Øl & ayatollah med Sarah Gaulin (Liberal Aften 24.03.2026)

Velkommen til Sidelinja, podkasten for politisk hjemløse.

I dag er det opptak fra Liberale Aften

med Sarah Gaulein.

Regjering er ikke løsningen til våre problemer.

Regjering er problemet.

Lydene du hører kommer fra en mikrofon som

lå og tok opp tilfeldigvis midt i rommet.

På cirka 20 minutter blir det hele som

det var ment å skulle være.

Hvis toleransen er lav for horribel lydkvalitet, så

skip til 20 minutter, så får du mer

akseptabel variant derfra.

God fornøyelse.

Det er ikke den vanlige introverte gjengen her,

det er så mye stemmer.

Vanligvis sitter folk bare her og får se

på hverandre.

Velkommen til Liberale Aften igjen.

Vi har fått gleden av Sarah Gaulein til

å snakke litt i rad med oss.

Det er jo aktuelt om dagen, om vi

kan si det sånn.

Litt husets regler.

Hvis dere skal begynne å snakke midt oppi,

så blir det rotete.

Men det blir mulighet for å stille noen

spørsmål etter hvert.

Da får dere mikrofon, og når dere ikke

har mikrofon, så skal dere ikke si noe

mer.

Det jeg jo trodde avklarte, er at hvis

dere stramler under innspillingen her, så kommer dere

til å sette seg på fanget dere.

Og ingen ønsker det.

Ja, og nå kan noen gå og sette

seg på fanget til Peter.

For hadde du en mikrofon i hånda nå,

Peter?

Nei, det har jeg ikke.

Nei, ok.

Greit.

Uansett, siste antvarsel til deg, Vegard.

Jeg har sett folk prøve å prate i

munnen på hendene og prøve å snakke over

hendene før.

Det funket veldig dårlig på NRK, så jeg

tror ikke du skal prøve her i kveld

heller.

Men, vær så god.

Storstads- og fersomgangsbeholdet.

Jeg skal si litt praktisk.

Vi kommer til å holde på til ca.

halv ni.

Men vi kommer til å ha en pause

i midten.

Så det vi gjør, er at vi deler

opp i to.

Så en halvtime pluss.

Så blir det spørsmål.

To om morgenen, så plukker vi opp det.

Og så tar vi en pause for å

gå på Dolo og kjøpe en pils og

røyke opp alt folk måtte ønske.

Så det er tanken, det er bra.

Velkommen, Sara.

Tusen hjertelig takk.

Jo, tusen hjertelig takk.

Takk for at jeg fikk bli invitert hit,

da.

Veldig fint å ha deg her sånn.

Du var jo vinner av Fritt Bors Honorpris

i fjor.

Det stemmer.

Det var en pris jeg fikk for å

engasjere meg over mange år.

Alt fra for å sørge for at det

sier jeg må lov til å gjennomføre demonstrasjoner

i alle bydelene i Oslo, til at jeg

har engasjert meg på sosial kontroll, æreskultur, ungdomskriminalitet

og organisert kriminalitet.

Du kommer liksom ikke til dette fra ytrehøyre

med en sånn her utrystlighetsagenda.

Du er faktisk bystyre eller lokalrepresentant for Vannpartiet.

Var det?

Ja, jeg var folkevalgt i åtte år i

bydelsutvalg i Søndre Norsjøn, sørøst i Oslo.

En bydel som hadde ulike utfordringer, så jeg

tenkte at jeg skulle engasjere meg og bli

folkevalgt og prøve å gjøre noe med det.

Men til slutt fikk jeg meg opp seg.

Det var veldig vanskelig å gjøre noe med

en sånn bydel som det der nede.

Var det i 2023 at det endret seg

litt for deg?

Ja, det gjorde det.

Det hadde det gjort over flere år.

Hver gang jeg var engasjert i en eller

annen sak, eller noe jeg lagde på veien,

eller var en typisk nabokjæring som brydde meg

litt for mye om noen, jeg stakk lesene

inn og prøvde å forbygge tvangsekteskap, så endte

det opp med at noen valgte å gå

etter meg for å prøve å skremme bort

offrene, og så bare at du får ikke

noe hjelp her.

Og i flere episoder så skjedde det at

folk enten sendte direkte trusler, eller sendte bilder

av ting som var truene.

Og på et tidspunkt begynte det å kaste

steiner på hodet min som nabonnen filmet, og

da skjønte jeg at nå blir det nok.

Det er ikke bare meg det går utover,

det går utover familien min, og nabonnen min

begynner å bli litt leise.

Så da ble det jo til at jeg

valgte å ikke ta gjennvalg, da var jeg

fysisk veldig åpen om hvorfor, og så sa

jeg ja til å ta gjennvalg, men så

trakk jeg meg etterpå, for jeg begynte å

få litt kalde tøtter, og så trakk jeg

meg ut og sa at jeg var ganske

sint.

Jeg følte ikke at det hjalp å være

folkevalgt eller engasjert i bydelen, uansett hvor mye

du engasjer deg.

Og jeg var en av de få som

folk ringte og merket bekymringer til, for de

hatt ikke tid til andre.

Og når til og med jeg gikk nok,

så ble det et stort problem.

Men nå så hjelper jeg langt flere, jeg

har mye bedre kapasitet, og så samarbeider jeg

med alle partiene av Norge for bare å

få meg til et parti.

Ja, jeg er takkeleder i en organisasjon som

heter LIM, Likestilling, Integrering og Handball.

Og den er jo stiftet av ikke-muslimer

og liberale muslimer, som savnet å ha en

organisasjon som representerte dem, for de opplevde at

av alle organisasjonene som finnes der ute, så

var det ikke noen som representerte deres liberale

verdier.

Og de trengte en organisasjon som kunne løfte

frem andre ting ved integreringsdebatten, ungdomskriminalitet, æreskultur.

Da var det Sylo Taraku, Varide Basir i

Banneri, og Aragre Ikkjele som var på stiftet

der, og jeg leder i dag.

Og det er en eksklusivt sekulær organisasjon?

Ja.

Så er det de som overfører en liksom

islamsk kulturpris?

Det ser ut som som meg best.

Det er stort sett folk med Midtøsten-fagkrønn,

men vi har Afrika, vi har Midtøsten, og

vi har andre generasjoner som også er opptatt

av disse problemstillingene.

Vi har etnisk-norske, vi har til og

med andre sjaver som norske minoriteter er med.

Og vi er jo veldig opptatt av å

bekjempe alle former for æreskultur, segrering, parallellsamfunn.

Vi har jo hatt en episode tidligere med

din mestreder, Almin Almir.

Ja, stendig.

Vi har prøvd for to timer nå å

ha noen boker hans, og dere har jo

visse fellestrekk med i dere teamet også, fordi

det er på en måte både Almin på

sin side og du på din.

Det er sånne drøytebiler som tar seg litt

frem og sier ifra hvor det er en,

for eksempel i Arbeiderpartiet, en viss konfliktsfokus for

hans.

Ja.

Vi har jo engasjert oss i forskjellige klorer.

Jeg har jo vært veldig engasjert i Arbeiderpartiet,

men når jeg trappet meg så var det

også litt fordi at jeg opplevde mye maktskamper,

og jeg tilhørte ikke noen av visse allianser

som kunne sanke mye stemmer.

Det var jo en av hovedgrunnen til at

jeg også merka presset på at jeg var

jo ikke en bra nok minoritetspolitiker, fordi jeg

kan ikke sanke nok stemmer.

Veldig mange kunne sanke mye stemmer fra sine

egne miljøer.

Man kan også sanke mye stemmer fra sin

trosamte moské og sånne ting.

Man dro mye på moskébesøk.

Jeg prøvde det en gang, og det var

ikke noe for meg.

Jeg ga det et forsøk i det minste.

Kan du si at du ikke er forplegd

i religiøse miljøer?

På dette tidspunktet så var jeg ikke så

ukomplisert heller, men bare den bekledningen min utenfor

moskéen var ikke bra nok for det.

Altså, den jente som var lysårhøyd, og som

hadde stått der i tidens hotellshortet, så hadde

de tydelig tenner, for hun vet ikke bedre

nesten.

Men jeg som er mørk, da syns det

jeg.

Jeg skal vite bedre.

Og det er flere grunner til at du

skal vite bedre.

For bestefordelen er du faktisk en baskist til

Ayatollah.

Ja.

Ikke bare med Ayatollah.

Han var en shahira-dommer i Tehran.

Han har vært politiker i Iran.

Religiøs politiker.

Han er fra universitetet i Qom.

Mens hun gikk der nede, så var han

jo fortsatt shahira-dommer, men så har han

kløpt det opp å bli politiker.

Og i sine siste leveår, så var han

Ayatollah i fredskap, og det er bare femti

menn som blir blokka opp.

Ikke at det er noe jeg spytter på

CV-en min, men...

Så jeg har kjent det på kroppen, alt

dette her med det fanatiske med religion, og

det verste med religion der nede.

Du var en smuk, da du forlok Iran.

Det var jo noen av dere som er

her i dag.

Og det gikk greit.

Du bestemte seg for å bli utenfor.

Og jeg vil fortelle litt om hva din

erfaring er fra Iran.

Du var jo ung, noen syv år, da

du forlok Iran.

Seks år.

Og så står du i den spenningen mellom

en kultur som du kjenner litt på kroppen,

og fra familien din.

Og det norske samfunnet som er sånn liberal

-demokratisk, godt å smile på, alt er mye

kjempe.

Ja.

Når jeg vokser opp, for først og fremst,

så er målet mitt et resultat av togsekteskap.

Jeg møtte pappaen min, biologiske faren min, hos

imamens kontor, og de måtte forhandle, fordi en

i familien hadde vært en hendelse, som gjorde

at min morfar hadde jo bestemt seg for

å bestikke dommer.

Det er normalt allerede.

Og det endte jo opp med at dere

søyr og dommeren kommer på besøk.

Han oppdager etterår at det er en veldig

ung, vakker dame, det er en ukedame, en

jentongen der, som er perfekt å gifte bort

til min søn.

Så en del av forhandlingene går jo til

at ja, du skal betale litt penger til

meg, og litt penger til en familie som

er militærfamilie, så skal vi ordne opp dette

her, men da må datteren din gifte seg

med sønnen min, og så er det nesten

som en, ikke en kostesystem, men en sånn

system der man vil at den som kommer

fra den familien, skal gifte seg med den

familien, for å oppnå visse ting med Gud

og samfunnsnormer.

Så det de gjorde var at de planla

og arrangerte en efterskap som mamma ikke kjente

til, og hun fikk jo valget, det kunne

enda opp med at broren hennes hadde penger,

eller at hun kunne si nei og broren

hadde penger, eller at hun gifte seg med

en mann som mange trodde var en veldig

god person, og det er nesten ikke negativt

av barnen, det har ikke så mye med

han å gjøre, men det var jo et

dårlig match mellom de to, det var et

12 års aldersforskjell, han kommer fra en veldig

konservativ og religiøs familie, moren min kommer fra

en litt mer liberal familie i Iran, så

det var jo en veldig kulturkrasj mellom de

to, og egentlig med familiene våre også.

Hjemme hos min fars familie så var det

jo, du var overfolket hele tiden, du var

ikke tryng i din egen bolig, du bodde

i en sånn stort hus, som Anna hadde

leirer på sine, vi bodde veldig andre eller

tredje etasje, og da husker jeg at folk

sjekket, og når du dro og kom, du

hadde ikke noe rett til å bare dra

et eller annet sted uten å bli overfolk

av festen.

Men mamma og pappa bestemte seg en periode

for å reise til festen, og brogerpappa har

studert utdannet, og da var det hennes vei

ut til å se om det er en

bedre fremtid der ute.

Og i Iran så kan ikke en dame

bare ta med seg datteren sin og reise

ut, du må ha godkjenning fra mannen, eller

far, at du kan reise ut av landet

og passe deg litt an i stedet for.

Så det mamma og pappa gjør er at

de drar, de skal studere, men da mamma

ser den tviligheten i Europa, og ser at,

ikke bare hun, jeg så jo også dette,

for vi kom jo til den fine senteren

i Gøteborg, og jeg ser at folk som

kysser hverandre, går hånd i hånd, de blir

ikke stoppet av politiet.

Det var jeg helt vant til, mamma og

pappa som var gifte, hadde meg med seg

på parken, ble jo stoppet av politiet, og

sjekket om de var gifte eller ikke, mens

i Sverige så kan politiet bare smile og

si ha en fin dag.

Så det var en stor kultursjokk for oss.

Og så kom vi jo senere til Norge,

fordi papirene var, vi hadde jo ikke sjekket,

papirene var sendt til Norge og ut i

Sverige, så vi hadde ikke noe døgninnavtalen gjennom

det på den tiden.

Vi ble sendt til Norge og ut i

Sverige, og da valgte jo mamma å gi

meg en bedre fremtid, siden faren min synes

jo festen var ikke det beste alternativet i

Sverige.

Og så ble vi her da.

Og da er det jo litt ironisk, og

du er jo ikke voksen, så lever du

i en samfunn der, liksom, hvor mye av

veggene dine som har dekkes av vinduesplater, når

du bygger et nytt hus, det skal reguleres

i detalj.

Men når du blir oppsatt for trusler og

vold, og vanlige, og må gi deg som

politiker, så er det en veldig spak ventlested

som står der.

Ja, jeg bodde i et rekkehus, og det

var et ganske moderne rekkehus, med vinduer fra

gulv til tak, så vi kunne få nesten

innsyn inn i stua vår, og det kunne

være ganske sikkert.

Mange visste hvor jeg bodde, fordi det her

var en tid under pandemien da det verste

skjer.

Jeg må hjelpe enkeltungdommer mot NIPA-seremonier, som

er forlovelse-seremonier, før man skal ta ansiktet

de.

Og da har jo folk observert at folk

har kommet og bodd hos meg en midlertidig

periode, før de først oppsøkte krisesetter og sånne

ting.

Jeg fikk jo veldig mye god hjelp av

politiet, det skal ikke være å si noe

om, og jeg opplevde at det mange hjelpapparater

gjorde, men det må forelige noe mer, eller

konkurrert trusler, for at det skal være veldig

alvorlig.

Jeg opplevde at på den tiden hadde jeg

ikke fjernet adressen min fra nettet, jeg prøvde

ikke å leve så veldig skjermet, og når

du bor på bokkeplan, så er du mer

utsatt og sårbar.

Man skal ikke ha det sånn i Norge,

men dessverre er det sånn.

Jeg husker en sommer, så drev jeg og

mamma min og malte hagemøbler.

Jeg satt der i en shorts og en

sportsbh, ikke noe mer lettgledende, men en av

de mennene som var i familie med noen

religiøse på en moské litt lenger der i

gata, syntes at dette var veldig problematisk å

gå forbi, så han måtte kommentere og kalle

meg det ene og det andre.

De tingene her har jeg ikke opplevd andre

steder, enn når jeg bodde på Prinsen, det

var da det begynte å bli verre.

Det er jo ...

Debatten har gått i Norge, og i ukene,

om det skal bli den ene eller den

andre gangen.

Jeg legger merke til at det er en

veldig klar forskjellig holdning, synes jeg det ser

ut som, mellom største delen av det eksiliranske

miljøet, og de som vanligvis er veldig opptatt

av at alle ofre skal dra.

Det er feiringer, du ser disse bildene fra

Iran, når en israelsk bombe treffer et land,

og folk som er i verden feirer på

det.

Og så ser man demonstrasjoner i Oslo, med

ofte mye på venstre siden, men du ser

her en hesteskogleie, at kommer du langt nok

ut til høyre, så er det det samme.

Veldig skeptisk til ifrøyd, veldig skeptisk til intervensjon,

uten at man sier det eksplosivt, så blir

det jo et liten set-up til et

ayatollah-regime.

Hva tenker du om det?

Hvordan opplever du å være ...

Det er en ny spagat, ja, for mitt

tilfelle.

Ja, det er noe rart, men det har

blitt mer og mer normalisert, og det er

til og med egne pro-regime-arrangementer nå

i Oslo.

De har hatt arrangementer utenfor iranske ambassaden, og

det blir jo arrangert av to eller tre

shia imamer, som man har søkt å reklamerte

for disse demonstrasjonene.

Og en av de siste demonstrasjonene som jeg

fikk sett noen videoer av, så er det

til og med bilder av en missil, eller

en drone, noe sånt nå, med bilder av

flagget til Israel og USA.

Og det har ikke vært så normalt før.

Vanligvis når vi, de og Sporen, har flagget

over regimen, så har de bare ignorert oss,

mens nå har de begynt å mobilisere.

De driver å ha demonstrasjoner, og de bruker

bare regimesitt flagg, mens vi andre, vi bruker

jo våre egne flagg fra før revulsjonen.

Så har de begynt å bruke bare flaggene

til...

Nei, neida, Sporen-flagget.

De har palestinske flagget, og de har den

stanske regimesitt flagg.

Og det gjør meg litt urolig, fordi det

er noe som har vokst mye mer på

den siste tiden.

Veldig mange har blitt aktive, og de bruker

også religiøse sentre, eller moskéer, til å mobilisere.

Og sosiale medier selvfølgelig også.

Og da blir jeg litt sånn...

Her har vi kanskje sovet litt i timen.

Vi har jo vært litt bekymret over for

det ene og det andre med radikalisering i

Norge.

Og PSTI er helt klare og tydelige på

at dette her er noe som kan øke

terrortrysten mot Norge.

Vi vet jo at den første og eneste

terrorangrepet mot amerikansker og sånt har skjedd her

i Norge.

Ja, det er ikke så lenge siden.

Og dette skjer i KSSL eller noe sånt

nå, det er noe som regimen gir an

påvirker i sin forlengende arm via kriminelle nettverk

og proxy...

Ja.

Det vi så her om dagen er at

det er en av de norske LED-studentene

som setter sin posisjon på det overstyrte sykehuset

i Norge.

Og så er det truselig at de har

fulgt fortjent det.

Og dette har jeg jo hørt før, at

det er rene agenter for det norske regimen

som faktisk beveger seg rundt, beveger seg fritt,

driver sin aktivitet i Norge.

Og at det er så mye, skal man

si, formaliteter og andre ting pakket rundt, at

det er lite å få gjort med.

Så her i Norge fokuserer vi veldig på

de der i vindustruttene, at de ikke skal

være for små til et nybygg, eller at

det skal være mange aktivbegåndsværdigheter.

Veldig strengt på det.

Men det virkelig ikke er like strengt på

bare å drive en undersøkelse og overvakning av

eksilmiljøer, for eksempel.

Ja, når det kommer til den der iranske

legen, så har faktisk det jo, som jeg

forstod det, så har det gått tilbakekant på

statsborgerskapet sitt i Sverige.

Noen har drømmet og løyet om sin grunn

til å prøve å komme ut av Iran.

Det finnes veldig mange som han, og det

som bekymrer meg veldig er at i Norge

så tror man jo at hvis man bor

lenge nok i Norge, og gjør det bra

på høyere utdanning, betaler skatten inn og har

en god inntekt, så er du godt integrert.

Men du er godt integrert på papiret.

Du kan fortsatt være veldig lojal mot kulturen

din, kulturen din.

Du er mer lojal mot, hvis den må

være lojal mot grunnloven og norske loven, så

er du mer lojal mot religionen din, det

patriarkalske samfunnet du tilhører, og lager din egen

parallellsamfunn.

Og det bekymrer meg veldig, for jeg har

sett veldig mange av disse miljøene, både i

denne iranske diaspora, vi har tatt så mange

av dem, men det begynner å dykke opp

veldig mange av dem.

Jeg er også litt bekymret for at iranske

myndigheter bruker oss, og vår familie der nede,

som alle iranere har mistet sikresklareringen i Norge.

Og veldig mange IT-jobber, som iranere er

godt utdannet til og har kompetanse til å

jobbe med, det får vi ikke lenger nå,

og det handler ikke om sikresklarering, det handler

om at norske myndigheter har gitt råd til

IT-selskaper om at iranere kan veie ut

ved sin situasjon, så de kan ha dårlig

dømmekraft i enkelte ting.

Så vi mister mye jobbmuligheter, og det er

veldig viktig at vi kan gjøre det, for

grunn av det regimen, vi er ikke så

suke på myndigheter i Norge, og jeg ser

ikke på dette som en diskrimineringsakt, men jeg

blir irritert på at vi er så naive

med å ikke fordømme dette regimen, eller ta

tak i det som er problemet med dette

regimen, men heller til at det vi i

Norge kan på en måte diskriminere en helt

stor gruppe med iranske akademikere på grunn av

dette regimen.

Og så er det veldig viktig at det

gjelder jo stort sett Nå russere, kinesere og

iranere, men vi har andre minoritetsgrupper som har

bodd her i mange generasjoner.

Og jeg har sett dem jobbe i institusjonene

i Norge.

Og de er veldig opptatt av å prøve

å endre Norge.

Mye av grunnen til at jeg ble aktiv

i Arbeiderpartiet i Sønderud Norsland var jo fordi

at jeg begynte å se dette her voldsomme

begrensninger.

At jeg har ingen sansen for siden i

det hele tatt.

Jeg har ikke noen sympati for dem.

Jeg synes bokbrenning er helt unødvendig.

Men jeg vil ikke nekte dem å ha

demonstrasjoner i min tidligere bydel.

Men jeg begynte å oppleve at enkelte naboer

mente at vi må ha begrensninger hvor siden

har lov til å være og ikke være.

Da skaper du ikke trygge zoner for siden.

Du skaper utrygge zoner for sånne som meg,

egentlig.

Og det synes jeg at Norge har vært

litt naive og tatt litt for mye hensyn

til.

Eller foreslår om å få plass for mye

lov i Norge.

Jeg tror vi har rom for en liten

applaus for det, for jeg tror denne treffer

godt her.

Har du noen følelse på hvor stor...

For min følelse på det eksiliranske miljøet, det

jeg ser av det, det er at det

er veldig sånn massiv oppslutning om, eller motstand

mot, regime.

Og så er det litt mer spredning på

hvor lurt det er å gå til krig

og alt det der sånn.

Men røffelig så er de på samme side,

ser det ut som for meg.

Men hvordan er din følelse på det?

Hvem treffer du?

Hvor mange er det som man liksom...

Er det 30-70 og sånn regime-tro,

ikke-regime-tro?

Er det 10% mot 90?

Hvordan ser det ut i ditt hod da?

Jeg tror det er cirka nærmere mellom 70

-80% som er imot regime.

Og en ting da, når jeg har fortalt

om disse demonstrasjonene som er pro-regime.

To av imamene er pakistanere, han ene er

fra Libanon, og den siste var vel iraner

-irakere.

Så de er ikke egentlig iranere de som

arrangerer disse demonstrasjonene og er veldig pro-regime

på disse arrangementene.

De aller fleste som er fra Iran, og

til og med minoritetsmiljøene i Iran, vil jo

ha bort dette regime.

Vi er bare veldig uenige om hva vi

vil ha som løsning, men det er jo

ikke rart.

Norge er jo en land med 5 millioner

mennesker, og vi har 9 partier på Stortinget.

Det skulle jo vært veldig rart at 90

millioner iranere skulle vært helt enige med hverandre

om at dette er løsningen vi vil ha.

Men de aller fleste folk i Iran, som

jeg tolker og ser det, har jo vært

veldig positive til kromprinsen Reza Pahlavi.

Det er jo den største gruppa, vil jeg

si, og han har jo mobilisert både inne

i Iran og utenfor.

Vi ser jo at når Iran slår av

internettet, så mister han antall seere på sosiale

medier.

Så han har mesteparten av seerne sine nede

i Iran.

Så har du enkelte andre, jeg vet ikke,

det er jo, og så kurderne har jo

sine organisasjoner og sine opposisjonelle.

Dem finnes.

Så har du noen andre som er aktivister.

Og så er det det som jeg møtte

på debatten på NRK, som jeg var veldig

skeptisk til å debattere med, fordi de har

jo vært så veldig anti-iranere, egentlig.

Fokus må kjøre i din haug, som er

en marsistisk, islamistisk bevegelse.

Lederen der bruker jo hijab.

Jeg sa det jo på debatten at jeg

vil ikke bytte en mulla med turban med

en mulla med hijab, for hun er helt

lik Ayatollahs presteskapet vårt, egentlig.

Og så sier hun at vi vil ha

likestilling.

Nei, de kontrollerer, altså den organisasjonen blir jo

sett som en sekt, og de kontrollerer hvem

du har lov til å gifte deg med,

om du har lov til å møte barna

dine.

Mange av dem tvinger sine medlemmer til å

gi bort barna sine til å bli adoptert

i andre land for å spre organisasjonen videre.

Det finnes jo en sånn jente i Sverige

som har stått frem og fortalt hvordan det

er å være et barn av den Mujahideen

-gruppa.

Så de har ikke så mye støtte inne

i Iran.

De har kanskje en liten gruppe i Europa,

fordi de har klart å rømme derifra, og

det bidror jo til at mange iranere ble

drept under Irak-Iran-krigen, som hun jenta

på debatten, mente at nei, dette har ikke

skjedd.

Alle som har tilgang til nyhetsartiklet kan jo

lese det og finne den informasjonen, det stemmer.

De hjalp jo Saddam Hussein, for de trodde

at hvis de klarte å få Saddam til

å fjerne Mulanne, så skulle hun lederen der,

Maryam Rejavi, komme og styre Iran.

Det skjedde heldigvis ikke, men hun vil vi

heller ikke ha nede i Iran.

Alle som har prøvd å henge opp plakaten

hennes inni Iran, de blir revet opp før

sola har stått opp.

Så lite populære er de.

Men nå er det jo konflikt der nede.

Vi har jo vært så heldige i Norge

at vi har hatt en fyr med eget

fredsinstitutt som har bodd nede i området der,

så hun kanskje kan bidra.

Hva tenker du om den norske løsningen med

at bare alle møtes rundt et bord og

spiser litt kaffe og vafler?

At det, da blir det bra.

Vi så jo hvordan det gikk når Taliban

kom til Norge.

Til tross for at det bodde flotte hoteller,

Sony og Mora og alt dette her, så

blir det ikke de.

Dialog funker ikke.

En morsom ting, jeg snakker jo til tross

for at jeg er ikke så veldig godt

likt blant norske imamer, så har jeg av

og til kaffe med noen av de imamene.

Og han ene, han pleier av og til

å si at dialog er ikke ment for

sånne som oss.

Vi må liksom gå til rett på sak.

Og det tror jeg er den eneste grunnen

til at de skjønner alvoret nå og er

redde for Trump, er jo fordi at de

vet at han er ikke interessert i dialog

eller diplomati.

Han prøver seg litt for ham, og så

går han rett på sak.

Og han har jo, ikke at jeg er

veldig pro-Trump-supporter, men hvis man ser

hva han sa i valgkampen, så har han

jo levert på nesten alt det han sa.

Hvis ikke Iran gjør det de sier at

de skal gjøre, så kommer vi til å

bombe skitten ut av dem.

Det var det han sa i flere av

valgkampmøtene sine, og det er det som skjer

der nede nå.

Han er ikke interessert i å...

Og det som har skjedd også er jo

at iranske regime har alltid klart å liksom

si at ja, men hvis vi bare snakker

sammen, vi kan prøve å hjelpe litt med

menneskerettigheter, eller det er feil informasjon, det mediene

i Vesten sier.

Men mediene i Vesten siterer folk inne i

Iran.

Og de har klart å manipulere veldig mange,

de har beriket seg selv.

USA har fjernet veldig mange sanksjoner, uten at

det lønner seg for folk i Iran i

det hele tatt.

Det er regime som har beriket seg selv,

og ikke minst finansiert terror over hele regionen.

For et par år siden så ble det

brokk i Iran.

Denne kvinnelivfrihetsbevegelsen.

Da Masha Amini ble drept fordi hun hadde

brukt lua si feil.

Det er dette med sånn voldsmaktsmonopol og religiøse

gærninger som er skikkelig farlige.

Og vi nærmer oss en pause nå.

Men vi tenkte vi skulle ta noen spørsmål,

hvis noen har noen.

Så løper tronen rundt lydig med mikrofonen og

lar folk slippe til.

Jeg har en veldig rask spørsmål her.

Jeg har allerede sluttet med å komme av

dine bekjente som møtte opp.

Men du nevnte Pahlavi.

Og jeg er bare litt nysgjerrig på, innenfor

opposisjonen mot dagens regime.

Hvorfor velger man å samle seg rundt en

fyrste, i stedet for å for eksempel se

tilbake til dagene med Mossadeg og en statsmann

av den gamle skolen?

Du tenker på det med faren hans og

sånt nå?

Nei, jeg hørte ikke det siste.

Når opposisjonen skal samle seg mot det sittende

regime, hvorfor velger man en fyrste i stedet

for en statsmann som for eksempel Mossadeg?

Mossadeg...

Ja, og ja.

Ja.

Altså, vi har jo hatt veldig mange som

har prøvd å bli en opposisjonell.

Vi har til og med hatt de som

var reformister inne i Iran, som tenkte at

vi kan reformere regimet.

Et par av presidentkandidatene har kalt seg selv

for den grønne bevegelsen, og tenkte at vi

kan få til demokrati med å reformere det

islamske regimet.

Det har jo ikke gått.

Og så har vi hatt andre som har

prøvd å være opposisjonelle.

Det har heller ikke gått.

Men Perlevi har opplevd at han får mye

støtte.

Både i eksil, men også inne i Iran.

Han har jo hatt noen konkrete løsninger.

Han har jo opplevd hvordan det er å

leve i et sekulært stat, oppleve demokrati og

alle disse tingene her.

Og så når han begynte å engasjere seg

og tenkte at ok, nå skal jeg faktisk

nå høre at navnet mitt blir ropt, jeg

har lyst til å ta på meg dette

oppdraget, så gjorde han ikke dette til en

one-man-show.

Han har jo gått sammen med en forskningsinstitusjon,

en NGO, og skrevet en plattform som vi

kommer tilbake til litt senere, der han har

samlet statsvitere, forskere, jurister og økonomer.

Nå har han til og med samlet et

par av de.

Hun tidligere fredsprisvinner Kirine Badi, som er tidligere

advokat i Iran, hun var veldig skeptisk til

han og egentlig familien hans, men hun har

sagt ja til å lede en kommisjon for

å straffe forfølge.

Og da tenker jeg sånn, når til og

med de som har vært veldig mot han,

og vært litt sånn skeptiske til han, begynner

å si at vet du hva, dette her

er den beste løsningen for oss, så tror

jeg at han, vi får se hva folk

i Iran velger, men akkurat nå så er

dette her den beste alternativet, og det er

det folk roper på i Iran.

Man er jo vant til å gi alle

en ny sjanse i Norge, så da synes

jeg man skal også gi han en sjanse,

for han har jo ikke gjort noe galt

han selv.

Så man samler seg om det her og

samler seg om rett og slett, fra hverandre

så er det det man går for.

Alternativet er jo regime, så dessverre...

Avslutende spørsmål før tausen, er det sånn at,

har du inntrykk av at de fleste eksiliranere,

innenfor din fløyade, støtter Pahlavi som en sånn

pragmatisk løsning, eller er det splittelse på det

også?

Veldig stor del støtter det, og det som

er morsomt er at den bevegelsen som jeg

går i demonstrasjoner med, nesten hver eneste lørdag,

der har vi jo kommunister, sosialister, folk som

er egentlig veldig anti-monarkister, men likevel så

kommer de dit og sier at, vet du

hva, det her er det iranske folk roper,

så jeg skal selvfølgelig gå i demonstrasjon for

han.

Og vi har jo fått mangfoldet, vi har

balochere, vi har kurdere, vi har azeri folk,

vi har mange av nasjonale minoriteter, til og

med religiøse minoritetene i Iran, har samlet seg,

og de har vært også litt skeptiske til

han, men nå har de samlet seg rundt

han, og synes han er et godt alternativ.

Så det er mye mer mangfold, hvis man

skal se på mangfold og sånne ting, så

finner man alle, fra langt ut på venstre

siden, til langt til høyre siden, i Pahlavi

-bevegelsen.

Og det gjør man ikke i de andre

opposisjonelle miljøene, de er jo litt mer politisk

aktive i sine egne fløyer.

Da tror jeg vi strekker oss mot pause,

og så flytter vi oss til litt mer

geopolitikk og internasjonalt etter pausen.

Men da ser vi for oss at vi

starter opp igjen cirka ti på.

Ti på åtte.

Så ta en pils, gå på do, ta

en røyk, hva dere måtte ønske dere.

Da begynner vi på igjen.

Vi satser på litt mer internasjonalt geopolitisk fokus,

dette segmentet.

Og det første spørsmålet jeg har til deg,

og det er en sånn liten gimmick vi

har på vår egen podd, dette forholdet til

folkeretten.

Vi pleier å kalle det for regimeretten, fordi

det er et juridisk rammeverk som gir stater

og makthavere immunitet, og ikke har noen ting

å si om de folka de undertrykker.

Så vi pleier å kalle det regimeretten.

Har du noen tanker om det?

Et synspunkt på det?

For oss så ser det ut som ikke

akkurat det man ønsker i denne situasjonen.

Ja, jeg er enig, jeg er på linje

med dere med at dette er en regimerett,

fordi dette her belønner og går til fordel

for iranske regimer enn det gjør for folket

i Iran.

Men jeg forstår litt, hvis man skal se

på Norge og Europa, så er man litt

redd for å si at dette ikke er

brutt på folkeretten, for da vet man at

Russland er vår nærmeste naboland, vi vet jo

hva som har skjedd med Ukraina, så jeg

tror mye av grunnen til at norske myndigheter

ikke tør å si så mye klart ifra,

handler jo om det som har skjedd de

siste årene i våre naboland, og at vi

er litt sårbare selv.

I Norge har man hatt entydig tone på

dette her, men jeg så jo en debatt

i Frankrike, ikke at jeg kan fransk, jeg

måtte sitte og lese på engelsk teksting som

ikke var heller så bra, men der var

jo de veldig usikre, med tanke på at

Iran har brutt atomavtaler, atomavtalen gikk ut, man

hadde ikke klart å forhandle det, så da

var det smutthull som gjorde at det er

ikke brutt på folkeretten, og Pentagon hadde aldri,

med så mange jurister som det er i

Pentagon, så hadde de aldri sagt at go,

dere kan gjøre dette her, hvis ikke de

visste om den smutthullen kan redde dem.

Jeg må innrømme at jeg er litt sånn,

jeg er ikke så veldig interessert i smutthull,

jeg er interessert i regimer som heiser folk

opp i heisekraner veldig sakte.

De er kriminelle, de er banditter, Ron Paul

i gamle dager snakket om det som kalles

for letters of mark and reprisal, som et

alternativ til intervensjon.

Og ideen med det er at du setter

rett og slett en dusør på folk.

Hvis du er kriminell, så er det en

dusør på deg, og hvem som helst kan

bare prøve seg på å inkassere den.

Og jeg har tenkt ofte at enten det

var Saddam, eller det er Ayatollahen i Iran,

eller det er Maduro-Nissen i Venezuela, så

jeg vet ikke, han har ikke noen rettsbeskyttelse

i min verden.

De er kriminelle.

Der er jeg enig, men da må man

også kunne bevise at den personen er ordentlig

kriminell, og ikke bare sette en prislapp på

dem.

Men akkurat når det gjelder mullene i Iran,

så er det ikke noe tvil på at

de er kriminelle, heller ikke Maduro heller.

Og Saddam vet jo hva han har gjort,

så der er jeg ikke så bekymret.

Men det morsomme er jo at man har

nå i USA utlevd dusør på flere av

regimes folk, men Israel har jo bomba dem,

eller truffet dem ut, en etter en, uten

så ene pressekonferansen.

Da sa han at ja, vi vet at

det er 10 millioner på hodet hans, men

vi gjorde det gratis for amerikanerne.

Det kunne jo vært en inntektskilde for Israel,

det der, for det går ganske rart i.

Ja, de hadde tjent godt på dette, hvis

de hadde krevd inn pengene.

Jeg ser at det er en som har

tegnet seg her.

Så, Vegard, kan du bare komme meg inn

i en kommentar til Folkeretten, som er en

mindre alvorlig utdatert prinsipp, som kommer tilbake til

vestfalisk suverenitet, og europeisk 1600-tallsmentalitet, som vi

må holde oss til.

Men, og her er det store menne, fra

høsten 1945 og over til våren 1946, så

var det noen rettsoppgjør etter Nazi-Tyskland, og

der ble Nürnberg-forsvaret etablert, og Nürnberg-forsvaret

er jeg fulgte bare ordre, og det internasjonale

samfunnet siden våren 1945, nei, 1946, har sagt

det er ikke tydelig forsvar.

Men Folkeretten, bare en kommentar til hvorfor jeg

er enig, Folkeretten har sagt at hvis du

er en statsleder som har jeg fulgte ikke

ordre, jeg ga ordre, da har du immunitet,

og det er grunnleggende feil.

Kan jeg bare legge til en ting til

også?

Når Norge og andre land gikk inn i

Kosovo-Jugoslavia-krigen, hvis man skal se fra

dagens bilde, så brøt vi på en måte

Folkeretten, men da gjorde vi da humanitære grunner,

og det er egentlig ganske lik det som

skjer nå.

Humanitære situasjoner i Iran er helt krise.

Det iranske regime utrydder ikke bare folket der

nede og henretter mange mennesker og skyter dem

ned i gatene fordi de demonstrerer.

De har utryddet flere dyrearter fordi klima og

miljø i Iran er helt forferdelig.

Nå skjønner jeg at jeg ikke snakker for

en forsamling som er veldig glad i klima

og miljø, men...

Nå antar du mye.

Vi har lov til å ha noen fordommer.

Neida.

Men regime i Iran har utryddet, det er

tørketid, det er forrensninger overalt og sånt nå

som har trua dyreliv, menneskeliv.

Mange i Iran kan ikke bo der fordi

vannet er helt forferdelig forrenset, luftkvaliteten der er

forferdelig.

Det er da jeg blir sånn forbauset når

MDG-politikere ikke tør å være så kritiske

eller er nesten sånn der ja, vi må

se på folkeretten og sånt nå.

Da tenker jeg sånn du som er så

opptatt av klima og miljø, du burde faktisk

sette deg litt inn i hva som skjer

i Iran og ikke bare tenke på det

som er stakkars liv med regime.

Jeg kan være pragmatisk, men at man skal

være sint på regime i Iran for av

miljøhensyn, det må jeg innrømme at den har

jeg ikke tenkt på enda.

Nei, det er ikke bare miljøhensyn, men det

er et poeng med at de har ikke

bare utryddet mennesker eller prøvd å gå etter

minoriteter, de har faktisk gått utryddet av dyrearterne.

Det er en sånn ting som veldig mange

glemmer.

Man er så opptatt av å snakke om

bilfrie zoner i Europa, hva hjelper det når

Iran forrenser ti til hundre ganger mer enn

resten av Europa?

Yes.

Spørsmål?

Jeg tenkte bare å åpne en parentese i

forhold til folkeretten, i forhold til det islamiske

tro som jeg ikke er en del av.

De praktiserer det folkeretten i name of Fatfa,

så det vet vi hva som foregikk med

William Nægård i Oslo, hvor selve iranske ambassaden

var involvert i dette.

Og der tenker jeg at det er ikke

samme folkeretten, men hvis vi skal tenke på

den venstre siden, for dem, dette er en

folkerett.

Så jeg tenker at det er veldig greit

å tenke på det også.

Så sa man Røsti mistet øyet sitt innenfor

et juridisk rammeverk, og det er godt å

vite.

Islamsk juridisk.

En ting som nå som det bombes, og

det er en seriøs krigføring, det er en

svær, massiv operasjon.

Nå står det på forskjellige avisene i dag

at 82nd Airborne er bordret ut.

Så begynner det å lukte støvler på bakken,

og det er alle de tingene som hører

en krig til.

Og så er spørsmålet da, for oss som

ikke kjenner Iran så godt som du og

dine gjør.

Frykten for et sånt maktvakuum, det som skjedde

i Libya, husker alle.

Du går inn, intervenerer, men du har ikke

noen plan.

Og selv om jeg ikke har noe imot

at folk sparker rumpa til regime i Iran,

så har jeg et problem med at du

gjør det uten en plan.

Hva tenker du om mulighetene?

Iran er et høyt utdannet folk.

200.000 ingeniører som utdannes i året.

Det stemmer.

Det er en elgammel kultur.

Det er et kulturfolk.

Alle har hørt om Iran i sine tidligere

iterasjoner med Persia og så videre.

Så det er noe annet enn et halvblekskur

land.

Det er mye greier der.

Ser du hvor dypt strikker røttene til regime

seg?

Hvor mye er det mulig for andre å

ta over?

Hva er det å ta over?

Finnes det alternative bevegelser?

Jeg synes det er dumt at folk sammenligner

Iran med Libya, Syria, Irak eller Afghanistan.

Demografien og befolkningen er veldig forskjellig.

Du kan nesten ikke sammenligne Norge, Sverige og

Danmark.

Vi ser jo hvordan landene er forskjellige.

Det samme gjelder det inne i Iran også.

Vi har en veldig høyt akademisk befolkning.

Jeg tror over 80 prosent har en universitetsgrad.

Vi har en kjent historie med sivilisasjon.

Det er bare de 47 årene som er

en skam.

Det håper jeg blir en liten parentes i

historien vår.

For det første kan iranske folke gjennomføre mange

prosesser.

Akkurat nå har vi ikke hatt noe tillit

til myndighetene.

Valgdeilagelsen har vært ekstremt lavt.

Folk har ikke tillit til myndighetsapparatet.

Myndighetsapparatet begynner å bli spist av.

For det første har de sendt barna sine

til utlandet.

Helt siden 2009-valget har iranske myndigheter innsett

at et timeglass av deres begynner å renne

ut.

De har kjøpt opp eiendommer eventuelt, som kanskje

nå er veldig dårlig business.

Men det finnes veldig mye boliger som iranske

regimer har kjøpt opp.

Et helt område for at det skal være

en sikkerhet for dem.

Liksom Nazi-Tyskland gjorde kanskje.

De har begynt å sende penger til forskjellige

land.

De har plassert barna sine.

Broren til Morstaba, som er nå tatt over

etter faren sin, bor i en av Londons

dyreste boliger.

De har jo hele tiden sett at de

ikke overlever.

Allerede etter 12-dagerskrigen i fjor så de

sieste rapporteres av at de trodde at de

hadde maks 3-6 måneder igjen.

Det står alltid noen fly inne i Teheran

klar til at hvis de ser at nå

er det game over, så skal de flykte

med en gang.

De har sendt sine nærmeste familiemedlemmer og sånt.

Det er ikke så mange av de som

styrer landet.

Men det som er mest problemet er at

de har veldig mange fotsoldater som er veldig

lojale.

Som de har skolert og indoktrinert i mange

år til å være pro-regime.

De skal ikke støtte sin egen familie, de

skal heller støtte sine ledere.

De er jeg mer bekymret for.

Liksom jeg har et problem med organisert kriminelle

miljøer som har løpegutter.

Det her er løpeguttene til regimen.

De er jeg mer bekymret for.

De jobber jo alt fra politiet, milisten, Basij

og alle disse her.

Men nå har jo veldig mange av de

vært mål for angrepene til både Israel og

USA.

Så det begynner jo å bli mindre av

dem.

Det ser jo også ut til at folk

i iranske gater har gått til angrep mot

de selv.

Begynt å gjøre herverk.

Noen skyteepisoder har dessverre også skjedd som vi

har sett også.

Jeg håper jo ikke at det blir vilde

tilstander og sånt nå.

Og fullt kaos og borgerkrig.

Men Per-Levin har jo også sagt at

det er den første stedet som er trygt

for han.

For etter litt historie, etter 12-dagerskriget, så

lastet Per-Levin og noen ingeniører en app

der du kan, med QR-kode, melde deg

inn og vise at du har overgang til

han.

Det sies at cirka 20.000 politi og

militærfolk har jo meldt overgang til han.

Og de har sagt at de er villige

til å infiltrere regime fra innenfra.

Og det har jo ikke skjedd før.

Og jeg tror mye av grunnen til at

Israel og USA har hatt så veldig bra

målrette angrep, det er jo fordi at de

har hatt så mye inside-informasjon.

Og Per-Levin har sagt at det er

den første stedet, det trenger ikke være Tehran

som blir fritt først.

Bare den første stedet som blir fritt og

jeg kan lande trygt i, så vil jeg

komme ned dit.

Og jeg vet at jeg har folk som

faktisk støtter meg og med tanke på at

han har en plan, han har jo også

sagt at vi kommer til å ikke bare

vri om alt med en gang, for det

kommer ikke til å skje på en dag.

Vi må jobbe med dette her sakte, men

sikkert.

Vi kommer først til å starte med at

det som er brutt på menneskerettigheter, det skal

fjernes fra grunnloven, og så skal vi foreslå

en ny grunnlov.

Alle som melder om at de skal hjelpe

han å bli kvitt etter regime, skal jo,

de får jo ikke en umilitet, men de

skal i hvert fall stille seg rett til

noen sånne ting.

Og de som har brutt menneskerettigheter, de skal

følges av denne kommisjonen som skal følge og

straffe alle som har begått menneskerettighetsbrutt inne i

Iran.

Så derfor tror jeg at det er noe

helt annet det som skjer i Iran.

Nå, med tanke på at Per-Levi har

konkrete planer, han har mennesker nede i Iran

som jobber for han, og folk som inflitterer

regime innenfra.

Så det er noe helt annet enn det

som vi har sett i de nabolandene.

Jeg vet ikke om det bare er en

veldig, veldig god og artig etterretningsoperasjon, men er

det nye Ayatollah en homo?

Egentlig, de lever et dobbelt liv.

De aller fleste i Ayatollahs presseskapet er homofile,

han er ikke den eneste.

Men det er jo litt funny at de

valgte akkurat den sønnen som er mest kjent

for det og ikke har lagt noe skjul

på det.

Men hans far har ikke heller lagt skjul

på det heller.

Han hadde et forhold til en som underviste,

han var en imam i Qom, som vi

har hørt om.

Forholdet deres har vært veldig mye av og

på.

Og for å si det sånn, de mullene

har vært veldig glad i å gå i

hamamer.

Og alle vet jo hva man gjør i

hamamer, det er å skrubbe hverandre og bade

hverandre og sånne ting.

Ikke noe galt med det.

Det ser veldig homoerotisk ut, men det er

jo bra, vi har jo ikke noe imot

homofile, men vi har noe imot folk som

heiser noe opp i heisekraner.

Det er det som er dobbelt moralen, og

iranske myndigheter lever jo tidens dobbelt moral.

De gjør, siden jeg og mamma har bodd

i det området som regime bodde i på

grunn av min farfar, så var jo mamma,

når hun kom til Sverige, så trodde hun

at det folk puttet i munnen sin det

var narkotika, for det var det hun var

vant i i Iran.

Når folk puttet noe i munnen sin så

var det narkotika.

Så ennå forstår vi at det er noe

som heter snus.

Men i Iran flyter det mye alkohol, det

flyter veldig mye narkotika, og det er det

rene dobbeltlivet, spesielt når du er i regimemiljøet.

Men de dømmer og henger folk, det gjør

de, dessverre.

Det er jo Liberale Aften det her, og

som et ektefølt liberalistisk menneske så er jeg

selvfølgelig helt opp.

Pro-migrasjon, etvert menneske født fri til bevegelse,

fritt på kloden, det er mitt ståstånd som

et liberalt menneske.

Men jeg har jo blant annet lest din

kollegas bok, Almir Martin, og jeg synes han

er veldig dystopisk rundt det med innvandring, at

det kommer til å ødelegge hele salgskjønnet, og

du var litt inn på det tidligere i

starten da.

Men jeg synes jo da at innvandring har

vært en kulturell berikelse for oss nordmenn, jeg

håper det skal fortsette til blant dere til.

Men jeg synes det er forferdelig å høre

at din egnomstrett blir brutt og at noen

kommer til å kjefte på din tomt hva

det holmlig er eller hvor det var.

Hvordan mener du da at vi skal kunne

løse at du skal få din individuelle frihet

og rett til å få lov å leve

ditt liv uten at noen andre konservative idioter

kommer til å blande seg inn?

Dette må vi løse hvis innvandring skal få

lov å vokse videre, vi kan ikke leve

med fronter som pågår på denne måten.

Ja, det jeg har tenkt til tidligere, takk

for veldig godt spørsmål forresten.

Hverken jeg eller Almir som er nestleder i

styret er imot sånn, vi vil jo bare

ha litt bedre kontroll, bedre opplæring på hva

som gjelder av lover og regler her.

Og så er det dessverre sånn at i

dagens Norge, jeg har jo anmeldt et par

ubehagelige episoder og alle sakene mine blir alltid

heimlagt, jeg vet jo det, men jeg anmelder

alltid fordi jeg vet at det er greit

å ha noe på papiret så det kan

alltid komme tilbake og si at dette her

har faktisk skjedd.

Men veldig mange gir jo opp dette her

fordi de vet jo at det saker henlegges

for ofte og for lett her i Norge.

Det er litt vanskelig fordi jeg har ikke

lyst til at vi skal leve i en

veldig detaljstyrt samfunn heller som skal drive og...

Det er litt vanskelig, for i Iran så

pleide vi å ha veldig høye mur utenfor

boligen vår for at vi kan gå som

vi vil, gå kledd i egen hage og

sånt nå.

Jeg vil ikke ha det sånn i Norge,

så jeg vil jo egentlig at det er

trist å si det, men vi trenger litt

mer provoserende debatter i Norge for å ta

tak i disse tingene her.

Jeg husker jo et par ganger når noen

snakket om at ja, det er jo ikke

alle som kan gå med kjøtt i Sønder

og Norsland, så sa de ja, men det

er jo ikke så stor problem, det er

bare problem noen steder.

Og da skal man liksom finne seg i

det.

Så jeg tenker at vi må prøve å

provosere, vi må prøve å ta debattene egentlig

om det hvis vi begynner å innskrenke eller

bestemme hva detaljstyret i samfunnet vårt, det er

ikke løsningen vi behelder.

Og så bør jo kanskje politiet kunne ha

muligheter til å følge opp når noen anmelder

eller blir utsatt for trakassering, trusler og sånne

ting.

Det er mye ting jeg finner meg i

og jeg ikke gidder å bry meg om,

men når noen prøver å true min frihet,

da synes jeg egentlig at det politiet må

kunne inngripe seg.

Ikke bare min, men det gjelder veldig mange

andre også.

Men nå har jeg jo mer jeg har

vært med i samfunnsdebatten, jo mindre har de

orket å bruke tid på sånne som meg,

føler jeg også.

Så det er en god side med det

da.

Det er det kanskje også, jeg har bare

kanskje ikke irritert på meg den verste enda.

Jeg tenkte jeg er veldig enig med det

du sa og spørsmålet ditt var veldig, det

traff meg veldig, for jeg tenker at ja,

kanskje i noen tilfeller blir Norge litt mer

beriket av invandrere, men samtidig Norge er ikke

det samme når jeg kom til Norge i

87.

Så det er mye farligere og man har

hatt en reverse integrering egentlig, men vi skal

ikke snakke om det, men det jeg tenkte

er at for at folk som Sara og

alle de andre som har en annen type

tankesett skal få lov å si det som

det er.

For det første vi bare stemmer riktig, og

for det andre tenker jeg at vi må

ta en spade for en spade, og tørre

å si som akkurat det er.

Men folk som Sara og lignende, vi må

sette noen ganger munnkur på munnen vår, vi

må sansurere oss, både i sosiale media og

ellers, fordi det er veldig mange som er

ovitende, og folk av den grunn kan gi

veldig mye støtte til de personer som råper

høyes, men ikke nødvendigvis de som er stå

på riktig side av historien.

Men det som jeg personlig savner, og folk

som som meg, det er at politikerne våre

og folk som deg og meg tør å

stå på riktig side av historien, og tør

å bruke sin stemme.

Tusen takk.

Jeg kan jo følge opp det Panta sa

også.

Jeg kom jo mye senere, jeg og mamma

kom i tidlig 2000-tallet til Norge, og

da husker jeg at det var sånn der

at når du kommer til Norge så må

du tilpasse deg Norge.

Jeg må dessverre si at i forbindelse med

den jobben jeg har så opplever jeg at

når folk kommer til Norge nå så tenker

de at Norge må tilpasse seg meg.

Og det er litt det er ikke bare

litt feil, det er veldig feil.

Og det er sånn Sverige var på den

tiden når vi kom dit en kort periode,

og vi ser jo resultatet hvor galt det

gikk og der er jeg veldig bekymret, for

vi må kunne stille veldig mye forventninger og

krav.

Det er sånn vi får også hjulpet folk

til å lykkes bedre her i Norge, med

å stille en del krav.

Og de aller fleste gjør det veldig bra,

men det er en statistikk som viser at

det ikke går så veldig bra også.

Og det må jo være veldig ærlig om,

og vi vet jo hvem som topper den

statistikken, med hvilket landebakgrunn.

Yes.

All right.

Et spørsmål fra den her Æringen som begynner

å trekke frem Mossadeg og folkeretten, men nå

har jeg lyst til å gå litt over

på det personlige.

Sara, en veldig enkel observasjon.

Jeg synes du er kjempetøff.

Og det er så mange mennesker som har

en historie å fortelle som ikke gjør noe

med det, ikke tør å si noe som

ikke våger.

Og det jeg lurer på er du er

jo vinner av frittordprisen, du er en samfunnsdebatant,

du har faktisk dratt et publikum her i

kveld fordi du tør å snakke.

Og med din bakgrunn, dine erfaringer, da lurer

jeg på hva er grunnen til at du

turte å ta en aktiv rolle i samfunnsdebatten?

Jeg har tenkt veldig mye på det.

En ting er at helt siden jeg var

liten så har jeg vært litt sånn smårebel.

Jeg har alltid tørt å stå for mine

egne meninger og ikke funnet meg å bli

rettesatt eller noen ting.

Litt fordi, litt sånn det som var grunnen

til at mamma måtte møte opp på rektors

kontor første skoledag.

Jeg tok av meg hijaben.

Jeg har vært en veldig stav jente, men

jeg tror også mye av grunnen til at

jeg kunne gjøre dette videre i Norge og

jeg var så trygg, er at en ting

er at vi iranere, vi er veldig, vi

kommer fra litt sekulære familier, så vi opplever

ikke den klankulturen og sånt som veldig mange

andre minoriteter opplever.

Men jeg og, i Norge så er det

bare meg og mamma.

Vi har ikke noen stor familie så hvis

jeg går ut i media og sier noe

så er det ikke sånn at 4-5

onkler fra forskjellige steder i Norge ringer mamma

og ned og sier at Sara har drittet

seg ut eller noe sånt.

Jeg opplever at mine pakistanske venninner noen ganger

så har de sett gjennom tekstene mine og

gitt litt ekstra påfyll og sånt, men de

kunne aldri signert den teksten med deres eget

navn, for de sier at da ringer ikke

bare slekta mi i Norge, de ringer fra

hele Europa for å kritisere det jeg sier

og skriver.

Og det er jo litt på grunn av

at jeg har hatt en mamma som alltid

støtter meg og heier og løfter meg opp,

ikke alltid hun er enig med meg.

Noen ganger så har hun bare tenkt orker

du å gjøre utsatte for dette her igjen?

Mens andre opplever at familien der sier at

ja, men hvis du sier dette vi skjønner

hva du mener, men de andre i familien

skjønner ikke det.

Eller at hvis du sier dette her så

blir det flaut for bestemoren din å gå

i moskeen og sånne ting.

De bygger opp en sånn type mur og

sensor som gjør at veldig mange ikke kan

ta ordet eller engasjere seg.

Og jeg har jo møtt veldig mange som

bærer veldig sterke historier.

Jeg tror noen av de menneskene har tenkt

å gi ut boken i nærmeste fremtid fordi

de har en veldig sterk historie med å

bli tvangskiftet som barn her i Norge.

Dessverre en av mine venninner, Daniela, har jo

gjort det allerede, eller opplevde det når hun

var tenåring.

Men mange av de kan ikke stå frem

når de lever i dette her, eller når

de bor sammen med sin storfamilie fordi de

vet at de får så store konsekvenser og

de har ikke den samme friheten til tross

for at vi lever i et av verdens

likestilte land, som noen sier.

Det du har, skal vi si, markert deg

på i Norge før det ble geopolitikk, er

jo som gjeng aktivitet.

Det er æreskultur.

Og veldig mange av oss som sitter her

i kveld, er jo folk som syns at

staten er for stor der den burde være

liten.

Og kanskje for liten der den burde være

stor, i hvert fall hvis den mener til

alvor.

Så er det noen av oss som mener

at den ikke burde være stor der heller,

men det er noe slags en sak.

Vi kan ta den en annen dag.

Men din historie peker jo i retning av

at du kan gjammen få tekniske tatt på

besøk hvis du gjør noe gærent med tomta

di.

Men når du får kastet stein på huset,

eller du sier noe offentlig og blir truet

på livet, så er det ikke like mye

man er ikke like nidkjæret på å følge

det opp.

Da er det mye mer formaliteter som må

på plass.

Ja, og så fellet tre i nabonshaget.

Fordi den lå jo på et sted som

bare var stein.

Det var jo veldig problematisk å søke om,

og du måtte ha tilatelser og ha riktig

person til å felle det og sånt.

Det var mye formaliteter, men når det kommer

til at ungdommene skyter hverandre 50 meter unna

sin nærmeste kebabshop av år, da snakker man

om at vi trenger bare mer fritidsklubber, så

løser dette her seg.

Og det er jo sånn der, og jeg

synes det er litt fennig, fordi de aller

fleste som sier det, de har jo ikke

bodd i Søndre Nordstrand, eller kjenner Søndre Nordstrand

så veldig godt.

Fordi er det noe Søndre Nordstrand har, så

er det nok av fritidsklubber.

Jeg tror vi hadde hver andre kilometer du

beveget deg i Søndre Nordstrand, så er det

to-tre tilbuder for barn og unge, fra

de er barnehagealder til de er 25 år.

Ikke sånn til de er 18 år eller

fullføre videregående, til de er 25 år.

Fordi de er vant til at folk faller

jo ut av samfunnet, så de skal fortsette

å gi dem sjanser til de er 25

år voksne menn.

Det er jo kjekt der oppe, for det

er jo masse gjenger der også som kan

befolke disse klubbene, så det er liksom man

er ferdig organisert.

Ja.

Da er man ferdig skolert.

Neida, men det er håpløst det der med

at alt for mange ganger så hørte jeg

at vi trenger mer fritidsklubber.

Trenger vi det virkelig der?

Fordi vi har jo oppskriften på at vi

har jo hatt mer enn nok fritidsklubber i

Søndre Nordstrand men noen av Norges farligste og

verste organiserte kriminelle miljøer, som man leste om

i Aftenposten nå nylig, det er jo fra

mitt gamle nabolag.

Og dem har jo vokst opp med alle

disse satsingene.

Ikke bare det, vi har i tillegg til

fritidsklubber så har vi også brukt, bare på

den første områdeløftet i Søndre Nordstrand så brukte

vi 120 millioner.

Det gikk jo mye til byråkrati og utredning

og alt dette her.

Hva skjedde?

Det er bare fasade.

Og så Are Sørberg som sitter her han

kunne jo sikkert hatt en lang foredrag Han

kunne hatt en lang foredrag om alt dette

her med slåsseri som har vært med å

skape bedre integrering og kaste masse penger etter

bedre tiltak og få flere til å gjennomføre

barnehageoppløpet der.

Det er jo litt oppleret fordi folk begynte

ikke barnehage i Søndre Nordstrand.

Det er en bydelen som også har hatt

rekordmange elever som kommer i førsteklasse og har

vetat om særskilt norske oppleier.

De er født i Norge, foreldrene deres er

født i Norge, er hvertfall en av de

men likevel så kan ikke barna deres grunnleggende

norsk for å begynne på barneskole.

Fikk du sånne bekymringssamtaler da du ble truet

på livet?

Fikk du sånne bekymringssamtaler fra kommunen da du

begynte å få kastet stein på huset ditt

og sånt?

Nei, faktisk ikke men på det tidspunktet så

snakket jeg med, hadde jeg enkelte kontaktpersoner som

jeg alltid kunne snakke med i politiet.

De beroliget meg og et tidspunkt der jeg

fikk mye trusler, så bodde jeg ikke hjemme.

Da var vi på Norges ferie og vi

kom oss litt bort hjemmefra.

Naboen som filmet var bekymret hele tiden da,

men det gikk stort sett greit.

Det er mye ting jeg kan kritisere i

det norske samfunnet, men politiet er ikke en

av dem, fordi de har alltid stilt opp

for meg.

Selvfølgelig, det har jo blitt henleggelser og sånne

ting, men jeg har alltid visst hvor jeg

har visse mennesker i politiet og de har

alltid vært der og tatt ting på alvor,

og så har de gitt meg en del

instrukser på hva jeg bør gjøre for at

ting ikke skal bli så ille som det

har vært tidligere.

Så det vi på en måte ikke kommer

utenom, og det er vel rimelig å si

at det ikke er veldig mange arbeiderpartivelgere her

i dag.

Du har vel hatt en evolusjon i synet

ditt på dine partifelder, på hvordan de håndterer

samtidens store spørsmål.

Er dette partiet helt rigget for å løse

de spørsmålene som trenger å løses i det

nærmeste?

Lokalt i Oslo så opplever jeg at det

fortsatt ikke er de ser disse problemene, men

det er ikke vilje til å håndtere det,

og de prøver heller ikke med disse.

Nå har de begynt å se en del

løsninger på ting, men fortsatt så er det

litt uleit det er litt for lite.

Nasjonalt så opplever jeg at Arbeiderpartiet er et

parti som lytter mer til meg og faktisk

gjennomfører mye av tingene som vi sier, og

det gjør de sammen med veldig mange andre

partier på Stortinget, det er ikke bare de.

Men jeg synes det har vært litt for

mye snillisme i norsk politikk, ledet av egentlig

begge styringspartiene, og man har vært litt for

naiv.

Igjen så har det sånn at man tror

jo at det skal gå seg til så

veldig godt her i Norge.

Når den første planen for æreskultur og tvangsekteskap

kom, så sa det at vi trenger den

bare i fem år, så skal folk klare

å integrere seg og bli veldig dyktige.

Vi har hatt rekordmange saker i norske rettsapparater,

og vi har fortsatt veldig mange saker som

kommer også i som melder fra til barn

- og familiedirektorat og IMDI, som går på

disse sakene her.

Det sier noe om at folk har ikke

blitt integrerte, selv om de har hatt nesten

50 år med botid i Norge.

Vi har jo på podcasten vår, så skal

vi bidra til det som heter The Nanny

State Index.

En internasjonal måling av nanny state tiltak, som

Tyrkiet for tiden troner på toppen av, men

det er fordi Norge ikke ble innrapportert forrige

gang.

Så vi skal sørge for at vi tar

over den førsteplassen snart.

Men vi har jo et statsapparat som er

en sånn nanny for den lydige majoriteten.

De som følger lover og regler, de må

bare...

De blir dømt til å følge enda flere

lover og regler, og det blir store konsekvenser

hvis du ikke gjør det.

Og så møter du sånn, kall det for...

For å bruke et motebegrep, genuinfasisme.

Det er agenter fra regime i Iran som

suber rundt her sånn, og det er liksom

ikke så mange virkemidler vi har.

Og det er litt rart.

Ja, det er det.

Jeg kan jo nevne at det seneste i

dag, jeg kan jo sende den til deg.

Jeg sendte den til Trond også.

Vi har jo blant annet religiøse ledere.

Det er en imam som i dag hadde

lagt ut en innlegg der han sier at

det er i forbindelse med id, ramadan og

sånt nå så er det veldig vanlig at

vi gir donasjoner.

Men også noros, som er iransk zoroatisme-religion,

så er det veldig vanlig å gi også

donasjoner.

I forbindelse med dette her, så er det

veldig viktig at folk gir penger til den

iranske ambassaden som kan hjelpe med veldedighet inne

i Iran.

Iran står jo på sanktionslista til EU og

USA.

Så alle som donerer penger bør jo egentlig

følges med på økokrim og sånt nå.

Jeg har jo gjort det jeg gjør når

jeg mottar sånne tips, så tenker jeg at

jeg varsler myndighetene, så vet jeg at myndighetene

sier takk for tipset, og så hører jeg

aldri fra dem.

Men jeg savner jo egentlig at man burde

kanskje se noen reaksjoner eller et eller annet

ting, fordi jeg bare ser mer og mer

av at det er regimeaktive folk denne imamen.

Han postet to innlegg i dag der han

ber om donasjoner.

Jeg tenker jo også at det her er

en positiv tegn også.

Det er ikke bare negativt at han tigger

penger etter for ambassaden.

Noe må jo gå galt i Iran når

ambassaden ber imamen Shia imamen om å komme

og tigge penger, da har krano stoppet der

nede, eller konton er tømt.

Jeg har sjekket, konton er fra DNB, og

den tilhører også iranske ambassaden.

Det er bekreftet.

Jeg blir litt sånn bekymret, for vi er

så veldig vi venter jo fortsatt på at

noe alvorlig skal skje.

Vi vet jo ikke hva de pengene her

går til.

Går det til myndighetene for å drive med

mer undertrykkelse?

Går det penger til folkstråkket nettverket som driver

og bomber ambassaden?

Eller hva skal disse pengene gå til?

Det er så mye usikkerhet der.

Men nå ser jeg at du har tegnet

deg.

Ikke en overraskelse, det er meg igjen.

Men nå har vi jo snakket veldig mye

om de negative sidene ved ting.

Vi har snakket om dagens regime, utfordringene som

ligger i det, og alt som har skjedd

etter 1979.

Men for å balansere litt da, og spesielt

for meg da, som en representant for de

blenda hvite store, tjukke nordmenn i salen her.

Kan ikke du fortelle litt om de positive

sidene ved iransk kultur og det iranske samfunnet

til oss, så vi får balansert debatten litt?

Ja, det kan jeg gjøre.

Hvor mange her i salen har Uber?

Appen?

Eller bruker du Uber?

Eller har brukt Uber?

Nesten alle.

Grunneren bak Uber, det er en iraner.

Veldig mange av de appene dere bruker, er

iranske ingeniører som står bak og hiter folk.

Iskremen dere liker å nyte om sommeren, det

er også oppfunnet i Iran.

Det er ikke italienerne som oppfant gelato, den

kom faktisk fra Iran.

Vi har en egen bygg i ørkenen, som

man har gravd ned under bakken, som gjør

at man klarer å beholde en sånn type

kjølerom som gjorde at folk kunne gå og

lage is og ha den om sommeren.

Så veldig mye av lussekattenes safran, det er

også fra Iran.

Det er mye ting som er positivt, og

veldig mye ting som vi bruker i dagens

hverdag som er preget å komme fra Iran.

Eller folk som har rømt fra Iran.

Mange tror jo at demokrati, det var jo

noe som romerne og vestens samfunn egentlig hadde,

men det var jo sivilisasjon lenge før, og

samtidig i Iran også.

Vi har jo hatt våre storhetstider og sånne

ting.

Så vi har jo egentlig lang stolt historie.

Det skal ikke være noe tvilo om det.

Det er ikke bare negativt.

For å si det sånn, det regime her

er ikke Iran.

Det er en liten gruppe med arabere som

styrer.

De snakker jo ikke farsi, de har prøvd

å slette språket vårt.

De har prøvd å implementere mye arabiske ord

i farsien vår.

De har prøvd å fjerne kulturen vår.

Noro, som jeg snakket om, Zoratismen, var jo

den iranske religionen i gamle dager.

De har prøvd å utslette den.

De har prøvd å sørge for at vi

ikke får lov til å feire våre feiringer

og ritualer og sånne ting.

Så, ja.

Så jeg har mye fint å si.

Det er ikke bare negativt.

En annen ting, som også indikerer at du

tenker på en ting om Iran, er at

du har stått i en mer eller mindre

kontinuerlig storm, trusler på gata, det er uro

for familien i Teheran.

Og du leder LIM, du stikker deg frem,

du publiserer, du debatterer, du vinner priser.

Og da er jo spørsmålet, hva er det

som gir deg troen på at det er

håp for Iran?

Gatene, altså de menneskene som skal ut i

gatene, som må til for at det regimet

skal falle og at noe nytt skal komme.

Og at det faktisk kan vinnes.

Og for oss som blender oss som politiske

hjemløse, etter at vi ble kastet ut av

valgsystemet.

Hva er, hvordan bør vi tenke på dette?

Hva er det vi skal lite, som gjør

at vi føler mindre avmakt overfor alle de

rare beslutningene som treffer?

Jeg tenker at man aldri må gi seg.

Før jeg ble aktiv og ga opp internt

i AP, så var jeg også aktiv i

AUF.

Det var der jeg startet med mitt politiske

engasjement.

Noen lurte meg om at de skulle få

gratis måltid på skolen og gratis buss, og

da var jeg solgt.

Så ble jeg også interessert i veldig mye

ting i AUF, men samtidig så opplevde jeg

at AUF var ikke helt noe for meg.

Og jeg følte meg mye dårligere varetatt i

AUF enn det jeg gjorde i Arbeiderpartiet.

Så jeg meldte overgang til Arbeiderpartiet, og jeg

opplevde ofte at hvor enn jeg gikk hen

i AUF, så bygde man litt murer, fordi

jeg ble allerede da oppfattet som veldig kontroversiell.

Men jeg har aldri valgt å gi meg,

eller gi de folkene som alltid har prøvd

å stempe meg for det ene og det

andre rett.

Jeg har fortsatt å engasjere meg i en

ny organisasjon, i et nytt miljø.

Jeg har vært veldig opptatt av dem, og

det er en av grunnene til at jeg

fortsatt ikke har meldt meg ut av AAP,

for hvis jeg gjør det så vet jeg

at det er noen som kommer til å

feire det også.

Så derfor har jeg bare bestemt meg for

at jeg er fortsatt med dem, og jeg

blir der en stund til, fordi jeg kan

utfordre dem bedre internt enn eksternt.

Man må aldri gi seg.

Man må også være den der møteplageren, nabokjæringen,

som har mye meninger og sterke meninger om

veldig mange ting, og så må man tåle

at man ikke alltid er enig.

Jeg møter mest folk som jeg er uenig

med, enn jeg er enig med.

Og det synes jeg at noe flere bør

lære av.

Takk.

Jeg tenker på det med at det er

en risiko for at iranske samfunn har beveget

seg i en lignende retning som Russland ser

ut til å ha beveget seg.

At du har en taus majoritet som tenker

det.

Og så vanlige folk, de har nok med

sitt eget liv å tenke på det at,

jeg kan ikke så mye om politikk, men

jeg ser at det er stabilt.

Det er sånn jeg opplever russere tenker om

Russland.

Du satser på den sterkeste hesten.

Og en annen variant av det spørsmålet er

er opposisjonen har en akilleshel av at den

er individuelle grupper, mens regime bygger på det

som vanlige folk, ok, det er ikke helt

perfekt, men du har et system det er

ro og orden, det er tradisjons, mens opposisjon,

det gjelder egentlig det politiske miljøet her kanskje

også, at individer har en akilleshel, at man

har ikke en samlende divisjon.

Og nå kjenner ikke jeg til Palavi så

godt, har han eller opposisjonen en samlende visjon

tror, er næringsliv noe, altså godt utdannet befolkning,

kan det være noe, eller snakker Palavi eller

opposisjonen om sånne ting?

Ja, når det kommer til dette med at

folk er litt tause i Iran, de har

jo engasjert seg de har gjort en del

demonstrasjoner men da har det vært enkeltgrupper men

det vi ser nå er jo at det

hele befolkningen er i demonstrasjoner religiøse, ikke-religiøse,

næringslive arbeiderne har demonstrert alle hele mangfoldet i

Iran demonstrerer, så der føler jeg at folk

er mer samlet og det som skjedde i

januar, når han sa gå ut og demonstrere

klokka det og det så gikk jo folk

ut akkurat det tidspunktet.

Og nå, mens den krigen har pågått, så

har jo noen timer, cirka 6-7 timer

før Israel begynte å angripe Iran, så hadde

Palavi sagt at, for det første så hadde

han bedt folk om å bruke en app

som er mer kryptert og sikker for å

kommunisere med hverandre, og for det andre så

hadde han sagt at vær tilbakeholdende, trekk dere

tilbake, vær i trygge zoner, og lytte til

de rådene dere får, ikke gå ut i

gatene, jeg skal si ifra når dere skal

gå ut i gatene og det har vi

jo sett.

Når han gir disse ordrene, så hører folk

faktisk på han.

Altså, når det kommer til Iran og næringsliv,

det er også det som for det første

så har jo Palavi sagt at en av

viktigste tingene for han er at han skal

levere hele veien og sanksjonene forsvinner ikke bare

for at han kommer inn og tar over

makten.

Han skal bevise for verden at han er

i stand til å gjennomføre reformer og alt

dette her, og han skal også bli belønnet

med at sanksjonene blir fjernet så fort han

har satt i gang de gode reformene inne

i landet.

Og Iran er et veldig rikt land.

Det er det som er så paradoks med

at en imam driver og tigger penger for

iransk ambassaden.

For Iran er jo det tredje største rikeste

landet på olje.

Vi har gass, vi har uran, vi har

veldig mye naturressurser.

Vi er et veldig rikt land, egentlig.

Det er bare at pengene forvaltes mye dårligere

enn Norge.

Så jeg er ikke så bekymret for det

og jeg tror veldig mange vil drive.

Ara er kanskje litt...

Det skal mye til og med at man

skal forvalte pengene dårligere enn Iran.

Ara er hjemme her nå, bare sånn du

vet det.

Så jeg tror det vil få til mye

mer i næringslivet, og jeg har jo noen

bekjente der nede som har virkelig lyst til

å få til handel med å drive med

å utvikle alt kunstnere som har lyst til

å utvikle filmer og dokumentar om hva som

har skjedd de årene vi ikke vet noe

om.

Så det er en gullgruve som venter på

å bli sluppet fri.

Yes.

Ja, det er et spørsmål mer tilbake til

Norge da.

Ser du politikerne ta mer...

Se mer problemer med å få integrert de

unge enn det de har gjort tidligere?

Du snakket om at AP og flere på

nasjonalplan ser problemer enn de gjør lokalt i

Oslo?

Tenker du på her i Oslo?

De ser jo disse problemene, jeg vet jo,

de blir informert månedlig fra politiet og etatene

om hvordan utfordringene er og sånne ting, men

hvordan de har tenkt å løse det er

jeg litt usikker på.

Stort sett så opplever jeg ofte at når

vi snakker om alle mulige utfordringer i Oslo,

så snakker vi om at det er veldig

mye strukturelt rasisme.

Er det noe som er veldig strukturert her

i Norge så er det at vi har

den beste verdenen mot diskriminering og rasisme, så

vi har jo egentlig ikke noen store problemer

med det.

Det kan skje at folk opplever noe dritt

i samfunnet eller rasisme.

Jeg skal ikke undersi at det ikke skjer

i det hele tatt, men vi prøver ofte

å lage en sidespor i disse debattene innen

å ta tak i hva som er utfordringene

og hvis du ser på enkeltskolene som de

har tatt opp som de sier at det

er så mye rasisme, 98 prosent av elevene

eller 90 prosent av elevene i den skolen

der har jo myndighetsbakgrunn.

Jeg nekter å tro at det er de

10 prosentene som er europæer eller norske er

det som er problemet.

Yes.

Hei, jeg heter Harald Eidshagen.

Jeg har et spørsmål, jeg tror kanskje det

er et vanskelig spørsmål.

Ja.

Og det har litt å gjøre med med

den situasjonen som Iran og Iranrest overfor akkurat

i dag.

Og det handler jo om hvordan USA og

Israel tar ut og sånn rett og slett

myrder personer i autoritetsstillinger.

Skal vi si at jeg kan jo godt

forstå at det er jo langt bedre å

gjøre det enn å ta ut det stakkars

verdenpliktige, selvfølgelig.

Men hvordan tenker du på den etiske konflikten

i det at her er det folk som

blir drept da?

Drept inni Iran?

Inni Iran, ja.

På grunn av krigen selv?

Ja.

Jeg synes det er veldig tragisk uansett hvor

mange sivile som blir rammet i en krig.

Men nå har vi jo vært 7 dager

inni krigen.

Det sies at det er ca.

et sted mellom 2000-2700 sivile som har

blitt drept.

Og da teller jeg ikke med regimesfolk.

Iranske regime henrettet på 2 dager så henrettet

de over 30 000 mennesker som vi vet

om.

Det er mye mørketall.

I tillegg så driver jo henrettet mange mennesker

daglig fordi de blir mistenkt for å være

motsatt agenter og sånt nå.

Og det synes jeg, altså jeg skal ikke

si at man skal sette menneskeliv opp mot

hverandre, men dette regimen er ikke noen som

tar hensyn til menneskeliv i det hele tatt.

Og de har bevisst valgt å sette raketter

og missiler og flytte på basene sine rett

ved sine skole, sykehus og andre steder for

at det skal ramme sivile mål.

Så de gjør dette her bevisst og målrettet.

Og hvis vi vil spare menneskeliv så må

faktisk denne krigen gjennomføres.

Tusen takk for det.

Det synes jeg var veldig ærlig å si.

Det var et modig svar.

Takk.

Jeg har et spørsmål til egentlig.

Kanskje litt i samme gate, men også litt

annerledes.

Før i tiden hvis du skriver klokken fem

år tilbake eller noe sånt så pleier det

annerledes å sige at ja, ja, Iran og

Iran det er mulig at de holder på

med sånne ting som groteske henrettelser men liksom

sånn i nabelandet så er det liksom sånn,

så forsvinner jo kjempe mange mennesker.

Men så virker det for meg som om

og det bekrefter jeg gjerne som om amersime

har tatt en en veldig aggressiv vending og

så for det første mener du at det

er riktig?

Hvordan fortolker du det i hvert fall?

Hvilken det er aggressiv?

Nå nevnte du akkurat at veldig mange mennesker

var henrettet i Iran.

Ja.

Mens for forskjellen så var det sånn at

henrettelsene var groteske nok men de var ikke

så mange sammenlignet med hvordan menneskerettighets situasjonen var

i andre land i regionen.

Skal svare ganske kort på dette her.

For det første, frykt er den beste valutaen

til dette regimet.

De har brukt frykt helt siden de kom

inn i maktapparatet for å holde folket nede

og frykt funker som bare det egentlig for

å klare å ha et overtak på mennesker.

Og tidligere så kunne de fengsle folk og

dømme de til døden, men nå er fengslene

i Iran fulle.

De har ikke kapasitet til å fylle opp

mer i fengslene.

En ting som jeg glemte å nevne er

at regimen merket også i januar at de

var inflitert.

De måtte hente 5.000 soldater fra Irak

fordi deres egene begynte å brenne kortene sine

og si at vi vil ikke være en

del av dette regimet og sånne ting.

Så hele regimet har jo mistet mye av

grepet i det hvor for eksempel politiet og

Besij og sånt nå styrte.

Så de er jo veldig desperate.

Da må de ty til alle maktmidlene de

har.

De prøver å overleve så lenge de kan,

men tiden begynner å spise dem opp.

Da må de ty til mer vold for

å kanskje se om det funker igjen.

Det gjør det nok ikke nå.

Men når de hentet 5.000 soldater og

vi vet bare om de fra Irak, det

er hentet flere fra Hezbollah og andre steder.

Yes.

Ja, det er jo som litt det vi

var inne på i sted om rasisme og

det med at det var et soleklart flertall

på flere skoler, mest på Eskanten da, som

har et flertall av barn med innvandrerbakgrunn på

de skolene.

Og da vi har et ganske solid mindretall

med etnisk-norske og så tenker jeg at

ja, det er et sidespor å snakke om

det, men det er også ganske viktig å

nevne at de fleste av de innvandrere som

skal ta opp det med at de føler

på rasisme er jo akkurat de samme som

påstår og mener at alle norske jenter er

horer, og at ja, nei, Norge de skal

tilpasse seg oss, og derfor så kan på

en måte ikke andre norske jenter gå kledd

på den måten, fordi Iran for eksempel, så

kan de jo ikke det.

Og det er det som er så dobbelt

moralsk med alle de innvandrere som skal sitte

og mene at rasisme er såpass stort utbredt,

for det er jo genuint ikke det.

Vi har et kjempebra system i Norge.

Hvis ikke jeg husker riktig, så var det

jo en politiker som fikk bot på seg

for å greie å si N-ordet til

en mørk jente på en barn da han

var dritafull.

Og bare det forklarer jo akkurat hvor hardt

vi tar grep i den rasismen, men vi

tar jo ikke noe grep i den rasismen

som er mot de etniske norske i sitt

eget land.

Ja, og mange av mine venner sier at

hadde noen bare oppdaget den rasismen vi har

mellom innvandrergrupper og mellom minoritetene, så hadde det

virkelig blitt skremt.

Da hadde man fått alle handlingsplaner og sånne

ting etter seg.

Fordi når jeg er i Tyrkia på ferie,

så når jeg begynner å bli mørk, fordi

jeg er ganske lys akkurat nå, så er

jeg veldig lys til å være meg selv.

Men på sommer så blir jeg veldig mørk,

og da får jeg høre kommentarer til «Åh,

du var så mye finere når du kom,

du ble så mørk og skitten nå».

Det sier tyrkierne.

Så der har det veldig stas å være

lys i huden og sånne ting.

Og sånne små kommentarer på bekledning og sånt

noe, det har jeg hørt mye mer av

de siste årene på enkelte steder.

Jeg synes det er litt sånn trist når

jeg hører veldig mange videregående elever fortelle at

de opplever at en jente på din alder,

eller yngre, som forteller at når de går

med tettpåsittende klær, så får de beskjed om

at de har dårlig moral.

Det er ingenting med klesstilen din som skal

fortelle at du har dårlig moral eller ikke,

men den personen som begynner å bedømme noen

basert på klesstilen sin, den personen har dårlig

moral, eller dårlig oppdragelse, vil jeg si.

Men ja, det er et veldig stort problem,

og det er en økende problem blant dagens

unge generasjon, og så ser jeg at veldig

mange kvir seg til å ta den debatten

fordi den er ikke så veldig populær.

Men de aller fleste av mine veninner som

har to jenter som er kurde syrere, de

er like gamle som meg, men de har

ikke lov til å gifte seg med den

mann de har forelsket til.

Fordi han ene, han er fra Gambia, og

han andre, han er vel fra Sri Lanka,

tror jeg.

Sri Lanka, India.

Og de er for mørke for syrere og

kurdere, og de har ikke noe å si

om han har konvertert og gjort alt sin

riktig.

Han har bare feil farge, og feil alt

som er nasjon og sånne ting.

Så, yes.

Jeg tror vi nærmer oss slutten, men jeg

tror vi skal si at vi som er

her i kveld er glad for at du

fikk det livsløpet du gjorde og endte opp

her, fordi du har et netto positivt bidrag

til samfunnet.

Tusen takk.

En applaus for moren også, som faktisk tok

riktig livsvalg på et eller annet tidspunkt.

Og reddet et liv.

Ja, ellers hadde jeg vært gift og hatt

fire-fem barn for lenge siden, og hun

hadde vært best om å møte meg tidlig.

Tusen takk til henne.

Og for å bevare en kultur her som

fortsatt anser det som svært uhøflig, og henretter

30.000. Ja, absolutt.

Og så skal jeg bruke de neste ukene

og månedene på å forstå hvordan folk kan

ha sånn halveis regimeutroholdninger i Norge.

Men, vi er ved slutten, og vi har

en tradisjon her sånn, for å dele ut

argentinsk vin til våre forholdsholdere.

Tusen takk!

Applaus Hjertelig.

Kan jeg komme med en fun fact?

Den vin vi kjenner i dag, den kommer

jo, i dag så sier man at vin

kommer fra Armenia, og det er der vinene

ble oppdaget.

Men, det sies at det gamle Persia, helt

nord i Iran, der min mor sin familie

kommer fra mot Erdebil og Tabriz, og mot

Azerbaijan, det er der egentlig, det finnes til

den dagen i dag, gruver som man har

opplagret vin og sånne ting, og det sies

at det er der egentlig vinen kom, men

siden religion og disse tingene kom, så bevegde

de seg mer og mer mot Europa.

Så vinen, den kommer...

Iran det også.

Ja, det er Iran det også, det er

ikke fransk, men...

Så det skal være en morsom en, og

en litt sånn vanlig en.

Herlig, det går bra.

Tusen takk, hjertelig.

Tusen takk for oss, tusen takk for at

du kom, og fortsatt god aften.

Kjøpte du en pils?

Tusen takk.

Applaus Takk for at du hører på

Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale

oss i podcast-appen din, eller delta i

kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm