Handlingsregelen MÅ endres - her er alternativet

Velkommen til sidelinja. Jeg heter Vegard Nøtnæs. I dag har jeg med meg Arne Eidshagen for å snakke om alternativ handlingsregel.

Arne, du er jo en vaskekte økonom. Hvordan type økonom er du?
Å, jeg er eh jeg er jo utdannet ved Handelshøyskolen i Bergen. Eh men jeg er eh har spesialisert meg i arbeidet med samfunnsøkonomi.
Nettopp. Fordi ehm vi vi skal snakke om handlingsregel.
Ja, stemmer. Vi skal
Hva er en handlingsregel og hvor kan jeg få tak igjen.
Å ja, det er handlingsregel er jo lett. Det er jo bare å bestemme seg for for hva hva man skal gjøre. Men akkurat nå snakker vi jo litt om om finanspolitikken i Norge og særlig om oljefondet. Og som lytterne vå helt sikkert har hørt så så finnes det en handlingsregel i dag som sier at du kan bruke 3% av verdien på av oljefondet til å ja eh brukes som inntekter på statsbudsjettet.
Ja. Ikke sant. Fordi det er 3% av verdien på fondet. Det er ikke 3% av avkastningen eller noe sånt.
Nei. pros av verdien, altså hovedstolen.
Ja. Så tenker man seg at eh den forventede avkastningen er litt høyere, så du kan bruke litt sånn at sånn at fondet kommer til å ha sånn omtrent samme samme realverdi i årene som kommer. Vel å merke så er det sånn at man tror at økonomien kommer til å vokse mer. Sånn at selv om selv om fondet er gjennom handlingsregelen er designet for å for å ha en en fast verdi så vil den verdien være en mindre del av økonomien hvis ting spiller seg ut som slik de er det er tenkt.
Eh, den må du forklare nærmere for meg.
Ok. Eh, du har et oljefond og la oss si at det kaster de seg sånn 7% hvert år. Mm.
Altså sånn det det vil jo være noen år som er hvor avkastiket er positiv andre hvor hvor det er negativ. Men sånn
Mhm.
hvis du forsøker å gjøre dem til en sånn fast gjennomsnittlig avkastning så er det kanskje sånn 7%
og si at sier liksom handlingsregelen som gjelder i dag den sier de at De bruker ikke de 7%ene for det for det vil innebære at at fondet kommer til å til å krymper i i realverdi på grunn av inflasjonen. Men du bruker det bruker de 3%ene som som ja som egentlig minner mye mer om inflasjonsmålet. Og det tillater fondet å ha samme diskonterte verdi. Altså det kommer til å være altså at fondet kan kjøpe like mange øl neste år som i år er tanken
nettopp.
Men så kommer omien til å til å vokse. Så så folk i Norge, de kommer til å kjøpe til å kunne kjøpe flere øl til neste år enn enn de kan i år. Og den tanken om at du skal beholde realverdien på fondet over tid, det er det representerer en filosofi som sier det at denne petrooletsformunen, den skal fordeles over generasjoner i Norge. Så folk som ikke er født enå, de skal ha sin andel. Og på noen måter så er det rimelig siden siden, hva skal jeg si, oljen blir tatt ut over en kort periode. På den annen side så kan du jo si det at at det er kanskje det er kanskje ingen i dag som synes at de skulle hatt en andel av vikingenes plyndringsdokter for en tusen av vels og det år siden.
Det og en side av det og en annen side av det er at det er bare mulig å fordele en vei tidsmessig, så du kan bare fordele fremover i tid.
Eh, og det som har skjedd i hvert fall de siste 200 årene er at hver generasjon, påfølgende generasjon er rikere enn den forrige.
Ja.
Så hvis du hvis du skulle omfordelt sosialdemokratisk, så skulle du jo tatt fra fremtiden og leve hjert til i dag da.
Ja. Så du kan si at sånn sett Så så så er det ikke det man gjør. Man sier man sier rett og slett det at realverdien skal være den samme for alle generasjoner.
Ja. Så du du tar fra de formodentlig fattige i et historisk perspektiv og gir til de rike.
Det det stemmer at det er omfordelingseffekter her og og men på på en måte så kan du si at at Ja ja men men sånn sånn sånn er det jo liksom. Det er det er eh man må finne en måte å gjøre det på. Og egentlig så skal jo på på poenget med den praten vi har nå være å beskrive en alternativ å gjøre det på.
Det er jo tanken. Eh, så hva er egentlig galt med den handlingsregelen vi har i dag?
Ja, også det som det som eh har vist deg med dagens handlingsregel hvor du knytter knytter pengebruken til verdien av fondene, det er jo ja til dels så er det jo skal vi kalle det et ordentlig iproblem fordi fordi det som har skjedd er jo at fondet har blitt kjempestort. Og så hvis vi bare ser på hendelsene i løpet av de siste årene så har jo har jo eh hv si det grønne skiftet og krig i Europa, det har jo ført til at at verdien av petrooleksporten fra Norge har jo skutt i været og da øker jo fondsverdien da og da betyr jo også det at handlingsregelen tillater mer offentlig pengebruk. Det har jo vært det har vært en sånn eh altså finansministeren må følt seg som som onkel skrue som har følt at han kan bade i penger og kaste altså hver gang det dukker et problem i Norge så har politikerne bare kunne kaste penger på det for å for å for å få det til å bli borte. Og noe som er enda rarere det er jo det at mange er jo mange kjenner jo til det at norske kron den norske kronen har svekket seg i i løpet av de siste årene. Og det som er litt rart, det er at med dagens handlingsregel så så betyr det at du faktisk kan bruke flere kroner fordi oljefondet blir mer verdt i mål til kroner selv om det egentlig ikke kjøper flere iPader eller ikke flere franske vinflasker eller eller hva det skal være. Så så du har fått en du har fått en en type ustabilitet eller to ting som har skjedd. For det første så så har så har eh inntektene fra fondet blitt blitt veldig store og og de har også blitt ustabile fordi altså mye fordi de er så store, men ikke sant, men du er du er du er du er følel altså hvor mye penger som kan brukes de det er veldig følsom for utviklingen i internasjonale finansmarkeder og du kan jo bare forestille deg liksom hva hva som altså hva som ville skjedd dersom dersom verdien av verdipapirene hadde halvert seg, ikke sant? Noe som som ville vært dramatisk, men som som av og til skjer i finansmarkeder at verdier faller mye. Og det og da etter handlings regelen og så måtte også offentlig pengebruk vært halvert. Og for eksempel nå i revidert budsjett så bruker jo Ved han bruker jo nesten 500 milliarder oljekroner.
Ja. Fordi fordi hvis jeg leser tallene riktig så er det handlingsreglen sier 3% og vedums innretning på dette er i år så bruker vi
du. Ja. Jeg tror jeg tror faktisk at han er bitte litt under 2,93 eller noe sånn.
Ja, vi vi er omtrent der. Vi omtrent der. Men så så men Big Picture. Det stemmer det. Så så så bruker vi 3%.
Ja. Fordi fordi sånn nå er jo jeg veldig sånn amatørøkonom i dette, men jeg har jo forstått eh ideen med sånn aktiv eh økonomisk politikk at man forsøker å jevne ut svingninger i økonomien, ikke sant, ved at i dårlige tider så bruker du mer på statens ånd.
Ja.
Fordi det kommer mindre for privatånd.
Ja.
Og når økonomien varmes opp så strammer du inn, ikke sant?
Ja, det stemmer.
Og oljefondet hadde jo vært en sånn perfekt eller avkastningen fra oljefondet, altså handlings regelen hadde jo vært en perfekt buffer for da kunne du sagt at da i år går det bra så da bruker vi 1% og så har vi de 3%ene å gå på. Eller kanskje du til og med kunne hatt en overføring så du kunne bruke 5% det året det gikk på dunken.
Ja. Ja.
Men det gjør det ikke. De ligger liksom på 3% nesten hvert år.
Du handlingsregelen gjør det. Men nå nå er det jo nå nå er det jo helt riktig som du sier at det kan jo være grunner til å avvikke fra den regelen. Og for eksempel det så vi under under covid da ble det brukt eh mer penger enn hva var handlingsreglen skulle tilsi. Og Det betyr jo at i sin i sin tur at hv skal si man burde i hvert fall i prinsippet spare spare litt inn i den andre enden.
Mhm.
Så så det som altså så hvis jeg skulle si eh hva hva hva hva er problemet med den innordingen vi har den innretningen som vi har i dag? Og det det vil jeg si er egentlig er tre forskjellige ting. For det første så så har den veldig høye veksten i fondsverdien ført til at at eh statsbudsjettet har vokst veldig mye. Så betyr at statens andel av økonomien vokser veldig mye og det er eh det er flere problemer med det, ikke sant. Og det det for det første så er det spørsmål om om hvor mye penger staten effektivt kan fase inn. Og så er det et problem det at privat virksomhet blir fortrengt fordi ikke sant fordi staten legger beslag på andre ressurser sånn som arbeidskraft og kapital.
Ja. For det er et litt viktig poeng, ikke sant? For folk tenker på økonomi som penger.
Ja.
Og det det egentlig er er en fordeling av ressurser, ikke sant? Det er er så så mye ressurser i samfunnet på et tidspunkt.
Ja.
Og så er det bare det er liksom om du har dobbelt så mye penger så jager de pengene de samme ressursene uansett.
Ja, det er klart.
Og hvis det offentlige legger beslag på 60 eller 70 eller 80% av ressursene
Ja.
så er det samme hvor mye penger du har på privat eller sånn du du privat sektor blir rett og slett mindre.
Ja.
Blir fortrengt.
Vi skal tenke tenke på det sånn at penger er et slør og og det er de virkelige ressursene som som som teller her.
Mm.
Så har vi også den den biten der at at eh Handlingsregelen gjør statsfinansene følsame for for bevegelser i i finansmarkedene, som jeg var inne på. Eh, og det er det det er kanskje en en grunn til til å ha en en regel som som gjør ting glattere. Altså man med andre ord at som som gjør at ting svinger svinger mindre og og hvis det skal svinge så bør de svinge av de rette grunnene. Altså som du var inne på så så kan det være slik at at det skjer spesielle ting. Det skjer spesielle økonomiske nedturer. for eksempel covid som som som gjør det rimelig å bruke bruke en større større andel av av oljepengene enn normalt og at man kanskje da tar igjen i den andre enden. Men jeg tror det som det som jeg synes egentlig er det det viktigst den viktigste innsigelsen mot den innordningen som vi har i dag, det er at hele Petroolleumsfommunen den blir fordelt til folk. Altså ikke ved at de får direkte tilgang til pengene, men gjennom offentlige tjenester og overføringer. så betyr det at at at staten bare vokser og vokser og at den fortrenger privat sektor. Så vi så så det det vi trenger det er en annen regel som som eller som som fordeler denne denne formen på på en bedre måte som som rett og slett gir folk eh penger i hånda. Altså vi kan egentlig reise spørsmålet altså n når vi er så himla rike her i landet når vi har alle alle disse alle hele denne petroleumsformunen så hvorfor har vi da så høy skatt? for eksempel. Og det er jo fordi at politikerne synes at det er mye morsommere at de fordeler alle pengene. Altså de de liker å fordele oljeinntektene og de liker å fordele skatteinntektene. Og ingen av dem har ingen av dem har lyst til å ta å kutte ned verken på på det ene eller det andre. Så det som er verdt å tenke på, det kunne være å stille seg spørsmålet. Er det mulig å tenke seg en alternativ handlingsregel som ville fungere bedre i lyset av disse innsigelsene?
Ja, fordi fordi det er et godt poeng dette med å ha en handlingsregel i utgangspunktet, ikke sant, fordi det det demper lite grann politikkens ønske og vilje om å tilfredstille veldig sånn kortsiktige behov.
Ja.
Så så handlingsregel er bra, men men det er liksom innretningen på handlingsregelen vi snakker om her.
Ja, det stemmer det. Det er klart at at det er det er selvfølgelig slik at at politikere de vil gjerne si ja. Altså det er jo sånn er det med meg og barna også. Så jeg vil jo gjerne si ja. Eh og og derfor så så hva skal jeg si når alle skal ha sitt så så har så så har det lett for å bære litt litt galt av sted. Så eh men nå nå er vi så heldige at at en del at noen akademiske økonomer faktisk har foreslått en en annen handlingsregel. Og det det er bare det var professor Mikael Hol fra Universitetet i Oslo og Jan Fredrik Kvikstad som har vært vises sentralbagssjef som har har gjort en en artikkel som er publisert i samfunnsøkonomen eh fra fra eh nummer 4 i fjor som heter offentlige utgifter bør vokse mindre enn veksten i norsk økonomi.
Mhm. Og og det du sier nå er at dette er ikke dette er ikke sånne molotov cocktailkastende anarkister som har kommet med et sprøttforslag.
Dette er rett og slett etablissementet bare at de har gått av med pensjon.
Det stemmer. Det er kjernen i etablissementet.
Ja.
Og og faktisk så så så er dette Kai som som egentlig har har oppdatertligere tidligere artikler fra fra tidligere hvor ja faktisk f før man hadde en stor oljefore hvor problemstillingen var at hvordan skal sikre at ikke statsjelen vokser vokser alt for mye. Og nå er jo den problemstillingen på en måte speilvendt. Nå er det nå er det det at det er ikke gjelden som som har vokst som har vokst for mye, men det er faktisk form som har vokst for mye. Så du kan si at ja skal man si det litt folklig så så har vi jo hatt skikkelig gullhår i r*** her i landet. Altså vi altså vi sitter på en en enorm formue og utfordringen er å er å fordele den på folk og og det er eh og det kan man gjøre på forskjellige måter og sånn som man gjør i praksis så gjør man det rett og slett ved å si at offentlige tjenester, offentlige overføringer er det som er det som er måten du får din andel av av
Ja. Det er utbetalingsmekanismen.
Ja, ikke sant. Og det er egentlig to problemer med det og og det ene er kanskje mer opplagt enn det andre. Eh det ene er jo det at du kan stille deg spørsmål hvor hvor flinke er eh politikere til å gjøre gjøre valg for deg, ikke sant? Altså det det det er Når når politikerne stadig får mer å rytte med, så har det lett for at at det ender i i sløsing med skattemidler. Altså man alle alle skal ha sitt og alle formål er ikke like gode. Det andre er har har andre poenget er egentlig litt mer subtil eh det handler om at at når du gjør beslutninger i din privatøkonomi så så fordeler du hva skal vi si i budsjettet ditt så så fordeler du ting du du trenger å bruke penger på. Du du bruker dem på ja utgifter i husholdningen, du bruker dem på ferie, du bruker dem på klær, men men du gjør en avveining av hva som hva som passer deg og det er jo egentlig du mye bedre i stand til enn enn det politikerne er. Så så så sjansen for at politikerne bruker pengene på ting som ikke har verdi for for folk er egentlig ganske stor. Så det i hvert fall jeg synes er en veldig viktig greie, det er at en alternativ handlingsregel den skal dirigere midlene til folk mer direkte. Og den handlingsregelen som Hol og Kvikstad presenterer, den den sier det at at veksten i offentlige utgifter skal være mindre enn trendveksten i brutto nasjonalprodukt fastlands NNorge. Det betyr jo egentlig at staten kommer til å krympe. Tenker du deg hvis du hvis du hvis du lar lar den tanken liksom sånn gå ut i det uendelig, så betyr det jo egentlig at staten for praktiske formået blir borte, den blir tryllet bort. Men men i hva skal vi si, i virkelighetens verden så handler det jo egentlig om at du innfører en en ny type budsjettdisiplin som ikke er til stede i dag. Eh, særdeles betyr det jo det at ja, hva skal jeg si, oljeinntektene på på statsbudsjettet er de samme. Men men handlings, den nye handlingsregelen som regulerer offentlig pengebruk, den gjør at det setter en begrensning på hvor mye offentlige penger som som kan fordeles over statsbudsjettet. Og det betyr jo egentlig at det er egentlig to muligheter som da er åpent for staten. Altså hvis hvis hvis det er slik at at det faktisk er en avkastning på olfondet. Og den ene muligheten det er å gi folk skattelitte. Og den andre muligheten det er det er rett og slett å dele ut pengene i en form for for borgerlønn. Så så det fine det fine med denne ordningen her er at du får kontroll får kontroll over statens utgifter. Du får en fornuftig eh konsumkurv for for folk. Og du får du påtvinger politikerne disiplin. Altså de de i dag har det er de i alt for liten grad presse til å prioritere ulike ønsker. Denne regelen ville ville føre til at at politikerne må prioritere. Altså de må rett og slett lære seg å si nei.
Mhm. Ehm du nevner alternative måter å å å ta det ut på enten i skattelettet eller i form av en form for borgerlønn.
Ja.
Som du godt kan argumentere for at det er å få tilbake skattepengene sine, men i form av kontanter.
Ja. Ja. Men det siste vil jo ha en mye mer utjevnende effekt da enn det første. Fordi hvis du hvis du gir skatteletter litt avhengig av hvordan du innretter det Ja.
så betyr det jo at det er de som er i arbeid og de med høye inntekter som får eh mye da relativt sett og og de uten inntekt eller med lav inntekt. Vi får relativt sett lite så lenge man ikke bruker det på bare å heve minstefradraget da kanskje. Og det kunne jo vært en måte å kalle det for en borgerlønn likevel.
Ja, stemmer.
Er det noe spesielt positive eller negative effekter med de to alternativene eller hva foretrekker du for å spørre direkte?
Å Jo, altså jeg jeg tror jo at at det er et problem for det norske samfunn at skattetykket er veldig høyt. Altså at det er at det rett og slett er altså vi nå skal vi nå skal vi tenke altså la oss si at si at du at vi nå at du og jeg var diktatorer i Norge og sa at nå skal vi ha en sånn nå skal vi ha en sånn ny handlingsregel som begrenser begrenser offentlig pengebruk. Konsekvensene ville jo være at at offentlig sektors etterspørsel etter varer og tjenester ville falle. Og det det ville være isolert sett så så ville det være negativt for for privat sektor. Men Det som er et veldig stort problem i Norge, det det det er det er at eh veksten i produktiviteten, altså hvor hvor mye hvor mye en ansatt produserer i løpet av en time og så vek
hvilke faktiske verdier kommer ut av arbeidstiden man legger inn liksom.
Ja, ikke sant. Veksten i den er er veldig svak sånn at sånn at jeg tror jeg tror eh det det vi trenger her i landet, det er en en stimulse av økonomien og det det kan man få ved å med å senke skattetrykket. Og det er dette med dette med produktivitetsveksten er veldig viktig som for eksempel setter lys av behovet for å ha økonomisk vekst. Altså det det er en veldig stor forskjell i å hva skal vi si og 2% eh vekst i økonomien. Altså det akkumulerer seg år for år og i i ganske store forskjeller. Og det som det som er har skjedd i Norge og det er påpekt av av OECD er at selv om selv om Norge for så vidt er et eh rikt land og har en relativt relativt høyt brutt nasjonalprodukt hver innbygger, så er avstanden til andre land fallende. Og det det kan tyde på at vi ikke er så effektive her til land som vi burde være. Altså vi kan selvfølgelig glede oss over at andre land blir rikere. Og det det bør vi jo selvfølgelig selvfølgelig gjøre, men men det er noe som tyder på at at det de tingene som skjer eh i i norsk økonomi, de er de er ikke så effektive som som de kunne vært. Så redusere skattetrykket er er viktig. Eh, men så er det også også selvfølgelig argumentet for for at for at ting også kan gjøres i form av en en borgerlønn og så en som en som en sånn generell inntekt. Og argumentene for det er som du sier omfordelende. For eksempel så så er det klart at det ville være naturlig å begynne å gå løs på skatt på arbeid og så mye fordi at eh hvis det er noen som som stimulerer økonomien så er det jo så er det jo det at det tilby arbeid. Og det vil også være naturlig selvfølgelig å å gi særlige skatteretter til til den som har relativt liten inntekt. Men men en del mennesker har jo ikke inntekt og de blir i dag til eh avlønnet ved omfattende eh ordninger eh gjennom NAV for eksempel. Og noe som man ville ville vært mulig å gjøre ved en ved en borgerlønnsordning, det ville jo bare ta ned ta ned byråkratiet og dermed også effektivisere økonomien. Faktisk så kunne vi kunne jo tenkt vi kunne tenkt deg liksom at Hvis hvis vi tenker hva hva hva vil hva vil du gjort først liksom? Og jeg tenker tenker sånn hvis hvis jeg det første jeg ville gjort det det ville være å si at hei og hå nå nå eh har jeg en handlingsregel som sier at det er ikke vi kan ikke bruke like mye like mye eh oljepenger på som offentlig forbruk. Så så der vil jeg der vil jeg returnert en god del av de verdiene gjennom skatteletter. Eh og som og mer som en sånn sekundærordning så så ville jeg gått løs på byråkrat rundt rundt trygdeyttelser og alle alle mulige ytelser som som folk får i dag.
Ja. Så så så trygdene i større grad blir litt sånn sjablongbasert.
Det blir litt mer sjablongbasert. Ja. Og det det det er eh og tanken er jo at innsparingen på på hva skal vi si offentlig byråkrati ville ville gjøre det gjøre det lettere samtidig som som incitamentet til til å til å ta en jobb er mye sterkere. Så så så folk som kanskje i dag er er på en trygdeordning som som har restarbeidskraft og ville ville kanskje oftere oftere velge å å jobbe så mye som som den personen orker. Så er det også en del ting som det kan være verdt å tenke tenke på på hvordan en en slik regel burde utformes. Det er veldig viktig at den utformes i form av et nominelt brutasjonalprodukt for fordi det det er det som egentlig regnes i ordentlig ordentlig kroner og ører. Men det og det tillater også at vi at vi beholder den den fleksibiliteten at du kan at du kan bruke litt litt mer penger når når det er dårligere tider. Særlig hvis du knytter knytter handlingsregelen til trendveksten i nominelt internasjonalprodukt i i fastlandsnorge. Eh da vil du være i stand til å bruke litt mer i en nedgangskonjunktur, men du måtte spare må tilsvarende spare litt mer i en oppgangskonjunktur. Hvis vi skulle skulle oppsummere hva som er er poenget med en slik regel, så er det jo egentlig det at den søker å få økonomien til å fungere bedre. forsøker å ta bort eh svingninger i i finansmarkedene som som at de slår direkte inn i statsbudsjettet i Norge. Og den forsøker rett og slett å krympe offentlig sektor. Eh et særlig trekk ved ved eh norsk økonomi i løpet av de siste årene er det at størrelsen på offentlig sektor har løpt fra nabolandene våre. Og det er klart det på en måte ikke ikke rart i det hele tatt. Og så staten har blitt rik ere så staten, men staten også får fortrengt normal næringsvirksomhet. Og så tror jeg det er viktig å tenke på denne denne problemstillingen i ja, hva skal vi si, den situasjonen som Norge står i dag. Og så vi vi kommer til å vi kommer til å få lavere direkte inntekter fra petroingsumvirksomheten, så betyr det at vi må belage oss på på avkastningen fra oljefondet. Vi kommer til å ha en en eldre bølge. Det betyr at altså folk lever lengre. Folk kommer til å være sykere lenger og de kommer til å de kommer til å ha forventninger av hva slags type eh pleie og omsorg de de de skal ha som er som er eh ja som rett og slett kommer til å være dyrt. Det det det vil være en utfordring for det norske samfunnet å å å møte denne utfordringen. Vi står jo også i et grønt skifte som Norge har forpliktet seg til å til å eh begrense klimagassutslipp ogog det kommer ikke til å bli billig og I i det lyset så så er det naturlig å ha en litt tøffere linje i i hva hva angår offentlig pengebruk. Fordi her er det så mange det er så mange muligheter og for å lage hull i skuta at her har vi rett og slett gått å være litt strengere med oss selv. Vi må rett og slett si det at statens andel av økonomien det må krympes og det må skapes større verdier i privat sektor. Og ikke minst også altså ikke minst Så så så er det i mine øyne så så er det det er rettferdig at folk får beholde mer av inntekten sin. Og sannsynligvis så er det også også effektivt også både fordi ehene til å til å å jobbe og investere eh burde skjerpes og så de eller de må skjerpes slik slik slik ting ser ut, men også fordi fordi folk rett og slett er bedre i stand til å vurdere egne behov enn det staten er,
så blir den mer effektiv pengebruk. Så konklusjon da på en måte at den som prioriterer alt prioriterer ingenting.
Ja. Så skikkelig vi må faktisk få inn litt budsjettdisiplin.
Ja. Altså du begrensninger på politikerne kan gjøre.
Ja. Stemmer. Altså jeg tror vi skal tenke på det sånn at altså Norge er i ferd med å bli et vanlig land og så eh og det det kommer ikke til å gå sånn og det kommer til å gå langsomt hos for alder og så lenge kommer Norge til å til å sitte på denne veldig spesielle formunen. Men men det som er utfordringen her da i mine øyne det det det er for det første og fordele den på en sånn måte at folk faktisk har glede den. Jeg tror eh i dag sløses rett og slett verdiene for mye bort og de brukes på altså de brukes verdiene brukes på på måter som som folk ikke nødvendigvis har så har så mye glede av. Og så når det lages transportplaner i staten så gjøres de opp med negativ samfunnsøkonomisk eh nytte og og det liksom og det det er jo typisk for staten altså det staten har har veldig mange mål. Altså den har mål for distriktspolitikk og den har mål for på kjønnsbalanse og den har mål for miljøet og den så det det er ikke måte på hvor mange mål mål staten har og når staten skal si komme komme i mål med disse målene så så så blir det rett og slett veldig tøft å ha en ha en rasjonell innretning. Så på sett og vis så tenker jeg at at det denne handlingsregelen som som ja som som du sier nettopp kommer ut av det politiske og økonomiske eh etablissementet. Det det det er en oppskrift som jeg for det første så er den veldig fornuftig og så er den en en det er også en en løsning som vil gjøre Norge til et friere og bedre samfunn.
Mhm. Ja, ikke sant. Det er mye frihet i god privatøkonomi.
Ja.
Og det å faktisk bare heve alle båtene i samfunnet litt.
Det er klart det. Nei, altså jeg jeg er for så vidt helt med på denne måten vi har gjort. Altså jeg føler at det en konsensus i Norge om at at denne petroingsformen den skal fordeles, ikke sant. Den skal fordeles mellom blant folk og den skal skal fordeles generasjon. Og jeg er egentlig, jeg er egentlig helt med på det. Det er sånn det vi det har vi blitt enige om her i land at sånn skal vi gjøre det. Og så så det en alternativ handlingsregel som sier at det er begrensninger på på offentlig pengebruk. Og den begrensningen er at veksten i offentlig pengebruk må vokse mindre enn trendveksten i bruttasjonalprodukt fastnelle størrelser. Så er rett og slett det en ja en himla god id.
Nettopp. Så eh for å konkludere, det er en god id å må binde seg til massta, men vi har gjort det på feil båt.
Det stemmer. Det er sånn altså politikernes sirenesang, den eh den er den er selvfølgelig fristende og så binde seg til masten.
Slutt på det.
Ja.