Jagland didn't k*** himself (heldigvis!)

Velkommen til Sidelinjen.

Podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som lurer på The Epstein

Chronicle.

Rundt bor i dag den omsorgsfulle Trond Sørensen

og Maisel Vegard-Nettnes.

Det viser seg at det er belastende å

stå i en storm i offentligheten.

For 20 år siden tok Tore Tønne livet

av seg.

Etter en del skandaler og en presse som

jaget i flokk.

Eller det var i hvert fall den offentlige

konklusjonen etterpå.

Det var vel også en slags korrupsjonssak?

Ja, jeg tror vel han var skyldig på

et vis.

Men belastningen, tapet av æreopposisjonen og anserelse ble

for stort.

Og så satt han seg i bilen sin

og der fant han inn.

Og så har vår tidligere statsminister og arkitekten

bak det norske hus kommet på sykehus.

Ja, og jeg håper vi tar dette med

Tore Tønne først.

Jeg husker jo at det var en voldsom

oppvask i pressen den gangen.

Om at man kanskje hadde presset for hardt.

Og man måtte ta hønnsyn til det menneskelåpet

og en del sånne ting.

Og så tror jeg det er fine ord

som man skriver i avisen de neste 14

dagene.

Og så tror jeg ikke det endret noen

ting.

Nei, det gjorde nok ikke det.

Eller det gjorde det for en periode, tror

jeg.

Fordi jeg tror mye av konklusjonen fra den

gangen var at selv om det var vel

noen aviser som hadde gjort noen konkrete feil

eller sånn pressetisk overtramt, men det var liksom

ikke egentlig det viktige i det.

Det viktige i det var at selv om

hvert mediehus gjorde sine egne redaksjonelle og sunne

nok vurderinger, så er det når det kommer

i alle kanaler hele tiden, så blir det

for mye for et enkelt menneske.

Se på den der dekningen av lille Marius.

Hadde ikke Epstein-filene kommet, så hadde jo

vegg-til-vegg dekning av hvert eneste komma

som blir uttalt i den rettsaken hadde vært

på trykk, ikke sant?

Det er bare ikke plass til det.

Nei, og ikke oppmerksomhet nok til det, ikke

sant?

Men hadde pressen tatt lærdom av Tore Tønnesaken,

så hadde de ikke gjort den vegg-til

-vegg dekningen av Marius-saken.

Nei.

De er mer opptatt av klikk enn av

hensynet til de involverte i hvert fall.

Jeg skal si litt mer om det etter

hvert, men jeg synes jo her har jo

Mette-Marit virkelig tatt deg kul for sønnen

sin.

Sørges for å lage så mye oppstyr i

media at han slipper unna noe av det

hvertfall.

Det må man kunne kalle god planlegging.

Som så dette tilbake i 2011 og sånn.

Ja, hvis du vet at du opptrar en

drittunge, så vet du at du opptrar en

drittunge.

Nå er det noe rettssak, så kommer det

vel noe ut av den.

En konklusjon eller en dom eller et eller

annet, så får vi se.

Den dekkes jo ganske bredt.

Jeg ser ikke så mye skuffelig mer.

Jeg ser jo NRK, hvis du skrur på

der, så har de daglig langvarig oppdatering av

intervjuer.

VG har minutt for minutt i rettssaken, med

ivrige journalister som sitter og skriver ned hvert

blikk som blir vekslet inn i den rettssaken.

Så man kan føle at det blir nesten

for meget.

Men det kan jo virke som det har

blitt det for jaglene også.

Ja, jeg kan jo på en måte skjønne

det.

Jeg er usikker på om mediedekningen eller om

sakens alvorlighet er den store belastningen for dem.

Nei, det vet man jo ikke.

Det jeg har merket meg med han i

årenes løp, og det sies vel av folk

som har skrevet bokommer nå, eller jeg har

hørt det flere steder, at han er nesten

sånn sykelig opptatt av sitt eget renommé.

Altså han er fryktelig opptatt av hvordan han

fremstår, og at han er en sånn statsmann

liksom.

Da føles nok dette som mer enn en

rip i laket, for å si det sånn.

Ja, dette føles nok som total avari.

Men hvis man ser på dette her, så

har jo, altså nå har det vært mye

frem og tilbake etter at Ineter gikk ut

og først skrev at han hadde gjort et

selvmordsforsøk.

Og så har det kommet forskjellige forklaringer og

historier i etterkant, som gjør at det er

litt usikkert hva det er.

Men det som kommer frem, det er at

det er ikke bare han, det er, de

skriver vel, eller sier hans nære familie også,

har liksom, sliter veldig nå.

Og jeg regner med at det er, når

de sier det, så er det koma.

Ja, og hvem vet hva som ligger i

det.

Jeg tror formuleringen var alvorlige helseproblemer i Jagland,

alvorlige helseproblemer i nære familie.

Og det kan jo være en mor, det

kan være kona, det kan være hva som

helst.

Jeg tror kanskje mor til Jagland har veldig

dårlig helse nå.

Hun kunne potensielt vært i livet.

Hun trenger ikke å være 100 engang.

Ingen alder i dag.

Men hvem vet.

Men den store diskusjonen her i går, så

var det jo omtrent umulig å vite hva

som var sant og ikke.

Det er det i og for seg fortsatt.

Men innigheter sier selvmordforsøk lagt inn, og antydningen

er vel til og med tvangsinndagt.

Alle andre forstår seg på det, er rynke

på nesa og riste på hodet, og sier

dette er dårlig presetikk, pluss at jeg har

ikke dekning for det, pluss at det er

ikke sant.

Og så er det en podcast som kom

ut i dag, med Jarle Åbe og Nes.

Ja.

Og det er jo Åbe som har skrevet

saken for innigheter, og har kjeldene og fått

de utvekslingene med advokaten til Jagland, som er

denne grunnlag for artiklen.

Og jeg må jo si at den historien

han legger frem, for det første så har

advokaten forandret historien en del ganger på veien.

Ok, hvem vet hvorfor og hva som, ikke

sant?

Og kanskje man var skjev i hvordan man

formidlet ting i første forsøk, fordi bønnen var

fint om dere gjør litt strengere redaksjonelle vurderinger,

fordi det er stor belastning for familien og

Jagland selv og alt det der.

Og det kan jeg jo egentlig ha ganske

stor forståelse for.

Ja, jeg kan ha sympati med tanket bak

her, og hans jobb er jo å ta

vare på sin klient.

Men det jeg tenker i Åbes tilfelle er

at det han legger frem, hvis han ikke

ljuger, og det er jo ikke noen grunn

til å tro at han gjør, så høres

det jo ut som det er en sannsynlighetsovervekt,

i retning av at om det ikke var

selvmordsforsøk, så var det i hvert fall en

veldig sterk mistanke om risiko for selvmord, eller

et eller annet sånt, i det lende.

Altså, så fikk man oppse med at dette

er alvorlig tung psykiatri for Jagland sin del

akkurat nå.

Det tror jeg man kan si med veldig

bred dekning.

Ja, eller sånn selvmord av hensyn til egen

ære er jo ikke ukjent gjennom historien.

Nei.

Så det er vanskelig å, det virker som

hver gang det er noe utenfor normalen, så

skal det psykiatri forklares.

Det kan jo hende at det bare er,

du vet hva, mitt personlige renommé og ry

er så viktig for meg, at dette har

jeg ikke tenkt å stå igjennom.

Nei, det skal jo sies at dette er

jo noe som er et tema for seg

selv egentlig, det med selvmord.

Så kunne vi sikkert hatt en times diskusjon,

for det er jo veldig mange som mener

mye om det.

Det man vet etter hvert da, det er

jo at når det kommer til menn som

velger å prøve å ta livet av seg

selv, når man har gått i søvnene der,

så viser det at 50 prosent av dem

er ikke psykisk syke.

De har bare gjort en kalkulert overveiing av

at, du vet hva, nå er det nok

nok.

Dette regnestykket går ikke opp for meg.

Nei.

Ha det bra alle sammen.

Dette livet er ikke verdt å leve, det

er bare tungt, det er vondt, det er

ingen rasjonell vei ut av det.

Ok, ja, men da er det bra.

Så velger de det.

Og det er litt sånn vanskelig for dette

ordskiftet å ta inn over seg, for det

er egentlig veldig deilig å kunne si at

det er psykiatri.

Alt man ikke forstår er psykiatri.

Ja, for hvis du er psyk, så er

det på en måte en trøst i det,

ikke sant?

Nei, vet du hva?

Livet hans kom til et sted hvor det

ikke var utholdelig, så han valgte å helt

rasjonelt vis avslutte det.

Jeg tror kanskje at det er litt sånn

at da føler folk litt skyld på et

eller annet vis.

I hvert fall de som er litt nærmere

de som gjør det.

Ok, men da har ikke jeg gjort det

jeg skulle, for jeg burde jo stilt opp

og reddet, og helt alt.

Men hvis du er psyk, altså jeg er

ikke psykolog, jeg er ikke psykiatri, jeg kan

ikke redde folk, jeg kan prøve liksom, men

du har lov til å være kjanskjeligst da.

Jeg må jo si at litt uavhengig av

sannhetsgahalten i rapporteringen, så føler jeg jo at

det er muligens dårlig takt og tone fra

enigheter og Åbøs side.

Altså det der å være så stram på

egen journalistisk integritet, hvis jeg har hørt noe

så er jeg nødt til å videreformidle hver

eneste detalj, uten å ta menneskelig hensyn.

Og jeg har nok problemer med å se

hvor viktig det var for offentligheten å få

denne informasjonen.

Det er ikke helt uvesentlig, men det er

mulig at hvis vurderingen i alle andre norske

redaksjoner er, vet du hva, det er faktisk

ikke helt.

La oss spare fyr.

Ja, og så er det to måter å

vurdere det på da.

Du kan ta Åbøs vurdering, altså Åbøs måte

å se det på.

Du kan ta den som du nå bruker

ovenfor, så tenk deg at det norske medier

generelt har brukt.

Eller så kan du si at den fjerde

statsmakten er så mye i lomma på makten,

at de faktisk er litt lydige når de

ber deg om å ikke skrive om noe.

Det er flere veier inn her da.

Vurderingen blir jo, er dette en så viktig

hendelse i det nyhetsbildet vi har nå, at

man må ta mindre menneskelig hensyn for å

dekke det, fordi saken i seg selv er

så viktig.

Så her kan man jo mene at det

er så viktig, eller at det ikke er

så viktig.

Jeg ser jo nyhetsrelevansen i det.

Sånn som dette har utviklet seg nå de

siste ukene, med filer og jaglene og Rød

Larsen og MS-knekkebrød, holdt jeg på å

si.

Det er veldig mye som også veier for

at vi må skrive noe om det.

Så jeg har spurt noen, kan du kanskje

skrive det på en litt annen måte?

Si at han er innlagt på sykehus.

Jeg ser to områder som kan begrunne behovet

for å offentliggjøre det.

Det ene er at når en fyr som

har nytt så mye tillit i Norge, statsminister,

utenriksminister, Europarådssekretær, Nobelkommittéformann.

Når en fyr som har fått så mye

ansvar, er tiltalt for så alvorlige ting, som,

unnskyld, siktet for så alvorlige ting som han

er nå.

Gråd korrupsjon og det er utspøkelse av, mulig

det er noe sånn type spionasje eller et

eller annet nede i gata.

Hvem vet, men alvorlige greier.

Så må man ha en forklaring på hvorfor

man ikke får svar på helt grunnleggende spørsmål.

Og da er et sykehus opphold av alvorlige

grunner, er gyldig fra hver, kan du si.

Og så er det et moment to, fordi

det felles ganske mange hare dommer over Jagland

for tiden.

Vi er blant dem.

Vi er skyldige å felle en dom eller

tre her.

Og det kan hende at, la oss si

at han hadde faktisk tatt liv av seg

da, så kan det hende det er en

del som skulle ønske de ikke var så

hare som de hadde vært.

Og av hensyn til, for å opplyse debatten

eller sette temperaturen, så kan det hende at

det hadde vært nyttig å få ut informasjon

om at dette er faktisk en seriøst belastende

situasjon for Jagland, og det er ikke dødsstraff

for å være korrupt.

Et eller annet sånt.

Og så er det som du sier, det

kunne jo meget vel vært formidlet at Jagland

er på sykehus, det er alvorlig.

Kan ikke svare på spørsmål, sånn er det

dessverre.

Og så la være å gå inn i

diagnoser og hendelsesforløp og foranledning og alt sammen.

Men jeg var en tur innom fagbladjournalisten, der

ansvarlig redaktør i Årlig Grønndalen har skrevet en

artikkel, som jeg tror oppsummerer mye av andre

mediers syn på i-nyheter og hva de

har publisert.

Jeg tenkte vi kunne gå gjennom den, fordi

det er et par ting som har vært

å kommentere der.

En side av det er at jeg tror

jeg og journalisten her er enige om at

det er i hvert fall mildt upassende å

gå ut med sladre rykter.

Så det er greit.

Men han peker på først og fremst, fordi

antydningen fra i-nyheter er at det er

en avtale, det har vært kommunikasjon fra Jaglands

advokat til redaktørforeningen, og så har man sendt

et brev til utvalgte redaktører i norske redaksjoner

og sagt at her er situasjonen.

Ikke skriv om det, eller noe i den

retning.

Jeg tror vel egentlig da brevet ble lest

opp, så var det ikke så gærent.

Det var vel mer sånn, ber om tiltas

hensyn til helsedilstanden i redaksjonelle vurderinger og så

videre.

Men i-nyheters take på det er at

det da er en hemmelig avtale som er

inngått, og pressen har vært lydig til det.

Det er en sånn nomenklatura-vinkel på det.

Og der må jeg jo si at da

jeg hørte det brevet bli lest opp, så

synes jeg ikke det var, det er mulig

det ikke er vanlig rutine å sende brev

fra advokat til redaktørforeningen.

Men det var ikke noe graverende i det

brevet egentlig.

Altså brevet er vel ikke sendt til redaktørforeningen,

den er sendt til utvalgte redaktører.

Til redaktøren da, via redaktør.

Og så er det sånn, dette er jo

et tolkningsspørsmål, ikke sant?

Fordi er dette skrevet i et sånt klassisk

advokat?

Hvis man leser det i en sånn, dette

er en komplisert måte å skrive ting på

mellom linjene, og det er advokater veldig gode

på, og dette er det de gjør, ikke

sant?

Og hvis man leser det på den måten,

så sitter man fort igjen med det inntrykket

som ÅB og Nes og i-nyheter har.

Men hvis man bare leser det for det

som står i brevet, så er det greit.

Bortsett fra at jeg synes det er litt

rart å henvise til redaktørforeningen.

Og det er litt for jeg synes det

er rart at redaktørforeningen på en måte opptrer

som rådgivere.

Det er en forening for redaktører, men hvis

de driver støttefunksjoner for de som undersøkers av

media, så blir det på en måte litt

rart å bedrå.

Ja, jo da.

Og så sier jo han redaktøren i Journalisten

at det er rett og slett en faktafeil.

På den ene siden så har ikke redaktørforeningen

noen rolle i å inngå avtaler på vegne

av redaktører, ikke sant?

Det er ikke det de driver med, de

er en rådgivende organisasjon i beste fall.

Så det er ikke noen fullmakt som foreligger

eller noe sånt, og så kan du kanskje

tolke det løsere og si at det er

en sånn soft power.

Hvis redaktøreforeningen anbefaler å la være, så kan

du si at det også er alle lydige

hunder som bare gjør som foreningen sier.

Men jeg tror vel i hvert fall det

er vinklet litt spist hos innigheter og AB

spesifikt.

Og så er han inne på at bevisende

innigheter ført til pennen er for svake.

Her tror jeg kanskje den godeste redaktøren er

tynt informert om underlaget, og det kan nok

være at artiklen ble skrevet før den podcasten

i dag med Åbe.

Jeg må jo si at det Åbe legger

frem, tidslinja og at han faktisk sendte en

textmengd og fikk tilbake fra advokaten til Jagland,

høres nok så plausibelt ut.

Så høres det også nok så plausibelt ut

at kanskje advokaten har sagt litt for mye

og angrer seg, og så bytter han historie

og så er det ...

hvem vet?

Men det er jo et mulig utfall her

at alle på et vis har rett, og

Åbe har ikke begått en faktafeil, men det

er kanskje litt upassende å publisere likevel, og

andre er opptatt av at vi klarer faktisk

å heve oss over det upassende og la

være når situasjonen krever det.

Vi har litt sympati her for begge sider,

kjenner jeg.

Ja, jeg også.

Jeg leter etter en mellomposisjon her.

Jeg føler at den er egentlig ikke så

vanskelig å finne.

Du kan både rapportere om det og være

litt mer runde i kant av på hva

du skriver.

Det er liksom ...

Det er liksom ...

I stedet for å gi seg selvmord innlagt,

du kan skrive at det er høy belastning

på grunn av saken.

Ja, eller bare skrive at det er alvorlig.

Vi vet at det er alvorlig.

Dette er ikke kødd.

Ja, men det er ikke et hjerteinfarkt.

Det er ikke en akutsykdom eller noe sånt.

Det finnes måter å formidle at situasjonen er

alvorlig på uten å si selvmordsforsøk.

Og så ...

Ja.

Men jeg syntes jo det var interessant.

For nettavisens avtroppende redaktør ...

Er han avtroppende?

Ja, han skal gi seg.

Stavrum, altså?

Stavrum skal slutte i nettavisen.

Det er kanskje tiden for det.

Han har vel vært der og startet avisen.

Men jeg har jo en ...

Jeg skal anonymisere denne historien.

Fordi jeg kjenner mennesker som har jobbet i

nettavisen som journalister på akkurat tid.

Og som fikk en sak å jage.

Og de ble så pushet til å jage

så mye at til slutt så ringer en

av de som de jager på fra et

hotellrom.

Han har forlatt familien sin og han ville

bare snakke med journalisten før han tok sitt

eget liv.

Og selv journalisten som reiste ned på hotellet

innså at TV-drivene er jo ikke greit.

Jeg har jo egentlig kjent på det hele

tiden.

Vi hadde ikke droner den gangen, men vi

hadde radiostyrte helikopter hvor vi kunne ta bilder

og filme inn i stua til familien.

Og vi hadde liksom ingen sperrer.

Så på den ene siden sitter Stavrum og

kritiserer Ingjøtter for å skrive om konsekvensen.

Og gasse seg i andres ulykker.

Ja, samtidig så har liksom clickbait-horeriet i

nettavisen vært så drøyt at det skal sies

at journalisten sluttet å slå seg som journalist,

orket ikke å jobbe med det lenger etter

denne saken.

Så han hater gundaren av Stavrum som følge

av det direkte, på grunn av dette, fordi

dette er presse.

Så det er liksom å være skinnheldig fordi

noen omtaler deg når du på en måte

er kanskje en av de tøffeste mediene i

forhold til å drive folk over kanten.

Jeg er usikker på om du står på

rett sted for å heve ditt moralske øye

og si «Ja, men dette er ikke bra.

Jeg driver en bedre...» Sånn driver vi ikke

medier i Norge.

Nei, og jeg må jo si at jeg

kjenner jo at sånn i bånd så er

det som er viktigst for meg er at

ingen ljuger til meg.

Så langt så har jeg ikke inntrykket at

inngjøtere har ljuget til meg.

Jeg tror kanskje de har...

Min følelse er at de har vært for

lite opptatt av hensynene til Lea Glanhersson.

Det er min helt subjektive greie.

Men så lenge de ikke har løyet så

er det ikke egentlig noe presset de skal

ta dem på.

Kanskje det er rimelig å si at du

ikke skal blåse opp sånne selvmordssaker uten at

det er stertt nødvendig.

Men det er en spesiell sak, dette her.

Jeg vet ikke.

Og så synes jeg jo som deg at

resten av media er litt vel skinnhellige fordi

det er så utrolig moro å pisse på

inngjøter.

Så de har ikke så mye...

Det er bare å se på dekningen av

Marius nå.

Vet du ikke, han har det dritfett heller

i den posisjonen han er.

Det er som han beskrev på et eller

annet tidspunkt at han måtte ligge bak i

bilen under et teppe for å bli kjørt

inn fordi det var journalister absolutt overalt.

Og så la oss bare være...

Disse menneskene har jo satt seg selv i

denne situasjonen selv.

Både Marius og Torbjørn.

Nei, det har de, ja.

Og så får vi se hva som kommer

ut av det.

Det er jo selv når man hører på

den Marius-saken at det snakker om å

være forhåndsdømt.

Sånn.

Han burde jo ikke vært dømt i en

norsk rett en gang.

Han burde jo bare sendt til Finland eller

et eller annet sted nå for å få

en uhildhet.

Det er jo ingen som kan dømme uhildhet

i det å være.

Det er jo helt sjansløst.

Og så tror jeg ikke han er...

Det er lite som sier uskyld det her.

Jo da.

Og så, det vet ikke jeg, bare i

dag så var det noe sånn fra dette

vittnemålet til Nora Haukland.

Så har hun lagt frem sin historie om

vold og trøsler og skriking og krangling og

så svarer Marius at ja, men det stemmer.

Jeg har ikke slått deg, men hun har

slått meg ganske mye.

Hvem faen vet, ikke sant?

Jeg har ingen annen som er riktig og

ikke.

Altså, det skal jo sies at jeg er

litt der at det er litt sånn krakesøkende

-make-forhold i hodet mitt da.

Ja.

Jo, vi leser om Malrus-bruken hans og

alle problemene hans og alt mulig sånt nå.

Og så glemmer vi at...

Og det er jo dels for det mer

at jeg ikke ville skrive om det.

Ja, hvis vi først er inne på medier

som skriker så er det jo...

Den gangen hun ble avbildet med en kokainpose

i hånda sammen med sin venninne og blogger.

Og la oss poengtere at hun fikk full

tynn for det.

Ja.

Mens jeg tror hele Pressenorge var klar over

at Nora Haukland, det damma til lille Marius.

Ja, og vi vet hva Marius driver med.

Men det skriver vi ikke om.

Nei.

Og det er liksom...

Tilbake til den redaktøren i Journalisten som skriver

at det er en nærmeste konspirasjonsteori om hemmelige

avtaler og sånt.

Vet du, det er ikke det, vet du.

Fordi dere har vært så enige om hvilke

ting dere skal dekke og ikke skal dekke

gjennom tiden av hensyn til Konghus og hensyn

til statsministeren.

Det var en sak med statsministerens sønn for

en tid tilbake.

Det er sikkert vektige grunner til ikke å

gasse seg for mye i det.

Men det var også ganske tynt opplyst Det

er jo det.

Hvis media ønsker at folk skal stole på

deg og deres moralske vurdering, så kan de

ikke drive å gjøre sånne stønt heller.

Nei, og der er jeg litt på den

der.

Som punkt nummer én er jeg mest opptatt

av at du snakker sant til meg.

Ja.

Jeg kan finne meg i mye av vinklinger

og sånn, hva skal du si, hot takes

eller hva det er for noe, så lenge

grunnfakta er sanne.

Men hvis du begynner å gi meg ting

som ikke er sant, eller at du utlater

ting for å dytte inntrykket i retningen av

noe annet, selv om du vet den tingen

som du utlater, så kjenner jeg at, vet

du hva, nå har jeg problemer med å

stole på noe som helst.

Og der har ikke enighetet tråkket feil her,

tror jeg.

Men norsk presse for øvrig har tråkket feil

i Marius-saken ved ikke å gi noen

dekning til både voldsbruk og narkotikamissbruk.

Ja.

Og det sier vi som svært rusliberale, som

vi har sagt til hver enkelt i utgangspunktet,

så er ikke dette...

Vi mener begge at det ikke bør være

kriminellt, og at du bør slippe alle fangene

fri, for å si det sånn.

Men hvis han ikke hadde klart seg, hvis

det var alkohol som var problemet, og han

ikke klarer å te seg i det hele

tatt når han drikker alkohol og drikker alt

for mye, hvis det bare var alkohol, så

ville det fremdeles i den posisjonen han er

i vært noe å ta opp og skrive

om.

Ja, og jeg mener sånn...

Poenget er forskjellsbehandlingen da.

Hvis man hadde gjort det, hadde du vært

en stortingspolitiker eller et eller annet, så hadde

du...

Og så skal det sies at det er,

som journalist, veldig ubehagelig å bli kalt inn

på slottet for å få overhalinger med til

Marit og Hofsjefen.

Og det skjer.

Det har skjedd mange ganger.

Ja, men da er du en dårlig journalist.

Hvis du lar det stoppe deg, ikke sant?

Det går ikke.

Du kan ikke la det stoppe deg, men

jeg tror at journalister er akkurat like veike

som alle andre, så de gjør det.

Vi også påvirker det, ikke sant?

Orker ikke det broket.

Dette her blir dårlig stemning.

Jeg må jo si at det er jo

ikke få saker jeg kan liste opp fra

de siste fem-seks-syv årene hvor norsk

presse har sviktet fullstendig.

Dekningen av det der Russiagate-greiene i USA.

Helt håpløst, kritikkverdig og under en vær kritikk,

egentlig, for det er ikke noe kilder.

Det er bare republisering av amerikanske lefty-medier,

og de har sine konspirasjonsteori, og de blir

videreformidlet helt ut.

Så hadde vi den der klippingen av Trump

-videoen som BBC ble tatt på, som selvfølgelig

har vært videreformidlet, fullt og helt, og ingen

stiller noen spørsmål ved noe som helst.

Selv om det er masse folk som har

rukket opp hånda og sagt at dette er

jo ikke riktig, dette gir feil inntrykk, dette

er ut av kontekst, ikke sant?

Dette driter vi.

Bare kjører på, kjører på, kjører på, kjører

på, sammen med very fine people i Charlottesville.

Det er for alle praktiske formål en løgn.

Dekningen av Black Lives Matter, dekningen av 6.

januar, og de ulike sakene som kom ut

av det på begge sider, han der Kyle

Rittenhouse, eller hva han heter, og saken mot

George Floyd, eller om George Floyd.

Og jeg husker tilbake den saken som jeg

har snakket om mange ganger, han maget guttungen

med dratiltrynne.

Og jeg mener, du fikk dekning på det

i Norge som gjør at helt sånn uinteresserte

civilister, fem år etterpå husker saken, når du

bare bringer opp riktig imagery.

Men de har ingen...

Ingen aning om hva saken var, og de

har bare blitt misledet av norske journalister, og

har åpenbart ikke blitt korrigert tilbake igjen.

Og da snakker du om en 16-åring.

Jeg mener, når du er 16 år kan

du knappt gjøre redde for deg på en

fornuftig måte, ikke sant?

Det er så kritikkverdig.

Så når han, redaktøren i Journalisten, begynner å

trekke opp de høye standardene i egen bransje,

så må jeg si at det føles ganske

hult.

Det er liksom noe å henge de på.

Og så det som er greit, hadde det

vært alle sakene, men vi vet jo at

vi velger bare å vise til noen saker,

ikke sant?

Og så tror jeg du nesten kunne vise

til UKAS, eller UKAS-sak fra nesten hver

avis, hvor de har en eller annen sånn

greie.

Ja, og det går igjen.

Jeg syns det er rart at mediene tør

å gjøre dette nå.

Medier er veldig sånn, det er ommer å

være først ute med alle saker.

Og de er veldig på det enda, det

er ommer å være først.

Riktig, det er ikke så viktig om det

er noe innhold, bare vi er først.

Men så er det jo det at uansett

hvor raske de er i dag, så er

ting på film, det ligger på X, det

ligger på Facebook, det ligger på Instagram, det

ligger på YouTube, før de rekker å plunke.

Og dermed så skjønner jeg ikke det til

jag etter å være først ute og bare

få publisert og lage sjokksakene.

Det må være mer interessant å lage noe

som har litt dybde.

Jeg må si at jeg er en illoyal

avisleser.

Jeg bytter jo avisabonnement omtrent så snart tilbudsperioden

går ut.

Det er ikke for å spare penger, men

det er fordi jeg blir så irritert på

den avisen jeg betaler penger for.

Så tenker du, å i helvete skal jeg

betale for dette noe mer?

Fordi du finner mange nok saker til at

du ikke kan telle dem på en hånd,

og så tenker du, disse folkene fortjener faen

ikke en krone.

Og så går det sånn, så er jeg

til Nettavisen, og så er jeg tilbake til

Aftenposten og VG, og så er jeg over

på Dagblad, blir det ganske sjeldent, det skal

jeg innrømme.

Det går ikke på den der Dagblad-greia.

Viss verdier tar man.

Har du endt opp i klassekampen?

Det har jeg gjort en gang.

Det var til den krona-tilbudsperioden gikk, og

det er ikke på grunn av manglende integritet,

faktisk.

Det er bare fordi de har et så

annet, en så annerledes verdensanskulelse enn meg, at

det ble rett og slett vanskelig å forholde

seg til.

Man klarer ikke å realitere seg inn i

det og forstå hva de prøver å si.

Det er rett og slett vanskelig å henge

med, fordi det er så vridd i forhold

til hvor jeg står, og så kan sikkert

mange argumentere at jeg er ganske vridd.

Men det er likevel litt rart, for vi

kan sitte og høre på Marhaug eller på

Mimir Kristiansen og skjønne hva de sier og

hvorfor de sier det, og hva de mener,

og så kan vi kritisere det og si

at det er ting dere må ta med

i regnestykket her, og den moralske vurderingen dere

gjør er i våre øyne gal.

Men merk også hvor annerledes Mimir er enn

andre politikere til venstre for Arbeiderpartiet om Trønd.

Selv om jeg syns han taper seg mer

og mer nå, for han blir mer og

mer kickbait.

Jo, men det er liksom den der viljen

til å gå litt i rette med egen

side, snakke litt sånn ærlig, om det er

skuespiller, hvem faen vet, men det er hvertfall

han er lett å tro på, fordi han

fremstår troverdig og autentisk og som en straight

talker.

Det er jammen ikke alltid du får inntrykk

av i store deler av politikken, men jeg

syns jo venstresiden utmerker seg med å ha

et gospel som man skal holde seg til.

Men sammen med det, Jaglands sykehusinnleggelse, hva enten

årsaken er det ene, eller det andre, eller

det tredje, kom jo fra Eppstein-filene.

Og det er noe mer som kommer fra

Eppstein-filene, faktisk ble kjent den dag i

dag som vi spiller inn, nemlig at nå

er det flertall for lobbyregister på Stortinget.

Rart det der.

Det var de ikke noe gira på for

en stund siden.

Nei, kom etter det første dårlig meningsmåling.

Kappet møt vinnen.

Ja, det er rart.

Så Arbeiderpartiet har snudd, og nå ser man

behovet for et lobbyregister, som selvfølgelig alle tenkende

mennesker kunne se for veldig mange år siden.

Har du forstått deg at Arbeiderpartiet har hatt

en tendens til å se ting etter alle

andre veldig mange ganger i den siste tiden?

Fokusere veldig på speilet, ja.

Ja, det er litt sånn, først ville de

ikke ha noen undersøkelse av disse Eppstein-greiene,

og så kunne vi kanskje ha en intern

granskning.

Og så plutselig var det ut i media,

og postere på Facebook og sånn.

Vi krever ekstern granskning av dere har sagt

nei i en uke.

Jeg går ut ifra at dette lobbyregistret, før

denne episoden er publisert i morgen, så tror

jeg Arbeiderpartiet har kommet ut og fortalt hvordan

de har vært foran dette lobbyregistret hele tiden.

Og det setter jo en viss statsleder i

perspektiv også.

Det forteller meg jo bare at disse menneskene

er i skam for å lyve, ikke sant?

Og nå bare antar vi at de kommer

til å lyve om dette når anledningen byr

seg.

Og så får vi se, det er vår

spådom.

Det virker som de håper at velgere har

mer enn 12-48 timer til kommelse.

Og så satser de på at det har

vært så mye støy at deres kjernevelgere, og

hoveddelen av deres velgere, ikke har fått det

med seg.

Og så kan de si det som de

sier, og så kan de få følge av

den loyale fanklubben.

Og den loyale fanklubben tror jeg begynner å

bli mindre og mindre, og vesentlig eldre og

eldre.

Ja, og la oss håpe fanklubben til Arbeiderpartiet

og Høyre, som også har snudd i saken,

kryper seg under sperregrensa.

Det kan ikke skje fort nok.

Det har vært flere ti år med motstand

mot noe slik form for registrering av politikeres

gjøren og laden og lobbyvirksomhet.

Det er jo en sånn der at du

skal melde inn interesse, og du kan gå

på Stortingets nettsider og finne en sånn oversikt

med aksjeposter og gaver og reiser og oppdrag.

Men et lobbyregister går da mer på hvem

snakker du med, hvem blir du påvirket av.

Og her vil jeg anbefale en podkast.

Juliette Suvatne, de har jo Sophie Marhaug på

besøk som snakker om hvordan denne lobbygreia fungerer.

Og Marhaug er mye uenig med henne, men

hun fremstår genuin og ærlig, og hun har

like lett for å kaste SV under bussen

som FRP.

Ikke tilfeldig at hun deler seng med mimer

da.

Jo, det synes jeg er rart, for hun

er mye mer attraktiv i mine øyne.

Ja, men du er også heteroseksuell sist jeg

har sjekket.

Ja, det er jeg.

Så jeg har forståelse for at du tenker

sånn på det, men prøv å tenke på

det fra andre siden.

Ja.

Kligent, ærlig fyr som kan vise følelser.

Troffet hverandre utifra personlighet.

Jo, men sånn, ok, god match da.

Det virker som bra folk begge to.

Men vi kan køddele ut med henne likevel.

Det kan vi, det kan vi.

Men hun er liksom sånn, og hun deler

ut noen, deler til og med liksom sier,

ja bra, akkurat dette var veldig bra FRP.

Det er liksom når du klarer å gjøre

den øvelsen som virker å være så fryktelig

vanskelig for disse stortingsmenneskene til vanlig, så får

jeg litt sansen for det.

Da har jeg litt mer lyst til å

sette meg ned og gi den siste mikrofonen

her og si, ok, der går den å

snakke med.

Det er noe med det.

Hvis folk fremstår ærlige, redelige og ryddige, så

har man lyst til å snakke med de

selv om man er veldig uenig.

Ja, men det er nok helt sant.

Og så kan vi jo tilføye at det

er veldig få land i Vesten som ikke

har et sånt lobberegister.

Vi er ett av dem.

Kan virke som det bare er inntil videre,

men det er jo en rimelig antakelse.

Og så kan man også diskutere hva effekt

det kommer til å ha.

Ja, altså det jeg gleder meg til, det

er jo å se hvordan denne registreringen fungerer

i AP vs LO.

Er det en lobbyorganisasjon?

Eller er det samme organisasjon?

Eller er det en gren av organisasjonen?

Eller hva er dette egentlig?

Er Arbeiderpartiet en del av LO, eller er

LO en del av Arbeiderpartiet?

Eller hva er det?

De har jo alltid styreplasser i Arbeiderpartiet, for

eksempel.

De sitter jo i sentralsyre med representert.

Så dette kan bli komplisert.

Ja, og jeg merker meg jo, jeg tror

vi hadde en diskusjon om dette for veldig

mange episoder siden.

Fordi det lobbyregistret var jo oppe, jeg vet

ikke, en hel del år siden eller noe?

Ja, noen år ut.

Jeg husker vi var litt usikre, ikke sant?

Sånn prinsippielt så tror jeg jo det er

en bra ting med lys på transaksjoner og

samtaler og påvirkning.

På den andre så er det vel slik

at det er mange nok dører der ute

å lukke, så du kan være på jåten

din, eller i leiligheten, eller på privatfest, eller

møtes på lorry, eller hva det er for

noe.

Og så er spørsmålet, hvor skal grensen gå

for når det ikke er rapporteringspliktig?

Og hvor går grensen for den enkelte fra

når du sier ifra at rapporteringspliktig har skjedd?

Og så er det kanskje sånn at effekten

av det kommer til å være omtrent.

Jeg hørte en fantastisk historie på lørdag fra

privatnæringslivet om dette.

Ja.

Fordi der hadde man, i denne bedriften, så

hadde man ekstremt strenge regler for dette med

påvirkning og sånne ting.

Og det betyr at, jo, de kunne forhold

til å ta imot en øl på et

åpent arrangement, men ikke noe mer.

Og det betyr også at når du kommer

på et event som er all inclusive, så

får du problem når du går til barn

og sier, vet du hva, jeg må betale

for meg selv, ja.

Fordi systemet er ikke laget for at du

skal betale for deg selv, for dette er

all inclusive.

Og dette er kjempekomplisert, og det inkluderer alt

fra øl til hjembrent.

Altså, hvis du har drukket hjembrent og dette

ikke lar seg føre på vanlig vis, så

finnes det egne systemer for innrapportering og du

har dårlig tid på deg, og dette må

gjøres veldig.

Og så er det sånn, det klarer faktisk

dette private næringslivet å få til, da.

Og hvis de klarer å innføre så strikte

klare regler, og følge de, eller eventuelt ikke

klarer å følge dem, men at de er

så strenge at det er nesten umulig.

Ja, altså, og likevel så gjør alle som

er involvert det de kan for å klare

å følge dem, da.

Ja, og jeg har samme greie, jeg har

en venninne som jobber i bank, og en

stor bank, og snakker om hvor det er

liksom, ja, hvis det går over hundrelappen, så

er det ikke spørsmål, det må innrapporteres, og

du må egentlig prøve å takke nei og

sånn.

Så det er helt andre standarder.

Og ironisk nok, nå avslører jeg kanskje hvilken

bank, men la oss si at den har

en ganske stor eierandel fra staten.

Ja.

Og da blir det ekstra strengt å si.

Ja, da blir det.

For staten er veldig opptatt av at ingen

skal tro feil.

Ja, ja.

Og så tror jeg hvis det er de

som drefter staten selv.

Og så er det jo også sånn at

hvis du mottar for mye, så skal du

innrapporteres til staten, for da er du skattepliktig

også.

Det må du ha i bakhovedet.

Og jeg hørte han, som Erik Fugleseth forteller,

at nei, vi må være veldig nøye når

vi har lyst til å gi en flaske

vin til en kunde for at de har

satt oss i kontakt og de har skaffet

oss en annen kunde, så må vi passe

på at den vinen er en relativt rimelig

vin og ikke overgår en grense som gjør

at vi må innrapportere dette som at vi

har gitt dette mennesket inntekt.

Og det vi plikter å innrapportere dette her

hvis vi gir for mye vin, eller for

dyr vin.

Hva faen er sånne grenser da?

Er det liksom 500 jobber vi på?

Knapp, tror jeg.

Nei, det er noe fascinerende med spennende mellom

småligheten i hva som kreves og, skal vi

si, storligheten i hva man ikke bryr seg

om.

Ja, det er ikke alt som helst.

Det er kjemperart, og det er jo sånn

som bare kan komme ut av et system

som har en nomenklatura.

Det minner meg om at jeg kom over

et videohulp med Carli Hagen fra en gang

på 80-tallet.

Ja, som innrømmer svart arbeid.

Skal vi høre hvordan det høres ut?

Ja, ok.

Carli Hagen, hvorfor går du nå ut og

sier at du er skattesnyter?

Jeg har fått spørsmål i forbindelse med debatten

om svarte økonomi som Jo Benkov startet for

en stund siden.

Om jeg selv noen gang har mottatt ting

som jeg vet burde vært ført opp, og

det har jeg svart ja til.

Jeg har, når jeg har holdt av og

til foredrag for foreninger, fått seks flasker med

rødvin.

Det har jeg ikke ført opp hos herren

Ivelsen.

Det har vel hendt at jeg har fått

500 kroner til en bedre middag som plasser

på så at jeg har brukt en kveld.

Det har jeg heller ikke ført opp.

Jeg synes at de fleste vil være enige

med meg i det, hvis de er ærlig.

Loven sier vel noe annet.

Hvor mye er det egentlig det beløper seg

til?

Det du har fått?

Hvis jeg skulle si hele fjoråret, så kan

det være en 2-3 tusen kroner.

Jeg har jo en rekke foredrag og virksomhet

som alle politikere har.

Jeg tror de fleste mottar en slags påskjønnelse.

Jeg tror ikke noe særlig av mine kollegaer

heller bryr seg med å føre opp sånne

små ting.

For jeg skjønner ikke at man får disse

store overskriftene på en sånn enkel innrømmelse som

de aller fleste vil være enige at det

er slik som foregår.

Men er du ikke enig at en stortingsmann

som selv er med å gi lovene har

plikt til også å følge dem?

Der vil jeg differensiere litt mellom stortingsbøndene.

Jeg er i et parti som kjemper for

å reduksere skatter og avgifter og har klart

en protestholdning overfor det overdrevne skattepirkeriet og innblanding.

Jeg har aldri moralisert.

Men de som moraliserer voldsomt mot skattesnytere bør

kanskje ha sin styr igjen.

Men det er ikke så mange år siden

vi hadde en finansminister som både snøt på

skatten og direkte lurte statskassen for penger uten

at noen andre nevnte det.

Nei, da var det meg som ble skjelt

ut for å drive personforfølelse.

Går nå Fremskrittspartiet inn for sivil ulydighet da?

For det er jo en form for sivil

ulydighet du er her og driver med.

Jeg tror ikke man vil se på det

som sivil ulydighet at også en stortingsrepresentant og

jeg der i midtpartiet gjør det som de

aller fleste nordmenn vil gjøre i den samme

situasjonen.

Altså gjør man noen en ekstra tjeneste får

en mindre naturalgave som takk for hjelpen til

et arrangement.

Og som man vet at denne organisasjonen ikke

drømmer om å føre opp og innberette.

Så vil det bare skape problemer for ligningsvesenet.

Du spurte rundt omkring hvor mange stortingsrepresentanter som

har oppgitt så mange flasker rødvin eller hvitvin

eller flaske visk og eventuelt andre ting de

har fått.

Det er ingen som gjør det.

Det tror jeg de fleste vil være enige

med meg i.

Dette var da en yngre Karli Hagen før

han tok inn for all moraliseringen han ikke

hadde gjort den gangen.

Det moraliserer veldig mye.

Jo.

Nei, men det illustrerer jo hvordan fokuset...

Fordi som han sier folk flest vil vel

bare ene med ham i det og det

kan vi vel bekrefte.

Nei, ja.

Dette er altså så slitsomt den små moraliseringen

og pirkinga på detaljer og det er så

uvesentlig og det er så uviktig og så

lite substansielt.

Når man ser da i dette tilfellet NRK

som er hakket på Karli Hagen på 80

-tallet for noen tusenlapper i året.

La oss bare...

Haking til NRK denne gangen synes jeg har

en høyere klasse og stil enn det den

har i dag.

Det er jeg nok enig i.

Det var veldig sibilisert haking.

Det er vel også greit å påpeke at

de har ikke brukt så mye tid på

haking for eksempel på overføringene til Terje Rød

Larsen de siste 25-30 årene.

Ikke dårlig tid på det.

Karli Hagen var vel ikke del av nomenklaturene

da eller nå en mann i evig opposisjon.

Han hadde vel et ønske om å bli

det på en måte.

Han ville jo veldig gjerne bli stortingspresident.

Veldig gjerne det.

Han var vel også litt ivrig på å

få komme inn i Nobil-komiteen.

Det har vært flere påskjønnelser for lang og

tro tjeneste som han hadde et håp om

og en drøm om og en forventning om

kanskje etterhvert.

Som han bare kunne glemme.

Fordi han var ikke en del av ...

Det illustrerer jo, må jeg si.

Vi har stjert den nomenklaturen av begrepet fra

Nes.

Utmerket begrep.

Jeg tror vi fortsetter å bruke det.

Det er en veldig stor forskjell på å

være innenfor og utenfor nomenklaturen.

Og pressens vilje til å forfølge småting på

folk utenfor og se gjennom fingrene med folk

innenfor er altså så påtagelig og parodisk.

Du må bare være oppmerksom på det.

Når du har den radaren, så er det

nesten lattelig å lese vanlige nyheter.

Det er så gjennomgående.

Vi har vært inne på Hadia Tadjik og

Jette Kristensen.

Og nå Jettes samboer i Dagens Næringsliv.

Og så videre.

Hele nettverket hvor alle kjenner hverandre.

Og alle har vært alliert i kampen mot

romgiske.

Det er helt den riktige klikken som er

helt oppsatt på å få ut den klare,

tydelige beskjeden på at nå må vi for

all del ikke offre systemet i alle avsløringene

her.

Vi i nomenklaturen vil gjerne at nomenklaturen skal

bestå.

På et nivå er det litt fritefullt fordi

det er så mange bukser som er på

knærne nå.

På den andre er det uendelig provocerende fordi

man er så ute av kontakt med de

man ser seg selv som naturlige styrere over.

Det tredje er at det mangler perspektiv.

Det er så tydelig inne i bobla.

Jeg vet ikke.

Jeg er veldig spent på hvordan dette lander

til slutt.

For jeg ser jo at sakerne ruller nå.

Er det ene etter det andre?

Selv norske journalister i nomenklatureklassen er jo nå

litt sånn at man finner ting på egen

hand og sånn.

Men jammen har den snøballen rullet en stund

før de begynte.

De finner ut av noe som ikke bare

rant over på sosiale medier.

Den ruller ikke av seg selv, for å

si det sånn.

Den må ta hjelp.

Ja, og så tror jeg kanskje den ruller

av seg selv nå.

For nå er det så mye fart og

moment i dette at du må til bunnside.

Selv nomenklaturen skjønner at vi må ha lobbyregister.

Vi må etterforske de som nå er helt

sånn åpenbart kriminelle.

Men la oss se om vi klarer å

få spart systemet inntil videre.

Jeg tror det blir sånn.

La oss se hva vi kan komme unna

med.

Men for all del, la oss ikke stå

i veien for snøballen.

Nettopp.

Jeg er jo litt spent på om systemet

absorberes opp i snøballen ganske snart.

Fordi det er så systematisk og det har

vært så lenge.

Det er så mange som sitter med makt

nå og som ved neste valg kommer til

å be om makt igjen.

Jeg kan jo skjønne hvorfor de ikke vil

ha en diskusjon av det.

Men for alle oss som kanskje ikke har

den maktlojaliteten som de håper at man skal...

Folk med antistatelige holdninger.

Oss med antistatelige holdninger.

Gjett om vi skal forlange full gjennomgang av

hva vi pisser bort penger på.

Spesielt når det går innenfor nettverket til nomenklaturen.

Og vi som lever i podkastverden vi kommer

jo alle innenfor den nomenklaturen.

Det er et utrolig vanskelig ord.

Det skal jeg love deg Trond.

Men det begynner å bli mange veldig store

podkaster som ikke er innenfor dem.

Og som da også er utenfor de vanlige

mediene.

Det tror jeg kommer til å...

Det er litt rart egentlig.

De store podkastene i Norge i dag er

ikke trevet av mediers.

Ikke det hele tatt.

Og det er en grunn til det.

Og jeg mener, det er akkurat dette som

er grunnen til det.

Som Wolfgang W.

og Nes og en del av de mindre

podkastene som er i vårt segment.

Beckheim har kaldt seg opp og blitt en

stor podkast.

Snakke med Silje har blitt en stor podkast.

Det er en del.

Og så begynner du å få veldig mange

små som bobler opp under.

Kanskje vi ikke når så langt, men innimellom

tror jeg kanskje vi inspirerer noen av de

andre større podkastene.

Og så baller dette på seg, ikke sant?

Systemkritikken blir på et helt annet nivå.

Ja, og den blir mindre beholden til eksisterende

maktkretser.

Og så er det jo en del perspektiver

som, og vi snakker jo for ett av

de perspektivene, som er i praksis utestengt fra

valgsystemet, for vi drever jo parti og prøver

da ikke med særlig suksess, det skal sies,

men samme det liksom.

Jeg synes jo det var et veldig tydelig

normbrudd da nomenklaturene bestemte seg for at heretter

så er det bare store partier som skal

være del av systemet i Norge.

Jeg vet jo, fuck you.

Det er liksom, jeg har funnet meg mye

opp igjennom, men det der var ikke greit.

Men det er altså ingen debatt.

Jeg er helt sikker på en ting, og

det er at hvis liksom den indre kjernen

av dette her kunne gjort det, hadde kunne

kommet unna med det, så hadde det skvist

ut flere partier, ikke sant?

De hadde, altså helst skulle det vises ut

både Rødt, MDG og FRP i samme slengen.

– FRP skal de ha lykke til med,

men Rødt og MDG skal de faktisk få

til.

– Den funker ikke akkurat nå.

Du kommer ikke noe vei med den, men

hadde de visst bedre, så hadde de gjort

det på 80-tallet, ikke sant?

– Ja, og de gjorde jo alt de

kunne da.

– Nei, de lo til å stille til

valg.

De har jo funnet nye verktøy i klassen

etterpå.

– De har det.

Men hvis jeg husker rett, så kom det

ny valglov i 80-tallet en gang, og

så kom det en ny en sånn rundt

2000, og så kom det nå en ny

en i 2024.

Og ved hvert tilfelle, så har man strammet

inn.

Og jeg vet hvorfor de strammet inn på

80-tallet, for å si det sånn.

Og det de ikke skulle ha nå av

den gangen, det var en såkalt valgforbund, så

det ble tatt bort.

Det hadde jo vært kjempenyttig i dag også

for småpartier å inngå valgforbund og kunne stille

til valg og faktisk konkurrere med i hvert

fall de minste av de store partiene.

Men nei, det skal vi i hvert fall

ikke ha noen mulighet for.

Og så kommer du til 2000, eller der

omkring.

Og da er det partifinansiering som er det

store.

– Det kom jo at en av, altså

det ble jo viste seg, det var jo

så mye triksing.

– At nomenklaturene hadde jukset med medlemslisten.

De hadde jukset så mye at lederne i

AFF måtte gi fengsel faktisk.

Og han fikk lov til å spi.

Han fikk liksom hele det.

Og så var det ikke sånn at ikke

alle de andre hadde gjort akkurat det samme.

Han hadde bare gjort det mer.

– Mer og litt dummere og litt senere.

Høyre ga seg to år før og så

hadde de rydda opp.

Og så kom, ikke sant?

Men det var altså de selv som hadde

jukset som ungdomsledere typisk.

Og så ble det for stemmene du fikk

penger i stedet for medlemmene.

– Husker jeg ikke hva han heter lenger.

Den gamle lederen i AFF som fikk.

– Anders Hornslin.

– Han har gitt seg i politikken.

– Ja, jeg tror jo det ble litt

stopp.

Det ble en sånn karrierebrems.

Den fengselsholdet.

– Jeg må jo innrømme at jeg har

ikke tro på at han stemmer Arbeiderpartiet etter

det der.

– Nei, hvem vet?

– Nei, men det er så mange sånne

ting som du ser i det der litt

håplige begrepet av makt og råd.

Men den gjør jo det.

Og den må faktisk ses litt mer i

kortene enn det gjør.

Vi snakket om dette med uavhengige podcaster og

at det er litt annerledes enn mainstreampressen.

Og jeg bare jo selv med mitt litt

sånn kyniske syn på pressens uavhengighet og sånn,

så ble jeg jo faktisk overrasket over at

det ikke var mulig å få til en

seriøs debatt på Ny Valglov.

– Det burde jo være en...

– Jeg synes det var skikkelig merkelig.

For det er sånn, det er spillereglene for

demokratiet vårt.

Det er ikke snakk om å få på.

Du fikk nyhetssaker på at du la ned

partiet, fikk et intervju i klassekampen, fikk sende

en kroning til Dagsavisen, liksom.

Subjekt fulgt opp, Liberaleren følger opp.

Men that's it.

– Det er ikke noe mer, liksom.

– Aftenposten, VG, Dagblad.

We could not care less, ikke sant?

Og det må jeg si at det følte

jeg nok som en sånn helt reell tillitsbrudd,

normbrudd, ikke sant?

Her har dere brutt spillereglene som jeg trodde

vi var enige om.

Det er kanskje mitt problem at jeg trodde

at det at du skal få stille til

valg er i hvert fall en del av

systemet her, sånn.

Nei, det er det faen ikke.

Vet du hva?

Jeg skjønner at det er lovlig å vite

av disse tingene.

Jeg skjønner at det er lov å sette

vilkår.

Jeg har ingen forståelse eller aksept for hvordan

man har satt vilkårene og hvor selvtjenende det

var for de partiene som vedtok det.

Skam på dem.

– Tror du vi sitter her i 2045

og snakker om et ny valglov som har

innskrengt enda mer?

– Ja, det tror jeg.

– Eller kommer systemet til å få seg

en smel for bauen som gjør at de

faktisk må gjøre om på å reversere noe

av det?

– Vet du hva?

Det tror jeg faktisk ikke.

Grunnen til det er at det der tillitssamfunnet

som knaker litt i sammenføringene akkurat nå, fordi

man ser de man har tillit til litt

i kortene og ser at dette her ser

ikke bra ut.

Men jeg tror den tilliten er så rotvesta.

Du får offret de kaninene du skal.

Torbjørn og Terje og Mona og Børge.

– Og kanskje hvis man er heldig så

klarer man å ta med seg Ine Eriksen

Søreide i sammenslengen, litter han.

Det er en politisk valgkamp i seg selv.

– Ine?

– Jeg merker meg at det er noen

medier som er veldig venstre hudet.

– Å ja, som skal problematisere hendene, ok.

– Ja, og så prøver de å gjøre

hendene til det store problemet her.

Og så er det sånn, jeg er ikke

uten kritikk av henne.

– Nei, that's fair.

– Det er mye men det er liksom

sånn men hun inntar sisteplassen.

– Ja, hun er veldig nederst på lista

av folk jeg trenger å knerte nå, altså.

La oss bare påpeke at sittende statsminister og

utenriksminister er høyt opp på lista.

– Nå må du komme med disclaimer.

– Hva?

– Du kan ikke bare si, hun er

langt ned på lista av folk jeg vil

knerte.

Altså, det er noen...

– Å ja, ok.

Som vi sa i begynnelsen, er ikke for

dødsstraff.

Så hvis karrierer, den vil knerte.

– Ja, greit.

– Og så vil vi knerte hele høyre.

Men...

– Ja, det har vi vært ganske åpne

på hele veien.

At vårt klare mål her i livet er

å få høyre under sperregrensen.

– Den lille.

– Ja, alle sperregrenser som måtte være der

ute.

Men Jonas Garstøre har vært ansvarlig for masse

av overføringene til terrorrøde Larsen og bidratt til

at de har vokst.

Dårlig kontroll på bistandsmidler, masse skrot som er

helt offentlig også.

Enten det er havvinn eller jernbane i Moss

eller hva det er for noe.

– Det ene vi glemmer opp i dette

her hele tiden.

Hvem var sjefen til Støre når han drev

å dele ut alle disse pengene?

– Jens, liksom?

– Ja.

Du har et visst ansvar her som statsminister,

føler jeg.

– Jo, sånn, jeg er i princip helt

enig i det.

Jeg er litt usikker på...

Det er fordi jeg ikke vet, altså.

Jeg vet ikke hvor autonom utendriksministeren er.

Men ja da, jeg er enig i at

ansvar går hele veien.

Men jeg tenker at på ministernivå så begynner

du å kunne ta sjefen for området.

Men samme med det.

Men til dette med at pressen har begynt

å gjøre ting på eget initiativ nå.

Det er det som kommer ut om Bart

Eide og sønnen hans som plutselig får noen

praktikantplass ved ambassaden i Paris og der liksom.

– Og så viser det seg at det

er ikke bare at de har forglemt seg

her.

Det har jo kommet fra noen måter.

Nei, de har vært flere ledd i UD

som har ignorert, ikke sant?

Helt bevisst var det sånn, vi prøver å

la dette skli for det at det er

veldig bra for karrieren til søntesjefen.

– Og jeg mener, jeg skal nok si

at dette er ikke den største forbrytelsen i

verden, ikke sant?

Og nepotisme har du på alle steder hele

tiden.

Men jeg syns det er rart at folk

på dette nivået og av dette kalibret ikke

er mer forsiktige med hva de gjør og

hvilke fordeler de skaffer seg og sine.

Jeg syns det er ordentlig rart, faktisk.

– Ja.

– Og litt tilbake til det der vi

snakker om våre egne anekdoter fra privat næringsliv,

hvor det er strengere på liksom helt sånn

detaljert småpiss.

– Det blir veldig rart.

– Og visse politikerne tar seg til rette

og skalter og valter med middelen til alle

oss andre, og beriker seg selv i prosessen

liksom, hva enten det er ved innflytelser eller

posisjoner eller penger eller gaver, eller hva det

er for noe.

Vi snakket om, kommer systemet til å være

annerledes om 20 år?

Det jeg mistenker, eller frykter egentlig, er at

denne saken kommer ikke til å gå lenger

enn de tre, fire hovedpersonene.

Jagland, Rød-Larsen, Mona og Juhl kanskje bør

ikke brenne, men det kommer litt an på

hva som skjer nedi Schweiz og hvordan ting

er.

– Det er nettopp det at det ikke

rulles oppover.

– Jeg tror ikke intuitivt at man kommer

til å sørge for noen konsekvenser for parteidet

eller for støret.

Og i hvert fall ingen som har vært

mindre involvert enn dem.

Men jeg hadde jo ment at et godt

utfall hadde vært at du fikk en ordentlig

oppvask og fikk byttet ut disse folka som

ikke burde ha disse posisjonene.

– Det har ikke vist seg til litt

nærmere.

Det er så enkelt.

– Og så kan man håpe på, hvis

du kommer dit, at du begynner å ta

sitt med statsminister og sånn, så begynner det

å bli såpass styringssystemkrise, at da kan man

begynne å håpe på at samfunnet ser annerledes

ut i 45.

– Jeg skal gi det litt håp, da.

Sånn som du ser det nå, så ser

jeg for meg at Arbeiderpartiet kan ryke skikkelig

ut en tur.

Det er tre år til neste valg, men

jeg tror dette kan være starten på tre

år med ordentlig nedtur.

Men det som egentlig gir meg mest opp,

det er noe av det mest systemtro menneske.

Jeg forstår ikke hva det er som jeg

synes har vært interessant å høre på, eller

jeg ører oss etter.

Men etter all mulig systemkritikk og Arbeiderparti-

kritikk, så gikk hun ut og var veldig

irritert over at valget gav henne ting hun

ikke ville ha, for hun skulle stemme Arbeiderpartiet.

Men når hun, jo, hun har jo stemt

høyere ved et par anledninger, men når hun

sitter og sier at nå er det nok,

altså nå får hun holde henne for nesa,

slippe til syrvelista, fordi nå er det bra,

da kan det henne av snøballen begynne å

rulle i riktigretning for andre.

Og jeg skal innrømme at jeg har et

lønnligere håp enn, jeg pleier når det kommer

skandaler til at det er så mange som

er så sinte nå, hvor tilliten drast foran

øynene på dem, liksom.

Men Elin Øraseter, skal det jo sies, er

relativt frittalende, til tross for at hun er

ganske ordinær i sitt partivalg, da.

Men det er mange nok, og vi ser

det jo på trafikken på vår egen podcast.

Den snakker om disse tingene.

Og jeg lover at vi, det er ikke

fordi vi bare skal ha klikk, altså, at

vi snakker om dette.

Det er litt vesentlig å snakke om, fordi

det er en stor sak, og vesentlig for

maktutøvelse i Norge og så videre.

Men vi får noe mer i trafikken enn

vi pleier, da.

– Ja, det var jo en pen måte

å si det på.

Det er jo sånn to til firegangeren i

trafikk, og noen ganger enda mer.

Og det det tyder på, og jeg tror

andre podcaster også har det, og det –

Ja, jeg har inntrykk av det.

Og det kan vel være en indikator på

at når det skjer ting som angår nomenklatura,

så er det ikke nomenklatura man går til

for å få informasjon om det.

– Du vet hvordan en snøball ruller, og

hvordan dette går.

Det er slålig, blant andre.

– Det, vi får se.

Vi får se.

Jeg følger i hvert fall med på indikatoren

om man begynner å rokke ved støres urokkelige

posisjon.

Jeg har jo nevnt før at jeg følger

med på, man må jo ha litt sånn

opposition research og prøve å henge med i

mainstream og sånt, så en av podcastene jeg

hører på er The rest is politics.

Og de er jo sånn de er frustrerende

ytre sentrum.

Men ikke sant, de er flinke og smarte

og alt det der, sånn.

Men det jeg legger mest merke til med

dem, er at de er nesegruse beundrere av

Jonas Garstøre.

Han er helt fantastisk.

Og det er altså så rart.

For meg så fremstår han bare som den

største kløna.

– Ja.

– Altså, det er så ubehjelpelig og tåpelig.

– Altså, hans støre er på jagdland-

nivå, liksom.

Sånn, i hvert fall ikke veldig mye bedre.

– Der må jeg si at det er

å ta i.

– Ja, men altså, det er ikke veldig

mye bedre, i hvert fall.

– Nei, kløninga er virkelig på nivå.

Altså, han er så dårlig til å navigere

og juge og alle de tingene han skal

gjøre på en vanlig arbeidsdag.

Det baller seg til.

Men jagdland har jo problemer med å formulere

hele setningen, liksom.

Jeg sier ikke at de er like dårlige

på alt, men på enkelte ting så er

det større nedimot.

– Ja, da.

De spiller i samme ligaen der på kløninga.

Men nei, vi får se hvordan det går.

Den som lever får se.

– Ja.

Skal vi si at det kanskje var nok

for i dag?

– Jeg tror det.

– Ha en fortreffelig dag.

God aften.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss.

Like, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm