Gjennomsubsidiert tilkarrer skeptisk til subsidier (til konkurrentene)

Velkommen til Sidelinjen, podkasten for politisk hjemløse og

for de energiske.

Rundt bor i dag Duracell-kaninen Trond Sørensen

og meg selv Vegard Nøknes.

Ja, en sånn energisk type Trond, det er

jo Bård Vegard Solgjell i interesseorganisasjonen Fornybar Norge.

Ja.

Som krever, inntet mindre, at fremtidig kjernekraft ikke

skal motta en eneste statlig kronisk støtte.

Det er, altså, jeg synes det er litt

morsomt, for jeg tror Jon Hestammer sier, «Don

Bill, det er greit, det er faktisk en

nedfelt til våre statutter, så det går bra».

Men det er jo rett å gjøre hva

som fiser, da.

Men det er veldig «that's rich» på en

måte, det er ingen tvil om.

Ja, fordi Fornybar Norge representerer en bransje som

har sikret seg et subsidietak fra den samme

staten på 24 milliarder skattekroner.

Ja.

For å bygge ut Sørlige Norsjø 2, som

alle vet at det ikke kommer til å

bli bygd ut.

Og dette her blir innvekstjustert hvert år, så

sunnen går bare oppover, oppover, oppover, hele tiden

står ferdig bygd.

Fordi, ja, fordi det du ender opp med

da er at denne energiformen som ikke slipper

ut CO2, og som nominelt er noe alle

vil ha, den skal konkurrere med alternativ produksjon

av kraft som får 24 milliarder bare for

å bygges ut et sted.

Ja, og så har jeg en god nyhet

til deg nå.

Det er ingenting som tilsier nå at det

blir bygd verken bundfast eller flytende havvinn.

Nei, obviously not, men alle har skjønt det

hele tiden.

Fordi det blir så dyrt at selv 24

milliarder er liksom ikke, det er ikke nærheten

av nok til å dekke disse kostnaderne.

Men det er noe med korporatismen i det

norske samfunnet at du har altså en interesseorganisasjon

som en ting er frekkhetens nådegave og hva

du får deg til å si, liksom.

Eller det som også kalles tidligere SVR.

Jo, jo, men jeg mener jo sånn at

å kritisere andre for statssubsidier som de ekspositivt

har sagt at de ikke vil ha.

De vil bare få lov til å utvikle

næringen sin.

Fra de som liksom bare er sånne forbrenningsmaskiner

for offentlige penger.

Nei, det er en interessant greie, altså.

Det er veldig interessant, og det verste er

at når man skulle ha en, la oss

bare ha et lite sidespor og kritisere NRK

litt.

NRK skulle jo liksom dro inn Bård Vegard

Solgjell, som en tyr som skulle for å

snakke, liksom kalle det i apostrof, nøytralt om

kjernekraft på Dagsnytt 18.

Hvor han da kunne stå og si at

dette kan bli dyrt, og dette med mye

skattepenger i og alt mulig sånt.

Ukledelig, om vi kan si det pent.

Hvis dere skal dra inn Bård Vegard Solgjell

på den ene siden av bordet, så får

dere hent inn Bård Nmo, eller Sunne Varose,

eller Hesthammer, det er mange å velge mellom

her som kan stå på andre siden av

det bordet, som på ingen nivå ble invitert.

Kritikkers valg, hva vet vi.

Nei, de ble ikke invitert.

Nei, jeg har kild.

Nettopp.

Men nå må du også huske på at

NRK er guldstandarden for journalistisk integritet.

Så den kritikken din faller på stengrunn.

Det er veldig porøst, den stengrunn.

Nei, jeg mener, vi har vel egentlig bøtt

om å få det samfunnet vi har nå,

med korporatister som kommer på den offentlige TV

-kanalen for å be om statlige penger til

seg selv, og advar mot at noen andre

kunne finne på å få statlige penger.

Og hele spillet i Norge er en sånn

der dans rundt denne guldkalven, som er en

kjøkkrikk stat med oljepenger i hu og ræva.

Og så er det store forstyrringsspørsmålet, hvem er

det som skal få sugerøret inn i den

statskassa da?

Greit, dette her tror jeg bare er en

sånn reposisjonering fra fornybar Norge, fordi at de

har kjempet med nebb og klør mot å

tillate noe som er en form for kjernekraft

i Norge.

De har jo skjønt at det er, så

dette er på en måte, jeg tror det

er det siste halmstrålet de kaster seg etter

nå, var ved å prøve å late som

om dette kommer til å bli masse subsidier,

altså alle subsidiers mor var vel Soliels uttale

som dette her.

I rettferdighetens navn så er vel noe av

bakteppet her, er at fornybar Norge nå sier

at subsidiefri kjernekraft kan kanskje være greit.

Og jeg mener på et nivå så er

jo det fremskritt, det er bare utrolig uinteressant

å spørre fornybar Norge om noe som helst

i sammenheng med det, fordi jeg har spilt

en ikke konstruktiv rolle i årets vis.

Men la oss se kjapt på hva disse

subsidiene består i.

Sølje-Nordsjø tog 24 milliarder kroner.

Oppsira Nord, der forventer man en del penger,

både fra EU og …

Sølje-Nordsjø to er bunnfast havvinn.

Det er startskuddet for den stor skala havvinn

som man har tiltenkt seg.

Oppsira Nord, det er flytende.

Er det bra eller dårlig, Trond?

Flytende er bare enda dyrere.

Eller sagt på en annen måte, der er

det et støtteprogram på vei, som skal utarbeide

i dialog med ESA, og la oss si

det sånn at det er så dyrt at

de må snakke med ESA om det først.

Så er det 24 milliarder, det er nok

bare vekslepenger.

Ja, det er min enkle teori.

Og så har vi Goliath-vinn.

Her er det Enova-støtte, 2 milliarder, og

det er sånn dere demoprosjekt for flytende havvinn.

Ja, og det er virkelig bare dema.

Det er ikke noe effekt, det tror jeg

er som type 3-vinn, eller?

Ja, 0,3 terawattimer for elektrifisering i Barentshavet.

Men 2 milliarder er jo bare småpenger.

Hvis du ser på det generelle overblikket, sånn

generell havvinnutbygging frem til 2030, så snakker vi

78 milliarder.

Ja, det er stilig.

Men det blir jo så mye arbeidsplasser av

dette.

Flere arbeidsplasser, vet du.

Det er jo å ansette noen for å

grave et hull, og ansette en ny gjeng

for å sette det igjen.

Og så hvis vi da følger resonemanget til

både Fornybar Norge og Jonny Hesthammer, som er

helt enige om dette, er fremtidig kjernekraft er

0 kroner i subsidier.

Men ulempen er at da får du stabil

energi i stedet for ustabil.

Ja, så du får mer høyverdig energi, har

mye høyere verdi.

Men du slipper å betale for det, og

da er det ikke noe populært.

Det er ikke noe gøy da, vet du.

En annen ting er at det er billigere.

Det berømte LCOE-regnstykket, det er kostnadene jeg

har for utbygger.

Jeg har ingenting med hva du betaler med

på strømmelendingen.

LCOE-kosten er naba å si.

Markedet driter om det koster deg 10 øre

eller 100 kroner per kilowatt å levere.

Du får det i markedet vi betaler.

Ja, ikke sant?

Og poenget er, har du bygd vannkraft for

100 år siden?

Ja.

Ok, hva var investeringskosten?

Det var Nørland og Skjøli i Krammernam.

Hvordan skal du gjøre regnestykk?

Kan du avskrive ting fortere?

Kan du se fort fra investeringskosten?

Det er masse skrot.

Men på ett nivå er det irrelevant.

Fordi du må selge strømmen din i et

marked, og da selger du i prinsippe ulike

produkter.

Selger du regulerbar kraft, så er det et

annet produkt enn å selge kilowattimer når det

blåser.

Og det bør få hver sin pris inn

i markedet.

Og så må de priserne du klarer å

oppnå, de må jo da være med å

finansiere, eller de må egentlig fullfinansiere, i et

normalt marked.

Alle kostnadene er forbundet ved å bygge det

ut.

Så er det jo det vi aldri har

gjort i Norge.

Fordi vindkraft slipper masse tilkoblingsavgift og betale for

den infrastrukturen som må bygges ut for at

du skal kunne ha det.

Og så får du kunstige priser, og så

får du kunstig regulering på toppen.

Og en annen ting, det aller viktigste som

ikke de må betale for, det er jo

faktisk å balansere dette systemet.

Og de påfører systemet balanseringskostnader, mens kjernekraft derimot,

de påfører ikke, de tar opp og reduserer

de kostnadene og reduserer dem for at de

stabiliserer ting.

Så dette er jo ikke sammenlignbare produkter, egentlig,

sånn kilowatt for kilowatt.

Og da er det jo artig at Bård

-Vegares og Ole Gjell snakker om alle subsidiefester

som mord, når vi snakker om kjernekraft.

Altså, 78 milliarder, da tror jeg vi begynner

å snakke terrawatttimer med kjernekraft også.

Ja, og hvis du tar med subsidiene til

idiotiske batterifabrikker overalt i tillegg, og gjetter om

fornybar Norge synes det er stas.

Ja, det er gøy.

Og så videre.

Og da sitter vi sånn da i en

offentlig debatt som er sånn fullstendig målbo.

Men du vet hvorfor man vet å bygge

batterifabrikker i Arnhem da?

Dette var jo, ikke hvorfor man fant ut

at man skulle putte statlige midler ned i

det sluket, men hvorfor man ville ha batterifabrikken

der i utgangspunktet.

Det var fordi at de syntes rett og

slett det var litt for mye overskudd av

strøm der, så strømmen ble så forbannet billig

nede i det området.

Men hvis de kunne bygge en batterifabrikk som

brukte masse strøm, så ville de få økt

energiprisene sine, og hvem er det som eier

Målbo batterifabrikk?

Jo, det er jo ÅEnergi og Agder og,

ja, helt alt.

De som selger strøm.

Så dette er jo bare et prosjekt for

å få brukt mer strøm.

Det er jo det som var verdien for

de.

Øk prisen på produktet vårt ved å øke

etterspørsene.

Vi er et selskap vi starter selv, og

som vi får masse statsstøtte for å prøve

å få i gang.

Ja.

Nei, jeg vet ikke.

Argumentet nå gjennom så lenge vi har snakket

om kjernekraft, som begynner å trekke seg opp

mot 15 år det nå, er at kjernekraft

tar så jævlig lang tid å bygge, så

det løser ikke de akutte problemene vi har.

Men jeg ser ikke så mye havvindmøller heller.

Nei, ikke på den siden.

Jeg ser veldig mange som sa for 15

år siden at vi har ikke tid til

å bygge kjernekraft, så det kan du bare

dritte i.

Hvis du har lyst til å se havvindmøller,

så kan du reste til Storbritannia, for da

har vi vindtampen.

Det har du vel prøvd å starte nå?

Det skulle jo egentlig stå ferdig, og så

vidt jeg har skjønt, så er det mer

og mer stille enn det er i gang,

for det er bare trubbel.

Og det er også et problem å serve

sånne vindmøller som står utenpå, for hvis det

er litt dårlig vær, så får folk ikke

gjort noe med de, så de må stå

til det blir godværsdag i Norsjøn.

Ja.

Nei, jeg oppfatter det så irrasjonelt at det

er rett og slett vanskelig å snakke om.

Ja.

Fordi det er vanskelig å sette seg inn

i hvordan man kommer opp i beslutningsmekanismer som

ender opp så vanvittig som vi gjør.

Det forutsetter en fullstendig manglende systemforståelse av energiproduksjons

- og distribusjonssystemet.

Du er nødt til å ikke forstå det

for å ta de beslutningene du har gjort,

og så må du ikke forstå økonomi på

noen nivå.

Ja, og så må det være veldig godt

å ignorere den.

Ja, og så må du ikke forstå farene

ved en sånn korporatistisk statsindustri som jo for

alle som egentlig gidder å tenke på det

gir det forutsigbare resultat at du får folk

som lever av å manipulere politikere til å

støtte ting som ikke lønner seg.

Så det er nødvendigvis sånn det blir.

Men her er alle virkene oppfylt.

Vi har alt sammen.

Og da får vi de beslutningene vi får.

Hvis noen har lyst til å lære litt

om kostnadens kalkyler på dette her, så bla

baklengset sitt i episoden våre så har vi

en egen, hvor vi går gjennom det som

kalles LCOE, altså Levelized Cost of Energy, som

er utbyggerskostnad, og det som er SPCOE, som

er en sånn FN-organisasjon som ser på

det europeiske energisystemet.

Og SPCOE er System Breakdown Cost of Energy,

og det tar for seg hele kostnadsbildet i

dette her.

Og hvis du ikke husker detaljene i hvordan

vi forklarte det akkurat nå, så kan du

bare gå på forsida til sidelinja.org, og

så kan du si LCOE eller energi eller

et eller annet stikkord som matcher.

Eller SPCOE, for det tror jeg du får

et veldig fint treff på.

Ja, og så sorterer du etter eldste først,

og så kan du spille av i rekkefølge

alt som har nevnt deg siden tidens morgen

til i dag.

Det er ingen i det fornybare Norge som

har lyst til å snakke om SPCOE.

Det er litt sånn kryptonitten av deres, og

de mener at dette er jo bare en

sånn gutterom.

Jeg fikk bare se om fra en sånn

fyr i den bransjen her, at det er

sånne gutteromsteorier som jeg har kommet opp med

der, med nye benevnelser, og sånn, det var

bare tull.

Ja, og du er jo bare en mann

av folket, en enkel bonde, så nå må

du lære deg å holde kjeften din.

Ja, og da jeg var ferdig med neste

svar til han da, så ble det helt

stille.

Fortgjort gitt.

Ja.

Ja, ja.

Skal vi, vi går litt uten landstrål.

Du vil reise langt?

Kina?

Vi drar til Kina, for der er det

fest.

Det er kjernekraftfest.

Og så er det kullfest.

Og kullfest.

Ja.

Og vindmøllefest.

Ja.

Jeg tror ikke det er så mye oljefest

der, men oljeprisen borti der, den er stiv

nå.

Ja, og med sånne geopolitiske briller på, så

har jo det at Kina bygger mer vindmøller

enn noen andre, og mer solceller enn noen

andre, det har vært litt sånn, ja, se

på det i isolasjon, og faen for en

fornybar nasjon disse kineserne er, utrolig hva de

får til.

Og så ser du litt bredere, og så

ser du, ja, og de leder på kullkraft

og kjernekraft, og absolutt alt som ikke er

olje.

Ja, og det er for Kina sikkert litt

lurt.

Det er sikkert litt lurt, faktisk.

Fordi jeg er ikke så glad i å

være oljeavhengig.

Den kan jeg jo se fra Europas del

også, for i Europa så er det Norge

som har olje og gass de neste årene,

siden Storbritannia har meldt seg av, det er

den mor, va?

Ja, fordi det disse gærningene i Kina har

gjort, det er jo å sette seg ned,

og så har de lest hva slags smil,

og så tenker de, ja, ja, faen, energi

er en civilisasjon, og vi er en civilisasjon,

da må vi bygge energi, og så gjør

de det.

Her i Norge så har vi lest Paul

Ehrlich i stedet, en charlatan som nylig har

parkert tøfla sine.

Og da kommer man til konklusjonen om at

mennesker er et virus vi må utrydde i

stedet.

Og politikkutførelsen bærer jo breg av dette.

I Kina bygger man ut energi, og i

Norge så sløser vi den bort på tull.

Og i Europa så legger vi den bare

ned.

Ja, hvis vi kan.

Og så er det jo artig at det

er jo ikke som om velstandsnivået i Europa

går nedover, for vi importerer jo like mye

varer, det er bare at vi har transitert

i retning av, la oss bruke finansformulen og

kapitalen vi har i Europa, til å få

produksjonen flyttet til Kina, og så importerer vi

varene derfra i stedet.

Så det er jo ikke spart miljø for

en dritt.

Nei.

Du har bare påfått en reisekostnad på varene,

og så har du lagt ned din egen

industri, og gjort ditt eget energisystem ustabilt og

risikabelt.

Det er spesielt.

Det er helt utrolig å leve nå, og

liksom se dette på nært hold, og år

etter år etter år, og folk flyr rundt

med de der bærekraftspinnene sine, og møter Davos,

og holder taler på gebrokkent engelsk, så rygget

brenner, det er litt tett, vet du.

Og så seiler man ut for kanten da.

Det jeg lurer på, det er om Kina

bygger de solcellerpaneler, og disse vindmøllene bare for

synskyld, fordi jeg tror ikke de bygger så

mye av det heller.

Nei, og de bygger jo mer enn noen

andre i verden, av de tingene, men det

gjør ikke opp for veksten i energiforbruk engang.

Nei.

Ikke sant?

Så det er sånn, i det store dragesolget,

så er det bare en fjert.

Ja, så det er sånn fint spill for

kalorienergi.

Men jeg tror egentlig ikke det er …

Og så er det ikke så dyrt å

ha i drift, hvis du bare har veldig

lite annet.

Nei, det er akkurat det, ikke sant?

Så hvis du kan produsere solceller billig, og

så kan du sette det opp et eller

annet sted, du slipper å betale for landet,

for staten kan jo bare si at her

skal det ligge solceller, og så får du

energi.

Ja, men det er jo god business det.

Ja.

Solvent, oss sier, og fylle det opp med

solceller, og det pøser kilowatt inn i nettet

ditt, og du har bygget ut masse kjernekraft

og vannkraft, og hva det nå er …

Du har alt det som skal stabilisere det,

så det spiller ingen rolle.

Og så er ditt geopolitiske anleggende, er å

være mindre avhengig av sårbar energiforsyning utenifra, spesielt

i en krigssituasjon, som jeg tror det er

en eller annen kineser som ser konturerne av,

at det kan komme i 2027 eller 2028,

eller på et eller annet tidspunkt, når de

finner ut at nå skal vi ta det

der Taiwan-fannskapet.

Ja, og det er jo …

Kina har ekstremt store oljereserver.

De bygger seg store, store lager, ikke sant,

av olje og gass, sånn at de skal

ha …

Ja, oljereserver i form av lagre.

Ja.

Ikke under bakken.

Deres reserver er ferdig pumpet opp og ligger

på tank.

Ja.

Det har man jo ikke skjønt å drive

med i Europa.

Nei.

Du gæren.

Her skal vi jo drikke kaffe og latte,

og snakke om bærekraftsmål.

Og så skal vi basere oss på russisk

leveranse.

Russisk gass og amerikansk beskyttelse.

Ja.

Helt utrolig at dette systemet ikke var det.

Helt utrolig.

Hvem kunne sett fortsatt dette i galt?

Ja, og hvis du da bygde ned industrien

din samtidig, så er det klart at …

Ja, det er …

Altså, energiforbruk i Tyskland nå er under det

nivået det var når Berlinmund falt.

85 prosent av 1990-nivået, liksom.

Ja.

Nei, altså, du skulle …

Oi, oi, oi.

Dobbelt så mye, ikke sant?

Det hadde jo vært et tegn på velstånd.

Ja, det er …

Men, ikke sant?

Sånn, det regnestykket er også misvisende, fordi du

bruker fortsatt mer energi nå.

Det er bare at du har flyttet energiforbruket

i form av produksjonen ut til Kina og

lavkostland.

India og Vietnam og …

Så det er liksom …

Det er ingen av tingene som kommer ut

på riktig side, for du kunne jo tenkt

at sånne der Paul Ehrlich-idioter tenkte at

energiforbruket ned, det er bra.

Nei, selv fra det perspektivet så er det

dårlig, fordi du bruker fortsatt mer energi, og

du bruker mer uren energi.

Fordi Kina fyrer jo opp dette plastfabrikkene sine

med kaldkraft, hvis de må det.

Ja, ja.

Fordi de er jo pragmatiske.

De leverer også veldig mye elektriske lastebiler til

Norge.

Det er jo liksom …

Det er jo målboparade, hele greia.

Ja, ja.

Helt tulletegget, ikke sant?

Du kan jo være jette på utstippet for

å bygge en sånn elektrisk lastebil i Kina,

frakket den til Norge, og så …

Det gikk ikke til ingenting, Trond?

Nei, det tror jeg er null utslipp, det.

I stedet for at vi kjøper den som

er bygd i Sverige, altså, nei, dette er

jo bare tull.

Så, Kina foreslått, altså ikke bygget enda, men

foreslått ny kullkraft i Kina, 161 gigawatt i

effekt.

Ja.

Og det ligger bare på planbordet.

Dette har vi tenkt å bygge.

Hvis du har lyst til å finne ut

hvor mye det utgjør i terrawatttimer, så må

du ta de 161 gigawattene, så må du

gange dem med 24, og så må du

gange dem med 365.

Da har du kapasiteten i terrawatttimer.

Minus to døgn for velikehold, kanskje.

Ja, et eller annet sånt.

Men sånn røffelig.

Så 161 gigawatt er altså umiddelbar effekt.

Det bare pompes ut kontinuerlig, og kullkraft, termisk

kraftverk, det står og pumper døgnet rundt.

Det er, altså, jeg må jo regne ut.

Da snakker jeg videre om byggestart, der de

faktisk har begynt å bygge.

Det er 83 gigawatt, det.

Så da kan du egentlig, hvis du skal

regne på noe, så kan du regne på

291, i stedet for 161.

291 gigawatt effekt gir hvor mange?

Dette ble live, altså.

TVHR år.

Ja, altså, hva var forbruken i Norge?

Vi ligger på sånn 160 terawattimer eller noe.

Kullkraften i Kina er da 2551 terawattimer per

år ved 100 prosent kapasitetsfaktor.

Og så kan du, du kan slå 10

prosent på det, det gjør ingen forskjell.

Nei, det er ingenting å si.

Dette er kullkraft på toppen av veksten i

kullkraft i Kina.

Ja.

Og 291 gigawatt kapasiteten for kullkraftsverk som er

godkjent for bygging eller allerede under oppføring?

Nå, ja.

Altså, til sammenligning, i Norge så har vi

vel totalt sett en sånn garantert effekt, for

det er det som er magasinert vannkraft, da.

Det er vel en 6-20 gigawatt.

Nei, ikke så mye.

Vi bruker 150-ish terawatt i året, og

så har vi magasinkapasitet på halvparten, cirka.

Ja, men sånn effektmessig så har vi liksom

typ 6-27 gigawatt.

Å, ja, ja, i output.

Unnskyld, jeg hørte feil.

Det er liksom til sammenligning.

Vi kan ikke kjøre det kontinuerlig i 356

dager, for da er magasinene tomme.

Ja, nei, det er perspektiven når du snakker

om disse kjennelser, da.

Det er mange av dem.

Og den bygger fælt.

Og så, ja, Kristin Halvorsen, som viser seg

at sitter i et eller annet styr.

En ting er at hun har vært direktør

i Cicero, og er styrmedlem i Statkraft.

Det er veldig sånn energi.

Nå er hun til og med leder denne

kjernekraftkommisjonen.

Det er, vi forventet, veldig nøytralt og fint.

Hun har en stilling til.

Ja, hun har det.

Det er en sexy stilling, altså.

Ja, vicepresident i CCICED.

Det er noen kinesisk deltaker.

Ja, det er en sånn rådgiverorgan for kinesiske

myndigheter og hvordan de skal drive næringsvirksomhet, rett

og slett mot Europa.

Det er en stilling kun en SV'er

kan ta.

Jeg sier det fordi jeg tror den forrige

som satt i den posisjonen, også fra Norge,

som er sletter.

Er det Erik?

Nei, jeg ble litt sikker på hvem det

var nå.

Jeg gikk glipp av det navnet i hodet

akkurat nå.

Jeg husker ikke hvem det var, men de

er glad i å holde seg med Nordmenn

til å gjøre idiotjobber for kineserne.

Ja, men Kristin er i hvert fall veldig

positiv til Kinas utslipsmål.

Hun synes egentlig at Kina setter et tempo

som er til etterfølgelse i resten av verden.

Ja.

Da har hun jo tatt på seg, hun

har på en måte tatt ikke bare en

dorull som hun ser gjennom.

Det er en kjøkkenpapirrull, og så sitter hun

og kikker på akkurat bare sol og vind.

Jeg tror helt ærlig at det hun bruker

å se gjennom, det er sånn kulepennen hun

holder.

Så ser hun gjennom det fra den tjukke

siden, så hun ser bare det lille hullet

i andre enden.

Så det er vel rimelig å anta at

hun muligens ikke snakker om veksten i kullkraft.

Nei, jeg tror ikke det.

Hun må jo snart på banen for nå

til uka, så kommer rapporten til kjernekraftutvalget.

Det blir en spennende lesning.

Jeg tror ikke det, men alle visste hva

resultatet var før det kom.

De kan jo overraske.

Ja, tror du det?

Det er ikke mye overraskelser som kommer i

sånne norske offentlige utredninger.

Nei, denne her tror jeg er spesielt skreddersydd

i bestillingen for å være helt ærlig.

Ja, og jeg vet ikke.

Jeg har jo ikke forutsetninger for å vite

hvor mye kinesiske politikere faktisk vet og forstår

om balansering og alt, men det de gjør

tyder jo på at de forstår mer enn

noen som styrer noe i Europa i hvert

fall.

For de her bygger ut fornybar på toppen

av en vanvittig utbygging av kjernekraft og køl,

og så får du ting balansert, så får

du nytta av vind og sol, på toppen

av at du får enorm grunnlast fra skyttende

kilder og rene kilder som kjernekraft.

Skal jeg gjette, så kjører de kjernekrafttaktene sine

på full spiker, og så lar de vindkraft

og sol bare gå inn med det de

kan, og så regulerer de det med kullkraft.

Så de kompenserer alt som mangler med kull

og gass, for det er rast og lett

å regulere, ikke sant?

Det kan brukes til å...

Gass er det i hvert fall.

Køl er litt trøblete.

Ja, men det er veldig stabilt med køl,

men det er ikke like fort å skru

opp og ned.

Det er det ikke.

Og det er vel egentlig et poeng i

dette, at termiske kraftverk, selv om du kan

regulere dem, så er det litt dyrt å

gjøre, fordi at du sliter på kjeler, og

det handler om temperaturdifferenser, ikke sant?

Så når du skruer av et kølekraftverk, så

kjøler kjelen med seg ned, og så får

du sprektannelser, og du senker levetiden på kraftverket,

ikke sant?

Så ideal situasjon er å ta disse termiske

kraftverkene, og skru dem på når de er

ferdig bygd, og så slår du dem av

når du skal legge dem ned.

Når du sier termiske, det er kjernekraft.

Det er kjernekraft, det er køl.

Det er gass, det er olje.

Gass trenger ikke å være det.

Nei.

Det er det ofte.

Det er ofte det.

Det finnes vel to typer på gass, tror

jeg.

Den ene er kun for å produsere strøm,

og den andre har du restvarme og sånt.

Men da er den ikke fint å regulere

lenger.

Nei, og det du ofte bruker gass til,

er sånn fiderkraftverk som skal regulere topper og

bunner i effektbruken.

Vet du forresten hvem som er Europas aller

største forbruker av gass?

Det er vel Yara, er det ikke det?

Jo, det er helt riktig.

Norske Yara bruker mer gass enn noen andre,

og det er for å lage kunststyrsel.

Det må vi slutte med.

Ja, det sitter akkurat.

Alle spiser organisk grønnsaker som de har dyrket

selv på balkongen sin.

Ellers så går det til helvete.

Nei, en rimelig lesning av verden er at

det er en eneste vinner som står igjen

fra dette, og det er kinesiske myndigheter.

Ikke bare styrer de landet sitt mer kompetent

enn europeiske politikere, men når europeere insisterer på

å være tjukke i huet, i tillegg får

de også et konkurransefortrydd, så de får produsere

alle varene som Europa etterspør.

Det som er greia, det Kina gjør er

jo egentlig bare en respons på Europa.

Men jeg er jo usikker på om det

de gjør egentlig er klokt, for de baserer

seg jo ikke på kost-nytte, på det

de bygger ut, de bare bygger ut.

Ja, og forstå meg rett når jeg sier

klokt, eller at de er lurt, eller at

de er smartere, så er det relativt klokt.

I en verden av idioter og blinde, så

er det den ennøyde konge.

Fordi det lukter jo at det kan risikere

å bli store overinvesteringer på dette her i

Kina.

Og hvis du overinvesterer i noe, så må

du spise fryktelig store tap.

Det må du.

Og det tror jeg kanskje Kina må, for

jeg tror ikke europeisk befolkning generelt kommer til

å akseptere spilleverdettet sånn som det spilles nå,

spesielt mye lenger før de sier, nå er

det faen meg nok, så nå er det

slutt på dette her.

Jeg tror briten har fått nok, jeg tror

tyskerne har fått skikkelig nok, jeg tror spaniolene

har fått det, og franskene er vel ikke

så ille ut til å kjøre enda, for

de har ikke vært like gærne.

– Nei, de har jo kjernekraft og sånn,

men de har jo rotet til ganske mye.

De har en statshjelp fra helvete.

– Det har de.

– Og de har bevilget seg selv både

lave pensjonsaldre og høye sosiale tilskudd.

– Men Europa har funnet ut at vi

må bygge opp forsvarssiden vår, så tror jeg

kanskje de dropper å bestille den fra Kina

da.

– Ja.

– Og der skal jo Frankrike ha en

liten fjer i hatten, for de har vært

nesten litt syktlig opptatt av strategisk autonomi hele

veien, helt siden De Gaulle meldte Frankrike ut

av kommandosystemet i NATO, fordi han synes at

vi styrer dette greiene selv, og så skal

vi samarbeide hvis det blir stor krig.

– Fremstod gævlig idiotisk der og da, –

Det er rett nok tilbake igjen i kommandostrukturen,

men det at de bygger flyet sine selv,

og panservognene sine selv, og stormpanser og alt

selv.

– Men skal vi øke den kapasiteten i

hele Europa for å bygge alt mulig forsvarsmateriell?

Og det skal gjøres i Europa, så tror

jeg da må mye snu i Europa, og

det trenger seg frem da.

– Ja, og det er jo i realiteten

ganske mye som snur nå, det er bare

at det snur så inn i helvete sakte

når det er EU det er snakk om,

men den der Drager-rapporten har jo pekt

på dette.

Det er jo en meme at EU har

regulert AI før de har laget noe AI.

– Det er jo uten tvil.

– Og det de oppnår her i verden

er å få festet bruskorker til flasker mens

man sliter opp raketter i USA liksom.

Og det er jo en sånn sad state

of affairs, men man høster det man sår,

og med tid og stunder og etter veldig,

veldig, veldig mye motstand mot å se virkeligheten

i øynene, så ser det jo ut som

det er en bevegelseretning av at kanskje vi

skal skjerpe oss.

Og det er hyggelig.

– Og så er det spørsmålet om om

du klarer det.

Byråkratiet er noe byråkratiet, og jeg innmener så

tror jeg de har mer makt enn politikerne.

– Det er det.

Og det er klart, har du først satt

i gang ditt industrielle harakiri, så er det

jo litt spørsmål om hvor langt du har

kommet i den prosessen når du bestemmer deg

for at er dette egentlig kjempelurt?

Når du sitter der med sverd i magen

og du begynner å gulpe litt blod og

sånn, og så tenker du, ja, skal vi

tenke på dette en gang til?

– Du har sett den norske vikingserien, Vikingarna.

– Ja, fantastisk serien.

– Helt nydelig.

Jeg har faktisk en kompis som var med

i den filmen som er en av statistene.

Men europeisk, det synes jeg har speilet europeisk

politikk der hvor du kommer opp og så

skal du gjøre etter stupe.

– Ja.

– Og først man tar løpepart, og det

føler jeg, det er litt Tyskland som tok

den.

– Tok det første, og så sitter Frankrike

bak der og sier, ja, dette er egentlig

nødvendigere.

– Jeg har ikke så lyst til dette,

faktisk.

Tar en annen dag.

Tyskland, muligvis også Storbritannia, har hoppet ut for

stupe.

Men jeg tror kanskje resten av Europa nå

har funnet ut at det er ikke så

gøy.

Så mye ære er det ikke i det.

– Nei.

– Og det etterstupe vi snakker om er

at europeiske energikostnader har etablert seg på omtrent

tre ganger av hva de er i USA.

Og der er det to faktorer.

En, europeere er idioter, så de har påført

seg selv høyere priser helt unødvendig.

Og to, USA har vært litt heldige med

en skifarevolusjon og finner olje overalt og det

er gass og alt er billig.

Så det er motsatte faktorer som trekker i

hver sin retning, men du ender da opp

med tre ganger.

Og da er det klart at hvis du

driver kjemisk industri eller gjørselproduksjon, eller hva det

er du holder på med, så blir det

jo vanskelig å konkurrere med amerikanere.

– Det gjør det.

– Hvis de har en tredjedel av kostnaden.

– Det er mulig å gjøre med å

bygge seg en ny fabrikk i USA.

– De har ikke gjort det allerede.

– Jeg vet da faen.

– Men de skulle stenge det igjen, for

fabrikket lenger syr som det er nå.

Det var sånn, nei, dette blir for dyrt.

– Og det som holder Europa flyttende nå,

var det vi var inne på.

Det er norsk gaseksport.

Og det er jo ikke en høy pris

å betale for oss, men vi må da

få litt kjeft, fordi vi er så miljøuvennlige

som eksporterer gass som de trenger til Europa.

Også må de få lov til å kjefte

litt på oss, for vi er så uansvarlige

med miljøet.

– De kan jo bare velge å ikke

bruke den hvis de vil det.

– Vi kunne gjort det, men det gjør

de da ikke merkelig nok.

– Av helt åpenbare grunner.

– Og det er klart, de importerer jo

også fortsatt veldig mye gass fra Russland.

Det er jo fortsatt viktig, og masse som

renner inn i Europa, og de blir kjempesure.

Orbán også er jo pottesur på at Ukraina

syns det er dritt å eksportere det som

finansierer Russlands evne til å føre krig mot

dem over deres land.

Og det er sånn helt uakseptabelt for Orbán.

– Jeg tenker jo at Ukraina burde si

at skal den gassen gå her, så skal

vi ha så og så mye betalt for

det.

Rett i krigskassa vår.

– Ja, men...

– Vi skal kanskje legge om den bipa.

Men det som er morsomt, husker du når

det plutselig var så høye gasspriser i 2022,

så klaget jo Europa, og de ville ha

priseregulering på norsk gass, og det var ikke

måten på.

Men vet du hvorfor den norske gassen var

så skyhøy?

– Nei, greia er at i Norge så

hadde man prøvd å få europeerne til å

gå med på langtidskontrakter på gass.

I mange år.

Og det hadde de sagt nei til, og

nei til, og nei til.

Nei, de skulle ikke...

– De skulle ha markedspris, de.

– De skulle ha spottpris på gass til

enhver tid.

Det var ikke aktuelt å unngå langtidskontrakter på

norsk gass.

Og det betyr også at når prisen skyter

til himmels, – Da får du den spottprisen

du hadde bedt om.

– Ja, du gjør det.

Europa med solide, kraftige fotpistoler stod der og

skøyt seg i foten.

Nei, for de skulle ha russisk gass, helt

til de ikke skulle ha russisk gass lenger.

Hadde de gått inn på langtidskontrakter, så hadde

vi hatt en større gasssektor i Norge, som

hadde levert mer av gassen til Europa, og

man hadde vært mindre avhengig av russisk gass.

– Vi leverer nå over halvparten av rørgassimport

til Europa.

– Ja.

– Som er ganske...

– Det er decent.

– Det er det, altså.

– Jeg tror det, for hvis du går

fem år tilbake i tid, så tror jeg

ikke det var mer enn 30.

Så noen har skrudd opp kranen og økt

produksjonen, og da er klart at da må

vi få litt kjeft.

– Åpenbart.

– Og så importerer vi selvfølgelig mye av

den gassen tilbake, i form av strøm.

– Ja, fordi vi også er gjerne døde.

Men ja, og så suppleres dette med LNG

fra USA.

Vi leverer også over halvparten av LNG-importen

til Europa.

Og da tilsammen får disse europæerne akkurat holdt

det tjukke hodet sitt over vannet.

– Hadde det kanskje vært sunt å bare

skrude ned litt på kranen i noen dager,

sånn at de fikk nesa under og...

– Litt pusteproblemer, og så tar du den

opp igjen, så vil dere ha fastprisavtalen nå,

eller?

– Nei, nå er vi ikke interessert i

fastprisavtalen.

Skal vi ha det nå, så er den

prisen veldig mye høyere.

Langtidskontrakter nå er dyrere enn de var i

2022.

– Ja.

– Ja, nei...

– Men det kan hende at hvis vi

får dyppet tyskerne under lenge nok, så kan

det hende at de går og sjekker om

det går an å skru på noen kjernekrafttaker

igjen.

Det hadde jo ikke vært dumt.

Men de har vel sprengt tårnene og...

– Ja, de har ødelagt...

Jeg har ikke helt skjønt hvor mye de

har satt seg i ustand til å starte

dem opp igjen, men jeg tror det er

ganske mye.

– Ja.

– Men det er jo den vanlige gelman

-amnisje.

Leser i avisen, tenker at dette er sikkert

folk som vet hva de driver med.

– Ikke det, vet du.

Nei, ikke det.

– Det er bare aldri, aldri, aldri.

– Og en eller annen gang i fremtiden,

så kommer man til å ha lærebøker i

industrielt selvmord som beskriver hva Europa har drevet

med disse siste 10-20 årene, med store

advarsler som sier ikke gjør dette igjen.

Men å være profet i sin samtid er

ikke særlig takknemlig.

– Altså, det er jo veldig mye sånn

bare...

Det der med å leve lenge har jo

blitt en populær greie nå.

Og jeg har egentlig ikke noen spesielt store

interesse av å bli 130 år gammel.

– Ja, snakk for deg selv.

Jeg vil gjerne bli 700 år gammel hvis

jeg kan.

– 70-ish, så tror jeg jeg er

lei.

Men en ting jeg skulle like å oppleve,

det var å kunne lese Europas historie om

50 år når man ser tilbake på dette.

Det tror jeg hadde vært skikkelig gøy.

Det å ha levd det.

– Kan du tenke deg hvor frustrerende det

er?

Hvis man blir 240 år gammel, og så

sitter og ser tilbake, og så ser du,

ja, det var feil.

Jeg er stor opptatt av at det var

feil.

Men du ble bare klassifisert som gæren.

Og så var du klimafornekter, og så var

du en sånn idiot som Paul Ehrlich.

Han har vært hørt på i 50 år.

– Ja, han har vel egentlig aldri hatt

rett inn i...

– Komplett salatan, ikke sant?

Og så sitter du der og subber.

Alle skjønner at han tok feil på alt,

hele veien.

– La oss hylle mann.

– Dette er mann.

La oss kjøre lange portrettintervjuer, spørre ham til

råds hvis det er noe sånt befolkningsutviklingsting man

lurer på.

Da har du hva slagt missmil og sånn,

sitte i skyggenes dal og selge noen bøker

til folk som gidder å kjøpe det.

– Kanskje vi skulle invitert Smil til Norge

for å holde fordel?

– Jeg tipper han er interessert i det.

– Everything got a price.

Kronerulling.

– Da må du legge opp sånn vipsgreie

på sidelinja.org.

– Det er topp.

– Med innsamling for å få hva slagt

smil til Norge.

– Han har skrevet lenge.

Han er sikkert i livet fortsatt.

Jeg vet ikke hvor gammel han er.

– Jeg tror han også må begynne å

lure på noen norske...

– Han må begynne å bli ganske lei

av å ha rett.

– Ja.

– Det er ikke litt moro engang.

Kan noen.

– Han leser historien om Europa om 50

år.

Det tror jeg han sikkert sier.

Er det ikke død fra før, så kommer

han selv og river seg over å være

død da.

– Jeg vet ikke hvor mye mer det

er å si.

Vi burde ha en egen episode på Paul

Ehrlich og den kronidioten han er.

– Ja.

– Eller var.

– Det er kanskje noen flere som burde

være med i den kronidiotepisoden.

– Er det noe Paul Ehrlich fortjener, så

er det en egen kronidiotepisode.

– Bare til ham.

– Ja.

Jeg kom bare på at det er en

danskere vel også som...

– Ja da.

Han kan få sin egen...

– Han kvalifiserer kanskje.

– Ja, han også trenger å kvalifisere til

egen episode.

– Og de er jo fullt ut samme

ulla.

Det er Malthusianere.

– Og hvis noen skulle lure, vi har

snakket om begge disse to idiotene med Øystein

for et års tid siden.

– Det stemmer godt.

– Ja, søkbart å...

Vil jeg forestå, det er veldig verdt å

høre gjennom.

– Det gjør det.

– Tror vi sier takk for i dag,

ja.

– Ja, ha en fortreffelig dag.

– Ha det.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss.

Like, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm