Når følelser trumfer fakta (og anstendighet)

Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse.

Og for de som satt hjemme åpnet mars.

Rundt bor i dag den low-key stygge

Trond Sørensen og den alltid vakre meg selv,

Vegard Nøttnes.

Nå synes jeg vi er øppet av sjekkjensen

i dag.

Vi dekket jo 8.

mars her forrige uke.

Ja, vi dekket og dekket.

Vi sa vel at vi ikke dekket.

30 sekunder, men vi oppsummerte.

Det var jo enkelte ting i den forbindelse

som vi kanskje gikk litt forbi.

Det var jo noen ting som går an

å snakke om, og det har blitt litt

sånn farty ting.

Dette å produsere konflikt, det er jo en

mediespesialitet.

Ja, og har snakket pent om klassekampen her?

Ikke snakket så mye om innholdet i klassekampen

før?

Nei, i den grad vi har gjort det,

så har jeg i hvert fall gitt uttrykk

for at det er litt motpakk å lese.

Fordi det kommer fra et så annet sted

og verdensbilde enn jeg gjør.

Men frem til nå har de liksom kalt

de rydde.

Ja.

Ikke denne gangen.

Nei.

La oss gå løs på, hamre løs på

klassekampen.

Akkurat slik vi fortjener.

De har klina til med en sånn alarmistisk

sak.

Men er fælevesenersaken deres?

Det vet vi jo.

Ja.

At det er en reaksjonær bølge blant unge

menn.

I økende grad mener de nemlig at kvinner

bør adlyde mann.

Og så er det en Dag Vollebek, forsker

ved Institutt for samfunnsforskning, som kanskje ikke er

kjempeimponert over klassekampens tolkning av disse dataene.

Nei, det kan jo for så vidt forstå

Dag Vollebek.

Han opplever det vi kaller «Gentleman amnesia».

Aftenposten har skrevet om statistikk, nei, ikke Aftenposten,

klassekampen, og demonstrerer at det er ikke noe

de forstår noe av.

Nei.

Er det da en undersøkelse hvor han har

spurt folk om holdninger til kvinner og sånn?

Hvor lydig skal de være mannen?

Ja, og hva det nå er for noe,

ikke sant?

Og så er det da null av de

som har spurt, som er fra Norge.

Ja.

Men det slås likevel opp som at du,

Trond Sørensen, du er en kvinnehatende reaksjonær mannebase.

Ja.

Enda de ikke har spurt deg.

Altså, de burde jo spurt meg, så hadde

de i hvert fall fått en.

Ja.

Jævla amatører.

Men det er altså, ikke sant, sånn metodisk

uredelighet.

Blåser opp det ene og det andre skal

skape noe moralsk panikk, eller en eller annen

kunstig konflikt, og så selger de aviser da.

Ja.

Selv om klassekampen lever jo av pressestøtte også,

så det er klart de trenger jo ikke

å selge aviser på.

Mest av pressestøtte, er det 45 millioner eller

noe de får, som er, de leder jo

på nummer to med 13-14 millioner.

Nei, de leder på nummer tre med 13

-14 millioner.

Nummer en er NRK.

Ja, ok.

Og de leder på klassekampen med en del.

Ja, de spiller fortsatt ut i en annerledes

versjon.

Det skal, sant skal det være, sant.

Men dette er vel et eksempel på at

her passet ikke nyhetene til historien man hadde

lyst til å fortelle.

Nei.

Sånn de lagde statistikken da, så var det

18 prosent av norske menn, som mente kvinnen

skulle adlyde i mann.

18 prosent av unge menn.

Unge menn.

Men det var i Norge, mens i Sverige

så var det visst nok bare 4 prosent.

Ja, men 18 prosent av unge menn, de

har ikke sagt at det er norske unge

menn, de har bare sagt unge menn, og

så antar du at vi må snakke om

norske menn hvis det er det vi…

Ja.

Men det var ikke det.

Nei, det er på verdens basis.

Nei, de hadde vel funnet en eller annen

undersøkelse som ga dem det tallet som deres

narrativ var ute etter.

Så var det litt det samme hvor det

kom fra.

Ok, skal vi si litt om undersøkelsen da.

Så fra klassekampen så sier man da at

18 prosent av unge menn mener at kvinner

skal adlyde i mann.

Så påpeker han, Voldebek, at ja, men det

var ingen nordmenn som deltok, og for nabolandene

våre så var tallene veldig mye lavere.

I Sverige så var det 4 prosent, og

i resten av Europa så lå snittet på

8 prosent.

Og så nevner han videre, sånn, hva er

definisjonen på unge menn?

Alle opp til 30 år ifølge klassekampen, men

resultatene for 30 til 45 er nøyaktig like.

Ja, vi skiller et par prosentpoeng, så det

er statistisk signifikant.

Signifikant, ja.

Dette er ganske jord.

Et par prosent.

Så en, det er ikke en nyhet.

Dette er akkurat det samme som det har

vært hele tiden.

To, det har ingenting med oss å gjøre,

for det er ikke vi som er mørkt.

Nei.

Og tre, som han påføker, så er det

jo litt ironisk at når 18 prosent av

unge menn svarer at kvinnen bør ha lyd

om mannen, hvor mange prosent av unge kvinner

svarer at kvinnen bør ha lyd om mannen?

Også 18 prosent.

Men det er de unge mennene som er

problemet her.

Ja, men du må ikke glemme at kvinner

er en svag gruppe her, Vegard.

Det er ikke for veldig lenge siden jeg

så det var noen universitetsaviser og en dame

som hadde skrevet innlegg hvor hun lurte fælt

på hvorfor er ikke kvinner dekket bak hatparagrafen

som en svag gruppe?

Altså, whoops, har du tatt 50 prosent av

befolkningen og puttet de inn bak hatparagrafbeskyttelser som

gjør at de blir litt vanskelig å kritisere?

Ja.

Helt strøkens.

Det er gul, vet du.

Ja.

Nei, men det er jo artig med glassekampene

her da.

De mener at det er urovekkende høyt da

med 18 prosent som de peker på som

ikke er sant.

Ja, altså det er sant.

Det er bare ikke sant i norsk eller

vestlig målestokk da.

Implikasjonen av det de sier er jo at

dette er noe vi må bry oss om.

Og det er jo ikke sant, så de

lyver.

Men urovekkende høyt er da 4 prosent.

Unge menn i Europa er det 8 prosent

som har denne holdningen mens det kommer frem

18 i denne undersøkelsen.

Og Norge ligger definitivt ikke oversnitt i Europa

i den.

Så vi er i hvert fall under 8

prosent og sannsynligvis på nivå med Sverige på

4.

Hvem vet, men der liker vi kulturkretsen.

Jeg vil tro vi var lavere enn svenskene

fordi jeg tror andelen som er innvandrer i

første og andre generasjon gjør ganske stort utslag

på dette.

Og svenskene har hatt en mye høyere innvandring

i mange år.

Men så problematiserer du da at det er

menn som har problemer her sånn selv om

kvinner har akkurat den samme holdningen.

Og så klarer vi også å si at

det er et markant generasjonsgap.

Men selv de gale tallene de har brukt

har ikke et generasjonsgap.

Det er en 2 prosent forskjell.

Det er jo ikke av betydning i det

hele tatt.

Det er noen som har sagt tidligere at

hadde sosialister forstått tall, hadde de ikke vært

sosialister.

Jeg føler at det passer inn her også.

Hadde de forstått statistikk så hadde de ikke

vært sosialister.

Det kan du si.

Og så, ja, hva skal du si.

Voldebekk er jo ute og peker på at

når du er en avis så har du

et visst ansvar for hva du normaliserer.

Når klassekampen sier at det er på en

måte som det ikke er så begynner du

plutselig å fortelle folk at er det ganske

mange som mener det og du åpner litt

rommet for at folk skal begynne å adoptere

sånne holdninger for at de får inntrykk at

dette er greier enn jeg trodde det var.

Hvis det er 18 prosent så er det

jo en holdning som nærmer seg legitim i

samfunnet.

Men hvis det er to så er det

mer enn hva.

Det er flere enn folk som stemmer høyre

så det er mange flere.

Det er dobbelt så stort som høyre, så

ja.

Men ja, du var jo inne på det.

Gail Mann, amnesia.

Og det er jo en sånn ting som

er verdt å merke seg.

Der er jo historien at når du blar

gjennom avisen og kommer til noe du kan

noe om så ser du jo at journalisten

vet jo ikke hva han snakker om.

Han skjønner ikke hva han skriver om, ikke

noe.

Det er jo bare en kjent kjerning.

Og amnesia-biten av det er egentlig for

å minne deg på at når du da

blar videre og leser noe du ikke kan

like mye om, så er det fortsatt ingen

grunn til å stole på journalisten noe mer

enn der du hadde omhendekunnskap.

Nei.

Du kan egentlig anta at de vet ikke

hva de prater om noe sted.

Og det er egentlig ganske logisk.

Fordi journalister har ikke prøvd å se ofte

opp for så mye annet enn å være

journalist.

Nei.

De vet ikke hvordan helsevesene fungerer eller hvordan

forsvaret fungerer.

Journalister er gode på to ting.

Stille spørsmål og tekstspanning.

Det er det de kan.

Ja, og knappast.

Jeg ser jo ikke så mange journalister som

kan skrive lenger.

Nei, altså.

Det er jo så mye dårlig språk og

sånn også.

Ja, men ok.

Men da kompenserer de det selvfølgelig ved å

spille spørsmål.

Nei, vent nå.

Det gjorde de ikke.

Du kom plutselig på at de har ikke

blitt mer maktkritisk av den grunnen.

Nei, det kan du si.

Og så ser man jo dette mønstret da

som har vært sånn i fjor og i

år og sånn.

At det er en sånn økende besettelse med

disse sinte unge mennene.

Ja.

De er radikalisert og har blitt trumpister alle

sammen og alt det der sånn.

Og så er det veldig lite fokus på

at du vet hva?

Kvinner har jo endret holdningen sine også.

Gått veldig til venstre faktisk.

Ja, men det er ikke et problem.

Nei.

I hvert fall ikke hvis du skriver for

klassekampen.

Da er det i hvert fall ikke et

problem at kvinner går til venstre.

At man får en polarisering mellom kjønnene da,

det er jo bare bra.

Er det ikke det?

I hvert fall så lenge det er kvinnerne

som beveger seg til venstre.

Men ja, nei, hva skal man si?

Apropos kvinner og deres bevegelse i radikal og

radikalisert retning.

En annen radikalisert, kanskje ikke en ung kvinne

lenger, mer sånn middelaldrende, men vår venninne Lubna.

Hun har latt seg radikalisere litt.

Altså hun, jeg vet ikke om hun er

radikal eller om hun bare er dum.

Jeg velger å tro det siste.

Jeg føler at hun er liksom egentlig Arbeiderpartiets

SV-representant.

Er det en måte å si det på?

Det er veldig mye pathos, veldig lite logos.

Det er veldig lite gjennomtenkte ting som kommer

fra henne.

Hun skjønner ikke hva hun selv sier.

Hun skjønner ikke implikasjonen av det.

Hun skjønner ingenting.

Jeg vet ikke helt det.

Hun er i hvert fall av en annen

ideologisk styrt oppfatning enn vi er.

Det er vel rimelig å si.

Hun får intelligensen være hva den er oppe

eller ned.

Men det har jo lekket litt dokumenter i

det siste.

I et uheld, faktisk.

Det er fortortatt sånne ting skjer.

Dette skulle jo ikke ut, men noen klarte

å legge ved noe i en mail.

Som følge av det ble det plutselig noe

som ikke skulle være offentlig, ble plutselig offentlig.

La oss sitere den godeste sløseriombudsmannen her.

Luna Jaffre sier det ikke er noe rart

med at du skal betale for at adferdsdesignere

skal utnytte flokmentalitet og andre psykologiske mekanismer i

et prosjekt hvor Byftil vil påvirke dine tanker

om kjønnsteori.

Dette kjenner jeg at jeg er veldig komfortabel

med.

Skattepengene mine skal gå til å få meg

til å endre holdninger.

Dette flyr.

Det er ikke det at du ikke skal

få tenke selv.

Vi skal bare lage alle rammene sånn som

du tenker riktig.

Nøyt opp.

Dette er fint, fint.

La oss bare fortsette med begrunnelsen.

Som er blant annet at de skal bruke

kjente psykologiske mekanismer.

Da er det jo ikke så farlig.

At mekanismerne er kjente skal antagelig da skape

inntrykk av at dette prosjektet er åpenhetens fyrtårn

og helt normal praksis.

Selv om innholdet i prosjektet skulle holdes hemmelig

helt til en byråkrat i buftir ved en

feil sendte fra seg dokumentet som ikke sensorerte

planen skikkelig.

Sitat slutt.

Det er jo fint, fint.

Nei, jeg tenker jo også sånn vanntortur.

Ja.

Sånn simulert brokning.

Ja.

Det er også en veldig kjent psykologisk mekanisme.

Veldig kjent psykologisk mekanisme.

Og derav så kan vi jo ta inn

det.

Ja.

Kineserne har veldig mange kjente psykologiske mekanismer som

de har benyttet seg av til veldig mange

formål.

De har studert det skikkelig faktisk.

Gjort å ha egne fag, sånn torturfag.

Så vi har jo, når vi snakker med

klassekampen og om klassekampen, så er det jo

kanskje verdt å minne om gode gamle Noam

Chomsky.

Ja.

Den Epsteinøy-fareren.

Ja.

Men som jo har hatt sine sympatier på

venstre siden i alle år og som er

en held for mange der.

Og et av hans store bidrag er jo

dette konseptet med å manufacture consent.

Og det er klart, det var vel ikke

ment som en lærebok?

Nei.

Jeg klarer ikke å dyme meg siden vi

var inne om Chomsky.

Du kjenner til gommikeren Dag Søros?

Mm.

Nå er han, hun har den døde for,

han måtte avlive den for et par år

siden eller noe.

Ikke hans?

Ja, den heter Chomsky.

Omkalt etter Noam Chomsky.

Og jeg lurer litt på hvor vondt han

har i sjela, for dette er en fyr

som vel har vært ganske hardkål på at

Trump var en fæl fyr som var tett

på Epstein.

Ja, det var Chomsky som ble tatt med

buksene nede i stedet.

Ja.

Han ble ikke tatt med buksene nede, han

var vel pludret med Epstein innimellom.

Og det skal jo også være sagt da,

at det er jo faktisk lov å snakke

med folk, selv om de ikke er...

Så vi vet jo ikke at Chomsky har

gjort noe gærent, og man kan jo også

se for seg at det sikkert var interessant

for både Epstein og hans gjester å få

Chomsky til bord og plukke hjernen hans og

ha middagsprat ute i nattetimene med Chomsky.

Han er jo en fyr som har mye

tanker og ideer om verden.

Det er jo helt overbevist om at fyrene

er kavhakke i hjernen, men kavhakke gale mennesker

kan ha noen gode ideer og observasjoner.

Men så er jo spørsmålet vi må stille

oss da.

For nå har vi vært innom den dekningen

som unge gutter har fått i et par

år.

Veldig tydelig, sånn tiltagende dekning at unge gutter

er et problem, de er radikalisert, de har

usunde holdninger.

Hvordan påvirkes unge gutter av at de hele

tiden blir fremstilt som potensielle overgripere, eller reaksjonære,

eller et samfunnsproblem, eller uønsket?

Det er en form for utstøtning av en

gruppe, ikke sant?

Spesielt når det er så systematisk som det

har vært nå.

Ja, men dette er jo sånn verden har

vinklet seg over lang tid, og det er

jo veldig mange som har snakket masse om

det, Jordan Peterson har jo vært voldsomt mye

innpå det, at verden blir rigget mer for

jentene enn for gutter og så videre.

Jeg føler at dette er litt i samme

gata da.

Jordan Peterson ble vel bare applaudert og sånt

for å pekke på dette?

Ja, det var jo.

Eller ble han også demonisert?

Ja, det kan det være.

Det er jo unge gutter som hører på

ham, da er det et problem hva han

sier.

Ja, akkurat.

Han stilte det spørsmålet, han sa at han

hadde en tendens til å forsvare det en

stund, og si at nei, det vet vi

ikke helt, men så innså han at det

var egentlig bare teit å forsvare det på

det grunnlaget.

Ja, er det virkelig galt at noen går

og forteller unge gutter hva de bør gjøre

for å gjøre godt her i verden?

Har dere et problem med det?

Er ikke det en bra ting?

Da ble det litt vanskeligere å kritisere, men

utgangspunktet, tanken til de som kritiserte ham, var

at du skulle ikke gå foran og lede

unge gutter i noen retning.

De skulle bare sparkes den veien resten av

verden ville ha dem, sånn implisitt.

Og det har jeg, føler jeg.

Det er ikke helt usannt at det har

vært litt sånn at gutta får bare ta

de konsekvensene som kommer av at vi gjør.

Ja, de har ikke krav på noe.

Nei.

Og det er liksom, jeg sier jo dette

med en viss gjenkjennelse, for jeg har også

kjent på noen sånne ting opp igjennom egentlig

hele livet.

Ikke på dette nivået her, men en sånn,

ja, du skal skamme deg litt over seksualitet.

Den er stygg og overgripende, mannlig seksualitet, ikke

sant?

Du skal være litt forsiktig, og det er

din feil hvis noe går gærent, ikke sant?

To fulle mennesker, et har vært kjønn, lander

i senga, og våkner opp begge to andre

dagen etter, mannskyld.

Kvinnen er et offer.

Ikke sant?

Jeg har ikke vært utsatt for noe å

bli liksom feilaktig, rettsforfullt, eller det er ikke

noe sånt.

Men det er bare, jeg subjektivt har gått

med en sånn følelse hele livet.

At jeg har liksom, jeg skal være ekstra

forsiktig, og ekstra påpasselig, og, ikke sant?

Hvis jeg sier noe som noen andre oppfatter

annerledes enn jeg mente det, da er det

min feil, og ikke deres feil, og så

videre.

Og så visste du hvor mye ting jeg

har sagt.

Jo, jo.

Det holder suspandert, så til sju.

Så kan det være at det er ikke

nok på én episode, sier Lydia, for å

gå gjennom de uttalsene som har fått det

i dårlig jord.

Neida, men det er jo litt interessant, og

man ser jo veldig ofte, bare her på

Nes her om dagen, så nevner han at

jeg er jo far til døttere, så jeg

er opptatt av kvinners kår i fremtiden, ikke

sant?

Ja, men ikke ofte.

Man hører noen, jeg er foreldre til sønner,

og jeg er opptatt av at vi snakker

ikke pent nok om gutter.

Nei, vi snakker ikke om gutters kår.

Det er en ganske potagelig forskjell.

Nå skal jeg ikke gjøre unge gutter til

ofre eller noe sånt i dette, og det

bør egentlig ingen gjøre, for jeg tror det

også er skadelig å gjøre folk til ofre.

Men en bevisstgjøring rundt hvordan vi snakker om

ting, og hvordan man er så systematisk i

vinklingene, og negative vinklinger på gutter, og positive

vinklinger på jenter, nå er det egentlig nok

av det, kjenner jeg.

Ja, men jeg tror vi må nok slåss

litt, og så er det litt sånn at

når du slåsser imot, så er det per

definisjon en manifestasjon av den ferde mannen.

Ja, ja, alt er et selvoppfyllende profeti.

Jeg hadde en sånn, det var for noen

år siden, så vi hadde de sånne gruppesamtale

-greier på Excel eller Twitter, og jeg husker

det ene, vi satt der inne og skravela,

to, tre, fire, fem, seks stykker, og det

var de samme folkene som gikk inn, stort

sett.

Et av de menneskene som kom inn der,

det var et sånt kvinnemenneske, og så fort

noen av guttene snakka om et eller annet

som var litt sånn guttegreie, eller for den

saken skyld, begynte hun å fortelle at «Nei,

vet du hva, jeg har hatt det litt

kjipt og dritt all dag», og sånn, så

ble hun sint, fordi nå var det nok

av denne snakken om alle guttene, det var

ikke vitsen min, så jeg holdt dem i

fokus, de hadde fått nok fokus i historien,

og det var liksom fullstendig mentaltilt.

Det kan hende at min bitbeger ramte over

på et tidspunkt, at jeg sa det jeg

mente, men ja, det er et eller annet

veldig snodig, men vi lar det gå, fordi

litt sånn følelser går foran virkelighet, og kvinner

har mer følelser, og spiller mer på et

følelsesregister enn det vi gjør, det er godt

sånn at vi taper fort den kampen.

– Ja, et eller annet.

Idealet om at man skal snakke sant i

stedet for å bøye fakta til å passe

til den virkeligheten man vil formidle, er i

hvert fall en fin takeaway fra dette.

Så får media bare å holde på med

sitt, de sparker beina under sin egen troverdighet

kontinuerlig.

Men det er ikke bare i klassekampen at

man ikke har avstemt holdningene inni hodet med

det som skjer utenfor hodet.

– Nei, det …

– Hvis jeg husker rett, så var det

en leder av Røde Ungdom som måtte gå

av for ikke så lenge siden.

– Ja, hun hadde vist noen holdninger som

ikke morpartiet.

– Ja, hun skulle ta livet av noen,

eller syntes i hvert fall det var fryktelig

gøy at noen hadde tatt livet av en

politisk motstander.

– Ja, det var …

– Og så viser det seg at en

leder av Røde Ungdom for 10-12 år

siden måtte også gå av, fordi de hadde

sittet på et narspill og driver og laget

sånne lister over hvem de skulle henrette først

når revolusjonen kom.

– Ja.

– Og så skulle man jo tro da,

at i Røde Ungdom så går man litt

stille i gang.

– Det er akkurat som i Arbeiderpartiet, når

de fjerner igjen der, så er alle problemene

borte.

– Nettopp.

– Ja.

Men det er jo ikke helt sånn, for

sjokk og vantro, det er en kultur i

Røde Ungdom som synes at bomber og død

og fysisk angrep på sine motstandere som man

ikke liker, det er egentlig helt dårlig.

Det er bare god stemning.

– Ja, for hva er det som har

skjedd i Rødt?

Der har man på sitt helt særegnede vis

kommentert denne bombingen av den amerikanske ambassaden.

– Mer spesifikt i Røde Ungdom.

– Hva sa jeg?

– Du sa Rødt.

– Å, ja.

– I Rødt så klarer de å holde

kjeft.

– Nettopp.

– De sier ikke de tingene de mener.

– Nei, nei.

– Mens i Røde Ungdom så har de

ikke fått filter enda.

– Vi har sånn inside words og outside

words i Rødt.

– I Røde Ungdom så har de bare

outside.

– Ja.

Så det er da tre unge brødre og

deres mor som har blitt siktet for denne

terrorbombingen av den amerikanske ambassaden.

Nå var det ingen som døde eller ble

skadet eller noe sånt.

Det var bare materielle skader.

Men bomben var visst tøff nok til at

den kunne tatt ut en del hvis de

hadde vært for nærme.

– Jeg tenker at det er ganske flaksat

at det ikke ryker en politimann.

For de har jo greid med politibøver der

oppe.

Så det skulle ikke vært mer til enn

at han hadde stått litt galt, så hadde

dette gått vesentlig verre.

– Nå vet jeg om jeg husker feil,

for jeg introduserte episoden med å kalle det

Low-Key Stygg, Trond.

For jeg har oppfattet at det var det

de sa.

Fordi de har da utnømt disse gutta til

ukas helter og publisert en sånn video.

Jeg trodde de sa når du synes noen

er low-key stygg, men så bomber de

den amerikanske ambassaden, så blir de litt finere

likevel.

Det tror jeg var greia.

Men muligvis hadde de sagt low-key greit

og bomber den amerikanske ambassaden.

Jeg vet da faen.

Jeg burde ha hatt sitatet feil.

Men det illustrerer jo noe om noen holdninger

da i denne ungdomsorganisasjonen som kanskje...

– La oss bare si det sånn.

De er ikke demokratisk anlagt, disse menneskene.

Det skal ingen komme og påstå.

Så når Rødt sier at vi er veldig

demokratiske i vårt parti, så er det jo

ikke det i måten strukturpartiet er bygd opp

på, så er det veldig lite demokratisk internt.

Det skal sies.

– Nei, ja.

De har en ganske demokratisk...

– Måten du får delegater til landsmøter og

sånt på er litt sånn at du...

Det er veldig dårlig betalt å være Rødt

-medlem i Oslo.

Det er litt sånn...

– Ja, men du betaler partiskatt og sånt.

– Ja, det er en ting.

Men når du skal velge noen til landsmøter

i Rødt, så er det sånn at du

får veldig lite igjen for å være Rødt

-medlem i Oslo.

Fordi Rødt i Oslo får veldig få.

– Ja, ja.

Men det er greit.

Men sånn er det jo i flere partier.

Og så er jo en annen egenskap ved

Rødt er at lokaldagene har reell innflytelse.

I motsetning til i mange andre partier hvor

ting jeg har gjort på forhånd og fylkesårsmøter

er bare en formalitet.

Mens i Rødt så kan du risikere å

få en klin, gærne folk fordi at lokaldaget

vil ha det min.

– Ja.

– Så det er jo en...

Men drit i demokratisk ånd og ikke, da.

Det som er problemet her er fravær av

anstendighet.

– Ja, det er...

– Og dette er et gjennomgående problem etter

mitt syn på venstre siden.

At man mangler anstendighet overfor de som tenker

annerledes enn dem selv.

– Ja.

– Og det er en sånn...

Du kan gjerne kalle det antidemokratisk, men det

er rett og slett mangel på anstendighet på

personlig moral.

Det er litt sånn hjerndøtt å fly rundt

og tro at du eier virkeligheten i ditt

eget hod, da.

– Det er sånn helt legitimt å være

mot amerikansk krigføring i mot Iran.

Et legitimt standpunkt å ha.

Men hvis du sier at det er greit

å spenge pommer i Oslo på grunn av

det, da er jeg ikke lyst til å

gi helt slitt på det demokratisk anleggende greiene

der.

Fordi de tenker at de kan bruke våpen

og eksplosiver i Norge for å få det

som vi vil i Norge siden USA er

i krig med Iran.

Det er ganske langt hopp for å komme

over det gapet av logikk.

– Nå fant jeg det riktige sitatet.

Når han low-key er stygg, men han

prøvde å eksplodere den amerikanske ambassaden, så det

er ok.

– Ja.

– Ok.

– Der var den.

– Så ble de da ukens helter.

De som har innrømmet, eller i hvert fall

en av disse brødrene, har innrømmet og har

plassert denne bomben.

Så det er liksom ikke noe lite tvil

om skyldforhold og sånt.

Så det er stilig, fin gjeng disse sosialistiske

ungdommene.

– Kan denne rødt burde vurdere om kanskje

de skal få opprettet et annet ungdomsparti en

ungdomsforening som ikke svarer til dem i utgangspunktet,

som er avhengig av gudvillen deres for å

få dem til å lystre litt.

Jeg kjenner at det kan være greit at

barn har noen voksne til å passe på

seg.

Disse her er ikke nødvendigvis voksne, selv om

de kanskje har bikkedaten.

– Nei.

Og så er det denne.

Det er en sånn kulturell ting på ytterste

venstre side, men den finner du igjen langt

inn i Arbeiderpartiet.

Med gamle revolusjonssanger.

Kulturelt.

Man idealiserer og estetiserer denne arbeidekampen.

– De har jo til en viss grad

de samme filosofiske forbildene.

– Ja, ja.

Og så er det selvfølgelig forskjell på ting

her.

Men denne estetiseringen av vold, som du ser

et tydelig mønster på.

Det bare går igjen og går igjen og

går igjen og går igjen.

Og at du gjør denne romantiseringen av revolusjonen

og av voldelige opprør, væpner og revolusjon, liksom,

til en sånn kul, radikal identitet for unge

mennesker.

Og så er det jo da ganske mange

lettpåvirkelige ungdommer som faktisk biter litt på dette

her.

Da begynner det å bli en sånn der

ansvarsgreie for voksenpartiet.

Sånn, vet dere hva?

Dette kan dere ikke holde på med.

Og det var de flinke til da de

sparket ut Amrit Kaur.

Der la de tydelig press.

Men de har vel kritisert det nå også.

Men det er vel litt vanskeligere å ta

hele ungdomsorganisasjonen og sparke de ut.

I hvert fall når dette er en selvstendig

organisasjon som egentlig ikke er tilknyttet rett.

Jo, men sånn var det jo i vårt

parti også.

Det er uavhengige organisasjoner, men det betyr jo

ikke at du ikke kan si ganske tydelig

ifra.

Ja, men jeg mente jo også at LIBO

var et problem om organisasjonsstrukturen.

Jeg prøvde med et landsmøte å få endret

på det sånn at ja, når dere er

selvstendige, da må dere være helt selvstendige og

gjøre voksne oppgaver.

Men det funket ikke.

Nei, nei, nei.

Det var spilt melk under brua i fjor.

Ja, lenger siden.

Men de har en vei å gå, disse

ungkommunistene.

Lager memes av politisk vold, og så er

det bare kult og gøy når noen blir

skutt i halsen eller et eller annet.

Ja.

Det er jo som fortjent.

Altså, det jeg har problemer med, det er

ikke at de lager memes.

Det er at de lager politiske memes.

Ja, altså, de romantiserer vold.

Ja.

Altså, det er jo problemet her sånn.

De mimifiserer uakseptabel voldsbruk, terroraksjoner.

Ja, og de er i en politisk setting,

ikke sant?

Jeg har jo sett masse memes tidligere også,

men jeg skal ikke nekte for at jeg

lo noen av de memesene som kom.

Husker du den der episoden i USA, hvor

han, 17-åringen, endte opp med å skyte

tre stykker som jaget på ham?

Ja, Kenose.

Kenose, jeg husker ikke hva han heter han

i tongen.

Nei, det kom jeg på.

Men det kom jo veldig mye memes av

det.

Jeg skal ikke nekte for at jeg flir

av, lo litt av de, men det var

jo ikke fordi at de var politiske sånn

sett.

Det var mer, altså, de gikk på situasjonen,

ikke sant?

Dette var veldig spesielt.

Altså, hvordan han traff de han traff, og

så videre og så videre.

Det var masse memes som det, som jeg

flir av, men det var ikke sånn, nå

fikk vi skutt noen fra venstre siden.

Det var deg.

Nei, nei, og to be fair, så er

jo han med god margin frikjent.

Det var ikke han som var skyldig her,

og det var det ingen på venstre siden

som brytte seg mye om, eller så noen

mulighet for.

Nei, ikke det helt alt.

Men dette var altså nok et av disse

våldelige opprørene til venstre siden i gatene, hvor

de flyr rundt og ødelegger, og roter til

og trurer folk og talibafolk.

Og så er det folk som må forsvare

sin egen egendom eller sin egen arbeidsplass i

dette tilfellet.

Og så blir jo folk skutt da, når

de ikke oppfører seg.

Det var jeg faktisk på venstre siden, som

Indre måtte ha gått skikkelig sko av seg

på den saken.

Og det er hun, og hun er enig

i Young Turks.

Ja, hun har merket spørsmålet igjen.

Ja, hun måtte plutselig i etterkant at han

var frikjent.

Indre måtte være til hva.

Her har jeg skjønner etter å ha faktisk

sett på videoen og bevisene ordentlig.

Hun glimter til innimellom.

Og så blir det kølesvart.

Ja, og så er det noen som skjer

noe i Iran, og så er du ute

og seile igjen.

Ja.

Og det er liksom, sånn Anna Kasparian er

et menneske jeg ikke får holde meg til.

Nei, det er din drømmepunkt.

Skiken og hennes makker Cenk er 40 ganger

verre.

Ja.

Der må jeg bare slå av hvis jeg

ser fyren.

Han er så foraktelig.

Han er bare veldig våt, sånn mye lydig

fyr.

Han hyrer, skriker og agerer som han er.

Han er så arrogant.

Det er liksom den der selvgodheten, og så

er du så tom intellektuelt.

Ja, han kan aldri noen ting om det

han snakker om.

Ingenting.

Han bare mener det veldig stert.

Ja.

Og det blir jeg ordentlig sliten av.

Men ok, samme av det.

Du nevnte at vi hadde, vi har gjennomlevd

8.

mars.

Ja.

Det gikk fint.

Jeg husker ikke hva vi brukte årene til,

men det var hvertfall ikke ...

Jeg tror vi spilte inn en podcast den

dagen, ja.

Ja, det gjorde vi.

Så det var det.

Vi spilte inn en podcast.

Det var en feiringspodcast av 8.

mars.

Ja.

Men da skal man jo kjempe om en

del definisjoner, og en av parolene nå var

som det har vært tidligere.

Terrenskamp er kvinnekamp.

Ja.

Og det ...

Problemet med det er at plutselig så dukker

det opp noen feminister og så overtaler og

så snakker de om noe helt annet.

Men de har tidligere sagt at de er

ikke helt enige at transkvinner er kvinner.

Og da blir det dårlig stemning.

Så fordi hun mente noe galt i en

sak, så måtte man snu ryggen til henne

denne gangen.

Ja.

Og det er helt tatt ...

Det heter jo ikke tradisjonelle feminister lenger.

Det heter TERFs.

Ja.

Og de føler seg litt ekskludert da.

Ja.

Jeg har jo flere av godt av å

se de som kaller seg selv TERFs på

EX.

Det var jo en periode hvor de var

veldig tett allierte med folk fra Daily Wire

og drev og delte klipp fra det de

sa på showene sine, og filmen til han,

en der jeg husker, som heter noe sånt

som Waterless A Woman, satte da norske feminister

godt plantet ut på venstresiden og var veldig

nære venner med amerikanske kristenkonservative.

En deilig symbios, om jeg kan si det

sånn.

Ja.

Og hun snakker om Kaisa Ekis Ekman.

Ja.

Skulle holde appell.

Det var for fri Oslo og viken.

Der var trans kvinner, er kvinner, parolen.

Og ingen debatt tilhatt.

Ja.

Så snudde de ryggen til Ekman mens de

holdt trans-flagg.

Og det er jo greit.

Man får jo mene hva man vil.

Men man utviser ikke veldig, altså man utviser

veldig tydelig at vi aksepterer ikke debatt.

Vi skal få langere for å få det

som vi vil, uten diskusjon.

Ja, eller man har et annet reaksjonsmønster enn

deg og meg.

For jeg mener, som det fremkommer av denne

podcasten, så er vi jo dypt uenige med

SVR i omtrent alt.

Men det betyr jo ikke at hvis en

SVR er ute og prater et eller annet

sted, så må vi liksom småjogge ned til

sentrum for å stå der og vise ryggen

til denne SVR'en.

Nei, det hadde vært veldig rart.

Eller til noen andre som mener et eller

annet offentlig som vi ikke er enige i,

ikke sant?

Altså da hadde vi blitt jævlig spreket.

Skulle vi løfte sånn ned?

Ja, da hadde vi blitt slanke og vakre

etterhånd.

Men av en eller annen grunn, så faller

ikke det oss naturlig å fly rundt og

protestere mot alle som mener noe annet enn

oss.

Selv når vi er svært uenige med dem.

Ikke sant?

Mens på venstresiden så er dette, vi er

en gruppe, vi stiller oss med ryggen til

og viser at vi støter deg ut av

fellesskapet.

Men det har jo blitt romantisert som en

bra ting igjennom norske medier i så lang

tid.

Ja, men jeg bare prøver å nøste opp

hva faen er psykologien bak dette?

Er det en gruppepressgruppetilhørighet innenfor eller utenfor gruppa

opplegg?

Noen fikk denne idéen en gang i tiden

om at dette var en god markering mot

noe.

Så ble det romantisert på TV, og NRK

viste det i all sin pragt.

Og så har man gjort det flere ganger,

og hver gang NRK har stilt opp det

med kamera og vinklet det litt sånn, se

på disse menneskene som står opp imot ved

å stå med ryggen til.

Men jeg skjønner hva du sier, men det

jeg spør om er, hvorfor i helvete er

det bare folk på venstresiden som driver med

dette?

Skal jeg svare helt ærlig på det?

Ja.

De er mer følelsesdrevet enn, det er mer

pathos enn nord.

Ja, for det er poenget mitt, at det

er noe som ligger under her, som er

rart, sett fra ditt og mitt ståsted, og

fra egentlig omtrent alle på høyre sida, bortsett

fra partiet i venstre.

Ja.

Fordi, ja, høyre i venstre side, glem det

da.

Men det er kjemperart.

Det er en rar reaksjonsform, det er en

rar måte å diskutere ting på.

Fordi det er jo ikke en diskusjon nå.

Det er bare ut og vise fingeren, liksom.

Ja, men hvis du ikke ønsker en diskusjon.

Hvis det du kommer inn med er, vi

skal ikke diskutere, vi skal bare ha det

som vi vil.

Vi krever, og det er ikke, våre krav

skal bare, et krav, og det skal bare

følges.

For dette er en rettighet, ikke sant?

Vi vet jo at vi har rettigheter hele

tiden.

For rettigheter, man rekker opp hånda, sier jeg

har rettigheter, og dermed så er de rettighetene

vedtatt.

Og i det de gjør det da, så

har de sagt at de ikke vil ha

en debatt om dette her.

De sier, når de blir utfordret, jo, altså,

vi kan godt diskutere det, men da kan

det ikke være transfobisk.

Og så går de ut, og så stemper

de absolutt alt som sies imot dem, som

transfobisk.

Det finnes ikke et argument du kan presentere,

som ikke er transfobisk.

Hvis vi skulle adoptere denne måten å diskutere

på da, så hadde vi sagt, vi er

villige til å diskutere med alle på venstre

siden vi, men da kan det ikke være

økonomisk analfabetisk.

Nei.

Og da må de holde mye kjeft.

Ja, da får de aldri sagt noe faktisk.

Nei, men jeg mener sånn, det er ikke

sånn debatt fungerer.

Nei, det er ikke sånn samfunnsstruktur fungerer, ikke

sant?

Det er ikke sånn vi driver et samfunn

fremover.

Og den der råten på venstre siden, altså

at denne kulturen vokser og forutvikler seg og

befester seg og blir større og vedvarer over

generasjoner, for dette har de holdt på med

hele tiden.

Vi er litt usikre på hvor mye vi

skal hinne oss i eller ta på alvor

det der skrotgrønne.

Husker du det der klimabrølet?

Ja.

Og det her liksom, du sitter og ser

på oss, tenker du at dette er jo,

i et normalt samfunn så hadde du blitt

tvangsinlagt, du hadde blitt hentet av folk med

hvite frakker.

Grønne.

Eller grønne, det kommer litt an på hvor

mye, ja, var du.

Men ok, det er kjemperart.

Men politisk oppfatning er jo bredere enn bare

politisk oppfatning.

Det er jo personlighet og personlig typologi.

Men jeg tror vi utsettes for noen som

er veldig sunt som de i mindre grad

utsettes for.

For du og jeg, når vi går ut

i den virkelige verdenen, så er nesten alle

uenige med oss.

Og vi må argumentere for oss.

Det nytter ikke for oss å strekke opp

hånda og skrike.

Vi har en rettighet til ikke å betale

skatt.

Det fungerer ikke, ikke sant?

Nei, den...

Alle ler.

Den flyr ikke av seg selv.

Den sklir på landsmøte til et eller annet

lite parti som bør legges ned.

Det er ingen andre steder du kan gå

rundt og gjøre det.

Men hvis du kommer fra disse miljøene, så

har de akkurat så mange med seg, og

så omgås de i så stor grad i

sin egen boble.

Når de snakker med seg selv og blir

enige med seg selv om at de har

disse rettighetene, og at dette er bare sånn.

Det er ingenting som oppfører diskusjon.

Det kan ikke argumenteres imot.

Og så kommer de på utsiden, og så

er det noen som argumenterer imot.

Og det er veldig vanskelig.

Du blir utsatt for ting du ikke har

tenkt på, fordi du kommer ikke fra den

delen av verden hvor de tenker sånn.

Så da er svaret feelings.

Og det til de grader.

Det blir til det, altså.

Ja.

Og så er det jo...

Nå har vi snakket om unge gutter.

Vi snakket om 8.

mars-markeringen.

Det er et mediebilde som preger seg av

sinte unge menn.

Og mennesker som hevder seg og har rettigheter.

Ja.

Og så er det interne kamper i kvinnebevegelsen.

Så er det samtidig en veldig vekst i

direktorat for barn, ungdom og familie.

Bufdir.

Over 7000 ansatte, milliarder av grunner som forvaltes.

Og så er det jo rett og slett

sånn at veldig mye av disse ressursene går

til prosjekter og organisasjoner som er helt sentrale

i produksjonen akkurat i konfliktene vi nå har

omtalt.

Ja.

Og det er litt gøy.

Eller...

Og litt trist.

Jeg synes det er mest trist.

Fordi...

Ja, fordi vi har jo hatt mange diskusjoner

i det siste om honningkrokka i utenriksdepartementet.

Det er ikke så rart du får mye

skrot når du setter ut bare penger på

gata.

Men alle direktorater er et honningkrokke.

Det er akkurat det det er.

Og da er jo spørsmålet koblingen mellom statsstøtte

til sånne interesseorganisasjoner, fri pressestøtte til klassekampen som

lager og konstruerer denne konflikten som ikke er

der.

Altså disse turfene lagde seg jo en forening

vi også har, men jeg har ingen...

Jeg tror ikke de har fått statsstøtte.

I hvert fall på dette nivået.

Nei, og jeg tror ikke vi kommer til

å få statsstøtte heller.

Ikke i denne uka i hvert fall.

Jo, når vi har byttet til det heter

Foreningen Fri Frihetsinstitutt.

Ja, Forening Fri Frihetsinstitutt.

Da blir det noen millioner inn.

Sidlinja Internasjonale Frihetsinstitutt, ja.

Ja, det tror jeg blir det.

Da blir vi rike.

Nei, men det blir en slange som bytter

seg i halen her.

Pengene går fra det ene stedet, det andre

stedet, konstruerer disse konfliktene, og så har du

sånn buff dir som skal løse problemene som

ikke eksisterer eventuelt.

Eller bidra til å lage undervisningsopplegg for kjønnsidentitetsgreier.

Jeg vet ikke, det er ...

Jeg synes jo dette ser ut som noen

håndenkroke, da.

Ja, det er noen håndenkroke, og det er

noen sånn offermentalitetsgreier, hvor alle skal utropes til

offer.

Da må man jo ha en håndenkroke for

å smøre ut over alle offrene, for de

trenger jo hånding.

Ja, og denne gjengen i fri, der har

det jo vært mer enn en kontrovers opp

igjennom.

Når SV-er sier at de ikke betaler

skatt for å kjøpe israelske våpen, så er

det jo enkelt andre som vil tenke at

de ikke betaler skatt for å støtte den

der fri-gjengen, når de for eksempel dekker

over og lyver om offerrollene i forbindelse med

den der skytingen ned på Pers på Hjørnet.

Ja, det var i hvert fall en av

sånne ...

For det var da nestlederen, eller lederen i

fri.

Etter det så fikk vi jo sånne regnbuefarger

i Fotvingefelt og sånne de gata der.

Ja, ja, ja.

Ok.

Nei, men sånn, dette problemet med statsstøtte til

alt mulig rart, da, er at man støtter

veldig mye som man muligens ikke er så

...

som ikke er så lett å stå innenfor,

og så begynner du å få en sånn

der offentlig ideologisk stand der også.

Vi så jo med henne i Lugna som

prøvde å delte ut sånn der fritt talende

pris til noen som driver med sånn radikalt

kjønnsteori.

Ja, ja.

Og begynte å snakke om at de som

snakker imot deg, de farger med falske nyheter,

og vi må allerede større styrter nyheter.

Og det er den neste dagen, ikke sant?

Sånn, dette konglomeratet er litt for gjennomsiktig, og

litt for ...

Det treffer skjevt, for å bruke et relevant

ord her, på for mange.

Men det jeg tenker at det er veldig

gjennomgående for dette, det er denne ideen om

at man er et offer.

Alle er offre, alle er i svake grupper,

eller ...

Ikke alle, ikke unge gutter.

Unge gutter, eller gutter, eller de kan være

det hvis de har rett hudfarge, men generelt

så har de ikke det.

Det er et offerhierarki, og alle kjenner det,

ikke sant?

Brunhild har offerpoeng, kvinnhild har offerpoeng ...

Trans, homo, fattig ...

Syk, mentale lidelser, og jo kulere mentale lidelser,

jo mer offer er du, og så videre.

Jeg tenker at det er ikke en bra

samfunnsstruktur å på en måte gjøre det nærmeste

mål, å få komme inn i en offergruppe.

Men nå har noen fått en idé for

å bare løse dette, i hvert fall for

halvparten.

For nå kan vi bare samle opp og

si at det er en offergruppe som må

ha spesielle juridiske beskyttelser.

Kvinner.

Kvinner må ...

Det er en naturlig idé.

Og da er det naturlig, det er jo

å legge de inn og si at kvinner

har spesielle beskyttelser bak hatpratlovene.

Hvorfor får de ikke det?

Jeg har jo ikke ljussen hengt med i

tiden.

Dette er så langt ut på vinden for

meg.

Men jeg skjønner jo ...

Hadde noen foreslått at man burde gjøre folk

på venstre siden til en beskyttet gruppe?

Så hadde jeg hatt en viss forståelse for

det.

Ja, men da måtte vi eventuelt sagt mot

seg selv.

Da hadde de ikke forlatt offergruppen en gang

hvis beskyttelsen var mot de selv.

Men dette er da ...

De tar sånne kalde ekstremiteter eller ufinnigheter, altså

noen som har sagt at du burde voldtastere

en dame, ikke sant?

Og så lager man en spesiell juridisk beskyttelse

mot det.

Hvis det skal beskyttes mot, så er det

hvis det fremstår som en trussel.

Da finnes det lovverk for å beskytte mot

det.

Men det man egentlig ender opp med her,

det er å lage et lovverk hvor hvis

du eller jeg ikke hadde vært single og

enslig, men hadde funnet oss en eller annen

barmfagerkvinne, og så hadde hun vært veldig krangelete,

så det hadde gått skikkelig kul og varmt,

og så hadde du kalt av de jævla

hore, og så hadde hun sagt at ja,

det tok jeg opp, og nå har du

begått hatprat, så nå kan jeg anmelde deg

for det.

Hun har akkurat stått og fortalt at du

er en jævla horebok, men det er ikke

beskyttet.

Hva var den der historien Dan By Choi

fortalte på et tidspunkt?

At i en samtale mellom to stykker, hvor

den ene var homofil og den andre var

hetero, og så kalte de hverandre det samme,

og det var hatprat den ene veien og

ikke den andre.

Ja, og det førte til en dom.

Dette er jo ting som vi har snakket

om, disse hatprat-lovene tidligere.

Vi er veldig kritisk til at det eksisterer

i sin helhet.

Bakgrunnen for det er bare at det er

en ulikhet for loven, og så kan man

godt ha en forståelse for at det er

en del grupper som får mer dritt enn

andre grupper.

Det var ikke noe gøy å være nordlending

for 50 år siden og skulle flytte til

Oslo, og det var ikke noe gøy å

være kvinne heller for 50 år siden faktisk.

Det som er dritt er at det fremdeles

…

I hvert fall ikke noe gøy å være

homo.

Vi har gått for langt i andre enden,

for nå slipper vi til bergensere uten begrensninger.

Ja, men de reiser jo tilbake gjennom seg

selv ofte da.

Ja, jo, sant nok.

Det er en fordel.

De er jo så glad i sitt eget

…

Altså, de er ikke et problem på samme

måte som andre innvandrere.

Nei.

Litt mer av det bergenstyret, det må vi

nettopp dele ut.

Så må jeg da også få markert at

jeg har bodd i Bergen i fem år

og har elsket byen, så jeg er en

bergensvenn.

Elsker byen.

Liker best turistene.

Bergen er en fin by i mitt hjerte.

Men hele denne ideen …

Altså, disse hapratlovene har vist seg ha en

del ganske stigende utslag.

Ja, og jeg mener det er et maktmiddel.

Altså, det er det det er.

Hvis du gjør et maktmiddel tilgjengelig, så vil

det bli brukt.

Noen ganger legitimt, andre ganger ikke så legitimt.

Problemet er at idealet vårt er likhet for

loven.

La oss nå begynne der.

Vi skal ha et nøytralt lovverk, og så

skal vi behandle hverandre ordentlig.

Så skjønner jeg at kanskje det er noen

saker man må se på å annerledes enn

andre, fordi det der med homofile for 50

år siden og 70 år siden.

Men det er klart, den store forskjellen er

at lovene kommer ikke før samfunnet forandrer seg.

Det er ikke motsatt.

Det er ikke lovene som driver samfunnet.

Jeg tror det er ideen til disse menneskene.

Det er at hvis vi bare får nok

lover, og kudene skal vite hva de jobber

på og har høyere for å få lagd

noe av de, så vil verden forandre seg

etter lovverket.

Jeg har litt moro av og til, fordi

folk som er litt engasjert i fagforeninger de

er ofte veldig på at det er fagforeninger

som har drevet frem anstendige arbeidsvilkår og fått

bukt med barnearbeid fra industrielle revolusjoner og alt

det der.

Da synes jeg du skal prøve å lage

en graf hvor du skriver og lager en

graf som viser utviklingen i arbeidsmiljøet, utviklingen i

økonomi, og påviklingen fra hvor store fagforeningene har

vært i disse svingningene.

Sammenhengen er helt åpenbar.

Det er økonomisk vekst som løfter folk ut

av fattigdom, ikke lovkrav fra fagforeningene.

Mind you, hvis du ser på fagforeningene tilbake

i tid, gjennom 1800-tallet, så var det

ikke sånn at de begynte å kreve disse

tingene før det var omtrent noe som kom

til å komme gjennom porten uansett.

Nei.

De var liksom 10 år før ut, eller

20 år, eller et eller annet sånt nå,

men det er ikke noe sånn at de

sto i 1740 og sa at vi skal

ha åtte timers arbeidsdag.

Det var ikke sånn.

Og det er fordi at det var ikke

realistisk.

Fagforeningene har alltid vært på kanten av det

mulige, og kanskje litt over, og så har

de pushet for den retningen.

Men det er jo ikke deres gevinst at

det blir sånn.

Det er jo at den underliggende økonomiske veksten

tok oss dit.

Jeg fikk jo beskjed om det for ikke

så lenge siden, at jeg var en jævla

idiot, fordi hadde det ikke vært for fagforeninger,

så hadde ikke jeg hatt åtte timers dag

og fire uker ferie.

Nei, du kunne ha hatt seks timers dag.

Fordi en av tingene fagforeningene har gjort, det

er jo å bidra til den der normaliseringen

av hva en full stilling skal være, og

hvordan du tjener opp pensjon og sånt.

Det er morsomt.

Du får ikke lov å velge selv.

Du kan ikke si sånn at, du vet

hva, jeg vil jobbe 60%, og så vil

jeg spare ekstra mye til pensjon, sånn at

jeg får en anstendig pensjon som er større

enn før.

Nei, det får du ikke lov til.

Nei, jeg følte på å spare 7%.

Jeg mener, alt det fagbevegelsen har vært med

på å sette begrensninger på at folk skal

kunne ta ansvar for eget liv, er minst

like mye negativ effekt som har vært positive

effekter.

Men jeg synes det er veldig morsomt, for

det er to tankefeiler han har.

For det første så bomber han, for jeg

jobber jo ikke seks, hva er det, åtte

timers dager?

Jeg har jobbet ti timers dager.

Så jobber jeg fire dager i uka.

Fagforeningen er ikke så veldig glad i det,

men de har klart å få igjen noen

greier.

Så det er sånn, hvis du skal utvide

den ordningen til tolv timer, da må du

være fagforeningsgreier på et eller annet nivå.

Ja, men sånn det er også en del

av løpet.

Jeg kommer aldri til å melde meg inn

i en fagforening.

Jeg får ikke jobbet like mye overtid for

eksempel, hvis jeg hadde hatt overtidspotalt, som en

fagorganisert hadde fått.

Fordi vilkåret er, med godkjenning fra den ansatte,

og deres tillitsvalgte, så kan du jobbe 100

timer mer enn loven tillater.

Så finnes det noe sånn, du kan være

et tariffbedrift, hvor du bare har et intern

tariff, og da kan du faktisk klare å

sno deg unna dette her, men det er

ikke veldig jobb.

Nei, nei, men poenget mitt er bare, du

får en del fordeller som fagorganisert, som de

har klanglet til seg selv.

Men som de er veldig opptatt av, og

ingen som andre skal få.

Ja, og det er bare, jeg er ikke

så veldig imponert over fagbevegelsen.

Men jeg tenker slik at det er veldig

rart å tro at jeg ikke hadde stilt

krav om, jeg skal ha noen uker fri

i året.

Når jeg kommer til et økonomisk nivå, så

sier jeg takk, men vet du hva, jeg

skal også ha fritid.

Det er derfor jeg jobber.

Jeg jobber for å ha fritid, ikke for

å få, jeg kunne tjent 60 000 til

på å jobbe, i stedet for å ta

ferie i fire uker.

Ok, men det har jeg ikke lyst til.

Jeg har lyst på fire uker fri.

Det kan hende jeg har lyst på fem

også faktisk.

Men denne offermentaliteten, det handler hele tiden om

å putte mennesker inn i denne, en eller

annen gruppe av offer som vi kan sette

sammen og samarbeide med de andre offerene, så

alle offer blir i flertall.

Problemet med det, det er jo at alle

de som skaper noe, holdt jeg på å

si, de blir i mindre tall.

Det er ikke sikkert at de gidder å

skape noe til slutt, for flertall tar det

fra dem.

Kanskje vi skal avslutte denne episoden med Jens

Bjørnebos første bud av de ti han laget

til en ung mann.

Kjør.

Det første bud er ganske lett.

De som er flest har alltid rett.

Ja, ha en fortreffelig dag.

God aften.

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale

oss i podcast-appen din, eller delta i

kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm