Energipolitisk havarikommisjon (Liberal Aften Oslo 27.01.2026 - Marius Aron Nilsen)

Velkommen til Sidelinjen, podkasten for politisk hjemløse.

I dag bringer vi et opptak fra Liberalaften,

27.

januar 2025.

Tema er energipolitikk og holdes av FRP's Marius

Aron Nilsen.

Til tross for at det er veldig hyggelig

å se så mye introverte mennesker snakke så

mye, eller høre, er kanskje rett ordet, så

er det tid for foredrag.

Og den snilleste her, Nilsen, kommer rett fra

Stortinget, bare for å belære oss i FRP

-politikk og energipolitikk.

Det tror jeg faktisk samfaller litt med hva

vi tenker fra før av her, fordi der

føler jeg at dere begynner å nærme dere

treffe noe.

Så hvis du bare ikke sender inn maktspris

nå, så tror jeg det blir god stemning.

Men, vær så god!

Takk skal du ha.

Mitt navn er da Marius Nilsen.

Jeg representerer Sørlandet, som dere hører.

Klimaflykting, så jeg er jo begge eneste.

Men det er 20 år jeg bor nå

på Sørlandet, så etter og til har jeg

faktisk bodd lengre på Sørlandet enn i Bergen.

Men som dere hører, jeg har ingen planer

om å bytte dialekt, og om noe så

skal jeg heller spre den fine dialekten utover

resten av landet.

Til og med i Vikler.

Dette er meg.

Jeg var energipolitisk talsperson forrige året.

Hvis du ser på energiprogrammet vårt før forrige

valg, eller ikke det valget nå, men før

det som var i 2021, og så ser

du nå som det var i 2025, så

er det endret ganske betraktelig.

Så jeg har jobbet målrettet i fire år

med å endre den energipolitikken til fornuftig energipolitikk,

etter min mening.

Så kan det sikkert bli en diskusjon gjennom

dette foredraget, om dere er enige eller uenige

med meg.

Men det var å spille på de styrkene

som landet vårt er bygget på.

Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft.

Mangkraft.

Vi har et innslag av vindkraft også.

Det kommer på neste slag i disse forskjellige

talene og størrelsesordenene.

Og så er det det å bruke kraften

fornuftig.

Det er jo egentlig det som er den

største diskusjonen nå.

Man skal ha mer kraft, mer nett, mer

enøkk.

Og så skal man pøse det ut igjen

på statsstøtte eller kraftsluk, som krever subsidier fra

bygget til grav.

Og det er for folk som er markedsliberalister,

og som mener at man skal ha en

forretningsidee som kan stå på egne bein, så

er jo dette dårlig politikk.

Så av utdannelse er jeg energi- og

elkraftingeniør og indøk master.

Og så på videregående sier jeg elektro-

og elektronikk- og romteknologi.

Det var litt morsomt.

Jeg var i Tyskland hele forrige uke.

Vi var i Berlin og i München på

Grunewald, altså matmessen, og var innom forskjellige aktører.

Berlin, der var det mye svar da.

Vi møtte tyske industriforbundet, altså BDI, som jeg

hadde forventet skulle være ganske kritisk til en

del av den politikken som finner sted i

Europa.

For de viste grav, de viste utvikling i

hele Europa, spesielt av Tyskland, og alt pekte

rødt.

Og svaret var at vi må gjøre det

fortere.

Vi må gjøre mer av det som ikke

har virket.

Og det er det som er problemet.

Det var akkurat det samme.

Jeg var i Tyskland for fire år siden,

og var i Bundestag, og møtte toppbyråkraten i

klima- og næringsdepartementet.

Vi fikk en glansbilde om energivendet 1 og

snarlig energivendet 2.0, og hvor bra dette

kom til å bli.

Og så ble det åpnet for spørsmål, og

så tenkte jeg, ok, vi skal ikke ødelegge

stemningen med en gang.

Nå skal noen andre få lov til å

stille noen hyggelige spørsmål, og gi de en

liten klapper på ryggen på hvor bra dette

var.

Og så var det ingen store ord, og

så tenkte jeg, ja, nå får vi komme

i gang med en gang.

Og så stilte jeg spørsmålet, så hvor samstemt

er man på dette?

Hvor fornuftig er man på denne planen her?

Og da spesielt ingeniørene.

Nei, politikeren var kjempeenig.

Veldig bra, veldig bra.

Men de er ganske irrelevant egentlig, fordi de

har som oftest ikke peiling.

De har ikke systemforståelsen.

Det er ingeniørene og de som bygger og

drifter kraftnettet som faktisk betyr noe her.

Og da måtte denne toppbyråkraten innrømme at det

var ganske store uenigheter, og de var ikke

helt solgt på denne ideen om at eneste

feil med energivendet er 1.0, altså sol,

vind i hopetall.

80 prosent fornybar energi i strømproduksjonen innen 2030

var målet.

De skal legge ned gasskraften innen 2030, var

målet opprinnelig.

Og kullkraften i 2038, nå har de justert

litt og endret på litt.

Og kun uregulerbar, uforutsigbar kraft, altså donkelfløte, er

jo blitt et ord vi som nordmenn måtte

lære oss under tysk energipolitikk.

Men ingeniørene mente jo ikke overraskende nok at

dette ikke var en kjempegod ide.

Så det er litt sånn forurorende at jeg

kommer nå fra en uke i Tyskland, og

man ser alle pilene peka feil vei, alle

farene, og så fortsetter man ufortrødent videre i

den retningen man går.

Jeg skal gi litt kontekst på energipolitikken og

strømproduksjonen.

Det pleier å variere mellom 145-155 terawattimme.

Hvis vi setter ny kraftproduksjonsrekord og eksportrekord i

fjor, så er det ny rekord med 161

,8 terawattimme.

Av det var det 145 terawatt med vannkraft,

så det er så å si alt vannkraft,

altså 90 prosent.

Og så var det 13,9 med vindkraft.

Så har vi litt termisk, fjernvarme og lignende,

og så har vi ett lite gasskraftverk på

en halv terawattimme.

De to mobile gasskraftverkene vi hadde i midt

-Norge under strømkrisen i 2010, de solgte vi

midt under energikrisen nå i 2022-2023.

De ble solgt til Honduras og andre steder.

Krafteksporten var i fjor på 22,8 terawattimme.

Det er en ny rekord, så ropen om

mer kraft, mer nett og mer er noe.

Vi må ha mer vindkraft nå, ellers har

vi ikke nok kraft, og vi går mot

et kraftunderskudd.

Det kan jo diskuteres.

Når jeg ble stortingsrepresentant i 2021, så spådde

statene et at det skulle bli underskudd i

2026.

Og vi har et overskudd på 22,8

terawattimer.

Kanskje mer, vi kommer inn på magasinfyllingsgraden etterpå.

Det som er litt rart med denne energidiskusjonen,

den foregår på litt rare premisser.

Den foregår ofte på premisser som ikke helt

tar inn over seg fysikkens realiteter og nettkunnskap.

Det er ikke bare å bygge sol, det

er bare å bygge vind.

Du kan bygge det ute i griskrente strøk

på lavspentnetter eller på distribusjonsnetter.

Folk har som oftest veldig lite peiling på

energipolitikk og på systemet, og foreslår veldig ofte

politikk som ikke helt henger sammen.

Det som ikke henger sammen er de som

vil legge ned olje- og gassnæringen.

Det er 2600 terawattimer med årlig produksjon.

Når vi ser at vi eksporterte 22,8

terawattimer med strøm.

Oslo bruker 10 terawattimer.

Store Oslo bruker 10 terawattimer.

Alle norske husholdninger bruker 35 terawattimer.

Det står på snedig vil.

Det kommer påstående om at vi som boliger

må gjøre så mye.

Det er en sannhet med modifikasjoner.

Det blir stadig flere husholdninger.

Strømforbruket ligger ganske stabilt på 35, for det

er forbedret.

Det er energieffektive boliger.

Dette blir jo småsumma i forhold til olje

- og gasseksporten.

Det er 7 terawattimer om dagen.

Tre dager med norsk olje- og gasseksport,

så har du hele årlige strømeksporten vår.

Det var jo Større Stortinget i 2022-2023.

Han ville ikke være bekjent av å være

statsminister i et land som drev å redusere

og begrense krafteksporten.

Vi skulle ha både sympati og...

Det er ikke det ordet jeg leter etter.

Solidarisk.

Solidarisk, takk.

Solidarisk med Tyskland og Europa.

Tyskland la ned sine siste seks kjernekraftverk, som

hadde en årlig kraftproduksjon på rundt 30 terawattimer

i den samme perioden.

Man kan jo stille seg et spørsmål om

hvor solidarisk det er å legge ned regulerbar,

forutsigbar og stabil kraftproduksjon midt under energikrisen.

I så fall, tyskerne som er de fremmedes

hele tiden som ledestjern i energidebatten, også i

Norge.

Og det er veldig spesielt, for de har

brukt snart et halvt oljefond.

De har mer installert effekt enn de hadde

før, men de produserer mindre energi i løpet

av et år enn det de gjorde før.

Og energisystemet deres er skakkkjørt.

Du har massive utfordringer i tysk industri.

Det kommer jeg tilbake til senere.

Det slår inn på omkringliggende land, og det

slår også inn i norske strømpriser, systemkostnader.

Og ikke minst konkurransekraften for hele kontinenten, hele

verdensdelen er under press, rett og slett.

Men i så fall, de som skal legge

ned norsk olje og gass, de har ganske

mye energi de skal erstatte.

Altså tre dager med olje og gass, tilsvaret

et års forbruk, krafteksport med strøm.

Og du ser av energiforbruket EU 27 land,

så det tålte 13 000 terawattimer.

Hvorav 8 000 terawattimer var fossilt.

Og alle 63 vindkraftparkene vi har i Norge

produserte i fjor 13,9 terawattimer med strøm.

Så kan du bare tenke deg hvor mye

du må gange dette opp med for å

få denne kraften.

Plus at dette produserer jo ikke hele tiden.

En vindturbin på land har en gjennomsnittlig produksjon

på 2,5-3,5 000 timer i

året av årets 8 760 timer.

En vindturbin offshore, da legger du på et

par av 500 000 timer ekstra i forhold

til årlig produksjon.

Så det er uforutsigbart, og det er masse

utfordringer, og det diskuteres i alt for liten

grad.

Ja, så er det jo også verdens energiforbruk

i 160 000 terawattimer.

Hvorav 84 % er fossilt.

De siste 30 årene har verdens energiforbruk økt

ca.

60 %, og fossilanddelen har holdt seg ganske

litt.

Om noe så er det...

ja, den er vel ca.

fra 86 til 84, kanskje?

Ja.

Så selv om vi har brukt enorme summer

på fornybar energi, så er det på stede

vil.

Magasinføringsgraden, den er meg forklaret, for den er

flere år.

Jeg tok å lå inn det blå her

nederst, det er 2022.

Altså, strømpris, eller energikrisen i Europa, strømpriskrisen startet

jo høsten da.

Og så er det invasjonen i februar 2022.

Og så har du det som blir...

Åh, må jeg tenke litt her?

Jeg har lagt inn en ekstra som jeg

ikke skulle ha.

Ok, den går opp her.

Jeg er litt usikker på om jeg har

klart å legge inn 2021 i tillegg, det

var litt irriterende.

Men den røde der skal være...

Nei, det har vi.

Ja, sorry.

Ok, da må vi inn og dobbeltsjekke etterpå,

for da får jeg...

Det var ikke så enkelt å holde stille.

Dette er i hvert fall hele, vi har

jo fem zoner.

Jeg har klart å legge inn en for

mye.

Etter å ha for mye så gjorde meg

litt forvirret ennå om det er det grønne

eller det røde som er 2025.

Det skal vi frem til.

Jeg tok hele Norge nå.

NO2 er jo eksportregionen først og fremst.

Det er der vi produserer mest kraftig.

NO2 går fra sør i Drammen til sør

i Bjørnefjorden.

Så det er ganske stort til Rogaland, sør

i Hordaland og helt til sør i Drammen.

Der går det en kille.

Så da har du en produksjonskapasitet på rundt

45 terawattimer.

Vi har jo nå 17 kabler til utlandet.

Vi kan eksportere ca.

70 terawattimer til utlandet.

Det er rundt 50%, litt i underkant av

50% av all kraften vi produserer i

løpet av et år.

Og det er jo det som gjør at

vi har fått en enorm prismittet inn.

Det du ser her er jo når strømprisen

startet, fullt energikrisen i Europa.

Så eksporterte vi det i remmer og tøyk

underholde.

Og vi kom helt ned her og opplevde

strømpriser på 12-13 kroner kWh på det

absolutt verste.

Så fikk vi fylt opp litt igjen.

Det ble litt begrensninger, litt restriksjoner.

Det kom LNG fra Europa, fikk inn disse

skipene sine med LNG.

Og det fremmeviser jo også.

Det er litt paradoks da, men LNG.

Det at Europa klarte å hive seg rundt

og få inn LNG såpass kjapt som de

gjorde, det fremmeviser jo seg en veldig suksesshistorie

for EU og for Europa.

Og for Europa isolert så er det jo

strengt at det er.

Man klarte å agere kjapt, man klarte å

kjarte inn høye skip og andre skip, og

fikk da flytende LNG-terminaler.

Problemet er jo at dette var flytende naturgass

som skulle ut til fattigere deler av verden,

som snudde og kjørte tilbake til Europa fordi

at europeerne overbød alle disse fattige landene.

Så i stor grad, det man gjorde i

2022, var å overføre energikrisen fra Europa til

fattigere deler av verden.

Som vi har kommet inn på senere, så

er denne her kuldforbrukene økt de tre siste

årene, satt ny rekord hvert år de tre

siste årene.

Man har begynt å gå tilbake til biobrenser,

ved og kumøkk og alt mulig annet.

Så i disse fattige deler av verden, så

har energisituasjonen blitt vesentlig mye verre på grunn

av det som skjedde i Europa.

Nå utelater jeg at det er Russland som

stoppet kranen, men det er jo hovedårsaken til

dette.

Men kombinerer du det med en ukritisk og

kortrengt energipolitikk, så har man den komplette krisen

som kommer der.

Og så legger du på nedstengte kjernekraftverk som

man fortsatt stenger ned midt i energikrisen.

Så ser man litt av regnestykket for hvorfor

vi har litt utfordringer i Europa nå.

Hvis jeg sender den til dere, så skal

jeg rydde opp og fjerne det ene året

som ikke gjelder.

Men det er jeg ikke i skuff.

Den røde?

Jo, det er rød, ja.

Da er jeg med, da er jeg med.

Der ja, nå er han helt rett.

Det er her jeg skal fram.

Men du ser ikke så godt.

Rundt her så satte vi en ny fyllingsrekord

i år.

Og i enda to år så satte man

en ny fyllingsrekord.

Og så har man satt en ny krafteksportrekord.

Så i løpet av noen få uker på

vår part der, så eksporterer man det remmeret

vi kan holde og kommer under median og

går ned mot ganske lavt på disse fyllingsnivåene.

Men ikke helt ned i bunnen.

Men man har eksportert helt uavhengig av hvor

mye snø det var i fjellet.

For det var jo enorme mengder snø.

Nei, det var ingen snø i fjellet.

Nei, nei, nei.

Det ble litt før jeg.

Og det er jo det som er litt

problematisk med dette.

Nå kommer jeg litt inn på sånn FAP

-politikk og lignende.

Vi har jo tatt ordet for å begrense

og regulere krafteksporten.

Og ikke det at vi ikke vil drive

utveksling med Europa, for det ser vi oss

kjent med.

Men problemet er jo det at all den

tid du alltid har det alternative markedet i

Europa, som er da utømmelig, som jeg viste

dere i sted, de skal ha 12-13

000 teravattimer med energi i løpet av et

år.

Her snakker vi om et par tiotals teravattimer.

Så det er Europa som setter prisen hele

tiden.

Dere kjenner til prissetting på strøm i Europa,

altså marginalprissettingen.

Det er alltid det sist innmeldte energiformen som

behøves som setter prisen for alt.

Så selv vindkraft og solkraft og alt sammen

får jo prisbetalt tilsvarende.

Det er typisk gasskraft og kullkraftverk som selger

strømmen for, hvis den produksjonen behøves for å

møte et par spørsmål.

Hvis det var forklaret til det.

Men i så fall, det gjør at vannkraften

vår prissetter seg på europeisk kull og gass

med CO2-komponent på toppen.

CO2-avgiften er jo der, den kunne man

suspendert under energikrisen også, men den fortsetter man.

Her har du kull 2023, setter man ny

rekord.

2024 setter man ny rekord.

Det følger jo ikke de prognoserne som var

her for noen år siden.

Hvis dere har vært på konferanser og rundt

omkring på debatter, og den politiske diskusjonen generelt

er jo endret seg en del de siste

årene.

Jeg var på NO's første årsmøte i 2021

eller 2022, og da stod Ole Erik Almli

på scenen, og så sa han at det

å fortsette med norsk olje og gass, det

var ved mot europeiske klimamål, og det kunne

vi ikke gjøre.

Og siden har jeg ikke giddet å gå

på NO's årskonferanse, for hvis det er listen

de legger det på, så er det jo

ganske meningsløst.

Men det er forskjell på ønsketenkning, og det

er forskjell på verdens realiteter.

Og så type ryster også, sant.

Det var bare å legge ned olje og

gass, for det er sol og vind, og

vi kommer til å konkurrere ut alt annet,

og alle kommer til å bygge kabler her

og der, og det er ingen problemer.

Det har vært så vanvittig mye forutsetninger som

ikke holder vann i det hele tatt, som

har gjort at hele energidiskusjonen har vært veldig

merksnodig.

Så har vi riktig noe.

Norge har et kjempebra system.

Vi har et stort overskudd, som jeg viste.

Vi har vannkraft som vi har bygget de

siste 100 årene.

Det er regulerbart, det er forutsigbart, og vi

har våre nordiske naboer.

Da har du kjernekraftverk i Sverige, du har

vindkraft i Nordsverige, du har vannkraft, du har

kjernekraft i Finland, og du har gode systemer

som gjør at dette er komplementært og hjelper

hverandre.

Så det er vår svenske kraftnett her, altså

svenske statnett, for et år, to-tre år

siden.

Så spurte jeg da, ok, vær helt ærlig

med meg, svar meg nå.

Er det nordiske systemet bedre eller dårligere nå

etter tilknyttningen til Europa?

Altså, av ingeniørmessig perspektiv så har vi gått

til et mye dårligere system.

Og det er ikke fremme i diskusjonen.

Alt det vi snakker om nå, som er

fornybar, uregulerbar, uforutsigbar kraft, gjør systemet dårligere.

Det forbedrer ikke systemet sånn rent teknisk.

Det gjør det mer komplekst.

Det er vesentlig mye vanskeligere når du har

uregulerbar, variabel kraft som kan komme og gå

opp, og som har store svingninger, som fører

til store utfordringer i styringen enn etter.

Og det kommer jeg inn på etterpå i

forhold til systemkostnader.

Kan dere se hvor vittig de er gått.

2025 setter man etter en ny rekord.

Så estimerer man nå igjen at man skal

begynne å flate ut, så vitt det er.

Det blir jo interessant å se.

Men det er en ny kørekord i 2025.

Jeg har tatt, det er sikkert ikke enkelt

for dere der bak å se, men globale

totale utslipp er 37,5 milliarder tonn 2021.

Av dette så står Kina for 12,5.

USA står for 4,7.

Alle EUs 27 land står for 2,7

milliarder tonn.

Allikevel er det kun EU som holder på

med klimapolitikk, verd og nevn, eller som har

det som førende for en eller annen politikk.

Klimapolitikk kommer før energipolitikk.

Selv i dag.

Og det er urovekkende.

All den tid.

Det eneste, typen tysk industri som flagget ut

grunn av høye strømpriser, de flytter jo til

kullfyrte land der de får rimelige energipriser.

Det bidrar absolutt ingenting til klima, og det

strekker vår egen konkurransekraft og forsyningssikkerhet.

Så jeg har hentet ut bilder.

Jo grønnere du er, jo mer ren strøm

har du.

Så her ser du Norge, Sverige, Finland, Island,

og så er det vel logg nedi i

Spanien.

Nei, det blir Frankrike her nå.

Takk takk.

Frankrike.

Polen er her 5-700 gram CO2, og

Tyskland er 250-400.

Dette er 2024.

Så tok jeg et snipp her i sted,

som viste at Tyskland har faktisk gått opp,

siden jeg sjekket sist i 2024.

Så Tyskland var nå på 431 gram CO2

per kWh.

Frankrike er på 47.

Frankrike har jo gått kjernekraftveien.

Ja, det tviler jeg ikke på.

Ja, ja, ja.

Du ser, den natten, hvis du ser, jeg

gikk inn og sjekket, de har ikke med

noe.

Men dagen før de stenger ned kjernekraftverkene, så

er de på rett rundt 400, og dagen

etterpå er de på 60 eller 94.

Så du ser umiddelbar økning i CO2-utslipp

i det de stenger ned de siste kjernekraftverkene.

Island er det eneste landet som har en

bedre energimiks enn oss med den geotermiske energien

de har der.

Og det er geotermi også noe som er

et stort potensial i Norge.

Ifølge departementet har vi et potensial på rundt

45 terawattimer med energi vi kan utnytte fra

det i Norge, som vi i aldri for

liten grad bruker.

Her er det en som sitter i salen

og skrever, men det godeste Bård Eide sa

jo her for en stund siden, at det

eneste som kan ødelegge like mye som klimakrisen,

er en fullskallet atomkrig.

Hvis man har følt med i debatten i

det siste, jeg har stilt et spørsmål til

klimaministeren på noe utsagn han hadde på en

debatt der du var med på, og der

han da sa det at vi kommer til

å ha vesentlig lavere BNP i fremover, av

grunn av at hvis vi ikke...

Altså, de kommer med en del påstander at

det er mye dyrere å ikke gjøre klimagrep

enn å gjøre det.

Så når man da spør, ok, hva koster

det å gjøre det?

Hva skal dere gjøre?

Hva koster det å ikke gjøre dette?

Og så kommer man over med en påstand

om at BNP i 2100, år 2100, kommer

til å være lavere enn i dag.

Det er det ikke noe som helst, hverken

IPCC eller noen som helst andre sier det,

men det de sier er at det kommer

til å være 3% lavere BNP enn

i dag hvis vi ikke når...

Hva er det?

Halvannen eller to grader?

Ja.

Så vidt fattig er den i dag.

Så premisset som ligger der om at jorden

går under hvis vi ikke når klimamålene, det

støttes jo ikke opp under av internasjonale klimapaneler.

Og når man også ser...

Jeg tror det er nesten...

Ok, da skal jeg hoppe to snøyds, et

par snøyds frem, så kommer jeg tilbake.

Ok, var det sånn?

Ok, der.

Hvis man ser prognosen frem mot 2050, så

må oljeforbruket reduseres 75% fra i dag

og gasset 55%.

Men de som da ønsker...

Altså det betyr jo da at det er

25% igjen med oljeforbruk og 45%

igjen hvis denne prognosen står til.

Og de som da mener at det er

en god ide at Norge, som er kjempegod

på sikkerhet, vi har ren og trygg produksjon

og vi er en demokratisk leverandører energi.

Det er vi sammen med USA og Kanada.

Ellers er det bandittstater man ikke ønsker å

være avhengig av.

Det har man sett nå med Ukraina-krigen,

det å være energiavhengig av en diktatorstat.

Det er veldig uklokt.

Så hele diskusjonen som går opp med at

ja, la oss stenge ned norsk olje og

gass så fort som mulig og komme med

en omstillingskommisjon og...

Ja, all grens.

Den er ikke veldig gjennomtenkt.

For dette selv...

Hvis vi nå har landgradersmålet, så er dette

energibehovet...

Altså det kommer bare til å vokse og

olje og gass kommer til å være vesentlig

til stede da.

Og hvis du ser på de nyeste prognoserne,

så er nok den andelen enda høyere.

For dette var når man fremdeles trodde at

sol og vind kom til å utkonkurrere og

absolutt alt annet i løpet av kort, kort

tid.

Jeg tenkte som så at vi kjører et

stykke, men hvis dere har en del spørsmål

denne veien, så kan vi ta noen.

Da må jeg bare gi litt beskjed, for

da må vi ha mikrofon og sånt rundt

for å ta opp også.

Og hvis det ikke, så sparer vi eventuelt

til slutten og så tar vi en god

runde da.

Og så skal jeg dele denne prestasjonen sin

her.

Det som også er litt interessant, det er

jo...

Altså Trump er jo ikke kjent for å

bry seg om klima.

Definitivt ikke.

Men her har man millioner tonn CO2-ekvevalenter

under Obama, som hadde fokus på klima.

Og så har man da under Trump.

Og fallet her er jo grunnet økt olje

- og gassaktivitet, som fortrenger kull, og som

gjør...

Det absolutt beste klimatiltaket i Norge kan gjøre,

det er å øke olje- og gassproduksjon.

Vi sender 10 milliarder standard kubikkmeter med gass

til Polen via Baltic Pipe.

Det fortrenger kull i Polen, og det reduserer

CO2-utslippene i Polen med 70 millioner tonn

i året.

Det er mer enn Norges 45 millioner tonn

vi slipper ut i året.

Det er det eneste som faktisk vil måne

av klimatiltak, av de tingene vi gjør.

Pluss at det øker velstanden, gir rimelig energi,

og sikrer energiforsyning.

Et annet problem er jo det faktum at

det krever ganske mye innsatsfaktorer, dette grunnskiftet.

Når du ser Nazi-link som går til

England, det er 10.900 tonn med kobber

i den kabelen, fra Sørlandet til England.

1400 megawatts-kabel.

Kobbergruven som man drev på, eller kobberutvinningen man

drev på i Olavsgruva i 41 år, hentet

ut 11.000 tonn med kobber.

Så det er nok til å bygge én

kabel.

19 av 20 kjellene i jordarter og mineraler

kontrolleres av Kina.

Russene og kinesene har til og med full

kontroll på alt vi trenger for vår moderne

verden.

Hvis du går til Afrika og ser seg,

det er jo ikke en militær kolonisering, eller

kolonisering, men det er en økonomisk.

Kinesene har ekstrem kontroll over kontinentene, over ressursene,

så det blir særlig interessant i tiden framover.

En ting er, ting som er godt å

ha, men ting som er veldig viktige å

ha, er at moderne elektronikk og forsvarsmateriel har

enorme mengder kjellene i jordarter og metaller i

seg også.

I Norge tar det rundt 20 år å

få tilatelse, eller å få en prosess for

å åpne en gruve.

Når du først kommer dit, er det ikke

sikkert at du har fått lov engang.

Hvis du har fått tilatelse, kan du banne

på at det blir protestering, og demonstrasjoner, og

stoppet produksjon generelt.

Det virker ikke å ha tatt innom vår

alvor her.

Vi så jo også noe i forhold til

den handelskrigen som startet mellom USA og Kina

her nå i fjor.

At kineserne begynte å innføre eksportrestriksjoner på grafitt

og på andre mineraler og metaller.

Og da har vi ingen andre leverandører i

noe særlig mån på dette.

Og det går ekstremt tregt å åpne det

i Europa.

Og ikke minst også mengden som trengs.

Så her ser du også, det skraverte her

kinesernes andel av produksjonen på kjellige åretter og

metaller.

Her har vi resten.

Det forsvinner liten andel som ikke kontrolleres av

kineserne.

EU må skifte fokus.

Dette stod Ursula von der Leyen og sa

noe, at hvis ikke EU fokuserte på konkurransekraft,

så kom EU til å gå under.

Og det er jo, for 15 års tid

siden, så var amerikanske økonomien og EU-økonomien

cirka like stor.

Nå er jo amerikanene nesten 60% større

økonomi enn EU.

Og EU har på samme tid innført rundt

6 ganger mer regulering og direktiver enn EU.

Så denne litt forenklede oppsummeringen med at amerikanene

innoverer, kineserne kopierer og EU regulerer, den stemmer

dessverre til det fulle.

Og det er et kjempeproblem.

Bare bærekraftsrapporteringen som kom i 2073 eller 2074,

det går litt sur med årene, der var

det kun FAP som i det hele tatt

tok ord i debatten og sa at dette

er jo galskap.

Her vet vi med pennestrøk at det skal

innføres rapporteringskrav for 3 milliarder kroner for norsk

næringsliv for å bare tilfredsstille noen EU-byråkrater

hva skal disse brukes til.

Det eneste vi oppnår med dette er å

redusere konkurransekraften.

Og en av de tingene som kom med

at de skulle styrke konkurransekraften var at de

slashet 80% av den bærekraftsrapporteringen.

Så til og med EU hadde endelig begynt

å innse galskapen i det.

Men bare det å komme med det, som

jeg viste dere i sted, vi står for

2,2 milliarder, 37,5 milliarder tonn CO2.

Og vi har en falende konkurransekraft som er

urovekkende.

Norge har jo vettet at det er høyere

klimamål nå enn Europa.

Det er 70-75% innen 2035 er

målet nå i Norge.

Mens EU har jo kommet...

Man evret sånn med å dunke dette gjennom

før sommeren.

Man hadde ikke tid til å vente på

EU.

Når EU kom med målet sitt her i

oktober-november så hadde jo de lavere mål

enn Norge.

Så selv om vi som land som har...

Som jeg viste i sted, kun Island har

en bedre energimiks enn oss, så har vi

nå verdens neste høyeste klimamål som regjeringen av

en eller annen grunn går rundt og skryter

av.

Og det kommer til å koste noe helt

ekstremt summer.

Hva det koster, det er det ingen som

vet, for det er helt umulig å få

ut tal på det.

Regjeringen aner ikke selv, men vi snakker for

det.

Folkelig hundre milliarder, kanskje tusenvis av milliarder, det

er en stor send.

Dette nevnte jeg her i sted.

Veksten er jo kjempe lav også, så det

er en kjempe stor utfordring.

Spørsmål der.

Passer bra, for da får jeg...

Er det sant?

Når du er inne på at EU og

Europa går dårlig, og mye av det, og

du sier det tar lang tid å få

gjort noe, fordi det er ekstremt mye reguleringer,

sammenlignet med i hvert fall USA, og for

så vidt Kina sikkert også.

Norge som EUS-medlem, vi innfører det aller

fleste direktiv og retningslinjer som EU vet ikke.

Det jeg lurte på og prøvde å finne

ut, som er forferdelig vanskelig å finne ut,

det er å prøve å få en oversikt

over hvor mange årsverk, hvor mange tusen eller

tiotusen årsverk som går med i Norge hvert

år bare til å administrere EU-regelverket.

Det vil si ved likehold av datasystem, ved

likehold av prosesser, oppfylling av prosesser, kontroll og

så videre.

Jeg jobbet seks år i et offentlig direktorat

selv.

Jeg har sett på en nærtall hvor mye

av tiden vår som går utlukkende med ting

som er med ulike former for EU-integrasjon

og samordning og styrer seg, pluss andre ting

vi må gjøre, som en direktefølge av EU

-direktiv som vi vet ikke var innført i

Norge.

Jeg vet at du ikke hører tale på

stående fot, for det er ingen som vet

i hele Norge, men hvis FFP kunne prøvd

å gjøre en innsats for å avdekke hvor

mange årsverk, jeg snakker om flere tusen, sannsynligvis

mer enn tiotusen, det er skjult i alt

mulig, i all slags offentlig administrasjon, både i

departement, i direktorat og kommunalt, så hadde jeg

vært kjempeinteressert i det.

Det er oppfordring.

Ja, det er et veldig godt poeng.

Vi innførte jo nå, banket jo gjennom 141

EU-direktiver nå for noen uker siden, hastebehandlet,

eller hastebehandlet, jeg har vært gjennom Europautvalg og

alt dette, og EUS-komiteen og alt det,

men regjeringen, svaret på fra regjeringen da denne

ferrelegeringstallet kom, så var jo svaret til regjeringen

å dønne igjennom 151 direktiver, og så stoppet

Stortinget 10 av dem, grunnet kadmiumnivå i løk,

jeg vet ikke om dere fikk med dere

det, men EU har jo også kommet med

et krav til kadmiumnivå i løken, at den

skal være enten var det 5 eller 10

milligram per, det var i så fall en

terskelverdi på 5 eller 10 milligram, det kan

være mikrogram for alt jeg husker, men i

så fall, det betyr jo at stor del

av norsk løkproduksjon stod i fare for å

måtte stenge ned.

Det bøtteviser, vi har satt 30.000 kroner

på løk.

Ja, ja, som jeg nevnte i sted.

Men ingen vet det, og så videre.

Ja, vi må ha mikrofon i forhold til

folk.

Som jeg nevnte i sted, det er helt

absurde nivåer, og jeg stilte spørsmål akkurat med

disse 141, så spørte jeg hvor mange ekstra

årsvekk vil dette innebære, hvor mye ekstra kroner

vil dette medføre, og jeg fikk jo ikke

noe fornuftige svar, og så ba jeg om

å få gjennomgang av alle disse 141, hva

betyr det i suveritetsavståelse, og så hva inngrep

har det?

Men du får det type uldne svaret at

det har liten eller ingen betydning, og mange

små avgivelser har jo lite å si.

Det er totalt, mange små bekker gjør til

slutt den store.

Så det er jo det som er utfordringen

og problemet.

Også, alle fylkeskommuner har jo en egen Bryssel

-representant som driver utenrikspolitikk og sender folk ned

der på skattebetalernes regning.

Når jeg har vært nede i Bryssel og

møtt norske aktører, altså norske regjerings Bryssel-representanter

som er nede og jobber mot Europaparlamentet, Europarlamentet

og alle andre aktører der, pluss også statene

til andre aktører, altså når jeg har vært

i møte med de, så pleier jeg å

gå der for å tenke, undre på om

de er lønnet av Norge eller EU.

For det er de først og fremst opptatt

av, er hvordan Norge skal innføre EU-direktivet

først fortest mulig.

Og hadde det vært fornuftig alt det de

kom med, så hadde det ikke vært et

problem.

Men problemet er det vi, jeg har vist

dere så langt, altså det har ført til

industridød, det har ført til en, altså det

er ingen regioner i verden som har lavere

vekst enn EU de siste ti år.

Det er ingen.

Det går feil vei, og likevel så fortsetter

vi ufortrødent videre.

Og det er det som gjorde meg så

bekymret egentlig før jeg kom nå fra Tyskland.

Eneste høydepunkten, vi var i München, og var

inne om, vi hadde møtet med den norske

forsvarsattasjen til ambassaden i Berlin, og vi var

med til München, så møtte vi tysk forsvarsindustri

sammen med Kongsberg.

Tyskerne har satt seg virkelig på forsvar nå,

og har store planer og ambisjoner i forhold

til romteknologi og generell forsvarsindustri, og har planer

om å få europeiske leveranser.

Da snakker vi bare på romtek, så vi

tok nylig 35 milliarder euro som skulle brukes

veldig kjapt, og vi snakker om hundrevis av

milliarder euro på anskaffelser.

Og det skal ikke være sånn type tysk

anskaffelser og byråkratis som det har vært før.

Nå skal det gå kjapt.

Så det er store muligheter for.

Men når de samtidig skal levere på klimamålet,

når de, også ved Fandelheim, sier at nå

er det økonomisk bærekraft og konkurransekraftsettingen, samtidig som

vi leverer på alle klimamålene våre, så ligger

jo hele problemet der.

At man har gått den veien som er,

man kan diskutere, er det virkelig, altså det

å gå veien om sol og vind, og

legge ned all forutsigbar regulerbar kraft, er det

virkelig, kan man opprettholde en industri, et industriland

med den politikken der.

Og det er det vi ser nå utspillet

seg i Europa, og i Tyskland i særdeles

sett, og sammen med England.

Så det er svært, svært bekymringsfullt, spør det

meg.

Men det ser ut som de har våknet

på forsvarssiden, og så bare må vi få

dem til å våkne på energisiden.

Men igjen, mange av diskusjonene i Norge går

jo på at vi skal kopiere det som

tyskerne holder på med.

Og det er jo, synes jeg, særdeles spesielt.

Jeg spør et spørsmål.

Ja, det du forteller minner meg om selvoffring,

og det fikk meg til å tenke på

religion.

Ser du noe likhet mellom klimaets stilling i

samfunnet og religion?

Vi er jo glad i selvpisking i vesten,

vi har ingen tvil om det.

Problemet er jo bare det at, sier at

man er helt enige at klimakrisen er eksistensiell,

sier at det er et faktum, og vi

må gjøre alt vi kan for å kutte

utslippene, ellers går kloden under, sånn som enkelte

tror.

Da er det utrolig underlig at det meste

de forestår er jo symbolpolitikk, som i stor

grad flytter og ikke kutter utslipp.

Hadde de jo vært så, altså hvis de

er så bekymret, så vil jeg ante at

de hadde gått for kjøpe mer olje og

gass egentlig, som hadde fortrengt kull, som jeg

viste dere, ny rekord i kullforbruk for tre

år på rad.

Og det er ingen energiformer som tar mer

liv enn kullkraft.

Det er partikkelforurensing, det er smog, det er

bare negativt egentlig.

Vi har jo ikke noe gjort for det,

vi har jo stengt ned kullgruvene på Svalbard.

Problemet var bare at det var metallurgisk kull

som gikk til europeisk stålindustri, altså som reduksjonsmiddel.

Nå må jo europeerne nå skaffe kull fra

Colombia, fra Australia, fra andre steder, så klimautslippene

er gått opp under at vi har lagt

ned og ikke sender fra Norge mer, pluss

at de har mistet enda en demokratisk stemme.

Det er jo det som er problemet med

hele denne klimadiskusjonen her, det finnes ikke, selv

om de tror at verden går under, så

henger de ikke på grep til det de

foreslår.

Og det som er enda mer spesielt er

jo, nå stopper vi med olje og gass

da, problemet er da at da har vi

ikke kunstgjørtser.

Da kan vi få under halvparten av verdens

befolkning.

Så da er jo spørsmålet, hvem skal ikke

få mat?

Så det er en del etiske spørsmål her,

hvis man hadde fulgt denne politikken til punkt

og prikke.

Veldig interessant.

For å fortsette litt på det der, har

du følelsen av at det er selvpisking som

er målet?

For det har jeg begynt å lure litt

på.

For hvis det var klima som var målet,

så ville man jo innført sanksjoner mot Kina,

men man ville vært veldig ure på at

det skulle være det billigste tiltaket av hele

tiden.

Høye avgifter, at det gikk noe mer krustrafikk,

men det er jo ikke sånt.

I Norge så er jo all oppmerksomheten rettet

mot å stenge norsk sokkel, og det er

jo det dyreste vi kan gjøre.

Og i tillegg har du masse andre negative

konsumenser med at russene ble rikere og alt

mulig.

Så jeg har begynt å lure på om

det er selvpisking.

Det er ikke en ulempe med klimatiltak.

Det er ikke den piskingen.

Det er en fordel med klimatiltak, at det

er den piskingen.

Har jeg følt at for en del av

dem er det da.

Har du noen refleksjoner om det?

Teorien og tesen har jo, det er litt

en fortsettelse av forrige spørsmål, men teorien og

tesen har jo lenge vært at det å

produsere grønne industriprodukter, det er den eneste måten

å selge produktene på framover.

Bileindustrien og Europa, alle sammen kom kun til

å ville kjøpe karbonfritt stål, altså kun grønne

produkter.

Men når alt kommer til alt, og prisen

er dobbelt så høy som annen produksjon, og

du ikke har konkurransekraft, du taper på å

bau over kanter, så kjøper du ikke det.

Du kjøper det som gjør at du minst

ikke kan være med i den globale konkurransen.

Sånn, basert på de politikere jeg møter på

Stortinget, som jeg viste dere i begynnelsen, jeg

tilnemmer meg dette med en type ingeniør.

Hele energiprogrammet fra FAP, som jeg har skrevet

95 prosent av, er først og fremst ingeniørmessig

tilnemming, vil jeg si.

Det tar for seg det at vi har

et bra system, vi skal bevare det bra

systemet.

Det systemet som er forutsigbart, stabilt, regulerbart, det

skal være konkurransefordel for norsk næringsliv, og vi

skal ikke være de som redder Europa fra

selpeførte problemer.

Så hele programmet vårt går ut fra at

dette vi skal hegge nå om, for alle

vi skal samarbeide med Europa, være bidra der

vi kan, men vi kan ikke redde Europa

fra drukne hvis de insisterer på å gå

ut på det dypeste vannet.

Men jeg tror ikke det er selpiske, jeg

tror det bare mangler litt kompetanse og kunnskap.

Jeg tror faktisk at folk mener og tror

at Norge går foran som et godt eksempel,

så kommer resten av verden til å følge

etter.

Vi har jo allerede senket, ikke med vilje,

det er på grunn av fallende produksjon, men

vi har jo redusert vår oljeproduksjon med en

million fat om dagen fra toppnivåene.

Jeg ser ikke at andre har kuttet av

den grunnen.

Vi har den beste energimiksen sett ut unntatt

Island.

Det er fremdeles den teorien og tanken om

at bare Norge viser vei, og vi er

jo så rik, så hvis ikke vi viser

vei, hvem skal vise vei da?

Når man tror at jorden går unna hvis

vi ikke når klimamålene, så er det...

Du nevnte det med kunstgjøtt.

Det var en historie som gikk i avisene

og på YouTube for noen år siden, om

at i Norge hadde man funnet veldig store

forekomster av fosfat som kunne brukes til kunstgjøtt.

Nå skulle vi utkonkurrere Marokko og så videre.

Det skapte veldig mye oppmerksomhet alle steder unntatt

i Norge.

Kjenner du fortsettelsen der?

Har du fått noen fortsettelse?

Jeg visste ikke om det var en god

påminnelse, for den har jeg også lest flere

ganger og tenkt at det må jeg undersøke,

uten at jeg har sett noe mer, og

det var jo nede i Eggersund-området, var

det ikke det da?

Nei, nei, nei.

Det er noe annet.

Det er i Telemark, men dette er nede

i...

Dette er en gigantisk...

Altså hvis det...

Jeg har ikke lest noe offisielt om det

her, så jeg har kun lest nyhetsartikler.

Så jeg skal undersøke.

Jeg har ikke noe godt svar på det.

Jeg får ta det neste gang jeg er

på Liberalaften.

Det ene...

Jeg har to spørsmål.

Hvorfor ikke atomkraftverk?

Fordi jeg har en følelse av at atomkraftverk

er mye mer bedre og er mye mer

renere.

Så hvorfor fokuserer ikke EU på toriumreaktorer og

atomkraftverk nå?

Fordi de er mye mer renere nå.

Så hvorfor ikke bygge atomkraftverk hvis de skal

ha så mye grønt og sånt?

Hadde tyskerne bygget kjernekraft i stedet for å

bruke 10 000 milliarder kroner på energivendet med

sol og vind, så hadde de vært selvforsynte

og vært europeisk industristor makt med lave, stabile

strømpriser som hadde bidratt til hele Europa.

Det er et veldig godt spørsmål.

Der er jo det...

Jeg var der nå, som sagt.

Vi møtte de akkurat.

Det var jo Fukushima-ulykken.

Først prøvde man å legge ned atomkraftverkene allerede

på starten av 2000-tallet.

Så snudde man beslutningen.

Når Fukushima-ulykken kom i Japan, så besluttet

man å bruke den anledningen til å stenge

det ned.

Dette var i 2011.

2013 sendte jo staten et søknad om å

bygge kabler til England og Tyskland.

Grunnen til at de ønsket det, var for

å få tilgang på termisk energi, som de

visste både England og Tyskland skulle legge ned.

Så det er jo en annen diskusjon.

Men kjernekraft...

Jeg er helt enig.

Nei, jeg håpet det er for langt.

Jeg var nærst her.

Kjernekraft.

Hvor mye koster det egentlig å holde vann

- og hydrodammer?

Fordi jeg vet at hvis du fokuserer på

energi-til-holdningsfraktoren, olje er jo mye mer

kosteffektiv.

Så jeg lurer på, hvor mye betaler Norge

egentlig til å holde disse dammene til å

produsere strøm?

Og hvor mye betaler vi på dette området,

på hydrodamm?

De forskjellige dammingene...

Vi har jo store mengder regulerbar kraft i

Norge.

Største kraftverke, det er jo Siraquina Vastrage, som

har tilsammen kraftverk med en kapasitet på 7

,5 TWh.

Det er samme som Sørlig Nordkjød 2 skal

vel levere det.

Ved Sørlig Nordkjød 2 skal man få 30

milliarder i statsstøtte.

Det blir interessant å se om prosjektet i

det hele tatt gjennomføres.

Men jeg har ikke talt nøyaktig på.

Dette ligger jo inne i...

Du har ganske strenge krav til vedlikehold av

magasiner på vannkraft.

Og nå kom jo EU med en del

krav som gjorde at vi måtte oppgradere en

del dammer for substansielle beløp.

Så det er jeg ikke bekymret for.

Og så har du...

Et vannkraftverk er bygget for å vare i

hundrevis av år.

På Nordland så har du et vannkraftverk fra

1923.

Er det Nordland eller Nordland?

Jeg husker aldri hva de to det er.

Oppe i Birkeland-opplegget.

Og der har du 4-5 turbiner og

generatorer original fra 1923.

Altså tyske maskiner som har stått der siden

2003 og dundre av år.

Som bare det.

Det er kun et som har blitt byttet.

Så dette er jo bygget for å vare.

Men hvis du da har en vindturbin spesielt

offshore og spesielt flytende så har du all

mekanikken, alle bevegelsene under havoverflaten kombineret det og

omfår oppå et hårdt, vanskelig, surt, korrosivt miljø.

Alle kreftene som virker inn.

Så hvis du får de til å vare

i 25 år så er du heldig.

Skottland måtte jo inntil fullstendig alt måtte jo

byttes etter 5 år.

Så det er ikke helt gratis det heller.

Men jeg har ikke talene aktive på hva

det koster men det ligger jo i regnskapene

og norske kreftprodusenter er jo god butikk i

soffer med dagenspriser.

Jeg liker prismekanismer så hvis noe blir knappet

så skal prisen gå opp kraftig for alle

som bruker produkten og blir det overflutt så

skal det gå ned for alle.

Så jeg liker at priserne endrer seg mye.

Og vi selger jo energi i Norge både

strøm, nøktereksport og masse olje.

Så er det ikke fornuftig og bra for

norsk økonomi at vi fører en idiotisk politikk

i Tyskland for det hever priserne og vi

kan da tjene faktisk mer for vi får

høyere priser for vår energi.

Så det er det første delen av spørsmålet.

Andre delen er at problemet er jo at

det går inn i statskassa.

Har dere noen politikk for å tilbakeføre det

til innbyggerne for eksempel gjennom subsidier som Norgespris,

men per person?

Hva slags politikk har dere for å tilbakeføre

de ekstra inntektene til folkeholdet for seg?

Det er et veldig bra spørsmål og det

er et typisk spørsmål jeg får fra NO

egentlig, akkurat denne.

Fordi jeg også er veldig glad i prismekanismer

når det gjelder krafteksporten.

Det var ikke ment harselerende men problemet er

jo at som jeg viste dere, nå satt

vi en ny rekord i fjor, så nå

er det ikke bare 10%, men nå er

det vel 15% vi eksporterer.

Men de 15% er jo prissetter for

alt annet.

Så hadde det bare vært de 15%

som vi kunne prise på den vise der,

så hadde det ikke vært noe problem.

Jeg er helt enig.

Men når du da har en industriaktør i

Norge som historisk har hatt en strømpris på

en 30 øre og gjerne altså det har

vært, gjennomsnittsprisen fra 2010 til 2020 er 30

øre kilo hver time.

Industrien har da lagt på 15-20 øre.

Det er det som har vært grunnen til

at man har kunnet opprettholde industriproduksjonen i Norge.

Vi er et høykostnad.

Det er dyrt å lønne folk i Norge.

Men når man nå ser strømprisene som gjennomsnitt

i 2022 var 2 kroner kilo hver time.

Gjennomsnittet nå i 2025, det har jeg ikke

100% for meg, men jeg kan ikke

huske en måned under 70 øre.

Så jeg tipper du ligger på 80-90

øre.

Det er en tredobling siden 2020 når disse

strømkablene kom i drift.

Og det er jo det som er problemet.

Næringslivet betaler jo fullpris her.

Så det er en stor overføring av verdier

fra når mer enn 90% av vann

- og kraftproducentene er offentlige eier, så er

det en stor overføring og konfiskering av private

verdier til staten, som jeg er helt imot.

Så det er vårt utgangspunkt her i så

måte.

Og det er derfor jeg sa at vi

ønsker å begrense og regulere krafteksporten.

Ikke fordi vi ikke vil eksportere, men fordi

jeg vil endre vannverdiene.

Vi vil styre dette mot fyllingsgraden, slik at

vi evner å separere de norske prisene i

større grad mot de europæske.

Skal dere betale for alle?

For alle?

Men problemet er jo at vi ikke jo,

det er jo en måte å se det

på, men jeg mener at det er en

styrke at vi har norsk industri og norsk

næringsliv og spesielt i da verdens urolige tider.

Altså, ren markedsliberalism liberalisme her utfordres med det

faktum at strømprisene settes først og fremst i

Europa ikke i Norge.

Som jeg viste dere, altså vi har kjempestor

kraftoverskudd og det er ikke kraftmangel i Norge.

Det er bare det at vi har en

enda mer betalingsvillig aktør som er nede i

Tyskland som har da ført en energipolitikk som

har ført en kraftmangel som gjør at vi

får problemene i Norge.

Så vi skal fremdeles selge og de pengene

vi får fra krafteksporten de går jo rett

inn til statnett, så får vi flaskehaltsintekter også.

Pristifferansen mellom den region med lavest pris til

den region med høyest pris det er jo

flaskehaltsintektene.

Så sier jeg at prisen i Norge er

1 kroner, tyskene 2 kroner bare for enkelhetsskyld,

så har du 1 kroner i flaskehaltsintekter per

kWh og så får i forhold til kabelavtalen,

så får da tyskerne 50% av det,

og Norge får 50%.

Så strengt at vi subsidierer tyskerne med å

gi de halvpartene av, det mener vi også

bør det være, i forhold til eksport.

Når vi har englandskablene, jeg tipper det er

96% eksport, tysklandskablene er sikkert 90%

eksport, da burde Norge fått 90% av

flaskehaltsintektene også.

Da hadde det vært enda mer hold i

forhold til markedet, da er det de som

bruker strømmen som betaler.

Så det er en del ting som vi

må rydde opp i, så har det noe

som heter ITC-kostnader, det er mulig dere

kjenner det, men det er ikke det, men

det er inter...

tariffkostnader.

Hvis vi selger kraft til Danmark, som igjen

selger vi til Tyskland, så betaler vi transporten

av kraften fra Norge til Danmark, og Danmark

til Tyskland.

Så danskene kjenner jo fett på å kjøpe

strøm fra Norge, der vi sender det gratis

til dem, og vi sender det videre gratis

som de får inntekten på.

Så det er en del etterlevninger i det

europeiske kraftsystemet nå som ikke er helt optimalisert

i forhold til dagens situasjon.

Så det er en del ting å ta

tak i, men jeg er med på problemet.

Men når du ser på olje og gass,

så har vi altså, hvor mye bruker vi

selv?

Vi er på 3-4%, resten eksporterer vi.

Og der er den innenlandske prisen, altså de

er globalt satt uansett, så de er frakoblet

der.

Men her er det de 10-15%

vi eksporterer, setter prisen ikke for hele landet,

for da har vi for dårlig intern kapasitet,

men helt opp til i så fall NO5

Bergen, NO2 Sørlandet, NO1 Oslo.

Det er det som blir skadelige.

Yes, da var det min tur.

Så vi har jo snakket litt om politisk

styring og såkalt perverse insentiver som flytter kapital

og investeringsvilje i retning av ganske lite effektivt,

lite fungerende fornybar energi.

Men jeg har lyst til å spørre deg

om det stikk motsatt av perverse insentiver, og

det er jo statlig styrte disinsentiver i form

av nettopp grunnrenteskatt som er et helt vilt

kapittel i norsk kraftpolitikk.

Og vi har jo en del rapporter, noen

analyser som blant annet søttes opp av småkraftforeninga

som tilsier at grunnrenteskatten som struper inn produksjonen

på småkraftverk i Norge kan være på nivå

med den gevinsten vi får av å pushe

gjennom vindkraft og fornybar energi.

Da har jeg lyst til å høre hva

både du og FRP Forsovit tenker om grunnrenteskatten

i det store bildet.

Ja, hvis jeg forstår spørsmålet litt riktig, for

jeg tipper vi har vel sikkert 10-15

terawatt med småkraft.

Potensialet er ikke dobling av det, for det

er ikke så mye.

Jeg har hatt masse med småkraftforeningen å gjøre.

De er flinke folk, de.

Når jeg har spurt dem rent konkret og

stilt spørsmål til departementet og hvor mye potensial

som ligger for eksempel vi i vårt program

foreslår å heve innslagspunkter for grunnrentebeskattning fra 10

megawatt ampere til 15.

Hvor mye ekstra det vil gi, det er

ikke enorme mengder.

Problemet er jo bare det å sette som

man ønsket nå, sette ned til 1,5

megawatt.

Det vil gjøre veldig mange av de at

de taper penger og de fleste prosjekter som

var på gang vil forsvinne.

De vil ikke være lønnsomme og de vil

dø ut.

I 2022-2023 så har jeg vært for

en energikonferanse på Stortinget med ukrainske politikere og

energimyndigheter og i tillegg også i USA og

en del baltiske stater og like.

Da hadde vi lagt opp et kjempebra program

mente jeg da.

Det var amerikanerne som fikk de hit for

at de skulle lære om energisikkerhet fra Norge.

Så hadde vi storkraft, vannkraft, vi hadde kjernekraft,

vi hadde gass, vi hadde bergvarme.

I første paus snakker jeg med disse ukrainerne

og spør jeg Hva tenker dere?

Ser det lovende ut?

Er dette interessant?

Det svaret jeg fikk da var det vi

absolutt virkelig vil lære mer av dere er

småkraft.

Det er veldig mye bedre småkraftverk i Ukraina

nå som forhåpentligvis slipper unna bomber enn noen

for store som kan bombeslett.

Så da kontaktet jeg småkraft-gjengen og så

kom de på i løpet av noen timer

og holdt et forelag.

Så det er en veldig god gjeng og

det er også kjempeviktig i forhold til forsyningssikkerheten

igjen.

Beredskap, forsyningssikkerhet, alle disse tingene her som vi

har glemt her i Vesten, som er gode,

viktige ting både i krise, men også i

fredstid, for det er det du legger grunnlag

for i krise.

Prøv meg på et spørsmål selv her, for

jeg synes hele denne strømdebatten er litt rar,

hvordan man leter etter løsninger.

Når Equinor i 2025 leverer Equinor leverer 650

milliarder nå inn i statsbudsjettet for 2025, og

det er jo alle veldig glad for, fordi

da får de jo akkurat like høy skatt,

men om ikke annet så får de 10

% mer i tjenester.

Men er det ikke litt sånn at vi

ender opp med å drive en sånn defensiv

politikk for å prøve å beskytte oss mot

dårlig tysk politikk, i stedet for å prøve

å fasilitere å kunne tjene oss søkere ikke

på det?

Hvilket vil det være å sleppe til for

å ta kraftproduksjonen stor nok, så at markedet

rett og slett spiser opp kabelkapasiteten?

For all del altså, bygget kjernekraftverket eller to

eller tre på norsk side av kabel og

sender alt kraften ned, så fremtiden vil du

betale for den, så er det den enkleste

måten å gjøre det på.

Så kan det vel være kraften vi trenger

eller gasskraft i Norge, for det er sånn

jeg kjører.

Ja, altså, og så tenker jeg at det

er kanskje ikke den kraften som er den

mest verdifulle.

Altså, vannkraft er mest verdt fordi den er

mest stabil, mest regulerbar og høyest i inertia

og dette kjenner du sikkert reddet av en

godt bedritt bakgrunn.

Og ergo så er det jo også den

vi burde selge men da må vi jo

også ha i motsetning til det Soliel sier,

så må vi da gjerne vil ha vannkraft

som grunnlast, i stedet for å ha vannkraft

og selge den høyeste prisen, og så dekke

markedet i bond med for eksempel kjernekraft.

Altså, det er jo derfor man ønsker å

bygge så mye pumpekraftverk for å kunne pumpe

vannet tilbake når prisen er lave hvis det

er masse vind i Europa, sånn så må

jo den kraften enten forsvinne eller så må

de stoppe vintervindene for kraft er jo, du

må bruke den her og noe, det er

ferskvare og det er jo også derfor man

ønsker så mye effekt oppgradering som man ønsker

å se på nå.

Det, for alle det, igjen, altså, problemet er

jo bare, hvis du separerer, altså, strøm og

kraft er en kritisk viktig infrastruktur, vil jeg

si.

Norge står for 40% av Europas aluminiumsproduksjon

vi er en stor produsent av veldig mye

som er viktig for det moderne samfunnet, og

jeg mener det er viktig at vi beholder

dette.

Krafteksport inntektene jeg husker bare 2021-2022 det

var 105,5 milliarder for kraftintensiv industri.

Det er summa det jo det er noe

vi må hegge om vil jeg mene og

vil jeg si.

Og en del av energipolitikken får jo følger,

både for disse og for vanlig næringsliv og

for husholdninger.

Nå har jo Norgespris kommet som en en

måte å kamuflere og skjule utfordringene som er

i energimarkedet og strømmarkedet.

Alternativt, sånn som tyskerne kommer i noe med

industristrømpreis som de kaller.

2700 milliarder kroner for subsidieret tyske industri så

ikke de går kronk.

Det er jo en måte å gjøre og

tenke på.

Men vil ikke, altså hvis du metter markedet

så skulle man jo teoretisk sett heller ikke

ha det i priserne.

I så fall så er det jo altså

børsteknisk løsning på det.

Vi må teoretisk, i følge siste kalkylen jeg

så fra NV så må du ha 40

termotimer til med kraftproduksjon for å nullstille prismitten

fra Europa.

Jeg tror jeg vet om en bergenser som

blir litt svett i hendene av den tanken

der.

Problemet er jo bare at hvem vil bygge

så mye kraft at strømprisene går ned da?

Hvilken finn er en kommersiell aktør som ønsker

å være med i den som senker priserne

så mye?

Kjenner du noen av oss da?

Har vi ikke senkt priserne så mye og

har vi høyere priser med kjernekraften her nå?

Hva er det for termotimer du tipper?

Nei, men jeg tipper at han heller selger

2000 terawatt til 1 kroner enn 1000 terawatt

til 50 øre.

Eller til 1,20.

Det er det som er problemet, så det

er ingen enkle tilleggninger og løsninger her.

Men jeg skjønner hva du tenker her, men

problemet er jeg mener jo som jeg sa

til å begynne med altså, hvis vi evner

å separere eksportprisene i større grad fra innriksprisene

så er det null problem.

Og det er jo det som er litt

utfordrende nå vi har kommet med masse forslag

og prøvd masse.

Nei, fordi at altså jeg hadde opplevet en

replikk til han som sa der borte som

ville synes det var fint med priser som

gikk mye opp og ned fordi etter da

er det en markedsstyrt og så videre problemet

er at når det viser seg at vi

har med ut Norges pris og så videre

så bruker vi omtrent like mye kraft.

Vi har hatt en jævn nedgang fordi på

grunn av enork tiltak til hverandre, sånn per

innbygger men siden vi i Norge er et

mye kaldere land i snitt enn resten av

Europa og vi har praksisalt forbudt eller fjernet

alle andre former for oppvarming og vi bruker

strøm til å lage mat til lys, alt

mulig så kan ikke vi bare kutte ned

når strømmen er dyr og bruke mer når

den er billig priselastisiteten på strømmarkedet er veldig

lav i Norge og det øker statsintekten av

eksporten.

Husk at vi betaler norske forbrukere og norsk

næringsliv betaler 85-90% av det her.

Det brukte være 90% i fjor var

eksporten 15% som du sa.

Dette argumentet om markedsmekanismen er litt sammen fordi

at det er ingen priselastisitet å snakke om

på strøm til en vanlig husholdning i Norge.

Vi trenger stort sett det.

Det begrenser hvor mye vi kan spare og

hvor mye vi kan regulere og det ødelegger

litt det vanlige jeg er full for markedsmekanisme

og så videre men når du ikke har

priselastisiteten der så hjelper det ikke så veldig

mye.

Nei, jeg sa jo litt annet ord og

jeg nevnte ikke priselastisitet men jeg var enig

på at det er det er 85-90

% av energien brukes i Norge og de

resterende 10-15% er det som setter

prisen for oss alle og det er en

stor utfordring for det er en flytting av

verdier fra privat til det offentlige som er

uroverken og spesielt den tiden vi har nå

med høy formue-skatte som fører til...

Men ok, jeg skal bare vente.

Hvis jeg kan hoppe litt videre, eller skal

du få oppfølging på det?

Egentlig ja.

Ok, oppfølging på det og så skal jeg

hoppe litt videre for det er...

Man kan jo kutte, man kan for eksempel

fyre når det er billig strøm om kvelden

man kan gjøre dette her.

Det er liksom ganske...

Hvis man kan få dobbelt pris på å

selge til noen i utlandet, så bør man

det.

Problemet er at pengene ikke tilbakeføres til innbyggerne.

Hvis man hadde tatt alle ekstra oljeintektene og

ført de tilbake på en eller annen enkel

mekanisme, uavhengig av stønnforbruk ville du få insentiver

for å gjøre det.

Da kunne jeg gjerne, hvis jeg fikk tilbake

10.000 kroner der, kunne jeg gjerne betalt

tre ganger så mye som i dag men

da hadde jeg senket temperaturen jeg hadde fyrt

om natta, ikke om dagen jeg hadde gjort

alle de tilpassningene men man reagerer ikke på

litt insentiver man må ha store insentiver og

så må man merke det.

Men man innførte jo regler i regelverket med

Norgespris og smakspris som ødela hele greia.

Ferdig takk.

Jeg hører hva du sier, men det er

masse praktiske problemer med det og næringslivet må

jo være til stede på dagen.

Som jeg nevnte i sted...

Husholdningen i Norge står for 35 terratimer av

161,8 terratimer.

Så det er ikke der problemet ligger.

Det er ikke knapphet på kraft.

Vi har ikke...

Altså det er ikke mye kraft du ville

spart ved å gjøre det på det viset

her.

Pluss at vi har kommet med nettleiemodeller som

gjør at hvis du dundrer på med strømforbruk

om natten for eksempel, så har det jo

nettleiekostnadene gått opp såpass at det spiser opp

det besparelsene du har fått for strømpriser.

Så det er ikke rett fram på dette.

Vi som land har brukt rimelig kraft til

alt.

Det å snu dette over natten eller få

folk til å endre modusene på vann og

snu alt dette det er lettere sagt enn

gjort.

Var det et spørsmål der?

Ok, jeg hopper videre.

For jeg har noen forslag som jeg skal

vise dere, og så kan vi sikkert ta

mange.

Jeg tror ikke jeg går igjennom alle, for

jeg ser jeg har laget alt for mange

slags.

Dette her skal jeg gå kjapt igjennom.

Problemet er jo litt sånn...

Harvindskontrakter England også fikk CFD-kontrakter Contract for

Difference Minimumsprisen utbyggerne får vil være 2,72

kroner per kWh Det er ekstreme summer Det

er jo summer som er helt uørt i

forhold til energiproduksjon vi har hatt her historisk.

Som jeg heller vil øke konkurransekraften i Europa.

Vindparkene i Norge har tapt nesten en halv

milliard kroner i fjor Så det er ikke

de pengemaskinene heller som det framstilles om Næringsministeren

i Tyskland la fram en rapport om tysk

energipolitikk.

Konkurserklaring for tysk energipolitikk Hva gjør man da?

Hva finner de smarte tyskerne ut?

Da fortsetter vi med det Bare enda mer

Det kan jo vi debattere Foregår det virkelig

en energitransisjon?

Og er det virkelig så rimelig med den

nye energien som kommer til?

Det er veldig gode spørsmål og Statnet har

fått igjennom at de har 5,7 milliarder

i økt nettleie i 2026 på grunn av

økte systemkostnader.

Grunnen av tilkomningen til Europa.

Så det er ikke bare positivt heller å

være så tett tilkommet til Europa.

Så er det økning i systemkostnader 400 millioner

i 2019-2020 Så kommer energikrisen, så kommer

åpningen av de to siste kablene og de

er på 1400 megawatt Ganger du det med

8760 timer så får du rundt 12,5

terawattimer hver hvis de kjører fullt året rundt.

Og det betyr at vi økte jo eksponeringen

mot Europa med nesten 40-50% Så

det er derfor vi er blitt så sårbare

for det som skjer i Europa Så gikk

det opp til 4 milliarder i 2024 og

prognosen jeg har faktisk ikke sjekket sist, men

jeg tror vi endte på rundt 8 milliarder

i 2025 Så dette er jo en kostnad

som kommer rett videreføres til nettleirselskapene, så videreføres

til kundene.

Så det er ikke gratis å gå denne

veien heller.

Gi det virkelig økt konkurransekraft.

Jeg søkte på Germany Industry, for jeg fikk

i går How Germany became the world's worst

performing industry nation, står det videre Germany's economic

crisis deepens, risk of recession blablabla, altså det

er masse utfordringer der nede.

Også er det diskusjon, sol og vind her

ser du en økning, den er jo imponerende

helt ut setter den i sammenheng med andre

ting den her nede, der er sol og

vind olje, kul, naturgass vannkraft, kjernekraft, geotermisk og

biomassa.

Det er jo ikke en energitransisjon, det er

en energiaudisjon Men hvis du snakker om andre

politikere, så er de stoppet her Se hvor

bra, nå har vi snart reddet verden, så

det verden vil bry det oss Ja, dette

var jeg inne om i sted Og det

som forundrer meg mest, er jo det at

vi har gått fra å ha næringslivs aktører

og organisasjoner som jobber for konkurranse, altså gode

rammevilkår, som jobber for økt konkurranse, økt konkurransekraft

til økt økte statlige overføringer økte statlige subsidier.

Altså det går ikke å ha et møte

med NO og gjengene uten at de skal

ha penger til et eller annet Det er

helt absurd Så fokuset er helt malplassert.

Ja, nå er jeg egentlig kommet Ja, bare

et par eksempler.

Ambulanser nye klimakrav, gjør at de har ikke

nok motorkraft til å kjøre forbi farlige situasjoner.

Tenk de ambulanser som krasjer fordi at EU

miljøregelverket gjør at du ikke har evner å

komme deg forbi i den frie filen Det

er helt absurd Krematorier i Norge har terskla

på hvor mange de har lov å kremere

i løpet av året.

Så hvis du er uheldig og du blir

nummer 201 og de har 200 i forhold

til utslippstillatelse så må du gjerne sende av

døde et par titelsmil Det er veldig klimavennlig

Og det er egentlig det som har ledet

meg opp til dette I den diskusjon som

er nå ser det vindkraft det er havvind.

Ja, det er først og fremst det Og

så er det enøykt tiltak å knytte seg

til Europa Altså, gasskraft, vannkraft kjernekraft, det skal

ikke man vurdere Som gjør at diskusjonen er

jo i beste fall halv Her har vi

Trond Moen, jeg var hjemme hos han her

for noen år siden, meg og Nei, det

var ikke Jonny med faktisk Men han pleier

ofte å være med, han og Men vi

var de første røyksetoktorene for å oppnå kjernekraft

i Norge i 2023 Og siden så har

jo alle partier snudd på, til og med

MDG som er den siste partiet nå Det

eneste som gjenstår er SV, som ikke har

snudd Ellers er alle nå positive Jeg er

helt enig i det Det gjelder mer enn

bare kjernekraft Men Ja, ja, ja En bedre

beskrivelse Enklere beskrivelse Men Diskusjonen, sant Det som

er så rart, det er jo det at

Litt sånn som du spurte meg i sted

Det er selvpisking som gjør at Vi skal

nå disse klimamålene Og da når man møter

Industritopper, vi møter jo Administrerende i Alfred, Equinort

Og andre store Industribedrifter, og du snakker med

dem på Tomonsson Så nå nevner jeg ikke

Equinort-sjefen For han har ikke hatt den

diskusjonen med Men mange andre, så er de

Særdeles skeptiske til dette Men når du møter

dem og hører dem offentlig Så er de

helt for å gå Den veien vi Sånn

som den går nå Men de skal bare

ha 10 milliarder I statsstøtte Hele diskusjonen, debatten

Legger seg opp under dette premissen at dette

er Riktig vei å gå, men det er

jo det vi må begynne å stille oss

spørsmål Er det riktig vei å gå?

Altså, pilene pekker helt feil vei Og det

er en global konkurranse Det er ikke en

drømme Ønskeverden, sånn som nå EU kommer, det

ene er beskyttelsestiltak Etter det andre kommer jo

Noe fra EU, sånn CBAM Carbon Border Adjustment

Mechanism Som er for å prøve å beskytte

Grunnet EUs klimamål Og klimatiltak, så er prisene

Blitt så høy, og konkurransekraften så svekker At

du må ha en grense Rundt der du

skal betale Alle andre som skal levere inn

må betale en straff For at EU i

det hele tatt skal være konkurransedyktig Så det

er fullt av smuttul Dermed i forhold til

skrapmetall Og alskens Det blir jo nå den

nye tingen De skal drive og legge tål

Og alskens på I stedet for å holde

på å lappe på Dette her maktverket her

Så burde vi ta et par steg tilbake

Og stille spørsmålene Er vi på riktig vei

på energipolitikken Jeg har bare et lite sånn

Ritorisk forslag til slutt Nå begynner ikke Øystein

selv å jobbe som rådgiver For FRP før

1.

mars, men allerede nå Så foreslår jeg å

adoptere Obruken til Øystein I stedet for å

kalle det klimamål Så kaller det utslippskuttsmål En

forandret til klimamedet Målet går på å kutte

utslipp Ikke klimamål Ja, ja, ja Alle gode

forslag tas mot Med takk Kjernekraft, det har

vært en lang vei Det er jo det

eneste Så staten løste jo ut En haug

med midler til Sånne sentre for Miljøvennlig energi

I sånne FME sentre Og det eneste som

man ikke kunne søke Om støtte til å

forske på, det var kjernekraft Eksplisitt, det eneste

De løste ut 1,2 milliarder kroner Det

eneste som du ikke fikk støtte til, kjernekraft

Og vi var det sjette landet i verden

Som bygget en kjernekraftreaktor Vi har holdt på

med kjernekraft Siden 50-tallet Og er verdensledende

på mye forskning Pluss i forhold til Nukleær

dekommisjonering Norge har jo meldt seg frivillig Til

å ta lederrollen i Ukraina For å drive

med Dekommisjonering og nukleær arbeid Når landet en

gang er Trygt å drive av arbeidet Så

det er masse Selvmotstilelse her Nå tror jeg

jeg sier meg fornøyd Jeg har ikke vært

innom olje og gass Sånn voldsomt 95%

av diskusjonene handler om fornybar energi Men jeg

tror 95% er feil Og 99,5

% 99,95% Kommer fra olje og

gass Om ikke 100 De fleste fornybar satsingene

til oljeselskapen Er jo dundrende underskudd Så det

er subsidier som de andre Så nettopp fordi

det går inn på Inntektene fra olje og

gass Nå er vi litt utenfor rammen av

foredraget Men jeg må jo spørre basert på

Den siste idiot uttalelsen Fra SV Men ideen

om å splitte opp Statens pensjonsfond utland Kjent

som oljefondet I en serie med småfond Som

skal investere i demokrati Og klimatiltak i den

tredje verden Har du noe å si til

det?

Det var vel Karski som kom med det

Det var jo stjerneskuddet der Så det viser

jo hva nivåer Resten av gjengen er på

SV er fullstendig fra koblet til virkeligheten Det

var veldig bra at Arbeiderpartiet Gikk til høyre

siden For å få gjennom Nye regler for

oljefondet Slik at vi ikke risikerte at det

ble kuppet av venstre siden Og fikk tatt

det før statsbudsjettet skulle Skulle vetas For du

ser jo, de blander jo inn alt Nå

fikk jo man en gjennomslag For en omstillingskommisjon

For olje og gass i statsbudsjettforhandlingene Hos MDG

Man fikk stoppet Leting etter mineraler På havbønden

Vi har masse oppe Sør-vest for Svalbard

Så har du Monryggen En veldig interessant Det

er mange geologiske formasjoner Som er masse kjende

i året av metaller Det får ikke vi

utforsket noe på Så nei, forhåpentligvis glemmes dette

Veldig fort, for det er fullstendig idioti Så,

kort og godt Det du sier da, som

FRP-politiker Er at hvis SV skulle få

større innflytelse IPS Er nøkkelordet her Du er

veldig pensjonsfarlig Det var det mitt, ja Neida,

vi skal ikke få større innflytelse Om noe

så skal de formindre Definitivt Er det så

du begynner å bli fornøyd da?

Jeg skal holde på litt her Men Du

må gjøre sånn Jeg er helt enig Det

rakker jeg ikke om å be om applaus

en gang Det kommer helt av seg selv

Det er bra En måned, dette var i

2014-2015 Det som ikke kom fram I

forhold til diskusjonen Og debatten om energieksport i

Europa Er at vi økte produksjonen Med 100

teravetimer Med olje og gass over natten Eller

ikke over natten, men veldig kjapt Og måten

man gjorde det på var at man Reduserte

mengden med gass Men re-inviserte i brønner

Det gjør seg jo for å opprettholde trykket

For fremtidig produksjon Så vi, Norge, offret jo

fremtidig produksjon Av olje For å levere energi

til Europa Og så har det vært takkeverktat

Ja, vi er krigsprofiteurer Og vi er ditt

og datt Det som er viktig å få

fram der Er at Norge ønsket lange kontrakter

Gasskontrakter med Europa De som ikke ønsket det,

var europeerne selv Som ønsket å kjøpe billig

russisk gass Og bruke det for å spille

opp mot Norge For å få rimeligere olje

- og gasspriser Så de har kunnt seg

selv Å takke for dette Når vi bygget

ny terminal i Tyskland i 2014 Så foreslo

Norge Å bygge en større terminal Så vi

kunne sende mer gass til dem Nei nei

nei, de skulle ha rimelig russisk gass Så

dette er et selvpåført problem Atta en gang

Ja, spørsmål?

Et lite spørsmål, prøver å bringe det opp

til det aktuelle Jonas Kristiansen Nørland har akkurat

gitt ut en bok Og det kom ut

forleden dag At Fornybar Norge Tilkarrer organisasjonen På

vegne av vindmøller Og mye annet Har i

hvert fall i en intern e-post Som

det heter da Mobilisert for å Deleginumere denne

boka Eller i hvert fall påpeke faktafeil Og

så sjekket jeg raskt Medlemmene i Fornybar Norge

er 80% stat, fylke og kommune Det

er i praksis en offentlig organisasjon Som går

til Konkret angrep På kunnskapsformedling Fra en relativt

respektert Professor på området Og jeg bare vil

lure på disse Tilkarrer-mekanismene Som vi har

lagt oss til I vårt samfunn Som jeg

anser Fornybar Norge å være en av Hvordan

skal vi komme dette til livs?

Ser du noe Jeg tenker at det må

jo være mulig Å rette innsynskrav mot Fornybar

Norge Fordi det er nesten 100% offentlig

sektor Altså Hva kan vi gjøre her sånn?

De har så mye makt Og de er

så utenfor de normale Maktmekanismene og kontrollmekanismene Rundt

makt Og de har satt så mye premisser

Og rammeverk for hvordan vi driver Energipolitikk i

Norge Jeg tenker at det er et vesentlig

problem Jeg har vært i krig med de

Siden dag 1, så jeg er helt enig

i det Også statkraft Og statnettbly Er jo

også medlem av Fornybar Norge her for noen

år siden Og det er jo veldig spesielt

at statet Er selskapet skal være medlem av

Lobbyorganisasjoner Hvis formålet er å påvirke politikere Så

det kan man også stille sin spørsmål Det

som er I forhold til han godeste Bård

Vegard Solgjel Som er tidligere SV-politiker Som

er ny leder av Fornybar Norge Det er

en forbedring Av dimensjoner Fremfor Oslo og Haga

Som var tidligere sjef altså Så akkurat det

går den riktige veien Han har en mer

åpent syn på dette Jonas sendte meg denne

boken Jeg har ikke fått lest den enda

Men han har sendt den til meg Diskusjon

går vel her på Diskonteringen I forhold til

kjernekraft Så det er jo bra Det er

jo fullt legitimt at Fornybar Norge har en

mening Og det som er veldig spesielt er

jo at De er såpass ivrige til å

skyte ned Ting som ikke er 100%

Det som de mener Og det som de

mener er jo det som regjeringen mener Det

er mer kraft Synonymt med mer vindkraft Det

er mer nett Som skal få denne vindkraften

frem Og mer kabelforbindelse til utlandet Og det

er mer enøkk Som vi allerede har påpekt

her Ikke så mye enøkk å hente Bare

den kraft eksporten Husker jeg ikke taler for

2025 Men siste jeg spurte 2024 Da kraften

vi sendte Frem og tilbake på disse like

strømskablene Altså de som går til England Tyskland,

Nederland, Danmark De hadde en totalt etap På

én teravettime Det er mer enn drammen bruker

i året Bare det å sende kraften frem

og tilbake Det gir en effekt det Og

det er noe vi tappet Så egentlig var

min intensjon å vise dere Fyllingsgraden her i

stedet Når vi var på bunn på fyllingsgraden

Ser du den grafen jeg viste på magasinstatistikken

Så får du redusert trykk i magasinet Så

gjør at du får redusert effektivitet I kraftproduksjonen

Bare på de også tappte vi 1,5

teravettime Så da har du tappt 2,5

teravettime Det er like mye som Bergen bruker

Så det er masse med energipolitikken som ikke

henger på greit Når du skal ha mer

enøk Og så dundrer du Fyllingen, altså vannmagasinet

Til bunn, så taper mer enn det Veldig

mange av husene vi har brukt Men nei,

fornybar Norge De Vi planer ikke å prioritere

Å ha så mye møter med de Jeg

vil gjerne stille et spørsmål til Som har

med det å gjøre Fordi fornybar Norge Det

må jo nesten være definisjonen på sirkulær økonomi

Fra offentlig sektor som er medlem I en

sammenorganisasjon for å påvirke offentlig sektor Som er

helt absurd Og det er så mye av

dette i økonomien Hvordan kan vi komme det

til livs Hvordan kan vi endre på hvordan

vi har Strukturert samfunnet vårt Og påvirkningsmekanismer og

beslutningsmekanismer For vi tar så mye gale Beslutninger

i dette Og jeg mener Kjernekraft har altså

ikke vært på Tapetet før De siste tre

årene 2023 var meg og Jonas i debatten

sammen Det er første gang Og da må

jeg få tilføye at mange av oss som

sitter her Som har stått på gata på

Karl Johan Siden 2015 og snakket om kjernekraft

Det er bra Så det er bare stikk

til FRP Jeg kom først inn i 2021

Så det er i høsten 2021 Men først

må du gjøre en jobb intern for å

få til endringer Ta tid med politiske prosesser

Men hvis du kunne si noe om Hva

er det som har lugget I FRP For

kjernekraft frem til du kom Ketil Sovik Olsen

var veldig på Kjernekraftetorium Helt tilbake til 2008

Men så har Vi ble jo hele tiden

møtt med At Todd Lien vil ha dyrere

strøm Argumentet Det var jo for det at

For å lave strømpriser er ikke gunstig heller

For da tjener ikke kraftprodusentene penger heller De

må jo ha inntekter For å realisere nye

prosjekter 2020 var vel et år Med under

20'er i kilo hver time Så da

blødde de fleste Strømprodusenter penger Så det var

jo i den konteksten der at det ble

sagt at vi må Øke for høye priser

Når det er sagt Vi vil jo både

fornybar Norge og alle disse andre aktørene til

livs Vi vil jo kutte skatter Vi vil

fjerne Alle pengene som går til alle disse

Subsidier og statsstøtteorganisasjonene Når det er så mye

penger å hente Og så mye potter å

hente Så er jo lobbyorganisasjoner rigges For å

suge pengene ut Fra disse støtteordningene Så vi

må endre en del av disse Men samtidig

Hvis våre konkurrenter driver å subsidiere Og støtte

i store mengder med det Så er det

en balanse sak dette Men Formulskanten må vekk

Det er ødeleggende for norsk næringsliv Takk Og

så er det Det offentlige er alt for

stort Vi har dobbelt så høy Offentlig budsjett

Eller statsbudsjett som Finland Vi har ikke dobbelt

så god velferdstilbud Som Finland Vi har større

statsbudsjett enn svenskene De er dobbelt så mange

som oss Det er masse å ta tak

i Ja, det satte Noen siste spørsmål Og

så sier vi oss Dette nevnte jeg i

sted forresten Det var siste høyestenskiss Og areal

Du har masse vindkraft Som ikke er så

opptatt av Arealet som behøves Her er det

kjernekraftverk På 225 megawatt Her er det vindkraftverk

på 225 megawatt Dette arealet er det som

trengs Sol og så er det vindkraft Vi

snakker Tusengang større arealbehov For samme energiproduksjon Med

vindkraft som med kjernekraft Er det en reaktør

her?

Ja, det er en reaktør her Der er

reaktoren Så den er så stor Davi vindkraftverk

Oppe i Finnmark har du Davi vindkraftverk Et

prosjekt som er på 63 kvadratkilometer De skal

produsere nesten 3 terawattimer Det er cirka like

mye som Et smr-reaktor På 2,5

-3 terawattimer Og det vil være Cirka det

samme som Ullevål stadion Kontra 63 kvadratkilometer Hvis

dere vet hvor mye det er Så snakker

vi Enorme summer Yes, vi får begynne å

gå inn for landing Tusen takk Jeg kom

med Kanskje informasjon om denne striden Mellom Fornybar

Norge og Jonas Nørand Jeg har lest både

e-posten Fornybar Norge har jo heldigvis offentlig

gjort Det er jo helt forferdelig Jeg synes

at en organisasjon som er offentlig På alle

praktiske formål Gjør sånne ting Det var ikke

grusomt ting å gjøre Men det er ille

at de gjør sånne ting Men det handlet

om Nørand har jukset litt i en annuitetsberegning

For å få kjernskraften Å se billigere ut

enn det kanskje er Jeg har lest boken

Den har masse interessante ting Men han er

veldig ivrig på kjernskraft Han er ikke professor

i økonomi Og det synes jeg er ganske

godt Han har gjort Ganske bevisst Han har

så veldig lyst på kjernskraft Så han gjør

Så godt han kan For å få det

til å se bra ut Et spørsmål Jeg

synes at Jeg skal ikke tvinge deg til

å si noe pent om Arbeiderpartiet Men jeg

synes at de har Drevet seg litt i

en realistisk retning De siste månedene Med denne

mandatet til omstillingskommisjon Hvis man leser det Så

ser det ut som om Her må det

guffes på med ekstremt mye leting Det skal

være utredningsindustri Kostnadsberegninger Det står at Norge blir

fattigere fremover På grunn av fallende oljeprodusjon Og

flere gamle Så her må det letes mer

Europa er et kjempeproblem Det er masse gode

grunner til å lete mer Ikke noe avvikling

der Det lyses ut masse nye felter Tori

Åsland snakker nå om Å bygge gassrød fra

Barentshavet Det har jeg forestått mange ganger Bjelland

Eriksen Han sa jo feil i debatten med

meg Men nå har han gått tilbake på

det offentlig Etter at du spurte om det

på Stortinget Det synes jeg har vært en

realitetsorientering i Arbeiderpartiet Som jeg Det er mulig

at jeg bare har Rosene og briller Jeg

vet ikke om du har tenkt på noe

sånt Det er godt poeng Og retorisk i

så fall Er det riktig Det gjelder jo

både på energifeltet På flyktingfelt og andre felt

Så ser man det Så må det settes

på prøve Prøven kommer når avstemningen i Stortinget

Som oftest der Pleier de å svikte ganske

tydelig Nå er de prisgitt Både MDG, SV,

Rødt Og Senterpartiet En uheldig allianse Som de

må tilfredsstille De kommer ikke gjennom en del

ting Men en så lenge Oljefondene som blir

nevnt her i sted Det kom de heldigvis

til oss med Og vi fikk banket igjen

Om etiske regelverk Så vi får se Min

spårdom var jo veldig lenge At denne regjeringen

Holdt maks 2 hele statsbudsjett Nå har vi

hatt 1 Og så neste år til Med

både revidert Nei vanlig I mai Og så

kom det til revidert igjen Det var det

første de fikk være med på Denne gjengen

her Men vi får se Det eneste måten

å få flertall på andre siden Er å

se utviklingen på Ok Hvis noen av dere

har flere spørsmål Så har jeg avtalt med

kveldens konferansier Trond At jeg får det siste

spørsmålet Beklager, beklager, beklager Så til deg må

jeg si Det er veldig sjeldent at vi

får en stortingspolitiker Til å komme og snakke

til oss Noe som er enda mer sjeldent

Er at vi får noen som faktisk har

peiling Altså Gledelig Å høre at noen har

Et datadrevet foredrag Men nå har vi jo

snakket fryktelig mye om sak Og veldig lite

av mann Og da skal jeg stille kveldens

siste spørsmål Hva fikk egentlig deg til å

gå inn i politikken?

Ja Det er flere ting Jeg ville inn

og Altså jeg har blitt som salgsjef I

et selskap som heter Volju Som er børsnotert

Og Satt i toppledergruppen der Og hadde greie

dager Kjente godt Og så så jeg galskapet

man holdt på med På Stortinget Og tenkte

som så at dette her kan jeg gjøre

bedre selv Så det er grunnen til at

jeg ville bli politiker Jeg har vokst opp

På Vestlandet utenfor Bergen her på Askøy Trygt

samfunn Og Fin oppvekst Og jeg har barn

som jeg vil ha det samme for Så

det er flere ting jeg vil ta tak

i Det ene er energipolitikken Som jeg har

i så fall klart å snu partiet på

På veldig mange ting Det er justispolitikken som

jeg mener Vi må stoppe med Nei-politikk

og rett og slett Stå harde ned på

kriminalitet For den går helt feil vei Alle

statistikker som viser det Og så er det

skattepolitikk og Legger til rette for grunn av

skap Det vi må få redusert skatteavgifter Og

gi mer frihet til folk Og mer bestemmelse

over egne penger Og da tenkte jeg, enten

kan jeg sitte hjemme Og kjefte foran datamaskinen

Og være forbannet, som jeg var titte ofte

Og skrev litt leserinnlegg Og kjeftet via det

Ellers så kan jeg gå inn og prøve

å Endre det selv, og konkludere det med

siste Så meldte jeg meg inn i Fremskrittspartiet

Og så sa jeg ganske ord etter det

At navnet mitt, og jeg har meldt meg

inn For jeg vil på stor ting For

jeg mener ikke det er en bedre jobb

enn noe Som sitter der, i dag Det

er godt å høre at noen har seilt

litt Jeg synes det er veldig hyggelig å

høre at dere er veldig engasjert Rundt Nørland,

for jeg er i dialog med ham Om

å komme hit i februar Sånn liten teaser

der Utenfor det, så får vi takke for

tiden Og foredrag, og samtaler Og spørsmål Det

har tatt sin tid, og folk har blitt

sittende Det er jo et veldig godt teip

Som jeg sa her i begynnelsen Hvis vi

åpner for spørsmål der vei Så blir det

etter 43 timers foredrag Du er velkommen til

å bli her Og ta en null eller

sju til Jeg skal drive til Grønne og

skifte videre på dagtid i morgen Jeg er

motet på kveldstid, altså jeg får betalt på

dagtid Og så har vi lett oppmerksomhet Vi

er jo veldig glad i ting fra Sør

-Amerika For der har ting begynt å fungere

Så vi har funnet en argentinsk vin Ja,

det er bra, takk takk Det er det

vi kaller FAP-blomst Da må dere

lytte til studsen jeg har Fra Argentina i

forhold til effektiviseringen Han holder på med Det

er spennende Det siste jeg forresten glemte å

si Når folk sier vi ikke har peiling

på kjernekraft Så kan dere vise dette Vi

var sjette første land i verden Som begynte

med kjernekraft Vi bygget det på tre år

Med egen design i Norge Det var våre

første kjernekraftreaktorer Så det er båretull Og den

siste, der hadde du den spørsmålet Der teamet

EUA faktisk kom på det Så vi runder

av Så skal vi gi Svårebroren sin stapplaus

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast

Snakk gjerne om oss Lik, del og anbefale

oss I podcast-appen din Eller delta i

kommentarfeltet på YouTube Har

du ris eller ros Kritikk, forslag, spørsmål eller

noe annet Så finner du all kontaktinfo På

sidlinja.transistor.fm