Carney & Zelensky prøver å gi europeiske ledere lynkurs i ryggrad

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politiske hjemløse.

For folk som elsker seg og elsker å

blåse skum av en duggfisk igjen.

Og de som kunne tenkt seg en liten

hotelltur til de sveitske Alper.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Rundt bor i dag Alpefarerne, Sørensen og Eidshagen

og Micelle Garnetnes.

Og i dag er det tirsdag trond.

Så nå skal vi minne om hva?

Da er det liberale aften.

I aften.

I aften.

Her er klokken, ja, kom klokken seks og

så begynner vi å få foredrag og kaffe

i Amsterdam i Oslo.

Ja, klokken syv begynner det og da blir

det god stemning.

Både før, under og etter.

Helt nyfilt bar med alt du kunne tenke

deg og hundresorter øl og mat.

Rare nederlandske matretter.

God stemning og litt kunnskap og lærdom.

Marius Aron Nilsen fra finanskomiteen skal snakke om

energipolitikk.

Ja, det er det vi store mest behandler.

Fordi det kan man faktisk, det forstår han.

Han forstår ikke bare politikk, han forstår hvordan

systemet henger sammen og det hjelper jo litt

når du skal lage politikk.

Det er fornuftig å kunne det da.

Og han har jo i sitt parti fått

nyinhyra vår podcast-kompis Øystein Sjøli som rådgiver

for å lage den energipolitikken.

Det er, der må vi applaudere.

Frupp.

Det er enkelte ting som jeg føler frupp

begynner å skjønne tegningen på nå.

Det ene er energi og klimapolitikk.

Der føler jeg at de begynner å skjønne

hvordan verden henger sammen.

Hvis det bare hadde vært et parti for

ti år siden som hadde skjønt dette, så

hadde vi jo vært i en mye bedre

posisjon i dag.

Men der har vi fått søket for å

sende de ut av valgsystemet rett og slett.

Ja, men da er det hyggelig at...

Faktisk FRP som har gjort det.

Ja, FRP gjorde det, og så skjønte de

at da må jo vi ta denne rollen

selv.

Så nå må vi begynne å snakke ansvarlig

om noe hvertfall.

Selv om vi er totalt uansvarlig på veldig

mye annet, så kan vi være ansvarlig på

dette.

Vi skal vel ikke sutre kjempe mye over

valgloven i dag, men hensikten var å minne

om Liberalaften, og så skal vi sikkert få

sagt noe om valgloven til den godeste Aron

Nilsen som etter fortraget over en pils.

Ja, vi satser på det.

Det kan hende at...

Jeg har sett på antallet, sett på de

som har sagt de skal komme, og der

ser jeg at det kan hende det kommer

flere FRP'ere.

Ja, da skal vi få så å høre

av flagger.

Ja, på en hyggelig måte.

På en hyggelig og hyggelig måte.

Ja, vi setter Vegard til å gjøre det,

for det er ingen som kan fortelle deg

hvor slem du er på en høfligere måte

enn Vegard, og hvor gal du er.

Jeg tror Arne kan konkurrere her.

Han er en høflig type.

Jeg blir satt på et annet bord, ikke

sant?

Du blir plassert for ansvaret.

Du kan være dørvakt.

Du kan være han som går og henter

ødelig barn.

Men apropos høflige folk.

Trump er en høflig type.

Når han skriver tekstmelding, så innleder han med

«Dear Jonas».

Ja.

Dear Jonas, jeg er ikke så opptatt av

fred lenger, for du ga meg ikke fredsprisen,

og dermed vil jeg ikke ha fred lenger.

Det er liksom...

Av og til så må du nok lese

sånne tekstmeldinger to ganger.

Jeg vet ikke om dere har sett det

der meme-videoen som har gått den siste

uka.

Det er helt fantastisk.

Det er en baby som gråter, og så

prøver å ta på grønnen og får en

nei.

Nei?

Ilsint.

Men det er jo patetisk på et nivå

som er vanskelig å få hud rundt.

Det jeg er usikker på.

Dette var en tekstmelding som gikk til Jonas.

Og Jonas sa tydeligvis bare «Vet du hva?

Denne skal jeg dele med verden».

Så, ja, ok, men det er to historier

om den er sånn, fordi det er et

sånn narrativ, en vinkel der ute som sier

at Trump er sur på Jonas fordi han

delte meldingen, for det ble skikkelig flaut.

Den andre er at Trump selv sendte meldingen

i kopi til alle europeiske ledere.

Ja, og jeg har mer tro på det

siste egentlig.

Jeg har også tro på at han er

så dum at han tenkte det er en

god idé.

Ja, men Gud vet da om det er

det ene eller det andre, så må selv

Trump forstå at når du sender en tekstmelding

til en statsminister så er det et offentlig

dokument, så det går uansett.

Så det er ikke Jonas som sitter og

deler eller ikke, nødvendigvis, eller det bør jo

i hvert fall ikke være sånn, det er

i hvert fall ikke sånn ifølge offentlighetsloven i

Norge.

Så da skal det inn i et offentlig

register, statsministeren har fått tekstmelding fra presidenten i

USA, det sa det hvis det ikke er

noen statsanmeldetere eller et eller annet dill.

Men ok, det aller lureste hadde jo vært

å ikke sende suttrette tekstmeldinger om dine egne

følelser når du er leder for verdens mest

største atommakt og desidert mest mektige land, men

slik er det nå.

En annen ting som hadde vært lurt var

å ikke prøve å annektere land fra allierte.

Det kan det bli jævla dårlig stemning, ja.

Ja, og det har det jævlig blitt.

Og det ble så dårlig stemning at det

begynte å se ut som om det europeske

politikere hadde rygggrad.

Og da er det dårlig stemning, altså.

Uff, ja.

Men det later jo til det at en

del politikere nå har skjønt at du kan

ikke drive og spiske hele tiden, enten må

du si fra deg selv for å ignorere

hele fylen.

Og det er jo det som jeg tror

jeg vil komme litt tilbake til i disse

ulike talene og uttalesene og mottaler og trusler

og ikke-trusler og tilbake-tog og annet

som har skjedd i Davos.

Jeg vil ikke kunne si noe om hvem

som satte skapet mest på plass der.

Jo, det er jeg faktisk tvil om det.

Jeg synes liksom Kalmavaas utskremte Mark Harney.

Mark Harney, da han holdt sin talle så

var han definitivt den som hadde satt skapet

mest på plass.

Og så kom Zelenski.

Ja, jeg skal inn med at jeg har

ikke hørt Zelenski sin talle.

Nei, men vi skal inn på den nå.

Men veldig interessant for to ulike vinkler, mye

av samme tematikk.

Og alle sier på sitt vis at Europa

må skjerpe seg.

Det er vel i og for seg ikke

helt uriktig?

Nei, det er ikke litt uriktig en gang.

Vi er et lite land.

En kork som flyter i en stor sjø.

Vi kontrollerer ikke bølgene, vi kontrollerer ikke vind

og alt vi har kontroll på er delvis

vår egen kork som sitter der og dupper

opp og ned.

Hvordan skal en småstat som Norge respondere når

en stormakt bevisst ignorerer skille mellom for eksempel

Nobelkomiteen og staten Norge eller vanlige antatt grenser

for adferd og overskrivelser av dem, språkbruk, trusler,

tit for tatt forventninger om privat bidrag til

Trump og hans business.

Det er en fin smøring for å forlavre

tollsatser og andre ting.

Når fredsrådet kommer ramlende skal du få inngangsbilett

for fast sete i Trumps sikkerhetsråd som koster

en milliard dollar.

Fredsrådet må jo sånn være en periodi på

seg selv.

Ja, ikke sant?

Men hva faen skal vi gjøre som en

nasjon med fem millioner innbyggere?

Det var en ting som jeg følte var

veldig avslørende i forhold til hvordan Trump tenker.

Han hadde blitt forklart hvordan dette skiller mellom

Nobelkomiteen og politikerne og statsministeren var, og så

var det sånn, ja, det tror jeg ikke

noe på.

Det forteller noe om hvordan han ser på

maktbruk, ikke sant?

Fordi han bare sånn, ja, men hvis du

er statsminister så kan du bare gjøre som

du vil med en komitee som er utpekt

fra politikere.

Da kan du gjøre hva du vil med

den.

Han skal si hvordan det skal bli.

Skal si seg at han ikke er den

første statslederen i verden som har antatt det

forholdet mellom regjering og Nobelkomiteet.

Det kan faktisk hende at vi burde laget

et eller annet skille til, så det blir

en eller annen sak til mellom Stortinget og

Nobelkomiteen, bare for å gjøre det veldig tydelig.

Problemet der er Nobelstestamentet.

Man sier at det er det norske stortinget

som skal utpeke komiteen.

Men hvis du skal respektere testamentet og opprettholde

det, så kunne du jo anmodet politikerne på

Stortinget om ikke å peke på sine egne

hver jævla gang.

Ja.

For eksempel at du fikk inn mer anerkjente

fageeksperter eller et eller annet sånt nå, i

stedet for avdankede politikere og partikaniner av ulike

slag.

Nå er det vel tre tillit til Stortingets

politikere, og så er det to som ikke

er det.

Ja, men Toya har en veldig klar binding

til FrP, ikke sant?

Ja.

Kristian Klemmert har en veldig klar binding til

Høyre.

Statsråd for Høyre og alt sånt.

Lederen har en binding til Arbeiderpartiet, ikke sant?

Jeg er litt usikker.

De har bindinger, men jeg er usikker på

...

De har ikke hatt verb, så vidt jeg

kan se.

Men uansett hvordan du snur og vender på,

så hadde det ikke vært noe vanskelig for

Stortinget hvis de satt seg for å gjøre

Nobelkomiteen så uavhengig av norsk politikk som mulig.

Det hadde vært fint.

Ved å si at, ikke sant, en sånn

...

Jeg vet ikke om det er riktig valg,

men ta en figur som Cecilie Hellestveit, som

ikke knyttet seg til noen parti eller noe

som helst på noen tidspunkt, tydelig uavhengig, ured,

modig stemme på egen kjøl, ikke sant?

Ja vel, det hadde vært et mer nøytralt

valg.

Eller andre.

Det må vel sies at å være folkeretsekspert

i og for seg er relevant i sammenhengen?

Relevant, og hun har jo også et sånn

...

Jeg vet ikke om vi overfortolker henne, men

jeg synes hun snakker om folkeretten litt på

samme måte som vi gjør det.

Det er ikke noe sånn menneskerettserklæring.

Det er en litt sånn pragmatisk forhold, regulerer

forhold mellom stater, og det er det.

Men i spørsmålet om hvordan Norge bør agere,

så kunne jo det vært et lite tiltak

som når vi får smekk for den Nobelprisen

for andre gang på 10-12 år, så

kan det hende at kanskje vi skal få

Stortinget til ikke å plukke sine egne kaniner

til å sitte i komiteen.

Det kunne være en klok ting av Stortinget

for å være litt sånn langsiktig og opptatt

av nasjonalt ved og vel.

Du kunne til og med økt troveidigheten til

prisen, fordi den over tid ville blitt oppfattet

mindre politisk og mer humanistisk.

Men en annen ting som har kommet opp

i forbindelse med denne Grønlands støyen, og i

og for seg all støyen rundt Trump, det

er kan vi lenger stole på de spillereglene

vi trodde var til stede?

Og kan vi, fordi en ting er nasjonale

grenser og territorium og alle de der sånn

som vi ikke har tenkt på siden 2.

verdenskrig ting.

Noe annet er sånne eiendomsrett finansielle spilleregler.

Kan man stole på at man eier det

man tror man eier?

Da er vi over på oljefondet og investeringer

i USA og statsgjeld i USA og sånne

ting.

Og oljefondet som har en idé om å

være en sånn indeks av alt som er

verdipapirer rundt omkring og litt eiendom og litt

ditt og datt, har jo et veldig stort

geopolitisk risikoavtrykk.

Ja, det er klart.

Og det gjør vi jo på litt forskjellige

måter.

Hvis vi tar det litt på det laveste

nivået, så ser vi at sanksjonene mot Russland

er utestengt fra disse interbank oppgjørende.

Du kunne jo tenkt deg at et fond

som oljefondet ville være veldig følsomt for en

slik type sanksjon.

Det skulle jo være ganske plausibelt.

At noen kunne finne...

La oss sette haret på grisen.

En fyr som Donald Trump kunne finne på

et eller annet høys.

Hvis han ble forbannet på Jonas, eller hva

det nå skulle være.

Skal vi ta han på ordet, så er

han forbannet på Jonas nå.

Fordi han har delt ut fredsprisen til feil,

dum dame ned i Venezuela.

Ja, ikke sant.

Han har overlevert fredsprisen til den velfortjenende Trumperen

selv.

Ja, der har vi jo noen uheldige historiske

paralleller.

Men det er jo riktig.

Til tross for at Trump i og for

seg ikke var så veldig negativ til Machado,

så ville han jo helst ta prisene selv,

selvfølgelig.

Ja, det er klart.

Men nå har han jo tre fredspriser, litt

mindre hvis jeg forstod det rett.

Ja, han har jo FIFA, vet jeg.

Det var en til, det var noen som

sa nå hadde det treble.

Men jeg lurer på om det var Saudiarabia

fredspriser, et eller annet.

Det finnes et par hundre fredspriser rundt i

verden, så det er noen muligheter her.

Nå har han fått en jevestå, da.

Men snakka noen om dette med regelstyrt verden

og sånn?

Ja, en regelstyrt verdensorden.

Den har vi applaudert i mange år.

Ja, og så er vi på vei, du

sier vi er på vei bort fra den.

Da fikk jeg lyst til å gå gjennom

et sitat fra Olav Buxerud.

Ja.

Fordi han hadde en litt annen vinkling på

det enn den der vi er på vei

vekk ifra.

Det sies for tiden at vi går bort

fra en regelbasert verdensorden.

Det mener jeg er å fremstille det hele

feil.

Det kan sies enklere.

Det vi hadde trodd var en regelbasert verdensorden,

var ikke annet enn at vår kulturkrets gjennom

USA tvang gjennom de reglene som vi ønsket

skulle gjelde.

På grunn av vår ekstreme makt og at

andre makter i perioden var svake, så fikk

vi gjennomført det.

Det betyr ikke at det var noen regelbasert

verdensorden, det betyr bare at det var vi

som kunne lage regelboka.

Den regelboka inneholdt alt vi liker, for eksempel

menneskerettigheter, som overhovedet ikke er den universelle.

Det er en illusion.

Vel, og nå er den tiden forbi.

Vi er svakere, andre er sterkere.

Vi er derfor nødt til å se på

at andre skriver regelboka om igjen med andre

regler.

Det er noe i det.

Samtidig så er det klart at jeg kjødder

på betydelig friksjon.

Her er det vi to som friksjonerer litt.

Men jeg synes det er hvertfall, så tenker

han litt annerledes enn alle andre.

Det er litt sånn fritenkende.

Det er noe her.

Hvis du legger en vennlig tolkning til grunn

for analysen av det han sier, så er

jeg i og for seg enig.

Fordi denne regelbaserte verdensøgnen var i stor til

noen grad en illusion.

Fordi som Mark Carney sa i sin tale,

det var en bekvem illusion.

Vi så mellom fingrene på det, når stormaktene

gjorde som de ville likevel.

Men vi lot som at det var greit,

at vi ikke helt så det som skjedde.

For 80 prosenten av ting, så har vi

disse reglene, og så er det bedre enn

å ha det på null prosent.

Det er vel det jeg føler at Ola

mister litt i.

Det er litt for basant på at det

ikke var noen ting.

Vi tenkte litt sånn at det med at

vi eller USA skrev regelboka, det er jo

noe i.

Vi hadde en amerikansk hegemonrolle, hvor USA hadde

en viktig rolle i internasjonale institusjoner som FN

og Verdensbanken og den slags.

Der er vi på en måte litt, det

synes jeg var i og for seg, der

er det positivt riktig i den fremstillingen.

Jo, selvfølgelig, vi eller USA, eller hva vi

skal kalle det, skrev i stor grad regelboka.

Men der det begynner å skurre, det er

selvfølgelig når vi kommer inn til å snakke

om hva som er menneskerettigheter.

Jeg vil jo si at det er jo,

menneskerettigheter er universelle.

Du kan ikke skrive det på noen måte.

Nei, men det er et spørsmål om hvem

som har formulert det juridisk.

For juridiske menneskerettigheter og filosofiske menneskerettigheter, det vet

vi er veldig stor forskjell.

Vi vil jo si at det er en

menneskerett å ikke bli tvunget av staten som

betaler masse skatt.

Det er jo en menneskerett i vår verden,

er det ikke det?

Sånn er det.

For å skille på noe veldig åpenbart, som

positive og negative rettigheter, så kan en menneskerettighet

være alle barn har rett til utdannelse, og

det er jo fint og edelt, og det

burde sikkert skje, men da må også noen

betale for det, og da begynner du å

bringe tvangsmakt inn, og sånn.

Mens negative rettigheter er en sånn, du kan

ikke arbitrært gå bort og skyte hua folk,

fordi alle har rett i sitt eget liv,

og det koster ingen noe å opprettholde, du

bare har ikke lov til å gjøre det.

Og det at de såkalte menneskerettighetene har blitt

fylt opp med veldig mye positive rettigheter, rettigheter

med forpliktelser på andre, er jo en sånn

iboende svakhet i det, spesielt når disse såkalt

universelle rettighetene gjelder i land som ikke har

noe evne til å levere dem, men det

er ingen utenfor landet som har noe ansvar

for å levere, ikke sant?

Det føles litt hult, da.

Men det er jo verdt å minne om

hvordan denne institusjonsbaserte verdensordenen kom til rett i

utgangspunktet.

Første verdenskrig, katastrofe, ikke sant?

Mellomkrigstid, støy, børskrakk, og alt det der, nød

og død og fordervelse, og så kommer faen

meg andre verdenskrig, og så er det liksom

generalen i andre verdenskrig kjempet i frontlinja i

første verdenskrig, og tenkte, nå er vi kanskje

litt lei av dette greiene her, så skal

vi putte opp noen institusjoner og rammeverk og

regler, altså kjøreregler rett og slett, og så

får man opp NATO, FN, verdenshandelsorganisasjoner, alt mulig

rart av sånne rammeverksorganisasjoner med gode intensjoner, og

fra dårlig til middels til halvgod gjennomføring.

Jeg tror ikke det er noen som påstår

at FN fungerer godt.

Men det fungerer litt.

Men der tror jeg som jeg begynner på

hvordan det både er riktig og uriktig, det

er klart at det er laget en slags

regelbok, men det har ikke nødvendigvis fungert så

kjempebra.

Det er jo ikke sikkert at det er

noen andre som er i en posisjon til

å skrive en annen regelbok.

Hvem skulle det vært?

Skulle det være disse hva kaller de seg?

Den gruppen Russland og Sørafrika og Briksland.

Skulle det være dem som skrev en ny

regelbok?

Vi kommer tilbake til Trumps fredsråd, men la

oss bare begynne med spoil the headline.

Det er ikke nødvendigvis et helt legitimt fredsråd,

men det er jo da en del land

som har sagt nei til det, og et

eller annet som har sagt nei til invitasjonen

til å bli med.

Kanada har ikke sagt nei fordi de blir

avinvitert etter talen til Carni.

Men Kina har takket tøffelig nei til dette,

fordi de mener egentlig at FN er sted

å gjøre sånne ting, og det er jo

smått ironisk at Kina er de som forsvarer

institusjonen i USA bygget opp, men nå river

den ned.

Men det kan jo hende at de rett

og slett skjønner at dette er tøys.

Jeg vet ikke om det er noen som

egentlig føler at det ikke er tøys.

Men det kan jo hende at Kina ser

en svært gyllene mulighet til å bedre sitt

eget internasjonale ry, og samarbeidspotensiale med Europa.

Det er ikke mange som snakker om å

boykotte Kina akkurat nå.

Stemmer det.

Jeg har jo veldig tro på Kina, på

godt og vondt egentlig.

Jeg tror jo det er tøyseregime der borte

i Kina.

Men jeg tror på en måte at det

er oppnåd av Kina er også en gammel

kulturnasjon, og de har opplevd ganske mye økonomisk

vekst, og de får en utdannet befolkning.

Jeg tror Kina på en måte har en

slags positiv retning, tross alt.

Det er selvfølgelig lett å peke på at

håper de ikke finner på noe gærent der

borte på Taiwan.

Men jeg tror jo at Kina har en

rolle å spille i fremtiden.

Selvfølgelig har det det.

Men at den kan være mer positiv enn

hvis du ser for deg han granningen Mao

i Mao-dressen sin som sto med alle

de røde fanene i gamle dager, så kan

jo kanskje Kina ha en annerledes positiv rolle

å spille i fremtiden.

Tilbake til det spørsmålet, hva kan Norge gjøre?

Det er jo mer hva kan Europa gjøre?

Og du som er økonomerne, hvis Europa sitter

på 3,6 millioner dollar i amerikansk statskjeld

og begynner å selge den.

Ja, men det er klart da har du

det er jo en del, det er veldig

store verdier men hvis du begynner å selge

den, da ja, da blir det jo tøffere

for amerikanerne å refinansere jelen sin, så det

er vet du hva?

Det er også tøffere for europeerne å få

igjen pengene sine Ja, det er noe med

det, for det er klart man skal være

klar over at dette er jo ikke monopolpenger,

ikke sant?

Så typisk så skal jo disse obligasjonene som

jelen er uttrykt i det skal jo betale

for pensjoner og den slags ting, ikke sant?

Så begge parter har et problem Det er

den gamle historien med har du en lån

på en million i banken, så har du

et problem men har du en milliard i

lån, så er det bankene et problem og

sånn er det jo litt her også og

det gjelder jo også Norge og særlig oljefondene

oljefondene har jo enorme beholdninger av amerikansk statssel

så hvis du ikke har 150 millioner dollar

da tror jeg vi har Nei, det må

være mye Jeg tror det må være mer

men altså et stort tal og greier men

det er jo selvfølgelig det er flere sider

ved det, ikke sant?

Det er, vi har nå skjønt at det

er politisk risk knyttet til USA og den

politiske risken kan jo det kan jo manifestere

seg på ulike måter.

En ting vi har inne på det at

amerikanerne kan finne på å, ja, skrive om

reglene da siden det er det vi snakker

om her så kan de si at, nei,

vi har ikke lyst til å betale tilbake

vi.

Så dere må aksettere å bytte inn de

obligasjonene dere har i et eller annet som

ikke betaler og renter og bla bla bla

en annen sak er at de kan jo

bare selvfølgelig, rett og slett, inflatere seg ut

av gjengelseproblemet sitt Men altså, alt det der

er jo en risiko for det jeg sitter

med, jo da, det er noen europeiske politikere

som har vist at de har littere grader

likevel, og snakket litt hardt imot og sånn,

men jeg ser for meg at markedet vil

prøve å begynne å absorbere risikoen ved å

si at det er litt ustabilt.

Kanskje ikke så kanskje vi skal prøve å

selge oss ned litt, altså, i ren investeringsstrategi

og at det skaper et press mot amerikanske

myndigheter, fordi at det vil jo gjøre vondt

for amerikanere også, de har jo, altså, de

er jo avhengig av å låne mye mer

penger senere og det er jo ikke gitt

at de får lånt en krone, eller noe

som helst, hvis de har de første tråkka

vippa den bryteren over og sagt at vi

skal ikke betale, vi gjør det for oss,

så er det jo ikke en krone igjen

og da får de ikke noe av noen.

Det kjente uttrykket Bond Vigilantis.

Og det er nok det Bond Vigilantis her

ute, ikke sant, som sier at nå ser

det ikke bra ut, nå selger vi de

der pressene og det, vet du hva, akkurat

det tror jeg han er skikkelig redd for.

Det er en sånn greie som hvor, altså,

det er et mykt punkt for Donald Trump

at han skjønner at hvis markedet sier at

det her kan du ikke holde på med,

da er, da blir det talk over Trump,

ikke sant, da blir det chicken out, ikke

sant, listpress blir jo dumpet som statsminister Streng

den bare på grunn av markedsreaksjonen, ikke sant,

for de skjønte at det som er i

budsjetten er bare vart, ikke sant.

Nei, altså, greia det jeg spør, fordi svenske

og danske pensjonsfond har solgt seg ut av

amerikanske threshers.

Og så har det vært litt bomling om

det.

Og så synes jeg samtidig, selv om Trump

var tøff i Trynet i Davos, så var

han også mer sånn, ja, men vi har

Europa er viktig for oss, han begynte liksom

å snakke, vi skal selvfølgelig ikke angripe Grønland

militært, da han ble veldig tydelig på enkelte

sånne ting, da, som faktisk har vært på

en måte de store problemene, ikke sant, hvor

han på en måte begynte å kjøre litt

taco.

Hodet mitt, altså, var det sånn, når dette

signalet kommer, så er det markedet som faktisk

får sette den på plass, ikke politikerne, på

mange måter, fordi han er jo litt opptatt

av å være populær hjemme, og hvis du

får en inflatert dollar, eller, ja.

– Du kan tenke deg at amerikanere, de

blir ikke noe glad når pensjonssparingen deres blir

mindre verdt.

– Nei, da blir det dårlig stemning på

hjemmene, og det kommer et mellomvalg nå, og

han er vel avhengig av ikke å tape

alt så mye i det valget.

– Og så er det klart, USA er

jo i en veldig sårbar situasjon, på grunn

av den veldig store statshelen, og ikke minst

voksne statshelen, ikke sant, de har jo egentlig

ikke kontroll på statsfinansene i statene, og så

har selvfølgelig USA, som en kredit, har jo

hatt en veldig tiltro fra investerer, så investerere

har jo sagt at, ja, det er greit

at det har masse gjeld i forhold til

bestøyelsen på økonomien og sånt, for det er

jo USA, de har liksom aldri mista alt

gjelden deres.

– De har alltid vokset seg ut av

problemet ditt.

– Vi tror på dere, men det er

klart det er jo grenser for det også.

– Alle vet jo at en gang er

den første, ikke sant?

Men det er jo fristende å minne om

vår oppskrift på den geopolitiske risikoen som oljefondet

representerer.

– Det er sant.

– Nemlig en individualisering av det hele, som

plutselig ikke er heftet ved hoften til statens

gjøren og laden og utenrikspolitiske beslutninger og popularitet

og manglende popularitet hos gale eller mindre gale

statsledere andre steder.

Hvis det faktisk bare står navnet til Arne,

eller andre i landet, på en eller annen

sumpenge som er på en konto som du

nominelt eller reelt forvalter selv, så er det

litt vanskeligere å ramme oss via den vektoren.

– Det er jo en ganske ykre pragmatisk

løsning som har mange sider.

For det første er det jo fornuftig å

ta det her fondet ut av politikerne senere,

for det er jo gøy å vite hva

de finner på å gjøre etterhvert.

Selvfølgelig kan du ikke sløse bort hele fondet.

Så det vil være bedre å la folk

opparbeide seg pensjonstreaktietter i den forstanden at du

får en pensjonskonto.

Kan du investere?

Kan du ta den investeringsprofilen du vil på

den?

Det er dine penger.

Du kan ikke bruke dem før du blir

pensjonist.

– Jeg kjenner at jeg hadde droppet statsskjeld

faktisk.

– Du kan ha all mulighetspreferanser inne der.

Hvis du er opptatt av...

Nå var det mye snakk om dette med

Gaza og Israel og sånn.

Er du opptatt av det, så kjøp investeringstjenester

fra noen som ikke har israeliske selskaper.

– Ja, alle S- og MDG-erne

kan kjøpe sånn treklemmetjenester fra Serbien Trædals firma.

– Sånn som det lever konsekvensen.

– I MDG så skal det investeres i

nysnø.

– Ja, det kan det.

Men så investerer du i nysnø, ikke sant?

– Da tar vi investeringsmiddelene derfra og putter

dem inn på alle pensjonskontoene og så kan

alle MDG-erne reinvestere inn i nysnø da.

– Dette er en plan jeg liker.

– Kjempeløsning.

– Vi har løsningen talt.

– Jeg har en snodig følelse av at

medlemmer ikke kommer til å være sivere på

å investere i nysnø med sine egne penger.

– Nei, det kommer det.

– Jeg tror ikke nysnø får noen penger

tilbake.

– Men det er jo så veldig noe

av det som er drivkraften i denne ideen,

ikke sant?

Når det er dine penger, da tenker du

det kanskje om to ganger.

– Ja.

– Skal vi bevege oss videre til det

fryktede og sangomsuste toppmøte i Davos?

World Economic Forum.

Der kommer folk og snakker.

Med hverandre og til hverandre og på vegne

av andre og for seg selv.

– For å se det skjedde.

– Ja.

Dette synes jeg er litt gøy.

Fordi nå raster jo Trump over dit for

å snakke.

Og så er det mindre av alle disse

folkene som har vært der før som ikke

kommer litt lenger.

Så jeg tenker liksom at nå er alle

de som er anti-globalister de er nå

heia veff.

– Veldig gøy.

– Mens jeg forventer til tilsvarende fra ytre

kokovenstre og Marsdal og Co.

at det nå er veldig viktig å hegne

om.

– Nei, vi kommer til å kalle dette

Davos-møtet for et fasistmøte.

– Det er dit vi er på vei

nå.

– Skal vi ta ja hva skal man

kalle det?

Den der vi var inne på Board of

Peace.

Fredsrådet til Trump.

Og han har jo blitt beskyldt for å

liksom skulle lage sitt eget lille FN.

Nominelt så er overskriften at dette er en

sånn fredsråd som liksom skal være et styre

for freden på Gaza eller et eller annet

sånt.

Men det har tydeligvis litt vireambisjoner.

Tilfeldigvis så er det en mann som får

livsvarig plass på dette rådet.

Han heter Trump.

Selv om han forsvinner ut av presidentskapet så

er han fortsatt formann for dette fredsrådet hvis

han vil.

Så det er jo det ringer en liten

alarmklokke der, men det kan jo enda gått

med ent.

Hvem vet?

Jeg er ikke imot å starte en alternativ

konkurrerende organisasjon til FN.

Nei, men å klare kunststyrk og gjøre det

til et dårligere konsept, det er faktisk ganske

det krever faktisk spesielt innsats.

Ja, da skal du ha spesialkompetanse.

Ja, det.

Men ja, så det er det.

Og så er da hvem som er invitert

til å være med.

Jonas var invitert.

Kina var invitert.

Hvite Russland.

Eller Belarus heter de vel nå.

Og Russland.

Og alt som kan krype og gå.

Millet har takket ja.

Det kan man jo forstå.

Han er litt opptatt av å være inne

med USA.

Ja, men han har gjort opp sloppen sin.

Han har hva for noe?

Han har gjort opp sloppen sin, så han

er ikke så i klem.

Neida, men jeg tror han ser fordelen med

å være på godsida til Trump.

Jeg har forståelse for at land som ikke

har så mye spillerom, driter i å bruke

kapitalen sin på å...

Det er klart jobben til statsleder må jo

være å gi varetatt av befolkningens interesser.

Det tror jeg Millet gjør her, selv om

det er i og for seg for oss

å rynke på nesa.

Ja.

Og så er det sånn, vi har ikke

i Norge noe spesielt til å vinne på

å delta i det fredsrådet, annet enn eventuelt

at man får snakke litt med Trump på

møter.

Mens Argentina, jeg tror de er mer avhengig

av et godt forhold til noen bransjemann enn

det vi er.

Så Jonas, takk et høflig nei til dette.

Jeg skulle i hvert fall tenke på det.

Men du kunne jo få et permanent sete

i dette i Gåsteins sikkerhetsrådet hvis du betalt

en milliard dollar.

Ja, og den milliarden skulle gå inn i

det amerikanske statskassa, eller?

Skulle det gå til Trump Enterprises?

Det fremstiller seg som at det skulle være

en smøring til Trump, men det går ut

fra at det er statskassa som er tilfelle.

Jeg er ikke helt sikker.

Skutt fra hofta, da.

Det eneste som gir mening må vel være

at det skal ha den føndedriften av fredsrådet,

men man vet jo ikke hvor i dag.

Det kunne man jo skjønne når man ser

hvordan FN er føndet bare i dag, har

vært det i mange år, hvor det er

amerikanerne som har føndet alt for mye av

det, og jeg skjønner jo amerikanerne som sier

at vi har litt for lite å si

i dette rådet siden vi er i denne

organisasjonen, siden vi faktisk er de som holster

den og betaler for mesteparten, og det er

jo en dum ting.

Man bør jo ha en litt mer jævnere

fordeling av steaks inn i utgangspunktet.

Det er ikke like mye penger å hente

fra Bolivia eller Moldova som det er fra

USA i sånn totalsett, men Nei, altså det

er virksomhet mareritt å skulle drive en annen

internasjonal organisasjon av land for masse folk som

bare er mer eller mindre interesserte.

Så er jo da spørsmålet, fordi dette fra

vårt ståsted, fra et norsk-europeisk ståsted fra

den internasjonal-regelbaserte verdensordens ståsted, så fremst er

jo dette bare en sånn korrupt, rar, merkelig

konstruksjon som bare er i Trumps og USAs

egen interesse.

Og så er det da spørsmålet, er det

slik at dette fredsrådet og andre tilsvarende tiltak

rot med verdensorden?

Er noe som river ned verdensorden, eller er

det bare en manifestering og befestelse av at

den har egentlig ikke vært der på en

stund?

Ja, altså det er jo selvfølgelig et element

at den ikke har vært der i en

stund.

Også er det jo litt sånn i denne

historien at det er jo et amerikansk forsøk

bare på å skrive om regelboka.

Men altså hva dette er, det har vi

vel ikke egentlig noe sånn særlig innblikk i

lenger.

Jeg frykter jo at dette er noen sånne

orwellsk greier, at det kalles et fredsråd, men

det blir et krigsråd.

Jeg synes jo moralsk sett at hvis du

drasser Russland inn i et fredsråd, så har

du allerede slått beina under en veitroverdelen, så

det er liksom ikke så mye å diskutere.

Da er det bare et spørsmål om hvor

man får lov til å skyte når man

prøver å skape fred, i mitt hodet.

Ja, hvem vet hva de skal bruke det

til?

Men spørsmålet er miljarden hvis vi legger Trond's

tolkning til grunn, at USA har båret den

tyngste byrden i FN lenge, og at de

bare begynner nå på, skal vi si, riktig

fotsett fra deres ståsted, få inn kronasjene først,

så det ikke er vi som må ta

regning av, så prøver vi å bygge opp

et eller annet.

Ikke tillitsvekkende at Trump er formann på livstid,

men hvis man virkelig skal legge godvilja til

her sånn.

Så er han der ved løpet av to

-tre år?

Nei, men hvis man skal prøve å forstå

det med godvilje, da, det tenker jeg, det

er litt vanskelig.

Jeg prøvde tappert.

Det er jo litt sånn om dagen at

folk slår til å sitte og bare vente

på at dette her skal gå over, og

si at det bare har gått ett år,

det er jo sånn tre-tre år igjen.

Det er noe med det at det har

liksom bare gått ett år, det er så

mye sinnssykdom etterpå ett år.

Jeg tror vi bare skal forberede oss på,

vi snakker om disse lovene og heuristikkene våre,

Musk's razor, den de kommer til å bruke

mest.

Det mest underholdende og ironiske resultatet er mest

sannsynlige.

Men jeg syns jo det er et interessant

spørsmål å stille, selv om det er tidlig,

hvordan kommer det republikanske partiet å se ut

etter Trump?

Det er brandtomt, mer eller mindre.

Sånn trend som det ser ut i dag?

Jeg er usikker, fordi det er noe med

at nå kommer de, jeg tror de kommer

til å miste så mye setter i mellomvalget

at på et eller annet, nå får de

på en måte kongressen mot seg, og så

vet de også at Trump skal ikke bli

i en valg, han skal ut, og de

neste to årene da, så kommer de til

å være mye mer villige til å gå

imot han, og kritisere han, og redde partiet

fremfor å stå bak presidenten sin.

Det er noe man har sett litt i

blant andre, altså i amerikanske valg tidligere også,

at etter mellomvalget siste periode, da kan de

gjøre litt mer motstand, og det, jeg tror

kanskje det er det de kommer til å

gjøre, og så kommer jo selvfølgelig både republikanerne

og demokratene til å se ut som en

brandtomt på et eller annet tidspunkt, fordi det

er rett og slett ikke, det er to

brandtomter det.

Altså, demokraterne prøvde altså å kjøre en senil

82-åring som presidentkandidat, lenge etter at alle

så at dette ikke funket.

Plutselig måtte de rørse ennå plan B, da.

Ja, og det var ikke sånn at de

hadde en god reserveplan.

De klarte å få en dårligere plan, som

plan B.

Altså, hva har de demokratene som fortid er

der?

Alt kunne, det var liksom alt annet enn

henne ville vært bedre, hadde de kjørt, altså

om så hadde kjørt Newsom fra Kalifornia, så

hadde det hatt en sjans.

Ja, normalt intelligent fyr i hvert fall, selv

om han er en elendig gruvernør og sånn.

Forresten, noen av dere som hørte uttalsene hans

i forhold til Trump og europeiske politikere, der

synes jeg han var, der var han på

ballen, og der må jeg si at jeg

klappet på skuddra og sa «Nå har du

skjønt deg en gang».

Fordi det han var frustrert over, for det

var ikke Trump.

Det var europeiske politikere som virket som de

alle sammen trengte kneputer for det.

De skulle bare stå på knærne for Trump

hele tiden.

De reiste ikke opp og viste ryggraden, og

ballen drar til helvete.

Og det var hans oppfordring.

«Hei, ryggrad, vis at dere står for noe

her».

Ok, men det bringer oss jo over til

skal vi si, det blir fort episodens hovedperson

om dette, vår kanadisk-europeske venn Mark Carney,

som begikk en tale i Davos som fikk

stående applaus, ble hyldet i alle medier, og

igjen så har vi det problemet at vi

er fort igjen med det Aftenposten skriver, og

det er jo en rar situasjon å være

i.

Men Mark Carney sa på en måte det

som måtte sies, og et av de vesentlige

poengene han bringer opp er at når den

åpenheten i økonomi og handel og de bondene

og bindingene som skapes, brått bare blir snudd

mot deg og brukt som et våpen mot

deg, så er det klart en ting er

at det eroderer tillit, og langsiktig samarbeid og

alt mulig sånt.

Men det forutsetter også at de som nå

står på utsiden av makten, men faktisk har

makt hvis man samler seg og slår seg

sammen, og det han snakket om var jo

sånn middle powers.

Det er faktisk makt, men da må vi

samarbeide og vi må bygge de institusjonene vi

vil se selv, og vi kan ikke lenger

lene oss på USA for å gjøre det,

og da må vi reise oss opp og

gjøre det.

Sånn gjennomgående omtale av Carney var at nå

er det en ny leder av den frie

verden, og han heter Mark Carney fra Canada.

Han gjorde en økonomisk samling av Canada og

de nordiske landene, faktisk.

Ja, så var det helt feil.

Ja, den myndigheten er helt feil, men jeg

følte at det var et eller annet forskjell

på siden av at vi skal ikke samle

veldig mange før vi har muskler.

Nei, og det er i og for seg

riktig.

Det han sa var, han må jo ha

forsnakket seg, for han vet jo dette, men

han sa at hvis du tar BNP til

Canada og de nordiske landene, så er vi

jo 20 prosent av verden allerede.

Nei, det stemmer jo ikke.

Nei, det er fire eller noe sånt.

Ja.

Men jeg vet ikke om det bare var

...

Hele Europa står vel ikke for 20 prosent?

Ja, men sånn.

Tar du Europa, så begynner vi å snakke.

Men det er jo fortsatt ...

Hva er det for noe?

2-3-deler av USA, eller noe sånt?

Det er noe sånt, det er jo legget

mye etter USA i form av økonomisk vekste.

Men hvis man legger til Canada, så begynner

man kanskje å nærme seg likevel?

Jeg tror ikke Canada gjør opp for den

siste tredje delen, men ...

Nei, men som jeg sier, det begynner å

nærme seg.

Det nærmer seg mer.

Tall av tall, men jeg tenker det viktigste

poenget her er jo at nå gjelder det

opp mot å reise seg opp fra disse

knepeskitterne og børsta seg støver og bygge et

sterkt samfunn på mange måter, blant annet en

sterk økonomi.

Du må skape den veksten.

Du kan ikke drive å la alle verdiene

sive ut i alle ender.

Du må bygge et samfunn som, for det

første, er robust, som tåler utfordringer.

At du får en vanskelig president i USA,

for eksempel, at det er på en måte

...

Sånn er det.

Det kan vi leve med.

Men det betyr jo kanskje det at hele

denne innsåsingen som man har hatt i det

sosialdemokratiske Norge og hele det sosialdemokratiske Europa, at

alle har alle andres ansvar, at de tingene

må gå etter hvert.

Du må etter hvert skape mulighetene for at

folk kan bygge robuste personligheter, og robuste familier,

og robuste samfunn, og robuste land, og da

kan du ta noe derfra.

Det var en annen som holdt tale i

Davos, eller i hvert fall gjorde noe utdannelse

i forbindelse med Davos, og det var Herr

Merz, forbundskansler i Tyskland.

Hans diagnose var omtrent vår.

Vi må faktisk skjerpe oss.

Vi kan ikke drepe økonomisk vekst og forvente

at vi skal være noe ...

Vi vil svikte alle våre oppdrag der det

teller, og så vi må rasjonalisere Europa, vi

må være mer effektive, vi må få på

plass vekst og velstand igjen for å ha

evne til å bygge opp et forsvar som

gjør at vi kan stå på egen, det

er en hel rekke av ting.

Det er jo positive signaler, for det begynner

å synke inn, og det kom jo egentlig

også etter den der drag i rapporten, som

ganske mange har sitert etterpå, at nå må

vi skjerpe oss.

Dette er et problem som ikke er nyttig,

det har jo vært tydelenge, og jeg tror

det som særlig avsted kom drag i rapporten,

det er jo det at folk ser at

Europa legger etter særlig USA, med økonomisk vekst.

Hvis du hele tiden gjør det, da blir

jo den puslingen pathetisk, som Trump uttrykker det.

Hvem vil det?

Ingen vil det.

Selv Trump klarte å si noe som hang

på greip i Davos.

Han gikk løs på denne vindkraftideen som han

har i Europa, og der gjør han jo,

altså, om ikke han har rett i sine

faktuelle altså, hvor han sier at dette koster

så og så mye per vindmølle som går

rundt, så har han rett til at det

er energipolitikken i Europa har vært en fadese

og vært det i mange år, og dette

begynner å, det går skikkelig galt.

Og det må man jo faktisk gi han

rett i, altså først skulle man ha russisk

gass, og så skulle man ha vindkraft.

Ingen skal satse på det som faktisk fungerer.

Men det er jo mange som taler i

Davos, og neste man ut var herr Zelenski.

Ja, den her har du lovet meg en

full oppdatering, og jeg har ikke sett Zelenskis

talle.

Nei, den må jeg jo si en ting

var at man kunne beskylde Carni for å

være modig, fordi han gikk ut på Greina

og stilte seg laglig til for hugg, fikk

hundre prosent straffetål i direkte svar fra Trømstern.

Og så kommer Jammen Zelenski og sier at

fordi, jeg vet ikke hvor han føler han

har sine venner, men jeg tror jo at

det er i Europa.

Det er der han har i hvert fall

den moralske støtten.

Men han bruker altså hele talen på å

hakke på Europa.

Og med litt rene ord, og etter mitt

sånn svært precis analyse, og det er egentlig

Carnis tale, men fra en annen vinkel.

Så han kritiserer Europa for fortsatt å være

for avhengig av USA for sikkerheten.

Det er jo ikke akkurat banebrytende, men bare

å påpeke det åpenbare, at Europa har ressursene

til å forsvare seg selv.

De har til og med materielle til å

gjøre det, men de er bare ikke villige

til å rette seg opp i ryggen nok

til å rasle med det.

Og jeg mener selv der vi står i

dag, så bør Europa kunne hamle opp med

Russland uten veldig store problemer hvis man ser

bort fra kjærligheten.

Det har vært en litt selvmotsigende sak.

På den ene siden har Ukraina nå slåss

med Russland i fire år.

De taper, men russerne taper mer enn Ukrainerne

i mannskap, og så har de vunnet littegrann

i land.

Da slåss de mot kun Ukraina.

Samtidig så kommuniserer man at nei, men Europa,

hvis Russland kommer og ikke USA står i

ryggen på Europa, så er Europa overkjørt.

Det stemmer jo ikke, ikke sant?

Hvis ikke de klarer å ta ut Ukraina,

så klarer de jo ikke å ta ut

Europa på noen måte.

Da må de bruke kjernefysiske våpen i bredt

spekter for å ha sjans til å gjøre

det.

Det er jo helt klart.

Og det vil jo føre til at det

ikke er noe mer i Moskva igjen, eller?

Da kommer nok USA på banen, ja.

Selv uten USA har jo Frankrike og Storbritannia

nok til å lage glass av Moskva og

Kreml.

Jo, du får lage mye glass, men det

er klart det er ...

Du kan ikke utslette Russland, men du kan

...

Det er vel en egen strategi som det

skal være nok til å gjøre så betydelig

skade at det ikke er interessant å prøve,

fordi prisen er for høy.

Men det er klart, Russland har ti ganger

den arsenalen til Europa, da.

Ja, det har de.

Og det er en annen vesentlig forskjell også.

Spesielt som rammer Storbritannia, men europeiske atomvåpen er

i veldig stor grad strategiske, ikke taktiske.

Frankrike har litt taktiske, men det er ikke

mye.

Russland har tusenvis av taktiske stridsodder, så de

har en sånn eskaleringskurve som er helt annerledes.

Hvis Europa skal svare med atomvåpen, så er

det sånn Moskva i glass-greier, minus at

Frankrike har en – det er en liten

fordel, fordi det er ulike atomdoktriner vi har

snakket om så vidt før – men at

Frankrike har en sånn first-strike-advarsel-greie

i sin doktrine.

Og den ambigudheten kan jo være interessant, men

atomkrig for Russland blir ikke moro.

Nei, men det blir også dyrt.

Det blir også så vondt for Russland at

det handler jo bare om – altså, det

handler ikke om hvem som vinner krigen, men

hvor mye du taper på å starte den,

ikke sant?

Og hvor mye taper du på å eskalere

dette til å være en atomkrig?

Det er jo det som jeg tenker er

avgjørende.

Så lenge ikke – ok, jeg er villig

til å knuse mitt eget land for å

– delvis for å knuse Europa helt.

Det er jo en rar strategi, da.

– La oss gå litt videre på talen

til Zelensky.

Han kritiserer Europa for symbolpolitikken på Grønland, og

det var litt interessant å se ham holde

talen, fordi mens han leser dette, han snakker

jo på engelsk, så han står og leser

i manuset sitt, så ser du at når

han kommer til dette, så står han bare

og rister på hodet mens han leser.

Litt sånn oppgitt.

Dere sender altså 30-40 soldater, samlet til

Europa sender 30-40 soldater til Grønland for

å forsvare det.

Really?

Hva er det dere holder på med?

Og så kan man argumentere for symbolverdien og

alt det der, men det er ganske puslete.

Det kan jeg forstå at det ser ut

som fra...

– Det er en litt sånn morsom sak

på det.

Fikk dere med dere hvor mange norske journalister

som er støkk på Grønland frem til i

morgen?

– Nei.

– Greia var jo at fra Davos skulle

det fly masse statsledere, inklusive Støre og det

som var, og norske politiske journalister fikk invitasjonen

via Signal, for det viser seg at norske

myndigheter også bruker Signal selv om de ikke

liker at vi andre gjør det.

– Alle som vet hva de driver med

bruker Signal.

– Ja, ja, og tydeligvis alle som ikke

vet hva de driver med.

Men i hvert fall så ender det opp

med at norske journalister kaster seg av gårdet

og flyr til Grønland og der skulle det

komme masse forskjellige statsledere, og det eneste som

kom dit var Danmarks statsminister.

Inklusive Støre, og der var alt av Pressekorps

fra forskjellige steder i Europa på Grønland.

Ingen flyr tilbake før på mandag.

God stemning.

– Men Zelensky ender opp med å kalle

dette for litt sånn symbolsk virtue-signaling.

Det må man jo gi ham rett i,

at det ikke er noe seriøst signal, altså

militærmaktssignal.

Så kan man vel argumentere for at det

var aldri ment som noe annet enn en

symbolsk snubletrå, liksom.

Markering av at vi rekker faktisk opphånda her,

men jeg skjønner kritikken hans.

– Selvfølgelig.

Nå er det jo litt sånn at er

ikke hele denne situasjonen egentlig mest karakterisert av

at man ikke egentlig har stormakter i Europa

lenger?

Selvfølgelig er det jo ok.

Britten og franskbende, de har jo også veldig

litt militærkapasitet, men det er jo ikke som

i gamle dager, for å si det sånn.

– Det er medium-makter.

– Ja, og dermed så er det jo

ikke all verdens ting du liksom, du kan

ikke få stoppe all verdens mye lederskap i

verden, hvis du er en medium-makt, og

sånn er det jo i hvert fall.

– Nei, jeg vet ikke hva man skal

si.

Det er jo noen vesensforskjeller på ulike makter.

USAs distinguishing feature er jo deres maktprojeksjonskapasitet, som

er uten sammenligning hegemonisk i verden.

Kina kan ikke konkurrere, Russland kan ikke konkurrere,

Storbritannia og Frankrike, ingen kan konkurrere.

Og det er liksom ikke bare militærmakten bak,

og liksom sånn antall fly og artillerigranater, men

USA har mest av det også, men de

har også evnen til å provisere den makten

rundt om i hele verden.

Storbritannia og Frankrike er jo expeditionary forces på

mange måter, men de er for små til

å gjøre noe annet enn begrensede operasjoner.

Frankrike har en viss utholdenhet, og de har

jo også det lille de driver med er

jo sånn gammel kolonivirksomhet i Afrika, og der

har de av og til litt behov for

å sende ned noen fremmed legion og sånn.

– Ja, det sier seg at Frankrike opptrer

litt som en sånn skyggekolonimakt, at de på

en måte holder de afrikanske landene litt i

ørene.

– Ja, Melonia har jo hatt noen freske

fraspark mot Herre Macron.

Ikke det hjerteligste forholdet har jeg inntrykk av,

og jeg er ikke helt sikker på om

Melonia er helt uten poeng i den diskusjonen

heller, men Zelenski fortsetter, han peker på at

å reise rundt i Europa og snakke med

statsleder og sånn, så er det en sånn

evig tilstedeværende frykt for å ødelegge stemninga.

Ikke snakke om Tomahawks, ikke nevn det, eller

Taurusmissiler, eller Taurus, etterhvert, fra Tyskland.

Og det er liksom det ene og det

andre og det tredje, ikke snakke om det,

ikke nevn «Don't mention the war».

Og han sier at det er litt vanskelig

å egentlig få gjort noe som helst i

Europa, fordi man er egentlig ikke villig til

å snakke om ting med rene ord, alt

skal hysjes over og dysses ned, og du

får liksom ikke ærlige løsninger ut av det.

Og der er det jo vanskelig å ikke

innrømme blodumyr, et poeng eller tre.

Og så sier han at innsatsen mot Iran

er helt fraværende i Europa.

Det lille som gjøres, i den grad noe

gjøres, og det lille som forventes, i den

grad noe forventes, er at USA skal være

nå.

Nå er den amerikanske hangarskippgruppen på vei.

Ingenting er på vei fra Europa.

Man skulle jo tro at de som snakket

høyest om menneskerettigheter og verdensorden og fred og

frihet og demokrati, skulle være interessert i å

støtte et undertrykt folk på 90 millioner i

sitt opprør mot et teokratisk terrorregime.

Men det er man ikke.

Og han klør seg også i skjegg over

det.

Jeg lurer på litt på om det går

jo tregt i Europa, vet du, siden ting

ikke er noe koordinert på noen måte.

Og jeg tenker sånn, i den gamle verdenen,

hvis vi skulle klokken tilbake, så handlet det

jo alt om å få til en sånn

atomavtale med Iran og at Iran ikke fikk

atomvåpen og alt det det handlet om.

Og da skulle man liksom strike de her

festene, de skjeggisene, med hårs.

Så det var litt om der man var

og så skjedde det en del ting i

verden som gjør at verden ser annerledes ut

nå.

De europeiske lederne har ikke egentlig helt fått

med seg hvordan verden ser ut nå og

hvordan vi skal forholde oss til det.

Og på et stedvis, jeg synes jo det

er jo ikke bare bare lett det heller.

Og så skal du på en måte du

kan jo selvfølgelig si at, ja, de her

masse henrettelsene som de hadde planlagt, det kan

du selvfølgelig gå ut og si at det

er noe skit som kan vi ikke ha

noe av.

Det går av dommer skjeggiser, kan man si.

Men ikke så mye mer enn det, egentlig,

kan man si.

Jeg har lyst til å koble det litt

tilbake.

Husker du når amerikanerne fant ut at, vet

du hva, nå må vi rødde opp med

disse hutene, så ikke de de vil jo

angripe skip som kommer opp gjennom kanalen.

Og da var det uttittet av flere republikanske

skiller også at det var mye intern uenighet

i Trump-administrasjonen, inklusive vicepresidenten, som sa at

det er ikke vi som er avhengig av

de varer som kommer derifra, for det er

bare 10% av det som kommer den

veien som skal til oss.

Dette er jo Europas handelsrute.

Hvorfor skal vi røre dette?

Hvorfor kan ikke Europa ordne opp i dette

her?

Det burde de gjøre.

Og så føler jeg at han har et

poeng, og så er det, jeg føler at

Zelenski gjør noe av det samme poenget.

Altså, Europa har satt seg på rumpa og

tenkte at ja, men dette kan amerikanerne også

ordne opp i, ikke sant?

Problemet er at når man lar amerikanerne ordne

opp i det gang etter gang etter gang,

så har man også sagt at, vet du

hva, da er det dere som er makten,

det er dere som er utfølelsen.

Da har du ikke så mye plass ved

bordet, nei.

Nei, da mister du, altså så klart at

hvis noen av europeiske land hadde meldt seg

på litt der og sagt at, vet du

hva, nå skal vi ta en tur over,

og så skal vi skyte litt på noen

utyr som driver og angriper lasteskip, så ville

kanskje det hatt noe å si noen år

senere, eller ja, det er jo bare noen

måneder senere.

Når man begynner å krangle om Grønland og

begynner å krangle om alt annet, ikke sant?

Men hva betyr dette her, ikke sant?

Betyr det at det er en, siden verden

er forskjellig, betyr det at det er en

annen rolle for EU, og så er EU

det som skal stå for en europeisk utenrikspolitikk,

eller hva slags løsning er det man tenker

seg?

La oss ta siste punkt fra Selenskys tale

før vi parterer den.

Selensky tar opp Trumps Board of Peace, og

det skal vel sies at jeg tror Selensky

kom direkte fra en smiskesamtale med Trump, og

Selensky har vel, jeg vet ikke om han

har takket nei, eller jo, han har blitt

invitert til dette Board of Peace, men han

har jo sagt at han syns det er

litt vanskelig når Belarus og Russland også er

invitert, for han syns ikke de fremstår som

superduper fredelige nasjoner.

Så han har sagt at ja, dette blir

vanskelig for oss.

Og så påpeker han at det er jo

enkelt sånn Norge for eksempel har sagt høflig

nei, i hvert fall forløpig til dette, og

fra Europa så er svaret hverken nei, eller

ja, eller kanskje, eller må tenke på det.

Det er vi har ikke fått snakket om

det da.

Så her kommer ikke noe svar.

Og så er allerede dette fredsrådet på plass.

Folk har inntatt stolene sine, og de er

i gang med å diskutere ting og sånn.

Ikke det at jeg tror det kommer så

mye ut av dette fredsrådet, for det fremstår

helt noldus å sette opp noe sånt, men

det er bare Europa har bare meldt seg

av ved sin egen handlingslammelse, og det er

jo litt poenget til Selensky at det er

hyggelig å ha venner, men ja, men hadde

det vært fint om de var litt mer

praktisk orientert.

Det var en fin slakt av EU, føler

jeg.

Ja, og til da spørsmålet, er det EU

som har svaret på denne handlingslammelsen i Europa?

Jeg vil vel anty da at svaret er

nei.

Ja, nei, også EU er handlingslammelsen i Europa.

Det er vel mer i riktig vei vinkling.

Ja, fordi en annen institusjon som, hvem vet

om den er riktig for hotig oppgjør, men

vi har snakket om JEF flere ganger tidligere.

Joint Expeditionary Force.

Det ligger i navnet at det er akkurat

det det er, ikke sant?

Det er en maktprojeksjon, evne til å få

flytte og provisere styrke et eller annet sted

i verden.

Samarbeid mellom europeiske land, vi har snakket om

det mange ganger før, Storbritannia, Nederland og nordiske

land og Baltikum.

Joint Expeditionary Force.

Styrker på 10.000-15.000 litt sånn,

kan skalere litt opp og ned og tilpasses

oppdraget, men rask reaksjon mulighet til å sette

seg inn der det trengs.

Og det er klart det har vel en

viss troverdighet på grunn av deltakerne og brittisk

ledelse og sånt, men det er klart ved

en del sånne type situasjoner så kunne det

jo bygget troverdighet at man sa at dette

ser ut som et Jeff-oppdrag.

Skal vi ta den og liksom teste gummien

mot veien?

Det er jo fullstendig mening, men det mangler

det er jo en etablert politisk beslutningsmekanisme.

Og det er jo det store tomrommet her.

Se på Europa, ikke sant?

En ting er at folk ikke snakker samme

språk, det kan man jo alltid skomme.

Det er jo lettere å komme over det

i vårddagen enn det var før.

Men folk er jo litt sånn ideologisk ulike

i de ulike europeiske landene.

Så det å bli enige om noe i

det hele tatt, det er jo utgangspunktet ikke

så himla lett.

Hvis vi kunne blitt enige om ikke det

skulle gjøres av verden så kunne vi kanskje

blitt enige om at nå sender vi et

skip med styrker, gjerne hangarskip, ned og ligger

om ikke han passer på de skipene som

blir utsatt for angrep.

Ja, fordi hadde responsen fra USA vært den

du antydde at det kunne blitt?

Ja.

Dette er ikke vår business og ikke vårt

problem.

Det er ikke engang i nærheten av oss.

Så jeg mener det ser veldig ut som

et Jeff-problem eller et EU-problem eller

et NATO-Europaproblem.

Og så var handelsstrømmen her forstyrret og sivile

skip skutt og sikkert på et eller annet

tidspunkt så får du noen dreptesjøfolk og sånne

ting.

Det bygger seg opp etter at vi må

faktisk gjøre noe.

Og så er kapasitetene som ligger der i

praksis enten brittisk eller fransk som kunne gått

ned og ikke gjort det samme som amerikanerne,

men i hvert fall fylt samme rolle.

Amerikansk tomrom hadde vel kanskje formet beslutningen og

det opplevde behovet for å faktisk gjøre noe

med problemet.

Og så greier det hvis man hadde gjort

noe sånt nå, så hadde man på en

måte jeg tror man hadde hatt litt bedre

kort på hånda når man skal begynne å

forhandle med en litt mer rabiat oransjemann eller

noe sånt.

Da man på en måte vist seg villig

til å gjøre litt av sin del av

jobben.

Jeg er jo fortsatt i stuss om hvorfor

det ikke er noe i det jeg har

ikke hørt en setning om noe europeisk som

er interessert i å være med til Iran.

Jeg vet heller ikke hva Trump har tenkt

å gjøre der sånn, men det er en

hangarskippgruppe som stimer i den retningen.

Det er ingenting fra Europa.

Hadde man ta det der Mark Carney-greien

om at vi må bygge nye institusjoner tenk

om man kunne bygge dem slik at Belarus

Russland at man setter en grense et eller

annet sted.

At du er ikke en legitim representant for

ditt folk hvis du bare er diktator eller

undersøker folka dine eller noe sånt.

Så du ikke får sånne absurde situasjoner med

Gaddafi i menneskerettsutvalget i FN og sånt.

Og at man skapte et eller annet legitimitetsrammeverk

rundt og faktisk velte kriminelle regimer som Hiran

ikke gjort noe annet enn å destabilisere Midtøsten

i 50 år.

Men selvfølgelig kjempeskummelt i det du kan ta

ned skurkeregimer så kan du ta ned aldersregimer.

Det blir alltid et definisjonsspørsmål.

Men bare for å balansere den.

Det er ganske skummelt å la skurkeregimer sitte.

Så er det en sånn jeg er ikke

sikker på ja det er skummelt fordi det

er en forandring fra den verdensorden vi er

vant til.

Jeg er ikke sikker på om det er

en forverring.

Altså i denne forstanden at Maduro og Chavez

får lov å kødde med 30 millioner innbyggere

i Venezuela i år etter år etter år

etter år.

Og preste mullajævlene i Hiran for å kødde

med 90 millioner mennesker i år etter år

etter år etter år.

Det er helt sikkert at det er legitimt

å ta ut forbrytere.

Når jeg sier forbrytere så mener jeg også

egenskap av å være statsleder type forbrytere.

Det er helt legitimt.

Men så er det et himmelens stort problem

å ha institusjoner på plass som kan håndtere

akkurat det der.

Du har jo sånne internasjonale domstoler i vårdagen

men de virker jo temmelig tannløse.

Det greia er at du kan være så

mye domstol og så mye jurist du vil

men du ikke har noe makt å legge

bak så spiller det jo egentlig ingen rolle

hva du sier.

Og det er vel kanskje det gjennomgående problemet.

Nei, altså vi tror det hele koker ned

til at det er mindre makt er bedre

enn mer.

Ja, det hadde jammen vært fint hvis alle

var med på det.

Ja ja, vi skal vel nærmest slutten på

dette.

Men det er en annen geopolitisk finansiell implikasjon

som har snakket litt om i det siste.

Guldprisen har skutt i taket og analysen av

hvorfor er fordi sentralbanker over hele verden driver

å kjøpe inn guld med begge enda.

I en tid der man ikke kan stole

på det man pleide å stole på så

er man tilbake til det man alltid har

kunnet stole på, guld.

Norge solgte guldreservene våre i 2006 eller noe

sånn.

Da ble det solgt for rundt 350 dollar

unnsen.

Prisen er nå 5000 dollar unnsen.

Så det hadde vist seg å være en

dårlig beslutning.

Bad business sense.

Da prøvde man ikke nødvendigvis å ha vist

det i forkant.

Men det er jo for at verden har

forandret seg.

Jeg har egentlig bare lyst til å kjøre

en liten anekdote først.

Dere har sett den her Die Hard i

New York, eller hva?

Ja, lenge siden.

Det var liksom sånn kjørende dumper som løftet

på guldbarer nede i The New York Fed

og sånn.

Jeg har faktisk vært der nede i kjelleren

og løftet på den norske guldbaren, som ikke

er så verst.

Fikk du snikke med deg inn, eller?

Nei, dessverre så var det ikke.

Det var ikke samples til utdeling.

Men det var en sånn litt artig detalj

du måtte ha på deg med noen slags

magnesium-verne-sko, som du satt utenpå de

vanlige skoene dine, før du fikk lov til

å løfte på den bare.

Teorien var at den kunne være så tung

at du slapp den på tærne.

Hvis du mista den på beina, så spasserer

du ikke ut igjen.

Men jeg er helt enig, den er mye

tyngre enn hva den ser ut som, men

det er jo ikke umenneskelig.

Har du ikke sett hvor de har lagt

sånne guldbarer inni en glassmonter med et lite

hull i?

Og så skal du prøve, hvis du klarer

å ta den ut med hånda, ut av

det lille hullet.

Det er sånn kjempesmalt lite hull, så det

er bare så vitt.

Du må ha liten hånd, men du må

fremdeles være så sterk at du klarer å

holde den guldbaren bare med fingertuppene, og dra

den ut.

Men hvis du klarer det, da får du.

Det har jeg sett mange som har forsøkt

det.

Kom bare på oss med en sånn liten,

morsom anekdote her.

Det er en klage jeg kom over på

Facebook her.

Jeg husker ikke navnet hennes, men det spiller

egentlig ingen rolle.

Men kan alle dere som kjøper sølv som

investering stoppe med det?

Og hvis dere gjør det, så ikke skyte

av dette meg.

Dere er med på å kjøre opp prisen

på råvarer som er en hel bransje lever

av.

Prisen på sølv har gått opp 204 prosent

siste året.

Det er inflasjon for oss som er helt

vanvittig når vi skal selge det i form

av smykker og sølvtøy.

Det er jo en forståelig frustrasjon.

Og to be fair, så er det nøyaktig

den samme frustrasjonen som absolutt alle andre med

næringsinteresser kommer til torget med.

Når deres område blir rammet av noen form

for prissjokk eller etterspørselspress eller et eller annet.

Jeg synes det er morsomt fordi jeg forstår

frustrasjonen.

Samtidig er det litt sånn, ja ok, men

det du sier nå er at sølvtøy og

smykker er viktigere enn at folk sikrer sine

midler eller bruker det til annen industri som

sannsynligvis har mye høyere verdiskapning enn smykker og

sølvtøy.

Og så er det liksom sånn, ja, dette

er egentlig kanskje litt problemet når man snakker

om inflasjon fordi at alt prisvekst er plutselig

inflasjon.

Ikke skille på prisstigning.

Prisen på sølv opp det er sannsynligvis en

konsekvens av inflasjon ikke en inflasjon i seg

selv.

Men bare for å, hvis jeg skal tolke

deg veldig rimelig da, veldig vennlig, så kan

du jo si at den situasjonen hun beskriver

er litt parallell med dopapir under covid.

At det er liksom sånn plutselig så skal

alle ha noe fordi at noe forandrer seg,

men hvis alle gjør det på likt så

blir det dårlig for alle.

Har du, da har jeg fortalt min første

opplevelse, covid-opplevelse i transport.

Nei, fordi det var, altså dette kom jo

plutselig så var det ja, Mars og Erna

sa nå trykker vi på den store røde

ryte her nå, bla bla bla bla.

Og jeg hadde jo kjørt en del for

europris.

Så jeg ble sendt sporen for å kjøre

ekspressturer med dopapir, litt av en tørkepapir og

såpe til butikker som bare hadde blitt rama

i løpet av dagen i forveien.

Så jeg kjørte ekspressturer med dopapir til butikker

som hadde gått tom i Drammens område.

Og dette var varer som de hadde tatt

inn for det selger de gjerne på tilbud

på mandag, tirsdag, onsdag, ikke sant?

Men nå hadde de ikke noe, for de

var utsolgt for alt som var, så de

måtte, det var liksom, hva skal jeg si

for det var helt krise da.

Jeg husker jeg skrev en eller annen sak

om det på facebook litt sånn koseri mens

jeg satt på do faktisk, en tid senere.

Ja, du hadde ikke dopapir, så du hadde

god ting.

Jo, jeg hadde dopapir, men det bare slo

meg når jeg så på dopapirrullen og da

var det sånn, alle dere menneskene som nå

har kjøpt dopapir, altså dere kjøpte, jeg begynte

å regne på meter og antall tørk og

sånn, og så hvor varigheten, hvor lenge du

hadde dopapir og et halvt år senere så

var det litt sånn husket dere å kjøpe

hudpleikremer og sånt no, fordi dere, nå har

dere tørket dere så mye romp på den

siste seks månedene, altså det må begynne å

gjøre jævlig vondt.

Ja, det hadde vært interessant å snakke med

varehandelen om hvor mye dopapir etterspørselen gikk ned

etter covid mot normalen.

Det vet jeg noe om, for jeg kjørte

jo dopapir en stund til, og plutselig så

var det veldig mye mindre dopapirkampanjer.

Det må for øvrig være en perfekt vare

å kjøre med de der el-lastebilene du

liker så godt.

Ja, altså, det er jo veldig lett Nye

volym og lett.

Men, altså tilbake til Gulle da.

Det er klart at i rettrospekt så har

det jo ikke vært en bra forretningsmessig beslutning

å selge unna deg, Gulle.

I rettrospekt så er det selvfølgelig også sånn

at det er jo ganske opplagt grunner til

at fullprisen er opp, og det har jo

å gjøre med hvor mye tillit du har

til alternative investeringer.

Men vi kan jo lett tenke på hvordan

det så ut før dette da, altså før

beslutningen.

Da var det nok folk som satt og

tenkte at, nei, Gull det er jo ikke

aktivt.

Det er jo ikke sånn en aksje hvor

du på en måte har virksomhet som ligger

bak, det er jo ikke noen publikasjon hvor

du betaler en rente.

Og det å ha Gull, det er jo

høl i hodet.

Tenk det bare.

Det skaper jo ingen verdier, så det er

jo riktig på en vis.

Ikke sant?

Riktig nok da, så er det ikke helt

riktig at Gull ikke betaler rente, fordi det

er noen som er opptatt av å låne

Gull.

Og det er typiske aktører som er ekstremt

opptatt av finansiell sikkerhet, så de krever at

det ligger Gull som sikkerhet for visse transaksjoner.

Og da kan du på en måte få

en slags repo, som repurchase rente på Gull

dit du låner ut.

Men det er nok en liten detalje.

Men det viser seg jo at Gullets knapphet,

det er jo det som styrer verdien.

Sats på noen som bare skapes i supernovaer,

så er du ganske trygg.

Jeg tenker jo på denne forutstillingen om knapphet.

Det er kanskje den aller mest grunnleggende økonomiske

forutstillingen.

Verdien kommer fra knapphet, ikke noe annet.

Ja, knapphet og etterspørsel.

Fordi det finnes jo ting det er knapphet

på som ikke er like etterspurt.

Ja, men da er det jo ikke knappt.

Nei, nei.

Fair ennå.

Ja, nei, ja.

Vi blir spilt litt hård da.

Jeg er egentlig enig med deg.

Men det som er spørsmålet som kommer opp

er, fordi det har jeg sett ganske mange

kommentarer på.

Nå driver Russland og Kina og USA og

alle Frankrike, alle kjøper Gull.

Mens Norge sitter på hendene sine og kjøper

ingenting.

Hva er det vi holder på med?

Skjønner vi ikke at verden forandrer seg?

Hva tenker økonom Arne om det?

Vet du hva?

Det blir fullstendig spekulativt.

Hvis spørsmålet her er hvordan skal du drive

sentralbank?

Og du tenker på dette med hvor mye

gull du skal ha i porteføljen din.

Så ville jeg tenkt at du må finne

et tidspunkt hvor gull er billig for å

laste opp litt.

Det rimer helt med min intusjon.

Skal du kjøpe gull når det koster tolv

ganger mer enn da du solgte det?

Det høres ut som dårlig business.

Sitt på hendene og så kan man plukke

opp litt av det.

Vi kan kanskje kalle det nest best prinsipp

i økonomien.

Kjøper billig, selger dyrt.

Så er det spørsmålet.

Er det dyrt nå?

Eller er det dyrt om et år?

Fordi at det er mye dyrere da.

Sånn er det av og til.

Så er det dyrt i dag og billig

i morgen.

Skal vi begynne?

Skulle du gi oss noe?

Jeg klarte ikke å dyre meg så jeg

fant frem dette dopapiret i en stykke mitt.

Som sagt, jeg satt på do og det

er jo en kjedelig affære.

Jeg tror kanskje at man skal lese det

jeg skrev.

Det er ikke så langt.

Jeg kjeder meg litt nå som dere sitter

hjemme med boden, garasjen og loftet og muligvis

også soffan full av dopapir.

Da er det på tide å regne litt.

Dere som kjøpte 2-3 sekker med dopapir

bør følge ekstra godt med.

I en sekk inneholder 64 ruller.

Hver rull inneholder 285 ark, og totalt om

familien nå har 2 sekker med dopapir, har

dere altså den nettesummen av 36 480 ark.

Så hva holder så dette til?

Vi kan anta at kvinner har et høyere

forbruk enn menn.

Av praktiske årsaker bruker de antagelig mindre per

gang.

Om hvert medlem av husstanden bruker 16 ark

per toalettbesøk så har vi da 36 480

ark delt på 16 gir 2280 toalettbesøk.

Det er som om dere er tre stykker

i husstanden som samtidig er hjemme og kun

benytter eget toalettpapir så blir det 760 turer

på do hver.

Om dere nå skulle isolere dere en hel

måned så blir det 24 besøk på do

per dag per medlem i husstanden og mitt

spørsmål til dere er følgende Har dere husket

å kjøpe nok babyolje?

Det var et godt spørsmål.

Men jeg er sikker på det at under

kongen da var det folk som klarte å

omgjøre dopapir til gull.

Ja, svartemarkedet vet du.

Nei, men da var vel det det for

i dag.

Var det ikke det?

Ha en god natt folkens, og vi sees

i kveld.

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss lik, del og anbefale

oss i podcast-appen din eller delta i

kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm