Farlig vaskerobot. Offentlige IT-prosjekter. Rawls & Nozick.
E26

Farlig vaskerobot. Offentlige IT-prosjekter. Rawls & Nozick.

Velkommen til Sidelinja podcast og en nyhetsrunde med matlaging i bakgrunn.

Bak mikrofonene i dag. Arne Eidshagen. Hei. Trond Sørensen som lager mat og meg selv. Det gar nøtt. Du Arne, vi vi sitter jo her sånn og skal innrømmes at vi har spilt inn noen episoder på rad, så nå står Tronden i bakgrunnen og lager mat og trenger litt energi nå jeg.

Så han kommer løpende hvis vi sier noe gæent. Og så

tror jeg vi starter med denne vaskerboten i Stavanger. Er det det?

Jo, vi begynner med det var en en artig historie altså. Dette er jo en sånn sånn sånn sløsseriihistorie som som egentlig sånn dine.

Ja. Som litt interessant da også så mange av dem.

Det er ikke det er ikke det er ikke sånn er det oljefond dimensjoner på på dette her da, men men altså Stavanger kommune, de hadde kjøpt vaskeroboter til rådhuset sitt for en million kroner. Og så har de funnet ut av at sikkerhetsårsaker så kan du ikke bruke dem. Og det får meg til å

siksårsaker. Hva er det for noe?

Nei, altså du kan tenke deg altså de for for det første så så har jo disse robotene de vaskerobotene de har kamera så for å kunne vite hvor de er. Og så

altså kinesere som sitter og følger med på hva seg på kommunehuset i Stavanger.

Det kan være, men men det er ikke bare det. Det er også det at de de åpner jo dør og heiser for for å komme rundt dit de vil. Ja.

Så betyr det at at det er en fare for at noen kan liksom snike seg inn sammen med roboten. Så for roboten kan på en måte ikke hindre noen å bli med i heisen eller alt det her.

Og og du kan si at altså det det det ble jo litt humoristisk, men men det er eh noen litt mer sånn prinsipielle ting som som kan vi kan kommentere her da. For det første Så er det jo det at de er veldig stolte der i Stavanger over at de har et sånt hightech rådhus og for all del så det har ikke jeg problem med det. Det er feit det. Men altså så når du da på en måte ikke har planlagt hightech grået ditt sånn at du plutselig finner ut at rasposkerobbåten er et problem liksom hvor i h****** var planleggingen den da altså det er jo ikke det altså sånn j***** klønte altså det det er typisk sånne sånne IT-prosjekter i offentlig s at et eller annet ble ikke sånn som de hadde tenkt for at ingen hadde tenkt på konsekvensen av det de gjorde. Men og og noe som gjør historien enda enda mer morsomt er at at det er ikke det eneste elementet av dette smarthuset som har vært har vært eh eh fjernet underveis. Det er nemlig sånn at i Stavanger rådhus så hadde de tenkt seg at vi skulle ha noen skikkelig fancy kaffemaskiner og de skulle koste 6500 000 kroner og Den den der kaffemaskinen til han ministeren til Milei, den kostet 2000 dollar og og han skjønte selv at han bare måtte gå av. Det mens i Stavanger der skjønner de bare at de måtte kansellere kaffemaskinorden. Så sånn var det.

Det er artig. Du er Jmen lyd av den der matlagingen til Trond enn jeg hadde tenkt.

Det stemmer det. Han han råsteker jo noe noen antrakter her sånn at sånn at det er klart det blir jo vi hører jo det

satser på at det blir godt. Eh dette dette støyet kommer bare til å vare noen minutter og så Så blir det fint. Da er vi, da er vi, da har vi ny energi i kroppen. Og Trond er ved miken igjen.

Ja,

der var sterkestøyen borte fordi vår venn Trond har laget en utmerket middag til oss. Vi er jo vi er jo midt i en sånn podcastmaraton innspilling, så vi er nå litt til vår egen overraskelse på fjerde episodeinnspilling i kveld.

Det er så mye å snakke om.

Ja, det det er noe med det. Fordi da vi startet denne podcasten så hadde vi en sånn id om at at f*** det kommer til å ikke sant det der å skulle lage en episode i uka, det blir litt blir tøft å finne temaer og alt det der sånn

det gjør jo ikke det det er jo mer enn nok dumme politikere politikere i hvert fall når vi tar det internasjonalt

Ja så så så så denne uka blir det fire episoder eller det har blitt fire episoder for dette er den fjerde vi spiller inn nå

Ja men det det er så altså det verste er at det er så mye galskap liksom og det og og veldig mange av de storyene som vi for seg kun dratt har vi liksom kastet ut fordi at det er de er ikke så lett selgbar i en enkel innpakning Eh sånn hvis jeg hvis jeg skal gi et anslag så kaster vi to femtedeler av forslagene vi har til ting å prate om.

Ja.

Og fortsatt så blir det fire episoder på en uke liksom.

Ja.

Så det er jo helt sprøtt.

Det er jo fordi det det skal jo sies at det er litt vår egen skyld også fordi at vi liker å prate om disse tingene da.

Jo jo jo jo. Og og og ikke sant vi blir litt utflyttende og pluddre rundt om og vi gjentar oss selv og det er mye greier. Men men altså de nyhetssakene som har vært å snakke om ut fra det perspektivet vi er ute etter er det er så mange det er så mye. Det er så du du kan liksom snakke en evighet om det. Og så hvis noen eh av de som lytter på føler at det er ting vi kunne gjort bedre eller gjort annerledes eller strammet inn eller utvidet så er vi veldig happy for tilbakemeldinger. Altså hva er Twitter eller Xadressen vår Trond? X-adressen vår den er sidelinja

og vi har en e-post som er sidelinja@pm.

Der kan dere også be om nei til Høyre klister maker.

Det kan dere.

Ja, altså jeg Eh, ta jeg er gæren. Så om verste fall, altså om dere virkelig har lyst til å skjelle meg ut direkte, så er telefonnummeret mitt 980 94833. Ring og bruk kjeft hvis dere vil det.

Helst eh mens vi er mens vi spiller inn.

Ja, altså da da kommer jeg dere rett til bordet her og så blir dere tatt på direkte.

Og hvis dere gir Trond en skikkelig skyllebøtte så har vi muligheten til å ta innringere på på innspillingen også. Så ring Trond en ordent skylebøtte. Og hvis han blir imponert så blir det med på innspilling.

Si hvor skapet skal stå

nettopp. Eh takk til Trond for en utmerket Steak anden eggs eh mellom podcast innspillingsmåltid. Fint.

Her satser vi hardt så vi kjører full karnew. De er de er bare for å kunne gjennomføre.

Mhm. Så det er fristende å si at du har vært litt sånn kokkekonsulent.

Eh ja. Altså du har stått for råvarene, jeg har stått for stekkingen.

Ja. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal lage mat. Trond vet hvordan han skal lage mat. Så Det er fint. Men det er ikke bare vi som bruker konsulenter.

Å nei. En av nyhetene i siste uke det har det har jo vært at at staten har bestilt konsulenter. Det

er sjokk noe med stat i har bestilt konsulenter og det er utrolig nytt.

Det er utrolig merkelig ikke sant. Men men altså altså det som er saken er jo det at at det må jobbes med nettverket for for stemmdistribusjon i Norge. Og her har staten vært ute og og spidde av noen milliarder. Men så viste det seg at eh hele prosjektet var forfeilet som man som man sier i statnett milliard milliard,

ikke sant? Og det er jo ikke det er jo ikke det at akkurat dette prosjektet nødvendigvis er det verste og og at prosjekter feiler er jo ikke eh så rart det heller av og til, men det er jo påfall hvor mange særlige IT-prosjekter i det offentlige som som som later til å feile og så vi bare se til helseveset.

Ja, det det er jo så man skulle tro det hadde noe med innkjøpskompetanse å gjøre, men det ville jo være en drøy påstand.

Jeg vet ikke det, Vegar.

Nei, det denne systematiske inkompetansen på innkjøp av IT-tjenester, sånn for det første så har jo da man har eh jeg vet ikke, dette er kanskje det der new public management visvase hvor man hvor man skal bare drive med kjerneaktivitet og alt skal kjøpes på markedet og bla bla bla. Litt sånn misforstått markedsøkonomi. Men ehm jeg jeg jobber jo da på et sykehus med hvis jeg skal ta i 30 000 ansatte sånn hvis du teller brutto

ja

vi har ikke en IT-avdeling vi.

Nei.

30000 ansatte ikke egen IT-avdeling. Det vil si vi har en IT-avdeling, men det de holder på med er bare eh forvaltning av leverandøavtaler.

Mhm.

Så de utvikler ikke ting. De lager ikke noe som noen skal bruke til noe.

Nei.

De de de sitter bare og forvalter avtaleverk med underleverandører som typisk er forvaltere av Hallverk med andre underleverandører.

Det lukter jo at det er ikke folk som kan IT spesielt godt på denavdelingen der.

Jo. Nei, det er fortsatt noen igjen som kan IT.

Jeg synes det egentlig hørtes ganske positivt ut altså. Når kommer til altså at at hva skal vi si at du bestemmer deg for at du skal ikke ha allverdens aktivitet, men du skal liksom ha fornuftig aktivitet.

Jo, men og det kan du si eh og i en sånn vurdering der du har alle variabler i regnestykket så så gir det mening, ikke sant, hvis du eh hvis du skal hvis hvis du er avhengig av A til K

Mhm.

og det eneste du egentlig har forutsetninger for å vite noe om er B og C,

Mhm.

så er det jo lurt å kjøpe inn A og D og de andre. Men på et eller annet tidspunkt, fordi det som skjer i alle sånne IT-prosjekter er jo at du avstanden mellom kunde og leverandør blir ganske stor, ikke sant? Fordi at hvis du skal lage noe spesialisert software som handler om liksom sånn kreftsyke barn med Du skal lage menyer for kreftsyke barn for å optimalisere, ikke sant. Og så er det det er ganske mye sånn grensesnittkommunikasjon som skal foregå.

Ja.

Hvis du har fagkompetansen på det, så skal du formidle ganske mye til utviklere om hva som er riktig oppsett og hva som er avgrensninger og ikke sant. Det er mye detaljer.

Ja.

Og som IT-leverandør så har du ikke noe forutsetninger for å vite om eh hvilken diett kreftsyke barn bør ha i hvilken fase av behandlingen, ikke sant?

Nei.

Og så skal den ene lage et program og den andre skal bruke det. Og hvis det hvis det da er for stor avstand mellom leverandør og konsument av dette programmet, så kan det hende at det faktisk var enklere at utvikler var en etter mitt syn så burde utvikler egentlig være del av behandlingen. Det er sånn du burde faktisk være inne og ha skoa på og og kjenne på hva som er det faktiske behovet hvor du tar med deg IT-kompetanse inn i den faktiske behandlingssituasjonen og se hva er det et program optimalt sett burde gjøre for denne pasientgruppen og for de som er profesjonelle i dette. Og det er jo den linken som blir brutt. Mhm.

Fordi du har så mange abstraksjonslag mellom sluttbruker og utvikler.

Ehm eh dette har jeg jo levd av i en del år, å være sånn der lettvektsutvikler som er sånn der lim mellom operativ og og og IT siden av ting. Ehm fordi fordi det er så mange ting som ikke blir lagt ut i anbudsteksten eller kravspesifikasjonen eller hva det nå er for noe av sånne formelle dokumenter som skal danne grunnlag for å for å å lage det. Så den det er etter mitt syn en litt sånn naiv outsourcing som jeg tror kanskje henger sammen med den der new public management ideen om at du skal bare drive med kjerneaktivitet og så skal noen som vet bedre drive med alle de andre tingene som er tilstøtende. Men men det du ender opp med er jo at du får bare stor avstand mellom de som utvikler software og de som skal bruke den. Og hadde hadde det du utviklet b blitt billig så hadde jeg skjønt hva de snakket om.

Men jeg bare det blir jo ikke det heller. Det blir jo helt vanvittig. dyrt jamfør helseplattformen

og det fungerer ikke.

Nei. Og og ikke sant problemet med den der helseplattformen i Trøndelag det er jo at man har gått inn og kjøpt et system fra en amerikansk leverandør som driver med egentlig forsikringsoppgjør i det amerikanske helsesystemet. Og så skal du tilpasse det til sånn sosialdemokratisk norsk helsevesen. Så du har liksom 35 ekstra klikk for å gjøre alt mulig rart da hvis du skal tro brukeropplevelsene på dette.

Og så stod det aldri kravspekken at at det at det systemet skulle være brukervennlig.

Nei.

Dette altså nå skal jeg gjøre noe litt morsomt her, fordi jeg skal nå skal jeg få ta en anekdote fra samme helseforetak som Vegar jobber i. Nei.

Fordi jeg har en venninne som er helsesekretær i dette systemet

og så vært der noen år så blir det liksom sånn sitter og jobber og blitt vant med et system og med deres feil og mangler og jobbe med dette her og så på et tidspunkt så kommer det en oppgradering som skal få en nyere og bedre versjon av dette her med litt mer funksjon funksjoner og en del sånne ting. Og det eneste man som egentlig fikk ut av det, det var at hver gang gjorde en funksjon og trykket enter, så kom den der berømmelige sirkelen midt på skjermen som driver og laster. Og den står der i 10 15 sekunder for hver gang. Og her snakker vi liksom noen som sitter og puncher ganske jevnt da. Og hennes eh umiddelbare uttalelse til sin nærmeste leder etter en halvtime, tre kvarter er at tilfeldigvis så begynte jeg på Rita Lin i dag. Og det tror jeg er en veldig bra ting fordi systemet altså lang avstand imellom så det er ingen som helst klarer å få ting til å fungere eller for at det er så spredt. Og dermed så blir det bare et sånn defektsystem som bare nå bruker 15 ganger lengre tid på å gjøre jobben fordi at man må sitte og vente på at den berømmelige sirkelen som driver og snurrer rundt loading, loading, loading.

Men men det er mye av det altså fordi sånn nå sist jeg sjekket så fikk jeg rede på at På det sykehuset jeg jobber så er det og og da har vi jo en sånn forvaltning av alle IT-systemene. Har du noe sånn begrep om hvor mange ulike IT-systemer som er pakket og og og distribueres til brukere på på sykehuset?

Eh 50.

Det er et vanskelig spørsmål.

3000.

Og disse skal integrere med hverandre og fungere om hverandre.

Ikke alle, men men veldig mange av dem skal snakke med hverandre, ikke sant?

Ja. På et eller annet tid helt sikkert. Alle egentlig

ja fordi

ja til sy med et ledd imellom så eller to så er man på en måte i andre enden.

Men ikke sant det er alt fra Sevensi til pasientsystemet dips sånn alle disse er hver sin pakke ikke sant og alt som skal formidles til brukere og alt skal tilgangsstyres og rollestyres og folk skal få de riktige tingene på riktig tid og du det er liksom men men men men men sånn absurditeten i det da sett fra mitt perspektiv som eh og ja jeg er kanskje en amatørprogrammer jeg er nå en programmer ikke sant og jeg vet jo omtrent hva som skal til for å lage disse ulike systemene. Og jeg mener sånn et eksempel eh her for en stund siden var kommer et eller annet system som skal holde styr på kompetansen til folk som skal bli leger, ikke sant?

Mm.

Som du skal gjennom et eller annet sett med moduler og kurs og det skal signeres av den ene og gjennomføres av den andre og verifiseres av den tredje, ikke sant? Men det er jo til syvende og sist en j**** databasetabell som skal holde styr på noen læringsmål og og hvem som har gått gjennom dem. Så kjøper man jo da et kommersielt system for å levere dette og så og så går det gjennom noen ledd og så ender du opp med en kostnad på jeg vet hv f*** 20 mil eller et eller annet sånt noe for å for å for å få dette på plass. Og jeg mener sånn som jeg ser det systemet så er det en til tre databasetabeller med et grensesnitt foran. Og så hører man jo fra leverandøren at ja nei de er litt sånn skuffet over implementeringen i Helse Norge fordi de selger jo et produkt til eh en viss kostnad som ikke er 20 millioner for å si det sånn. Og så går det inn via noe underleverandør og dill og dal og så kommer prisen ut i andre enden som 20 mil. Og det betyr jo at sluttbruker har jo en eller annen sånn 20 millioners forventning til leverandøren

Mhm.

som tar inn en eller to eller 3 millioner eller et eller annet. Så du du sk det er jo en sånn misnøyesirkel, ikke sant?

Ja.

Sånn leverandøren får ikke betalt for det de har forventninger om å levere, men de har heller ikke forutsetninger for å levere det, for det var aldri det de skulle levere. Men du har en annen leverandør imellom som plutselig begynner å marke opp prisen og så og så er det ganske sånn banale ting uansett som du leverer.

Mm.

Jeg jeg var borte i et selskap på et tidspunkt som drev med det var det er altså sånn der kvalitetskontroll i kommuner

Mhm.

Som plutselig det kommer til lovpålegg alle kommuner med et kvalitetssystem, ikke sant? Så popper det opp som en paddehatt et selskap.

Og det var genialt lovpålagt det.

Ja.

Oi oi.

Og så popper det opp et selskap som leverer et system som støtter den lovpålagte prosessen, ikke sant. Og da jeg drev som freelancer så ble jeg kontaktet av det selskapet og de de manglet et rapporteringssystem, så jeg lurte på om jeg kunne lage det inn i det opplegget.

Mm.

Og jeg sånn det var et velmennende det var en velmennende gjeng med folk og alt det der sånn. Men jeg mener eh kunden deres var norske kommuner

og det var ikke en norsk kommune, det var alle norske kommuner.

Ja.

Fordi alle manglet dette samme kvalitetssystemet for å fylle opp disse lovkravene om å fylle ut, ikke sant? Og så er du er du førstemann som liksom plukker opp at den nye loven er der. Sånn du skjønner hvordan du skal sette opp en j**** databasetabell. Så er det bare å si at du vet du hva, jeg har nå et produkt, det er bare å bare å bestille på nettsiden mini. Og så er det alle norske kommuner som sitter her sånn utenavdeling da, de tenker ja f*** it, man, vi har ikke dette og vi ikke kan lage det selv og ikke vi bestiller fra kvalitetsleverandøren AS eller whatever, ikke sant? Og så leverer de et system og det er en databasetabell som sier her er indikator A, her er indikator B, du må fylle ut selv alt som går inn i den og alt som kommer ut av den. Men Vær så god. Og så har du oppfylt lovkrav. Og så er det 100 sånne områder, ikke sant? Og du har altså så mange sånne rare småselskaper som driver og leverer en ting for en bestemt. Ja.

Jeg er egentlig en positiv historieforteller og så jeg jobber også i det offentlige eh i eh Statistisk sentralbyrå eh og der har det over årene opparbeidet seg en betydelig teknologield som man kaller det. Altså man liksom har sittet med den gammel systemer og lapper kittet på dem i årevis. Eh, og så men så han bestemt seg for at man man skal lage et man skal skreppe alt det gamle. Man skal gå for open source for det aller meste. Og så kanskje bortsett fra Word og Excel og som Office dokument og Office programmer

som du også kunne gjort open sourc i to be fair.

Selvfølgelig Open Office eller eller libraffice ikke noe problem. Men sannsynligvis så kan du si at innsparingsmuligheten der er noe mer beskjedende vil jeg kanskje påstå.

Mhm.

Og så sier man dette skal vi gjøre uten uten å eh hyre noen konsulenter. Og vi skal la folk på på bakken gjøre utviklingsarbeidet. Og du kan si at hvis hvis hvis den planen funker så kan du si at den er jo utrolig forbilledelig. Men det er selvfølgelig en en enn så lenge et åpent spørsmål om hvorvidd den planen fungerer.

Så vi er inne i den prosessen på sykehuset nå med å bytte noe lisenser og alle skal over i Teams og alt skal være på i skya og alt det der sånn, ikke sant?

Ja.

Greit nok det. Det er jo på en måte en fornuftig tanke at e fordi langt de fleste nyttiggjør seg jo ikke de funksjonene som ligger i Officeakka for eksempel og men ehm for de av oss som er litt mer kraftbrukere av ting og fordi vi er et stort sykehus så har vi store datamengder og og veldig mange av dokumentene vi håndterer er liksom det det er en Excel bok på 200 MB og det er en sv Og når du skal begynne å laste disse tingene opp og ned i skya så begynner du å begynner du å få en del latency på bare opp og nedlasting og båndbrede. Og hadde det vært opp til meg og jeg kunne gå 15 år tilbake i tid hvis du bare hadde innført en sånn åpen kildekodegreie, open office tiltal, så hadde hadde sykehuset vært i en bedre posisjon i dag. Fordi

det som nå er kostnaden er da som de sier til meg at hvis vi skal ha sånn full office lisens til alle som sitter på en PC til daglig, så er det kostnadsforskjeller på 50 til 100 millioner i året, ikke sant?

Ja.

Fordi fordi lisenskostnaden av å ha grunnleggende Office software er så høy. Og og for alle disse brukerne, bortsett fra meg og liksom 12 stykker til, så har du ikke behov for noe av funksjonaliteten som ligger i det.

Nei.

Og du kunne du kunne bruke Open Office.

Jeg har lyst til å underbygge det. Og da nå har jeg lyst til å gå langt tilbake i tid. Og så eh når kan dette ha vært da? har vært eh jeg tror det var før årtusens skifte så var jobbet jeg på Open Office. Eh hadde en Linux boks eh med Open Office. Eh og det var fantastisk altså så det var sånn altså uansett hvor jeg jobbet fra da altså om det var på jobben eller på på universitet eller eller hjemme så så hva skal vi si så hadde jeg tilgang til de samme dokumentene. Det var skyen den gang da ikke sant som snakker vi 25 år tilbake.

Mm.

Og og saken er at det det kunne jo hele det offentlige Norge også vært, ikke sant? Altså det kunne vært det kunne vært der.

Det det det er helt utrolig. Ehm eh for 25 år siden så drev jeg en liten blogg sammen med en kompis. Og jeg husker at en av sakene jeg skrev om var at det var sånn der trøstsak mot Microsoft, EU som kjørte.

Mhm.

Og det var jo sånn ehm Microsoft har monopol på Office Software, så fy f***, ta dere. Her kommer bøtene. Skjerp dere. Og så bare sjekk Det er opp sånn helt grunnleggende sånn bruker EU Open Office som er et helt åpenbart alternativ og som alle kunne bruke. Nei, det gjør det ikke. De bruker Microsoft. Ja. Hvorfor f*** tror dere det er monopol da?

Ikke sant? Det

det det n når verden styres av idioter

Ja.

så får du altså idiotiske utkommer. Og det det det er 99,8% av brukere hadde kommet ut av Open Office like godt som vanlig Office.

Mhm.

Sånn det er ikke spørsmål engang.

Du fort skulle

og nå snakker vi jo om også mye om ting som ikke egentlig egentlig ikke synes du du altså hvis hvis offentlige aktører hadde valgt open office så så så er det jo all mulig grunn til å tro at utviklingen av Open Office ville vært mye sterkere.

Mm.

Altså så nå har det vel kommet noen flere alternativer som har blitt veldig kommersielle og du har vel noe sånn Google Docs og sånn som er

Ja. Ja.

Så n Men det er klart altså du får gjerne monopoler på ting som er nytt i starten før det er noen som innser at vet du hva her kan vi levere noe annet og bedre.

Og la oss bare være presise på en ting. Eh, når vi sier open office, når jeg og Arne snakker om det, så er det fordi vi er gamle gutter og i gamle dager så var Open Office tingen i dag, det er jo kjøpt opp av Oracle og låst inn og det er ikke helt det samme som det var. Så nå er det Libra Office, men for alle praktiske formål så er det det vi snakker om. Eller Google Docs eller eh et stort utvalg av alternativer til dette

som hadde gjort alt du trengte på kontorsoftare. Og da er det altså et i mitt tilfelle et offentlig sykehus i Norge som sitter og veier litt lisenskostnader på en fullversjon kontra en webversjon for de forskjellene er 50 millioner kroner.

Ja.

Og og og 99,8 etter mitt syn i hvert fall pros av brukerne kunne bare ha brukt en sånn gratis Open Office eller Libra Office fullversjon og hadde hatt alt de trengte. Og det er til og med kompatibelt med dokumentformatet. Så det er liksom det det er ingen argumenter igjen. Og så gjør du det samme på databasesiden. Nei, vi må jo vi må jo kjøpe Oracle eller SQL Server. ere et eller annet kommersielt produkt for da får du brukerstøtte ikke sant men du kan også bare bruke postgress eller et eller annet og så kan du kjøpe brukerstøtte

Mhm SQL

og utforske det er også Oracle etter hvert men

Ja jo fort men men ja

men men et eller annet åpent kildekodealternativ og du får gjort akkurat sånn hver eneste j**** flybillett som blir solgt i USA går gjennom en postgressbase. Ja det håndterer det håndterer de stor datatrafikk, høy belastning alle disse tingene du trenger. Men nei da, vi skal vi skal vi skal betale eh titalls og hundretalls millioner for å få lisenser på software som vi ikke trenger

og ikke nyttig gjør oss.

Og så leier vi en konsulenter for å hjelpe oss å bruke det etterpå for det vi får ikke til.

Gjerne fra IVM til en eller annen sånn 4000 kroner i timen kostnad.

Ja.

Nei, det er helt supert. Offentlig sektor vet du hva de driver med.

Offentlig sektor er dyrt. Det kan man i hvert fall det det er ingen som kan nekte på. Det er ekstremt dyrt og kostbart.

Ja. Ja. Det

så nå nå må du sies. Altså nå nå er vi kanskje på gamle anekdoter eh men det må sies at Office verktøy, eh, Windows, hele Microsoft pakka har jo blitt bedre med årene selvfølgelig har de det liksom hva hva kunne man forvente, ikke sant? Men jeg husker da, da jeg endte dette arbeidslivet så så jobbet ikke jeg på noen noen eh

fantes det PCer da,

du? Nei nei altså, også steinpcer

også på på på min jobb så så gjorde vi ikke PCer, men vi gjorde eh Vi gjorde Unix arbeidsstasjoner med Solaris eh operativsystem. Eh og hvis vi snakker for eksempel hvis vi sammenligner regnark

Mhm.

vi husker vi begynte å jobbe med med regnaret Wings som egentlig utviklet for Mac, men men men det var portet til Unix. Eh og en en veldig interessant eh detalj det var det at på den tiden så så var minne på PCer som begrenset at at størrelsen på et regneark, vet ikke, det er ikke så veldig mange som har tenkt på hvor stort et regneark egentlig er.

Ja, jeg har tenkt mer på det enn de fleste, men

Ja, det tror jeg nok. Det tror jeg nok. Men for eksempel du kan du kan altså hvis hvis du hvis la oss ta en et naturlig mål da, hvis du har lyst til å ha altså 365 rader bortover eh eh som som er som Ja. i koloner. Ja. Like mange like mange kolonner som det er dager et år.

Kol. Mhm.

Eh i dag er det selvfølgelig ikke noe problem, men Da da jeg begynte begynte å jobbe så så så var det var ikke så mange kolonner i et Excel Regiøk, men men det var var i et Vingsreiø og Vingsreinarket hadde hadde en fortreffelig 3D grafikk som 3D grafikk fungerer ikke spesielt bra i Excellen dag i dag altså.

Mm.

Anekdotisk selvfølgelig, men men artig.

Nei. Eh

nå f nå følte jeg at vi har virkelig forsvunnet ned i dataenverden.

Ja. My

Ja. Men jeg mener sånn og og bare for å ha sagt da jeg Sånn det jeg har levd av de siste 25 årene er å utvikle ting i Excel.

Mhm.

Så jeg det egentlig så så burde jeg argumentere for at Excel er tingen og veien å gå og alt det der sånn. Det er jo helt åpenbart ikke det.

Det er et kjempe altså liksom den så det er kjempeprodukt.

Mm.

H

Ja. Eh, hadde offentlig sektor vært mer rasjonell så hadde vi spart mye penger på de lisensene.

Hadde det blitt lite podcast.

Ja.

Staten skal passe på barna. Ja.

Ja. Skal det? Ja,

det synes kanskje ikke nødvendigvis jeg, men en la oss putte det i kontekst. Eh, i denne uken som vi har har bak oss, altså så har både både skjermtidutvalget av levert en rapport eh som noen blir skutet over, andre ikke. Og så og hva skal jeg si noe noe av det artigste men med men dette var jo at lederen i skjermtidsutvalget var eh pappaen til Ibelin som nå er gjenstand for en for en Netflix film.

Ja, stemmer. Han World of Warcraft som fikk seg kompiser der, men som

ne levde han levde et liv der til tross for at han var han hadde på å si vel sånn en betydelig helseutfordringer og og ja som døde unung som du sier det er riktig.

Mm.

Eh og noe som er interessant med med denne rapporten da som som kom som en NO, altså Norges offentlige utgreinger, det var det at de var jo egentlig ikke så fryktelig skeptiske til teknologi. De var de sa det at barn under to år burde kanskje ikke ha så mye skjermtid. Og det kan man jo Må selvfølgelig være helt enig enig.

Nei, barn under år bør ikke lese romaner liksom.

Nei, ikke sant. Eh, men det som er kjemperart det er hvordan denne regjeringen tar dette resultatet fordi fordi altså eh kommunalminister Kai Nessa Nortund fra Arbeiderpartiet hun hun foreslår da å innføre en 15-års grense på Facebook. Så her snakker vi ikke om toåringring som å

er dette de mener med kunnskapsbasert, ikke sant?

Jeg lurer på det altså. Hva hva hva hva skal forbud må jo gjerne ha en konsekvens her. Og mitt første mitt første spørsmål er ok hva hva hvis 13-åringen oppretter Facebook fordi det det er vel 13 år som er grens til meta, er det ikke det? Er er det da slik å forstå at da skal staten komme og ta foreldrene? Er det det som er planen her? Straffe de skal de

Nei, vet du hva jeg tror jeg tror dette er en sånn sånn det er en teknologiutfordring da hvor du hvor du hvor folk eller ungdommer må vise at de faktisk er er blitt eh 15 år gamle.

Så man skal det irskamerikanske selskapet Facebook skal innrette sine internasjonale nettsider etter norsk lov.

Ja.

Ok. Ja, men det det og det og det og ingen her kommer jo til å fake noen som helst. Så dette

tror ikke tror ikke det er noe problem. Altså jeg merker meg jo at så lenge jeg har så lenge jeg har kjøpt bøker eh og og da foretrukket Amazon over norske bokaldere som er en bakstreversk gjeng som ikke fortjener inntekter.

Mhm. Ehm, så har jo myndighetene bestemt at hvis du kjøper bøker på Amazon, så skal du betale moms. Og hvis du kjøper norske bokhandler, så skal du ikke for eksempel.

Så og og alle krever inn moms alle steder.

Men hvis du kjøper lydbok da,

moms. Og gjelder det hvis du kjøper den og bruker

Mm.

kjøper den og bruker en VPEN og oppretter deg en mailadresse og sier at du bor i USA, må du fremdeles.

Tror du må ha et utenlandsk kredittkort før det funker.

Men e jeg tror jeg tror egentlig at denne problemstillingen PayPal altså du får registrering mot landet ditt vet du.

Ja.

Alle sammen samarbeider denne problemstillingen tror jeg egentlig koker ned til noe enn en til en mye enklere prinsipiell problemstillering. Det handler om eh skal foreldre være ansvarlig for barna sine eller skal staten være det?

Nå nå drar du oss inn på track igjen. Nå er vi på vei ut til et sidespor og

ikke sant

du ødelegger alt.

Santant. Ja. Ja. Vi vi kan godt ta en liten detour altså. Og så hvis dere husker Hiller Clinton. Hun ville gjerne bli president i USA. Hun pleide jo gjerne si det at it takes a village to raise a child.

Eh, som en sånn slags begrunnelse da for at ja, hva skal si, foreldrenes ansvar er på en måte ikke nok da for eh Ja. For

så jeg rimer med Obamas didn't build that. Altså jeg jeg kan være med på den stakes of saken i et sånn lite community altså hvor nabolaget på en måte har en påvirkning på og Det har man jo for så vidt sett i en del statistikker at der det er veldig mange lite skilsmesser i et lokalområde, så tåler de barna som jeg opplever at skilsmorfar blir borte mye bedre enn der det bare er skilte alenemødre.

Mm. Mens hvis alle naboene er pedor så blir det et annet oppvekstmiljø liksom.

Ja. Det det det er litt der. Men

men metaforen er fin altså det det er ikke det.

Ja. Men det er altså det er jo ikke sånn at denne staten har vært så spesielt god på å drive med og ta vare på barn på noe tidspunkt selv. Altså vi har liksom altså jeg sier ikke at vi ikke skal ha et barnevern for det trenger vi. Men veldig ofte så ser man liksom at de tar de litt enkle casene og så ser det litt ut som om vi var ikke fornøyd med foreldrene her så vi plasserte barnet et annet sted og så er resultatet dårligere fordi at det ble mye verre. Konsekvensene ble totalt sett dårligere. Men og jeg føler at det er litt sånn man driver med det overalt at man først og fremst så skal staten ta å gjøre jobben. Men det er ingen som sier at vet du hva Da må dere uppe gamet drastisk og gjøre det en mye mye bedre jobb.

Men ja. Nei, det du på en måte sier er eh hvis du skal ha et barnevern må vi egentlig legge det i hendene på den institusjonen som tvangslobotomerte folk for 50 år siden?

Nei, kanskje ikke.

Kanskje ikke. Eh, men jeg har lyst til å egentlig dra inn dra inn hele diskusjonen jeg. Jeg har lyst til å si at dette synes jeg er foreldrenes ansvar og jeg synes staten skulle ikke blande seg inn det.

Det det det er jammerende en god id. Mm.

Man kan jo til og med hende at utkommene hadde blitt bedre om staten ikke blandet seg inn. Fordi den der, vi har vært inne på det når vi har snakket om skole. Når du lager en standard for alle og mennesker faktisk er ulike, så så så blir utkommene litt rare for de som ikke passer inn i den formen som staten har sett for seg eller som de rådende myndigheter har sett for seg. Og det er jo noe av problemet med eh barne, kommer litt an på hvordan du innretter det, men hvis hvis barnehaværnet er veldig oppsatt på det den innretningen og den kulturerven og det opplegget du har der du holder til, så kan det hende at alternative syn på det for eksempel fremmedkulturelle som kommer inn og har en annen holdning til oppdragelse. Det det det krever i hvert fall en evne til omstilling, mental fleksibilitet i hva som er greit og ikke. For det er mye som ikke var greit i norsk kultur for 50 år siden, som for alt vi opplever i dag er helt ok i dag.

Det stemmer. Altså, altså det kan vi være eksplis på en fysisk avstraffelse av barn. Hva jo greit i gamle dager.

Mhm.

Og er ikke det noe lenger

Nei.

Så kan man si at hva hva hva skjer hvis folk kommer fra en annen kultur til Norge? Og er de da er det da slik at de at de si umiddelbart skal tilegne seg norske verdier eller eller har du et spillerom her, ikke sant? Altså jeg fø føler meg litt i en clinch her fordi at fordi at det er klart personlig mener jeg også at det er ikke det er ikke lov å slå noen andre heller ikke barn.

Nei. Nei.

Men men altså men så men men jeg vet jo det at at altså folk som som hva skal jeg si fysisk av seg for barna sine i andre kulturer. De de er jo like glad i barna sine som foreldre er i Norge liksom. Det det er jo ikke det det står på.

Mhm.

Ja. Har du gjøre med hvordan du tolker eller forholder deg til kulturkonflikter?

Men men ta et annet annet eksempel da som ville eh hvis du hadde et barnevern for 70 år siden som kom inn og hentet ungene dine og du var homo.

Ja. For eksempel

så ville du miste unga, ikke sant? Og det det er en eller annen hvem hvem vet hva som er st i dag som føles helt selvinnlysende men som ikke er like innlysende om 50 år

eller hvis du hadde luktet på å bytte litt marijuana liksom så eller et eller annet

altså jeg altså minarkistene meg synes jo dette er relativt prinsipielt enkelt da det er sånn altså staten kan ha en oppgave der man går inn og sier at vet du hva du får ikke lov til å sparke og slå ungene din du får ikke lov til å bruke heroin til å sovemedisin og du skal du må sørge for at de får mat og klær og du får ikke lov til å legge dem ute og sove på og vinteren for at du skal altså sånn banalt

er det minarkisten eller sosialdemokraten i deg som snakker nå?

Nei, dette er minarkisten.

Du sier at og altså fordi altså du har et visst ansvar for det du setter til verden og det som som barn så skal man må jo også tilkjennes noen rettigheter.

Å ja.

Og selv om de ikke har fulle rettigheter så har de rett til å ikke bli satt på heroin av sine foreldre eh for å så for at det er for en rolig kvel jeg har lyst å støtte deg litt i det altså det det er forskjell på voksne barn, ikke sant? Voksne mennesker har

ansvars for ansvar for seg selv og har rettigheter. Barn er ikke nødvendigvis i stand til å i vareta til egne rettigheter. Så så hva skal vi si? Så så samfunnet på et eller annet vis må gjøre det. Det betyr ikke staten, men men noen må passe på at barn har det ok liksom. Og det er en utfordring for et hvert samfunn.

E jeg kan jo tilføye at fra anarkistisk hold her sånn så er det vel det å innvende at troen på at staten er det optimale instrument til å ivareta den type rettigheter er ikke helt til stede. Og det der anarkistene og anarkistene

anarkistene vil ikke gi vil ikke gi noen makten til å gjøre det altså.

Nei. Og og prinsippet i det er jo at sentralisering av makt til enhver tid føler fører til en form for latskap i utøvelsen av den makten da. Så du må ikke stå til ansvar for den makten du utøver på samme måte som hvis du ehm

Det stemmer. Jeg jeg tror jeg tror altså for For å skifte litt perspektiv så så tror jeg så hvis vi hvis vi tenker på hva denne maktutøvelsen betyr i praksis så så er jeg jo redd for at at at den er mer arbitrær da enn enn hva man kunne ønske seg.

Og og i et sånt kulturelt perspektiv som som vi var inne på hvis du var homo og hadde unger for 50 år siden.

Ja problem.

Eller hvis du holdt på å si ikke slo ungene dine for 70 år siden.

Det også forstår

eller whatever du kommer frem til av sånn der kulturelle normer som ikke oppfylles.

Ja.

Når du legger dette på staten så så er det du befester er det gjeldende settet med normer, ikke sant?

Ja.

Jeg tror jeg tror kanskje egentlig den den naturlige konklusjonen å trekke av denne diskusjonen er egentlig mer det at vi har jo alle et ansvar for vår neste, altså naboen vår eller kollegaen vår og eller hva hva måtte være.

Tilkjenner dere meg nå retten til å gå og banke naboen hvis den er slem mot ungene sine?

Vi tils tilkjenner i hvert fall retten til å si for at det der er ikke greit. Og det er ikke sikkert han hører på første forsøk

og ansvaret til å eh bære bære bære byrden av å ha grepet inn.

Ja. Ikke sant. Du du har et ansvar hvis du hvis du har nava som banker ungene. Absolutt.

Ja. Nei, for altså jeg er ingen jeg er ingen skam for å slå han. Nei. Eller henne.

Nei. Men fordi fordi det som er det jeg tror hvis vi og det er sikkert ikke i dag vi skal ha den diskusjonen, men men det jeg tror er det vesentlige poenget mellom anarkisme og statisme i alle mulige former. eh og statisme inklusive minarkisme er ideen om at det å monopolisere makt til et punkt er problematisk i seg selv. Hva enten det er en eller tre eller 100 ting. Eh og det det er jo det som er den egentlige diskusjonen i det.

Ja. Altså for meg så er det et sånt en overenskomst over minste felles multipl som 97% er enige om.

Skjønner ne jeg jeg hevder ikke å være i flertall eller på noen måte

hadde flertall bak meg. Men jeg bare sier at

men litt litt på litt på inig med med Trondheim, ikke sant, ikke sant?

Da da blir du sparket ut av KISklubben Ja. Ja. Altså det det handler litt om at at hva skal jeg si, at du altså eh hva som er greit og ikke, det kan det kan jo faktisk variere.

Mhm.

Ikke sant? Og og det er litt sånn at at du du har ansvar for til de medmennesker sånn uavhengig av om det om du har en stat eller ikke, ikke sant? Og og av og til så må du altså det i første skanse så så er det klart at du du at du har et ansvar for å si frra hvis du hvis du ser ting som ikke er greit. Eh og så kommer det hvis ikke det holder så så er det jo selvfølgelig en mye vanskelig situasjon, ikke sant? For for altså hvis det ikke hjelper å si frra, hva hva hva gjør du da? Og det er et og det og jeg antar at for for for nesten alle mennesker så kom det til å være være en veldig vanskelig beslutning da. Altså for eksempel altså åpenbart så kan man si at hvis noen grovt barna sine så kan du si at liksom kan si at det går jo ikke i det hele tatt men altså men ofte så er jo sannheten eller den er jo ikke ikke så opp Alltid gråsoner, ikke sant. Det er alltid vanskelig å ta de beslutningene. Det som er problemet mitt,

eh hvis du tar en sånn statsvitenskapelig definisjon av staten

Ja.

så er det det er det det er det det er det legaliserte monopolet på bruk av voldsmakt,

tvangsmakt i samfunnet, ikke sant?

Jeg ville mene at eh en bedre definisjon er eh det er det legaliserte eh voldsmonopolet fritatt for ansvar av bruk av den makten.

Kan man godt si.

Fordi for Fordi det du det du ender opp med er at hvis det er en lov som sier at du har rett til å gripe inn her sånn selv om det er galt

Mhm.

så er du fortsatt fritatt for ansvar. Og det er litt problemet mitt med det

for så vidt. Altså altså jeg jeg kjøper den historien også et problem med den og det det problemet jeg har med den

Minarkist Sørensen rekker opp hånd meg her nå.

Ok. Minark Sørensen kan få slippe det først.

Vet du hva? Min er Kist Sørensen sitter bare og smiler fra øre til øre fordi han har klart å få anarkistene til å gå i totne på hverandre. Det er det passer han ut. Utmerket.

Ja, men men da går jeg tilbake, ikke sant. Det det er mange det er mange definisjoner av statsmakt. For eksempel kan man si at og staten er har statens makt er en et voldsmonopol kan man si. Eh, et annen en annen en annen litt mer kjenkig eller hva skal vi si, kanskje minst litt mer snedig definisjon er å si at statsmakt er en mafis mafiøs makt.

Ja.

Eh, som betyr det at altså at det er en type relasjonsmakt ikke sant? Du kan du kan bestemme hvordan ting er. Og slik vil det ofte ofte være. Men men liksom på et eller annet tidspunkt da, hvis hvis hvis du hvis du står over i en få for en en konflikt så så er klart at du du må bestemme deg for hvordan ting er.

Ja. Forresten litt lyst til å ta n når vi nå er når vi nå når vi nå sitter her og har pod alle er liberalister. Kan vi ikke snakke litt bitte bitte bitte bitte litt om om om liberalistisk teori? La oss la oss la oss stå eh Robert Nots eh eh teori i hans bok Anarchy State Utopia, for hvor han egentlig altså hvis jeg skal kutte det hele ned til en setning, så sier han at vold et naturlig monopol. Derfor så vil staten egentlig alltid eksistere.

Mm.

Men den eneste legitime stat er en stat som er så liten at hadde vært en millimeter mindre så ville det ikke vært en stat.

Tr

å du begynner å dra inn på filosofiens veier. Og jeg er jo jeg er en fyr som har en praktisk tilnærming til det. Hvor det altså jeg er liberalist av alle praktiske formål fordi at jeg ser på det som den mest velfungerende løsningen. Ikke nødvendigvis for den perfekte moralske utgaven til enhver tid. Men

men men er du bare en pragmatisk liberalist Trond eller er du en prinsipiell liberalist?

Nei, det kommer litt an på hvilk felt du spør meg på.

Mhm. Jeg kjenner en den det valget legimt. Ja.

Ja. Og jeg jeg skal innom at jeg altså jeg har min tid i liberalistene så var det så mange filosofer at jeg ville ikke være med være en Nei,

der lot jeg å lese all mulig filosofi fordi jeg følte litt at man altså jo veldig mange som leste veldig mye filosofi mistet veldig kontakten med virkeligheten da og den praktiske hvordan hverdagen hvordan ting faktisk fungerer og faktisk er og så hadde jeg ikke jeg hadde ikke lyst til å skli inn i den bobla der på en måte.

Nei.

Og så og det er liksom så når folk begynner å komme trekkende med filosofi så blir jeg litt sånn men så ser jeg men den uttalelsen du kommer da jeg tenker at det er nok ikke langt unna det rette svaret at den staten skal være altså den må være så liten at den veldig veldig lett kan overkjøres av folket dersom de finner

Ja. Det det må bare gjøre akkurat det den skal, ikke sant? Ikke noe mer.

Ja. Ja. Ja. Og i den graden den begynner å tråke utenfor, så er det veldig lett for befolkningen å bare velte det som er og putte i noe annet. Altså si at vet du hva, da er alle dere her ferdig fordi dere utøver ikke deres makt på en tilfredsstillende måte.

Men e la oss ta Nå Som eksempel så Anarchy State Utopia er et tilsvar egentlig til John Rolls.

Ja.

Kan

hans slør av uvitenhet. Denne egentlig kanskje den mest preeminente sosialdemokratiske tenkeren om du vil. Ideen om dette slør av uvitenhet og hvis du ikke vet hvor du lander i samfunnet, hvordan innretter du samfunnet optimalt for å eh optimalisere utkommet for alle?

Ja, det er det er ikke noe dårlig perspektiv det på. T, ikke sant? Fordi jeg har i for seg sans for Rolls tanke. Jeg bare er ikke enig i konklusjonene han kommer til. Og Nots svar på det er en sånn id om han han ender jo opp som trond på minimumsstaten, ikke sant. Sånn

statens oppgave er å forsvare liv, frihet og eiendom. Punktum. Og og og det er det og ogog. Hans hans id om rettferdighet er at rettferdighet oppstår i det alle transaksjoner er gjennomført frivillig. Ja. i motsetning til Roles som sier at eh frivillighet i transaksjons i forretningslivet er ikke en nødvendighet. Poenget er egentlig utkommet når du kommer til stykket fordi du du skal lage et samfunn der uansett hvor du lander i det så skal du føle deg rettferdig behandlet.

Vet du hva? Jeg har lyst til å parafrestere begge filosofer og så si min egen fortolkningen veldig sånn litt litt kort

ikke sant sånn det det det notes sier da siden vi bytte om eh det det det er ikke det at at eh hvis du ikke hadde laget staten, så hvis du ikke hadde hatt staten i utgangspunktet, så så ville den oppstått av seg selv, ikke sant? For fordi fordi altså det det er konsekvensen av det at han sier at vold er et naturlig.

Han er ikke den eneste minarkisten som sier det.

Nei, det er sant. Det er sant. Eh hvis du eh og så kan du si at da da kommer roles til til en del sånn en del konklusjoner for eksempel at at eh ulikhet ikke er unaturlig for fordi den det kan oppstå av friv transaksjoner.

Mhm.

Og og og det er helt ok. Og så hvis vi holder opp det mot John Rose da, som som vi kanskje gjerne oppfatter som en mer slik han oppfatter seg er kanskje mer en sosialdemokratisk filosof og så en type som ja har en type sånn velferdsstatstankegang fordi han er opptatt av fordeling. Men når det er sagt så så er så er nok også Roles perspektiv litt ekstremt altså.

Mm.

Eh i den forstand at eh Eh hvis vi sammenligner det med med en sånn klassisk utilitarisme hvor hvor du på en måte forsøker å sammenligne den totale nytten i samfunnet, ikke sant, så så så er Rose mye mer ekstrem enn jeg forstå at han han er opptatt av at å si det er alltid den dårligstiltes perspektiv

Mhm.

som som som skal gjelde som noe som gjør, hva skal vi kalle det? Alle filosofer kan jo være sårbare for ekstreme motargumenter, ikke sant,

åpenbart.

Men men i tilfell rols, da kan man si at Hvis e, la oss si at en person har vært i en ulykke, eh mistet en arm for eksempel, betyr det at alle burde miste en arm da for at alle skulle ha det like bra. Eh, og det er selvfølgelig et ekstremt og det det er en altså det det er et motargument som selvfølgelig ikke er alvorlig ment i forstand og så ingen vil jo å si for en politikk som innebar å kappe armen med det friske folk liksom.

Eh, jeg tror Frankfurten er litt på litt på den veien der. Du er ikke glad i i den skolen er det.

Det er ikke spesielt, men

men men men jeg mener sånn hvis man skulle koke det ned til det fundamentale så er jo egentlig forskjellen på Rolls og NIC er at Rolles er har et kollektivistisk utgangspunkt og NSIC har et individualistisk sånn Nzik tar utgangspunkt i individet og sier hva gitt at alle er individer og alle skal leve sammen i et samfunn, hvordan innretter vi samfunnet slik at alle individer kan uttrykk seg selv, ikke sant?

Mm.

Og og skal ikke vi skal ikke overdrive den forskjellen. Eh

nei,

la meg si hvorfor.

Ja. Ok.

Fordi at de tingene vi er opptatt av

Mhm.

det er de ting tingene som handler om når når det oppstår konflikt i samfunnet. Roles er sier at at personlig frihet trumfer alle disse fordelingsspørsmålene eh som som gjør som som egentlig betyr at disse disse filosofene er på mange måter mye likere, men det det så det er mer metoden deres som som er forskjellig på sett vis da for fordi at at Trer gitt gitt alt det der så så kunne vi liksom sånn gitt at folk får gjøre som de vil, så kan vi fikse ting. Eh, og jeg tror jeg har egentlig siste poenget som jeg har lyst til å gjøre da. Altså, vet du hva? Eh, nå nå motargumenterer nå lager jeg motargumenter mot som meg selv her, for det er klart at

det setter jeg pris på.

Ja, for det er klart at at det det altså vel kan det hende at at Rose oppfattes som en litt sånn eh ekstrem sosialdemokrat, hvis man kan si det.

Og det det tror jeg selskap at man kan si

fra vårt perspektiv så er det ganske ukontroversielt, men

eh men men altså men men han er det på en på en veldig spesiell måte. Eh og da nå hopper jeg rett og slett over det at han sier at frihet kommer først da. Altså han sa at at fordeling kommer som nummer to. Og det er at han altså for den som er vant til å tegne indifferenskurver, altså i en i en klassisk eh utilitaristisk tilnærming så vil man tenke som så at eh at det det er et det er et en tradeoff mellom effektivitet og fordeling. Hvis du kan si at du kan gi opp litt effektivitet for å få en bedre fordeling eller en likere fordeling eh ville være hva en utilitarist ville sagt. Rose derimot aksepterer ikke det i det hele tatt. Han sier at en lik fordeling er det som er rettferdig. Han han driter i på en måte effektivitetsstapet og det gjør han på sett vis. Eh ekstremt på en måte. Eh, og teknisk sett så betyr det at de indifferenskurvene som Rose tegner er vinkelrette.

Ja, altså det så men men det lander han som kollektivist, ikke sant? Tr

Ja. Jeg jeg i mitt mitt spørsmål er er dette obligatorisk lesning for å få komme inn på Den norske Storting fordi det virker jo som å være malen til alle som sitter der.

Det kunne man tenkt seg.

Altså Norge kan forsikre deg om at Notic ikke er det i hvert fall.

Det har du rett i. Vet du, vet du hva? Anekdote. Anekdote. Her eh datteren min eller min min eldste hun er jo egentlig trans. Jeg burde kanskje si sønnen min, men samme det eh så så hadde et et fag på videregående som som sånn som de som het sosialkunnskap og der var Rose og Notes eh omtalt.

Oi. Begge?

Begge to.

Artig.

Ganske mye. Men av en eller annen grunn så var forfatteren læreboken hadde i de fleste tilfellene feilstavet Notesik med navnet Nordsic. og hadde ga ingen ingen indikasjon på å forstått teorien i det hele tatt. Dette var ikke direkte sjokkerende. Eh, dette ble et sidespor ut i filosofien og alt det der sånn, men vi er vel omtrent i mål med denne episoden sånn kanskje med en avsluttende anbefaling av at å lese Anarchy State in Utopia er vert det.

Det det det er veldig verdt det. Men men men med men en liten advarsel å lese filosofiske fagbøker er litt krevende. Eh, du må være fed på det.

Ta med rolls i samme slengen og og det vet jeg. Ja, altså unngå unngå theory of justice. Eh, han han har oppdateringer av teorien senere som som er mye mer lesbare. Rols. Ja. M

Ja.

Og det det skal vel i rettferdighetens navn si at Notzik også har noen oppdateringer av teorien senere der han går bort fra det hanen.

Nei, nei, det er helt uenig. Nei, det det er ikke enig den fremstillingen. Nei.

Nei. Ok.

Eh, men så så så hvis du skulle lese notes les les eh theor Nei sorry beklagering Utopia

eh Nicard har riktig nok skrevet andre filosofiske tekster siden eh for eksempel eh Theory of Rationality eh lesebbart, men det er et annet tema.

Mhm. Ja, fair enough.

Men det vil jeg si at i dag ble vi høres høres det litt ut som det norske partiet Venstre.

Ja. Litt det det er tre representanter som mener på Stortinget der som mener to av de mener hver sin ting og den tredje han vet ikke hva han mener. Stemmer det? Skal vi si at det var det for i dag?

Høres ut som en plan. Eh, nå begynner klokken å bli sent. Og det er kanskje på tide at

det er allerede i morgen. Det er allerede

Det er allerede i morgen for oss i hvert fall.

Ja.

Ha en god aften alle.

Aften. Aften.

Takk for i dag.

Skapere og gjester

Arne Eidshagen
Vert
Arne Eidshagen
Familiemann, økonom, sanskrit-student og liberaler.
Trond Sørensen
Vert
Trond Sørensen
Resignert Liberalist, amatørpodcaster, tror på frihet, ansvar og frie markeder, fallende tro på norsk politikk. Fratatt stemmeretten.
Vegard Nøtnæs
Vert
Vegard Nøtnæs
Helsebyråkrat, skribent, nestleder i Liberalistene.