Interseksjonell julemarkedsterror. AfD og Elon. Suverenitet og norsk utenrikspolitikk. Smørkrise.

Velkommen til Sidelinja podcast, podcasten for politisk hjemløse og en nyhetsrunde.

I dag med meg, Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og ikke Trond Sørensen som er sykemeldt.

Tradisjonen tro så har det kjørt en bil inn i et julemarked i Tyskland.

Ja. Nei, tragiske greier altså. Det lat jo til at terroranslag.

Ja. Det fremstår jo sånn. Eh, det var jo det var jo nesten det var veldig rar timing. Jeg hadde eh faktisk før det skjedde så hadde jeg tenkt å ta opp en sak for jeg er jo litt sånn Elon fanboy. Og så går Elon ut på Twitter eller på X og og sier at Det er eneste løsningen for Tyskland.

Oi oi oi. Ja, nettopp. Det slår kanskje ikke så så godt an i Europa den den uttalelsen der.

Nei, altså det sloatt i bedre an i Tyskland dessverre.

Det det gjør det selv om når sier det. Og det virker jo som om det tror jeg tror det virker som om disse altså hva tyske velgere opptatt av er opptatt av. Det det varierer eller har endret seg en god del. Altså jeg tror de de relativt dårligere tidene i i Tyskland har har ført til hvert fall i undersøkelse så svarer tyske velgere at de de er i hvert fall mye mindre opptatt av eh av klima og miljø og den slags. Og de det er egentlig en god del mindre opptatt av av innvandringsspørsmål, mens økonomien liksom sånn det at det er tøffere tider, det det er de i stor grad opptatt av. Det det og akkurat i tilfellet AFD så kan vel egentlig peke litt begge veier og så fokuset er lik bort fra akkurat den her fremmedfientligheten som de på en måte ofte blir assosiert med. Og så så kan det jo hende at andre side ved ved deres program blir relativt viktig.

Ja. Og de så langt jeg har forstått AFD så er det et sånt ja de begynte med litt sånn liberalistisk økonomisk politikk og så blir det mer og mer sosialdemokrati ikke sant så de er jo egentlig sånn run of the mill høyere populistisk

Ja

ja tenk Meloni og sånn i sånn praktisk politikk.

Ja

ehm og så og så og så var det dette julemarkedet da fordi at det viste seg jo at det var en eh saudiarabisk lege som kjørte denne bilen og åpenbart med overlegg og alt det der sånn. Og da kom jo disse da kom jo liksom den umiddelbare responsen var sånn ah dank Merkel dank Merkel og så viser det seg at han hadde jo kommet til Tyskland lenge før vir Shafenas perioden.

Ja.

Og så viser det seg at han er jo også eh som møsk en fyr som tror at bare kan redde Tyskland.

Sant. Det det det kom nok som en overraskelse på på veldig mange.

Ja. Eh hva hva er det eh hva er det man kaller det sånn der ikke tverrfaglig, men sånn ja kjønnsforskning og alt mulig hvor alle mulige faktorer vever inni hverandre

å ja skal vi se Kalvold det det er sånn ikke flerfaglig der men ja altså ting vi vever i hverandre i hvert fall

og denne mannen må jo være et et case av det da eh mange identitet

Ja det er helt tydelig

så ja

så det var ikke et slikt angrep som som kanskje mange tenkte umiddelbart

det virker jo ikke sånn

nei og så er det tidlige dager da så man vet jo ikke enda men det er i hvert fall det som flyr rundt av rykter og demantier og mot rykter og

og og enn så lenge så er det vel bare det, men identiteten på folk og hva de har sagt tidligere og hva de tenker og sånn har kommer jo ofte ganske fort ut så

Ja. Ja. Ja. Ja. Stemmer jo det.

Men eh jeg vet ikke hva det jeg synes jeg husker at disse julemarkedene har vært angrepet føles som det er et par ganger tidligere.

Ja, det stemmer jo det. Altså det har jo vært eh altså det det er jo en skikkelig ender jo med å føle seg utrygge, ikke sant? Eller når de kan være utsatt for blind vold når som helst.

Ja. Og det var jo nesten ironisk fordi dagen før eller noe sånn så fløy jo politiet rundt på disse julemarkedene og skulle beslagge lommekniver som sånn gamle damer hadde tatt med seg fordi de var redde for å bli

Ja. Ja. Det ble jo meldt om at det var en en særlig et særlig høyt nivå på nå i år

og så og så skjer dette rett etterpå og det er liksom jeg vet ikke om det er rettferdig men det får jo på en måte politiet og myndighetene til å se veldig hjelpesløse ut da.

Ja, det er klart det gjør det jo definitivt. Og så så er jo altså et av de grunnleggende kravene du kan stille til myndighetene er jo det at beskytte dem direkte over vold.

Ja. Og og en annen ting som er, hva skal jeg si, la meg bare si artig da, med lite forbehold. Eh, de drev jo sånn aktiv profilering når du skulle slaglegge disse lommeknivene, så de de gikk etter gamle damer, for det var de som Ja. Ja.

de som var reddest.

Ja. Det var kanskje de som trengte å føle seg tryggere. Ja. Ja, akkurat. Net

og det det er liksom Ja. Nei, jeg vet ikke. Føles jo som det kommer fra samme gjengen som synes at profilering er en fryktelig fryktelig farlig vei å gå ned. Og gjør man dem, du ser at du roter bare i feil bed.

Ja, klart det. Men hva tror du kan ha vært i hodet til? mann da så det jeg synes jo det er vanskelig å forstå at man skal kunne oppnå noen som ser på her

og det jeg vet ikke helt hva man skal konkludere jeg fordi ikke sant husker han der bueskytteren nede i Kongsberg som fløy rundt og skøyt folk med pil og bue.

Ja

eller andre sånne sånne litt sånn sprø voldsaker så er det jo hver gang en sånn Ja eh det er psykisk sykdom i stor grad da

Ja

ikke sant sånn folk er bare det er godt koko og så gjør du et eller annet og så har du sikkert et vold potensiale i deg. Og er jeg helt sikker på at ideologi og mediedekning og sånne type ting ikke akkurat hjelper. Men det er jo samtidig en litt copout å beskrive alt vi ikke forstår eller ikke liker som psykisk sykdom slik man forsøkte å gjøre med eh Fjotolf Hansen i sin tid.

Ja, det stemmer jo det. Og så altså jeg tenker jo også fyr er jo gæren, men kanskje ikke på den måten altså.

Nei, ikke sant. Og tilregnlighet er jo kanskje spørsmålet her sånn og og når du planlegger og gjennomfører så så har du på en måte tilregnelighet nok til å forstå både konsekvenser og

Å ja, altså evnen en slik evnen til å planlegge er jo du er at du skjønner hva du holder på med.

Og nå det er jo ja i USA så er det disse skoleskytingene, ikke sant, pågår hele tiden. Og så har det jo, jeg vet ikke om det er på grunn av at jeg ser skjevmedieekning eller hva som helst, men da man har jo ofte vært veldig opptatt av identiteten til disse skoleskyttene, ikke sant. Det er sånne innsells eller menn som ikke får damer eller

eh eller er voldsromantikere eller den type ting. Eh og Og da blir det slått litt stort opp. Og så har du en feministisk fløy som man ser her sånn. Menn dreper kvinner. Eh, menn er problemet alle steder. Så så tror jeg at det er mindre fokus på det etter hvert, altså identiteten til gjernings ikke minst fordi må jeg begynne å mistenke at identiteten til de siste skoleskutterne og siste gjerningsmennene i sånn type offentlige voldsangrep har egentlig kommet fra den andre siden.

Ja.

Eh, siste skoleskytingen nå var en ung jente.

Ja, nettopp.

Eh, to eh ja, to attentater mot Trump eh denne skytingen av denne forsikringsdirektøren

og og alt sammen må du kunne h du kan ikke legge skylda på politisk retorikk, men det må jo være lov å si at de er påvirket av noe annet enn det skal vi si Høyreiden ble anklaget for noen år siden da.

Ja, klart det. Nei, altså det det er klart at det politiske klimaet har nok forandret seg. Altså det har jo vært veldig typiset og jeg tror kanskje det toppet i statene nå i høst og og jeg tror jo ikke det er jeg tror jo ikke det er bra at du får den typen tilspis som som da og så vi går tilbake uka i Tyskland så så kan det jo hende dette altså Brunberg forslag om å forbyde at det kanskje holder en spent ikke sant som som så du kan få enda mer konsekvenser da som er litt uheldig

ja eh og jeg ikke sant jeg kan på en måte ikke nok om AFD til å jeg sitter med et sånt inntrykk som og det er sikkert bare fra sånn den vanlige pressen

med at AFD nazipartiet liksom

Ja ja ja nei vet du hva jeg er helt enig jeg kan jeg kan absolutt ingenting om om av det for det det er jo fordi at jeg har avskrevet dem fullstendig lik som uinteressante. Og det det det er klart at det er det er jo så mainstream medias beskrivelse av dem som er sånn at at hva skal si at man og det det er jo sikkert vilje at ingen skal fatte interesse for for noe sånt for så vidt. Riktig nok så husker jeg det var en en et større intervju med Afds EUp parlamentarikere for for i Aftenposten for for ikke så kjempelenge siden.

Ja.

Som egentlig var litt overraskende fordi det tegnte et litt annet bilde. Fordi de intervjuet en Ja EUparlamentariker da som representerer AFD og Tyskland og han var ikke han var ikke sånn type som du kanskje hadde kunnet tenkt deg da altså som han som en typisk AFT og han var for det første så var han han professor i noe sånn musikk/ash psykologi så han minner litt om sånn doktor luftgitar som jeg har nevnt lite grann

på på den sendingen og ikke nok med det men han han var da ekspert på på indisk musikk og trakterte tradisjonelle indiske instrumenter og han var gift med en sort dame fra fra Vest-Afrika så han var sånn han var liksom definitivt en sånn fyr som ikke var en fremmeter og rasist, men altså sånn men si han han sto jo for den politikken da for så vidt også en en restriktiv innvandringspolitikk som er som er viktig for AF ehm

Nei, men jeg ble overrasket altså det var ikke sånn jeg hadde tenkt tenkt meg en afd i det hele tatt.

Nei og det viser jo at ting er litt mer nyansert enn hvis bare leser den vanlige presten da. Og og her sånn må jeg jo si for egen del at jeg føler jeg har syndet for jeg stoler jo ikke på presten til vanlig.

Nei det stemmer det. Også vi vi har jo tid også ofte vært innom her at at at det er et og annet igjen å ønske seg på på norske meders uten utenriksdekning i hvert fall.

Ja. Og vi ser det jo veldig godt når vi snakker om våre argentinske venn ehm

Det har du rett i.

Eh og de i Norge er helt sprø ikke sant altså de de

Men vet du v hva jeg har lagt merke til? Jeg har lagt merke til at i dagens nærings har det faktisk vært en kommentar nå hvor man sa at argentinerne var sannelig heldig som som valgte seg en galning som president og det og det la oss si det kom også som En overraskelse altså hvem skulle trodd at at norske medier liksom ville ville fremstille Kavier Milei og en frihetlig politikk som som noe positivt. Det er klart at disse fyrene i DN de hadde jo lest Financial Times da, ikke sant, og og gjenget stort sett en artikkel derfra.

Ja.

Men men det er det jeg tror nok det er noe som som som bryter med med et veldig sånn ensidig bilde tegnet i i norske medier. Eller vil si det vet vi vel i grunnen helt sikkert at at det er tilfelle.

Ja. Og så er det denne dette penget i form og fasong og ytre kjennetegn. Eh, hvor de, ikke sant, sånn Milei er gæren fordi han roper litt høyt og motorsag og

Mm.

Ja. Da men jeg mener sånn rent faktisk så er det jo de som har sittet i eh suksessive regjeringer i Argentina som har vært gærne. De som har ført dem ut uførre. Og det har liksom aldri vært den type dekning av peronistene eller av disse ansvarlige politikerne da som har.

Altså hvis vi ten tar det som en sånn type vi kaller det mediekritikk. eller medieanalyse så så så tror jeg nok at medier også norske medier spesifikt selvfølgelig men sikkert også medier i andre land har misforstått den personen som som milstråler altså hvis hvis du har en fyr som skriker vi var liber karao ikke sant og så og som vifter med en motorsag ikke sant og som som som kler seg opp i så et superhelt kostyme og og kaller seg general an cap ikke sant så klart at at det er sånn det det det er det er jo en det Altså det er jo det er jo retorisk veldig sterke uttrykk, men men jeg tror jeg tror at media misforstått, altså de de de har tolket at derfor at han er en en politisk ekstremist. Men men det tror ikke jeg er tilfellet. Altså jeg tror jeg tror tvertt imot at at måten du skal tolke på å si retorikken i det uttrykket, det er mye mer at han sier at her her må det liksom her skal det liksom nye koster til og her skal det feies skikkelig.

Det er ikke lut.

Og og da kommer vi jo tilbake til at at mil han er jo han er jo en utdannet akademisk økom ikke sant. Altså sånn sånn at kanskje folk burde assosere mye mer med Jens Stoltenberg enn med med AFD som jeg var inne på for litt siden som som i språkbruken NRK ofte ofte gjør.

Nettopp og og jeg mener bare for å gjenta til det kjedsomlige, men det er jo fordi ingen andre gjør det. Eh å sammenligne Trump og Milei er feil. Jeg mener Trump er proteksjonist. Milei er en frihandler.

Ja.

Samligner AFD med Milei koko.

Ja det er klart det.

Ikke sant? Så den er ikke samme dyr i det hele tatt.

Nei. Og og og den der å bare klemme alt sammen som noe sånn der ytre høyre fenomen og det er enighetlig det er en Ja, dette kan du bare avskrive. Nå

har jeg en innrømmelse komm med og så siden jeg er så inne på det jeg jeg klarte ikke la være å sende sende en liten nedpass til til debatten på NRK igjen å foreslå og så det er klart at det er klart at

i spalten arne refser NRK ikke sant så er klart at at her i Norge så trenger vi jo en fyr som Mi. Spørsmålet er bare hvem det skal være og det synes jeg de kunne lage en debatt på.

Ja det hadde vært interessant. Og så hadde det vært interessant å føre debatter som synliggjorde behovet fordi jeg tror det er veldig mange som ikke helt ser hva du ikke sant som det er ikke hyperinflasjon det er ikke gjelds tyngende

nei

stat ikke sant sånn det er står mye bedre til i Norgeet

men trendenet

trenden er feil ikke sant som staten og vokser

jeg tenker at at det er nesten litt som som en sånn slags sånt fotonegativ og ikke sant det det er på en måte helt likt men på på en måte også veldig forskjellig

Mhm

og ikke sant og Og og det som er det som er forskjell da er jo egentlig den økonomiske posisjonen som de to landene Norge og Argentina står i. Altså Argentina var konk som jeg har sagt mange ganger. Eh Norge har et enormt oljefond som som har vokst enormt mye. Gitt de høye gassprisene ut i verden på som og som og penger som har kommet inn denom petroleum eksport. Men men problemene i de to landene er jo har vært veldig like. Altså sånn det det det er det at staten overforbruker penger og at de og at de overregulerer økonomien og de får proteksjonisme og de skal drive skal liksom drive å subsidiere all verdens virksomhet og så skal de stenge stenge noen konkurrenter ute og dermed så så er problemene i Norge og Argentina veldig like selv om situasjonen er veldig forskjellig og og min konklusjon på det eh som også munnt ut den nevnte e-post det det det er jo at Norge trenger faktisk en en kavermileg som kan si

akkurat det det tror jeg tror vi trenger vet du hva mest saklig på på Argentina eh det det kom en del sånne makroøkonomiske nøkkeltall for for Argentina denne denne siste uke. Og et av dem er at eh veksten i brutto nasjonalproduktet steg med annualisert da med 3,9% i tredje kvartal.

Mm.

Og det er og og det det betyr er at resesjonen i Argentina er slutt. Og noe som jeg altså noe som nå har vi nok kanskje vært inne på det før basert på JP Morgans anslag og så tidligere, men men så nå er det verifisert at det er tilfell, men det er det er like altså performance er like imponerende fordi at altså M har jo har jo jobbet med den politikken bare ja litt over et år nå og eh og det å kutte kutte staten statsutgifter med en tredel som ikke sant n og når når staten i Argentina egentlig ikke så forskjellig fra Norge er sånn halvparten av økonomien så har du jo liksom en sånn da har du en sånn 165% negativ vekstimpuls fra det ikke sant som som selvfølgelig gjør vondt. Det har jo aldri vært noe tvil om at den typen innsparinger som som gjøres i Argentina for å for å ja for å rydde opp igjen. Og det og det er Det er ting som som smerter noen. Men men som her her ser det jo nå ut som om om det bildet har eh snudd. Og det det de gjenspeilte seg jo for så vidt også i de talene som som som blir gjort da i forbindelse med etårs jubileet. Men og det ikke bare det. Altså en en ting var at er at veksten var stor, men altså altså det var en positiv vekst, men men den var også en god del høyere enn det de makro økonomiske analytikere da, altså eksempelvis JP Morgan og og lignende institusjoner hadde hatt spodd i forkant og så konsensus der hadde liksom ligget på 1 og en halv mens mens faktisk tall kom inn på 3,9% vekst. Og det det er ganske stor forskjell og bildet er også understreket da med gjennom andre makroall som kom i samme uke. Altså for det første så så var handelsbalansen positiv og større større enn forventet. Eh arbeidsleidigheten var falt og slo altså også forventningen for for analytikerne og jeg tror det er det er lett å tenke seg og så hvis man ser hvis man leser de de få omtalene som faktisk finnes av makroøkonomien i Argentina i i norske medier så så er det lett å se for seg liksom at at dette er et land med med massearbeidsstedighet og men men det er det ikke. Altså sånn siste siste tall var 6,9% ledighet og det det er et høyt tall, men men det er ikke noe det er ikke noe sånn katastrofetall liksom. Og

og så og så har jo faktisk fattigdomsraten også falt betydelig.

Ja, det det stemmer. Så fattigdomsraten er på vei ned. Og og en annen sak som også er verdt å verdt å tenke på det at det er det er klart at hele denne regionen er en region preget av betydelig økonomisk ulikhet og kan kanskje egentlig mer ulikhet enn enn hva som egentlig er bra. Men altså men men det er sånn at Argentina er ikke spesielt svak på det på grunn av denne politikken. For eksempel så har de har de mindre ulikhetnulas Brasil som er ja hva skal kalle det som er som vel er venstresidens fyrtårn i i vogdager i regionen.

Ja et tatt over stafettpinnen fra Venes Eh, det er også forskjellen her.

Det er jo det er artig, ikke sant? Du sosialisme er virkelig en sånn der giftpille. Jeg visste det.

Sånn vi skal ha ned forskjellene og alle skal bli like og vi skal alle skal bli rike

og så går det bare stikk motsatt vei

akkurat motsatt hver j**** gang.

Ja. Og i den grad du liksom har noe mer likhet så er det sånn lik like fattig type likhet, ikke sant, som som er sånn altså det det er sånn så liket er egentlig et litt sånn vanskelig begrep da altså fordi altså på på noen måter er er et interessant begrep og det det er sånn vi Så hvis alle er like fattige så så så er det kjipt da eller hvis noen er veldig fattige så er det også et nyttig begrep. Men liksom sånn om om jeg har det bra naboen har det bedre det er en type ulikhet som ikke egentlig er så fryktelig farlig da.

Nei. Nei da. Og og og målestokken på det er denne genie koeffisienten der poenget er at den hadde vært en dersom en person hadde kontrollert alle ressursene i samfunnet.

Ja.

Og så er den null hvis alle er helt like.

Ja.

Og så er Norge lavest. 03 et eller annet der omkring.

Ja, vi er et lavt tall. Det det det stemmer.

Så vi er et sånt egalitært samfunn. Eh, men den skal vi si at den lavheten den skiller jo ikke på rikdomsforskjellen mellom offentlig sektor og privat sektor da. Det er liksom opplevelsen av å være fattigere enn vi det blir sagt at vi er ganske tydelig.

Ja,

jeg så et sånt som bemerket det her om dagen at den ikke sant vi får høre hele tiden at vi er rikest i verden og alle tall peker i den retningen og olje Og så reiser du på ferie i utlandet og med med gæningene våre.

Ja.

Og så er liksom f***, alt kostet det samme som hjemme her. Sånn. Og og det er faktiskt sammenligner med USA så er tydelig forskjell.

Ja. Ja.

Det var en sånn litt sånn tankevekkende statistikk som ble nevnt. USA har er jo et land med store forskjeller i i våre hoder.

Ja.

Og den store forskjellen mellom delstaten. Og så har du liksom disse et sånn hillbil i sørstatene, Louis Jene ned der. Og så og så ble det nevnt at hvis du tar Storbritannia minus London, så er Storbritannia et fattigere land enn den fattigste del. staten i USA.

Ja, vet du hva? Det det er litt overraskende, men ikke ikke så veldig og fordi veldig mye av brittisk økonomisk aktivitet foregår i Storlond så så det er det ser du det kan jo også passe inn i i nyhetsbillet i den forstanden. Altså du har jo disse opptøyene i disse gamleindus byene som nå kanskje er mer som som ligger med lavere aktivitet da enn Mal for eksempel har i Storlåndon ikke sant du du har fått med alle disse opptøyene ikke sant når som skjer og som som ja si ofte har en konkret eh begrunnelse sånn hvorfor det skjedde, men men som sannsynligvis reflekterer en sånn old misnøye da i løpet av man har en følelse man ikke kommer noe sted i ve i livet sånn som ting ser ut der.

Men men jeg tenker liksom ikke på Storbritannia som fattere enn Alabama.

Nei, det er stemme. Og

det er veldig rart.

Det stemmer det.

Og og og dette er jo ikke sant en ting er Storbritannia, en annen er hele EU. Eh, altså EU er jo vi vi kjenner jo det godt at det er stor forskjell på Sør-Europa og NordEuropa og Frankrike og Tyskland og så videre.

Ja,

men det liksom de reduserte vekstratenene, den der ideen om at alt skal reguleres. Og det er jo det EU i stor grad driver med.

Ja.

Legge sånne rammeverk for all økonomisk aktivitet er liksom og det er de rareste ting de bryr seg med.

Mhm.

Og så ser du vekstraten og det det er liksom det er det dukker ikke opp nye store bedrifter i Europa. De kommer i USA alle sammen.

Ja.

Og

nei, ikke sant. Altså du du du har et veldig alvorlig problemer både med innovasjon, men også eh

også med med det å Ja, hva skal vi si, rett ja, å få en effektiv allokering av produktive ressurser i i Europa. Altså, dragerepporten har jo vært ute nå og og pekt på hvordan altså eller forsøkt å forklare hvorfor Europa legger så så langt bak USA. Og det det er selvfølgelig sammensatte grunner til det, men men mye har å gjøre med skattenivå og organisering av arbeidsmarkedet for eksempel. Og så og så og så siden vi snakker om forskjeller for eksempel for eksempel så er jo forskjeller også altså en måte å gi insentiver til til å å bedre sin egen situasjon. Og den mekanismen tror tror jeg faktisk er er viktig for å få allokere de mest produktive arbeiderne til de mest produktive bedriftene. Skatskatten er selvfølgelig viktig, ikke sant? Altså det må det må være mulig å å å drive innovasjon. Det må være mulig å være grunder, ikke sant? Uten uten at du altså at staten rett og slett stopper det.

Nei. Nei. Og dette kjenner vi jo igjen fra fra Norge med med dette grunderopprøret sammen med milliardæropprøret.

Ja.

At det er liksom rammevilkårene settes på en sånn måte at det, ikke sant, sånn alle rammevilkår påvirker på marginen ikke sant.

Det er klart.

Og så er den marginen blitt ganske stor i Norge da, ikke sant. Det er mange som opplever at det er ikke noe vits i å begynne i Norge. Hvis jeg skal begynne nå, skal jeg gjøre det i Sverige eller et annet sted.

Ja.

Jeg er ikke sikker på om Sverige er den beste ideen heller. Og og kunne man velge fritt i USA, ikke sant?

Ja. Ja. Altså det det det gjelder jo tilgang til andre miljøer også, ikke sant. Det kan også ting som ikke har med verken politikken eller skattesystemet eller sånn å gjøre, ikke sant? Hvis du har en kultur som er bygget på innovasjon,

men men ikke sant Eh, og ja, akkurat det, ikke sant? For at det det at de miljøene finnes der er jo heller ikke tilfeldig. Det er jo et resultat av at du har ført en vekstorientert politikk, ikke sant, eller frihetsorientert ville det kanskje vi sagt. Ja. Ja.

At folk får lov til å definere sine egne liv og gjøre sine egne greier.

Det er klart hvis du hvis du holder på med det hele tiden og liksom som lar rammevilkårene være stabile og alt sånn så så vil du jo få resultater. Altså det er kanskje vanskelig å få resultat fra ett år til et annet eller fra en valgperiode til til en annen, ikke sant. Hvis du hvis du bare hele tiden gjør fornuftige ting så skal kommer til å kommer du til å tjene på det.

Og det er det vi har vært inne på en del ganger, at litt mer vekst år etter år blir så vanvittig store forskjeller

etter en generasjon.

Ja.

Eh og og det er liksom det eksempelet jeg pleier å trekke frem bare for å illustrere det er Sør-Korea.

Ja.

Ikke sant? På 60 og 70-tallet så var Sør-Korea lutfattige.

Ja.

Eh og de var virkelig fattige. Og og ikke sant sånn som vi tenker på sør og Nord-Korea i dag

Mhm.

så er jo klart at Sør-Korea er sånn vestlig skyskraper metropol industri og Samsung. og biler og de shipping og våpenindustri og det er liksom alt.

Ja.

Men jeg mener er du på 50 og 60-tallet så var Nord-Korea rikere enn Sør-Korea.

Ja. Og og det det er jo det er veldig mange altså barn som blir adoptert fra fra Korea til til Norge, ikke sant? Både og det kan du banne på at det er slutt på nå.

Ja. Jeg har kjent mange av de.

Ja. Ja. Ikke sant.

Og og det interessante er da at på slutten av 60-tallet og gjennom 70-tallet så begynte man å å å innføre en sånn veldig tydelig markelberiberalis. Rett nok med litt protsjonisme, men Mhm.

Men man var opptatt av å skape byggeindustri og og forskjellen etter en generasjon og litt

er altså Sør-Korea mot og de der satellittbildene av mørke Nord-Korea og og Sør-Korea fylt av lys og og sivilisasjon.

Ja. Ja. Ikke sant?

Det sånn det er dette vi snakker om og Ja da det blir ikke vi slår ikke av lys i Norge om vi har mindre vekst i en generasjon, men Gud hjelper som det koster.

Ja.

Og og forskjellen er den der velstandsforskjellen mellom USA og EU i dag resultatet av politikk i 30 og 40 og

50. i år, ikke sant?

Det Ja, det stemmer jo det. Og så eh hvis jeg skulle gjøre en sånn sånn litt sånn litt sånn grov eh eh karikaturaktig betegnelse av altså sammenligning av norsk økonomi og amerikansk økonomi, så er klart at amerikansk økonomi den den dens forse er til nettopp er grundig innovatører som som som i stor grad driver verdiskapningen i USA. Mens i Norge så har vi egentlig mer hatt litt sånn flaks og funnet litt olje og så så og så så er det egentlig staten som driver økonomisk aktivitet. i Norge også veldig mye av privat sektor i Norge leverer egentlig bare til til sektor og

som som Kir Bergustø sier, det er jo det er jo aktiv næringspolitikk som skaper arbeidsplasser.

Ja, ikke sant. For det er akkurat det de gjør. Så så vi kan si at så så og det er jo på en måte på en måte så er det jo vel og bra så så lenge så lenge du eh har flaks da og finner finner finner ny olje men altså men altså men det er jo faktisk sånn og og dette dette er er verdt å tenke på, ikke sant? Bare fort om om det her oljefondet, ikke sant? Altså det det er jo hele den mekanismen med med handlings er jo konstruert for at nåverdien av fondet som skal sånn omtrent være lik for alle nordmenn i all fremtid. Men offentlige utgifter derimot, de de kommer jo til å til å vokse med i stor grad vokse med lønnsutgiftene som som vi må anta er høyere fordi at folk vil jo ha har real i allens vekst, ikke sant. Og og det betyr at verdien av det fondet og den effektive verdien som sammenlignet med størrelsen på økonomien den kommer til å falle. Så så vi vi er i en situasjon med av norsk syke og dette kommer ikke til å bli noe bra når det kommer til stykket.

Det gjør ikke det. Og så er det sånn beklager hvis jeg har prøyt noen nå. Du, jeg tenkte jeg skulle faktisk gripe fatt i en ting som du sendte meg en liten link. Det var en, altså jeg har ikke fått fått helt fått det helt med meg, men men du sendte meg en video på av en kar som var borte og holdt et Holberg foredrag tror jeg. Eh som som snakket om eh om dette med også sammenligne som også sammenlignet eh europeisk og amerikansk økonomi. Altså han var brittisk da. Han han hadde russisk bakgrunn rikt nok, men han han var oppvokst i Storbritannia. Sånn

Konstantin Kissin.

Ja, der har vi det, vet du. Og han han sa noe som som jeg egentlig var litt sånn likte ikke likte ikke helt helt sånn sånn sånn fagøkonomi hadde litt friksjon på det men han sa noe som som i for seg var ganske interessant da han sa det hvis du ser på hvis du sammenligner BNP per kapita i Storbritannia med USA eller for den slags skyld i Norge med USA så så er det litt sånn at at det har ikke vært noe det har ikke altså i USA har det vært sånn kjempevst egentlig i i den størrelsen i siden finanskrisen mens men sånn sånn hvis du sammenligner UK før finanskrisen og så UK er jo altså finanssektoren er veldig stor i UK sånn som sånn som de tok jo en veldig alvorlig hit. Men det samme gjelder også egentlig i Norge at målt i dollar så har du ikke hatt noe BNP per kapitavst i Norge. Og det er altså det er på en måte egentlig litt juks å si det sånn, men det er også litt interessant da for det betyr at altså altså had fra et amerikansk ståsted så har det bare blitt rikere enn enn enn oss nordmenn og og de brittene liksom i en eh en 15 årsperiode.

Mm.

Ikke sant? Og det og det er og det er det sier jo noe noe om dynamikken da i amerikansk økonomi. Altså den dynamikk som vi godt kunne hatt mer av her hos oss.

Ja. Og en av et av elementene som USA amerikansk økonomis forser er jo denne omstillingsvilligheten og dyktigheten, ikke sant? Og det handler jo om et et arbeidsmarked som er fleksibelt rett nok med svake beskyttelser av arbeidstakere.

Mhm.

Men på den andre siden så får du dette havet av muligheter også. Så så det å omstille seg og det å bytte delstat folk flytter jo med jobben sin, ikke sant? Og det er en sånn kultur for Ja. Eh, da får jeg bo i et billig hus at jeg tjene mer penger og jeg også bli millionær en dag. Og så reiser man og blir oljearbeider i Minnesota. Eh, ja, hva det nå er for noe.

Mm.

Men det de løsningene vi foreslår er på en måte veldig enkle.

Ja,

ikke sant. Det bare staten ut av ting. Bland deg mindre i økonomien. La den klare seg selv. Tål litt mer forskjeller i bytte mot at vi alle blir rikere enn vi heller hadde vært i fremtiden.

Ja.

Det er på en måte budskap.

Ja.

Det er veldig lett å stå utenfor og si at Ja, det høres veldig enkelt ut og det høres veldig sånn unyansert og banalt og lettvint ut. Altså du er jo ikke du er ikke en sånn stor memmann forstår, men det er et sånt meme der ute som er en sånn bellkurve og så har du liksom en idiot på den ene siden og så har du folk flest på toppen av kurva

Mhm.

Og så har du de ordentlig smarte på eh andre siden da.

Ja.

Og så er poenget med memen er å si at eh de dumme og de smarte tenker det samme, mens alle i midten har en tendens til å eh si at å ikke sant det Havvinn er kjempelurt.

Nei, men altså vet du hva, det altså det det akkurat det poenget er sant også sånn enkle løsninger er jo ofte de beste. Altså det er jo det er litt sånn det heter i reklamen akkurat det der, ikke sant? Og men altså jeg ville jo tenkt tenkt det også hvis man hvis man vi da snakker om om liberalisme, ikke sant? Og liberalisme er jo enkelt, ikke sant. Altså det det det er en anvendelse av prinsipper. Og jeg tenker i dette tilfellet så tenker jeg at sånn prinsippet nøytralitet er er det riktige, ikke sant? Du driver ikke med sånne ting som Ja. som altså Bergstøsempelet ditt, ikke sant, med næringspolikk for du tror ikke det at politikerne de er ikke blant de sparte som klarer å finne ut altså hvilke bransje dere lønner seg å å og å jobbe med og ogog hvordan man skal gjøre det ikke sant det dette handler egentlig om at at du legger bare forholdene til til rette for at folk folk som som har lyst å lyst til å starte virksomhet eh skal få lov til det og klare å bygge bygge en en virksomhet og så så så lar du det bare rett og slett bare være opp til til forsøyene så så å si og hvem hvem som klarer klarer klarer seg og hv som ikke gjør det.

Fordi det jeg ender opp med og som er et eh jeg vet ikke sånt filosofisk tema for meg på et vis er denne fetiseringen av kompleksitet.

Ja.

Man man har en eller annen hang til å å håndtere komplekse systemer og uforvarende gjøre systemene komplekse og gjøre seg selv viktige for å være de som liksom kan skru på de riktige skruene.

Mhm.

Og det der å tro at økonomien lar seg kontrollere av politikere. Det kan du med Island om og høre om Det gikk fint under finanskrisa. Eh, og det de endte opp med i Island var jo egentlig å gjøre akkurat det motsatte av hva kompleksitetsfetisistene ønsket. Mm.

Alle fagråd, alle råd var dere må inn og baile ut bankene. Eh, vi tar smellen.

Ja.

Og så tok de smellen og så går det veldig mye bedre enn noen spodde.

Is da går det vel der går det veldig bra om dagen.

Og jeg har liksom i mange år nå har jo Paul Krogman lagt ned sin spalte i New York Times etter vet ikke 30 år eller noe sånn.

Ja.

Eh, og det er jo en en egen podcast jeg har fulgt med på i og det har jo gått i mange år som heter Contra Krugman. Ja.

Så hviss eneste formål er å ha sånne lange samtaler som debunker Paul Krugman.

Akkurat.

Og jeg mener Paul Kugman har jo hatt rett i mye han.

Ja.

Ordentlig feil på en del ting. Og han han forekommer meg å være en av de fremste sånn kompleksitetsfetisene.

Mhm.

Elsker at det er tusen brytere å å skru på og krangle om hvilke som skal skrues på til hvilken. Og så får du disse disse smellene, ikke sant, når det har aggregert seg. opp nok feilallokeringer i økonomien og så og så går det skikkelig på dunken.

Ja.

Og den der oppbyggingen av gjeld i min, det at du har en sånn kjempehøy risiko eh nesten som vannet du svømmer i.

Ja.

Og så er du del av økonomien enda du har tatt risiko eller ikke. Men når det smeller så smeller det for alle.

Ja.

Og det er en sånn Jeg vet ikke om Jeg vet ikke om riktig løsning er sånn 100% reservebanking og gullstandarder og eller en eller annen form for stabil ikke politisk standard. Men men jeg har van vanskelig for å forstå ehm den egentlige fordelen med den der enorme gjeldsbaserte kapitalismen. Jeg vet ikke om du Jeg hadde jo inntrykk av vi diskuterte sånn låneforskrift her forleden episode.

Mhm.

Der vi intuisjonene våre var ulike i hvert fall. Og jeg har jo respekt for at du er fag og økonom og jeg ikke er det. Men men den der gjeldsbyrdeproblematikken og og gjeldsoppbygging skape eh ja altså du bruker gjeld som kapital da. Det er det du gjør ikke sant?

Ja. Da jeg tror jeg tror Men jeg tror tror at hvis vi skal gjenholde oss til litt sånn mimaktige betegnelser, ikke sant, så så er det litt sånn at at kreditt det det er jo djevelens djevelens verk og og men det mener jeg å si at liksom du du kan du kan du kan bli rik på på på gire opp virksomhet, ikke sant? Eller eller gire opp hele økonomien for et helt land da. Men altså sånn men men det bærer jo også liksom sånn i seg kilden til til katastrofen, ikke sant. Så så det det er det er noe som er som bør balanseres, men som som av og kan være vanskelig å balansere da. Altså ikke sant, når du typisk har har den type sånn finanskrise kontraksjoner.

Ja. Og og for å bare understreke poenget mitt litt ekstra, eh i alle regnskap så er null et veldig magisk sted. Fordi hvis du ender opp under så er du f***** liksom, og det er sånn ingen vei tilbake, det er over.

Ja.

Men så lenge du klarer å holde deg over så er det Gud.

Mm.

Og og og hvis jeg fløy ut og lånte en milliard kroner til et eller annet, hvis jeg av en eller annen grunn fikk et sånt type lån og spilte på børsen eller satset på et eller annet batterifabrikk for eksempel, Og så går det til h****** med en gang jeg er under null da, så er det slutt, ikke sant?

Ja.

Ja. Ja. Kanskje det er noen produksjonsmidler som går til noen andre som kan bruke dem bedre, men det er slutt, ikke sant? Og og og på en vanlig lønnsinntekt det finnes ikke en mulighet i verden for at jeg kan betale tilbake en milliard.

Nei.

Men jeg fikk den kreditten. Eller noen fikk den kreditten. Og det betyr jo bare at kostnaden tas av samfunnet som helhet.

Ja.

Mens gevinsten, hvis jeg hadde lykkes, så hadde jeg betalt tilbake lånet og sitt igjen med overskuddet selv.

Mhm.

Og i for seg blitt tungt beskattet, men men like fullt. Og det det er den misbalansen. som eh

altså det det er jo det det den mekanismen som du beskriver er jo egentlig det det som det jeg betegner som at kreditt er djevelens verk.

Mhm.

Men men altså på på en annen side da så er det klart at du altså folk må jo få inngå de kontraktene de vil. Så så hvis noen har lyst til å låne bort penger til til noen andre så så er jo det liksom en selvfølgelig en helt åpenbar

men det skjønner jeg ikke sant. Ja.

Så hvis hvis du har 100 000 kroner på konto og jeg har 100 000 kroner i ambisjoner og så finner du ut at ja kanskje det er en God investering og satse på Vegar. Hvis

du låner meg 100 000 kroner og jeg lover å betale deg tilbake 125 om 3 år eller et eller annet sånt noe.

Ja.

Ok. Og så mislykkes jeg. Eh, da har du mistet dine 100 000. Ja.

Eh, så kan man jo, la oss si at jeg dør da,

ikke sant? Sånn det er ikke noe bo. Det er ikke, vi hadde ikke en ordentlig kider sånn du mister de pengene.

Ja.

I motsetning til når en bank gjør det, for det er det jo ikke, det var jo ikke oppsparte midler. Det var ikke, ikke egentlig det de lånte ut. De lånte ut kredittveksten i økonomien.

Ja. Ja, det stemmer det. Altså de de altså det det finnes en sånn pengemengde multip indikator som liksom liksom gjør at bankene skaper de skaper kreditt, ikke sant. Og det

nettopp og og det betyr jo at du har en sånn ja, jeg skjønner at banken kan gå til h******.

Ja.

Så på samme måte som du personlig hadde mistet dine oppsparte kapital.

Mhm.

Men men poenget er at du bærer faktisk risikoen og du hadde faktisk gjort innsatsen og og det den kapitalen var din størkende mannesveite, ikke sant?

Ja. Ja. Så

mens de pengene som flyter rundt i økonomien er på en måte bare fordelt tynt ut på oss alle fordi vi alle er del av det samme pengesystemet. og den samme økonomien og det samme regulatoriske rammeverket.

Ja. Ja.

Og jeg bare jeg klarer ikke å få meg til å tenke at det er en rimelig løsning, et rimelig svar på hvordan en økonomi bør drives.

Nei. Nei. Altså igjen, altså dette er dette er jo et felt som som er som er vrient, men altså sånn men men på en annen side så så er det også det kanskje kanskje liksom sånn prinsippet om nøytralitet er kanskje også det rette da, ikke sant. Altså jeg jeg tror egentlig hvis vi skulle trekke en litt mer sånn politisk konklusjon av det så så er det nok litt mer det at Den der praksisen som som myndighetene har hatt med om å baile ut banker da hver gang de har lånt ut for mye penger. Ikke har ikke vært forsiktig nok med utlånene sine. Den den må jo ta slutt, ikke sant? Du altså den som den som har dummet seg ut, det må tåle steken rett og slett.

Nettopp.

Apropos Men apropos som du nevnte dette med batterelskaper, det fikk jo med at Moro fikk en og en halv yard fra fra staten inn i i Ny Ja.

Altså

her kan Bergstø glede seg over arbeidsplasser i 9 måneder.

Ja. Ikke sant. Og så vidt jeg fikk med meg altså det Dette tar jeg litt fra minne. Så så så tror jeg en artikkel i Finansavisen nevnte det at to tredeler av pengene som var investert i Morrow er offentlige penger eller eller fra den offentlige sveren. Så

Innovasjon Norge som penger.

Ja, det er den store store potten. Det stemmer det. Og så men så har men altså noe en del av egenkapitalen kommer jo gjennom sånne kommunalt eide Ja. ikke sant. Du sånn sånn at det er sånn jeg tror de de legger seg med det da og både egenkapitalen og fremmingkapitalen her for å for å komme på med med dette uttrykket og

ah det er en veldig lignende problemstreng fordi at for her er det jo noen som låner bort andres penger. Altså det her er det jo Innovasjon Norge som låner bort skattebetalernes penger og og de tar jo ikke egentlig den risikoen på på det. Så det er det jo skattebetaleren som gjør.

Nå kan du bare puste lettet ut fordi Innovasjon Norge sier at dette er et vanlig lån på kommersielle vilkår nemlig.

Ja. Det er morsomt. Det er altså egentlig vet du hva folk klar seg jo lure av det. Altså jeg så jo jeg så jo Kaskiv var ute og liksom sa at at dette var ikke subsidier ikke sant. Dette dette var Dette var en kommersiell transaksjon. Men det

av og til så er Kaski også Sr.

Ja, det akkurat det. Og fordi at altså jeg har jo egentlig hatt et litt sånn positivt inntrykk av Kask. Kasker liksom skjønner hva hun holder på med, ikke sant. Men men akkurat her så sank sank anselsen et par hakk da. Og for for greia er selvfølgelig skulle skulle disse altså når staten må hoste opp penger til et lån, så er det fordi at disse dette dette er et selskap som ikke får låne låne i av si folk folk som er som er redd for sine egne penger. Og hvis de skulle skulle ha gjort det så så ville de på en måte måtte betalt en veldig høy rente som reflekterte risikoen i det lånet. Og det tror jeg ville vært prohibitivt. Altså da da ville da ville på en måte altså hele prosjektet Morrow eller Moron som jeg liker å si det det det ville det ville på en måte bare aldri tatt av og ja altså hvorfor ikke? Altså det det er sånn pussig jeg har jo fått med meg at han Adnir der han sier jo hele tiden det at ja vi vi gjør bare sånne godt prøvde teknologier og sånn, men men det betyr jo egentlig at de bare skal gjøre det samme som de gjør i Kina hvor de hvor de på en måte både har skala og lavere lavere kostnader. ikke sant, sånn sånn at hva dette her er for noe med trygge trygge teknologier og sånn. Eh, like fullt så kaller han dette lånet for en risikoavlastning.

Ja, det er det jo. Og så hvis du ikke tar noe risiko for det er jo det du sier hele tiden.

Jo, men det morsomme er at det er jo egentlig ganske betegnende fordi at han han avlaster sin risiko over på skottebodalten. Det er det er jo det som en risiko overlastning her. Sant.

Men en annen ting som jeg synes er artig er vi husker jo FreIR, ikke sant, som ble en sånn katastrofe. Og der var jo et av argument for å legge denne for det var oppe i Moiran eller Nordland et eller annet. Ja. Bare i Moane riktig

ikke sant. Og det vi har jo disse strømsforbruksonene i Norge.

Ja.

Og der hadde de et kraftoverskudd og batterifabrikk krever kraft. Så det var skikkelig lurt å legge det der. Og hadde alle vilkår og renkraft og her skulle det lages batterier, ikke sant. Og så går det selvfølgelig på dunken selv der.

Ja.

Men den der Morrow, det er jo f*** meg i Arendal.

Ja.

Det er jo i den dyreste strømsonen i hele Norge.

Ja.

Der du da, hvis du skal tro på prissignalet i strømprisen, at det er mest knappet. for kraft og enten årsaken er det ene eller det andre. Ingen mening.

Nei. Men men du se har du fått med deg har du fått med deg han Jensen også sånn i forhold til denne fabrikknim Iran at de har jo funnet ut at at de at de de vil jo gjerne bruke kraften allikevel for å lage datasenter

så så de her

ja de var vis litt snørten på at de var blitt eh sparket ut av køen da for for å få få tilgang på ressurser

skakar fryktelig

ja var

men vet du hva jeg har lyst å lyst egentlig å snurre snurpe litt eller eller trekke fokus litt tilbake på dette med med ting som har skjedd i verdene. Altså sammenlig sammenligning av land for eksempel.

Eh deist har har gjort en en undersøk eller en kåring av det det det land det landet som har hatt den aller beste utviklingen i 2024.

Og vent ikke si det. Norge.

Det var dessverre ikke Norge.

Det var ikke Norge.

Egentlig så tror jeg kanskje at altså dette har nok med med litt med med må si den den utenriksdekningen som man har som man har i norske medier å gjøre. Men men i hvert fall for meg Så kom det kom det litt som en som en eh overraskelse at det var Bangladesh som ble ket av utenrikskorrespondentene i Theekonomist som som delen som har hatt den den beste utviklingen. Altså riktig nok så så plinget jo en liten bjelle bak i hodet da som sa at at her har det jo faktisk skjedd noe og det var jo liksom noe studente opp opptøyer og

og det var jo en del sånne privilegier fra gammeltall som måtte ryke og men også det som var at de har jo egentlig presset ut den gamle lederen Sheik Hasino eh som som hadde blitt ja, hva skal vi si, en relativt diktatorisk statssteder da som som drev med slike ting som å fikse fikse valgresultatene ogog fengsle opposisjonspolitikere og og den slags. Og eh ja, ikke minst så er det også eh anklager da om at at stats at hun hun selv selv hadde beriket seg betydelig da å stjåle store summer av av skattebetalernens penger i Bangladesh og og det og det at vi har kommet ut derfra det var det var eh ja grunnen til at da at The Economist mente at Bangladesh var det landet i verden som hadde den mest positive utviklingen i 2024.

Og her kan vi vel legge til at Argentina var en runnerup i hvert fall.

Ja. Ikke bare en runnerup. Eh, altså de de hadde jo nemlig en en hva skal jeg si, en parallell kåring hvor de hvor de ba leserne stemme og leserne Theconomist de de de valgte Argentina som det det landet i verden som har hatt den mest positive utviklingen i 2024.

Ja.

Og Ja. og og grunnen til det har vi jo for så vidt vært vært inne på Men interessant nok også de hadde en del interessante kandidater. For eksempel så var de de var kjappe nok i avdrekkeren til å til å stille spørsmål om det kanskje kunne være Syria. Eh men og det var kanskje det det er kanskje litt tidlig å å trekke den konklusjonen, men men men selvfølgelig Syria var jo også en kandidat til et land hvor ting på en måte har kanskje beveget seg i en en betydelig positiv retning.

Jeg så en eh video som forsøkte å forklare konflikten i Syria med alle de ulike fraksjonene.

Ja.

Eh jeg må jo si at det ikke gir al grunn til optimisme fordi det er altså så mye rare interesser på kryss og tvers. Og nå det du egentlig har gjort med å hive ut ASA, det er bare å ta en fraksjon ut av det og så er det liksom 19 igjen.

Ja. Ja, stemmer jo det.

Og det jeg bare så, ikke sant, sånn litt overfladisk så jeg tenkte at ok, kurderne har nord og så er det disse halv islamistene i midten og så er det en liten sånn minoritetsgruppe i sør.

Ja.

Mitt litt enkle syn på det og så er det noe russere og amerikanere på hver sin side og det er det.

Ja.

Og så får du liksom bare innenfor den kurdiske områd. så er jo det en koalisjon av egentlig stridende parter, men de har funnet ut at de må i hvert fall stå sammen. Og de kriger jo mest mot mot Tyrkia.

Ja. Ja.

Men og Tyrkia har sin egen koalisjon som går og dytter i bryggen på disse folka som nå har tatt over.

Ja.

Men det er Ja,

jeg tror det var lurt å ikke kåre dem enda.

Jeg tror også det at at det ville vært for tidlig og det

en en sånn, hva skal jeg kalle det, en historisk tommelfingerregel er jo det at den som til slutt ender på på topp, det er jo den som er best organisert. Og og det det Da kan man jo tenke på for eksempel den russiske revolusjonen eller man hadde jo man hadde jo også ja den arabiske våren ikke sant som som hvor hvor jo for seg uroen i Syria startet ikke sant men du var du var også du var også det var også veldig positive syn både på Libya og på Egypt for eksempel Tunisia men men hvor kanskje hva skal si som er land som kanskje ikke skinner så så så veldig da når det kommer til stykket

Nei eh altså det fortjente i hvert fall sitt fall eh så kan man jo håpe at at denne koalisjonen som nå har grepet tømmene, i hvert fall har gitt signaler om de siste årene, de er en sånn relativt moderat muslimsk fløy.

Ja.

Og hvis de står ved det og tar hensyn til minoriteter og den type ting

Mhm.

som Syria er fullt av.

Å ja.

Fordi dette er jo dette er jo bare kolonimakter som har tegnet linjer på et kart. Så det er jo helt sånn det er jo et kokoland.

Ja, klart det er det.

Men det det er en interessant greie må jeg si. Eh EU ved Kajakallas Mhm.

eh som EU nå utenriks tar

Ja eh

var jo da tidlig ute og vi har lyst til å støtte den ålle utviklingen i Syria og viktig å ta hensyn til minoriteter og alt det der sånn

og så legger du den til og det er veldig viktig å bevare den territorielle integriteten til Syria. Jeg skjønner ikke poenget.

Nei nei.

Og og det er en sånn jeg jeg vet ikke helt hva EU har jo sine egne problemer, ikke sant? Du har noe trøbbel i Spania med flere utbrudregioner og der Tyrkia er ikke noe gira på å få en kurdisk avhopper og der og Så er det det der at vi skal død og liv opprettholde linjene som ble tegnet av britter og franskmenn.

Ja.

Før første verdenskrig eller egentlig etter første verdenskrig. Og det forekom at jeg liksom det er mye av kimen til konfliktene, ikke sant? At du har bare puttet en masse folk som ikke egentlig har noe fellesskap inn i en suveren nasjon.

Ja.

Og så skal du fly rundt og finne ut av det

år etter år etter år. Så Ja. Ja. Ja. Nei, altså det det er jo mye å si om det er mye å si om om den den konflikten og hva som skjer nå, ikke sant. Nå da har det vært veldig og presseomtalen har jo egentlig vært ganske positiv, ikke sant. Man man har jo fremhevet ja, hva skal vi kalle det, de nye makthaverne som som moderate krefter. Og det har vært mye mye snakk om at mange flyktninger er i ferd med å vende tilbake. Jeg lurer litt på hvor hvordan det der kommer til å gå, altså jeg er jo litt litt usikker på rett og slett om om syrisk økonomi er så velfungerende at de kan ta ta imot alle disse flyktningene igjen og så lurer på.

Og så tror jeg at veldig mange veldig mange syriere som som er hva skal som som er eh Mm.

Ja. Som er produktiv da for å knytte til den forrige diskusjonen at at de kanskje har funnet på noe annet å gjøre. Og så altså

sansynligvis ikke i Norge, for her får ikke arbeidstillatelse.

Nei, ikke sant. Det stemmer jo det. Men jeg tror, men altså og det det er jo mange indikasjoner på det, ikke sant, at at det er folk som har skapt seg en karriere i vesten og så har du eller for å ta en helt annen indikasjon. Altså jeg tror for eksempel at at befolkningen for som hører til til syrisk ortodokse kirken, det de altså den er nesten nesten borte, ikke sant, som som er en sånn sånn sånn egentlig en tendens da i i Midtøsten at at du at du du får mer sånn eh

monokultur. Det er kanskje feil ord og altså du du altså den typen eh diversitet som du hadde før den den blir presset ut av det konfliktnivået som som har har preget regionen i i lang tid.

Ja da. Og og konfliktene følger typisk etniske linjer og ogog stamme innelinger og noe historie og tradisjon og hva den er.

Ja

men den der å behandle ter integritet i et tulleland. Og da mener jeg ikke innbyggerne i Syria tulle innbyggere.

Nei.

Men jeg mener at konstruksjonen landet Syria er jo rar greie. Og med Støre og Bart Eides nye utenrikspolitikk der man bare anerkjenner land Willy Nilly eh istedet for som tidligere. Vi anerkjenner de facto. Vi anerkjenner realiteter på bakken og det har man sluttet med når man bare anerkjent Palestina.

Ja.

Og det i for seg greit nok det. Eh da synes jeg jo kurderne står står ganske langt frem i køn.

Ja. Ja. Ja. Ja, det selvfølgelig.

Eh, og så synes Taiwan står ganske langt frem i køn.

Ja.

Eh, så

jeg hørte fikk f med at bare Biden godkjente en en ny militær støtte til til Taiwan denne uken.

Ja.

Eh, det er jo litt sånn Jeg har al aldri helt skjønt det der Kinapolitikken og så typisk FN og også USA og og Norge har jo stått alltid alltid stått bak det at at man skal liksom ha ett Kina og og hva hva men hva skal nå det bety egentlig og så så Og altså det betyr jo at det betyr jo at du må si du må forene faststandskina og Taiwan på et eller annet tidspunkt. Og det blir jo det blir jo en ujevn match da for å si det sånn.

Altså det som det som ble sagt og det var jo det var jo egentlig Nixen

Ja.

som på en måte omfavnet denne etkina greia fordi det det rimet med eh diktatur i Kina Kinas eh offisielle politikk.

Ja.

Rimmer også med republik Kinas offisielle politikk fordi begge har tenkt å bli et land.

Ja. Men bare at de selv vil styre

det selvfølgelig

akkurat som det var da da Mao og Shang Kai Sheek måtte måtte sjek flyktet til Taiwan, ikke sant og og ble sittende igjen, altså de gamle myndighetene i Kina.

Ja.

Og det har jo det ble jo videreført som et diktatur frem til 70-tallet s Kaiek døde og så ble det et et egentlig et ganske velfungerende demokrati på Taiwan.

Ja. Mitt inntrykk er at at demokratiet på Taiwan fungerer godt.

Ja. Og så er det en strategisk interesse der sånn som er disse eh prosessor Fabrikkene som ligger der eh produserer liksom 70% av alt mikrochips i verden.

Mhm.

Eh og så er det litt i Sør-Korea og litt i USA med Intel eh og Samsung i Sør-Korea. ISMC er kjempe inn den største produsenten i verden.

Ja.

Og den strategiske interessen er at diktaturkina klarer ikke å produsere disse tingene selv og er ikke i nærheten av å kunne gjøre det.

Men de vil nok gjerne.

De vil veldig gjerne. Og du du får ikke lov å eksportere den type prosessorer til Kina. Eh og så og så er det selvfølgelig et punkt til er at at ingen av disse prosessorfabrikantene kan produsere noe som helst uten å få maskiner og utstyr fra Nederland.

Nei.

Så sånn sett så sitter jo på en måte vesten i gåsetegn på bukta og begge endene.

Mhm.

Det er bare at produksjonen ligger på Taiwan og er da sårbar for en sånn type konflikt.

Ja.

Eh, men fra taiwanesisk side så har jo den derkinapolitikken vært en sånn et halmstrå for å unngå konflikt og si at vi vi er jo på begge sider av av Kinahavet her sånn enige om at det skal være et Kina og så Bare la vi være å spesifisere veldig nøye hvem som skal styre det og hvordan det skal være og og sånn. Og så var Nixens genistrek var jo da å si at ja, men vi støtter også denne etkina politikken.

Mm.

Bare unnforstått taiwans versjon av det.

Mhm. Ja. Ja.

Og det og så er det ja fløyende i taiwanesisk politikk er jo egentlig mellom de som vil kjøre den milde utenrikspolitiske linjen som en sånn Ja. Ja. et Kinapolitikk og anerkjenner at det er diktaturkina som representerer oss i FN.

Mhm.

Eller enn at Taiwan an hennes eh individuelt. Og så er det en fløy som er mer nasjonalistisk og har lyst til å eh ok, la oss bare formalisere det som er realiteten.

Det det kan jo hende at at de de ser litt til Hong Kong og tenker at det gikk ikke like bra med den integrasjonen som som man kanskje kunne ha håpet på. Det gikk kanskje ikke så dårlig som man kunne ha fryktet heller, men men bra gikk det nå i hvert fall ikke.

Nei. Og det er ganske mange som sitter på små trange rom med nøkkel på utsiden nå.

Det er nok det

som ikke fortjener å være der. Det at Norge kryper for det diktaturet som gjennom Ja, pinlig, pinlig, pinlig. Så ja, var det var det opp til meg så hadde vi anerkjent Taiban hvis de hadde ønsket det. Ja,

for det det er de som er våre venner der. Sånn, diktatur kin.

Ja. Nei, også en enhver sånn forestilling om at hva skal vi si, at at det at det er noen som har rett på den på å si å bestemme over andre er jo liksom sånn den blir, den blir jo veldig sjev, ikke sant. Og så hvis de hvis de vil ha et annet system på Taiwan, ikke sant, sånn vær så god, ikke sant, og så kan du hele flytte den veien de vil.

Ja, det er noe ugurer og sånn også fått lov til å bryte ut av eh

Ja, det kan du si. Det det er jo det altså det det virker jo som om si kanskje den aller mest sentrale tanken i eh kinesisk politisk filosofi er akkurat det der å holde holde det gamle keiserdømmet samlet.

Mhm.

De har jo deligvis hatt en litt sånn ja hva skal jeg si litt sånn ekspansiv politikk eh og så betydningen aggressiv ikke sant. De de invaderte jo Tibet i 1950 og så har du jo som du sier altså du har disse disse minoritetene i i Vestkina som som som kanskje eh som det er lett å få forestille seg hadde hatt det bedre i en i en egen statsk konstruksjon.

Ja. Ganske sikkert. Rett og slett fordi de blir aktivt plaget av diktaturet.

Ja.

Dominer han kinesiske kinesiskre

Mm.

gruppa da. Eh, og så er jo Kina også et land som la oss si at den sørlige delen av Kina da er jo relativt lite invaderbar.

Ja.

Så det er en sånn fordi eh nordøst er liksom kjerneområdet til stream Kina. Ja.

Og så har du sump og jungel og mye rart nedover som hvis fikk ur nok til at man begynte å splitte opp Kina.

Ja.

Ganske vanskelig å ta kontroll over det igjen.

Å ja. Ja, selvfølgelig. Og og det det vil nok være altså det vil nok sette slippe løs en del konflikter som har ligget latent i i lange tider selvfølgelig. Sånn at en sånn oppbryting er nok ville nok også være så vanskelig. Jeg tror tror det er mer det at du å se forskjellen på hv skal si å å bryte ut noe som er som er et velfungerende samfunn som det taiwanske og og og det å liksom slippe løse konflikter andre steder. Men men også sånn i en Selvfølgelig igjen, det er jo det er jo folk må jo ha en type folkesverenitet, ikke sant. Så så og skal si folk folk betyr noe, stat gjør ikke

nettopp. Og det det ja, jeg må jo si jeg har en eller annen sånn vedvarende sympati for kurderne her sånn fordi at de er liksom stor folkegruppe liksom 60 70 millioner.

Ja.

Eh fordelt på Iran og Syria og Irak og Tyrkia. Og alle de nasjonene som ble nevnt nå har vært gira på å trykke dem ned hele veien. Og og de de er jo så dis gruppe som man kan bli liksom. De arabisk de gjør det, men det er et annet språk.

Ja.

Eh og der er jo vår allierte Tyrkia heller ikke noe venn av det rimelige.

Nei. Nei, det stemmer. Det er riktig det.

Selv om selv om jeg er ikke sikker på om PKK alltid har operert innenfor rammene av rimelighet heller, men det er en sånn så ehm

Jeg tenkte vi kunne ta ta no en litt artig betraktning jeg. Eh kanskje kanskje til til eh til siste i dag. Jeg jeg jeg kunne ikke annet enn å flire litt her om dagen da jeg leste i i Aftenposten at det det er tydelig tegn på at russisk økonomi er er i ferd med å gå under. Og grunnen til det var det var at det hadde utviklet seg en smørkrise i i Russland. Så så hvis du nå kjøper kjøper maiskolber på den på på den røde plass og så så får du ikke lenger smør på dem. Og så tenkte jeg det var jo eh hva skal vi si så så så hva skal vi si? Det det det hele den vestlige militærmakten har klart å lage smørkrise i Russland mens liksom sånn i Bondeorganisasjon klarte helt alene i Norge.

Ja, ikke sant. Du trenger ikke noe svær boikott for å få det i Norge. Gi meg.

Ja. Ja. Nei, men det er artig. Ehm, skal vi si at det var runden for i dag også?

Ja, selvfølgelig. Ønsker god jul.

Very, merry Christmas.

Ha det.

Takk for at du hører på sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i form av Ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.