Energispesial

I Norge har vi enorme kraftressurser og vi må bruke kraften våres til å bygge industri og arbeidsplasser i Norge og sikre en lav norsk strømpris. Nå er Sund Fjordane kanskje et av de viktigste kraftfykkene vi har i landet. De har rekordhøye priser. N må vi få kontroll på strømpolitikken, ha nasjonal styring og så må vi så få ned ellav avgiften slik at ikke vanlige folk får en heltørlig stor regning nå til vinteren. Men det viktigste er nasjonal kontroll. Norsk kraft skal brukes til å bygge norsk industri og sikre lave strømpriser for deg og meg. Velkommen til Sidelinja podcast og en energispesial.

Med oss kanskje som vanlig er eh energiekspert Trond Sørensen, økonomiekspert Arne Eidshagen og

superspesialist,

supergjøk Vegard Nøtnæs

Da er dagen kommet da til, vi har jo annonsert denne spesialen i lang, lang tid.

Ja. Og vi har rett og slett forberedt oss kanskje litt for dårlig, men jeg tror vi skal kunne forklare noen sånne grunnleggende konsepter, for det er vanskelig å ha oversikt med dette området. Strømprisene er i det vi spiller inn, dette i hvert fall en peak på 13 kroner. på 39 øre.

Og det var ikke det våre politikere lovte oss for i årene som førte opp til det. Eh ettersom de la opp utenlandskabler og elektrifiserte sokkel og forbø oljefyring og mye annet. Så vi vi tenkte kanskje at eh vi har muligens noen nye lyttere i dag. Så vi skal bare fortelle kort hvem vi er. Kanskje du vil begynne Trom.

Altså jeg kan prøve å presentere oss alle. Vi kommer vi er utgangspunktet så er vi de disse gærne liberalistene som har egentlig gitt litt opp på å drive partipolitikk og så har vi blitt politisk hjemløse og så driver vi podcast i steden. Vi er nok litt det man kaller ytterliggående, men jeg tror at her kan vi snakke til de fleste i på en måte som de fleste kan si seg enige i og tenke at hm dette var kanskje ikke så dumt eller det de har gjort fram til nå det er fryktelig dumt.

Ja, vi for vi har satt oss en ganske enkel oppgave her sånn som er å presentere noe bedre enn den energipolitikken vi har. Ja, og det kan vel alle være enige om at det kan ikke være spesielt vanskelig. Og det som er forskjellen på også alle andre som snakker om dette er at vi liker frie markeder. Det når vi sier et fritt marked så er ikke det politisk innblanding. Det er det vi har hatt til nå og dere ser hvordan dere bør ta det på strømmregningen. Vi liker muligheter, men vi liker ikke subsidiering.

Nei. Og og det handler jo om at man roter med med markedsmekanismene. Man man allokerer ressurser på feil sted, ikke sant? ikke sant? Når du subsidierer ting, så er det ting som ellers ikke ville ville dukke opp. Og eh politikere er neppe de beste til å forstå hva som er riktig og hva som er galt. Men Trond eh hvem er du? Hva er du? Hvorfor er du?

Og nå nå begynner du å skal ha meg ha meg til å utlevere meg selv på det dypeste.

Ja. Eller bare fortelle sånn kort hvem du er.

Jeg har altså relevant ingenting. Bortsett fra jeg har elektromekanisk og automasjon fra gammelt på skolen. Jeg er helt vanlig fyr som har har kjørt lastebil i en del år og som har engasjert seg i politikk og samfunn i mange år. Og så har jeg fikk jeg et innfall om at det skjer et eller annet med disse strømprisene for og det fikk jeg for mer enn to år siden og brukt en del tid på å finne ut hva er det som er hva, hvordan fungerer dette systemet, hvordan henger det sammen. Altså fordi det er det er det strømsystemet er ekstremt spesielt og skal prøve å forklare det kontra alle andre systemer vi er avhengig av som tåler en helt annen type variasjon da enn det strøm systemer faktisk.

Og det kommer vi inn på, ikke sant? Men men du har vært politisk aktiv i mange år i Liberalistene sammen med både meg og Arne. Eh så og det gir jo en eksponering i hvert fall for, skal vi si, argumentrekkene som ligger til grunn for denne energipolitikken vi har og argumentrekkene som ligger til grunn for det som kunne vært alternative.

Ja, men jeg skal opp på at dette her det kunne man argumentert. Det vi presenterer nå tror jeg vi kunne argumentert som en gjennomsnittlig høyrepolitiker hvis det bare var fantes en rasjonell høyrepolitiker igjen.

Ja. til mye til høyre

lys og lykte

Arne

Ja

hvem er du

jeg er altså jeg er jo på en måte økonomene på den podden eh og jeg har utdannelse fra fra handelsskolen i Berg eh siviløkonom med høyrrederingseksamen eh spesialisering på i samfunnsøkonomi, finansiering og finansiell økonomi. Jeg har jobbet på eh det delvis i jerntriangel i hvert fall to sider av det i Norges Bank og i Statistisk sentralbyrå i tillegg til til en del foroldbymjøer i i Norge.

Jeg har jo presentert Arne andre steder hvor jeg satt at han var med å starte Norges Bank for å prøve å påpeke hans erfaring og han har ikke helt han er ikke så gammel altså. Men

men men det er vel rimelig å si at i motsetning til meg så er Arne ingen lettvekter.

Nei.

Jeg er derimot det. Eh

så rent bortsett fr at du har utarbeidet det som kunne blitt en liberalistiskes energipolitikk og programmet der. Eh så du har brukt mer enn en time på å finne ut hvordan kraft og strømm Og alt dette her fungerer både

har lest litt om det, vært på noen foredrag eh og jeg har i for seg et sånt halvgodt studieløp der Arne har studert så ble lei etter halvparten av handelshøyskolen. Men siden har jeg vært nestleder i liberalistene og stått på gata i mange år og argumentert for kjernekraft og andre gode ting som var helt lattelig for 10 år siden og som nå har kommet litt mer i vind

fordi norsk energipolitikk den har gått galt. Skal vi skal vi begynne? Ja, vi kunne jo begynne med fordi hovedsynderen er gjerne disse utenlandskablene. Eh, sier folk, tror folk, tenker folk. Det det har blitt det tryggelknabet

og det er altså og det er en sannhet, men det er en sann med modifikasjoner.

Det er absolutt det,

store modifikasjoner

fordi eh politikere for 5 6 7 8 år siden sto jo på debatten og alle mulige steder og argumenterte for at ja, kanskje strømprisen blir litt høyere, men det er snakk om fire ører eller det er småtterier, ikke sant. Og så sitter vi i dag og ser på strømpriser på 13 kroner. Og det indikerer enten at politikerne lyver eller at de ikke vet hva de driver med. Og jeg er nok så overbevist om at det er det siste vi vi har å gjøre med.

Vi har en velvillig tilnærming til politikk her på sidelinjen. Så så vi vi regner med at folk er uvitende hvis de sier til ting som er tullete.

Ja. Og og det er på en måte et greit utgangspunkt fordi jeg jeg tror jo folk mener vel eh på ulikt, men det vi har en opp med i Norge er jo at vi har eksponert hele strømmarkedet for det europeiske strømmarkedet som er så mye større enn det norske at denne prismitten som det aldri skulle bli noe av for det var helt useriøst selvfølgelig blir det noe av fordi prisen settes i Europa og ikke Norge.

Men altså men det er jo helt opplagt altså hvis du hvis du har et marked så så så er det jo den marginale tilbyder og etterspørsel som setter prisen

og og det er jo hele poenget med å lukke opp markedet, ikke sant? Det er jo prisant smitte du ønsker deg det er

og hva skal vi si og dette hadde jo egentlig ikke vært så galt hadde det ikke vært for at de er idioter nede på kontinentene så så er det disse tyskerne ikke sant som først først gjør seg avhengig av russisk gass og så stenger de pokkeren ned det så jeg tenker at de stenger i kullkraftverken det kan man jo for så vidt forstå men de stenger pokkeren meg ned kjernekraftverken også

ja og hva var det han eilersen sa på en podcast her om dagen at da fukushima gikk avundas så ble tyskerne skjelvende i buksene og tenkte at Her har det ikke vært jordskjelv på 250 millioner år. Så kanskje kanskje vi skal stenge ned våre jordskjelv våre våre atom kjernekraftverk også.

Og det gjorde de. Jag

Ja. Så tenker de at ja, men altså vind og sol det fungerer jo fint, ikke sant? Det kan vi ha.

Det er kjempegreier.

Og og den lille tingen da som er problemet med vind og sol og som mange sikkert har hørt, men vi er jo ikke helt overbevist om at alle har forstått 100% hva det hva det går i. At vind og sol er variable eh energikilder.

Ja. Det koker jo bare neds at Det det er ikke sol hele tiden og det blåser ikke hele tiden.

Nei. Og akkurat som vi sitter her og snakker så er det da såkalt dunkelfoute i Tyskland. Det er både mørkt og vindstille. Og dermed så produseres det ikke noe strøm fra disse tingene som for eksempel Tyskland har brukt. Eh, hva er det for noe? Det er omtrent et oljefond på å bygge ut vindmøller og sol. Og de produserer ikke en dritt.

Dette her alle skjønner jo at dette er dårlig energipolitikk. Og dermed så fant Norge ut at vi kan jo i hvert fall vi kan jo bidra litt. Eh, importere prisene fra et helt irrasjonelt marked.

Ja, jeg skulle veldig gjerne, altså jeg tenker at vi burde jo bare solgt strøm til Tyskland til helt hinnsides priser. Det hadde

det hadde vært helt åleit

og og det er jo det vi gjør.

Ja.

Fordi vi eksporterer strøm når det er dyrt og så importerer vi når det er billig. Så prisen ut i dag er fort 13 kroner kilowattimen. Og prisen inn om en uke på natta er når det blåser i Tyskland er fort minus 70 ørre. Så vi Vi får betalt for å ta strømmen fra Tyskland.

Og da tenker jeg, men det er jo genialt, ikke sant? Altså hvis vi altså vi selger dyr og kjøper billiger. Det er jo sånn det skal være.

Fantastisk forretningside. Bortsett fra at det er ikke sikkert at jeg har behov for den strømmen til 70 gjøre, så den tjener jeg ingenting på.

Jeg tenkte strømmen når den kostet 13 kroner. Men men minus 70 gjøre for du har ikke brukt for den.

Så du får betalt for å sette hvis du tar en sånn 2000 watts stråle om og bare setter ut i hagen, så får du betalt for å brenne opp strøm strømmen.

Ja. Men men det er en alvorlig hake.

Det er en alvorlig hake her. Sånn. Ehm. Og haken er rett og slett den at den som får høst gevinsten, det er ikke deg og meg, det er rett og slett staten som får disse pengene. Og staten gir jo riktig nok en del penger tilbake til til folk i form av strømstøtte. Men men

det gjelder kun til privatpersoner i deres egne hj bolig. Ikke næringsliv, ikke hytter og sommerhus eller noe som helst.

Det er sant. Det er sant. Men så så tenker jeg at det har en god og en dårlig side. La oss da ta den gode siden først. Vi vi begynner der. Det er fornuftig at du deler gevinsten hva si på offentlige goder. La oss la oss kalle kalle si vannkraften i Norge for den type offentlig goden da. La oss å si at vi eier litt av strømmen alle sammen. Så så det at når hvis hvis man vi hvis vi er så heldige at tyskerne er idioter og stenger ned atkraftverkene sine så så prisen på på kraft blir veldig høy. Og vi selger dem til og vi selger strømtrem for en vanvittig høy pris. Så er det bare å si at det er topp. Og den som får inn penger Det er staten. Og det som er haken er jo det at ja, du og jeg får den ikke. Så derfor så er det rimelig at at det skjer en type eh redistribusjon av de pengene, men eh så har jo staten valgt å gjøre på på på på en måte som som eh ikke er så rasjonell. Altså man har man man har sagt det at man man skal gjøre det i form av en en strømstøtte som som betyr det at du insentiverer folk til å på vei til å ikke eh spare på strømmen når prisen er høy som indikerer at strøm er knapt. Hvis han så heller enn for eksempel åå fordele overskuddet fra stat etter statkraft.

Og det er jo det du skulle gjort. Eh fordi hvis du først skal ha et marked så er jo hele poenget med markedet er å ha prismekanismer der. Sånn som sier at når strømmen er dyr, så betyr det at det er mer behov for strømmen et annet sted enn der du er, ikke sant? Fordi din marginalnytte av å kjøpe den strømmen på det tidspunktet er sannsynligvis ikke over 13 kroner. Så la være å ta den dusjen. La være å sterke juleribba akkurat når det koster 13 kroner.

Ja. Og saken er at altså altså penger er jo mer verdt enn realgoder, ikke sant. Altså hvis du hvis du som i valget mellom å si det at at jeg kan ta den dusjen for 1 krone istedet for 13 kroner eller hva hv hva det nå måtte bli, så kan du si at jeg jeg har fått penger i lommen og kan velge hva jeg skal bruke penger til. Så kan du si at det er åpenbart mye mer verdifullt for det.

Mhm. Og det er jo en sånn respekt for individuelle menneskers liv fordi det det kan hende at for en av 10 så er det verdt i 13 kronene fordi de skal i konfirmasjon og trenger å eh lukte det godt. Eh mens andre tenker at du vet du hva, jeg skal ikke på jobb før i morgen, så jeg dusjer i morgen tidlig. Flott.

Men eh jeg føler at vi vi burde egentlig bla litt i historien her om hvor hvordan endte vi opp her vi er fordi at det er kanskje litt jeg synes det det forklarer hvorfor vi historien forklarer gjerne hvorfor vi ender hvor vi ender hen. Og en av grunnene til at man plutselig landet på et internasjonalt marked det var jo at man begynte plutselig å gjøre noen grep i forhold til elvekraftverk og det ble bygd noen av de og så fikk de forskjørsrett så de fikk lov til å selge strømmen på bekostning av de magasinerte og så ble det bygd ut masse vann hadde blitt bygd ut masse vannkraft før dette her mer enn det markedet egentlig tenkte å spise der og da begynner kraftselskapene å se hva kan vi gjøre for å tjene penger og det er selvfølgelig at de vil ut i Europa for de skjønner at her er det penger å tjene og det er det faktisk ingenting galt i

nei og og det var jo veldig tydelig da det kom ut en sånn sak om bonusser i Statkraft var liksom 300 millioner i bonus til 10 ledere eller et eller annet sånt.

Altså det er jo ikke noe tvil om at de har tydeligvis altså da må de ha en enten så har de fått en lønnsavtale som ikke hører hjemme noe sted eller så tjener de store penger for standkraft og et cetera. Men disse kablene de har vel de er vel ikke betalt av kraftselskapene.

Nei. Det det dekkes vel av nettia vår hvis jeg forstår verden rett.

Ja. Og dette det det det er jo en urimelig sak hvis Vermansen som ikke trenger kabel til Tyskland skal betale for kabel til Tyskland istedenfor at kraftselskapene finansierer det ved å bruke pengene som de tjener på salg.

Det er den komplett ydmykelse, ikke sant? Fordi du sånn i i hvert fall i tidligere tider da du når du skulle henrettes i Kina så så måtte du også betale for kula som skulle henrette deg.

Ja. St gamle kommunistiden. Ja. Riktig.

Ja. Og og og dette her sånn er du må betale for at du skal få høyere strømpriser. Her er noe gre i Norge et eller annet et eller annet sted på veien her så blir Vermansen offer for offer for å måtte betale for en egen kule.

Ja. Fordi fordi det som er litt problemet her sånn er at disse utenlandskablene har blitt den store synderen, ikke sant? Eh for mange. Eh du har jo hele partier nå som er opprettet på motstand mot og alle vi klipper kabler, ikke sant, fordi at det fører til prissmitten og det gir for seg riktig.

Arbeiderpartiet vil til og med slutte å erstatte en kabel. Altså du vet at da har du

Men men hold fast ved en tanke mens vi går videre i dette. Eh, det å selge dyrt og kjøpe billig er en skikkelig god id eh for vår nasjonaløkonomi, ikke sant? Sånn i utgangspunktet så er det ikke noe vanskelig å forstå at politikere har tenkt at dette regnestykket gir mening, men de har nå gjort en del andre grep i tillegg som vi kommer til å gå gjennom i dag. Ehm, og den produksjonskapasiteten vi har i Norge, den består jo hovedsakelig av vannkraft eller har i hvert fall gjort. Og så bygger man ut en del vind og er på gang med hat. avvin. Men det at vi har et så politisk eh styrt marked som vi har, gjør jo da at staten sitter med bukta begge endene. De styrer eksporten, de styrer importen, de styrer eh utbyggingen av nettet, de styrer utbygging av ny produksjon. Og eh de disponerer også veldig mye av kraftressursene til eh jeg tror vi her på podden i hvert fall mener at dette er ganske åpenbare symboltiltak. Et av dem er elektrifisering av sokkelen som er en absurd trekanthandel der ikke vil brenne karbon på eget budsjett. Og så sier vi at ok, da legger vi strømkabler ut i sokkelen og så bruker vi det til å drifte eh sokkelen. Og så sparer vi den gassen vi ellers hadde brukt på å produsere strøm der, sånn som vi uansett eksporterer til Tyskland og Danmark. Og hvis vi da får for lite strøm etterpå, så kan vi bare importere den gasskraftproduserte strømmen fra Tyskland tilbake til Norge.

Mm.

Og det er en fin nesten illustrativt for hvor idiotisk denne politikken her.

Jeg er usikker på om dette hadde latt seg finansiere uten offentlig tilskudd.

Eh, ja. Og jeg tror kanskje ikke du er usikker heller.

Nei.

Ingen hadde gjort dette.

Nei. Altså, altså bare for å ta et annet blikk på på akkurat det, altså eh, så uten elektrifisering så kan du si at det er et par prosent av CO2 utslippet fra fra oljen som som pumpes opp av Nordsjøen, den den kommer fra produksjonsprosessen. Mens da 98% den kommer fra at oljen blir brent siden.

Mhm.

Men men den blir jo bredt et annet sted, så den kommer ikke på politikernes CO2 budsjett liksom.

Det er nettopp det. Så de har de har flyttet forbruket av CO2 til et annet sted

til en kjempehøy kostnad

eller fokusert på noe som egentlig er ganske relevant.

Eller eller da klimakoter fordi dette handler jo egentlig mye om klimakvoter.

Mhm.

For altså så lenge det er gass i Nordsjøn så så får flytter vi altså så sparer vi noen klimakvoter som da tyskerne må betale for i steden. Og det er på en måte den innsparingen man får. Derimot, hvis det er på Melkøya, så er det ikke sikkert fordi at da sparer man noen klimakvoter og så kan den gassen gå til Afrika eller India eller hvor som helst og så er det på en måte da er det ingen som trenger å betale klimakoter for den.

Men men la oss presisere da, det er en regnskapsteknisk øvelse, men den er kjempedyr og det gjelder både melkeøye og det gjelder elektrifisering av sokkelen.

Kostbart som juling.

Og så ehm i 2020 så endte norske myndigheter opp med å forby oljefyring. Eh det ut gjør fordi man mange steder hadde jo en sånn gammel oljefyr liggende og så brant du olje for å for å varme opp bygg og industribygg og sånne ting.

Og jeg vokste opp med parafinom hjemme. Ja.

Eh vanvittig god varme.

Og det ble så forbudt at du ble pålagt å grave den opp så du aldri noensinne skulle kunne bruke den igjen. Samme om det kunne komme noe biodiesel eller et eller annet som du kunne hive på.

Det er faktisk det er lov å brenne sånn spesiell biobrenselbånd. Men da må du bygge om ommen din og dokumentere at du har bygd om den ommen for folk 000.

Men la oss være litt presise. Eh den elektrifiseringen av sokkelen eh utgjør røfflig, i hvert fall hvis planene går igjennom. Og det er mye som tyder på at de ikke gjør det nå, for nå setter jo Statel nedfoten og andre setter ned foten og de fleste begynner å innse at dette er komplett galskap. Men eh slik planene lå så ville du forbrukt over 10% av norsk kraftproduksjon på drifte sokkelen.

10% av det vi hadde som kraftoverskudd er da disponert den veien. Og så er det 78% som går på denne oljeføringen for det må jo erstattes med strøm og så har man jo kjørt et storstilt sånn elektrifisering av bilparken i Norge ikke sant nesten alt som er av nybiler er elektriske

nå er man på vei over til å ta godstransporten

og vi skal ikke påstå at det er den det er ikke i samme størrelsesorden totalt men det er fortsatt eh

du gjør folk avhengig av strøm ikke sant

og det gjør også noe med marginalene.

Mhm.

Og marginalene er det som driver kostnadene opp. Prisen drives ikke av det du bruker i bånd, den drives av det du bruker på toppen. Så alt du legger på, det driver priser mye mer enn det du hadde fra før. Det det er jo en kjentgjerning.

Og så er da spørsmålet, ikke sant, vi bruker strømmen på mye mer i tillegg til at vi setter opp disse utenlandskablene som også utgjør fort 20 terwattimer. Så det er jo fortjonen, ikke sant, hvis du bare eksporterer. Og så er spørsmålet da eh ja, er det samsvarer det med det kraftoverskuddet vi hadde? Nei, det gjør det ikke. Det er mye mer enn kraftover. Men vi inierer jo også ny produksjon. Og den produksjonen eh kom i form av vindmøller på land for noen år siden. Ble veldig upopulært. Viser seg at folk vil ikke ha sånne store roterende dingser i hagen. Og så har man nå fått det for seg at havvind er virkelig det er det vi skal gå for. Og vi skal vi skal subsidiere det i hæa. Så havvind just for reference er dyrere enn kjernekraft.

Det er dyrere enn absolutt alt. Og jeg tror til og med det er dyrere enn å bruke tungolje på skip sånn i forhold til den effekten du får ut.

Ja. Ja. Det det er helt oribelt. Og i tillegg så er havvinden og i for seg landvinden variabel. Så og det det betyr og og det er vel et av poengene vi skal gjøre her i denne podden er da at når du produserer variabelt så kan du ikke forutsi når du får strøm og ikke, ikke sant? Når du blåser så får du strøm og når du ikke blåser så får du ikke strøm. Og det betyr at fordi du forbruker strøm i gjennom hele dagen helt uavhengig av vinden, så må du da ha noe i backup som produserer når vinden står stille. Og den kostnaden regnes ikke med når du setter opp havvind. Så behovet for balansekraft er ikke der sånn. Og balansekraft er ting du kan starte relativt fort og og som kan demme opp for det volumet du nå

som faller bort når vinden stopper.

Ja. Og og også forskjellen på vannkraft, kjernekraft kontra da og for så vidt også gass og kull kontra disse vind og sol og alt mulig sånt noe. Det er at de tåler variasjonen i forbruk. Det gjør ikke vind i det hele tatt. Og det dette er du er vant til å ha 230 volt 50 Hz i stikkontakten din og så kan det variere litt 230 til 35 kanskje ned til 220. Det er ikke så farlig, men du har en veldig stabil frekvens. Den klarer ikke vindkraften å levere og den er du veldig avhengig av å ha. Og Ja. Ja. Eh holdt på å si for å sitere en fyr som jobber med dette her og som faktisk jobber i stalkraften. Han forklarer egentlig systemet på en veldig god måte. Hvis du har en flåte med skip, så må alle seile perfekt i takt. Og i det den ene mister litt fart, så må den andre øke farten tilsvarende. Og hvis ikke hvis dette ikke går, hvis man ikke klarer det, så går alle skipene det. Det er en beskrivelse som egentlig beskriver strømnettet

og det som er risikoen er såkalt Brownouts og blackouts. Ehm, vi hadde det i Texas i 2021.

Det var en blackout.

Eh, og det kostet et eller annet hundretalls antall milliarder. Tror 50-talls mennesker døde.

Og den, hvis ikke jeg husker helt feil, så er falt da strø frekvensen i strømnettet fra 50 til 48,3.

Mhm.

Det er altså vi snakker altså dette her er 49,9 til 50,1. Det er liksom det som har vært akseptabelt. Og så får vi har fått mer og mer variasjoner så de har blitt litt og litt større, men vi har holdt oss innenfor det som er ingenting som har gått i stykker enda, men det kan fort skje.

Nei, men fordi det er mye sårbart elektronisk utstyr koblet til nettet og det er mange som er avhengig av bare for å varme opp boligen sin eller hva det nå er for noe, eh så er risikoen ved en sånn brownout eller blackout eh enormt høy. Vi hadde det nesten i Europa samme år, men det ble avverket, men det var med nød og nepe.

Mm.

Og vi var i 2020 tror jeg så var vi i nærheten av kapasitet på det norske nettet. Det var sånn type 24,8 mot 25,2 megwatt eller et eller annet i sånn i giga kanskje, men eh

jeg tror Ja, samme eh vi var i nærheten av på en sånn kald dag som det var vindstille og bare vannkraften kunne levere og så hadde du plutselig nesten ikke nok til å levere det forbruket som det var etterspå. sletter og da hadde du hadde du gått over den grensen så hadde du endt opp med en blanout eller blackout hvis du hadde klart å stoppe strømforsyningen.

Ja. Fordi det er det man altså i California er det veldig god på dette her fordi at de de har egentlig gått litt før oss i løypa og der sitter da strømleverandørene og kobler ut områder i når de nærmer seg den grensen. Når man kommer til California så er det aircondition som plutselig drar for mye strøm. I Norge så trenger vi varme. Og varme er jo det kreves enda mer energi for varme enn for eh aircondition

ute i vår hage hadde jo en sånn sketch for mange år siden på dette eh norsk reststrøm as hvor det hvor det Haralaia og Bår Tufte og Atle Antonsen drev og slo av og på støvsuger og strykkejern for å liksom balansere ut strømmen. Men men det illustrerer faktisk et et virkelig konsept. Det

det er det er et godt konsept og og det verste er det at du kan gjøre det andre veien også hvis alle vi altså hvis hal Oslo plutselig finner ut at de skal skru av skru av varmeommene sine på likt, så vil i utgangspunkt at så vil du få en økende rotasjon på vindmølene som fordi at de går lettere og da får du for høy, da blir frekvensen for høy og da får du akkurat det samme problemet. Du ødelegger ting.

Det er nesten samme alle hopper samtidig og lager et lite jordskjelv.

Ja.

Nei, men men for for å ta en annen parallell da så dette minner meg om Jeg vet ikke om dere har sett denne denne dokumentaren om Enron, men disse energitraderne i Enron, de satt jo og og genererte energikriser i California nettopp for å for å for å drive opp strømprisene for for å for eller retere sagt for for å for å kunne bette på sure thing, ikke sant, og og drive strømprisen i den retningen som de var posisjonert for.

Mhm.

Som er sånn selvfølgelig et problem da i markeder som liksom ikke er ordentlig frimarkeder.

Ja. Hvis jeg skal jeg skal beskrive det litt sånn alle har eh de fleste voksne mennesker har prøvd å dytte en bil og så er det sånn hvis du først begynner å dytte bilen så er det tung å dytte men og hvis du skal prøve å holde den igjen, så er den tung å holde igjen. Forskjellen på vannkraft og kjernekraft kontra å dytte en bil det er at det blir som å dytte en bil kontra å dytte enn å stoppe en trådsykkel

opp mot vindkraft. Ja.

Opp mot vindkraft eller sol.

Dette er altså og dette er litt det som gjør at vi faktisk har så dyr strøm. Fordi det vi bruker i dag til grunnlast og til nesten alt, det er vannkraft.

Og la oss la oss forklare konseptet grunnlast bare så alle er oppmerksom på hva det er.

Ja.

Fordi du du vet at gjennom døgnet så forbrukes det alltid en viss mengde strøm, ikke sant? Og det er rundt rundt halvparten av Forbruket ligger på grunnlast og det betyr at du kan du kan på en graf så kan du sette en linje som sier at det er ikke noe tidspunkt i løpet av døgnet. Kraftforbruket går under dette nivået. Og så når folk kommer hjem fra jobb og skal lage middag eller ta seg en dusj eller så så går kraftforbruket opp og da får du en eh stigende kurve på kraftforbruk. Så går alle og legger seg og så ligger de og sover hele natta og da er det lavere forbruk og så går det opp igjen på morgen når man lager frokost og dusjer og alt det der. Grunnlasten er den eh det som ligger i bånd. Og der trenger du egentlig ikke regulerbarhet. Du trenger ikke å kunne slå ting av og på. Du trenger bare noe som leverer trygt og stabilt det som går inn i grunnlassen.

Og det er altså ikke nødvendigvis gjennom hele året heller, men altså hvis man har noe, altså man trenger gjerne noe som kan reguleres litt, men ikke så fort.

Nei, men men du trenger noe du trenger regulerbarhet på toppen og så trenger du stabilitet i bånd.

Ja.

Og i Norge fordi vi vi snakket om hva vi sløser bort energir ressursene på eh elektrifisering av sokkelen og forbud mot oljefyr og og andre ting. Og så bygger man ut vindmøller på land og havvind som ikke kan levere denne stabiliteten i bånd. Alt de kan levere er terawattimer som kommer inn til et eller annet pool som du forhåpentligvis kan ta imot, men hvis ikke så må det lagres eller kastes. Og det vi gjør i Norge er jo dessverre å bruke veldig verdifull regulerbar kraft i form av vannkraft til å levere grunnlast. Og det er å sløse mer Det er klart dette tror jeg vi kan forstå i i lys av begrepet komparative fortin som som ofte brukes i denne debatten, men men i mine øyne helt feil. Altså jeg tror hvis vi tenker på at at Norge har et kompativt forn så så er det jo nettopp det at du kan at du kan magasinere kraft.

Vi kan magasinere det. Og dette er også det som gjør at norsk strøm er selv når strømmen er litt dyrere i Europa eller billigere i Europa så har vi gjennom vinteren så ligger vi gjerne en del kroner høyere eller dele. Og det er fordi denne strømmen Altså vannkraften, magasinerte vannkraften, den vi har nesten halvparten av den raskt regulerbare effekten i hele Europa. Vi kan, vi har det som hele Europa trenger for egentlig å stabilisere sine sine nett. De bruker gass og kul ved siden av, men kjernekraften ja finner du i Nederland og i Frankrike.

Men sånn som Tyskland, England, de har ingenting å balansere dette systemet. Så uten å kjøpe ekstremt kostbar effekt av Norge så har de et kjempeproblem. Og England har vært veldig næ bikke under all sc i fjor. Men la oss la oss bare være veldig konkrete på det.

Ja.

For å levere grunnlast så er ikke at du vil ha et kullkraftverk, men kullkraftverk er nesten ideelt, ikke sant? For det du gjør er å brenne køl for å koke vann, for å skape damp, for å drive en turbin som da står og spinner. Men den er vanskelig å regulere, ikke sant? Og det er skadelig for kraftverket og å og å og og å slukke flammen, ikke sant, for da får du temperaturforskjeller. Den kjøles ned og kjøles opp igjen og og og varmes opp igjen og kjøles ned og varmes opp igjen, får du sprekktelser og du du sliter det ut rett og slett. Så hvis du har et kølkraftverk eller et hvilket som helst termisk kraftverk, så er det du ønsker å gjøre, det er å bygge det og så slår du det på og så går det og kjører ut sin levetid og så slår du det av. Det er optimalt. Det er perfekt for å levere grunnlast. Det du ønsker deg er et termisk kraftverk eller hvis du må vannkraft. For vannkraft kan levere hele tiden. Men når vannkraften er regulerbar som den er Ikke sant? Elvekraft er ikke regulerbart. Det bare tar det som rener forbi elva. Men vannkraft som er magasinert, der kan du slippe ut og stenge igjen krana som du vil, så den er regulerbar. Det ønsker du å bruke til å styre disse toppene. Og så ønsker du å bruke stabil termisk kraft i bånd. Og i Norge så gjør vi det motsatt. Vi bruker vannkraft i bånd. Og så får du inn en haug med vindmølle på toppen når du allerede har brukt opp regulerbarheten på å levere grunnlast. Og det det det er nesten så måbå som det får blitt, ikke sant? Fordi hele perioden som man har diskutert dette, så har man da blånektet for at vi trenger kjernekraft i Norge. Men kjernekraft er det alternativet vi kunne hatt i Norge som hadde levert grunnlast stabilt og dekket opp for vannkraften og frigjort den til å være den eksportar, den verdifulle eksportartikkelen det burde vært.

Mhm. Og jeg tror tror det er akkurat det som er saken at at Norge kan jo tjene veldig gode penger altså som som for Norge samlet sett på å handle strøm og og det har jo å gjøre med at at du kan du kan selge strøm. når når stømmen er dyr og du kan kjøpe stømmen n når stømmen er billig. Og så for å ta et konkret eksempel på det nå driver jo alle landene rundt Nordsjøn og bygger ut havvin, men så hvis det blåser så blåser det jo i alle de i alle de landene samtidig sånn at at typisk så vil jo disse havin parkene de vil jo produsere strøm når når prisen er lav og så vil de ikke produsere når prisen er høy.

Og det det er helt fantastisk. Det er nesten bare politikere som kan finne på sånt.

Ja

vi bygger ut den dyreste kraftgenereringen. Vi kan for å produsere kraft når den er billigst.

Ja.

Mm.

Det det det er det de faktisk gjør.

Ja. Men hvis vi setter bygger oss en solid grunnlast med kjernekraft

Mhm.

da er vi en da er vi en helt annen verden. Da er vi en verden hvor vi har noe stabilt og som holder prisen i Norge på et relativt fornuftig nivå. Vi fremdeles har variasjoner som gir prisintentiver, men man vil ikke få de voldsomme toppene og man vil kanskje i mindre grad få de voldsomme fallene. Da la oss la oss la oss bare legge et premiss her sånn bare så vi ikke forleder noen til å tro at alt løses med kjernekraft fordi problemet er at du har en viss eksportkapasitet i disse kablene. Så det betyr la oss si at vi kan vi kan levere x megawatt, ikke sant, i sånn umiddelbar kraft. Ok. Eh prisen i det norske markedet så langt man kan levere gjennom disse kablene settes av det europeiske markedet. Hvis vi har overkapasitet Hvis vi har mer å selge enn de er villig til å eller har vi klarer å eksportere, så blir plutselig prissmitten adskilt igjen. Da er det en pris innenlands og en pris utenlands. Og prisen utenlands er allerede satt av det europeiske markedet og selges til de 13 kronene eller whatever. Fordi vi kan levere alt de ønsker seg så mye kablene kan bære. Og dette er dette er kjempebusiness for Norge. Men hvis vi da leverer alt vi kan og og du skal byprisen på innlandsk kraft leveranse etterpå så er det blir det lavere priser fordi vi faktisk har overkapasitet, ikke sant? Vi har levert grunnlasten via kjernekraft for eksempel og så har du regulerbarheten i vannkraften og for de vindmøllene som er bygd ut hva enten det er på havet eller på land så kommer den strømmen inn og og og og balanseres ut av den regulerbare kraften. Og så lenge vi har mer kapasitet å levere til kontinentet enn enn de kan få levert gjennom de kablene, så vil vi skape et separat marked med priser i Norge.

Det stemmer. Eh jeg tenker dette kan også beskrives på en på litt sånn på en ganske enkel måte. Og så egentlig fordelen med med handel med med kraft. Og det det har å gjøre med at at forskjeller skaper muligheten for for verdiøkning ved handel.

Mm.

Så hvis hvis eh ja, altså grovt sett da, hvis det er sånn at at vi har et fortrin for å lage drive med vannkraft mens mens de ikke har samme for samme fordelen i andre land, så så Også så er det et grunnlag for å skape verdi handel. Hvis det er sånn at tyskerne av en eller annen grunn hisser seg opp over kjernekraft og synes at det er skikkelig dumt mens vi ikke gjør det, så har vi en et grunnlag for å tjene penger på på på akkurat det.

Mhm.

Og så så jeg tenker at her her burde man jo hatt en mye mer offensiv tilnærming til energipolitikken enn enn det man har.

Og det er jo der eh kritikken av hvordan eh stortingspolitikerne forvalter dette denne ressursen det er fordi de en ting er at de disponerer så mye kraftig ulike sånne symboltiltak som er meningsløse og som tar en vel et veldig stort jafs av det vi produserer og de gjør det i tillegg til utenlandskavlene før de har økt produksjonen, ikke sant? Fordi la oss være oppmerksom på at de kontrollerer alle ledd her sånn så de kontrollerer eh produksjon, de kontrollerer distribusjon, de kontrollerer policy. Så det er ikke noe det er ikke noe marked her. Sånn ikke sant. Norsk kjernekraft og AS har prøvd i åsvis å få eh eh tilslutning til å sette opp kjernekraft i Norge. Og det er bare kallskulder fra politikerne, ikke sant? Og dette er de samme idiotene som har foreslått havvind og vindkraft og alt det der sånn som er som da krever balansekraft. Så så de har bare de har bare lagd seg en sånn der rundt halsen som de går og drasser på fordi det er det det er helt irrasjonelt. Og ehm

det det å få kjernekraft inn i bånd for å dekke de 50%ene som du kan dekke med og ikke sant Har du moderne kjernekraftverk så kan du jo til og med ha det regulerbart. Her sånn kunne du vært du kunne brukt 50-talls teknologi og fått levert den der base baselasten.

Mm. Nå må vi kanskje si at vi er jo allel liberalister her, så det er jo ikke sånn at vi mener at staten skal bestemme hvilken teknologi som skal brukes. Men det men vi mener jo at den mest effektive teknologien vil vinne frem hvis hvis man bare la oss bare presisere at markedet er allerede differensiert på dette, ikke sant? Fordi du får i dag bedre betalt for å ikke levere strøm enn å levere strøm.

Ja.

Fordi det å tilby eh balansekraft er en mer verdifull tjeneste enn å tilby terwattimer fra en vindmølle.

Mm.

Fordi den får du på et tidspunkt du ikke trenger den fort.

Litt sånn enkelt beskrevet. En vindmølle den leverer et visst antall megawatt per år. Mens en et kjernekraftverk eller vannkraft det leverer effekt. Det vil si altså der og da når vi trenger det så får du den effekten du. må ha og du ber om og mens vindkraften da beklager, men du får vente tre dager med å riste brød så svarer svarer de stabile gode energikildene de svarer umiddelbart, ikke sant, de de klarer alltid å levere eller tåler at du skrur av. Bare for å fullføre resonementet der sånn da eh hvis du hadde bare koblet en vannpumpe til vindmølla, så det den drev med var bare å generere kraft for å pumpe vann tilbake opp i magasinene, så hadde du skapt regulerbar kraft. ut av vindmøllene fordi du har magasinlagringskapasitet, men du har et energitap på 20% eller der omkring på å gjøre det. Men men det hadde sannsynligvis vært regningssvaren, ikke sant? Fordi kraften er mye mer verdt hvis den er regulerbar enn hvis den bare kommer når det blåser.

Sannsynligvis mer altså bedre enn å lage grønt hydrogen.

VK om idiotikk.

Vi kan vi kan stikke en liten tur innom hydrogen. Eh det det fordi det er så dumt at om noen skulle har fortsatt. Det er en god id. Skal vi skal vi bruke 5 minutter på for hvorfor det er en fryktelig dårlig id?

Kjør på.

For det første altså du har er det 40% effekttap på å om altså fra strøm til å lage hydrogen. Da har du brukt opp 40%. Og hydrogen er ikke produserer ikke energi. Hydrogen er kun et lagringsmedie. Det er mer eller mindre en drivstoftank. Men hadde det nå enda bare vært på de 40%ene, men man kan lage brenselstaver i hydrogenstaver eller et gass, sende dette av gåle og så har man enda 40% tap. Og bettet her da det er at tyskerne skal være villig til å kjøpe hydrogen fra Norge til en helt hinnsides pris etter at den da har blitt produsert og fraktet og så brukt med de alle de tapene kontra at de eventuelt bygger det selv for eller finner andre alternativer.

Og det som er greit å nevne da er at du har du har grønn, blå og brun hydrogen. Og den brune hydrogen er sånn type eh du tar metangass og så spalter du den for å skape hydrogen. Det er den mest kostnads, den mest regningsvarende måten å produsere hydrogen på. Men det har også utslipp, ikke sant, fordi du får noe får noe karbon til overs. Så har du blå hydrogen. Nå er jeg litt på gynge. grunn, men jeg lurer på om det er sånn eh samme prosess, men med karbonfakst. Kan det stemme?

Jeg er litt usikker faktisk. Når det kommer til blå hydrogen, det har jeg ikke brukt veldig mye tid på.

Nei, jeg bare vet det er et begrep. Og så har du grønn hydrogen som er en sånn ren, sette elektroder i vann og split vannet direkte. Men problemet er at der har du et så stort energitap på veien at du du blåser bort 9 av 10 energienheter bare i prosessen med å fremstille hydrogenet.

Ja. Og ikke minst for å utnytte det i andre. Fordi hydrogenet er jo ikke en energ du må omsette det hydrogenet til noe igjen.

Ja. La oss bare la oss bare ta eksempelet veldig enkelt. Hvis du skal drive en bil så så så er spørsmålet hvor mye energi må du ha i første instans for å få drevet den bilen 100 km, ikke sant? Med elektrisitet så har du et energitap på kanskje 10% full runde med lading og batterier og hva du tap i alle ledd og alt det der sånn og med hydrogen Så har du et energitapp på den vindmølla som produserer terwattimer til du driver bilen din framover så har du tapt 90% av energien.

Og dette og dette her er da dette er det man i norsk politikk kaller et kommende industrieventyr. Eh, det er akkurat det vær. Det er et eventyr. Det kommer ikke til å skje.

Det er mye artigere å høre på folk fortelle historier når de ikke kan regne enn hvis de kan regne, fordi historiene blir så mye bedre.

Mm.

Så hyd hydrogen kommer ikke til å bli noe av. Det er vel mitt enkle svar på Det altså det det det er nesten ikke noe vits i å bruke tid på det fordi det er bare en tullid som enkeltom det er

den eneste lille tingen du kan få ut av hydrogen er at fordi beskaffenheten til formatet kan være gunstig for eksempel å drive et skip eller noe sånt så så kan du finne på å finne grensetilfeller der det lønner seg med hydrogen. Men det funker ikke på fly. Det funker ikke i privatbiler. Eh fordi du du har et enormt energitapp og du har alternativ som er bedre.

Ja. Men altså hele tatt altså dette er jo egentlig veldig lett å forholde seg til. Altså hvis eh hvis eh hyurgen viser seg lønnsomt så vil jo løsningen liksom sånn vinne frem. Og hvis ikke det er lønnsomt så og politikerne bare hold holder sine skitne labber unna så så så vil det bli borte. Du

er en positiv type du Arne. Fordi at hvis hvis det er noe som definerer politikere så er det at lavene deres ikke blir holdt unna.

Det er sant.

De legger tunga på vekskåla og så vil de ha folk til å gjøre dummere ting enn de ellers ville gjort.

Det er klart. Og det viktigste for dem det er selvfølgelig fordi at at at den jobben de gjør er kjempeviktig. Ja,

det er veldig viktig å ha politikere.

Litt sånn rask markedslære her. Det snakkes veldig mye om produksjonskostnader og Ja, men kjernkraft koster masse opp dyrt produksjon og det er dyrt og bla bla bla bla og samme samme som man kan si om vindkraft. Det spiller ingen rolle hva produksjonskostnaden er på noe så lenge staten ikke putter penger i det. Hvis det blir subsidiert

så er plutselig kostnaden for drift et da er det viktig da er da har det noe å si for det forteller noe om hvor mye av dine og mine skattepenger som går til å betale disse vindkraftsselskapene for å ha disse propellene sine stående uansett hvor det er hen derimot når man tar staten ut av dette her så er det et for vi vi kan bruke norsk kjernekraft som et eksempel her putter sin kapital og eventuelle sine kreditorers kapital som de er villige til å putte inn inn og sier at ok vi gjør et bett på at dette lønner seg hvis motodning at strømprisen blir så lav at dette i etterkant viser seg ikke være bjærekraftig, så er det en avskrivning som må tas av de som har investert og som er kreditorer. Og det skal sies at kjernekraft, kostnaden der ligger i å betale lån av renter, ikke i drift. Så det er ikke sånn at det i konkurs, da står det et gammelt kjernekraft parkert bort på hjørnet her og forvitrer og utgjør en fare. Det er ikke det er ikke sånn dette fungerer.

Nei. Og og og det som eh bare for å eksemplere ere veldig konkret hvis norsk kjernekraft regner helt feil og setter opp et kjernekraftverk som ender opp med å koste liksom 90 kroner kilowatttimen og det er liksom fordi investeringskostene deres er så vanvittig så ender jo det bare opp med at de går for de får ikke solgt strømmen sin ikke sant

og så blir produksjonsmidlene overført til noen andre og de tar over driften av dette kjernkraftverket og slipper utbyggingsknanden

da er det deres problem og så hvis større setter opp eh havvin så er det vårt problem

da er det vårt problem sånn at nettopp

derfor så er liksom Altså denne alt dette snakket om produksjonskostnader, det er ikke produksjonskostnaden som avgir hva du betaler for strømmen i kontakten din

Nei. Fordi strømmen settes, prisen settes i et marked og det markedet bestemmer hva den prisen er. Og hvis det kostet deg 900 millioner å sette opp dette eller 9 millioner er helt likeyldig, for du får bare solgt strømmen din for det du får solgt den for allikevel.

Ja. Nå da nå fikk jeg nærmest en sånn visjon her. Eh så tilbake til de norske eller de nordiske batterifabrikkene liksom. Så jeg synes Skal bare se for med alle bildene liksom sånn hvor hvor større eller VDM eller hvem du er sånn først først klipp klipp i snoren og se at dette her kommer til å være dette er et industrieventyr og så noen måneder etterpå så er det sånn hvor trist og leit er det ikke når det går konkurs.

Ja. Og dette Ja. Og det verste er at dette er jo en dette er den siste ideen som man har i dette grønne skiftet nå. Det er jo at man skal bruke batteribanker til å som skal lades av disse vindturbinene. Og så er det sånn ja men hva koster nå ikke det da? Og hvis for all del hvis noen for egen regning har har lyst til å sette opp disse propellene og de batteribankene og finansiere det på helt vår egen hold, vær så god fordi den prisen vil du ikke klare å levere til og du vil ikke få ned i markedet og dermed så går du konkurs. Og mekanismen her er superenkel fordi du har ulik pris på regulerbar kraft og og og eh variabelkraft.

Ja.

Så du får dårligere betalt for den der vindmella de og på et eller annet tidspunkt så får du så mye bedre betalt for regulerbarheten at du kan finne på å investere i et batteri eller kan finne på å bare selge kraften inn på markedet. Og så er det de som opererer vannkraften som finner ut at du vet du hva, nå er strømprisen så lav at vi begynner å pumpe vann opp igjen i magasinet fordi vi vil heller selge det verdifulle regulerbare kraften når prisen er høy.

Teoretisk så kan man komme komme et sted hvor man tyskerne betaler 70 ørre kilowatten for at noen pumper vann.

Mhm.

Men men men ikke sant det det vi var inne på i stad som er den der at at utenlandskablene har blitt syndebokken.

Mhm. Men så er det så mange andre ting som spiller inn, ikke sant. Det er den der at politikerne definerer at vi skal drive med havvind, for det er lurt. Og så får du masse uregulert kraft inn på markedet som måeres opp og som har masse masse systemkostnader. Og så sløser de bort strømmen på å elektrifisere sokkel eller forby oljefyring eller subsidiere elbiler og systemkostnader. Det er mye rart.

Det er mye rart. Ja.

Ja. Jeg tror du der må vi begynne med vi må ta en runde. systemkostnader fordi systemkunstnader det er alle kabler på kryss og tvers, men det er også det å på en måte effektkjøre den stabile kraften og regulerbare kraften sånn at den klarer til enhver tid å det er det du skal ha 230 volt 50 Hz og den strømmengden som du til enhver tid etterspør spør

det er å regulere ut netter rett og slett og skal ha riktig kraft til riktig tid i riktig mengde.

Ja alt all forespørsel er on demand altså det er når du trykker på lysbritteren eller skrur på kaffe trakteren eller fabrikken plutselig starter en eller annen elmotor som trekker 100 kW. Altså alt dette må det hele tiden være tilgjengelig effekt til å gjøre. Men men men det som er poenget mitt er at eh eh politikerne har fått skylda av feil årsak.

Ja.

Fordi den utenlandshandelen, utenlandskablene, det er fundamentalt sett en god id. Det er bare at med alle de premissene som ligger til grunn, så blir det en horribel ID, fordi at man alt du oppnår er å eksp ere for prismitte fra et Tyskland som opererer som Molbo.

Men men det du skulle vært sint på er elektrifisering av sokkelen, forbud mot oljefyring, eh elbilsubsidier, hva det nå er for noe av ting som brenner opp den strømmen vi har som overskudd.

Og nei til kjernekraft.

Å nei til kjernekraft. Ja.

Og her vil jeg ta et poeng til, fordi hvis man opererer med det som kaller små modulære kjernkraftverk, så har de den fordelen at de kan plasseres der man bruker strøm. Mhm.

Det kan plasseres ved siden av industriparken eller rett utenfor byen eller alle mulige sånne ting. Og dermed så det det gir veldig la det gir lave systemkostnader fordi da trenger man ikke å sende strøm på kryss og tvers i så stor grad. Da da klarer man seg å liksom kunne bare sende noen små mengder fram og tilbake godt innenfor det vi har har altså et nettverk av kabler for i dag. Mens når man har denne vindkraften så må man plutselig ha så mye mer overføringer fram og tilbake på i alle bauer og kanter og det blir dyrt og systemkostnad det er lik nettleie.

Mhm.

Jeg har egentlig en litt sånn enkel historie og jeg tror og det handler om hvordan politikere er litt dumme så så kanskje det hadde hadde jeg vært tråd så hadde hadde dette vært en rant, men jeg er jo litt mer sånn si litt litt mer smålåten av meg da. Men jeg har lyst til å si snakke om noe som jeg synes er ganske dumt og og det det jeg har lyst til å ta utgangspunkt i det jeg snakket om for litt siden jeg sa det at at i Norge har vi et komparativt fortrinn fordi vi kan vi kan eh lage kraft, men vi kan også magasinere kraften da i i forhold i i form av dammer og og det er jo en fordel som som veldig mye annen produksjon av av kraft ikke er i stand til å gjøre. Så det er hva det er hva vi kan kalle et komparativt fortr at at slik det ordet gjerne brukes i det offentlige ordskiftet så snakker man om noe helt annet. Man sier det at vi har komparativt fortid for å drive en type kraft intensiv industri og så og da kan du ten det det er at norsk hydro de kjøper noe bøg sitt og så setter de strøm på det og så får de ut aluminium i den andre enden og så selger de det. Og men jeg tror det du skal tenke på det er at det er jo nesten det samme. Altså de de det betyr jo at de samler opp kraften og putter den inn i den delen av aluminium. Så det er en form for å magasinere eh kraft det også. Og det er for så vidt helt Fint. Og så bortsett fra hvordan det gjerne fremstilles da. Man sier jo det at man sier jo at det er viktig med arbeidskra plasser og alle sånne ting, men kraftkrevende industri er kraftkrevende. Den er ikke arbeidskrevende, ikke sant. Så det det blir ikke så mange arbeidskraftter av det heller liksom. Og og so far so good altså for all del, altså lag aluminium hvis det er lønnsomt. Men hvis det er sånn at du kommer si at vi trenger CO2 kompensasjon eller så flytter vi til Kina. Da er den historien den er den er Host altså.

Ja. Og hvis du hadde rasjonelle politikere så hadde svaret vært ja, men da får du bare flytte til Kina. God tur.

Ja. For strømmen kan du selge på gjennom kabelen anyway.

Men altså hvis vi snur litt på det da så kan du se at man kan jo ha flere komparative fortrinn. Og i det vi har et stort energioverskudd, ikke lite grann lite grann overskudd og som vi som da ligger som og Europas våte drøm om regulering og rask regulering. Hvis man har et stort energiverskudd så har man også lave energipriser. Og når man har lave energipriser så blir det fremdeles lønnsomt å drive hydroaluminium. Og det tror jeg det blir med eller med eller uten CO2 kompensasjon for å være helt ærlig.

Men det er ulønnsomt for samfunnet når Hydro har subsidierte priser på strømmen og alle andre betaler overpris for det, ikke sant?

Så det altså det det er typisk en sånn felle som det politiske systemet kan komme i, ikke sant? Du har Hydro som som har den billigste kraften inn. De de de krever kompensasjon av staten for å bruke opp den stremmen som folk ellers skulle brukt. varme dusjen sin, ikke sant.

Og så er det spørsmål da, gjør norsk Hydro det fordi de trenger det eller fordi norsk læringsliv er oppdratt til å be om det?

Ja, ikke sant. De to tingene, jeg også ber om å få alt det jeg skjønner at jeg kan få.

Ja, det skjønner jeg. Og så for altså vet du hva, det det skjønner jeg til de grader. Altså hvis hvis hvis hvis staten står der og deler ut, liksom sånn, hvorfor skal du ikke hvorfor skal du ikke stille deg i kø og bare ta imot?

Da tar du imot. Og det er altså du trenger egentlig ikke å spørre folk, fortelle folk hva, men i det du sier at det er mulighet for å få noe gratis så svarer de ja før de får høre hva det er.

Ja. Så politikken ligger jo i det å si at nei, du skal ikke dele ut folks penger så

Nei, det er ikke greit liksom.

Og vi kan ikke altså sosialistisk næringspolitikk eller sosialistisk høyre eller hva du vil vi kall det.

Ja, ikke sant.

Men eh, drivkraften som disse politikerne har for å gjøre disse irrasjonelle grepene handler jo da til syvende og sist om klima.

Du skal redusere forbruk av kull og olje og alle disse tingene som slipper ut CO2 og så skal du produsere ren og vakker energi for folk og alle skal være lykkelige. Så er problemet at på veien så tar de tar de ikke hensyn til til synelatende i hvert fall at vind er variabelt og solceller er variabelt. Så det leverer variabel kraft så det leverer egentlig ikke kraft av den kvalitet som man egentlig trenger for å dekke grunnlast og andre ting. Og så ender vi opp med å sløse bort vår variablekraft på å dekke vår egen grunnlast fordi vi ikke har noe alternativ. Det Trist. Og så har man da disse politiske målene, ikke sant. Du skal du skal komme halvveis til de der NT zero målene til 2030. Nå begynner jo alle å innse at det er bare tull og kommer ikke til å skje. Og det bare nå les du nesten av hvis du sier det. Men ideen er da å redusere eh utslippene av CO2 med halvparten til eh 2050 eller noe sånn. Der har vi da kommet mellom halvannen og 3% avhengig av hvor vennlig du regner på det. Men Vi har altså brukt 25000 milliarder på å gjøre det med de halvannen til 3%ene.

Mhm.

Og det er et sånt regnestykke på vi har jo noen kjernekraftverk i Europa eh Hinkly Point Sea og det er det der eksempelet oppe i Finland og det er en del sånne katastrofeprosjekter som har blitt vanvittig dyre. Og så er da spørsmålet sånn var det lurere eller mindre lurt enn vindmølleutbygging i Tyskland og Danmark og sånne ting? Og svaret er jo at hvis Tyskland hadde brukt de pengene vi har brukt på vindmøller på å bygge de verste katastrofeprosjektene sånn økonomisk på kjernekraft så hadde de nå vært selvforsynt med energi men i stedet så har de bygd vindmøller og lagt ned kjernekraft

og importerer gass

og importerer gass og graver opp køl for å brenne for å bare holde industrien sin i gang, ikke sant?

Og betaler oss 13 kroner av 39 øre kilowatten for å stabilisere nettet deres.

Det det er helt sprøtt og og det er så irrasjonelt at det er nesten vanskelig å tro at det er voksne mennesker som sitter i ansvarlige posisjoner som har vedtatt disse ting. Men det har de faktisk gjort.

Og det er våre politikere i dag. Det er Støre, det er Erna, det er eller Størum. Og hele gjengen på Stortinget har sittet og vedtatt disse tingene med åpne øyne. Og jeg tror ikke de har visst hva de har gjort, men eh deres så enten så har de løyet eller så har de vært inkompetente. I begge tilfeller så bør de sparkes ut.

Ja. Det

er sånn du kan ikke stemme på disse folka. Sånn du ikke gå og stem på de som har skapt problemet for det er det de har gjort.

Ja. Gen

og de fikk altså det store problemet det er den ignoransen hvor de nekter å anerkjenne det at vet du hva vi har gjort en feil.

Mhm.

Og det den ignoransen er altså den kan du ikke avskrive som idioti. Den må bare avskrives som dårlig personlighet. Altså

men jeg tenker også en del en del argumenter synes jeg er liksom sånn det er også overveldende riktig ikke sant? For eksempel hvis du hvis du sitter og snakker om denne elektrifiseringen av sokkelen, ikke sant? Og så så holder det opp mot en en forestilling om at ja gass kan jo faktisk erstatte kull.

Mhm. så kan du si at og i i mitt hode så så er det sånn at at det siste det siste poenget er er altså altså overskygger jo det første på en måte altså altså gevinstnivå å elektrifisere sånn til de grader liksom

altså i i i mitt hode så er det rasjonelle det er å finne altså erstatninger for det som er minst effektivt og mest kostbart

Ja

fordi det er det som da vil drive energipriser nedover og da snakker vi ikke bare strøm altså da snakker vi olje gass kull hva som helst og i utgang måte det minst effektive vi driver med, det er egentlig skipsfart som går rundt. Altså det er effektivt i form av det frakter store mengder et ce et ce men

det er store utslipp. Ja.

Ja. Store store utslipp. Og hvis du tar et så hvis du hvis du klarer å bytte ut råje på et fraktcontainerskip med et mini kjernekraftverk

Mhm.

så tåler du en mye høyere pris kilowatt på det. Og det vil være veldig lønnsomt kontra mange andre steder hvor man for eksempel nå driver med altså skal bygge store vindkraftanlegg og så skal man ha elektriske ferger. Og de elektriske fargene de er ikke de er ikke nødvendigvis så effektive, ikke sant?

Nei. Og det og det er jo illustrert også ved at nå har Microsoft kjøpt opp eller i hvert fall kjøpt en kontrakt på å få kraft fra 3 Mile Island der dette denne nesten nedsmeltingen og China syndrome og de greiene der som var i 79 eller noe sånn.

Mhm.

Fordi de skal drive et datasenter og de trenger stabil kraft. Så jeg mener hvis du kommer med en vindmølle da så ler man bare av deg, ikke sant? For du kan ikke levere noe som helst. Det de trenger er stabil kraft hele døgnet. hele året. Og da da hvis du ikke har vannkraft så er det kjernekraft.

Mhm.

Og de er villige til å betale en betydelig premium på å få stabil kjernekraft kontra spotpris på terwatt når du er ute og handler i markedet. Og det illustrerer jo bare hele poenget, ikke sant? Nå nå nå har vi fått et sånt hat mot datasenter i Norge også fordi at nå har alle skjønt at dette er et knapphetsgode og og og strømmen skal gå til noe sånn der Facebook og Instagram dillal. Det Så gent utrolig bitte altså akkurat de folk som sitter sitter liksom sånn og poster snapper ikke sant de de synes ikke at de skal de poster snapper at de ikke vil at skal gå til datasenter

for ikke å snakke om folk som var faktisk misbruker energi på å lytte på podcasten vår.

Altså det det er faktisk altså vi bruker nå et datasenter ikke sant og så er det spørsmålet skal dere ligge inn i Norge eller Europa? Det bør det kan ikke være et politisk anliggende hva som etableres og ikke etableres av næring.

Ikke og la meg peke på en annen ting. De har kastet bort energi på. Fordi langt de fleste av disse folka har stemt på de folkene som sitter på Stortinget i dag.

Det er klart.

Og det at de gjorde det eh er det noe de skal angre på av disposisjoner i livet så er det det.

Mhm.

Fordi den situasjonen de har er den de fortjener. Ut fra hva de har stemt på. Slutt og stem på Størum og Erna og disse folka.

Klart det. Men jeg har et et et en liten annen vinkling og og det har å gjøre med Jeg har lyst til å begynne begynne hvis dere husker denne partilederdebatten i Arendalsuka i fjor. Det er Eh partilederne ble spurt om de tror at myndighetene når klimamålene. Og den eneste som som hadde vett på å rekke hånda i været, det var det var jo støre og kanskje med dem litt etter hvert.

Ja. Men de de er nå etter nå i år statsbudsjettet i år så kom frem kommeratunen. Ja vi klarer klarer ikke allikevel. Så det tok et 30 et år før virkeligheten traff.

Stemmer. Stemmer det. Og og og det er jo litt litt poenget da ikke sant hvis du hvis du hvis du lager deg mål som som ikke er troverdig som folk skjønner ikke er troverdig så er det et problem. Og jeg sånn apropos For apropos i fjor, jeg var til stede i fjor på Coconomics i Stavanger da klima og miljøminister Tore Sandvik mottok en rapport da som som ikke var 2030 målene, men 2050 målene, ikke sant, hvor de skal ha 90 til 95% reduksjon i utslipp av klimagasser og og liksom i hvert fall min umiddelbare reaksjon der var at det her går jo ikke, ikke sant. Altså du altså det vises på på to måter. For det første så så var det sånn at at by far så så i 2050 så skal landbruket være den sektoren i Norge som slipper ut mest klimagass som er sånn ok Senterpartiet er i regjering men som seriously men men det var sånne sånne sånne sånne rare detaljer som dukket opp at liksom sånn at ja CO2 ut fra Kloak varle en stor faktor og det samme var liksom sånn at det at hus brenner det ned av og til var en stor ville ville i 2050 var en stor faktor av Norges CO2 bidrag ikke santy

er så tykke i h at

og liksom du du må jo skjønne at liksom at at Da da da er det du er ikke på rett klode.

Ja. Ja. Det altså er det mulig å regulere og bøtlegge folk n husene deres brenner der. Kan vi ha en regulering som sier hvor mange hus som får lov

per år altså. Men sånn sånn Ja. Og bare for det enkle regnestykket da. Hvis du har bygd et hus av tre så har du hogd ned noe trær som hart CO2 og så har du puttet det i huset ditt. Uansett om det huset brenner ned eller om det råtner på rot eller blir drevet om 200 år så går den CO2en til tilbake i atmosfæren. Så det ferdig. Det er det er en del av det naturlige kretsløpet.

Ferdig. Du har ikke gravd opp fossile ting for å legge til noe her. Sånn så det der å dra opp sånne faktorer i det hele tatt er jo helt useriøst.

Ja. Ikke sant. Altså det det er kjemperart og som du sier at transport skal ha et negativt klimabidrag for eksempel og så sånn det er urealistisk altså.

Altså det du litt sånn du dette er egentlig ditt argument eh CO2 avtrykk kan ses enkelt opp mot kroner å gjøre. Hvor mye penger du bruker, forteller noe om hvor mye klimaavtrykket er.

Å ja.

Og hvis man skal, altså jeg vet ikke hvilken teknologi de tenker skal gjøre transportklimegativt, men i hodet mitt så kan man da ikke produsere noen enheter å drive transport på fordi de er dyre og det høres ikke ut som de har tenkt å lage de billigere. Og når de ikke har tenkt å lage de billigere så vil det si at produksjonskostnaden tilsier et veldig høyt klimaavtrykk bare ved produs ser enheten.

Ja.

Og

og det er klart jeg er jo ikke ekspert på eh det aller meste, men men også sånn det her virker på meg bare urealistisk altså. Og og det det gjør at på en måte at politikerne ikke har noe troverdighet.

Nei, det det er sånne tåkete ambisjoner om at vi skal det er liksom alle mål som er vakre og fine skal vi oppnå og alt som er vondt og vanskelig skal vi eradicate. Og så så holder man på da i en eller annen sånn valgkamp etter valkamp og love bort ting som man ikke har noe fundament for å love bort.

Ja. Det er sånn som som politikere som sier at ja, nå skal det bli slutt på mobbing i skolen og og fattigdam skal utsettes og alle sånne ting men og det er klart at du du skjønner jo at det det akkurat det kommer jo aldri til å skje.

Som hun hun svenske politikeren sa på et tidspunkt at her i Sverige er det faktisk ulovlig å bryte loven.

Utrolig.

Nei, men men det er det er et annet vesentlig poeng fordi i den der klimadiskusjonen så hvis du hvis du tar en sånn ekstrem versjon av MDG Da så er det liksom vi skal tilbake og bo i huler og dyrke maten vår selv og skal liksom være en resirkulerbar nullutslippssamfunn med alle går i sandaler og kjortler og og og sover i blomster.

Sover sover i senger som ligger står i drivhus.

Ja.

Elsykkelen drives av prompen din liksom.

Ja. Og så og så er det et eller annet med at det finnes ganske mange sånne økonomiske oppstillinger over energiforbruk og sivilisasjon over tusenvis av år, ikke sant? Sånn hvis du levde i romertiden, hvor mye energi Disponerte du inklusive slaver og kyr og alt du hadde til å dra plogen og hva det måtte være. Og så er regnestykket er så enkelt. Sånn økonomisk vekst er lik mer energiforbruk. Så du bruker mer energi da får du økonomisk vekst fordi du produserer mer for mindre for mer velstand. Og så er da en del av for enkelt i hvert fall så er en del av premisset i denne klimakampen. Sånn typisk Greta Tunbergfløyen at liksom det det mest gjernedøde av klimaaktivisme, så er da premisset at vi vi man har en eller annen id om at vi skal bruke mindre energi og det det er så intenst urealistisk at det det er liksom du bør bare du bør bare det finnes en eller annen sånn der meme av at du bare blir smekket i ansiktet fordi at du det du sier er så dumt sånn det er der

Ja

sånn selvfølgelig skal vi bruke mer energi i fremtiden. Og selvfølgelig skal de liksom 5 se milliardene mennesker i verden som er mye fatt enn oss. Selvfølgelig skal de bruke mer energi i fremtiden.

De skal jo komme opp på et velstands og velferdsnivå som vi har.

Det er akkurat det. Hvis hvis vi hvis vi kan kan liksom ta for oss en sånn sånn, hva skal vi kalle det, et et ekstremt sånn fremtiden i våre hender perspektiv, ikke sant, som som gjerne fremhever for eksempel aborigin samfunn i Australia også slik de eksisterte tradisjonelt da, hvor liksom sånn folk bare de jobbet bare tre timer hver dag og, ikke sant, og levde levde gode liv som så mye for seg. Ja, s nice. Men men altså sånn men men grunnen til det det var jo at at de var så lite produktiv at det var bedre for dem å konservere kalorier enn enn å enn å enn å prøve å finne dem,

ikke sant? Og og det er jo egentlig altså eller det er på ingen måte et samfunn du ønsker det.

Ja. Og og i hvert fall ikke den gjennomsnittlig MDGer som skal ha produsert kassesykkelen sin og iPhone og alt mulig

og den frelske osten og bla bla bla, ikke sant?

Ja. Og den skal fraktes og alt det der. Men sånn det du må ha som premiss inni diskusjonen er at vi kommer til å bruke mer energi i fremtiden enn vi gjorde i fortiden. Sånn. Det er helt ufravikelig. Sånn. Sånn må det være. Og så er spørsmålet, kommer vi til å produsere denne energien via kullkraft og eh ting som forurenser, eller gjør vi det via eh ting som ikke skader miljøet? Og og den der jeg har altså diskutert miljø og klimapolitikk med alt fra SV til høyre i mange år nå. Og i alle år frem til nå så har kjernekraft vært avvist som helt useriøst, ikke sant? Vi trenger ikke det i Norge for vi har så mye vannkraft og bla bla bla og tar så lang tid å bygge ut og det er selvfølgelig bare et regulatorisk spørsmål men det dropper man gjerne. Men det du vet er at du skal produsere mye mer energi og du skal helst gjøre det rent og det er et eneste alternativ som kan gjøre det. Og da snakker vi om stabil kraft det er kjernekraft. Og du kan bygge du kan bygge bygge 100 millioner vindmøller og du får fortsatt ikke dekket behov for hvis det ikke blåser så er det ikke en j**** vindmølle som produserer den strømmen du trenger. Du trenger grunnlast. Og hvis du ikke skal bruke regulerbar vannkraft til å produsere den grunnlasten, så er det et alternativ normalt i verden, og det er kjernekraft. Og det at norske politikere har sagt nei til det år etter år etter år etter år bare viser hvor useriøse tenkere de er.

Altså det det man altså det er litt sånn i hodet mitt så må man liksom hvis du først skal begynne å erstatte noe fordi at noe er ille, så må du ta erstatte det verste først. Og da er spørsmålet altså kan du erstatte kokshovder? Eh det er i bruk i Europa enda. Eh, det er ikke noe som har mer utslipp enn koksovner. Og så kan du begynne å erstatte kull. Kul er og så kan du begynne etter etter at du har erstattet disse tingene så kan du kanskje kanskje begynne å tenke på å erstatte olje og så gass. Men frem til man har bygd så mye alternativ energi som kan levere stabilt så så kommer man ikke kommer til å erstatte noen ting av det fordi alt dette må stå klart. Det må stå og brenne på tomgang. Det må liksom må være der fordi det plutselig trengs. Bare illustrerer hvor lite du har fulgt med Trond Sørensen. Fordi det åpenbart er løsningen å elektrifisere sokkelen.

Det er der du virkelig sparer inn de store klimautslippene. Du hører men altså hør hvis hvis du hvis du skal ha hva skal vi si den typen sånn kontrafaktisk tilnærming så vil jeg si at hvis jeg en eller annen dag våknet opp og fant ut at jeg var en sånn senterpartipe eller la oss si at min onde onde tvilling skulle tenke ut noe lurt. Mm.

så så ville jeg sagt at ja det vi skulle gjort Te Norge. Det var jo på en måte å satt og gjø og åå gjøre en skikkelig innsats for for å få til toriumteknologien.

Ja.

Men men altså men men altså men men den riktige meg vet jo det at det er altså hva skal jeg si? Det er lett å å la seg bestæ den typen visjoner, men det er ikke nødvendigvis så lett å å realisere dem på en måte som er økonomisk forsvarlig.

Men jeg jeg tenker at det er fullt mulig, men det krever nok en del internasjonale avtaler fordi hvis vi skal bruke torium til å produsere strøm på norske strømnettet så så kommer det til å være prisdrivende og altså da blir det for dyrt. Det er ingen som vil putte pengene sine det og da må det plutselig masse subsidier til. Men hvis du kan utvikle et lite toriumskraftverk som kan stå ombord på et svært skip

som skal gå fra Kina til Norge, da begynner det plutselig å bli mye mer lønnsomt fordi at energikostnaden ombord på et sånt skip er så høy per kilowatt at når du erstatter det med kjernekraft av en eller annen form, for eksempel da torium som ville vært ganske ideelt til en sånn type da fordi at du du reduserer liksom den risikoen med at det faller i feil hender og sånn i en tenkt fremtid der torium teknologiene er moden og så videre.

Og så må jeg jo bare minne om som Eivind Trædal og disse miljøaktivistene sier, vi har bare 12 år på oss.

Ja.

Mm. Ja.

Så eh da er det et svar på det spørsmålet de har, og det er åå ta eksisterende kjernekraftteknologi og bygge ut alt remmer og tøy kan holde.

Ja. Og altså for all del, altså nå tenker når jeg sier snakker om torden nå, så snakker jeg en sånn langt frem i tid bare så det Men jeg tenker jo liksom at du kan utvikle teknologien hvis ideen er å bruke den til noe som

ja per i dag er er kostbart ikke sant jeg forester meg liksom så et sånt nasjonalt prosjekt litt sånn i samme gate som som Havind ikke sant altså den har jo tenkt å bruke et ganske stort antall milliarder på ikke sant og så kan kanskje vi kunne liksom sånn være litt mer kreativ på på på akkurat i det da

og det skal sies at Finland Finland forsker jo på torium jeg kan for avslør at Mye av de toboriums eh forekomstene som finnene forskere på, de eksporteres fra Norge til godt betalt.

Det er selvfølgelig det som er greia, ikke sant, at at i Norge så har vi store torinum forukomster.

Mhm. Og det det er en mulighet, men det tar mange år før vi kommer dit, før det er fungerende. Og man har også andre muligheter for man begynner å snakke om saltsmelreaktorer og sånn som også er

men altså også, men vi vet jo ikke det egentlig altså sånn vi vet jo ikke liksom hvor lang tid det tar å utvikle den teknologien og Men men vi vet at det er visse fordeler med den da, altså for eksempel at at at kjernereaksjonen er er veldig kontrollerbar.

Ja. Altså jeg tenker først og fremst at man man først man åpner opp for det og så når man har åpnet opp for det så finner markedet selv ut av om det er en løsning som er god.

Mhm.

Eh få etablert et regulatorisk rammeverk for kjernekraft i Norge. Eh der politikerne ikke legger seg på magen og blånekter. Ja.

Når noen kommer med en faktisk løsning og det problemet de hevder at de er opptatt av å løse. Ja.

Og så så hvis Og så gjør du det regelverket nøytralt.

Mm.

Slik at hvis noen klarer å finne opp eh

Ja.

en kommersialiserbar toriumreaktor.

Mhm. Ja. For gre

så overtar den markedet.

Det er klart for greia er jo liksom hvis hvis du først hvis du først får en får en en type kjernekraft klyungenge i Norge og som eksempelvis da altså la oss si at kjernekraft er en god id eller altså det er lønnsomt kan du få en klynge. Og har du en klynge så så er det ikke unaturlig å tenke seg at de at de putter noen penger i research and development. Og der kan det komme mye rart ut.

Ja, visst. Ehm,

det forskes forresten på en i Trondheim så forsker man på kjernekraft til skip.

Ja,

det er faktisk noe man når man hører at det finnes ikke kompetanse på dette feltet i Norge i mennesker.

Nei. Og det det er jo en annen sånn og det ble jo sagt her om dagen også at når oljeindustrien sånn selv uttaler seg så sier de at de har mer overførbarhet til kjernekraft enn de har til havvin.

Ja.

Fordi det vi har folk, vi har teknologien, vi kan kjøpe hyllevar, vi kan gjøre alt mulig, men det bare det er politisk vilje det står på.

Mhm. Teknologier er overførbare, ikke sant? Det er mulig å lære av andreelandsserfaringer.

Og og det er også den der, hva heter det, rights love, eh, den der ideen om at når du hver for hver dobling av produksjonen så reduserer du kostnaden med x%, ikke sant? Eh, hvis man nå begynner storstilt utbygging av kjernekraft, som man absolutt burde gjøre i Tyskland, i Norge, i Sverige, Danmark, alle steder, fordi du må ha denne grunnlasten og du må ha det levert på en måte som ikke brenner køl. Ja vel, da er det kjernekraft som gjelder. Og da må du for f*** begynne å bygge det ut. Og så får man heller bygge ut litt gammel teknologi i begynnelsen. Men du må begynne nå. Og så ettersom det markedet utvider seg og kostnadene synker på det ene og folk utvikler nye for å prøve å finne et kompativt fortrinn fordi stadig flere bygger ut den der kjernekraften. Og så får du plutselig et fungerende marked der man du vet du hva vi kan levere så så mye kraft så stabilt eh for så så mye penger. Ja vel. Men da får du kontrakten ikke det gamle kjernkraftverket flott og så og så renner det på og så har du plutselig en eh det man kunne håpe på hvis man virkelig skulle være sånn full av vyer og annet hvis man tenker seg at energikostnaden går mot null som selvfølgelig er helt urealistisk men men men økt produksjon så dytter du kostnaden i den retningen ikke sant jo mer du overproduserer jo nærm jo mer nærmere kostnaden seg null hvis du kommer dit så begynner det jo plutselig å være Ikke sant? Sånn sånne ting som ikke er regningsvarende i dag som å åå produsere fersk fra saltvann for eksempel for det er alt for dyrt å koste for mye energi eller å gjenvinne ting fra søpplefyllinger eller

altså

plutselig så er du i en situasjon der det er et overskudd av energi. Du kan produsere hva som helst, ikke sant? Hvis energien var gratis så ville nesten alt vi bruker i det vårt daglige liv vært gratis. Selvfølgelig en absurd tanke, men men men det er et sånt målbilde som er verdt å å holde fast ved at

altså mer energi og jo renere den produseres, jo bedre er det.

Teoretisk sett så kan vi reise til måneden og hente helium. Bare energien blir billig nok.

Det klart.

Men jeg tenker som det i den visjonen som du tegner her i Vegar, så så så dette handler jo effektivt sett om fusjonskraft da, ikke sant, om å kunne hente ut eh

ja, også grovt sett av energi og ha vann egentlig eller whatever, ikke sant? Men altså tunge tunge hydrogen isotoper egentlig. Men

bare for å være sånn Wikipedia on the fly her sånn Det kjernekraft i dag er fison, altså å spalte partikler. Fuson er det sola driver med.

Men dere har har

og det er gullstanden.

Det er klart det. Har har dere sett eh Thomas Elser sin Uksa serie.

Eh

bare sett litt av den.

Ja. Altså han han er borte i California og så besøker han sånn sånt research greie da hvor de hvor de forsker på fusjon.

Eh nei fusjon stemmer. Ja. Og det som er morsomt med da i liket med noen andre scener scener i den serien så så synes jeg Det er opplagt at at han ikke skjønner hva han snakker om i det hele tatt. Og det det har gjør med at at han han som man sier at ja, det er jo så genialt fordi at det kommer mer energi ut enn det putter inn. Derfor så kommer kommer kraften til å bli gratis og så og og og liksom og men men det er liksom blandet som en to ting og så også det geniale med dette forskningsstedet var at de liksom sånn de laget et eksperiment hvor de faktisk fikk ut litt mer energi de puttet inn og det det er bra ikke sant men men sånn men men og si at at det betyr at energi kommer til å bli gratis. Nei,

det det er en side av det. Den andre siden av det er for jeg kjenner eksperimentet.

Ja.

Er jo da at ja, du får mer energi ut enn du putter inn i kjerneeksperimentet, men det er klart systemkostnaden er jo vanvittig mye høyere enn det du får ut.

Det akkurat kostnadene er

Ja. Og det er ikke system, bare energikostnaden av systemet fordi det skal kjøles og det skal alt mulig rart. Så det er bare i selve reaksjonsprosessen at de har. Så det er jo en sånn det er en sånn manglende fysikkforståelse som er helt forbi alle støvs den. Det er nesten like som n snakker med en fyr som som er en sånn disgruntled guy from the CO institute som man liksom trekker frem som sammen som en fyr som har funnet på alle skrøistivåene om hvorfor klimahistori er er feil og og og så så så er det så liksom så så fremstiller han det som som at ja som som at Kato Institut er på en måte sånn klimafornektere, ikke sant. Mens mens i virkeligheten så er det jo folk som som bare bare stiller spørsmå målstegn ved effektiviteten av ulike klimatiltak og krever at du man implementerer de effektive tiltakene og ikke de inneffektive.

Ja. Og og jeg mener jeg anser Støre som en klimafornekter fordi hvis det du holder på med er å rope og hoie om at vi har bare 12 år på oss og det er viktig at vi handler nå og det du kommer opp med er havvind og elektrifisering av sokkelen.

Uff

så er du så ute å seile at du du du liksom sånn funksjonelt ekvivalent så er du en klimafornekter fordi du du bruker opp alle de begrensede ressursene vi har på å gjøre ting som ikke fungerer. Så hva er det du holder på med mann?

Ja.

Og og det er den der

mann flyr privatfly.

Ja. Det dypt provoser Ja. Ikke sant? De reiser på klimakonferanser i privatfly. Det er altså så sprøtt og dette er de voksne i rommet.

Ja.

Hvordan hvordan folk fortsetter å stemme på disse folka er meg altså en så stor gåte.

Ja.

Jeg jeg skjønner ingen ting av det.

Nei.

Eh, og og og i Call Opportunity Erna er ikke et hakk bedre.

Nei, jeg g

ikke sant så det dette er helt ubrukelig folk hele gjengen. Få dem ut. Eh, og det er nesten så det er fristende å si få hva som helst inn istedenfor. Det er ikke helt sant, men vi må bytte ut den gjengen som sitter der altså.

Referte du nå til gjennomgang av generasjonspartiets? Vet du hva? Jeg vil faktisk si at Gud Odekal var kanskje ikke helt moden enda til å være statsminister i Norge.

Nei. Nei, det fair. Og så jeg har sikre kilder på å si at hun ikke blir det.

Er det sant?

Men eh skal vi skal vi prøve å oppsummere litt hva vi egentlig sier her nå?

Ja. La så kan ikke vi oppsummere våre tenk hva hvis vi skal tegne vårt ideale er det er egentlig det vi burde gjøre nå så er det å tillate at man bygger kjernekraft som i den mengden som da markedet har lyst til å levere av kjernraft.

Så for alle praktiske formål så krever det et regulatorisk rammeverk

som setter ut sånn klare ideer om hva du må gjøre for å få lov å sette opp kjernekraft. Og hvis du oppfyller disse kriteriene så får du lov å sette det opp.

Ja.

Og når du da har satt det opp så får du selekraft på det åpne markedet. Du får ikke noe garanti på noe som helst. Du får ingen subsidier men du får lov å produsere. Og det er jo det Norsk kjernekraft AS har bedt om å få lov til å gjøre. Og de må bruke alle ressursene sine på å krangle med politikere istedet for å sette opp kjernekraft.

Ja.

Mens alle politikerne bruker ressursene sine på å argumentere for havvind og elektrifisering av sokkelen

og subsider og subsider og subsider.

Og det er liksom hvem vil du høre på her? Sånn selvfølgelig de som vil produsere energi, ikke de som vil kaste bort ressurser.

Og konsekvensene av å tillate dette her vil etter alle øremerker bli at man får grunnlast som vil presse prisen. få kraft i Norge ned. Og det vil ikke bli en stabil pris som er den samme døgnet rundt hele året, men den vil bli vesentlig mindre mor til. Altså den vil ha den vil ikke sprette opp og ned sånn som vi ser i dag. Det

Nei. Og det og og det neste poenget du kan bringe inn her sånn er den der sånn politisk definert kraftmarked, hva enten det er på hva du skal bruke strømmen på eller hvor du skal sende den.

Eh fordi de ikke klarer å gjøre dette regnestykket på en fornuftig måte, så bør ting tas ut av politikerne hender og overføres til markedet.

Ja.

Fordi hvis strømprisen er 13 kroner og det er fritt frem å etablere seg, så kommer folk til å etablere seg så fort som bare f***

altså.

Men i Norge så har vi altså en politikk som gjør at fordi vi har for eksempel masse elvekraftverk som står og går på dette 10 kilovtampere grensen.

Mhm.

Og som man slår av fordi eh du utløser en sånn der grunnrenteskatt så snart du går over denne gr Så du produserer mindre kraft enn du kunne ha produsert fordi man har en politisk regulering som skaper en sånn kunstig terskel verdi helt idiotisk. Og du har ikke fornuftige markedsmekanismer innenfor disse statlige selskapene, altså Statkraft og stat til å eh fornye og effektivisere de eh den kapasiteten de har i vannkraftverkene. Nå er det av alle ting her i verden så er det kritikk av Jeg hørte på han Eilersen på en podcast her om dagen, han kritiser altså eh Statkraft for å plugge flere hull i demningene for å for å tømme det samme vannet, ikke sant.

Mm.

Og hans premiss må jo nødvendigvis være at vi bruker dette i grunnlass og hva f*** skal du ha mer kapasitet for? Hva hva skal du ha mer kraft for sånn instant kraft? Men jeg mener det er akkurat det du skal bruke magasinert kraft til. Det er til å kunne slippe det ut så fort som f*** når du trenger det. Så du trenger jo så mange hull du kan i disse demningene med turbiner på. Sånn at den dagen du trenger å produsere 9 millioner megawatt så er det bare å skru på bryteren og så pøser det ut og så får du bruke disse vindmøllene som du allerede har bygd da til å pumpe vann opp igjen og så får du bruke kjernekraftig bånd til å dekke grunnlast.

Det tror det er en da har vi en løsning. Og den vi tegner nå da, den gir lavere systemkostnad fordi man trenger mindre overføring mellom alle mulige landsdeler og steder og

Ja. Fordi fordi hvis du hadde fått høye kostnader på system så hadde Norsk kjernekraft og ramlende inn med et modulært kjernkraftverk som du satt opp lokalt.

Ja.

Så plutselig får billig strøm allikevel.

Ja. Og da treng da trenger du plutselig ikke den store overføringskapasiteten som man nødvendigvis må ha med det systemet som man bygger prøver å bygge ut i dag og som så i det er ingenting som tilsier at det kommer til å fungere, men det kommer til å koste mye å bli en nettleie som de alle altså når de sa to til fire ørre på kraftprisen

Mhm.

og så har de nå spådd eh at det skulle bli en Vidres økning på 30% på altså det å drifte nettet de neste se årene. Jeg hvis de bommer like mye på å drifte nettet som de bommet på strømprisen så så kommer det til å bli kommer du til å ha mer mer nettleie enn du kommer har strømregning så en midtvinters.

Og hvis vi konkluderer med at det er inkompetanse som driver de gale konklusjonene og ikke vond vilje eh så tror jeg vi kan forutsette at eh deres bådommere er gale.

Ja. Min konklusjon er veldig enkel. Eh, i Norge har vi et komparativt fortrin for å produsere kraft eh og magasinerbar kraft og det bør vi gjøre på en måte som som eh gir velstand til folk i Norge.

Og da er det skikkelig lurt å ikke la politikerne gjøre det, for de vet ikke hva de driver med.

Og hvis vi i tillegg nå for å sukre den kaka lite grann til sier at fra nå av så får ikke statskraft leverer ikke pengene inn i statsbudsjettet. Det er statkraft og stat det er folkeaksjer. Og

vet du hva, jeg må bare snike den siste sånn der et lite lite spark på leggen til Frp. Altså vi vi vi har jo tydelig snakket om iP podden snakket om Frps alternativ budsjett som som liksom skal gå opp med litt sånn oljepengebruk og sånn, men de de gjør litt juks da altså. De de tar de tømmer jo jeg husker ikke om det er statkraft eller statnett, men de tømmer det selskapet for for verdier og så kaller de det kaller de det rett og slett en type eh

kapitalforvaltning.

Ja. Ikke sant. Og så ikke sant og så så så du på en måte du du Du lurer, altså du lurer inn ekstra pengebruk da over statsbudsjettet og så heller enn å dele ut pengene til folk flest. La oss la oss avslutte med å bare forklare Folkeaksjeselskapet ideen. Bare så det er tydelig for alle som hører på. I dag så går overskuddet fra denne svært lønnsomme krafeksporten rett inn på statsbudsjettet. Og politikerne og det kan vi slutte helt uten videre, de sløser det bort. De bygger regjeringsbygg til 5 milliarder eller hva f*** det er for noe. Mer skal blir

og de skal bygge Nord-Norge bane og det er 10 milliarder hit og 20 milliarder dit og symboltiltak alle mulige steder.

Mhm.

Eh og vi Norge med 5 og en million innbyggere bruker omtrent like mye på statsbudsjettet som Sverige med 11 og vi bruker dobbelt så mye som Finland med 5 og en halv. Sånn vi vet at vi sløser med ressursene vi har. Det kan vi slutte med. Hvis du istedet for å sende disse pengene inn på statsbudsjettet sier at hver borger i Norge får en aksje i i Statkraft og Statnett slik at alle får tatt del i det den lukrative utenlandshand det faktisk er å ha strømkabler. Så ville jeg håpet at fokuset flyttet seg fra å irritere seg over utenlandskabler til å irritere seg over rådyre symboltiltak og subsidiering av havvin, alt andre skrote eh Størum og Erna drive med og at de blir kastet ut av Stortinget for de beslutningene de har tatt. Dette er like dumt som det Merkel har holdt på med.

Akkurat like dumt.

Ja. Det er ingen god id altså. Det beste man kan gjøre det er å lære andres feil. Fordi å gjøre de samme feilene selv blir ikke bedre. Og det norsk politikk er jo basert på å gjøre de feilene som alle andre har gjort før oss.

Folkeakurselskap. Rasjonell innretning av vilkårene for å drive energiproduksjonen i Norge. Eh nøytralt til teknologi og nøytralt til innretning og folk og hele pakka. Fair eh normale regler for hvordan du skal gjøre det. Og med et fokus på at fordi hele Kostnaden med kjernekraft er hvis det tar lang tid å bygge så blir det dyrt. Hvis det tar kort tid å bygge så blir det billig. Så lag noe for all del et regelverk som lar deg sette opp ting på kort tid. Og så har vi plutselig billig kraft i overflod. Vi kan tjene penger på eksport. Vi kan bygge masse mer utenlandskabler så lenge vi slutter med tullet.

Ja. Og så vet vi også at vi har stabil kraft tilgjengelig de neste 60 år etter at dette står ferdig. Fordi

skulle så skulle vi mot all formodning ikke ha stabil kraft tilgjengelig, så vil da prisen på stabil kraftleveranse øke og så er insentivet til et fritt næringsliv som har et fornuftig regelverk og et fornuftig rammeverk å forholde seg til er vi trenger mer energi nå er det noen som har lyst til å investere penger i å bygge det og så er det noen som har det fordi at det er høyere avkastning der enn å drive bank flott dette løser seg selv ikke politikerne. Alt de har gjort så langt er å ødelegge dette markedet skam på dem.

Gå hjem

og spark dem ut av Stortinget.

Vi sier ingenting om hva dere skal stemme på, men vi vet veldig godt hva dere Men ikke stem på noen parti det er mulig å stemme på. Det er vel det vi egentlig sier. Ja,

det er vel det er det vi sier. Hvis mange nok avstår fra stemme, så vil det til slutt bli oppstå en panikk for hva disse hva vi kan riskere å stemme på når vi først stemmer. Og det er ingenting som er bedre enn det

da. For det vil da vil politikere etter hvert skjønne tegningen.

Ja. Og forhåpentligvis så skjønner de tegningen når de er i alternativt produktivt arbeid ute i det private næringsliv.

Eh min sluttoppfordring er spark dem ut.

Mhm. Skal vi si oss fornøyde da? Ja,

takk for i dag.

Takk forg. God aften.

Takk for at du hørre på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nombrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.