Sirkulærøkonomien i UD og annet fra fredsnasjonens (tm) skitne kjeller

Fremtidig fredsinstitutt Velkommen til sidelinja, det fremtidige

fredsinstituttet.

Og for de som tenker at utenriksdepartementet, det

har blitt jævlig spennende.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Rundt bor i dag fremtidig fredsinstitutt- generalsekretær

Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nåknes.

Det verste er at et liten anbytte og

en svanagenerator på AI så får vi sikkert

noen millioner.

har jeg en anbefaling.

Prøv å bruke den der co-pilot-driten

til Microsoft, så får du...

Altså, det eneste jeg har brukt det til,

er å generere svada.

Og det lager fantastisk svada.

Jeg mener, var det den du brukte for

å levere svada til Kjell Bakke?

Jeg vet du svarte han på...

Det stemmer faktisk.

Ja, jeg fikk umiddelbart en melding av han,

og mottatt mail fra siden din av han

som svarer på noe han sendte.

Vi kjenner jo fortsatt Kjell Bakke godt av,

han er jo en veldig hyggelig og veldig

humoristisk fyr.

Han er det.

Og han sendte meg umiddelbart en melding.

Jeg vet ikke hvem som sender svaremail her,

men jeg liker det litt bedre nå, for

det er det mest fantastiske svaret jeg har

fått noen gang.

Når jeg fikk lese det, så var det

jo bare svada.

Vi tok hans bekymringer på det aller største

alvor i hvert fall.

For øvrig, Kjell, så er du etterlyst?

Jeg tror Kjell hadde en plan om å

komme inn her, en måned til eller noe.

Ja, nå må han se hva det er

han gir.

Han bor jo langt, langt ute i distriktene,

vet du.

Ja, og da trenger han litt byl, vet

du.

Kommer en tur til Oslo sånn...

Var det i slutten av mars, eller var

det april?

Ja, sammen med det.

Det tror jeg kommer til å bli en

episode med mye latter og glede.

Det blir det.

Det er verdt å sette pris på, for

det er umulig å forstå hva Kjell sier.

Han har dialekt.

Ja, han er jo fra Gjæren.

Og vel så det, sier han.

Ja, og jeg må bare si det.

Vi er inne på Kjellbakke, og Kjellbakke liker

det at vi snakker om Kjellbakke.

Det tror jeg ikke.

Jeg tror ikke du tar munnen for fullt.

Jeg har ikke møtt ett menneske fra Gjæren

og meg som ikke vet hvem han er.

Nei.

Alle vet hvem han er.

Det ble bare opp til flere i det

gamle partiet vårt også som visste hvem Kjell

var.

Ja, alle fikk med seg han.

Og det skjønner jeg godt.

Det er vel...

Ja, ja.

Nei, men jeg tror vi skal la Kjell

få være seg selv når han dukker opp.

Så tror jeg alle blir kjent med han.

Jeg følte at vi fikk lagt litt press

på noe av det.

Ja da.

Det er bra.

Jeg fikk en mail fra han her for

ikke så lenge siden, seriøst.

Det er bra.

Han veit han skal innom.

Du, vi har jo snakket om International Peace

Institute og UD og Terje Rød.

Det har gått mye i dette.

Og vi har jo til og med blitt

så inspirert at vi har tenkt at kanskje

sidelinjen burde bli Fredsinstitutt.

Sånn for inntektssidens del.

Internasjonalt så da?

Ja, det er sikkert noen grunn til å

bare være nasjonalt Fredsinstitutt.

Det kan hende at hele redaksjonen kan leve

av det faktisk.

Ja, i hvert fall hvis vi er...

Litt moderate på lønn.

Vi kan ikke legge oss på Rød Larsens

lønnsnivå.

Men hvis vi sier at halvannen vil være,

det er jo ikke rimelig.

Det høres rimelig ut.

Og jeg tenker at hvis...

Altså, kan LO og KRF få bistandspenger?

Så bør de ikke få det da.

Jeg ser ingen grunn til at vi skulle

være noe dårligere enn dem.

Nei, i ingen måte.

Men det er jo litt utvikling i disse

sakene da.

Nå, for ikke så lenge siden, så gjennomførte

ØKKRIM ransakelse av leiligheten til Terje og Mona.

Det er jo denne som var på salg,

det.

Den tilbudsleiligheten?

Ja.

Og da har de rett og slett funnet

pappesker med graderte dokumenter fra denne fredsprosessen.

Sånn forsvarlig oppvart, baklukket gitterbod.

Som Hilde Henriksen våger seg i den podden

med Nes i dag som vi spiller inn,

er «Jeg har sagt til mine venner i

20 år, jeg vedde på at det ligger

en pappeske i kjelleren til Terje Rødlarsen».

Ja, det hadde du rett i.

Hun hadde litt behov for å få sagt

«Jeg har sagt dette hele tiden».

Og det er jo greit.

Det er dokumenter som er hemmelige, og det

er dokumenter som er strengt fortrolig.

Og dette er jo incidentelig nøyaktig, de samme

dokumentene, som Jonas Garsdøre overhodet ikke har savnet,

eller ment at har eksistert, på gjentatte forespørsler

fra 2006 til i år.

Jeg må jo bare påpeke noe her, for

det er noe kjent på dette her med

dokumenter som står i kjelleren, eller i garasjen,

et eller annet sånt.

Dette er jo tydeligvis...

Har Rødlarsen lært Biden og Trump hvordan å

bevare sånne dokumenter?

Eller jo Hillary.

Ja, eller Hillary, for Biden hadde dem stående

i garasjen, sammen med korvetten sin, tror jeg,

og Trump hadde riktig nok mer egnet rom

til det, men han hadde hvertfall tatt med

seg dokumentene hjem, da.

Så det er sikkert, men Rødlarsen har lært

hvordan man håndterer sånne dokumenter.

Bare minne på at Rødlarsen vil ikke gi

dette til Riks...

Arkivet, fordi han stort ikke er på at

de var i stand til det.

Nei, men sånn så var det private dokumenter,

må vi vite.

Ja.

Så det er jo ikke noe...

Selv om Hilde Henriksen våget påpeker at det

er jo hele serien med dokumentmapper i utenriksbartmannens

arkiv som slett ikke er det.

Ja, og...

Og som hun finner igjen fra israelske og

palestinske kilder og sånn.

Og så sist jeg sjekket, så trevlte ikke

UD å graderte private dokumenter.

Nei, men verkelig medigget.

Nei.

Eller at utenriksminister Holst skriver under på dem

og sånn.

Nei, det er også veldig rart.

Også i kjelleren til en ansatt i utenriksdepartementet,

nemlig Mona Juul, som hele tiden har vært

det.

Ja, men det er litt rart at hun

ikke har fått med seg alt det.

Det er kanskje ikke så mye i kjelleren.

Vanskelig å holde styr på alt, vet du.

Det er så mye viktig man skal dreme

med.

Ja, og så er det sikkert et fredekopper,

og så er det litt sånn...

Det er mye greier.

Mye greier.

Men vår salige større statsminister, han har ljuget

om dette hele veien, og nå har han

gått over til å ljuge om at han

har ljuget om det.

Og det er jo litt rart det, for

nå sier han at han har jo hele

tiden ment at disse dokumentene må tilbake.

I 2006 eksisterte det ikke, og det var

ingenting som var borte.

Case closed.

Og får spørsmålet på nytt i noen år

etterpå.

Fortsatt ikke noen dokumenter her, og bare glemmer

det, og sånn, dette er en nothing burger.

Og så kommer det i 2022, og da

begynner det å dykke opp dokumenter fra utlandet

som skulle ha vært i arkivet til utenriksdepartementet.

Nei, det er heller ingen kommentar.

Kan jeg komme med nettlysningen?

Gode gamle journalister som legger fra staturet, tar

med seg mikrofon og kamera, og går opp

og steller seg utenfor statsministerbordet, og sier at

vi har noen spørsmål.

Ja, og de kunne gjerne vært litt mindre

høflige enn hva var egentlig historien er sånn.

Hvorfor ljuger du om dette?

Ja, det ville vært...

Hvorfor ljuger du om dette?

For dette er virkelig skikkelig å lyve i.

Ja, det er rene løgner, og det er

ikke noe annet ord på det.

Det er ikke fornemmelser, det er ikke forsmakelser,

det er ikke...

Hvis du har glemt dette, så må du

bare gå med umiddelbar vidning, for da er

du dement.

Men jeg mener sånn, dette er lyving.

Ja.

Det er ikke noe annet ord på det.

Støre synes det er fryktelig høflig å kalle

folk for løgnere.

Ja, men det er veldig ufra lyve også.

Ja, jeg synes også det.

Spesielt fordi det er ikke...

Men det har blitt en sånn greie det

siste året.

Det har vært en sånn, du skal ikke

kalle politikere for løgnere, for det er ikke

greit.

For det ødelegger samfunnsstrukturen på en måte.

Det ødelegger tilliten til politikere.

Ja, det er sånn tillitsnedrytende og sånn.

Vi må ha tillit, har jeg fått beskjed

om.

La meg også peke på en annen ting,

som er litt fort gjort å glemme, ikke

sant?

Sånn, disse tingene er ikke støres å ljuge

om.

Nei.

Han er en tillitsmann på vegne av samfunnet,

så det er ikke din sak å ljuge

om engang.

Så det er noe med den vanvittige arrogansen

som har utviklet seg, og korrupsjonen internt i

Arbeiderpartiet.

Det er også så mye å rydde opp

i det her, sånn.

Det går ikke an å stemme på et

parti som er så råttent innvendig.

Du må bare slutte med det.

Det er ikke noe annet som får ryddet

opp inne i gangen hos Arbeiderpartiet, enn at

folk slutter å stemme på dem.

Og da må mange, mange må slutte å

stemme på dem.

Lenge.

Det er ikke at jeg vil ha Rødt

i stedet, men da må du heller gå

og stemme på Rødt, eller hva faen vet

jeg, ikke sant?

Hva som helst annet.

Men det må få konsekvenser å være så

korrupte som det partiet er.

Det er jo snart så SV blir fristen

her, ikke sant?

Det er, nå drar du det langt her.

Ja, jeg vet at du drar det langt,

men de bare skjønner ikke bedre.

Mens i Arbeiderpartiet bare ljuger man om alt.

Jeg kjente at det her var et langt

skritt å gå.

Jeg anbefaler ingen å stemme SV, heller Rødt,

det er i hvert fall noen luner i

det.

De er i hvert fall ærlige om ting.

Neida, men nei, hva skal man si.

Så det er dokumenter i kjelleren, større ljuger

om det.

Hun Hilde, vår profesorale venn, har da skrevet

...

Hun har jo visst disse tingene hele tiden.

Hun skrev jo sin rapport i 2004, sluttrapport

på forskningsarbeidet sitt, rundt denne Oslo-prosessen.

Peacemaking is a risky business.

Og da ble det jo avslørt at det

manglet ting i arkivene, og som hun sier

nå, hun ble aktivt motarbeidet av Rød Larsen

og av Mona Hjul.

Hun ble til og med kalt inn på

teppet til Mona Hjul i utenriksdepartementet, for dette

skulle du bare drite i.

Det er jeg så utenfor.

Støre og Barton og sånne har stått i

veien for denne forskningen hele tiden.

Jeg har et spørsmål til.

Det er det jeg hele tiden blir sittende

og lurer på.

Jeg skjønner at det er en del forsvarstingene

og sånn, etterretning og så videre.

Det må graderes.

Men jeg får følelsen at det er mer

og mer ikke å ha med det å

gjøre som er gradert.

Hva er greia med at de skal gradere

alt som er?

Det er jo vanskelig å skjønne hvorfor, for

det er jo veldig bekvemt å bare skjule

hva du driver med.

Ja, altså det er nettopp det.

Du sier det er rikets sikkerhet, dette.

Hovedfondering var rikets sikkerhet.

Jeg finner ingen logisk vinkling på hvor det

er nødvendig.

Men i Arbeiderpartiet så begynner jeg å tenke

sånn, her er det en bedre gradering av

ting for å feie under teppet, så folk

ikke får greie på hva vi driver med.

Ja, og sånn, denne saken og en del

annet lately, tilsier jo at du kan ikke

ha tillit til graderingspolicyen som de fører.

Så da må utgangspunktet være at vi bare

må anta dere skjuler et eller annet.

Altså det er sånn at jeg begynner å

tenke at kanskje det ikke er så lurt

å la disse politikerne selv gradere ting.

Kanskje det burde være noen som står utenfor

og som ikke har partipolitiske koblinger rett inn

i konglomeratet.

Nei, det høres ikke noe lurt ut, tror

jeg.

Da kan det jo komme til feil konklusjon.

Som har klare regler for gradering og som

sitter og vurderer hva de får lov til

å gradere og ikke gradere.

Jeg tenker at det kanskje er litt ...

Ja, fordi det er jo noe med de

som er valgt til å være de voksne

i rommet, er jo da ikke de voksne

i rommet, de tar jo ikke ansvar for

sine egne handlinger.

Da var det han gamle generalen som begynte

å stemme Senterpartiet her på et tidspunkt, han

...

Mood.

Ja.

Snakket om på et eller annet tidspunkt at

han hadde hatt en sånn misforståelse for seg

selv, at han tenkte på politikere som ledere

og han hadde en del forventninger til ledere,

at de tok ansvar, at de var rake

i ryggen og sto opp i stormen og

alt det der.

Det hørtes ut som han hadde en vondt

mareritt å åkne fra.

Nei, nei, han snakket om at det var

han Hareide.

Ja.

Han sitter i en sånn paneldebatt med han

og så hadde Hareide liksom tatt tak i

noe.

Man må huske politikere er ikke ledere, de

er spillere, og så er det liksom det

høres jo ikke så bra ut, men det

fikk en del brikker til å falle for

det, så han sier det jo som at

det var nyttig lærdom, fordi man har feil

forventning.

Ærlig, ja, Hareide å si det.

Men da tror jeg også vi som velgere

snart må få politikere til å ha forstått

at nå har de spilt feil, og de

er i feil til å tape spillet, og

hvis de fortsetter på det sporet de er

på vei ned nå, med å fortsette å

fornekte og fordekke og skjule og ljuge og

angripe alle som er kritiske, så tror jeg

kanskje, fordi folk er nå sintere enn jeg

har sett dem, selv Covid fikk ikke folk

så sintere som de er nå.

Nei, altså Covid så ble folk veldig lydige,

men jeg tror kanskje at litt sånn refleksjon,

når folk liksom kom ut av den bobla,

ser tilbake, så selv om de kanskje ikke

hadde hatt et sånt veldig direkte tankeprosess rundt

det, så kommer du ut med litt sånn,

og når alt mulig annet dukker opp nå,

så har du samlet opp, så du er

forbannet, ikke sant?

Nå fikk jeg noe å rette det mot.

Vi ser jo det på lyttetallene våre også,

for når vi begynner å snakke om dette,

så stiger det.

Og så får vi prøve å ikke la

halen styre, det er ikke alt jeg har

på å si, men det er såpass mye

å snakke om i dette konglomeratet.

Det er vanskelig å ikke lage en ude

-episode, i hvert fall å si det sånn.

Det er jo et sånt narrativ rundt denne

Oslo-prosessen, med Mona, og Terje, og Johan

Jørgen, og liksom lille Norge som er ute,

og med våre unike perspektiver, så løser vi

opp, løser konflikten der ute.

Jeg husker alle i Norge ble så glad

når Obama kom til Norge og sa «Norway

is punching about a red glass».

Og bare sånn, «Å ja, Obama har elsket

Norge».

Hvis man googler den uttalelsen, så tror jeg

Obama har brukt den på 20 statsbesøk.

Men vi liker ikke å tenke på det,

så det ga en god følelse, så vi

ignorerer det han har sagt til alle andre

også.

Men det har jo vært fryktelig gøy da,

for spesielt denne politiske klassen, men også litt

for sånn norsk press, og sånn å sole

seg i glansen av dette her.

De lille har vært ute og gjort store

ting, og den der forsvarsposisjonen de er i

nå, handler jo litt om å forsvare den

der veldig bekvemme posisjonen, som sånn fredsnasjon, og

nå er de som eier den franskisen de

trengt.

Og så har jeg aldri fått med meg

hvor vi har skapt fred noen gang.

Det har ikke blitt mye freden hos deg,

nei.

Nei, jeg vet det var tungt inni Søresudan,

og på Gaza.

Jeg vet ikke, kanskje vi har hatt noen,

vi har snakket med Hamas.

Jeg har en følelse av at vi har

hatt noen folk som har hatt mye kontakt

med regimen i Iran også, uten at det

har kommet frem enda.

Men det ser ikke ut som det har

funket da.

Nei, og så har jo dette PT-prinsippet,

ideen om å forfremmes til sitt inkompetanse-nivå,

og når du ljuger på deg å være

spesialkompetent på fredsprosesser, og du egentlig ikke er

så jævlig flink til det, og det er

jo en av de tingene som Hilde Henriksen

våge tar frem i sin forskning, at det

har ikke vært diplomati like mye som det

har vært å bare loggere for Israel i

denne prosessen.

Fordi makt har år, ikke sant?

Israel er den sterke parten, og for å

få noe som helst til å skje, så

må du gå med på Israels premisse.

Og det er ikke å ta stilling til

om det er liksom riktig eller gærent i

den prosessen, men det er bare, poenget er

man har ikke vært så jævla genial.

Alle krigsforhandlinger har jo vært alltid, vi har

alltid vært basert på den sterke, altså den

sterkeste er den som dikterer termene for forhandlingen,

ikke sant?

Sånn er det.

Men så er problemet da, at når du

får en inkompetent, selvpåveropt fredsnasjon til å være

forhandlingsfasilitator i dette, og du under bordet løper

Israels æren, så får du en skjev forhandlingssituasjon,

spesielt når du skal snakke med Israel før

du snakker med presidenten i USA, fra eller

til hvilken informasjon går hit og dit og

når.

Og så driver du og koordinerer med den

ene siden, og det er en slik skinnprosess

i stedet for en reell prosess.

Så det som kommer ut av det, det

er jo ikke noe fredshavtal eller noe sånt,

det er jo en tidsplan og en ambisjonskalender,

liksom.

Så det er jo liksom ikke, det er

ingenting som er så veldig imponerende.

Men på et eller annet vis da, så

har vi på grunn av vår nasjonale selvfølelse,

så har vi omfanget det til litt, at

vi er sånn der fredseksperter.

Og så får vi oss selv dyttet inn,

sikkert smurt av alle de der oljepengene vi

driver og drysser over institutter hist og her.

– Jeg hørte forresten, apropos det, så hørte

jeg Toye og Barton Moore diskutere dette her

med hvordan, altså hvordan man skal klare å

spinne dette over til å bli en utenrikspolitisk

tilnærming, hvor vi, han som handler om egeninteresser,

fordi vi kan jo ikke si at vi

har handlet ut i å være egeninteresser, det

har vi ikke drevet med.

Det har kommet på siste plass.

Men nå skal jo dette på sånn syn

vil spinnes tilbake til det, når det handler

om egeninteresser og hvordan man skal få for

eksempel parteier til å kunne bytte den posisjonen

som han har hatt så lenge, og liksom

gjøre en ny posisjon med troverdighet.

Altså det er jo ikke mulig.

– På den andre siden så burde jo

ikke han hatt noe troverdighet til utgangspunktet.

– Nei, det kan du si, men det

kan hende at du blir veldig naket for

alle andre også, selv om man har en

tendens til å gjøre utenrikspolitikk som en sånn

der, ja, det er veldig gøy for journalister

å være med på turen.

Og så kan man strekke fram mikrofonen og

så gjør man sånn tresetningsintervjuer med tre dumme

spørsmål, med tre svada svar.

Men det har vært en jævlig fin tur

og en fin middag, og vi har hatt

en kjempekoselig fest.

– Og dette fredsarbeidet understøttes jo da, som

vi nevnte, av at man drysser milde gaver

over fortjenende parter både her og der.

Og en av disse partene er Center for

Humanitarian Dialogue i Schweiz.

– Du hører på navnet at dette her

har blitt dyrt, vet du.

– Det blir dyrt, vet du, og det

blir ikke bare litt dyrt heller, det blir

en milliard dyrt.

Over en milliard kroner i norske bistandsmidler.

Og så ble dette en het potet da,

da økonomisjefen i denne organisasjonen, han hadde underslått

30 millioner, han.

– Uff da.

– 20 av dem var fra Norge.

– Ja, men det er jo sånt som

skjer.

– Og så er det jo liksom, hvordan

får du så mye penger ned?

Nei, ikke, kanskje vi kunne hatt noen sånne

norske styrmedlemmer?

Skulle vi funne noen sånne politikere fra Norge

til å sitte i styret vårt?

– Ja.

– Ja, la oss finne noen fra Høyre

Arbeiderparti, det virker som de korrupte partiene i

Norge, la oss få dem inn.

– Ja, og så kan vi heller bare

gjøre de en avtale seg med heller om

å bytte på de plassene.

– Ja.

– Det der må vi bare ta en

gang til, vi har snakket om det før,

men det der er et sånn her konglomeralt

greie, vet du.

– Yes.

– Fordi, altså, på den ene siden så

sa de at ja, men det er ikke

en styreplass som pekes ut av Stortinget, det

har ikke noe med norsk politikk å gjøre.

På den andre siden så sitter vi og

sier at ja, men det er veldig fint

om vi har en styreplass her, derfor vi

deler ut så mye penger, og da har

vi i Høyre Arbeiderpartiet blitt enige om å

ta den styreplassen andre gang, for å passe

på hva pengene går til.

– Og du må huske det jo fordi

at de er så utrolig kvalifisert, de folkene

som sendes ned hit, vet du.

– Altså, Søreide har jo sittet i den

posisjonen.

– Å ja.

– Parteida hadde den før.

– Mhm.

– Søreide slår meg ikke som dum.

– Nei.

– Men hun lar seg jo spise opp

av dette tullet hun har, ikke sant?

Det er en sånn gravitasjon hvor de blir

dratt inn i sånne tulleløsninger som de klarer

ikke å se at dette her er ikke

helt greit.

Fordi på den ene siden, du kan ikke

både si at vi sitter der for å

passe på hva norske skattepenger går til, men

vi sitter ikke der i form av vervepolitikere,

men vi fordeler dette her mellom oss to

partier.

Det er bare en av tre som går

opp her.

– Og det er bare et svar på

dette, og det er å slutte.

Slutt med dette.

Stopp, skru av alle kraner.

Jeg skjønner at dere i politiske lite har

hatt skikkelig lyst til dette, men det er

altså sånn at når dere viser, når det

vises for all verden dere har ikke kontroll

på det dere driver med, det søles bort

penger i Øst og Vest, da må vi

bare stoppe, og vi kan ikke stole på

dere at – Nei, nei, det er bare

den ene saken.

Vi må kvitte oss med alt sammen, for

vi kan ikke stole på dere.

Bort med det, og så får vi begynne

på skratt og ha ordentlige kontrollsystemer.

– Svaret er veldig greit, heller oppdegift i

den håndkrokasset på lokket, da er det ingen

som har lyst til å lokke noen senere.

– Nei, men staten skal ikke drive med

sånt.

– Dette er grunnen.

– Ja, det er rett og slett det,

altså.

Vi glemte forresten, en vidar Helgesen fra Høyre

har også vært i den fira.

– Ja, fordi han satt her før Barten.

De har jo bittet på, men vi har

hatt enda flere inn her, eller er det

bare de tre?

– Ja, det er de tre vi har

notert oss i hvert fall.

Og så hadde det vært så uheldig at

hun hadde helt glemt å melde inn det

vervet.

– Ja, det er fort gjort å glemme

sånne vervegreier.

Hun søkte sikkert på prof.no og fant

sine norske verver.

Ja, det er fort å glemme sånne små

internasjonale verve i milliardorganisasjoner.

Det glemmer man jævlig fort.

– Også er du litt betryggende fordi Espen,

Barten altså, han har jo egentlig pekt på

at grunnen til at vi sitter der nede

på disse litt sånn kursy styreplassene er jo

for å passe på at penger blir brukt

på riktig måte.

For det går jo så jævlig mye penger

dit, må man jo vise.

– Men du skal si oss, de har

jo tatt styreplassene gratis.

De har ikke tatt seg betalt for det.

– Å, de har ikke det?

– Nei, de har jo...

– Det var ikke lønn å styre plasser.

– Men det tjener til større troverdighet.

– Ja, på en måte, men på en

annen side, hvis jeg skulle bygge en internasjonalt

nettverk, så ville jeg startet nettopp i sånne

styrer.

Så det er bare sånn.

Jeg kan legge ned gratis arbeid i dag

hvis jeg vet at jeg får betalt for

det om noen år med renter, altså det

går fint.

Beklager, men jeg har ingen tiltro til at

dette her var for deres...

Fordi de var så bra mennesker.

Beklager.

Den tilliten er brukt opp.

– Ja, og til dette med tillit, for

man må jo tenke at hvis du får

et sånt verv, som i hvert fall gir

deg betydelig anseles og nettverk og sånn, så

må man jo tro at du får det

fordi du er kvalifisert og kompetent til å

gjøre den jobben du er satt til å

gjøre og et styre skal kontrollere.

– Eller du er et kontaktledde mot en

norsk UD som delte et masse penger til

deg.

Og så er det jo dette Barton sier

da, at man skal passe på at pengene

blir brukt på riktig måte.

Og så går solen ned og når den

går opp igjen så viser det seg at

økonomisjefen i dette greiene har stjert 30 millioner

fra dette.

Og da er det jo ingen i styret

som har passet på noe som helst da.

– Det er rart det der.

– Så det...

Og så ender dette HD-senteret, som det

heter, opp med å arrangere et sånt Osloforum

som Utenriksdepartementet.

Og der må jeg jo si at hvis

jeg hadde sittet i et styre nede i

Schweiz og tenkt at vi får over tid

så får vi en milliard kroner fra disse

folka.

Jeg tror vi skal lage et eller annet

opp i Oslo.

Og la oss gjøre det med akkurat de

folka som deler ut penger.

– Fordi da kan Henry få enkma to.

– Nettopp.

– Dette er brukt.

– Og jeg tør å sette penger på

at de fikk tilskudd av den norske staten

til å holde det arrangementet også.

– Jeg tror det er trygt å si

at dette er en sirkulær økonomi.

– Og det er jo veldig i tiden.

Det er akkurat det vi vil ha, sirkulær

økonomi.

– Vi vil veldig gjerne, fordi dere gir

oss masse penger, holde et arrangement i Norge

med dere.

Og så hadde det vært fint om vi

får litt statsstøtte så vi slipper å betale

for det.

Men da kan dere soløyre i den glansen.

Jeg blir kynisk her nå, for jeg tenker

at min eneste tilnærming til dette nå det

er bare sånn.

Dette er play to win.

Dere har kun gjort dette her for å

vinne og fremme dere selv.

Og det er ikke noe annet, ikke sant?

– Vi må jo ikke miste tilliten til

politikerne for å være trond.

– Nei, så tenkte jeg bare, Maria er

ikke så gammel enda.

Kanskje hun kan bli NATO-sjef hvis hun

bare får nok sånne fine roller internasjonalt.

Styreverv, det er ikke måten på.

Det tror jeg er mulig.

Barton også er sikkert gira på noe FN

-stilling.

Han tror jeg er FN-mann.

Bortsett fra at FN nedbemanner hardt om dagen.

– FN er litt over.

– FN driver hardt nedbemanning om dagen fordi

FN er snart konkurs.

– Ja.

– Which I can live with.

– Ja, det går faktisk fint.

– Det var noen som beskrev noe apropos

FN.

De hadde et byråkrati som fikk den norske

byråkratiet til å fremstå som et velsmurt masjoneri.

De fungerte optimalt.

– Da er det trist.

Vi må nesten peke på det åpenbare her.

Vi har altså flere partier på Stortinget som

er helt sånn sykelig opptatt at vi skal

bruke 1 prosent magisk tall av bruttonasjonalintekt på

bistand.

Og da skjer et par ting.

Den ene er at det renner ut urolig

mye penger til et sted hvor det er...

Man må hive seg rundt litt for å

finne noe å bruke dem på.

Og da renner pengene til feil sted.

Og det er honningkrokkeffekten.

Og så tiltrekker den seg feil folk.

Den tiltrekker seg de folkene som ser at

her er det penger.

Let's make something.

I stedet for de som made something og

som er ute i verden og treffer kapital

slik det fungerer i Danmark.

Og så er det denne manglende forståelsen av

når dette instituttet begynner å lage kursi-events

i Oslo i Norge med en av sine

største donorer så synes alle dette er litt

gøy og så får du den cirkeleffekten.

Vi må faktisk slutte med det.

Og så er liksom spørsmålet hvorfor i helvete

driver staten med bistand i det hele tatt?

Svar på det er jo veldig enkelt.

Et landsted hvor man får gitt noen tilleggsbevilgninger

til LO og KRF.

Ja, for det er ikke bare i Schweiz.

Nei, vi driver bistand til oss selv også.

KRF har jo vært, altså alle de politiske

partiene har visst nok mottatt, mer eller mindre,

alle, eller i hvert fall mange av de,

har jo mottatt bistandsmidler fra UD.

KRF er de som har kommet best ut

av det, så de har fått mest.

Men LO, de har også fått, de har

fått veldig mye penger, men de er jo

ikke et politisk parti per se, de er

bare en delarbeiderpartiet.

De har fått masse penger for å drive

organisasjonsutvikling for arbeidstakere i den tredje verden, eller

et eller annet sånt nå.

Og det er jo sånn, du skjønner at

dette bare er tull.

Har du hørt veldig mange, om veldig mange

LO-folk som har vært på tur for

å drive med dette i den tredje delen

av verden, den fattige delen, hvor de, jeg

tror ikke streikerettigheter, og jeg tror ikke sånne

kollektive lønnsforhandlinger, sånn er greia for de stedene

hvor de så vidt klarer å karate seg

gode til mat.

Også, to be fair, så tror jeg jo

at mange LO tror på det de sier

at de tror på, for det er viktig

med kollektive rettigheter.

Sånn, jeg er ikke i tvil om det,

at LO har et eller annet internasjonalt engasjement.

Helt god fisk i min bok.

Eller har de brukt pengene for å bygge

seg kontakter?

Men du skal jo for faen betale for

det selv.

Eller har de brukt pengene til å bygge

kontakter og nettverk for å skape internasjonale bevegelser?

Kall det hva du vil.

Men de har altså fått 700 millioner kroner

på denne måten.

Og det er altså bistandsbudsjettet.

Og bistandsbudsjettet, som klassisk Motten Bailey, selger seg

inn til folk med at det er sultne

barn i Afrika.

Hver gang.

Vil du kutte bistandsbudsjettet, vil du at de

sultne barna i Afrika skal dø?

Nei, jeg vil at LO ikke skal få

700 millioner til å subsidiere Arbeiderpartiet.

Det hadde vært fint.

Ja, det hadde vært en fin greie.

Men det får de da.

Og så er det sånn, jeg lurer på,

jeg hørte et tal på det, sånn som

det er bare 25-30 prosent av dette

bistandsbudsjettet som går til sultne barn i Afrika.

Jeg trodde det var noe mindre.

Ja.

Jeg trodde det var ti, men ok.

Men det er hvertfall en forsvinnende liten, det

er tydelig minstedelen av dette her som går

til det som det selges inn som, og

som hvis du sier jeg vil kutte i

dette, så får du kjeft du er et

slemt menneske.

Og så er det sånn, ja, men det

er jo ikke dette pengene går til.

Så tenker jeg at det er veldig fint

å få det opp i dagen nå, for

det blir litt vanskeligere å komme med den

der guldklippingen med du er slem mot de

fattige barna i Afrika når pengene har gått

til så mye annet.

Det er kanskje ikke like lett å dra

det argumentet inn i budsjettforhandlingen flere ganger nå.

Nei, og så er det bare dette, hvordan

går det an å være så blind for

sin egen rolle i samfunnet når du da

mottar statsstøtte over bistandsbudsjettet, og du samtidig yter

valgkampstøtte til Arbeiderpartiet, som er de samme som

deler ut pengene til deg.

Så det går jo ikke an.

Og det er liksom, jeg skjønner ikke at

VG og Aftenposten og Dagblad og alle avisene

ikke skriver om dette hele tiden.

Hva er det dere holder på med?

Bare sånn for, altså, skilden som vi bruker

på dette her, bare for å ta det,

det er jo ikke noen av de store

avisene.

Det er en avis som ingen av oss

egentlig har noe særlig til over, for det

er dokument, men så har jo Kjell Erik

Eielsen begynt å skrive der, og han er

jo en syr som jeg stoler på, sånn

tålig i hvert fall.

Jeg er ikke like sikker på han alltid,

men sånn, det virker som det er belegg

for disse påstandene.

Ja, altså, du kan kjøre det gjennom og

få det sjekket til en AE, og den

vil gi deg beskjed om at ja, det

stemmer.

Da føler jeg at jeg har gjort jobben

min godt nok.

I hvert fall sånn tålig.

Problemet er jo hvis AE har lest artiklen

til Eielsen, men ikke sant.

Samme.

Det som er fint med å si ting

høyt, er at da er det mulig å

si tilbake at dette stemmer jo ikke.

Se, her er regnskapene, her er budsjettene, her

er, det er ikke noe, det er ikke

riktig.

Ikke sant?

Så skulle dette være feil, så får noen

si det.

Jeg kan kanskje, jeg kan moderere følgende uttale,

så er det jo mer eller slett til,

jeg har ikke noen grunn til å stole

mindre på han enn andre norske journalister.

Der er vi helt enige.

Ja.

Det er, altså, Per Nås og...

Nei, nei.

La oss være litt tydelige.

Jeg har høyere tillit til Eielsen enn til

en gjengs journalist.

Fordi det jeg vet med Eielsen, er at

han er ikke kjøpt og betalt av system

i hvert fall.

Nei.

Han tør å si hva han mener.

Og det er en verdi i seg selv.

Og så kan man mene A eller B

om man liker tonen hans, stilen hans, fokuset

hans, politiske oppfatningen han har, hva det nå

er for noe.

Og det er liksom sånn, han er ikke

helt min kopp te alltid, men, du vet

hva, kudos for å si høyt ting som

ikke gjør deg populær.

Da har du de poengene i boka ut

av porten.

Og det har ikke gardstæret opp.

Nei.

Det er veldig få andre som har omdagen

nå.

Jeg blar jo gjennom veldig mye nyheter, og

så har vi vår egen nyhetsfid på baksiden

her via denne signalgreia.

Det kommer jo ikke veldig mye om dette

fra de vanlige mediene.

Nå lager vi jo mediekritikk her, men de

er så fraværende.

De har vært det i så mange år.

Så dette her er korrupsjon på norsk, da.

Og det er jo, det er bare å

sende pengene, mange nok, ledd og via, så

kommer pengene til de samme likevel, ikke sant?

Og så blir det, men det setter så

stygt ut om vi skrev 700 millioner på

statsbudsjettet til LO.

Ja, nei, og det er klart, det hadde

jo vært enklere for alle parter hvis du

gjorde dette i en brun konvolutt under et

bord.

Ja.

Så du kaster jo bort veldig mye sånn

byråkratiske ressurser på å drive korrupsjon på denne

måten.

Nei, nå har ikke du forstått økonomien her.

Dette er arbeidsverditeori.

Å ja, ja, ja.

Arbeidsplasser.

Ja, det blir veldig mye arbeidsplasser, dette her.

Kanskje du kunne hatt noen til å stemple

disse overføringene også?

Ja.

Men det er jo en annen fyr som

har monopol på stemplene.

Men det man også gjør på mange måter,

det er å ta fordelingen av disse pengene

og overføringene til LO, eller til KrF, eller

til Arbeiderpartiet, eller hvem det nå er av

disse partiene som har mottatt bistandsmidler.

Så flytter man det ut av budsjettforhandlingene, ut

av statsbudsjettet, og så flytter man det også

ut over i en blanding av politisk og

byråkratisk entitet som så sitter og gjør disse

bevilgningene videre.

Altså, på mange måter så har de jo

flyttet beslutningen ut av den politiske kontrollen for

å skjærme seg selv sånn at pengene kommer

tilbake igjen, uten at det liksom er direkte

innovert.

Støre har ikke gitt penger til LO.

UD har gjort det.

Etter press ovenifra.

Ja.

Det var bare det som manglet, ikke sant?

Ja, men det er ikke sånn faen heller.

Sånn, nå får vi det ut at folk

eksplositt sier «Jeg heter det og det, jeg

har jobbet i utenriksdepartementet».

Tildelingene til i Røde Larsen kommer etter press

ovenifra.

Ja.

Når du sier «press ovenifra», så sier du

det for at du skjønner at du skal

ikke skyte deg i begge beina.

Ja, men sånn, dette gidder ...

Hvis du er normalt intelligent, så gidder du

ikke å diskutere om dette er nøytrale byråkratiske

prosesser etter alle byråkratiske idealer.

Det er det ikke.

Har det aldri vært, glem det.

Måten å løse dette på er å slutte

å la penger renne gjennom disse mekanismerne.

Spørsmålet er veldig enkelt.

Kan du peke på press ovenifra?

For det er et individ som er press

ovenifra.

Og jeg er ganske sikker på at svaret

på det er utenriksminister.

Ja, sånn at det er åpenbart.

Ja, men når man sier «press ovenifra», så

er det jo for det at man ikke

tør å si det helt helt.

For det er greit å skyte seg litt

i toa, men du kan ikke skyte deg

i begge beina.

Ja, men ok.

La oss bare se på en annen mekanisme.

Når de pengene som renner gjennom dette systemet

har en tendens til alltid å ende opp

hos dine venner.

Ja.

Så det er jo ikke noe å diskutere.

Nei.

Så glem det.

Du må slutte med dette.

Men det er en sånn skygge.

Man lager en sånn der toke av tokelaget

imellom, ikke sant?

Fordi man kan late som.

Og pressen er så jævlig med på å

lage det tokelaget, fordi de styrer veldig mye

av det inntrykket vi får av Støre og

Barthe.

Og de er jo så flinke og kloke.

Her er greia nå.

Dette er det klassiske.

De ljuger.

Vi vet at de ljuger.

De vet at vi vet at de luger.

Ad infinitum.

Men det er liksom, hvis du er velger

i Norge i dag, og du leser disse

tingene, og det er derfor folk er sinte.

Fordi man har kommet til 2022 eller 2023

eller 2025 og fortsatt trodde at dette var

redelige mennesker.

Og så ser du dette.

Dette stemmer jo ikke litt engang med hvordan

jeg trodde tinget funket.

Til fjære statspakt, det er dere som har

sovet på jobb i 30 år.

Ja, visst faen vel det.

I 30 år.

Og det er liksom, og de som vi

var inne på i forrige episode, og den

utmerkende artiklen til Benjamin Ringstås Det går ikke

an å ikke forstå noe.

Nei.

Det går ikke an.

Du må våkne opp.

Hvis du er velger i Norge, så må

du se på disse folka og skjønne at

det er de som er problemet.

Strutsemetoden funker ikke lenger.

Nei, og det er liksom, du kan ikke

gå inn i valgboden og tenke at, lurer

på om du blir Høyre eller Arbeiderparti i

år.

Nei, det kan ikke bli noen av dem.

Du kan ikke.

Du må la dette ansvaret bli gjort gjeldende.

Og det er disse folka som må ta

ansvaret, og det betyr at den politiske generasjonen,

som er i Arbeiderparti nå, og som er

i Høyre nå, må rett og slett ut,

fordi de har vært del av dette systemet

hele veien.

Vi må ha nye folk inn, hvis vi

skal redde systemet.

Ideen, den grunnleggende ideen som må vekk, er

at Høyre og Arbeiderpartiet må sitte inne, fordi

at de er de ansvarlige styringspartiene.

Det er ingenting ansvarlig med det.

Vi må sitte ute.

Det er ingenting ansvarlig med det, og det

har de vist.

Det er så fort de har muligheten, så

er de så uansvarlige som det er mulig

å få det.

Håp dem ut.

Ja.

Åh, Gud, så sinter jeg på disse folkene.

Det blir litt engasjement her i dag.

Men har vi radbrukket disse folkene nok nå,

tror du?

Kanskje.

Jeg lurer på det.

For i dag, i hvert fall.

For i dag.

Så blir det mer.

Til den neste gang.

Ha en god dag.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale

oss i podcast-appen din, eller delta i

kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm