Dieselbrøl mot en velferdsstat av, for og med folk med el-Porsche
Velkommen til sidelinjen.
Podcasten for politisk gjennomgjørelse.
Og for vanlige folk som plutselig begynner å
brølle til politikere.
Rundt bor i dag dieselentusiast og motstander av
dieseldyr på Stortinget, Trond Sørensen og meg selv,
Vegard Nøttnes.
Jeg er også for årens skyld veldig motstander
av dieseldyr i tanke nå.
Med god grunn.
Det er noen fæle greier.
Men du får rett og slett dieseldyr i
Stortinget, og det er nesten legale.
Det blir dyrt.
Ja, det blir kostbart.
Norge opplever i disse dager en uvanlig kombinasjon
av sivil ulydighet på veiene og parlamentarisk uforutsigbarhet
på det ellers så forutsigbare Stortinget.
Det er gøy.
Bakgrunnen er langvarig misnøye med rekordhøye drivstoffpriser.
Selvfølgelig for tiden drevet av situasjonen i Iran.
Denne uken har situasjonen kulminert i to parallelle
spor.
På den ene siden har aksjonsgrupper og bilister
varslet og i verksatt kjørt sakte aksjoner på
sentrale stamveier som E18 og E39 rett før
den store påskeutfarten.
På den andre siden har Stortinget fattet et
historisk vedtak.
I et oppsiktsvekkende brudd med parlamentariske normer har
regjeringspartiet, senterpartiet, eller regjeringspartiet og regjeringspartiet,
støttepartiet i hvert fall, gått sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti for å tvinge
gjennom midlertidig kutt i veibruksavgiften.
Stikkistrid med Arbeiderpartiets og finansministerens vilje.
I tillegg har senterpartiet lansert sitt helt egne
alternative statsbudsjett, selv om de altså støtter det
statsbudsjettet som liker.
Det er gøy.
Jeg følte at det kostet fem kroner litern
for å få kaos både på Stortinget og
på en gang.
Det er stilig.
Jeg har jo en evig undring over norsk
debatt, fordi nå har man sett drivstoffpriset på
30 kroner litern og sånt, så det begynner
å bli drygt.
Det begynner å bli veldig drygt.
Og så vet jeg jo omtrent hvor stor
del av det som er det offentlige skyld.
Ja, det er en ganske diger andel.
De har pøst på avgifter der.
60%-ish, ikke sant?
Hvis poenget ditt er å redusere dieselforbruk til
et eller annet nivå, av miljøhensyn eller gud
vet hva, da er jo regnestykket enkelt.
Nå går råstoffprisen opp, da kan du senke
avgiftskomponenten og så kan du ha en relativt
stabil pris.
I prinsipp, så kunne du gjort det.
Siden staten kontrollerer mesteparten av prisen i utgangspunkt.
Men det er man ikke så villig til.
Fordi da er det plutselig markedsmekanismer.
Da er man veldig opptatt av at nå
er det knapphet, og da må prisen reflektere
det.
Ja, men prisen vår har reflektert en kunstig
knapphet veldig lenge.
Så dette må jo være, du har spent
buen i 10 år, 20 år eller 30
år, da må det være lov å slakke
opp litt når det faktisk blir ordentlig press
på det.
Nei, det har vi ikke noe lyst til
å si større.
Det synes vi ikke noe om i det
hele tatt.
Nei, altså han sier det bare.
Det er jo tross alt, når prisen stiger,
så er det jo mer inntekter.
Det er jo mer mos.
Dette her, jeg satt og hørte på Gidbrandt
og Suvatna her.
De snakket om dette her både i form
av at plutselig så stengte de vegene, og
vi begynte å ha å kjøre sakte aksjoner,
men også at dette ble kaos på stortinget.
Og det som er litt greia av dette
her, det er litt sånn disse jævla arbeidsfolkene
som plutselig begynner å komme inn og blande
seg i storpolitikken i byen.
Å fy te røkken, jeg blir så sinnet
når det skjer.
Vi som bor i Oslo, vi merker jo
ikke så mye til, ikke sant?
Du merker ikke, altså …
Den sparkesykkelen min koster det samme i dag
som den gjorde i går.
Den gjør det, og hvis du kjører …
Busbiljetten koster det samme.
Ja, og som du så bruker bil, kjører
8000 kilometer i året, så ville ikke fem
kroner gjøre noe sånn kjempeutslag for deg, ikke
sant?
For du kjører bare sånne små distanser to
ganger i uka, så kjører du kanskje til
hytta en gang hver tredje uke.
Det blir ikke noen voldsomme kostnader på det,
vet du.
Hvis du er sånn slusk som driver med
sånn mannhøyt arbeid litt utenfor Oslo og Ring
3 og sånn.
Du driver og kjører ting rundt som vi
andre skal spise.
Ja, eller du bor …
Det er 14 kilometer til butikken, det er
6 kilometer til barnehagen, det er 3 mil
til jobben.
Eller du kan jogge.
Eller kanskje mer, ikke sant?
Jeg har jo kollegaer som har nesten halvannen
time å kjøre til jobb hver dag.
Kjører tur etter tur hver dag.
Da begynner plutselig kostnaden ved å kjøre med
fem kroner literen å bli høy.
Men når du begynner å flytte dette over
i varetransport, i anlegg og så videre, da
begynner plutselig …
Da merker du det.
Da er ikke fem kroner literen sånn, oi,
dette har gjort det vondt.
Da er dette sånn, fem kroner literen, ok,
hvert eneste spavtak vi gjør nå er et
tappsprosjekt.
Og her snakker vi om ganske systematisk knappe
marginer.
Ja.
For det er greia at du tjener veldig
godt på disse …
Hvis du bor i Oslo og jobber i
konsulentselskap, opererer du med 30-50 prosent margin,
det går kjempefint, ikke sant?
Tåler at det blir en tusen ekstra utgifter
her og der, det går fint.
Når du jobber med sånne …
De er jo med anlegg, eller de er
med transport, eller noe sånt, så driver du
med et eller annet stemme på en 2,
3, 4, 5 prosent margin i beste fall,
ikke sant?
Det skal veldig lite …
Det er litt annerledes enn politikerne, som de
har margin.
Ja, de har veldig margin.
Og når dette her plutselig eksploderer, og plutselig
så skvetter prisen fra, det lå vel på
20 kroner i sliteren, så går den opp
til 30, og så er det 50 prosent
prisvekst på tre uker, eller to egentlig.
Så er det vanskelig å observere, og du
er avhengig av å ikke sitte fast i
kontrakter, hvor du ikke kan justere prisen, for
du har ingen …
Hvis du driver med sånne marginer, så har
du ikke noe margin å ta, så enten
må du reforende deg, så må du klare
å endre utgiftene dine på andre ting.
Det er veldig vanskelig.
Det skal mye til at du kan gå
til banken og si, her kan jeg få
…
Du, jeg må spare inn på …
Her kan jeg få 3 prosent lavere renter,
for eksempel.
Ja, eller jeg vil bare ha et lån
til å dekke driften min.
Er det greit, eller?
Ja.
Nei, jeg tenker det er …
Og så blir du ledd ut av banken.
Ja.
På et eller annet tidspunkt skal vi snakke
litt med en fyr som kan mye om
dette.
Akkurat den biten med sånne kontrakter i anlegg
og sånt, og indexjustering i hvor du kan
…
Der har du litt personlige anekdoter også, så
det er det vi skal få spedde på.
Det er litt sånn real life møkk under
neila erfaring.
Ja, det er et eller annet med det.
Skjønt han vi skal snakke med, han har
ikke møkk under neila.
Nei, han er advokat.
Men det blir gøy.
Det blir vel over påske en gang.
Ja, det blir over påske.
Han må nok ha en fin påskeferie først,
før han kommer og …
Det er klart.
Han skal på fjellet med å vite.
Ja, og det unner han.
Ja da.
Han har sikkert råd til diesel nå.
Selv om han er en fyr i dress,
så snakker han jo med folk som har
møkk under neila hele tiden.
Ja, det kvalifiserer.
Det kvalifiserer.
Og så kommer det veldig mye rare argumenter
opp i dette.
Men det som er greia, er at hvis
du driver …
Hvis du driver drivstoffkostnadene dine fra 5 000
til 7,5 000 om dagen, da har
du …
Da kan jeg garantere deg at du har
…
Om ikke 2,5 000 i minus, så
har du 2 000 kroner i minus om
dagen.
Det kan du ikke drive med.
Nei.
Og den eneste aktøren du kan gå til
nå da, det er staten.
Og dette er rart.
Tilbake i …
Når var det Putin ble helt idiota, det
er mange år siden, men da han gikk
inn i Ukraina, så kom det jo plutselig
prisvekster på alt mulig rart etterkant.
Da også gikk plutselig prisen på drivstoff til
skimmels.
Da hadde det blitt pumpet så mye penger
ut i markedet.
Dette er jo bare min teori.
At markedet hadde råd til prisøkningen, så man
fikk mer prisøkning enn man fikk kostnadsvekster hos
for eksempel transportører.
Og hva skjer da?
Jo, da fikk du litt mer margen å
gå på, og så er den spist opp
igjen etterpå.
Men nå, derimot, når den ene kostnadskalkylen, den
dyreste du har av alt, derimot, på anlegg
og på transport, så er 35 prosent av
utgiftene dine diesel.
Når de øker med 50 prosent, da går
det ikke opp.
Hvis ingen er villig til å betale den
regningen da, så går du til staten, og
så sier du at nå er det på
tide at dere skruer ned litt på det
avgiftsnivået deres.
Og for en gang skyld, så lyttet jo
noen politikere på vanlige folks problemer, og responderte
på de.
Det var en interessant øvelse.
Ja, dette kan du ikke la gjenta seg.
Nei, det er jo faktisk litt ordreit.
Det er mye å si om klokt og
ikke klokt, og innretning og omstendigheter og alt,
men at man faktisk har en litt direkte
respons på at dette ser vi at det
er et seriøst problem for en stor bransje
og for mange enkeltmennesker.
Og så gjør vi noe med det nå,
fordi det må faktisk til, fordi dette er
ytre press og alt det der.
Og gudene skal vite at de som sitter
på Stortinget har bidratt nok til prisveksten på
egen kjøl.
Så vi skylder litt.
Og sånn i teorien så er jo dette
et vedtak om litt mindre stat.
Ja, eller litt mindre mer stat.
Ja.
Men i Norge så blir jo det faktisk
talt og sammenlignet med redusert stat.
Hvis man klarer å kutte en 4-5
kroner stat ut av det hver liter, så
er jo det, jeg tenker at det kan
jeg leve veldig godt med.
Hjelpefert.
Og så tenker jeg litt at dette er
egentlig, så er det riktig medisin.
Men det kan hende det er på feil
grunnlag, på feil tidspunkt.
Det burde vært redusert for lenge siden, fordi
det her er rett å gjøre.
Ikke fordi at det akkurat nå ble kjempepopulært,
og det ble et press på det.
Fordi det hadde vært det riktige å gjøre,
selv om dieselprisen var 20 kroner literen, eller
18 kroner literen, eller 16 kroner literen.
Så hadde det vært det riktige å kutte
litt i de avgiftene.
NLF, Norsk lastebileierforbund, har advart mot disse aksjonene.
Ja, hvorfor det?
Dette er litt morsomt.
For NLF sentralt har advart mot disse aksjonene.
Også har de av fylkesavdelinger, og jeg har
sett flere av de som har deltatt i
dette.
Både de som da er, hva skal jeg
si for noe, som forening.
Vi tar ikke stilling til dette på noen
måte, som NLF-avdeling av et eller annet
fylke.
Og så sitter leder, nestleder og nummer tre,
og kjører i protesttog.
NRF er en litt sånn verkeorganisasjon, så når
de går ut sånn, så er det et
spill for gallerie.
Det kan jo fremstå som de er opptatt
av å holde seg inne med yttre sentrum.
Ja.
Man forstår at det er en demografi som
strekker seg fra Akersgata til Stortinget, rundt 50
meter.
Skal jeg fortelle deg noe morsomt om NLF?
De største aktørene der eier ikke en eneste
lastebil.
Nei.
Dette er litt morsomt, men NLF er en
norsk lastebileierforbund.
Kriterier for å være med dem er ikke
at du har en lastebil, men at du
har et løyve.
Så alle gods, du har sånn som jeg
kjørte gjennom et tema som heter Ringstad transport,
men de hadde ikke egne biler, bortsett fra
en sånn varebil de holdt sammen på lageret,
for de var litt kjekke, fordi noen trengte
en varebil i helgen, eller skulle kjøre og
hente noe på butikken, eller noe sånn småtteri
innimellom, ikke sant?
Kjempefint.
De hadde et løyve, men de var NLF
med dem, og det gjør jo at de
sitter egentlig på andre siden av forhandlingsbordet for
meg, som da er sjåfør for en bileier,
og andre siden av bordet for bileierne, og
har makt over bileiernes forbund.
Så du kommer inn som godsmeglerselskap, altså som
logistikkselskap på siden, som egentlig bare megler og
styrer transport, og får makt over foreningen, som
lastebileierne sitter i.
Du får ditt seg i det, til tross
for at du faktisk ikke burde hatt det,
fordi det burde egentlig vært en forhandlingspart som
er separat, og de burde vært i en
holig logistikk, men det er det ikke.
Det er topp.
Jeg vet ikke, jeg forstår jo ikke helt
systemet her, og jeg har ikke underhuden på
samme måte som deg, men jeg klarer jo
å se mønstre av sånne korporative organisasjoner, som
står litt i motsetning til graserota.
– Ja, veldig.
– Og som må gjøre det, og det
er det man lever av.
– Og jeg skal innrømme at jeg er
ikke en sånn kjempetilhenger av å blokkere E18,
E6 og E39.
Du gjør det på den største utvarsdagen man
har, ikke sant?
For å markere sin frustrasjon og missnøye, og
jeg skjønner frustrasjonen og missnøyen.
Problemet er at du skaper ikke nødvendigvis velvilje
i samfunnet ved å ta ut den på
alle de som ikke har noe mer til
å gjøre.
– Nei.
– Og det er jo det man gjør.
– Terroristens dilemma, det.
– Ja.
Du tar det ut på tredje part, og
så har de selvfølgelig, disse menneskene, stemt på
dette stortinget, så de har jo valgt inn
disse menneskene, men jeg synes likevel at det
kanskje er litt teit å la dette ramme
småbarnsfamilier på vei til Påskefjellet, og han som
skal hente i barnehagen, og alt mulig sånt
nå.
Det er noe med å bruke hodet ditt.
Kjør gjerne en sånn markering, men kanskje dere
kan kjøre det i en litt mer normal
hastighet, en kolonnemarkering, og kjøre inn og tute
foran stortinget, for eksempel.
Jeg vil jo tippe at hvis alle skrur
på hva som blinker av siden, og oransje
blinker av siden, og steller opp hundre biler
og tuter på stortinget, så syns det også.
Jeg må jo si, jeg har stort sett
alltid lite sympati med sånne sivilulydighetsaksjoner, fordi det
virker veldig subjektivt og lokalt, og jeg er
fryktelig opptatt av en sak, derfor kan jeg
tråkke inn i savaten til alle andre.
Jeg skal jo innrømme at når hele næringen
står på spill, og politikere ikke helt er
proaktive på det, så kan jeg kanskje forstå
det i noen grad.
Jeg forstår veldig godt hvor det kommer fra,
og jeg forstår at man må gjøre noe,
men spørsmålet er mer hva man velger å
gjøre, i mitt hoved.
– Jeg merker jo at jeg posisjonerer meg
med korporativistene i lastebileierforbundet her.
– Ja.
– Jeg tror det var riktig anbefaling rett
og slett.
Ikke gjør det.
Det er ikke sånn at vi blir kjempesynt
hvis de gjør det.
– Nei, det er nok ikke litt det
som er greia.
Så dette her er litt sånn, men det
har jo blitt veldig greit.
Senterpartiet har jo nå trevet på å snakke
om dette her en stund.
Dette her gikk an, og Senterpartiet før de
gikk inn, før forrige valg, altså for fire
og et halvt år siden, så var de
veldig hardt på fanen om at det var
alt for dyrt, disse priserne måtte ned.
For Senterpartiet er jo litt sånn partiet for
arbeidsfolk på landene som kjører gravmaskiner og traktorer.
Så var det kanskje ikke like mye å
spore av det etter at de hadde kommet
inn og fått finansministeren, om vi kan si
det slik.
Da fikk dieselpriserne lov til å gå til
taket, det var ikke et problem.
Men nå som de er ute igjen, så
hamret de litt på den bilda, og sa
at dette her går ikke an, og nå
må de komme opp på vannet og gjøre
noe.
Og det var jo helt kostnadsfritt, for det
var jo ikke noe flertall for å gjøre
noe sånt.
Det kunne de gjøre hele veien så mye
de ville.
Så kom Høyre på vannet, og Høyre sa
at nei, vi kan ikke begynne å kutte,
så må vi for hele se litt på
om kanskje det går an å kutte litt
inn, og skatter og sånn.
Sånn at Arbeiderpartiet var liksom sånn, nei, la
oss dele litt støtte til de fattige, så
de får dekket inn sine ekstrautgifter.
Og MDG sa at, ja, fattige har ikke
bil.
Dette var jo ståstedet, og alle kunne si
dette helt uten risiko.
Og Høyre var liksom, Støre var vel litt
og sa at, nei, dette får vi se
på revidert nasjonalbudget.
Og følge situasjonen nøye.
Ja, følge situasjonen nøye.
La oss se på det reviderte budgetet, og
så er problemet med det, det er at
hvis man ikke gjør noen ting, så forsvinner
kanskje en fjerdedel av transportørene og anleggsfirmaene.
Det går dukket i mellomtiden.
De har ingen mekanisme for å ta opp
den typen oligoteknologi, ikke sant?
Det er ikke mulig, så de forlanger jo
oss, nå må det skje noe nå.
Vi har allerede tapt masse penger.
Vi er ikke så giret på konkurseleggende.
Og så har jo Høyre lært, fordi de
prøvde jo å finne på en eller annen
lus strømstøtteordning, og så kom jo bare plutselig
Støre, tok innersvengen på det, og sa Norgespris,
og så var jo det problemet løst, ikke
sant?
Det hadde ikke Høyre tenkt å gjøre en
gang til, så nå kom jo de plutselig
litt ut av intet ved Astrup og sa,
ja, la oss kutte i veibruksavgiften.
Det er jo, hvis det er det, det
dreier tre kroner litern, ikke sant?
Pluss moms.
Ja, nå er det moms på avgifter, så
det blir helt useriøst.
Ja, det vil være tungt å slutte.
Resultatet av det var jo at plutselig er
jo Senterpartiet bunnet til Mast, da.
Fordi de var jo, de kunne jo si
dette helt uten risiko, fordi det var jo
ikke noe flertall på Stortinget, så de kunne
jo score billige poenger.
Nå har ikke Senterpartiet noe valg lenger, nå
må de støtte Høyres forslag, og det er
grunnen til at Senterpartiet nå går ut og,
og det er jo blitt sendt instruktering, at
nå skal dere kutte avgifter.
Dette skal inn i budsjettet nå.
Det var ikke det Senterpartiet hadde planlagt, at
de hadde tenkt å vinne velgerne ut mot
Ulland.
Eller avtalt, ja.
Nei, det må man jo diskutere, både det
ene og det andre, men jeg tror kanskje
på dette med å bryte avtaler og løfter
og sånn, så tror jeg kanskje ikke Senterpartiet
skal skamme seg gitt mot parten.
Jeg tenker at det er jo noe med,
du inngår en avtale med et budsjett, med
en partner, som da skal sitte og styre
på dette budsjettet i 12 måneder, og så
er det et eller annet med at hvis
de da ikke er sitt ansvar bevisst og
gjør grep når det plutselig blir tvingende nødvendig
på kort tid, så utviser den samarbeidspartneren din
så mye uansvarlighet, at det vil være galt
å ikke bryte avtalen med dem, fordi premissen
for avtalen er jo at vi stoler på
at dere gjør trygg styring, som Arbeiderpartiet selv
liker å snakke så høyt om, og står
for det på dette budsjettet i 12 måneder.
Når de ikke er villige til å gjøre
nødvendige ting da, så er spørsmålet, er avtalen
da bindet?
Det er jo en sånn uformell avtale, på
en måte.
Ja, og jeg mener, i den der historien
om gratis verger, og nedskrivning av studielån i
distrikten, så er det helt åpenbart at avtaler
ikke gjelder mellom disse regjeringspartnerne.
Det var neste års budsjett, så det var
ikke så farlig.
Valgkampen våre før, ja.
Ja, og da har man lov til å
juge.
Det gjør man da.
Da har man jo en spesialist på det
i front.
Selveste jugeron, altså.
Ja, ja, ja.
Hva var det jeg skulle si?
Nå har jo de høye meningsbærere begynt å
krangle om hva dette vil gjøre med inflasjon.
Vi har jo da rente som er på
vei opp, og da kunne vi ikke kutte
i avgifter, for det vil gi økt inflasjon.
Og dette går ikke.
Jeg blir helt sprø av det der inflasjonsbegrepet.
Ja.
Altså, det er så upresist og tåpelig.
Ja, for alt prisvekst er inflasjon, og all
inflasjon er prisvekst.
Ja, og dette er distinkte begreper, sånn at
det betyr ulike ting, egentlig.
Ja, men hvis du spør noen lærere i
dag, som har lest en nyere lærebok, så
er det et synonym.
Når prisen er opp, så er det inflasjon.
Ja.
Men klassisk sett så er inflasjon inflatering av
pengemengden.
Altså, prisen går opp, fordi det blir stadig
flere kroner i omløp.
Det er jo typisk våre tilnærming.
Ja, men det er monetær inflasjon, ikke sant?
Det er meningsfullt å trekke, og det er
jo sånn sentralbank med rente og en inflasjonsmål.
Det er en grunn til at det finnes
ting som heter monetær basis, og så videre.
Ja, ja, ja.
Men ikke sant?
Det er en meningsfull ting, og når sentralbanken
får et inflasjonsmål, så er det jo de
styrer, skal vi si pengetrykkingen, den vil jo
justere renta, ikke sant?
Nå går inflasjonen opp, da må vi sette
opp renta, så det blir mindre penger i
omløp, ikke sant?
Så mekanismen, det som er poenget med Norges
Bank, er jo å styre og kontrollere monetær
inflasjon, så du ikke får en sånn runaway,
egentlig.
Virkemidlene og argumentene og begrepsapparatene kommer fra den
monetær inflasjonstankegangen og bidden.
Men så begynner man å blande inn prisvekst
av eksterne årsaker, ikke sant?
Å, Russland har angrepet, da går gassprisen opp.
Ja, det er inflasjon.
Ja, men funker de samme virkemidlene da?
Kan vi bare sette opp renta, og så
går prisen ned?
Nei, det er ikke sånn det funker, ikke
sant?
Dette er en veldig rar diskusjon, men så
har jeg jo sett, hvis vi bare tar
prisvekstargumentet, og så skal jeg få moroskyld, eller
for øvelseskyld, så kan vi late som om
vi kjøper deres begrep, og bruker å si
det er inflasjon, og prisvekst er akkurat det
samme.
Og deres idé er at økonomien da vil
boble over og koke over, fordi prisen på
den grunnleggende innsatsfaktoren energi går ned.
Det har jeg litt problemer med å være
med på.
Altså, prisen går opp, fordi innsatsfaktoren energi, eller
denne gangen diesel, stiger brått og raskt, og
mye, og derfor skjønner man, det vil jo,
dette er ikke så lenge siden vi så
dette når strømprisene gikk opp, førte til at
man fikk prisvekst i andre enden på alt
fra melk og brød til, ja, alt hadde
prisvekst.
Ja, alt har energi som innsatsfaktor.
Ja, ikke sant?
Og i Norge så er den innsatsfaktoren, prisen
på den er kunstig høy, fordi staten er
inne og drar i tråder og legger avgifter
på, og lager krøll, ikke sant?
Så tenker jeg, ideen da, det er at
når vi senker prisen på den innsatsfaktoren, så
skal vi få inflasjon.
Fordi vi, altså, og dette stemmer jo ikke,
jeg ser jo at du begynner å blunke
du også.
Jeg er faktisk usikker på om jeg, jeg
henger ikke helt med må jeg innrømme, nei.
De har en idé om at når man
senker prisen på diesel, så skal man få
inflasjon som følge av at energien blir billigere.
Jeg tenker at det må, dette er et
argument fremført i flere aviser.
Noen sånne smarte økonomer har uttalt det, blant
annet en av kommentatorene i VG, men har
vel aldri jobbet som økonom siden.
Så hennes argument var, vi kan ikke senke
avgiftene på drivstoff, fordi det vil føre til
prisvekst.
Altså, argumentet må jo nødvendigvis være at det
er ekvivalent med et skattekutt eller et eller
annet sånt da.
Du legger mer frie midler i hendene på
folk som kommer til å bruke dem, og
dermed så er de ute i økonomien og
så kjøper de flere ting da, ikke sant?
På mandag så kunne de bare kjøpe diesel,
for det var det de hadde råd til,
og så får de lavere dieselpris, og så
på tirsdag så kan de kjøpe både den
samme diesel og en pakke Tygumi.
Ja.
Og da får du inflasjon, for nå er
det flere varer som blir jaget da.
Det må jo være tankerungen.
Hvis du tenker sånn moderne inflasjon, så vil
jo det stemme.
Det er bare det at, jeg tenker at
hvis du holder prisen på den helt grunnleggende
innsatsfaktoren, altså diesel eller energi, nede, så vil
det ikke presses frem en prisvekst fordi produktene
blir dyre.
Det vil si at du har råd til
å produsere mer varer for den samme energien,
ikke sant?
Energi gir deg billigere alt, ikke sant?
Ja, men tydeligvis så sitter det sånne økonomikkommentatorer
og tenker at nei, dyrere innsatsfaktorer i bunnen
vil holde inflasjonen nede, altså det blir dyrere
å produsere varer, du har råd til å
produsere mindre.
Det er litt morsomt, så hvis prisen går
opp, så er det inflasjon, og hvis prisen
går ned, så er det inflasjon.
Ja.
Så det er jo litt sånn, ja, da
vet vi hva vi må gjøre i hvert
fall.
Da må vi bruke virkemidlene mot inflasjon.
Ja.
Men det er jo dette som er litt
poenget mitt, at fordi man har blandet sammen
begrepene, så har man liksom et virkemiddelapparat som
er en veldig blønt tool.
Ja.
Og så bruker du det på alt, hver
gang prisen går opp.
Og så vet jeg at jeg ikke gjør
det så mekanisk, men jeg mener det er
litt sånn fordommende for debatten, fordi prisstigning har
helt ulike årsaker i ulike kontekster.
Prisstigning på boliger er veldig typisk monetært drevet,
ikke sant?
Og reguleringsdrevet.
Sånn, mer er penger tilgjengelig, skattegunst er opputt
i bolig, folk etterspør boliger, prisen går opp.
Det er monetær inflasjon.
Ikke sant?
Sånn, penger som er til overs, tønner på
dekk, finner veien inn i boligmarkedet og byr
det opp.
Det er et monetært inflasjonsproblem, egentlig.
Og så holder du det utenfor alle inflasjonsberegninger,
for det er gudvit, så det har blitt
veldig styrvis, vi måtte ta hensyn til det.
Og så sier man i neste omgang at
når Russland angriper Ukraina eller en eller annen
ramfabrikk i Japan utsatt for et jordskjelv, eller
noen angriper Iran og det blir dyrt med
olje, så er det også inflasjon.
Selv om vi nå har ting som prises
høyere, fordi det er et reelt signal om
knapphet.
Men virkemiddelapparater blir jo det samme, hvis du
putter alt sammen i en kategori og sier
dette er inflasjon.
Og det er, altså man har fjernet begrep
og dermed, når man fjerner begrep så blir
det vanskelig å beskrive problemet.
Gjør det.
Når man ikke klarer å beskrive problemet så
er det veldig vanskelig å løse det.
Og dette her, jeg vet ikke hvem som
fikk det for seg at man skulle endre
dette og redusere ordforrådet vårt.
Men de må jo ha hatt en fryktelig
dårlig tilnærming.
Har ikke lest 1984 det der.
Det er noe litt sånn 1984 over akkurat
dette.
Dette inflasjonsbegrepet det forsvant jo av moten, det
omtrent av guldstandarden forsvant av moten.
Det var ikke noe moro at du hadde
knyttet muligheten din til å trykke penger til
en mengde guld i et velv.
For det er ikke noe gøy å være
politiker da, for da må du drive og
gjøre opp regnskap og budsjett og alt må
liksom balansere.
Ja.
Utrolig dølt.
Det er så gøy.
Så da, først sånn på 30-40-tallet
og Bretton Woods og sånn, så hoppet jo
alle av guldstandarden bortsett fra USA som sa
at vi kan være reservevaluta, vi har guldstandarden
fortsatt, alle dere veksler inn i dollar og
så blir det...
Det blir bra.
Alt er guldstandard, men bare slipper å bytte
så mye guld.
Er ikke det lurt?
Så gjør du det fra 1943 til USA
har brukt opp alle penger og alle marginene
de hadde på Vietnamkrig.
Og så er det sånn, nå har ikke
vi guldstandard lenger det her.
I 71 så sier Nixon at det kan
dere bare drite, det blir ikke noe guld
fra oss.
Ha det bra.
Og siden det så har vi vært på
en såkalt Fiatstandard.
Så alt flyter, alt er relativt til hverandre,
ingen vet helt hvordan det skal gå, fordi
man har aldri prøvd det før, men nå
har vi holdt på i 55 år med
det og da får vi se hvordan det
går.
Ja, og så kommer jo den andre mora
da, for det er jo andre partier som
er veldig glad, strengt ønsker at det koster
1000 kroner litern for diesel.
Hvis ikke 100 000 millioner.
Ja, bare vi får inflasjon nok så blir
det jo det.
De partiene heter jo selvfølgelig MDG og SV
og noe sånt.
Og dette er jo...
Reinekonger.
Ja, den delen av Stortinget med absolutt lavest
kunnskap og regneferdigheter.
Dyskalkulifraksjonen på Stortinget.
Ja, og Venstre også kastet seg selvfølgelig på
dette, fordi jeg er jo så klar...
De er med på alt som er moro.
Ja, det er det liberale partiet for mest
mulig avgifter, Venstre.
Sånn sett hører de hjemme på venstresiden.
Der blei de jo ved for jorde, fordi
sånn kunne jo ikke Senterpartiet gjøre.
Og de forlangte at det ble stilt kabinettsspørsmål.
Og det ble fremmet av både Guri Melby
og av...
Jeg husker ikke hvem av disse MDG-menneskene,
som nærmest et ultimatum til Stoltenberg.
Og når de fikk nei, så insisterte de,
og jeg tror det var hun talsperson fra
MDG som sa, jo, det blir kabinettsspørsmål.
Som om det er noe hun bestemmer.
Jeg vet ikke om det er manglende konstitusjonell
forståelse av hvordan dette fungerer, men det er
altså regjeringen, det er statsministeren som stiller kabinettsspørsmål,
ikke alle andre, som velger om det skal
stilles eller ikke.
Ja, jeg vet ikke helt konteksten, for hva
er det hun, Ingrid Liland?
Ja, det var vel Ingrid Liland, tror jeg,
som jeg gikk glipp av hvem av de
det var.
Jeg skal innrømme at jeg ikke har sett
sitatet i konteksten.
Jeg vet ikke helt hvor mye det er
manglende forståelse, hvor mye det er feilsitering, og
hvem vet.
Nei, dette var frem og tilbake.
Og i Venstre også var det sånn, jo,
dette måtte føre til kabinettsspørsmål, for dette var
utroskap av groveste sort fra Senterpartiet, selvfølgelig.
Så de er jo nå kjempesinte.
Senterpartiet har sviktet før de.
Ja, det skjønner jeg ikke hvor...
Senterpartiet tidligere, MS. Men hvertfall.
Så det ble jo veldig levende.
Og jeg liker jo, du vet hvem jeg
liker å hakke på, fordi at det kommer
mye dumt i MDG.
Jeg finner.
Ja.
Jeg har spør...
Altså, jeg sitterer han, ja.
Det internasjonale energibureauet har gitt råd om at
verdens land bør vurdere restriksjoner på biltrafikk inntil
de store byene, og senking av fartstresene for
å håndtere oljekrisa.
Da er det jo sympatisk av Dieselbrøl å
stille opp for å ha kjør-sakt-aksjon
helt i tråd med anbefalingene.
Med breg sarkasme.
Ja, nesten som man skulle tro Ervind Treidehardt
ikke lever av å lykkes innover Markhed.
Nei.
Og har noen marginer å tenke på.
Det er et eller annet med det.
I Etterby i dag vil Dieselbrøl kjøre fra
IKEA på fyrested til Oslo sentrum på E6.
Det går nok fint.
Alle hytteturister skal uansett motsatt vei.
Men hvis Dieselbrøl ønsker å kjøre innover mot
hovedstaden i Røstia, vil det nok ha vært
lurt av noen flagg og plakater eller lignende
for å sørge for at folk ser forskjell
på demonstrantene over de vanlige saktogåndene i røsttrafikken.
Og de vil bidra med bompenger og sånt.
Så det var veldig fint.
Men han syns også det var veldig usympatisk
av disse menneskene å drive på på denne
måten og kreve lavere priser på ting.
For det var veldig usympatisk med andre deler
av verden som da ikke hadde avgifter de
kunne sette ned sånn at vi ville påvirke
hvor mye diesel de hadde råd til fordi
vi da hadde råd til å bruke mer.
Og for så vidt også bensin.
Og da er jo mitt spørsmål til Eivind
Traudahl dropper du å ta alle medisinene dine
fordi i sympati med alle de fattige barna
i Afrika som ikke har råd til medisiner
hvis du ikke gjør det så er jo
du akkurat den samme kødden som han som
kjører rastebil og vil ha råd til å
fylle tanken sin for å gjøre jobben sin.
Skal vi bringe opp et annet viktig problem
i dette.
Kongelig Norsk Automobilklubb har gitt ut tall som
sier at bare 26% av de med
inntekt under 600 000 i året har elbil.
Ja, naturligvis.
Blant de som tjener over 900 000 i
året er elbilanddelen nesten 60%.
Så disse drivstoffavgifterne de er en direkte overføring
fra de som tjener under 600 000 til
de som tjener over 900 000.
Ja.
Så fattige folket betaler skyldige høye avgifter på
drivstoffet og de er avhengige av å reise
på jobb.
Slik at de i øvre middelklassen skal ha
råd til å kjøre elporsa sitt i jobb.
Og så subsidierer vi elporsa som de skal
kjøre til hyttene med i overklassen.
Ja, det er deilig.
En velferdsstat av for og med middel-
og overklassen.
Ja, og det lukter jo litt under 600
000 så tenker jeg at jeg tipper at
hvis det hadde gått under 400 000 så
hadde det opptatt ingen igjen fordi at bruktbilmarkedet
på el er litt kjipt.
De kjører kanskje biler til 100 000 i
stedet for biler til 300 000.
Så resultatet av dette her er jo egentlig
en overføring fra nedre middelklasse til øvre middelklasse.
Ja.
Og de har lagt en velferdsstat ...
En sosial mobilitet vil jeg si.
Ja, det er veldig nydelig.
Pengene flytter seg opp i hierarchiet.
Men det er jo ikke som om vi
er de eneste som forstår dette.
Det er jo det brave partiet MDG.
De peker jo også på at det folk
med dårlig råd trenger er penger, ikke forurensning.
Men MDG er litt mindre spesifikke på hvordan
disse pengene skal komme i hendene på disse
fattige husene.
Så har jeg et spørsmål til MDG da.
Hva hjelper det med penger hvis du ikke
kan få noe for deg?
Kan du si?
Fordi du har ikke råd til å kjøpe
det, for prisen på det har gått opp
så mye at selv om du fikk penger
så har prisveksten spist opp så du får
ikke kjøpt noe av det likevel.
Det føles jo litt som politikerne og politikken
som vesen er litt sånn Marie Antoinette før
revolusjonen.
La dem spise kake.
Det er veldig vondt å gjøre noe på
ting man har ment hardt av.
På driftsavgifter og veiavgifter og hva det måtte
være.
Selv om verden forandrer seg ganske radig.
Det er veldig vanskelig å være MDG-ere
eller venstre og si at vi forstår problematikken,
så her skjønner vi at vi må fire
litt etter.
Samtidig tenker jeg sånn så, hvor mye hadde
det ikke vunnet på oss?
Vi skjønner også at det har noen grenser
her.
Dette her blir for omverden akkurat nå, og
vi må gjøre noen grep for det.
Så må vi hele Italien på lang sikt.
Det å si noe sånt, hvor mye mer
appellerende ville det ikke vært til så mange
flere.
Du vil føres ut som du faktisk bor
i virkeligheten.
Ikke en sånn innenfor ring i en boble
som Travall gjør.
Det er litt morsomt ytre sentrumpanikken her.
Nå er disse avgiftskuttene skjødesløse faktisk.
Det kommer fra de folkene som har delt
ut penger til batterifabrikker.
Hvis du bare hadde skrevet på et dopapirflakk
at du skal lage batterifabrikk, så hadde du
fått penger av disse folkene.
Ja, det er sexy.
Men hvis du skal kutte i avgifter som
har direkte konsekvenser for en svær sektor i
næringslivet, det er helt skjødelse.
Det er så uansvarlig det.
Jeg tror faktisk også at de har klart
det på torsdag, ved å ta et kutt
i CO2-avgiften på drivstoffet også.
Det kan risikere noe.
Det er jo selvfølgelig også plis moms.
Det blir useriøst hvis det ikke er moms
på ting.
Det å ha moms på disse avgiftene er
for meg veldig rart.
Det gjør jo at sånne svingninger blir mye
større.
La det nå være.
Man kunne tenkt seg at staten spilte en
konstruktiv rolle og dempa svingninger.
Ja, det er jo det jeg har fått
beskjed om.
Det er poenget med blandingsøkonomi.
Da demper staten alle svingninger.
Utslagen i markedet som ikke skulle være der.
Vi forsterker dem.
Nå skal det sies at det er en
veldig liten oppside i de svingningene, og en
veldig stor nedsideside.
Det har vært det i siste tiden.
En sinusgruve som går under senternivå, om vi
kan kalle det det.
Uansett, det er blitt veldig mye politikk og
klovneri, og det kommer til å bli dårlig
stemning.
Noen var veldig redde for at MDG og
Venstre skulle oppnå med seg flere partier og
bare banke gjennom kostbare klimatiltak på Stortinget.
Jeg lurte litt på hvor de skulle finne
flertallet.
Uten Arbeiderpartiet og uten FRP så tror jeg
kanskje ikke det er så lett.
De kan sikkert ta med seg høyre på
noe, men lykke til.
Jeg tror kanskje luften har gått litt ut
av ballongen for klima-idioti i hvert fall.
Jeg håper jo det.
Litt for mange reelle problemer der ute som
banker på døra.
Virkeligheten.
Ja, men det er krig og fred og
industridød.
OK, nå er det alvor.
Nå kan vi ikke leke med trædaret lenger.
Nei.
Det var faen meg på tide.
La oss parkere han og hans artsfrender på
sidelinja.
Jeg hadde blitt slitsomt.
Ikke vår sidelinje.
Det er alltid to sider av en sidelinje.
La oss plassere dem på andre siden, men
utenfor der vi hører fra de verken når
de skal hamre løs på sine ...
Blue Sky.
Der kan de være.
Der kan de være.
Nei, Trond.
Vi går inn i påske.
Det gjør vi.
Det skal brennes diesel på vei til påskefjellet.
Det får mange å en vær.
Og hurtigladdes.
Ja, hurtigladdes både der og her.
Men vi tar vel rett og slett litt
påskeferie, vi.
Vi gjør det.
Kan være vi spiller i noe, men det
får ikke dere høre helt ennå.
Så det blir noen dager opprom herfra, og
så snakkes vi vel over påske, tenker jeg.
Det har jeg trodde i hvert fall.
Riktig glad påsk.
God påske.
Ha en fortreffelig ...
Vi får håpe på godt vær.
Ha det bra.
Takk for at du hørte på Sidelinjen podcast.
Snakk gjerne om oss.
Lik, del og anbefale oss i podcast-appen
din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.
Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål
eller noe annet, så finner du all kontaktinfo
på sidelinje.transistor.fm
Episode Video
Skapere og gjester