Fra massholes i Massachussetts til generalene i det norske fotkanonkavaleriet

Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse.

Og folk som ikke er rike nok til

å ha skatteflykt etter det nå.

Og de som drømmer om å bli så

rike.

Rundtbordet, fattigløsa Trond Sørensen, rikmann Arne Eidshagen og

meg selv Vegard Nuttes.

Ja, millionærskatt, Arne.

Det er viktig at den som har bred

strygg kan ta de første løftene, vet du.

Og ta penger der de er, tenker jeg.

Ja, ikke sant?

Sånn er det.

Det er jo, man får vel en følelse

av av og til fra enkelte på en

annen politisk side enn oss.

At det blir et selvstendig politisk mål å

straffe de som har klart å legge seg

opp med penger.

Ja, og så tenker SV for eksempel.

De er jo veldig eksplisite på at hele

prosjektet deres handler om å redistribuere inntekt og

formue.

Men jeg har merket meg en ting, ikke

sant?

For vi har skrytt mye av Mimir, og

har kommet mer.

Han sier, ja, men vil du liksom ta

de rike?

Ja, det er et viktig poeng i seg

selv.

Det er, jeg vil faktisk ta penger deres.

Jeg syns de har for mye.

Ja, og det er litt renhårig.

Tønn uenig med en fyr.

Men det der skrotet til SV, med å

pakke det inn i nordige distribusjon og rettferdighet,

og så skal du gjøre det innenfor et

system hvor 85% har rike middelklasseliv i

Norge.

Det er sånn rann innpakket sukkerglasur det der.

Ja, og så tør du ikke å si

hva du står for en gang.

Nei.

Du skal lage en sånn moralistisk dystefortelling rundt

det.

Nå er det jo sperregrenser snart i å.

Ja, seriøst.

SV er jo, altså de blir utradert, og

det er ikke så rart, fordi Rødt er

på alle kanter av de, og gjør det

så mye bedre enn de både i retorikk

og i praktisk politikk.

Ja, jeg syns det er litt sånn også,

ikke sant?

Hvis du er på den litt sånn ansvarlige

siden, så vil du sikkert synes at Jens

og Jonas, de vet hva de holder på

med, ikke sant?

Så du vil kanskje heller velge dem enn

en eller annen sånn bergstøv, som ikke egentlig

utstråler kompetanse og emosjonell balanse.

Ja, ikke sant?

Og så har jo på en måte de

som er litt sånn selvbildet være litt radikale,

klart at ...

Altså, Rødt gjør jo en genial sak, fordi

de både klarer å appellere til radikale, selv

om de har mistet yttersiden sin i fornivå,

da.

Kanskje de ikke var så leise for det,

egentlig.

Nei, altså det tror jeg kanskje var bare

sånn fin røddejobb.

Det tror jeg, ja.

Hva med å redde partiet?

Med all respekt til vår venn Eivind.

Kom i, Eivind, som vi kaller ham.

Ja, men samtidig så er det sånn, mens

Rødt sier bare sånn, vi vil ta fra

de pengene fordi vi synes de har for

mye penger, så snakker disse andre ...

Ja, men altså, omfordeling er viktig, og vi

må ikke ha for store forskjeller i samfunnet,

og bla, bla, bla, bla, ikke sant?

Hvor man kanskje kan relatere seg til forskjell

i samfunnet, det er helt umulig.

Du vet ikke hva forskjellen er mellom deg

og Røkke i det praktiske livet, ikke sant?

Du kan se noen små glimter av det.

Det tror jeg du har helt rett i,

Trond.

I gamle dager så pleide man å si

at Norge er det eneste landet der besynnelsene

er sterkere enn seksualdriften.

Men jeg tror ikke det er helt sant,

altså.

Jeg tror ikke det bryr deg om hva

naboen tjener, egentlig.

Det er samme for meg, liksom.

Jeg må innrømme at jeg har noen sånne

episoder som kanskje bidrar til å indikere det

motsatte.

Ja, ja, ja.

En kompis som er dønn Arbeiderpartymann.

Hyggelig fyr, smart fyr, alt det.

Nei, hyggelig fyr kan jeg kjøpe, men hvis

du i dag tenker Arbeiderpartiet, da er spørsmålet

deg.

Jeg vet ikke hva han tenker i dag,

men bor oppe i traktene dine på Nordstrand,

og så hadde du den der skulpturparken med

disse nakne greiene på et tidspunkt, og så

begynte han Rignes å snakke om taubane opp.

Ja, juster meg.

Så snakket jeg med den der kompisen, og

så sier han at taubane opp hadde vært

helt genialt, men ikke faen om han Rignes

skal bygge det.

Nei, nei, ikke sant.

Det er kommunen som skal bygge det.

Det er så rart.

Det er bare et øyeblikk hvor du liksom,

det er hvor, den direkte egennytten, det ville

jo vært perfekt for dem som bodde der

å få en taubane opp der, og hvis

noen tilbyr seg å betale for den, så

er det bare funk og takk og si

at det er jammefint.

Nei, dette skal jeg betale for.

Jeg får insistere på hvem som betaler for

det via skattesedelen.

Men folk er jo der, så de vil

at offentlige, og så gjerne antalt som fellesskapet,

skal løse de oppgavene som finnes.

Det er den rette måten du hører på.

Ja, og det er klart, det er en

sånn kultur i arbeidet på det, en sånn

greie med verdighet.

Altså, du skal ikke måtte stå med lua

i hånda.

Og det har jeg forståelse for, at det

ligger i kulturen og ryggmargen og går tilbake

150 år, ikke sant?

Kanskje forståelig, men min tolkning av det umiddelbart

er en sånn der, faen om han Rikingen

skal få noe kredit for noe som helst.

Han skal betale mye mer skatt enn alle

andre, og så skal han få ingen kredit.

Sånn skal det være.

Du kan ikke få lov å gi det,

og så få noen ære for det.

Det skal være verdighet, men kun til de

folkene som vi vil appellere til.

Ja, kun til fattige folk.

Ja.

Er du rik, så har du per definisjon

ingen verdighet.

Det er jo hele greia.

Ja, ja.

Men det er en innledning til tematikken i

dag.

Tre saker.

Det er noe av det vi vil tenke

på som tankefeil, at man går inn i

økonomien og tenker på den som et sånt

regnark, hvor du bare kan flytte noe mellom

kolonner, og så er summen den samme etterpå.

Men det er noe som blir borte i

prosessen.

Ja, det stemmer.

Hvis vi snakker om det å finansiere det

offentlige, som gjerne gjørs i form av en

eller annen skatt, så er det alltid en

kostnadlig skatt.

Det blir borte verdier på veien.

Det er jo et annet problem også, hvis

Rignes bygger dette for egne penger.

Skattefradrag vil de jo utløse.

Når han gjør den investeringen, så vil jeg

tro at det er i et selskap.

Ja, det kommer an på hvordan du gjør

det.

Jeg tror Kristian Rignes er smart nok til

å gjøre det på en sånn måte at

han får trekkene av det på skatten.

Alt annet ville være ganske dumt, og jeg

tror ikke Kristian Rignes er dum.

Jo, jo.

Fordi det ikke er inntektsskatt.

Jo, det er greit nok.

Men denne ideen om at vi har hatt

form for skattsgreier i Norge, og så står

man og roper på bakketoppene at herregud, da

kommer alle som driver bedrifter og skaper verdier

og lykkes, kommer til å forlate landet.

De må gjøre det før de lykkes helst.

Fordi det er den helt logiske konsekvensen av

at du lagrer et skattesystem som gjør at

du får en konkurranseulempe for å være norsk.

Så står en annen gjeng og sier «Nei,

men det er bare tull, og ingen kommer

til å tenke sånn».

Full panikkløping til Schweiz.

Muligens er det flere årsaker enn bare form

for skatten.

Det er greit, og det kan man være

åpen for.

Men hvis vi kikker over dammen og til

Massachusetts, så har vi et tilfelle som har

visse paralleller i hvert fall.

Det som er fint med Massachusetts, det er

at de har på en måte regnet på

hva resultatet er i Kronerøre, eller i Doha.

Da jeg var i New Hampshire på Porkfest,

så forstod jeg hva...

For du har sånne nicknames for nabolstaten og

sånt, ikke sant?

Vet du hva Massachusetts var i New Hampshire?

Nei.

De er Massholes.

Massholes, ja.

Det var morsomt.

Those damn Massholes.

I 2022 stemte velgerne i den demokratiske delstaten

Massachusetts frem en tilleggesskatt, eller skal vi kalle

det en bonus, og 4% for inntekter

over en million dollar.

Hensikten var klassisk fordelingspolitikk.

Pengene skulle øremerke skoler og offentlig transport.

Da skatten trått i kraft forfylt i 2023,

så var det noen som fulgte med på

migrasjonsdata fra skattevesenet i USA.

Da tappte delstaten 4,2 milliarder dollar i

justert brutto-inntekt fra folk som flyttet ut

fra delstaten.

Økning på 8% i kapitalflukt fra året

før, selv om det totale antallet som flyttet

ut gikk ned.

Den underliggende demografiske strømmen går inn, kapitalen flytter

ut.

Den eneste forskjellen fra året før er at

man innførte en straffeskatt for folk som hadde

for mye penger.

Hvem skulle trudde?

I USA er det veldig lett å stemme

medføttene også.

De har en kultur for det i større

grad, for å bevege seg lengre avstander enn

det vi gjør her i landet, hvor du

flytter fra Hønefoss eller Bergen til Oslo.

Mens i USA flytter du en delstat eller

tre bortafor.

Folk gjør nesten det lettere enn de flytter

fra Trondheim til Oslo i Norge.

Jeg må være en uniker som både har

bodd i Nord-Norge, på Østlandet og på

Vestlandet.

Grobetrotter er du da.

Det er ...

Jeg skal putte på CV'en.

Riktig amerikanere har også litt i blod.

De har en kultur som er sånn at

du flytter og flytter, du finner en jobb.

Språk er likt, kultur er likt, og hele

helveden ser på deg.

Det har vært å nevne at dette, mener

jeg, er et veldig sterkt argument for EU.

Hadde EU ikke vært en noldus-organisasjon, og

du holdt deg til fire friheter og åpne

grenser, og gjør det enkelt å bevege deg

mellom land, så er det noen språkgrenser som

vil eksistere likevel.

Men det der å gjøre samkvem smudd, som

inntett er bedre.

Selvfølgelig at hvis du må betale jækla mye

i overbyrgratisering og økte skatter og hva det

nå er for noe, så blir det ikke

så attraktivt.

Men dette er jo virkelig styrken til USA,

at du har mobiliteten, konkurranse mellom delstater om

fornuftige vilkår.

Det er egentlig det stikk motsatt av det

man gjør med EU.

For i EU prøver man å sørge for

at alt blir likt overalt.

Det er bare et tidsspørsmål, hvorfor EU har

en sånn overordnet skattepolitikk også.

Ja, men det er det som er frukten.

Det er vel det som gjør oss til

ganske hyggelige EU-motstandere, tror jeg.

Det er jo helt klart at det som

er USAs styrke, det er jo som du

sier at folk kan flytte.

Det betyr jo at de mest produktive arbeidene

kan flytte til de mest produktive bedriftene der

de befinner seg.

Du har jo en slags vekstmaskin.

Det er veldig lett å flytte en bedrift

i USA.

Du tar med deg hele butikken din og

flytter.

Det går i USA.

Klart ikke hvis du driver restaurant eller gatekjøkken,

men hvis du for eksempel driver mediebedrift, det

er jo ikke noen problem i dagens samfunn

å bare flytte den tre delstater bort.

Du ser jo en del avsløringer nå for

tiden.

Å drive eldre senter eller barnehage er jo

også veldig lukrativt.

Ja, det har vært veldig, veldig lukrativt.

Eller tolker.

Jeg fikk med meg en sak her fra

USA, hvor det var noen av disse som

måtte møte opp i noen avhører.

Da måtte de plutselig ha tolk.

Denne tolken har rett på en full dagsbetaling,

pluss reise til og fra.

Da viste det seg at å reise til

og fra, det var en annen i dette

konglomeratet som stod for.

De fikk fakturert veldig.

Det vi henviser til er at det er

noen som styrer rundt somalisk miljø i Minnesota.

De driver barnehager og kultursenter, og tar veldig

mye offentlige penger, og så luker de det

tilbake til Al-Jabab i hjemlandet.

Jeg tror det aller beste var at det

var noen som hadde blitt implementert i denne

saken i etterkant.

De hadde først oppført som tolk, og når

de kom tilbake så måtte de ha tolk.

Nå ruller det opp det samme i Kalifornien,

for der er det eldre senter og hospices

som får masse millioner for å drive der,

men det er ikke en kjeft som bor

der, og kan ikke svare på spørsmål og

så videre.

Det til side, og det er jo statlige

overføringer som man ikke har kontroll på, som

trekker produktiviteten ditt ned.

Stemmer det.

Men det at man faktisk driver business, og

faktisk flytter folk dit produksjonen skjer, og der

det er mest produktivt, og der det er

penger å tjene, gjør at du har høyere

vekst, og du kan til og med ha

demokratiske presidenter og fortsatt vokse.

Sånn er det jo ikke her.

Nei, det er sant.

Men det er en ting som er sånn

litt sånn artig med den der tanken om

likhet, som man gjerne liker å kalle det,

også i tiden som er veldig god opptatt

av likhet, de liker å kalle det rettefeidig.

Da mener man gjerne at likhet er rettefeidig.

Så er det sånn at hvis man tar

den norske debatten, og det slår meg veldig,

at det virker som om det ikke er

så vanskelig å få folk til å være

med på det, at det er folk som

ikke har så høy land, de burde kanskje

ikke betale så mye skatt.

Det tror jeg nesten, det må være i

høyre, tror jeg, for å være mer på

den veien, siden at du sier at det

er viktig å ha skattsystemer, alle bidrar og

sånn, at det er sånn debatten, men som

en også.

Alle må bidra.

Det er greit, men det er jo argumentet

for at de offentlige ansatte skal betale skatt.

Det er ikke sant.

Jeg har aldri forstått hva som er greia

med det.

Jeg synes ikke vi burde betale skatt.

Det burde jo ikke vært en skatterev, det

burde bare vært en nettolønnsordning.

Jeg tenker at alle kan være enige om

det, enige med at folk som ikke har

så høy land, de burde betale lavere skatt,

men det er vanskelig å se noen gjøre

noe med det, bortsett fra, nå er jo

Jens kommet tilbake, og han skal jo ha

eksperimentet sitt med å gi litt lavere skatt

til noen.

Fagøkonom med sandkasse.

Det verste er at jeg håper at det

bare gir et annet voldsomt resultatutslag, sånn som

det blir synlig.

Fordi da blir det veldig vanskelig for dem

etterkant å si noe om det.

Det er så smalt, så jeg skjønner ikke

at det kan gi noe resultat.

Det tror jeg er vanskelig, fordi folk jobber

jo på tommelfingeregler, du skal liksom sånn, det

er sånn thinking fast and slow type greie,

før du kommer inn i den virkelige putter

i regnerk og regner på det modus, så

skal det være en større greie.

Det som tydeligvis er mye verre for politikerne,

det er å si at formelsekapitalbeskattning, at det

også er et problem.

Da er det jo dette, det er det

mest Sjøsets eksempel viser, at du fordriver dem

som enten er rike, eller om de har

formue, eller om de har høy inntekt.

Vi kan jo legge til at 4 prosent

skatt høres jo ikke så mye ut for

en norrman når du er vant til at

du kan risikere skatt på 50 prosent, ikke

sant?

Ok, det var litt lite å flytte for,

men systemet i USA er jo annerledes.

Du har federal skattelovgivning, og så har du

delstats skattelovgivning.

Det er mange delstater som ikke har inntektsskatt.

Så New Hampshire, nabostaten, har ikke inntektsskatt.

Det er 0 prosent.

Noen som opererer bare med eiendomsskatt.

Ja, ja.

Flory da kjører det, de har 0 inntektsskatt,

men de har eiendomsskatt, ikke sant?

Og det er greia rundt, ikke sant?

Av og til så lener du deg på

bare sånn type turistskatter, at det er serverte

middager og hotellovernattinger og sånn.

Det er en sånn måte å puge folk

som ikke bor der da.

Samme av det.

I Massachusetts, som jo er en sånn høy

skattestat, så er altså basis inntektsskatt for alle

er 5 prosent.

Og så finner du ut at de skal

øke den med 4 prosent poeng.

Og så sier folk takk, men nei takk.

Og så sier folk ja, det tror jeg

ikke jeg gidder.

Du dobla skatten min på overnatta.

Overnatta.

Og så skal det sies at de betaler

vel 20 prosent omtrent i federale inntektsskatt i

bunn.

Ja.

Men det skal sies, den er flatt, den

federale.

Nei, det er den ikke.

Du må opp i en viss inntekt før

du begynner å betale den.

Men når du først vikker over, så er

det flatt opp.

Det er ikke sånn at hvis du kommer

til 50 milliarder dollar i inntekt, så får

du ikke 70 prosent skatt på det.

Nei.

Men det er vel en sjeldent effektiv demonstrasjon

av en sånn den gærne siden av lafferkurva.

Registrert tap, justert bruttoinntekt, altså 4,8 milliarder

dollar.

Du skrur skattesatsen opp, og inntekten din går

ned.

Gratulerer.

Dette blir jo ikke noe annet enn, hvis

du driver en butikk, du setter opp prisen

din, men med 10 prosent betyr ikke det

at du får 10 prosent mer inntekt.

Du kan risikere at så mange kunder går,

at du mister 20 prosent av omsetningen.

Du kan få 0 prosent omsetning.

Hvis nabolutikken selger 20 prosent, det er jo

så banalt.

Alle skjønner dette.

Bare ikke hvis du er politiker og leftig.

Da har det kjempedologisk at du bare kan

gjøre sånt.

Alle skjønner det hvis det handler om butikker.

Men man skjønner ikke det det går på

politikk og skatt.

Man tror hvordan det kan ha blitt sånn.

Det er noe helt annet.

Men ideen er jo at politikk er jo

ikke et marked.

Nei, sannsynlig er det ikke det.

IRS følger med på inntektsnivå til folk, og

de sporer det opp til 200 000 dollar

i året.

Av de som flyttet fra Massachusetts, som var

70 prosent av samlet kapitalflukta, var folk med

over 200 000 dollar i inntekt.

Ja, men med 200, det er da 8

000 dollar mer i skatt i året.

Altså, 80 000 kroner.

Det høres kanskje ikke så mye opp, men

80 000 kroner er noe å reagere på.

Da blir det lettere å forstå enn hvis

man ser igjen med 4 prosent fra det

til.

Det er vanskelig å forstå det i Norge,

men 80 000 kroner, det er det, tror

jeg.

Ja, og det er 80 000 nettokroner, ikke

sant?

Det er også litt viktig å huske på

at når du tar inn i skatt, så

er det nettokroner du stjerner.

Det er kanskje et litt mykt argument, men

jeg tror hver dollar er mer verdt for

en amerikaner enn en nordman.

Det å si at du er i Norge,

og så har du jo familie, så har

du sånn såkalt gratis barna, og sånn gratis

helsevesen, og hele den suppen der.

Skal vi si at det du sitter med,

det er jo sånn, det bruker du til,

ja, for så vidt mat og mat og

bolig, men du kan bruke det på øl

og røyk, mens amerikanere, de har jo ansvar

for seg selv, ikke sant?

De må betale for andre ting, altså.

Det er mer provoserende å bli fratatt lommepengene

dine.

Ja, visst er det det.

Også fordi du trenger dem for å utøve

det ansvar du har for livet ditt.

Ja, og det linker jo fint opp til

det vi pratet om i en tidligere episode

her, at det er liksom den verden, når

du mister ansvar for alt mulig rart gjennom

hele livet, så blir du litt sånn utnevnet

til å ta ansvar også.

Ja, det er jo en cirkel som jeg

har tenkt på tidligere, at det er liksom

ved å frata folk ansvar, så blir folk

ansvarsløse.

Jo mindre ansvar du lar folk ta for

eget liv, jo mindre blir de i stand

til å gjøre det i etterkant også.

Og jeg mener, det er jo sikkert mulig

å være leftig og si, ja, men dette

stemmer jo ikke, det er mange andre årsaker,

og vi må se på flere ting.

Ja, nå ser vi på en ting til.

Hvor flytter de hen, må han tro?

Ja.

Er det til New York?

Eller Kalifornia?

Nei.

Nei, det er ikke det.

De flytter til Florida, eller til New Hampshire.

Ja, det kan man si.

Så ja, hvis vi drar til Porkfest et

år, så kan vi jo hilse på noen

av disse her da.

Ja, de kommer kanskje tilbake ennpå besøk til

denne Porkfesten, noen av disse her.

Det er i hvert fall folk som nok

begynner å lene i den retningen.

Så ja, uavhengig New Hampshire, det har vært

bra.

Nei, var det nok om Massachusetts egentlig?

Ja, det understreker vel egentlig bare parallellen til

Norge, ikke sant?

At du skviser ut veldig mye økonomisk aktivitet

her også.

En ting er at du får noen rikinger

til å rømme landet med, men det er

en del ting som ikke blir realisert, for

du fryser ned innovasjon og grunde virksomhet.

Så det er jo verdt å tenke på,

og det kan jo hende at, som det

her med å være på feil side av

laffekurven, at det faktisk er, kanskje vi har

det her også, og i effekt så slo

det meg at jeg var på en sånn

seminar med økonomiavdelingen ved Universitetet i Oslo.

Der var det en av professorene som hadde

regnet nøye på dette, og mente å kunne

vise det, at marginalskatten i Norge er slik

at du er på feil side av laffekurven,

og som han drog, det ville blitt større

skatteingang ved å sette ned skattesatsen.

Og ikke vet jeg, men jeg synes jo

at du hørtes plausibelt ut, for å si

det på den måten.

Men det er jo, hvis du er politiker,

og du har dratt skattekortet, så har du

skrevet ut nye skatter, så ødelagt så mye

økonomisk vekst du kunne på den måten, må

du prøve å finne noen andre kreative måter

å gjøre det på, og det har vi

jo fått til i Norge i mange år,

gjennom den såkalt 0,26G-fellen for pensjonister.

Hvis du er så ufin, at du går

av med pensjon, men fortsatt bidrar til å

skape verdier i samfunnet, da står ikke mye

ære av deg.

Nei, sånn kan vi ikke ha nå.

Da får du strafes.

Vi mangler bemanning i helsevesen, kritisk arbeidskraft, folk

med kompetanse, frem til A1 kom, så var

det jo ikke, det kunne ikke blitt nok

koboldprogrammerere for å holde gamle banker i liv

og sånn.

Og så har man da holdt seg med

dette systemet for AFP, avtalefestet pensjon, som for

øvrig er et helt kokohorribelt system.

Det er virkelig utslaget av sånn der trepartssamarbeid

som har gått bananas.

Jeg satt i en sånn heiskjapp i Bergen

for mange år siden, og fikk en AFP

-pensjonist på en bedrift med åtte ansatte.

Det er dyrt det.

Det koster flere hundre tusen i året, for

det er del av den avtalen som er

i den bransjen.

Det er jo helt koko å innrette ting

sånn, og det er jo en liten bedrift

med sånn, det er konkursmaterialet liksom.

Når du får en AFP-pensjonist, så får

du to, så er du fekt.

Men nå er jo, pensjonsreformen har jo da

rettet opp i dette, men det er jo

helt utrolig at man ikke har rettet opp

i det før.

Toleransebeløpet, som man kaller det, en innebygd mekanisme,

som dersom du gikk av med AFP, så

kan du tjene inntil 0,26G grunnbeløp i

folketrygden, som er småttere i 34.000 året.

Og så, hvis du da jobber et kvarter

mer enn det, da blir du, da er

det liksom ikke sånn at pensjonen din blir

trukket av litt, hele pensjonsberegningen din regnes om

fra første krona.

Ok, så det er en skikkelig avgrund, hvis

jeg krysser den grensen her.

Hvis du kommer bort til det, så er

det som du har en magnet på fingeren

og har satt den på den varme plata,

og du får den ikke av igjen.

Det er ikke mulig å reversere.

Nei, nei, nei.

Veldig original analogi, kjenner jeg.

Så derfor så jobber du ikke når du

er AFP-pensjonist.

Alle vet at du skal ikke jobbe når

du er AFP-pensjonist.

Det er bare politikere som kan klare å

finne på noe så dumt.

Det er jo spøtt, fordi politikere er jo

kjempeopptatt av at utfordringene som samfunnet vårt står

over for i fremtiden, det krever jo langt

større arbeidsinnsats.

Så å lage systemer hvor folk innsetter vest

ikke å jobbe, det er jo høl i

hodet.

Jeg må fortelle en liten anegdose.

Jeg jobber jo innenfor HR på sykehus, og

av og til så får jeg en telefon

fra noen som bare ikke vet hvem de

skal kontakte, og så har de bare sett

etter HR eller personale eller et eller annet,

og så bare ringer de til det første

nummeret de finner.

I dag så var det en sykepleier på

sykehuset som ringte meg.

Eldre dame.

Så sier hun, er det HR?

Ja, jeg har fått brev fra statens pensjonskasse.

Jeg må betale tilbake all pensjonen min for

de siste to årene.

Hæ?

Ja, for jeg har fått for mye penger

her.

Jeg har fått utbetalt for mye.

Ja, men ok, er du overgrens?

Er du over ditt?

Nei, altså, jeg vet ikke.

Jeg har ikke regnet på det.

Jeg regner ikke på sånt.

Men statsministeren har sagt at jeg trengte arbeidskraft,

så jeg da meldte jeg meg opp til

ekstravakter.

Det skulle du ikke gjort.

Det måtte jeg bare si med en gang.

Dette kan du skylde deg selv for.

Nei, men ikke sant.

Et menneske som ikke er byråkratisk anlagt, bare

mener godt, har ikke ment å lure noe

system, ingenting sånt, og går på en eller

annen.

Så problemet hennes var at hun var på

en delvis uføre pensjon.

Ja, ja, riktig.

Men hun ville jobbe.

Prøvde å jobbe.

Statsministeren roper på Dagsrevyen på NRK, som du

ser på når du er 66 år gammel.

Kom dere på jobb, vi mangler.

Det er en skrikende krise i helsevesenet.

Hver hånd og finger bidrar.

Så sitter en eller annen nisse nede i

statspensionskassa og finner ut at la oss bare

inndra pensjonen hennes for de siste to årene.

Hun har jobbet, tjent 2000 kroner for mye

eller noe sånt.

Det er jo en helt fortvilet situasjon.

Så jeg tenker, som som representant for arbeidsgiver,

da.

Jeg kan jo ringe statspensionskassa og si at

vi som arbeidsgiver vil at jeg fikk jo

hårdt og alt mulig rart med på det.

Selvsagt skal vi som arbeider.

Du sender offisielle brev fra arbeidsgiver som har

betalt for pensjonen.

Dette er helt viktig.

Det er vår feil.

Det er ikke hennes feil.

Utbetal pensjon.

Det gjør jobb ikke?

Nei, ikke snakk om det.

Og jeg må nesten fortelle deg dette fordi

det er så absurd.

Nå hadde hun kanskje jobbet for mye uansett,

men en av grunnene til at hun gikk

over denne grensen var at lederen hennes hadde

sett at mens hun hadde vært ute av

jobb, så hadde ikke lønna hennes blitt justert

i takt med de andre på avdelingen.

Så hadde lederen sett det og tenkt, dette

er jo ikke riktig.

Så hadde han justert opp lønna til hun

da var i beste intensjon et fast tillegg.

Det er ikke for mer arbeid eller noe

sånt.

Det er bare her er det liksom sånn

tolvtusen kroner i sånn vaktulempetillegg eller noe sånt.

Ja, whatever.

Det var ikke for arbeidstid.

Det var for et fast tillegg.

Så det betyr, det impliserer ikke at hun

har jobbet flere timer i det hele tatt.

Det impliserer ikke at hun har jobbet mer

enn noe.

Så snakker jeg med statspensionskasset og så forteller

de meg direkte, nei, men det er ikke

sånn det regnes ut, skjønner jeg.

Så det vi gjør, det er at vi

vi tar den kroneutbetalingen du har for det

timeantallet du har det året du går ut

og blir pensjonert, eller får uførerpensjon eller en

eller annen ytelse og så regner vi motsatt

vei på det.

Så hvis lønnen din går opp, så regner

vi opp timene.

Det er akkurat det.

Det er fullstendig absurd.

Du må jo være molbo hvis du regner

på det, sånn det går jo ikke an.

Men det går an hvis du har din

egen lov.

Det var et sidespor, men det er bare

dette byråkratiske helvete du blir dratt inn i

når du er del av disse ordningene, eller

blir tvunget inn i det, eller ikke kan

velge det bort eller ikke vet bedre.

Det er så sprøtt.

Å, denne 0,26-grensen?

Du snakker om konkurrerende mål.

Det er liksom at politikere kan stå der

og straffe de som jobber mer samtidig som

sier at alle må jobbe mer.

Og jeg mener det er så banalt.

Det er det de gjør.

De er ansvarlige for lovverket, og de er

ansvarlige for hva de sier.

Jeg kjenner jo en som regnet litt på

dette her.

Han hadde liksom tenkt at jeg har lyst

til å prøve å få utnytta han litt

restarbeidsøvnet.

Ja, det.

Da har du ondskapen selv.

Ja, og da begynte å regne.

Og så var det sånn, ok.

Men hvis jeg reiser to ganger i uka

inn til der det eventuelt er noe å

gjøre, fra der jeg bor og tilbake igjen,

da vil jeg tjene omtrent det jeg har

lov til i løpet av et år.

Problemet der er at utgiftene etter skatt for

å reise frem og tilbake er høyere enn

inntekten.

Ja.

Så det blir ulønnsomt økonomisk, og hvis du

allerede på en måte er og har en

lav trygg, da, så kan du jo ikke

gjøre sånne ting som gir deg den type

utslag.

Ikke sant?

Så insentivet er jo det stikkmotsatte.

Det er jo å bli hjemme og så

kommer det vel i oktober så endres disse

reglene.

De har vedtatt de, men det skal ikke

endres før i oktober, men jeg har ikke

noe tro på at de endres til noe

som blir markant mye bedre.

Jeg lurer på om du er konkurrent i

målene.

Det er nesten det samme om hele landet

har en slags autoimmun sykdom.

Det føles som vi er syke.

Men så kan man spørre seg hvordan Frankenstein

-regelverk faktisk kan bli sånn, og hva er

det som er mekanismen?

Vi liker å trekke det ut i lover

og prinsipper.

Et vi ikke har snakket om før tror

jeg, er Nirvana-feilslutningen.

Nirvana-feilslutningen.

Det er vel egentlig bare definisjonen på når

det beste blir det gode hos fiende, sagt

på vanlig norsk.

Ideen om det er at du sitter der

med regnark og blyant og papir og alt

du har for å beregne det perfekte, rettferdige

optimale systemet ved et skrivebord, og du gjør

det så nøye og så mye, og tar

hensyn til alle sånn å, men vi kan

jo ikke, hvis du får AFP så kan

du ikke få penger, blablabla også får du

disse utslagene.

Fordi du har gått for dette er det

perfekte, rettferdige vi skal ta.

Og så er det det ender opp med

at det blir sånn helt morbid urettferdig, for

det rammer enkeltmennesker med en sånn knyttneverslag i

trynet når du får en, og jeg mener

for alle som har fått et eller annet

krav fra statens innkrevningssentral, eller andre som har

sin egen lov for hvordan de krever en

ting, så får du jo, ja, men det

er stort beløpet, så får du to rater

på 14 dager.

– Ja, ikke sant.

Det er klart.

– Jeg har fått restskatt på en kvart

million og så sier jeg, ja men vi

skjønner det at det blir litt mye, så

her er kortfrist på første, og så får

du 14 dager til på den neste.

To rater.

– Det er dritstilig, fordi alle har jo

14-dagerslønninger i Norge.

– Ja, ja, ja.

Det er helt supert.

Det er virkelig sånn vi har vært i

kontakt med virkeligheten når vi har laget dette

opplegget.

– Og så er det vel hvis du

ringer og sier, vet du hva?

Dette klarer jeg ikke å gjøre opp.

Så er det litt sånn, du blir møtt

med den der, jo men du har ikke

noen valg.

Dette må du bare betale.

Så hvis du ikke betaler, så går det

jo.

Men da må de gå inn og trekke

i forhold til hva du har råd til

å betale.

Så da får du lov til å lage

et regnskap og si, dette er det jeg

har råd til å betale i måten, og

så går det likevel, men da får du

bare gebyr på toppen.

– Ja, eller du kan gjøre som meg

og bare bli så irritert på dem at

du nekter å snakke med dem, og går

jo bare og tvangsinkrever det de må, så

hjelp forholdet meg ikke til det.

– Ja, men du holder på å si

den tvangsinkrevingen er på en måte pek på

noe, det er bare at da kan du

få lov til å påvirke hvor mye de

får lov til å trekke, da.

– Ikke hvis du nekter å snakke med

dem.

– Nei, nei.

– Ikke hvis du nekter å snakke med

dem.

– Da tar de 20 prosent av bruttuintekta,

så lenge de trenger.

– Men vet du hva?

Dette her, Nirvana-prinsippet, var det det du

kalte det?

– Ja.

– Ja, ja.

Det begynner med noe sånt som …

– Nirvana-feilslutningen egentlig.

– Ja, ja, ja.

Det begynner med noe som er kjent fra

statistisk modellering.

– Ja.

– For det er sånn at …

Der har man en sånn skikkelig tommelfingeregel som

sier at jo enklere, jo bedre.

Altså, man sier gjerne at en statistisk modell

skal være sånn parsimonious.

Jeg husker en gang en professor utfordret folk

til å finne på et norsk ord for

det.

For å foreså bare å si at den

skal være knapp.

Det synes jeg var litt bitte der, for

det var et sånn knappt ord, men …

– Men det er viktig det.

– Ja, men det er greia, ikke sant?

Når det blir komplekst, så slutter det egentlig

…

Støyen overtar for signalet på en måte.

Og sånn tror jeg det er når du

designer …

Ja, for eksempel skattesystemen er jo i våre

sammenhenger.

Skal du mekke til for mye greier, så

blir det trøbbel av det, altså.

– Ja, og det er noe å si

for, ikke sant?

Man kan være politisk uenig i det, og

det er grunnartivt ikke å mene det, men

ideen om flatskatt fra første grunne.

At i Norge så er det 23 prosent

skatt fra første grunne til siste grunne.

Ferdig med det.

Og hvis du skal justere den, så blir

det 24 eller 22.

Men det er ikke sånn …

Når du får aksjeutbyttet, så må du gange

det med 1,7 på baksida for en

justeringsfaktor, for du skal beregne til om den

endrer seg hvert år, og så må du

ha en skattavgift.

– Skattavgift, ja, så kom på noe sånn,

herregud.

– Det er jo fullstendig målbord, ikke sant?

– Jeg tror de har gjort det fordi

det er enklere byråkratisk og budsjettmessig å bare

ha en sånn faktor som man kan justere.

– Også ganske lønnlig, sånn for inntektssiden til

det offentlige.

– Ja, altså det er resultatet for at

de vil aldri skru faktoren ned, de vil

aldri bare øke faktoren, ikke sant?

Men det er sannsynligvis lettere politisk å få

det gjennomført når du har lagd en justeringsfaktor,

i stedet for å si at vi endrer

skatteprosenten hvert år.

– Jeg tror begrunnelsen for den der multiplicatorfaktoren

er at den skal brukes til å harmonisere

utbytte på aksjer med skatt på en gjengs

inntekt.

Så ideen er at når inntektsskattssystemet forandrer seg,

så endrer det også multiplicatorfaktoren.

Så nominelt så kan det gå både opp

og ned, men skattene går stort sett opp.

– Men det er jo et artig, for

eksempel aktuelt tema for eksempel å drive og

krangle om ulike typer momsatser, for eksempel, det

er jo sånn, folk har jo gjerne lavere

moms på sitt, det de lager, eller det

de selger.

For da får de solgt mer, selvfølgelig.

– Alle på mat, tre-fjerdelde på brokkoli,

vil jeg mene.

Og så burde det være fem prosent på

stoler, men ikke på sofaer.

– Ja, ikke sant?

Nå skal vi kanskje ikke komme med gode

forslag for den typen folk, men man kunne

hatt ulike momsats for medieprodukter med og uten

redaktør.

– Det hadde vært naturlig.

– Ja, ikke sant?

– Jeg har hvertfall en pressestøttestyrk av det.

Men med tanke på det der med differensiert

moms på stoler, så vil jeg jo mene

at et rasjonelt system var at du hadde

halv moms på de første åtte stolene du

kjøper, men folk trenger ikke mer enn åtte,

så det er full moms på overskyetene over

åtte.

– Ja, det er rett feilig.

– Ja, det vil jeg tenke.

Men du får unntak hvis du bor i

det som er definert som distriktskommuner.

– Da har du større hus ofte.

– Ja, kommuneklasse åtte.

– Eller på Svalbein.

– Halveres denne.

– Ja, da får du dobbelt stolkvote.

Vi skal jobbe i staten, vi, Arne.

– Ja, ja, ja.

Staten straffer de som sparer og investerer i

Massachusetts, og det gjør de i Norge også

hvis du prøver både freidige og samfunnsdestruktive aktiviteter.

Det er å jobbe når vi trenger arbeidskraft.

– Pygophys.

– Hva skjer da når staten bestemmer seg

for å hjelpe folk ved å straffe dem

som forsøker å tilby bolig på leiemarkedet?

Da skal vi tilbake til kokainkongen i Danmark.

Trond, det er ditt spesiale område som vår

resident danske.

– Ja, altså jeg er veldig kjent med

kokain jeg gjør i Danmark.

Aldri.

– Jo, med din sånn danskhet, Trond, så

har jeg alltid vært litt imponert over hvor

tydelig og klart du snakker til å være

dansk.

– Ja, jeg har forståelse for det, faktisk.

– Ja, og jeg verdsetter det virkelig, for

det er tungt.

Det er motbakket å høre på dansk, må

jeg si.

Men, ja, vi var jo inne på vannoppslaget

og kokainen hans, og han er jammen inne

i en annen debatt.

Partiet hans, Liberalallianse, har akkurat lansert et omfattende

sånn boligpolitikk pakkegreier, som man jo gjør i

mange partier, tid om annen.

Hovedpoenget er å senke boligskattene med 5 milliarder

danske kroner.

Og det er jo ikke småpenger, for det

er ganske mye mer i norske kroner.

Fjerne sånn irriterende særskatt på dyre boliger, og

ikke minst fjerne reguleringer og priskontroll på husleiemarkedet

for å skape dynamikk.

– Det skal jo sies at i Danmark

så har man jo bolig og bleiemarkedet i

Danmark.

Det er skikkelig planøkonomi.

– Ja, bolig og bleier.

Ting på B, liksom.

– Ja.

Jeg vet ikke hvorfor, men Danmark har veldig

mye rart for seg på politikk, egentlig.

Det er bare at de har en fordel

som...

– Og på uttale?

– Det er en ting, en fordel de

har, det er at de politikerne ikke har

like mye penger å bruke.

Så de må bruke skattepenger på alt, og

dermed så blir det veldig tydelig for folk

når de betaler skatt.

– Men bolig og bleier, hva er bleiebiten

av det?

– Nei, bleier har jeg ikke sagt.

Det var bare du som kunne tolket.

– Hvem synes du så bolig og bleier

er?

– Nei, bare bolig.

Jeg vet at de har regulering av boligpriser.

Leiepriser og sånn, noen utslag i København, for

eksempel.

– Ja, og det er jo sånn, jeg

vet ikke, det går igjennom i masse store,

New York og Stockholm, og Oslo har hatt

maktspris på utleie, og da er det jo

det du får hver eneste gang uten unntak

er et svart marked.

– Ja.

– Du må betale den offisielle prisen overborde

og den uoffisielle prisen underborde.

Og så må alle late som at de

ikke gjør det.

Og det er jo kjempelurt.

– Skal jeg fortelle?

Jeg kan fortelle noe som er litt morsomt

når det kommer til, for den gangen man

deregulerte dette i Oslo, så satt jo Oslo

kommune på veldig mye bolig.

Altså, det var ingen som leide ut mer

bolig enn Oslo kommune.

De eide liksom, det var største markedssektor.

Men det som var greia var at deres

boliger var veldig slitte.

Vi var i sjokk og vant for dårlig

vedlikehold i kommunen, ikke sant?

Så skjedde følelsen at man, da begynner jo

plutselig kommunen å gå ut og kreve det

som kalles gjengsleie, altså markedspris.

Det kommunen når de skal prissette sine gamle

slitte leiligheter, det er å prise de utenfor

kvadratmeter likt med høyestandard leiligheter i samme størrelse.

Omvilgenhet.

Så dermed så Oslo kommune gikk da ut

og presset opp leieprisene i Oslo.

– Jeg som trodde kommunen var min venn.

– Ja, men Oslo kommune skjønte ikke at

det dere leier ut er skit, mens det

private markedet leier ut noe som er i

litt bedre tilstand.

Og det utgjør en prisforskjell.

Så de var strøken leilighet med parkettkulv og

nye kjøkken og bad og varmepopper og hele

pakka.

Det var sliten gammel med dårlig vinyl på

badet og sånt.

Same price.

– Nei, men jeg var ut fra i

markedssituasjonen de samme politikerne har skapt i Oslo

så er det faktisk mulig å få leiet

ut likevel.

– Ja, det er det.

– Så det er fint.

Reaksjonen fra etablissemange på denne boligpakka til Liberale

Allianse var både umiddelbar og forutsigbar.

I Danmarks radio rykket ekspertkorpset ut og advarte

med dommedagsprofetir om at husleieren for de 400

000 regulerte boligene ville skyte i vær med

1000 vis av kroner hvis det frie markedet

slapp til.

Samtidig som denne debatten gikk i Danmark så

har vi jo empiriske data i Norge som

beviser politiske inngrepskonsekvenser i boligmarkedet.

Man har da skrudd på beskattningen av sekundærboliger,

kraftig de siste årene.

Og sekundærboliger er typisk utleieboliger.

Formuleseverdien for en utleiebolig er da 100%

av markedsverdi, og dermed så betaler du markant

mer skatt på det, så det er ikke

den skattegulgruven som bolig har pleid å være.

Og det du gjør da, er jo egentlig

bare å øke kostnaderne på utleiesiden.

Og det har jo de som er i

leiemarkedet fått til å kjenne på.

For de leiepriserne i Oslo, de er vel,

jeg er ikke sikker på hvor mye, men

de siste par årene så tror jeg vi

nærmer oss 30% prisvekst.

Ja, og det er jo tilbud og etterspørsel

fra 2019 i Oslo alene så har 16

000 utleieboliger blitt borte.

Ja, ikke på markedet lenger.

Og da går prisen opp da.

Ja, hvem skulle trodde?

Og så skulle man jo tro at disse

ville da lande ut i markedet for salg

og presse ned prisen på kjøp av bolig.

Men det er bare det at markedet i

Oslo har så underskudd på nye boliger.

At 16 000 nye boenheter blir bare spist

opp over tid.

Og det er, altså dette her er holdt

jeg på å si den avvarselen som man

kan gi til vannoppslag i Danmark.

Det er jo at uten å deregulere sånn

at det faktisk blir mulig å bygge nye

boliger, så vil prisene presses opp.

Du må på en måte ja, du kan

godt fjerne skattleggingen og reguleringen, men da må

du også fjerne reguleringen som hindrer bygging av

nye boliger, og du kan ikke ha et

norsk system hvor det er minimum tre års

salgbehandlingstid for å få byggetillatelse på en liten

boligblokk med seks leiligheter.

Nei, altså Norge er helt sprøtt på det

der, sånn.

Men det er jo litt viktig å si

da at den enda så mye vi er

skeptiske til beskattning av etterhvert beskattings objekt, enten

det er bolig eller kropp eller arbeid, eller

hva det er for noe, så mener jeg

jo faktisk at det sekundærbolig-skattegrepet er på

en måte, og fra en viss vinkel et

steg i riktig retning, fordi skjevbehandlingen av bolig

som investeringsobjekt har vært så stor i så

mange år, i forhold til andre formuesobjekter.

Du får full pinnebeskattning på aksjer du kjøper,

eller 85 prosent til noe annet, mens når

du er på bolig, så er det plutselig

25.

Men jeg tror at man ser konsekvensen av

politikk da som ingen klarte å forutse, fordi

at ingen som driver og vet av politikk

forstår økonomi.

Det er jo bare sånn det er.

Og konsekvensen av, altså man har jo i

tillegg til at det tar veldig lang tid

og er veldig krevende og dyrt å bygge

bolig nå, så har man jo også sagt

at du får mer rabatt på, om du

kan kalle det på skatten, ved å putte

pengene i aksjer enn ved å putte dem

i eiendom.

Og for de 85 prosent kontra 100 prosent,

utgjør det en forskjell.

Ja, for å utleie bolig liksom?

Ja.

Det som er greia er at de som

investerer i bolig, som driver boliginvesteringer, er deres

segment, så blir det mer lønnsomt å ta

pengene ut av det og putte dem inn

i aksjer.

Ja, det gir mening.

Hvis det er 85 prosent da, det er

jeg jammende usikker på, men Det er i

hvert fall en grens av 80 i et

eller annet.

Og dermed så gir man et inisentiv til

å flytte pengene over i noe annet.

Og når det i tillegg koster 20 prosent

mer å bygge en ny bolig i dag

enn det du får solgt den for, så

er jo kaoset komplett.

Så det danskene må lære er at de

må lokke opp alle norske regleringer og alle

norske tech-krav, og så må de si

at, ok, dette skal vi ikke, dette må

vi fjerne fra vårt regelverk hvis vi har

det.

Yes.

Nei, men det er jo selvfølgelig bare tull

og vas du kommer med her, Trond.

For det er både Statstv og boligeksperter i

Danmark som kan fortelle at et fritt leiemarked

vil gjøre det umulig å leie bolig.

Ja, men da er jo ingen som leier

da, og da er jo ingen som, da

vil jo disse utleierne tape alle pengene sine.

Rett opp.

Så hadde vi ikke hatt ekspertene så hadde

folk gått rett til den fella.

Så det er bra de kan sitte der

på Statstv-en sin og advare om dette

da.

Det eneste gangen jeg vet hvor det har

vært lønnsomt å ikke leie et bolig, det

var når vi hadde denne covid- kaoset.

Fordi da fikk, hvis leiligheten ble fraflyttet så

kunne man bare få covid-støtte for den.

Det utløste, det var flere som fikk covid

-støtte for manglende leietakere i boligene sine i

Oslo under den perioden.

Det er et fantastisk system.

I stedet for at de da måtte ut

og putte boligene som de ikke fikk leie

ut på markedet.

Det visste jeg ikke.

Jo.

Det er jo fullstendig retard, liksom bail out

av Ja, ja.

Det er av for og med middelklassen altså.

Det er skikkelig jo.

Ja, to be completely precise.

Det de gjør, er å ta penger til

folk som leier bolig og gi det til

de som leier ut bolig.

Ja, men uten at de leier ut boligen.

Nei, men du vet hva?

Dette hadde jeg ikke tenkt for selv.

Nei.

For en gjeng.

Ja.

Nei, så de driver vel med bail outs

på covid.

Bail outs er populært på alle nivåer.

I Oslo har venstresiden og den forrige regjeringen

de siste årene forsøkt å løse utleieproblemet med

fattige evner.

Ved å skattlegge utleierne til lydighet gjennom skyhøy

formudskatt på sekundærboliger.

Resultatet?

Siden 2019 har utleierne gitt opp og rett

og slett solgt sine 16 000 boliger forløpig,

og flere skal sikkert komme.

Og det som er greia, det er eiendomsselskapene

som har mye som selger ut.

Yes!

Hvis du eier ekstra boliger som privatperson, så

har du en skattesats.

Men hvis du eier det gjennom et aksjeselskap,

så har du en annen skattesats.

Neutralitetsprinsipper for skatt, det skal vi ikke ha

nå.

Nei, det ville vært for gærlig.

Men ekspertene kan smykke seg med en ting.

Det er at leien på de 16 000

boligene har i hvert fall ikke gått opp.

Nei, de 16 000 har gått ned.

De er ikke på markedet lenger nemlig.

Hvis vi skal se litt på Danmark og

Oslo, så foreslår liberalallianset 5 milliarder til boligeierne

i skattekutt.

Det er fjerning av missfunnelses skatt på dyre

boliger.

Som de sier, over 40 milliarder i boligeskatt

fra danskene, så er denne særskatten 0,1

milliarder.

Så det er en sånn symbolsk straff til

folk som bare har litt dyr bolig.

Det er ikke noe inntjenings, det er ikke

noe fiskalavgift for staten, eller fiskalkilde for staten.

Det er bare pryl.

Og så vil de ha denne oppmjukningen av

husleielovet.

Ekspertene og statstefene som i Danmark advarer, og

vi kan jo da vise til Oslomarkedet, som

kanskje ikke fungerer optimalt under politikernes trygge håndleie.

Og jeg synes jo det er verdt å

minne om dette tredje boligmarked- prosjektet på

Tøyen.

Hagegata 31, eller noe sånt.

Flott.

Men jeg tror han heter Salleks nå.

Ja.

Kaosroten Nissene i SV og MDG skulle ha

tredje boligmarked, og hadde en jævla svær blokk

på Tøyen, som det bodde sosialklienter, eller leitagere,

eller et eller annet i.

Det var kommunale reiligheter.

Ja.

Og så sier de nei, nå skal vi

ha tredje boligmarked, og dette blir så gøy.

Så vi kaster ut alle dere, og så

klarer vi ikke å få noe fremdrift i

prosjektet, så det står tomt i 15 år.

Ja, helt nydelig.

Det er liksom, det er ingen konsekvenser.

Velgerne er jo helt bevisst bløse.

Folk med det kompetansnivå kan gjenvelges til posisjoner,

er så utrolig for meg.

Ja, men jeg tror jeg vet hvordan det

der kan gå seg til.

Fordi hvis de hadde gjort det med der

vi hører til, som på en måte kjennesystemet

og politikken og språket veldig godt, så tror

jeg vi ville sannsynligvis lagd leven av det.

Men de som bodde i denne hagelata, vet

du, der var det nok kanskje ikke så

mange med den samme ressursnivå.

Dermed så lager ikke de så mye leven

og røra av det, ikke sant?

De som blir rammet av det er ikke

i stand til å rope på kjære og

fjær på samme måte som det vi kan

gjøre.

Kjempe reachen vi har med podcasten vår.

Nei, jeg tenker mer på i form av

at vi jeg sitter egentlig bare og snakker

rundt.

Vi er norske og snakker veldig godt norsk,

forstår det norske systemet, politikken.

Vi vet hvordan vi skal kritisere det, ikke

sant?

Du kunne fint skrevet en hav i avisen

om det og ville kommet på trykk.

Problemet er at vi neppe hadde befunnet oss

i den boligene i utgangspunktet.

Så vi hadde ikke blitt ofre for det,

og det er jo litt virkemekanismen til kommunen

og stat, at hvis du er ressurssvak, så

blir du rævkjørt hele tiden, alle steder du

snur deg, og du vet ikke hva det

skjer.

Du bare ser at resultatene blir veldig dårlige,

og det er så mange områder som parallelt

trekker i den retningen.

Så her er et, ikke sant?

De har, noen politikere har liksom drømt opp

noe tredje boligemarked, en eller annen sånn fiks

idé for ting de ikke forstår.

Og så har de makt til bare å

hive folk ut på gata for å gjennomføre

noe de ikke kommer til å få til.

Det eneste som forundrer meg er at de

ikke gjorde det med fire blokker til.

Det kan hende at de trodde at de

skulle gjennomføre dette pilotprosjektet litt først.

Men ikke sant?

Det er det vi har snakket om mange,

mange, mange ganger.

Velferdsstaten er en mekanisme av å få middelklassen

som andre klasser betaler for.

Er du veldig rik, eller veldig fattig, så

er det du som betaler for det.

Det er middelklassen som tar lang utdannelse og

får den subsidiert.

Det er de som nyter godt av, for

de lever lenger, så de nyter godt av

robuste pensjonsordninger.

Det er liksom sånne arbeiderklasse folk som jobber

på gulvet med svett og møkken og neila.

Det er jo fort når det er 69,

ikke sant?

Men du har betalt pensjon hele livet, og

det er folketrygda, og den bare fordeler vi

ut på resten.

Og den fordeler vi ut på akademikere som

lever lenge.

Som har hatt høyere lønn gjennom hele livet

og fått gratis utdannelse i begynnelsen og status

i samfunnet.

Sånn skal det være, vet du.

Det er akademikere vi må ta vare på.

Jeg har begynt å se det på en

litt annen måte.

Det er sånn, frem til nå så har

middelklassen tvunget til de rike til å betale

for det ved å bruke de fattige som

gissler.

Ja, for å få ressurser til seg selv.

For å få ressurser til seg selv.

Ja, og det er mekanisme.

Hele tiden, hvert valg, hver politiske debatt, hver

gang.

Bibliotekordningen.

Tror du det er fremmedspråkelig?

Ja, det er det altså.

Det er folk med dårlig råd å bruke

biblioteket.

Men det har jo tradisjonelt vært folk fra

familier som har bøker hjemme som går på

biblioteket.

Og så er det folk som ikke har

bøker hjemme som ikke går på biblioteket.

Det er en sånn hvem bruker svømmehallen?

Hvem bruker?

Hvem klarer og hvem benytter seg av de

tilbudene som fellesskapet tilbyr?

Det er jo de som har nok ressurser

til å være i middelklasse.

Og så er det selvfølgelig det er mulig

for en arbeiderklasseperson å komme seg inn i

høyere utdannelse og benytte seg av disse greiene.

Men raten er mye lavere.

Bare ta hvor mye bruker Oslo kommune på

studentboliger.

Studentboliger er for studenter som går på universitet.

Så de får subsidiert, ikke bare for de

betaler for å studere de dekket skolegangen sin,

men de får subsidiert boligen sin mens de

studerer også.

Ja, så de har subsidiert boligen fem år

av livet, eller noe sånt.

Hvis det er subsidiert av noen, så er

det igjen så er det de rike betaler

og de fattige har gidslet sånn.

Og så er teorien at ja, men ved

å gjøre sånn så får vi folk fra

nedresikt og lenger oppover på den økonomiske stigen.

Nei, du gjør ikke det.

For det er ikke de som lander inne

på universitetet.

Og så skal vi ikke svartmale helt, fordi

at fattige folke får jo billig eller gratis

faktisk kost og logi relativt hyppig.

Du må ut og avtjene et år uten

lov og dom.

Sånn har det vært i hvert fall med

barneplikten.

Nå er det vel mer eller mindre frivillig.

Begynner å bli slutt på det.

Men det har jo vært en sånn interessant

den har nok vært ganske allmenn i Norge

i og for seg.

Og så kan man nok se noen klassetendenser

i hvem som går befallsskole og tar offiserskuddann,

så hvem som blir menig om å hilse

på alle, liksom.

Så det systemet lever videre.

Men det amerikanske systemet har jo liksom vært

det grelle eksempelet på, hvor det er unntaksvis

at en eller annen toppolitiker faktisk har gjort

seriøst tjeneste.

Mens det er underklassen som skal ut og

dø for ambisjonene.

Og så er det noen få.

Det er John McCain og John Kerry og

sånn som hadde fått noen purple hearts og

blitt skutt ned i vitene av dem og

sånn.

Men det skal sies at det er en

veldig sånn fint merke å henge på brystet.

Har avtjent å ha vært i tjeneste og

vært i militæret.

Det er en veldig sånn valgbare greie i

USA.

Helt til Trump kom og bare annullerte det.

Ja, for han har gjort akkurat feil ting.

Sånn kurs i militærskole uten noe risiko og

bare sølt seg i munnen og prater piss

om alle som har vært ute og avtjent

det.

Så det er jo gøy.

Nei, det er en svensk økonom som heter

Assar Lindbæk som har uttalt nest etter bombing

er husleierreglering den mest effektive metoden vi kjenner

for å ødelegge en by.

Ja, det er en stilig uttalelse.

Ja, den er fin.

Fra en svenske til og med.

Og så er det jo denne missunnelseskattretorikken som

Liberale Alliansen holder seg med.

Den er jo vanskelig å være uenig fra

vårt ståsted, men man kjenner jo igjen dette

i Norge.

Det er jo vanskelig for å se denne

hangen til formulerskatt som noe annet enn missunnelseskatt

eller drevet av missunnelse i hvert fall.

Sånn, inntektssiden er symbolsk meningsløs, konsekvensen er betydelig

og du gjør det likevel.

Og det er så rart.

Og så er det jo en ironi i

dette da.

Vi snakket om Boligmarkedet i Oslo og det

skrote som SV og MDG og sånn holder

på med i Boligmarkedet.

Og det er liksom, venstresiden er altså så

opptatt av leietagere, skår og de som er

nederst ved bordet og alt det der sånn.

De er egentlig opptatt av at så mange

som mulig skal sitte nede ved denne bordet

i hvert fall.

Ja, for det er det som er resultatet

hver jævla gang.

Se på Sør-Amerika.

Hver eneste plass nede er sånn, så har

de sittet etter en sånn leftig regime i

mange nok ti år.

Til at det bare er fattigdom alle steder.

Det sier jeg i sin skyld.

Og så når noen kommer og snur på

det og gjør det stikk motsatte, og ting

går riktig vei, så skal det enten forties

eller så leter de med lys og lykter

ut for å finne et eller annet sted

hvor de ikke har gått riktig vei.

Men det denne retard venstresiden holder på med

da, mens de liksom snakker studenter og leietagere

så skal de være helt fremst i rekka

av de som ivrer for økt beskatting av

disse fæle boligehaiene.

Ja.

Men boligehaier er jo ofte rasjonelle mennesker da.

De har jo fort regnet på ting for

ellers så går ikke ting opp.

Og da selger du enten sekundærboligen, eller setter

opp leia, eller hva det nå måtte være,

eller kanskje en eller annen student har klart

å karre sammen noe egenkapital og får kjøpt.

Men det som vanligvis skjer er at det

er et eller annet velstående par som allerede

har en bolig som får kjøpt en bolig

til.

Og så kan de velge eller gi til

ungene eller et eller annet.

Og så er det en annen ting ved

det, ikke sant?

Fordi en ting er jo de boligene som

står ferdig.

Men for å bygge boliger så trenger du

jo noe kapital inn i versjonen.

Og du kan jo kjøpe en bolig på

papir, ikke sant?

Da legger du inn 10% av kjøpsummen.

Da har du egentlig bare kjøpt en tegning

og så skal de bygge den boligen.

Men de garanterer jo også forresten av kjøpet.

Det gjør at de som bygger boliger har

råd til å bygge boliger.

Når de får solgt nok sånne så har

de på en måte både, vi er garantert

å få solgt og dekt inn nok til

at vi går med pluss.

Da kan vi starte byggingen.

Men hvis det blir ulønnsomt da, å sitte

på sekundærbolig, så går du ikke inn og

gjør den investeringen.

Og når du ikke går inn og gjør

den investeringen så får ikke de som bygger

ut boliger de penger de trenger for å

starte byggingen.

Og dermed så blir det mindre boligbygging.

Så det du gjør er egentlig ikke noe

når du tar de pengene vekk så tar

du det også vekk fra boligutviklingen.

Du mister den der i tillegg til at

man gjør alt mulig anterhvert for at det

er ikke lønnsomt.

Dette er egentlig veldig lett å se, men

tydeligvis veldig vanskelig hvis man holder til på

rådhusplassen.

Det utrolige er at hvis du skal tolke

politikerne som rasjonelle aktører, og det ser jeg

det er flere grunner til ikke å gjøre,

men hvis du skulle gjøre det så må

du jo tenke at de tror at disse

bolighajene som de anser som grådige og Altså

bare det at man bruker sånn uttrykk bolighaj,

altså det er jo en sånn retorikk for

å male mennesker som dårlige mennesker.

Fordi at de har gjort den eller den

investeringen.

Det er reguleringshajene som bruker det.

Men det er liksom det de må nødvendigvis

tro da.

Fordi de vil jo både ha flere boliger

og implicit utleieboliger.

De vil i hvert fall løse boligkrisen da,

ikke sant?

Og da må de jo tro at disse

bolighajene kommer til å leie ut med tap

når de tar bort profittmarginen.

Og hvem skulle tro at det ikke skjedde?

Men du vet hva de kommer med som

alternativ da?

Det er tredje boligmarkedet.

Da kan kommunen stå for boligbygging da, vet

du.

Ja.

Fordi markedet har feilet.

Nettopp, det er markedsvikt.

Ja, det er markedsvikt.

Kommunen må jo inn med penger her.

Det er jo da...

Ja, nå innrømmer jeg at av og til

så blir jeg helt gæren av å snakke

om sånne saker.

Fordi det er så gjerndødt.

Jeg skjønner ikke, jeg forstår ikke for mitt

bare liv hvordan det går an å stemme

på disse folk da.

Fordi det er ikke en markedsvikt.

Det er en politisk svikt.

Ja, en politisk markedsvikt om du vil.

Jeg vet at faen.

Men jeg mener sånn, greit at folk ikke

er kjempeopptatt av politikk og økonomi og ikke

regner på ting og sånn.

Men jeg skjønner ikke at konglomeratet fra velger

til gjennom medier med nominelt ulike farger og

flagg og holdninger og inngangsvinkler og sånn til

den politiske klassen.

At gjennom hele stekken så passerer dette.

Det er så rart.

Men hva skal man si?

Det er sånn selvdestruktiv fotkanonmaskineri.

Ja.

Kanskje vi ikke skal si så mye mer

om det akkurat nå?

Nei, det begynner vel å nærme seg.

Jeg tror vår holdning til dette er ganske

klar.

These are retards.

Yes.

Og med de bevingede ord ønskes alle en

god aften.

God dag.

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss.

Lik, del og anbefale oss i podcastappen din

eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm