Hesteskoen (4 av 4): høyre-venstre-aksens død og fattiglusa Ludvig XIV

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse, og

folk framøver ble hjemme.

Rundt bor i dag selveste Bent Johan Mossfjell,

lærer og redaktør for Liberalern, og meg selv,

Vegard Nøttes.

Hei, Vegard!

Hei, Bent!

Hyggelig å ha deg tilbake.

Altid hyggelig å være her.

Du, vi snakket om hva vi skulle snakke

om, og så ble jo det selvfølgelig litt

som det pleier, la oss snakke om ideologi.

Det var det mest interessante.

Ja, det er jo artig, vet du.

Og ideologiske akser, for det er jo, hva

skal man si, det er litt sånn oppbrudstid

både i Norge og internasjonalt.

Det er liksom gamle partistrukturer, sånn Arbeiderparti og

Høyreshegmoni ser ut som det faller litt.

Er man i Storbritannia, så ser det ut

som Labour, for eksempel, er jo i kjempetrøbbel,

for ikke å snakke om Tories.

Og jeg bare så en sånn analyse av

det her om dagen.

Så snakker man om at internt i Labour

så er det sånn arbeiderklassevelgere fra Nord og

sånne affluent city dwellers i Sør, som begge

stemmer Labour, i hvert fall i noen grad.

Men de er ikke enige om noe som

helst.

Og så er det liksom spørsmålet, hva skal

Labour gjøre i Storbritannia for å overleve?

Og så har vi USA, som jo er

hva det er for tiden.

Helt koko.

Og det er liksom, du har ganske mange

år med den der vokifiseringen av demokraterne og

mye sånne rare utslag der.

Og så har du fått Maga-bevegelsen som

er, det er ikke akkurat Reagans-republikanere for

å si det sånn.

Og så har vi en libertariansk president i

Argentina.

Det må jo si seg være en hyggelig

utvikling.

Og mye rart mange steder.

Og under dette så ligger jo et sammenbrudd

kanskje i de aksene vi har vært vant

til å tenke politikk over.

Høyre-venstre-aksene har vært utfordra i mange

år.

Men det er jo et par andre ting

som har vært organiserende prinsipper for politikken både

her og der, som kanskje ikke helt er

de samme i dag.

Altså, høyre-venstre-aksene er jo kanskje det

mest tragiske politiske synspunkter man har over hvordan

man tenker politisk.

Her har man satt opp en akse, den

tradisjonelle høyre-venstre-aksen, med hovedmotstandere er kommunister

og nazister, som begge ønsker et sånn totalitært,

statsstyrt samfunn.

Og det ble det som, er det det

som er ytterpunktene?

Er det det som er alternativet?

Kommunisme eller nazisme?

Dette er en gammel etterlevning fra gammelt, da.

Og da man bruker det som ytterpunkt, så

passer ikke folk inn, egentlig, i dette her.

Noen av oss, aller minst liberalere.

Nei, og man kan kanskje si at det

er den mest vesentlige perverteringen av den opprinnelige

høyre-venstre-aksen.

Fordi 2.

verdenskrig førte til denne falske dikotomien mellom nazister

og kommunister.

Som man ofte er inne på å diskutere,

så er det jo så mange likheter mellom

de to såkalte motstykkene, at det er hvertfall

ikke noe vanskelig å si at de hører

til på samme side av politikken.

Og så vil selvfølgelig mange protestere vilt og

voldsomt over det.

Fordi de har ingenting med hverandre å gjøre.

Fordi kommunismen er en likhetsideologi, og nazismen er

en forskjellsideologi.

Og det illustrerer jo en sånn politisk akse

som venstresiden ofte har i hodet.

Ja, altså nazisten er jo et likhetsideologi hvis

det bare er blånarisk.

Og kommunismen er jo en forskjellsideologi hvis det

snakker om folk flest kontra partieliten.

Ja, hvis du ikke er alberdeklasse, liksom.

Ja, så det kommer an på hvordan man

regner opp dette her.

Men altså, høyre-venstre-aksen er jo ganske

ny.

Den kom ikke inn i amerikansk politikk, for

eksempel før det etablerte seg rundt 1930-tallet.

Da du fikk en høyre-venstre-side.

Den kom inn via sånn, hva skal jeg

si, ulike former for kommunisme etter den russiske

revolusjonen.

Den kom inn i amerikansk politikk.

Så dette her er jo egentlig et ganske

nytt fenomen.

Det som er, er at det er en

del som har en interesse av å beholde

høyre-venstre-aksen i livet.

Punkt en, alle de som har et forenklet

syn på politikk, så er det veldig enkelt

å dele ting bare inn i to, i

stedet for å ha dypere tanker rundt det.

Dessuten, for alle på, hva skal jeg si,

alle sosialister, som er, hva skal jeg si,

Arbeiderpartiet og Uddevor, så er det veldig fint

å sette som hovedmotstander av høyre-siden mer

nazister og alt det andre som passer inn.

Så det er veldig greit å si at

vi er alternativer til nazismen, vi er alternativer

til rasismen, vi er alternativer til kristenkonservatismen, og

så videre.

Så det er noen som har interesse av

det, og så har du høyre-siden som

er jo bare suppe i midten, eller høyre

-populister, og så har du jo oss, femtene

liberalister, som ikke passer inn i systemet.

Og da har du et problem her.

Det man ser er jo at hvis du

tar del av bare høyre-venstre-siden, så

er jo egentlig ikke dette her ideologiske siden,

det er egentlig bare to stammetilhørigheter.

I hvert fall i amerikansk politikk, det er

ikke noen sånne ideologiske store forskjeller på demokraterne

og republikanerne, det endrer synspunkter stadigvæk.

Altså, regjens syn på frihandel, proteksjonisme og globalisering

er helt motsatt av Trump sin.

Men det er det samme heiergjengen.

For du tilhører ditt lag.

Altså, høyre-venstre-aksen er liksom, mens du

står nært under Liverpool, du er med ditt

lag uansett.

Og da får du en sånn, egentlig hjernedød

greie med folk som bare følger lederen.

Jeg har alltid ment at fotballtilhengene er ganske

hjernedøde.

Altså, fotball er fullstendig meningsløst.

Men det er jo farlig.

Og det er jo så deilig med ufarlig

meningsløse ting.

Så skal jeg bare tøyse med deg.

Jo, men det er jo meningsløst.

Ærlig talt.

Men det er deilig å ha noen meningsløse

ting i livet som man kan kose seg

med uten at det har negative konsekvenser, i

motsettende til politikk.

Ja, altså, for oss liberalister, så kan man

jo ha det som en sånn hobby på

linje med fotball, for det er ikke så

mye vi blir valgt inn hos det.

Vel, du nevnte jo Argentina, da.

Ja, men hvis du trenger 100 år med

perionisme for å få det til, så er

det kanskje ikke verdt det.

Det som er litt viktig med dette her

er jo det at, jeg er jo fremtidsoptimist,

men det var jo folk som på 1920

-tallet, cirka, skulle utvandre fra Europa, og så

tenkte de New York eller Buenos Aires, og

så valgte de Buenos Aires og Argentina fordi

de trodde det var bedre fremtidsmuligheter der.

Så det illustrerer hvordan det er mulig å

faktisk kjøre et rikt, velstående land skikkelig drøft

av.

Hvis man har feil tanker, så tanker har

betydning.

Ja, og det er liksom, det disse to

landene har felles, er jo en veldig liberal

og robust grunnlov.

Altså, Argentinas grunnlov var tufta på markedsliberale prinsipper

og frihandel og åpne grenser og alt det

der sånn.

Som den amerikanske, eller i hvert fall, skal

vi si det amerikanske credo, eller give me

your huddled tired masses og alt det der.

Og begge land preget av betydelig innvandring, og

bygget på innvandring egentlig.

Og så, hva er det denne mime sier?

Nice country you got there.

How about some socialism?

Så ødelegger du hele fannskapen.

Det er jo interessant egentlig det.

Jeg synes Trump kontra Millai er utrolig interessant,

for de er jo politisk ekstremt uenige.

Trump står jo nærmere Norsk Arbeiderparti og Senterpartiet

enn det står Millai politisk.

Men siden de begge er knyttet til høyresiden,

for de er motstandere av den tradisjonelle venstresiden,

begge hater den tradisjonelle venstresiden på sitt vis,

så skyffler de seg sammen i den samme

båsen.

Men mens Millai går på handel kontra Trump,

det er jo helt forskjellig.

Og det er jo kanskje et kjennetegn med

svakheten med den høyre-venstre aksen, fordi du

har en betydelig større enhet på venstresiden.

Altså det du klassifiserer som venstreside er mye

likere hverandre enn de sprikende staura som er

på høyresiden.

Så det blir litt som, hva er det

de sier?

Hvis du måler en hest på eventuelt klatret

tre, så er det liksom ikke.

På samme måte som du kaller et parti

for et høyresideparti, så kan det være hva

som helst.

Det kan være liberalister, det kan være nasjonalkonservative,

det kan være nazister, det kan være FRP,

det kan være alt mulig rart.

Så hvis du har en akse, så har

du bare plass til to ting der?

Ja.

To fløyer.

Og venstre-høyre-aksen ble jo cementert på

et tidspunkt der sosialismen hadde til og med

ditt sektuelt monopol.

Altså 30, 40, 50, 60-tallet.

Så var du ditt smart, så trodde du

forstod seg på sosialismen.

Hvis ikke du heter Ludvig Han Misen, så

har jeg ikke noe frid med det.

Vi kan jo navnet på nesten alle liberalister

på den tida.

Og så hadde du, det var dine sida.

Og så hadde du de nazisterne som tappte,

og så hadde du de som kjempet mot

sosialismen.

Sosialismen var på fremgang.

Man trodde at planøkonomi ville gi mer rikdom

enn maksekonomi.

En tanke som i dag er helt absurd.

Men man trodde faktisk det.

Og da får du den siden som vil

ha dette på den ene siden, og så

har du alle de andre på den andre

siden.

Og da får du alt mulig rart mot

sosialistiske endringer.

Ja, og så har man på en måte

aldri fått det endelige oppgjøret med kommunismen.

Egentlig mest fordi Stalin bytte siden.

Da hittil dolka han i ryggen, liksom.

De begynte 2.

verdenskrig sammen med å dele Polen mellom seg.

Og så var det ikke noen annen grunn

enn Hitlers ekspansjonisme som gjorde at Stalin helt

uten noe ære selv landet på riktig sida

av alliansene.

Min fiendes fiende er min venn.

Det var jo faktisk reelt den gangen.

Ja.

I paktets politikk i hvert fall.

Og Tyskland ble tvunget til å ta Tyskland.

Og Japan i og for seg.

Japan ikke i samme grad.

Men å ta et endelig, fullstendig og totalt

oppgjør med hva de hadde gjort under krigen,

ideologien, alt.

Det er forbudt i dag å være nazist

i Tyskland.

Mens Sovjetunionen aldri har lidd samme skjevne.

Kollapset under sin egen inkompetanse etter 80 år.

Og antisemittismen lever jo videre i Østeuropa.

Altså i Polen, i Østtyskland, i Sovjetunionen.

Har du ekstremt mye av den antisemittismen som

lever videre med diskriminering av jøder, for eksempel.

Og det trekker jo på en måte en

linje til dagens Russland.

Hvor man nå har en liten men høylytt

gjeng som snakker om, ja, som kommer med

det der argumentet om at fred er bedre

enn krig, tross alt.

Og at russerne har noen legitime interesser.

Og det er liksom, i forbindelse med Ukraina

og utenrikspolitikk og alliansepolitikk og alt det der

sånn.

Og det er liksom en eller annen vilje

til å kompromisse på de samme tingene som

Russland har sluppet unna med i 300 år.

Og det er liksom, hvor mange ganger skal

vi gjøre den samme tabben?

Skjønner at vi ikke kan ha en fullskala

atomkrig med Russland.

Men det der at de skal faen ikke

inn i noe varme igjen før de har

endret sitt eget styresett.

Og at konsekvensene av den oppførselen de nå

har bedrevet og vært konsekvente på i flere

hundre år, må altså, du må sette ned

foten og si at dere slipper ikke inn

i noe internasjonalt fellesskap igjen.

Dere får ikke reise ut.

Vi tar ikke imot statslederne.

Go fuck yourselves.

Dere må skjerpe dere.

Det er en grunn til at man ikke

forhandler med terrorisme av prinsipp.

For etter hvis du belønner terrorister med forhandlinger

og der, så får du mer av det.

Og utenrikspolitikk og verden er et komplekst helvete.

Det er mange situasjoner som er utrolig vanskelig

med lange historiske røtter og så videre.

Russlands innovasjoner er ikke en av de vanskelige

tingene.

Den er veldig enkel, veldig åpenblist.

De gir fra seg atomvåpne mot løftet om

beskyttelse for evig tid og alt det bare

seg.

Og det bryter Putin og Russland om og

om igjen.

Ja, og det eksemplifiserer også hvor lite meningsfullt

det er å skulle inngå noen avtale med

Russland.

Bare ideen om at man skal inngå en

avtale, en gentleman's agreement med Russland om noe

som helst, og spesielt når det handler om

andre nasjoners råderett og selvstendighet og evne til

å føre en egen utenrikspolitikk for eksempel og

velge sin egen retning.

At man i det hele tatt har på

bordet at man skal snakke med Russland om

det.

Og det bringer jo tankene til Finland og

finlandiseringen.

Vårt naboland Finland har levd uten en selvstendig

utenrikspolitikk i 80 år, fordi man har ikke

villet trokke Russland på terne.

Man har unngått NATO-medlemskap som var helt

åpenbart, hva skal man si, strategisk nyttig for

Finland.

Men la oss ikke pirke bort i den

bjørnen, liksom.

Og så er det ikke før nå når

Russland bryter alle anstendighetsregler for 900.

gang, at man selv faktisk nå må ve.

– Russland bringer frem høykene i oss to

gamle duer, da må man si.

– Ja, altså, det er ikke noe.

Jeg er ikke sikker på om jeg synes

trebrigader er nok, liksom, som vi snakker om

nå.

– Nei, jeg tenker jo at, jeg er

generelt motstander av alt offentlig utgifter, men med

tanke på at vi har fått økt oljeintekter

basert på invesjoner i Ukraina, så tenker jeg

at man kan bruke litt penger på det.

Men det er en kompleks greie, så la

oss ikke gå inn på den i detalj,

hvis ikke du har veldig lyst.

– Nei, nei, nei.

Men det illustrerer jo en ideologisk akse der

vi kommer i trøbbelen, fordi at vi orienterer

oss vel mot anarkismen, sånn i ideal, begge

to.

– Det kan du jo faktisk si.

– Og så lever vi nå i en

verden med stater og offentlige budsjetter, og det

er vanskelig å bygge sin private leie her

for å beskytte land og folk, så da

blir det jo gjerne statlige løsninger på slikt,

da.

– Ja, og man må ikke belønne aggressjon.

– Nei.

– Og det er litt viktig i prinsipp,

når man først har disse forsvarsgreiene og sånn.

Men det som jeg synes er interessant i

Oslo er hvor nasjonalistisk det er blitt, og

for å ta det litt over på ideologiske

akser, for man har venstre og høyre siden

tradisjonelt sett, men nasjonalismen og kommunismen har et

grunnleggende felleselement, og det er kollektivismen, fellesskapet fremfor

individet, og egentlig har de bare forandret fellesskapet

fra beideklassen til nasjonen, så det som i

ukens måte ser ut som to motsatte ting,

nasjonalismen på høyre siden tradisjonelt sett, og kommunismen

på venstre siden, de deler den der kollektivismens

greia, og det kan forene seg i, hva

skal jeg si, folk hopper på den tradisjonelle

kollektivismen som passer akkurat her og i dag,

og det ser du jo også på den

her...

Jeg ser jo for eksempel at Putin og

Trump er ideologiske allierte.

De har mye fellesinteresser med sterk leder, jeg

bestemmer nasjonen for Amerika først, Russland først, og

så videre.

Så du har mye ideologisk overlapp på tvers

av vanlige skillinjer.

Og så er det jo interessant og i

mitt hodet ganske avslørende å se at de

miljøene som støtter Putin, eller som i hvert

fall er apologeter for Putin, er det på

den ene siden sånn yttre høyre i Norge,

som påberoper seg av å være veldig realpolitisk

orienterte, og det er bare et regnestykke dette

her, og det er Russland kommer til å

grinde ned Ukraina, og vi bare setter lidelsen

ved ikke å forhandle nå, og så videre.

Og så er det utbrukserne fra Rødt, som

synes Rødt er blitt for pusete med NATO.

Så disse gærningene i for …

De gærner deg.

Ja, sånn …

Jeg vet ikke hvor mye tydeligere det kan

bli, fordi det som nominelt ser på seg

selv som motpoler er da helt enige om

en sånn ting.

Mulig de er uenige i Trump-entusiasme, fordi

den finner du en del av på høyresiden.

Ikke sikkert om du finner så mye av

det i for, men det hadde vært interessant

å høre på bakgrunnen om ikke …

Det var noen som var litt fascinert av

Trump også, fordi han lager jo litt vei

i vellingen og skaper bølger og rører rundt

i grøten.

Jeg har jo mye venner, inkludert på venstre

sida, og en del av de som sier

sånn var, jeg liker jo ikke Trump, men

akkurat denne her handelspolitikken hans er jo ganske

bra, sier de.

De er jo proteksjonistene og handelsmotstandere, så de

liker jo på en slags del av hans

politikk.

Det er litt artig.

Også har det jo vært oppklarende hvor edle

og rene en stor del av venstre siden

nå er på handelspolitikk.

Nå som Trump gjør feil ting, da er

motstanden mot tålbarriere også ganske stor.

Dette er jo et eksempel på at man

er tilhørstammende, og det handler om å følge

sin egen stamme, men man har også en

tendens til å gjøre motsatt av motsatt stamme.

Men ellers er det jo sånn at da

liberalisme vokste frem, som et eller annet frihandelse

lenger på 1800-tallet med Kobden og Bastia

og disse her, så var jo motstanden vår

ikke sosialister, men konservative.

Og sosialister støttet opprinnelig frihandel på grunn av

at de ønsket billigere varer til fattige folk.

Så det er en lang tradisjon fra sosialister,

som er internasjonelt orienterte, om at man skal

ha handel på tvers av landegrenser.

Mens det er konservative og nasjonalister som tradisjonelt

har fått imot dette her.

Nå betyr ikke det at...

Det har selvfølgelig gått i bølger blant sosialister

også, avhengig av det, men det finnes jo

også en gren i sosialismen som er positiv

til handel, og har jo vært det ganske

lenge altså.

Ja, og der kom du jo inn på

kanskje utgangspunktet for høyre-venstre-aksen, plasseringen i

det franske parlamentet til høyre og venstre for

tallerstolen, hvor det er regimetro og kongetro og

tradisjonalistiske og adelsloyale.

Men det er Europa, ikke sant?

I USA, jeg leste en sånn bok «The

Myth of Left and Right» av Lewis &

Lewis, og den tar fortsatt amerikansk, og på

1800-tallet var det ikke snakk om noe

høyre eller venstre i amerikansk politikk.

Det er noe man har sett på som

et sånn label senere.

Det var ikke snakk om dette her før

1900-tallet gang i amerikansk politikk.

Dette er opprinnelig et europeisk fenomen, mens amerikansk

kom mye, mye senere.

Det jeg synes er interessant er jo, når

vi snakker om Russland og en del sånne

ting, hvordan menneskers synspunkter på virkeligheten påvirkes av

deres ideologiske briller.

For vi liberalere har jo tradisjonelt sett vært

mot militære intervensjoner.

Vi mener at det ikke er statens oppgave

å ta skattepenalens penger og bruke dem på

ting generelt, eller på vågale, risikable ting i

utlandet.

Så det er en legitim, libertariansk, anarkistisk tendens

til at man ikke skal drive med militære

intervensjoner og drive militær kampanjer i utlandet.

For eksempel amerikansk støtte til alverdenskriger.

Korea, Vietnam, Irakkrigen og så videre.

Det som er faren med dette her er,

og det er legitimt å si at vi

kan ikke bruke skattepenalens penger på å hjelpe

Ukraina.

For det er skattepenalens penger.

De har ikke rett til å stjele dem

for å gjøre det.

Det er et legitimt synespunkt.

Jeg støtter det ikke i Norge på grunn

av at vi har fått så mye oljeintekter

på grunn av det, men jeg har sympati

for det argumentet.

Det som er problemet med dette her er

følgende, for det kommer et tilgjengelsesargument.

For hvis man skal argumentere mot, for eksempel,

at man støtter Ukraina mot Russland, så er

det en fordel.

Det er helt åpenbart for oss at Ukraina

er uskyldig angrep av hele Russland.

Brutal angrepskrig.

Men hvis du da skal argumentere for at

vi skal egentlig ikke bruke skattepenalens penger på

dette her, så er det en fordel hvis

Ukraina er ganske jævlig, og Russland egentlig ikke

så ille som man tror.

Når du holder på med dette her i

årevis, så får du det vi kan kalle

en hvitvasking av Russland, og en forjævelisering av

Ukraina.

Og der påvirker synspunktene til veldig mange liberalere,

spesielt i USA, libertarianere, som har blitt veldig

russisk-vennlige, og veldig anti-Ukraina.

Og det tror jeg slipper å slå opp

ved at du har et synspunkt som egentlig

er legitimt, og så prøver du å hvitvaske

det ved å få alliert, som egentlig støtter

samme konklusjon, men har litt sånne andre tendenser.

Så da kan du få disse her forfolkene,

og disse her realistene som tror at Russland

vinner, og så har du noen liberalister på

kjøpet som tenker at, ja, ja, vi hiver

oss på det.

– Ja, og bare ønsket om å være

kontrært, har jeg inntrykk av, driver en del

inn i den leiren her.

– Åpenbart!

– Fordi det er en sykdom på vår

side av verden, at man ser ikke etter

underlaget, man ser etter hva er det som

er kontrært her, og så går man dit

for å antar at det er stort sett

riktig.

– Jeg antar du har bilder, hvis jeg

ikke nevner noen personer, men jeg tror du

har en del bilder av noen folk i

hodet som tenker de banane.

– Å ja, og det er en sånn,

at man gir opp innsatsen med å skille

snøropparter, og så sier man bare at her

har jeg en enkel formulaisk måte å mene

ting på, og da er alt som ble

gjort under koronapandemien suspekt, som er delvis riktig,

for mye av det var suspekt, men ikke

alt.

Ja, og det mest banale argumentet er å

peke på at Ukraina er jo korrupt.

Ja, det er det.

Alle vet det, absolutt alle vet det, inklusive

alle ukrainere, men det er bare at Russland

er mer korrupt.

Alle indekser på korrupsjonsnivå plasserer Ukraina kjempe langt

nede, og Russland enda lenger nede.

Så det er ikke noe, og det er

uansett en noen starter, du mister ikke suverenitet

fordi du er korrupt.

Nei, og da er det ikke mye land

i verden igjen.

Nei, og det er så mange sånne, og

det går inn i den der hvitvaskingsteorien din,

at man finner hva som helst undertrykkelse av

russisk språk i Ukraina, og det er til

del sant, ikke sant?

Du kan diskutere hvor alvorlig og hvor mye,

men det ble skjerpet etter 2014.

Vi har ikke noen problem med å finne

galt i alle stater, inkludert Ukraina, inkludert Norge,

inkludert overalt.

Og så kan du ta med det samme

argumentet, og den samme linsen, og se på

Russland, og så ser du at, å, faen.

Ja, ikke sant?

Det er liksom prøv å være minoritet i

Russland, og se om du liker det.

Du har vel, hva skal jeg si, de

som støtter Russland og klager på manglende yttringsfrihet

og pressefrihet i Norge, de burde kanskje ta

seg en tur og prøve litt sånne ekte,

ja, eller de som klager på at det

ikke er demokrati i Norge, men vil ha

Russland i steden, altså.

Der er det litt å oppdage for noen

vær, vil jeg si.

Men kombinasjonen av stammetillhørighet og kontraritet, det forklarer

ganske mye, for det handler ikke om argumentet,

det handler om følelser og sånn, og jeg

tipper at en god del av de som

støtter Trump gjør det på grunn av to

ting.

Stammetillhørighet, han er høyresiden, vi er høyresiden, og

kontrar, oi, han kom utenfra som en fel

vind som tramper på alt det bestående, og

så har det alltid vært sånn, vi liberalister

er jo det vi kan kalle politiske tapere,

vi har jo stort sett tapt alt vi

er der, oi, her kommer en kontrar som

vi kan være sammen med, og så kan

vi være vinnere for grann skyld.

Så jeg tror det var en del som

heiser på Trump-toget på grunn av det.

Ja, og så er det et annet aspekt,

denne galt handaksen, sånn globalistisk, urbanistisk, internasjonalt orientert,

fjernet fra sånn salt of the earth, matproduksjon

og bo i distrikt og alt det der,

sånn, du er høytutdannet, du har progressive syn

på verden, alle mennesker er like åpenbare, representert

ved partier som MDG, Venstre, SV tildels, Høyre

tildels, og en stor komponent av Arbeiderpartiet.

Hvis jeg tar en sånn ekstrem versjon av

galt handaksen, så er det Partisentrum og Simon

Bonnevik, ikke sant, røker du ut for veldig

mange, og at en del av den kontrar

greia er egentlig bare for å være litt

billig, se hva Simon Bonnevik mener, og mene

det motsatte.

Ikke sant, for det er bare et hatobjekt.

Og her har du en todelinger igjen.

Du har den todelinger her, som er sånn

dette, så dette her, MDG, dette er Simon

Bonnevik, dette her er SV-folk med røven,

som ikke har kjørt bil i bygda før,

vi er selvfølgelig på motsatt side.

Og det har du nasjonalister, tradisjonelle autoritære folk,

og de er våre folk, tenker en del

vil jeg tro.

Og når da for eksempel Venstre og Guri

Melby kommer rammelende inn og sier la oss

sende 1000 milliarder til Ukraina.

Så en ting er at det er ikke

godt å si om det er spesielt lurt

i seg selv, fordi vi ser allerede at

de 75 milliardene vi har satt av denne

Nansen pakka, så den der gassmaskesaken.

Å yes, pinlig.

Det der er korrupte luks.

Ja, og det er noe med når du

setter en sånn stor handlingkrukke med alt for

mye penger et sted, og du sier, er

det noen som vet om noen måte å

få brukt opp dette på?

Ukraina på den ene hånda og grønn omstilling

på den andre.

Da ryker skattepengene ut.

Å fy faen som det renner.

Og så kommer noen og sier, la oss

gjøre det til 1000 milliarder.

Og så tenker jeg, er du helt sjuk

i hul liksom?

Og man skjønner jo at det er godt

ment og sånt, men det er bare så

ugenomtenkt og rart.

Jeg har nevnt før, men jeg har snakket

med en ukrainer, som er i Ukraina nå.

Og så føler jeg meg litt frem.

Russisk talende.

Ja, hvordan føles det på bakken?

Hva er sympatiene?

Hva tenker du om Zelensky?

Hva er valg og støtte fra Vesten?

Så kommer det et ganske klart bilde tilbake,

fordi det som blir sagt er da, nei,

sånn fuck Russland liksom.

Jævla nisser.

Men sånn har det vært i 300 år,

så det er dumt å forvente noe annet.

Skulle ønske Vesten reagerte tidligere og alt det

der.

Og det er forståelig.

Men det som også kommer veldig klart frem

er, jeg snakker om situasjonen i Norge.

Ja, nei, det er litt motstand, men de

fleste støtter Ukraina og har satt av ganske

mye penger, og det kommer nedover.

Nei, nei, nei.

Må ikke sende penger.

Sånn, det er bare å drite.

Det blir borte.

Ja, tenker du at Zelensky er korrupt, eller

hva greier det sånn?

Ja, selvfølgelig.

Er du tjukke hul liksom?

Selvfølgelig er Zelensky korrupt.

Selvfølgelig er alle kretsene rundt ham korrupt.

Så visst tillit til det der antikorrupsjonsbyrået.

Ikke kjempestor, men visst.

Og i veldig stor grad drevet av, de

samarbeider jo med FBI, så derfor gir FBI

til at det sikkert ikke er korrupsjon, så

det må være greit.

Men hvis det er ukrainsk, så er det

korrupt ferdig.

Men send gjerne militært utstyr, så lenge dere

numrerer det, og følger opp at det går

til trompelinja liksom.

Og det er jo en sånn, og det

er jo ikke representativt, eller det er bare

et enkelt menneske som sier, dette er mitt

inntrykk.

Svog og forskning.

Ja, det er akkurat det det er, ikke

sant?

Men det gir samtidig et litt annet inntrykk

enn den der enn nå, har vi vedtatt

oss ennå for 75 milliarder, fordi også klapper

vi oss på bryst, og sier at dette

er fint.

Og så ser du hva vi bruker de

pengene til, bare på egen kjøl.

Vi liberalister vet jo hvordan det er med

statlig bruk av penger.

Vi skal alltid løse problemer med å bevilge

mer penger.

Det å kunne gi konkret militært utstyr, eller

kanskje noe annet, hvis du hadde noe high

-tech eier på det.

Men dette kan du greide om, rett og

slett.

Det minner meg forresten om 300 år med

Russland, og det minner meg om et spørsmål

som ble spilt over folk i Vietnam, om

Vietnamkrigen.

Det var bare en sånn detalj, det var

bare noen få år.

Det var liksom 300 år med Kina.

Det var det som var den store saken.

Så vi er antageles til å være veldig

nærsynte med hva som skjer her og nå.

Ja, ja.

Det er klart Kina tappte den Vietnamkrigen ti

år etter USA, så sånn sett er det

ting å ta med i regnsykket der.

Men jeg tror liksom at, for å vende

tilbake til den der galt tanngreia der, så

havner jo jeg på galt der.

Ja, det er ingen tvil om at du

er galt.

Og jeg er ikke veldig opptatt av greia,

men jeg er så rik at jeg foretrekker

tur i Nordmarka, på grunn av at jeg

har alt det trenger materielle greier.

Jeg er ikke tradisjonell, jeg er ikke så

mye galt som er ikke tann, for å

si det sånn.

Så det er jo bare en sånn tosidig

greie.

Og igjen så får vi en dikotomi som

bryter sammen, ikke sant?

Fordi jeg tror det er helt åpenbart at

vi begge to lander på galt siden av

det.

Ja, ja.

Så vi er klassifisert sammen med MDG og

Venstre og SV, og liksom de rareste delene

av Høyre.

Fordi det er, ikke sant, å åpne grenser,

å åpne verden, det er idealet.

Det er dette som Venstre sliter med.

Ja, og det tradisjonelle og autoritære og nasjonalistiske

er, ikke sant, hvert av de ordene er

ting som de eksplosivt avviser.

Så beskrivelsen vi er minst tann.

Ja, er mer riktig.

Er sikkert mer riktig.

Fordi at, ja gud, er det ganske mye

med MDG og Venstre og Co som jeg

kan styre meg for.

Ikke sant, for hver gang når jeg diskuterer

liksom så sier folk, neimen jeg støtter jo

ikke FAP og Høyre, for de øker jo

skatten, og offentlig sektor de også.

Så kommer det sånn, ja, men hvorfor støtter

du da Venstre og Venstersiden?

Jeg trenger jo ikke det.

Jeg kan jo ha bott både Høyre, Fremskrittspartiet,

Arbeiderpartiet, MDG, Venstre, SV, hele gjengen.

Ja da, og vi er vel to som

har sittet hjemme mange valg, fordi det ikke

er noe å stemme på, det er ikke

noe som er liksom verdt å legitimere.

Nei, i dagens norske politiske landskap så er

det ikke det.

Og det er ingen meningsfull avstand, og det

er ikke noe sånn fuleskremsel på noen av

sidene som er stort nok til at man

går ut bare for å stemme mot det.

Det jeg merker med er at det finnes

en del individer i nesten alle partier som

er utpreget liberale.

Utpreget liberalistiske også, sannsynligvis langt over på Venstersiden

også.

Og det tror jeg skyldes at, vi tenker

på høyre og venstreaksen som sånne stemmegreier.

Du havner på et tidlig tidspunkt på Venstersiden

og Høyresiden, og det blir du uavhengig av

hvordan den er.

Men du har litt av det samme i

norsk politikk, det er jo ved at du

havner i et politisk parti, ganske tidlig, veldig

mange som er aktive i et politisk parti,

kommer der inn når de er 13, 14,

15, 16, 17, 18, 19 årene og sånn,

og på det tidspunktet så kan du veldig

lite.

Men du har meninger, du kan for eksempel

ha liberale instinkter som gjør at en sak,

eller noen venner, eller en gutt eller jente

du er forelsket i, gjør at du havner

i en eller annen plass.

Og så skjer det en utvikling.

Du lærer ting, og du utvikler det, og

la oss anta at du havner i SV

da.

Og så skjer det noe at du faktisk

begynner å studere økonomi, og folk vet jo

at folk med økonomisk kunnskap stort sett ikke

havner i SV.

Men du kan få økonomisk kunnskap etter at

du havner i SV, og da kan du

få bli i det systemet og utvikle deg.

Altså, Poul Schaffer er et typisk eksempel, han

forsvant ut av det, men han var SU

-leder, sosialist og ungdomsleder, og er nå liksom

en tradisjonell høyremann, for han skjønte at verden

var ikke så enkel som SV mente i

1990.

Så du får utviklingen som gjør at folk

havner i en eller annen plass, og så

får du individer der.

Og det som kanskje har gjort mest positivt

i norsk politikk de siste 50 årene er

jo en senterpartibannen, Eivind Reiten.

Han stod for nesten alle de gode reformene

som skjedde på 90-tallet, eller rundt om

i det.

Så en person, og senterpartiet, du har aldri

hørt meg snakke noe pent om senterpartiet før,

tror jeg?

Nei, vi pleier å si senterpartiet tidligere enn

det.

Ja, ikke sant?

Men han var en fyr som kunne masse,

og sto bak, jeg husker jeg pratet med

en venn, og sa at denne reformen på

1990-tallet, den lukter Eivind Reiten, sa han.

Ja, han satt der da.

Sånn har du i ulike partier.

Altså det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet,

med Gjert Stoltenberg, kontra Arbeiderpartiet med Jonas Garstøre,

det er en helt annen forståelse for økonomisk

balans og økonomisk fornuft, for eksempel.

Jeg føler jeg alltid må minne om at

Stoltenberg sto for den der biodieselrevolusjonen i tre

uker.

Helt til det gikk til helvete.

Men ja, i snitt og over tid, og

hovedsakelig blir det mer rasjonelt med Stoltenberg.

Ingen er perfekte.

Men arbeiderpartiet er folk som skjønner litt økonomi.

Det finnes en del byråkater rundt omkring som

hindrer dumme ting, rett og slett.

Men vi var inne på disse aksene, og

jeg har nevnt tidligere at i mitt hode

er det en banal akse, men det er

fra liten stat til stor stat.

Så i mitt hode er høyresiden liten stat,

og venstresiden stor stat, eller mye statlig makt

og mindre statlig makt, eller noe sånt.

Og jeg skjønner at jeg er en riktig

akse, det er bare sånn som jeg har

tenkt på politikk alltid.

Og så ser jeg at venstresiden har en

tendens til å peke på ønske om utjevning,

eller med pene ord toleranse for forskjeller.

De vil kanskje ofte formulere det som ønske

om forskjeller.

Og det har jo et ekko tilbake til

privilegienes tid og egentlig franske revolusjonen og hele

greia.

Men alle aksene blir litt ensidige og endimensjonale,

og gjør at du mister veldig mange momenter.

I Norge så har du den der kryssende

skildelinjer-greia, hvor du har en sånn by

- og landeakse, den er jo kjent i

Norge, den ligner jo litt på Galtan, men

det er ikke helt det samme.

Det er jo sånn Senterpartiet Venstre, som ble

splittet på grunn av det.

Ja, og så har du en sånn religiøs

-pietistisk, du har jo sølending og alt, kontra

en sekulær.

Det fikk nok Kristelig Folkeparti, som breytt ut

av den mot kulturgreiene.

Gamle Venstre ble splittet av Senterpartiet, eller Bonapartiet

som det heter, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det som er uforsiktig, jeg skjønner denne greia

at vi på høyresiden vil ha mindre stat,

og Venstresiden vil ha mer stat.

Og det er den som undervises i skolen.

Hvis du har samfunnsarbeidslærer, så kan du ha

Venstresiden og Høyresidene, og kort oppsummert så sier

man, Venstresiden vil ha mer offentlig sektor, og

Høyresiden vil ha mer privat.

Ja, det er en typisk forhold.

Og så kan du spole tilbake til 2013

-2021, da hadde Høyre og Fremskrittspartiet med makta,

i mestepartnerperioden, og du fikk mer privat, du

fikk mer offentlig.

Og det betyr at den indelingen er beviselig

feil.

Så når man underviser med at Høyresiden vil

ha mindre offentlig sektor, så driver man med

feil informasjon.

Og det er ikke bare feil informasjon, for

det er en forenkling, men selv hvis man

tar bare en aksje, så får du feil

informasjon på den aksjen også.

Og da er du ikke inne på at

det er bare fordommende, det er direkte feil

informasjon.

Jeg vet ikke hvor man skal få parkert

Venstre-Høyre-aksjen på søppelhauen den har hjemme.

Den er fordommende på et sånt nivå som,

vi sto litt på gata for liberalistene opp

igjennom, så en ting var det deres spørsmål,

du fikk hvert eneste valg, noen kom bort

og var litt nysgjerrige på liberalistene, så får

du deres spørsmål, er dere på Høyresiden eller

Venstresiden?

Og det svarte jeg aldri direkte på, for

det kommer an på hvilken aksje du har

i hodet, og hva du tenker på som

Høyresiden og Venstresiden, og ja, men vil dere

samarbeide med Høyre- og Fremskrittspartiet?

Du vet hva, de gjør staten større, så

sannsynligvis ikke.

Åh, ja, da ødelegger du alt for Høyresiden.

Hva er det du har i hodet da?

Folk er opptatt av Høyre-Venstresiden.

Det er det som er hodet deres.

Vi er vårt lag, vårt menneskesnæring til vårt

diopel er Høyresiden.

Vi skal ødelegge for vårt lag.

Og så tenker du liksom at, ja, ja,

ok, men den jevne velger som tenker på

politikk rundt valgetider, så er man opptatt med

resten av livet i de tre årene og

elve månedene utenom.

Og så blir man jo pratende med de

som står på de andre podene, ikke sant?

De folkene på Høyre-poden stod og pludret

med dem.

Jeg liker dere, altså.

Kunne de finne på å si til oss.

Men er det ikke dumt at vi liksom

har splitt av kreften og at dere er

jo enige med oss, ikke sant?

Dere skulle bare vært med oss.

Ja, altså, jeg skjønner hva du sier.

Jeg har til og med vært Høyre-medlem,

liksom.

Det har ikke jeg.

Nei, nei, det er en skammelig del av

historien.

Vi har alle gjort dumme ting, men vi

har vasket munnen sin denne gang.

Ja, ja, og jeg var ikke myndig en

gang, det var det.

Men så sier jeg til han fyren, ja,

men jeg skjønner hva du mener, men jeg

vil jo ha mindre stat.

Så sier han, ja, men det vil jo

vi jo.

Ja, men sånn, staten har vokst med 10

prosentpoeng på åtte år med dere.

Hvordan i alle dager skal jeg tolke det?

Og så er det liksom, det er omtrent

som han fyren jeg snakker med har glemt

det.

Og så liksom nevner jeg det, og så

ser han ned og sier, ja, du har

gjort seg rett i det.

Men det er jo ikke det vi ville.

Dette her er jo forskjellen på de politiske

partiene.

De har en ting, alle har en ting

felles.

De er tilgjengelige til å kutte noen utgifter.

Siden SV og MDG og Rødt er tilgjengelige

til å kutte noen offentlige utgifter.

Og Høyre og FN-partiet er tilgjengelige til

å kutte noen offentlige utgifter.

Alle partier er det.

Alle partier er også tilgjengelige til å øke

noen offentlige utgifter.

Og jeg tror for alle partier, så tror

jeg trangen til å øke noen offentlige utgifter

er sterkere enn trangen til å kutte noen

offentlige utgifter.

Så når de forhandler, så vil de alltid

havne ned på at, ja, men dere får

de ekstra pengene, dere får de ekstra pengene,

dere får de ekstra pengene.

Og i sum så blir det, hva skal

jeg si, økte offentlige utgifter.

FAP skryter at de vil ha lavere skatter

av utgifter, men penger til helsevesenet, til eldreomsorg,

til veier er alltid viktere enn kuttet i

skatter av utgifter.

Og derfor vil de alltid havne på mer

penger til det.

Jeg pleide å svare på det, hvem vil

dere samarbeide med spørsmålet?

Du vet hva, vi kan samarbeide med hvem

som helst.

Egentlig.

Og til og med være lojale i et

budsjett eller hva som helst, dersom de går

med på å gjøre staten mindre, mindre statsbudsjett,

så tror jeg kanskje vi kommer til å

gi oss på alle andre ting.

En gammel dansk liberalistvenn av meg, Otto Prinz

Petersen, sa en gang om liberalister, trade with

everyone, everybody, alliances with none.

Handle med alle, men ikke alliansen med noen.

Og det synes jeg er riktig.

Ja, i teorien.

Jo, jo.

Fordi den neutraliteten til Sverige og Finland, ja,

med en kødd som Russland, som nabo, så

er det...

Jo, jo.

Men her kommer vi også til å bli

utgifter.

Vi kan sammenligne samarbeidet med alle.

Jeg tror det sitatet handler om geopolitikk, gjør

det ikke det?

Nei, det handler om politisk samarbeid med ulike

grupperinger, faktisk.

Dette her er fra 1990-tallet, så da

var det ikke geopolitikk som gjaldt.

1998.

Men altså, vi har ikke noen naturlige samarbeidspartnere

hvis vi skal holde oss i ren.

Så jeg tenker, hva kan vi gjøre for

liberalismen, tenker jeg?

Nei, vi må bare masse appellere til folks

nysgjerrighet.

Her har vi noen interessante ideer.

Gå og studer.

Vi er ærlige.

Vi samarbeider ikke med noen.

Men vi samarbeider med alle.

Og vi kritiserer alle, og vi prøver å

få frem ideer på en god måte.

Og klær av kreiseren og vise at kreiseren

har ikke noe klær.

Her for eksempel gjelder politiske venst- og

høyreaksen.

Så, når vi snakker om akser, hva er

det som var de vesentlige manglene i den

vanlige samtalen og den vanlige analysen av det

politiske liv?

Så den der Galtan er jo et forsøk

på å se noe underliggende i operativsystemet som

ikke er direkte høyre-venstre-akse, men er

mer en holdning til eller orientering.

Det er en variant av Enneby.

Ja, det er samme greia.

Men den bryter jo også sammen hvis den

blir brukt alene, ikke sant?

Så du må nesten ha en sånn flereakse.

Vi har jo begge vært borte i Political

Compass som bryter det ned i en sånn

økonomisk-politikk-akse som en sånn høyre-venstre

-indeling og en autoritær-antiautoritær-akse.

Og den bidrar jo til å gi et

mye mer nyansert blikk, selv om den også

er imperfekt, ikke minst på grunn av en

del skjeve spørsmål i testen.

Men den gir jo på en måte fire

kvadranter, og som også interessant nok gjør at

den tydeliggjør jo at nazismen og kommunismen på

ingen måte er motsetninger.

Hvis jeg husker rett, så tror jeg den

plasserer Hitler omtrent midtpå på den økonomiske aksen.

Det er bare for å gjøre dårlige spørsmål.

Ja, men du kan...

Jeg går ut fra begrunnelsen.

Det er kanskje et dårlig besvart spørsmål på

vegne av Hitler, for jeg tror ikke Hitler

har fylt ut denne sjel.

Men Hitler nominelt bevarte private eiendomsrett, nominelt fortsatte

med markedsøkonomi, nominelt, ikke sant?

Og så var det masse statlig kontroll inni

bildet, så jeg er enig i at du

kunne nok plassert den enda lenger til venstre

enn de gjør.

Men det vesentlige er jo egentlig bare å

få inn dette autoritære aspektet, alt kontroll, alt

i staten, ingenting utenfor.

For du har en del på venstre siden

som kaller seg for frihetlige sosialister, og de

er verdiliberale på linje med oss som trend.

Og det er jo et viktig element.

Ja, og jeg opplever ofte at man kan

snakke med de folka.

De jeg ikke kan snakke med, jeg sverer.

For det er sånn, ja, det har nok

noen av deg i det nå, men jeg

skjønner forskjellen din.

Men altså, det er forskjell på...

En stat som styrer 50 prosent av økonomien,

så er den bedre hvis den, hva skal

jeg si, tillater yttringsfrihet, tillater homofile å leve

sammen, enn hvis den fengsler folk som har

alternative meninger og fengsler homofile.

Uavhengig av slattetrykk, rett og slett.

Så den elementet er jo viktig nok, altså.

For vi lever i et samfunn, og det

er ikke...

Liberalismen eller markedsøkonomien er jo egentlig et fantastisk

samarbeidsprosjekt.

Og noe av det viktigste for å ha

et godt liv er andre mennesker.

Og det å kunne leve et samfunn med

andre mennesker, og det har blitt dyrt og

godt av dem, er viktig.

Så det å ha en sånn infrastruktur som

lar mennesker få lov til å skape, lov

til å være seg selv, og så videre,

er en viktig del av det politiske landskapet.

Det handler ikke bare om økonomi, men markedet

gir grunnlag for at det er det.

Men det er vel et vesentlig moment, at

disse ulike aksene som popper opp på ulike

tidspunkt, de popper opp i kontekst av historien

på det tidspunkt de oppstår, og sett fra

i dag, så forflater man jo gjerne en

ganske dyp historie.

Sånn Karl Marx og Ayn Rand hører ikke

hjemme på samme akse, fordi de snakker ikke

om de samme tingene, på et vis.

På en sitt så hører de samme på

samme akse.

For Marx så var det jo historisk materialisme.

Alt handler om egenomstrettighetene.

Hvem har de materiale ressursene?

Og for Ayn Rand så handler det jo

bare om ideene som betyr alt.

Egenomstrettighetene, altså hvem som eier de tingene, er

ikke nyttig.

I alt var det Gail Winan.

Det var ikke han som, han eide avisen,

men det var Elvis M2 og ideene som

styrte.

Så de er jo da motsetninger på materialistisk,

ikke materialistisk akse.

I og for seg.

Men ok, det var en digrasjon.

Jo, men at Karl Marx er et barn

av, og et direkte utkom av, og et

resultat av en industriell revolusjon og en samfunnsforandring

som litt sånn, hvis du ekstrapolerer så ser

det ille ut, så da må du finne

noen løsninger på et problem du ikke forstår,

og så setter du i gang.

For meg er det relativt utrolig at Marx

-ideer overlever i det hele tatt, fordi de

er så ettertrykkelige, selv på sine egne premisser.

Den der ideen om at du skulle få

en stadig mindre, men rikere overklasse, og en

stadig større fattige, og så er det akkurat

motsatt, så det er middelklassen som ekspanderer for

hvert år som går med kapitalisme, ikke sant?

Og dette her forklarer jo, det var, de

som ble utnyttet var ikke de arbeidrande, men

det var den tredje verden som kom med

Lenin og sånn, og så kom Miljøvernet, og

siden alle ble rikere i tre verden, så

utnyttet vi naturen, ikke sant?

Så du forskiver samme ...

Men det henger jo godt sammen med at

du er en del av samme stammen.

Du er ikke marxistisk-ideologisk, men du er

en del av den gruppa som er en

del av venstresiden, som er mot alt det

vonde på høyre siden, enten det er marxliberalisme,

eller nasjonalkonservatisme, eller så videre, så videre.

Men hvis man tar Ayn Rand, eller Hayek,

eller Mises, eller Friedman, eller hvem som helst,

så deres tenkning kommer jo ut av den

totalitære fasen på 1900-tallet, som en reaksjon

på et svar til nazisme, og kommunisme, og

sosialisme, og fascisme, og falangisme, og peronisme, om

du vil.

Peronisme er kanskje rimelig å ta med her,

for det var ikke totalitært på samme måte,

men det var bare idiotisk.

Så der er fellestrekket.

Men at det er reaksjoner på det, og

så er jo spørsmålet, hva er det man

til synlatene reagerer på i dag, og som

peker mot, skal man si, fremtidens akser, eller

nåværende tenkere, som kommer til å feste seg

i historien, og bli definerende for hvordan vi

tenker på politikk om 30 år.

Og det slår meg jo, at på den

ene siden, så har du den geopolitiske oppbrudstiden

som vi lever i, der jeg tenker på

Trump som mer katalysator enn årsak, to be

fair.

Altså han er et symptom på en bevegelse

som likevel kom.

Ikke med det å prøve å slå beina

under noe sånt der great man theory på

history, men Trump virker som bare en utbløsende

faktor, eller en katalysator, mer enn en primærdriver,

må jeg si, selv om han fremskynder.

Men det er den ene siden av det,

at maktbalansen og alliansepolitikken, alle disse tingene endrer

seg, og at det ser ut som det

brygger opp til en lang konflikt i Østasia,

og at du har en konflikt i Europa

allerede.

De tingene kommer til å farge en del,

også har du masse innvandringens tid gjennom egentlig

30 år.

Eller emigrasjonens tid, kanskje?

Ja, ja, kall det hva du vil, og

man kan til og med mene hva man

vil om det, men at det setter en

veldig tydelig farge på hvordan mange tenker om

politikk i dag, tror jeg må være ganske

åpenbart.

Fordi Storbritannia er preget av det, Ungarna er

preget av det, eller hele Europa er preget

av det, Norge er preget av det, og

det kommer opp stadig mer, og det har

vært en trykkoker, for det har ikke vært

helt lov å snakke om det helt fritt,

og så har det lokket poppet av, og

nå får du veldig mye ting som beveger

seg i retning av kulturelt fokus, vi må

ta vare på vår egen kultur, det er

en sånn, stadig flere ser at befolkningsutviklingen vil

stagnere, ikke sant?

Det gjør det åpenbart i nesten alle land

i verden, også er det noen som Nigeria

og sånt som er provisert til å vokse

veldig mye fortsatt, men verdensbefolkningen skal da flate

ut på sånn 10-ish milliarder om 40,

50, 60 årstid, og så skal det begynne

å falle, og da er jo bekymringen for

en sånn befolkningsutskiftning.

Det som slår meg alltid er, mennesker har,

jeg husker jeg leste Populations Matter av Julian

Simon, som var en av de som, det

var 1980-tallet alt det på seg, der

man var redd for overbefolkning, vi ble alt

for mange, vi kom til å sulte i

hel, på grunn av overbefolkning, og han skrev

det, en ting han skrev var at folk

er alltid redde for ting, de er redde

for at det skal bli flere folk, eller

færre folk, at valutaene skal gå opp eller

ned.

– Alle forandringer er skummelt.

– Alle forandringer er skummelt, så nå har

du rått over for at vi er redde

for at det skal bli for mange mennesker,

og nå har du samme frykten for at

det skal bli for få, ikke sant?

Den spreer seg ganske kraftig nå, også en

del folk, og de er selvfølgelig i tillegg

av, for å si det litt stygt, at

vi må få flere norske barn, men ikke

flere utlendinger inn her, for å ha det

som vi vil ha våre barn.

Men så har du også dette her med

at vi faktisk har et behov for å

bli skremt, vi liker strekkfilmer, vi liker dette

her å være litt sånn, vi lever når

vi har litt spenning i livet, vi liker

å kjøre berg-og-dalbane, vi liker dette

her, så vi har tendens til å feste

oss ved negative ting, og så har du

den tretingen som gjør at vi har en

propagandamaskin, som hele tiden skremmer oss med negative

ting, det kalles media.

De forteller oss aldri om de små forbedringene,

om alle menneskene som har det bra, som

er lykkelige, men de forteller oss om alle

katastrofene.

Folk tror hver gang det skjer flylykke, så

blåser det opp, så er folk livredde for

fly, sant?

Folk tror det blir mer kriminalitet, selv om

det blir mindre, man tror at innvandrere er

kriminelle, for hver gang de kommer i media,

så er det på grunn av enelene, ikke

sant?

Og da har du alternative media som fyrer

opp det.

Så du har en sånn tendens til at

man hele tiden påvirker negative ting.

Spør du folk, er vi fattigere enn før?

Eller rikere enn før?

Og folk tror vi er fattigere enn før,

selv om åpenbart er rikere enn før.

Vi har en sånn helt feilaktig oppfatning av

ting, og når man har en sånn situasjon,

så har man en tendens til at vi

må finne en forklaring, og menneskets hjerne koblet

sammen lar oss finne et mønster, og de

skyldige da er selvfølgelig de andre, ikke sant?

Er du sånn tatt folk, tradisjonelt nasjonalistisk, så

er det selvfølgelig utlendingene.

Enten de bor her, eller kommer hit, eller

bor i utlandet, og så videre.

Er du litt globalistisk anlagt, så er det

selvfølgelig, problemet er selvfølgelig de her tradisjonelle nasjonalistiske

folka som bakstrever oss, og så videre.

Så man finner alltid forklaringene hos de andre,

enn en selv.

Men kanskje forklaringen er at det faktisk ikke

går så galt faktisk.

Nå er vi rett over nytter, og min

møter, vi gikk veldig bra i år.

Aksjekursene har gått oppover i 2025.

Vi har blitt rikere i 2025.

I alle fall jeg, ikke sant?

Jeg gleder meg jo på dine vegne.

Jo, jo, men pringene, for jeg har sånn

kjøpt inn aksjefondet, og jeg har stadig, i

løpet av året, så har jeg sett en

del oppslag på hvordan det har gått med

aksje.

Og hver gang det går dratt ned, så

kommer de avisene.

Og så der skjedde en 3, 4, 5,

6 ganger i løpet av 2025.

Men det har aldri påpekt avisen at det

har en jevn oppgang mellom deg.

Så i løpet av 2025 så har alle

nyhetene vært at nå går aksjesenderkursene ned, det

er panikk på voldstreet, og så videre, mens

jevn oppgangen.

Så det å bekjempe denne vilfarelsen om at

oi, her er det noe galt.

Det betyr ikke at det ikke er noe

galt, av og til.

Det betyr ikke at staten gjør feil ting,

og at det skjer gale ting, men man

har denne tendensen til at man aldri skal

svartmåle ting.

Og det er jo et sånt moment i

dette som har ikke så mye med ideologiske

aksjer å gjøre, men det har med økonomi

og måling å gjøre.

Sånn BNP vokser hvert år, men det er

et litt dårlig mål på det, fordi at

det sier ikke all verden om en sånn

reelle berikelse som ikke slår ut i BNP.

En av dem er jo at vi har

nå det fantastiske AI-greiene, som for tre

år siden så hadde du det ikke.

Og jeg mener, forskjellen på å ha det

og ikke ha det, helt uavhengig om du

betaler for det eller ikke, men at det

finnes, er jo en berikelse i seg selv,

ikke sant?

Altså, vi er rikere som verden, fordi hvem

faen som helst, hvor som helst i verden

med en internettlinje kan nå få direkte tilgang

på all mulig kunnskap og resonemanger og ha

en tenkepartner til hva som helst.

Et annet eksempel på det, vi sitter nå

her i stua mi, i et egentlig, etter

alle tidligere tiders standarder, et fullt profesjonelt studio,

med skjermer foran oss, med all mulig informasjon,

til og med litt AI-generert, miksebord og

mikrofoner, og det liksom det kan du plukke

opp på en helt vanlig inntekt, og det

er ikke noe problem i det helt tatt,

og det er liksom, og spesielt hvis det

ikke er noe problem i det helt tatt,

så betyr det jo at det er relativt

billig å kjøpe inn, hvilket gjør at det

ikke slår ut så veldig mye i BNP.

Men gud hjelpe for en, ikke sant, fra

en tid, bare da vi vokste opp, hvor

det var portvokter til alle mulige og internett

i seg selv, da.

Det var, ikke sant, skulle du lese avisen

eller se på TV, så altså, du kunne

ikke se på annet enn statsteve, og avisene

var mer eller mindre organer for Arbeiderpartiet eller

Høyre, og nå er det en jungel av

sånn hvem som helst kan ytre seg hvis

de gidder, og de kan gjøre det og

få det publisert til hele verden, og du

kan gjøre det på engelsk eller norsk, eller

hva som helst, og du kan til og

med hvis vi hadde giddet, så kunne vi

fått en AI til å oversette denne podcasten

til engelsk og treffe hele verden.

– Eller til tysk, eller til spansk?

– Eller til hva som helst, ikke sant?

– Konsentrere oss også til kinesisk eller russisk?

– Ja, men...

– Det kommer!

– Har du hørt de der gamle hitlertallene

som er dubba, eller ikke dubba, men som

er AI-modifisert til engelsk?

– Nei.

– Ok, så det er hitlers tonefall, hitlers

stemme, med en litt sånn tysk aksang, men

god engelsk, og det er godt oversatt, og

det er innlevelse, og du kan høre en

hitlertalle, originalt, men på et språk du intuitivt

forstår.

Det er ganske stilig, altså, for det gir

en sånn...

Det er ikke nødvendigvis for å reklamere for

Hitler her, men det er bare en sånn...

Den der skrike til tyskeren på en sånn

sprakende svart-hvit opptak, gir et annet inntrykk

enn å høre ordene og forstå dem direkte,

og forstå hva han snakker om, og gi

kontekst av hvordan han snakker til arbeiderne på

Tusen Kropp i 1935 i en situasjon der

2.

verdenskrig gikk av, og så begynner du å

skjønne, faen, han var faktisk en brukbartaler.

– Det minner meg om da en feil

fikk startrekk på tysk dubbing en gang, men

det klinger om han var annerledes da, for

å si det sånn, men dette her illustrerer

et poeng ved at selv om man har

like mye penger, så fattige folk i dag,

som regnes som under fattigdomsgrensen i Norge, har

tilgang til ressurser som hinsides var rike folk

hadde for hundre år siden.

Både legemidler, teknologi, tv-underholdning, evne til fly,

jeg var nettopp i Berlin, det kostet nesten

ingenting.

Så mulighetene i dag er jo enorme.

– Hvis du ga Ludvig den 14.

en liste over fordelene med å være fattig

i Norge i 2025, da skal det være

bra 20 uer for å fortsette å være

kong i 1700-tallet.

– Folk har en tendens til å sammenligne

seg med alle andre og være negative, og

det må vi faen meg slutte med.

For vi erger oss jo ganske mye i

dagens Norge, men selv om vi skattes i

hel, holdt jeg på å si, så har

vi råd til å kjøpe en pils eller

en cola når vi måtte ønske, og vi

kan sidde oss og prate ganske fritt.

– Apropos å prate fritt, vi er jo

ikke veldig disiplinerte på tema for episoden, men

det høres jo nesten ut som vi er

på vei over i en ny episode nå.

– Det er kanskje slik at det er.

– Skal vi si det?

Var det noe mer vi burde sagt om

politiske akser og den type ting?

– Det er alltid mer man kan si,

men det kan vi ta igjen en gang.

– Takk for i dag, da.

– Takk for i dag.

– Takk for at du hørte på sidlinja

podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale

oss i podcast-appen din, eller delta i

kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm