De lave forventningers kildekritikk: fra Palme til Epstein

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

De som blir heier, og de som ikke

tror på det offisielle glansbildet av Olof Palme.

Rundt vore nok en gang i den almenne

samfunnsberedskapstjeneste med Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg

selv, Vegard Nøttes.

I disse beredskapstider er det klart det er

det vi driver med også.

Kulturell beredskap.

Sånn er det.

Vi er beredskap mot falske nyheter i redaktørstyrte

medier.

Så om andre år kan du bidra til

beredskapen du også ved å lytte på Sidelinja.

Her har vi det.

Lytte, dele og spre.

Vi er en del av Totalforsvaret vi.

Ja, det er vi nå.

Nå som vi har kødda litt med det,

skal vi ta noen smerter.

Vi har ikke kødda med det vi.

Nei.

Det er Totalforsvaret vi.

Litt mer, litt tristere sak.

En gammel sak, og en svensk sak.

Og så føler jeg at den er ganske

aktuell nå, fordi vi har jo holdt på

å si UD-skandal og Epstein-skandal og

sånt nå.

Visse paralleller, vil du si?

Ja, svenskene gjorde jo Epstein-skandalet før det

ble kult på en måte.

Det skal de ha for.

Ja, de gjorde unna dette tilbake på 70

-tallet de.

Trendy nabofolk de har.

Satte på en måte standarden den gangen.

Svenskene har alltid vært litt tydeligere ute enn

vi har vært.

Kule antrekkene til Abba og der, liksom de

var på.

Og hvis folk lurer på hvor vi skal

nå, Doris Hopp, hun drev bordeller med 13

-14 år gamle jenter i Stockholm, fra forskjellige

leiligheter.

Og har du noen som har lyst til

å gjette på hva slags klientell som frekventerte

disse stedene?

Nei, det må være noen av de nedrigste

av de nedrige.

Ja, men jeg har bare hørt om denne

saken opp gjennom nå og da.

Så begynner man å si, hei, det er

noen paralleller, og så begynner man å gjøre

litt research.

Det er veldig likt måten vi driver med

dette på i dag, egentlig.

Hvor man på et eller annet vis, makten

får vasket sine hender.

Ja, det gjelder å finne en assletøye litt

fort, og så får man hentet den oppover

korset.

Ja, for det er jo ingen i Sverige

som, altså den greia her, det er ingen

i Sverige som har blitt hengt for dette

her.

Ingen har blitt straffet, og muligvis noen har

klart å miste et eller annet verv, men

det er vel omtrent så langt det gikk.

Men det var fremtredende politikere som viste seg

å være kunder hos Doris Hopp sine stabilisemanger.

Disse jentene bodde jo på ungdomshjem, og så

ble de kjørt i takser til disse leilighetene

for å betjene 87 menn om dagen, og

så ble de fôret med litt amfetamin for

å holde ut.

Det er jo sånn, selv tilbake på 70

-tallet, så tror jeg egentlig ikke det var

en grei måte å behandle 14 år gamle

jenter på.

Nei, sant nok, men det er nok noen

forskjellige på 70-tall og i hoveddrager.

Først og fremst, hvor lett det var å

komme unna med det.

Ja, det er klart, på 70-tall var

prostitusjon lovlig i Sverige.

Det er det ikke i dag.

Svenskene gikk jo i bresjen for å innføre

sekskjøpslov.

Ja, ja, det kalles delvis den svenske modellen

ut i veien.

Ja, og jeg vil jo si at svenske

modeller bør man holde seg unna med, mindre

jeg snakker om pipper og lår.

Jeg tror det er rimelig å si at

det sies med høyst varierende grad av himling

med unnene.

Ja, men Doris Opp var jo da bordellmama,

og utfordringen i denne saken var jo at

det var jo også noen polske jenter involvert

i dette.

Den gangen var jo Polen en del av

USSR, og dermed ble dette et sikkerhetspolitisk aspekt.

I hvert fall en del av Warsaw-pakten,

så det var jo Østblokken som vunnet.

Ja, det var Østblokken, og da må man

jo gjøre noen valg.

Og valget man gjorde da, det var jo

egentlig bare å kaste disse jentene under bussen.

For det er bedre enn at disse som

har utsatt seg for denne sikkerhetsrisikoen, faktisk må

ta noen konsekvenser.

Det er nok det, for nå har noen

satt og tenkt at det er best for

alle parti.

Kanskje bortsett fra jentene.

Stort sett fint hvis en kan ta smekken.

Man blir ofte den med minst makt.

Den som virkelig ble skjermet fra dette, det

er jo Olof Palme.

Olof Palme, han er det jo ingenting gærent

med.

Han er helgen.

Sankt Palme.

Men hvis man ser filmene, for dette finnes

det en film av også, den heter Call

Girl, og den er vel fra 2012 eller

noe sånt.

Og det har vært et saksøking fra Palmes

familie og så videre, for de synes jo

ikke at den filmen var en god refleksjon

av deres familiemann Olof.

Men en av scenene der, så er det

en sjef i sikkerhetspolitiet som snakker med en

av disse jentene, og hun peker på Olof

Palme og sier at han er en av

kundene våre.

Og responsen da, fra denne sikkerhetspolitiet sjefen, det

er å slå hånda i bordet og rope

du slutt å ljug.

Du ljuger din jentjævel.

Ja, og hun har kommet med den påstanden

i aviser og så videre.

Men når den ble gjentatt i filmen så

ble det veldig dårlig stemning i deler av

den politiske Sverige.

Men samtidig så må man jo også ha

forståelse for en politietforsker som har et vittne

som ikke samarbeider og ikke vil bidra til

det narrativet man faktisk etterforsker.

Jeg håper folk forstår ironien når du sier

narrativet med et forsker.

Jeg har tiltråd til å være litt trøbb.

Jeg tror hvis du hører på her så

tror jeg du klarer den.

Men det er artige paralleller da.

Og den morsomme, store, tydelige slår deg i

trydende parallellen er jo hvordan disse fryktelige maktmenneskene

til enhver tid snor seg unna regler gjelder

for deg men ikke for meg.

Og er det noe som kommer opp i

lyset så skal vi bruke alt vi har

på bakrommet og i bagasjerommet for å kaste

noen andre under bussen på våre veiene.

Og det var jo egentlig det de gjorde.

Og med et litt sånn klamt kollektivt samfunn

med høy grad av enighet og tillit til

politikere og sånn så er det faktisk mer

mulig enn det er i et samfunn hvor

man ikke har tillit til politikere.

Er tilbake til at de nordiske samfunnene har

rett og slett for høy tillit.

Eller misplaced.

Jeg var på butikken her en dag og

vi hadde gærlig dårlig tid til et møte

jeg skulle på.

Og så merkte jeg i det stresset ut

at jeg hadde klart å glemme snusboksen og

så løper jeg forbi butikken på veien og

kjøper en snusboks og så løper jeg og

går for å finne en sparksykkel og prøver

å putte lommeboka i samtidig.

Og så har jeg oppmatt mistet lommeboka.

Så en fyr som ringer meg en time

etterpå.

Tu, er du Vegard?

Jeg tror jeg har lommeboka di.

Har du lyst til å komme og hente

den?

Eller skal jeg beklage hvis jeg tok den

med og det ikke var meningen at jeg

lurte på om jeg skulle ha den liggende

og sånn.

Men jeg tenkte det så så gærent ut

så jeg tok den med.

Så fikk jeg adressen til hans møte og

takka opphentet.

Du kan fullstendig stole på folk.

Og den tilliten er jo kjempeverdifull.

Du kan løse ting med et håndtrykk.

Du kan stole jevnt over på folk på

gata.

Men tilliten til politikerne, tilliten til folk med

makt er altså så absurd høy.

Jeg tror ikke folk tar inn over seg

at makt korrumperer.

Alle har hørt uttrykket, men ingen har egentlig

tatt inn over seg hva det innebærer.

En ting er jo at du liker å

utøve makt direkte, men psykologiene tror jeg er

sånn at du synes du fortjener.

Du fortjener noe annet enn det folk i

gata fortjener.

De hadde en rikspolitikersjef, Carl Persson, som skrev

en hemmelig notat til Olof Palme i august

1976, hvor han oppga seks navn.

Det var da Lennart Geier, som var justisminister,

Thorbjørn Faldin, som var senterpartileder, og Cecilie Nellenbrandt,

Karistin Wikmann, Ragnar Landseth og Hjalmar Meer.

Dette er navnene han da knyttet til disse

bordellene.

I etterkant så benektet jo Palme dette.

Han kalte det strunt, og Dagens Nyheter ble

presset til å betale 50 000 kroner i

erstatning til Geier i 1977 etter å avslutte

saken.

Så ble dokumentet offentliggjort i 1991, og bekreftet

alt som dokumentet eksisterte.

Palme hadde bare løyet om at det eksisterte,

og sa at det hadde aldri skjedd.

En statsminister som ljuger?

Det har jeg aldri hørt om noen.

Det er flaut.

Det har vi heldigvis ikke opplevd som jeg

i Norge.

Nå tror jeg ikke vi trenger flere sånne

ironier.

Nei, det er noen paralleller her, gutt.

Ja, ja, ja.

Statsminister som ljuger, ministre generelt, og maktmennesker som

misbruker makt, og er gravbokere og har seg

med småjenter og sånn.

Det mangler egentlig bare noen økonomiske fordeler her,

så hadde vi vært komplette.

Det er ikke noe penger inni bildet, eller?

Sånn annet enn betalingen for tjenester og sånn?

Jeg vet ikke.

Det er bare én ting som mangler her,

det er at Palme tok med seg regjeringspartnerne

på bordell og spanderte for at du skulle

smude over noen regjeringsforhandlinger eller et eller annet

sånt.

Det er litt sånn Stein Lierhans opplegg med

at han kom på helikoptertur.

Det kommer frem i neste runde av dette

her.

Det har jo blitt på en måte ryddet

opp i dette her, men ingen har måttet

stå til ansvar for det, noen gang.

Den nærmeste du finner er Lennart Geier som

donerte noen erstatningspenger fra Dagens Nyheter til Steppen

for undersøkende journalistikk.

Akkurat det han ikke må ha doneret til

når han har blitt utsatt for undersøkende journalistikk.

Idiot!

Ofrene fikk en utbetalt oppreising på 500 000

kroner hver seg.

Det er jo, men i 2007.

Det har gått noen år.

Det er liksom 30 år siden dette her

foregikk.

Det tar så lang tid.

På den ene siden tenker jeg at over

tid så kommer på en måte sannheten seg

frem.

Men når du har sånne maktmennesker så klarer

de å trenere det så lenge at de

nærmest har gått til grava eller forbannes i

noen del.

Har gått til grava før det kommer på

bordet, ikke sant?

Ja, nei, hva skal man si?

Det er liksom, ja, kommet for en dag.

Jeg er faen ikke sikker altså.

Begynner å tro det er mer og mer

snusk under panseret.

Skal vi si radikalt synkende tillit til politikere

fra et svært lavt nivå i utgangspunktet.

Det betyr jo at nå er vel snart

konspirasjonsteoretiker.

For det er ikke så mye lenger ned

og jeg har ikke mye igjen av tillit

i bonden av den bøtta da.

Men hva skal vi si?

Så det er jo en parallell her til

dagens mediebilder.

Ja.

Nå har jo medierne vært fulle av Epstein

-avsløringer og det var jo mange likheter her

da.

Jeg føler at det er det fordi jeg

tror ikke pressen var god nok på å

presse for dette på 70-tallet i Sverige.

Og jeg synes virkelig ikke de har vært

gode nok på det i Norge, hverken i

2026 eller i de 25 årene som de

kunne ha gjort dette når som helst.

Bare var ikke interessert.

Say nothing, hear nothing.

Bli med på morsomme utenlandssturer med utenriksgjengen.

De har så jævlig mye penger og det

er så mye greier.

Det kan jeg mene at det er.

Det ser faen meg ut.

Ja, men faen det er jo sånn det

fungerer.

Kanskje jaglene har presentert seg for noe good

looking girls i Albania.

Med fine romper og sånn.

Det er jo litt sånn pussy.

Man skulle jo tro at det var veldig

mye oppmerksomhet rundt den gamle UD-eliten.

Men så medier tror mest det var opptatt

av Mette Marit om dagen.

Det synes jeg er skikkelig rart.

For jeg tenker litt mer sånn, ja, hvem

bryr seg?

Om noe så er denne Mette Marit-forbindelsen

bare et eksempel på hvorfor man ikke skal

ha monarki.

Ja, og så Mette Marit og den situasjonen

som en diskusjon om monarkiet synes jeg er

interessant.

Men det vi ser i dag hvor mediene

er veldig opptatt av Mette Marit som har

snakket med Epstein.

Mer enn de er opptatt av Jaglan og

Rød Larsen og Mona Hjul og Børge Brende.

Det er ingen som har stått på barrikadene

for å kreve at disse stiller til intervju.

Nei.

Jeg skal si at Jaglan er kanskje unnskyld

for han er innlagt på sykehus enda, men

han er andre nissen.

Tusler rundt på gaten i Abu Dhabi og

spiser is, sier han.

Han er vel tilbake i byen nå, er

han ikke det?

Ja, han kommer tilbake.

Jeg lurer på det.

Jeg lurer på det.

Det var noe med at han var i

kjelleren, så jeg tror han er i...

Synes jeg så noe av det i hvert

fall.

Jeg vet ikke.

Kona har hjemme en Mona Hjul.

Er det journalister som har stilt, eller har

de bare sendt en mail til deres pressekontakt

og spørt om et intervju og fått nei

og akseptert det?

Det er jo ikke sånn at media passer

på for å få svar av Mona Hjul

eller av noen av disse andre.

Det burde jo...

Hvis jeg skal være bittelitt djevelens advokat, og

da mener jeg selvfølgelig advokat for pressen, så

er det jo et aspekt i dette at

Mette Marit er på vei til toppen av

sin karriere som Trond Arvings gemal, hva det

nå heter, dronning, hvilket betyr at hun nominelt

skal bli Norges dronning.

Da er det litt mer grunn til å

stille et spørsmål med tanke på fremtiden enn

det er for alle disse andre som er

avdanket og er på vei ut eller er

ute for lenge siden.

Sånn sett går det an å forstå at

man har et fokus på Mette Marit.

Men samtidig har Mette Marit bare tøysemakt.

Disse andre har utøvd reel makt, er maktmennesker,

har vært i maktens sirkler, har misbrukt tillit,

har misbrukt alt virker det som.

Da får vi ta høyde for at kanskje

det er fjerde og høyd, så ikke antallet

er helt riktig, men det ser jo ikke

særlig bra ut.

– Men samtidig, hvis vi skal ta det

som utgangspunkt og si at Mette Marit er

på vei til en slags formell posisjon som

dronning, da burde dere ikke snakke med denne

Håkon, som da har vært veldig involvert i

World Economic Forum og Børge Brende som beste

venn og den greia der?

Burde man ikke da også begynne å stille

hans spørsmål og si at du har jo

vært involvert og engasjert deg mye i dette

konglomeratet?

Husk å svare ut noen spørsmål her, men

jeg kan ikke si at jeg har sett

noen stille hans kritiske spørsmål rundt hans engasjement

i det.

– Han har jo møtt Epstein Andersen, men

uten at det …

– Det er bare på gata det med

Arne, tilfeldig på gata.

Det er sånn som du og jeg har

treffet Epstein nå.

Du turste på gata, plutselig sa Epstein der,

og så bare sier du hei, og det

var det.

– Det er jo en eller annen litt

rar greie i mitt hode, at man ikke

…

Han har jo beveget seg litt i grenseland

av politikken innimellom, og når du begynner å

bevege deg i grenselanden av politiske interesseorganisasjoner og

begynner å innovere deg litt med de, så

burde kanskje noen stille noen kritiske spørsmål?

– Man bør stille kritiske spørsmål, og de

med litt sånn journalistisk teft må jo gjøre

det innimellom, og det slår meg jo akkurat

nå ut av hvem som har vært sånn

finansmann i New York.

– Åh!

– Det er Arne!

Arne!

– Jeg kjenner ikke til noen …

– Ingen kommentar, skal du si.

– Ingen kommentar, jeg kan på ingen måte

huske noen besøk på Epstein.

– På noen måte.

Han må jo bare si som journalister at

Arne ser veldig annerledes ut når han sier

det.

– Nå skal Arne Gjebbersen ikke møte kalenderen

der.

– Baby!

– Smil ikke postene dine, tenker jeg, så

skal vi se hvordan det ser ut, da.

– Ja, ja.

– Ledende podcast hvert.

I både fangetid og trekant drama.

– Jeg kjenner at jeg elsker tanken på

å få denne avsløringen avisen, for da tror

jeg faktisk vi får forskjell på både Vegard

og Dagblad.

– Yttrehøyre podcast.

– Sidelinje av podcast.

Avslører seg selv.

– Yttrehøyre podcast.

– Yttrehøyre podcast.

– Podcasten.

– Ok, så kan det gå.

– Ja, ja, ja.

– Så kan vi lage en sånn fake

greie på det.

– Kan ikke du komme ut og skape

som sånn Epstein-kompis?

– Ja, ja, ja.

– Tar du over for laget, eller?

– Det hadde vært gøy, men det er

litt vanskelig å snike seg ned i de

produserte Epstein-files.

– Nei, det må da være mulig.

– Nå må vi bare si at det

var vi aldri å få med.

– En ting jeg har stusset på, for

vi har vært innom Jagland og Rød Larsen

og Mona Hjul og Børge Brende.

Ser dere et navn som det føles som

mangler?

– Støre?

– Ja, jo, ok.

Så jeg takker ut Støre og Barteide og

hele Utendriks konglomeratet.

Men de blir på en måte nevnt fordi

de er i aktive posisjoner også.

Så de er på en måte en del

av samtalen.

Men det er et prominent navn som aldri

nødvendigvis nevnes.

– Bonnevik nevnes nesten aldri.

– Ja, men det er ikke han jeg

tenkte på.

– Nei?

– Jeg husker den der det var en

sånn Ylvis laget en musikkvideo som var en

helt greie av Jan Egeland.

– Ja!

– Åh, Jan Egeland!

– Supermann, utendrikspolitisk supermann.

Arkitekten bak spilleren, han som definierte nesten dette

Tore Tvett.

– Tore Tvett?

– Ja!

– Tore Tvett er jo veldig kritisk til

Egeland.

– Ja, eller i hvert fall påpeker at

det er...

Jeg undres på fordi vi har vel merket

oss at pressen har vært veldig høflige med

disse menneskene vi nevnte navnet på nå i

30 år.

Og det hadde noe som helst vært en

åpen dør å gå inn for en seriøs

journalist.

Vet du hva, dette lukter ikke godt.

Dette ser ikke bra ut.

Hvorfor er det?

Hvordan fungerer disse overføringene?

Hva er det som er greia, liksom?

Ingenting.

Det er null og niks frem til 2019

hvor dagens næringsliv gjør bittelitt og så dør

det ut.

Og så er det liksom, det er en

ekstern der Epstein fails i USA som må

slippes for at noe skal bli snakket om

i det hele tatt.

– Altså Egeland har jo noen tabber som

han har fått til å skli.

– Ja?

– Hvite lastebiler.

– Ja da.

For de som ikke vet hva det er,

det var et sånt der nødhjelpsprosjekt.

Og så er det en sånn greie at

i utgangspunktet en regel for å drive med

nødhjelp på det er at man bruker lokale

ressurser så langt det lar seg gjøre.

Men nei, her skulle det males lastebiler hvite

og sendes ned til et eller annet sted

hvor det var skulle være dårlig i Sør

-Afrika.

Ingen av de lastebilene startet og gikk.

Men Egeland sto der og holdt oppflagget og

sa dette nå, se nå redder vi verden

og nå blir det ikke noe sult.

– 470 lastebiler eller noe sånt.

– Ja.

– Hvor samtlige ikke fungerer.

– Ja.

– Imponerende.

– Og han sto bare foran en av

de og holdt pressekonferanse og snakket med journalister

og se hvor gode vi er nå og

se hvor bra vi nå ser på oss,

hva vi får til.

Og så er det bare tull.

Eldgamle lastebiler som – M6 fra 50-tallet.

– Ja.

Går på bensin og de bruker jo så

mange liter på milen at du må fylle

opp, hvis du skal kjøre et stykke så

må du fylle opp halve planen med reservedrivstoff

fremfor mat.

Og så var det jo ikke sånn at

det manglet på transportkapasitet i Sør-Afrika.

Kunne man jo bare leie det inn lokalt,

hvis du leier den inn så vil du

til og med skape en økonomisk aktivitet der.

– Altså, alt dette kommer jo fra Terry

Trøtt, men han pekte vel på at sør

-afrikanske myndigheter var også veldig skeptiske til å

slippe disse vrakene ut på veien.

– Ja.

– Bratte på feil side og dårlig driftssikkerhet

og enormt bensinforbruk og skal kjøre som uerformt

sjåfører uten servostyring på noe tungt faenskap fra

50-tallet?

– Nei, dette kan gjøres bedre.

Alt dette var en stor egeland bak.

– Ja, og så pekte han på noe

annet også, som var den der TV-aksjonen

som jo har vært stor aksjon i Norge.

Og snakket om at det ble gjort en

redaksjonell beslutning i NRK at det gikk fra

utenriksredaksjonen til underholdningsredaksjonen.

Og at den redaksjonelle vurderingen gikk ned på

at dette er jo stort sett statlige prosjekter,

og kritiske utenriksjournalister er heia-gjeng for statlige

prosjekter.

Det er litt vittnere om de manglende skottene,

og kritiske evnene.

– Det er nesten nasjonsbyggingene i Norge som

begynner å bidra til godheten og fredsarbeid og

utvikling og dødhjelp og hele den suppa der.

– Ja, og vi snakket om distraksjoner her

i forrige episode.

Og jeg må jo si at jeg synes

det er helt sært at man begynner å

snakke om et oheld i Norge igjen, midt

i denne skokende suppa her.

– Jeg tror jeg skjønner hva ideen bak

dette oheldet er.

Det er å finne noe vi kan samle

oss om.

– Det funket som fanget.

– Det funket i 14 dager på Lillehammer.

Etter det har det bare vært mer og

mer polarisering.

Vi synes det var veldig koselig å vinne

masse guldmedaljer på Lillehammer og arrangere dette her,

og vi fikk masse gode ord fra IOC

og alle mulige andre.

Dette var fantastisk gode ord, og dette var

best gjennomføring noensinne, og vi slo oss på

bristop.

Det er det man har lyst på.

De tror at det kan kurere et eller

annet, holde på å si kutt i samfunnsstrukturen

og tilliten å få klart til samfunnet.

– Det er jo en god operasjonsteori for

det, og hvis det er tanken som ligger

bak, så er jo feilberegningen at «Å ja,

dere har tenkt å bruke vanvittig mye penger

på noe vi ikke trenger».

Det er nok dårlig timing, faktisk.

Jeg kan si alt det de sier der

på en helt annen måte.

Vi må lage en distraksjon så folk har

noe annet å fokusere på enn alt det

som er galt.

Alt det vi gjør galt, og alt det

vi kødder til.

– Ja, for den hoveddistraksjonen begynner jo å

bli sliten og lei, selv om hun nylig

har gitt et intervju.

– Ja.

Jeg skjønner at hun er sliten og lei.

Hun er der hun må bytte lunger.

Det er ikke uten risiko.

– Nei, hun er rett og slett dødsyk.

– Vi snakker om Norges kommende dronning.

Det er ikke sikkert hun rekker å bli

så gammel en gang.

– Det er jo et andre problem i

forhold til familien.

Jeg har hørt noen rykter.

– Jeg har hørt noen rykter om at

ene sønnen hennes er i retten.

Det har kommet frem at datteren kanskje har

et litt for nært forhold til resermel.

Det er jo ikke vi de som dømmer

folk for å bruke resermel.

– Det må være greit.

Alle former for baking er greit.

– Apropos, det er det en til som

har innrømmet bruk av resermel eller kokain i

Danmark nå.

Har du fått med deg det?

– Ja, det må jo være vannoppslag.

– En eller to ganger etter at han

ble partileder hvis noen har brukt det.

– Han ser jo ut som type nå.

– Jeg synes det er veldig gøy.

Jeg får jo en del danske nyheter i

filmen.

– Ja.

– En ting er hva de skriver om

det.

Det er egentlig ikke så interessant.

Han har jo vært ganske rask på å

komme på banen og bare si «Jeg har

gjort det.

Jeg er ferdig med det.

Jeg har bare lagt kortene på det».

Det er ikke sånn unnskyld at det er

til når han gjør det heller.

Han er jo bedre på sånne ting enn

alle.

Men kommentarfeltene, de er liksom sånn «who gives

a shit».

Det er ikke derfor det driter vi.

Det er «ja, ja».

Han legger kortene på bordet med en gang.

Folk er jo liksom bare sånn «ja, ja».

Sånn 80 prosent av de som kommenterer dette

her sier bare «ja, ja».

Han har gjort det da.

Det spiller ingen rolle.

– Nesten så det fristen å si at

Martin kunne hatt noe å lære av tilhøringen.

– Ja.

– Jeg husker ikke helt om det var

NRK eller Aftenposten men de skulle forklare at

det var valg i Danmark så de skulle

si «hvem er de viktigste politikerne i Danmark

?» Da de kom til denne sekvensen med

liberale allianser og vannoppslag så var det sånn

at det stod ikke egentlig noen politikere men

kokainhistorien, den hadde de mest – Ja, ja,

ja.

Sånn ytre og høyre driver vi med det.

– Det er det greia.

– Jeg elsker jo vannoppslag.

Han er jo...

Jeg kunne godt tatt han inn til Norge.

– Vannoppslag og Millei da hadde det svingt.

– Ja.

Det hadde rødda det meste, tror jeg.

– En av dem.

Men, ja.

Har dere sett intervjuet med vår kommende rånding?

– Nei, jeg har ikke gjort det.

– Jeg skjønte jo hva det ble.

Det ble et intervju som ikke kom til

å svare på noen ting.

Og det mest interessante det er jo at

NRK trengte 17 timer etter at de gjorde

intervjuet før de kunne publisere det.

Og det var det eneste mediekanalen som fikk

være til stede for å gjøre intervju.

– Men en ting jeg har fått med

meg om det og det er at NRK

liksom klippet bort noe som var litt kontroversielt.

For hvis det hadde vært vittnet til at

Epstein utprestet folk og det klippet NRK bort

man skulle tro at det var jo litt

mer interessant enn om hun hadde hatt en

intim relasjon med mannen eller hva var de

tingene de ble spurt om?

– Ja, altså det var det eneste hun

avviste kategorisk, forresten.

– Ja.

– Det er sikkert helt sant.

Dermot vil hun ikke gi noen nærmere svar

på sine kommentarer om Frankrike versus Oslo og

hvor man skulle ha forhold versus utroskap.

– Jo, men hun svarte jo faktisk på

det.

Hun avskrev det som banter.

Og det er greit, for det var det

det var.

Men det fyrer jo spekulasjonen da på at

det var noe et eller annet underliggende at

kanskje Håkon burde være sintere enn han fremstår.

Men det som ble kritisert var vel inntagelsen

av en ganske tydelig offerrolle.

– Ja, det er splått.

– Offer som jeg var nødt til å

være på beachhouse i Palm Beach.

Offer for å frivillig sende meldinger hvor jeg

utleverer meg selv.

Ja, du har ikke et offer for det.

Du har et offer for deg selv, om

du er offer for noe.

– Ja, også er det noe med å

forstå rollen din.

Det der funker ikke helt.

Du kan sikkert si at dronning Elisabeth var

litt gammeldags og stiv i maska, men hennes

hold maska, hold kjeft, ikke del.

Vi er elevert over og bort og skal

være mystisk.

Nesten så det er en bedre strategi.

Så bevarer du litt mystikk og litt fasade,

og så ordner du opp på bakrommet.

Hvis du først skal ha et kongehus, hvilket

du ikke bør ha.

– Det er litt av det som er

greia.

Dette er jo bare et eksempel.

Det å ha et kongehus, det kommer jo

til å tiltrekke seg sånne charlatanere og kleddere

som bare vil ha med seg trøbbel og

ugang.

– Sånne durekker?

– Ja, lepstugner da.

– Jeg lurer på hvor mange i Norge

som savner Marits første ektemann og tenker at

han var jo han var litt spesiellekt, litt

eksentrisk, men han var – Du tenker på

Mertas?

– Ja, men han var noe en trivelig

fyr og bedre enn det vi har nå.

– Hvem var det for en fyr?

– Ari Ben – Ari Ben, var ikke

det en annen type statsminister-trivistortype?

– Jo, jo, det var det han var.

Elsket regnskap.

Ari Ben, altså jeg husker jo jeg ble

introdusert for Ari Ben, det var før han

traff Merta.

Og da hadde han en sånn, det var

noe som et Oslo-tv, eller Metropol-tv,

det var en lokal Oslo-kanal som viste

både serier og hadde litt talkshow og sånn.

Det var det første stedet hvor Golden og

Antonsen hadde et show sammen.

Forløpert til det som da senere landet ut

på P4 og så videre.

Og de hadde reisebrev fra Ari Ben i

USA.

– Stemmer det.

– Og det var ti episoder og det

siste reisebrevet, det ender opp på et motellerom

fest med kokain og horer.

Det er han og kompisen og jeg lurer

på om det var han heimelig som var,

han reiste sammen eller hva.

– Ikke Palme.

– Nei, det var ikke Palme.

– Nei, jeg tror han var…

– Nei, det er slik at Ari Ben

og disse de drev med voksne damer, ikke

14-åringer.

– Nei, ok, ok, så det er en

støndig type damer.

– Men det var liksom det siste episoden.

– De hadde det moro, altså.

– Ja, de hadde det gøy, det var

liksom den siste episoden, og ingen har snakket

om det siden.

Da ble han plutselig gifta seg med Märtha

Hansson, da var det alltid…

– La oss si det høyt, because they

shouldn't.

– Nei.

– Hva faen?

Det er akkurat som en vannårslag.

Who cares?

– Ja, men bryr seg, det er klart

det.

– Og who cares?

Vi møter Marit og hvorfor er diskusjonen ikke

om monarkiet nå?

Jeg kan ikke tenke meg et mer åpenbart

tidspunkt å bare få, i hvert fall en

seriøs diskusjon.

Det er 120 år siden forrige folkeanstemning.

Skulle vi bare gjort den en gang til,

da, bare for å enten forankre legitimiteten eller

bli kvitt tullet.

– Det er en flott anledning til å

sette sluttstek for det greia der, altså.

– Herregud.

Ja, ja, ja.

Er det noen som brenner inne med noe?

– Nei, jeg bare lurer på hva er

egentlig liberalalliansets ståsted for russpolitikk?

– Jeg skal ikke innrømme at jeg ikke

har det spesifikt, men de er jo liberalistisk

med en litt sånn lite variant.

– Ja, de definerer seg jo tydelig som

et borgerlig parti, så de er jo på

en måte inne i den ansvarlige sfæren, på

en måte som kanskje...

– Burtsett balanse og noen sånne greier, og

så skal du kutte sterk ned skatter og

avgifter, ikke sant?

Og så vil jeg jo tro horer og

doper er OK.

– Ja.

Nei, jeg kan fortelle deg at i 2023,

altså, partiet har en liberal tilnærming av alle

av oss, vi er nok litt bedre hardcore

enn de, men valgoppslag i 2023 gikk lengre

enn partiet sitt, hvor han sa at han

kunne godt sett for seg en løsning med

legalisert salg av kokain.

Det er klart at når du da får...

– Hvorfor ikke heroin?

Det er vel et spørsmål jeg har.

– Ja, altså, ja, det kan du si,

det er jo, det får du kjøpt på

apoteket, men ikke vel.

Du må bare ha en resept fra legen.

Men jeg tenker at når du kommer fra

det ståstedet, så treffer det deg ikke så

hardt.

– Nei.

Hadde dette vært en eller annen kristenkonservativ alkohol

-må-forbys utgave, så hadde det nok sett

litt annerledes ut.

– Det hadde vært humor.

– Ja.

– Ja, det hadde vært litt sånn som

om Ajatollah var homofil mens han drev av

homofile oppe i heisegraner.

Det hadde vært gøy.

– For å være homofile.

– Ja.

– Ja, ja, ja.

– Nei, men skal vi bare krysse fingrene

for at det blir en diskusjon om monarki

i stedet for en diskusjon om Mette Marit?

– Det hadde vært, skal vi krysse fingrene

for en mer kritisk journalist rettet mot hele

Kongehuset som institusjon?

– Ja, og kanskje akkurat i våre dager

mot den utenrikspolitiske elite.

Også de som ikke har blitt gravd så

veldig så mye så langt.

– Ja, med ting vi har vært innom,

så kunne vi alltid krysse fingrene for en

litt mer liberal ruspolitikk, og for så vidt

stryke sekskjøpsloven når vi er i første overgang.

– Det kunne vi gjort.

– Det høres ut som en lur plan.

– Så foreslår vi, ikke sant, det blir

vel en EU-avstemning på et eller annet

tidspunkt igjen, da.

– Ja, det gjør det om det.

– Skal Island inn?

– Skal de det?

– Det er jo flertall, og de virker

som de er litt girret på det.

Vi får se.

– Men det er jo også, i og

for seg, sant at, for der er jo

også anledningen til sted, ikke sant?

Når du har disse problemene med USA og

Trump og sånt, så kan du si at

enten kan du håpe at det går over,

eller så må du kanskje tenke nytt på

en del ting.

– Nå kommer til det med, jeg husker

tilbake i 94, så var det jo en

del svenskere som sa det.

Hadde vi visst at nordmennene stemte nei, så

hadde vi stemt nei.

De var så sikre på at nordmenn i

Norge, så kom man til å stemme ja,

at de stemte ja i Sverige, fordi de

trodde man kom til å gjøre det i

Norge.

– Og så fikk vi svenske suge her,

og ikke det engang funka.

– Nei.

– Men det jeg tenker er at det

er mye sånne store beslutninger som skal tas

nå.

Så hvis EU, Kongehuset og det der fuckings

oelske ordgreiene, tre folkeavstemninger samme dag, bare for...

– Da vil jeg ha med en til.

Skal vi stemme over EU, så får vi

ta med EUS-avtalen.

– Med en?

Da må vi stemme i rekkefølge.

Vi må gå over...

Kompliserte ting, Trond.

Nå ødela du.

– Ja.

– Men, ikke sant?

En sånn der nasjonal dag av making decisions.

Nå må vi bare få gjort opp dette

en gang for alle, og slutte med det

her tullet med å lure på om vi

skal eller ikke skal, og skal ha.

Kongehuset, EU, EUS, på et eller annet vis,

og om vi skal bruke en obscene amount

of money på å arrangere OL for et

korrupt IOC, det synes jeg hadde vært greit

å ta opp.

– Helt enkelt.

– Vi bare venter på at vi har

vært i USA og spilt fotball-VM, for

hvis det går litt bra, så kommer noen

til å foreslå at vi skal arrangere fotball

-VM i Norden.

Det kan du ta deg pokkeren på.

– Akkurat OL tror jeg folk skjønner at

det blir for sløsende.

– Nei, jeg tror ikke det.

Beklager, jeg har ikke tiltråd til folk.

Halvparten av folk i Norge stemmer på venstre

siden, så har de ingen økonomisk forståelse.

Resten stemmer jo på den såkalt høyre siden.

– Den andre venstre siden.

– Ja.

Også tyder på manglende økonomisk forståelse.

– Helt opp.

Vi levner jo ikke mye håp, da.

Ok, med det triste utsynet, så tror jeg

vi takker for i dag.

– Ja, ha en fortreffelig dag.

– Hepp, hepp.

Have a good one.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss.

Lik, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm