Bompengeoverskudd. Ateistene. Milei. Innvandring. Energi. Ensomhetspartiet (gjest: Vegard Martinsen)
Nyhetsrunde med Arne, Vegard, Trond og gjest Vegard Martinsen.
Visualpolitik (EN) om Argentina, Milei og energisektoren https://www.youtube.com/watch?v=wVus4eh95dA
{{ chapters }}
STIKKORD
politikk, kommentar, fakta, innvandring, Vgard Martinsen, kriminalitet, integrering, statsstøtte, livssynssamfunn, Frp, velferdsstaten, aeisme, Ateistene, pressestøtte, Milei, energipolitikk, bompengeoverskudd
TRANSKRIPSJON
Velkommen til Sidelinja podcast og en nyhetsrunde.
I dag med Trond Sørensen, Arne Eidhsagen, Vegar Nøtnæs og spesialgjest Vegard Martinsen. Veldig hyggelig å ha deg med Vegard.
Ja, takk for at dere har invitert meg.
Eh, du er mangeårig sånn grand old man i vår på vår side av verden. Ehm, leder av foreningen for studie av objektivismen.
Ja, jeg var det i mange år, men jeg er ikke formann akkurat nå, men jeg var er med der.
Nei, en primus motor i hvert fall.
Ok.
Og så og så driver du en, skal vi si, en vennskapspodcast av og Gullstandard.
Ja, altså Magnus Hermansson og jeg har en podcast hvor vi publiserer en ny episode hver lørdag morgen. Og det har gått rimelig bra. En av dem har jo over 1000 visninger noe vi synes er veldig imponerende.
Ja, det det er vi også litt sånn imponert over.
Ja, men da kan ikke da satse på at vi må ta med de t000 som så den over hit. Det hadde vært veldig hyggelig.
Jeg kommer til å legge ut en link til denne podcasten på Gullstandards nettside og da vil jeg tippe at tallene deres altså øker betraktelig.
Drøper du på klokkerne. Ikke sant?
Ja, det hes bra ut.
Ok. Ehm, det får være kort introduksjon av eh av Vegard. Hvor begynner vi, Arne?
Vi kan jo begynne egentlig på mitt vanlige arbeidssted, SSB.
Ja.
Hvor vi får jeg nesten si har publisert eh tall for kriminalitet for i blant, hva skal vi si, hjemfødte og innvandrede og og deres barn.
Eh,
som hva blir det levende av? Så sånn blir elevene. Og og det er kanskje verdt verdt å nevne det at at denne undersøkelsen er bestilt og betalt for av Fremskrittspartiet karakteristisk nok.
Nettopp.
Og og så er det så er det selvfølgelig litt sånn at at ja jeg hvert fall og sikkert flere med meg på denne podden blir litt beklemt fordi at vi har vi har jo gjerne et et si et veldig immigrasjonsvennlig syn og så blir man liksom konfrontert da med at at det er en del problemer knyttet til hvert fall en del innvandrere og det og det det som ligger i denne statistikken. Ja, en ting er at du f du får listet opp hvilke hvilke land det er, men men hvis vi bare bare tar hovedkonklusjonen så så er det det at eh innvandrere og særlig fra enkelte land, de later til å begå kriminalitet hyppigere enn hjemfødte. Og det er jo interessant på på mange måter. For eksempel fordi det er veldig forskjellig fra erfaringen i USA.
Mhm.
Der innvandrerbefolkningen er markant mindre kriminell enn enn den gjenfødte befolkningen. Så så så jeg synes det naturlig reispørsmålet, hva er det vi gjør galt her hos oss? Ja, det kan man si.
Altså jeg synes først og fremst så burde vi starte med hva slags kriminalitet er det vi snakker om? Fordi det er veldig stor forskjell på altså hvis de går og tygger kat på Grønland så kjenner jeg at det plager meg ikke så veldig mye. Jeg tenker at de blir kanskje ikke produktive, men det skader i utgangspunktet ingen andre.
Nei, det er sant. Og så her her har vi egentlig bare sett på antall antall siktelser, men men det det er selvfølgelig helt riktig det at det er forskjell på på ulike typer kriminalitet og selvfølgelig helt åpenbart forskjell på på handlinger uten offer og handlinger med offer. Så Men eh det som i hvert fall jeg lurer på er om vi har konstruert ting litt galt her i landet. Altså man har man har laget en ordning hvor hvor hvor man da det blir kjent at man kan man kan reise til et land og så får man får man penger av staten og noe som kanskje høres ut som ganske mye penger mens du i det landet du kommer fra. Og så så kommer du hit og så viser det seg at at ja de pengene er egentlig ikke så mye verdt når du kommer til stykket. I hvert fall ikke her. Og så viser det seg at de ting tingene du kunne hjemme, de er ikke veitsatt på samme måte. Og så har du alle de problemene med å med å tilpasse deg kulturen når det er i språk og hele hele den suppa.
Vi har jo vært inne på poenget tidligere at eh norsk innvandringspolitikk, i hvert fall hvis du tolker den litt kynisk, handler om å få folk som ikke har forutsetninger for å klare seg i dette samfunnet til å komme hit.
Ja, det stemmer. Det det blir litt det blir litt bakvend sånn som det er konstruert.
Mhm.
Noe noe tanker, Vegar?
Nei, altså jeg har jo inntrykk av at Hvis du er et arbeidssomt dyktig menneske og prøver å komme hit, så er det en del problemer med å få lov til å komme. Men hvis du er i den kategorien som dere nettopp omtalte, som jeg kanskje ikke skal sette navn på, så er det mye lettere. Som du sa, hvis det man liksom er ja, set på spisen hjelpesløs, så er det lettere å komme hit enn hvis du er en arbeidsdyktig person som vil ha jobb. Og det er veldig synd. Vi burde jo ha fri innvandring. Alle burde komme, men det burde ikke vært noe statlige støtteordninger eller hjelpeordninger for de som kommer.
Nei, det stemmer. Og så og så jeg har lyst til å sitere under Ikene som som deltok på et panel arrangert av Civita bare for et par et par ja kanskje det må bli tre uker tilbake nå som sa at du du skal aldri gjøre noe for folk som de klarer å gjøre selv ikke sant og det at du det at du stakkarsgjør stakkarsgjør folk det det hjelper dem ikke til å til å passe bedre inn i samfunnet så jeg tror egentlig altså min konklusjon på det hele det er at problemet her heter ikke innvandring problemet her heter velferdsstaten
definitivt og og og det er liksom ikke bare en måte de knotter det til på heller jeg har nevnt anekdoten før men jeg hadde to syrere innom på boden på Karl Johan og de ehm snakket svært godt norsk, men det var jo fordi de hadde sniket seg ut av det norsk kurset du fikk på NAV, men de får jo ikke lov til å jobbe, ikke sant? Og de hadde vært der i 7 8 ni måneder på det tidspunktet og får altså ikke lov til å bidra. Og de var jo høyt utdannet. Smarte folk snakket etter hvert språket, altså de sto og snakket politikk med meg på norsk for å orientere seg i et og det er jo helt fascinerende hva vi gjør for å ødelegge mulighetene for de vi nå tar inn da.
Et av de verste ordene jeg vet om, det er det som heter arbeidstillatelse.
Å at du må tillatelse fra myndighetene for å jobbe med golfskap.
Ja, det er fullstendig vanvittig. Altså enhver burde kunne jobbe. Man kunne burde ansette hvem man vil på betingelser som de involverte blir enige om uten noe krav fra myndighetenes side.
Altså jeg tenker jo at altså med fare for å starte ut litt sånn venstrevridd her nå. Altså jeg tenker at hvis du begynner å snu denne staatken da så sier du jo vi ser på kriminalitetsstatistikk i forhold til hvor mange altså om folk er i jobb et ce et ce så mistenker jeg jo at statistikken jevner seg noe. i hvert fall ut.
Å ja, det er jeg sikker på.
Men så viser peker jo det bare tilbake igjen på at altså de som får lov til å flytte til Norge, de faller utenfor. Mens de som ikke får lov til å flytte til Norge, de hadde sannsynligvis ikke falt utenfor. Og det ser man jo hvis man flytter statistikken til andre land hvor man har en helt annen innvandringspolitikk, så fungerer dette på en helt annen måte. Og mange steder så ser man at de klarer seg bedre enn de som har bodd der i de siste 300 årene.
Ja.
Ja. Ikke ikke sant. Og i andre land så er det sånn at innvandrere klarer seg bra. Altså jevnt over på på en helt annen måte. Det gjør de jo for så vidt her også. Altså, vi må nesten si at det er klart at de aller fleste innvandrene som kommer til Norge, de kommer for å jobbe eller de kommer på grunn av kjærligheten eller for få studier eller noe sånn. Og de de tilpasser seg bra. Og vi har jo selvfølgelig fri innvandring fra hele området og det er ganske lite motstand mot det så vidt jeg kan bedømme. Så det er egentlig den her integreringsbiten som som hvor hvor det skjer noe galt i vårt samfunn, sånn at du importerer, hva skal jeg si, ja, du du ender jo ikke med å gjøre noen en tjeneste hvis du hvis du lar dem sitte og være innaktive og ikke tilpasset.
Altså bare sånn det kan høres ut som du tar til ordet for mer statlig integrering nå. Men jeg tror jeg jeg tenker at liksom mindre integreringspolitikk eh akkurat som mindre næringspolitikk så tror jeg mindre integreringspolitikk vil gi bedre integrering.
Vet du hva det er jeg så helt enig men men det men men hvis hvis hvis vi tillater oss å hoppe og gripe fatt i det i dette som en link til til en annen sak Jeg er jo helt enig i at mindre politikk ville føre til mer integrering. Og et område hvor mindre politikk ville føre til mindre integrering, det er det har å gjøre med subsidiering av livssinn samfunn. Men nå skal dere høre altså noe som skjedde siste uke og det da var det gamle hedningesamfunnet nå kjent som ateistene. De har nemlig vunnet en rettssak mot staten og få lov til å registrere seg som livssynsamfunn og innkassere 1500 kroner eller hva det nå er på per per medlem. Så nå nå har vi alle blitt bitte litt fattere.
Ja.
Ja. Eller har vi det Fordi sånn som dette livssyns støttesystemet er laget, så er det vel egentlig det det er en pott så vidt jeg vet. Og så er det spørsmål om en fordeling av den.
Ja. Ja, det er jo det kan nok
Ja, det tror jeg jeg kan bekrefte fordi jeg jeg forsøkte å melde meg ut av statskirken fra jeg var 12 og jeg tror jeg måtte gjøre det fire ganger før det fungerte fordi at du blir bare meldt inn igjen hvis du ikke melder deg inn et annet sted.
Ja. Nei, det er en ting, men så vidt jeg forstår så er dette systemet er det er liksom ikke altså disse andre religiøse organisasjonene de får per medlem mens statskirken får en pott og så blir det et slagt regnestykke imellom der. Så i utgangspunktet da så hvis du melder deg ut av statskiren så får statskirken akkurat like mye penger.
Men hvis du melder deg inn i et annet forbund derimot, så går pengene til det forbundet i steden.
Men jeg lurer på om det var det gamle systemet. Kan det stemme?
Nei, jeg lurer på om dette her er sånn det fungerer enda, skjøn du. Eh, jeg Det er ikke så lenge siden jeg leste om dette her og det var et komplett samensurium av Det det det virker kanskje rimelig på en måte fordi for det er jo en post på statsbudsjettet og den er jo en det det er jo et tall ikke sant så den den skal nok sikkert bare deles ut.
Ja. Jeg har en har en stygg følelse av det
men det er jo litt spesielt at de definerer ateisme som et livssyn da. De har vel et definisjon på livssynsamfunn. Og da hadde vel den rettssaken du nevnte Trod kommet til at ateisme er et livssyn. Men ateisme er jo bare fravær av Guds tro. Og det er jo ikke noe livssyn egentlig. Altså du er jo ikke buddhist eller muslim eller kristen eller Amadi. eller mormoner. Du bare har ikke Guds tro. At det skal være et livssyn, det er jo litt merkelig. Men hva gjør ikke folk utenfor vårt miljø for å få til seg mer statsstøttekroner altså?
Ja, men altså ellers så blir det litt sånn at vet du hva, jeg vil ikke at pengene mine skal gå til disse livssynene, så da vil jeg heller putte det inn i en forening som er mer forenelig med det jeg står for da.
Ja,
jeg kan jo se det, altså jeg har ingen problem å forstå det. Når man lager systemer på den måten som man har laget de,
så vil man jo prøve å få pengene ut igjen og
Ja,
det er, men det er, du vet, det er sånn der det er penger i det offentlige altså. Det det er Der det finnes herreløse penger, der finnes det tilkaring.
Jeg tror jeg trenger trenger trenger en dram på det.
Nei, men det er jo illustrerende for alle sånne statlige støtteordninger da, hva enten du støtter kunsten eller du støtter pressen eller du støtter livssyn, så er jo egentlig utgangspunktet for den rettssaken var jo at staten hadde forsøkt å nekte ateistene eh denne støtten. Og på en side så kan du si at det implisitt er å støtte statskirken hvis staten vinner frem, ikke sant. Men den andre og det er jo liksom Det eh riset bak speilet med alle sånne statsdøttsordninger da er at det er egentlig staten som bestemmer hva som er legitime trossamfunnet og hva som ikke er det. Og det er jo også en sånn umyndiggjøring av folket, ikke sant. Eh og og det er vel en av grunnene, ikke bare fordi at man ikke skal gjøre alt via staten, men men ikke bare det økonomiske, ikke sant. Det er også den der maktutøvelsen som ligger i å, ikke sant, å og å gi Klassekampen mye pressestøtte og Finansavisen ingenting. Fordi man har laget regler som gjør at hvis driver det, så får du ikke pressestøtte.
Mm. Mm.
Er jo en sånn eh Jeg synes det er veldig rart at det ikke diskuteres mer.
Ja. Altså,
men det er vel fordi at de som slipper til i media, de nyter godt av den ordningen. Og de som da kommer utenfor, de kommer utenfor og de slipper ikke til i de store mediene. Så derfor så hører vi ikke så mye til det. Det er kanskje en del aktører utenom mainstream som tar opp disse tingene, men
i og med at de er utenfor mainstream så når de ikke frem. Altså, de har ikke så mange seere og lyttere.
Klassisk problemstilling, ikke sant? Det det er de som kommer til ordet, det er de som har interesser i saken.
Ja, men men la meg få lov til å si da at eh har ikke så mange lyttere, hadde ikke så mange lyttere. Eh nå skal vi ikke snakke for oss selv enda, men men jeg mener det erfaringen fra valgkampen i USA nå ser jo analysen hos demokratene er at det var en kjempetabb å ikke gå på Rogan. Eh det tror jeg i og for seg de ikke har rett i for jeg tror gamle hadde mageplasket ganske hardt der. Men eh intuisjonen på det er nok riktig at det der å gå til gammel gamle media eh og liksom prøve å nå folk den veien er ja ikke en farbar vei lenger.
Jeg synes eh jeg synes dette reiser et veldig interessant spørsmål og det er at det det virker jo som om alle er enige om at at typen mediekonsum påvirket valgutfallet i USA. Tror dere at de samme endringene vil gjøre seg gjeldende i Norge? Altså med andre ord det at folk her eh endrer sitt mediekonsum, altså er det noe av bidraget til til de endringene vi ser i oppslutningen om ulike partier og vil det endre resultatet av valget som kommer neste år?
Jeg jeg er ikke i tvil. Eh det Ja, altså jo folk får med seg det som står i de vanlige gamle mediene i Norge, men i større og større grad så ser man liksom at selv de henviser til hva som blir sagt i Ymse podcaster et cetera.
Mm.
Fordi det er det som på en måte setter linjen. Hva er det vi skal snakke om? Hva er det vi er opptatt av? Og da er de bedre til å fange det enn det medien er.
Og bare for å ta det lille poenget da eh Ness eh podcast hos i nyheter. Helge lurerås, det som var reset tidligere. Ehm
ja parakastet. Ja. Ja, men det var sånn helt utenfor. Det er noen Det er i hvert fall innimellom Norges mest hørte nyhetskommentarpodcast
også. Nå kåret til Norges beste av Minervanett. Nei, altså jeg synes det er verdt å verdt å tenke på det. Altså det er jo det er jo husker dere i gamle dager da man snakket om ARK, Arbeiderpartiets rikskringkasting. Det er nok en viss forskjell i hvordan nyheter nyhetssaker blir presentert der og og for eksempel på NES.
Ja, det kan du si. Og vi har vel kommentert det opp bare så du ikke gråter under salte tårer her. Eh, jeg tror ikke Minerva har vurdert oss.
Nei, altså åpenbart på sviktende grunnlag at jeg har sagt at Nes er best.
Neste år, neste år så er de Nest ferdig.
De må de må følge med. Men vi har jo fulgt de av Argentina ganske tett da av interesse, ikke sant? Og og det å se NRKs dekning av det er jo en ganske selom opplevelse.
Det er utvilsomt. Det er eh Ja.
Hvor tett følger du med på Argentina egentlig?
Ikke så veldig tett, men noe. Og MI er på mange måter en veldig bra person, men han det er jo enkelte ting ved han som ikke er helt bra synes jeg da. Han er for eksempel sterk motstander av kvinnes rette selvbestemt abort. Han har skrutt av Trump. Han har ser ut til å ha et veldig nært forhold til Meloni i Italia. Ogog det er jo folk som altså selv om vi har en viss sympati for Milei så Trump og Meloni er litt fjernt fra oss. Og det at han assosierer seg med disse disse personene det er ikke sånn som vi skulle ønske at han hadde oppført seg.
Nei. Altså jeg tenker altså det å assosere seg med den kommende presidenten i verdens største økonomi og verdens største makt.
Jo, men det er måter å formulere seg på, måter å gjøre det på som gjør at man kan holde seg, hva skal man si, gi uttrykk for sin integritet uten å selge seg. Og jeg er redd for at han har gått for langt i å selge seg til Trump og
men men vi vet jo det at NRK og den type aktører setter jo nærmest likhetstegn mellom Trump og Milei og det er jo helt feil.
De har jo veldig veldig for altså de er egentlig veldig politisk uenig hvis du begynner å legge liksom ideen.
Altså Milei er jo en frihandelstype og det er jo Trump.
Du skal se at akkurat den konflikten der, den kommer til å komme opp i eller blomstre i full blomst om ikke så lenge.
Ja, vi får håpe det at de er på hver sin tue og ikke blir liksom knold og topp.
Men men altså jeg er jo helt enig i i fremstillingen din altså. Det er noen rare sider ved Milei så liksom sånn så det det er noe noe liksom sånn v sånn sengekamerat som liksom er litt sånn ja gir litt friksjon da. Men men samtidig så så synes jeg jeg legger merke til det at han han har blitt mye mer statsbandsaktig i det siste og at han for eksempel i sin omtale av av Kina som han liksom han liksom tidligere så ut pleide han å si at de skulle nå på ingen måte ha noe med noe kommunistdiktatur å gjøre. Så så snakker han mer om at ja, Kina er en flott komplementær handelspartner og de stiller aldri noe sånne tøysete politiske krav. Så liksom da kjempefløy da med den handels virksomheten som som skjer mellom Argentina og Kina om dagen.
Og og det skal vel Milei ha for at jeg tror aldri han har sagt han ikke skal handle med Kina. Jeg tror han bare har sagt at han ikke har tenkt å ta imot kommunister på rød løper.
Ja, stemmer. Nei, det det det er jo riktig. Så så det Det handler mer om liksom sånn hvordan hvordan stilen hans har forandret seg. Altså at han han liksom sånn han han omtaler da Kina riktig nok som du påpeker på på et annet område, men men velvillig. Selv selv Lola i Brasil tror jeg liksom sånn er er litt mer vennlig omtalt til tross for at de de stadig sånn nekter å stille opp på bilder sammen og sånn.
Til til tross for at han ikke fortjener det. Ja.
Ja, det er også
men noe som skjer nå utenforstående fra politikken kommer inn i politikken er at de ikke klarer å spille det politiske spillet
eh for å kunne det politiske spillet. så bør man ha gått gradene, altså være med i ungdomspartiet og så ha en, hva skal man si, mindre betydningsfull posisjon og så bli avansert til topposisjonen. Og det er det som er vanlig, vet jo det, i Norge at man statsråder de statsministre, de begynner i AF og det slags. Men Donald Trump kom inn helt fra sideliden og han var ikke god til politiske spillet i sin første periode. Det er mulig at han har blitt litt bedre nå, men det en president må gjøre er å spille på kongressen for å få lover vedtatt. Og det gjorde han svært lite av i i forrige periode, men det ser ut for meg. som Mi, selv om han også kom utenfra, har klart det politiske spillet ganske godt altså. Og det er egentlig imponerende.
Mhm.
Og hvis man ikke klarer det politiske spillet, så går man over og ut. Altså vi tenker på Lis Trust i Storbritannia som var statsminister i var det 49 dager. Hun hadde gått politisk eh gått, hva skal man si, avansert på riktig måte, vært med i partiet lenge, vært statsrådminister og ble statsminister, men hun klarte ikke spillet og var ute etter 49 dager. Og det er jo rekord i sitte kort.
Bare for å bare for å føye på skrytet til Milei. Ehm En ting er at han kommer utenifra. En annen er at hans parlamentariske grunnlag er 12% eller noe sånn. Så den navigeringen han har gjort er faktisk ganske imponerende. Og det ser jeg jo en del analytikere peke på at sånn ok dette har gått veldig mye bedre enn man skulle tro.
Ja. Mm.
Men så det har nok noe å gjøre med at konstitusjonelle forhold altså som gir presidenten større makt i Argenti da enn jeg åpenbart en i Norge hvor mye har parlamentarisme. Men men men men altså det er for jeg hadde jo tenkt at dette kommer jo ikke til å gå i det hele tatt men Men men det har du jo faktisk stort sett gjort det.
Og for å presisere da, presidenten i Argentina fungerer i stor grad på samme måte som presidenten i USA er direkte valgt i kraft av seg selv. Og så har du en en koalisjon bak deg i parlamentet som kan bidra til å vedta lover og sånn. Og der har Mile eh frihetsallians eller frihets ja, alt er jo sånne valgforbund i Argentina.
De har 12% og så har de et samarbeid med det sånn liberal høyre sentrumhøyre eh klikk. som gjør at de har en del mer grunnlag sånn røfflig. Men han styrer jo i stor grad på unntakslover, så de har jo en sånn eh hva er det han han effektiviseringsministeren til Milei har en sånn der kalender på veggen som er vi har så mange dager igjen å få gjort alt sammen på fordi så teller de ned og det er jeg tror han hadde et år eller
Mhm.
noe sånt jeg
Ja. Ja. Nei. Så du så du du kan si at det her det er jo en god sjanse for at dette her kommer til åå gå i stå etter hvert.
Jeg Ja, det kan hende det går i stå, men jeg tenker samtidig at med den oppslutningen som lei har nå eh hvor han liksom bikker 60% oppslutning befolkningen så er man hvis du hvis du tilhører den liksom sentrum liberale høyresiden som sitter i parlamentet der da så du er litt forsiktig med å tråke til venstre da fordi det er ikke sikkert at du har like stor oppsetning og det er en kjing av politikeres første må være å bli gjenvalgt
klart det klart det nå kom jeg på at det det er klart at eh Argentina er jo ikke out of the woods riktig ennå altså sånn altså det er jo det har jo vært en en periode innsparing som som ja på mange som folk folk har lidd under også og så for eksempel så har jo det de kaller fattigdamsdraten og nå er jeg litt usikker på hvordan de definerer det der men men tallet har jo vært det at før mil kom så var sånn cirka 40% definert som fatt i Argentina og nå er det kanskje mer sånn 52% ikke sant så men
skal også sies at fattigdommen ble målt ut fra den offisielle v
Ja ja
så så nå har du en tilming mellom reelle markedspriser på valutaen og
så er spørsm hvordan hvordan var trenden i forkant for det å sammenligne to stillestående tall. Det sier ingenting hvis man ikke ser hvordan trenden er i etterkant.
Nei, det er klart altså også dette her her tror jeg vi skal ha klart for oss at Argentina var i en nedsmelting, ikke sant. Sånn at og jeg tror at det er grunnen til at at Milei forblir populær som som president, det det er det at de hadde utviklet den kriseforståelsen. Men
det gjør vondt, men det går riktig vei.
Ja.
Men vi må også huske på det at Argentina var et av verdens rikeste land for 100 år siden. Jeg tror det var det syvende rikeste land i verden.
Å ja.
Og det sto veldig bra til. Og så fikk de valgte de inn peron. med en mer velferdsstatsordning og da går det dårlig når man da skal beskatte de produktive og subsidiere de uproduktive.
Mm.
Og det har vært veldig dårlig veldig varierte forsøk og nå har de forsøkt å prøve det mest ekstreme de kunne tenke seg, nemlig å velge lei til president. Og som du sa eh Vegar antall eller andel fattig har muligens økt fra cirka 50 til ja cirka 40 til cirka 50 og sånn. Og det er nok dessverre slik at i en overgangsperiode så blir det sånn. Men vi får håpe at det går bedre etter hvert da. Og hvis han får fortsette med den politikken sin, så tror jeg at det kommer til å bli bra. Spørsmålet er som du nevnte at rekker det på den tiden de har til rådighet?
Mhm.
Nei, som vi som vi kommenterte så i forrige sending så så har jo så er jo resesjonen i Argentina over så så landet har opplever økonomisk vekst og det det er en begynnelse. Og spørsmålet er vel egentlig om det varer. Og jeg har egentlig funnet en grunn til at at det at det kanskje kan være som som har gjort meg langt mer positiv til utviklingen eller til fremtidsutsikten i Argentina. Altså jeg har jo sittet her på den podden tidligere og sagt det at jeg altså til slutt så kommer til å i tårer og så jeg til slutt så kommer ikke mer til å klare det, ikke sant. Det kommer til å han kommer til å bli stoppet og og ja det det går rett og slett galt. Men så så har jeg kommet over en eh et eller så har jeg fått noe mer innsikt i i argentinsk økonomi i spesifikt at Argentina besitter jo faktisk store petroleumsurser og de er sånn halvveis utviklet men men på grunn av at den den politikken som perionistene har ført som altså periodistene er jo sånn vi kan jo kan jo kanskje kalle dem litt litt sosialdemokrater og litt fascister liksom eller
som som vi var inne på i i forrige runde ehm eh ligner lite grann på generasjonspartiet men til trod men men men men i hvert fall da så kan du si at så så utviklingen av disse petrumsressursene har stått stille i mange år og og noe av grunnen til det det det er at under kener så så jeg grovt sett Så så så eksproprierte de alle verdiene til det spanske oljeselskapet Repsol. Og så hvis så så det det jeg tror er at hvis hvis BI er i stand til å forandre det etterlatte bildet at Argentina er et land du ikke kan gjøre business i til et så til et land du der du kan gjøre business da tror jeg det er store muligheter for for ekspansjon i argentinsk økonomi og kanskje ja kanskje mulighet for at dette eksperimentet faktisk blir veldig når det kommer til stykket
og der er jo det vesentlige grepet han har gjort er jo å få gjennom en lov som eh verner denne industrien i 30 år.
Ja.
Så de gir stabile rammevilkår. Så hvis folk kommer inn og investerer nå, så kan de være trygge på at det kommer til å koste Argentina dyrt å renasjonalisere ting. Det
er klart en genistrek, ikke sant, for at du altså altså ellers så kunne jo folk tenke at liksom ja, dette går dette går jo galt. Og så kommer Kilsnø og K tilbake og så og så bare ekspoderer de verdien igjen, ikke sant. Så det er ikke noe å beise seg ut på.
Så det eh den en av kildene du sikter til her som er den der Visual Politics eh videoen, den tror jeg vi skal legge. show nototes for den var interessant å se for den bare tar dette i større detalj men altså man har oljereserver tilsvarende ikke like mye som USA men men på samme måte som USA altså du trenger fracking for å få ut ikke sant
Mhm
og så oppdaget man dette i 2011 og så ble det masse politisk du skulle nasjonalisere oljeselskapet og det ene det andre og har da endt opp i disse 10 12 og 14 årene siden da med at ja du har du har liksom av de største gassreservene i verden, men du må importere gass.
Ja. Eh, samme som Venezuela.
Samme som Venezuela. Så er samme egentlig samme skakkjøring, ikke sant. Bare bare ikke riktig like godt.
Så hvis du vil spare på ressursene dine, bare finn noen sosialister eller perionister eller noe sånn, så er det ingenting som blir borte.
Nei. Men så hvis vi sammenligner med Norge da, så er det sånn at her her får du riktig nok pumpet oljen opp, ikke sant? Men så sløser jo politikerne bort i den oljeformuen, så vi får ikke noe glede av den i alle fall.
Det er så sprøtt altså.
Men jeg synes altså litt parallell tilbake til Norge da, altså det tok altså i Argentina så var de nesten verdens rikeste land og det liksom.
Mm.
Det har vi jo likt å kalle Norge også. Og vi var jo en solid økonomi. Selv om vi ikke var store, så var vi veldig solide. Men er vi på vei til å gå den veien som Argentina gikk for 100 år siden?
Virker jo som om det står dårligere til nå enn enn enn det har gjort på mange måter.
For altså det var liksom flere ting som resonerte litt i forhold til jeg pratet med en finansfyr for noen dager siden. Han såom han slet veldig da fordi de jobben hans var jo å finne investorer til å investere i Norge. Og det var jo klein og mulig. Det var jo ingen som hadde in stresset av det altså.
Nei,
litt fordi altså ok avkastningen forsvinner i en fallende kronekurs og så når du måler avkastningen i Norge norske kroner da så er ikke det spesielt interessant hvis du investerer i dollar.
Jeg klart det en dyrkte parallell ikke sant at ikke sant hvis du hvis du ikke ikke har tillit til til det det landet du investerer i og så gjør du ikke det da investerer du nabolandet.
Hva tror du? Ligner vi ligner vi på Argentina for 100 år siden?
Ja kan greit men altså så hele tatt jeg tror jeg har litt tro på at at hva skal si altså en av grun til at at jeg har tro på Argentina. Det det er jo nettopp den der liberale tradisjonen de har liksom. Så dette har vært et velstående land før. De har hatt de har hatt et politisk system også riktig nok i gammeldager da som som la vekt på liberale verdier og og det er sånn liksom sånn og eller bare for å ta litt mer sånn sånn myk et mykt argument da. Jeg så i siste nummer av The Economist så så har de en sånn ranking av sånn de mest levlige byene i verden og da da ser de på sånne ting som hva koster det å bo der? Hvordan er det med kulturtilbud og infrastruktur og alle de tingene der? Og Buenos Aires er på topp i i Sør-Amerika, ikke sant. Og og det det viser jo liksom at Argentina er et kulturland, ikke sant. Så så de kan de kan de kan fikse seg hvis de først går innfor det.
Mhm. Eh, hva var det noe sånn trend der? For det var jo interessant fordi husleie eller boligpolitikken til Milei er jo gjort en del med tilbudet.
Eh, du vet du hva det jeg det skulle jeg gjerne sjekk ut. Det det det så jeg ikke på.
Nei. Nei. Eh, det er jo den gamle gamle tradis Grunnloven i Argentina er jo inspirert av han Alberdi tror jeg eh som Milei har holdt frem som et ideal og og det skapte jo et enormt rikt land ikke sant fra sånn rundt 1850 til første verdenskrig så så gikk det superbra i Argentina og det var kjent som en sånn der nesten som petrostater i dag ikke sant som sånn super mer penger enn de vet hva de skal gjøre med og så og så bare velger du feil folk og så går det skikkelig på dunken. Og av en eller annen grunn så er folk så lett å lure til å få med dette og så har du bare vekslende peronister og militærkup og peronister og militærkup.
Ja. De stemmer på folk altså på politikere som vil si stem på oss så skal dere få gratis det og det og det og det. Skole, helsevesen infrastruktur og så videre og så videre og så videre. Og som du sier, folk er lettlurte, men eh de får tjener jo den politikken som vi får da. For det er jo alltid noen som sier fra hvordan det kommer til å gå. Vi sier jo fra hvordan det kommer til å gå og ingen hører på oss eller
jeg hadde jo moro av å se en sånn statistikk på innspurten av valgkampen eh mellom mellom da Milei og Sadium. Massa som var økonomiminister i i peronistrejeringen. Så eh jeg tror måltallet var at i løpet av de siste tre ukene av valgkampen så lovte massa bort noe sånt som 2% av BNP i valgflesk.
Mhm.
Og og tapte da med god margin, ikke sant. Eh og da da har man hørt den historien mange, noen ganger at vet du hva, få den fyren ut. Og det er det er jo hvert fall oppløftende. Og det er jo oppløftende også fordi det oppleves jo som et sånn stemningsskifte i verden nå må jeg si, ikke sant. Jeg skal ikke si at skyldes Trump, men jeg tror kanskje det var en utløsende faktor.
Han har kanskje med et utslag av samme stemningsskifte på
Ja, det kan du si. Eh, ikke sant. Jeg tror ikke han driver verden, men jeg tror han er et symptom på eh underliggende krefter eller et eller annet sånt noe. Men men altså Argentina, USA, ta Italia da for den del eller eh Starmers upopularitet i i Storbritannia eller Støres upopularitet i Norge.
Mhm.
Eh, og så vokser det frem en sånn du nå må vi slutte med tullet på en måte. Og det er ikke dermed sagt at de har riktige svar på andre siden, men det bare morsomt på den der podcasten til Ness har han jo hatt Trond Giske innom og hatt eh Borten Mo innom og kom jammen Kirkol også.
Ja.
Og de skal starte rasjonal eller lekte med tanken da på at vi skulle hatt et sånt rasjonalitetsparti.
Men for å nevne et poeng til det du sier der Vegar, nemlig det med at hvis man har hatt en riktig politikken en periode at det går fremover, så vil folk forhåpentligvis fortsette den politikken. Men det stemmer jo ikke for det som prøvde med Chile.
M
Nei, Chile er komplisert og kuppe var forferdelig, hadde ille konsekvenser. Men etter hvert så fikk de en nok så markedsorientert politikk og det var fremgang og velstanden økte og det fortsatt i noen perioder, men så stemte folk inn sosialister allikevel.
Mm. Mm.
Ja. Så selv om det går fremover med riktig politikk, så er folk allikevel fristet til å stemme på politikere som sier, "Stem på meg, så skal jeg sørge for at dere gratis får det og det og det." Og det siste i Norge er vel noen vil at tannlegebehandling skal bli gratis, som de kaller det. Ja.
Så fristelsen er der. Og det med valget i Norge, altså det er jo 10 måneder valget og Frp er nå største parti på meningsmålingene. Men det å komme i topp på topp 10 måneder før valget hm ting kan snu. Det er ikke helt umulig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet SV kan gjøre det godt og til og med Rødt kan gjøre det godt ved valget om 10 måter. Jeg tror Rødt kommer til å gjøre det godt, men jeg tror ikke Arbeiderpartiet kommer til å gjøre det, for jeg tror de skal mye lengre ned enn de er nå. Jeg tror de skal under Jeg tror de altså de jobber med å treffe gjennomsnittlig strømpris eller så Men altså fordi nå har
det var jo 13 kroner for noen dager siden. Ja, men jeg sier gjennomsnittlig og så kan du si at satser jeg på at den er under rundt 8,
men litt sånn altså jeg ser på en måte for meg at Arbeiderpartiet gjennom vinteren da Senterpartiet skal falle og falle fordi folk det gjør vondt å betale og så skal vi ha litt mer prisst fordi det begynner å bli dyrt å produsere ting. Energien er dyr.
Ja.
Og og så er det et altså det er rett og slett et spørsmål om hvor dårlig hukommelse har egentlig folk? Fordi vi husker hvor upopulære Frp var når de gikk av for tre år siden.
Nå er det Norges største parti.
Ja.
Eh, målet må jo være å få Arbeiderpartiet Høyre og strømprisen under sperregrensen. Klart.
Altså nå nå blir jo Starm nevnt her og dere har fått med at han skal komme på besøk og hilse på Støre. Det er jo interessant. Eh, det er
så de to er i samme klubb.
Altså, men ikke ikke bare skal de møtes i Bergen, men de er jo de scorer jo omtrent likt på på approval ratings da for statsledere og så
og Star er utrolig nok så klarer han å gjøre det bitte litt bedre enn større altså
han har ikke har ikke sitt sittet like lenge da
nei altså også jeg prøvde å slå opp en sånn en sånn undersøkelse og der var det sånn at 28% av nordmenn sier at større gjør en god jobb og mens 30% av brittene sier at at Star gjør det det kan vi jo sammenligne da med at samme undersøkelse viste 66% for ja mil
ja jeg
det det er mer enn 2% i feilmarginen på den der så det kan faktisk hende at de er helt likt.
Det kan godt hende.
Mm.
Ja. Ja. Ja. Ja. Nei, så dette er en ordentlig sånn race to the bottom eller hva vi skal kalle det.
Men eh vi snakker jo mye om offentlig forbruk her, men kom over en sak her. Det viser seg at det hender at de ikke klarer å bruke opp pengene sine.
Å det gjør vondt.
Ja. Og nå står det plutselig en milliard til overs på noe fra bompenger i Oslo som da det viser seg at de har dette skal brukes på kollektiv, men de har ikke noe å bruke pengene på. Er noen som har noen ideer. Kan du hjelpe de litt på vei?
Eh, ja, jeg går jo ut fra som vi hadde jo vi hadde jo litt moro av eh denne undersøkelsen til NRK da de skulle ha en sånn debattensending eh der spørsmålet var hva ville du brukt oljepengene på og alternativene var skole, helse, da da da eh alt annet enn skattelet for det hadde ikke NRK tenkt på.
Ytterst, ytterst avslørende, ikke sant. Altså det var en tanke som ikke hadde fått det minn.
Nei. At folk skulle beholde pengene sine selv. Det er jo helt sprøt. Det er ikke sånn kan vi ikke holde på. Og det er jo det man har tenkt her også. Eh, bedre og bedre å bare skattlegge folk først, så finner vi ut hvordan vi bruker det etterpå. Eh, dette er vel sånn du ville drevet samfunnet, Vegar?
Nei, jeg tror ikke det.
Nei, jeg ville nok hatt et veldig lavt skattenivå og kun til legitime offentlige oppgaver. Altså politi, rettsvesen, det militære, ikke noe annet. Mitt syn er at alt annet skal være privat. Men det kan vi kanskje snakke mer utførlig om i en annen episode.
Ja, det kommer vi til.
Men trå, jeg har lyst til å spørre deg altså, er Er dette en sånn øremerkingsgreie altså, ikke sant? Hvor
Ja, altså det er jo det fordi bompenger har jo en fordeling politisk vedtatt som sier at det skal gå så mye til veibygging og så skal det gå så mye til kollektivtransport og
altså generelt sett øremerking er en oppskrift på sløsing altså bare sånn
ja men men jeg har jo en jeg har jo en viss id her til også rasjonell bruk av disse pengene fordi det er vel ingen tvil om at det har blitt lånt penger til å finansiere en del ting her og hvis man putter en milliard inn på forskjellige gjelds gjeld som da kommunen har i til limse vei kollektiv et cetera. Så det det vil jo altså redusere offentlige gjelden med 1 milliard og med de reduserte rentekostnadene det gir. Det skulle jo jeg tenker at det kanskje hadde vært veien å gå da når du først har øremerket.
Nå har du åpenbart ikke fulgt med på hva tidligere byrådsleder Raimond Johansen har sagt i mange, mange, mange år at de øker ikke gjeldsgraden i det hele tatt de nemlig.
Jeg bryr meg ikke noe om gjelds grad. Jeg bryr meg noe om den totale gjelden. Beklager Rimond,
men det Rayon gjorde var jo selvfølgelig bare å utsette innslagspunktet. Så så det ble jo ganske bratt spredtopp av den gjeldskurven til Oslo. Men du apropos øremerking. Ehm Vegar, du er jo faktisk tidligere vara stortingsrepresentant for Fremskrittsparti kan du det?
Jeg var v varareppresentant i en periode og jeg var møtende representant i noen dager mindre enn en uke.
Ok.
Så jeg har stått på Stortingets talerstol to ganger.
Og helt tydelig at det ikke var veldig to ganger flere enn oss tre til sammen. Det som er mitt spørsmål eh og som jeg har hatt problemer med å forstå Frp på eh er dette denne hangen til øremerking. Fordi hvis Frp i festtaler i hvert fall hevder seg å være liberalistisk og det skulle jo implisere en form for desentralisering og og maktoppløsning sentralt fra, ikke sant, at jo lavere nedbeslutningene tas, jo mer desentralisert de tas, jo bedre. Og så kommer stortinget kommer Frp til makt. Og så er alt de driver med er å øremerke alt mulig rart for å løse et og et problem.
Ja.
Hva hva hva skyldes det? Hvorfor blir det sånn?
Eh, Frp har hatt en del saker som de har brent for. En av dem er eldreomsorg. Og når det da kommer frem i avisene at de har øremerket så så mye penger til eldreomsorgen, så tror Frp-folk at dette er bra, dette er riktig, det blir mer penger til eldreomsorgen. Og det skaper et inntrykk hos velgerne om at ja, de bryr seg virkelig om de sakene de brenner for. Det er for at skal se ut som om det har en effekt utifra hva de mener, men det er også det at de tror at det virker. Men som du sier det er jo sånn at det skaper jo bare problemer for de som skal bruke disse pengene for de har jo budsjetter planlagt lang tid i forveien. Så mye penger til det, så mye penger til det. Og hvis de får da 10 millioner, 50 millioner, 100 millioner ekstra, så kommer de litt i villø hvordan de skal bruke disse pengene som de plutselig får som en gave fra julenissen.
Det er eh jeg vet ikke om det er en god analogi, men hvis hvis arbeidsgiveren din fortalte deg hvor mye du skulle bruke på mat og hvor mye du skulle bruke på underholdning og abonnementer og strøm og hva det måtte være. Litt rar sit person. Og det det er noe med at du som enkeltmenneske vet bedre hvordan din økonomi fungerer. Så når det kommer 100 kroner ekstra så kan det hende at de er bedre brukt på eh et Netflix abonnement enn på å kjøpe mat. For det kan hende du har nok mat fra før.
Mhm. Ja.
Og det er jo samme prinsipp for en kommune.
Stortingspolitikerne liksom skal insistere på at disse pengene
Ja.
og og money is fungible. Så det er jo en ganske absurd ting å gjøre fordi du kan
må liksom flytte på noen andre penger for å
Men hvis Frp da kan skryte at vi har gjort det og det vi lovte vi skulle gjøre. Vi har bevilget så så mye ekstra penger til det og det. Og det går frem i pressen at Frp har nå gått inn for så så mye ekstra til den saken de har snakket mye om i alle år, så kan det være et pluss for Frp, selv om det ikke er et pluss for de som da skal få styre og motta disse pengene.
Ja da. Og og statsbudsjettet eller alternative statsbudsjettet til Frp jo ikke så mye mindre enn de andre heller. Så liberalister er de i hvert fall ikke.
Nei, de skulle bruke 2 og en halv milliard mer var det vel enn
skulle bruke mer oljepenger og så ikke bare det, men men de de gjør noen triks i sitt alternative budsjett hvor de hvor de tømmer Og de temmer for eksempel statkraft og og og invest i nord på samme måte som som vi har har kritisert vedum for når for å tømme folkeuttrygdfondet for for liksom å jukse til mer penger da og i å tømme disse selskapene det er ikke nødvendigvis en dum id men å bruke og da bruke pengene ved statsbudsjettet er i mitt hode helt galt det du burde gjøre er å dele pengene ut til folk rett og slett i red cash
Ja
men hvis jeg får følge opp det punktet litt Frp og liberalisme Ehm, Karli Hagen gikk nylig ut med forslag til å ordne med folks strømregninger. Og han sa det at prisen forbrukerne bør betale er 50 ører per kilowattime. Staten bør dekke resten. Men det betyr at da er det jo ingen insentiver til å spare strøm. Og da kan du bruke så mye du vil. Det er jo bare 50 øre.
Ja, ikke sant. Så så så Arbeiderpartiet er mer opptatt av å bevare prismekanismen enn Karlie Hagen.
Ja, det det det vet du hva? Jeg har lyst til å holde den tanken for for at jeg kjenner jo til den. Jeg synes det er så gærn, men jeg tror det appellerer til folk da. Men så så bare lyst til å gjøre det poenget hvorfor det er så gærent. Og det er jo sånn at hvis du altså hvis du hvis du får strømstøtte så så kan du bare bruke de verdiene på strøm. Men og så hadde du hadde du på en måte i stedet ut ja nettopp som vi snakket om da overskuddet fra fra statkraft så kunne du ha brukt det på akkurat hva du ville ikke sant. Da kunne du spart et strømby og kjøpt noe du vil satte mer pris på ikke sant. Så så det det ville vært en winwin.
Ja. Hadde vi fått det Arne så vet du hva som hadde skjedd. Da hadde vi kjøpt øl.
Altså jeg tenker sånn kamikade.
Det første spørsmålet man Stille Karl Hagen når han kommer med en sånn ID da der ja ok hvordan kom du fram til 50 øre hvorfor ikke 60 hvorfor ikke 40 hvorfor ikke en krone
og så er det for altså dette er bare tall som er kastet ut det er bare sånn fø det føles riktig ten på et tall Ja
og det er liksom sånn altså det det jeg holdt på å si det er et tegn på at du bør pensjonere deg som politiker hvert fall
ja jeg tror han har gjort det jeg er ikke helt sikker på hvilken posisjon han har nå da sitter han i bystyret nå eller
du altså jeg vet han har sagt han skal pensjonere seg jeg tror han sitter i bystyret
ok
unnskyld hvem jag på stortinget på Stortinget. Beklager. Men Stortinget selvfølgelig det blir feil.
Jeg lurer på om han egentlig endte innom som en sånn vara for et eller annet sånt noe. Det er mulig.
Men hvis jeg får ta ett poeng til i forbindelse med det. Det som er viktig når det gjelder strøm er det som har gjort strømmen så dyr er at man har stoppet produksjon eller lagt hindringen vei for produksjon av strøm. Og det er det viktige. Løsning på strømproblemene er å tillate mer produksjon av strøm. Og men hvordan er folk flest? Altså de vil ikke ha kullkraft for de forurenser litt og det er jo greit nok. Vannkraft vi vil ikke ha mer av det vi el. leve. Eh, vindmøller? Nei, vi vil ikke ha vindmøller. Atomkraft, det vil vi i hvert fall ikke ha. Men billig strøm vil de ha.
Ja, strøm. Strøm i stikkontakten. Ja, det skal de ha. Det
det det skal sies. Jeg her må jeg rette deg lite grann for folk flest begynner å bli tilhengere av kjernkraft i Norge nå.
Ja, det er sant.
Jeg finner å se konsekvensene. Det er sant.
Jeg tror jeg tror skal se det er på sin plass liksom bare bare dra den konklusjonen liksom at at at det at strømprisen har har blitt så gæren. Altså det det er jo en konsekvens av politisk inkompetanse
og og her er det bare en ting å gjøre. Vi må henvise tilbake til vår strømspesial.
Ja. Ja. Ja, det må vi for
Men jeg kan vi kan egentlig egentlig bare bare for å giste poeng der så kan du si at det det er mange som sier at det det det er markedsprising som er problemet, men men det er jo ikke det. Altså det er jo statlig styring som er problemet.
Ja. Mangel på produksjon.
Yes.
Produksjon løser problemene. Altså mer produksjon. Produser mer strøm. Da blir strømmen billig.
Og ikke bruk statskassa til å produsere den
for eksempel.
Det er det er minst like viktig å ikke brukes da. Fordi altså i det du bruker statskassa til å produsere til å subsidiere produksjonen.
Ja. Ja. Ja. Så begynner du plutselig strømprisen å bli, altså produksjonskostanten å bli en vesentlig ting. Mens
hvis du hvis folk med private penger går inn, så er det plutselig produksjonsprisen deres er helt uvesentlig. For det er markedet som setter den prisen. Hvorvidt de får eh går i pluss til minus, det er produsentens problem.
Mhm.
Ehm, Espen Nordhus hadde et innlegg i Minerva for noen uker tilbake. Eh, overskriften er elefanten i rommet. 2030 målene ødelegger for de gode løsningene. Kortsiktigheten i energipolitikken gir ingen mening. Hvorfor har vi egentlig så dårlig tid? Og poenget hans er at for eksempel kjernekraft blir jo alltid møtt med argument at det tar altfor lang tid, vet du. Det hast, vi må løse disse problemene innen i over i morgen. Så svaret er havin som tar minst like lang tid som kjernekraft. Og det det er jo et eller annet med en sånn der kognitiv dissonanse som man bare har valgt å leve med i i det i det offentlige Norge. At man sier at på kjernekraft så kan Kan vi si at det tar for lang tid, men det er jo stabilt å levere grunnlast og alle de tingene der. Sånn det det er jo veldig fint, men bare det tar dessverre for lang tid, så det er ikke løsningen på problemene våre nå. Men alle løsningene de prøver blir da på en måte stemt ned med føttene eller knyttede never eller hva det er for noe. Enten det er utbygging av elva eller vindmøller på i hagene. Og så og så kommer man opp med da det det liksom den mest sånn mollboostupide eh havvin.
Mhm.
Og det skal vi pøse penger inn i, ikke sant? Dette er den nye oljen, sier disseusene.
Jeg tenker at jeg tenker at dette er et eksempel på at det er en stor forskjell på det å ha et problem og det å ha en løsning, ikke sant. Og så så n når disse fyrrene sier Havin, så betyr det egent de har ikke noe fornuftig løsning.
Ja. Ja. Vi vet ikke, men vi dekker oss bak dette.
Altså du jeg det første altså jeg bare synes det er verdt å nevne at det første mennesket jeg hørte snakk om havvind og som skapte latter på kryss og tvers og overalt, det var jo Lani Marie Berg som snakket om det på TV. Ja.
Fordi at dette kom jo fra G sitt partiprogram. Og det var vel Anders Magnus som hadde en samtale med henne hvor hun sa at hun skulle bruke oljeplattformene til Favin og hvor alle bare knakker latter og så går det altså 10 155 år og så er liksom nei det er det dette er liksom hele denne makteliten enig om at dette er veien å gå. Mm.
Men altså seriøst altså hørte dere ikke latteren fordi alle forsto hvor dumt det var. Men
jeg lurer litt på og så er det ikke litt sånn nå at det grønne skiftet er latt satt litt på vent og så ikke i Norge da fordi at i Norge så så har vi masse penger så vi kan kjøpe sånne grønne utslipps sertifikater og sånn, men men jeg tror jeg tror egentlig at realiteten er i ferd med å sive litt inn da for for disse politikerne.
Ja, EU har løst det for EU kommer med en ny skatt nå som kom til å treffe Norge med ganske mange milliarder eller sånn som 11000 kroner i året per innbygger eller noe sånt noe. Så og den skal visist også Norge betale.
Hva er det for noe?
E, jeg skal ikke referere alt for mye, men jeg vet at det kom. EU har vedtatt en eller annen ny skattlegging, avgiftsbelegging som gjør at vi skal da ut med ganske mange milliarder kroner til EU for å i miljøavgift av et eller annet slag. Eh, kommer til å koste oss skjorta selvfølgelig.
Mm.
Nei, men det er kjemperart og altså altså hvis du bare altså hvis du ser på en en ting er klimamålene 2030, men klimamålene 2050 er jo er også sånn helt utopiske, ikke sant? Altså hvis du hvis du lager et samfunn hvor liksom de viktige kildene til CO2 utslipp i Norge er kloakken og det at hus brenner det av og til, så er det sånn at det er altså det altså det er bare en helt urimelig måte å forstå verden på
altså. Altså jeg Jeg skjønner ikke for hvis hus brenner ned, så er det lagd av tømmer som da er lagd av trevirke som vi har skåret ned i skogen. Og da er det et problem. Men hvis det er en skogbrann, da er det ikke et problem fordi at det er et naturlig kretsløp. Men i det man har skjært opp det tømmeret og klistret det på en vegg, da er det ikke da er det ikke naturlig lenger.
Nei. Nei, nei. Men det men det er jo ikke det. Og så hva skal vi si? En ting en ting er at politikere lager rare rare rare ting på makronivå. Vi har vi har et par sånne mikrohistorier jeg på på som hentet fra nyhetene i det siste for eksempel i i Gildeskov kommune. De har de har de altså de de er tydeligvis veldig gjestfrie fordi at kommunen har satt i gang å bygge boliger for at de gjerne vil ha de vil gjerne ha flere innbyggere i kommunen.
Ja, altså det dette leste jeg noe om. Jeg skal jo ikke dekte for at jeg forlere av det noen glemte å gjøre grunn grunnleggende undersøkelser om hva bruker vi av penger og hva får vi igjen.
Ja, det virker som om ordførerne som kom fra høyre forresten. Only one thing about beingk Ikke sant? Så i hvert fall så har de så har de fått eendomsegler til å selge disse boligene til å foresatt en pris på 2,8 millioner per boligenenhet, som er 1,6 millioner mindre enn hva det koster å oppføre dem. Og dette reiser jo egentlig veldig mange interessante spørsmål. For eksempel og skal liksom folk som bor der før, skal de liksom betale huset for naboen sin liksom? Altså, hva slags redistribusjon er det?
Det er jeg sy veldig trivelig at de som leier en bolig må betale bolig betale eieren av sin bolig. for å via skatteseren først og hus etterpå du presser presser folk for å for å betale for flere folk skal flytte til kommunen. Det er jo det er jo kling gært hele greia. Eh
det er jo det er jo egentlig bare to mulige ut mulige forklaringsmodeller her. Sånn det ene som kanskje er det mest plausible er at politikere ikke kan regne. Og det den tror jeg står seg. Den andre kunne jo vært at insentivmodellen er så pervers at det å få flere innbyggere er så lønnsomt for kommunen at det på sikt vil lønne seg. I hvert fall hvis du får en barnefamilie som er litt produktiv.
Ja. Enten kanskje du kanskje du skal ha en familie uten barn for det er det mest produktive fordi at de da slipper du å føre opp på holde skole.
Ja.
Men her i dette tilfellet så hadde de visst en en skole som faktisk ikke var ned truet så og det det det var et salgsargument da for å for å for å flytte til Gilson.
Altså det er ikke som den der andre kommunen som betalte folk 100 000 for å komme til kommunen for å få barnefamilie inn. Det er
men det visste seg at de hadde ingen skoler. Det er mye skø.
Det er veldig artig. Politikere er morsomme.
Men for å holde seg til sånn nyhetssaker fra forrige uke da altså for eksempel så så eller det var en en sak som ligner på noen måter ogog den den kom fra egentlig fra mine gamle hjemtrakter. Den kom fra fra Bamle kommune som er i Grønland. Og der er det der finnes det noe som heter Frier Vest næringspark som er en sånn et kommunalt prosjekt. Og der har de si gjort også en enorme nedbygginger av av naturen da for å legge til rette for eh næringsvirksomhet og så men så viser det seg at de de har jo ingen kunder bortsett fra Grenland Havn som er en sånn kommunalbedrift. Så så nok et eksempel på at kommuner de er veldig offensive på det å drive næringspolitikk. Altså ikke det er ikke bare stortingspolitikere som gjør det, men men også også kommuner gjør det og de gjør det kanskje på en måte som ja kan kan virke litt så lite gjennomtenkt.
Her her har jeg en historie fra holdt på å si ikke min gamle hjemkommune, men en kommune jeg har bodd i i 10 år. Eh Notåden. Fordi nede på nedsiden av Notåden sentrum ned mot eh holdt på å si vannet der nede, så var det en stor industritomt. Der hadde det den gang i tiden stått industribygg fra den gangen Notåen hadde industri og den sto tom. Og det var mange som hadde ideer til hva de ville de ville bygge ting og gjøre ting med den tomta. Men lokalpolitikerne hadde bestemt seg for at der ville de ha et hotell.
Og så var det ingen som var interessert i å bruke penger på å bygge et hotell der fordi at det har ikke det er ingenting i Notåen som tilser at de trenger et stort hotell. Men kommunepolitikerne synes jo at et blues hotell hadde jo vært veldig sjarmerende, ikke sant?
Så dette ble denne tomten sto jo lå tom der i 20 25 år før liksom okje vi skal bygge nå. Nå har de klart å bygge ut og fått utnyttet et egentlig ganske fint areale som ligger helt inntil 134 som er en gjennomfartsvei og
en del sånne ting og liksom brukt dette til noe da. Men i mange år de bare nei nei nei nei men nei ja men vi ja men det er ingen som vil bygge hotell der.
Det er to hoteller i denne kommunen og Det ene av det går konkurs jevnlig fordi at de klarer fordi at de klarer ikke å få det til å gå rundt og det andre det går akkurat i null omtrent altså kom men liksom drømmen ja men tenkt så fantastisk det ville vært den helgen vi har blufestival
ikke sant jeg tror tror det kan være på sin plass å minne om det at altså næringsvirksomhet eller bedrifter de altså de er ikke verdifulle i seg selv de er bare verdifulle den den grad de dekker folks behov
sier du noe at det ikke er sånn som Kir Bergstø hevder at det er aktiv næringspolitikk som skaper arbeidsplasser her i landet Det er farg for at akkurat det jeg sier. Vegar
jeg må jeg må få lov til dra en liten anekdote for vi har jo alle vært i i Parti Liberalisten og vi skal jo arrangere landsmøte innimellom og i forbindelse med at vi arrangerte opp på Løren så fikk jeg rede på eh fordi alle har jo hørt om liksom budsjettoverskridelsene på Tøyenbadet og og så legger jeg merke til, jeg synes ikke for seg det er fint på Løren, men jeg legger merke til at det er mange som synes det er et grusomt sted. Det er litt sånn blokk eh menneskefientlig sovjetgier. Ehm, men eh så anekdotisk så fikk jeg rede på hvordan den bydelen ble til det den skulle bli, fordi det den lå jo litt sånn brakk. Og så var det private interesser som eh, vet du hva, de ønsket å bygge der sånn badeland.
Mm.
Så noen kom inn med sine egne penger og sa, vi kunne jammen tenke oss å bygge et badeland, for det mangler liksom i Oslo. Så kommer politikerne og sier at nei, du vet du hva, det skal vi ikke ha. Eh, vi skal ha flere boliger VV og de skal være der og de skal se sånn ut og så får du En ny bydel som ganske mange ikke liker. Og så bruker du hvor mange milliarder på tøyenbadet?
Eh, har vel er vel rundt 3 milliarder nå tror jeg. Så hvis ikke jeg husker
jeg regnet i hvert fall på det i forbindelse med valgkampen. Det var liksom sånn 10000 kroner per innbygger i Oslo, enten du badet eller ikke. Eh, og og og når man da liksom får rede på at det var private interesser som ønsket å bygge sånn svært familiebadland og så og så sier man bare nei takk, vi vil bruke de pengene selv på å bygge noe som bry Og så bygger vi en bydel som
i utgangspunktet ikke ønsket seg og som ganske mange synes er rett og slett bare ukledelig.
Og så og så er det
det er jo helt fantastisk.
Og så er det litt fristende å sette dette opp mot denne oppfriskningen de skulle ha av tøyen som bydel også hvor de liksom altså jeg kan ikke tenke meg noe som hadde vært friskere om de hadde solgt hele tøyenbadet eh eiendommen og sagt det altså vi bygg bygg eiendom boliger her da. Vær så god bygg bygg badeland deres der oppe og så kan dere kjøpe den tomten der så kan dere bygge bolig. Da hadde det blitt mye friskere og finere tøyen
og la oss bare ta hele historien da fordi at det de gjør er å kjøpe opp eller eller de skulle skape tredje boligmarkedet i den der haegata 30 på tøyen
og det er det morsomste.
Markedet for tomme boliger.
Ja men det er så fantastisk. Det er det er var altså en sånn sosialboligblokk ikke sant såner du dette eh signert SV og ikke sant det er eh dette skal bli et tredje boligum Ok, det er jo 10 år siden eller noe sånn. De kjøpte opp disse blokkene og kastet ut av sosial klientene som bodde der. Sånn. Og den står tom fortsatt. Det er jo det er jo helt fantastisk. Jeg introduserte en sånn kjenningsmelodi for Arbeiderpartiet her sist. Jeg har en for eh for SV også som jeg synes var veldig passende.
Illustrerer liksom den der. Ja, vi lever litt i vår egen verden greia. M.
Altså ja, det var
det holdt på å si siden vi var inne på det. Det er jo ikke altså det er jo ikke tøyenbadet det eneste man har brukt penger på av sånne svømmehallgreier i Oslo. Eh, mangler du bad røy vel med en halv milliard eller sånt noe i kostnader når de pustet opp det? Og det viser seg at det fungerer jo ikke fordi de har ikke dimensjonert renseanlegget så det i forhold til bruken. Og dermed så må de jo begrense åpningstidene. Eh, og så har man jo puttet pusset opp dette Frognerbadet også for det tror jeg har kostet borti milliard kroner det også. Så så jeg tenker liksom hvis vi hadde hatt et gedigent svært badeanlegg i som privat bygget på løren så kan det hende vi har kunne spart 3 4 5 milliarder på tulleprosjekter som bare sprekker og sprekker og sprekker andre steder da. Det er jo disse historiene som gjør at den gale radikaleren Vegar Martinsen høres fornuftig ut når han sier at staten bør egentlig bare drive med politirettsvesen og forsvar.
Ja.
Jepp. Jepp.
Og så kommer vi i en senere episode i på hvorfor Monopol er bra på disse tre områdene og ikke på noen andre.
Følg med på sidelinja. Dette
spennende ting kommer.
Dette blir full fight.
Men dere når vi nå snakker om å trille milliarder eh og og når vi har vært siden vi har vært innom små rare og nye partier på det på denne podden.
Jeg har faktisk gitt min signatur til et nytt politisk parti.
Å
altså riktig nok ikke meldt meg inn, men jeg sagt at jeg kan skrive under på at de gjerne skal få lov til å stille liste. Og det det er
hva hva hva mener dette partiet om kornmøller?
Jo nei nå skal dere høre det er Elsekost Furess ensomhetsparti og og og det som slo meg sammen så var en kjempefin ting at de har egentlig bare lovet bort en enkelt milliard og den skal gå mot til ensomhetstiltak så jeg tenkte at det var en bra deal
det høres ut som det billigste du kan få i stortingsvalget
har de har de lov til å ikke bruke penger på natt da det er jo det store spørsmålet
neiendå ikke dessverre så så har de ikke klart et partiprogram ellers så kunne vi rbrukket det også her på på
når når det kommer så lover vi å å å gå gjennom det.
Eh du det kommer eller nei vi har kanskje lagt ut Ja, den har vi lagt ut. Eh den bår du høre på. Vi går gjennom partiprogrammet til Generasjonspartiet og de har de har mye interessante punkter. Eh for eksempel så har de en id om at det må bli flere kornsiloer i Norge fordi at vi har for lite korn. Eh de tror tydeligvis at korn vokser i siloer. Mye kreativ tenkning.
Veldig veldig mye kreativ tenkning og men de tenker at men de er ordentlig de. Det er liksom litt sånn revolusjons tankegang men de vil ha alltid samme bare billigere.
Men
skal vi skal vi si at det var omtrent det. Vi har rundet timen og så kan vi håpe at Ensomhetspartiet publiserer et partiprogram til neste gang så vi har noe å snakke om neste uke også. Fig
Jepp.
Oi.
Alreit. God aften.
Ja. Bere.
Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nobrere ut så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.