
Milei og Argentina. Valgloven. Innvandring og integrering. Prioritering og sløsing.
Du hører på Sidelinja podcast.
I dag en nyhetsrunde med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og Vegne. Yes. Det er vel eh greit å begynne med positive nyheter. Skal vi ta litt Milei?
Milei - det lysner alltid i dagen. Det pleier sjelden å komme dårlige nyheter derifra om dagen.
Det stemmer det. Eh, Reuters melder det at investorer, internasjonale investorer, de støtter nå opp under Milei i håp om at at han får økonomien på på rett vei. Eh, noe som i for seg ble understreket i et i et eh podcastintervju nylig med Milei hvor han gjennomgikk hvilken politikk han har kjørt for å rette opp i i Argentinas økonomi. Altså både når det gjelder statsgjelden og inflasjonen og og alt mulig slags reguleringer sånn at sånn at det er eh det er positive tegn i den virkelige økonomien. Men så er det det at finansmarkedene nå også støtter opp om om mily.
Ja. De de tror på det rett og De tror på det. Og så som jeg har vært inne på før da, så kan du si at det er det er jo litt eh det er jo en det er jo ikke en kølbrennerto på det her. Og det er jo det har jo selvfølgelig å gjøre med at den jobben min har her er veldig veldig vanskelig. Og så han skal liksom fikse en økonomi som har vært som har bare vært kjørt rett i grøfta.
Ja. Og 80 års mistillit blir ikke rett opp på ett år.
Nei, det gjør ikke det.
Men aksjemarkedene ehm du dro opp en sånn sammenligning her sånn eh Eh, rett og slett sånne børshandlet fond som følger indekser i ulike land.
Ja. Og der kom jo Argentina svært så godt ut og tilsvarende Norge svært dårlig ut.
Jeg ser det der. Og så og så altså det var den er tatt ut her om dagen eller forrige uke og da hadde og da var avkastningen i dollar på det argentinske aksjemarkedet 46% mens eh det norske aksjemarkedets avkastning i dollar det var en halv pros.
Ja. Ja.
Og verdensavkastning er 19,6.
Ja. Det altså her blir det to mulige temaer. En, vi kan diskutere Argentina og hvorfor de gjør det så bra der. Eller vi kan diskutere Norge og hvorfor det går så fryktelig trått og dårlig her.
For å for å ta det åpenbare først da. Eh, det er litt mer oppside i Argentina enn i Norge. Sånn mer rimelighet. Ehm enklere ting å fikse på et vis. Eh, det er en økonomi som burde vært i verdenstoppen som de varer for 100 år siden, men som har plassert seg selv eh ganske langt bak i midtfeltet, så det er nesten blitt et utviklingsland igjen. Eh ikke helt, men det er sånn midt på tre minus land.
Å ja. Nei, jeg la jo merke til det i i det intervjuet som jeg så med medier MI at fattigdomsdraten slik de definerte der, den hadde vært ganske høyt oppe, altså sånn nærmere nærmere 50% og at den var tydelig på vei ned nå.
Mhm. Og det var vel en effekt eh og det var jo interessant å se på liksom lefine her til lands og og i resten av vesten som jo forakter mili, ikke sant.
Ja.
Eh fordi fattigdomsraten steger jo ganske betydelig da etter at vi lei tiltråtte. Og det handler jo om at priser innenlands går opp, ikke sant? Eh og det går opp i reelle termer, ikke bare inflatorisk, fordi du begynner å gjøre disse litt ubehagelige justeringene som du må gjøre for å få en sunn økonomi. Og så som vi var inne på i en tidligere episode, så er jo da eh approval ratingen til Milei er jo da fortsatt svært høy, ikke høyest i verden, men men den er svært høy til å gjennomføre så tøffe tiltak i hvert fall.
Det er veldig overraskende egentlig at at hvis du hvis du hvis du kjører en veldig sånn en tøff austerity politikk, hva heter det, innstøningspolitikk.
Mhm.
Eh at du da fortsatt altså at at du klarer å selge det til folk liksom, at at det du gjør er bra.
Jeg tror han klarer å selge fordi han var ærlig om det i forkant og folk er i Jeg tror folk i Argentina er der hvor de skjønner at dette går skikkelig på Dette går ordentlig gæ. Dette går til h******. Så vi kan heller, vi får heller ta den som smellen for den kommer før eller siden uansett.
Peronistene har gjort sitt for å realentere befolkningen.
Eh, her dette går skis. Noen må ta pilla og svelgen og og det gjør vi nå. Og det er Milei som skal gjøre det og. Og eh så lenge det ser ut som ting går i riktig retning på sikt, så så tåler vi litt smerte på kort sikt.
Ja. Men det er det er ikke bare aksjemarkedet som som har løftet seg i Argentina også. Pesoen har kommet seg etter skal si etter en turbulent runde og obligasjonsmarkedet så og som andre ord Argentinas statsdel i dollar har jo hatt en en veldig veldig fin opptur. Eh den er hvis vi hvis vi gjør en en lignende sammenligning der da på på avkastningen mellom ulike lands statsobligasjoner så ser vi det at og igjen da måltid dollar så ser vi det at avkastningen siste år på Argentinas statsel den har sånn vært opp under 90% og til sammenligning så har vi
Mhm statsobligasjoner fra Venezuela som har hatt negativ avkastning. Så skal vi si
der der slo ytre venstre ned i støvleskaftet gitt.
Uff ja. Nei, det jeg har jo fortsatt moro av den der. Hvis du går inn på Røds nettsider så finnes det jo en sånn gammel artikkel som gratulerer Chavez med
Har har de ikke klart å ta vekk den enda?
Nei. Og de skal jo ha for at de ikke har tatt den bort. Eh, men det morsomme er at over artikelen så står det ops eh denne er denne er flere år gammel og Han var utdatert.
No shit. Det burde bare stått øverst på nettsiden.
Den denne politikken er er veldig gammel og no utdatert. Vår ideologi har feilet og ja jeg synes at det burde vært en advarsel man fikk
Ja.
Egentlig ikke på toppen, men utover hele siden. Litt som en sånn der cookies varsel.
Ja. Ja. Litt litt litt så litt på samme måte som som du av og til får sånn sånn vannmerkeadversel på dokumenter at dette her er en ikke for publisering eller noe detisme,
ikke sant? Opskommunisme. Ja.
Men men det er jo litt artig eh den intuisjonen og magefølelsen for om ting er bra eller dårlig. Eh, jeg er relativt overbevist om at folk i rødt ikke synes det var positivt at Milei vant det valget og at de ville foretrukket peronistene videre.
Det tror jeg også.
Og når det kommer til valget i Venezuela for 20 år siden som ødelen så tenker de dette er supert.
Ja.
Og det det er liksom jeg vet ikke om du på et eller annet tidspunkt begynner å tenke at er det noe galt med meg tro?
Det altså når man ser ut ingen nedover i gradene. Og jo det blir, jo mer yttergående blir det jo i rødt. Så jeg nei, jeg tror egentlig ikke tror egentlig at der står ikke læren kommer ikke.
Ja, men tenk om ikke sant sånn hver gang hver gang vi gledet oss over et valgutfall eh og det har skjedd en eneste gang som var lei.
Ja.
Eh ellers så er man så er vi stort sett kritiske, ikke sant? Sånn vi er ikke entusiastiske på vegne av Trump. Vi er ikke entusiastiske på vegne av Erna, vi er ikke hvert fall ikke på vegne av Støre, Størum. Eh, og og så videre, ikke sant. Og så er det bare sånn gradsforskjeller at det er litt bedre eller litt dårligere. Og så kommer du til Milei, og så er du vet du hva, dette er faktisk en sånn markant forbedring sånn dette er udelt positivt.
Det er vår magefølelse
og tallene støtter oss.
Ja,
ikke sant. Sånn Argentina blir nå et rikere, bedre, mer stabilt eh et bedre land å leve i for de som bor der på sikt.
Men også men altså det virker for meg som om i moksnesperioden i rødt så gjorde man jo rødt spiste på en hel på annen måte enn hva Rød Valgallianse og i hvert fall hva akp ML hadde vært i gode gameldager.
Men igjen da så virker det som om det er helt legitimt for folk der å gå rundt og kalle seg kommunist og det hva skal si og det det tror jeg på en måte der der graver de sin egen grav altså for det for det det skjønner folk
altså de kaller seg ikke bare kommunister der finner du folk som kaller seg definerer seg som maoister og leninister og altså og de og de sitter i ledelsen i ungdom så
ja hvis du gjørde det hvis du gjør det men aprop Apropos voksnes har jo giftet seg.
Ja, det har han. Detok
har han. Jeg trodde han bare har forlovet seg. Har han rekt å gifte seg og?
Han har giftet seg med sin forlovede.
Kan noen sjekke nærmeste gullsme fora meg.
Sorry.
Nei, vet du hva vi sier? Gratulerer vi til til Bangsesten.
Ja, alle fortjener litt lykke.
Du, apropos lykke og eh vi har vært inne på flere ganger at det å følge med på mi lei og alt som skjer der sånn som er positivt er, ikke sant? Du Vi kunne hatt en egen daglig podcast som bare gikk gjennom
Ja.
eh alle disse greiene som altså her er for en dag som president i Argentina så har han da fjernet 44 ulike reguleringer som begrenser sånn kommersiell frihet, handelsfrihet og annet. Det er liksom og og det er liksom det er lover fra 2006 og fremover som bare tukk strykkes tukk strykkes tk strykkes. Alt fra regulering på priser på biff eh eh eh ulovlig med priskonkurranse i markedsføring av nyhetsaviser, ikke sant? Det er alt mulig rart og du bare sletter det. Ehm ja, det er en lang liste her, sånn det er kjempe.
Vet du hva, jeg fikk jo med meg det som nevnte dette intervjuet med Milei på på Lex Freed
eh podcast og det det var jo Milei er jo veldig tydelig på at han skal gjøre Argentina til det økonomisk frieste frieste landet i hele verden. Mm.
Liksom og det og det er jo en tilnærming som ligner på noe som vi har vært inne på her og hvor vi har gått gjennom indekser for økonomisk frihet, forsøkt å finne ut hvor er det skoen trykking og forsøk å påpeke her kan vi gjøre noe med det og det er jo helt tydelig at det er milis greie også finne ut hvor skoen trykker gjør noe med det det er bare at han gjør i et sånn savla høyt tempo så det som som det er jo så det det er jo nesten utrolig
altså jeg jeg jeg tror ikke vi kunne gjort ting på samme måte i Norge. Eh jeg tror ikke det lar seg gjøre på samme måte i USA det er et annet land Gen.
Ja. Og det det er altså når du starter på en måte på bånd da så har så har du ikke noe tape. Kriseforståelsen i Argentina den tror jeg var på plass.
Ja. Det det er noe med det man har det finnes en forståelse for at her er det krise og ting får ikke blitt så fryktelig mye verre.
Men det det er jo greit nok. Ehm men hvis Argentina nå blir det fyrtårnet som som viser at Milton Friedman og disse gutta hadde rett hele tiden. Ta og lukt det opp. Legg ned ting du ikke trenger. Ikke lag en for stor stat. Og og at ikke sant fordi du du har nok av land som er kjørt i grøfta og så velger de seg ja naboland og Brasil da som har liksom hoppet frem og tilbake mellom sånn useriøse høyre populister som Bolsanaro og tilbake til idioten Lula.
Du kan jo prøve å se hvordan Brasil gjør det på den oversikten over ETF. Jeg tror faktisk at Brasil gjør det enda dårligere enn Norge.
Eh ja, hvis ikke jeg husker helt feil så er Brasilsk tall rød og det
det passer jo veldig godt. Ja, minus 18%. Ja,
hvem skulle trodd
Ja, hvem hvem skulle tro at det kan være sånn, men bare for å dra litt sånn, Dere var litt inne på det i stad. Det var liksom altså venstresiden som da liksom ikke vil anerkjenne noe sånt noe som er kritisk til det, men som heier frem og i det hele tatt. Og så hvis vi hvis vi flytter det til norsk økonomi da og eller til alle, vi kan ta hvilken som perspektiv. Vi kan egentlig ta USA som perspektiv hvor vi ser hvor negativ venstresiden nå er til at noen skal prøve å kutte i offentlige utgifter der.
Ja,
det er det er sånn det er ingen Nei, det er altså alt du leser i avisen det er en klovn med cowboy hatt en raring og dette er bare tull og noen var bekymret for lønnskostnadene. Altså USA er et land som er på vei ordentlig utfor stupe med en statsgjell som vokser helt hinsides og uten altså hadde de ikke vært hatt petro og dollaren så hadde de vært Argentina ganger 10 altså altså utenfor bakket. Det hadde vært ordentlig gærent.
Må bare rimelig å si at de hadde sannsynligvis ikke håndtert finansen sine på den måten hvis de ikke hadde hatt eh petrodollaren.
Nei, det det hadde de ikke gjort. Men
men det er fortsatt dypt uansvarlig og og det er en sånn det det har man har liksom ikke gjort akkurat dette før i verdensinstitut. Det er ingen som helt vet hvordan dette lander og hvordan du liksom skal få gjort opp. Ja, du var på du var på møte på onsdag Arne.
Ja, det stemmer. Det var en informasjonskonferanse organisert av kommunal og distriktsdepartementet om den nye valgloven og den nye valg. loven har jo vi ikke vært så kjempeglad i.
Nei, det kan du si.
Og på sett og vis så var det sånn at det var kanskje ikke så kjempemye nytt på den konferansen. Det var nok mye informasjon som gikk ut til valgmedarbeidere i i fylker og kommuner i det ganske land. Men til tross for det så så kom det jo enkelte enkelte kritiske spørsmål da fra fra folk som representerte småpartier.
Mhm.
Og det var en Ja, det var litt sånn samme sånn sånn umak gjeng som kom med kommentarer. Det var jo først og fremst så var jo han eh Gerne Lysglimt der og og sa at han han ville saksøke staten.
Ja.
Som skal bli interessant. Og så var Generasjonspartiet var representert og de hadde kanskje en litt mer sånn der ungdomsaktig tilnærming til det med litt sånn litt litt kraftuttrykk og og det hele. Og så var det en kar der fra liberalistene som som jeg rett og slett spurte om om hvorvidt dette var. bra for demokratiet eller eller var det ikke det?
Ja, for jeg la jeg la jo merke til at dette ble jo streamet også, så vi kan jo legge link til den streamen i show nototes. Ikke at det var kjempeinteressant, for det var mye sånn eh byråkratisk, praktisk, administrativt dill.
Ja, det det er nok ganske langt tenker jeg før for for de aller fleste å få gå gjennom det hele, men absolutt. Vi legger ut vi kan legge ut den linken.
Ja, vi kan jo legge med en liten note på hvor spørsmålene kommer, for eksempel fordi at det som var interessant med det for meg da som jeg har ikke sett hele streamen, men jeg har sett litt av den.
Ja.
Og det var jo at eh dette er jo folk som har Ja. kanskje på et administrativt nivå ehm skal du skal delta i implementeringen av den og sånn. Men fra scenen så kommer det jo da noen sånne litt sånn berømmende ord at fy søren så flott valglov vi har og det er ikke sant grunnloven og her er stolte demokratiske tradisjoner og sånn og så kommer det spørsmål fra salen som sier eh er dette så veldig demokratisk da? Vi får ikke stille til valg lenger liksom. Og så er svaret eh det er ikke det vi er. her for å svare på. Eh, og dessuten så må dere bare jobbe politisk for å Og det
nesten det mest absurde svaret du kunne komme med.
Ja, nå nå er det nå er det like før jeg fikk lattekramp igjen. F som som selvfølgelig er det hele poenget at du vil jobbe politisk, ikke sant, men men egentlig blir blir spent beina. For eh du får
teppet nappet under føttene på deg eller hva som er den rette metaforen her.
Ja. Og og jeg må jo si jeg oppfatter ikke at jeg tror ikke de mente det spy
Nei nei nei. Jeg tror bare de var uforberedt på den typen spørsmål. Altså det jeg tror de de forventet
at de fleste deltakerne på den konferansen det var nok folk som skulle administrere valgene og så
Ja. rett og slett sånn han sa at de de var nok ikke forberedt på kritiske spørsmål.
Nei.
Og det det tydet kanskje responsen deres litt på også fordi at de plutselig så så sier de at ja den den der eh 1%en som du trenger av underskrifter. Vi får kanskje ta detaljene på det litt eh først og det er jo det at
det har jo blitt mye vanskeligere å være et lite parti eh nå, noe som også er beskrevet nøyere i vår spesialepisode om om valgloven. Og en av de tingene som som kreves er for partier som ikke har oppnådd minst 5000 stemmer i siste stortingsvalg, det er at du må ha eh underskrift fra 1% av de stemmeberettigene i i de valgkresene der du skal stille. Så for hele landet så er det liksom noe rett opp under 40000 underskrifter sånn som som du da må ha jevnt fordelt.
Og og bare for å ta et konkret eksempel eh vi som var i Liberalistene Oslo eh under den gamle valgloven. Hvis vi ikke hadde kvalifisert til såkalt forenklet regelverk, så ville vi måtte samle underskrifter tidligere også, men det var da begrenset oppad til 500 underskrifter per valgdistrikt, altså Oslo valgdistrikt.
Ja. Som er jo håndterbart.
Med ny valglov så må vi samle 5000.
Ja.
Og og det er et sånt sifisk arbeid, altså alle som har vært ute og samlet underskrifter på den måten eller for den del gjort det via nettannonser eller noe sånn. Det blir enten arbeidskrevende eller dyrt eller begge deler. Ja.
Og og og det er 5000 underskrifter i valgdistrikt i Norge er ganske tøft. Altså det er en ordentlig motbakke og og det er ikke
bare for å presisere det er ikke en enangsjobb. Det er hver gang du skal stille til valg så skal du ut og samle ut de samle inn de 5000 underskriftene. Og de skal til og med være unike for ditt parti. Så hvis noen andre holder på også så skal hver av dem finne 5000 separate stemettigere.
Ja. Så hvis noen forsøker seg på gi underskriftet to forskjellige små partier så så blir
da blir begge underkjent.
Ja, da blir nok begge underkjent. Ja, det stemmer nok. vil jeg tro.
Ja. Hvis hvis det da, hva skal vi si, hvis hvis disse funksjonærene i det hele tatt er i stand til å undersøke dette, men men i prinsippet så så ville ville begge underskrifter vært underkjent.
Og det har jo det har jo eh eh valgstyret, valgdirektoratet, hva en de heter, eh påpekt at de har ikke kapasitet til å sjekke underskrifter i det omfang.
Nei. Kanskje egentlig kanskje får si at godt er det. Det er jo en tull regel.
Men men men det interessante med det er jo at eh det Man, det er jo litt som han saksordføreren i Stortinget, han Svein Harberg også nevnte at i Norge så har vi et veldig flott demokrati, ikke sant? Det er så fint og så demokratisk og så flott.
Harberg er vår favoritt.
Ja. Fy f***. Og så ender de da opp med å lage et regelverk som er det strengeste tillatelige eh under internasjonale regler.
Ja. La oss la oss forklare det også. Eh det som er av internasjonale regler, det er beskrevet i noe som heter Venezia kommisjonen. Og den sier at eh jod da du det kan nok være slik at du skal samle underskrifter for å få lov til å stille til valg, men men poenget er å faktisk tillate folk å stille til valg. Og du skal under ingen omstendighet kreve mer enn enn 1% av de stemmeberettiges underskrifter.
Ja, ikke sant. Det er et absolutt maksimum over det er ikke greit.
Ja. Og det som var morsomt på denne seansen i dag da som ble organisert av kommunale og distriktsdepartementet, det var at flere av aktørene på Send i de gjentok at den dette tallet 1% det sto jo faktisk i Venezia kommisjonens papirer. Så så så det måtte jo absolutt være innenfor.
Ja, det altså det er helt utrolig. Og la oss bare ta den delen de ikke nevner av Venesiaommisjonens papirer.
Ja.
Det de sier helt eksplisitt er det er ikke nødvendig å gjøre det så strengt. Og det er tilrådelig å ikke gjøre det så strengt, men gjør for all del ikke strengere enn 1%.
Ja.
Og så har de tatt det som eh leste skrift.
Ja. Ikke sant. Og det det er jo selvfølgelig akkurat det som er poenget. Altså du du vil jo ha et funksjonerende demokrati. hvor det er mulig for eh nye krefter å slippe til og stille stille liste ved valg. Så ehm ja,
la oss ta et eksempel da. Ehm jeg møtte på et tidspunkt han Verman Supreme som
er sånn der perennial presidential candidate i New Hampshire.
Ja.
Fyr som flyr rundt med gummistøvel på hodet og lover ponyer, regnbuer og eh obligatoriske tann pusselver. Your friendly neighborhood fascist. Han er åpenbart en tøysekandidat. Men men han gjør noen poeng innimellom.
Ja.
Ehm og det du kunne argumentere for var at hvis det ble liksom hundrevis av sånne kandidater som fløy rundt og bare made a mockery of the system og og hva skal du si forsøpet eh kommunikasjonen rundt valg at det virket useriøst fordi at det store flertallet var useriøse så så kan jeg forstå at du strammer inn lite grann for å for å gjøre det litt kostbart å å stille. Men når eh eh politikerne i Norge da veldig og legge det på 1% så må jo det være det må jo ha en begrunnelse ikke sant?
Ja.
Og det må jo ha en begrunnelse som sier vi er ikke happy med den småpartifloraen som var. Så det at eh liberalistene eksisterte, at Folketspartiet eksisterte, at den der helselista oppi Nordlandet eksistert, det var ikke greit. Det er noe vi må løse. Det er et problem vi må løse.
Ja. Ofte så er det jo har man jo oftearierende argumenter for for det man ønsker å oppnå. Og jeg tror nok kanskje at på å si politikerne i i de store partiene, de de ville nok blitt fikk noen tullinger.
Mhm.
Og ja, og nevnte lysglimt er kanskje av den kategorien som de gjerne ville slippe. Og det er jo ville jo ikke vært noe savn heller.
Nei. Og jeg mener sånn og det er vi nok enige om at sånn det han står for er ikke noe jeg står innenfor, men eh jeg står ikke innenfor NKP heller, men jeg synes jo faktisk det er et tap at det ikke er mulig å uttrykke den type politiske holdninger.
Å ja. Nei nei misforstår meg rett altså. Altså det dette er ikke et argument for at folk er uenige med ikke skal få lov til å stille. Altså for for det for det synes jeg at de skal det er, men jeg tror jeg tror motivasjonen for for de store partiene var at de de tenkte at en del en del holdninger ikke var greie.
Mhm. Eh, la oss ta en annen ting som også Veneziaakommisjonen peker på og som norske politikere eller valg, lov, utvalg eller hvem har bare valgt å tolke akkurat som det passer dem. Eh, dette kravet om at signaturene må være unike. Det påpeker jo Unesiaommisjonen eksplisitt at det er absolutt ikke nødvendig.
Nei.
Og og det er til og med tilrådelig å ikke gjøre det.
Ja. Det er jo også tullet, ikke sant?
Ja. Fordi fordi alt du alt du skal dokumentere med disse underskriftene er at det er nok mennesker i samfunnet som synes at det er greit at du stiller til valg.
Ja.
Det er jo egentlig det du gjør.
Ja. Ja. Ja.
Eh, og og kombinasjonen av disse tingene, at du må ha unike underskrifter og at du har lagt det på det absolutte maksimumskravet. Altså det tullarbeidet som du må gjøre til hvert eneste valg du skal stille til. Eh, det er ikke noe, det er ikke noe vitsig å høre på hva de sier, se på hva de gjør. Eh, og det de ønsker er at de skal kunne drive politikk uforstyrret av eh opposisjon dette stortingspartiet.
Ja, det er klart det er å ha noen som er uenig i de grunnleggende spillereglene. Det det er jo det må jo være fryktelig. Konkurranse er noe dritt, ikke sant? Skam på dem.
Men apropos tull, eh jeg er jo egentlig ganske positivt innstilt til tulle kandidater. Jeg sånn sånn sånn altså jeg tror i betydningen at jeg tror det er bra for demokratiet altså at du at du får noen som kan tulle kødde litt litt rett og slett med med politikerrollen, ikke sant? For det jeg tror jo disse politikerne kan jo virke kjed eller stive eller ja, hva skal jeg si, vanskelig å forstå egentlig for for veldig mange. Så så når noen kommer og kødder litt med dem, så så tror jeg liksom at det at det hjelper litt på på folks interesse for å få politikk. Og så Lord Bucket i England for eksempel er en strålende kandidat. Vi skulle nesten hatt med programmet hans og lest lest fra det.
Mhm.
Det det pleier å være fullt fullt av en del sånn av absurditeter. Eh, men men generelt sett da så så tror tror jeg det at den typen typen oppmerksomhet at den den eh er demokratifmere enn demokrati hemmende.
Ja, det er litt mer humør og og løs nipp. Og du kan faktisk med en tullekandidat, altså det tullepartiet vi har hatt i Norge var jo det der eh Golden og Antonsen greiene for det er 20 år siden.
Det politiske partiet stemmer. Det var jo artig.
Eh hva var slagordet hans? Din n**** på tinget.
Akkurat. Du kan jo se
andre tider det der.
Ja. Ja, selvfølgelig var så måtte de gå ut i gå ut i media og oppfordre folk til ikke å stemme på dem. For det det siste de ville bare få noe stortingsplass og det begynte å se litt skummelt ut
og ja. Det det kunne jo hende at de fikk fikk det som de ville og det ja det hadde kanskje ikke vært så gøy.
Jeg tror de landet på 20000 stemmer eller et eller annet sånt noe i Oslo. Så det er du har ikke eller et eller annet relativt høyt i hvert fall.
Men så er det en annen sak også altså når vi snakker om politikk og humor og det jeg pleier alltid å si det sånn at at humor det er det er den maktesløses våpen. Og sånn har det jo egentlig vært når når vi har sett på på ja hvordan hvordan liberalistene har valgt å fremstå. Og så ofte ofte bruker man humor og og kødde lite grann med med hva sier jeg med stortingspartiet og alt det rare som skjer her skjer her til lands. Det gjør vi vel for så vidt på denne podden også. Vi ler litt av alt alt det gæde de er politikerne i stortingspartiet finner på.
Ja. Og og det er klart vi har ikke valgt podcast navnet helt uten kontekst heller. Vi vi er rett og slett satt på sidelinjen.
Stemmer det. Det
så det ehm
så valgloven er fortsatt ikke verdens beste snaret hvert mot så så er den eh mer demokrati hemmende enn fremmede sammen sammenlignet med den gamle valgloven.
Definitivt.
Du Arne, du var på sånn Sivita frokost på onsdag. Eh, innvandring, var det det?
Ja, det stemmer det. Jeg er jo interessert i tema innvandring. Jeg pleier jo alltid å gå rundt og si sånne ting som at ja, innvandring det er en kjempegreie. Det kommer folk til Hittellandet med ny kompetanse eller eller med arbeidslyst eller kanskje det er folk som bare er litt annerledes som ja som gidder å stå så torsketunger på en eller annen fiskefabrikk langt ute i distriktene
eller så er det jo folk som kommer på grunn av kjærligheten eller studier eller eller hva det skal være så så liksom sånn jeg har jo en må si for meg er jo er jo innvandringen en veldig sånn positiv greie og hos si jeg så hadde de fått tak i et veldig kompetent panel og så i panelet deret så satt under Vikan som er professor i antropologi hvis jeg ikke tar mye feil som har vært tydelig i i debatten om integrering i Norge.
Et kjent navn.
Eh Grete Brokmann fra Brokmannutvalget også professor. Eh eh så kom en som ikke jeg kjente så godt til, Bertil Her. Altså han er danske. Han han har var den første inn eh minister for for integrasjon i Danmark blant annet. Så så han har liksom vært vært for så han er vel egentlig arkitekten bak alle disse reglene de har i Danmark som som disse norske politikerne drar ned for å studere i disse dager. Ja. Ja.
Og så er jo så var Abid Raj der og han er jo veldig aktuell da siden han har i boken vår ære og vår frykt ute.
Nettopp.
Hva hva er de hv er noen eksempler på sånne regler i Danmark?
Jo, en sånn regel det er at for å for å få familiejenforening, altså hvis du skal skal gifte deg med med noen fra fra et annet land, altså sikkert da hjemlandet til til en innvandrer, så så krever de at du er 24 år gammel og og at tilknytningen til Danmark for hva skal jeg si, for den ene parten er sterkere enn til det andre landet.
Nettopp.
Så så det det er et eksempel på på en på en skikk regel da som som skal hva skal vi si som skal eh virke positivt på integreringen. Altså det de vil jo gjerne unngå unngå den typen tvangssekteskap og og mang altså rett og slett den manglende integreringen som som våpstad hvis du får veldig veldig unge folk inn i i eh inn i landet som som ja som ikke kan språk og som kanskje ikke er kompetente for å jobbe.
Mhm.
Men så kan du si at her her jeg ble jo egentlig litt overrasket jeg på på hele på den her eh hvordan dette var vinklet. Fordi eh som sagt altså jeg er jo jeg er jo liberalist og og si tenker positivt på innvandring. Så så mens når jeg kommer til dette panelet der hos hos Sivita da som som kaller seg en liberal tenketank så så fikk jeg jo litt untrykk at at nå var jeg på besøk hos de hos de konservative.
Ja.
I alle fall så så viste det seg det at det de egentlig var opptatt av, det var manglende integrering og mer spesifikt, de var opptatt av av eh muslimer. Og grunnen til det det er at at i alle sånne statistikker så så scorer sånn muslimer systematisk dårligere på på integrering. Og som regel så så er jo har jo folk som er muslimer, de er oppav i et annet land. Så på en måte så ble jeg litt sånn litt fikk en litt sånn aha sånn der eller hva hva er dette for noe?
Det er ikke 90-tallets gladlobalisme liksom.
Nei. Det var ikke det. Og det det var de veldig sånn eksplisitt på, ikke sant, at at på 90-tallet så var liksom den gjeldende ideologien, det var en sånn type multikulturalisme som som betyr det at du liksom du kan ja, altså la dem være slik de er og så er vi slik vi er og så og så så går alt seg til og og hva skal jeg si så og og det bare er edhjørlinger og blomster overalt så så det er nok en det er nok en type kulturskepsis som som har sneket seg inn i denne debatten da om innvandring. Men så så var det sånn sånn at jeg selv selv om jeg kanskje liksom synes det var en litt sånn ja litt negativ vinkling så så sa jo disse folkene mye interessant også og så eh under Vikan hun hun siterte en en amerikansk aktivist som sier at du skal aldri gjøre noe for folk som de kan klare å gjøre selv og det synes jeg jo høres ut som et veldig fornuftig ståsted ikke sant
hø syut som et godt utgangspunkt Ja
ja ikke sant altså du må jo på en måte la folk ha ansvaret i i eget liv ikke sant til noe noe annet vil jo typisk være
eh Ja, altså det vil være ødeleggende for for folks selvfølelse hvis du hvis du bare bare prøver å å fordomme dem.
Mhm.
Men så så dukket det opp en en annen sak, altså noe som som disse disse folkene snakket om, og det er det er at det har jo blitt veldig populært å si det at du må stille krav til innvandrere og og det sa de det, men det er jo fryktelig vanskelig og det er kanskje det. Og så eh det men jeg tenkte litt sånn at det er kanskje det hvis du er mer på den konservative siden da Fordi fordi det er selvfølgelig vanskelig å kreve at folk skal ha andre verdier enn de verdiene de har. Eh, på en annen side så er det kanskje ikke altså så er kanskje ikke problemet egentlig der. Og så eller min min store konklusjon på hele hele greia, det er mest det at problemet altså dette handlet ikke om innvandring. Problemet er ikke innvandring. Problemet er egentlig velferdsstaten.
Altså problemet er at du at du får du har en sånn universell velferdsstat hvor du hvor du har har full eh inntektsgaranti fra fra dag 1 og det gjør rett og slett vanskelig å innføre den der altså for det hadde vært så lett å stille krav ikke sant det bare å si liksom hvis de stiller du kan kunne bare sagt til til andre liksom du må skaffe deg en jobb og et sted å bo så er det bare å komme liksom velkommen til os takk for at du valgte Norge. Og så kom det jo litt sånn gamle gamle historier da også igjen fra under Vikanden som som pekte på det at i gamle dager så så så la man gjerne lokk på på på data, ikke sant. Altså det var at folk ikke skulle bli folk i Norge ikke skulle bli rasister og som man da trodde folk skulle bli hvis man fant ut det at ja, innvandrere gikk mer, fikk mer sosial hjelp enn eller de var mer kriminelle eller hva det skal være. Og det det er vi jo heldigvis forbi på den måten. Men eh jeg tror jo egentlig det at at det er hva skal vi si, denne problemstillingen her kan egentlig konstruktivt angripes nettopp ved å svarliggjøre folk og så ta den der på alvar og så still de kravene til innvandrere for du må du må få deg en jobb du må få deg en sykeforsikring og og eh rettigheter opptjenes etter hvert.
Nettopp. Og det det er jo liksom denne evige ideen om eh at vi har satt oss i en posisjon der vi må stille krav.
Ja.
Fordi det er jo noe med hvis hvis staten bare deler ut masse penger til deg Arne
Å ja.
Så så fremstår det ganske urimelig inntil staten begynner å stille noen form for krav til hva? som skal komme ut av disse pengene, ikke sant?
Ja, klart det.
Og og det at vi det det at det er sånn gratispenger å få eh putter oss jo inn i det der hamsterhjulet hvor du liksom må for å for å bevare oppslutningen om innvandringssystemet, så må du også stille krav sånn at folk blir produktive alt det der sånn. Men så gjør du da som vi har vært inne på mange ganger tidligere eh omtrent alt som står i ens makt til å gjøre det umulig å klare seg selv. Ikke sant? Arbeidstillatelse, det er tullete kurs, masse begrensning på hva du får lov til å gjøre. Du får ikke godkjent utdanningen din. Og og mye slik støtte den er som den er jo på en måte gitt sånn under forutsetningen at du nettopp ikke er produktiv altså
altså ikke sant altså du du eh altså altså ting er jo veldig veldig snudd på hodet men men eh jeg tror jeg tror jo på den på det da at hva skal jeg si ansvarliggjører folk så ordner alle alle de der tingene seg det var forresten en ting som de sa som som jeg synes det var som som jeg synes var artig og som som jeg tror helt sikkert er riktig og jeg tror hva skal jeg si den den mest integrerende faktoren eh du har i i hele samfunnet det det er om om folk gifter seg på utsiden av sin sin etniske gruppe.
Ja.
Eh med andre ord er det sånn at hv si folk med pakistansk bakgrunn gifter de seg med folk fra somalisk bakgrunn eller norsk bakgrunn eller polsk bakgrunn og det det gjør det jo ikke. Men jeg tror jo det at hadde hadde vi hatt en sånn type liberalistisk innvandringspolitikk, ikke sant, hvor hvor hva skal jeg si, hvor du kunne bevise at du var produktiv for eksempel ved å kunne få deg en jobb, så så så tror jeg du ville få en den typen innvandrere som som nettopp er eh gir positive bidrag til samfunnet.
Mhm.
Det er jo sånn som de gjerne påpeker. Ja. For eksempel Kato Institut er jo er jo veldig altså de har jo ofte en sånn amerikansk proinnvandringslinje, ikke sant, hvor de hvor de påpeker det at kriminaliteten er lavere blant innvandrere i USA enn enn enn blant folk som er født der. Og det er nok veldig forskjellig i Norge. Og det er jo kanskje fordi vi har den politikken vi har som som hva skal jeg si inviterer folk som har vanskeligheter for å for å tilpasse seg seg. Og det er jo naturlig å stille spørsmålet. Er det hvis du ikke har tenkt å jobbe og hvis du ikke liker den type frihet som du har i vårt samfunn og hva hva gjør du her da liksom?
Ja, nettopp. Jeg hørte en hørte en et podintervju med han Jan, hva er det han heter han? Sjeføkonomen i Eika.
Oi. Andreassen.
Ja. Ja. For jeg blander som han og Harald Magnus. Han
Ja. De heter Andreassen, hele gjengen.
Nettopp. Ja. Sjeføkonom Andreassen. Ehm. Eh. Med bakgrunn i et bloginlegg hvor han hadde skrevet det handlet om egentlig arveskatt. Eh men men poenget hans grunnleggende sett var ehm for og da over til oljefondet også at hvis man hvis man gir for mye arv så så så blir neste generasjon latere, ikke sant?
Ja.
Og du hadde en eller annen sånn morsom formulering på at hvis hvis neste generasjon får alt i hendene så så blir det sånn ledigangsgenerasjon eh med rojalt heroin eller kokainforbruk.
Ja.
Og og det er jo noe Men det mekanismen er den samme, ikke sant, at hvis du kommer og får alt gratis eh og og det bare oppleves som en sånn du er en klient,
ja,
så blir du en klient. Det er det som er problemet.
Jeg tror, jeg tror hvis vi kan løfte blikket litt her, så tror jeg vi må trekke og si peke på et par av de de konklusjonene som vi ofte trekker på podden vår. Så for det første så eh er det fornuftig å ha mindre redistribusjon i samfunnet. Eh har du mindre redistribusjon så kan du ha bedre offentlige tjenester og på den måten oppnå oppnå bedre liv, ikke sant? Folk og folk kan ha bedre råd fordi at du kan ha et lavere skattetrykk. Eh og den andre biten er at for å for å eller delvis for å oppnå dette så er det fornuftig å begrense veksten i offentlige utgifter. For eksempel gjennom den alternative handlingsregelen som vi mange gang har tatt til ordfor på podden som innebærer at vi krever at veksten i statsbudsjettet ikke skal være større enn veksten i brutto nasjonalprodukt fastlands Norge,
ikke sant? Og det er bare morsomt. intervjuet som var var i der Stavre og Eikeland i Nettavisen som intervjuet han. Eh, og han er jo også inne på det med handlingsregelen, ikke sant, og og bare slår fast nesten uten videre at sånn den fungerer faktisk ikke.
Nei,
men man klarer ikke å komme opp med ny en og svaret på det er jo gjerne alternativ handlingsregel.
Ja. Nei, det det er klart altså det er for fristende for politikere å bare bruke de pengene, ikke sant? Og så av og til så skulle du jo tro at de tingene de kommer opp med er liksom sånn krever litt fantasi da. Men men ja, det er jo det er nesten som som et opiat det det her å oljefondet.
Ja.
Ja. Nå skal jeg være så ærlig og da innrømme at jeg har stjålet eh stjålet litt av det som jeg sa nå fra den godeste sløseriombundsmannen eller Are Søberg som han heter han skriver i nettavisen fordi han påpeker dette på en veldig bra måte i dag at det kan ikke være sånn at man slutter å bruke dopapir og dusje fordi at man frrer ut at Trump gjør det og det er et eller annet med at ok du kan mislik Trump og du kan mislike Møk fordi han er en fyr som har sine sider for all del, men det betyr ikke at man kan være imot å prøve å drive en rasjonell økonomi i staten. Og det gjelder da vel uansett om jeg er i Norge eller Argentina eller USA.
Ja. Ikke sant? Altså det det det eneste som gir mening, ikke sant, hvis du hvis du har åpne utfordringer, hvis du har fattigdom, er jo det at du faktisk prioriterer.
Altså man det må man gjøre uansett, fordi altså fram til alt er altså det er overf absolutt alt på et nivå hvor ingen ikke klarer å bruke opp noen noe av det vi har, så vil alltid ressurser være knapp en knappet. Det er klart det.
Og jeg tror jeg tror jo vi kan for alle praktiske forme oss i det at menneskelige behov er uutømmelig, ikke sant. Så du kommer jo aldri dit hen at og hva skal vi si, at alle behov kan oppfylles.
Det det er ikke mulig.
Nei.
Nei. Og det er jo ikke bare hvis du har fattige at du må prioritere. Det er jo hvis du ikke vil bli fattig så er det også lurt å prioritere.
M. Det er en god id. Eh, og det er jo liksom den veien vi går ned nå. Eh, ja. Eh, du beskatter folket til Fantunene til Fant. Eh, og staten er søkkrik og og det bare går og går og går og går. Eh, og og dessverre så er det de som er søkerike som bestemmer det blir videre. Og folk slutter ikke å stemme på dem.
Nei, det så ikke sant. Det stemmer jo det. Folk sier at du får de politikerne du fortjener.
Ja. E, vi gjør ikke det derfor, for vi stemmer ikke på dem.
Nei, det har du rett i. Og Hvert god gamle parti får jo egentlig for alle praktiske formå ikke lov til å stille hele nå så det så det er ikke så lett for andre å stille å stemme på noe fornuftig heller.
Ne vi skal kommer nok litt mer inn på det. Ja. Ehm eh ja så vi får faktisk de politikerne de andre fortjener. Og det er litt trist.
Det er litt verre.
Det er dårlig gjort.
Kan ikke vi i forhold til å slippe slippe politikere ikke vi er noe særlig glad i det hadde vært veldig åleit.
Mhm. Men det er jo det er jo interessant da. Det er jo en sånn sværodus fra X.
Ja.
Exodus synes jeg var et veldig godt ord på det.
Mhm. Ehm og det handler jo det jeg klarer ikke å fri meg fra at det føles som sånn moralsk posering.
Nei, stemmer nok det. Og jeg vet at min arbeidsgiver SSB har forlatt X ikke Facebook til tross for at sikkerhetsmyndigheten har anbefalt det også.
Ja. Eh og og det er litt sånn nå er det jækla poppis å pisse på Elon og rent fundamentalt rent sånn demokratisk grunnholdning sånn Ilon har støttet den kandidaten du ikke likte ikke sant.
Ja. Og nå er han hatojekt for 50, 60 70% av den vestlige verden
som ikke kan forstå den der Trumpbevegelsen som da et flertall amerikanere forstår. Og det det er noe med det der å trekke seg litt tilbake og se om det kanskje er noe i dette likevel. Fordi som vi er inne på den der sløsestaten i USA og at nå kommer et departement som skal prøve å slanke og jeg mener han klarer ikke 2 billioner dollar eh åpenbart men om man klarer en fem av det så er det f*** meg Nei, vil jeg bare en minne om Subjekts forslag om å sette Ar Søberg i en tilsvarende rolle i Norge.
Mhm. Det det det er flere og flere som tar til ordet for akkurat det og også og det jeg ikke skjønner da fordi altså sånn jeg oppfatter det så er det det er mer og mer et hott tema. Det er folk er mer og mer opptatt av at det offentlige bruker for mye penger og sløser bort penger. Det er liksom hvorfor ikke da politikken følger etter når alle altså når du ser fra altså alt fra ndgergret til RPER og selvfølgelig sånne som oss som er ekstremister i så måte, men vi en som at vet du hva, her må det faktisk noe til det. Det må gjøres noe fordi at det offentlige det kaster bort alt for mye midler. Det det her dette kan vi ikke drive med lenger. Og så følger ikke politikken etter det. Altså hadde jeg vært støre så hadde jeg tenkt at ok, eh når jeg skal lage dette statsbudsjettet sammen med Størum nå så kanskje vi kan vurdere å bruke litt mindre penger. Kanskje vi kanskje vi slipper unna med det nå. Kanskje vi kan begynne å snu skuta. For det er faktisk ikke upopulært lenger.
Nei. Men jeg synes n når jeg følger med på debatten ute blant folk så så synes jeg det virker som om folk har blitt litt sånn klientifisert og de sier at de altså de vil ha de tingene de har krav på ikke sant og og de de vil ha støtten sin og gratis SFO og strømstøtte ogog fanden og solldemord så så det er klart at hvis du hvis du på en måte ikke skjønner den balansen da hvis du ikke skjønner den der med prioriteringen så er det klart at da da kommer vi jo ingen vei.
Nei nei det det er veldig rart. Ehm Men det oppleves jo som at det er en sånn bevegelse i folket altså, ikke sant? Du ser det i det der bompengesaken for noen år siden og opprøret mot koron nedstengning og eh kampen mot vindmøller. Og nå begynner flere og flere å snakke om elektrifisering av sokkelen og Nord-Norgeban og sånne ting som vi har vært på i mange år.
Ja.
At det er sånne vanvittige beløp som bare renner ut fordi politikerne ikke har magamål.
Og de de har rett og slett for mye penger og og og og feil holdning til
vi har rett og slett ingen jobb i vå dager som som kan si stopp og det det er noen få som glimter till vel en sånn Ola Borten Mo som jeg kanskje ikke står innenfor helheten til men han er jo faktisk en fyr som tar seriøst til ordet for å drive mer ansvarlig
Ja verden hadde sett altså Norge hadde sett bedre ut hvis de hadde droppet Vedum som finansminister og satt inn hånd det Jeg lurer ikke på det
Ja eller for å ta det et tak videre
ehm Jeg hadde vel langt foretrukket Ola Bortenmos som statsminister fremfor både Erna og Støre og Listhau. Ja, faktisk. Og
fordi fordi Listhau nominelt skulle jo vært mer på linje med oss, ikke sant? Men du ser at hver gang de får makt så bruker de altså like mye som alle de andre. De utvidder staten. Det er et stort statparti som du sier hver gang, Arne.
Ja, stemmer det.
Eh, mens Borten Mo har faktisk stått i stormen og tatt noen tøffe han har det. Og det det her føler jeg at før vi fortsetter så må vi ha en disclaimer. Det betyr ikke at noen rundt bordet her kommer til å stemme på det tidligere partiet NS.
Mm.
Nei, for all del ikke gå og stemme på Senterpartiet for det er det vi sitter med nå. Men men det er liksom det er litt vanskelig å forstå hva Borten Mo gjør i det partiet.
Ja, det er klart. Men altså men han han fremstår jo som en mann med integritet da. Og det er kanskje det det mer enn noe annet som gjør at han at sånn altså at jeg har et positivt inntrykk av mannen.
En en klok journalist politisk sådan som jeg kjenner som har bikket 60 og jobbet med drivet med politikk. siden han var 10 eller noe nå. Han sa følgende og det er at det er veldig få statsråder som har kontroll på departementet sitt og men jeg tror kanskje at altså jeg tror ikke Vedum har det. Jeg tror ikke Støre engang har kontroll på statsministerens kontor.
Nei.
Hvor skummelt det høres ut. Men eh
Nei, det var fascinerende det han gjorde med med det der campusutbygningen i NTNU da han var utdanningsminister. Bare si, ja, dere sier 10 milliarder, men så langt jeg kan se så tror jeg dette bør koste 4 og en halv. Så Klarer dere med 4 og en halv? Så klarte de seg med 4 og en halv.
Det er rart det der.
Eh, men ja. Eh,
kan vi ta en kjapp digresjon her nå for å se om vi kan få Arne til å steyle litt igjen.
Mm.
Det har kommet en nominasjon og den nominerasjonen er til årets navn i akademia.
Du vet du hva jeg har hørt vet du jeg allerede allerede holdt på å få ratte kropp i podden i dag, men men jeg hørte det. Det er kjærkol altså. Da er det bare å legge Da er det bare å legge akademia, altså alt er offentlig BI og alle disse som må gjerne få holde på, men hvis dette her blir realitet så er det bare å få lagt ned. Ja,
men jeg måtte jo se om jeg klarer å vippe deg inn i dag og det har blitt nå har det blitt et mål.
Ja, herregud. Men altså, men altså det er jo altså vi helt seriøst det er jo en en debatt som pågår nå om kvaliteten i høyere utdannelse i Norge, ikke sant? Når du når du får et universitet på hvert et skjær her her til ikke sant. Så så så blir det jo et spørsmål liksom hva slags type hva er kvaliteten på de mastergradene og hvorfor ikke å snakke om de doktorgradene på for folk som kommer ut derfra. Altså det er det kan hende at det er et en eh hva skal jeg si en en veldig negativ form for sløsing fordi disse folkene som ikke blir kompetente kommer inn i roller som krever å være veldig kompetent.
Mhm. Ehm ja,
Bernt Hagtvet har har jo vært ute og kranglet med å si de sånne lokale såkalte universiteter. Og jeg må si jeg jeg er helt på den linjen altså at at dette har gått inflasjon i og helt hva hva hvordan vi skal gripe anan som liberalistene i sier sier det at la oss la oss bare la oss bare hive ut direktoratet for for høyere utdannelse
og og så rett og slett bare sier de la den institusjonen kalle seg universitet som som faktisk har studentene som gidder å betale hva det koster å gå der men altså men Det er klart sånn fra litt mer pragmatisk ståsted så så tror jeg kanskje at at her her er det noen politikere som som typisk nok har vært litt for stille og har vært litt for vennerlig til å dele ut eh universitetschartere og
Ja og så er det jo det der spørsmålet om det faktisk er noe som skal deles ut fra myndighetene. For nå i Norge så skal jo alt utjeemnes. Så hvis du driver med undervisning så er det nesten flaut å ikke være universitet, ikke sant? Ja.
Og så er det noen som sitter sentralt og bare deler ut disse statusene.
Men det det er jo det er jo et eget direktorat som som g gjør dette her liksom. Det er sikkert 160 folk som sitter og arbeider med dette sånn fra fra 8 om morgenen til 4 middagen.
Og alt dette her har vi allerede løst fordi vi sa bare legg all eksaminering ut til andre selskaper altså. Så så har da har man løst alt dette for da er det egentlig da blir det et kompetanse hva er kompetansen din ut ikke hva skolen het når du kom inn.
Ja.
Nei. Og du hvis de måtte ut i markedet og faktisk vise at de de hadde livets rett og og de leverer noe på et nivå som gjør at folk oppfatter det som et universitet. Eh, og det finnes sikkert, da vil det sikkert etablere seg noen standarder for hvor mye forskning du skal bedrive og hvor mye sånn top tier publikasjoner du må levere i tillegg til undervisning og at studentene dine har en eller annen klarer seg greit etterpå og sånn.
Mhm.
Eh, men i stedet så sitter vi bare og deler ut sånn ehm ved Fiat fra sentralt. Eh,
puff, nå er du universitet. Gratulerer.
Altså, et jeg har en følelse at sånn i gammeldaget så var det litt sånn at hvis du hvis du liksom gikk ikke en akademisk vei og tok en doktorgrad og sånn så så var det en virkelig eliteutdannelse. Men men nå som det er gått i flasjon i grader og sånn og ogog disse tingene har blitt mer praktiske da.
Altså det sier seg jo selv at i det du på en måte lager 10 ganger så mange
Ja. Ikke sant
og hvis gjennoms altså hvis man har like smarte folk sånn jevnt fordelt utover hele og så man 10 ganger så mange som som får en master så har man senket terskeren for master. Det er det er ikke noe å lure på det.
Det er ikke det. Jeg lurer på rett og slett på om det har vært mye bedre å hatt hatt en del sånne praktiske utdannelser også sånn altså du du jobber noen år og så og så studerer du litt ved siden av jobben og så får du en annen sånn sertifisering og liksom og det det er klart at det det gjør jeg ikke til til forsker på feltet ditt, men men det kan gjøre at en himmelig kompetent eh fagarbeider altså også i akademiske fag.
Ja. Nei, jeg skjønner mindre og mindre av hvordan det systemet vi har eh hvorfor det er innrettet på den måten der. For det det renner bort så mye ressurser i å ikke lykkes med det du har satt deg for da. Det er Ja, uansett løser vel ikke det her.
Vi kan hvert fall vi får avslutte med å gratulere med nominasjonen.
Skapere og gjester
