Jernburet lukker seg for vegansk bacon - og så meget annet!

Velkommen til Sidelinje, podkasten for politisk hjemløse.

Folk som har vokst opp til Regenbergen, og

de som aldri har vurdert å bli...

Dekamer!

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Rundt bor i dag kjøttspiserne Sørensen og Eidshagen,

og meg selv, Vegard Nøttnes, en ex-veganer.

Vet dere hvor dere kan få kjøtt, gutter?

Det vet jeg, det er i butikken.

Ja, rett oppi gata her, for eksempel.

Men et annet sted hvor de også selger

ferdigprodusert kjøtt, altså ting som er ferdig til

å spise, det er på Café Amsterdam på

tirsdag.

Det er det jo, gud.

Har du rett til?

Ja, de har både burgerer og veldig mye

annet som kan spises der, og dessuten så

har vi Liberalaften.

Det har vi.

Og da må man jo møte opp med

Sara Gaulin, og så skal Vegard, Vegard har

ikke gjort noe annet enn døde rundt henne

og lese om Iran i tre uker nå,

så han er meget godt forberedt.

Hva skal vi snakke om da?

Det blir jo om Iran.

Føler du at det er et relativt aktuelt

tema nå om dagen?

Det kommer litt sånne nyhetsfløyer fra strømmen.

Det er jo litt geopolitisk aktuelt akkurat nå.

Noen som har vært nærmere enn Ayatollah enn

oss.

Ja, det er nok sant.

Men da er det altså Café Amsterdam tirsdag

klokken 18 så er det folk der, og

klokken 19 så begynner de å prate.

Vi kunne sagt dørene åpner klokken 18, men

realiteten er jo at Amsterdam åpner tidligere enn

det, men vi har ventet fra 18 også.

Folk dukker fortsatt opp sånn halv 6-6,

og så begynner å fylle seg opp av

våre folk da.

Vet du hva, jeg så på hvem som

kommer, og han sagte at de kanskje er

interessert og sånn.

Det var veldig, veldig mye fremmede navn.

Det synes jeg er gøy.

Ja, klart det.

Det blir bra.

Tirsdag, vi sier klokken 18, så kommer folk

og tar seg en pils først og sier

hei.

Ja, det er jo leit.

Men altså ...

Ikke bare det, men da kan de få

de beste sitteplassene.

Nettopp.

Innspilling live for a live audience av Sidelinja

podcast.

Helt riktig.

Og Trondsson frittgående rapport.

Ja.

Men det blir bra.

Frittgående mikrofonstativ.

Mikrofon, ja, ja, ja.

Det kan brukes til noe du også, Gutt.

Ja, ja, ja.

Gutt, det var det, det.

Og ikke minst, så har du organisert det

heller.

Ja, forhåpentligvis.

Det har du.

Så det er ikke helt ubrukelig.

Nei.

Ok.

I dag.

Vi har vel allerede hintet om at det

blir noen veganer-hets.

Ja.

Eller for en gangsskyld så har jeg ikke

noen problemer med Senterpartiets toast.

Det er jo ...

Det er uvanlig.

Det er veldig uvanlig.

Det er en fremmet følelse.

Men EU, de vil nå forbi det som

kalles vegansk bacon.

Altså, de vil forbi noe som ikke finnes.

Og det synes jeg jo forslåsvis er interessant.

Vi er enige med både Senterpartiet og EU

i samme sak.

Ja, et vis.

Selve vegansk bacon, det kalles svindel.

Nettopp.

Men vi kommer litt tilbake til det.

For tema for episoden er rett og slett

den fundamentale konflikten mellom en søkkerriksstat og en

befolkning som i hvert fall ikke blir rikere.

Det føles liksom som kanskje det er mer

reelserenter og høyere strømpriser og mye greier som

går i gærende etning.

Og i tillegg så kommer disse svinene og

skal detaljstyre alt mulig rart.

Det du ikke tok med deg nå, det

var jo at dieselprisene har forsvunnet oppover med

10 kroner liter.

Det har ganske mye påvikting på en del

ting.

Ikke sparkesykkeren jeg bruker.

Nei, men det har veldig mye påvikting på

all mulig varetransport og anleggsdrift og alt mulig

sånt.

Fordi de marginene har ikke rom for 10

kroner mer for liter.

Jeg tror ikke man skal sitte og tenke

at de bruker mer for å ha elbil.

Hvis du tror det, så...

Jeg tror ikke du skal leve i den

divisjonen.

Jeg tenker jeg skal konkludere som jeg pleier

med at Støre vet noe om hva han

driver med.

Han følger i hvert fall situasjonen veldig nøye.

Det er helt åpenbart hva han gjør.

Til og med sagt at de skulle vurdere

å gjøre noe etter hvert.

Jeg sitter og leser litt på dette, og

det er firmaer som bare sier ja, men

hvis ikke, da stopper vi.

Nå kjører vi ikke mer.

Det er bedre å sitte rolig på ræva

og gå konkurs enn å dra på seg

driftsoppgjeld.

Vi var inne på riksstat, og den staten

vår bader formelig i penger.

Nå har alle fondene bygget under 20 000

milliarder.

20 millioner og 20 000 milliarder.

Det er de forskjellige bekunnet 20 000 milliarder,

kjenner jeg.

Det kan du finne på å være i

midlertid.

Det virker jo som om inntektene til staten

fra petroleumsskatter kommer til å bli ganske bra

i tiden som kommer.

Det er bare å ta den kronekursgrafen og

dra den bakover.

Hvis man bare flytter den tre måneder baklengs,

så er man over den.

Det er ikke mer som skal til.

Jeg var inne og tittet på noen sammenligninger.

Jeg liker å bruke dansk versus norsk krone,

for man har vokst opp med danske kroner

og har vært i Danmark og sånt.

Hvis du går et år tilbake, så var

den på 1,61.

Nå er den 1,37.

Det reflekterer jo egentlig euron, for den er

bare bunnet til euron.

Ja, den er bunnet til euron.

Det er det samme som å sammenligne med

euro.

Det er veldig mye lettere å sammenligne med

noe som er veldig kjent.

Det føles veldig, og dette er noe jeg

er vant til å bruke.

Jeg husker som du sier, hvis vi ser

på valutakursutviklingen tilbake i tid, så husker jeg

hvordan politikeren likte å ta æren for at

kronene svekket seg.

Det er sånn at oljefonden som er aktivert

i forhold til valuta, at det var mer

verdt i kroner.

Jeg mener det er ikke så rart det.

Norske medier elsker jo å skrive om ting

i norske kroner, som ikke har noe med

norske kroner å gjøre.

De hadde jo jublet om vi hadde fått

Maduro, eller noe sånt til å styre i

Norge et par år.

Da hadde oljefonden vært …

– Gastronomisk.

– Ja, ja.

200.000 milliarder, millioner, et eller annet.

Da hadde de jo vært overlykkelig.

– Vi har ikke kjøpt flere danske pølser,

men folk med shawarista hadde vært lykkelig.

– Ja, shawarista hadde vært lykkelig.

Tekningen hadde vært sånn …

– Ny tappnotering, genial forvaltning av oljefonden hadde

det vært.

– Ja.

I 2025 ble det planlagt over 2.000

milliarder i offentlige utgifter.

Støre har jo sagt at folk skal få

bedre råd.

– Vanskelig å få bedre råd når Støre

tar frem alle pengene.

– Det er noe med det.

Det er også vanskelig hvis du er eldre,

og bedre råd egentlig betyr at du må

bare selge huset, fordi du skal dekke offentlige

avgifter og nye skatter, og nye skatteører på

arvet av bolig.

Du har minstepensjon, men litt dyr bolig, og

så har du bodd der hele livet, men

nå er det så mange andre som vil

ha den boligen, så nå har den blitt

så mye verdt.

Det er jo sin egen form for ondskap

i mitt hodet.

Men inntektene i fjor var anslått til ca.

2.250 milliarder, og utgiftene til 2021.

I 2026 er utgiftene anslått til å gå

opp til 2.201 milliarder.

Det er en økning på ikke fullt 10%,

men det er jo ikke langt unna.

– Det er jo alltid noen budsjettsprekker, så

det løser seg.

– Det løser seg.

Jeg er helt enig i det.

Jeg gjorde også det overslaget i hodet, at

det er jo sånn grovt sett 10%

økning i skatteinngangen.

– Sist jeg har sjekket, så vokser ikke

økonomien med det.

– Nei, det gjør ikke det.

– Det det kommer ned til, det er

jo at vi får revidert statsbudsjett på et

eller annet vispunkt, og det er vel sjeldent.

Jeg har ikke hørt om kutt i revidert

nasjonalbudsjett enda.

Forresten, vi fant ut at vi kunne fjerne

100 milliarder i utgifter her.

Det har ikke skjedd.

Det er sånn påfyll av penger midt i

sesongen opplegg.

– Jeg er litt sånn bekymret.

En ting er jo at dette budsjettet vokser,

men hvis du ser på den typen olje

- og gasspriser som kommer til å drive

opp skatteinntektene i årene som kommer, så tror

jeg at penger kommer fortsatt til å sitte

løst.

Så jeg har riktig nok lagt merke til,

og det synes jeg er det stjerne i

markenet, at Jens har vært ute og sagt

at det er sånn, nei, nå må vi

kanskje roe pengebruket i neste budsjett.

Men det kommer ikke til å skje det,

vet du.

– Nei, det gjør ikke det.

Ingen fare.

– Så er det også en ting som

bekymrer meg i denne sammenhengen, og det er

at du hører Jonas sier først, når det

kommer noen danskere og sier at ja, nå

har jo Norge blitt så rike på grunn

av den ukrainekrigen, og så sier Jonas at

ja, men sånn er jo det, det er

jo marknadspriser og sånt.

Men likevel så blander han opp ganske mye

penger.

Men nå skjer det jo igjen med Irankrigen,

så kanskje det blir Norges feil også.

– Da er det kvinner som må bruke

penger herfra.

– Ja, så jeg har jo noe sånn,

både fordi det er mer, og fordi det

er litt sånn skittende penger, så tror jeg

at de er i forhold til det.

De kommer til å kødde det til for

forte.

– Men jeg synes det var veldig beskrivende

å se forskjellen i oljepris mellom USA, Europa

og Midtøsten.

For det er jo ikke samme oljepris i

det hele tatt.

Men se, det var en av dagene til

løpene, det var fredag, så stoppa amerikansk olje,

det var liksom 93 dollar.

Og så hadde Brent, som er europeiske, den

hadde bikket 100, og sånn en i Midtøsten,

så tror jeg de begynte å nærme seg

150.

– Ja, det er ikke sant.

– Så det var liksom, altså, det er

ikke noen tvil om at oljeprisene rammer, har

det, der den faktisk bør ramme, da.

– Ja.

– Sånn sett i en sånn geopolitisk perspektiv,

så tror jeg kanskje at, nå alle skriker

om høye oljepriser, så tror jeg kanskje at

den amerikanske administrasjonen titter bort og sier, ja,

men dette rammer der vi vil det skal

ramme, egentlig.

Så, ja, vi får litt høyere, men alle

de andre får mye høyere.

– Ja, altså, jeg tror rett og slett

at Trumperen, han er ikke så redd for

den oljeprisen denne gangen her, liksom.

Til del produserer de for mye olje borte

i staten selv, liksom.

– Ja, altså, de er selvforsyntige.

Og klart at hvis kineserne plutselig må begynne

å betale 150 dollar for at, så tror

jeg, da tror jeg de amerikanerne er veldig

fornøyde med det.

– Vet du som en kuriositet hvor mye

olje vi produserer i Kina?

– Jeg tror ikke det er mye.

– Mer enn dobbelt så mye som i

Norge.

Men de har jo en del flere, da.

– Det er jo...

Vi må flytte komma litt.

– Ja, vi må det, vi må det.

Men vi snakker om dette evigvoksende statsbudsjettet og

utgiftssiden til våre brave ledere.

Og det de tar inn i skatter og

dette, og det er jo en sånn ting

som er verdt å ha med seg i

regnestykket, ikke sant?

For vi snakker om at staten bruker 2000

milliarder og 2200 milliarder i år, sannsynligvis.

Hva er den vanvittige ulempen som inntektsskatter er?

Hva utgjør det av helheten i det?

Og det er overraskende lite ut fra størrelsen

på statsbudsjettet.

Samlet på formue og inntekt, så er det

sånn rundt, regnet nesten 500 milliarder, og så

er trygdeavgift og arbeidsgiveravgift omtrent det samme, 435,

og momsen er omtrent det samme, 400, sånn

cirka.

Deler du de tre delene på inntektssiden, så

er det sånn 450-ish milliarder i de

tre balkene.

Så er det tobaksavgifter og sånn dildal som

kommer i tillegg, og så lander du på

1400 milliarder, og så går da utgiftssiden opp

til 2000.

Det er bra at man har Equinor som

kan betale det.

Equinor og finanssintekter, det er det det er.

Så vidt jeg vet, Equinor bidrar med mer

penger inn i statskassa enn alle andre bedriftsbeslutninger

samlet.

Ja, fordi hvis du bare tar dette grovregnestykket

vårt, så sier 450 milliarder ganger tre, som

er de vanlige, det er sånn skatt og

avgift og moms og trygdeavgift, så er du

på 1350 milliarder.

Høstelittere, så ender du på litt over 1400,

da er det 500-600 milliarder igjen opp,

som bare er ...

Når de da snakker om at de skal

opp 200 milliarder til i år, så er

det ikke så jævla mye mer du kan

skru til disse skattene, ikke sant?

Fordi de er ganske ubehagelige som de er.

Ja, jeg visste det.

Jeg tenker jo litt sånn at ...

Vi kan jo snu det, det er jo

helt på hodet, ikke sant?

Jeg mener ...

Norge er jo et annerledes land, med masse

inntekter fra ...

Petroleum-strukturerte, ikke sant?

Så jeg synes det store spørsmålet er hvorfor

i helvete er skattene så høy.

Ja, det er jo det virkelig rare.

Vi kan jo sitte og snakke om alternativ

handlingsregel og reduksjon i staten og sånt, jeg

blir blå i ansiktet, men det er jo

...

Inntektsiden er i orden.

Det er et slag for mindset også, også

i hele systemet, det slår meg noen av,

vi var jo så vidt innom dette med

eiendomsskatt og formidelsbeskattning og hele den typen der,

at det er litt sånn ...

Det er ting som lager litt sånn trøbbel

for enkelte, da.

Mange skatter som er sånn at du beskatter

ting som ikke er kontantstrømgivende.

Det er litt sånn, ja.

Men likevel, når det her finanspolitikkutvalget med Torvikken

i spissen kommer og sier at ja, hvis

noen skulle finne på å ta bort den

her formidelsskatten, da vil jo Norge bli et

veldig annerledes land i form av kapitalbeskattning.

Jeg så som om det var et problem.

Det er poenget.

Det er å gjøre ting bedre.

Det andre kan fort være bedre.

Men her har jeg jo et forslag, det

er jo i helt sånn Stoltenberg, eller i

større stil.

Nå har det blitt cirka 3,5 millioner

per innbygger fra dette oljefondet.

Hvis vi sier at alle nordmenn må betale

1,4 prosent i formudskatt på den formuen

du har stående i oljefondet, da blir det

skatteintekter.

Det slår meg jo ...

Konsektive beskattning.

Det slår meg at dette er jo litt

sånn måten man tenker skatt på i Norge,

så det ville ikke vært noe annerledes å

skatte det enn sånn man skatter mye annet.

Produktionsmidler i bedrift og sånn.

Definitivt produktionsmidler i finansiell forstand i hvert fall.

Dette fondet er verdt 3,5 millioner per

innbygger i Norge.

Den må betale 1,4 prosent i formudskatt.

Ferdig.

Det vi er litt utettere i dette segmentet

er jo denne voldsomme avstanden mellom pensjonist-ektepar

som må selge boligen sin for å jobbe

her i 40 år fordi den har gått

opp en del i pris, men du har

minstepensjonen din, og det går til helvete når

du får en sånn skattregning på 70 000

eller et eller annet ekstra, for da går

ikke regnstykket ditt opp lenger, og så må

du selge deg ut av barna hos hjemmen

din.

Du har 200 000 utbetalt i året, hvis

du betaler 70 000 mer i skatt, da

hjelper det ikke.

Avstanden mellom det og en stat som vasser

i penger og sløser det bort som vi

har sett i siste måneder på bistandsprosjekter som

er mest sånn white saviour-kompleks med at

folk i dress skal få stilige møter som

de kan skryte av til kompisen sine.

Det der er veldig provocerende, det kaster blåre

øynene på folk, at du gir bort skattpengene

der i stedet for en annen tilklarende sulning.

En?

Alle som kom og møtte opp og sa

«Jeg vil ha penger!» UD er jo

en sånn der i seierposisjon hvor stortinget ikke

blander seg hva de bruker penger på, så

de har jo delt opp penger til Norsk

Journalistlag og Skup.

Den prisen for journalisme, de har fått bistandsmiddel

fra UD.

Å, LO, de har gitt det videre til

Arbeiderpartiet.

Åndetunger ville sagt at det ikke så bra

ut.

Når det kommer til LO og dette her,

så er den summen de får fra UD

og den summen de gir til Arbeiderpartiet veldig

lik hvert år.

Ja, og det er litt sånn at penger

er faktisk «fungible».

Så når du får penger med den ene

hånda og du sier at det brukte jeg

utlandet på noen forskningsgreier.

Ja, flott det.

Men når du gir en sekk med penger

til Arbeiderpartiet på andre sida og Arbeiderpartiet har

delt opp dette til deg, så er det

litt sånn...

Det hadde vært morsomt hvis vi hadde en

presse som skrev litt om det.

Da må de jo skrive om at de

må ta penger til sine egne skuppriser og

sånne norske journalistlag.

I tillegg.

Jeg skjønner hvordan det blir vanskelig.

Det kan bli veldig vanskelig å balansere det.

Det er så vanskelig å argumentere hvorfor det

ene er bra og det andre er dårlig.

Jeg tror vi hadde trengt en Javier Milley

her til å ta oss en sånn virkelig

rødskap.

Jeg tenker at Javier Milley i Norge ville

ikke ha store problemer med de første 2

-300 milliardene.

Jeg tror det hadde blitt veldig mye færre

ansatte i UD.

Men spør du folk på gata nå, så

tror jeg langt de fleste som hadde fått

ansvar for UD hadde sørget for at det

ble ganske mange færre ansatte der.

Ja, hjelp oss.

Folk har jo veldig tro på myndighetene.

Helt anekdotisk så har det vært mye snakk

om priser i dagligvarerbutikken og sånne ting.

Så da var jeg inne på en av

nettaviser, så så jeg at folk spurte litt

sånn at, ja, skulle man hatt en app

hvor du kunne samlinge priserne i ulike butikker

og sånn, og så fikk du sånne alternativ

hvor du kunne svare litt sånn at, ja,

det burde noen lage, eller sånn, ja, dette

må myndighetene gjøre.

Og jeg så sånn, over 70% sa,

dette må myndighetene gjøre.

Sånn, ikke noen svar for seg selv.

Men det er litt lurt hvis myndighetene gjør

det, fordi hvis næringen gjør det selv, så

blir det jo tatt for pris samarbeid.

Det er klart.

Panorama gjorde en sånn undersøkelse når det kom

til bistandsmidler, og da var det sånn, jo,

altså, nordmenn var veldig for at man skulle

dele ut penger for å hjelpe vanskeligstilt i

andre deler av verden, men omtrent like mange,

altså, det var liksom sånn flertall for det,

men det var 1% som trodde at

synes at UD hadde delt ut pengene bedre

nå enn før, hadde en bedre oppfattelse av

det nå, resten var litt sånn ...

Vi stoler ikke på de som gjør det,

vi synes ideen i utgangspunktet har vi ingen

problemer med, men praksisen, hvordan dette faktisk gjøres,

der var tiltroen veldig lav.

Altså, folk der ute, ikke sant, kolleger ofte,

venner, og om du treffer folk, folk er

så sinte nå på dette her.

Og det har ikke helt sunket inn, tror

jeg, hos den styrende klasse.

Hvor gærent det er nå, det er faktisk,

så jeg er oppriktig litt spent på neste

valg.

Og hvor lenge dette huskes, får meg over

optimistisk.

– Jeg ser for meg at et konsekvent

parti som hadde hatt dette innenfor sin filosofiske

ramme kunne gjort det bra.

– Hadde vi bare hatt et sånt, vet

du.

Ja, ja, ja, ja.

Nei, skal vi ...

Vi var jo inne på noe idrettslag her

en foregående episode du veter om, som hadde

bygd idrettshall.

– Ja, vi klarte jo å bygge den

til ...

Altså, det var jo en gladenhet.

Men i stedet for å enda opp med

å betale 250-60 millioner for en idrettshall,

så var det en fyr som tegnet og

fikk det ordnet til 13.

Det er 95% besparelse.

Det er jo ...

– Det er greit, det.

– Det er innovativt.

– Det ble opplevd, det.

– Ja, det ble opplevd, og så kommer

man stormende fra idrettsklubber, lander rundt ned til

Tønsberg for å se hva pokkeren er det

du har gjort her.

For det, alle har fortalt oss at dette

koster 260 millioner kroner, og så står den

ferdig enn det er til 13 med gratis

frokost hver dag til de som kommer og

trener på morgenen.

Her er det noe som ikke ...

– Men vi var jo inne på at

når idrettslaget i den kommunen der nede i

Tønsberg går og spør kommunen fordi vi trenger

frides, eller i idrettsmiljøet vårt har ikke noe

sted å trene, og masse folk som liksom

går og driver dank i stedet for å

være idrettsprofiler og sånn, ikke sant?

Hvis vi hadde hatt treningsanlegg, hva hadde det

kostet?

Kan vi få en halv?

Så sier kommunen 260 millioner og så er

det, ja, nei, da går det jo ikke.

Det er jo alt for dyrt.

– Og det er jo for det, det

er liksom den prisen som det koster for

å bygge sånn som det kaller.

– Og så er det en fyr som

syns det er for gærlig, og så finner

han ut at det får det til for

13, og så gjør de det, og gjennomfører

og bygger det, og så har du faktisk

det anlegg som skulter for 13.

Så kan man jo føle at kommunen står

litt i veien, men det er kanskje å

dømme dem for hardt, fordi nå har rett

og slett nå har du prøvd å hjelpe

til, fordi det er mye sånn idrettslag og

frivillige som, ja, rydder søppel langs...

– Som gjør litt sånn arbeid som motbetaling,

men som forening.

– Ja, få inn noen penger til klubbkassa,

ikke sant?

– Ja, ja.

– I stedet for offentlig støtte.

Og kanskje du bare mener vel og vil

bidra til miljøet eller et eller annet.

Men da, og denne gangen er du ikke

kommunen, men da er statenes veivesen.

Når du skal arbeide langs vei, inklusive frivillig

søppelplukking, må man gjennomføre seks timers arbeidsvarslingskurs én.

Og så må du ha HMS-kort.

– Ja, og dette er interessant, skjønner du.

Jeg har jo HMS-kort.

Det er jo noe som brukes primært...

Det er tre bransjer hvor det er krav.

Det er transport, har du vel blitt krav

på, så er det bygge og anlegg, og

så er det et eller annet til.

Jeg husker ikke hva det er.

Det er liksom, da må du ha HMS

-kort, og det kortet det forteller hvilke arbeidsgiver

du har og bla, bla, bla.

Men dette her er jo ikke noen av

delene, men så blir det akkurat å ha

det likevel, da, på et eller annet, plutselig.

For da blir dette tilhørvis regnet inn som

anlegg.

– Det er jo grei.

– Nei, altså, jeg vet da faen jeg.

Men det er den der byråkratiske tendensen til

at det viktigste er å følge prosedyrer og

ikke gjøre noe feil, og ikke kunne beskyldes

for noe etterpå.

Og da kommer man løpende og sier, ja,

men jeg lurer på om de der HMS

-kortene er noe dere burde ta.

Og så sitter du der og destruerer frivillig

innsats, ikke sant?

– Og så er det ikke mulig å

skrive et HMS-kort til noen som jobber

frivillig for en idrettsklubb, ikke sant?

Der skal arbeidsbetingelser og alt ligge inne, til

og med lønnsnivået ditt skal ligge der.

– Det blir jo lett, da.

I sånn idrettslag er det vel null.

– Ja, men det er bare at du

må være ansatt.

Så du må være registrert som ansatt.

– Og du har ikke lov til å

si opp noen hvis du ansetter dem.

Det tipper jeg er attraktivt for idrettslaget å

trygge å ansette utøverne sine.

– Ja, det er ikke noe problem.

Og alle foreldrene.

Jeg har brukt idrettslag i gamleholdet før, og

vi har brukt Oslo Bryterklubb.

Den var finere når du skulle skjevning.

Du hører at det er rette gutter.

Det har gått bredd for foreldre og dessverre,

for å tømme lokaler rundt omkring.

De kom og deltok på dugnad, en kveld

her og en kveld der.

Kjempegenialt.

– Ja, hvis man er komfortabel med å

være lovbryter.

– Ja, nei, den gangen var det ingen

som...

Altså, de som betalte regningen til skjødd, det

var Telenor.

– Det sitter en arbeidsleder oppe i Sørreisa

kommune som syns at disse kravene grenser til

galskap, etter at forsvaret ble nektet opp på

kussøppel langs Fylkesveien uten kurs.

Tidligere samferdsminister Ketil Solvig Olsen ba veidirektoratet forenkle

regelverket allerede i 2018, men det hadde ikke

byråkratien noe lyst til.

– Nei, altså, Solvig Olsen, han vet vel

egentlig det, for han hadde jo...

Hvor lenge var han satt som minister da?

Var det tre år, eller var det fem

år, eller hva det var?

Han ble i hvert fall...

Altså, jeg vet at han fikk mye motstand

av byråkratiet for at det gikk imot deres

politiske ideologiske retning når han sa at nå

skal vi gjøre ting slik og sånn i

stedet.

Det var mye kriging.

– Dette HMS-kortet Du var inne på

det, Trond.

Pålagt i bygg og anlegg, renhold og bilpleie.

Forskriften om HMS-kortet på bygg og anleggsplasser

gjelder alle som utfører arbeid på slike steder.

Men ofte en viss forvirring om hva som

regnes som en anleggsplass altså.

Det er definert i en nasjonal forskrift, men

oppdragsgivere som for eksempel fylkeskommuner eller statens veivesen,

kan da velge å stille strengere krav enn

regelverket.

– Å, nei.

– Så da kan vi regne med at

man legger opp til frivillig aktivitet og verdiskapning.

– Altså, jeg tenker at hvis vi har

en løsning på dette her, og det er

hvis vi tar alle byråkratene ut av statens

veivesen og sender dem langs veien for å

plukke søppel, så tipper jeg at de går

tilbake på kontoret og finner en løsning for

å slippe litt av de regelverkene etterpå likevel.

Det er ikke en så kul jobb det

er som man gjør.

Det er veldig glad for at noen faktisk

tar på seg den jobben de har.

– Anslagene her sier jo at det er

hundrevis av tonner med søppel som blir liggende

langs norske veier, fordi dugnadsgjengene rett og slett

bare gir opp når man møtes med krav

om å gå på seks timers dustekurs og

få HMS-kort.

Og da er det vel greit å peke

på Parkinson's lov om trivialitet.

En byråkrat vil bruke mer tid på å

utforme sikkerhetskravene for søppelplukkere enn å vurdere de

faktiske kostnadene ved at frivilligheten dør.

Det var en omskrivning av loven, tror jeg.

Men ja, hvordan kan vi bli kvitt dette?

For det blir bare verre.

– Det vakker jo på seg.

Det blir jo sånn hvis du hele tiden

har en ideologi som sier at det er

staten eller det offentlige som skal løse de

oppgavene som finnes.

Heller enn at du sier at det er

kjempebra hvis folk liksom fikser problemer der ute

i samfunnet på egen initiativ.

– Det er jo statens, veivesen eller kommunen

avhengig av hvor de plukker.

Som betaler for dette er utgangspunktet.

Når de da sier at dette må gjøres

via organiserte firmaer, så vil jo kostnaden for

dette gå drastisk opp.

Når den kostnaden går opp, så blir det

mer betalt i skatt for alle også.

– Det gjør det jo.

– Det er jo et paradoks da, at

hvis du skal plukke en blekkboks ute i

veikanten, så trenger du opplæring, seks timer og

et HMS-kort.

Hvis du skal lede et politisk parti, hva

trenger du da?

– Ingenting.

– Da kan du bare ture fram, vet

du.

Med folk i ryggen.

– Jeg tror kanskje det er krav om

slikttong.

Du må være god på å snakke bullshit

i to minutters boker.

– Det er litt absurdt, ikke sant, at

det stilles formalkrav til en 14-åring som

plukker søplingen veien på Dugnad, og det stilles

ikke noen formalkrav til en politisk leder eller

en statsråd.

– Hva skal du egentlig lære?

Du skal lære å passe deg for trafikken,

ikke sant?

Jeg vet ikke, det har man jo gjerne

fått med seg opp igjennom.

– Så går du ikke i veien, det

er jo grøfta du går og plukker.

Det er ikke noe behov for å gå

ut i veien og plukke, for den veien

blir feid.

Så det er jo grøftene du går, ikke

hele veien.

– Hvis man skulle snu på det, og

så sa du, hvordan ville en sånn stat

tenkt hvis den var ansvarlig for sikkerheten i

samfunnet, og skulle sette regler for hvem som

kunne bli politikere og partileder og statsråder og

sånn.

Hvis du skulle bruke denne tankegjengen på det,

HMS-kortet er helt åpenbart.

Og så må du selvfølgelig få begrenset arbeidstiden

deres, så det er ikke noe sånn der

du må gå hjem klokka fire.

– Akkurat det synes jeg høres ut som

en forbannet god idé, hvis vi begrenser et

politikers arbeidstid til maksimum halvtime om dagen.

– Det har du, men da har du

meg rett i det, og det synes jeg

virkelig er god idé.

– Da tvinner du fram en prioritering av

hva de driver med, og jeg tror de

dropper alt lusteriet og forholder seg til det

som er fornuftig og viktig.

– Og så må de selvfølgelig ha brannvernkurs

en gang i året, og stortinget sitter og

klikker seg gjennom en eller annen sånn...

– Ja, det er mange som, har de

antikorrupsjonskurs?

– Nei, det vil jeg tro mangler.

Det er helt åpenbart at de må ha...

– Nå kan du forstå at det i

og for seg kan se ut som det

er behov for.

– Ja.

Jeg skjønner at det er mange ting som

jeg kan komme på her, som jeg har

lyst til å innføre som regulering for politikere.

– Og så må de lære at normal

høflighet, hvis man er politiker, er at man

sier unnskyld før man begynner å snakke hver

gang.

– Ja.

– Unnskyld for at jeg er i denne

klassen av mennesker jeg er.

– Akkurat.

– Ja, ok.

Max Weber beskrev byråkratiet som en rasjonell maskin,

men advarte mot at det kunne samtidig bli

et jernbur.

Det er vel interessant som perspektiv i denne

søppelplukkesaken.

Det er nesten fascinerende hvor lite gjennomsiktig det

er for de som setter reglene, hvor ødeleggende

de er for initiativ og frivillighet og aktivitet

og at ting skjer og at folk blir

satt i stand til å drifte ting, løse

problemer selv og at verden i samfunnet vårt

blir en sånn der tillært hjelpesløshet.

Du venter på at noen andre skal løse

alle problemer fordi du har ikke lov til

å gjøre det selv og du kan ikke,

og med tiden så begynner du vel å

tenke at kanskje jeg ikke kan.

Jeg har ikke noe med dette.

– Men det er også en sånn Webersk

byråkrati- teori-tilleggning, så jeg tror det

er veldig viktig at alt er skriftlig og

at ting er dokumentert og sånn, så det

klarte å gi fullstendig mening at vi skal

ha HMS-kort og ha kurs med skriftlig

dokumentasjon på og alle sånne ting, sånn at

kanskje litt mindre byråkrati hadde vært på sin

plass.

– Er det en form for institusjonalisert arroganse

når staten antar at voksne mennesker ikke klarer

å se en bil komme uten å ha

gått på kurs i seks timer?

Hva gjør det med tilliten i samfunnet når

staten behandler oss som potensielle offre som må

reddes fra oss selv?

– Det er et problem at folk ikke

blir behandlet som ansvarlige individer.

Du blir jo til slutt sånn at når

du passes på hele tiden, så gjør du

noe med din egen den følelsen av kontroll

du har over livet ditt.

– Ja, og jeg mener sånn realistisk sett,

da.

Evnen til å passe på seg selv går

ned når du blir passet på hele tiden.

Det er det klassiske.

En 14-åring på 50-tallet var et

voksen menneske.

Da kunne du finne på mønstre på båten

og reise til Amerika og bli bort i

tre måneder og ikke som du var et

selvstendig individ som reiste ut i verden og

oppdaget den og sørget for deg selv og

sånn.

– Et barn, Vegard, et barn.

– Ja, men så går det ordentlig, ikke

sant?

Det er 25-åringer som ikke er der

nå.

Og så kan du si ja, ja, men

det har noe med samfunnsutvikling og vi har

blitt rikere og lengre utdannet, så det er

masse greier.

Men det er også noe med den der

at staten blir større og større og mer

og mer omfattende og mer og mer detaljregulerende

og mer og mer defansiv i forhold til

skadevirkninger.

Nå skal vi snart forbi den snusen både

jeg og Trond bruker.

Vi er ganske sinte på det.

Hytte med neven og fyr og fyr.

– Vi vet ikke hvordan det går.

Folk har jo prøvd å gå fra sterk

til mildere røyk, og hva gjør de da?

Dobbelt så mye.

– Røyk i tre om gangen da.

– Ja, snus, det å legge inn to

snuser om gangen er jo ikke et problem.

De blir til og med sleppende og blir

skjevende leppa.

Men det er jo veldig teit at folk

skal kjøpe dobbelt så mye snus.

Eller det er kanskje ikke det hvis man

har skatt ingang.

– Ja, ja, lurt.

Sånn avgiftsmessig.

– Ja.

– Ja, ja.

Vi skal vel videre til der vi er

dels enige med både Senterpartiet og EU.

– Ja, det skjer ikke ofte.

– Senterpartiet roser at EU forbyr vegansk bacon.

– Altså, de forbyr et produkt som ikke

finnes.

– Netopp.

Og det er vel i retning vilheten til

markedsføring.

– Ja, ja, vi kaller det det.

Så finnes det flere vilhetene.

Det finnes, men som jeg ikke er like

provocert av, hvor du får sånn kalkunbacon og

sånn.

Jeg elsker bacon.

Bacon, det kommer fra grisen, en spesifikk part

av færdi.

Og hvis du prøver å fortelle meg at

kjøttfri bacon er en greie, så vil jeg

fortelle at du driver ...

Dette er svinnel.

– Ja, ja.

Det er klart det er tøys.

Og så er det selvfølgelig et spørsmål om

hvor grensene går.

Jeg forstod det skulle være mulig å fortsette

å ha vegansk burger.

– Ja, men burger er vel ...

– Det betyr kanskje bare at det er

kverna oppi det.

– En patty, liksom?

– Ja, en patty.

– Men det er liksom ...

Dette er matens restskatt.

Det er jo ...

Hva faen er det?

...

mot missvisende merking.

Jeg tar jo en ...

Ja, i nøden spiser man fyr og alt

det der.

Interessant allianse.

– Det er det.

Men det er et eller annet som er

litt rart også.

Man skulle jo tro så landbruksvennlig som EU

er, så hvorfor appellerer du ikke mer til

Senterpartiet, liksom?

– Det kan du si.

– Jeg tror ...

Der har Senterpartiet begynnet å si at det

er en mast som du skal stå over,

uansett.

Senterpartiet kan ikke plutselig komme ut og si

«Vet du hva, jeg tror kanskje vi er

forre EU».

Da er vi kvitt dem.

Da er vi kvitt dem.

Vi lurer ikke på det, men ...

– Kanskje noen skal viske når i finisen

de gjør at ...

Det var kanskje en god idé.

– Det hadde vært stilig.

Det begynner meg litt om Venstre, som nå

skal bevege seg vekk fra Høyresiden og over

til Venstresiden.

Sånn.

Kjør på, Venstre.

Vær så snill, bare kjør på.

– Via condios.

– Ja, ses under den lille sperregrensa.

– Her er det koselig.

Kom på Alternativ podcast når dere kvalifiserer.

Det er ikke så lenge til.

– Når dere har lyst til å komme

og klage på valgloven, så skal vi ringe

til dere.

– Da er dere velkommen.

Som vi var inne på, Arne, så burger

overlever.

Men det gjemmer en pølse også.

Det er vel sekkebetegnelser på tilvikningsprosess av et

ikke-spesialisert produkt.

– Ja, det må vel kanskje bare ...

Man må vel ha en oppfatning av pølse

som matsylinder eller noe sånt.

– Pølse, det er en søppelsekk.

Alt er pølse.

– Tidligere landbruksminister Poldestad er da positiv til

dette forslaget.

Det er ikke bare bra for jordbruk og

for brukerne, men det er faktisk bra for

matberedskapen også.

– Ja, topp.

– Det er jo et interessant perspektiv i

disse beredskapstider.

– Ja, alt er jo beredskap nå.

– Ja, nå må jeg innrømme at jeg

lurer på hvordan han har fått dette til

å bli beredskap.

– Sannsynligvis på samme måte som kultursektoren fikk

kultur til å bli beredskap her.

– Det føles som litt det samme.

– Ja.

– NRK Dagstrud hadde jo her om dagen

en sånn 17-åring som danser palett og

det var et perspektiv at dette var beredskap,

ja.

– Ja, altså, når ting blir sånn, det

blir populære ord å hive med, så er

det sånn at det er ingen grenser for

hva som blir kastet inn i dette.

– Det er nesten sånn som grønt var

for fem-seks år siden.

Så alt var grønt, men det var jo

beredskap, da.

Tøffere verden, da, skjønner jeg.

– Ja, ja, ja, ja.

EU-parlamentet, i sin visdom, stemte opprinnelig mot

et lignende forbud i 2020, men har nå

snudd etter press fra landbrukslobbyen i EU.

Så dette forbudet gjelder faktisk også, og der

er jo et prinsipielt diskursjonspunkt, det gjelder også

laboratoriedyrkt kjøtt.

– Ja.

– Da begynner vi å bevege oss ut

i noe sånn, da høres det mer ut

som lobbypress enn prinsipielle avverninger.

– Ja, samtidig så synes jeg ikke det

er urimelig at forbrukere får en klar og

tydelig merking som sier at dette er vanlig

kjøtt, dette er laboratoriet.

Det synes jeg forskjellig på.

– Jo, det er hvertfall kongruent med hvordan

lovverket fungerer.

Også er jeg litt usikker på hvor mye

krav staten skal stille til det, og hvor

mye det er tilvirker og produsent som opplyser

og blir stort på, eller ikke.

– Nei, altså, hvis du tenker at dere

plikter opp at dette er laboratorimat, så det

skal være veldig synlig.

Ikke bare i den lille teksten som du

må ha forstørelsesglas for å lese.

– Kanskje du kan få høybråten til å

designe innpakningen på maten.

– Da blir den populær.

– Ja, nei, men laboratoriedyrka i kjøtt er

jo kjøtt, da.

– Ja, ja.

– Det er vanskelig å se det på

noen annen måte.

– Vet du hva, jeg vet ikke helt,

det er jo liksom ja, jo, jo, altså,

hvordan er teknologien?

Er det liksom sånn at du begynner med

noe kjøtt, eller begynner du bare med å

mikse kjemikalier?

– Nei, nei, du begynner med kjøtt.

– Du begynner med kjøtt, ja.

– Du begynner med reelle kjøttceller, og så

vokser du kjøttcellene i laboratoriet.

– Ja, ja.

– Så det eneste du ikke har med

her er eventuelle dyre plageri fra industrielt landbruk.

Du tar bort det, da har du ikke

lov med kalde kjøtt lenger.

– Nei, nei.

– Jeg har jo et spørsmål, det er

hvor mye koster det å produsere en kilo

med laboratoriedyrket kjøtt?

Jeg lukter jo at dette ikke er på

tilbud.

– Det gir for seg sant, men det

du, det jeg tror du finner generelt, fordi

det er et såpass lite, det har jo

blitt litt større da, det har jo vært

noen flere sånne merkevarer som liksom er, enten

så er det joks, at det er erter,

eller et eller annet sånn erteprotein, eller sojaprotein,

eller noe sånn, det er vel de som

har blitt store, altså den der laboratoriedyrkingen, det

er sånn helt nisje, tror jeg.

Tror du får kjøpt det noen steder, men

da koster det nok penger.

Men, man må jo se for seg at

hvis man får industrialisert de prosessene, så tror

jeg du får prisen ned til langt under

det det koster å kjøpe ei...

– Det er rett og slett et spørsmål

om hvor mye energi krever det i en

samt prosesser, altså dette blir jo fysiske lover,

hvor mye energi må du putte inn per

kilo kjøtt du produserer?

– Nei, men det er eksakt regnestykket, ikke

sant?

– Hvis det er 5 kilowatt per kilo,

så er jo det god butikk, og hvis

det er 150 kilowatt per, så begynner det

å bli dårligere, og hvis det blir du

trenger en megawatt for å produsere, så blir

det...

– Det er åpenbart, men det tror jeg

vi skal påta oss og researche litt, altså

prøve å finne ut, regne fra first principles,

hva er energiinsatsen for å lage en kilo

kjøtt her sånn?

Hvilke fysiske lover er det som begrenser det

her?

– Ja, men det er interessant, ikke sant?

– Det er ikke bare energi, også fordi

at du skal ha noen andre input.

– Næringsstoffer.

– Også skal du ha noen kapital for

å...

du skal ha noen maskiner.

– Åpenbart, åpenbart.

– Intusjonen er jo sånn at det kan

gå til at det her skal være bra

for så vidt, ikke sant?

Hvis det blir en stor greie at du

får denne enhetsprisen en god del.

Jeg ville tenkt det.

Også vil jeg jo tro at grensekosten, altså

hvis du neutraliserer og du får det i

stor skala, så er jo grensekosten stort sett

inputs av energi og råmaterialer.

Det er altså næringsstoffer og energi, og så

er det et regnestykke på hva er grensekosten

på siste enhet, ikke sant?

– Og kalorier kan jo være billig, så

spørte jeg kanskje noen, altså vet jeg ikke

om alle kalorier går de ikke bra inn

på en måte, men...

– Nei, nei, nei, men det er jo

masse regnestykker på det, ikke sant?

Sånn plantekost er mye mer energieffektivt enn kjøtt,

for det at du...

Men det er noen, ikke sant, det som

er lite effektivt er hvis du må fore

på IQ, og så skal du lage mat

av det, så tar du bort 9 av

10 kalorier, ikke sant, fra input.

– Ja, så jeg visste ikke sånn sjokkerende

stor forskjell, at det er veldig mye mer

effektivt å lage høns eller opptilsfisk, men...

– Jeg tror det tallet er 1-4,

ja.

– Hvis du driver som sauvebonden og sender

dyrene dine til fjell, så er inputten den

tida de går på fjell, egentlig, det er

jo null.

– Ja, de driver bare å lage kulturlandskap,

og så kommer de tilbake og blir mat.

– Ja, mat og genser.

– Mat og genser.

– Litt mat for ulvene, men...

– Men jeg mener sånn, i en sånn

der bærekraftsperspektiv, så er jo sånn vegansk kosthold,

har jo noen argumenter going for it, for

det at ressursinnsatsen inn er av det laveste

du får.

Og tror jeg du mister litt på den

insofraliserte prosessen med å lage burger og kjøtterstatninger

av det.

– Men problemet er jo at det leverer

ikke den energien vi trenger i den sammensetningen

vi trenger det heller.

For eksempel...

– Nei, vi er jo litt på det

også.

Det kommer litt an på hva du spiser,

altså.

– Nei, men uansett hvordan du snurer og

venter på det, kjøttproteiner er heleproteiner som vi

klarer å ta opp, mens disse grønnsaksproteinerne, vi

klarer ikke å ta de til oss ordentlig.

– Nei, vi klarer det.

Og det du ikke får er B12.

Er du ren veganer, så må du innom

sykehus for å få B12-sprøyter.

– Ja, det må du også.

Men det er større perspektiv enn det.

Altså, vi har jo grader av hvor mye

vi får i oss av de rette tingene.

Og så er det sånn, hva kan du

leve med og hva lever du veldig bra

med?

– Ja, men det er helt sant.

– Jeg tenkte også litt sånn at hva

er målfunksjonen her?

– Det er ikke sant.

Det kan gå opp mye at biff er

veldig lite energieffektivt, men hvis du betaler det

det koster, så må det være en grønnsak.

– Det er jo biff.

– Det smaker godt.

– Det skal jeg lov å legge vekt

på.

Men en liten anekdote om den der B12

-sprøyta.

Vet du hvorfor du må innom sykehus for

å få B12-sprøyter?

For du kan jo gå på nett og

så ser du at du kan jo kjøpe

B12 i konsentrasjoner som livstidsforsyning.

– Det er ikke lov å importere det

til Norge?

– Selvfølgelig ikke.

Det er staten som har sagt at helsekostforretning

får ikke lov å selge et helt ufarlig

tilsendingsstoff som selges over hele verden, så derfor

må vi belaste helsevesenet med å få alle

veganere inn for å få en sprøyte trett

hver måned.

– Heldigvis er andelen som er veganere i

Norge i dag svært lav og synkende.

– Jeg tror det er veldig tøft å

være sånn 100% gjennomført.

– Ja, Wolfgang Lee er jo på «Veganere

kjører nå».

Det er en krevende sak.

Han har vel ukestiden.

De skal ha tre måneder hvor de kjørte

rent vegansk, og når de er ferdige med

det, så skal de kjøre helt clean carnivore.

Det som er krevende er at en ting

er at du skal spise, og det går

greit til frokost og lunsj, men middagen, det

er helt tragisk.

Og så er det jo også at du

må bytte ut alt sengetøyet ditt, klærne dine

og alt som er.

Veganisme er jo ikke bare mat, det er

jo også alle produkter ellers, ikke sant?

– Da går det jo bananas, da.

– Ja, ja, men alle veganere gjør jo

stort sett det, for det er jo en

sånn etisk vurdering å være veganer.

Det hjelper jo ikke at du sparer å

ikke spise kjøttet fra den kua hvis du

bruker skinnet til sofaen etterpå.

– Det er veldig dobbelt sikkert.

Men hvordan ble det for veganere?

Dette trossamfunnet veganer, de fikk jo ikke statsstøtte,

var det ikke sånn?

– Nei.

De ble ganske sure for at ikke de

fikk det, for de mente at de var

religiøse, og det vil jeg jo si.

– Jeg er helt redd med det, Trond.

– Nei, men jeg hadde jo mine tre

måneder som veganer, jeg, da.

– Ja, det er godt å vete, da.

– Ja, og det var jo bare for

å prøve å ha litt stor mage, så

jeg skulle finne noen måter, og så var

jeg veganer, da må jeg prøve det.

Gjorde det i tre måneder, og det var

konsekvent og sånn kostholds...

Jeg prøvde å gå litt for sånn råkost

og greier, da.

Den erfaringen jeg gjorde meg er at du

bør ikke ha så stor leilighet.

Fordi når du går fra en fjerde del

av det fiberet du skal ha til fire

ganger mer enn anbefalt over natta, så er

den tida du får til å rekke frem

til toalettet, er så liten.

– Hehehe.

– Du sprinter over den lille 30-karats

leiligheten du har, og du rekker det akkurat.

– Jeg kjenner at jeg har ikke tenkt

å gjøre det forsøket.

– Men det ordner seg etter noen dager,

da.

– Wolfgang sier at han føler seg slapp

og dårlig, og at han begynner å bli

i dårlig form etter tre måneder på det

veganer kjører.

– Jeg så en sånn der videopodd, men

han ser jo bra ut, da.

– Han er en kjekk fyr fra før,

da.

– Kjekk mann.

– Han har vel gått ned i vekt?

– Det kan jo ikke gå det, nesten.

– Nei, det var ikke noen mål å

gå ned i vekt.

Han var jo så veldig slank fra før,

så det var ikke noen ønske om å

bli slankere.

Muskeltap, det vet du.

– OK, skal vi bevege oss mot en

liten oppsummering av ting her.

Vi har satt en liten overskrift på oppsummeringen.

Det er en brutt samfunnskontrakt, et mønster av

at det er en stor stat som mister

litt kontakten med de folkene som er unærne.

Den er rik.

Vi er drøyt å si at vi er

fattige, men det er hvertfall noen som rammes

ganske hardt av disse endringene i skattesystemet og

det jeg tror vi kan kalle statlig grådighet.

– Det sosialdemokratene kaller fellesskapet er jo en

veldig stor del av livet til folk, og

så en stor del av økonomien deres.

Man kan jo si at vi vil ha

det sånn, og mange vil tydeligvis det.

Og så er det jo noen av oss

som synes at kanskje en annen måte å

gjøre det på hadde vært vel så bra.

– Det er kombinasjonen av denne økonomiske utbyttinga

som det oppleves som i stor grad, også

er det en byråkratisk kverning at du ikke

får lov å snu deg uten å spørre

om tilatelse, liksom.

Du hoster i senga på natta, så er

det å høre med staten først om du

får lov.

– Det er jo det.

Som mange gjør som aksepterer dette systemet, det

er klart det blir forbannet når du møter

den sløsingen og sånne idiotiske regler, at det

fellesskapet som virkelig skal hjelpe deg og støtte

deg og ta vare på de fattige, at

det bare er kødd.

Det er klart det blir forbannet.

– Grunnen til at vi har landet i

det er en kokefrosk-greie, ikke sant?

Fordi denne frosken kommer opp i et vann

som er romtemperert, og så har jo bare

temperaturen blitt skrudd sakte, men sikkert opp, så

folk forstår ikke helt hvor mye dette her

er.

Det blir en resignasjon, man har ikke noe

tro på at det er mulig å gjøre

det noe annet så bedre, ikke sant?

– Og så blir det jo litt sånn,

jeg vet ikke om folk blir litt lurte

på en måte, fordi for de av oss

som har levd litt, så er det jo

litt sånn at hvis du husker de gamle

dager, da var det jo sånn at luktingsvetekter,

så butikker måtte stenge før du var ferdig

på jobben.

Du fikk bare lov til å...

– Det var vitsen med stengetider, hvis det

ikke stenger før du var ferdig på jobben.

– Ja, ikke sant?

Og så kunne du bare ha NRK, og

du hadde masse greier som fullstendig dominerer, og

så var det veldig tydelig at myndigheten, de

ville ha kontroll på alle aspekter av samfunnet.

Pressen, medier, skole, næringsliv, og så hele den

søppa.

Og så ble det jo litt sånn, det

ble jo litt løst opp i det der.

Men det virker jo egentlig litt som om

at staten er tatt igjen, bare på volymen

i hvor mye dette snille fellesskapet styrer folks

liv når det kommer til støkket.

– Ja, og det går jo an å

trekke opp fordi når man liksom får en

sånn symbolsak om det ganske beiken, at det

også er litt sånn blårig øya på folk,

at det er distraksjon da, fordi det er

sånn tulle symbolsaker som politikerne bruker tid og

ressurser og oppmerksomhet på.

Se her, nå står vi opp for dine

eller våre, eller riktige eller gode verdier rydder

opp og ordner, mens det bare er sånn,

ja, vi snakker om dette sykleskuriene mellom, som

står i enden av den kjempedyre jernbanen, og

så er det den man kranger om.

Og det er liksom summen av disse tingene

da.

Byråkratiet, økonomien, og det der symbolsak hvis-hva

-distraksjonsgreiene.

– Og så er det også den der

greien med at når staten skal ha en

politikk på alle mulige områder, så er det

ofte sånn at den her politikken, den har

motstridende interesser.

Du svirer penger og ressurser i begge ener

som motvirker hverandre.

Og jeg tenker for eksempel sånn på at,

ja, du vil bevare naturmangfold og sånn, men

samtidig skal du drive distriktspolitikk og jordbygdspolitikk, og

industriutvikling, og hele den slipp av deg.

Og liksom sånn at noen skulle rett og

slett bare filte av en del av de

her oppgavene som du ofte holder på med.

– Fil er galt verdtøy, min venn.

– Rasp?

– Viva la libertad, carajo!

– Motorslag, for faen.

Da snakker vi.

– Minn meg om det å komme løgnene

fra EU her, som da skal forby omsetning

av tømmer som er tatt vekk fra å

lage matjord.

– Å?

– Ja, det har vi stedig fått for

seg nå.

– Men jeg vet ikke hva er logikken

med det.

– Nei, fordi at man skal ikke fjerne

skog, for det er så viktig – Godt

eksempel takket til deg.

– Ja, men greia er jo at problemet

med det er at når du innfører sånne

regler, så krever du plutselig det dokumentasjon på

alt det tømmeret du kan bruke også.

– Ja, selvfølgelig.

– Og dermed så løper vi jo dette

løpsk, ikke sant?

– Nei, jeg blir sliten av det, så

bare trykk på alt det her.

– Hvis jeg leste manus rett, så tror

jeg vi har det etter en steg i

den kommende episode, ikke det?

– Det kan være.

– Jeg lurer på det.

Men skal vi runda for i dag med

en liten oppfordring.

– Ja.

– Hver gang staten lover deg bedre rå,

så er det dine penger de lover å

gi deg tilbake byttelite.

Så lenge du følger reglene dem, så tar

HMS-kurs og kaller maten din for det

de sier at den skal hete.

– Og ikke minst Liberalaften.

– På tirsdag.

Be there or...

– Be square.

– Altså, Netflix er ikke så spennende.

Du har scrollet gjennom for å ikke finne

noe du skal se på der.

Så mange her kører at det er greit

å spare hjem.

– Garantert.

– Og Netflix er asynkron, så du kan

se på det når du kommer hjem.

Da har du bedre humør også.

– Men er det redaktørstørt?

– Nei, det er det samme.

– Ikke se på Netflix.

– Nå gir vi oss klar.

Takk for i dag.

– Ha det bra.

Takk for at du hørte på sidelinjen podcast.

Snakk gjerne om oss.

Lik, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidlinja.transistor.fm