Dieselbrøl mot en velferdsstat av, for og med folk med el-Porsche

Velkommen til sidelinjen.

Podcasten for politisk gjennomgjørelse.

Og for vanlige folk som plutselig begynner å

brølle til politikere.

Rundt bor i dag dieselentusiast og motstander av

dieseldyr på Stortinget, Trond Sørensen og meg selv,

Vegard Nøttnes.

Jeg er også for årens skyld veldig motstander

av dieseldyr i tanke nå.

Med god grunn.

Det er noen fæle greier.

Men du får rett og slett dieseldyr i

Stortinget, og det er nesten legale.

Det blir dyrt.

Ja, det blir kostbart.

Norge opplever i disse dager en uvanlig kombinasjon

av sivil ulydighet på veiene og parlamentarisk uforutsigbarhet

på det ellers så forutsigbare Stortinget.

Det er gøy.

Bakgrunnen er langvarig misnøye med rekordhøye drivstoffpriser.

Selvfølgelig for tiden drevet av situasjonen i Iran.

Denne uken har situasjonen kulminert i to parallelle

spor.

På den ene siden har aksjonsgrupper og bilister

varslet og i verksatt kjørt sakte aksjoner på

sentrale stamveier som E18 og E39 rett før

den store påskeutfarten.

På den andre siden har Stortinget fattet et

historisk vedtak.

I et oppsiktsvekkende brudd med parlamentariske normer har

regjeringspartiet, senterpartiet, eller regjeringspartiet og regjeringspartiet,

støttepartiet i hvert fall, gått sammen med Høyre

og Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti for å tvinge

gjennom midlertidig kutt i veibruksavgiften.

Stikkistrid med Arbeiderpartiets og finansministerens vilje.

I tillegg har senterpartiet lansert sitt helt egne

alternative statsbudsjett, selv om de altså støtter det

statsbudsjettet som liker.

Det er gøy.

Jeg følte at det kostet fem kroner litern

for å få kaos både på Stortinget og

på en gang.

Det er stilig.

Jeg har jo en evig undring over norsk

debatt, fordi nå har man sett drivstoffpriset på

30 kroner litern og sånt, så det begynner

å bli drygt.

Det begynner å bli veldig drygt.

Og så vet jeg jo omtrent hvor stor

del av det som er det offentlige skyld.

Ja, det er en ganske diger andel.

De har pøst på avgifter der.

60%-ish, ikke sant?

Hvis poenget ditt er å redusere dieselforbruk til

et eller annet nivå, av miljøhensyn eller gud

vet hva, da er jo regnestykket enkelt.

Nå går råstoffprisen opp, da kan du senke

avgiftskomponenten og så kan du ha en relativt

stabil pris.

I prinsipp, så kunne du gjort det.

Siden staten kontrollerer mesteparten av prisen i utgangspunkt.

Men det er man ikke så villig til.

Fordi da er det plutselig markedsmekanismer.

Da er man veldig opptatt av at nå

er det knapphet, og da må prisen reflektere

det.

Ja, men prisen vår har reflektert en kunstig

knapphet veldig lenge.

Så dette må jo være, du har spent

buen i 10 år, 20 år eller 30

år, da må det være lov å slakke

opp litt når det faktisk blir ordentlig press

på det.

Nei, det har vi ikke noe lyst til

å si større.

Det synes vi ikke noe om i det

hele tatt.

Nei, altså han sier det bare.

Det er jo tross alt, når prisen stiger,

så er det jo mer inntekter.

Det er jo mer mos.

Dette her, jeg satt og hørte på Gidbrandt

og Suvatna her.

De snakket om dette her både i form

av at plutselig så stengte de vegene, og

vi begynte å ha å kjøre sakte aksjoner,

men også at dette ble kaos på stortinget.

Og det som er litt greia av dette

her, det er litt sånn disse jævla arbeidsfolkene

som plutselig begynner å komme inn og blande

seg i storpolitikken i byen.

Å fy te røkken, jeg blir så sinnet

når det skjer.

Vi som bor i Oslo, vi merker jo

ikke så mye til, ikke sant?

Du merker ikke, altså …

Den sparkesykkelen min koster det samme i dag

som den gjorde i går.

Den gjør det, og hvis du kjører …

Busbiljetten koster det samme.

Ja, og som du så bruker bil, kjører

8000 kilometer i året, så ville ikke fem

kroner gjøre noe sånn kjempeutslag for deg, ikke

sant?

For du kjører bare sånne små distanser to

ganger i uka, så kjører du kanskje til

hytta en gang hver tredje uke.

Det blir ikke noen voldsomme kostnader på det,

vet du.

Hvis du er sånn slusk som driver med

sånn mannhøyt arbeid litt utenfor Oslo og Ring

3 og sånn.

Du driver og kjører ting rundt som vi

andre skal spise.

Ja, eller du bor …

Det er 14 kilometer til butikken, det er

6 kilometer til barnehagen, det er 3 mil

til jobben.

Eller du kan jogge.

Eller kanskje mer, ikke sant?

Jeg har jo kollegaer som har nesten halvannen

time å kjøre til jobb hver dag.

Kjører tur etter tur hver dag.

Da begynner plutselig kostnaden ved å kjøre med

fem kroner literen å bli høy.

Men når du begynner å flytte dette over

i varetransport, i anlegg og så videre, da

begynner plutselig …

Da merker du det.

Da er ikke fem kroner literen sånn, oi,

dette har gjort det vondt.

Da er dette sånn, fem kroner literen, ok,

hvert eneste spavtak vi gjør nå er et

tappsprosjekt.

Og her snakker vi om ganske systematisk knappe

marginer.

Ja.

For det er greia at du tjener veldig

godt på disse …

Hvis du bor i Oslo og jobber i

konsulentselskap, opererer du med 30-50 prosent margin,

det går kjempefint, ikke sant?

Tåler at det blir en tusen ekstra utgifter

her og der, det går fint.

Når du jobber med sånne …

De er jo med anlegg, eller de er

med transport, eller noe sånt, så driver du

med et eller annet stemme på en 2,

3, 4, 5 prosent margin i beste fall,

ikke sant?

Det skal veldig lite …

Det er litt annerledes enn politikerne, som de

har margin.

Ja, de har veldig margin.

Og når dette her plutselig eksploderer, og plutselig

så skvetter prisen fra, det lå vel på

20 kroner i sliteren, så går den opp

til 30, og så er det 50 prosent

prisvekst på tre uker, eller to egentlig.

Så er det vanskelig å observere, og du

er avhengig av å ikke sitte fast i

kontrakter, hvor du ikke kan justere prisen, for

du har ingen …

Hvis du driver med sånne marginer, så har

du ikke noe margin å ta, så enten

må du reforende deg, så må du klare

å endre utgiftene dine på andre ting.

Det er veldig vanskelig.

Det skal mye til at du kan gå

til banken og si, her kan jeg få

…

Du, jeg må spare inn på …

Her kan jeg få 3 prosent lavere renter,

for eksempel.

Ja, eller jeg vil bare ha et lån

til å dekke driften min.

Er det greit, eller?

Ja.

Nei, jeg tenker det er …

Og så blir du ledd ut av banken.

Ja.

På et eller annet tidspunkt skal vi snakke

litt med en fyr som kan mye om

dette.

Akkurat den biten med sånne kontrakter i anlegg

og sånt, og indexjustering i hvor du kan

…

Der har du litt personlige anekdoter også, så

det er det vi skal få spedde på.

Det er litt sånn real life møkk under

neila erfaring.

Ja, det er et eller annet med det.

Skjønt han vi skal snakke med, han har

ikke møkk under neila.

Nei, han er advokat.

Men det blir gøy.

Det blir vel over påske en gang.

Ja, det blir over påske.

Han må nok ha en fin påskeferie først,

før han kommer og …

Det er klart.

Han skal på fjellet med å vite.

Ja, og det unner han.

Ja da.

Han har sikkert råd til diesel nå.

Selv om han er en fyr i dress,

så snakker han jo med folk som har

møkk under neila hele tiden.

Ja, det kvalifiserer.

Det kvalifiserer.

Og så kommer det veldig mye rare argumenter

opp i dette.

Men det som er greia, er at hvis

du driver …

Hvis du driver drivstoffkostnadene dine fra 5 000

til 7,5 000 om dagen, da har

du …

Da kan jeg garantere deg at du har

…

Om ikke 2,5 000 i minus, så

har du 2 000 kroner i minus om

dagen.

Det kan du ikke drive med.

Nei.

Og den eneste aktøren du kan gå til

nå da, det er staten.

Og dette er rart.

Tilbake i …

Når var det Putin ble helt idiota, det

er mange år siden, men da han gikk

inn i Ukraina, så kom det jo plutselig

prisvekster på alt mulig rart etterkant.

Da også gikk plutselig prisen på drivstoff til

skimmels.

Da hadde det blitt pumpet så mye penger

ut i markedet.

Dette er jo bare min teori.

At markedet hadde råd til prisøkningen, så man

fikk mer prisøkning enn man fikk kostnadsvekster hos

for eksempel transportører.

Og hva skjer da?

Jo, da fikk du litt mer margen å

gå på, og så er den spist opp

igjen etterpå.

Men nå, derimot, når den ene kostnadskalkylen, den

dyreste du har av alt, derimot, på anlegg

og på transport, så er 35 prosent av

utgiftene dine diesel.

Når de øker med 50 prosent, da går

det ikke opp.

Hvis ingen er villig til å betale den

regningen da, så går du til staten, og

så sier du at nå er det på

tide at dere skruer ned litt på det

avgiftsnivået deres.

Og for en gang skyld, så lyttet jo

noen politikere på vanlige folks problemer, og responderte

på de.

Det var en interessant øvelse.

Ja, dette kan du ikke la gjenta seg.

Nei, det er jo faktisk litt ordreit.

Det er mye å si om klokt og

ikke klokt, og innretning og omstendigheter og alt,

men at man faktisk har en litt direkte

respons på at dette ser vi at det

er et seriøst problem for en stor bransje

og for mange enkeltmennesker.

Og så gjør vi noe med det nå,

fordi det må faktisk til, fordi dette er

ytre press og alt det der.

Og gudene skal vite at de som sitter

på Stortinget har bidratt nok til prisveksten på

egen kjøl.

Så vi skylder litt.

Og sånn i teorien så er jo dette

et vedtak om litt mindre stat.

Ja, eller litt mindre mer stat.

Ja.

Men i Norge så blir jo det faktisk

talt og sammenlignet med redusert stat.

Hvis man klarer å kutte en 4-5

kroner stat ut av det hver liter, så

er jo det, jeg tenker at det kan

jeg leve veldig godt med.

Hjelpefert.

Og så tenker jeg litt at dette er

egentlig, så er det riktig medisin.

Men det kan hende det er på feil

grunnlag, på feil tidspunkt.

Det burde vært redusert for lenge siden, fordi

det her er rett å gjøre.

Ikke fordi at det akkurat nå ble kjempepopulært,

og det ble et press på det.

Fordi det hadde vært det riktige å gjøre,

selv om dieselprisen var 20 kroner literen, eller

18 kroner literen, eller 16 kroner literen.

Så hadde det vært det riktige å kutte

litt i de avgiftene.

NLF, Norsk lastebileierforbund, har advart mot disse aksjonene.

Ja, hvorfor det?

Dette er litt morsomt.

For NLF sentralt har advart mot disse aksjonene.

Også har de av fylkesavdelinger, og jeg har

sett flere av de som har deltatt i

dette.

Både de som da er, hva skal jeg

si for noe, som forening.

Vi tar ikke stilling til dette på noen

måte, som NLF-avdeling av et eller annet

fylke.

Og så sitter leder, nestleder og nummer tre,

og kjører i protesttog.

NRF er en litt sånn verkeorganisasjon, så når

de går ut sånn, så er det et

spill for gallerie.

Det kan jo fremstå som de er opptatt

av å holde seg inne med yttre sentrum.

Ja.

Man forstår at det er en demografi som

strekker seg fra Akersgata til Stortinget, rundt 50

meter.

Skal jeg fortelle deg noe morsomt om NLF?

De største aktørene der eier ikke en eneste

lastebil.

Nei.

Dette er litt morsomt, men NLF er en

norsk lastebileierforbund.

Kriterier for å være med dem er ikke

at du har en lastebil, men at du

har et løyve.

Så alle gods, du har sånn som jeg

kjørte gjennom et tema som heter Ringstad transport,

men de hadde ikke egne biler, bortsett fra

en sånn varebil de holdt sammen på lageret,

for de var litt kjekke, fordi noen trengte

en varebil i helgen, eller skulle kjøre og

hente noe på butikken, eller noe sånn småtteri

innimellom, ikke sant?

Kjempefint.

De hadde et løyve, men de var NLF

med dem, og det gjør jo at de

sitter egentlig på andre siden av forhandlingsbordet for

meg, som da er sjåfør for en bileier,

og andre siden av bordet for bileierne, og

har makt over bileiernes forbund.

Så du kommer inn som godsmeglerselskap, altså som

logistikkselskap på siden, som egentlig bare megler og

styrer transport, og får makt over foreningen, som

lastebileierne sitter i.

Du får ditt seg i det, til tross

for at du faktisk ikke burde hatt det,

fordi det burde egentlig vært en forhandlingspart som

er separat, og de burde vært i en

holig logistikk, men det er det ikke.

Det er topp.

Jeg vet ikke, jeg forstår jo ikke helt

systemet her, og jeg har ikke underhuden på

samme måte som deg, men jeg klarer jo

å se mønstre av sånne korporative organisasjoner, som

står litt i motsetning til graserota.

– Ja, veldig.

– Og som må gjøre det, og det

er det man lever av.

– Og jeg skal innrømme at jeg er

ikke en sånn kjempetilhenger av å blokkere E18,

E6 og E39.

Du gjør det på den største utvarsdagen man

har, ikke sant?

For å markere sin frustrasjon og missnøye, og

jeg skjønner frustrasjonen og missnøyen.

Problemet er at du skaper ikke nødvendigvis velvilje

i samfunnet ved å ta ut den på

alle de som ikke har noe mer til

å gjøre.

– Nei.

– Og det er jo det man gjør.

– Terroristens dilemma, det.

– Ja.

Du tar det ut på tredje part, og

så har de selvfølgelig, disse menneskene, stemt på

dette stortinget, så de har jo valgt inn

disse menneskene, men jeg synes likevel at det

kanskje er litt teit å la dette ramme

småbarnsfamilier på vei til Påskefjellet, og han som

skal hente i barnehagen, og alt mulig sånt

nå.

Det er noe med å bruke hodet ditt.

Kjør gjerne en sånn markering, men kanskje dere

kan kjøre det i en litt mer normal

hastighet, en kolonnemarkering, og kjøre inn og tute

foran stortinget, for eksempel.

Jeg vil jo tippe at hvis alle skrur

på hva som blinker av siden, og oransje

blinker av siden, og steller opp hundre biler

og tuter på stortinget, så syns det også.

Jeg må jo si, jeg har stort sett

alltid lite sympati med sånne sivilulydighetsaksjoner, fordi det

virker veldig subjektivt og lokalt, og jeg er

fryktelig opptatt av en sak, derfor kan jeg

tråkke inn i savaten til alle andre.

Jeg skal jo innrømme at når hele næringen

står på spill, og politikere ikke helt er

proaktive på det, så kan jeg kanskje forstå

det i noen grad.

Jeg forstår veldig godt hvor det kommer fra,

og jeg forstår at man må gjøre noe,

men spørsmålet er mer hva man velger å

gjøre, i mitt hoved.

– Jeg merker jo at jeg posisjonerer meg

med korporativistene i lastebileierforbundet her.

– Ja.

– Jeg tror det var riktig anbefaling rett

og slett.

Ikke gjør det.

Det er ikke sånn at vi blir kjempesynt

hvis de gjør det.

– Nei, det er nok ikke litt det

som er greia.

Så dette her er litt sånn, men det

har jo blitt veldig greit.

Senterpartiet har jo nå trevet på å snakke

om dette her en stund.

Dette her gikk an, og Senterpartiet før de

gikk inn, før forrige valg, altså for fire

og et halvt år siden, så var de

veldig hardt på fanen om at det var

alt for dyrt, disse priserne måtte ned.

For Senterpartiet er jo litt sånn partiet for

arbeidsfolk på landene som kjører gravmaskiner og traktorer.

Så var det kanskje ikke like mye å

spore av det etter at de hadde kommet

inn og fått finansministeren, om vi kan si

det slik.

Da fikk dieselpriserne lov til å gå til

taket, det var ikke et problem.

Men nå som de er ute igjen, så

hamret de litt på den bilda, og sa

at dette her går ikke an, og nå

må de komme opp på vannet og gjøre

noe.

Og det var jo helt kostnadsfritt, for det

var jo ikke noe flertall for å gjøre

noe sånt.

Det kunne de gjøre hele veien så mye

de ville.

Så kom Høyre på vannet, og Høyre sa

at nei, vi kan ikke begynne å kutte,

så må vi for hele se litt på

om kanskje det går an å kutte litt

inn, og skatter og sånn.

Sånn at Arbeiderpartiet var liksom sånn, nei, la

oss dele litt støtte til de fattige, så

de får dekket inn sine ekstrautgifter.

Og MDG sa at, ja, fattige har ikke

bil.

Dette var jo ståstedet, og alle kunne si

dette helt uten risiko.

Og Høyre var liksom, Støre var vel litt

og sa at, nei, dette får vi se

på revidert nasjonalbudget.

Og følge situasjonen nøye.

Ja, følge situasjonen nøye.

La oss se på det reviderte budgetet, og

så er problemet med det, det er at

hvis man ikke gjør noen ting, så forsvinner

kanskje en fjerdedel av transportørene og anleggsfirmaene.

Det går dukket i mellomtiden.

De har ingen mekanisme for å ta opp

den typen oligoteknologi, ikke sant?

Det er ikke mulig, så de forlanger jo

oss, nå må det skje noe nå.

Vi har allerede tapt masse penger.

Vi er ikke så giret på konkurseleggende.

Og så har jo Høyre lært, fordi de

prøvde jo å finne på en eller annen

lus strømstøtteordning, og så kom jo bare plutselig

Støre, tok innersvengen på det, og sa Norgespris,

og så var jo det problemet løst, ikke

sant?

Det hadde ikke Høyre tenkt å gjøre en

gang til, så nå kom jo de plutselig

litt ut av intet ved Astrup og sa,

ja, la oss kutte i veibruksavgiften.

Det er jo, hvis det er det, det

dreier tre kroner litern, ikke sant?

Pluss moms.

Ja, nå er det moms på avgifter, så

det blir helt useriøst.

Ja, det vil være tungt å slutte.

Resultatet av det var jo at plutselig er

jo Senterpartiet bunnet til Mast, da.

Fordi de var jo, de kunne jo si

dette helt uten risiko, fordi det var jo

ikke noe flertall på Stortinget, så de kunne

jo score billige poenger.

Nå har ikke Senterpartiet noe valg lenger, nå

må de støtte Høyres forslag, og det er

grunnen til at Senterpartiet nå går ut og,

og det er jo blitt sendt instruktering, at

nå skal dere kutte avgifter.

Dette skal inn i budsjettet nå.

Det var ikke det Senterpartiet hadde planlagt, at

de hadde tenkt å vinne velgerne ut mot

Ulland.

Eller avtalt, ja.

Nei, det må man jo diskutere, både det

ene og det andre, men jeg tror kanskje

på dette med å bryte avtaler og løfter

og sånn, så tror jeg kanskje ikke Senterpartiet

skal skamme seg gitt mot parten.

Jeg tenker at det er jo noe med,

du inngår en avtale med et budsjett, med

en partner, som da skal sitte og styre

på dette budsjettet i 12 måneder, og så

er det et eller annet med at hvis

de da ikke er sitt ansvar bevisst og

gjør grep når det plutselig blir tvingende nødvendig

på kort tid, så utviser den samarbeidspartneren din

så mye uansvarlighet, at det vil være galt

å ikke bryte avtalen med dem, fordi premissen

for avtalen er jo at vi stoler på

at dere gjør trygg styring, som Arbeiderpartiet selv

liker å snakke så høyt om, og står

for det på dette budsjettet i 12 måneder.

Når de ikke er villige til å gjøre

nødvendige ting da, så er spørsmålet, er avtalen

da bindet?

Det er jo en sånn uformell avtale, på

en måte.

Ja, og jeg mener, i den der historien

om gratis verger, og nedskrivning av studielån i

distrikten, så er det helt åpenbart at avtaler

ikke gjelder mellom disse regjeringspartnerne.

Det var neste års budsjett, så det var

ikke så farlig.

Valgkampen våre før, ja.

Ja, og da har man lov til å

juge.

Det gjør man da.

Da har man jo en spesialist på det

i front.

Selveste jugeron, altså.

Ja, ja, ja.

Hva var det jeg skulle si?

Nå har jo de høye meningsbærere begynt å

krangle om hva dette vil gjøre med inflasjon.

Vi har jo da rente som er på

vei opp, og da kunne vi ikke kutte

i avgifter, for det vil gi økt inflasjon.

Og dette går ikke.

Jeg blir helt sprø av det der inflasjonsbegrepet.

Ja.

Altså, det er så upresist og tåpelig.

Ja, for alt prisvekst er inflasjon, og all

inflasjon er prisvekst.

Ja, og dette er distinkte begreper, sånn at

det betyr ulike ting, egentlig.

Ja, men hvis du spør noen lærere i

dag, som har lest en nyere lærebok, så

er det et synonym.

Når prisen er opp, så er det inflasjon.

Ja.

Men klassisk sett så er inflasjon inflatering av

pengemengden.

Altså, prisen går opp, fordi det blir stadig

flere kroner i omløp.

Det er jo typisk våre tilnærming.

Ja, men det er monetær inflasjon, ikke sant?

Det er meningsfullt å trekke, og det er

jo sånn sentralbank med rente og en inflasjonsmål.

Det er en grunn til at det finnes

ting som heter monetær basis, og så videre.

Ja, ja, ja.

Men ikke sant?

Det er en meningsfull ting, og når sentralbanken

får et inflasjonsmål, så er det jo de

styrer, skal vi si pengetrykkingen, den vil jo

justere renta, ikke sant?

Nå går inflasjonen opp, da må vi sette

opp renta, så det blir mindre penger i

omløp, ikke sant?

Så mekanismen, det som er poenget med Norges

Bank, er jo å styre og kontrollere monetær

inflasjon, så du ikke får en sånn runaway,

egentlig.

Virkemidlene og argumentene og begrepsapparatene kommer fra den

monetær inflasjonstankegangen og bidden.

Men så begynner man å blande inn prisvekst

av eksterne årsaker, ikke sant?

Å, Russland har angrepet, da går gassprisen opp.

Ja, det er inflasjon.

Ja, men funker de samme virkemidlene da?

Kan vi bare sette opp renta, og så

går prisen ned?

Nei, det er ikke sånn det funker, ikke

sant?

Dette er en veldig rar diskusjon, men så

har jeg jo sett, hvis vi bare tar

prisvekstargumentet, og så skal jeg få moroskyld, eller

for øvelseskyld, så kan vi late som om

vi kjøper deres begrep, og bruker å si

det er inflasjon, og prisvekst er akkurat det

samme.

Og deres idé er at økonomien da vil

boble over og koke over, fordi prisen på

den grunnleggende innsatsfaktoren energi går ned.

Det har jeg litt problemer med å være

med på.

Altså, prisen går opp, fordi innsatsfaktoren energi, eller

denne gangen diesel, stiger brått og raskt, og

mye, og derfor skjønner man, det vil jo,

dette er ikke så lenge siden vi så

dette når strømprisene gikk opp, førte til at

man fikk prisvekst i andre enden på alt

fra melk og brød til, ja, alt hadde

prisvekst.

Ja, alt har energi som innsatsfaktor.

Ja, ikke sant?

Og i Norge så er den innsatsfaktoren, prisen

på den er kunstig høy, fordi staten er

inne og drar i tråder og legger avgifter

på, og lager krøll, ikke sant?

Så tenker jeg, ideen da, det er at

når vi senker prisen på den innsatsfaktoren, så

skal vi få inflasjon.

Fordi vi, altså, og dette stemmer jo ikke,

jeg ser jo at du begynner å blunke

du også.

Jeg er faktisk usikker på om jeg, jeg

henger ikke helt med må jeg innrømme, nei.

De har en idé om at når man

senker prisen på diesel, så skal man få

inflasjon som følge av at energien blir billigere.

Jeg tenker at det må, dette er et

argument fremført i flere aviser.

Noen sånne smarte økonomer har uttalt det, blant

annet en av kommentatorene i VG, men har

vel aldri jobbet som økonom siden.

Så hennes argument var, vi kan ikke senke

avgiftene på drivstoff, fordi det vil føre til

prisvekst.

Altså, argumentet må jo nødvendigvis være at det

er ekvivalent med et skattekutt eller et eller

annet sånt da.

Du legger mer frie midler i hendene på

folk som kommer til å bruke dem, og

dermed så er de ute i økonomien og

så kjøper de flere ting da, ikke sant?

På mandag så kunne de bare kjøpe diesel,

for det var det de hadde råd til,

og så får de lavere dieselpris, og så

på tirsdag så kan de kjøpe både den

samme diesel og en pakke Tygumi.

Ja.

Og da får du inflasjon, for nå er

det flere varer som blir jaget da.

Det må jo være tankerungen.

Hvis du tenker sånn moderne inflasjon, så vil

jo det stemme.

Det er bare det at, jeg tenker at

hvis du holder prisen på den helt grunnleggende

innsatsfaktoren, altså diesel eller energi, nede, så vil

det ikke presses frem en prisvekst fordi produktene

blir dyre.

Det vil si at du har råd til

å produsere mer varer for den samme energien,

ikke sant?

Energi gir deg billigere alt, ikke sant?

Ja, men tydeligvis så sitter det sånne økonomikkommentatorer

og tenker at nei, dyrere innsatsfaktorer i bunnen

vil holde inflasjonen nede, altså det blir dyrere

å produsere varer, du har råd til å

produsere mindre.

Det er litt morsomt, så hvis prisen går

opp, så er det inflasjon, og hvis prisen

går ned, så er det inflasjon.

Ja.

Så det er jo litt sånn, ja, da

vet vi hva vi må gjøre i hvert

fall.

Da må vi bruke virkemidlene mot inflasjon.

Ja.

Men det er jo dette som er litt

poenget mitt, at fordi man har blandet sammen

begrepene, så har man liksom et virkemiddelapparat som

er en veldig blønt tool.

Ja.

Og så bruker du det på alt, hver

gang prisen går opp.

Og så vet jeg at jeg ikke gjør

det så mekanisk, men jeg mener det er

litt sånn fordommende for debatten, fordi prisstigning har

helt ulike årsaker i ulike kontekster.

Prisstigning på boliger er veldig typisk monetært drevet,

ikke sant?

Og reguleringsdrevet.

Sånn, mer er penger tilgjengelig, skattegunst er opputt

i bolig, folk etterspør boliger, prisen går opp.

Det er monetær inflasjon.

Ikke sant?

Sånn, penger som er til overs, tønner på

dekk, finner veien inn i boligmarkedet og byr

det opp.

Det er et monetært inflasjonsproblem, egentlig.

Og så holder du det utenfor alle inflasjonsberegninger,

for det er gudvit, så det har blitt

veldig styrvis, vi måtte ta hensyn til det.

Og så sier man i neste omgang at

når Russland angriper Ukraina eller en eller annen

ramfabrikk i Japan utsatt for et jordskjelv, eller

noen angriper Iran og det blir dyrt med

olje, så er det også inflasjon.

Selv om vi nå har ting som prises

høyere, fordi det er et reelt signal om

knapphet.

Men virkemiddelapparater blir jo det samme, hvis du

putter alt sammen i en kategori og sier

dette er inflasjon.

Og det er, altså man har fjernet begrep

og dermed, når man fjerner begrep så blir

det vanskelig å beskrive problemet.

Gjør det.

Når man ikke klarer å beskrive problemet så

er det veldig vanskelig å løse det.

Og dette her, jeg vet ikke hvem som

fikk det for seg at man skulle endre

dette og redusere ordforrådet vårt.

Men de må jo ha hatt en fryktelig

dårlig tilnærming.

Har ikke lest 1984 det der.

Det er noe litt sånn 1984 over akkurat

dette.

Dette inflasjonsbegrepet det forsvant jo av moten, det

omtrent av guldstandarden forsvant av moten.

Det var ikke noe moro at du hadde

knyttet muligheten din til å trykke penger til

en mengde guld i et velv.

For det er ikke noe gøy å være

politiker da, for da må du drive og

gjøre opp regnskap og budsjett og alt må

liksom balansere.

Ja.

Utrolig dølt.

Det er så gøy.

Så da, først sånn på 30-40-tallet

og Bretton Woods og sånn, så hoppet jo

alle av guldstandarden bortsett fra USA som sa

at vi kan være reservevaluta, vi har guldstandarden

fortsatt, alle dere veksler inn i dollar og

så blir det...

Det blir bra.

Alt er guldstandard, men bare slipper å bytte

så mye guld.

Er ikke det lurt?

Så gjør du det fra 1943 til USA

har brukt opp alle penger og alle marginene

de hadde på Vietnamkrig.

Og så er det sånn, nå har ikke

vi guldstandard lenger det her.

I 71 så sier Nixon at det kan

dere bare drite, det blir ikke noe guld

fra oss.

Ha det bra.

Og siden det så har vi vært på

en såkalt Fiatstandard.

Så alt flyter, alt er relativt til hverandre,

ingen vet helt hvordan det skal gå, fordi

man har aldri prøvd det før, men nå

har vi holdt på i 55 år med

det og da får vi se hvordan det

går.

Ja, og så kommer jo den andre mora

da, for det er jo andre partier som

er veldig glad, strengt ønsker at det koster

1000 kroner litern for diesel.

Hvis ikke 100 000 millioner.

Ja, bare vi får inflasjon nok så blir

det jo det.

De partiene heter jo selvfølgelig MDG og SV

og noe sånt.

Og dette er jo...

Reinekonger.

Ja, den delen av Stortinget med absolutt lavest

kunnskap og regneferdigheter.

Dyskalkulifraksjonen på Stortinget.

Ja, og Venstre også kastet seg selvfølgelig på

dette, fordi jeg er jo så klar...

De er med på alt som er moro.

Ja, det er det liberale partiet for mest

mulig avgifter, Venstre.

Sånn sett hører de hjemme på venstresiden.

Der blei de jo ved for jorde, fordi

sånn kunne jo ikke Senterpartiet gjøre.

Og de forlangte at det ble stilt kabinettsspørsmål.

Og det ble fremmet av både Guri Melby

og av...

Jeg husker ikke hvem av disse MDG-menneskene,

som nærmest et ultimatum til Stoltenberg.

Og når de fikk nei, så insisterte de,

og jeg tror det var hun talsperson fra

MDG som sa, jo, det blir kabinettsspørsmål.

Som om det er noe hun bestemmer.

Jeg vet ikke om det er manglende konstitusjonell

forståelse av hvordan dette fungerer, men det er

altså regjeringen, det er statsministeren som stiller kabinettsspørsmål,

ikke alle andre, som velger om det skal

stilles eller ikke.

Ja, jeg vet ikke helt konteksten, for hva

er det hun, Ingrid Liland?

Ja, det var vel Ingrid Liland, tror jeg,

som jeg gikk glipp av hvem av de

det var.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har sett

sitatet i konteksten.

Jeg vet ikke helt hvor mye det er

manglende forståelse, hvor mye det er feilsitering, og

hvem vet.

Nei, dette var frem og tilbake.

Og i Venstre også var det sånn, jo,

dette måtte føre til kabinettsspørsmål, for dette var

utroskap av groveste sort fra Senterpartiet, selvfølgelig.

Så de er jo nå kjempesinte.

Senterpartiet har sviktet før de.

Ja, det skjønner jeg ikke hvor...

Senterpartiet tidligere, MS. Men hvertfall.

Så det ble jo veldig levende.

Og jeg liker jo, du vet hvem jeg

liker å hakke på, fordi at det kommer

mye dumt i MDG.

Jeg finner.

Ja.

Jeg har spør...

Altså, jeg sitterer han, ja.

Det internasjonale energibureauet har gitt råd om at

verdens land bør vurdere restriksjoner på biltrafikk inntil

de store byene, og senking av fartstresene for

å håndtere oljekrisa.

Da er det jo sympatisk av Dieselbrøl å

stille opp for å ha kjør-sakt-aksjon

helt i tråd med anbefalingene.

Med breg sarkasme.

Ja, nesten som man skulle tro Ervind Treidehardt

ikke lever av å lykkes innover Markhed.

Nei.

Og har noen marginer å tenke på.

Det er et eller annet med det.

I Etterby i dag vil Dieselbrøl kjøre fra

IKEA på fyrested til Oslo sentrum på E6.

Det går nok fint.

Alle hytteturister skal uansett motsatt vei.

Men hvis Dieselbrøl ønsker å kjøre innover mot

hovedstaden i Røstia, vil det nok ha vært

lurt av noen flagg og plakater eller lignende

for å sørge for at folk ser forskjell

på demonstrantene over de vanlige saktogåndene i røsttrafikken.

Og de vil bidra med bompenger og sånt.

Så det var veldig fint.

Men han syns også det var veldig usympatisk

av disse menneskene å drive på på denne

måten og kreve lavere priser på ting.

For det var veldig usympatisk med andre deler

av verden som da ikke hadde avgifter de

kunne sette ned sånn at vi ville påvirke

hvor mye diesel de hadde råd til fordi

vi da hadde råd til å bruke mer.

Og for så vidt også bensin.

Og da er jo mitt spørsmål til Eivind

Traudahl dropper du å ta alle medisinene dine

fordi i sympati med alle de fattige barna

i Afrika som ikke har råd til medisiner

hvis du ikke gjør det så er jo

du akkurat den samme kødden som han som

kjører rastebil og vil ha råd til å

fylle tanken sin for å gjøre jobben sin.

Skal vi bringe opp et annet viktig problem

i dette.

Kongelig Norsk Automobilklubb har gitt ut tall som

sier at bare 26% av de med

inntekt under 600 000 i året har elbil.

Ja, naturligvis.

Blant de som tjener over 900 000 i

året er elbilanddelen nesten 60%.

Så disse drivstoffavgifterne de er en direkte overføring

fra de som tjener under 600 000 til

de som tjener over 900 000.

Ja.

Så fattige folket betaler skyldige høye avgifter på

drivstoffet og de er avhengige av å reise

på jobb.

Slik at de i øvre middelklassen skal ha

råd til å kjøre elporsa sitt i jobb.

Og så subsidierer vi elporsa som de skal

kjøre til hyttene med i overklassen.

Ja, det er deilig.

En velferdsstat av for og med middel-

og overklassen.

Ja, og det lukter jo litt under 600

000 så tenker jeg at jeg tipper at

hvis det hadde gått under 400 000 så

hadde det opptatt ingen igjen fordi at bruktbilmarkedet

på el er litt kjipt.

De kjører kanskje biler til 100 000 i

stedet for biler til 300 000.

Så resultatet av dette her er jo egentlig

en overføring fra nedre middelklasse til øvre middelklasse.

Ja.

Og de har lagt en velferdsstat ...

En sosial mobilitet vil jeg si.

Ja, det er veldig nydelig.

Pengene flytter seg opp i hierarchiet.

Men det er jo ikke som om vi

er de eneste som forstår dette.

Det er jo det brave partiet MDG.

De peker jo også på at det folk

med dårlig råd trenger er penger, ikke forurensning.

Men MDG er litt mindre spesifikke på hvordan

disse pengene skal komme i hendene på disse

fattige husene.

Så har jeg et spørsmål til MDG da.

Hva hjelper det med penger hvis du ikke

kan få noe for deg?

Kan du si?

Fordi du har ikke råd til å kjøpe

det, for prisen på det har gått opp

så mye at selv om du fikk penger

så har prisveksten spist opp så du får

ikke kjøpt noe av det likevel.

Det føles jo litt som politikerne og politikken

som vesen er litt sånn Marie Antoinette før

revolusjonen.

La dem spise kake.

Det er veldig vondt å gjøre noe på

ting man har ment hardt av.

På driftsavgifter og veiavgifter og hva det måtte

være.

Selv om verden forandrer seg ganske radig.

Det er veldig vanskelig å være MDG-ere

eller venstre og si at vi forstår problematikken,

så her skjønner vi at vi må fire

litt etter.

Samtidig tenker jeg sånn så, hvor mye hadde

det ikke vunnet på oss?

Vi skjønner også at det har noen grenser

her.

Dette her blir for omverden akkurat nå, og

vi må gjøre noen grep for det.

Så må vi hele Italien på lang sikt.

Det å si noe sånt, hvor mye mer

appellerende ville det ikke vært til så mange

flere.

Du vil føres ut som du faktisk bor

i virkeligheten.

Ikke en sånn innenfor ring i en boble

som Travall gjør.

Det er litt morsomt ytre sentrumpanikken her.

Nå er disse avgiftskuttene skjødesløse faktisk.

Det kommer fra de folkene som har delt

ut penger til batterifabrikker.

Hvis du bare hadde skrevet på et dopapirflakk

at du skal lage batterifabrikk, så hadde du

fått penger av disse folkene.

Ja, det er sexy.

Men hvis du skal kutte i avgifter som

har direkte konsekvenser for en svær sektor i

næringslivet, det er helt skjødelse.

Det er så uansvarlig det.

Jeg tror faktisk også at de har klart

det på torsdag, ved å ta et kutt

i CO2-avgiften på drivstoffet også.

Det kan risikere noe.

Det er jo selvfølgelig også plis moms.

Det blir useriøst hvis det ikke er moms

på ting.

Det å ha moms på disse avgiftene er

for meg veldig rart.

Det gjør jo at sånne svingninger blir mye

større.

La det nå være.

Man kunne tenkt seg at staten spilte en

konstruktiv rolle og dempa svingninger.

Ja, det er jo det jeg har fått

beskjed om.

Det er poenget med blandingsøkonomi.

Da demper staten alle svingninger.

Utslagen i markedet som ikke skulle være der.

Vi forsterker dem.

Nå skal det sies at det er en

veldig liten oppside i de svingningene, og en

veldig stor nedsideside.

Det har vært det i siste tiden.

En sinusgruve som går under senternivå, om vi

kan kalle det det.

Uansett, det er blitt veldig mye politikk og

klovneri, og det kommer til å bli dårlig

stemning.

Noen var veldig redde for at MDG og

Venstre skulle oppnå med seg flere partier og

bare banke gjennom kostbare klimatiltak på Stortinget.

Jeg lurte litt på hvor de skulle finne

flertallet.

Uten Arbeiderpartiet og uten FRP så tror jeg

kanskje ikke det er så lett.

De kan sikkert ta med seg høyre på

noe, men lykke til.

Jeg tror kanskje luften har gått litt ut

av ballongen for klima-idioti i hvert fall.

Jeg håper jo det.

Litt for mange reelle problemer der ute som

banker på døra.

Virkeligheten.

Ja, men det er krig og fred og

industridød.

OK, nå er det alvor.

Nå kan vi ikke leke med trædaret lenger.

Nei.

Det var faen meg på tide.

La oss parkere han og hans artsfrender på

sidelinja.

Jeg hadde blitt slitsomt.

Ikke vår sidelinje.

Det er alltid to sider av en sidelinje.

La oss plassere dem på andre siden, men

utenfor der vi hører fra de verken når

de skal hamre løs på sine ...

Blue Sky.

Der kan de være.

Der kan de være.

Nei, Trond.

Vi går inn i påske.

Det gjør vi.

Det skal brennes diesel på vei til påskefjellet.

Det får mange å en vær.

Og hurtigladdes.

Ja, hurtigladdes både der og her.

Men vi tar vel rett og slett litt

påskeferie, vi.

Vi gjør det.

Kan være vi spiller i noe, men det

får ikke dere høre helt ennå.

Så det blir noen dager opprom herfra, og

så snakkes vi vel over påske, tenker jeg.

Det har jeg trodde i hvert fall.

Riktig glad påsk.

God påske.

Ha en fortreffelig ...

Vi får håpe på godt vær.

Ha det bra.

Takk for at du hørte på Sidelinjen podcast.

Snakk gjerne om oss.

Lik, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinje.transistor.fm