøre.

Kanskje litt crazy maktbrukt, men likevel, det ga

en viss mening.

Det ser jo i stedet ut som om

amerikanere besementerer det gamle regime, og så virker

det som om de ikke er så opptatt

av det her med den politiske situasjonen, om

at Trump har en eller annen idé om

å ha tilgang til deres olje, som er

sånn...

Hvis vi ser borti fra Trumps babling i

Davos, så er det jo et regel.

Det heter jo nå at USA har ingen

venner.

De har bare eventuelt allierte og ikke allierte.

Altså interesser.

That's it.

De har ingen venner.

Det er en transaksjonell verdensorden han har insistert

på å få, og nå har han fått

det han har bedt om.

Da blir det vel sånn.

Jeg fikk faktisk nesten følelsen så jeg hørte

han snakket i Davos, at han var litt

sånn ute og prøvde å stryke litt medhårs

med europeiske politikere, og kanskje felte at han

ok, nå har de faktisk blitt så grint

at det er mye mer motstand enn det

han så for seg.

Han skal jo ikke foregripe neste episode, men

det er klart, nå regner jeg Mark Carney

som en europeisk politiker for akkurat denne samtalens

del.

100% straffetål virker jo ikke medhårs.

Nei, men nå skulle det visst ikke bli

noe mer sånt.

Bortsett fra Mark Carney da.

Guvernør Carney.

Jeg får jo en følelse av at når

selv europeiske politikere retter seg på ryggen, så

tror jeg Trump har overspilt sin hånd litt.

Nå kommer det litt sånn backlash som gjør

at nå er det ikke så mange som

tar her på ordet lenger.

Det er liksom det er ikke sikkert han

forventer noen strek i sannhet, og når det

plutselig kommer en strek i sannhet, og den

blir litt tydelig, så må man kanskje stoppe

å tenke seg om to ganger før man

krysser den streken.

Fordi USA har en naturlig interesse av et

godt forhold til Europa.

De driver med noe som kalles etterretning blant

annet, og det er jo jævlig kjedelig å

miste europeiske etterretning.

Det er ikke noe sånt kjempeidé.

Jeg tror det er greit å poengtere at

den streken i sannhet har han passert med

veldig god margin, og jeg tror ikke det

er noen vei tilbake.

Tilliten til USA er nå borte.

Hos europeiske ledere.

Problemet er at de europeiske lederne klarte ikke

å vise den streken i sannhet og si,

her, nå er det bra liksom.

De klarte ikke å gjøre det tydelig før

han gikk ordentlig og for langt.

Men så ble den streken satt, og det

ble selv Storbritannia som special relationship og alt

det der, som sender altså en officer til

Grønland bare for symbolverdiens skyld.

Det er litt rart ifølge enkelte av disse

menneskene så ligger jo ikke Storbritannia i Europa.

Det var jo en øy.

Akkurat som Hawaii ikke ligger i USA.

Vi forsvarer øyers interesse da.

Men Iran.

Han gav sitt gruppe på vei.

Nå har jo Trump ved flere anledninger, må

vi kunne si, vist en viss handlekraft.

Så når han begynte å rasle med sablerne

overfor Iran forrige gang, så kødde han ikke.

Da smalte det.

Da han rasla med sablerne overfor Venezuela, så

kødde han ikke.

Når han nå tar seg bry om å

sende en hangarskip-gruppe til Persia-Gulfen, så

må man vel begynne å kunne si at

vi tror han ikke kødder.

Noe kommer til å skje, det er jeg

helt sikker på.

Men jeg har litt lyst til å snu

på det du sier her, Vegard.

Han kødde jo til da, det synes jeg

er gøy ved Venezuela.

Jeg ser jo formatet at han kan finne

på å kødde til med Iran også.

Jeg har ikke helt fantasit i å se

hva han skal få, for du visste jo

hvor mye destabilisering skal til før de 89

millionene iranere som ikke liker regimet.

Det blir vel å hente Khamenei da, og

få han til USA, og så kan en

eller annen...

Hva faen skal du med en 85-årig

mull da?

Nei, bare for å demonstrere.

Og så håper man, eller kanskje håper at

da slutter de å finansiere Hisbollah og det

som er en Hamas og forskjellige noen ting.

Khamenei, han hadde jammen avlyst fredagsbønnen sin eller

et eller annet sånt nå.

Nå i første gang på en stund.

Det var nok en grei vurdering, tenker jeg.

Men jeg tror den her greien med å

ta ut nøkkelpersoner på et eller annet vis,

den har jeg litt tro på.

Det er et scenario som sikkert kan finne

på å manifestere seg.

Tidligere har det jo targetet folk i den

militære strukturen.

Men det kan jo hende de går streger

lengre denne gangen og tar ut politiske ledere.

Ja, for altså, jeg holdt på å si,

den forrige runden, det var jo ikke amerikanerne,

det var israelerne som var inne da, men

de tok veldig mye nøkkelpersoner i revolusjonsgarden og

sånt.

De hadde så god etterretning på hvor de

menneskene var til en hver tid.

Jeg kan til og med minnes at de

klarte å få samlet noe til et møte

som de da så sprengte.

De kalte det ikke et møte.

De hadde et eget dronefabrikk i Iran.

Iranerne visste at den dronefabrikken var der.

De hadde fått godkjent i Iran.

Og så visste det seg at den dronefabrikken

leverer ikke droner som dere skal bruke eller

russerne skal bruke.

Den bygger droner som skal sprenges rundt i

Iran.

Men hvis vi skal foregrupe begivenhetene litt da,

det er vel noen dager eller en uke

eller to til den hangarskipgruppen er på plass,

og så skal de sikkert rette seg opp

i ryggen og manne seg opp litt og

gjøre seg klare og sånt, så den vet

hvor fort det skjer.

Den flyr litt over et par ganger.

Og så er det klart, bare å være

der har et press i seg selv, og

det vil du sikkert se effekten av før

du kommitter styrker og sånt.

Men det som i hvert fall må være

nærliggende å tenke er at USA har en

viss forventning om at Midtøstens mest kapable luftflyvåpen

skal bidra sammen med dem.

Det er en viss koordinering med Israel.

Dette er jo egentlig et ganske interessant spørsmål.

Hvem kommer til å være med på en

eventuell aksjon?

Nå ser jeg for meg et scenario hvor

du har et luftangrep på Iran, i en

eller annen form.

Jeg vet ikke hva som kommer til å

være target, men i en eller annen form,

så ser jeg for meg at det vil

være et flybordent angrep.

Og hvilket land som eventuelt er med på

det, det er jo et åpent spørsmål.

USA forsøkte jo å få venner i regionen,

sånn at om de får med flere enn

israelerne, det blir i hvert fall spennende å

se.

Det vi i hvert fall kan være ganske

sikre på, er at det er ikke mange

europæere som kommer til å bidra.

Nei, det kan vi være tremmelig sikre på.

Dels er det selvfølgelig det anstrengte forholdet mellom

Europa og USA, eller spesifikt Trump selvfølgelig.

Hvis du tenker i NATO-forbindelsen, så er

vel kanskje det nærmeste NATO-landet er jo

Tyrkia.

Der blir det gjerne litt anstrengte forhold mellom

Israel og Tyrkia.

Så det er vel ikke helt deres greie

heller, så det må være noen som kunne

komme rundt.

Jeg vil sikre på at det er Iran

som har målet, ikke Sudan.

Det er det jeg vil sikre på.

Altså, det er ikke så langt imellom her.

Hva den fyren der blir seg inn på,

det kan jeg ikke garantere.

Jeg kan ikke garantere det at ikke det

er Sudan som har målet her.

Nå skal du få en klem av meg

hvis det er det.

Jeg bare slo meg for å være det.

Det er et stykke.

Ja, det er et stykke, men hvis du

ligger med et hangarskip ute i Persia og

Bukla, så er Sudan godt innenfor, ikke vi

det?

Ja, det er et stykke.

Ja, men ikke logg opp kartet og så

ser du at du skal ikke seile rundt,

du skal fly rett over.

Jeg tror jeg at de klarer det.

De har jo noe tankskip som de kan

fjule i luften med.

Ja, men da kan det jo like godt

ligge i Karibien.

Hvor er overraskelsesmomentet i det?

Nei, det kan du se.

La oss bare seile et helt annet sted

i verden og så fly.

Jeg har ikke helt trua på den teorien

enda.

Jeg ville aldri tenkt den tanken.

Det er bare at Trump er en fyr

som ...

Nei, men det er jo en del aktører

i Midtøsten som har betydelig interesse av å

bli kvitt regime i Iran.

Det er jo verdt å si at den

virkelig destabiliserende kraften i Midtøsten, på nesten flere

måter enn du kan telle, er Iran.

Det er Hezbollah, det er Hamas, det er

Houthine.

De har en finger med i hver eneste

borgerkrig og opprør og terrorreaksjoner og hva som

er.

Det må være gære mange som har interesse

av å få tatt ut det regimeet.

Og å få tilbakestilt Iran til et mer

eller mindre sekulært samfunn.

Absolutt, det er klart.

Denne politiske konflikten ligger jo litt opp til

det her med at du har den spittelsen

mellom Shiar og Sunni.

Vi har jo Shiar der i Iran, og

så er det litt sånn at de er

kanskje litt ikke så gode venner, for eksempel

med Saudien, som er Sunni.

Så du har jo liksom sånn med en

gang du får litt religion inn i denne

konflikten, så begynner det å lukte litt ille.

Ja, for jeg klarer liksom ikke å si

at Iran har noen faktiske venner i området,

annet enn de de betaler for å være

venner sin.

Det er litt sånn rart, utgangspunktet er jo

litt rart at de har et kjempebehov for

å destabilisere folkegrunnen seg.

Ja, bortsett fra hvis du er en religiøs

gærning som bare har bestemt seg for at

Israel er Store Satan, og vi prioriterer å

pirke borti Store Satan med kryssermissiler over mat

og vann til vår egen befolkning, så er

det klart at det blir folk sur etter

hvert.

Det virker jo å ha vært hovedprioriteten til

den type regimer i lang tid.

Ja, men det er akkurat det det har

vært.

Det ser du jo i disse protestene i

Iran.

Et av slagordene er hva er det de

sier?

Det kan tolkes feil, men det er sånn

nei til Israel, men det er da ikke

nei til Israel som nasjon, men nei til

støtten til å bekjempe Israel.

Nok med Israel, nok med alt noe annet.

Nå må dere fokusere på oss.

Det er jo ikke så rart.

Vi skal bare ta litt av bakgrunnen.

Rialen, valutaenheten i Iran, jeg husker ikke hvor

mange millioner sånne du må ha for å

få en dollar, men det er en hel

haug, har svekket seg med 60% siden

siste halvåret.

Det blir jo veldig dyrt.

Det merker jo folk.

Så er det disse dødstallene i demonstrasjonene der

nå.

Det bekreftede tallet vi har funnet er på

litt over 5000, men antatt ubekreftet tall er

godt over 20 000.

Da begynte Trump å rasle med hvis dere

begynner å drepe demonstranter så kommer vi.

Så kom det en nyhet om at Iran

hadde utsatt eller kansellert henrettelsen av da hadde

de tenkt å henrette 900 stykker.

Det er jo sånn, ja, har de nok

kranbiler til dette?

Da burde de, hvis de bruker de kranene

til noe mer forluftig så kunne de bygget

mye fin infrastruktur.

Kunne det, gitt.

Men nasjoner driver jo ikke med sånt.

Det er altså helt vanvittig som terrorregime.

Så kansellerte de disse henrettelsene.

Så sa Trump at nå har de oppført

seg fint så da pakker vi sammen.

Så sender han han der sitt gruppe likavære.

Det var jo ganske mange som plukket opp

at han sa at hjelp er på vei.

Jeg følger jo bare på Twitter eller X,

så er det jo mange eksiliranere som følger

situasjonen og du får nyhetsoppdateringene og den lille

informasjonen som kommer ut og synspunkter fra eksiliere.

Det var en fase da det sto på,

var oppe i nyhetsbildet så var det et

veldig fokus på disse og det har vi

snakket om i tidligere episoder men disse som

ikke får seg til helt å engasjere seg

i det der irangreiene fordi det er feil

farge på det er ikke riktig overgriper og

de undersøkte er ikke riktig feil farger, feil

religion feil alt, ikke sant?

Så får du ikke helt samme svung som

Gaza når det tross alt er jøder som

er overgriper og så ble alt stille og

så ser du de samme kontene som i

helt sånn tafatt frustrasjon nå er vi glemt

igjen nå ebber alt ut og så er

det bare en resignert rapportering av nå er

det 17.000 nå er det 19.000,

21.000 og det må jo være ekssepsjonelt

frustrerende og det at det er så tregt

å få i gang prosesser og få støtte

for internasjonalt at vi skal gjøre noe med

dette helvetesregimet Da blir vi på folkerettene Det

er akkurat det det er, ikke sant?

Men det bringer oss jo til akkurat det

at vi har altså ikke noe kutume på,

eller system for eller rutine på eller kultur

for å gjøre noe med terrorregimer som burde

gjøres noe med og da er liksom vi

har lagt oss på denne folkerett-statsrett greia,

og så sitter vi der som nisser mens

de begår massiv overgrep mot egen befolkning og

kan liksom ikke gjøre noe fordi vi er

så moralske fordi vi følger internasjonalt rett og

det å sitte og se på føles også

ganske...

Det er jo litt sånn at du har

en anarchisk veidensordning, hvor stater er tenkt som

suverene og det er jo egentlig ikke så

lett å gripe inn mot en stat selv

om i mitt hodet så tenker jeg at

det burde være mye ro for en type

smasjøtenkning, så du kan si at i det

du har rett virke på ditt regime så

må liksom da man nå og nå rett

og slett bare kunne ta dem ut Man

kan jo gjøre det, men da må man

få det gjennom FNs sikkerhetsråd det vil si

at ingen av de som sitter der kan

nedlegge veto, og det er alltid en eller

annen side av det bordet som nedlegger veto

fordi de sier at, vet du hva, dette

er ikke i våres interesse, ikke sant?

Ja, det er stort sett bare Sudan du

ikke får et veto fordi det er ikke

noen stormaksinteresser Nei Og da er det heller

ingen som gjør noe Nei, ingen er interessert

til å gjøre noe der da Guden skal

vite at de har vel kverket flere i

løpet av de siste 14 dagene der enn

det hele krigen på Gaza har gjort i

løpet av to år, så det er jo

det er sånn at ingen som bryr seg

katta om Og så kan det jo tilføye

at de mest moralske i klassen er jo

oss i Europa, vi er så oppsatte av

lov og rett og orden og menneskerettigheter og

folkerett og hva som er.

Jeg har ikke sett mange europæere som skal

ned til Sudan heller Nei, det Så det

er mest kritikk av USA for at de

ikke gjør noe der også Det eneste jeg

har sett av som snakker om dette Sudan

-greiene nå, det er jo selvfølgelig Israeler De

er interessert til å snakke om dette faktisk

Og det er et filspill jeg følger litt

på Han er jo araber og jøde og

egentlig fra Irak men han sitter jo bare

sånn på han sitter på nett og så

er det en eller annen kanal han bruker

hvor du snakker med forskjellige folk på videochat

liksom random greier men han legger ut disse

samtalen han er jo veldig opptatt han begynner

å snakke om folkemord nå da veldig mye

om folkemord og de som han prater med

er jo gjerne arabere fra forskjellige steder som

er Ja, det er folkemord, det er forferdelige

greier Ja, så det er folkemord i Sudan

Nei, nei Nei, Sudan og til og med

når han snakket med en fra Sudan så

var det, nei, det store problemet det var

på Gaza, folkemordet der Ja, men det som

skjer i Sudan Nei, la oss ikke snakke

om det La oss ikke snakke om det

som går å gjemme hos meg nå Gaza,

det er det ingen og ordentlig store greier

Nei, man får spørsmålet om hva som skal

velte dette regimen da fordi hvis du får

et hvis du får en, skal vi si

en koordinert aksjon enten den er eksplisitt koordinert

eller ikke men at du har betydelig uro,

altså at det er ti tusenvis av demonstranter

i gatene som ikke har tenkt å gi

seg og en amerikansk angarskippgruppe som skyter på

alt av regimen som rører seg og israelske

prestasjonsangrepp basert på et retning som tar ut

de riktige folka til riktig tid, så kan

det jo hende at noe velter, og det

må jo være jeg vet ikke det er

så mange ting som er med å destabilisere

på likt nå en ting er valuta den

største banken i Iran har suspendert kontantuttak det

er nok veldig lett vint i en bank

som er et land hvor alle økonomier er

kontantøkonomier ja, så er det den lille fordelen

at kontanten ikke har vært noe eller i

hvert fall så som sett så kan du

være glad du ikke fikk dem i går

også er det en del rapporter om at

det er en god del offisere i Iran

som er arrestert fordi de nekter å skyte

på demonstrantene og det er jo ikke noe

styrketegn for systemet og et svakhetstegn også kan

du si selv om det kanskje objektivt sett

er en styrke, er at de drasser inn

en del sånne militsgrupper fra Irak for å

komme inn altså shia grupper fra Irak for

å komme inn i Iran for å være

politimyndighet og bidra i portforbud og sånn det

tyder jo på at de ikke har den

overfølgende styrken som de i utgangspunktet har.

Nei, det kan se ut som det knaker

litt i sammenføyningen i hvert fall nok til

at hvis du først skal kvittrene dette regimet

så virker det litt som at nå er

et godt tidspunkt så har du selvfølgelig dette

mangel på vann og elektricitetsnettet bryter sammen og

det er liksom basics ryker og da blir

folk sure.

Nei, altså det kan jo hende at vi

nå står overfor kollapsen av regimet, det var

jo jeg husker jo da den iranske revolusjonen

skjedde det var jo noe som folk egentlig

tenkte litt på som en sånn frigjøringsgreie til

og med for at han han hadde liksom,

han fikk litt dårlig ord på seg og

sånn, og så kom jo disse myllene da,

ikke sant, og så sto han med skjeggeten

sin og det var litt eksotisk og artig,

men så laget det jo et sånt totalitært

religionsfokusert samfunn som er sånn sånn i hvert

fall som jeg tror vi kan si med

sikkerhet at det i hvert fall ikke er

noe for oss.

Har du sett den New York Times-artiklen

fra 1979?

Nå var du femme.

Ja, det er sykt fint å fortelle om

den.

Det er helt fantastisk.

Det er altså det er liksom en litt

sånn entusiastisk reporter som kan fortelle om denne

revolusjonen om Ullandet, og det er liksom ærbare

folk med fremtidshåp, og nå skal vi få

orden på ting her.

Den ble jo delt villig vekt av folk

som ikke nødvendigvis har høyest tillit til New

York Times, men det er en ganske god

grunn til det.

Og så er det jo snakk om Kuba

nå også.

Vet du hva New York Times skrev om

Castro før han?

La oss bare få det opp.

Få det ut, ja.

La en sånn entusiastisk reporter fra New York

Times som er den første journalisten som får

kontakt med Castro i et par år før

han tar makten.

Og da har han på en måte allerede

et opprør blitt slått ned, og han er

virkelig sånn down on his luck.

Så jeg tror omstendigheten rundt dette er at

Castro, han har 18 mann oppe i fjellet

et eller annet sted, og denne journalisten har

fått et intervju med Castro som er denne

frigjøringshelten som skal fikse ting.

Og denne journalisten fra New York Times kommer

deg inn, røker sigarer med Castro, får lange

enetaler om det ene og det andre, og

forsikring om at han ikke er sosialist engang,

Castro.

Så det var ikke noen grunn til å

frykte.

Så alt han ville var å forestanne demokratiske

valg på Kuba, og kanskje litt sånn fordeling

og sosial rettferdighet og sånn, men ikke...

Det du sier er at han hørtes egentlig

ut så mye med Kristiansson og Bjørnar Moxnes.

Ja, exakt.

Og så viser det seg at når New

York Times trykker denne artiklingen, så får det

en del ommerksomhet i utlandet, og det styrker

rekrutteringen til Castro, og så begynner andre aviser

å skrive om det, og så får det

en sånn mediokonglomerat som dekker Castro, som valfarter

da til disse hemmelige skjulestedene helt til revolusjonen

kommer, og man tar over og finner ut

at man får ikke gjort demokratiske valg helt

med en gang.

Nei, det er ikke så lett.

Og så...

Ja, ja, ok.

Venezuela.

Eller hva tror du New York Times skriver

om?

Det er...

Det er...

Der kan vi bruke hjemlige kilder, der kan

vi bruke Marsdal, for eksempel.

Ja, men la oss...

Men stol på New York Times, for det

er stort seriøst med redaktørstyrk med det.

Hvis vi kan abstrahere litt igjen på det,

det er selvfølgelig lett å bli opphengig, eller

fanget litt sånn revolusjonsromantikk, og litt sånn folk

som reiser seg mot makten og kaster åka

av seg.

Men så er det særlig at når disse

dudene skal være i posisjon, altså plutselig så

skal de forsøke sosialisme, ikke sant?

Der går de jo på dukkene.

Det har en naturlig konsekvens.

Det er fint.

Det er noe av naturloven som tråder til.

Og så tenker jeg jo, for man har

jo den der...

Hvis du ikke er rød hjerte når du

er ung, så har du ikke noe hjerte.

Hvis du ikke blir en kald konservativ når

du blir voksen, så har du ikke hjerne,

ikke sant?

Jeg pleier å bruke den bare med venstre.

Hvis du ikke har stemt i venstre, så

har du ikke hjerte.

Men hvis du har stemt i venstre med

en en gang, så har du ikke hjerne.

Men man skulle jo tro, for det impliserer

jo da at man har en eller annen

forandring gjennom livet, fordi du vinner erfaring og

alt sånt, og den er selvfølgelig litt konservativ,

høyrevennlig, akkurat den vinklingen på det.

Men man skulle jo tro at institusjoner også

hadde en evne til å lære, og New

York Times er jo ikke noe ungfåla.

Så det burde jo være en sånn institusjonell

læring, at kanskje vi skal slutte å være

så entusiastiske på sånne rødhjertede opprørsbevegelser, for det

virker som vi får egg i fjeset hver

gang, når det har gått 20 år, eller

40 år.

Tror de på disse revolusjonære menneskene som Castro

og Maduro, tror de på dem, fordi at

disse revolusjonære tror på seg selv når de

presenterer dette her.

Jeg har en sånn ide om at problemet

er at de kommer inn med en idé

om hva de vil gjøre, og det er

ikke at de vil bruke så voldsomt mye

makt.

Problemet er at det de vil gjøre krever

mye mer makt enn det de har forutsett,

og så blir det en sånn eskalerende effekt,

og så må de bare bruke mer og

mer og mer, og så blir det sånn.

Til slutt så er det helt desperat, og

hvis du lar andre ta makten, så kommer

du ut og henger.

Jeg tror akkurat der er du innept nå,

for det viser jo liksom psykologien i det

å lage en diktator.

Hvis du på en måte har stått med

livet som innsats for å få til denne

politiske endringen, så blir du gjerne radikalisert.

Da tror du du eier sannheten også.

Er dere helt sikre nå på at det

er helt ufarlig om vi får Rødt i

posisjon, eller kan Sneve Martiniusen etter hvert som

hennes politikk bare krasjer enda opp med å

bli diktator og gærn?

Jeg tenker hvis du kommer inn med en

idé om å gjøre masse ting med staten,

så vil du ha den veien der.

Hvis du kommer inn med en idé om

at det jeg skal gjøre er å begrense

staten, og jeg vil bruke så lite makt

som overhovedet mulig, så vil du søke bedre

løsninger, ikke sant?

Jeg tror det er en vesensforskjell i den

forstanden.

En forklaringsmodell for at Norge ikke har hatt

noe sånn betydelig ytre høyreparti har vært at

Fremskrittspartiet har vært en sånn buffer, en sånn

svamp som har absorbert veldig mye på veien,

så alt som har vokst til høyre for

dem har ikke helt hatt vekstgrunnlag.

Det er jo også til og med Marstall

og Co, annen kjenner jo det at FRP

er en viktig buffer mot, det er liksom

bordverket mot store ytterliggående partier.

Men med den teorien i bakhodet, så er

det også sånn på venstre siden at når

det du kjemper imot ikke er en diktator,

som ikke tillater deg innpass i regime, i

styresmakt, til makt i det hele tatt, Cuba,

Venezuela, etter Iran, så får du en veldig

annen innstilling til makt etterpå, når du blir

dratt gjennom og oppdratt i et demokratisk system.

Jeg innser akkurat nå hvorfor jeg er mer

skeptisk til Moxnes enn til Mimer, og det

er fordi at Moxnes fremstår veldig sint og

aggressiv, også bra Stortingets talerstol, og er veldig

sånn nå skal vi og dette.

Han har en sånn moralistisk frekk over seg,

som kan minne litt om en viss bergstøv.

Det bare lukter at det kanskje er grunnen

til at, jeg tror hvis man har den

tilnærmingen, så er det fortere gjort å gå

ned den vepa hvor du blir mer og

mer autoritær til du nærmer seg i et

eller annet nivå.

La oss ta et turbo-rasshøl som Che

Guevara Charmerende turbo-rasshøl, som ungdom flyr rundt

med t-skjorter av hans profil på seg.

Veldig stilig.

Selv om han linja opp med folk på

radorekk og skjøyter med sin egen pistol.

Jeg synes det er veldig gøy å se

sånne mennesker som har Che Guevara-trøy med

bildet av han, også et pride-flagg i

hånda.

Det er helt hjernedødt, ikke sant?

Det er bare skjerm og karisma kommer du

så jævlig langt med, at det er litt

sånn jeg vet ikke helt hva som er

men sammen med Castro, den New York Times

-artiklen jeg snakker om, så har jo denne

journalisten latt seg skjermere av Castro, som denne

tenkeren ute i børsen som sitter og røker

sigarer og er et sofistikert menneske.

Så blir man lurt, så blir det en

personkult rundt, ikke med Maduro, men med Chavez

i hvert fall.

Det kan jo nesten virke som han sønnen

til Shahen har noe av det samme, veltallende

eller et eller annet snev eller noe gammelt,

jeg vet ikke.

Det er litt rart at han blir pekt

på som ledersykkelse, men nå er han den

eneste som blir pekt på for tiden.

Eller den som blir pekt mest på.

Jeg tenker at hvis du først velger og

han kommer til makten, så er det på

en måte en del utenforståendes plikt å følge

opp og si, nå skal du gjøre dette

riktig.

Ja, det hadde vært skikkelig fint om det

ble satt veldig tydelige, klare rammer for hva

han fikk lov og ikke fikk lov å

gjøre med dette nye overgangsregimet sitt.

Veldig klar beskjed om at Mossad kommer og

tar deg.

Det er ikke urimelig.

Kødder du?

Du skal ikke kødde det til, du gjør

det riktig og du får en tidsramme og

den skal du forholde deg til.

Da skal det være valg og da skal

det være...

Du kan ikke bare gå rett på valg,

du må ha noen som setter sammen samfunnet

så det er mulig å ha et valg

først.

Du bør ikke bruke for lang tid, for

jeg tror utholdmodigheten kan bli ganske påtrengende med

befolkningen i Iran hvis du begynner å utsette

og gjøre de grepene.

Skal vi avslutte med en sånn hva er

mulige utfall i Iran?

Kall det en styrt kollaps som et worst

case som regime henretter de de skal får

trykket ned opprøret lover noen halvhjertet reformer, får

delt ut noen ekstra realer til folk.

Hva var det de tilbød her?

Sånn 7 dollar eller noe sånt som folk

nøys litt av, men kanskje de tilbyr 20.

De får kjøpt seg litt tid og så

fortsetter den nedgående kurven, og så får du

en gjentakelse om 5 år eller 7 år

eller noe sånt.

Hvis ingen gjør noe, og hvis regime får

lov til å kvelde opprøret, så er det

sannsynlig.

Mitt uttrykk er litt at regimets dager er

talt om, og så kan det hende at

det er litt som i Syria, ikke sant?

At du ja, det blir noen ekstra avganger

og ting går, men jeg tror egentlig at

legitimiteten i befolkningen for dette regimeet har blitt

for tynn.

Jeg tror i og for seg også det.

Jeg tenker spørsmålet er hvor lenge har de

makten, altså ressursene til å sitte?

Det kommer an på hvilke ressurser som pusher

på dem.

Hvis ikke det gjøres noe utenfra, så sitter

de om to år.

Hvis de bare får litt eller annet hjelp

utenfra til å velte dette her, så tror

jeg det er borte i løpet av noen

måneder.

Da tror jeg vi kan finne det igjen

i Russland.

Det du kan risikere er at regime velter,

men at du får en sånn fragmentering.

Du får ulike grupper med ulike interesser, kanskje

det er ulike etniske grupper som samler seg

og ikke stoler på de andre, og du

rett og slett får en form for borgerkrig

eller høy eller lav intensitet, men at det

ikke blir noen orden og skikk på ting.

Regime er borte, men det er fortsatt en

eller annen nominell makt.

Det hadde jo også vært litt trist.

Ja, ikke sant?

Her snakker vi jo om et land med

veldig lang historie, men også lang historie som

har innebært hvor befolkningen har vært delt, altså

etnisk og også religiøst for så vidt, selv

om Shia muslimer kanskje har dominert i flere

hundre år nå.

Men altså, jeg tror jo egentlig at landet

kommer til å bestå.

Ja, som en liten presisering, hva var det

vi fant ut av Shia-andelen i Iran?

5,5 prosent fra nå.

Nei, ikke Shia, Sunni er 5,5.

Sånn 20-30 prosent.

Noe sånt.

Så det er jo ikke noen dominant gruppe,

egentlig.

Skal jeg si, så å være litt ærlig,

den undersøkelsen er litt sånn som nettavisen når

de lager en spørresøkelse til sine lesere.

Du er avhengig av at folk går inn

der, ikke sant?

Men Iran var ikke et utpreget religiøst samfunn

før mullandet kom, og så har de påtvunget

en sånn, nå er vi alle Shia-muslimer.

Gratulerer.

Alle må i moskeen.

Men det er jo et dypt pluralistisk samfunn.

Det er kurdere, det er bahayer, det er

ateister og kristen og alt mulig rart.

Men det betyr jo også at det er

mange folkslag og den fregmenteringen er i hvert

fall en risiko.

Jeg ser bare en løsning, og det er

at jeg blir president i Iran.

Livstid?

Nei, på to års plan.

Jeg trenger å klare meg om to år.

Du må betale meg litt godt.

Du får betalt i sånne real.

Betalt i en promillehold, ja.

100 real i minuttet.

Det høres ut som en krone i timen.

Nei, det er mye mindre.

Ok.

Tredje alternativ er jo at det som faktisk

er en maktfaktor i Iran og som godeste

ayatollah har vært flink til å håndtere er

jo militæret.

Militært kupp er jo ikke utenkelig.

Det begynner å bli litt maktvakum og sviktende

til litt til presteskap og sånn.

Kanskje den faktiske makten, de med våpen i

hånd finner ut at hvis vi sparker ut

disse skjeggapene, og så tar vi makten, så

kan det rore gemytene litt midlertidig, og så

kan vi stramme grepe.

Svartvist.

Og en siste variant for en demokratisk revolusjon

eller en revolusjon med demokratisk intensjon eller noe

sånt, da må man vel tro at det

er først og fremst resa Palavi?

Palavi.

Something, something.

Som på en måte er frontfigur for det.

Rettmessig eller ei.

Virker som det er der den høyeste fokusstøtten

ligger i hvert fall.

Vi får egentlig bare avslutte med å si

lykke til til Rana.

Lykke til, og jeg håper dere løser opp

i dette så raskt som overhovedmulig uten for

mange døde.

På den rette siden, jeg kjenner at jeg

bryr meg ikke så mye om hvor mange

muller og prestestyremennesker som dør.

Det går fint for min del.

Nei, de måtte alle få som fortjent.

Da minner vi om Liberalaften en siste gang.

Det vi legger på.

I morgen, tirsdag, klokken, det kom klokka seks

da, så får du tatt en pils og

pludre med folk før foredraget begynner.

Klokka sju.

Er det folk å pludre med etter foredraget?

Kanskje sånn i åtte halv ni tiden.

Ha en fortreffelig dag.

God aften.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss.

Lik, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm