Yoga for byråkrater

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.

Og for de som ikke er så veldig

egnet til yoga.

Rundt bor i dag yogainstruktør Trond Sørensen og

meg selv, Vegard Nødtnes.

Jeg vet ikke om jeg går til yogainstruktør.

Jeg har bøyd og tøyd på enkelte mennesker,

men det har jeg aldri kalt til yoga.

Og tid om anden Trond, så blir jo

du litt stiv i nakken av skattenivåene her

i landet.

Ja.

Og det er jo ikke bare du som

blir det, det blir jo også de lykkelige

byråkratene i det nye regjeringskvartalet.

Og da må de rett og slett få

litt hjelp til å løse opp i stive

muskler.

Staten har nemlig gått inn for at de

må jo ha egen yogainstruktør i dette nye

flotte kontorbygget, der hver pult, hver arbeidsplass, koster

mer enn en relativt dyr bolig i Norge.

Vi har snakket om å begynne, vi burde

begynne til å trene litt.

Det er så langt vi har kommet.

Ja, og så sluttet vi å snakke om

det da vi skjønte at hvis vi skal

det så må vi faktisk begynne med det,

og det hadde ingen av oss lyst til.

Jo, jeg har litt lyst, men jeg kjenner

at jeg må jobbe litt med et eller

annet.

Motivasjonen, heter det.

Ja, det kan være at det er litt

motivasjon.

Det er ikke det at jeg ikke liker

å trene.

Jeg liker bare ikke å trene de første

tre ukene, for det gjør så inderlig vondt.

Nei, og jeg liker ikke å trene den

første timen jeg trener, og jeg liker ikke

å trene mer enn en time.

Nei.

Det er veldig mye jeg ikke liker med

trening.

Men hvis, det kan en eller annen sjef

synes at jeg begynner å bli så feit

og lat på et eller annet tidspunkt, at

han pålegger meg trening og sier at det

betaler jeg for, vet du hva som skjer

da?

Det er skattepliktig gode jeg må betale skatt

for.

Tror du at yogainstruktører ansatte av regjeringen for

å drive sitt virke, gir det gratis treningsstudio

til alle byråkratene i det nyere regjingskvartalet, tror

du at de må betale noe som helst

for å benytte seg av dette?

Det vil jeg jo tro at oppleves som

helt urimelige byråkratiske kretser.

Ja, det vil jeg tro også.

Og det er ikke billige yogainstruktører heller.

Nei, altså, i det store bildet så er

det liksom, ok, det er 5 millioner nå

i året.

Det var noen millioner, men jeg må jo

innrømme at de tallene jeg leste så ganske

absurd ut, for det var en kostnad på

1,2 eller 1,3 eller 4 millioner

for hver yogainstruktør, og hver av dem skulle

jo bare jobbe 20% eller 40%

tror jeg på det meste.

Ja, ok, så det er liksom, altså, de

må jo tydeligvis beregne å ha en voldsom

kostnad på disse her.

Jeg skjønner noe av, altså, hvor fett betalt

er det å være yogainstruktør nå?

Er det 1000 kroner timen?

Jeg vet da faen igjen, men det er

klart det blir jo en liten kostnad sammenlignet

med kontorplasskostnaden i dette nye regjeringsbygget som er

på 12-13 millioner per sete.

Det er en fett enebolig per sete.

Kanskje vi kunne pålegge de menneskene som skal

sitte på hver av disse bultene og betale

for rommesskatt av det?

Ja.

Siden det har vært omtrent like mye som

en fett bolig på bygdommene, så var det

jo ikke det helt urimelig?

Ja, nei, det er, det er, hva skal

man si?

Det er å gi litt assosiasjoner til sånn

Ludvig XIV som bygger Versailles for å liksom

overøse adelen med luksus og kos, og at

man rett og slett bare gjør det samme

med byråkratiet.

Det er liksom ikke, det er ikke sånne

milliardær tech-selskaper som har ballerom og gratis

yoga.

Det er plutselig byråkrater i Finansdepartementet.

Vi har jo sett dette her noen steder

før, og det var jo et eller annet

NAV-kontor oppe i nord som lagde ballerom

og forskjellige sånne greier, og liksom det skulle

være veldig mye, for det skulle være så

koselig å gå på jobb.

Og så fikk jo det oppmerksomhet, og da

måtte de jo fjerne det til slutt da.

Altså, du kan jo ikke drive med dette,

ikke sant?

Sånne ting får lov til å gå helt

til det blir kritisert, men akkurat nå så

tror jeg at yogainstruktør, det får lov til

å gå, det sklir, for det er bare

fem millioner.

Pølse i slaktetida.

Ja.

Nei, og det er jo helt, det der

regjeringsbygg-greiene er helt utrolig altså.

Du kunne kjøpt enebolig til hver eneste ansatt,

og komme billigere unna det enn de byggene

du har bygd som kontorplasser for folk å

sitte der åtte timer i dag.

La oss bare kjøpe en nabobolig til hver

av de som jobber der, og si at

det er den nye kontorplassen din.

Her kan du innrede, og så har du

et rom til kontor, og så har du

et rom til møterom, og så har du

kjøkken og bad.

Det er alt det du trenger, og så

tipper jeg at vi kan komme av utenom

en snitt på åtte.

Nei, det er, riksstat er veldig farlig.

Da får vi fattigbefolkning, og så får vi

et lekerom for Parkinsonslov, bare oversatt til inntekter

og utgifter.

Utgiftene kommer til å stige til å konsumere

alle inntektene, og det er hver jævla gang.

Det er trist, og hvem tjener på dette?

Jo, det er jo selvfølgelig alle som får

oppdrag av det offentlig, for de lever jo

av det, men det er jo rett og

slett de som tar beslutningene, er de som

tjener på det.

Har du sett argumentasjon for hvorfor de trengte

akkurat yoga?

Det har jeg faktisk ikke sett.

Det kunne jo vært treningsinstruktører i treningsstudio, for

eksempel.

Hvis du først bygde et treningsstudio, så ville

det kanskje ikke vært så rart om man

hadde personlig trener der.

Men de har gått inn i et veldig

smalt segment og sier vi skal ha yoga.

Hvor mange kjenner du som driver med yoga?

Jeg har bare kjent en gjennom hele mitt

liv, og det var min far.

Jeg kjenner noen folk som har drevet med

det, men jeg kjenner jo veldig, veldig mange

flere mennesker, så jeg vil jo tro at

andelen er en prosent.

Hvis vi da flytter det over i regjeringskvartalet,

så skal det liksom, ok, nå skal vi

bruke 5 millioner på 1 prosent av de

ansatte i regjeringskvartalet som driver med yoga.

Absurditeten kunne vel illustreres med om de hadde

brukt 3 millioner på å støtte opp om

hobbyene til folk som driver med modelljernbane eller

squash.

Det kunne jo vært genialt med noen som

driver med modelljernbane.

Kanskje de kunne laget en modell over jernbanebruet.

Kanskje de kunne fått utløp for jernbanetrangen sin.

Ja.

Også kunne de laget en modell av hvordan

jernbanebruet til Hamar skulle se ut, for eksempel.

Ja, det kan vi se.

Fordi den modellen mangler jo.

Stemmer godt det.

Ja, ja, ja, ja.

Men mens byråkratene i Oslo ruller ut sine

yogamatter i yr forventning til all instruksjon de

skal få, så er det industrigiganter på Hønefoss

som rett og slett må rulle sammen utstyret

sitt.

Billerudviken har gitt opp et prosjekt i Treklungen

Industripark på Hønefoss.

Det var anslått til å bli et av

verdens mest klimavennlige anlegg for behandling av fibermasse.

Men Miljødirektoratet gav midlertidig avslag på utslippssøknad med

henvisning til EUs vanndirektiv, fordi det ble for

mye utslipp i Bengna og Storelva.

Og så ventet de da, i årets vis,

på saksbehandling og avklaringer og byråkrati og red

tape.

På et eller annet tidspunkt var det en

partner i dette prosjektet, Billerud fra Sverige, som

fant ut at vi bare trekker oss ut

av dette, for det blir ikke noe av.

Og så blir det ikke noe industrigitt.

Nei, det er en måte å kutte utslipp

på, på alle mulige måter, for dette vil

jo ha økt norske CO2-utslipp.

Så nå har man oppnådd et mål.

Man har unngått klimaøytinger som man måtte kutte

ut andre steder.

Ja, det er helt fantastisk.

Så prosjektet var en planlagt produksjon av 300

000 tonn fibermasse ved Treklungen Industripark.

Miljødirektoratet sa nei, fordi utslippene var uforenelige med

EUs vanndirektiv.

Søknaden ble sendt inn i 2023.

Årsskiftet 23-24.

Avslaget kom i september 2024.

Ankebehandlingen gikk langt inn i 2025.

Direktoratet var da bekymret for 51 tonn nitrogenårlig,

som ville ende opp i Oslofjorden med en

forringelse av lokal vannkvalitet fra karakter god til

karakter moderat.

Billerud, et av de selskapene som var partner

i dette, rapporterte at et fall i salget

på 14 prosent i 2025.

Og valgte dermed å prioritere kostnadskudd, fremfor å

satse på et usikkert prosjekt, og usikkert bare

på grunn av byråkratiet, med lang saksbehandlingstid.

Og det er jo slik man, holdt på

å si, sparer seg til fant.

Jeg synes det er veldig rart.

I stedet for å ha en søknadsløsning som

dette, så burde det jo bare kommet …

Ok, her er det noen kriterier dere må

oppfylle, for eksempel, så må dere ha en

så og så stor andel litogenrensing.

Og så har de sagt at hvis dere

får til det, så er det tut å

kjøre.

Vi har jo hatt politikere som har vært

på besøk der oppe, og har sagt at

dette skal vi få til.

Lite visste de.

Lite visste de at byråkratene deres ikke var

enige.

Så jeg tenker at hvis man bare …

I utgangspunktet burde dette bare vært en sånn

…

Ja, dere bygger den industrien der.

Utslipp, da må dere …

I stedet for å snakke utslippstilladelser, som blir

en sånn der terningkast vurdering, så burde det

bare vært objektive krav, som sier at ok,

dere må kutte så og så mye av

det, i forhold til den vannføringen som er

her ferdig.

Og man har jo forståelse for at det

er noen krav, og noen vurderinger og avlegninger

som skal gjøres, men det er jo helt

utrolig at du ender opp med å torpedere

et prosjekt, som da tross alt handler om

skognæring, og er en av de mest bærekraftige

næringene i Norge.

Du avskog jo ikke, du utnytter en naturressurs

på en bærekraftig måte, og så kan du

sikkert diskutere noen utslipp og konsekvenser og tredjeparts

konsekvenser av det.

Her har jeg et spørsmål.

Hvor mynnitrogen blir det at dette skogevirket bare

blir liggende og råttende?

For det blir jo akkurat like mye, men

det er klart …

Det som skal sies om industrielle prosesser, er

jo at det konsentrerer ting ganske mye.

Du slipper ut i en elve, og du

påvirker et eller annet økosystem, så jeg forstår

det som at det er visse vurderinger som

skal gjøres i forbindelse med det.

Men denne industriparken, den er jo allerede delvis

bygget, så det står jo anlegg som er

verdsatt til milliarder av grunner, faktisk, som da

blir stående ubrukt.

Så du har jo allerede dumpet en del

ressurser inn i dette, men det er da

formalitetene rundt utslippskrav som bare velter hele prosjektet.

På våre naboland, Sverige og Finland, der tiltrekker

man seg jo svære industriprosjekter hele tiden, som

for eksempel Northvolt.

Ja, det er ikke alt som er like

bra, men …

Så det kan man jo diskutere hvor lurt

det var, men det er nå tross alt

ganske mye mer næringsutvikling i ikke-oljesektoren i

Sverige og Finland, og det kunne jo vært

skikkelig lurt om vi hadde klart å i

hvert fall tilrettelegge for at folk kunne skape

verdier hvis de ville.

Men det dropper vi ikke.

Men vi bare bruker så lang tid på

det, at det rekker å koste veldig mye

å droppe det.

Ja, og jeg vet ikke, vi var jo

inne på disse lovene våre, og Gudhards lov,

når en måling blir et mål, så slutter

det å være en god måling, og hvis

det du teller er et tonn med nitrogen

i elva og ikke se på helheten, så

ender vi opp med å ødelegge industriprosjekter til

mange milliarder, fordi det er en eller annen

sjelden due som hekker i nederste elva, og

så er det det jeg vet om det.

Ja, sjeldne duer, de hekker jo andre steder,

holdt jeg på å si.

Selv om det ikke er duer, så er

det gjerne andre dyr.

Ja, og hva skal man ta med seg

fra dette?

Det er viktigere å fylle ut skjemaet riktig

enn å få fabrikken ferdig, og det blir

man jo ikke rik av.

Men Trond, hvis det tar år og dag

å si nei til en fabrikk, hvor lang

tid vil det da ta å tegne en

togskinner?

Jeg kan tegne togskinner veldig fort.

Det går kjemperast.

Jeg bruker å lage en blyant med to

spisser på, så drar jeg den.

Ja, fordi det illustrerer jo hvor ikke profesjonell

du er, for de som profesjonellt driver med

dette, nemlig Banen Nord, de har varslet at

de trenger 17 år på å planlegge et

dobbelt spor over Åkersvika ved Hamar.

Og der har de allerede planlagt i 12

år.

Ja, og vi er jo egentlig veldig glad

for at det ikke blir bygd mer tog

på 17 år der, for jo mindre tog

som bygges, jo bedre er det jo.

Ja, bortsett fra at dette er en strekning

hvor det har gått tog siden 1800-tallet.

Så du skal jo bare utvide et spor,

og disse folkene trenger altså fem år til.

Så man kan jo spørre seg om det

er de riktige folkene som forvalter ting her

i verden.

Det er et spørsmål, det er et vesentlig

og god sammenligning.

Hvor lang tid tok det å bygge Bergensbanen?

Ja, det kan man spørre seg om.

Du har selvfølgelig helt rett tron i at

ting tok litt kortere tid i gamle dager.

Den såkalte hovedbanen på 68 kilometer, det er

altså Oslo-Eidsvoll, den første jernbanen i Norge.

Den ble vedtatt i 1851, og i 1854

så stod den ferdig.

Norsk Hydro, de skulle bygge kraftverk tidlig på

1900-tallet.

Verdens største faktisk i Telemark.

Da de begynte å bygge det i 1905,

så tenkte jeg at dette må jo bli

ferdig på rimelig tid, så i 1911 så

var det ferdig.

Det var fint.

Vår første atomreaktor på kjeller, den begynte man

i 1946, og jagget var man ikke ferdig

i 1951 etter fem år.

Nå sier man at det tar 15 år

å få bygd et kjernkraftverk i Norge?

Ja, og 17 år å bygge dobbelt spor.

Så det er planleggingshorisonter her.

Det er klart, det må ha mye byråkratere

enn i bildet.

Jeg spørte hvor lang tid det tok og

så måtte jeg søke Bergensbanen.

Så er den bygd etappvis og delt.

Den første delen går over Bergen-Voss.

Er det noen fjell og daler der?

Ja, du følger en dal hele veien, men

du må jo bygge den inne i fjellet,

for der det ikke er fjell, der er

det vann.

Det er jo sånn gjennomgående.

Så var det vel gikk et hest-

og kjærespor på siden, så det ble asfaltet

og ble vei siden.

Men den tenkte den samme kvaliteten.

Men da begynte man å bygge det i

1875, og så var det ferdig i Voss,

og sånn røffelig 1883.

Den gangen hadde man ikke gravmaskiner, man hadde

ikke hjulastere, dosere, man hadde hakke og spade

og håndverktøy.

De folkene hadde jo ikke internett en gang.

Nei.

Så klarer de da å bygge banen, som

er 10 mil lang på åtte år.

Det er jo fascinerende, en av tingene som

Banen Nord har brukt tid på, er å

utrede fuglelivet langt langs denne allerede etablerte jernbanen.

Morsomt nok, så har de utredet det så

lenge, at relativt mange generasjoner med fugler har

rukket å fødes og dø, mens de har

ventet på toget.

Det var jo en som skrev noe klokt

om dette, i Nettavisen.

Han skrev mye klokt.

Han skrev til og med om vallekloven.

Da fikk han vår kjærlighet.

Er det å snakke om Are?

Nei.

Tord Aaronsen, som jeg ikke aner hvem er,

men som fikk fort plass i mitt hjerte,

han påpekte at dette problemet her er ikke

ingeniørkunst, men maktforsyning, hvor man flytter beslutninger vekk

fra de som kan, til de som kan

regulere, og gjøre ting veldig komplisert når det

egentlig er veldig enkelt.

Har du hørt om Parkinsons lov om trivialitet?

Fyr.

Det er den såkalte sykkelskureffekten.

Ideen er at man har en tendens til

å bruke omvendt proporsjonalt mye tid på det

som koster lite, fordi de store beslutningene, 30

milliarder til jernbane og sånn, da er folk

ikke så veldig villige til å ta risiko.

Men fargen på sykkelskuret som skal stå i

enden, det er man veldig opptatt av, og

der føler man seg trygg på å mene

ting stert.

Det føles jo litt sånn da, med disse

utredningene av hekkende fugler og sånn der småpiss

langs jernbane, og så velter man sånn kjempestore

ressurssluk på den basis, eller i hvert fall

trenerer det.

Og så fortsetter prosessen likevel, fordi man har

også en sånn der sønkkost-tanke.

Nå har vi jo tenkt på dette i

12 år, så vi kan ikke kutte ut

nå, men vi trenger fem år til.

Hvis du er investert i dette her, så

er du jo også det som betaler lønna

di.

Så det er jo ingen i dette systemet

som har noen interesse av å stoppe det.

Nei, altså politikere kan stoppe det, men politikere,

når de først føler at de har investert

i det, så kan ikke de gjøre det

heller.

Hvis byråkratene er involvert, så kan du aldri

avslutte det helt.

Men deres makt begrenser seg jo ikke bare

til vurderinger om landskap og hvor jernbanen skal

gå, tror jeg.

De vil også inn i hodet ditt og

bestemme hvilke ord du får lov å bruke.

Ja, da ønsker jeg deg lykke til, for

jeg er omme alltid til å klare å

fokusere nok til å klare å huske hvilke

ord jeg ikke får lov til å bruke.

For våre venner i Bufdir, de har egentlig

opprettet sitt eget sånn språkpolitik, en sånn eufemisme

-mølle, kanskje som et maktverktøy.

Hvis du, for eksempel, har følt deg litt

for frisk i det siste, da må du

slutte med det, fordi Bufdir har funnet ut

at ordet funksjonsfrisk, det er diskriminerende.

Nå er det, hva tror du det er

nå?

Jeg vet ikke om jeg tør å spørre

en gang.

Det er funksjonsvariasjon som er riktig ord.

Åja, så det er ingen som er friske

lenger.

Alle har bare en variasjon av lidelse.

Så mens jernbanen står og industrien dør, eller

i hvert fall ikke får lov til å

bli født, så bruker staten de kreftene den

har på å lage svarte lister over ord

du ikke skal ha i hodet ditt.

Da er jo spørsmålet, er dette inkludering, eller

er det byråkrater som leker språkpolitikk, fordi de

syns det er gøy?

Jeg vet ikke om det er fordi de

syns det er gøy, men jeg vil jo

tro de har et mål med det.

Det de sier er diskriminerende, men det man

egentlig gjør, det er å fjerne ord som

kan beskrive virkeligheten slik den er.

Det kan du si.

De har gått gjennom lovverket, funnet ord som

åndsvak, sinnssyk, invalid, vannfør og retardert.

Så det du sier, at alle de ordene

jeg pleier å bruke om norsk politikk blir

lovforbytt.

Det er ikke lov å bruke lenger.

Så du må for eksempel omtale SV som

at de har en funksjonsvariasjon i forhold til

andre mennesker.

Ja, det er det.

Og du kan da ikke kalle andre mennesker

for funksjonsfriske, for det reflekterer jo dårlig på

de som ikke er funksjonsfriske.

Men et ord som handicap er også ut,

og det blir jo interessant for for eksempel

Norges Handicap Forbund.

Ja, de må jo bytte navn.

Ja, Norges Funksjonsvariasjons Forbund.

Ja.

Det blir fint.

Så god for dem da.

Det er opplegg, vet du.

Jeg skjønner at egentlig så burde vi på

opptak i ring Norsk Handicap Forbund og spørre

om de har vurdert navnebytte.

Det kan bli et fantastisk bra opptak.

Ja, og det er jo ikke som de

gjør ting uten begrunnelse, disse folkene.

Så de omtaler dette som en overgang fra

en medisinsk modell der vi fokuserer på individets

mangler.

Det er fyfy.

Og beveger oss over i en sosial-relasjonell

forståelse.

Og så fokus på samfunnets barrierer.

Dette må du bare tenke på når du

snakker, Trond.

Jeg prøver, jeg prøver.

Altså, hvilken faen svana-generator er det vi

har kommet til?

Nå er du dårlig på sånn sosial-relasjonell

forståelse.

Ja, det kommer jeg til å fortsette å

være.

Dette er svana-generatorplekk.

Utrolig provocerende.

Men, som de sier, omtrent 40% av

personer med funksjonsnedsettelse eller funksjonsvariasjon har opplevd

krenkende ytringer.

Så Bufdir har funnet ut at språkvask er

løsningen.

Og da kan vi jo minne om et

ord som, ja, for eksempel Pippi Langstrømpe.

Der omtales det jo at hun på et

eller annet tidspunkt møtte en negerkonge.

Nei, faren hennes er som spærning.

Faren hennes er negerkonge.

Hvit mann som er konge i negerland, eller

et eller annet ord.

Netopp, negerkonge.

Og du skal ikke si neger.

Nei.

Så da slutter man med det, og så

sa man svart i stedet.

Men så fikk jo svart samme innholde som

neger hadde hatt.

Og da kunne du ikke si svart heller.

Da skulle du si farget.

Og så får det samme innhold.

Og så kan du ikke si det heller.

Og så måtte du begynne å si melaninrik.

Ja, og nå...

Og så er jo det en eufemisme for

neger nå, da.

Ja, fordi greia er jo det at vi

begynte...

Altså, vi var...

Det var veldig lydig.

Vi begynte å si melaninrik.

Men alle begynte å si det med en

viss ironisk distanse når de sa det, ikke

sant?

Og den ironiske distansen, det er jo et

problem.

Fordi at sagt med ironisk distanse, så er

jo dette rasistisk.

Jeg regner bare med...

Altså, det jeg venter på, det er jo

at vi skal få forbudet mot etnisk.

Ja.

Ja, men...

Fordi det er jo sånn...

Har jo bare fått samme innholde som det

du ville bortfra med neger og svart og

farget og melaninrik.

Da kunne man jo, hvis man var veldig

reaksjonær, tenke at kanskje vi bare kunne latt

være i utgangspunktet.

Og så fikk man heller fylle begrepet som

var der med mer positivt innhold over tid.

For eksempel ved å ha holdnings...

Ja.

Folk fikk heldige erfaringer med negere, og så

tenkte jeg at, ja, men negere finner folk

de også.

Dette er en sånn type greie da.

Jeg tror at det hadde gått mye bedre,

mye raskere, mye bedre, dersom man ikke blandet

inn politikere og sånne offentlige stater i det.

No shit.

Altså, det er ingenting som har gjort mer

for å stoppe integrering enn norsk integreringspolitikk, ikke

sant?

Hver gang disse menneskene prøver på noe, så

gjør de mer skade enn gang.

Og det gjelder overalt.

Nei.

Neida, og den der helt absurdnaive troen på

at livet til en person med funksjonsnedsettelse, eller

som vi ville kalt det, en retard, blir

bedre av at det kommer velmenende konsulenter som

kaller ham på funksjonsvariert.

Ja, det er litt sånn.

Og det er liksom Nanny State i sin

fullendte form, at et eller annet sånn politisk

korrekt middelklasse, yttre sentrum, flertall, skal fly rundt

og lovgive å putte i forskrifter sine egne

moralske og sosiale og språklige preferanser.

Og så skal alle bukke og takke og

si tusen takk for at du fortellte meg

hvordan jeg skal snakke, her konsulenten.

Jeg gir meg en påminnelse om en ting.

Vi må minne folk på å sende inn

Nanny State-materialet.

Ja, det må vi gjøre.

Det må vi gjøre med en mellomsending.

Vi skal rapportere til Nanny State, eller de

som utsetter den, og vi skal vinne den.

Tips sendes på sidelinja.

sidelinja.pm.me Fordi jeg tenker at det

sier seg at verdens tykkeste bok er boken

om hvordan kvinner fungerer.

Men jeg tror kanskje at verdens nest tykkeste

bok, og snart i samme tykkelse, det er

norsken Nanny State-kandidat.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal formulere

det som, men boken om norsken Nanny State,

den tror jeg blir like tjukk i løpet

av kort tid.

Den blir ikke tynn i hvert fall.

Nei.

Ja, ja, ja, ja.

Men, men, men.

Vi var jo inne på disse yoga-timene

til millioner av kroner.

Og det kan man jo si at det

er dyrt for en yoga-time.

Ja.

Eller for et set med yoga-timer.

Og jeg har et så mye billigere og

bedre forslag.

I stedet for at de får masse dyrere

yoga-timer, så kan vi få dem til

å løpe gratis hvis vi kommer bak med

kjære og fjær.

Det er helt sant.

Ja.

Mer kjære og fjær når det eneste offentlige

tiltaket støtter.

Ja, mer kjære og fjær vil gjøre både

politikere i bedre form.

Men, det er jo velkjent at velferden i

Norge er gratis, tror du?

Den er, den er noe i hvert fall.

Den er i hvert fall, implikasjonen av gratis

i Norge er jo alltid at den er

skattefinansiert.

Og det er jo greit, og det kan

man jo krangle på.

Og vi krangler jo ofte på det.

Men, når du blir gammel og syk og

svak og du trenger den hjelpen du har

betalt for hele livet, hva skjer da?

Jo, da kommer hjemmestaten din og tar 85

prosent av pensjonen din for å betale for

den sykehjemsplassen eller gammelhjemsplassen som du har betalt

for hele livet.

Fordi at gratis er ikke gratis.

Det er jo ikke det.

Og så er det sånn, den ene siden

av meg sier at det er jo ikke

urettferdig at du må betale for ditt eget

livs opphold utenfor din egen pensjon.

Og hvis du bor på et sånt hjem,

så betaler du både for å bo og

de holder deg med at du skal ha

mat.

Men, vet du hva de ikke nødvendigvis holder

deg med?

Det er kaffe når du vil ha kaffe,

for eksempel.

Det var for ikke så lenge siden.

Ja, du kunne få kaffe etter frukosten, men

nei, kaffe etter utover det, så var kaffe

etter mat der borte 35 kroner koppet.

Det tror jeg varierer da.

Men velkommen til kjestmotoren, heter det.

Ok, jeg har jo hatt en trist erfaring

av å ha min egen far på sykehjem

et års tid.

Og det må jeg jo si at det

var ikke så mye å gjøre med situasjonen

hans.

Men jeg synes jo at alt var up

to snuff.

Ordentlig pleiere, du får kaffe hver gang du

er på besøk, og det var ikke noe

sånn smålighet i det.

Opplevde jeg, men jeg vet jo at de

tok 85 prosent av pensjonen, så det var

ikke sånn man ikke betalte for oppholdet der.

Forskjellen hadde jo vært at, om du har

300.000 i pensjon, eller 700.000 i

pensjon, så er det fortsatt 85 prosent.

Sosialdemokratiet følger deg helt til grava, for å

si det sånn.

Ting er ikke å bekymre deg.

Det er ikke det.

Hvis vi lar Rødt, SV og disse fritidspartiene

styre lenge nok, så tripper jeg det de

kommer og graver litt i grava med.

Ja, til du hadde noen gulltenner eller noe,

som du gjerne skulle hatt, da betaler du

formudskatt på den mens du ligger der.

Ja, det synes jeg er rett og rimelig.

Nei, det er trist, men sånn er det.

Men det setter jo i perspektiv da, at

man har penger til yogaplasser til byråkrater, men

du må beslaglegge pensjon til minstepensjonister for å

ha dem på sykehjem.

Ja, og det å ta betalt for kaffen

når det er der.

Men det du skal vite Trond, du skal

ikke sette ting opp mot hverandre.

Nei.

Så da ber vi om unnskyldning for å

ha gjort det.

Ja, prioritering er ikke en greie.

Og da tror jeg vi rett og slett

avslutter episoden der, før vi sier noe mer

gærent.

Ja, vi skal si mye gærent, men ja.

Ha en fortreffelig dag.

God aften.

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss.

Lik, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Det er ikke løsningen til våre spørsmål.

Regjering er spørsmålet.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm